Spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser i treningsbransjen – hvordan skal dette håndteres? Jorunn Sundgot-Borgen Og Solveig Bratland-Sanda Disposisjon • Innledning • Hva er spiseforstyrrelser? • Hva gjør jeg hvis......? • -bekymring • -del av behandling • Forebyggende tiltak? Et aktivt folk???? Vi er dårligst i Europa! Hvor mange er fysisk aktive? 20% av de voksne 45% av de unge •First generation on pace to NOT out-live their parents Når trening blir tvang? Se meg..... Spiseforstyrrelser Hva er spiseforstyrrelser? • Diagnostiserte spiseforstyrrelse (DSM-V): o Anorexia Nervosa o Bulimia Nervosa o Overspising o Uspesefikke spiseforstyrrelser • Andre spiseproblemer: o Ortorexi o Megarexi/muskeldysmorfi o Nattspisingssyndrom •9 Spiseforstyrrelser - et kontinuum •Ortoreksi •Megareksi •Restriktiv •Bulimia •Overspising og spiseatferd nervosanervosa fedme •Sundgot-Borgen & Klungland, 2010 •10 Treningsadferd- et kontinuum Fysisk inaktivitet •Fysisk Tvangs/over-trening aktivitet/trening Bratland-Sanda & Sundgot-Boren, 2014 Hva er spiseforstyrrelser? Diagnose kriterier for ortoreksi • En sterk opptatthet av "sunn spising" som uttrykkes ved unngåelse av all mat eller ingredienser som betraktes som "usunn" av personen (f.eks. konserveringsmidler eller tilsetningsstoffer. • En uvanlig bekymring for egen helse. • Betydelig bekymring eller svekkelse av sosiale, ervervsmessige eller andre viktige områder for fungering. • På grunn av et selektivt kosthold kan feilernæring og vekttap forekomme. • Symptomene er ikke knyttet til en annen psykisk lidelse (for eksempel hypokondri eller anoreksi).(Vandereycken, eating Disorders, 2011) .Christine Sundgot-Borgen, 2014 Hva karakteriserer personer med Spiseforstyrrelser ? • Spiseforstyrrelser er psykiske sammensatte lidelser hvor maten blir symptomet/verktøyet, men ikke årsaken! • Dysfunksjonell affektregulering • 90% er normalvektige eller overvektige • Rammer både gutter og jenter i alle aldre Spiseforstyrrelser Hva med helsa? • Restriktiv diett • Lavt energinivå • Overopptatt av mat • Utstråler energi og glede? • Slitne, sultne, «sug» • Fysiske og psykisk «smerte» • Evne til reproduksjon? Spiseforstyrrelser-Konsekvenser Relative energy deficiency in sport (RED-S) Mountjoy, Sundgot-Borgen et al. 2014 The IOC consensus statement: beyond the female athlete triad – relative energy deficiency in sport (RED-s). Fysiologiske komplikasjonerhva med trening? • Endringer i elektrolyttstatus – hjertestans….. • Muskelplager • Mageproblemer (smerter, forstoppelse) • Menstruasjonsforstyrrelser • Redusert fertilitet • Beinskjørhet • Jernmangel • Nedsatt immunforsvar • Svimmelhet • Endret temperaturregulering Psykologiske komplikasjoner • Svikt i kognitive funksjoner • Dårligere hukommelse • Nedsatt konsentrasjonsevne • Skyldfølelse • Lav selvfølelse • Frykt • Søvnløshet • Angst og tvangstanker • Depresjon Spiseforstyrrelser og forhold til trening • Overdreven trening: • kun kvantitative dimensjoner • For mye trening, motiver kan variere • Tvangstrening: • kun kvalitative dimensjoner • Behov for å følge ritualer, og slippe ubehaget når dette ikke skjer • Treningsavhengighet: • både kvantitative + kvalitative dimensjoner • Slippe abstinensplager Spiseforstyrrelser, treningsavhengighet og helserisiko • Større risiko for • Skader, inkludert tretthetsbrudd • Sykdom pga svekket immunforsvar • Menstruasjonsforstyrrelser • Arytmi/hjertestans? (Symons Downs og Hausenblas, 2003; DalleGrave, 2009) Spiseforstyrrelser og treningsavhengighet • Primær treningsavhengighet: • Treningen er målet i seg selv • Sees hos personer som ikke har spiseforstyrrelser • Sekundær treningsavhengighet: • Treningen brukes som en ytre motivasjon for å regulere kroppsvekt og/eller følelser • Sees hos personer med spiseforstyrrelser (Bamber et al., 2000; Hausenblas og Symons Downs, 2002; Allegre et al. 2006) TRENING OG SPISEFORSTYRRELSER Spiseforstyrrelser Følgende forhold • Du/dere observerer- og er bekymret • Bekymringsmelding • Bidra i behandlingen •– Absolutt hele tiden tenker jeg vekt, kalorier og det å se bra ut. Jeg har fullført Norseman på én energibar og litt sportsdrikke. Jeg har stilt på startstreken med ett mål: Å gå ned mest mulig i vekt •– Jeg kan tenke «hold inn magen, du ser tykk ut» underveis, og da ender det jo med magekramper – samtidig som jeg ser alle de tynne og veltrente passere meg Treningskjedene og Rådgivning for spiseforstyrrelser Prosedyrer for treningssentre Bekymring Hva kan observeres? • Mye trening • Lite glede • Lite variasjon i treningen • Endring i kroppssammensetning? • «Selvstudie» • Kan snakke om; • Lite respons på trening • Mage smerter • Vondt i hodet • Svimmel Bekymret for andre? Du bør… • Gjøre noe! • Gå direkte til den det gjelder…. • Forbered deg nøye til første samtale • Hvorfor er du bekymret? • Hva skal du si? • Ta samtalen i trygge omgivelser •29 Bekymringssamtale – hvordan gjør vi det? • Mål: • Si hva du/andre har observert • Vise bekymring • medlemmet • foresatte • Sett medlemmets ve og vel i fokus, ikke treningssenteret eller deg selv Eksempler på spørsmål/tema • Jeg/andre har observert at... • Kan du si noe om det? • Føler du at du har overskudd/glede av trening? • Respons på trening/tid du legger ned? • Føler du at du får i deg energi og næring i forhold til treningsmengde? • Forhold til restitusjon? • Kontakt med fastlege Hvilke reaksjoner skal du forberede deg på? • Sinne/aggresjon • Tristhet • Latterliggjøring • Taushet • Benekting • Flauhet/skam • Stolthet Uansett hvilken reaksjon du får: forhold deg rolig! • Vanlig motreaksjon ved sinne er at du også kan bli sint og opprørt • Vanlig motreaksjon på taushet er at du prater enda mer og gjentar deg selv • Disse motreaksjonene vil bare skape mer motstand hos kunden • Si at dersom du fortsatt er bekymret for personen etter noe tid (eksempelvis 3-4 uker), så kommer du til å ta problematikken opp igjen • GJØR DET!!! Søk råd • Ikke vær redd for å søke råd hos andre • Kollegaveiledning? • Helsestasjon for ungdom? • Interesseorganisasjonene • ROS rådgivning om spiseforstyrrelser (www.nettros.no) • IKS interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (www.iks.no) Bekymring for meg selv • Gjør noe, det går ikke over av seg selv • Hvem vil du fortelle det til? • Husk at det tar tid å bli frisk, men ikke gi opp!! •35 •Veilederen kan bestilles på www.nettros.no Del av behandlingen Del av behandlingen Underrapportering av treningsmengde Spiseforstyrrelser og trening • Heterogen gruppe, viktig med individuelt tilpasset trening • Nøyaktig kartlegging er viktig for å få et bilde av både kvalitative og kvantitative dimensjoner ved treningsatferden • Tenk muligheter, ikke begrensninger! Hvordan brukes FA som del av behandling? • Lære å være fysisk aktiv! • Sosialt • Pusterom fra ”tung” terapi • Psykologiske aspekter ved bruk av kroppen og kroppsopplevelse • Eksempel Modum Bad: Maksimalt 4 timer trening/uke med kostliste på 2000 kcal/dag Ærlighet overfor pasientene er viktig • Vi skal ikke lure noen til å trene mindre • Optimalisering av trening og kosthold • Trappe ned på trening • Intensitet • Varighet Pasienten bør tenke gjennom følgende: • Hva er trening for deg? • Trente du før du ble syk? • Hva har treningen betydd for deg mens du har vært syk? • Kan du huske om noe har endret seg i ditt forhold til trening mens du har vært syk? Kartlegge treningsstatus • Først definere for pasienten hva du mener med begrepet fysisk aktivitet • Du må kartlegge • Hvor ofte, hvor lenge og hvor hardt • Type aktivitet • Jobbrelatert FA, transport FA og fritids-/ rekreasjonsaktiviteter • Tvangstanker og –mønstre rundt treningen • Motivasjon for treningen Tvangstrening • Omhandler behovet for å følge ritualer, og å slippe ubehaget som oppstår når dette ikke skjer • Sentralt spørsmål: • ”Hva ville skjedd hvis du ikke kunne gjennomføre treningen?” • NB! Du er IKKE terapeut!!!!!! Du skal derfor ikke behandle tvangstankene, men du kan sammen med terapeuten jobbe for at tvangspreget på aktiviteten blir mindre Kartlegging: restitusjonsstatus • Hvor mye spiser du (utdypende i kostanamnese)? • Hvor mye hvile får du i løpet av en dag? • Kan du sitte/ligge i sofaen og gjøre ingenting? • Hvor mye hvile får du mellom hver økt? • Kan du ta en fridag fra trening? • Klarer du å stå over en økt hvis du fortsatt er sliten etter forrige økt? Kartlegging: motiver • Skal du bli god i en idrett? • Vil du komme i god form? • Regulere vekt og/eller kropp • Affektregulering • Bli i godt humør • Dempe angst, uro, nedstemthet • Bevegelsesglede!! Kartlegging: ønsker og målsetning • Hvor mye har du lyst til å trene? • Hva har du lyst til å trene • Hvordan kan fysisk aktivitet / trening bli en positiv del av din hverdag? Nedtrappingsplan for overdreven trening • Gradvis • Små steg • Vedlikehold • Tilbakefall, sprekk, stagnasjon • Som all annen atferdsendring så er motivasjon viktig Praktiske råd for treningsplanlegging • Bruke treningslære og treningsvitenskap • Prinsipp om • variasjon • progresjon • dosering • restitusjon • Bruk anbefalingene fra helsemyndighetene • Mestring!! • Spille på pasientenes egne ønsker Adverse effects • Det er ingen studier som har påvist at fysisk aktivitet og trening I FORSVARLIGE DOSER er skadelig for pasienter med spiseforstyrrelser • Kontraindikasjoner: • Elektrolyttubalanse • Dehydrering • NB! Lav kroppsvekt i seg selv er ikke grunn god nok for å ikke delta i fysisk aktivitet og trening FOREBYGGING OG TIDLIG IDENTIFISERING Forebygging • Bør starte så tidlig som mulig! • Informasjon om • riktig kosthold • sunne aktivitetsvaner • positiv selvfølelse • Avlive myter (spesielt viktig innen idrett, dans og drama…) •52 • Det er normalt å… • Gå amok i godtehylla av og til • Få dårlig samvittighet for at man gikk amok.. • Få dårlig samvittighet hvis man ikke får trent • Men, det er et problem hvis dette… • Overskygger alt annet i hverdagen • Er regelen snarere enn unntaket • Forringer livskvaliteten •53 Oppsummering • Personer med spiseforstyrrelser representerer hele spekteret av vektkategorier, alder og begge kjønn • Bry deg!!! • Regn med å bli avvist • Bry deg igjen……oppfølging er viktig!! • IKKE estetiske kommentarer om kropp • Oppfordre vedkommende til å kontakte legen sin • Tilby deg å være en støtte hvis det faller naturlig… Hva gjør jeg hvis jeg er bekymret…. Bry deg… …Regn med å bli avvist… …Bry deg igjen!! •55 Praktisk treningsøkt • Mål med økta: intensitetsstyring og styrketrening • 20 min med gå/løp med forskjellig intensitet • • • • • • Løp i 5 min med puls på ca 170 slag/min Gå i 5 min med puls på ca 120 slag/min 20 min styrketrening i par • Knebøy rygg mot rygg • Skyveøvelser (med og uten strikk) Draøvelser (med og uten strikk) • • Gå i 5 min med puls inntil 120 slag/min Løp i 5 min med puls på ca 150 slag/min 10 min stafett • Runde 1: gå så fort du kan framlengs • • Runde 2: gå så fort du kan baklengs Runde 3: gå så fort du kan sidelengs • Runde 4: gå med knebøy 10 min avslutning • Lett tøyning og pusteøvelser Gi litt f……. Strong is the new skinny - Et steg i riktig retning, eller en avsporing? av Therese Fostervold Mathisen, Ernæringsfysiolog, PhD kandidat, tidligere fitnessutøver Psykologiske faktorer forts. • Skyldfølelse • Lav selvfølelse • Nedsatt libido • Tvangstanker • Frykt Normalisering av atferd • Trappe ned • Kunnskapsformidling • Hva fungerer??? Fysisk aktivitet i behandling • Klinisk erfaring: • Aktivitetene må være lekpreget og lystbetont • Utfordringer for pasienter som hater å være barnslige….. • Lav intensitet på øktene • Hva sier forskningen?? Mulige gunstige effekter av FA • Humør • Bedre kroppssammensetning • Styrker skjelettet, muskulatur • Fordøyelsen? Forebygging • Hvordan kan du være med på å videreformidle sunne holdninger og verdier? • Oppdater deg på kunnskap ift vektregulering, ernæring, trening, restitusjon og prestasjon • Ikke estetiske kommentarer om kropp!!!! Reaksjoner forbundet til «avsløringen» og behandling • Anorektikeren fornekter problemet • Bulimikeren «ber om hjelp» • Uavhengig av klientens reaksjon må du vise seg sterk og støttende • Kanskje er/blir du del av behandlingsteamet (ikke dersom dårlig forhold til klient) • Du må være forberedt på psykiske og fysiske reaksjoner forbundet med behandlingsperioden) TA KONTAKT - Ta kontakt - Vis din bekymring - Hva om man blir avvist? - Gå ikke bak ryggen, men informer direkte - Ved lav vekt og vektnedgang: - Vær rollemodell ved å være tydelig på egne grenser. DET FØRSTE MØTET Å vise empati. - Å gi positive bekreftelser. - Å vise aktelse for symptomet. - Å sette realistiske mål. - Å vise sin kunnskap. Samtalen - Atferd. Å endre kostvaner. - Pedagogikk. Undervise om ernæring og spiseforstyrrelser. - Tanker (kognisjon). Å utfordre sentrale tankemønstre. - Følelser. Knytte mat og kropp til følelser. - Relasjoner. Belyse forholdet til andre. Resultater • 32% av fitness instruktørene gjenkjente et tenkt tilfelle, sammenliknet med 88% av pediatere • 60% av instruktørene var klar over at det er etiske og rettslige følger knyttet til dette, og 37% identifiserte disse som alvorlige • Alle instruktørene mente at retningslinjer på dette området ville vært til stor hjelp Ansvar-Myndighet • Har instruktøren noe ansvar i forhold til om en person med spiseforstyrrlese deltar på treningstimen, og i så fall hva slags ansvar? • Kan en person med spiseforstyrrelse nektes å delta, og hva kan dette i så fall innebære? • Sterke etiske grunner til å la spiseforstyrrede klienter delta på organiserte treningstimer, men instruktøren er likevel ikke moralsk forpliktet til å la disse personene delta Jeg tror en utøver/elev/klient har en spiseforstyrrelse….. • Bry deg!!! • Regn med å bli avvist • Bry deg igjen……oppfølging er viktig!! • IKKE estetiske kommentarer om kropp • Oppfordre vedkommende til å kontakte legen sin • Tilby deg å være en støtte hvis det faller naturlig… Hvor kan jeg få hjelp? • Rådgiving om spiseforstyrrelser (ROS) • www.nettros.no • Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) • www.iks.no • Dopingtelefonen • Tlf 800 50 200
© Copyright 2024