psykologi Helle vant over spiseforstyrrelsen: Alle kan bli friske! psykologi Da bulimien var på det verste, hendte det at Helle Borchgrevink stjal penger hjemme til mat i butikken. I dag er den engasjerte lederen opptatt av at alle kan bli friske av en spiseforstyrrelse. Det handler mye om vilje. Og om å få nødvendig – og riktig – hjelp. Helle Borchgrevink (48) Familie: Gift med Halfdan, sønn Jonas og svigerdatter Henriette, hunden Zahid Ali. Bor: Hus på Nøtterøy/leilighet i Oslo. Aktuell med: Leder for Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS). Av Tone Solberg Foto: Kjellaug Breian Langø En formiddagsstund på terrassen på Nøtterøy kan Helle Borchgrevink nøkternt oppsummere sitt liv til nå: – Jeg er 48 år. I rundt 15 år av livet har jeg levd med en spiseforstyrrelse. At jeg nå har vært frisk i mange år, ga motivasjonen til å søke jobben som daglig leder i Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS). Det er viktig at jeg selv har kjent problemene både på kroppen og i sjelen. Som en vennlig vertinnegest setter hun kaffe og et fat med to halvdelte skoleboller på bordet. – Ikke sunt, men de kommer fra distriktets beste baker, opplyser hun med et spøkefullt smil. For Helle er nettopp det å kunne nyte gjærbakst med eggekrem på en vanlig hverdag, et talende tegn på at hun er blitt frisk. Den følelsen og vissheten har hun hatt de siste årene. – Gradvis har jeg lært meg å nyte mat og måltider, forteller hun. Nå har jeg fått et helt normalt forhold mellom inntak og forbrenning. HELLES HISTORIE ER GANSKE typisk for en ung pike som i mangel av ord og innsikt velger spiseforstyrrelsen som en redningsvest. Uten å gå nærmere inn på detaljer og familiehistorie, så handlet det mye om ustabile forhold i hjemmet, om usikkerhet og lav selvfølelse. Selv beskriver hun sin egen bakgrunn som ”selve oppskriften på å være i risikogruppen”. Det hjalp lite at Helle, i likhet med andre jenter som får et trøblete forhold til mat og kropp, var både skoleflink og ansvarsfull. Som 14–15-åring drev hun med friidrett. Kommentaren om at hun ”løp litt tungt” fikk snøballen til å rulle. – Jeg tenkte at bare jeg ble lettere, hvis jeg sluttet å spise, ville jeg også løpe lettere, min- nes hun. For min del skulle det altså ikke mer til før jeg bikket inn i et sykdomsbilde som skulle prege meg i mer enn 15 år. I stedet for å sulte seg, forklarer Helle at hun ”valgte” bulimi som sin redningsbøye i et vanskelig liv. Med årene skulle hun oppleve en gradvis erkjennelse av at hun virkelig var syk. I starten var hun bare redd, forvirret og ulykkelig. Mens anoreksi er en lidelse som etter hvert resulterer i påfallende magerhet, er bulimi mer usynlig. Etter at Helle hadde gått ned en del i starten, stabiliserte vekten seg på nivå ”normalt slank”. Som hun beskriver situasjonen: – Utenfra var det ingen som kunne se på meg at jeg var syk. Selv levde jeg i den konstante dobbeltheten mellom å elske – og hate – mat. Jeg var flau og skamfull over det jeg drev med. På den tiden ante jeg ingenting om sykdommen, bare at den ga meg noen korte stunder med følelse av lykke og kontroll. Dette er IKS 108 IKS tilbyr kurs og temakvelder både for de som lider av en spiseforstyrrelse og for pårørerende. Organisasjonen arrangerer en årlig sommerleir. Her møtes opptil 50 jenter fra 18–60 år. IKS utgir medlemsbladet ”Kvinnekraft” fire ganger i året. Få vite mer eller ta kontakt: iks.no, eller informasjonstelefon: 22 94 00 10. ▲ Helle Borchgrevink gikk i lære hos en kunstmaler. Nå har hun begynt å ta frem malingen igjen, og nyter det til fulle. Interessegruppen for Kvinner med Spise forstyrrelser er en medlemsorganisasjon for kvinner som har, eller har hatt, spise forstyrrelser. De ansatte i IKS er ikke behandlere, men medmennesker med ekspertkompetanse på det å leve med, og arbeide seg ut av en spisefortyrrelse. IKS har lokallag i Tromsø, Trondheim og Oslo/Akershus. 109 psykologi psykologi Fakta om spiseforstyrrelser – Å innse at mennesker faktisk er glad i meg som den jeg er, tok ufattelig lang tid, forteller Helle. Men nå tror hun på det. 110 ikke at man ikke kan utvikle en spiseforstyrrelse i voksen alder, men jeg vil påstå at vi da har en annen bevissthet rundt valgene vi tar. For Helle ble det å bli gravid et vendepunkt. Da var hun i begynnelsen av 20-årene, og hadde bak seg noen turbulente år med avbrutt skolegang og et lærerikt år som au pair i USA. En tid var hun fast bestemt på å bli kunstmaler og gikk i lære hos en anerkjent kunstner. Hun hadde fått mye oppmuntring for sitt talent, men fordi det meste i livet hennes var kaotisk på den tiden, var selvfølelsen helt på bunnen. Hun endte i stedet opp med opplevelsen av å være totalt mislykket. Spise- forstyrrelsen ble i denne perioden forsterket av malingen. Den indre stemmen som til slutt sa henne at noe var skikkelig galt, omtaler hun som ”engelen som satt på skulderen min”. – Da jeg sluttet å male, hadde jeg skjønt at jeg led av spiseforstyrrelse – og at tilstanden var alvorlig. Jeg benyttet kassakreditt og lånte Det finnes ingen oppskrift på å komme seg ut av spiseforstyrrelser, men her er Helles råd: Dele: Den skammen som ligger i denne typen psykisk lidelse er så overveldende. Å dele den med andre er en høy, men vik tig terskel å klatre over. Selvinnsikt: Å vite at man på et vis vel ger en spiseforstyrrelse, og at det er en irrasjonell beslutning. Å få et normalt for hold til mat krever trening, tålmodighet – og lang tid. Veien er gjerne to skritt frem og ett tilbake. Det er viktig å forsone seg med tidsperspektivet. Tillit: Våg å vise tillit. Benytt deg av den støtte som finnes i nærmiljøet, men vær også på vakt for ikke å bruke den opp. Åpenhet: Øve seg på åpenhet og velge å ha tillit til andre mennesker. Du må huske at dine nærmeste, både familie og nære venner, vil deg vel. Mestringsfølelse: Et godt råd er å finne noe du gjerne vil leke litt med, noe som gir den gode følelsen av å ”få til noe”. Men legg listen lavt. Du trenger ikke bli penger av familien for å kjøpe mat. Den salgsjobben jeg hadde, ga ikke nok inntekt til all den maten jeg på det verste dyttet i meg. Da sønnen Jonas ble født, var Helle 24 år. Da hadde hun klart å søke hjelp for sykdommen, og hun innså at det bare var hun selv som kunne jobbe seg ut av den, at hun på et vis måtte komme seg ut av offerrollen og forsøke å ta egne grep for et bedre liv. Svangerskapet beskriver hun som et ”frikvarter i livet”. Nå handlet det om å føde , få lov til å kjenne på dette vesenet som jeg bar inn i livet, få lov til å hjelpe og sørge for at barnet skulle ha det best mulig. Hun ble alenemamma da sønnen var to år. Inntil for ti år siden, da hun traff hun sin nåværende mann, var det mye de to, og de klarte seg stort sett fint. Bulimi var aldri noe alternativ etter at sønnen ble født. Hun har ikke stukket fingeren i halsen etter at hun ble gravid. Følelsesmessig slet hun likevel med etterslepet av to vanskelige brudd, først med barnefaren, og deretter et ekteskap som også var mislykket. I flere år spiste hun lite. Gradvis hadde hun beveget seg fra bulimi til å bli anorektiker. Da vekten hadde rast ned til beskri- aller best, men øve deg på å ha det gøy. Affirmasjoner: Det kan virke banalt, men det hjelper faktisk å henge opp klistremerker på speilet på badet med bud skapet ”Du er god nok”. Fysisk aktivitet: Ikke for mye, men nok til at du demper uro og gir samvittig het fordi du er snill mot kroppen din. Tre økter i uken er supert. Alt over det blir fort en besettelse for en som allerede har en spiseforstyrrelse. Møte likesinnede: Ta kontakt med IKS, ROS (Regionalt Senter for Spiseforstyr relser i Bergen), eller Senter for spisefor styrrelser i Stavanger. Å få øve seg på å dele i et støttende miljø av likesinnede, er svært viktig. Søk profesjonell hjelp: En spisefor styrrelse er et symptom på at noe er galt. Finn årsakene til det. Psykologer og andre terapeuter kan bistå i prosssen. Gestalt terapi, psykodrama og kunst- og uttrykks terapi er eksempler på metoder som kan hjelpe deg å få kontakt med følelsene dine. velsen ”skrekkelig tynn”, var det flere enn hun anerkjent, gjør at mulighetene for å tilstrekkelig hjelp er atskillig bedre enn bare for få år selv som skjønte at hun var syk. Redningen siden. Han oppsummerer situasjonen slik: ble å komme seg til en psykolog som var til – Helbredelsesgraden varierer. Rundt halvbetydelig hjelp. Hun gikk i terapi i flere år. parten blir det vi kan kalle helt friske og de Ikke bare på grunn av spiseforstyrrelsen, men neste 30 prosentene blir betydelig bedre. for alle bakenforliggende årsaker til den elen20 prosent har utviklet et langvarig forløp dige selvfølelsen. Men som hun sier: – Det som forfølger dem store deler av livet. Nyere som har hjulpet meg mest er opplevelsen av å undersøkelser fra Norge og Sverige viser at kunne dele erfaring og smerte med nære venopptil 80 prosent av de som utvikler anoreksi, ner. Forbannelsen med en slik lidelse er nemkan komme ut av det. lig at det å ha nære relasjoner til andre Ved siden av økt kunnskap hos helsepersomennesker blir så vanskelig. Det er mat og nell, ser psykiater Rø en økende åpenhet kropp og følelser som styrer. Å innse at menrundt sykdommen som en årsak til at flere nesker faktisk er glad i meg som den jeg er, oppsøker hjelp. Og jo tidligere man kommer tok ufattelig lang tid. til behandling, jo større er sjansene At det er stor mulighet for å bli frisk for å bli friske. Men fortsatt er den av en spiseforstyrrelse, bekreftes av psyfor mange pasienter forbundet med kiater Øyvind Rø. Han er Professor ved betydelig skamfølelse: Universitetet i Oslo og forskningsan– At omverdenen har reagert med svarlig ved Regional avdeling for spiseuforstand, har gitt ekstra stein til forstyrrelser (RASP) ved Oslo Øyvind Rø byrden for denne gruppen pasienter, Universitetssykehus. Den positive fastslår Røe. De blir ofte møtt av reaksjoner utviklingen forklarer han blant annet med at helsepersonell i alminnelighet, og psykisk hel- som ”det er jo bare å ta seg sammen”. For utenforstående er det vanskelig å skjønne severn i særdeleshet, gjennom de siste tjue drivkreftene i en sykdom som spiseforstyrrelårene har fått mye mer kunnskap om lidelser. Særlig opplever pasienter med bulimi syksene. Kombinasjonen av et bredere kompedommen som skamfull. Disse er mer eller tansemiljø og det at sykdommen er mer ▲ Men er det slik at man bevisst velger en spiseforstyrrelse? Helle tenker seg om, rister litt på hodet, forsøker å forklare: – Hver historie om spiseforstyrrelser er unik. Fellesnevneren er som regel ødelagt selvfølelse og mangel på identitet, men årsaken til den følelsesmessige skjørheten, er helt individuell. For noen fører dette til at de havner i en situasjon hvor de velger spiseforstyrrelsen. I voksen alder, når vi er blitt mer bevisste, står vi overfor mer reelle valg når ting er vanskelige. Som ung har man ikke samme kontakten med følelser. I tillegg kommer mangel på livserfaring. Det betyr Det anslås at 230 000 norske kvinner i alderen 15–44 år har en spiseforstyr relse. I tillegg regner man rundt 25 000 gutter/menn. Det betyr at mer enn en kvart million har en slik lidelse. 50 000 av dem er så alvorlig syke at de trenger profesjonell behandling. Det er vanlig å skille mellom tre typer spiseforstyrrelser: Anoreksi (anoreksia nervosa) kjen netegnes av alvorlig undervekt. Pasien ter med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at vekten er langt under normalen. De er svært opptatt av hva, og hvor mye, de spiser. Bulimi (bulimia nervosa) kjenneteg nes av gjentatte perioder med overspi sing, som kompenseres av handlinger for å unngå vektøkning. Det vanligste er å fremkalle brekninger, men man kan også misbruke avføringspiller eller overdrive trening. Personer med bulimi er normalvektige eller overvektige. Lidelsen kan derfor være vanskeligere å oppdage for omgivelsene enn anoreksi. Omlag 30 prosent av personer med bulimi har en forhistorie med anoreksi. Overspisingslidelse (engelsk: binge eating disorder, BED) kjenneteg nes med perioder av overspising, men uten kompensasjon gjennom oppkast og avføringsmidler. Personer som over spiser, mister kontrollen over matinnta ket og spiser langt mer enn hva andre ville ha spist i samme situasjon. Episo dene etterfølges gjerne av skam, vem melse eller depressive tanker. En del personer med overspisingslidelse er overvektige. Spiseforstyrrelsene anoreksi og bulimi starter som regel i ungdoms årene, mens overspisingslidelse oftere kommer i voksen alder. Kilder: fhi.no og nrk.no. Helles gode råd: 111 psykologi mindre normalvektige, og kan leve skjult med sin sykdom i årevis. Selv har psykiater Rø studert – og behandlet – spiseforstyrrelser i en årekke. Han fremholder at det er ulike årsaker til at særlig unge kvinner utvikler en spiseforstyrrelse, men det er også flere fellesnevnere: Personlighetstrekk som går igjen, er økt sensitivitet for andres følelser, humørsvingninger og dårlig selvfølelse. Pasienter med spiseforstyrrelser er ofte perfeksjonister som stiller høye krav til seg selv. Faktorer som utløser lidelsen, kan være alt fra alvorlige traumer som seksuelt misbruk, til det noen vil kalle ”uskyldig” mobbing i skolegården. For noen kan sosiale endringer som foreldrenes skilsmisse, eller flytting til nytt bosted, være utløsende. I motsetning til lederen for IKS erfarer ikke Rø at det i en tid med Helle Borchgrevink mener dagens standard for hva som er normalt har blitt veldig smal. Hun oppfordrer alle til å snakke om hva de kjenner skam for. Alle mennesker skammer seg for noe. Tanker om spiseforstyrrelser Etter et drøyt år som daglig leder av IKS har Helle Borchgrevink og hennes kolleger opplevd en stadig økende pågang til støt tetelefonen. En leir som ble arrangert den siste uken i juli, var fulltegnet. Der deltok 46 damer i alderen 18 til 60 år, fra hele lan det. Hadde de hatt kapasitet, kunne de ha tatt imot dobbelt så mange deltagere. Bygget på både egne og andres erfarin ger, har Helle gjort seg noen tanker rundt den kompliserte lidelsen: En som lider av spiseforstyrrelse har et elsk-hat-forhold til mat – og et on-off-for hold til ønsket om å bli frisk. Hun lyver for omgivelsene, og svarer ofte avkreftende når hun blir konfrontert med spørsmålet om hun er syk. Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse som det tar tid å helbrede. Tankebaner må endres for å kunne mestre vanskelige situa sjoner. Det handler om langt mer enn at kroppens BMI skal bedre seg. 112 Vi lever i dag i et samfunn hvor normali tet er blitt et svært smalt begrep. For en som lider av en spiseforstyrrelse, er det vik tig å kunne føle at skam er helt greit, og at det er noe man kan dele. Alle mennesker har noe de kjenner seg skamfulle for. I dette samfunnet har vi en kjempejobb å gjøre med å akseptere hverandres ulikhe ter – og akseptere oss selv. Man lærer ingenting hvis man ikke tillater seg å gjøre feil. Fordi en spiseforstyrrelse har sitt utspring i lav selvfølelse, burde vi hatt et eget fag i skolen som skulle handle om hvordan vi bedre kan ta vare på oss selv – og hverandre – i det samfunnet vi lever i. Vi trenger å lære hvordan vi kan håndtere presset fra reklame og sosiale medier. Nå har vi fått facebook på toppen – med de vellykkede bloggerne som en konstant utfordring for manges selvfølelse. Vi bør være oppmerksomme på hva dette gjør med oss. mye ”rosablogging” og fokus på utseende og kropp gir betydelig økning i antallet pasienter som får diagnosen spiseforstyrrelse. Men han tilføyer: – Opplevelsen av ikke å strekke til i en tid med ekstremt fokus på ytre vellykkethet, er klart en pådriver for spiseforstyrrelser. Mange undersøkelser viser en økning i antallet av særlig unge som sliter med et negativt forhold til sin egen kropp, uten dermed å ha en spiseforstyrrelse. Hvordan behandles spiseforstyrrelser? – Når en person er sliter med alvorlig undervekt, er det å få normalisert vekten det viktigste. Undervekt påvirker pasientene både mentalt og kroppslig. Behandlingen skal både gi hjelp til å innarbeide et normalt spisemønster, og få et annet forhold til følelser og tanker om seg selv. De fleste pasienter med spiseforstyrrelser sliter med lav selvfølelse. De har vanskelig for å håndtere egne følelser som sinne og fortvilelse. Det dreier seg om å forstå, forholde seg til og behandle disse følelsene på en annen måte enn gjennom maten, sier Rø.