Lysbilder

Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling
Lena Heyn
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Bakgrunn
• Kreftpasienter har ofte mange sammensatte symptomer og problemer (Arora, 2003)
• Ikke alltid tydelige i beskrivelsen av symptomer og bekymringer (Uittelhove et al, 2009)
• Symptomer og plager derfor ofte underdiagnostisert og behandlet ‐ pasienter lider unødvendig
• Misforhold mellom pasienters bekymring og hva klinikere bruker tid på (Farell et al, 2005)
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Hensikten med Choice programmet
•
•
•
•
•
Identifisere pasientens symptomer, problemer og prioriteringer for hjelp
Derved kunne minske dem og fokusere på det som er viktig for pasienten
Oppdage og behandle symptomer og problemer tidligere
Styrke pasientmedvirkning ‐ et redskap for mer pasientfokusert sykepleie og behandling
Bedre kommunikasjon med pasienten
Creating better Health Outcomes by Improving Communication about Patients’ Experiences
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Forskningsresultater Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
RCT med 145 kreftpasienter Gjenntatte målinger, fra diagnose opp til ett år
Intervensjonsgruppen: Choice rapporten delt med helsepersonell I poliklinikk og under innleggelser Resultater: • Signifikant mindre symptomer og plager gjennom behandlings‐ og rehabiliteringsforløpet
• Signifikant mindre behov for hjelp
• Bedre livskvalitet og mestring
• (Ruland et al, JAMIA 2010)
Pasienter (17 dybdeintervjuer)
• Opplevde å få behandling og informasjon de ikke ville fått ellers • Følte seg sett og verdsatt
• Lettere å sette ord på problemer • Bedre forberedt til konsultasjon
• Større bevissthet, forståelse og kontroll
• Angstdempende
• Mestre sykdommen bedre
• Lett å bruke
Legers og sykepleieres opplevde nytte Spørreskjema (n=76) og fokusgrupper •
•
•
•
•
Høy grad av opplevd nytte
Fanger opp problemer som ellers lett oversees
Bedrer kommunikasjon med pasienten
Mer re på sak → mer målre et behandling
Viktig med prioritering : Å løse det viktigste løser det meste – andre ting faller også på plass
• Pasientens rolle endrer seg – tar mer ansvar
Hyppigst valgte symptomer
Ant. Kartlegginger = 1032
Symptom
Antall
%
Blir fort sliten (fatigue)
Redd for tilbakefall eller å ikke bli frisk
Bruker lenger tid på det jeg skal gjøre
Døsig eller mye trøtt
Bekymret for bivirkninger eller komplikasjoner
Vanskelig å legge planer for fremtiden
Vanskelig å bevege meg eller være fysisk aktiv
Usikker på videre behandling
Søvnproblemer
Vanskelig å konsentrere meg
Nummenhet og prikking i hender og føtter
Belegg eller tørr i munnen
498
376
339
281
281
261
247
230
227
222
215
212
48,59
36,68
33.07
27,41
27,41
25,46
24,1
24,1
22,15
21,66
20,98
20,68
Forskjell på identifiserte symptomer og problemer (N=92)
Intervju
M
3,1
SD
2,2
Choice
M
9,9
SD
12,1
Eksempel
Uggen i magen
Treg mage
Tunge tanker
Redd for å dø
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Min doktorgrad Hvordan påvirker Choice den kliniske konsultasjonen? Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Samarbeidspartnere • Arnstein Finset, Institutt for adferdsfag, medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo
• Forskningsrådet
Hensikt med studien
• Teste effekter av Choice på kommunikasjonen mellom kreftpasienter og klinikere (leger og sykepleiere)
Mer spesifikt, effekt på:
• Antall og type symptomer diskutert
• Pasienters uttrykk av hint og bekymringer
• Pasienters aktive deltakelse i konsultasjonen
• Klinikernes kommunikasjonsmønstre
• Innholdet i konsultasjonene
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Metode
• Kvasi‐eksperimentelt design
– Kontrollgruppe: Standard konsultasjoner – Intervensjonsgruppe: Choice. Rapport tilgjenglig for pasient og helsepersonell under samtale • 196 pasienter med lymfom, leukemi, myelomatose eller cancer testis
• Lydopptak av samtaler
– Leger: Polikliniske konsultasjoner
– Sykepleiere: Innkomstsamtaler
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Analyser: Verona Coding Definitions of Emotional Sequences
Concern
Concern
Cue A
Cue B
Cue C
Cue D
Cue E
Cue F
Cue G
Tydelig bekymring uten referanse til ’man blir jo litt bekymret da...’
hva det gjelder
Tydelig bekymring med referanse til ’Jeg er så spent på blodprøvene’
hva det gjelder
Vage eller uspesifikke ord til å ’Det går vel greit…’
beskrive følelser
’Hva er sjansene mine?’
Verbale hint til skjult bekymring (understreke ord, uvanlige ord, metaforer, overdrivelse, uttrykk for usikkerhet eller håp
Fysiologisk korrelat til følelser (søvn, ’jeg sov litt dårlig i natt fordi jeg appetitt, etc)
visste jeg skulle hit i dag…’
Nøytrale beskrivelser som skiller seg ’Faren min hadde kreft’
ut fra bakgrunnen og som beskriver en stressende hendelse
Repetisjon av tidligere hint som ikke ’Jeg tør ikke slutte med antibiotika… har blitt fanget opp
jeg tør ikke slutte’
Nonverbalt uttrykk for bekymring Pasienten gråter
(gråt, nervøs latter, etc)
Tydelig uttrykk av bekymring i fortid ’Jeg var bekymret da jeg fikk diagnosen i fjor’
Kodet av eksterne kodere
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
VR‐CoDES responser
Pas: jeg gruer meg til operasjonen
Beh: neste uke er du klar for reduserer rom for videre utrrykk for permisjon
det (ignorerer, bytter tema, etc)
NR non explicit, reduce space Behandler viser ikke eksplisitt til hintet eller bekymringen og NP non explicit, provide space
ER explicit, reduce space
Pas: jeg gruer meg til operasjonen
Behandler viser ikke eksplisitt til hintet eller bekymringen men gir Beh: jaha?
implisitt rom for at pasienten skal gi videdre uttreykk for det (fasilitering, etc)
Behandler viser eksplisitt til hintet Pas: jeg gruer meg til operasjonen
eller bekymringen, men reduserer Beh: det er et enkelt inngrep, ren rom for videre utrrykk for det (lang rutine...
medisinsk forklaring, etc)
EPC explicit, provide space ‐ Behandler viser eksplisitt til hintet eller bekymringen og gir rom for content
Pas: jeg gruer meg til operasjonen
Beh: hjelper det hvis du får mer videre utrrykk av innholdet i hintet informasjon om inngrepet?
EPA explicit, provide space ‐ Behandler viser eksplisitt til hintet eller bekymringen og gir rom for affect
videre utrrykk affekten (følelsen) i hintet
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Pas: jeg gruer meg til operasjonen
Beh: det forstår jeg godt. Vil du fortelle meg hva du gruer deg mest til?
Roter Interaction Analysis System (RIAS)
• Oppgave‐fokuserte kategorier
–
–
–
–
–
Medisinsk
Terapeutisk
Livsstil
Psykososialt
Annet • Skiller på type ytring
– Gi informasjon
– Stille spørsmål
Resultater
Antall og type symptomer diskutert:
– Flere symptomer diskutert i konsultasjoner med Choice
– ’Smerte’ og ’Tanker, følelser, og sosiale forhold’ diskutert signifikant mer
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Resultater
Pasientenes ytring av hint og bekymringer(C/C):
– Flere og tydeligere C/C i konsultasjoner med Choice
– Flere og tydeligere C/C i konsultasjoner med sykepleiere
– Flere C/C i konsultasjoner med kvinner, og i konsultasjoner med høy negativ effekt
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Resultater
Pasientenes aktive deltakelse i konsultasjonen:
– Pasientene stilte flere spørsmål i konsultasjoner med Choice
– Overvekt av hint og bekymringer var initiert av pasientene
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Resultater
Klinikernes kommunikasjonsmønster:
–
–
–
–
Klinikere ga mer informasjon i konsultasjoner med Choice
Ingen endring i respons type Ulike responser i konsultasjoner med lege og sykepleier
Klinikere initierte flere hint og bekymringer tidlig i konsultasjonen
– Ga mer rom i responser til yngre pasienter, til tydeligere C/C, tidlig i konsultasjonen, til C/C de selv initierte, og til C/C som fulgte en respons som de ga rom
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Resultater
• Om innholdet i konsultasjonene:
– Snakket mer om behandling
– Både lege og sykepleier snakket mest om behandling, etterfulgt av medisinsk prat hos leger og livsstil hos sykepleiere
– Psykososiale tema utgjorde 3% av samtalen med leger og 11.1% med sykepleiere
– Sykepleiere responderte til psykososiale ytringer med psykososiale responser 81%, leger 32%
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Hva har studiene lært oss om Choice? • Pasientresultater
– Mindre symptomer og plager – Mindre behov for hjelp gjennom forløpet • Pasienten
– Bedre forståelse av sykdom, kunnskap
– Bedre mestring, kontroll og forutsigbarhet
• Erfaringer
– Pasienter føler seg mer sett og hørt
– Choice opplevd nyttig (helsepersonell, pasienter)
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
–
Hva har studiene lært oss om Choice? • Kommunikasjon:
– Lettere for pasienter å uttrykke symptomer, plager og bekymringer – Helsepersonell får bedre forståelse av pasienten –
mer rett på sak
– Flere symptomer, plager tatt opp, mer informasjon
– Pasienter mer aktive
Ville effekten forsterket seg med kommunikasjonstrening? Diskusjon
• Resultater oppnådd i vanlig klinisk praksis ‐> kan gjøre livet betydelig bedre for pasientene • Forskning så langt på rehabilitering og kreftpasienter • Anvendelig for mange pasientgrupper og i ulike kontekster
• Senteret har symptomsett for KOLS, diabetes, rehabilitering, og snart leddgikt • Gode muligheter til samarbeid og forskning – andre pasientgrupper og ubesvarte spørsmål
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Anerkjennelse og takk
• Finansiering: Forskningsrådet prosjektnr. 154739 prosjektnr. 177500
PI for Choice studiene Cornelia Ruland • Sykepleiere og leger på Radiumhospitalet A8 og Rikshospitalet, blodsykdommer
• Kollegaer på SPS og Avd for adferdsfag, Hovedveileder Arnstein Finset Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
Takk for oppmerksomheten!
Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning