Lysbilder
Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling Lena Heyn Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Bakgrunn • Kreftpasienter har ofte mange sammensatte symptomer og problemer (Arora, 2003) • Ikke alltid tydelige i beskrivelsen av symptomer og bekymringer (Uittelhove et al, 2009) • Symptomer og plager derfor ofte underdiagnostisert og behandlet ‐ pasienter lider unødvendig • Misforhold mellom pasienters bekymring og hva klinikere bruker tid på (Farell et al, 2005) Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Hensikten med Choice programmet • • • • • Identifisere pasientens symptomer, problemer og prioriteringer for hjelp Derved kunne minske dem og fokusere på det som er viktig for pasienten Oppdage og behandle symptomer og problemer tidligere Styrke pasientmedvirkning ‐ et redskap for mer pasientfokusert sykepleie og behandling Bedre kommunikasjon med pasienten Creating better Health Outcomes by Improving Communication about Patients’ Experiences Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Forskningsresultater Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning RCT med 145 kreftpasienter Gjenntatte målinger, fra diagnose opp til ett år Intervensjonsgruppen: Choice rapporten delt med helsepersonell I poliklinikk og under innleggelser Resultater: • Signifikant mindre symptomer og plager gjennom behandlings‐ og rehabiliteringsforløpet • Signifikant mindre behov for hjelp • Bedre livskvalitet og mestring • (Ruland et al, JAMIA 2010) Pasienter (17 dybdeintervjuer) • Opplevde å få behandling og informasjon de ikke ville fått ellers • Følte seg sett og verdsatt • Lettere å sette ord på problemer • Bedre forberedt til konsultasjon • Større bevissthet, forståelse og kontroll • Angstdempende • Mestre sykdommen bedre • Lett å bruke Legers og sykepleieres opplevde nytte Spørreskjema (n=76) og fokusgrupper • • • • • Høy grad av opplevd nytte Fanger opp problemer som ellers lett oversees Bedrer kommunikasjon med pasienten Mer re på sak → mer målre et behandling Viktig med prioritering : Å løse det viktigste løser det meste – andre ting faller også på plass • Pasientens rolle endrer seg – tar mer ansvar Hyppigst valgte symptomer Ant. Kartlegginger = 1032 Symptom Antall % Blir fort sliten (fatigue) Redd for tilbakefall eller å ikke bli frisk Bruker lenger tid på det jeg skal gjøre Døsig eller mye trøtt Bekymret for bivirkninger eller komplikasjoner Vanskelig å legge planer for fremtiden Vanskelig å bevege meg eller være fysisk aktiv Usikker på videre behandling Søvnproblemer Vanskelig å konsentrere meg Nummenhet og prikking i hender og føtter Belegg eller tørr i munnen 498 376 339 281 281 261 247 230 227 222 215 212 48,59 36,68 33.07 27,41 27,41 25,46 24,1 24,1 22,15 21,66 20,98 20,68 Forskjell på identifiserte symptomer og problemer (N=92) Intervju M 3,1 SD 2,2 Choice M 9,9 SD 12,1 Eksempel Uggen i magen Treg mage Tunge tanker Redd for å dø Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Min doktorgrad Hvordan påvirker Choice den kliniske konsultasjonen? Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Samarbeidspartnere • Arnstein Finset, Institutt for adferdsfag, medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo • Forskningsrådet Hensikt med studien • Teste effekter av Choice på kommunikasjonen mellom kreftpasienter og klinikere (leger og sykepleiere) Mer spesifikt, effekt på: • Antall og type symptomer diskutert • Pasienters uttrykk av hint og bekymringer • Pasienters aktive deltakelse i konsultasjonen • Klinikernes kommunikasjonsmønstre • Innholdet i konsultasjonene Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Metode • Kvasi‐eksperimentelt design – Kontrollgruppe: Standard konsultasjoner – Intervensjonsgruppe: Choice. Rapport tilgjenglig for pasient og helsepersonell under samtale • 196 pasienter med lymfom, leukemi, myelomatose eller cancer testis • Lydopptak av samtaler – Leger: Polikliniske konsultasjoner – Sykepleiere: Innkomstsamtaler Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Analyser: Verona Coding Definitions of Emotional Sequences Concern Concern Cue A Cue B Cue C Cue D Cue E Cue F Cue G Tydelig bekymring uten referanse til ’man blir jo litt bekymret da...’ hva det gjelder Tydelig bekymring med referanse til ’Jeg er så spent på blodprøvene’ hva det gjelder Vage eller uspesifikke ord til å ’Det går vel greit…’ beskrive følelser ’Hva er sjansene mine?’ Verbale hint til skjult bekymring (understreke ord, uvanlige ord, metaforer, overdrivelse, uttrykk for usikkerhet eller håp Fysiologisk korrelat til følelser (søvn, ’jeg sov litt dårlig i natt fordi jeg appetitt, etc) visste jeg skulle hit i dag…’ Nøytrale beskrivelser som skiller seg ’Faren min hadde kreft’ ut fra bakgrunnen og som beskriver en stressende hendelse Repetisjon av tidligere hint som ikke ’Jeg tør ikke slutte med antibiotika… har blitt fanget opp jeg tør ikke slutte’ Nonverbalt uttrykk for bekymring Pasienten gråter (gråt, nervøs latter, etc) Tydelig uttrykk av bekymring i fortid ’Jeg var bekymret da jeg fikk diagnosen i fjor’ Kodet av eksterne kodere Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning VR‐CoDES responser Pas: jeg gruer meg til operasjonen Beh: neste uke er du klar for reduserer rom for videre utrrykk for permisjon det (ignorerer, bytter tema, etc) NR non explicit, reduce space Behandler viser ikke eksplisitt til hintet eller bekymringen og NP non explicit, provide space ER explicit, reduce space Pas: jeg gruer meg til operasjonen Behandler viser ikke eksplisitt til hintet eller bekymringen men gir Beh: jaha? implisitt rom for at pasienten skal gi videdre uttreykk for det (fasilitering, etc) Behandler viser eksplisitt til hintet Pas: jeg gruer meg til operasjonen eller bekymringen, men reduserer Beh: det er et enkelt inngrep, ren rom for videre utrrykk for det (lang rutine... medisinsk forklaring, etc) EPC explicit, provide space ‐ Behandler viser eksplisitt til hintet eller bekymringen og gir rom for content Pas: jeg gruer meg til operasjonen Beh: hjelper det hvis du får mer videre utrrykk av innholdet i hintet informasjon om inngrepet? EPA explicit, provide space ‐ Behandler viser eksplisitt til hintet eller bekymringen og gir rom for affect videre utrrykk affekten (følelsen) i hintet Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Pas: jeg gruer meg til operasjonen Beh: det forstår jeg godt. Vil du fortelle meg hva du gruer deg mest til? Roter Interaction Analysis System (RIAS) • Oppgave‐fokuserte kategorier – – – – – Medisinsk Terapeutisk Livsstil Psykososialt Annet • Skiller på type ytring – Gi informasjon – Stille spørsmål Resultater Antall og type symptomer diskutert: – Flere symptomer diskutert i konsultasjoner med Choice – ’Smerte’ og ’Tanker, følelser, og sosiale forhold’ diskutert signifikant mer Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Resultater Pasientenes ytring av hint og bekymringer(C/C): – Flere og tydeligere C/C i konsultasjoner med Choice – Flere og tydeligere C/C i konsultasjoner med sykepleiere – Flere C/C i konsultasjoner med kvinner, og i konsultasjoner med høy negativ effekt Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Resultater Pasientenes aktive deltakelse i konsultasjonen: – Pasientene stilte flere spørsmål i konsultasjoner med Choice – Overvekt av hint og bekymringer var initiert av pasientene Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Resultater Klinikernes kommunikasjonsmønster: – – – – Klinikere ga mer informasjon i konsultasjoner med Choice Ingen endring i respons type Ulike responser i konsultasjoner med lege og sykepleier Klinikere initierte flere hint og bekymringer tidlig i konsultasjonen – Ga mer rom i responser til yngre pasienter, til tydeligere C/C, tidlig i konsultasjonen, til C/C de selv initierte, og til C/C som fulgte en respons som de ga rom Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Resultater • Om innholdet i konsultasjonene: – Snakket mer om behandling – Både lege og sykepleier snakket mest om behandling, etterfulgt av medisinsk prat hos leger og livsstil hos sykepleiere – Psykososiale tema utgjorde 3% av samtalen med leger og 11.1% med sykepleiere – Sykepleiere responderte til psykososiale ytringer med psykososiale responser 81%, leger 32% Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Hva har studiene lært oss om Choice? • Pasientresultater – Mindre symptomer og plager – Mindre behov for hjelp gjennom forløpet • Pasienten – Bedre forståelse av sykdom, kunnskap – Bedre mestring, kontroll og forutsigbarhet • Erfaringer – Pasienter føler seg mer sett og hørt – Choice opplevd nyttig (helsepersonell, pasienter) Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning – Hva har studiene lært oss om Choice? • Kommunikasjon: – Lettere for pasienter å uttrykke symptomer, plager og bekymringer – Helsepersonell får bedre forståelse av pasienten – mer rett på sak – Flere symptomer, plager tatt opp, mer informasjon – Pasienter mer aktive Ville effekten forsterket seg med kommunikasjonstrening? Diskusjon • Resultater oppnådd i vanlig klinisk praksis ‐> kan gjøre livet betydelig bedre for pasientene • Forskning så langt på rehabilitering og kreftpasienter • Anvendelig for mange pasientgrupper og i ulike kontekster • Senteret har symptomsett for KOLS, diabetes, rehabilitering, og snart leddgikt • Gode muligheter til samarbeid og forskning – andre pasientgrupper og ubesvarte spørsmål Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Anerkjennelse og takk • Finansiering: Forskningsrådet prosjektnr. 154739 prosjektnr. 177500 PI for Choice studiene Cornelia Ruland • Sykepleiere og leger på Radiumhospitalet A8 og Rikshospitalet, blodsykdommer • Kollegaer på SPS og Avd for adferdsfag, Hovedveileder Arnstein Finset Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning Takk for oppmerksomheten! Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning
© Copyright 2024