Innspill til barnevernlovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget
April 2015
Innspill til barnevernslovutvalget
Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og
sammensatt mandat, som vi ser frem i mot å gi innspill til fremover. Vi er særlig glad for at utvalgets mandat
innebærer å utrede hvordan en rettighetsfesting av barnevernloven kan utformes.
I denne omgang har vi valgt oss ut tre områder som vi ber utvalget se nærmere på. Vi vil komme tilbake til
andre temaer ved senere anledninger.
1. Barns rettigheter under saksbehandlingen
Barnevernloven bør rettighetsfestes
Barn har i dag ikke rett på tiltak fra barnevernet, selv om barnevernet har en plikt til å yte hjelp. Barn kan
kontakte barnevernet for å få hjelp, men barnevernet kan ikke hjelpe hvis foreldrene ikke samtykker, med
mindre situasjonen er så alvorlig at barnet må flyttes ut av hjemmet.
Noen ganger vil barnevernet slite med å finne ut hvor alvorlig saken er, fordi de ikke kommer i posisjon til å
kartlegge og dokumentere barnets omsorgssituasjon. Det betyr at barn kan leve lenge med vold og krenkelser
uten å få hjelp. Det er også svært uheldig at familier som kunne ha unngått en omsorgsovertakelse ikke får
hjelp i tide fordi foreldrene motsetter seg hjelp.
Barnekonvensjonen er tydelig på at barn har rett på omsorg og beskyttelse. FNs barnekomite uttrykker
bekymring i sin siste rapport til Norge i 2010 over at barnevernet er avhengig av å få samtykke fra foreldrene
før de kan hjelpe et barn som har behov for barneverntjenester, med mindre saken anses så alvorlig at det er
grunnlag for omsorgsovertakelse.
Det er forskjell på å ha rett og å være avhengig av at andre utfører sin plikt. Barneombudet ønsker at
barnevernloven skal reflektere dette og rettighetsfeste barnet som en selvstendig aktør. Flere utvalg har
anbefalt det samme.1
Barneverntjenester er snart de eneste av velferdsgodene våre som ikke er rettighetsfestet. En rettighetslov
ville sette fokus på barnets behov og selvstendige rettslige stilling. Dette er særlig viktig der det foreligger
interessekonflikt mellom barnet og andre aktører; noe som ofte er tilfelle når barnevernet er involvert. Det vil
også gi barnevernet en mulighet til å hjelpe barnet tidligere.
Det er fortsatt en høy terskel for mange å kontakte barnevernet. En tydeliggjøring av at det er barnets
rettigheter og behov som står i sentrum vil kunne bidra til en mer positiv assosiering av barnevernet og senke
terskelen for både privatpersoner og profesjonelle til å ta kontakt med barnevernet. Det vil ha stor betydning
for barn utsatt for vold eller overgrep.
1
Raundalen-utvalget (NOU 2012: 5), Flatø-utvalget (NOU 2009: 22), Befring-utvalget (NOU 2000:12)
www.barneombudet.no
2
Barneombudet mener en rettighetsfesting vil bidra til å klargjøre og styrke barnets posisjon både rettslig og
ikke-rettslig. Til det siste er det viktig å ha for øyet at rettighetslovgivning også har ideologisk funksjon,
gjennom at den bl.a. fremhever mottakeren som et subjekt. En lovfesting vil slik sett være et kraftig signal om
at barnet skal tas på alvor, og at det som subjekt i eget liv både skal både og høres.
Forslag til tiltak
 Barnevernloven må bli en rettighetslov
Barnets rett til å gi utrykk for sin mening
Det er gjennomgående at de barna Barneombudet møter som har erfaring fra barnevernet, forteller at det er
viktig at barnevernet snakker med dem direkte. Samtidig forteller mange at de selv har opplevd at
barnevernet ikke snakket med dem, eller at man ikke snakket om det som var alvorlig, eksempelvis vold.
Videre forteller mange barn at en eventuell samtale med barnevernet skjedde med foreldrene til stede, noe
som gjorde at de ikke turte å fortelle hvordan det egentlig sto til hjemme.
Det er grunnleggende for at barnet skal oppleve å bli tatt på alvor at de faktisk blir snakket med. Samtidig kan
en samtale med barnet være en svært viktig informasjonskilde for at barnevernet skal kunne fatte gode
beslutninger.
Barneombudet har lenge vært bekymret for at barns rettigheter ihht. artikkel 12 i barnekonvensjonen og
barnevernloven § 6-3 ofte blir brutt. Dette gjelder i alle deler av barnevernsprosessen, blant annet i
meldingsfasen, i undersøkelser, før flytting fra et hjem til et annet, under oppfølgingen i fosterhjem og
barnevernsinstitusjoner, og i rettsinstansene.
Vi anbefaler utvalget å foreta ulike grep for å sikre at barn i mindre grad blir prisgitt barnevernets skjønn i
spørsmålet om barnet skal høres.
Barneombudet anbefaler utvalget og endre bvl § 6-3. Vi mener tiden nå moden for å fjerne 7 års grensen, i
samsvar med ordlyden i artikkel 12, og barnekomiteens anbefalinger. På den måten vil man kunne sikre at alle
barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter får informasjon og muligheten til å uttale seg. Vi er
urolige for at formuleringen om at alle over 7 år skal høres, og yngre barn når de er i stand til å danne seg egne
synspunkter, kan føre til barn under 7 år må bevise sin kapasitet og at de derigjennom blir avhengige av
barneverntjenestens vurdering om de skal høres.
Vi ber også utvalget vurdere hvilke grep som kan gjøres for å sikre at barn blir hørt i forbindelse med en
undersøkelsessak, og at disse samtalene primært gjennomføres uten at foreldrene er tilstede. Selv om det
kan forekomme gode grunner for at foreldre er tilstede når barnevernet snakker med barna, mener
Barneombudet at barnevernet som hovedregel bør gjennomfører minst en samtale med barnet alene spesielt
der meldingen inneholder bekymringer om vold eller overgrep.
Forslag til tiltak
•
Barnevernloven § 6-3 endres og 7 års grensen fjernes
•
Utvalget vurderer nødvendige grep for å sikre at barn blir hørt i forbindelse med undersøkelser, og at
samtalene som hovedregel foregår uten foreldrene tilstede
www.barneombudet.no
3
Oppfølging og tilsyn i fosterhjem
Selv om fosterbarna og deres fosterforeldre har krav på minimum fire besøk årlig av saksbehandler fra
barneverntjenesten i omsorgskommunen, viser det siste landsomfattende tilsynet med kommunens
oppfølging av barn som bor i fosterhjem lovbrudd i over halvparten av de 151 kommunene som var gjenstand
for tilsynet.2
I tillegg vet vi at også at barn i fosterhjem over lang tid har hatt mangelfullt tilsyn. Det betyr i praksis at det vil
være mange barn som verken får besøk av saksbehandler i barnevernet eller av tilsynet. Når kommunene
bryter loven på dette området betyr det ganske enkelt at de ikke følger med på hvordan barnet har det i
fosterhjemmet. Dette er svært alvorlig.
Fosterbarn er sårbare og har derfor et særlig krav på beskyttelse. Når det kommunale barnevernet svikter i
gjennomføringen av de lovpålagte besøkene i fosterhjemmene mister barna en viktig mulighet til å si i fra hvis
noe er galt i fosterhjemmet.
Forslag til tiltak
 Barnevernloven må gi hjemmel for å bøtelegge manglende oppfølging og tilsyn av fosterhjemmene
2. Meldinger og opplysningsplikt
Mange meldinger henlegges
Barneombudet er bekymret for at alt for mange meldinger med alvorlig innhold ikke blir undersøkt. Vi ber
derfor utvalget å se nærmere på hvilke grep som kan gjøres for å sikre at barnevernet følger opp de alvorligste
meldingene.
En måte å gjøre dette på kan være å omformulere dagens bestemmelse - bvl. § 4-3, 1. ledd - slik at
barnevernet pålegges å åpne undersøkelser i alle saker som omhandler vold og overgrep, med mindre det
foreligger en konkret og saklig grunn for ikke å åpne en undersøkelsessak.
Forslag til tiltak
 Dagens § 4-3, 1.ledd endres slik at barnevernet pålegges å åpne undersøkelse i alle saker som
omhandler vold og overgrep.
Om opplysningsplikten
Til tross for at det er gitt ut en rekke veiledere og rundskriv er Barneombudet urolig for at det fremdeles blir
meldt for få saker til barneverntjenesten fra profesjonelle aktører som ansatte i helsetjenesten, skolen og
barnehagen. Vi erfarer også at flere profesjonelle aktører venter for lenge før de melder sin bekymring til
barnevernet.
2
Rapport fra Helsetilsynet 1/15 Bare en ekstra tallerken på bordet?
www.barneombudet.no
4
En gjennomgang av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tolkningsuttalelser, viser at
spørsmålet om hvordan lovverket rundt melde- og opplysningsplikten skal forstås er en gjenganger. Dette kan
indikere at bestemmelsene kan være for komplisert utformet. Man kan for eksempel få inntrykk av at man må
foreta sammensatte og kompliserte vurderinger av barnevernfaglig art før en bekymring kan meddeles
barnevernet.3
Forslag til tiltak
 Barneombudet ber utvalget vurdere om lovbestemmelsene om opplysnings- og meldeplikten bør
revideres og gis en enklere utforming
3. Felles døgninstitusjoner
Barneombudet har i år et prosjekt om tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern.
Gjennom møter med ansatte i institusjoner, barna, fagfolk og fylkesmenn, har vi fått mange og tydelige
signaler om at det er et økende problem at barn i barnevernsinstitusjoner har psykiske vansker eller lidelser.
Dette sammenfaller med ny forskning som viser at 76 % av barna som bor i barnevernsinstitusjon har psykiske
lidelser.4 Ofte får ikke disse helsehjelp til tross for at de har rett til det.
Barnevern og psykisk helsevern er to forskjellige tilbud, basert på ulike behov. Dette gjenspeiler seg i det
norske system og i regelverket. Det er likevel slik at barna ikke nødvendigvis har behov for bare det ene
tjenestetilbudet. Tvert imot er det slik at svært mange barn har behov for kontinuerlig hjelp fra begge
tjenestene.
Til tross for at mangelfull helsehjelp til barn i barnevernet lenge har vært et tema, er det ikke gjort skikkelige
grep for å gi barna den hjelpen de har krav på.
I Barneombudets prosjekt har vi erfart at i barnevernet er det barn og unge i grenseland mellom barnevern og
psykisk helsevern som utsettes for mest tvang, særlig fysisk maktanvendelse som fastholding. Dette er
ytterligere et moment som viser at hjelpen som gis til barna ikke er god nok.
Barneombudet mener det er et alvorlig brudd på barns rettigheter at barn med psykiske lidelser ikke får den
behandlingen de trenger og har krav på. Barneombudet etterlyser et bedre tilbud til de barna som har behov
for hjelp fra både barnevernet og psykisk helsevern.
Ofte vil det være vanskelig å få til et samarbeid når det gjelder tilbud om døgnbaserte helsetjenester.
I dag finnes det, så vidt vi har kjennskap til, kun en felles døgninstitusjon i Norge.5 Barneombudet etterlyser
flere lignende tilbud til psykisk syke barn i barnevernet, og mener det er behov for fellesinstitusjoner for barn
3
Se også tiltak nr. 15 i «En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og overgrep mot barn og ungdom
(2014-2017)»
4
Kayed m.fl. 2015. Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner. NTNU/ RKBU
5
Ved Levanger sykehus
www.barneombudet.no
5
som trenger hjelp fra både psykisk helsevern og barnevernet. Vi ser at det er et behov for et bredere utvalg av
type institusjoner slik at barns individuelle oppfølgingsbehov blir ivaretatt. En kan se for seg flere måter å
organisere slike institusjoner på.
Flatø utvalget kom i 2009 med flere anbefalinger om hvordan en bedre kan koordinere og gi døgnbasert hjelp
for barn som trenger både barnevern og psykisk helsevern. Barneombudet støttet disse anbefalingene og
mener utvalget har gjort en grundig utredning av flere tiltak som må på plass.
Barneombudet mener det nå er på høy tid at tiltakene blir iverksatt og ber utvalget vurdere hvilke som er
aktuelle for endringer i barnevernloven.
Forslag til tiltak
 Det opprettes felles døgninstitusjoner for barn og unge som har behov for både barnevern og psykisk
helsevern, og nødvendige endringer i regelverket foretas
Kontakt Barneombudet:
[email protected]
www.barneombudet.no
facebook.com/barneombudet
twitter.com/barneombudet
www.barneombudet.no
6