1. No category

Nye operative veiledere PLIVO og helsetjenestens
organisering av skadested
Daglig leder/overlege Jan Erik Nilsen
Nasjonal kompetansetjeneste for
prehospital akuttmedisin (NAKOS)
NAKOS
•  Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital
akuttmedisin
•  Etablert i 2003 av Helse- og omsorgsdepartementet
•  Administrativt underlagt Oslo universitetssykehus HF
•  Oppgaver: Forskning, fagutvikling, undervisning,
kvalitetsutvikling og rådgivning – akuttmedisin utenfor
sykehus, katastrofemedisin og akuttberedskap
•  Oppdragsgivere: Helsemyndigheter, helseforetak,
fylkesmenn, kommuner, ideelle NGOer og faglige
organisasjoner
•  Forsknings- og prosjektsamarbeid, nasjonalt og
internasjonalt
•  Ansvar for nasjonalt hjertestansregister (medisinsk
kvalitetsregister)
Prinsipper for redningstjenesten
•  Ansvar
•  Likhet
•  Nærhet
•  SAMVIRKE
•  Samvirkeprinsippet* skal formalisere
beredskapsaktørenes forpliktelser på alle nivåer ved
hendelser som krever innsats på tvers av sektorgrenser,
for å kunne nå felles mål om å redde liv og helse
* Meld. St. 29 (2011-2012), ”Samfunnssikkerhet”
Oslo 22.07.11
Utøya 22.07.11
Nasjonale evalueringsrapporter (2012) Oppfølging etter 22. juli
Felles styringsgruppe Hdir, POD, DSB
•  Nasjonale standarder for triagering av
pasienter
•  Nasjonale retningslinjer og felles planverk
for samarbeidet mellom nødetatene på
skadested, herunder samarbeid i usikrede
områder bl.a. «når skyting pågår»
•  Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer
•  Veileder for helsetjenestens organisering av innsats på
skadested
•  Kompetanseutvikling og øvelser
Publisert 23. juni 2013 PLIVO - definisjon
• En PLIVO-aksjon defineres som:
•  En pågående situasjon hvor en eller flere
gjerningspersoner utøver livstruende vold med
våpen/farlige gjenstander mot flere uskyldige
personer
•  Politiet skal gå i direkte innsats for å
nøytralisere gjerningspersonen(e), for å redde
liv og begrense skade
•  En PLIVO- aksjon er et skarpt oppdrag
Mål for prosedyren
•  Prosedyren beskriver hvordan innsatspersonell fra brann,
politi og helse sammen kan redde liv og begrense skade i
situasjoner der det utøves livstruende vold mot flere
personer.
•  Felles handlingsmønster basert på følgende prioriterte
prinsipper:
•  Rask identifisering av hendelser hvor det pågår livstruende vold
•  Gjensidig varsling og informasjonsdeling mellom politi, brann og
• 
• 
• 
• 
• 
helse
Etablering av sikker kommunikasjon
Felles risikoforståelse
Rask nøytralisering av gjerningsperson(er)
Rask evakuering og stabilisering av skadde
Etablering av beredskap for branntilløp
Handleplikt
•  Innsats ved pågående livstruende vold (PLIVO) er
primært for å hindre at flere blir påført dødelige
skader og å yte livreddende medisinsk
behandling til de som allerede er skadd
•  Innsatsen er forbundet med økt risiko for
innsatspersonell
•  Med handleplikt forstås både den plikt den
enkelte etat (brann, politi og helse), den enkelte
enhet (innsatsenhet) og det enkelte personell har
til å handle for å redde liv, avverge eller begrense
fare eller skade
Handlepliktens avgrensning
•  Handleplikten for nødetatenes innsatspersonell må alltid
baseres på en konkret vurdering av den enkelte
situasjon
•  Vurderingen må baseres på det aktuelle
informasjonsbildet, tilgjengelig utstyr og personellets
ferdigheter
•  Risiko må vurderes opp mot innsatspersonellets
reelle mulighet for å redde liv og helse og begrense
skade
•  Det forventes ikke at innsatspersonellet går inn i
situasjoner som åpenbart innebærer en uakseptabel
risiko, og/eller der innsatsen ikke har rimelige
forutsetninger for å lykkes
Nødetatenes plikt til å utføre oppdrag
som medfører risiko
•  De samfunnsoppgaver politi, brann og helse er
satt til å utføre er av en slik art at
innsatspersonellet må påregne å utsette seg
for en betydelig risiko i forhold til normen i
arbeidslivet for øvrig
•  Det forventes større innsats og risiko av
innsatspersonell som er særskilt trenet og har
relevant verneutstyr, enn personell med
mindre trening og utstyr
•  Helse benytter ordinært verneutstyr
Inngrep mot gjerningsperson(er)
•  Innsatspersonell fra brann og helse kan pågripe
og holde igjen gjerningsperson(er) inntil politiet
kommer
•  Det kan i nødvendig utstrekning brukes makt,
men ikke utover det som er forsvarlig og
forholdsmessig ut fra situasjonen
•  Hjemmelsgrunnlaget er straffeprosessloven
(strpl.) § 176 første ledd
•  I medhold av denne bestemmelsen har publikum
anledning til å pågripe personer som begår
straffbare handlinger
Politiets handlingsmønster - PBS
•  Politiets handlingsmønster ved PLIVO-aksjoner er
forankret i PBS II*, Håndbok for innsatspersonell under
spesielle aksjoner: Skarpe oppdrag – Skyting pågår:
•  ”Ved melding om at skyting pågår i tett beferdet område (innendørs
eller utendørs) skal politiet gjøre alt for å stoppe
gjerningspersonen(e) så raskt som mulig, slik at uskyldig tredjepart
blir minst mulig skadelidende. Politiet må derfor raskest mulig gjøre
klar til å gå direkte inn i aksjonsfasen”
•  Ved PLIVO-hendelser rekvireres helse og brann for å
bistå innenfor sine primæroppgaver; redde liv og være i
beredskap for brann og identifisering av CBRNe/farlige
stoffer
*Politiets beredskapssystem del II – håndbok for innsatspersonell
Faser i PLIVO aksjoner
•  Varslings- og utrykningsfasen
•  Tiden fra mottak av første melding til nødmeldesentral (110, 112eller 113-sentral) og til aktuelle innsatsressurser er fremme i
innsatsområdet
•  Aksjonsfasen
•  Tiden fra innsatsressurser fra politi, brann og helse er fremme på
innsatsområdet til politiet har kontroll på gjerningspersonen(e) og
alle pasienter er evakuert ut av WARM-zone
•  Driftsfasen
•  Tiden fra aksjonsfasen er avsluttet til all operativ innsats er
avsluttet
•  Balanse mellom ressursbehov og ressurstilgang
•  For helse innebærer dette når alle skadde er evakuert ut av
innsatsområdet og på vei til sykehus/legevakt eller samlingspunkt
for uskadde
Soner
•  Under aksjoner som er forbundet med økt risiko
for innsatspersonell vil det være av betydning for
planleggingen og gjennomføringen av innsatsen
at innsatsområdet er inndelt i soner som
beskriver ulik grad av risiko
•  Inndeling av innsatsområdet i risikosoner er brukt
ved håndtering av hendelser med CBRNe/farlige
stoffer hvor soneinndelingen kan være relatert til
konsentrasjon av gasser, kjemikalier, radioaktive
kilder, eksplosiver, med mer
HOT-zone
•  Område med størst risiko, det vil si
område hvor det pågår livstruende
voldshandlinger og/eller at det anses som
sannsynlig at gjerningspersonen(e)
oppholder seg
•  Som hovedregel skal kun politi med
nødvendig verneutstyr og våpen oppholde
seg i HOT-zone ved PLIVO-aksjoner
WARM-zone
•  Område med økt risiko for innsatspersonell,
det vil si område hvor det ikke pågår livstruende
voldshandlinger, men som er gjennomsøkt, men
ikke finsøkt av politiet
•  Brann- og helsepersonell kan drive innsats i
denne sonen når dette er avklart med politiets
innsatsleder
•  Dette krever politiposter som sikrer mellom
HOT- og WARM-zone
COLD-zone
•  Område så langt fra trussel
(gjerningspersonen(e)) at ingen aktive
sikringstiltak er nødvendige
•  Innsatspersonell skal som hovedregel
kunne ferdes fritt i denne sonen uten
særlige sikrings- eller vernetiltak
•  I aksjonsfasen er det lite trolig at politiet har
mulighet for å definere denne sonen
Skisse over et innsatsområde i
bygning
ILKO er plassert tett opp mot situasjonen. Rødfarge markerer HOT-zone hvor
gjerningspersonen(e) oppholder seg, mens gul farge markerer WARM-zone.
Samvirkeøvelse Hovin skole, 2013. Foto: Politiet
Bildet illustrerer sikring av brann og helse på fremrykningsaksen i WARM zone.
Høringsversjon
vår 2015
Veilederen - sentrale elementer
•  Nivåsetting/ omfang av hendelsen
•  Strukturert informasjonsinnhenting og
tilbakemelding fra et skadested
•  Målsetninger for innsats på skadested med
tilhørende oppgaver og taktikk for gjennomføring
•  Inndeling av hendelsen i naturlige faser med
tilhørende oppgaver
•  Modell for ledelse av helsetjenestens innsats på
et skadested
Hendelsen – nivåsetting og lokalisering
•  En skjematisk nivåsetting og lokalisering av
hendelsen vil gi mulighet for en mer standardisert
og forutsigbar respons til ulike typer hendelser
•  Nivåer:
•  Begrenset hendelse
•  Stor hendelse
•  Masseskade hendelse
•  Lokalisering:
•  By
•  Tettsted
•  Grisgrendt strøk
Begrenset hendelse
•  Behovet for innsats dekkes innenfor en
tidsramme som vurderes som medisinsk
forsvarlig og med nødvendig faglig
kompetanse av de ressurser som
umiddelbart kan aktiviseres
•  Dette innebærer bruk av vakthavende
personell (helse, brann, politi) med deres
ordinære materiell og utstyrsoppsett
Stor hendelse
•  Behovet for innsats er større enn
kapasiteten til de ressursene som
umiddelbart kan aktiviseres, men
oppgavene lar seg løse innenfor et
akseptabelt tidsrom og på et faglig
forsvarlig nivå gjennom mobilisering av
tilgjengelige forsterkningsressurser
•  Oppgavene på skadested blir mer
omfattende og komplekse
Masseskade hendelse
•  Behovet for innsats overgår de ressursene som er
tilgjengelige
•  Eventuelt samtidig skade på viktige samfunnsfunksjoner/
infrastruktur
•  Krever mobilisering av etatenes personell på frivakt,
mobilisering i de nærmeste sykehus, samt regionsykehus
•  Forventet langvarig/vedvarende ressursunderskudd og
innsatsen vil kunne vare opp til flere døgn
•  Flere skadesteder kan forekomme og et stort antall
skadde vil kunne forventes
•  Mobilisering av sivilforsvar, frivillige hjelpeorganisasjoner,
frivillig publikum
Skadestedstaktikk - SPE
•  Skadestedstaktikk
•  Beskriver grunnleggende prinsipper for arbeidet
på skadested
•  Sikkerhet - for innsatspersonell og pasienter
•  Pasient - målrettet pasientbehandling
•  Evakuering - effektiv pasientevakuering til definitiv
behandling
•  Alle hendelser er i utgangspunktet unike
•  På basis av de taktiske grunnprinsippene lages
det en plan for den enkelte hendelse
•  SPE-prinsippet benyttes både i kommunikasjon
og håndtering av hendelsen/gjennomføring av
oppdrag
Strukturert informasjonsinnhenting og
tilbakemeldinger – HEN-SPE
•  Informasjonen systematiseres og rapporteres
etter følgende mal – HEN-SPE:
•  Hendelsens art
•  Hva har faktisk skjedd (trafikkulykke, brann, ras,
etc.)
•  Eksakt posisjon
•  Nivå
•  Sikkerhet
•  Pasient
•  Evakuering
HEN-SPE
•  Hendelsen
•  Hva har skjedd; hendelsens omfang
•  Kort beskrivelse av hva som har skjedd
•  Eksakt posisjon
•  Hvor er hendelsen
•  Stedsnavn
•  GPS-koordinater
•  Beste adkomstvei, evt. oppmøtested
•  Nivå
•  Begrenset hendelse
•  Stor hendelse
•  Masseskade hendelse
•  SPE
Hendelsens faser
•  Inndeling av redningsarbeidet i faser har
følgende formål:
•  Bedre oversikt over de oppgavene som skal
løses
•  Bedre koordinering og forståelse for når ulike
oppgaver skal løses/gjennomføres
•  Øke felles situasjonsforståelse
•  Gi grunnlag for bedre ressursstyring og effektiv
redningsinnsats
Faser
•  Varslings- og utrykningsfase
•  Omfatter tidsintervallet fra AMK mottar melding til
ressurser er fremme på innsatsstedet
•  Akuttfase
•  Akuttfasen er tiden fra det første personell kommer frem
til skadestedet til ressursbehovet (personell og
materiell) er dekket
•  Karakteristisk for akuttfasen vil være mangel på
ressurser i forhold til de foreliggende behov (en
dekompensert ressurssituasjon)
•  Fokus i denne fasen vil være på optimal utnyttelse av
de tilgjengelige ressurser
Faser, forts.
•  Driftsfase
•  Innsatsen går over i driftsfasen når tilgangen på
ressurser (personell og materiell) er kommet i
balanse med innsatsbehovet (en kompensert
ressurssituasjon)
•  Normaliseringsfase
•  Hovedfokus i denne fasen er å fullføre
gjenværende, ikke tidskritiske arbeidsoppgaver
•  Reetablering av ordinær beredskap
Faser - nødetatene
Fase/
etat
Varsling/
utrykning
Aksjon/ akutt
Drift
Normalisering
Politi
PLIVO
Felles
Fra ankomst til
kontroll på
gjerningsperson(er)
Fra avsluttet
Felles
aksjonsfase til
all operativ
innsats er
avsluttet
Helse
Felles
Fra ankomst til
ressursbalanse
Ressursbalanse
Felles
Brann
Felles
Fra ankomst til
kontroll på
primæroppgaver
Videre- og
sluttføring av
operativ
innsats
Felles
Opplæring i PLIVO og skadestedsarbeid
•  Opplæringskonseptene utvikles på basis av
godkjent veiledere
•  Nettkurs
•  Oppmøtebaserte kurs
•  Øvelser og praktisk trening
•  Instruktører
•  Nasjonale
•  Regionale
•  Lokale
WWW.NAKOS.NO
Nasjonal akuttmedisinsk nettportal for undervisning,
fagutvikling og kvalitetssikring
Nasjonalt nettbasert grunnkurs i PLIVO
•  Tverretatlig kursutvikling (våren 2015)
•  POD, DSB, PHS, Norges Brannskole, NAKOS
•  Kursinnhold utvikles med fokus på tverretatlig
samvirke
•  Faginnhold og nettleksjoner
•  Simuleringer
•  Spørsmålsbank
•  Etatsspesifikke tilpasninger til eget rammeverk
og portalløsninger
Nasjonalt grunnkurs i PLIVO
Nettkurset består av 2 deler:
•  Nettleksjon med tilhørende flervalgstest. Man må
bestå testen for å kunne utføre simuleringene
•  Etter nettleksjonen kommer to simuleringer som
også må gjennomføres for å bestå kurset
•  Bestått kurs gir deltakeren mulighet til å skrive ut
kursbevis som tas med til den lokale
oppmøtebaserte opplæringen
•  Estimert tidsbruk for nettkurset er 45-60 minutter
Masseskade intro
Masseskade veileder selvstudie
Simuleringer
Fra en simulering
Kontakt
[email protected]
http://www.nakos.no