Bergens Tidende 19.3. og 20.3.2015: MS
6 // NYHETER BERGENS TIDENDE TORSDAG 19. MARS 2015 FAKTA Stamcellebehandling n Autolog hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) går ut på at immunforsvaret først brytes helt ned gjennom kraftige runder med cellegift. Deretter føres stamceller, som er høstet på forhånd, tilbake til blod og immunsystemet bygges opp på nytt. n Ifølge MS-forbundet har rundt 600 europeere med MS fått behandlingen. Studier fra Sverige og USA viser lovende resultater. n Stamcellebehandling brukes også mot blodkreft og andre sykdommer, blant annet systemisk sklerose og poems syndrom, som er en sjelden nevrologisk sykdom i sentralnervesystemet. Det vurderes også for andre nevrologiske sykdommer. Vi er positive til å ta inn MS-pasienter. FEILAKTIG: – Det har feilaktig dannet seg et inntrykk av at vi nevrologer er negative til stamcellebehandling. Det er naturligvis helt feil, sier OleARKIVFOTO: TOR HØVIK Bjørn Tysnes, leder ved nevrologisk avdeling på Haukeland. MS e Helse Vest har gitt Haukeland klarsignal for å gi stamcelletransplantasjon til flere MS-pasienter. sjon som eneste mulighet til å stanse den kroniske sykdom men, som langsomt fratar mange av dem førligheten. Åpner for å behandle flere MSpasienter KARI PEDERSEN [email protected] – Fortsatt er det slik at stam celletransplantasjon vil bli et tilbud til en liten gruppe MSpa sienter, sier overlege Lars Bø ved Nasjonalt kompetansesenter for MS ved Haukeland Universitets sykehus. 10.000 nordmenn lever med MS. Mange av dem ser på autolog stamcelletransplanta Reiser utenlands Minst 35 nordmenn har kjøpt stamcelletransplantasjon i utlandet, noe som koster dem minst 500.000 kroner. Til nå har tre pasienter fått stamcellebehandling ved Haukeland Universitetssyke hus. Ytterligere to var klarert for den tøffe kuren da stoppordren kom. Nevrologene fikk ikke god kjenne flere før behandlingen har vært gjennom metodevur dering på Kunnskapssenteret. Metodevurderingen er ventet å ta ett år. Nå har Helse Vest sagt ja til søknaden om å fortsette arbei det i påvente av metodevurder ingen. Søknader ligger klar Lars Bø har en bunke på 18 henvisninger liggende på MS pasienter fra hele landet som håper å slippe gjennom nåløyet. – Vi vil først og fremst tilby behandlingen til mennesker med en aggressiv, atakkpreget variant av sykdommen, og som ikke har effekt av vanlige brem semedisiner, sier Bø. En gruppe nevrologer fra ulike helseregioner, ledet av Bø, vurderer de aktuelle pasientene. Stamcellebehandlingen ut føres av hematologene ved sykehuset, som også vurderer om pasientene er egnet for kuren. Som i Sverige og USA – Vi er positive til å ta inn MS pasienter, og prøver å ta dem inn i perioder der det er mer stille, slik at eneromskapasiteten vår kan utnyttes på en god måte. sier overlege Anne Kristine Leh mann. Hun forteller at fremgangs måten som brukes på Hauke land er den samme som har vist seg å gi gode resultater i Sverige og USA. Nøkkelen til gode resultater er tett oppfølging på spesial avdeling, for behandlingen er krevende og kan gi alvorlige, livstruende komplikasjoner, understreker Lehmann. Søker nasjonalt senter Når metodevurderingen er på plass, kan det bli aktuelt å utvide kapasiteten og gjøre Haukeland formelt til et nasjonalt behand lingssenter for stamcelletrans plantasjon av MSpasienter. Søknad om dette er sendt, opp lyser Bø. Velkommen til Anne Kristine Lehmann, overlege – Det har feilaktig dannet seg et inntrykk av at vi nevrologer er negative til stamcellebehand ling, sier OleBjørn Tysnes, leder ved nevrologisk avdeling. – Det er naturligvis helt feil. Vi har jo disse pasientene tett innpå oss og ønsker oss den best mulige behandlingen for dem, legger han til. En amerikansk undersøkelse av stamcellebehandling som ble publisert i januar, viser at åtte av ti pasienter ikke har ny aktivitet i sykdommen etter to år. Dødsrisikoen er under en halv prosent. Komplikasjoner Tysnes understreker at selv om resultatene ser gode ut, og dødeligheten ser ut til å ligge på et akseptabelt nivå, er stamcel lebehandling krevende både for pasienten og helsevesenet. – Mange av pasientene pådrar seg alvorlige komplika sjoner av behandlingen. Derfor er vi tilbakeholdne med å bruke stamcellebehandling som løs ningen for alle MSpasienter. En andel av MSpasienter har dessuten en progressiv variant av sykdommen, som ikke ser ut til å respondere på behandling, sier han. VI FORNYER ALLE VÅRE 613 KIWI-BUTIKKER! ”Nye” KIWI Allehelgensgate • Nyoppussede lokaler • mer frukt og grønnsaker • mer fisk • mer middags- og ferskvarer men like BILLIG som alltid! Butikksjef Karianne Vestvik s Mandag-lørdag 7-23 4 // NYHETER BERGENS TIDENDE FREDAG 20. MARS 2015 To små bokstaver hindrer statsstøtte Bokstavene AS bak navnet Senter for Krisepsykologi er årsak til at senteret i Bergen ikke får statsstøtte. Men det kan de få nå. TERJE VALESTRAND [email protected] OVERVAKA: Sjukepleiar Tordis Odland Andersen sjekkar blodtrykket til Aud Elin Morken medan ho får medisinen rett i blodet. Morken er mellom dei første på Haukeland som får prøve ein ny medisin mot MS, som legane meiner er eit godt alternativ til stamcelletransplantasjon. Kur til ein halv million fekk Aud Elin på beina – Krykkjene har eg sett vekk i skapet, seier Aud Elin Morken, som får ny lovande medisin mot MS. KARI PEDERSEN [email protected] foto GIDSKE STARK Drope for drope renn den kostbare væska inn i blodårene til 59 år gamle Morken frå Masfjorden. I debatten om stamcellebehandling av MS blir eit nytt legemiddel som påverkar immunforsvaret halde fram av legane som eit godt alternativ. Morken er mellom dei første pasientane ved Haukeland universitetssjukehus som har fått prøve det nye middelet. – Eg forstår godt dei som vel å dra utanlands for stamcellebehandling, men eg har aldri tenkt at det er aktuelt for meg, seier ho. Diagnose i 10 år Ti år er gått sidan Morken fekk MS-diagnosen. – Då hadde eg nok hatt sjukdommen i nokre år. Eg visste vel eigentleg ikkje kva som feilte meg, men fann alltid ei forklaring. Eg dreiv og snubla. Mangla styring på armar og bein, som tidvis var numne. Så gjekk det over. Sidan vart Morken alvorleg sjuk, hamna på sjukehus og fekk diagnosen. Sidan har ho fått ulike bremsemedisinar, først i form av ei sprøyte ein gong i veka, så månadleg rett i blodet på sjukehuset. På grunn av biverknadar måtte ho skifte medisin. I fjor fekk Morken første runde med det nye legemiddelet. Fem dagar på rad med medisin i blodet. Først vart ho veldig dårleg. – I mars i fjor drog eg meg fram etter veggane, og fekk eit nytt kraftig åtak i mai. Så, i juni, kjende eg at noko bra skjedde. No har eg sett krykkjene vekk i skapet. På høge hælar – Og i dag kom du trippande inn her på høge hælar, seier sjukepleiar Tordis Odland Andersen og peikar på skolettane til pasienten ho har følgt gjennom mange år. Morken gler seg over att ho har meir energi og overskot til samvær med vener og familie. – Dei siste åra har eg isolert meg heime, for eg har ikkje orka støy og mykje folk. Berre det å køyre bil over lengre distansar vart for slitsamt. Alle inntrykka som fór forbi sleit meg ut, fortel ho. Ein milepæl var då ho og mannen tok ein ferietur saman, for første gang på mange år. Turen gjekk ikkje lenger enn til Lillehammer, men for Morken var det ein stor siger. FAKTA MS-behandling n Om lag 10.000 nordmenn lever med multippel sklerose, ein kronisk liding som rammar nervesystemet. n Dei siste åra minst 35 nordmenn kjøpt stamcelletransplantasjon i utlandet, ei behandling, som kan stanse sjukdomen. n Haukeland opnar no for å gje nokre pasientar stamcelletransplantasjon, men har strenge kriterium for kven som får dette tilbodet. n Lemtrada er halde fram som eit alternativ til transplantasjon. Medisin kostar 585.000 kroner for fem år og kostnaden kjem dei to første åra. Å gå tilbake i jobb er likevel ikkje aktuelt. – Jobben min er å halde meg mest mogeleg frisk. Eg går turar med gåstavar og trenar med fysioterapeut to gonger i veka. – Kjenner du deg frisk? – Vel, eg går ikkje og tenkjer på at eg er sjuk, seier ho. Ferdigbehandla? Vi møter Morken på Haukeland universitetssjukehus, der ho har vore dagpasient denne veka. Ho skal få andre påfyll av Lemtrada, som medisin heiter. Tre dagar i strekk med infusjon. Kan hende er ho no ferdigbehandla. – Får du nye åtak, kan vi gje påfyll om eit år, men vi håpar at desse to rundane skal halde, seier overlege Kjell Morten Myhr ved nevrologisk avdeling. Kuren Morken får er kostbar, like kostbar som ein stamcelletransplantasjon. To år med påfyll kostar om lag ein halv million kroner. Alle bremsemedisinar er kostbare, påpeikar Myhr. – Om vi tek totalkostnaden av kuren og deler den ut på alle dei åra han vil verke, er prisen lågare enn for mange alternativ, seier han. Lemtrada er eigentleg er gammalt preparat, som tidlegare har vore brukt i kreftbehandling og som dei seinare år har vore testa ut på MS med gode resultat. Medisinen verkar ved å drepe ei viss type kvite blodlekamar i blodbanen, som legane trur er medverkande til betennelsane i nervesystemet. Myhr karakteriserer Lemtrada som eit gjennombrot for nokre MS-pasientar med den svingande varianten av sjukdomen. For andre med jamt progressiv sjukdom er det ikkje vist effekt, seier han. – Det er klart vi kan omorganisere oss fra å være et aksjeselskap til å bli en stiftelse, sier psykolog Atle Dyregrov. Han er sjef for senteret som i går var tema for en debatt i Stortinget. Helseminister Bent Høie ble spurt om hvorfor ikke dette spesialsenteret for krise og traumehåndtering, med svært bred internasjonal erfaring, kan bli et nasjonalt senter. I så fall kommer de inn på statsbudsjettet. Statsråd Høie skrøt flere ganger over senteret i Bergen, og sa at det de driver med er viktig. Men når han ikke kunne love noe mer over bordet, viste han til to forhold. Et AS kan ikke få statsstøtte, og en eventuell bevilgning er et budsjettspørsmål som man må komme tilbake til. Optimist Det var Ruth Grung (Ap) som reiste en interpellasjon i Stortinget torsdag om Senter for Krisepsykologi. De har i mer enn 25 år drevet forskning på og håndtering av kriser og ulykker, der særlig barn og unge er rammet. Virksomheten, med 34 ansatte, har vært drevet som et ikkekommersielt aksjeselskap, der alle inntekter har gått tilbake til driften. – Jeg er optimist etter statsrådens svar, og alle innleggene fra de andre partiene på Stortinget i denne debatten. Ventet lenge Atle Dyregrov er litt mer betinget optimist. Han sier til BT: – Vi har søkt i mange år om å få en statlig grunnstøtte, men har ikke nådd frem. Vi ble rådet av advokater til å danne et AS, fordi det er langt mer komplisert med en stiftelse. Men dersom det er dette som skal til for å være sikret er statlig grunnstøtte vil vi selvsagt omorganisere oss. Senteret i Bergen har siden 2012 mottatt 16 millioner fra Helsedirektoratet til forskning på 22. juli, og 4,5 mill fra Norges forskningsråd, opplyste helseministeren i Stortinget. – Men dette er prosjektmidler, ikke statsstøtte, sier Atle Dyregrov.
© Copyright 2024