1. No category

INNBLIKK
En mulighetsstudie for “Øyhopping med sykkel til Sandøya”, del 2
1
INNLEDNING
Mulighetsstudiet kartlegger de ulike ressursene
på Sandøya, og muligheter for å mobilisere lokalbefolkningen til å gjennomføre prioriterte tiltak for
å øke stedets attraksjonskraft.
Mål for prosjektet er å se på:
1. Miljøvennlig infrastruktur
2. Utprøving av besøksnæringer
3. Områdeutvikling/arealer og
bygg til næring
Publisert oktober 2015 av Sandøya vel v/ Laurie Vestøl og Grete Rokstad
Foto: Roymond Johnsen (flyfoto), Marianne Olsen (skole- og naturfoto),
Roger Andersen (sykkel), Anne Trasti (kajakkfoto), Vivi Sævik, PD (sandøyafolk),
Nilsen (Sara Helene) Runar Borge (utsikt fra Lyngholmen), Laurie Vestøl
(hage, skole, Kommunebrygga), Grete Rokstad (div. foto)
2
INNHOLDSFORTEGNELSE
Menneskelige ressurser på Sandøya
4
Produktutvikling
5
Utprøving av besøksnæringer
11
Opplevelsesprodukter
12
Områdeutvikling
14
Kommunebrygga
15
Moloen
16
Dikkon
20
Sandøya Montessoriskole
22
Hus og hytter
28
3
MENNESKELIGE RESSURSER PÅ SANDØYA
Sandøya vel er paraplyorganisasjon
for 20 lag og foreninger
Folk på Sandøya, både i frivillig arbeid og
som næringsaktører, har mye å bidra med.
Kanskje noen har en idé de har lyst til å
prøve ut? Kanskje noen av ideene utvikler seg
til å bli lønnsomme? I de følgende kapitlene
ønsker vi å vise frem noen av ideene som har
kommet frem under arbeidet med å kartlegge
mulighetene i prosjektet “øyhopping med
sykkel”.
Dette heftet må sees som en smakebit på
ulike ideer og muligheter som kan iverksettes
dersom prosjektet går videre.
4
Samhandling
gir mersmak
PRODUKTUTVIKLING
Det første målet for prosjektet
er å se på miljøvennlig
infrastruktur.
Som del av prosjektet “Telemark som sykkelfylke nr. 1, vil vi se på infrastrukturen rundt
bruk av sykkel som framkomstmiddel på
Sandøya.
Produkter for sykkel kan være alt fra pumpe
til dekorative sykkelklokker. Kanskje kan man
lage nye sykler av deler fra gamle? En oppgave
for den innovative og nevenyttige? Kanskje
disse kunne være morsomme utleiesykler?
Sandøya har behov for en mer praktisk
sykkelparkering, både på ferga og på land.
Velet har i flere år søkt om midler til dette uten
å lykkes.
5
Sykkelprodukter fra Gábor Magyari
Vi har spurt industridesigner Gábor Magyari
fra Sandøya om ideer til sykkelprodukter.
Som ivrig syklist, har han et vell av forslag
til hvordan øyhoppere og båtfolk kan frakte
sykkel med båt.
Vi viser et sykkelstativ tilpasset ferga, der
sykkelen settes på høykant. Ideen er at man
på den måten sparer plass og at sykkelen står
trygt i stativet.
Den andre varianten, på s. 8 og 9, viser et
sykkelstativ for fritidsbåter, der man fester
sykkelen i et stativ montert på utsiden av
båten.
Gabor ønsker å tegne flere forslag til sykkelprodukter.
6
7
8
9
UTPRØVING AV BESØKSNÆRINGER
Det andre målet
for prosjektet er
å se på utprøving
av besøksnæringer.
Attraksjoner
Målet for nyskapning innen besøksnæringer
er å øke antall turister i Grenland. Vi ønsker at
reisende skal finne området vårt attraktivt og
at de derfor legger turen innom Sandøya.
Vi har latt oss inspirere av, og tror vi har noe
å lære av Sandøya i Tvedestrand og deres
initiativ til “Made on Sandøya”. Etter et julemarked for 2 år siden gikk flere smånæringer
sammen om å markedsføre seg på felles nettside. Vi tror at godt vertskap, autensitet og
samhandling er gode stikkord for etablering
av smånæringer i lokalsamfunn. Innovasjonsmiljøer og samhandlingsarenaer er viktige
for å skape et mangfold av produkter og opplevelser. I Norge er det 18 Sandøyaer. Kanskje
dette kan bli et framtidig nettverk?
Opplevelsesprodukter
Utvikling av produkter rundt temaet øyhopping i Porsgrunn vil ha sitt lokale utgangspunkt
i Brevik og Sandøya. Det dreier seg om å skape
natur- og kulturbaserte verdier til nytte og
glede for befolkningen, for samfunnet og for
næringslivet.
10
Printscreen av “Made on Sandøya” sin nettside
Hva brenner du for?
Vil du gjøre et stunt?
Poetisk opplevelse?
Vil du skape noe?
Mikrobedrift?
Nye målgrupper for besøksnæringer:
• syklister fra innland og utland
• øyhoppingsturister
• passasjerer fra godstransportskip
• organisert turisme
• folk fra alle Sandøyaene
• turister i andre sesonger
• natur/kulturinteresserte
• samarbeidspartnere
• besøkende til forbildeprosjekter,
som bynært landbruk på skolen
Formidling
Formidling kan omfatte alle tjenlige formidlingsformer som håndbøker, kurs, utstillinger,
omvisninger, skiltede løyper, eller digitale
nettbaserte medium som film, video, bilder
og tekst som går på utvikling av attraksjoner
og opplevelser.
På Sandøya er det et mangfold av skilt og
informasjonstavler. Folk på Sandøya kjenner
de ulike oppslagstavlene, mens for en tilreisende kan det nok virke litt kaotisk. I tillegg
benyttes facebook og sms når informasjon
om lokale arrangementer skal spres.
Det er viktig at turistinformasjonen kommer
tydelig fram.
Over er et skilt som står på fergekaia i Langesund. Det
er ikke så lett å vite når båten går!
11
OPPLEVELSESPRODUKTER
Sandøya har potensiale til å være et turistmål
for små autentiske opplevelser. Ideen er å
skreddersy turer for ulike årstider og ulike
mennesker. Det legges opp til å benytte det
allerede oppgåtte stinettet. Kjernen i ideen
er å samarbeide med folk på Sandøya som
har ulik kompetanse, og prøve ut spennende
opplevelseskonsepter.
Noen er gode på matauk
Noen liker å lage mat
Noen har ulike musikalske talenter
Noen kan spleise tau
Noen er gode på vertskap
Noen er gode historiefortellere
Noen liker friluftsliv
Ideer til ulike turer:
• Matauk og kokkelering
• Historiefortelling
i Damesalongen
• Kajakktur og suppe på brygga
• Topptur og matpakke
• Landart og dokumentering
• Konsert på Lyngholmen
• Skøyter og kakao
• Klimpring i solnedgang
• Fisketur i grålysning
• Hagevandring og kaffe
i det grønne
12
13
14
OMRÅDEUTVIKLING
Arkitektur
Ulike fellesområder på Sandøya defineres
i samarbeid med grunneieren.
Det tredje målet for
prosjektet er å se på
områdeutvikling/arealer
og bygg til næring.
Arkitektur- og landskapsrom
Vi ønsker at flere skal flytte hit, jobbe på
øya eller gå på skole her. Nærhet til sjø, fine
sandstrender, båtliv og maritime aktiviteter er
verdier for øyfolk.
Sara Helene Nilsen åpnet galleriet Frøken Nilsen i
sommer. Sandøyafotografer stilte ut naturmotiver fra øya.
I dette heftet, tillater vi oss å vise ulike skisser
og tegninger som illustrerer ulike ønsker fra
befolkningen. Vi presiserer at innholdet i
heftet kun er idéskisser og basert på tanker
om hva en områdeplan kan være. Forskjellige
områder på Sandøya egner seg til ulikt
innhold. Vi viser muligheter for fire områder:
Kommunebrygga, Moloen, Dikkon og skoletomten.
Viktige landskapsrom
Utviklingsprosesser bør starte med å definere
steder som ikke skal bygges ut, dvs. ivaretas
som naturlige landskapsrom. Som oftest er
disse stedene også vernet av strandsoneloven
eller kommunale arealplaner.
Sandøya har mange slike landskapsrom, både
store og små. Skolestranda, Grunntunga og
Flyndra er blant slike viktige landskapsrom
Bruken av disse må avtalefestes med grunneieren.
15
Kommunebrygga
Stikkord:
velkomstportal
kafé
galleri
turistinformasjon
sykkelparkering
bagasjeoppbevaring
Kommunebrygga
På Sandøya sykler folk mer enn de kjører. På
ferjekaia kan en se mellom 20 og 30 sykler
parkert daglig. Kommunebrygga har behov
for parkering til ca. 40 sykler, bagasjeoppbevaring og annet praktisk utstyr. Gábor
Magyari har laget et forslag til sykkelparkering.
Vi mener dette forslaget passer godt på skoletomten som sykkelverksted og sykkelutleie.
For gjestene som er på øyhopping, vil en tavle
med informasjon om øya være nyttig,
Dagens ventebu kunne transformeres til en
matpakkekafé uten spiseplikt, der de som
venter på ferga kunne møtes. Hva med en
mobil kaffebar på sykkel? Sjøbua på den
andre siden kunne utvikles videre til prosjektlounge der utstillinger, hyggelige møter
og morsomme stunts. kunne få utspille seg.
16
Sjøbua og ventebua kunne med enkle tiltak
være «utbrettbare». Naustet på Aure viser
svingbare porter. Om vinteren kan man lukke
portene, mens på sommeren åpner man
opp og utvider oppholdsarealetet for ulike
aktiviteter.
17
Moloen
Stikkord:
Servicebygg
Gjestebrygger
Verksteder
Møteplass
Butikker/
markedsplass
servicebygg
Sandøya
båtforening
brannstasjon
Det er kort avstand fra Kommunebrygga
til Moloen. Kystverket eier grunnen, med
kommunen som forvalter. Båtforeningen
driver marina, med plass til 110 båter, mange
av disse står i vinteropplag på Molosletta.
Det er to gjesteplasser i havna. Miljøtiltak er
gjort for å hindre forurensing fra vedlikehold
av båter. Miljøstasjon for sortering av giftig
avfall, duker til bruk under skraping og pussemaskin tilkoblet støvsuger er på plass, og vil gi
en vesentlig miljøforbedring på sikt.
Kommunen bygger brannstasjon på Moloen,
og båtforeningen har planer om å bygge
servicebygg, til allmenn benyttelse.
kajakksenter
overnatting
møterom
verksted
Moloen er et område som har utviklingspotensiale, både mht gjestehavn og bygging
av flere småbygg til felles bruk. En utvidelse
av havna ville gitt flere båtplasser og fast plass
til kulturskøyta Lyngholmen.
gjestehavn
18
Ungdommene hadde en diskusjon om
Moloen, og Emile sa seg villig til å tegne et
uforpliktende forslag fra ungdommene som
er vokst opp på Sandøya. Emilie ønsker å
utdanne seg til arkitekt, og hennes håndtegnede skisse viser en ekstra moloarm
parallelt med den vi har i dag, med gjestehavn og 4 båthus på stolper. Disse kunne
være et felles sted for helårssamfunnet:
verksted,
møterom,
kajakksenter
og
overnatting/kunstnerbolig.
19
Småbåter: robåt, kajakk
Eidangerfjorden er en av Norges viktigste anløp. Her møtes alle typer sjøfart – alt fra store
frakteskip til seilbåt. DFDS seiler helt inntil
Sandøya. I kajakk kan en risikere å møte et skip
rundt neste sving. Det er mange fra Sandøya
som padler kajakk.
Sirkusteltet
Sirkusteltet blir et landemerke når det settes
opp på Molosletta. Teltet som tidligere har
vært i en tryllekunstners eie, rommer 200 publikummere. Mange gode artister har gjestet
scenen på Sandøya Live og på Molofester.
20
Kulturskøyta Lyngholmen
Verdens minste kulturhus! Lyngholmen er ei
skute på 68 fot som har plass til ca. 50 personer
i hovedsalongen. Ideen bak å kjøpe inn ei
stor skøyte var først og fremst for å skape
en møteplass for folk på Sandøya. Foreningen
driver fullstendig ikke-kommersielt og baserer
seg på øyas frivillige. Kulturskøyta Lyngholmen
har et vidt spekter av aktiviteter ombord:
Familiequiz, konserter av forskjellige slag,
diskusjonskvelder, presentasjon av forskjellige tema og filmvisning. Lyngholmen har
også to lugarer med to køyer i hver, bysse
til enkel matlaging og et stort dekk. Skuta
har vært sjørøverskute for barna og var med på
protesten mot nedleggelsen av offentlig skole.
Butikken
Øst for Moloen, men ikke langt unna, ligger Handelshuset, butikken på Sandøya. Den ligger fint til med utsikt mot vannet. Her får du
kjøpt dagligvarer, men de har også pizza- og hamburgermeny samt skjenkebevilling. På varme sommerdager blir det et velkomment tilbud til
fastboende og feriegjester. Under markedsdagen på Moloen i sommer, hadde Handelshuset utsalg med bakte poteter og mineralvann, og på de
varmeste dagene solgte de forfriskninger på stranden. Mange ungdommer har hatt sommerjobb på Handelshuset, og noen jobber etter skoletid.
21
Dikkon
Stikkord:
overnatting for syklister
utekjøkken
Et av de mest populære utfartsstedene
i Breviksskjærgården er badestedet Dikkon
nord på Sandøya. Bade- og campingplassen
har vært der i over 60 år. De fine bademulighetene med to fine sandstrender gir spesielt
barnefamilier et ypperlig feriested. I tillegg
til sandstrendene, har Dikkon campingplass,
teltplass, toalettbygg, kiosk, lekeplass og
fergekai, der Løvøy, sommerferga, har fast
rute for øyhopping. Det er begrensede
muligheter for å legge til med privatbåt,
men både ved Trompetholmen, flytebrygga
og fjellet innenfor finnes det muligheter.
Universell utforming
En kjørbar vei mellom Kommunebrygga og
campingplassen gjør det lett å sykle til Dikkon.
Kiosken drives av rullestolbruker Ann Kristin
Semb og mannen Esben Lund. Paret understreker at rullestolbrukere ikke bør engste seg
for å legge en tur ut til Sandøya. Selv om det
er kupert, er stort sett alle veier asfalterte.
22
Campingvogn
Dikkon eies av Porsgrunn kommune og
drives av Grenland Privatradio. Det er plass
til ca. 52 campingvogner som beslaglegger
mesteparten av friarealet. De aller fleste er
faste brukere av campingplassen, og har
bygget permanente terrasser i tre. Toalettbygget har dusj og vaskemaskin, og er
tilgjengelig for alle besøkende. Det er et
hyggelig miljø der mange kommer tilbake år
etter år.
Teltplasser
Porsgrunn kommune ønsker å legge til rette
for overnatting med grønn profil. I begrepet
grønn profil ligger det at det skal være mulig
å telte på offentlige friområder der det er lagt
til rette for det. På Dikkon koster det kr. 150
per/natt for å telte. Det er drikkevannspost,
og tilgang til toalettbygg og strende.
Det er ingen andre avsatte områder for telting på Sandøya, men ihht. friluftsloven kan en
sette opp telt i utmark 150 m fra nærmeste
hus eller hytte – i to døgn.
Ideer til overnattingstilbud
for syklister:
• Felles utekjøkken med vannpost,
piknikbord, grillplass
• Eget område for telt med
sykkelparkering
• Ferdig innredede telt? Safaritelt?
• Karavan for gjennomreisende.
• Sykkelvogn med kjøkken og terrasse
for de som telter?
• Opprusting av eksisterende lekeplass
• Badehus? Flytebrygge?
23
Sandøya Montessoriskole
Utviklingsplan for skoletomten
Sandøya Montessoriforening har vedtatt
en «Utviklingsplan for 2014-20 for Sandøya
Montessoriskole». Det skal utredes hvordan
skolen og samfunnsdelen kan utvikles
framover, og hvordan Sandøya kan forsterke
sin identitet som et godt øysamfunn
i Breviksskjærgården. Planene er drøftet med
Porsgrunn kommune, rådmannen, eiendomsavdelingen og byutviklingsavdelingen.
Sandøya Montessori som pioner i Europa
Å bygge et skoleanlegg som er spesielt
tilrettelagt for Montessoripedagogikken, har
aldri blitt gjort i Norge før, faktisk heller ikke i
Europa. Sandøya blir en pioner! Med tømmerramme, massivt tre, naturlig ventilasjon, et
halmhus og et veksthus, vil nybygget til Gaia
kunne være et utstillingsvindu for økologisk
arkitektur. Det er ca. 33 montessoribarnehager
og 86 montessoriskoler i Norge.
Visningsprosjekt i Telemark
Montessoris opprinnelige idé om “erkinder“
innebærer at ungdommene lever på
landsbygda og driver en bondegård i liten
skala. Tanken er at det å bearbeide, forvalte
og ta vare på naturressursene er menneskets
viktigste oppgave. Det finnes mange ulike
praktiske oppgaver som gir mulighet til
læring og mestringsfølelse; kjøkken, internat,
gjestehus, fjøs, stall, drivhus, verksteder,
24
skogen, butikken. Satsningen på økologi,
jordbruk, miljø og matopplevelser rettet
mot barn, unge og oppvekst, har hatt stort
fokus de siste åra og er i tråd med myndigheters
målsetting. Sandøya Montessoriskole er fylkesmannens pilotprosjekt for grønn skole i ny
strategiplan for urbant og bynært landbruk i
Telemark. Utviklingsprosjektet har potensiale
til å være visningsprosjekt både i Telemark
og nasjonalt.
Internasjonal nettverksbygging
Sandøya Montessoriskole knytter nå bånd
med Eco Moyo Educational Center i Kenya.
Det legges opp til besøk og utveksling av
ideer på tvers av kontinentene.
«Med hele øya som skolehage»
Skolen disponerer hele øya og skjærgården
til turer med lek og læring. I skogen ligger
skolens bålplass, Rådyrhytta, og i båthavna
ligger skolebåten LIV klar til å ta elevene ut i
skjærgården.
Montessoriforeningen og velet inviterte alle
lag og foreninger på Sandøya til en idédugnad
høsten 2014. Konseptet «Med hele øya som
skolehage» ble født. Skoletomten utvikles
som “base”, mens ulike “satellitter” brukes som
læringsarena for jordbruk, fiske og friluftsliv. Konseptet legger opp til bruk av natur- og
kulturressursene på øya.
Solvang gård som satellitt
Solvang er nå første satellitt for undervisningen. Ungdomskoleelevene har nå
startet prosjektarbeider, med lavo, bålplass
og forskningsfelt for plantevitenskap og
agroøkologi. Det planlegges å bygge et
veksthus som undervisningrom. Undervisningsopplegget vil inkludere: dyrkingssystem, jordbearbeiding, frø- og planteforsøk
og etablering av felt med grønnsaker.
Utvikling av skoletomten
Sparebankstiftelsen DnB har bevilget 250 000
kroner til planter, bærbusker og frukttrær på
skoletomten. Dette blir første delprosjekt.
Neste byggetrinn et utekjøkken. Matlaging
med egne råvarer, «fra jord til bord», vil
gi kunnskap om sunn mat. Her vil elevene
kunne lære om foredling av vekster: tørking,
safting og sylting. Utendørskjøkkenet med
brødovn, bålplass og langbord vil kunne
brukes av skolen på dagtid, og øyfolket på
kveldstid.
Tufteparken blir tredje delprosjekt. Sandøya
velforening og Idrettslaget fikk ekstraordinære tilskudd på kr. 25.000,- fra Porsgrunn
kommune til videreutvikling av et opplevelsesog aktivitetslandskap på grusbanen.
Naturlekeplass for de minste er fjerde delprosjekt. Montessoriskolen ønsker tilrettelegging
og rydding av en plass i skolegården til lekeareal for de minste barna.
25
Sommerbruk av skolen
Sandøya Montessori skole har et ønske om
å bruke skolen sommerstid som ungdomsherberge med særlig fokus på utenlandske
syklister. Skoletomten er rett ved Skolestranda, har idrettsanlegg med gymsal, og
stort skogsareal i vest. Dagens brakkerigg
med toalett kan brukes til overnatting, med
madrasser på gulvet.
Ideer for ungdomsherberge på
skoletomten:
• Etablering av et ungdomsprosjekt, evt.
i regi av Ungt Entreprenørskap.
• Konseptutvikling og selskapsstruktur.
• Brukerundersøkelse. Dialog med syklister, ungdomsherberger i utlandet og turister.
• Utprøving i mindre skala
• Bygging / gjennomføring av et ungdomsMontessoriskolen er under utvikling, og det herberge
planlegges nybygg innen 2020. Nybygget
kan planlegges slik at det om sommeren kan Sykkelturister
benyttes som ungdomsherberge. Alternativt Skolebrakkene har allerede blitt brukt som
kunne overnatting knyttes til blå & grønne overnattingsplass for syklister fra Danmark.
verdier, der rom integreres i naturen: hytte i Utvikling av skolen fremover, som ungdomstrærne, på skolebåten, i skolehagen eller på herberge med kafé drevet av ungdom
verkstedet. Rommene kunne fungere som sommerstid, kan være en del av prosjektet
utendørs klasserom resten av året. Et slikt «Øyhopping med sykkel til Sandøya».
konsept vil kunne drives av ungdommene/ Sykkelverksted, sykkelparkering og “pumpunge voksne som betalt arbeid i ferien.
track” for barna kan være ideer fremover.
Ungt Entreprenørskap Telemark er en selvstendig, ideell forening som er en del av et
nasjonalt og internasjonalt nettverk. De har
som oppgave å bidra til å bygge entreprenørskapskompetanse hos barn og unge
i Telemark, i samarbeid med utdanningssystemet og arbeids- og næringslivet.
26
27
HUS OG HYTTER
Overnatting i båthus
Konvertering av båthus på Sandøya til utleieenheter for øyhopping, vil være et spennende
prosjekt for Nordsjøsykkelruta. Det kan også
vurderes om et større eksisterende båthus
kunne utvikles til en kystledhytte eller kajakksenter. Her kunne folk treffes og utforske
Telemarkskysten. Å sette fra seg sykkelen på
Sandøya, padle kajakk i skjærgården, overnatte i båthus, og oppleve hvordan det er å
bo ved kysten, vil være populært. I tillegg
vil det være en ekstrainntekt til fastboende.
Et slikt konsept krever tett samarbeid med
fylkeskommunen, kommunen og ViG.
Hus og hytter
Sandøyafolk er vant til å ha sommergjester.
Kanskje noen har et ekstra rom eller uthus til
øyhoppere? Profilering både på kjente nettsteder og lokalt kan genere interesse. Det kan
være spennende å undersøke en felles nettplattform og kalenderfunksjon. Og kanskje
felles vaskeservice?
Husbytte er også blitt mer populært. Kanskje
kan storbyferie i New York eller Roma være
fristende?
warmshowers.com er et overnattingstilbud
for reisende syklister. Nettstedet har over
200 medlemmer I Norge og over 55 000
medlemmer i verden. Mange har hørt om
couchsurfing, men færre er kjent med
warmshowers. Interessen for sykling er en
fellesnevner.
Bed & breakfast eller vertshus hadde passet
bra på Sandøya og skapt arbeidsplasser. Flere
fastboende har diskutert ideen, og kanskje
dette kunne prøves ut på venner og kjente?
28
Sove ute
Under åpen himmel, strandpaviljong, lavvo
eller telt. Kanskje hytte opp i trærne?
Det kan være spennende å se om et eller flere
arealer på Sandøya kan tilrettelegges for et
enkelt overnattingstilbud for syklister. Folk på
Sandøya er positive til besøk av gjester som
er rolige, miljøbevisste og som setter pris på
naturopplevelser. Det kan være kystområder
der man kan sove under åpen himmel evt. i
telt. Kanskje det kan bygges en åpen paviljong
til hengekøyer? Eller hva med en lavvo i
skogen? Hytter i trærne er en annen idé. En slik
lavterskel idé kan være noe som kan prøves ut
i neste fase.
29
30