1. No category

Temaanalyse av sykkelulykker
71 dødsulykker i vegtrafikken 2005-2012
Vibeke Schau
04.05.15
http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Ulykkes
data/Analyse+av+dodsulykker+UAG
● Analysen er ikke gjennomført av et forskningsinstitutt,
men av ansatte i Statens vegvesen Region sør
● Dermed oppnår vi også å bygge opp intern kompetanse
● «TS-gruppa» i regionen - alle 5 er her i dag!
● Oppgaver: Ulykkesanalyser (UAG/ulykkesregisteret STRAKS),
risikovurderinger og internt opplæring/kompetanseheving
07.06.2015
Bunntekst
TS-gruppa når stadig nye høyder!
07.06.2015
Bunntekst
Rapporten fikk positiv
omtale i media!
Og heller ingen kritikk av at vi uttalte følgende:
- Vi må forstå hvorfor trafikanten gjorde feil og det må
bli slutt på snakket om håpløse trafikanter. Det er lettere
å forandre veiløsninger enn måten alle trafikantene
tenker på…
At vegmyndighetene sier at de ønsker å ta systemansvar - og ikke fortsetter å overlate hele ansvaret på
trafikantene - har ikke så lange tradisjoner i Norge.
Hvorfor mer kunnskap om sykkelulykker og
trafikksikre løsninger for syklister?
● Klare målsettinger om økt sykkeltransport. Målsettingen i NTP 2014-2023
om at veksten i persontransport i byene skal «tas av kollektivtransport,
gåing og sykling».
● Vi forventer en sterk befolkningsvekst i byområdene fram mot 2040. Stort
potensiale for økt sykkelbruk.
● Store planoppgaver innenfor «konseptvalgutredninger» og «bypakker», hvor
sykkeltransport vurderes som et eget transportmiddel.
Hvordan gjennomførte vi analysen?
Alle dødsulykker med syklister i Norge 2005-2012 (71 stk).
Alle UAG-rapportene, med tilhørende grunnlagsmateriale, ble gjennomgått
på nytt med tanke på å se etter eventuelle likhetstrekk på tvers av
materialet.
Hovedfokus på:
● Hvorfor feilvurderte og misforstod syklisten vegløsningene?
● Hvordan kan vi forebygge lignende ulykker?
Funnene fra analysen er oppsummert i form av:
● Tradisjonell statistikk som oppsummerer likhetstrekk og sammenhenger
● 12 «ulykkeshistorier»
Hvordan forstå ulykken?
● Aktive feil (trafikantenes feilhandlinger)
● Lokale feil (farlige forhold ved veg og kjøretøy)
● Latente feil (hvorfor farlige forhold ved veg og kjøretøy oppstår, tillates og
reproduseres)
Hvordan forstå feilhandlinger?
a)
b)
c)
Syklisten var ukonsentrert/slurvete/uheldig (f eks velt eller bråbrems)
Syklisten feiltolket eller misforstod vegløsningen/situasjonen (f eks misforstod
vikepliktsreglene)
Syklisten foretok et bevisst regelbrudd (for eksempel svært høy hastighet etter
forholdene)
35 % av ulykkene kunne forklares med at syklistene hadde misforstått/feiltolket
vegløsningen fordi den ikke var logisk og lettlest.
Hva er «logisk og lettlest»?
● Løsningen skal skape riktige forventninger og være forutsigbar (f
eks bør ikke løsningen invitere til ulike kjøremønstre)
● Løsningen skal gjøre det enkelt å forstå hvor din og andres plass
i systemet er.
● Løsningen skal gjøre det enkelt å orientere seg og finne frem.
Hvis det ikke er samsvar mellom trafikantenes forutsetninger og
vegens utforming må vegmyndighetene ta ansvar for å rette opp i
dette.
46 av de drepte syklistene (65 %) brukte
ikke hjelm. 25 av disse kunne mest
sannsynlig ha overlevd ulykken med hjelm.
Blant de 71 drepte syklistene var det 10
barn (14 %) under 16 år (0-15 år).
Større andel drepte barn i sykkelulykker
sammenlignet med trafikkulykker for øvrig.
I 10 ulykker (14 %) befant syklisten seg i
blindsonen til et tungt kjøretøy. I 5 tilfeller
svingte kjøretøyet til høyre mens syklisten
fortsatte rett fram.
13 syklister (18 %) hadde ikke førerkort
innenfor noen klasser (syklister under 16 år
inngår ikke i denne andelen).
I 1 av 3 ulykker var dårlig sikt en
medvirkende årsak til ulykken.
En stor andel av ulykkene skjedde på veger
med fartsgrense 50 km/t.
Hva er «ulykkeshistorier»?
● Vi ønsket å oppnå bedre læringsoverføring enn det vi kan oppnå
gjennom statistikk.
● «Ulykkeshistorier» er anonymiserte gjenfortellinger av konkrete
hendelser som illustrerer generelle funn som ble avdekt i flere
ulykker.
● Beskriver hvordan trafikantene sannsynligvis opplevde
situasjonen fram mot ulykkestidspunktet (basert på avhør av
involverte, vitner og spor fra ulykkesstedet m.m.). Belyser begge
trafikantenes perspektiv.
● Belyser 12 temaer som vi mener har stort potensiale for
organisatorisk læring og systemforbedringer og som
vegmyndighetene har mulighet til å påvirke.
«Ulykkeshistorier»
1. Manglende trafikantperspektiv ved planlegging
2. Høyresving og syklister i blindsonen
3. Anleggsvirksomhet
4. Ikke sammenhengende sykkelvegnett
5. Sykling i tunnel
6. Sykling på fortau. Konflikter mellom myke gående og syklende
7. (Lite) tilrettelagte kryssingspunkt
8. Geometrisk utforming av kryss
9. Usynlige kryss
10. Uheldig utforming av avkjørsler
11. Uheldig utforming av vegutstyr
12. Konkurransesykling
Høyresving og syklister i blindsonen
En gutt kom syklende på en gs-veg. Litt lengre fram krysser gsvegen en kjøreveg (vegarm i en rundkjøring). Da gutten befant seg i
gangfeltet over kjørevegen ble han påkjørt av en lastebil som svingte
til høyre i rundkjøringen.
Høyresving og syklister i blindsonen
Sikkerhetsproblem:
Tunge kjøretøy med store blindsoner.
Kryssingspunkter som er plassert slik at det tunge kjøretøyet er midt i
svingebevegelsen.
Gang/sykkel-veger som ikke har vinkelrett føring mot kryssingspunktet de siste
5 meterne.
Signalregulerte kryss hvor det ikke er sykkelboks eller tilbaketrukket stopplinje.
Signalregulerte kryss med «felles grønn fase»
Anbefalinger:
Kryssingspunkter bør plasseres lengre inn i sidevegen.
Sykkelvegen bør anlegges vinkelrett mot hovedvegen de siste 5 meterne.
Skjerpe kravene i håndbøkene mht plassering/utforming av kryssingspunkter.
Skjerpe kravene til tunge kjøretøy (speilutrustning, kamera m.m.).
Økt kontroll mht sikthindrende utstyr i førerhuset og speilutrustning/innstilling.
Styrke føreropplæring og trafikkopplæring.
Anleggsvirksomhet
En godt voksen mann kom syklende på sin faste morgentur. Han oppdaget
ikke at gs-vegen var stengt med et sperregjerde , i forbindelse med
anleggsarbeid, og fortsatte rett inn i dette. Mannen knakk nakken og
omkom.
En svensk avisartikkel
(21.04.15) viste til studier
fra Trafikverket og Veg- og
transportforskningsinstitutt
som slår fast at 40 % av alle
ulykker i fbm vegarbeid på
kommunale veger rammer
syklister – selv om syklister
utgjør kun ca 10 av de
reisende.
Lever farligt. Cyklister är en utsatt grupp i trafiken. Menar vi allvar med
nollvisionen krävs omgående insatser, skriver Krister Isaksson.
Cyklister är de mest utsatta vid
vägarbeten
Publicerad 21 apr 2015 12:19
07.06.2015
Anleggsvirksomhet
Sikkerhetsproblem:
Mangelfull informasjon om at gs-vegen var stengt.
Ingen skilting av alternativ trasé.
Lite synlig sperregjerde.
Arbeidsvarslingsplanen var ikke presis mht plassering av sperregjerder.
Anbefaling:
Gående og syklenes bevegelsesmønster gjennom anleggsområdet må
kartlegges og vurderes grundig slik at behovet for informasjon og sikring
ivaretas tilstrekkelig i hele anleggsfasen. Nye krav i håndboka.
Sperremateriell må være godt synlig.
Opplæring av byggeledere og skiltmyndighet i SVV, samt
anleggsentreprenører.
Økt kontroll av arbeidsvarsling.
Skjerpe kravene i håndboka mht bruk av fartsdempende tiltak, geometrisk
utforming av midlertidige avkjørsler m.m.
Ikke sammenhengende sykkelvegnett
En eldre mann syklet langs en kommunal veg, skiltet som sykkelrute.
Ved en bensinstasjon krysset han en fylkesveg for å kunne fortsette
på sykkelruta langs en gs-veg på motsatt side av fylkesvegen. Da
mannen krysset fylkesvegen ble han påkjørt av en bil fra venstre.
Ikke sammenhengende sykkelvegnett
Sikkerhetsproblem:
Udefinert og lite tilrettelagt kryssingspunkt, noe som medfører
uforutsigbar adferd (spor antydet at syklister krysser «spredt»).
Anbefaling:
Ved planlegging av anlegg og sykkelruter må det ikke legges opp til
løsninger som inviterer til ulikt (uforutsigbart) kjøremønster.
Lavere fartsgrenser og fartsdempende tiltak – også der hvor det ikke
anlegges gangfelt.
Det bør innføres nye virkemidler for varsling av kryssende sykkeltrafikk.
Det bør innføres nye virkemidler for synliggjøring av syklister i gater med
blandet trafikk.
Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging og utbedring av
systemskifter og kryssingspunkter langs eksisterende sykkelruter.
Usynlige kryss
En ung gutt syklet på en gs-veg langs en fylkesveg. Litt lengre fram krysser
gs-vegen en kommunal veg. Da gutten var i ferd med å krysse den
kommunale vegen ble han påkjørt av en varebil som var på vei ut mot
fylkesvegen.
Sikkerhetsproblemer:
Dårlig sikt gjør det vanskelig for begge trafikantene å forutse kryssende
trafikk.
Det er ingen skilt eller oppmerking som forteller syklende på gs-vegen at man
krysser en veg og at man har vikeplikt for trafikk på denne.
Vanskelige vikepliktsregler for syklende i hhv kryss og avkjørsler. Det er
spesielt ulogisk at syklende på gs-vegen har vikeplikt når gs-vegen følger en
forkjørsregulert veg.
Énsidige sykkelanlegg gjør at bilister lett overser syklister som kommer fra
«feil side».
Anbefalinger:
Bedre oppfølging av driftskontraktene mht siktrydding langs sykkelruter.
Driftskontraktene har uklare og mangelfulle siktkrav mht gående og syklende.
Tettere samarbeid med kommunene om å identifisere kryss hvor det er tvil om
hvem som har ansvar for siktrydding.
Kryssutformingen og regelverket må være logisk og lettlest, også på gang- og
sykkelveg. Vikeregelverket bør enten endres eller konsekvent tydeliggjøres
gjennom nye former for skilt og oppmerking.
Uheldig utforming av avkjørsler
En voksen kvinne syklet på fortauet langs en fylkesveg, på venstre
side av vegen. Da hun nærmet seg en bensinstasjon stod det en
lastebil i avkjørselen på venstre side av vegen. Da hun passerte
avkjørselen begynte lastebilen å kjøre ut og fortsatte mot venstre.
Kvinnen ble overkjørt og omkom.
Uheldig utforming av avkjørsler
Sikkerhetsproblemer:
Skråstilte avkjørsler og brede/utflytende avkjørsler som muliggjør
skråstilt plassering ved utkjøring - øker blindsoneproblematikken.
Anbefalinger:
Ved etablering av nye og midlertidige avkjørsler (anleggsarbeid ) må
det påses at avkjørselen legges vinkelrett i forhold til hovedvegen og
utformes slik at kjøretøyene i størst mulig grad blir tvunget til å
plasserer seg vinkelrett.
Ved etablering av énsidige sykkelløsninger bør det vurderes
avkjørselssanering og samling av avkjørsler.
Det bør etableres virkemidler som gjør det enklere å skille mellom
kryss og avkjørsler (utforming, skilting og oppmerking), slik at
trafikantene lettere forstår vikepliktsreglene.
(Lite) tilrettelagte kryssingspunkt
To tenåringsjenter er ute og sykler på en gang- og sykkelveg langs en
middels trafikkert riksveg. De planlegger å krysse over til gang- og
sykkelvegen på motsatt side ved et kanalisert t-kryss. Her er det lagt til
rette for kryssing med åpning i vegrekkverket og trafikkøya. De ser at det
kommer en bil, men tror sannsynligvis at den er så langt unna at de rekker
å krysse over. Jentene blir påkjørt fra venstre, den ene jenta omkom.
(Lite) tilrettelagte kryssingspunkt
(Lite) tilrettelagte kryssingspunkt
Sikkerhetsproblem:
Syklister og gående blir invitert og ledet til å krysse i tilrettelagte kryssingspunkter,
for eksempel der gang- og sykkelveger skifter side. Det er imidlertid lite som
forteller bilfører at han kommer til et sted hvor han kan forvente kryssende trafikk,
og de myke trafikantenes sikkerhet ved kryssing baseres dermed på deres evne til å
være oppmerksomme, tolke trafikkbildet og unngå konflikt.
Anbefalinger:
Tilrettelagt kryssingspunkt må «forsterkes» med nedsatt fartsgrense,
fartsdempende tiltak og intensivbelysning.
Flere strekninger i byer og tettsteder kan få redusert fartsgrense 30 og 40 km/t.
Tilrettelagt kryssingspunkt er ikke like egna der hvor mange barn krysser vegen.
Manglende trafikantperspektiv i planlegging
En ung mann kom syklende på en gs-bru. I stedet for å fortsette
sykkeltraséen mot venstre syklet han rett fram, utfor en 23 meter
lang trapp. Mannen traff asfalten nedenfor trappen om omkom.
Manglende trafikantperspektiv i planlegging
Sikkerhetsproblem:
Brua er konstruert slik at trappa fremstår som en naturlig forlengelse av sykkelvegen.
Trappa er ikke synlig før man er ca 6-7 meter fra kanten, det er ingen skilt eller
markeringer som varsler syklistene.
Anbefalinger:
Trafikkanlegg for gående og syklende i byområder må kvalitetssikres på samme måte
som ordinære trafikkanlegg. Kravene mht når det skal gjennomføres ts-revisjon eller
risikovurdering må defineres nærmere.
Kravene om at det skal gjennomføres adferdsregistrering etter åpning av nye anlegg
må følges opp. Forutsetter metodeutvikling.
Eksisterende løsninger med trapper i forlengelsen av sykkelanlegg bør kartlegges og
utbedres mht varsling og sikring, f eks gjennom sykkelveginspeksjoner.
Vegen videre
● Forslag til nasjonale tiltak (endringer av håndbøker,
regelverk m.m.) er overlevert til Vegdirektoratet.
● Region sør har nedsatt en arbeidsgruppe som skal legge
fram et forslag til Regionledermøtet om hvilke tiltak i
rapporten som skal følges opp i egen region.
● Region sør har igangsatt arbeid med metodeutvikling for
kartlegging av kryssingspunkter med høy risiko på
hovedsykkelruter i byer/tettsteder.
Krysstype:
a) Kryss mellom parallelført
gs-veger og sideveger.
Risikofaktorer med begrunnelse:
Løsningen er generelt ikke logisk og medfører fare for at syklister ikke forstår at de skal vike for
trafikken som krysser gs-vegen.
Risikoen for ulykker øker sannsynligvis når f eks:

Det er liten avstand mellom gs-vegen og hovedvegen (mindre enn 5 m jf krav)

Kryssområdet er utflytende (medfører spiss vinkel) og/eller kryssingsavstanden
(sykkeltrafikken) er lang

Dekket på gs-vegen gir inntrykk av at gs-vegen er forkjørsregulert

Vikelinjer og vikepliktskilt er plassert slik at det blir tvil om hvem som har vikeplikt

Det er vanskelig å oppdage gs-vegen (f eks pga dårlig sikt, bakketopp, kurve eller at det ikke
er noe oppmerking som antyder at dette er et kryssingspunkt)

Det er stor andel tunge kjøretøy på sidevegen

Trafikken på hovedvegen er énvegskjørt og kjørende på veg ut av sidevegen bare ser mot
venstre og overser syklende på gs-vegen fra høyre
b) Kryss mellom parallelført
gs-veger og avkjørsler

Hovedvegen er forkjørsregulert

Det er stort fall fra gs-vegen mot kryssingspunktet
Risikoen for ulykker øker sannsynligvis når f eks:

Det er vanskelig å oppfatte om dette er et kryss eller en avkjørsel

Kryssområdet er utflytende (medfører spiss vinkel) og/eller kryssingsavstanden
(sykkeltrafikken) er lang

Det er vanskelig å oppdage gs-vegen (f eks pga dårlig sikt, bakketopp, kurve eller at det ikke
er noe oppmerking som antyder at dette er et kryssingspunkt)

Det er stor andel tunge kjøretøy inn/ut avkjørselen
Avslutning
Som systemutformer må vi forutsette at syklister ønsker å
opptre trafikksikkert…
…og hjelpe dem til trafikksikker adferd gjennom god
utforming.
TAKK FOR MEG !