LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE – RYGGE KOMMUNE VANN

LANDSKAPSARKITEKTENE
BERG & DYRING AS
LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE – RYGGE KOMMUNE
VANN, AVLØP OG ENERGI
NOTAT, mars 2015
Bakgrunn
Dette notatet omhandler nåværende situasjon for vann, avløp og energi, og konsekvensene for dette av
en eventuell utbygging av tidligere Lillebaug gartneri til næringsområde.
Planområdet
Planområdet omfatter en mindre fjellrygg som har vannskille i øst-vest retning. Den tidligere
gartneritomta har avrenning mot Årvollskogen i vest, mens de østligste delene av skogsbeltet har
avrenning ned mot E6 i øst. I tillegg har området et høybrekk rett sør for krysset mellom
Hanaveien og Hananbakken, og terrenget faller herfra i nord-sør-retning. Hele området ligger
innenfor samme hovednedslagsfelt og alt vann vil drenere i mindre bekker og grøfter til Vansjø.
Lengst mot øst består planområdet hovedsakelig av fjell, mens det mot vest i hovedsak er
oppfylte, godt drenerte masser som består av sprengstein og morenegrus. Grunnforholdene er
nærmere beskrevet i vår rapport Miljøteknisk grunnundersøkelse.
I dag er begge boligene koblet til kommunalt nett. Det tidligere gartneriet var koblet til
kommunalt nett, og hadde i tillegg en privat vannledning som hentet vann i Hananbukta.
Vannledningen har en dimensjon på 63 mm og ligger i grøft langs Hananveien. På den tidligere
gartneritomta ligger det drenering for overflatevann tilknyttet tre kummer på tomta. Hellingen på
dreneringen går syd-vestover mot Årvoll næringsområde og er knyttet til kommunal
overvannsledning i grøft langs Årvollskogen.
Det ligger to nettstasjoner innenfor planområdet. I tillegg ligger det to nettstasjoner rett utenfor
planområdet. Planområdet krysses av høyspennings luftledning.
Eksisterende situasjon for energi
Næringsdelen av planområdet ligger innenfor utvidet
konsesjonsgrense for nytt fjernvarmeanlegg på Årvold,
og ligger i kort avstand fra den planlagte nye
varmesentralen. Det vil bli tilknytningsplikt for
eiendommer innenfor konsesjonsområdet. Det vil også
være naturlig at nye bygninger innenfor næringsområdet
knyttes til fjernvarmeanlegget når dette står ferdig.
Det ble gitt konsesjon til Statkraft Varme AS for
sammenslåing av konsesjonsområdene i Moss/Rygge og
Mosseporten den 19.03.2015 og fjernvarmeanlegget på
Årvold er nå under utbygging.
Kartutsnittet viser avgrensing av
konsesjonsområdet som krysser
planområdet nord for den tidligere
gartneritomta. (www.nve.no)
Adresse
Postboks 1032, 1510 Moss
E-post
[email protected]
Telefon
69 27 65 38
1
LANDSKAPSARKITEKTENE
BERG & DYRING AS
Hafslund Nett har etter energiloven områdekonsesjon i Rygge kommune. Det innebærer at de etablerer
og drifter strømnettet i kommunen. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle
forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. I tillegg har Hafslund
Nett anlegg som er etablert etter anleggskonsesjon innenfor kommunen. Planområdet krysses av
høyspennings luftledning og Hafslund Nett har gitt uttalelse til oppstart av planarbeidet som er
ivaretatt i planforslaget.
Eksisterende situasjon for vann og avløp
Bebyggelsen i Rygge forsynes med vann fra
MOVAR som har ledningsnett i veien langs
planområdet. (Årvoldskogen/Hananveien/
Hananbakken). Her ligger også
avløpsledning og overvannsledning. Det
kommunale nettet antas å ha kapasitet for
utbyggingsområdet (e-post fra Rygge
kommune datert 04.03.2015).
Kommunen har foreslått at
utbyggingsområdet tilknyttes offentlig nett
ved kumsett 587/588 i krysset Hanaveien og
Hananbakken som markert på kartutsnitt til
venstre. Her ligger det vannledning med en
dimensjon på 110 mm, spillvannsledninger
med dimensjon på 110 og 160 mm, og en
overvannsledning med dimensjon på 160
mm.
Hovedårsaken til at dette er foreslått her, er
ifølge kommunen overvannstilknytningen
mot Vansjø.
Kommunen viser til at det vil være aktuelt at
utbygningen etablerer fordrøyning av
overvannet før tilknytning til offentlig
ledning.
Krav til løsninger for vann, avløp og energi
Kommuneplanen har bestemmelse om at innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal nye
bygninger som oppføres, eller eksisterende bygninger hvor det foretas hovedombygging, tilknyttes
fjernvarmeanlegget. Nye eneboliger er unntatt krav om tilknytningsplikt. Næringsområdet på
Lillebaug omfattes av denne bestemmelsen. Videre er det bestemmelse om at utbygging i fremtidige
byggeområder ikke kan finne sted før tekniske anlegg som vei, vann- avløps- og elektrisitetsforsyning
i tillegg til andre anlegg og tilbud er etablert. Kommunen vil benytte seg av utbyggingsavtaler med
grunneiere og utbyggere for å formalisere forholdene rundt dette. Det er varslet at det vil bli aktuelt
med utbyggingsavtale for Lillebaug næringsområde.
Gjeldende reguleringsplaner for området omtaler ingen av temaene.
Rygge kommune har økt fokus på overvann ved utbygginger og endringer av eksisterende bebyggelse
og legger til grunn prinsippet om lokal overvannshåndtering/-disponering (LOH/LOD) for all
utbygging i kommunen. Kommunen viser til flere grunner for dette (ikke uttømmende liste):
Adresse
Postboks 1032, 1510 Moss
E-post
[email protected]
Telefon
69 27 65 38
2
LANDSKAPSARKITEKTENE
BERG & DYRING AS






Pålagt etter Byggteknisk forskrift TEK10.
Pålagt etter Vannressursloven § 7.
Påkrevd på grunn av begrenset kapasitet i eksisterende ledningsnett, fortetting av urbaniserte
områder, mer intensiv nedbør på grunn av klimaendringer osv.
Miljømessig bærekraftige løsninger hvor vannets naturlige kretsløp i størst mulig grad
opprettholdes og kretsløpets naturlige evne til rensing av vann utnyttes og resipienter dermed
får bedre beskyttelse.
Estetisk utnyttelse av overvannet i åpne LOD-løsninger eventuelt i blågrønne løsninger
sammen med grøntarealer og beplantning.
Offentlige og private LOD-anlegg skal driftes og vedlikeholdes i hele levetiden.
Hovedprinsippet for overvannshåndteringen skal være som beskrevet i TEK10 § 15-10 "Avløpsanlegg
med ledningsnett": Overvann, herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen
måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene.
Videre henvises det til veiledningen til TEK10:
Når tilrenningen er større en anleggets dimensjonering for sluk og overvannsledninger, eller der
ledningssystemet tiltettes eller ødelegges, skal overskytende vannmengde søkes bortledet med minst
mulig skade eller ulempe for miljø og omgivelser ved anlegg av flomveier.
Vannressursloven § 7(vannets løp i vassdrag og infiltrasjon i grunnen) sier følgende:
Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov. Utbygging og annen grunnutnytting
bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen.
Vassdragsmyndigheten (Rygge kommune) kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i
grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader.
Kommunen krever at LOD-anlegg og flomveier må beskrives og dimensjoneres i
overvannsutredningen. Det er ikke tilstrekkelig med prinsipielle beskrivelser. Det skal eventuelt
synliggjøres i utredningen hvorfor ikke alt overvann kan infiltreres, eller på annen måte bringes tilbake
til det naturlige kretsløp, og eventuelle overvannsmengder Q (l/s) som ønskes tilknyttet
overvannsledninger skal oppgis. Det skal vises at det er kapasitet i nedstrøms overvannsanlegg for den
vannmengden Q (l/s) man ønsker å tilknytte i forhold til dagens og fremtidens belastning medtatt
følgene av klimaendringer og den planlagte utviklingen i det området (nedbørfeltet) som har avrenning
til den aktuelle overvannsledningen.
Hafslund Nett har i uttalelse i forbindelse med varsel om oppstart av regulering påpekt at
kraftledninger i utgangspunktet ikke skal inntegnes som et arealformål i en reguleringsplan, men bør
innarbeides som hensynssone (faresone). Byggeforbudsbeltet langs den aktuelle kraftledningen er
totalt 24 meter, 12 meter målt horisontalt til hver side fra senter av ledningen. Dette er ivaretatt i
reguleringsforslaget. Hafslund Nett peker videre på at det må settes av plass til å etablere en eller flere
nye nettstasjoner i området for å sikre strøm til ny bebyggelse. Frittliggende nettstasjon må plasseres
minst 5 meter fra bygning med brennbare overflater, og det bes om at dette tas hensyn til i
planforslaget.
Foreløpig beregning av avrenning
Vi har foretatt en foreløpig beregning av avrenning fra planområdet. Beregningene er basert på
omtrentlige tall, og tar utgangspunkt i avrenningskoeffisienten for denne typen arealer med store
impermeable flater, nedslagsfeltets areal, nedbørintensitet og klimafaktor. Beregningene er gjort for
gjentaksintervall på 20, 100 og 200 år, og tar utgangspunkt i regn som varer i 30 minutter.
Regnintensitet varierer fra område til område, og vi har valgt å benytte IVF-kurve fra et nærliggende
område. Grunnlagsdata er hentet fra nettsidene til meteorologisk institutt.
Ettersom vi ikke har grunnlagsdata knyttet til det konkrete planområdet på Lillebaug, og vi heller ikke
vet hva som skal bygges her, så vil det være store usikkerheter knyttet til resultatene av utregningene.
Adresse
Postboks 1032, 1510 Moss
E-post
[email protected]
Telefon
69 27 65 38
3
LANDSKAPSARKITEKTENE
BERG & DYRING AS
Tallene gir imidlertid en pekepinn i forhold til vannmengdene som må håndteres. Resultatene av
utregningen vises i tabellen under.
Gjentaksintervall
20-årsregn
100-årsregn
200-årsregn
Avrenning fra planområdet i liter per sekund
276
353
386
Konsekvenser av planforslaget
Alternativ 0
Konsekvensene for infrastruktur med en utvikling i henhold til alternativ 0, dvs. ingen videre
utbygging, vil bety en videreføring av eksisterende situasjon uten endringer. I forhold til
overvannssituasjonen har rivingstomta få impermeable flater, og vannet vil dreneres i grunnen der
det er mulig.
I forhold til den tidligere gartneridriften så var det på den tidligere gartneritomta 6300 m2 takflate
før rivingen. Mesteparten av denne bebyggelsen bestod av drivhus som nå er fjernet. Det ble også
benyttet til dels store mengder med vann i drivhusene, selv om de fleste av husene hadde
resirkulering de siste årene gartneriet var i drift. Overvannet ble drenert i grunnen, og det var
ingen problemer med håndteringen av dette mens gartneriet var i drift.
Det tidligere gartneriet hadde et årlig strømforbruk på 3 mill. kWh fordelt på lys som tok mest, og
på el-kjele til oppvarming av husene. I tillegg ble det brukt 34 000 liter olje til oppvarming av
drivhusene. Når strømmen gikk måtte oljekjelen ta over for å holde temperaturen konstant. Plantene i
drivhuset hadde en trivselstemperatur på 22 grader, og i kalde perioder gikk det med mye energi for å
holde denne temperaturen.
Alternativ 1 og 2
I forhold til behovet for kapasitet på strømnett og vann- og avløpsledninger så vil det være avgjørende
hva slags næring som blir etablert innenfor området. Ettersom det ikke er kjent, så kan det heller ikke
gjøres relevante beregninger av behovene. Dette må sikres i forbindelse med gjennomføring av
reguleringsplanen ved å sette krav til nye beregninger for kapasitetsbehov knyttet til valgt
næringstype i forbindelse med detaljprosjektering. Dette gjelder behovet for både energi, vann og
avløp.
Utvikling i henhold til alternativ 1 og 2, dvs. etablering av nytt næringsområde og infrastruktur vil
uansett næringstype medføre at andelen impermeable flater vil øke, og dermed øke avrenningen.
Dette vil imidlertid ikke endre avrenningsmønsteret for området. Økt avrenning kan innebære en
stor utfordring knyttet til overvannshåndtering, for at lokale flomsituasjoner skal unngås.
Det er, som kommunen har vist til, aktuelt at utbygningen etablerer fordrøyning av overvannet før
tilknytning til offentlig ledning, slik at den økte avrenningen ikke skaper problemer for bortledningen
av overvann i området.
Planforslaget muliggjør store takflater, og disse skal være ensidige pulttak eller flate tak. Der det
velges flate tak kan det være aktuelt å etablere grønne tak som virkemiddel for å fordrøye og forsinke
avrenningen. Dette kan også være et positivt estetisk element.
Overvann fra nye næringsarealer vil normalt ha kvalitet som ikke medfører problemer i forhold til
utslipp direkte til resipient. På generell basis kan dette settes som premiss, men ved spesielt
forurensende aktiviteter må rensing av overvann vurderes. Bortledning av overvann krever gode
systemer for kontroll av avrenning slik at eventuelle utslipp, og forurenset overflatevann ved
næringsvirksomheten ikke får negative konsekvenser for vannkvaliteten i Vansjø.
Adresse
Postboks 1032, 1510 Moss
E-post
[email protected]
Telefon
69 27 65 38
4
LANDSKAPSARKITEKTENE
BERG & DYRING AS
Sammenligning av alternativene
Norsk Gartnerforbund har gjennomført et prosjekt for innsamling av erfaringer og driftsdata fra
pilotanlegg med biobrensel og varmepumper i veksthus. Prosjektet fant at et gartneri i Østfold med
omtrent samme størrelse som Lillebaug i gjennomsnitt brukte 628 kWh/m2 veksthus i året.
I henhold til byggteknisk forskrift (TEK10) § 14-4 skal totalt netto energibehov for lett
industri/verksted ikke overstige 175 kWh/m2 oppvarmet bruksareal pr. år. Der varmegjenvinning av
ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning er kravet 190 kWh/m2 oppvarmet
bruksareal pr. år. For kontor er kravet 150 kWh/m2 oppvarmet bruksareal pr. år. I
flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive
energirammene oppfylles i hver sone.
Landskapsarkitektene Berg & Dyring har utarbeidet et notat om trafikk, transportmønster og
tilgjengelighet (B&D 2015), og beregnet i den forbindelse mulig utnyttelsesgrad for alternativ 1 og 2
innenfor tre ulike scenarier. Det er i planforslaget forutsatt at bebyggelsen skal bli en kombinasjon av
lager, lett industri og verksted med tilhørende kontorer. Det er sannsynlig at lagerarealene vil være
kalde, og de vil derfor kreve mindre energi enn øvrige arealer.
Scenario 2 beskriver alternativ 1 med full utnyttelse (42 000 m2 BRA). Dersom alle etasjene skulle
oppvarmes og vi legger til grunn kravet til industri/verksted, så vil totalt energibehov for full
utbygging innenfor næringsområdet bli 7 350 000 kWh pr. år.
Dersom vi forutsetter at nederste etasje i bygningene blir benyttet til kaldtlager med et energibehov på
50 kWh/m2 bruksareal pr. år, øverste etasje til kontorer og resten til industri/verksted, så vil regnskapet
resultere i et totalt energibehov på ca 6 000 000 kWh pr. år.
På Lillebaug ble det i tillegg til strøm brukt 34 000 liter fyringsolje i året. Dette tilsvarer 323 000 kWh.
Det totale forbruket på Lillebaug var altså 3 323 000 kWh pr. år.
Grunnlaget som er tilgjengelig for sammenligning viser at det totale energibehovet etter utbygging vil
være omtrent dobbelt så stort som det tidligere gartneriet på Lillebaug. Planområdet vil få krav om
tilknytning til fjernvarmeanlegget for levering av varme. Det vil si at tallene vil fordeles mellom
fjernvarme og behov for strøm.
Det reelle behovet vil være avhengig av type bebyggelse og type næring som skal etableres. Dette må
utredes nærmere i forbindelse med byggesak.
Avbøtende tiltak
For å sikre tilstrekkelig kapasitet i forhold til utbyggingens behov for strøm, vann og avløp,
inkludert bortledning av overvann, er det behov for å ta inn følgende punkter i
reguleringsbestemmelsene:
 I forbindelse med detaljprosjektering skal det gjøres beregninger for kapasitetsbehov for
strøm, vann og avløp inkludert bortledning av overvann, knyttet til valgt næringstype i
planområdet. Redegjørelse for behovet skal følge byggesøknad innenfor næringsområdet.
 Prinsippet om lokal overvannshåndtering/-disponering (LOH/LOD) skal legges til grunn for

all utbygging innenfor planområdet.
LOD-anlegg og flomveier må beskrives og dimensjoneres i forbindelse med søknad om
rammetillatelse for nye bygninger innenfor næringsområdet. Det skal gjøres rede for eventuelt
behov for infiltrering og magasineringsløsning for hele planområdet før utslipp til
kommunal overvannsledning.
Adresse
Postboks 1032, 1510 Moss
E-post
[email protected]
Telefon
69 27 65 38
5
LANDSKAPSARKITEKTENE
BERG & DYRING AS




Fallforholdene på ferdig planert terreng må sikre at overvannet blir ledet ut av feltet ved
en flomsituasjon.
Der hvor det skal etableres aktiviteter som kan skape forurensning må ekstra tiltak settes
inn etter forurensningsloven.
Det tas inn bestemmelser for å sikre byggegrenser og plassering av nettstasjon i tråd med
merknad fra Hafslund Nett.
Det kan benyttes grønne tak for å fordrøye og forsinke avrenningen innenfor planområdet.
Konklusjon og anbefaling
Gjennomføring av planforslaget vil medføre behov for videre utbygging av all nødvendig teknisk
infrastruktur. Dette er tett knyttet til størrelse og type bebyggelse og tilhørende virksomhet, og kan
derfor ikke utredes detaljert før i byggeprosjekteringsfase. Utbyggingen vil ikke få noen konsekvenser
for området dersom de avbøtende tiltakene som er foreslått over følges. Det anbefales at punktene over
innarbeides i reguleringsbestemmelsene.
Referanser
Kommuneplan for Rygge kommune 2011-2022
Reguleringsplaner
Uttalelse fra Hafslund Nett datert 16.07.2014
E-post fra Rygge kommune, kommunalteknikk, datert 1.12.2014 og 4.3.2015
Konsekvensutredning og grunnlagsrapporter i forbindelse med regulering av Årvold gård
næringsområde, In Situ AS 2009, Norconsult 2008 og EVR 2009
Søknad om revidert fjernvarmekonsesjon for Moss/Rygge i medhold av energiloven § 5-1 –
Varmesentral Årvoldskogen, Bio Varme AS 2013
NVEs vurdering og vedtak vedr. søknad om sammenslåing av konsesjonsområder i Moss og Rygge
kommuner, Østfold fylke, datert 19.03.2015
Lokal Energiutredning 2013 for Rygge kommune, Rejlers Consulting for Hafslund Nett
Meteorologisk institutt sin nettside, www.met.no , mars 2015
Anne-Bergitte Thinn
Landskapsarkitekt MNLA
Adresse
Postboks 1032, 1510 Moss
E-post
[email protected]
Telefon
69 27 65 38
6