VOL. 1 – NR. 3 – NOVEMBER 2015 Været i vekstsesongen 2015 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 1430 ÅS E-post: [email protected] Sommeren 2015 vil bli husket som kald og våt, med store nedbørmengder i enkelte perioder. Regnet på Østlandet fra midten av august vil bli husket spesielt godt. Til tross for dette ser kornavlingene ut til å bli like høye i 2015 som i 2014. Vinter og vår Mai I januar lå gjennomsnittstemperaturen for hele I mai var det noe kjøligere enn normalt fra og med landet 2,6 grader over normalen ifølge Klimatologisk Nordland fylke og sørover, med en middeltemperatur måneds oversikt fra Meteorologisk institutt (MET), ca. én grad under normalen (figur 2). Ved Ullensvang mens månedsnedbøren var 140 % av normalen. Ved i Hordaland var det den kaldeste mai måned siden enkelte måle stasjoner på Vestlandet, Sørlandet og 1967, mens det var noe varmere enn normalen i Troms Østlandet ble det registrert mellom 2,5 og 4 ganger og Finnmark. Ved de fleste av NIBIOs målestasjoner den normale nedbøren. ble det registrert betydelig mer nedbør enn vanlig i mai, og for både Særheim i Rogaland og Ullensvang Den milde vinteren fortsatte inn i februar, og i Hardanger ble det satt nye nedbørsrekorder for resulterte i et landsgjennomsnitt på hele 4,2 grader denne måneden med henholdsvis 148 og 140 mm. over normalen for denne måneden. Det var varmest Litt lengre nord på Vestlandet på Fureneset i Sogn lengst nord på Østlandet og i Sør-Trøndelag med og Fjordane var de 1 mm fra ny rekord med 179,9 temperaturer 6 til 9 grader over normalen. Fra Nord- mm nedbør i mai. Trøndelag og nordover kom det store mengder nedbør i februar, mens det var tørt på Østlandet. Juni Månedstemperaturene var også i mars og april litt høy Juni var en kjølig måned med temperaturer betydelig ere enn normalen for hele landet, og månedsnedbøren under normalen for juni i hele landet. MET registrerte var henholdsvis 120 og 130 % av normalen. Lite tele nedbørmengder som var 125 % av normalen for juni de fleste steder og en mild april la grunnlaget for en måned, og mest nedbør kom i Trøndelag og Nord tidlig våronn fra Trøndelag og sørover. I figur 1 er Norge. Ved Særheim i Rogaland, hvor målingene temperatur og nedbør for årets fire første måneder, startet i 1987, ble det registrert den nest laveste sett i forhold til normalverdier, illustrert med data gjennomsnittstemperaturen for måneden med 10,5 fra Landvik på Sørlandet, Apelsvoll på Østlandet og °C, kun slått av 10,3 °C i juni 1994. Kvithamar i Trøndelag. 2 NIBIO POP 1(3) VÆRET I VEKSTSESONGEN 2015 Juli I juli lå månedstemperaturen for hele landet 0,7 °C relativt mest nedbør i Østfold og Hedmark. Nordlige deler av landet hadde lite nedbør, og Holt hadde nest lavest registrerte nedbørmengde med 32 mm, mens Tomb i Østfold slettet den forrige rekorden for mest Temperatur, °C måneden var stort sett nær normalen, men med 200 8 4 0 -4 -8 150 100 50 0 Nedbør, mm Landvik under normalen (MET). Nedbørsummen for denne nedbør på 137 mm fra 1960 med 185,6 mm. August over normalen. I indre strøk på Østlandet og i de sørlige deler av Vestlandet kom det betydelig mer nedbør enn normalt, mens det kom svært lite nedbør i Nord-Norge. Det ble satt ny varmerekord for august måned ved Holt i Troms med 13,2 °C, en halv grad Temperatur, °C månedstemperaturen for hele landet var 1,8 grader 200 8 4 0 -4 -8 150 100 50 0 Nedbør, mm Apelsvoll August var varmere enn normalt de fleste steder, og varmere enn den forrige rekorden fra 1997. September for landet 2,2 grader over normalen, og det var relativt varmest i Trøndelag og deler av NordNorge. Månedsnedbøren var 105 % av normalen på landsbasis, men mange steder på den sørlige del av Østlandet fikk mer enn tre ganger den normale Temperatur, °C fleste steder. Ifølge MET var månedstemperaturen 200 150 100 50 0 8 4 0 -4 -8 Nedbør, mm Kvithamar Temperaturen i september lå noe over normalen de nedbøren. Det ble registrert 220 mm nedbør på Ås, noe som er høyeste registrerte månedsverdi på stedet Nedbør Temperatur Temperatur-normal Nedbør-normal siden 1965. På Landvik ble det satt ny nedbørsrekord med 322 mm, 17 mm mer enn den forrige rekorden fra 1968. Vekstsesongen sett under ett Varmesummen for hele vekstsesongen (mai- Figur 1. Månedsmiddel for temperatur og månedlig nedbørsum ved NIBIOs målestasjoner Apelsvoll i Oppland, Landvik i Aust-Agder og Kvithamar i Nord-Trøndelag, januar til april 2015 sammenlignet med normalverdier (1961–1990) september) ble mellom 92 og 110 % av normalen ved de av NIBIOs målestasjoner som er med i denne oversikten (figur 3). Stasjonene fra og med Sogn Høyeste maksimumstemperatur i sommer, 32,3 ºC og nordover hadde varmesum som normalt eller (tabell 1) ble registrert ved stasjonen Rena i Hed- høyere, mens stasjonene i resten av Sør-Norge stort mark, 4. juli. Det ble bare registrert temperatur over sett hadde lavere varmesum enn normalt. 30 ºC ved 6 av målestasjonene i løpet sommeren. VARMESUM En dag med døgnmiddeltempera tur på 15 ºC gir varmesum = 15 grad dager. Ved beregning av varmesum for hele vekstsesongen summeres antall graddager for alle dager i månedene mai til og med september. Tabell 1. Stasjoner med høgst maksimumstemperatur og antall dager med maksimumstemperatur over 30 grader i vekst sesongen 2015 Stasjon, fylke Rena, Hedmark Rindal, Møre og Romsdal Sigdal-Nedre Eggedal, Buskerud Etne, Hordaland Kvelde, Vestfold Grane, Nordland Maks temp. °C 32,3 31,4 30,5 30.3 30.1 30.1 Dato 01., 04. og 05.07 02.07 01.07 02.07 01.07 23. og 24.08 Antall dager med makstemp. over 30°C 3 1 1 1 1 2 3 NIBIO POP 1(3) Holt 0 200 150 100 18 29 95 32 57 40 Mai Juni Juli Aug Sept 50 0 16 5 300 15,9 12,8 11,9 250 200 8,7 150 12 100 20 13,1 Temperatur, °C 10 14 14,4 Nedbør, mm 15 Vekstsesong 0 67 15,3 15,0 Njøs Temperatur C Temperatur, °C 20 Nedbørnormal 49 67 61 54 Mai 10 Juni Juli Aug Sept 50 0 Mai - september 2015 8,3 Lufttemperatur 10 8 Temperatur, °C 0,5 - 1,0 0,0 - 0,5 -0,5 4 - 0,0 -1,0 - -0,5 -1,5 - -1,0 10 Mai 13,3 15 12,9 10,5 10 Juli 150 100 148 61 83 88 141 Mai Juni Juli Aug Sept 83 82 121 Mai Juni Juli Aug Sept 20,0 10,0 0 300 14,8 14,6 250 10,8 7,4 200 150 100 89 50 39 116 53 56 Mai Juni Juli Aug Sept 0 Aug Landvik 220 300 15,8 16,2 13,9 12,8 150 100 0,0 150 66 Mai Juni 107 185 322 Juli Sept 250 200 9,4 5,0 50 0 61 Apelsvoll 12,6 11,6 50 117 15,0 250 200 7,7 5 0 Juni 300 16 150 140 Temperatur, °C Særheim 159 Nedbør, mm Temperatur, °C 20 65 200 KLIMA 5 2 117 250 12 10,3 100 15 0 0 8,5 300 5 20 6 - 1,5 1,0 16,7 13,4 15 0 Utjevnet avvik i ° C fra normal sesongtemperatur Kvithamar Nedbør, mm 5 6,5 9,6 8,1 Temperatur 2015 Temperaturnormal Nedbør, mm 10 11,7 250 13,2 Nedbør 2015 Nedbør, mm 15 20 Ås 300 Nedbør, mm Temperatur, °C 20 VÆRET I VEKSTSESONGEN 2015 50 0 Aug Sept Figur 2. Grafer fra målestasjoner i ulike landsdeler viser månedsmiddel for temperatur og månedlig nedbørsum for vekstsesongen (mai til september) 2015 sammenlignet med normalverdier (1961–1990). Kartet viser utjevnet avvik i ° C fra normal sesongtemperatur (Kartet er hentet fra: http://met.no/Klima/Varet_i_Norge/ 2015/filestore/2015-09_v4.pdf) Også i 2015 ble det registrert store nedbørmengder på kort tid enkelte steder (tabell 2). Ved stasjonen Kvam ble det registrert 106 mm 7. mars, og ved Fureneset ble det registrert 98,3 mm 18. februar. Målestasjonene Tomb, Lier og Åsbakken fikk «pallplassene» for største døgnnedbør i vekstsesongen blant LMTs målestasjoner i 2015 (tabell 2). Tabell 2. Målestasjoner med høyest registrert døgnnedbør i vekst sesongen 2015 Nedbør, Målestasjon, fylke mm/døgn Tomb, Østfold 92,8 Lier, Buskerud 92,2 Normalperioden Åsbakken, Akershus er 1961 - 1990. 87,2 Dato 29.07 02.09 08.07 Utgitt: 01.10.2015 Ved bruk skal Meteorologisk institutt oppgis som kilde. http://met.no/Klima/Klimastatistikk/Varet_i_Norge/ 17 4 NIBIO POP 1(3) VÆRET I VEKSTSESONGEN 2015 Samlet nedbør i perioden var opptil 240 % av det Samlet for perioden 1.mai til og med 30. september normale for stasjoner på Østlandet og Sørlandet, kom det mest nedbør ved stasjonen Lyngdal (909 mens det ble registrert mer normale nedbørverdier mm), med Ramnes (878 mm) og Svelvik (866 mm) ved stasjonene fra Jæren og nordover (figur 3). på de neste plassene (figur 3b). a b Nedbørsum Nedbørsum normal Figur 3a: Varmesum (graddager) og figur 3b: nedbør (mm) i perioden april – september 2015 ved noen målestasjoner tilknyttet LMT. Verdiene er satt opp mot middelverdier beregnet på grunnlag av temperatur- og nedbørnormalene fra 1961–1990 Figur 4 viser hvor ulike vekstsesongene var i 2014 og over 400 mm mer nedbør i 2015. Til tross for dette 2015. Totalt var det over 250 graddager mer i vekst- ser kornavlingene ut til å bli omtrent like høye i 2015 sesongen 2014 enn i 2015 på Ås, og samtidig kom det som i 2014 (Felleskjøpet, 2015). Døgnmiddeltemperatur 2014 Ås 25 Døgnmiddeltemperatur 2015 Temperatur °C 20 15 10 5 25.9. 18.9. 4.9. 11.9. 28.8. 21.8. 7.8. 14.8. 31.7. Dato 24.7. 17.7. 10.7. 3.7. 26.6. 19.6. 12.6. 5.6. 29.5. 22.5. 8.5. 15.5. 1.5. 0 Figur 4. Sammenstilling av døgnmiddeltemperatur gjennom vekstsesongene 2014 og 2015 ved Ås i Akershus NIBIO POP 1(3) 5 VÆRET I VEKSTSESONGEN 2015 LANDBRUKSMETEOROLOGISK TJENESTE (LMT) LMT er et prosjekt i regi av NIBIO, og har som hovedoppgave å skaffe meteorologiske data for varslingstjenester og forskning fra de viktigste jord- og hagebruksdistrikt i landet. I løpet av vekstsesongen 2015 ble det samlet inn data fra totalt 86 målestasjoner. Detaljerte værdata formidles uten vederlag til en rekke brukere innen landbruk, forskning, samferdsel og kraftproduksjon, blant annet via egen nettside (lmt.nibio.no). Dataene er et viktig fundament i flere tjenester som tilbys fra NIBIO, bl.a. VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere, www.vipslandbruk.no), grovfôrmodellen, nitrogenprognoser, vanningsinformasjon, og JOVA-programmet. Meteorologisk Institutt (MET) er en viktig samarbeidspartner, og i 2015 mottok MET data fra 51 av LMTs målestasjoner. Dataene inngår i den nasjonale værvarslingstjenesten, bl.a. yr.no. Drift av LMT finansieres av midler til kunnskapsutvikling, -formidling og beredskap fra Landbruks- og matdepartementet. BEREGNING AV DØGNVERDIER LMT bruker kalenderdøgn ved beregning av døgnverdier for temperatur og nedbør. MET bruker temperaturdøgnet (fra kl. 1900 til 1900 norsk normaltid det døgnet data er datert) for å beskrive maks- og min-temperaturer og nedbørdøgn for døgnnedbør (fra kl. 0700 norsk normaltid til kl. 0700 det døgnet data er datert). De ulike beregningsmetodene kan derfor gi litt forskjellige verdier for døgnmiddel-, min- og maks-temperatur, og døgnnedbør. Kilder: Felleskjøpet, 2015. Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 (http://www.fk.no/Documents/Eksterne/NFK/Prognoser/Prognose-september-2015.pdf) Meteorologisk Institutt. Været i Norge - klimatologisk månedsoversikt 2015 http://met.no/Klima/Klimastatistikk/Varet_i_Norge/2015/ Meteorologisk Institutt. EKlima. Normaler. http://sharki.oslo.dnmi.no/portal/page?_pageid=73,39035,73_39049&_dad=portal&_schema=PORTAL NRK og Meteorologisk institutt. http://www.yr.no NIBIO, Landbruksmeteorologisk Tjeneste (LMT), værdata. http://lmt.nibio.no NIBIO POP VOL. 1 NR. 3 ISBN 978-82-17-01470-6 ISSN 2464-1170 Forsidefoto: ©Anette Tjomsland/NIBIO Fagredaktør: Arne Hermansen Ansvarlig redaktør: Nils Vagstad nibio.no
© Copyright 2024