VOL. 1 – NR. 3 – NOVEMBER 2015
Været i vekstsesongen 2015
Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo
NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 1430 ÅS
E-post: [email protected]
Sommeren 2015 vil bli husket som kald og våt, med store nedbørmengder i enkelte perioder.
Regnet på Østlandet fra midten av august vil bli husket spesielt godt. Til tross for dette ser
kornavlingene ut til å bli like høye i 2015 som i 2014.
Vinter og vår
Mai
I januar lå gjennomsnittstemperaturen for hele
I mai var det noe kjøligere enn normalt fra og med
landet 2,6 grader over normalen ifølge Klimatologisk
Nordland fylke og sørover, med en middeltemperatur
måneds
oversikt fra Meteorologisk institutt (MET),
ca. én grad under normalen (figur 2). Ved Ullensvang
mens månedsnedbøren var 140 % av normalen. Ved
i Hordaland var det den kaldeste mai måned siden
enkelte måle
stasjoner på Vestlandet, Sørlandet og
1967, mens det var noe varmere enn normalen i Troms
Østlandet ble det registrert mellom 2,5 og 4 ganger
og Finnmark. Ved de fleste av NIBIOs målestasjoner
den normale nedbøren.
ble det registrert betydelig mer nedbør enn vanlig i
mai, og for både Særheim i Rogaland og Ullensvang
Den milde vinteren fortsatte inn i februar, og
i Hardanger ble det satt nye nedbørsrekorder for
resulterte i et landsgjennomsnitt på hele 4,2 grader
denne måneden med henholdsvis 148 og 140 mm.
over normalen for denne måneden. Det var varmest
Litt lengre nord på Vestlandet på Fureneset i Sogn
lengst nord på Østlandet og i Sør-Trøndelag med
og Fjordane var de 1 mm fra ny rekord med 179,9
temperaturer 6 til 9 grader over normalen. Fra Nord-
mm nedbør i mai.
Trøndelag og nordover kom det store mengder nedbør
i februar, mens det var tørt på Østlandet.
Juni
Månedstemperaturene var også i mars og april litt høy
Juni var en kjølig måned med temperaturer betydelig
ere enn normalen for hele landet, og månedsnedbøren
under normalen for juni i hele landet. MET registrerte
var henholdsvis 120 og 130 % av normalen. Lite tele
nedbørmengder som var 125 % av normalen for juni
de fleste steder og en mild april la grunnlaget for en
måned, og mest nedbør kom i Trøndelag og Nord
tidlig våronn fra Trøndelag og sørover. I figur 1 er
Norge. Ved Særheim i Rogaland, hvor målingene
temperatur og nedbør for årets fire første måneder,
startet i 1987, ble det registrert den nest laveste
sett i forhold til normalverdier, illustrert med data
gjennomsnittstemperaturen for måneden med 10,5
fra Landvik på Sørlandet, Apelsvoll på Østlandet og
°C, kun slått av 10,3 °C i juni 1994.
Kvithamar i Trøndelag.
2
NIBIO POP
1(3)
VÆRET I VEKSTSESONGEN 2015
Juli
I juli lå månedstemperaturen for hele landet 0,7 °C
relativt mest nedbør i Østfold og Hedmark. Nordlige
deler av landet hadde lite nedbør, og Holt hadde nest
lavest registrerte nedbørmengde med 32 mm, mens
Tomb i Østfold slettet den forrige rekorden for mest
Temperatur, °C
måneden var stort sett nær normalen, men med
200
8
4
0
-4
-8
150
100
50
0
Nedbør, mm
Landvik
under normalen (MET). Nedbørsummen for denne
nedbør på 137 mm fra 1960 med 185,6 mm.
August
over normalen. I indre strøk på Østlandet og i de
sørlige deler av Vestlandet kom det betydelig mer
nedbør enn normalt, mens det kom svært lite nedbør
i Nord-Norge. Det ble satt ny varmerekord for august
måned ved Holt i Troms med 13,2 °C, en halv grad
Temperatur, °C
månedstemperaturen for hele landet var 1,8 grader
200
8
4
0
-4
-8
150
100
50
0
Nedbør, mm
Apelsvoll
August var varmere enn normalt de fleste steder, og
varmere enn den forrige rekorden fra 1997.
September
for landet 2,2 grader over normalen, og det var
relativt varmest i Trøndelag og deler av NordNorge. Månedsnedbøren var 105 % av normalen på
landsbasis, men mange steder på den sørlige del
av Østlandet fikk mer enn tre ganger den normale
Temperatur, °C
fleste steder. Ifølge MET var månedstemperaturen
200
150
100
50
0
8
4
0
-4
-8
Nedbør, mm
Kvithamar
Temperaturen i september lå noe over normalen de
nedbøren. Det ble registrert 220 mm nedbør på Ås,
noe som er høyeste registrerte månedsverdi på stedet
Nedbør
Temperatur
Temperatur-normal
Nedbør-normal
siden 1965. På Landvik ble det satt ny nedbørsrekord
med 322 mm, 17 mm mer enn den forrige rekorden
fra 1968.
Vekstsesongen sett under ett
Varmesummen
for
hele
vekstsesongen
(mai-
Figur 1. Månedsmiddel for temperatur og månedlig nedbørsum
ved NIBIOs målestasjoner Apelsvoll i Oppland, Landvik i Aust-Agder
og Kvithamar i Nord-Trøndelag, januar til april 2015 sammenlignet
med normalverdier (1961–1990)
september) ble mellom 92 og 110 % av normalen
ved de av NIBIOs målestasjoner som er med i denne
oversikten (figur 3). Stasjonene fra og med Sogn
Høyeste maksimumstemperatur i sommer, 32,3 ºC
og nordover hadde varmesum som normalt eller
(tabell 1) ble registrert ved stasjonen Rena i Hed-
høyere, mens stasjonene i resten av Sør-Norge stort
mark, 4. juli. Det ble bare registrert temperatur over
sett hadde lavere varmesum enn normalt.
30 ºC ved 6 av målestasjonene i løpet sommeren.
VARMESUM
En dag med døgnmiddeltempera
tur på 15 ºC gir varmesum = 15
grad
dager. Ved beregning av
varmesum for hele vekstsesongen
summeres antall graddager for
alle dager i månedene mai til og
med september.
Tabell 1. Stasjoner med høgst maksimumstemperatur og antall dager med maksimumstemperatur over 30 grader i vekst sesongen 2015
Stasjon, fylke
Rena, Hedmark
Rindal, Møre og Romsdal
Sigdal-Nedre Eggedal, Buskerud
Etne, Hordaland
Kvelde, Vestfold
Grane, Nordland
Maks
temp.
°C
32,3
31,4
30,5
30.3
30.1
30.1
Dato
01., 04. og 05.07
02.07
01.07
02.07
01.07
23. og 24.08
Antall dager
med makstemp. over 30°C
3
1
1
1
1
2
3
NIBIO POP
1(3)
Holt
0
200
150
100
18
29
95
32
57
40
Mai Juni
Juli
Aug Sept
50
0
16
5
300
15,9
12,8
11,9
250
200
8,7
150
12
100
20
13,1
Temperatur, °C
10
14
14,4
Nedbør, mm
15
Vekstsesong
0
67
15,3
15,0
Njøs
Temperatur C
Temperatur, °C
20
Nedbørnormal
49
67
61
54
Mai
10 Juni
Juli
Aug Sept
50
0
Mai - september 2015
8,3
Lufttemperatur
10
8
Temperatur, °C
0,5 - 1,0
0,0 - 0,5
-0,5
4 - 0,0
-1,0 - -0,5
-1,5 - -1,0
10
Mai
13,3
15
12,9
10,5
10
Juli
150
100
148
61
83
88
141
Mai
Juni
Juli
Aug Sept
83
82
121
Mai Juni
Juli
Aug Sept
20,0
10,0
0
300
14,8 14,6
250
10,8
7,4
200
150
100
89
50
39
116
53
56
Mai Juni
Juli
Aug Sept
0
Aug
Landvik
220
300
15,8 16,2
13,9
12,8
150
100
0,0
150
66
Mai Juni
107 185 322
Juli
Sept
250
200
9,4
5,0
50
0
61
Apelsvoll
12,6
11,6
50
117
15,0
250
200
7,7
5
0
Juni
300
16
150
140
Temperatur, °C
Særheim
159
Nedbør, mm
Temperatur, °C
20
65
200
KLIMA
5
2
117
250
12
10,3
100
15
0
0
8,5
300
5
20
6 - 1,5
1,0
16,7
13,4
15
0
Utjevnet avvik i ° C fra
normal sesongtemperatur
Kvithamar
Nedbør, mm
5
6,5
9,6
8,1
Temperatur 2015
Temperaturnormal
Nedbør, mm
10
11,7
250
13,2
Nedbør 2015
Nedbør, mm
15
20
Ås
300
Nedbør, mm
Temperatur, °C
20
VÆRET I VEKSTSESONGEN 2015
50
0
Aug Sept
Figur 2. Grafer fra målestasjoner i ulike landsdeler viser månedsmiddel for temperatur og månedlig nedbørsum for vekstsesongen (mai til
september) 2015 sammenlignet med normalverdier (1961–1990). Kartet viser utjevnet avvik i ° C fra normal sesongtemperatur (Kartet er hentet
fra: http://met.no/Klima/Varet_i_Norge/ 2015/filestore/2015-09_v4.pdf)
Også i 2015 ble det registrert store nedbørmengder på
kort tid enkelte steder (tabell 2). Ved stasjonen Kvam
ble det registrert 106 mm 7. mars, og ved Fureneset
ble det registrert 98,3 mm 18. februar. Målestasjonene Tomb, Lier og Åsbakken fikk «pallplassene»
for største døgnnedbør i vekstsesongen blant LMTs
målestasjoner i 2015 (tabell 2).
Tabell 2. Målestasjoner med høyest registrert døgnnedbør i vekst
sesongen 2015
Nedbør,
Målestasjon, fylke
mm/døgn
Tomb, Østfold
92,8
Lier, Buskerud
92,2
Normalperioden
Åsbakken, Akershus er 1961 - 1990.
87,2
Dato
29.07
02.09
08.07
Utgitt: 01.10.2015
Ved bruk skal Meteorologisk institutt oppgis som kilde.
http://met.no/Klima/Klimastatistikk/Varet_i_Norge/
17
4
NIBIO POP
1(3)
VÆRET I VEKSTSESONGEN 2015
Samlet nedbør i perioden var opptil 240 % av det
Samlet for perioden 1.mai til og med 30. september
normale for stasjoner på Østlandet og Sørlandet,
kom det mest nedbør ved stasjonen Lyngdal (909
mens det ble registrert mer normale nedbørverdier
mm), med Ramnes (878 mm) og Svelvik (866 mm)
ved stasjonene fra Jæren og nordover (figur 3).
på de neste plassene (figur 3b).
a
b
Nedbørsum
Nedbørsum normal
Figur 3a: Varmesum (graddager) og figur 3b: nedbør (mm) i perioden april – september 2015 ved noen målestasjoner tilknyttet LMT.
Verdiene er satt opp mot middelverdier beregnet på grunnlag av temperatur- og nedbørnormalene fra 1961–1990
Figur 4 viser hvor ulike vekstsesongene var i 2014 og
over 400 mm mer nedbør i 2015. Til tross for dette
2015. Totalt var det over 250 graddager mer i vekst-
ser kornavlingene ut til å bli omtrent like høye i 2015
sesongen 2014 enn i 2015 på Ås, og samtidig kom det
som i 2014 (Felleskjøpet, 2015).
Døgnmiddeltemperatur 2014
Ås 25
Døgnmiddeltemperatur 2015
Temperatur °C
20
15
10
5
25.9.
18.9.
4.9.
11.9.
28.8.
21.8.
7.8.
14.8.
31.7.
Dato
24.7.
17.7.
10.7.
3.7.
26.6.
19.6.
12.6.
5.6.
29.5.
22.5.
8.5.
15.5.
1.5.
0
Figur 4. Sammenstilling av døgnmiddeltemperatur gjennom vekstsesongene 2014 og 2015 ved Ås i Akershus
NIBIO POP
1(3)
5
VÆRET I VEKSTSESONGEN 2015
LANDBRUKSMETEOROLOGISK TJENESTE (LMT)
LMT er et prosjekt i regi av NIBIO, og har som hovedoppgave å skaffe meteorologiske data for varslingstjenester
og forskning fra de viktigste jord- og hagebruksdistrikt i landet. I løpet av vekstsesongen 2015 ble det samlet
inn data fra totalt 86 målestasjoner. Detaljerte værdata formidles uten vederlag til en rekke brukere innen
landbruk, forskning, samferdsel og kraftproduksjon, blant annet via egen nettside (lmt.nibio.no). Dataene er et
viktig fundament i flere tjenester som tilbys fra NIBIO, bl.a. VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere, www.vipslandbruk.no), grovfôrmodellen, nitrogenprognoser, vanningsinformasjon, og JOVA-programmet. Meteorologisk
Institutt (MET) er en viktig samarbeidspartner, og i 2015 mottok MET data fra 51 av LMTs målestasjoner. Dataene
inngår i den nasjonale værvarslingstjenesten, bl.a. yr.no. Drift av LMT finansieres av midler til kunnskapsutvikling,
-formidling og beredskap fra Landbruks- og matdepartementet.
BEREGNING AV DØGNVERDIER
LMT bruker kalenderdøgn ved beregning av døgnverdier for temperatur og nedbør. MET bruker temperaturdøgnet
(fra kl. 1900 til 1900 norsk normaltid det døgnet data er datert) for å beskrive maks- og min-temperaturer
og nedbørdøgn for døgnnedbør (fra kl. 0700 norsk normaltid til kl. 0700 det døgnet data er datert). De ulike
beregningsmetodene kan derfor gi litt forskjellige verdier for døgnmiddel-, min- og maks-temperatur, og
døgnnedbør.
Kilder:
Felleskjøpet, 2015. Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016
(http://www.fk.no/Documents/Eksterne/NFK/Prognoser/Prognose-september-2015.pdf)
Meteorologisk Institutt. Været i Norge - klimatologisk månedsoversikt 2015 http://met.no/Klima/Klimastatistikk/Varet_i_Norge/2015/
Meteorologisk Institutt. EKlima. Normaler. http://sharki.oslo.dnmi.no/portal/page?_pageid=73,39035,73_39049&_dad=portal&_schema=PORTAL
NRK og Meteorologisk institutt. http://www.yr.no
NIBIO, Landbruksmeteorologisk Tjeneste (LMT), værdata. http://lmt.nibio.no
NIBIO POP VOL. 1 NR. 3
ISBN 978-82-17-01470-6
ISSN 2464-1170
Forsidefoto: ©Anette Tjomsland/NIBIO
Fagredaktør: Arne Hermansen
Ansvarlig redaktør: Nils Vagstad
nibio.no