Kinesisk boikott av norsk laks virker ikke
Landstraumanlegg lite brukt ofshorefartøya som har anløp i Bergen må gjere tekniske tilpassingar for å kunne nytte seg av anlegget. Med tøfe tider i bransjen blir slike endringar nedprioritert, viser Husby til. Han seier dei har vore uheldige med timinga av det nye anlegget. ©NPK PRIS. Hatlane skole i Ålesund er første skulen i Møre og Romsdal som kan kalle seg «Dysleksivennlig skole». Det er 24 skular i landet som har fått denne sertiiseringa frå foreininga Dysleksi Norge sidan 2005, fortel NRK.no. Gode ruti- FOTO: NTB SCANPIX BERGEN. Berre eitt skip har nytta seg av det nye landstraumanlegget for ofshorefartøy som opna på Skoltegrunnskaien i Bergen i slutten av juni. Det fortel Bergens Tidende. Prosjektleiar i Bergen Havn Even Husby seier til avisa at dei andre Heider for dysleksi-innsats nar, godt samarbeid mellom skule og heim, eit inkluderande miljø og ein god stab med spesialpedagogar og kunnskapsrike lærarar, er mellom faktorane Hatale skole får ros for. Tidlegare har mellom andre Trudvang skule i Sogndalfått same tittel. ©NPK Kinesisk boikott av norsk laksenæring har ikke lyktes LAKSEEKSPORT Etter fredsprisutdelingen til menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010 har det foregått en lakseaksjon mot Norge. Det bekreftes i en doktoravhandling ved NMBU. Mannen bak avhandlingen Xianwen Chen har intervjuet norske eksportører, kinesiske importører og representanter fra Norsk Sjømatråd, samt analysert regionale og internasjonale handelsstatistikker. Men boikotten til tross, det viser seg altså at norsk lakseeksport slett ikke har tapt markedsandeler i Kina. Tvert imot har de økt, ifølge Chen. – De som handler med isk, har funnet metoder for å omgå sanksjonene ved blant annet å få norsk laks inn i Kina via Hongkong og Vietnam. Denne løsningen både fordyrer og forringer produktene, forteller Xianwen Chen. I siste instans har altså kineserne i realiteten betalt en høyere pris for dårligere norsk laks. FOTO: COLOURBOX Vaksine: Seniorforsker Jihong Liu Clarke (t.v.) sammen med professor Charles Arntzen, da sistnevnte besøkte Ås høsten 2014. Liu Clarke jobber blant annet med å utvikle en vaksine mot denguefeber. Hun ble inspirert av Charles Arntzen, mannen bak Ebolamedisinen ZMapp. Vaksinen vil være basert på den samme teknologien som brukes i ZMapp. FOTO: NIBIO små julestjerner som ikke trenger sprøyting for å bli kortvokste. Det var dette som inspirerte til videre tobakksforskning. – Vi så at teknologien kunne benyttes til så mye mer enn bare å regulere høyden på julestjerner. Så vi tenkte: Hva med å bruke denne kunnskapen til å utvikle andre produkter, slik som vaksiner og antistofer, spesialenzymer eller kanskje til og med helsekostprodukter, forteller Liu Clarke. For å kunne utvikle teknologien videre trengte hun en plante som produserer mye biomasse, det vil si mange, store grønne blader. Og da pekte tobakksplanten seg raskt ut som en av de beste kandidatene. – Ja, tobakksplanten er for det første lett å arbeide med og forske på. Den var tidligere planteforskernes prøvekanin, og det er mye tilgjengelig informasjon om tobakksplanten fra lere tiår med internasjonal forskning. En annen fordel med tobakksplanten er at vi kan høste fra den 3-4 ganger i året, istedenfor bare en gang. Hvis du tenker på at det skal være NATIONEN · MANDAG 24. AUGUST 2015 billig og lønnsomt så bidrar det selvsagt til å senke kostnadene, forklarer Liu Clarke. Ny næring for bønder? Det er i dag mulig å dyrke genmodiiserte planter i Norge, men det er nødvendig å søke Helsedirektoratet om tillatelse og det skal foregå i lukkede anlegg. Genmodiiserte julestjerner har for eksempel vært dyrket ved Senter for klimaregulert planteforskning på Ås. Liu Clarke ser imidlertid også muligheter for at norske bønder i framtiden kan drive kommersiell dyrking av tobakksplanter. – Dersom man kan bygge enkle veksthus til dyrking av tobakksplanter til produksjon av enzymer, og senere kanskje til iskevaksine, så er det kjempemuligheter for bønder som vil bo i regionale strøk i Norge, forklarer hun. Hva så med risikoen for spredning av genmodiiserte planter i norsk natur? – Det er nesten ingen risiko for pollenspredning, for vi høster alle bladene før tobakksplantene setter frø. I tillegg er tobakksplanten selvpollinerende, og den kan ikke overvintre i Norge. Selv om det i prinsippet er mulig, er ikke tiden moden for tobakksdyrking i Norge helt ennå. Liu Clarke understreker at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål. – Det er mye forskning som står foran oss. Jo bedre vi blir kjent med plantene, desto bedre kan vi utnytte plantene til å produsere de stofene vi ønsker. Økomerket sjømat I doktorgradsarbeidet har Chen sett på forbrukerpreferanser, markedssimuleringer og internasjonal handel med isk. Han har særlig forsket på sjømatmarkeder, forbrukerpreferanser og handel med Kina og Frankrike. I en av studiene presenterte han franskmenn for produkter som hadde to ulike etiketter: Marine Stewardship Council’s (MSC), som er merking for vill isk fra bærekraftige iskerier og Agriculture Biologique – AB, en fransk merking for økologisk oppdrett. Det viste seg at franskmennene var villige til å betale omtrent ti prosent mer for økomerkede produkter enn for umerkede og litt mer for dem som var merket med AB enn MSC. – Dette kan muligens forklares med at det franske AB-merket som representerer økologisk oppdrett, er mer kjent blant folk, sier Chen. Negative opplysninger I en annen av Chens studier ikk franske forbrukere presentert negative opplysninger om produksjonen av isk som enten var merket med MSC, AB eller som var umerket. Da var franskmennene likevel ikke så villige til å velge økomerkene. – Når de ikk valget mellom sjømatprodukter etter at de hadde fått negative opplysninger om miljøet der isken ble fanget, var de mindre villige til å betale ekstra for de økomerkede produktene, forteller Chen. Han har benyttet statistiske modeller for å simulere det franske sjømatmarkedet under ulike scenarioer. Ut fra det observerte markedet i 2008 forutså han hvordan markedet ville se ut under varierende produkttilgang, priser eller forbrukerpreferanser. Metoden ble kontrollert opp mot markedsdata fra tidligere år (2005–2007). METTE RISBRÅTHE, NBMU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ANETTE TJOMSLAND OG LARS SANDVED DALEN, NIBIO Glass: Små genmodifiserte tobakksplanter. FOTO: NIBIO Økt markedsandel til Kina: Kineserne har betalt en høyere pris for dårligere norsk laks. Det blir bekreftet i doktoravhandlingen til Xianwen Chen ved NMBU. FOTO: NTB SCANPIX 17
© Copyright 2024