Landstraumanlegg lite brukt
ofshorefartøya som har anløp i
Bergen må gjere tekniske tilpassingar for å kunne nytte seg av anlegget. Med tøfe tider i bransjen
blir slike endringar nedprioritert,
viser Husby til. Han seier dei har
vore uheldige med timinga av det
nye anlegget.
©NPK
PRIS. Hatlane skole i Ålesund er
første skulen i Møre og Romsdal
som kan kalle seg «Dysleksivennlig skole».
Det er 24 skular i landet som
har fått denne sertiiseringa frå
foreininga Dysleksi Norge sidan
2005, fortel NRK.no. Gode ruti-
FOTO: NTB SCANPIX
BERGEN. Berre eitt skip har nytta
seg av det nye landstraumanlegget for ofshorefartøy som opna
på Skoltegrunnskaien i Bergen i
slutten av juni.
Det fortel Bergens Tidende.
Prosjektleiar i Bergen Havn Even
Husby seier til avisa at dei andre
Heider for dysleksi-innsats
nar, godt samarbeid mellom skule
og heim, eit inkluderande miljø
og ein god stab med spesialpedagogar og kunnskapsrike lærarar,
er mellom faktorane Hatale skole
får ros for. Tidlegare har mellom
andre Trudvang skule i Sogndalfått same tittel.
©NPK
Kinesisk boikott av
norsk laksenæring
har ikke lyktes
LAKSEEKSPORT
Etter fredsprisutdelingen til
menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010 har
det foregått en lakseaksjon
mot Norge.
Det bekreftes i en doktoravhandling ved NMBU. Mannen
bak avhandlingen Xianwen
Chen har intervjuet norske eksportører, kinesiske importører
og representanter fra Norsk Sjømatråd, samt analysert regionale og internasjonale handelsstatistikker.
Men boikotten til tross, det
viser seg altså at norsk lakseeksport slett ikke har tapt markedsandeler i Kina. Tvert imot
har de økt, ifølge Chen.
– De som handler med isk, har
funnet metoder for å omgå sanksjonene ved blant annet å få norsk
laks inn i Kina via Hongkong og
Vietnam. Denne løsningen både
fordyrer og forringer produktene,
forteller Xianwen Chen.
I siste instans har altså kineserne i realiteten betalt en høyere pris for dårligere norsk laks.
FOTO: COLOURBOX
Vaksine: Seniorforsker Jihong Liu Clarke (t.v.) sammen med professor Charles Arntzen, da
sistnevnte besøkte Ås høsten 2014. Liu Clarke jobber blant annet med å utvikle en vaksine
mot denguefeber. Hun ble inspirert av Charles Arntzen, mannen bak Ebolamedisinen ZMapp.
Vaksinen vil være basert på den samme teknologien som brukes i ZMapp.
FOTO: NIBIO
små julestjerner som ikke trenger
sprøyting for å bli kortvokste. Det
var dette som inspirerte til videre
tobakksforskning.
– Vi så at teknologien kunne
benyttes til så mye mer enn bare
å regulere høyden på julestjerner.
Så vi tenkte: Hva med å bruke denne kunnskapen til å utvikle andre
produkter, slik som vaksiner og
antistofer, spesialenzymer eller
kanskje til og med helsekostprodukter, forteller Liu Clarke.
For å kunne utvikle teknologien videre trengte hun en plante
som produserer mye biomasse,
det vil si mange, store grønne blader. Og da pekte tobakksplanten
seg raskt ut som en av de beste
kandidatene.
– Ja, tobakksplanten er for det
første lett å arbeide med og forske på. Den var tidligere planteforskernes prøvekanin, og det er
mye tilgjengelig informasjon om
tobakksplanten fra lere tiår med
internasjonal forskning. En annen fordel med tobakksplanten
er at vi kan høste fra den 3-4 ganger i året, istedenfor bare en gang.
Hvis du tenker på at det skal være
NATIONEN · MANDAG 24. AUGUST 2015
billig og lønnsomt så bidrar det
selvsagt til å senke kostnadene,
forklarer Liu Clarke.
Ny næring for bønder?
Det er i dag mulig å dyrke genmodiiserte planter i Norge, men det
er nødvendig å søke Helsedirektoratet om tillatelse og det skal
foregå i lukkede anlegg. Genmodiiserte julestjerner har for eksempel vært dyrket ved Senter for klimaregulert planteforskning på Ås.
Liu Clarke ser imidlertid også
muligheter for at norske bønder i
framtiden kan drive kommersiell
dyrking av tobakksplanter.
– Dersom man kan bygge enkle
veksthus til dyrking av tobakksplanter til produksjon av enzymer,
og senere kanskje til iskevaksine,
så er det kjempemuligheter for
bønder som vil bo i regionale strøk
i Norge, forklarer hun.
Hva så med risikoen for spredning av genmodiiserte planter i
norsk natur?
– Det er nesten ingen risiko for
pollenspredning, for vi høster alle
bladene før tobakksplantene setter frø. I tillegg er tobakksplanten
selvpollinerende, og den kan ikke
overvintre i Norge.
Selv om det i prinsippet er mulig,
er ikke tiden moden for tobakksdyrking i Norge helt ennå. Liu
Clarke understreker at det fortsatt
er mange ubesvarte spørsmål.
– Det er mye forskning som står
foran oss. Jo bedre vi blir kjent
med plantene, desto bedre kan vi
utnytte plantene til å produsere
de stofene vi ønsker.
Økomerket sjømat
I doktorgradsarbeidet har Chen
sett på forbrukerpreferanser,
markedssimuleringer og internasjonal handel med isk.
Han har særlig forsket på sjømatmarkeder, forbrukerpreferanser og handel med Kina og
Frankrike.
I en av studiene presenterte
han franskmenn for produkter
som hadde to ulike etiketter:
Marine Stewardship Council’s
(MSC), som er merking for vill
isk fra bærekraftige iskerier
og Agriculture Biologique – AB,
en fransk merking for økologisk
oppdrett.
Det viste seg at franskmennene var villige til å betale omtrent
ti prosent mer for økomerkede
produkter enn for umerkede og
litt mer for dem som var merket
med AB enn MSC.
– Dette kan muligens forklares med at det franske AB-merket som representerer økologisk oppdrett, er mer kjent blant
folk, sier Chen.
Negative opplysninger
I en annen av Chens studier ikk
franske forbrukere presentert
negative opplysninger om produksjonen av isk som enten var
merket med MSC, AB eller som
var umerket.
Da var franskmennene likevel
ikke så villige til å velge økomerkene.
– Når de ikk valget mellom
sjømatprodukter etter at de
hadde fått negative opplysninger om miljøet der isken ble
fanget, var de mindre villige til å
betale ekstra for de økomerkede
produktene, forteller Chen.
Han har benyttet statistiske
modeller for å simulere det franske sjømatmarkedet under ulike
scenarioer. Ut fra det observerte
markedet i 2008 forutså han
hvordan markedet ville se ut under varierende produkttilgang,
priser eller forbrukerpreferanser. Metoden ble kontrollert opp
mot markedsdata fra tidligere år
(2005–2007).
METTE RISBRÅTHE, NBMU
Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet
ANETTE TJOMSLAND OG
LARS SANDVED DALEN, NIBIO
Glass: Små genmodifiserte tobakksplanter.
FOTO: NIBIO
Økt markedsandel til Kina: Kineserne har betalt en høyere pris for
dårligere norsk laks. Det blir bekreftet i doktoravhandlingen til Xianwen Chen ved NMBU.
FOTO: NTB SCANPIX
17