1. No category

GVD-kommunene – Vannkvalitet og sikkerhet
Oversikt over vannverkene
Beliggenhet
De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til
Modum) har en god og sikker vannforsyning. Glitrevannverket IKS leverer vann fra Glitre og Røysjø til
sine 4 eierkommuner rundt Drammen. Blindevannverket IKS leverer vann til Sande og Svelvik. Hurum,
Øvre Eiker og Modum har egne godkjente kommunale vannverk med god kildesikring.
Dette kartet viser beliggenheten på de kommunale hovedvannkildene. For Glitre, Røysjø, Blindevann og
Sylling er også forsyningsområdet vist.
Glitrevannverket og Blindevannverket er interkommunale vannverk. Glitrevannverket leverer vann til
Drammen, Lier , Nedre Eiker, Røyken, Frogn, pluss deler av Sande. Blindevann forsyner Sande og
Svelvik. Resten av av vannverkene vist på kartet er kommunale.
-1-
Revidert 15.02.2015
Følgende offentlige vannverk er helt eller delvis reserve for hverandre:
 Glitre – Asker og Bærum vannverk AS (ABV), med Holsfjorden som kilde.
 Glitre – Røysjø. Røysjø forsyner 13.000 personer i Drammen Sør pluss deler av Sande.
 Røysjø – Blindevann
 Eikeren – Strømbo (grunnvann ved Hellefossen) – Glitre (via Nedre Eiker)
Ledningsnettet
Kommunene eier omkring 1.400 km kommunale og interkommunale vannledninger.
Med bakgrunn i ulikt utbyggingsmønster i kommunene er det relativt store variasjoner med hensyn
til ledningslengde pr innbygger. Variasjonen ligger mellom 5 meter kommunal ledning pr innbygger
i Drammen, og 17 meter pr tilknyttet innbygger i Sande.
Vannforsyningsanleggene representerer en gjenanskaffelsesverdi på omkring 7 milliarder kroner,
fordelt med 5,5 milliarder kroner på ledninger og 1,5 milliarder kroner på vannbehandlingsanlegg,
tunneler og stasjoner i nettet. I tillegg kommer anslagsvis like mange km private stikkledninger,
eiet av den enkelte eier av bolig– og næringseiendommene.
Antall mennesker som forsynes
Det vises til tabellen nedenfor. Omlag 5.000 husstander (20.000 innbyggere) i regionen har privat
vannforsyning. I tillegg kommer et stort antall små vannforsyningsanlegg i tilknytning til fritidsboliger i
regionen. De fleste anleggene er borebrønner i fjell, med stor variasjon i vannkvalitet og leveringssikkerhet. De største private vannverkene finner vi i Sande og Hurum kommuner. Sande Vannverk AS
leverer vann til ca 1.400 innbyggere. I Hurum leverer de private andelslagene Tofte Vannverk og Filtvet
Vannverk (som også er reserve for hverandre) vann til i overkant av 5.000 innbyggere. Alle disse
vannverkene er godkjente og veldrevne.
Oversikt over vannforsyningsanleggene i regionen (2013):
Antall
Total
personer vannleveranse
Kommunale vannverk
Vannverk-Kommune:
tilknyttet (1000 m3/år)
Strømbo-Øvre Eiker
10 400
1 170
Eikeren-Øvre Eiker
5 000
460
Glitre-Drammen, Lier, N. Eiker, Røyken* 116 000
17 600 (2014)
Røysjø-Drammen (+ ca. 2 000 pers i Sande)
14 000
2 300 (2014)
Sylling-Lier
900
135 (2014)
Modum komm.v.v.-Modum
9 700
1 430
Sysle-Modum
300
36
Blindevann-Svelvik
6 300
650
Blindevann-Sande
6 200
460
Åsheim (Sandungen) -Hurum
4 800
800
174 000
25 000
SUM Kommunale
* Glitres leveranse til Frogn (12 000 personer) er ikke med i denne oversikten
Private vannverk
De 6 største i Modum
De 12 største i Hurum
De 6 største i Sande
Øvrige små-vannverk
SUM Totalt:
1 300
5 500
2 200
13 000
80
400
230
1 300
196 000
27 000
-2-
Revidert 15.02.2015
Nasjonale kvalitetskrav til vannforsyning og myndighetenes oppfølging
 Drikkevannsforskriften ble endret fra 1. januar 2004 da myndigheten for godkjenning og kontroll
av vannforsyningen ble overført til det statlige Mattilsynet.
 Drikkevannsforskriften http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20011204-1372.html setter krav
til vannforsyningen gjennom 3 hovedkrav:



Kranvannet skal tilfredsstille kvalitetskrav på 58 ulike parametere der det for de fleste er satt tallfestede
grenseverdier.
”Drikkevannet skal, når det leveres til mottakeren, være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
lukt, smak eller farge.” Spesielt når det gjelder ”hygienisk betryggende” ligger et betydelig element av
skjønnsutøvelse, fordi dette ikke bare er vannkvaliteten i øyeblikket, men i praksis ved godkjenning, tilsyn
og annen oppfølging også innebærer sikkerhetsvurderinger knyttet til risiko og sårbarhet for at vannet kan
bli helseskadelig, selv om det normalt er en god drikkevannskvalitet.
Vannforsyningen skal være godkjent av Mattilsynet og vilkårene for godkjenning skal være oppfylt til
enhver tid. Ved godkjenningen vurderer Mattilsynet blant annet status og nødvendige tiltak for
vannforsyningen og fastsetter vilkår for utbygging, kildesikring, drift og vedlikehold som må oppfylles for
godkjenningen. Alle viktige elementer i så måte skal være dokumentert i vannverkets internkontrollsystem.
Alle de kommunale og interkommunale vannverkene i regionen er godkjente av Mattilsynet, og leverer vann
som tilfredsstiller Drikkevannsforskriften. Ved regelmessig tilsyn og øvrig oppfølging kontrollerer Mattilsynet
at vilkårene for godkjenningen er oppfylt.
Hygieniske sikkerhetsbarrierer mht. bakterier, virus og parasitter
Vannforsyningen skal ha to uavhengige hygieniske sikkerhetsbarrierer. Hvis den ene barrieren svikter,
skal den andre forhindre at vannet blir helsefarlig. En nærmere orientering er gitt i Veiledning til
Drikkevannsforskriften (Se www.mattilsynet.no ).
For de 9 GVD-kommunene ligger den ene sikkerhetsbarrieren i valg av gode vannkilder med dype vanninntak. De
fleste kildene har også strenge restriksjoner på hvilke aktiviteter som er tillatt i nedbørfeltet, for eksempel krav
knyttet til bomveier, byggeforbud, skogsdriften, båtbruk, bading osv. For de store kildene Holsfjorden (Sylling) og
Eikeren (Øvre Eiker) ligger den viktigste beskyttelsen i de store vannmassene kombinert med dype vanninntak.
Den andre hygieniske sikkerhetsbarrieren ligger i vannbehandlingen der alle vannverkene har
desinfeksjon med klor og/eller UV. Kombinasjonen av klor og UV dreper alle typer bakterier, virus og
parasitter. Parasittene er motstandsdyktige mot klor, noe som forårsaket at 1.400 mennesker i Bergen ble
syke av parasitten Giardia intestinalis høsten 2004, da avløpet fra en bolig flommet direkte ned i
drikkevannskilden rett ved inntaket. Etter hendelsen i Bergen i 2004 er Mattilsynet opptatt av å skjerpe
den hygieniske sikkerheten mot parasittsmitte. Derfor er det nå bygget UV-anlegg ved alle de kommunale og interkommunale hovedvannverkene, med unntak for de aller best beskyttede kildene.
Oversikt over vannsprøver i 2014:
E.coli (/100 ml) - Råvann (dvs. i selve vannkilden): Tallene for 2013 står i parantes
Gjennom- Maks.
Utført antall Antall analyseMinste
snitt:
Vannverk:
analyser:
resultater > 0:
verdi:
verdi:
1. Blindevann
13
1 (1)
0,3 (0)
4 (0)
0
2. Sandungen
5
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0
3. Sysle
7
1 (1) 0,14 (1.0)
1 (6)
0
4. Modum
52
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0
5. Strømbo
53
5 (4)
0.15
4 (1)
0
6. Eikeren
91
3 (3)
0,03
1 (2)
0
(0.08)
7. Glitre
45
3 (0)
0.07
(0)
1 (0)
0
(0.04)
8. Røysjø
42
5 (13)
0.19
3 (4)
0
9. Sylling
13
1 (1)
0,3
(0)
4 (0)
0
(0.42)
-3-
Revidert 15.02.2015
Intestinale enterokokker (/100 ml) - Råvann (dvs. i selve vannkilden):
Vannverk:
1. Blindevann
2. Sandungen
3. Sysle
4. Modum
5. Strømbo
6. Eikeren
7. Glitre
8. Røysjø
9. Sylling
Gjennom- Maks.
Utført antall Antall analyseMinste
snitt:
analyser:
resultater > 0:
verdi:
verdi:
12
0
0
0
0
4
0
0
0
0
0
0
0
0
7
0
0
0
0
7
0
0
0
0
7
0
0
0
0
91
1
0.011
1
0
45
2
0.067
2
0
42
3
0.143
4
0
Dette illustrerer at vannkildene er godt beskyttet, evt. med unntak av Sylling (Holsfjorden), som har en
del landbruk og avløp fra spredt bebyggelse i nedbørfeltet, og hvor overflatevannet kan trekkes ned i
dypet (hvor inntaksledningen ligger) ved ugunstige vindforhold. Vi ser at også Glitre har hatt 4
råvannsprøver med patogene mikroorganismer i 2014. Vannverkene har imidlertid desinfisering med
både klor og UV, som tar effektivt hånd om all mikrobiologisk forurensning.
Fargetall i vannkilden
Fargetallet måles optisk og betegner hvor mye humus og annet oppløst organisk finstoff det er i vannet.
Også rust fra gamle stål- og støpejernsrør slår negativt ut på fargetallet. Drikkevannsforskriftens krav er
en øvre grenseverdi på 20 mg Pt/l.
Klimaendringene har allerede påvirket fargetallet i våre drikkevannskilder. Tidligere var det snødekt
vinter og minimal avrenning fra myrområdene og ned i bekkene inn i drikkevannskildene i vinterhalvåret. Med varmere vintre, kombinert med mer ekstremvær i form av kraftig nedbør og, har mye mer
utvasking skjedd fra myrene. Store mengder humusstoffer har i økende grad medført misfarging i
drikkevannskildene.
Vi har veldig varierende erfaringer med utviklingen i fargetallet. Vannkilden Røysjø har hele tiden hatt
et lavt fargetall, men over de siste 15 årene har fargen økt fra 3 til 5 ved inntaket på 33 meters dyp. I
nabovassdraget ned til Blindevann, som er vannkilde for Sande og Svelvik, har fargetallet økt dramatisk
fra omkring 6-8 da vannbehandlingsanlegget ble prosjektert omkring 1995 og fram til 18-21 i dag.
Glitre har bare hatt en mindre økning opp mot et fargetall omkring 11-13 ved inntaket på 30 meters dyp.
For den store vannforekomsten Holsfjorden (Sylling) har fargetallet de siste 15 årene økt fra omkring 13
til 17-19 ved inntaket på omkring 60 meters dyp utenfor Svangstrand.
For vannverk med UV-behandling er et fargetall høyere enn 15 lite ønskelig. Behovet for rengjøring av
UV-aggregatene øker, og også effektbehovet, fordi bestrålingen reduseres ved økende fargetall.
Det har også vært fokus på helserisiko ved at organisk materiale fra humusen danner helseskadelige
klororganiske forbindelser når vannet kloreres. Norske klordoser og innhold av organisk materiale er
begge lave så lenge fargetallet er under tillatt grenseverdi på 20 mg Pt/l. Klororganiske forbindelser
anses derfor i praksis ikke å utgjøre et helseproblem. Nytten og sikkerheten av kloreringen anses større
enn helserisikoen ved klortilsetningen. Derfor bør kloreringen opprettholdes som en ekstra sikkerhet selv
om man tar i bruk UV-anlegg.
For flere vannverk i vårt distrikt, og særlig Blindevannverket, og også Sylling, er fargetallet så høyt at
kjemisk felling eller andre metoder for fargefjerning må vurderes, alternativt samkjøring med andre
kilder.
-4-
Revidert 15.02.2015
Fargetall, mg Pt/l
25
20
15
10
5
0
Fig. 1. Fargetall. Rutineprøver, råvann. 2014.
Mangan og jern
Mangan og jern i drikkevannet er ikke helsefarlig i de doser som er aktuelle ved våre vannverk, heller
tvert i mot. Problemet gjelder den bruksmessige vannkvaliteten fordi mangan og jern i visse kjemiske
former medfører misfarging av vannet samt belegg på rørveggene. Når belegget løsner, for eksempel ved
økning i vannmengdene ved brannslokking eller ved store ledningsbrudd, kan belegget skape betydelige
problemer for abonnentene med en kvalitet på kranvannet som vi ikke kan være bekjent av.
Manganbelegg på kvartsrørene i UV-aggregater reduserer bestrålingen, men dette kompenseres ved at
pådraget (effekten) da øker automatisk, og dessuten at aggregatene rengjøres automatisk. Pga. de nevnte
problemene har drikkevannsforskriften en grenseverdi for mangan på 0,05 mg Mn/l. Grenseverdien for
jern er 0,2 mg Fe/l.
0.09
0.08
0.07
0.06
0.05
0.04
0.03
0.02
0.01
0
Mangan, mg Mn/l
Fig. 2. Mangan. Rutineprøver, råvann. 2014.
-5-
Revidert 15.02.2015
0.25
Jern, mg Fe/l
0.2
0.15
0.1
0.05
0
Fig. 3. Jern. Rutineprøver, råvann. 2014.
Sysle (ikke vist på diagrammene) har også et forholdsvis høyt innhold av både mangan og jern på
råvannet, men både jern og mangan blir effektivt fjernet ved vannbehandlingsanlegget (biologisk filter).
De andre vannkildene har ingen problemer med jern og mangan.
Innvendig korrosjon på vannledninger og armatur
Kommunale og private vannledninger består av støpejern, stål, sement, kobber eller plast. Med unntak
for plast vil vannkvaliteten tære på rørene. Vannverkene bestreber seg på å ha en vannkvalitet som
avveier ulik bestandighet hos rørmaterialene, med vekt på å minimalisere korrosjon som tærer på
rørene.
Det er ikke mulig å oppnå en vannkvalitet som er optimal både mht. korrosjon på kobberrør og mht.
korrosjon på jernrør ved lav vannhastighet. En må velge mellom hensynet til disse to ledningstypene.
Det er opplagt at en da bør prioritere kobberledningene, som jo dominerer det private ledningsnettet.
Vannlekkasjer på innvendig ledningsnett/ sanitæranlegg skyldes for en stor del korrosjon og koster
samfunnet flere milliarder kr. pr. år. Kobberkorrosjon har også stor betydning for helse- og miljø.
Ledningsnettet av grått støpejern har allerede i stor grad en betydelig funksjonssvikt, og vil/ bør nesten
uansett bli fornyet i løpet av de nærmeste 10-30 år, jfr. Felles hovedplan Godt Vann Drammensregionen for 2010-21 http://www.godtvann.no/filarkiv/File/Hovedplan/Hovedplan_VA.nett.pdf,
som har en meget sterk satsning på ledningsfornyelse.
For å unngå kobberkorrosjon bør pH være minst 8,0 i alle deler av forsyningsnettet, helt fram til
tappekran. Dette er også gunstig for de sementforede rør i duktilt støpejern (som en har lagt i de siste 35
år). Vi ser at det kun er Sysle og Blindevann som fullt ut tilfredsstiller dette kravet, mens Strømbo,
Røysjø og Sylling er like i nærheten av kravet (2014). Glitrevannverket har igangsatt forsøk med pHøkning med vannglass (Natriumsilikat) på Glitre og Sylling. Se http://www.glitre.no/index.php?id=69
Mht. Røyken har vi i diagrammet ikke tatt med prøvepunktet Follestad, som har svært høy pH pga. helt
nye sementforede rør med lang oppholdstid, dvs. at vannet har tæret på sementforingen.
-6-
Revidert 15.02.2015
pH
10
9.5
9
8.5
8
7.5
7
6.5
6
5.5
5
Fig. 4. pH. Rutineprøver på distribusjonsnettet. 2014.
Vannkvalitetsendringer i ledningsnettet
Vannledningsnettet er gammelt og anslås å ha omkring 50 % lekkasjetap. De 9 GVD-kommunene har
derfor prioritert en felles innsats i lekkasjeundersøkelser, reparasjoner og ledningsfornyelser. Målet er at
vannbehovet ikke skal øke selv om det forventes kraftig økning i befolkningen de neste årene.
Utette vannledninger medfører en viss hygienisk risiko. For å sikre vannkvaliteten helt fram til forbrukerne, legges det stor vekt på at vannledningene alltid skal ha et overtrykk slik at avløpsvann ikke kan
forurense drikkevannet. Prosedyrene for sikring av dette ved arbeid på ledningsnettet er skjerpet. I GVDkommunene gjennomføres til sammen bortimot 10 000 bakteriologiske vannanalyser (alle parametere)
årlig ute på vannledningsnettet, og disse viser at drikkevannskvaliteten stort sett er stabil og
tilfredsstillende. Systematiske spylinger av rørene sikrer også stabil vannkvalitet.
Sammenstilling av rutineprøver (2014):
E.coli (/100 ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet:
Kommune:
Drammen
Hurum
Lier
Modum
Nedre Eiker
Røyken
Sande
Svelvik
Øvre Eiker
Vannverk:
Glitre
Røysjø
Sandungen
Glitre
Sylling
Modum
Sysle
Glitre
Glitre
Blindevann
Røysjø
Blindevann
Eikeren
Strømbo
Utført antall Ikke OK. Maks.
Minste
analyser:
antall:
verdi:
verdi:
175
0
0
0
54
0
0
0
6
0
0
0
23
0
0
0
48
0
0
0
46
0
0
0
12
0
0
0
28
0
0
0
105
0
0
0
8
0
0
0
8
0
0
0
28
0
0
0
128
0
0
0
317
0
0
0
-7-
Revidert 15.02.2015
Intestinale enterokokker (/100 ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet:
Kommune:
Drammen
Hurum
Lier
Modum
Nedre Eiker
Røyken
Sande
Svelvik
Øvre Eiker
Vannverk:
Glitre
Røysjø
Sandungen
Glitre
Sylling
Modum
Sysle
Glitre
Glitre
Blindevann
Røysjø
Blindevann
Eikeren
Strømbo
Utført antall Ikke OK. Maks.
Minste
analyser:
antall:
verdi:
verdi:
202
0
0
0
58
0
0
0
7
0
0
0
81
1
1
0
56
0
0
0
45
0
0
0
12
0
0
0
145
1
1
0
104
0
0
0
8
0
0
0
8
0
0
0
28
0
0
0
7
0
0
0
7
0
0
0
Dette illustrerer at vannbehandlingen er tilstrekkelig, og at vi ikke har hatt alvorlige ”trykkløs-hendelser”
på nettet (dvs. risiko for innsug av forurenset vann) i 2014. Det ble dog påvist 1/100 ml Intestinale
enterokokker ved Eplehagan barnehage i Nedre Eiker 19/2-14 og ved Reistad høydebasseng i Lier
10/10-14 , men oppfølgingsprøvene var fine.
Analysene på Kimtall (dvs. totalt antall bakterier, som regel harmløse) viser at de aller fleste kommuner
har en del utfordringer på ledningsnettet. Som regel viser denne parameteren meget lave verdier, jfr.
medianverdien i tabellen nedenfor, men på noen steder i ledningsnettet, spesielt i endeledninger med
lang oppholdstid, inntreffer det kortvarige perioder med bakterie-oppblomstring. Det effektive virkemidlet som skal forhindre kimtallsvekst, er, som nevnt, rengjøring/spyling av ledningsnettet, og i noen
akutte tilfeller etterdosering med klor. Dette ledsages av oppfølgingsprøver for å verifisere at
tilfredsstillende vannkvalitet er gjenopprettet.
Kimtall 22°C (/ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: (Grenseverdi: 100/ml. Det kreves da at årsaken skal kartlegges)
Kommune:
Drammen
Hurum
Lier
Modum
Nedre Eiker
Røyken
Sande
Svelvik
Øvre Eiker
Vannverk:
Glitre
Røysjø
Sandungen
Glitre
Sylling
Modum
Sysle
Glitre
Glitre
Blindevann
Røysjø
Blindevann
Eikeren
Strømbo
Ikke OK.
antall:
547
150
108
259
70
82
17
163
412
80
6
2
5
5
1
0
0
4
9
2
>10
>10
>27
>9
11
5
4
>14
>13
12
4
4
10
2
1
3
2
4
6
2.5
>300
>300
>300
>300
400
40
9
>300
>300
200
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
56
186
128
317
4
4
3
57
29
>18
10
>55
20
5
2
6
230
>300
200
>300
0
0
0
0
-8-
Gjennomsnittsverdi:
Halvparten
av prøvene
lavere enn:
Utført antall
analyser:
Maks.
verdi:
Minste
verdi:
Revidert 15.02.2015