1. No category

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 148.
SØNDRE FEMUND
BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE
REKTANGELKART
AV
GUNNAR HOLMSEN
MED GEOLOGISK KART, 4 TEKSTFIGURER, 4 PLANCHER
OG ENGLISH SUMMARY
¦o()o
081.0 1937
I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
&v
7 "5/oa.
Innhold.
Side
Beliggenhet og natur
Tidligere undersøkelser
Berggrunnen
Grunnfjellet
Sparagmittformasjonen
Rød sparagmitt
„
Grå sparagmitt
Antatt kambrosilurisk kalksten og skifer
Overskjøvne grunnfjellseruptiver
Fjellene vest for Elgådalen
Fjellene øst for Elgådalen
Forvitringsbreccie av grunnfjellseruptiver og basalkonglomerat med lag
av finkornig, rød sparagmitt
Lys kvartsitt, presset lysegrå, ofte skifrig sparagmitt med lag av uren
kalksten og dolomitt
Fjellene øst for Galten
Volaberget og fjellene langs riksgrensen
Syd for Vurrusjøen
De løse avleiringer
Brebevegelsens retning
Bregruset
Sortert sand og grus
Breelvløp
Elvebrudd
Strandvoller langs Femunden
Torvjord og myrmalm
English Summary
Litteraturfortegnelse
5
7
g
8
9
9
12
13
15
16
18
19
21
21
22
24
24
24
26
28
29
30
31
32
34
41
Beliggenhet og natur.
I
til beskrivelsen
av det1935,
geologiske
I. tilslutning
Nordre Femund,
som blev ferdig
men somrektangelkart
på grunn av
kartets forsinkede trykning først utkom 1936, 3kal her meddeles
resultatet av de iakttagelser som er gjort under den geologiske
kartlegging av rektangel Søndre Femund.
Det område dette kartblad omfatter strekker sig fra riks
grensen i øst til foten av fjellene Rendals-Sølen og Gloføken i
vest, fra foten av Kvitvola i syd til Sollerøen og Storsloggen,
den sydligste topp av Elgåhogna, i nord. — De høieste fjell finnes
innen kartbladets nordøstre hjørne, hvor Ztoi^lozzen når op
til l 337 m, og hvor flere andre fjell er over 1 200 m høie. På
vestsiden av Femunden er Bårfjellet mellem Sølensjøen og Isteren
det høieste med sine 1077 m.
Innen (iet omracle Bom clelclceB av kartbladet linner vi manze
Bj«3er 03 vann, nvorav Femunden er Bte»rBt o^ 8a vicit vite3033a
clvpeBt. Det BtsrBte ci^p, 130 m, nar Bjsen et Bteci mellem t^raB
ne33et 08 elet norclli^te av Lje»rneberzene. Femunden utfyller en
Btor norel—3vclzaencje cial3enkninz Bom nu nar utlsp zjennem
(^lsta til IBteren oz I'r^3Bilelven. Området drenereB til 3veriBe,
delB til Klara oz delB til veBtre Oalelf. VannBkillet mellem cliB3e
vaBBdraz lizzer mellem I^emund3enden oz 3srBj«3en ca. 25 m
over Femunden. lender iBtidenB BmeltninZ3periode nådde k^e
munden avl«3p mot nord zjennem Bådalen til l^lama. 3a vel
(ilota 80M I>vBBilelven i Bitt syre I«3p BvneB a vsere fornold3viB
unze elver. De
over BtorBtenet breFruB Bom Nere Bteder
Btar med bratte OF ne»ie Bkrenter ned mot elvelspene. 3smaen
kan neller ikke vsere nozen zammel elv. Dalen den kommer
fra åpner Bi^ mot Femunden, men elven nindreB denne vei av
bre^ruBmaB3er oz rinner frem i et 3mabuktet leie til IBteren.
6
Skoggrensen ligger lavt' i denne trakt av landet. Skogen går
litt nsiere op på de fjell hvor berggrunnen gir kalkholdig jord3
mon enn der hvor underlaget er kalkfattig. Omkring Galtåsen
og nordligst i Valdalen, hvor kalkholdige skifre forekommer, når
skogen over 900 m o. h., mens den ved Sølensjøen og Isteren
på sparagmittbunn bare når godt og vel 800 m o. h. I gjennem
snitt for hele kartområdet ligger skoggrensen ved 862 m o. h.
og det er lavere enn innen nabokartenes områder. Der er dårlig
skogbunn over store strekninger, storstenet, magert bregrus
og myr.
Furuskogen må nøie sig med den dårligste bunn, og trærne
er da også ofte preget herav, så tett behengt som de er med
skjegglav at låven hindrer furunålene i å utføre sine livsfunk
sjoner. Allikevel kan det noen steder, særlig på bregrus med
meget sand finnes pen furuskog, hvor de vakre, rødbrune,
kvistfri stammer står tett sammen pa moens lyse, lynginnvirkede
lavteppe.
Granskogen går nordover til Galten og Gløtvola fra det
sydlige granområde. I Elgådalen finnes også en del gran hvor
grunnen er kalkholdig.
Over 3koBBrenBen er vezetaBjonen p 2Bp2r2zmittun6erla3
overmkte fattiz. Den tsrre bunn er dekket av renBcivrlav mccl
r«BBlvnz. krekklin^ oz litt 6verzbjsrk. I^sBBlvnzen danner o^B2
ezne BammennenFencle re»cibrune bevokBninzer Bom BNrliz pa
Kun3tiz avBkozec!e Bteder kan na 3tor ut3treknin^. ?a vat bunn
tar nvitmoBen marken i beBicl6elBe Bammen mcci N2lvzreBB oz
lvnz 0F cl2nner torvjord.
Lebv^elsen er Bprecit. foruten den Z2mle bebv^el3e Bom
er avlazt pa det topozran^ke kart er der tatt op en del nve bruk
lanzB veien fr 2 Lnzerd2len til Drevje» oz mellem OrevBjs oz
Lillebo. Ved tralten oz ved 3orken 82 vel 3om i Llz2d2len nar
der 033 aned32tt Biz en oz annen nvbrottBmann.
7
Tidligere undersøkelser.
O. E. Schiøtz har i 1870-årene gjennem vandret strøket
mellem Femunden og riksgrensen og levert en beskrivelse av
sine iakttagelser av det faste fjell i Nyt Magazin for Natur
videnskaberne, B. 20, 1874. I sine senere avhandlinger om
sparagmitt-kvartsfjellet omtaler han flere steds sin opfatning av
bergbygningen i Femundstrakten uten at man kan se at kan
har notert nye iakttagelser fra området. I 1890-årene Bkrev han
om merker efter istiden i egnen omkring Femund, og så sent
som i 1914 om isskillets beliggenhet i samme trakt.
Ennu eldre enn Schiøtz's undersøkelser er Hørbyes,
som skriver sig fra 1850-årene. Hørbyes iakttagelser omfat
ter fortrinsvis istidsfenomener, men han beskriver også en del
bergarter.
I nyere tid har O. Holtedahl i tilslutning til sin kart
legging av nabokartet i syd, Engerdalen, som fant sted i årene
1919 og 1920, streifet inn på Søndre Femunds område. Over
ensstemmende med Schiøtz's opfatning av aldersfølgen innen
sparagmittformasjonens etasjer hevder også Holtedahl i sin
beskrivelse til kartbladet Engerdalen, at den røde sparagmitt
avdeling er eldst, og at den i alder følger efter tryssilsandstenen.
Holtedahl antar at der må gå en gammel forrykningslinje
omtrent efter Engerdalen. VeBt for denne forkastningslinje
eller fleksur kviler Schiøtz's grå sparagmittetasje på en mek
tig avsetning av den røde sparagmitts lag, mens den grå
sparagmitt øst for forrykningslinjen ligger direkte på grunn
fjellseruptiver. Engerdalsforkastningen danner efter Holtedahl
grensen mellem et område i vest som har sunket og hvori
den røde sparagmitts lag er avBatt og et østlig område som
samtidig har vært i hevning i forhold til det vestlige, og hvor
denudasjon har virket. Fragmenter av grunnfjellets eruptiver
på denne side gjenfinnes i den røde sparagmitts konglomerat
boller lenger veBt.
?or svriz KenviBe3 til cle BeoloziBke arbeicler oz clen lit
teratur clerom Bom er omtalt i tekBtbeBkrivelBen til kartblaclet
I^orcire I^emuncl. N. l^. I_». nr. 144.
8
Den geologiske kartlegging av det område Søndre Femund
omfatter har foregått i somrene 1933, 1934 og 1935. Som for
fatterens aB3i3tent under arbeidet i marken har i alle år stud.
real. Per Holmsen deltatt.
Ler^runnen.
Det faste fjell er i Btor utBtrekning clekket av bregruz.
I Bserlig gracl gjelcier clette omracletB Bonclre clel, nvor fjellene er
lave og tilrun6et. I alminclelignet nar bregruBet Btor mektignet
oz 6et er vecl 3itt innnolci av Btore blokker 8a motBtan6Bcivktiz
mot ero3jon at bekker o^ elver ikke nar Bkaret Bi^ i^jennem
elet. 3elv ikke cle Bte»rBte elver nar necl til berzuncierlazet.
l-tverken lanzB l^lstelven eller I^rvBBilelven BeeB nozet Bte6 faBt
fjell i elveBenzen, oz lan^B 3e»maen er elet kun cien neclerBte
foBBen Bom zar over berz. 3elv elet Btrvk me64 m'B fallnoicle,
OamfoBBen, Bom l^lGtelven clanner ve 6Bitt utBprinz av (Alsten
lizzer i Btorblokket brezruB.
De optreclencie formaBjoner er cle 3amme Bom innen l^orclre
?emunciB omracle, zrunnl^ell, BpgrazmittformaBjon oz en Iltet
mektig KalkBten- oz BkiferformaBjon, til clelB mccl ortnocerkalk,
dvori forekommer Blett opbevarte foBBiler.
er pa
kartet betegnet 3om fvllittkormasjonen.
I^izzencle mellem 6iB3e tilBvnelatencle autocntone laz tmner
vi opBkjsvne eller innklemte laz Btammencle 8a vel fra zrunn
fjellet 80M fra Bp2razmittforma3jonenB elcl3te laz.
Grunnfjellet.
I^Nr Kartbl2clet3 r2mme mot Bv6 er 2vlazt en liten flekk
mccl grunnfjellet farve. Det er clen norclli^te BvnliZe utlsper
av tr^B3ilzranitten Bom KnneB ner, oz clette er clen eneBte lokalitet
nvor autocntont grunnfjell viteB a tre frem innen Kartbl2clet3
omrZcle. Lerg2rten er en Bterkt preBBet 03 omvancllet granitt
mccl vekBlencle grovkornige og rmkornige, enciog KvartBittiBke
3oner. Oen3 overflate er forvitret mccl en rscllig forvitring3nuci.
veßt kan grunnfjellet fglge3 til en trang og clvp norel —
Bvclgaencle cial, Bom ikke er inntegnet pa elet topograli3ke kart.
9
Dens retning og utseende taler for at den forkastningslinje som
Holtedahl omtaler fra Engerdalen går langs denne dal. Berg
grunnen er imidlertid ikke synlig i dalens vestside, men bre
gruset inneholder her så meget av skiferbruddstykker at grusets
kalkinnhold preger planteveksten som i motsetning til grunnfjellet
er rik på urter, hvoriblandt kan merkes Parnassia palustris L.,
ljåblom, der ansees som en kalkkrevende plante. Mot øst op
over Skarven antar grunnfjellet en breccieartet struktur uten
at dog den overliggende grå sparagmitt kommer til syne. Nord
for det fremstikkende grunnfjellsområde, i ca. 1 km's avstand
fra det, sees ved landeveien en hammer med blåkvarts.
Sparagmittformasjonen.
Innen kartbladet lXorclre ?emunc!B omracie kan cler ikke
utBkilleB nozen ezen zra BparazmittetaBje uncler cle omvancllecle
kambro-siluriske forma3joner. 3cnie»t2 anBer ,,kvartBfjel6et" mel
lem ?emunclenB norclre clel 03 rikBzrenBen for a tilnsre clen
elclre, r^cle 3par2zmjtt2vclelinz, 03 cler fantes uncler kartlez^nzen
inzen la^serier Bom ikke kan nenfe»reB dertil. I et nvert fall
3VN63 clette KvartBfjell a na cleltatt i 6e Bamme overBkvvninzer
som zrunnkj6llBomraclene innen blaclet I^orclre I^emunci.
Kun BvcilizBt pa blaclet Norclre Femund knner vi 3paraBmitt
fjell som Kan3kje er autocntont, 03 elet be3tar av clen elclre,
rscle Bpara3mittavclelinzB bergarter. Denne form2Bjon fortBetter
Bvclover pa blaclet 3snclre l^emunclB omracle ve3t for l^emunci.
?a Bje»enB S3t3icle forekommer ikke clen autocntone r«3cle Bpara^
mitt, nviB pl2BB i lazrekken ner opta3 av 3^2 Bparazmitt mccl
m»rk KvartBittiBk berbart 03 blakvartB, overen33temmencle mccl
la^folzen e»Bt for
Balec!eB Bom clen beBkrive3 av I^olteclanl.
Rød sparagmitt.
Den rode Lparazmitt Btrekker 3iz i Bammennenz fra kart
dwclet
omrkcie over 3onclre I^emuncl3 veBtli^e clel
fr 2Zlllenberzene over LHrffellet oz fellene pa be^e Bicier 2V
3e»maen o^ IBteren til zren3en av I^orcire l^emunci.
10
Bergarten i Sølenbergene er grovkornig med ertestore og
større knoller av rødfiolett kvartsitt og grå-hvit kvartsitt. Den
grovkornige grunnmasse består for største delen av lyserød felt
spatt. Bergarten forvitrer lett og blir råtten". Ned mot Sølna
sees finkornige lag eller benker av rødlig kvartsitt. I Rauvola
mellem Sølensjøen og Galtsjøen sees litet av fast berg, men et
litet bergskjær på den høieste del av volen viser den samme
grovklastiske bergart som Sølenbergene er bygget av.
I Sydbårkampen og Bårfjellet er også bergarten overveiende
grovklastisk. Straks vest for den trigonometriske varde på Bår
fjellet står en storknollet konglomeratbenk vesentlig bestående
av fiolettrøde kvartsittknoller. I Rausandlikampen faller de
konglomeratiske sparagmittbenker med 45° fall mot nordvest.
Grunnmassen mellem de nøttestore knoller består også her
hovedsakelig av lyserøde feltspattkorn. Også øst for Bårfjellet,
i Svalsjøkampen, står den samme grovkornige, røde sparagmitt
med spredte, små, fiolettrøde kvartsittknoller ordnet i mere eller
mindre tydelige lag. Bergarten fører her striper av nydannet
kvarts i retning nord—syd. I Rokampen, som ligger mellem
Bårfjellet og Svalsjøkampen er bergarten mere finkornig og
kvartsittisk.
I fjellene veBt kor 3smaclalen er berZ2rten til clel3 Nnkorniz
03 Kv2rtBittiBk. I lien veBt for 3smaclalen zkrcl er fjellgrunnen
dr 2blottet, l^er vek3ler wg av tinkorniz, 3terkt preB3et eller
Kv2rt3ittiBl< Bpara^mitt mccl zrovkornize, minclre omvancilecle
BparaBmittl2B mccl rexllig felt3patt.
clen Kvart3ittiBl<e Bp2raz
mitt er cler for3«3l<Bvi3 drutt keller til njemmebruk. I (-lo
fskkletten 3eeB zrovkorniz, noget Bkifriz Bpara3mitt mccl
kall 20° nor6liz. I sjelletB 3vcle»3tre fot optrer en plan^ifriz
KvartBitt 30m er opBpaltet i tynne Bkiver. Den nar vsert pa
tenkt til taktekninZ p 2nybrottene i 3smaclalen. I clen 3vclliBBte
topp av IVeklatten er ber^2rten 3kifri3 mccl tynne laz 2V en
Nolett 3kifer. Den kuncle ikke fe»l8e8 wnzt i Btrskretnin3en.
I clen NorcllizBte topp er zrk, Bkifriz Bpar2zmitt.
I^vor berzzrunnen Btikker krem mellem 3«3maclalen 03
k^emunclen Bee3 0^32 meBt av
BparaBmitt mccl lvBe
rscl feltBp2tt. I
norci for I3teren er cloz ber^rten
Knkorni^ oz kornolclBvj3 litet omv2ncllet.
1
På Sollerøen er en sterkt presset bergart. Øverst på øen
nær clen trigonometriske varde er en kvartsittisk rødlig sparag
mitt. Lavere nede er bergarten grålig. Også på lille Sollerøen
er fast fjell, en lys kvartsitt som den, der forekommer i toppene
mellem Eteren og Femunden.
I Gloføken som ligger straks utenfor kartbladets ramme i
dets nordvestre hjørne finnes en skifrig, kvartsittisk bergart av
en annen type med rikelig av kvartskorn og bare ett og annet
korn av rød feltspatt, så bergarten ikke lenger er rødlig, men
grå. Skifrige soner veksler med konglomeratbenker. Skifrig
heten faller mot nord med 20° fall. Innunder toppen forekom
mer tynne lag av en fiolett skifer i kvartsitten.
Mellem Isteren og Femunden består fjellenes fot av rød
sparagmitt, mens toppene er av kvartsittisk bergart. Der er
ikke funnet noget skyveplan. På østsiden av Isteren stikker
berget flere steder i dagen helt nede ved sjøen. Bergarten er
en rød, miclclel3korniz 3par2^mitt, til dels 82nci3ten3aktiz og til
dels kvartsittisk. Under tregrensen er det bare rødlige varieteter
a se. Opover skråningen av Bjørnebergene veksler rød og grå
kvartsitt flere gange. Fallet er nordvestlig ca. 20°. På den rygg
av Bjørnebergene som på kartet er betegnet med høidetallet 946
ligger et flak av grå sparagmitt, fullstendig lik den grå sparag
mitt vest for XvemBjsen ved 3orken på Femundens østside.
Elvebergene består nederst av finkornig rød sparagmitt med
enkelte knoller av fiolett kvartsitt. På toppen er bergarten
kvartsittisk og lysegrå av farve, men med lag av rødlig, mindre
omvandlet 3paraBmitt inne i kvartetten. I Lottolen står lyse
grå kvartsitt.
l clen N2tt lizzencle la^erie i fjellene Lottolen oz
bergene Bvne3 en Bterkere metamorfo3e a na zjort Biz zielcl^ncle
i cle syre oz mere Nnkorni^e laz enn clvpere necle i clen rscle
Bparazmitt mccl Bine zrovkl23ti3ke bergarter.
3vcl lor (ilotelven Btrekker clen rscle Bparazmitt Bi^ til oz
mccl Kampen 03 (^lst2Ben. I Kampen er bergarten Nnkorniz
mccl vek3lencle laz av rsclliz 03 lvBezra KvartBitt Bom i toppene
av fjellene pa IBternalvsen. I (-le»ta3en Btar Zrovkormz, litet
omvancllet roclli^ 3p2razmitt i laZvekBel mcci knkornize 03
Kv2rt3itti3ke l2z.
12
Fig. 1. Fjellene fra Elgåhogna til nordre Bjørneberget set fra Sømådalen.
Den røde sparagmitts lag faller i Larfjellet og Bjørnebergene
regelmessig mot nordvest med inntil 45° fall. Den samme fall
retning holder sig over et bredt belte helt til Skarene vest for
Sømåen gård, hvor dog fallet er mindre, 20 c. Denne regel
messighet i lagstillingen tyder på at der må forekomme repeti
sjoner i lagrekken.
Fortsettelsen av dette belte med nordvestlig fall gjenfinnes
på østsiden av Femunden i Tobergene og Nyrøstvola, hvor
dog fallet ikke er så steilt som på sjøens vestside. Bergarten
er mest finkornig og lysegrå, alltid noget presset, men sjelden
skifrig. Hvor der forekommer grovkornige lag synes disse
mindre omvandlet og de mangler aldri korn av rødfarvet felt
spatt. Lagserien antas a være den samme som den, der finnes
i toppene av Ljsrneberzene, Lottolen og Elvebergene, altså den
øverste del av den røde sparagmitt. Det er dog sannsynlig, at
der også her på østsiden av Femunden er gjentagelser i lag
folden etter skråttstillede skyveplan. Ser man fjellene mellem
Elgåhogna og nordre Bjørneberget fra siden således som fig. l
fremstiller, faller fjellenes konturer svakt mot nord og nordvest,
men steilt mot syd og sydøst, hvor skikthodene er overskåret.
Skyveplanene mellem grunnfjellseruptivene og den underlig
gende kvartsittiske sparagmitt faller samme vei som lagene.
Grå sparagmitt.
I I^mvren, like veci Ln^erclalBV6ien, 3tikker cler op et
ber^kjser mellem cw to I^ovclbekker. Det er en zrovkla3ti3k
berørt mecj omvancllet nvit feltBpatt i en msrkezra, Kvart3itti3k
zrunnmaBBe. 3lirer av msrk kvartett zjennemcirar bergarten.
Den nviler ner formentlig clirekte pa tryBBilBranitten, 3om 3tik
ker frem i ciagen BtrakB Bvcl for veien i 3karven.
13
Den 82MM6 bergart er blottet j et berg 3vcl for 3orken,
omtrent l km BvclsBt for 3kinnarocicien. Lergarten kar kvite,
Bpreclte feltBpattkorn i en msrk, Kvart3itti3k grunnmaBBe, og en
og annen ne»tt6Btor runci KvartBittbolle. 0g32 ner gjennemdrage3
bergarten av 3lirer av msrk, tett Kvart3itt.
I Llgaclalen optrer gra Bparagmitt og msrk, Kvart3ittiBk
3paragmitt 3om underlag for de overBkj«vne zrunnsjel^eruptiver.
Den grå sparagmitt fører ikke rød feltspatt, men enten hvit
eller mørk. Bergarten inneholder i almindelighet meget kvarts.
Kornighet kan makroskopisk bare sees i grovklastiske lag, som
således veksler med kvartsittiske. Mest almindelig fremtrer den
grå Bpar2zmitt som mørk, tett feltBp2tts«3renc!e KvartBitt. Kon
glomerat forekommer i Svarthamrene på østsiden av Elgådalen.
De noget spredte knoller i dette er op til eplestore og består
for det meste av omvandlede porfyriske grunnfjellsbergarter.
Nektizneten av clen morke Kvart3itt i
Bvne3 rett
betraktelig, fjellet I^erbenBen Bom raker op mere enn 200 m
over clalbunnen beBtar nelt til toppen av (len msrke KvartBitt i
klatt fallende laz, oz en lignende tilBvnelatencle tvkkel3e nar tilBammenlazt eie vekBlena!e lag av konglomerat, gra BparaBmitt
oz KvartBitt i 3vartnamrene norcle»Bt kor l^erben3en.
fjellene I^un6ne»gcla, 3u3nszcia og Oizernozna nser KartetB
nor6grenBe innenolcler msrk Bparazmitt, Bvm ikke er Bterkere
pre3B6t enn at kornene kan BkjelneB makroBkopiBk. Vec! VaBB
bekken SBt for liunclnszcia er bergarten grovkornig eller 3 er
cien meBt Nnkornig.
Antatt kambrosilurisk kalksten og skifer.
l<alkblokkene norcl for Vurrußj«3en er omtalt av 3c»i«2i^
(14, 8. 18) 30m kant ortnocerer i clem uncler Bin reiße Bommeren
1889 Bammen me 6kanciiclat ?. Love. Oen nve kjsrevei fra
?emun6Ben6en ti! grenßen", Bier 3cnie»t2, gar over ciekket
terreng, 3anclmoer og morenevoller. Omtrent 1 km fra Veltbu^
begvnner kalkblokker a vi3e 3ig, og de Bee3 i Btor mengcle pa
begge Bicier av veien omkring Veltbu og et litet Btvkke forbi
1 Kartets Lillebo.
14
samme; på sydsiden 2V veien finnes de helt ned til Vurrusjøen
og Fløtningen. Kalken er meget stygg og særdeles gjennemsatt
med skiferlameller; i enkelte blokker, måskje især blandt de
vestligste, er skifermengden så fremtredende, at den forvitrede
overflate danner en leraktig masse. Tross dette lyktes det oss
dog denne gang efter nogen søkning å finne orthocerer i kalken,
og det viste sig, da vi først hadde fått siet op for dem, at
kalken ikke er så rent fattig på fossiler endda. Orthocererne
er imidlertid yderst slett bevart, til dels rent flattrykt, og man
ser kun snitt av dem på den forvittrede overflate."
3trakB 3vcl for KartzrenBen li^er i Knappen pa Zn^ercjalB
dla6et Bkjellaktiz BammenBkje>vet ortnocerkalk Bom
nar deBkrevet (5, 8. 38). Kalkblokkene vecl Kviken oz vecl lillebo
tilnsrer Bann3vnlizviB cien Bamme noriBont 3om clen, cler optrer
i f23t fjell i Knappen.
Ved Fløtningen, ca. 1 km øst for grensen, fant Schiøtz i
fast fjell en kalksten med fossiler. Ved den østligste av de to
bekker som tett ved hinannen faller fra syd ut i sjøen ligger
kalksten i en grå skifer. Kalken er fullpakket med fossilrester,
Hyolithus lævigatus, stumper av trilobitter og olenellus-artQr,
Bier Schiøtz. Også fra Skarvagen, i Sverige ca. l mils vei nordøst
kra Lillebo, beskriver Schiøtz i den foran citerte avhandling
fossiler. Litt ovenfor gårdene er et sort skifergrus med kalk
knoller som inneholder Bmukke trilobittrester (Paradoxides?).
I^orcl for zkrclene Kviken, ca. 4 km Bv6 for OrevBje», er et
li^nencle blokkfelt me6kalkblokker Bom veci lillebo. Kalk3tenen
Ber likeclan ut pa cle to sor6koMBter.
av 3kiser
lameller, Bom 3cni«3t^ Bier, men BapaBB ren at clen brukeB til
kalkbrenninz i Bma njemmezjorte ovner. Den brente kalk an
vencl6B veBentlj^ til jorclsorbeclrinz. Kalk3tenblokkene liz^er for
mo6entliz in 3itu 8a vel vecl lillebo Bom vecl KviBlen, men elet
sa3te fjel! er ikke tilzjen^eliz.
Kalk3ten av Bamme lamellsere type forekommer i faBt fjell
uncier cle overBkje»vne
i L2tnuBber^et i
clalen. Nen ner kuncle ikke BeeB tezn til ortnocerer. KalkBtenen
leclBa^eB av zrarlttBkifer oz blakvartB.
I^eßter av zratitt3kiferl2B Beeß uncler eruptivene o^B2 i
3torßjsberzet 03 i 3orkvola. I clen norcili^te
15
topp av Sorkvola finnes ved tregrensen blåkvarts med strøkorn
av sort kvarts. Over denne bergart ligger en foldet, mørk skifer
med en synlig mektighet av 8 m, i virkeligheten kanskje be
tydelig mektigere, som danner underlaget for eruptivene. — En
lignende skiferformasjon med blåkvarts gjenfinnes også i strøket
omkring Valdalen, og overalt hvor den optrer gir den en frodig
vegetasjon enten kalkstenen kan iakttas eller ikke.
Denne form2Bjon rna ant3B 5 vsere av Kambro-3iluriBk al6er.
I 6en omvancllecle tilBtancl Bkiseren nu fremtrer er 6en fvllittiBl(
med la^ av zratitt^jier oz mccl innleirinzer av cien tette bla
KvartBitt me 6Borte KvartBkorn. Denne blalcvartB kar en be
tv^eliz utbrecielBe 03 tvl<l<elBe i I^ille3jsberBet, Zorkvola, <^ruv
nammeren norci kor Valclalen oz Nere Btecler, men cia 033aclen
BparaBmitt i clette Btrslc er omvancllet til bla kvartett I<an
blal(vartB av for^jelli^ Blaz3 oprinnelBe lett forvel<Ble3 uncler
lcartleg^nzen, 82 clen er ildce utBlcilt fra clen
3pgrazmitt
pa kartet.
Veci ZnFerclalBveien Btkr cler i veikanten mellem
0^
en zlinBencle fvllittiBk Bkifer Bom antaB a tilnsre kvllitt
form2Bjonen.
li^zer ve3t kor i2NBerclalBforka3tnin
zen 03 Bkikeren BvneB 2 liz^e uncler Kvjtvol2komplekBetB I2z.
Overskjøvne grunnfjellseruptiver.
Fra Elgåen går der et dalføre sydøstover som heter Elgå
dalen. I dalbunnen ligger vannene Elgåsjøen, DjupBj«en, L2tnu3
sjøen, Fjellgutusjøen 0. fl. De tre førstnevnte sjøer har avløp
til Elgåen, mens Fjellgutusjjøen og de andre sjøer gjennem Gutua
rinner til Sverige. På begge sider av Elgådalen overleirer grunn
fjellseruptiver sparagmittformasjonens lag. Mot veBt begrenses
Elgådalen av fjellene Båthusberget, Lillesjøberget, Storsjøberget
og Sorkvola, hvorav Båthusberget er det nordligste. I Båthus
berget N2r Schiøtz sett eruptivene på sin stipendiereise først i
70-årene og beskrevet dem (11). På den kartskisse som led
sager avhandlingen har han avlagt berggrunnen fra Volsjøen til
Latdu3berget som grunnfjell.
I_)ncler kartleggingen nar elet viBt Big at ogB2 cle 2nclre nevnte
fjell 3^clover til 3orkvol2 liar grunnsjell3eruptiver i toppene
16
Fig. 2. Lillesjøberget og Båthusberget i Elgådalen set fra øst.
Fjellene vest for Elgådalen.
?ig. 2 fremBtiller bergdvgningen i Lktnu3derget og
berget.
I dalbunnen står ved Båthussjøen, Djupsjøen og Stenelva
grovkornig, grå Bp2r2gmitt. I foten 2v Lktnu3berget stikker her
og der frem sterkere presset, til dels kvartsittisk sparagmitt
gjennem den nedraste ur, og oppe under de lodrette og delvis
utoverhengende berghamre ved toppen av uren sees lamellær,
foldet kalksten lik kalkstenen ved Lillebo. Sammen med kalk
stenen finnes grafittskifer og fyllitt. I det øverste av denne for
masjon ligger et tydelig skyveplan, hvorover følger en blågrå,
ensartet feltspattførende kvartsitt, formentlig omvandlet grå spa
ragmitt. Skifrene med kalkstenen er sannsynligvis de utpreBBecle
rester av fyllittformasjonen. Over den feltspattførende kvartsitt
følger et nytt skyveplan med en rødfiolett skifer. Mylonitten
er tydelig å 3e langs hele bergveggen. Den ligger langs grensen
mellem kvartsitten og grunnfjellseruptivene over denne.
I foten av I^illeBje>berzet Btsr zrk, icv2rtBittiBl( Bp3r2zmitt.
Over clenne kommer en opBprukken, msrk Bkifer, 83nn3vnlizvi8
ksrencle til fvllittform2Bjonen. Over B^iferen lizzer dl2kvartB, en
tett, msrk KvartBitt, Bom B^iller Big fra cien KvartBittiBl<6 Bp2r2zmitt
i LstnuBderzet veci a mangle feltBp2tt. Den av3iuttes oventil
mccl et B^vvepl2n i ruBten zrarlttBl(ifer, nvorover zrunnkje!lB
eruptivene oz 6i8868 forvitrin^dreccie mcc! d2B2ikonzlomer2tet
for Bp2r2Zmittsorm2Bjonen ligzer.
Som tegnet på profilet fig. 2 gjenfinnes en rest av basal
konglomeratet også i foten av Båthusberget. Skyveplanet langs
fyllittformasjonens grafittskifer bølger derfor noget op og ned.
Det øverste skyveplan i Båthusberget, det som grunnfjells
17
'
SkyuefiLan. ;
Fig. 3. Profil fra høiden 837 til Stenvikstøten.
eruptivene kviler pk, danner derimot en plan klåte Bom faller
nordveßtover.
?a veBtBiclen av I^ille3je»berget BeeB et proril, nvorav cler
ekBiBterer tegning og be3krivelB6 av O^l^iei.
8a langt til
bake i tiden Bom fra kr 1743. l>l.
tiar (17) viet dette
prorU en nsermere omtale.
Fotografiet på pl. 11, fig. l fremstiller bergveggen tatt på liten
avstand; pl. 11, fig. 2 den samme bergvegg på lengere avstand.
I konglomeratet er innklemt et ombøiet lag av finkornig, Rød
sparagmitt. På pl. 11, fig. 2, sees konglomeratet så vel over som
under det ombøide lag av sparagmittsandstenen.
?iz. 3 fremBtiller et proNI kra fjellene nordveBt for KroketBje>en, nvor der ogBa rna ligge minBt 2 Bkvveplan over nverandre.
OiBBe fjell er pa rektangelkartet betegnet med navnet 3tenvikBt<3len. Det er galt; de neter 3tenvikBtstene. l^sidetallene pa
prokllet tjener til orientering. I nsiden 837 Btar Kvart3itti3k
Bparagmitt Bom faller innunder grunnfjellBbergartene. t^er rna
derfor ligge et Bkvveplan. Det er nelt overdekket. Over Bkvve
planet fslger grunnfjellBeruptiver med b2B2lkonglomerat og den
Bamme fornoldBvjB litet omvandlede rsde Bparagmitt Bom i
I^ilaz^ prolil. Over den rode Bparagmitt gjentar den Bamme
lagrekke Big med grunnfjell og baBalkonglomerat i toppen 946.
kvorkor der der rna forekomme et 3kvveplan til mellem de to
topper i 3tenvikBtstene.
I et prorll fra Bvde»Bt mot nordveBt gjennem de overBkjovne
grunnsjell3eruptiver, BaledeB Bom fremBtillet i Ng. 4, BeeB over
det mot ve3t eller nordvei fallende Bkvveplan mellem Zorkvola
og Klettene (navnet Klettene Btar ikke pa kartet. De ligger
BvdsBt for KroketBjsen. der nvor ksidetallet 877 Btar) neder3t
Norges Geol. Unders. Nr. 148.
2
Fig. 4. Profil fra Klettene til Kroketsjøbekken.
zrunnfjellßeruptivene mccl Bin forvitrinz3brecc:ie Bom oventil blir
Kon^lomeratißk, 8a rscl, fornolclßviß litet preßßet 3paraßmitt Bvm
opaci zar over i mere omvancllet, Ivß Kvart3ittißk 3parazmitt.
Denne lyse sparagmitt, som hviler på de overskjøvne grunn
fjellseruptiver, skiller sig petrografisk ikke fra den bergart som
optrer i toppene av fjellene på Isterhalvøen, og tilhører for
mentlig den øverste del av den røde sparagmitt.
Fjellene øst for Elgadalen.
Øst for Djupsjøen i Elgadalen ligger fra syd mot nord
fjellene Svarthamrene, Blankåshamrene og Storsloggen. Det
siste er det høieste, idet det hører til Elgåhogna. I disse fjell
finner vi grunnfjellseruptiver i to nivåer.
I foten av 3vartnamrene 3tar zrovl(lgBtiBk,
Bparazmitt
me 6et konzlomeratlaz innenol6encle ez^tore, nozet Bprecite
knoller av til o!el3 Bterkt omvancile6e zrunnfjel^eruptiver. Op
over lien vecl OjupBj<3en blir berzarten mere oz mere KvartBittiBk,
ner oz l^er mccl 3kifrize, Bterkt opknuBte Boner. Eruptivene
kviler pa KvartBittbenker. I'!! tro3B for at berzart3BrenBen er
zo6t blottet er cien vanBkeliz a 3e. 3a vel eruptivene Bom
KvartBitten er 3terkt opBprukket oz breccieartet lanz3 zrenBen.
(3runnfjellßeruptivene lizzer Bom laz i 3parazmitten, zar i
en bue Bvcl for Llankaßnamrene oz kan fslzeß i 3ammennenz
«33tover til forbi (^utua. Den ovre zrenße er Bvnliz i Bv6Bkra
ninzen av Llankaßnamrene. I^ike over eruptivene li^zer en
Brovklaßtißk, Ivß Bparaßmitt mccl enkelte Natklemte, ne»tteßtore
knoller. l>leclenkor dette laz kommer en Bone mccl opknußt
Kvartßittißk berbart av et par meter 3tvkkelße likende clirekte
pa en riktiz z^vkorniz eruptiv. Lruptivßonen er ner pk
19
Ll2nkaßk2mrene3 Bv63icie grovkornig i keie Bin tykkelß6 til
zin ne^re grenße mot Bp3ragmittform23jonen. Den kviler pa
en tett og Nnkornig Kvartßittißk Bparagmitt Bom ikke er 82er1ig
opßprukket.
Den sparagmittbergart som ligger over Svartham renes over
skjøvne grunnfjell er skifrig, ofte brunlig forvitret, og ligner
mere Kvitvola-etasjens bergarter enn den mørke kvartsittiske
sparagmitt som ligger under eruptivene. I denne lagserie ligger
et nytt grunnfjellsflak med tilsynelatende granittiske eruptiver
i motsetning til det nedre flaks gabbrobergarter. Flaket kiler
ut mot øst. Sparagmittbergarten like over grunnfjellet er grov
kornig med nøttestore, spredte rødlige knoller. Derunder ligger
et skiferlag av 2—4 m's tykkelse som sees blottet et halvt
hundre meter. Skiferen er mørk og sterkt opsprukket. Høiere
oppe over grunnfjellet ligger skifrig, lysegrå sparagmitt, til dels
kvartsittisk helt til toppen av Storsloggen.
(Grunnfjellet i 3alBHellet er omtalt i tekBten til I^orclre
I^emuncl, I>l. (^. l^. nr. 144, 8. 20 o. f. l^er ssnne3 ogBk grunnfjell
i to nivåer innklemt i Bpar2gmittkorm23jonen.
Forvitringsbreccie av grunnfjellseruptiver og basal
konglomerat med lag av finkornig, rød sparagmitt.
k^ra Latku3derget 3vclover til 3tenviksBen ligger cier over
grunnfjellBeruptivene en forvitringBbrecc:je, Bom oventil gkr over
i et konglomerat, l^ogen Btecier BvneB konglomeratet a kvile
clirekte pa eruptivene. 3c»i«3'i'? kar omtalt (ll 8. 42) breccien
over eruptivene i 3tenvikBte»ten og
(KalleB nu I^illeBjoderget) og 2^di^t^ kar beBkrevet konglomeratet i 6et proKI
Daniel I^l2B kar tegnet fra I^illeBje»derget (17).
?orvitringßbreccien er blottet i
Btvrtning mot
e»Bt. Den beßtar av Bkarpkantecle Btore og Bma blokker 2v en
grunnfjellßeruptiv. ?I. I fremßtiller et fotogr2ti av breccien. Der
er jevn overgang fra breccien til konglomeratet, iclet forvitring3
breccienß 3k2rpk2ntecle bru6clßtvkker 0p26 gkr over til k2ntBtstte og kantrunclecle blokker og ennu ksiere op til 2vrunclecle
boller. Den ciel 2v breccien Bom er 2vbilclet pk pl. I ligger
i en grovkornig, enß2rtet eruptiv. Litt lenger op i protilet
20
kommer fremmede bergarter til, boller av rødlige eller grå, fin
kornige bergarter.
I^ike over forvitring3breccien er Kong!omeratetB boller Btore
80m koder og delviB ennu Btsrre, men opad blir konglomeratet
mindre grovt. Det innekolder et lag av re»d 3p2ragmitt Bom
kan vsere 4—B4—8 m tykt. Ilaget faller i I^ill6Bj«3berget mot nord
veBt. Ifølge
er kornene V2— I mm Btoro, ikke übetvdelig
avrunnet. Pelt3pattjnnnoldet er Btort.
I 3kraningen av I^illeBj»berBet mot 3torbekkenB cial vekBler
konglomeratet Nere ganze med KvartBitti3k zra Bparazmitt, nviB
I2Btvkkel3e kan vsere op til 10 m. Lt Btec! BeeB nvorclan en
tynn konzlomeratbenk pa V 2meterB tvkkelB6 folder Biz rundt
et tvkkere lag av KvartBitti3k Bparagmitt. — Det er BannBvnliz
at iallfall nozen av de mange vekBlinger mellem konglomerat
og KvartBittiBk 3paragmitt i LilleBjGberget3 nordveBtre del Bkvlde3
Bkjellformige overBkvvnjnger.
I 3tenvikBte»ten (Ng. 3) BvneB ikke forvitringBbreccien nogen
Bted3 2 tre frem. Den rsde 3paragmitt over b^alkonglomeratet
nar ner en betvdelig Btsrre mektignet enn i
3vdveBt for Kroket3jsen er forvitring3breccien atter Bvnlig.
<^runnl^ellBeruptivene er ner Bprukket op i Btore, paralellepipe
diBke blokker, Bom Benere er kittet Bammen igjen av en tmkornig
grunnmaBBe.
nar underBskt knollene i brudd3tvkkeberg2rten
(17, 8. 572 0. f.). De utgjoreB av granitter, aplitter og diaba3er.
De BiBte er ikke friBke og nar muligenB blitt forandret f«r
blokken6B innleiring i konglomeratet. De kalirike biotitt- og
epidotfe»rende aplittbergarter er i novedBaken sri3ke, rsdlige
eller gra av farve. De K2N vsere tilBvnelatende upreB3ede
82 vel Bom 3terkt trvkkpavirket. OiabaBbollerne (— 3cnie»t^'B
gabbro) er i regelen markere eller Iv3ere gragronne. Lerg
artenB oNtiBke Btruktur fremtrer i almindelignet tvdelig i pre
paratene. Oi2baBeneB KornBte»rrelBe varierer fra tinkornig til
middel 3kornig.
21
Lys kvartsitt, presset Ivsezrk, ofte silikriz sparaFmitt
med lag av uren kalksten og ckolomitt.
Dette er en ladene av samme art som den Schiøtz har
kalt Kvitvola kvartsetage", og som Holtedahl utførlig har be
skrevet i teksten til kartbladet Engerdalen (5). Fra Rømmund
fjellet og Kvitvola pa LngerdalBbladet strekker Big dette berg
artskompleks i sammenheng mot nord til Gløtvola og fjellene
øst for Galten. De overalt skifrige bergarter faller i almindelighet
flatt mot nordvest. Fra Gløtvola kan de følges i et bredt belte
nordøstover til Volaberget og herfra over Staupåsen og fjellene
ved Gutulisjøen til riksgrensen. De overleirer kvllitten i Trang
dalen, orthocerkalken ved Lillebo og kalkstenen nord for Kviken.
Fjellene øst for Galten.
Dalbunnen omkring <^altBj«en er al6eleB overdekket. Der
KnneB ikke faBt fjell pa den 7 km lanze Btreknin^ mellem 3e»lna
oz Bkjseret e»Bt for IBterfoBBen. ?a be^e cliB3e 3teder beBtar
imidlerticl bergarten av fornolclBviB litet preBBet rsci 3paraBmitt.
De Bkifrize 3paraBmittberBarter i fjellene e»Bt for tralten rna
derfor ant2B a kvile pa rod Bparazmitt.
Ved nybvzzet l^alta3en e»Bt kor (^altenzardene er Is3e blok
ker av en dolomittißk berzart med rsdliz forvitrin^kud nvppi^e.
Denne Kvartßfsrende berbart forekommer i laz oz klumper ved
I2BBerienß baßi3 (8e Nordre Femund. 3. 26), men kunde ikke
pa denne lokalitet Knneß i fa3t fjell. — I ksiden S3t for Lauvkuß
tjern 0F i en rvzz
for LrinßebXrdalßbekken er ber^zrunnen
zodt blottet. Det er en lvß, Bkifriß Bparazmitt Bom kaller 3 35° L.
Vezetaßjonen er relativt frodig oz tyder pa at 3kikeren fsrer
kalk, Baledeß Bom berzartkomplekßet3 ba3ale del Fjsr det o^B2
pa ve3tßiden av Lnzerdalen (5, 8. 40). Litt lenger e»Bt faller berg
arten den motß2tte vei, oz i 3elvs (-altlen 3trvker den nord—
Byd med fall 25° mot ve3t. tter Btar en Ivß, temmelig tett
Kvart3itt i benker, kornignet kan 82 vidt Bkimte3 pa forvitret
llate. Lnnu lenger e»3tover Btar i I^ekkelfjellet en Ivß, utpreget
Bkifrig, foldet bergart. Den frodige og fornoldßvi3 2rt3rike pl2nte
vek3t vißer, 2t ner er k2lknoldig fjellgrunn. Der er bjorkeli
med 2rtßrik veget2Bjon ogßa rundt den nordligere beliggende
2
Risåsen. På toppen av denne står den samme skifrige kvartsitt
som i Galtåsen.
I Gløtvola med Volskarven og i den nordenfor liggende
Stenåsen finner vi de samme skifrige KvartBitti3ke bergarter.
Like ved gårdene Gløtvola er der sprengt sten til muring fra
et opstikkende bergskjær. Berget springer op i tykke heller. —
Samme tykkskifrige bergart sees i Volskarvens bratte avheld
mot syd og i Gløtvola. I Stenåsen er skifrigheten ennu mere
fremtredende og berget springer op i tynne plater. Bergarten
her er mørkere enn pa de andre lokaliteter.
Volabergene og fjellene langs riksgrensen.
3trakB norci for veien lanzB VurruBjsen er faBt fjell blottet
i nNrneten av zarclen
Lerzarten er en zra 3paraz
mitt, BrovklaBti3l( mccl omvandlet, kvit feltBpatt i en msrkezra,
KvartBittiBk zrunnmaBBe. Det er 6en Bamme berbart 3om Btar
mellem cle to
03 mellem 3orken oz ?emun6Benclen.
Ve6
Vurru3jsen overleirer clen zra Bparazmitt cien KambroBjluriBl(6
KalkBten. 80m riktignok ikke Bee3 i faBt fjell, men 3om cloz
Bikkert 3tar i dalbunnen veci Lillebo, vet eneBte Bom BeeB av
berzet under den
Bparazmitt er en me»rk Bkifer med zraKttBpeil. formentlig en mvlonitt fra Bkvveplanet over KalkBtenen.
l>lord for Kviken ved l2nzerd2lBveien 3tikker der frem et
par berzBkjNr med Bterkt pre3Bet berzart Bom ozBa overleirer
den KambroBiluriBke KalkBten. VeBt for veien lizzer nvbvzzet
Lineim. Ved fj^bv^ninzen er faBt fjell av en korniz berzart,
zronnliz pa fri3kt brudd, med tlate k6lt3pattkorn 03 med Bma
KiBkorn. Den er zjennemBatt av Bprekker med Bpeil. I en brsnn
var berzet truffet i 3 m'B dvp 03 der var minert litt ned i det.
Lergarten er en blazra kvartett med enkelte feltBpattkorn.
I lien e»Bt for KartetB 3tortjern er ozBa sn berznammer a Be.
Den lizzer neppe mere enn 4 a 6 m over KalkBtenen. Det er
033 aen blazra KvartBitt, ner 03 der litt 3tripet, oz med nozet
felt3patt.
på diBBe lokaliteter, ved VurruBje»en 03 nord for Kviken,
danner Balede3 «3ien3vnlig zra 3paraFmitt baB2llazet for den
over KambroBiluren Bkjsvne lazrekke.
23
vette ei- jo bemerkelBe3verclig, 62 cli3Be lokaliteter 32 vi6t
belinner Big utenfor Zngerclal3fork2Btnjngen, nvor clen 372
3par3gmitt ligger like pa grunnfjellet. I^ogen langveiB Bkvvning
fra norclve3t eller veBt tv6er ikke bunnlaget mccl gra Bparag
mitt pa.
nar clerfor funnet elet av betv6ning pa kartet 2
frem3tille clenne lagfslge mccl gra Bparagmitt 3om bunnlag for
Kvitvola Kvart3etaBje". 03 nar clerkor ikke latt clen inngå i
clenne allocntone lag3erieB farvebetegnel3e.
I foten av Veltvolaberget Btsr en msrk, KruBet Bkiker Bom
ligner meget clen berg2rt Bom ligger like over K2lkBtenen norci
for KviBlen. Den N2r en lignencle blkgrsnn grunnm2B3e Bom
en siegneiB, Bma Bpreclte, re»6e feltBp2ttkorn og enkelte Kvart3
årer. I litt nsiere nivå vekBler clenne bergart mccl 3kisrige, Iv3e
Bparagmittbenker, nvori cle mere grovklaBtiBke lag nar mot3tatt
metamorfo3en beclre enn cle Nnkornige.
faller mot
norclveBt mcci 30°. I cle grovki2Bti3ke lag BeeB rikelig mccl rscle
keltBp2ttkorn.
Veci 6en trigonometrjBke V2rcle BvclligBt p2
Volaberget vek3ler
Kvart3ittiBke Bparagmittlag mccl grovklaBtiBke mccl korn av re»ci
og rGciNolett seltBpatt. l cle KvartBitti3ke lag Bee3 klekker mccl
rscllig felt3patt og centimetertvkke Bprekkefvllninger av KvartB.
ballet Bvne3 ner a vsere Natt norcllig.
ryggen av
Volaberget 3eeB Nnkornig, Bkikrig 3paragmitt.
3a vel Bvcl 3vm norcl for KornanclerBkaret er bergarten
Bterkt Bkisrig. Nnkornig mccl enkelte Bvnbare. rscllige feltBpatt
korn. I^engBt norci pa Volaberget vecl topp 868 er bergsten
mere grovkl2BtiBk, 82 3paragmittoprinnel3en tvclelig erkjenneB.
I
er Nnkornig Bparagmitt3kifer. l^eclover mot
Outua er ikke berget blottet, men veget2Bjonen viBer, at ner
NnneB kalknolclig bergart. Det er BannBvnligviB fvllittkorma
3jonenB omv2ncllecie K2mbroBiluri3ke l2g Bom gar i clagen p2
Bine Btecler l2ng3 clalbunnen. —
Btuper bratt av
mot Bvcl. Lergarten er Bkifrig, noget folclet Bparagmitt.
3taup23en nNr rikBrsB 139 beBt2r 2V Kvart3itti3k .Bparagmjtt.
betvclelig minclre Bkifrig enn
og^vltingvola3 berg
art. Lergrvggene Btrvker ner >1!^V—33L.
I (^utulivola og Laklivola vekßler Nnkornige. Bterkt Bkifrige
Boner mccl minclre omvancllecle grovklaßti3ke. I^Xr varclen pa
24
l^utulivola ei- fallet 35 ° mot l>l 55 ° V i en ztalzra, Blinßencle Bparaz
mittßkifer. — I lien e»3t for <^utulißetrene Btikker berget ofte frem.
Det er sterkt Bkisrige bergarter nelt til rikßgrenßen nser r»8140.
Bv6 kor Vurrusjsen.
Mellem riksgrensen og Engerdalsveien er fast fjell bare i
Flataberget og i Bjørnåsen. Bergarten er på disse to steder
mørkere enn lagseriens bergarter nordenfor og vestenfor. I foten
av Flataberget står en mørk, Bkifriz bergart med fall mot nord
vest. På toppen sees en kataklastisk bergart, hvori der er røde
feltspattkorn, men med adskillig mørkere grunnmasse enn de
pressede sparagmittbenker nord for Vurrusjøen har. På lag
flatene optrer flekker med pegmatittisk kvarts og rød feltspatt.
I Bjørnåsen er kvartsittisk sparagmitt, noget mørkere enn
sedvanlig lenger nord. De grovklastiske lag er presset til en
stripet bergart, til dels kruset.
Vegetasjonen pa myrene mellem LjsrnaBBeteren og Ljsrn
aBen tvcler pa Kalknol6iz zrunn, enten nu kalken Bkriver ziz
fra bergunclerla^et eller fra Is3e blokker.
De løse avleiringer.
Brebevegelsens retning.
I b6BkrjvelBen til kartbladet l<orclre I^emuncl (I>l. l^. I_s.
nr. 144) er
iakttaze^er fra miclten av forrize arnunclre
av blokktrgnBporten i
omtalt.
Innen elet omracle Bom kartbladet 3snclre ?emuncl inntar
nar brebeveze^en vsert norcjve3tliB. 3a vel BkurinBB3tripeneB
retninz Bom vanclreblokkeneB vei viBer clette.
Kalkßt6nblokker fra blokkbeltet nord for Kvislen vecl
Lnzer6alßveien Knneß i menzcle norclveßtover til lille ttarrtjern.
I^an^s stien fra Kvisten til 3e»rjoten er cler msrk. kalknoldiz
mulci mcci zre3Bbunn. nvori Beeß tiere nXrin^krevencle planter.
Vecl lille l^arrtjern er cler en bra overzanz i jorclßmonnet, iclet
clen msrke mulcl ner zrenßer til tsrt, veßet2Bjonßfattiz Bparaßmitt
zru3. —
veien fra Kviken til Orevßj6 forekommer kalk
25
blokker til korbi Larkeß2Ben. Den nordligßte kalkblokk ligger
ved et nybygg nord for I3arkeß2Ben.
?ra KalkBtenforekomBten ved Lillebo er blokker fgrt veBt
over pa nordBiden av Vurru3jsen, i all fall 82 langt Bvm mellem
Lrennodden og Veltvolaberget.
l^ode ledeblokker til be3temmel3e av iBbevegelBenB retning
gir konglomeratet over grunnfjellet i LilleBjsberget og fjellene
BGnnenfor. kalven mellem LilleBj«3berget og
nar en
maBB6 nuBBtore blokker av konglomeratet. PI. 111, Ng. l, viBer
en 6el Btore konglomeratblokker lang 3Btien mellem 3kogtjern
og
Llokkene Btammer fra nsicione i bakgrunnen av
fotograsset og er fsrt norclveBtover. — ?a cien GBtlig3te rygg
av bobergene ligger ogB2 aclBkillige blokker av elet Bamme
konglomerat, likeBom sverzt i I^late3jsbekkenB dal. OiBBe ligger i
norcinor(iveBt!jg retning kor 3tenvik3te»ten, nvor det Btar i saBt fjell.
Nellem Femunden og rikBgren3en NnneB mange blokker av
bergarter Bom ikke 3tar i fa3t fjell pa cien norBke 3icie av grenBen.
3aledeB av ?re»nbergetB siegneiB pa 3v6Bkraningen av 3alfjellet
og pa Bkraningen mellem ciette fjell og Uhellet. ?a I^lorclre
l^emunclB omracle er Bamme bergart funnet i blokker nelt nord
til 3vuku. Llokker av et 3terkt rsdfarvet konglomerat med
nstteBtore jaBpj3boller ligger ved det lille tjern, nvortra I^jell
l^utua Bpringer ut.
VeBt for Femunden er det BXrlig blokker av den rsde
3paragmittB konglomeratlag Bom gir oplvBning om iBenB beve
gelBeBretning. Det er den nederBte del av den reide 3paragmitt
80m fsrer det grovkornige konglomerat med Kolette kvarwittboller,
og dette er ikke funnet i fa3t fjell nordenfor Larfjellet. Llokker
av konglomeratet Nnne3 opover neie 3«3madalen 8a langt Bom
kartet rekker.
3kuringBBtripen6 er dårlig opbevart innen dette område
80M innen Nordre ?emundB, men en del 3triper er da funnet
og avlagt pa kartet. ?a en undtagelBe nser peker de alle Bammen
nordnordve3t til ve3tnordveBt. I^ndtagelBen danner en 3tripning
mellem
og 3«3lenbergene, nvor i3bevegelB6NB retning
nar vsert nordnordsBtlig. Det er rimeligviB
3om
nar fremkalt denne avvikende retning.
26
Bregruset.
I nsifjellet over tregren3en bekker det blokkksrende bregru3
fjellgrunnen 3om et jevnt dekke uten Bt«3rre rygger og nauger.
I dalene kan derimot Bvsere M233er av bregruB vXre avleiret
i morener og drumiiner.
I be3krivel3en til kartbladet Nordre Femund nar forfatteren
forBskt a gi en forklaring nerpa. Den clel av innland3iBen 3om
Ia over fjellene kan ikke na innenoldt 33 meget bregruB Bom
den 3 dvpeBtliggende lag over dalførene gjorde. De rygger og
voller 30m vi nu Ber 8a meget av i
er ikke
frontmorener avleiret av dalbreer uncier oBcjlla3joner. De kar
aldri natt noget med brekanten 2 gje»re, men nar vsert avleiret
inne i i3en, og de nar vel ogBa under avBmeltningen delviB
ligget oppå iBen. Innland3iBenB bevegel3e rna na vsert Badan,
at morenematerialet nar 3amlet Big over dalfsrene, nvor det 8a
er blitt liggende nar iBen Bmeltet. Der nar neppe vsert nogen
Btor devegelBe i iBen i denne trakt 3a nZer iBBkillet da rvggene
blev avBatt, at 08cilIa3j0N8morener kunde danneB.
at de3krivelBen til bladet Nordre Femund var forfattet
kar O. I^u^oyviZi' offentliggjort en Btudie over iBav3meltningen
i LergBlagen (8), nvori nan blandt annet fremnolder at de moreneBtrsk i Herjedalen og i Dalarne, Bom f»r nar vsert noldt for ende
morener, neller rna an3ee3 3om dsdiBmorener avBatt under
i3en3 abla3jon.
Innen kartbladet 3sndre I^emund3 område optrer der ikke
8a Btore morenemaBBer Bom innen Nordre l^emundB. Det morene
belte 30m vi Ber pa begge 3ider av ?emundenB nordlige del
mangler omkring 8j66N8 Bvdlige del. kjeller ikke ttnneB der
nevneverdig av morenervgger omkring IBteren. ?a Bvd3iden av
3slenBje»en er der dog et 3ammennengende belte av rygger fra
vannet til tregren3en. Rvggene ligger i forBkjellige retninger,
og ikke alle nauger nar r^ggform neller. I overflaten Bee3
meget Btore blokker og der er ulende.
Ovenfor dette morenebelte langß 3«3lenßjsen ligger der oppå
fjellet en lang og i3olert grußrvgg Bom pa det topogran^ke kart
er betegnet med navnet 3taleggen. Llven 3tala, Bom far tillsp
fra de e»Btvendte botner i 3e»len, nar gjennemßkaret ryggen med
27
en dyp skjæring. Det synes som om elveleiet må være eldre
enn morenen, ellers vilde elven heller ha gått utenom den store
voll morenen danner. Den hever sig nemlig til anselig høide
også på den side som vender mot Sølen. Ståleggen gir derfor
inntrykk av å være en endemorene foran en fra Sølen utgått lokal
bre mot nordøst. Den fortsetter som en rygg sydøstover fra
Sølenåsen, som stenger avløpet fra nordre Aursjøen, så bekken
må følge ryggen i henved 2 km's lengde langs lien før den
slipper frem.
Langs Sømådalens vestskråning går et sammenhengende
morenestrøk fra Kvolvseteren til Langsjøen. Omkring Kvolv
seteren er langstrakte morenehauger med mest øst—vestlig
lengderetning. Ryggene deler sig, møtes og går atter fra hver
andre. De kan være 10 å 20 m høie og flere hundre meter
lange. — Opover Sømådalen synes ryggene mest å ligge sydvest
—nordøst. Om det går 2N å utpeke nogen bestemt lengderetning
2V dem er dog tvilsomt. Omkring Roseteren er ryggenes dimen
sjoner rett anselig.
3vd for ?emunclen BvneB brezru3et 2 N 2Btor mektiznet.
Der er t2llrike civpe breelvlsp 2 Be, men inzen 2v ciem N2r
3karet Biz ne 6til f23t fjell.
?2 moene Bvci for
li^er Btorblokk6t bre
zruB i rv^er oz voller, oz cier er en M2886 groper efter ciscl
iBklumper. l>lorcl for 3sr3jsen oz OrevBj«3 er en kl2t furumo
mccl renwv oz re>B3l^nB i bunnciekket. Der BeeB over 3tore
3trekninzer Kn2pt en Bten 2 Btikke op. 3nitt i zruBtak viBer
cloz 2t materi2let er UBortert bre^ruB.
I^vZzer 2v BNrliz 3tore Btenb!okker Nnne3 Nere Bteder pa
S3t3icien 2v I^emuncien, BalecieB mellem
oz 3tenviken,
i Kroket3jsbekkenB oz ?lat6Bjsbekken3 claler. Ln kjempefor
Nvttblokk beli^encie ute i vannet i 3tenviken er 2vbildet pa
pl. 111, Nz- 2. Den nar zitt viken Bitt navn.
Nan^e Btecl3 er elet fa3te fjell over3ac!6 mccl Btore blokker
80M neppe kan vsere lanzt tran3portert. Det er tilfellet mccl
HurßjGvol2B BkraninFer 03 mccl Hellet l-lerber^en i
Det fsrßte fjell er b^zzet av
rscl Bpara^mitt, 03
tterben3en beßtar av Kvart3ittißk zra 3par2zmitt. Nellem 3«3m
26n oz ?emunclen er cler fra
oz
o^
28
nordover partier med så meget stor 3ten at trær ikke kan
vokße på dem til tross for at de ligger under tregrensen. Disse
blokkhav", Bom Hørbye har kalt det, er istykkersprengt berg,
som har skutt op fra underlagets berggrunn. Pl. IV, fig. 2, viser
et sådant parti mellem gården Haugen og Troldtjernåsen.
Sortert sand og grus.
Det er i diBBe trakter Bjelden a fa 8e Bnitt zjennem zruBet.
Ved en rezulerinz av elven 351n38 Isp nedenfor 3malnaen
fremkom for nozen ar Biden det Bnitt Bom er avbildet pa pl. IV,
tiz. l . Det er intet ved denne rvz^ form Bom tyder pa at det
kan vXre annet enn en morene. Nen materialet viBer doz en Bvak
Borterinz. I^n Badan Borterinz tsrr vsere mere utbredt enn nitti!
antatt. 3om nevnt i tekBtbeBkrivelBen til Nordre Femund kan
rvzzeneB materiale i overflaten vsere 3a enBartet a 8e til at en
kan vsere i tvil om rvzzene 3kal betezneB Bom aBer eller Bom
morener. 3Nrliz fremtredende rv^zform tyder pa at breelvene
nar natt nozet med dereB oprinnelBe a zjsre. Omkrinz^jvltinzBeteren veBt for rikBrsB 139 er tallrike norde»Bt—BvdveBtkorIspende zruBrvzzer av dette Blaz.
I 3smadalen zar en Bandezz
kan BporeB nelt fra I^anzBj«en pa kartbladet Nordre Femund til forbi 3smaen zard.
Lvzdeveien soloer den oz Bnitt BeeB i Bma zruBtak. l>lord for
3«maen Zard lizzer den et litet Btvkke pa elvenB 08t8ide, men
fra pandnullet til
li^er den pa elvenB veBtBide. l^ord
for
er der et zanBke Btort område med Bortert 3and oz
zruB, nvor der optrer Nere ezzer. Lzzen Bom kommer Bvdfra
deler Bi^ der nvor veiBkillet mellem veiene til I^an^jsen oz
lizzer, med en zren nordover oz en annen e»Btover til
3e»maen. Llven danner SBtzrenBen for den Borterte Band, Boni
i et zruBtak ved Biden av broen viBer Biz a beBta av Nnkorniz
materiale i noriBontal Bkiktninz. Ved I_lnznaenB utlsp 3tikker der
op en brezru3rvB3 zjennem den Borterte Band. — (-rae^en e>3t
for Bazen pa
er en frittli^ende terraBBe i Bte>rre nside enn
den nvortil ezzene nar. Den er Nat oz jevn, oz be3tar av to
tvdelize trinn, nvorav det nedre lizzer ca. 5 m under den sverBte
Nate. I foten av terraB3en er
med rullet oz 3ortert zru3.
29
Omkring gårdene Kroken og Sømåen er der avleiret ad
skillig fin sand mellem eggen og elven. Et sted hvor elven
har tatt nytt løp sees et godt snitt. Materialet består av fin,
lagdelt sand over blokkførende bregrus. Sandlagets tykkelse
er 4 å 6 m.
Omkring
l<viBlen vecl
nar Bancl
nautene mccl Bortert
8a lan^t e»Bt Bom til 3an6tjern.
Ln Btor elvemo lizzer mellem neclre divaen oz
Den 82mme Nate BeeB 033apa veBtBiclen av
LllerB
nar clenne Bkaret Biz ne 6bratte Bkrenter zjennem breBru3.
Mellem Femundsenden og Kvemsbekken er der flere flate
moer med lagdelt sand og grus. Her er dypt nedskårne bre
elvleier, og gruset er sikkert fluvioglacialt.
Omkring Valdalen er også avleiret en del breelvsand så
vel i uregelmessige hauger som i åser. En fin, liten ås sees
vest for gården. Veien ligger stykkevis på den.
Vecl Kjslvolclen »3t kor 3tenvik3te»ten er et z2NBl^e litet
område mccl Bortert Bancl. I brezr^et lender Bv6 er eroBjonB
furer etter iBticiBelver.
I lien nord for Fjellgutusjøen i Elgådalen er der nogen
meget store egger. Ved skoggrensen ligger en del morenerygger
og fra disse strekker sig ned på skrå gjennem lien et par veldige
kvassryggede egger med rullestensgrus og enkelte spredte store
blokker liggende oppå overflaten. Eggenes skråninger er på
fallende steile.
Lreelvlsp.
3vcl for semunclBenclen BeeB et gammelt elveleie i brezru3et.
Det er pa kartet fremnevet vecl kjelp 2V kotene 03 betegnet
mccl N2vnet 3e>rBjGzrop2. vet bukter Biz frem 03 er inntil 25 m
clvpt necwkkret i brezruBet. Vannet N2r Mt til ?emun6en. Ln
beBkrivel3e leclB2Bet av illu3tr23joner er ticllizere 2v forf2tteren
levert 2v clette BtorBl2Bne vicln6Bbvr6 om en Kr2ktiz norcl^encle
V2nnBtre»m til l^emunclen (2). Lreelven nar natt Bitt utBprinz fra
en brekant eller en ranclBjs cler nvor 3sr3jsen nu lizzer. I^oran
6et necl3karne elveleie er utbreclt en Btor
zjennemfuret av t«rre elveBenzer neclover mot l^abbrotjernet.
30
Llveleiet3 nsieBte punkt li^er nozen nundre meter fra
3«3r3jsen oz l a 2 m over denneB 80mmervann8t2nd. ?a det
ne»ieBte BvinFer 3srBjsBrop3 veBtover oz nelder nerfra mot 3srBjoen. Lunnen er ner fylt av myr.
«2>3t for Femunden er der Nere dypt nedBkarne wrre elve
leier meilem semundBenden oz 3orken. I^ett e»Bt for l^lsttodden
er et breelvleie Bom ssrBt zar nordover, men 3om 82 Bvinzer
i rett vinkel SBtover mot l<vemBjGen. I^ozet veBtensor dette
Zsr et annet elvefar Bom mcc! en brecicie av 50—80 m Bnor Biz
frem mellem bratte oz nsie meler til ciet taper BiZ 6 a 7 m over
?emun6enB vannBtan6 litt B»nnenfor 3kinngroclclen. T^il denne
ne»icle nar formentlig Bjsen Btatt, cja dreelven naclcle Bitt utlsp
i clen. Elveleiet er tiere kilometer lanzt oz fra 6 til 15 m clvpt.
Lunnen er ikke BtorBtenet. Det topoBr3«Bke kart manker tilBtrekkeliz cletaljerinz til at elvelupene kan teznez inn; Balec!eB
er cler 2 Bwrre tjern Bom ikke er angitt pa kartet mellem
?emuncien oz KvemBbekken Bvci for Bkraninzen av ne»icle 762.
I^orcl6Bt for KroketBje»en er eroBjonB3krenter i brezruBet
etter betycieli^e breelver Bom nar natt avwp til I^emunclen.
Lt par av Bkrentene er avlazt pk elet topozran^ke kart.
cjvpt neclBkaret breelvleie NnneB mellem
oz Valclalen. Det er inntegnet pa ciet topo3rassBke kart. Det
bezvnner like innunder Orrknallen oz nar et mere buktet for
lop enn fremBtillet pa kartet. Lrecjcien kan vsere op til 100 m,
oz neclBkjXrinBen 6—lo m dvp. I bunnen er elet myrlendt.
Ved detB munninz lizzer en 3tor FruBkeBle, nvorfra 3and er
Bkvllet nelt ned til Qutua.
Llvebru6ll.
l^or en del ar Biden tok 3e»maen nytt lsp over en mo
Btrakß ovenfor pandnullet. I^ra en Btille na zikk elven med
Fodt fall ut over et Btrvk, oz ner var det meningen a anlezze
en Baz. ver blev zravet en renne fra nåen til det Bted 32zen
Bkulde bv^e3 oz 828vannet Bkulde ledeß i denne. Da der var
3tenbunn i elven falt det ikke nozen inn at grunnen var dårlig.
da de Bkulde til a bvzze Bazen oz zjorde de forberedende
zravnin^er nertil vißte det Biz at grunnen beßtod av kvabb, oz
31
bygningen kom ikke til utførelse. I året 1915 tok elven i vår
flommen løp efter sagrennen og brøt sig her vei ut av nåen.
Det nye løp er ca. 1 km langt og ligger vest for det gamle.
Elven senket fort sitt leie ned zjennem kvabben til bregruset.
Håen blev uttappet og elveleiet betydelig senket et langt stykke
opover elven.
clenne erfaring kra 3smaen blev cler nozen ar Benere
utfort en reZulerinz av 301na3 elveleie. I^e6enkor 3malnaen
ciannet 3slna et Btryk me 6vrange ber^namre kor tommerNstnin^en. ?or a brinze elven til a ta nytt lop blev cler zravet
en
over 6en zru3rvzB 80m clemte op 3malnaen. Det var
ikke Btsrre
enn at to mann tok clen op pa no^en ka
cla^er. 3trak3 vannet be^vnte a renne zrov 6et Biz raBkt ne6
oz pa zanBke kort tis var 6et nve le»p etablert. Den BkjNrinz
zjennem zruBet 3om elven nar utkort er krem3tillet pa pl. IV, Nz. l.
vet zamle elveleie Bom
ut kra en bukt av 3malnaen li^er
nu wrt, 0F ner Btikker elet ka3te fjell krem. 3malnaen blev
uttappet.
Varen 1934 ødela flommen broen over Sømåen mellem
Buviken og Joten. Elven skar sig ned i sandeggen som broens
vestre kar stod pa. og grov et stort hull ved siden av brokarret.
Strandvoller langs Femunden.
Vecl Bvclenclen av k^emunclen BeeB en t^cieliz Btranclvoll i
l a 2 m'3 nsicle over Bje»en pa en rekke Btecier, BalecleB vecl
batnuBene pa ?emunclBenclen, runclt neie l-lotellviken oz vec!
3tallene e»Bt kor clenne.
er cler en tvcleliz Btran6voll B^6
kor 3kinnaroclclen, nvor elet
breelvleie munner. I bunnen
av 3tenviken er Btranclvollen Bmukt utviklet, oz clen kan Bpore3
3a lanzt norcl Bom til <^raBneBBet, nvor en 3tor zru3banke er
opBkvllet.
3tranclvollen lizzer over ciet nivå nvortil bslßeßlaßet nu til
cla^B nar op 03 vi6ner om at Bjsenß vann3tancl i clen3 Bsnclre
encle rna na 3unket. vet er 3annßvnliß at ciette mere Bkvlcle3 en
ißoßtatißk nevninz av lanciet omkring Bjoenß 3vcllize clel enn ut
le»petß ero3jon i Bunclet mellem ?emunclen o^ (-lsten oz kra
(Alsten til elven (^lsta. I korbinclelße mccl clenne anta^ne iBO-
32
Btati3ke nevning kan nevneß, at utenfor elven Nugga3utle»p aller
norclligßt i l^emuncien Btar furukubber pa ca. V2
m'B V2nnclyp.
Det er clog ikke mccl Bikkernet Konßt2tert at 3tubbene Btar pa
Bitt oprinnelige vokßeßtecl.
Torvjord og myrmalm.
elet topogral^ke kart fremjar at cler er mange myrer
innen området. 3paragmittgruBet er nXringBfattig, nvorfor my
rene BeclvanligviB beBtar av lyngrik eller gre3Brik dvitmoBetorv
80m gjerne leciB2geB av et tynt bunnlag av torv med reBter av
bjsrk, or o^ furu. Ovbclen av torven overBtizer Bj6lcien Za4 m.
suru3tubber treffeB Bprec!t i alle clvbcler uncler overflaten.
Innen kartets sydlige del er myrene betegnet som kjøler",
f. eks. Kåsbekkjølen, Ulvåkjølen, Bjertkjølen, Blesterkjølen,
Kvemskjølen 0. fl. Der skjelnes mellem myr og kjøl. Av myrer
har vi Sætermyren like ved Kåsbekkjølen vest for Isterfossen,
Stormyren nord for Øvre Ulvåkjølen og i sammenheng med
denne. Hovdbekkjølen ligger på sydsiden av Engerdalsveien,
Nymyren på nordsiden o. 8. v. «Kjøl" er formentlig en topo
grafisk betegnelse som oprinnelig skriver sig fra sammenligning
med en båtkjøl. Der tales også om myrkjøler. Disse ligger
gjerne på vannskillet mellem to dalfører, således at de har av
løp til to kanter.
t^a kartblaciet 3e»ncire k^emuncl NnneB beteBnel3en kje»l 32
l2nzt norcl 30M til KvemBkje»len pa ne»icle mcci I^emun636ncien.
l<orcl for clenne grenBe K21168 kjslene lloer. Vi kar 3torllo6n
Bycle»Bt for Val^alen og LsrjeNoen vecl 3e»m2enB munning.
Kjølene pleier å være tørrere enn myrene. Der vokser
røsslyng, krekkling, dvergbjørk og skinntryte på tuene, like
som der kan finnes grupper 2V furu eller enkelte trær.
Myrene har gressvegetasjon i hvitmosedekket. De alminde
ligste gress er Eriophorum vaginatum, Scirpus caespitosus og
på fuktigere steder Carex canescens og C. rostrata. C. pauci
flora er hyppig, likeså C. panicea. Hvor der er store tuer
vokser ofte renlav.
Der er mange myrer mccl »Lleßter"-navn Bom viclner om
myrmalmutvinning. I NXrneten av (dalten Kjenneß to murecle
3
blesterovner med slagghauger ved siden. Den ene ligger i
veikanten pa Ulvåkjølen et par kilometer øst for Galtseteren,
og den annen innenfor gjerdet på Sven 3srjoten3 nybygg på
Galten.
En avsetning av myrmalm blev funnet under grøftegravning
på gården Småsjøvollen i Elgådalen. Myrmalm ligger i store
klumper på et dyp av vel en halv meter under overflaten.
Norges Geol. Unders. Nr. 148
3
English Summary.
Description of the Geological Map
Southern Femund.
I^kiB map covers the area between the Swedish border to
the east, tke foot of the mountainz l^enci2iB3olen and (^lofsken
to the west and between 61° 50' and 62° 10' latitude north.
The highest mountains are found in the northeastern corner
of the map, where Storsloggen rises to an altitude of 1337 m
above sea level. The area cirainB to 3wecien, partis to Klara
and partis to western Dalelf. The water-shed between these two
rivers is situated only 25 m above lake Femund. During the
melting period of the glacial ice lake Femund drained northwards
through Hådalen into the river Glåma.
funclamental >vorkB of 0.
3ckiot2,
I^ornebonm
anci 0. l^olteclanl nave been of conBicjeradle UBe for tke 860
lozical mappin^ ok tniB 6iBtrict.
The Rocks.
I^ne pre^ominant part of tke Burface i8covered up by
clrift of
tkickneBB an6protruclinz rockB are ratker Bparinzlv
repreBenteci.
formationB occurrinz are tke Barne 23 tkoB6 of tke
acljoininz map I^ortkern ?emunci. <Dlcle3t iz tke 3erieB of eruptive
rocl(8, kere callecl
rocl<B, tken follo>vB tke BparaBmite for
mation ancl a ratker tkin lime3tone ancl 3ckiBt formation, partlv
>vitk ortkocera3 lime3tone in wkick ba6lv pre3erveci foBBil3 kave
deen founci. I'kiB formation K2B deen mappecl a3
pkvllite formation.
Letween tkeBe apparentlv autocktone laver3are sounci ciiB
placeci partB of
rockB a8weli 23 laverB from tke olcleBt
partB of tke Bpara^mite formation.
35
Near the southern frame of the map can be 3een a small
patch coloured as Archæan rock. This is the northernmost
outcrop of the Tryssil granite, and the locality is the only one,
wnere 2utocntone Archæan rock is known to protrude within
the area of the map.
The Sparagmite Formation.
Holtedahl has proved the existence of a fault running
approximately along the valley Engerdalen. The western side
ok the fault has been thrown down and the eastern side lifted
up. The red sparagmite with its conglomerates and schists was
deposited west of the fault on Archæan rock and with large
thickness. East of Engerdalen, however, the Archæan rock
represents an area of denudation. Later on, against the end of
this period, the sparagmite sea overflowed the area east of the
fault and grey sparagmite was deposited.
According to Holtedahl's supposition the red sparagmite
is deposited as 2 series of layers of large thickness extending
from the area of the map Engerdal into the western part of
Southern Femund, where the mountains west of lake Isteren
and lake Femund have been built up from this material.
This series of layers is dipping from 20 to 45 degrees
northwest. It extends towards the northernmost part of the
map, east of lake Femund forming the mountains Tobergene and
Nyrøstvola. Very likely shelly repetitions are occurring, either
as flat lying folds or 23 shelly overthrusts. Fig. 1 3no^B the
configuration of the mountains.
The grey sparagmite, a few meters thick, can be seen
resting on the Archæan rock in the southernmost part of the
mapped area. The thickness increases northwards. The position
of the layers in relation to the Archæan rock cannot be fixed
in that place, but there is every probability that the grey
sparagmite largely seen is resting upon Archæan rock, even if
local disturbances may occur.
'lne rockB ok tne 3p2l2^mite korm2tion 2re p2rtly Bub
rnitteci to 2 ne2vi!y c2t2cwBtic 2lter2tion 2nci tney 2re okten
qu2rt^itic.
36
supposell (^ambrian silurian I.imeBtoneB an 6BckiBtB.
3nortlv Boutn of tne borcler of tniB map (on map
in 2 mountain callecl Knappen an ortnoceraB limeBtone preB3ecl
into a Bnellv form can be Been.
Notwithstanding the fact that the limestone never was found
in solid rock within the area of this map, it is beyond dispute
that it forms the substratum of the cover of boulders, which
occur botn north and south of Vurrusjøen.
boul6ei-3 from tne nortnern Bicze of Vurl-u^sen contain
ortnoc:el-23 in lamellarv built limeBtone. I^ne Barne Bort of limeBtone, but witnout foB3ilB, occul-8 in Bevet-2l pl2ceB in 80licz rock
an 6U3ual!v in connection witn zrapnite Bcni3tB anci blue-quart^
or
luBtl-ou3 pnvllite BcniBtB.
overtkruBte6
k!ruptiveB.
On botn sides of the valley Elgådalen Archæan eruptives
are lying above the layers of the sparagmite formation. Fig. 2
shows the sections of the mountains Båthusberget and Lillesjø
berget. At the foot of Båthusberget an alteret, partly quartzitic,
sparagmite is protruding. Higher up in the mountain, just below
the precipices a lamellar, folded limestone can be seen, and
together with the limestone occur graphite schists and phyllite.
On top of this phyllite laver a slipping plane is distinctly visible,
followed by a bluish grey feldspar bearing quartzite, upon which
again folloxvB a new 3lippinz plane and tnen a re66i3n violet
mvlonite, on wnicn the Archæan eruptive3 are reBtinz.
In Lill6BjsberBet tne olcl Burface of tne
rock i8
Btill extant 28 a weatnerinz-breccia, wnicn i 86eBcribe6 belo^.
3 2ncl Nz. 4 Bno^ 3ectionB from tne mountainB nortn
ancl
of Krol(et3i«3en, wnere 2180 at lea3t tv^o Bli6inz planez
can be obBervecl, one Ivinz above tne otner.
LaBt of Llzaclalen tne
eruptiveB are Ivinz like
I2verB above eacn otner in tne Bparazmite.
a rule tne uncier
moBt l2^er conBi3t3 os z2bbroiclic. rockB 2ncl tne laver on top
of zranitic rockB.
37
Detrital Breccia of Archæan Eruptives and Basal
Conglomerates with Layers of Fine-grained
Red Sparagmite.
From Båthusberget and Boutk^v2rclB to 3tenvik2Ben a detrital
brecci2, up>v2rc!B passing over into a conglomerate is resting
upon the Archæan eruptive. In some places, however, the
conglomerate seems to rest directly on the eruptives.
In the precipice on the eastern side of Lillesjøberget the
detrital-breccia is visible. This breccia consists of sharp
eci^ boulders of different size from an Archæan eruptive.
Pl. I BNOWB a pnotozrapnv of the dreccia.
There is a gradual transition from the breccia into the
conglomerate, the sharp-edged fragments of the detrital breccia
upwards changing into fragments with the sharp edges bumped
off, further into fragments of more rounded edges, and higher
still the fragments consist of well rounded pieces of the under
lying rock.
little nizner in tne 3ection fr2^mentB of otner roc^B 2re
occurrinz, boulcier3 of re6ciiBn or
Kne-^r2ine6 rookB unlike
tne coarBe-Br2inecj rocl(3 from tne un6erl2v.
2dove tne
c!etrit2l brecci2 tne fr23mentB of conBlomer2te con3i3t os codble3,
Bometime3 ok zre2t boulder3, but up>v2rclB tne fr2^ment3 2re
zrowinz leB3 co2rBe. 2n6 tne conzlomei^te 2ltern2teB witn one
or more I2ver3 of 2 re 6 Bp2r2^mite 32nci3tone. 'lne pnotoFr2pnieB on ?I. II 3no^ tne conziomer2te >vitn 2 d2ck>v2rclB
dent laver ok reci Bp2r2^mite.
I^ne cietrital rock wnicn N23 been preBerve6 nere tozetner
witn tne Bnellv overtnru3tec! N2ke3 ok
rock initi2te3
tne clepo3it3 ok tne 3p2r2zmite form2tion.
White Quartzite, Pressed Grey, otten Schistose, Sparagmite
with Layers of Impure Limestone and Dolomite.
I'niß i8 2 series of layers like the one which Schiøtz called
the "Kvitvola Quartz Division" and which Holtedahl has treated
in his description of the geological map Engerdal. The rocks
are schistose sparagmites, altered by the tectonic pressure.
38
Within the area of the map Southern Femund a wide zone of
these rocks extends from southwest to northeast, and parallel
with the striking direction of the red sparagmite layers, from
Bårfjellet and crossing Bjørnebergene to Tobergene on the
eastern side of lake Femund. It has generally a dip of low
angles to northwest but differs in some places considerably
from tniß ruie. These layerß occur above the pnyllite of I^ranz
dalen and the ortnocer3B limeßtone north and south of Vurru
sjøen. In tnoß6 pwceß the zre^ Bparazmite formß the Bub3tratum
of the Berieß of layer3 tnrußte6 over the Ombrian-Zilurian
rocks. This indicates a short transport from northwest or west,
and most likely this assemblage of rocks also conßißtß ofßeveral
Bnellv laverß of Bp3razmite tnrußtec! over eacn otner.
Burkace VepoBitB.
'lke Movement ok tke Inlan<l Ice.
V^itnin tne area of tne map 3outnern I^emunci tne inlancl
ice N3B movecl in Nortnwe3tern clirection. 7'mB i 8 inclicatec!
botn by tne 6irection of tne BcourinZ marl<3 anci by tne wav
of erratic doulc!erB. NoBt likelv tne ice-Bne6 W2B Bituateci
Bnort!v Boutn of tni3 rezion.
Erratic boulders from the limestone deposits at the eastern
end of Vurrusjøen have been transported towards Drevsjø.
Good leading boulders for determining the ice movement måkes
the conglomerate on top of the Archæan rocks of Lillesjøberget.
In the valley between Lillesjøberget and Nyrøstvola lots of
large boulders of conglomerate have been found. Pl. 111, fig. 1
BNO^VB 80me of tnem.
Let>veen lake Femund anci tne 3weciiBn borcier are founcl
doulclerB orizinatinz krom rockB on tne 3weciiBn Bi6e.
BcourinB markB nave deen da6lv preBervecl, but Borne
of tnem at leaBt nave been obBervec! ancl marked out on
tne map.
39
(-lacial Dritt.
In tne high mountains, above the olimatic limit of trees,
the boulder-bearing morainic drift forms an even cover, without
hills and ridges, on the rocky ground. In the valleys, however,
just as within Northern Femund, large oses and drumlines have
often been deposited. This was treated in the summary and
in the discription of Northern Femund to which is referred.
A gigantic boulder situated in a small bay of lake Femund
is shown on Pl. 111, fig. 2. At different places the solid rock
has been littered with large boulders, which likely have been
transported only a very short distance. To a considerable extent
the boulclerB have been preBBecl up from the un6erlav as a
result of the activity of the frost. Pl. IV, fig. 2 shows this.
Stratified Sand and Gravel.
In tne vallev 3e»ma6alen occurB an 03e, >vnicn can be
tracecl from I^anzBj»en on tne map I^ortnern I^emuna! to 3outn
of tne farm 3smaen. (^raeZ^en, nortn of
>vnere tne vBe
N23 been cli3locate6, i 8an iBoiat66 t>vo-Btazecl terrace. 3everal
Bmaller 0868 occur in ZlZaclalen ancl near tne farm Valcialen.
3tratitie6 3an6 ancl gravel can be Been alonz tne river33e»maen
ancl
an<^ alBo in a few otner placeB.
Glacial River-Beds.
(-lacial river-beciB occur in 3everal place3 alonz tne Boutnern
part ok lake I^emuncj, into wnicn tnev
ciraininz. 3ome
timeB tnev cut cieeplv into tne zlacial 6rift, but common to all
of tnem i 8 tneir vaniBnjnz 6 to 7 meter 3above tne preBent
xvater-3tanci of tne lake.
inciicateB tnat tne water-Btan6
of tne ice-ciammect lake >vgB a little nizner tnan tnat of tne
preBent lake.
cleeplv cut
river-bec! can be Been be
tween
an6Val6alen. It >vill aiBo be Been on tne
topo^rapnical map.
40
Bank-Bursts of Rivers.
Some years ago Sømåen took a new course above Pand
hullet. The catastrophe was induced by a small canal, worked
on tne side of the river for the conveying of water to a saw mill.
The river dug a new bed 4 to 5 m deep into fine-grained sand.
experience from 3e»maen waB later on turnes to
account wnen cnanzinz tne course of tne river 3e»lna, wnere a
waterfall complicateci tde kloataze ok timber. I^ne cut in tne
zravel, wnicn W2B macie dv tne river, i8Bkown on ?I. IV, Nz. l.
Ancient Beaches along Lake Femund.
In Beveral plgce3 arouncl tne Boutnern en 6of tke lake
ancient beacneB can be Been l to 2 m above tne lake.
beacn63, Ivinz above tne neiznt to wnicn tne beatinz of tne wave3
reacn63, inclicate an iBoBtatic uplift of tne country aroun6 tne
Boutnern part of tne lake in relation to tkat ok tne nortnern one.
Peat-Bogs and Bog-Ore.
On tne infertile Bp2r2zmite zravel tne bozB conBi3t ok
BpnaFnum peat. 'lne cieptn ok tne peat Belciom exeeclB 3 to 4 m.
On tne bottom ok tne bozB wc often meet witn peatcontaininz
BtumpB ok bircn ancl kr.
lot ok boZB, tne nam6B ok wnicn inclicate a content3 ok
boz-ore, previou3lv UBecl 23 raw-material kor iron procluction,
nave been founcl.
KemnantB of primitive Bmeltinz kurn2ceB from tniB verv
olcl nome-worlc n2ve 2130 been founcl in Beveral placeB.
litteraturfortegnelse.
i
2
3
4
5
6
7
8.
9.
w.
11.
12.
13.
Bjørlykke, K. O.: Det centrale Norges fjeldbygning.
N. G. U. nr. 39, 1905.
Holmsen, Gunnar: Brædæmte sjøer i nordre Østerdalen.
— N. G. U. nr. 73, 1915.
— Tekst til geologisk oversiktskart over Østerdalen
— Fæmundstrøket. — N. G. U. nr. 74, 1915.
—
Lidt om grangrænsen i Fæmundstrakten. — Tidsskr.
f. skogbruk, 1919.
Holtedahl, Olaf: Engerdalen. Fjeldbygningen inden
rektangelkartet Engerdalens omraade. — N. G. U.
nr. 89, 1921.
Hørbye, J. C: Et Strøg af Rigsgrændsen. — Nyt Mag. f.
Naturv. B. 8, 1855 og B. 11, 1861.
— Det erratiske Phænomen paa Rigsgrændsen.
Nyt Mag. f. Naturv. B. 8, 1855.
Lundqvist, G.: Isavsmaltningen inom Bergslagen. — Geol.
For. Forh. B. 57, 1935.
Resvoll-Holmsen, Hanna: Om Fjeldvegetationen i det
østenfjeldske Norge. — Arch. f. Math. og Naturv.
B. XXXVII, 1920.
Reusch, Hans: Fra Tryssil. — N. G. U. nr. 68, Aarbog
1913.
Schiøtz, 0. E.: Beretning om nogle Undersøgelser over
Sparagmit-Kvarts-Fjeldet i den østlige Del af Hamar
Stift. — Nyt Mag. f. Naturv. B. 20, 1873.
— Sparagmit-Kvarts-Fjeldet i den østlige Del af Hamar
Stift. — Nyt Mag. f. Naturv. B. 27, 1882.
—
Om Mærker efter Istiden og om Isskillet i den
østlige Del af Hamar Stift, samt om Indlandsisens
Bevægelse. — Nyt Mag. f. Naturv. B. 32, 1892.
42
14. Schiøtz, O. E.: Sparagmit-Kvarts-Fjeldet langs Grænsen
af l^amar 3titt 0^ i I^erje6alen. — I^vt
I^aturv. L. 32, 1892.
15.
—
f.
Om isskillet i trakten omkring Fæmund. —N.G. U.
nr. 68,
!913.
16. Tornebohm, A. E.: Grunddragen av Det centrala Skandinaviens Bergbyggnad. — Vet. Ak. Handl. B. 28,
no. 5, 3tocicno!m 1896.
17. Zenzén, Nils: Om de åldsta geologiska undersokningarna
inom området oster om Fæmunden. — Geol. For.
l^orn. L. 52. 19)0.
18.
—
Referat av foredrag i geologiska foreningen i Stocknolm 3. nov. 1932. — Qeol. l^or. ?6rn. L. 54. 1932.
Irvkt 4. mai 19Z7.
Norges Geol. Unders. Nr. 148.
Forvitringsbreccien i Lillesjøbergets østskråning.
Q, »u!m«en 13, juli 1935
?I. I
Norges Geol. Unders. Nr. 148.
?I. II
Fig. 1. Konglomeratet og det ombøide sparagmittlag i Tilas's profil"
på vestsiden av Lillesjøberget.
Q, «nlmzen 10. iul! 1935.
Fig. 2. Samme bergvegg som ovenfor. Konglomeratet sees her så vel
over som under sparagmittlaget.
G. Holmsen 10. juli 1935.
Norges Geol. Unders. Nr. 148.
?I. 111
Fig. I. Vandreblokker av Lillesjøbergets konglomerat nær Flåtesjøen.
G. Holmsen 9. aug. 1935.
Fig. 2. Kjempestor vancjreblcikli i Stenviken, Femunden.
G. Holmsen 13. aug. 1935.
Norges Geol. Unders. Nr. 148.
Fig. i. Elvebruddet nedenfor Smalhåen i Sølna.
G. Holmsen 8. aug. 1934.
Fig. 2. Istykkersprengt berg mellem Trolltjernåsen og Haugen.
G. Holmsen 20. juli 1933.
PI. IV
FORTEGNELSE
OVER
PUBLIKASJONER
OG KARTER
~()o
081.0 1937
Norges Geologiske Undersøkelse
har utgitt i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. i Oslo:
l.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
lor 1891. Kr. 1.50.
Homan. Tekst til kartbladet Selbu. 1890. Kr. 1.00.
J.H.L. Vogt. Salten og Ranen. 1891. Utsolgt.
Reusch m. fl. Det nordlige Norges geologi. Utsolgt.
Stangeland. Torvmyrer, ,BarpBborB°. I kart. 1892. Kr. 00.
J. H.L.Vogt. Dannelsen av jernmalmforekomster. 1892. Utsolgt.
J. H. L.Vogt. Nikkelforekomster og nikkelproduktion. 1892. Utsolgt.
Stangeland. Torvmyrer, «Nannestad". 1892. Kr. 1.50.
Helland. Jordbunden i Norge. 1893. Utsolgt.
Helland. Tagskiffer, heller og vekstene. 1893. Kr, 3.00.
W. C. Brøgger. Lagfølgen paa Hardangervidda. 1893. Kr. 2.50.
Riiber. Norges granitindustri. 1893. Kr. 1.00.
Bjørlykke. Tekst ti! kartbladet Gausdal. 1893. Kr. 1.00.
Årbok for 1892 og 93. 1894. (Innhold: Reusch, Strandflaten; Reusch, Mellem Bygdin og Bang.
Reusch, Isdæmmede indsjøer. Bjørlykke, Høifjeldskvarts. Fnis, Feldspat og glimmer. Helland,
Dybder i indsjøer; Helland, Lerfaldet i Værdalen. Ryan, Torvprøver.) Kr. 2.50.
!5. J. H. L. Vogt. Dunderlandsdalens jernmalmfelt. 1894. Kr. 2.00.
16. Helland. Jordbunden i Jarlsberg og Larviks amt. 1894. Kr. 3.00.
17. J. H. L. Vogt. Nissedalens jernmalmforekomst. 1895. Kr. 1.25.
18. Helland. Jordbunden I Romsdals amt. I 1895. Utsolgt.
19. Helland. Jordbunden i Romsdals amt. 11. 1895. Utsolgt.
20. Stangeland. 0m Torvmyrer i Norge. I. 1896. Kr. 1.50.
21. Årbok for 1894 og 95. 1896. (Reusch, Referater av geologisk litteratur vedkommende Norge
1890—95.) Kr. 2.00.
22. J. H.L.Vogt. Norsk marmor. 1897. Kr. 5.00.
23. Helland. Lofoten og Vesteraalen. 1897. Kr. 2.50.
24. Stangeland. Torvmyrer i Norge. 11. 1897. Kr. 2.50.
25. Bjørlykke. Kristiania by. 1898. Kr. 2.50.
26. Norges Geologiske Undersøkelses utstilling i Bergen 1898. Utg. av Bjørlykke. Kr, 0.50.
27. Friis. Jordboringer i Værdalen o.s. v. 1898. Kr. 1.00.
28. Årbok for 1896 til 99. (Innhold: Hansen, Skandinaviens stigning. Helland, Strandlinjernes fald.
sse/cziacl, solcialen. Rekstad, Forandringer hos bræer. Dal, Varangerfjord.) Kr. 2.00.
29. J. H. L. Vogt. Søndre Helgeland. 1900. Kr. 2.50.
30. Miinster. Tekst til kartbladet Lillehammer. 1901. Kr. 1.00.
31. W. C. Brøgger. Om de senglaciale og postglaciale nivåforandringer i Kristianiafeltet. 1900—1901.
Kr. 10.00.
32. Årbok for 1900. (Innhold: 9 avhandlinger av Reusch om geologiske forhold i Værdalen, Stjør
dalen, Valdres, Lister, ved Lysefjorden, Flekkefjord, Bergen og Trondhjem. Norges daler og fjeld.
Kr. 3.00.
33. Årbok for 1901. (Innhold: Reusch, Referater 1896— 1900.) Kr. 2.00.
34. Årbok for 1902. (Innhold: Kiær, Etage 5 i Asker. Reusch, Rekstad og Bjørlykke, Fra Hardanger
vidden. Rekstad, Bræer i Sogn og Nordfjord. Rekstad, Velfjorden.) Kr. 2.50.
35. Schiøtz, Den sydøstlige Del av Sparagmit-Kvartsfjeldet. 1902. Kr. 3.00.
36. Årbok for 1903. (Innhold: Friis, Andøen. Reusch, Det indre av Finmarken. Kaldhol, Suldals
sjeldene. Rekstad, l-loiljeld^trslcet ttaulceli— Hemsedal. Rekstad, Skoggrænsen.) Kr. 3.50.
37. Årbok for 1904. (Innhold : Holmboe, Skjælbanker. Bjørlykke, Brumunddalen Hansen, Mjøs
jøkelen. Rekstad, Kartbladet Dønna. Kiær, Brumunddalen. Rekstad, Jotunfjeldene. Reusch,
Eggedal.) Kr. 3.50.
38. Stangeland. Om Torvmyrer i Norge. 111. 1904. Kr. 2.50.
39. Bjørlykke. Det centrale Norges fjeldbygning. 1905. Kr. 10.00.
40. Reusch. Kartbladet Voss. 1905. Kr. 2.00.
41. W.C.Brøgger. Strandlinjens beliggenhet under stenalderen. 1905. Kr. 4.00.
42. A.W.Brøgger. Økser av Nøsttvettypen. 1905. Kr. 2.00.
43. Årbok for 1905. (Innhold: Bjørlykke, Selsmyrene og Lesjevandene; Bjørlykke, Ra'erne. J.H.L.
Vogt, Eruptivfelter. J.H.L. Vogt, Andøens jurafelt. Rekstad, Folgefonnen. Indre Sogn. C.Bugge,
Kalksten ! Romsdals amt.) Kr. 3.50.
44. Årbok for 1906. (Reusch, Referater 1901 — 1905.) Kr. 2.50.
45. Årbok for 1907. (Innhold: Rekstad, Folgefonnhalvøen. C.Bugge, Bergverksdriften 1901—1905.
Stenindustri. Reusch, Skredet i Loen 1905. Holtedahl, Alunskiferfeltet ved Øieren.) Kr. 3.00.
46. J.H. L. Vogt. De gamle norske jernværk. 1908. Kr. 1.50.
47. Reusch. Tekst med geol. kart Jostedalsbræen— Ringerike. 1908. Kr. 2.50.
48. Bjørlykke. Jæderens geologi. 1908. Kr. 2.50.
49. Årbok for 1908. (Innhold: Reusch, Den Geologiske Undersøkelses opgaver. Goldschmidt, Pro
filet Ringsaker— Brøttum. Holmsen, Børgefjeld. Rekstad, Fra Søndhordland (Etne m. m.).
Kaldhol, Den nordøstlige del av Ryfylke. Rekstad, Kvartær, Nordmør.) Kr. 4.50.
50. Reusch. Norges geologi. 1910. Utsolgt.
51. J.H.L. Vogt. Norges Jernmalmforekomster. 1910. Kr. 4.00.
52a. Grimnes. Jæderens jordbund. 1910. Kr. 1.50. 52 b. Grimnes. Kart over Jæderen med angivelse
av høideforholdene og jordbundens art. 1: 50 000. Kr. 2.50.
53. Årbok for 1909. (Innhold: Rekstad, Strøket mellem Sognefjord, Eksingedal og Vossestranden ;
Rekstad, Bindalen og Leka. Werenskiold, Øst-Telemarken. Goldschmidt, Tonsaasen. Oxaal, Børge
fjeld. Th. Vogt, Langøen.) Kr. 4.00.
54. Hansen. Fra istiderne. Vest-raet. 1910. Kr. 3.50.
55. Danielsen. Bidrag til Sørlandets kvartærgeologi. 1910. Kr. 2.00.
56. C. Bugge. Ka-rtbladet Rennebu. 1910. Kr. 2.50.
57. Årbok for 1910. (Innhold: Werenskiold, Fra Numedal. Hoel, Okstinderne. Rekstad, Ytre del av
Saltenfjord. Reusch, De formodede strandlinjer i Øvre Gudbrandsdalen.) Kr. 3.50.
58. Werenskiold. Fornebolandet og Snarøen ÉØstre Bærum. 1911. Kr. 2.00.
59. Årbok for 1911. (Innhold: Oxaal, Indre Helgeland. Rekstad, Hardanger. Carstens, Mo prestegjeld
Marstrander, Svartisen.) Kr. 3.50.
60. l^^enz/ciolci. Kartbladet Søndre Fron. 191 1 Kr. 3.00.
6!. Årbok for 1912. (Innhold: Holmsen, Hatfjelddalen. Bugge, Trondhjemsteltet. Kekstad, Bjellaa
dalen; Rekstad, Øerne utenfor Saltenfjord ; Rekstad, Nytilusf-una i 3maa!enene. Oxaal, Eksport
av sten 1870—1911.) Kr. 3.50.
62. Rekstad. Bidrag ti! Nordre Helgelands geologi. 1912. Kr. 3.00.
63. Holtedahl. Kalkstensforekomster i Kristianiafeltet. 1912. Kr. 2.50.
64. Reusch. Tekst med geol. oversigtskart over Søndhordland og Ryfylke. 1913. Kr. 2.50.
65. Bjørlykke. Norges kvartærgeologi. En oversigt. 1913. Utsolgt.
66. Werenskiold. Tekst med geol. oversigtskart Sætersdalen— Ringerike. 1912. Kr. 2.50.
67. Rekstad. Fjeldstrøket mellem Saltdalen og Dunderlandsdalen. 1913. Kr. 2.50.
68. Årbok for 1913. (Innhold: Oxaal, Hvit granit. Schiøtz, Isskillet, Faemund. Reusch, Tryssil.
Foslie, Ramsøy titanmalmfelt.) Kr. 3.00.
69. Årbok for 1914.
Rekstad, Lyster og Bøverdalen. Oxaal, Kalkstenshuler i Ranen. Rek
stad, Kalkstenshuler i Ranen Rekstad, Kalksten fra Nordland. Reusch, Hitterens og Smølens
geologi. Holtedahl, Fossiler fra Srnølen.^ Kr. 3.00.
70. Fem avhandlinger. (Innhoid. Reusch, Norges Geologiske Undersøkelse. Werenskiold, Det sydlige
Norge. Th. Vogt, Nordland. J. H. L. Vogt, Bergverksdrift. Oxaal, Stenindustri.) 1914. Kr. 1.00.
71. Kolderup. Kartbladet Egersund. 1914. Kr. 2.50.
72. /. H. L. Vogt. Gronggruberne og Nordlandsbanen. 1915. Kr. 2.00.
73. Holmsen. Brædæmte sjøer i Nordre Østerdalen. 1915. Kr. 4.00.
74. Holmsen. Tekst med geol. oversigtskart Østerdalen— Fæmundsstrøket. 1915. Kr. 2.50.
75. Årbok for 1915. (Innhold: Holtedahl, lagttagelser over fjeldbygningen omkring Randsfjordens
nordende. Holtedahl, Nogen foreløbige meddelelser fra en reise i Alten ! Finmarken. Rekstad,
Kvartær tidsregning. Reusch, Den formodede littorinasænkning i Norge. Rekstad, Helgelands ytre
kystrand. J. H. L. Vogt, Om manganrik sjømalm i Storsjøen, Nordre Odalen.) Kr. 4.00.
76 Oxaal. Norsk granit. 1916. Kr. 4.00.
77. Goldschmidt. Konglomeraterne inden høifjeldskvartsen. 1916. Kr. 2.00.
78. Holmgreen, Natursten. 1916. Kr. 1.50.
79. Årbok for 1916. (Innhold: Holmsen, Rendalens bræsjø; Holmsen, Sørfolden — Riksgrænsen. Rek
stad, Kyststrøket mellem Bodø og Folden. Reusch, Litt om Jutulhugget.) Kr. 3.50.
80. Rekstad. Vega, Beskrivelse til det geologiske generalkart. 1917. Kr. 3.00.
81. Årbok for 1917. (Innhold. Reusch, Seterne i Østerdalen. Holtedahl, Kalkstensforekomster pai
Sørlandet Holmsen, Sulitjelmatrakten. Rekstad, Fauske—Junkerdalen. Kr. 3.50.
82. C. Bugge. Kongsbergfeltets geologi. [Karter og plancher l konvolut.] 1917. Kr. 12.00.
83. Årbok for 1918 og 19. (Innhold: Holmsen, Gudbrandsdalens bræsjø. Carstens, Geologiske under
søkelser i Trondhjems omegn. Reusch, Nogen kvartærgeologiske iakttagelser fra det Romsdalske.
Rekstad, Geologiske iakttagelser fra strekningen Folla—Tysfjord. Holmsen, Nordfollas omgivelser.
Kr. 3.50.
84. Holtedahl. Bidrag til Finmarkens geologi. 1918. Kr. 4.00.
85. /. H. L. Vogt. Jernmalm og Jernverk. 1918. Kr. 3.50.
86. Oxaal. Dunderlandsdalen. 1919. Kr. 3.00.
87. Årbok for 1920 og 21. (Innhoid. Holtedahl, Kalksten og dolomit i de østlandske dalfører.
A. Bugge. Nikkelgruber i Lamle. N)stte, «aana nontlelt. Rekstad, Et fund av Bkjellf6rende leir i
Lørenskog. Falck-Muus, Brynestensindustrien i Telemarken. Reusch, Huler dannet ved forvitring.
Rosenlund, Fæø gruber.) Kr. 5.00.
88. Rekstad, Kartbladet Eidsberg. 1921. Kr. 2.00.
89. Holtedahl. Kartbladet Engerdalen. 1921. Kr. 2.50.
90. Holmsen. Torvmyrernes lagdeling i det sydlige Norges lavland. 1922. Kr. 6.00.
91. Rekstad. Kvartære avleiringer i Østfold. 1922. Kr. 1.00.
92. Rekstad. Grunnvatnet. 1922. Kr. 1.00.
93. J. H. L. Vogt. Tryktunneller og geologi. Med et avsnitt: Fredrik Vogt: Spændinger i fjeldet ved
tryktunneller. 1922. Kr. 2.00.
94. Grønlie. Strandlinjer, moræner og skjælforekomster I den sydlige del av Troms fylke. 1922.
Kr. 1.00.
95. A. Bugge. Et forsøk paa inddeling av det syd-norske grundfjeld. 1922. Kr. 0.75.
96. Rekstad. Norges hevning efter istiden. 1922. Kr. 1,25.
97. Holtedahl og Schetelig. Kartbladet Gran. 1923. Kr. 2.50.
98. Årbok for 1922. Kr. 2.00.
99. Holmsen. Vore myrers plantedække og torvarter. 1923. Kr. 5.00. Innbundet kr. 6.50
100. Rekstad. Hans Reusch. Nekrolog og bibliografi. 1923. Kr. 1.00.
101. Andersen: Ildfaste oksvders fysikalske kemi. Statens Raastofkomite, publ. nr. I. 1922. Kr. 1.50.
Plancher og tabeller til nr. 101 kan kjøpes særskilt in piano. Kr. 1.00.
102. Holtedahl og Andersen: Om norske dolomiter. S. R. K. publ. nr. 2. Kr. 1.00.
103. Andersen: En forekomst av ren kvarts l Krødsherred. S. R. K. publ. nr. 3. Kr. 0.75.
104. Bu»: Elektrisk metalsmeltning. 8. R. K. publ. nr. 4. 1922. Kr. 0.75.
105. Lindeman: Torv. S. R. K. publ. nr. 5. 1922. Kr. 0.75.
106. C. Bugge og Foslie: Norsk arsenmalm og arsenikfremstilling. 8. R. K. publ. nr. 6. 1922. Kr. 1.00.
107. Goldschmidt: Om fremstilling av bariumlegeringer. S. R. K. publ. nr. 7. Kr. 1.00.
108. Goldschmidt og Johnson : Glimmermineralernes betydning som kalikilde for planterne. S.R.K.
publ. nr. 8. 1922. Kr. 2.00.
109. Johnson: Om tilgodegjørelsen av kalifeltspatens kaliindhold. S. R. K. publ. nr. 9. 1922. Kr. 2.00.
110. C. Bugge: Statens apatitdrift i rationeringstiden. S. R. K. publ. nr. 10. 1922. Kr. 1.00.
111. Gram: Undersøkelser over bituminøse kul fra Spitsbergen. S. R. K. publ. nr. 11. 1922. Kr. 1.00.
112. Gram: Den kem. sammensætning av Spitsbergen— Bjørnøykul. 8. R. K. publ. nr. 12. 1923. Kr. 1.00.
113. Rødland: Oljefremstilling av Kingsbay-kul og kul og skifer fra Andøen. 8. R. K. publ. nr. 13.
1924. Kr. 1.00.
114. Hansteen Granner: Om vegetationsforsøk med glimmermineralerne biotit og sericit som kalikilde.
8. R. K. publ. nr. 14. 1922. Kr. 1.50.
115. v. Krogh: Undersøkelser over norske lerer. I. S. R. K. publ. nr. 15. 1923. Kr. 1.00.
116. Dietrichson: Undersøkelser over norske lerer. 11. S. R. K. publ. nr. 16. 1923. Kr. 2.00.
117. Guertler og Bull. Kort oversigt over kobberets indflydelse paa jern og staal. S. R. K. Publ. nr. 17.
1923. Kr. 1.00.
118. Bull: Prøver med en hærdeovn for kulstofstaal. 8. R. K. publ. nr. 18. 1923. Kr. 1.00.
119. v. Krogh: Undersøkelser over norske lerer. 111. S. R. K. publ. nr. 19. 1923. Kr. 1.75.
120. Dietrichson: Undersøkelser over norske lerer. IV. S. R.K. publ. nr. 20. 1924. Kr. 2.00.
I2>. ?A. I/o^t. Bulitelm«feltetB geologi c>L petrozran. 1927. Kr. 14,00.
»
122. Årbok for 1923. Kr. 2.00.
123. Holmsen. Hvordan Norges jord blev til. 1924. Utsolgt.
124. Rekstad. Hatfjelldalen. Beskrivelse til det geologiske generalkart. 1924. Kr. 2.00.
125. Rekstad. Træna. Beskrivelse til det geologiske generalkart. 1925. Kr. 2.00.
126. Foslie. Syd-Norges gruber og malmforekomster. 1925. Kr. 5.00.
127. Foslie. Norges svovelkisforekomster. 1926. Kr. 3.00.
128 a. Andersen: Feltspat. 1. 1926. Kr. 3.00.
128 b. Andersen og Barth: Feltspat II og 111, 1931. Kr 3.00.
129. Aasgaard: Gruber og skjerp i kisdraget Øvre Guldal—Tydal. 1927. Kr. 4.00.
130. Arne Bugge: En forkastning i det syd-norske grunnfjell. 1928. Kr. 3.00.
131. Torgersen: Sink- og blyforekomster på Helgeland. 1928. Kr. 2.00.
132. Holmsen: Lerfaldene ved Kokstad, Gretnes og Braa. 1929. Kr. 1.50.
133. Årbok for femårsperioden 1924—1928. (Innhold: Direktørens og statsgeologenes beretning om
arbeidet. Falck-Muus : Femårsberetning fra bibliotekaren. C.Bugge: Meddelelser om geologiske
undersøkelser i Hallingdal og Valdres. Falck-Muus : Norske bergverksarkivalia 11. A. Bugge:
Oversikt over inndelingen av det sydnorske grunnfjell samt om fahlbåndene i Kongsberg ertsdistrikt
1929. Kr. 3.00.
134. Rekstad: Salta. Beskrivelse til det geologiske generalkart. 1929. Kr. 3.00.
135. Holmsen: Crun6v»ncjet i vore leravsætninger. 1930. Kr, 3.00.
136. Holmsen: Rana. Beskrivelse til det geologiske generalkart 1932. Kr. 4.00.
137. Foslie og Johnson Høst: Platina i sulfidisk nikkelmalm. 1932. Kr. 2.50.
138. Brøgger: Essexitrekkens erupsjoner, den eldste vulkanske virksomhet i Oslofeltet. 1933 Kr, 3,00,
139. Brøgger: Om rombeporfyrgangene og de dem ledsagende forkastninger i Oslofeltet. 1933. Kr. 1.50.
140. Holmsen: Lerfall i årene 1930—1932. 1934. Kr. 1.50.
141. Olaf Anton Broch: Feltspat. IV. 1934 Kr. 3.00.
142. Torgersen: Sink- og blyforekomster i det nordlige Norge. 1935. Kr. 2.00.
143. Arne Bugge: Flesberg og Eiker. (Under trykning.)
144. Holmsen: Nordre Femund. Beskrivelse til det geologiske rektangelkart. 1935. Kr. 2.50.
145. Wolmer Marlow : Foldal. Beskrivelse til det geologiske rektangelkart. 1935. Kr. 4.00.
146. Arne Bugge: Kongsberg-Bambleformasjonen. 1936. Kr. 3.00.
147. Falck. Muus : Aursund (under utarbeidelse).
148. Holmsen: Søndre Femund. Beskrivelse t!I det geologiske rektangelkart. 1937. Kr, 2.50
Statens Råstoffkomités publikasjoner.
Av Statens Råstoffkomités publikasjoner er utkommet nr. 1—26, hvorav nr. I—2o er utgitt i
ovennevnte serie som N. G. U. nr. 101 — 120. Nr. 21 —26 fåes foruten i bokhandelen også i Teknisk
Ukeblads ekspedisjon, Oslo.
Bma,HBkriftei'.
Av denne serie, er utkommet:
Nr. 1. Andersen: Norges Geologiske Undersøkelse, dens opgaver og virksomhet. 1922. Gratis.
, 2. Falck-Muus: Avhandlinger og karter utgit av N. G. U., systematisk ordnet. 1922. Gratis.
„ 3. Holmsen: Erfaringer om jordskaden ved indsjøreguleringer. 1927. Kr. 0.50,
Karter.
Følgende farvetrykte geologiske karter er til salgs ved Norges Geografiske Opmåling:
Rektangel- og gradavdelingskarter, kr. l.OO: Dunderlandsdalen, Eidsberg, Gausdal, Gjøvik, Gran,
Hamar, Haus, Hønefoss, Kongsberg, Kristiania, Lillehammer, Melhus, Meråker, Moss, Rennebu,
Sarpsborg, Selbu, Skjørn, Søndre Fron, Terningen, Tysfjord, Tønsberg med Larvik, Voss,
Flesberg, Eiker, Foldal, Nordre Femund, Aursund.
Utsolgt: Åmot, Nannestad, Eidsvoll, Bergen, Rindal, Stenkjær, Levanger, Stjørdal, Trondhjem.
Av Oslofeltets serie er utkommet: Gran, Hønefoss, Nannestad, Flesberg, Kristiania, Fet, Kongsberg.
Moss, Tønsberg med Larvik, samt oversiktskart.
Forskjellige geologiske karter: Generalkartene : Hatfjelldal, Rana, Salta, Træna, Vega (kr. 2.00).
Oversiktskart over det sydlige Norge (utsolgt) og oversiktskart over det nordlige Norge
(kr. 3.00).
A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S — OSLO, 1937
NORGES GEOLOGISKE UN
Geologisk Kart
SØNDRE FEMU
08l() 1937.
ro
3
—
Telegraflinje; stasjon.
<r*_^^>T3
Xystkontur med fjære
'
oy slaggrunnsUnje,
\\~ \
° / .
ffåleskog
Looskog
iv'
20'
ERSØKELSE
D
Topografisk "kart over kon£eri£et Norge S8B O
M
Løse avleiringer
(Glacialt og postglacialt)
Sortert sand og grus (elveavsetning)
Gruskjegle
Ås
Morenevoller, bttnnmorenerygger (drumliner)
Bregrtts med blokker (morenegrus)
Berggrunn
l Allochton. liggende over kambro-silnriske lag)
Lys kvartgitt. presset lysegrå ofte skifrig sparagmitt med lag
av uren kalksten og dolomitt
Forvitringsbreccie av grunnfjellsernptiver og basalkonglomerat
med lag av finkornig rød sparagmitt
Grunnfjellseruptiver
(Tilsynelatende autochton)
Fyliittformasjon
Antatt kambro-silurisk kalksten og skifer
_
f :1
il7"|ll^^
¦-f_z
rø
i
r 37
UVKilj
7~~^—,
RENDAL
T-^TTT^-n^
--¦;
,__
1
,, HSOGNH S0GN
., ,,,
'"" -
',>
,
..;
V^^}
' - |n
v; """" T
::r '
¦¦'¦'•
¦¦¦
PHPPRnAT
iijNb-JiiJruJAL,
- ,,,,,,„,„„,
, ..".'Ll.lliiW\
ir?Nini'"l
iTtHlHinnil
Utarbeidet på grunnlag ay rektangelkart Søndre""""""T"™ Femund.
Litografert og trykt i Norges geografiske Opmåling 1937.
¦
¦
'
¦'¦¦¦--:-¦.
-V---
oc> SOGN
IO(^s '-jL-^&SL— —*—
oo
.- -
ost Oslo (Osfømendianer rø<l4l 43l 23"bst.CrB«BwiohmenÆijai)
-i-
-dod
P
&D
.TT/Iml iln /I -——TmrnTFmr^
. -"'.--¦-.
-
¦¦..-
y; -
-¦'
.-
¦¦-.¦,
flo')
I .-^
-
\^/
. Vv "—*--^^—^^~
TUl^,, r] ,]
n^,^
'.
-,r-[. "
|'.
; .Aj:
;,,.
'.
:
'.
¦
;¦¦¦¦¦¦¦,¦•
""""""T"™
,^
i:/ on'V
u |j
! AAAAA i
faSt^ll
" """-—»-"« —rra «en Op«.«eliae
Sparagmittformasjon
Mark kvartsitt og grovkornig grå sparagmitt
Red sparagmitt, nederst i lagrekken grov
aen er
«r finkornig
Nnkornl9 og
"9 Pukvartsittisk
eSSet enn oventil hvo«
Grunnfjell
Granitt, dioritt, diabas ra. m.
sllurjn9sstrip« med observa sjon spun kt
20°/^
Angående utførelsen av den geologiske kartlegging
henvises til: Gunnar Holmsen N. G. U nr. MB.
Strok og fall