1. No category

>>«M«UMWM«M»IMM«!«MU,,M>W>H»TU>U>I. U»«M»«M«M»»»1«»1!1NMF''WMMM!!
ril
''
'I
I^r. 136
RANA
BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE
GENERALKART
AV
GUNNAR HOLMSEN
MED 11 TEKSTFIGURER, 7 PI
OG ENGLISH
»
OSLO 1932
I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO,
Innholdsfortegnelse.
Beliggenhet
Den geologiske kartlegging
Litteratur
Landskapsform
Berggrunnen
De lagdelte bergarter
Glimmerskiferavdelingen
Krystallinsk kalksten
Gneis
Kvartsitt
Eruptive bergarter
Granitt
Gabbro og skifrig hornblendebergart
Olivinsten og serpentin
Malmforekomster og skjerp
Jernmalmforekomster
Svovelkisforekomster
Sink- og blyforekomster
Molybdenforekomster
Nyttige stenarter og mineraler
Morener og bregrus
Havavleiringer
Lerfall
Strandlinjer
Faunaen i havavleiringene
Elveavleiringer over den øverste havstand
Bredemte sjøer
Breelvenes slamføring
Breenes forandringer
Underjordiske vannløp og kalkstensgrotter
English Summary
Side
5
6
7
9
23
25
26
30
35
38
39
39
45
49
51
51
53
56
58
59
60
66
68
71
72
77
79
81
82
86
93
Beliggenhet.
Landgeneralkartet
Rana
i østutgitte
til Sverige.
I nord,
vest
" og syd støter det
til grenser
de tidligere
geologiske
general
karter Salta, Træna og Hatfjelldal. Kartbladet omfatter landet
mellem 66° og 67 c n. br., og mellem 2° 30' østlig lengde fra
Oslo meridian til riksgrensen. Innenfor dets ramme ligger hele
Mo herred samt deler av Vefsn, Korgen, Leirfjord, Hemnes
berget, Nesna, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Skjer
stad og Saltdal herreder. I det nordvestre hjørne når kartet
helt til havet, idet det omfatter Kunna og Støttvær. Mange
fjorder strekker sig fra vest inn i kartomraciet, således nordfrå
Glåmfjord, Skarsfjord, Tjongsfjord, Melfjord, Sjona og Rana.
Av større øer kan kun nevnes Meløy og Åmøy.
Fra fjordregionen går der inn i landet store daler som
Dunderlandsdalen, der i hele sin lengde ligger innenfor kart
området, samt betydelige deler av Beiardalen, Saltdalen og
Røsåens dal. Dalene er samleområder for utstrakte nedbør
distrikter, hvorav Ranenelvens er det største med 4210 km 2.
Veiene følger dalene. Fra Mo går det kjørevei, som kan befares
med bil til Umbukten, hvorfra en mindre motorbåt kan føre en
automobil over Storå Umevatten i forbindelse med det svenske
riksveinett. Ved hjelp av en ferje fra Hemnes til Elsfjorden
står Mo også i forbindelse med det norske veinett over Mosjøen.
liikBzrenBen fslzer over neie kartet i cle 3tore 6ra^ nalv
«3enB noveclvannBkill. De ne>ieBte fjell Nnner vi imi6lerti6 ikke
ner, men lenzer mot veBt, i okBtinclerne (1912 m), i fjellene
mellem I^sn36alen o^ Ljella6alen (l 536 m) Bamt omkrinz 3vart
iBen (1640 m).
6
Den geologiske kartlegging.
Tellef Dahll og O. A. Corneliussen har foretatt reiser
innen kartområdet til bruk for utarbeidelsen av det geologiske
kart over det nordlige Norge i målestokk 1 : 1 000000, der
utkom 1879. J. H. L. Vogt har kartlagt geologiske deler av
bladene Svartisen, Meløy og Dunderlandsdalen, J. Rekstad har
ved siden av at han har inntegnet det meste på disse kartblad,
videre fullført de geologiske karter Beiardalen, Junkerdalen og
den nordligste del av Nasa. Til Beiarn kom allerede KZil.«^u
på en av sine reiser, og han skildrer i Gæa, hvordan kalkBtenen her er gjennemvevet av granitten.
A. Hoel reiste i 1908 i Okstindene og kartla den del av
dette fjellområde som ligger innen kartbladets ramme. R. Mar
strander har i 1910 og 1912 kartlagt i Svartisen innen kart
bladene Svartisen og Dunderlandsdalen. C. W. Carstens og
S. O.Andersen reiste sommeren 1910 på geologisk kartlegging
innen kartbladene Nasa, Virvand og Umbukten. J. Oxaal har
i årene 1909— 1914 til dels med assistanse av T. Michelsen
kartlagt innen bladene Ranen, Umbukten og Dunderlandsdalen.
Ett par områder som gjenstod übearbeidet på bladet Umbukten
blev fullført sommeren 1930 av G. Holmsen.
Resultatet av disse kartleggingsreiser er til dels tidligere
offentliggjort som karter med beskrivelser. Således leverte
A. Hoel i N. G. U.'s Årbok for 1910 et geologisk kart over
Okstindene med omgivelser i målestokk 1 : 200000 ledsaget av
en beskrivende avhandling. I Årbok for 1911 finnes avhand
linger med geologiske karter av forfatterne John Oxaal,
C. W. Carstens og Rolf Marstrander. I 1912 utgav J. Rek
stad «Bidrag til Nordre Helgelands geologi", N. G. U. nr. 62,
hvormed der følger et geologisk kart i målestokk 1 : 200000
omfattende blandt annet kartbladene Meløy og Svartisen. Året
efter utgav samme forfatter Fjeldstrøket mellem Saltdalen og
Dunderlandsdalen", N. G. U. nr. 67, med geologisk kart i måle
stokk som det før nevnte, omfattende hele kartbladet Leiar
dalen, en del av Junkerdalen og det meste av Dunderlands
dalen. Senere, i 1917, utkom Rekstads avhandling «Fjeldstrøket
7
Fauske—Junkerdalen", hvori er medtatt geologisk kart over
hele det område, kartblad Junkerdalen omfatter.
I 1919 blev det geologiske kartblad Dunderlandsdalen i
målestokk 1 : 100000 utgitt med beskrivelse av John Oxaal.
Litteratur.
Bedemar, Vargas: Reise nach dem Hohen Norden durch
Schweden, Norwegen und Lappland. Frankfurt 1819,
B. 11, p. 58—63.
Buch, L. von : Reise durch Norwegen und Lappland. Berlin
1810, B. I, p.309.
<I!^«37^i>l3. C. W.: Geologiske iagttagelser fra Mo prestegjeld i
Nordlands amt sommeren 1910. — N. G. U. nr. 59,
Aarbog 1911, nr. 3.
Corneliussen, O. A.: Bidrag til kundskaben om Nordlands
amts geologi. — N. G. U. nr. 4.
Foslie, Steinar: Norges svovelkisforekomster. — N. G. U.
nr. 127.
<^«<3^i.i^, 0.
Om 6e marine avleiringer i Oun6erl3n6B6alen.
aarBnefter 29. 1'rom8« 1908.
—
kvartNrzeolo^ke iaztt2BelBer fra Korgen i Ranen.
Tromsø Museums aarshefter 33. Tromsø 1911.
Helland, Amund: Nordlands amt i serien Norges Land og
Folk.
Hoel, Adolf: Okstinderne. Fjeldgrundenogbræerne. — N.G. LJ.
nr. 57, aarb. 1910 nr. 2.
Holmsen, Gunnar: Snegrænsen i Norge. — Festskrift til
Amund Helland. — Kr.ania 1916, H. Aschehoug & Co.
— Et besøk i en nordlandsk kalkstensgrotte. — Norge,
nr. 3. 1931, 7. årg.
Keilhau, B. M.: Gæa Norwegica.
Marstrander, R.: Svartisen, dens geologi. — N. G. U. nr. 59
aarb. 1911. nr. 4.
— 3varti3en. 3tre>3etB morfolozi 03 brseerne. —
matdem. oz naturv. L. 31, 191 l.
f.
8
snii)i^o?: I^ne
OuBt. itB 3urface-I^ormB anci
IBoBtatic
—
utgitt av Det
norBke viclenBkapB-akaclemi i 0810 1927. I. Hlatnem.
naturv. KWBB6. — 0810 1928.
Natvig, L. Reinhardt: Ravnaagrotten. — Den norske turist
forenings aarbok 1916.
—
vecl I^anzvanclet. — Den nor^e
turiBtforeninzB aarbok 1923.
Oxaal, John: Fra indre Helgeland. — N. G. U. nr. 59, aarb.
1911, nr. 1.
— Grønligrotten i Rødvasdalen. — Den norske turist
forenings aarbok 1914.
— Kalkstenshuler i Ranen. — N. G. U. nr. 69, aarb.
1914 nr. 2.
— Trænlandet. Et stykke av strandflaten. — Det norske
geogr. selsk. aarb. 1913—1914.
— Hammernesgrotten. — Naturen 1915.
— Dunderlandsdalen. —N.G. U. nr. 86.
Rabot, Charles: Un été audessus du circle polaire. — An
nuaire du Club alpin franc.ais B. VIII. Paris 1882.
—
—
c!ap I^lorci. — ?ariB 1898.
LeB variatioNB eie lonzueur 6eB Bwcier3 clanB leB rezionB
arctiqueB et borealeB. — (^eneve et Lale 1900.
Rekstad, J.: Beretning om en undersøgelse av Svartisen, fore
tagen i somrene 1890 og 1891. — Arch. f. mathem.
og naturv. B. 16.
—
—
OpclXmninzen i Ljellaacialen vecl iBticlenB 3lutnin^.
6. I_l. nr. 61. aarb. 1912. nr. 3.
Die
eineB 3eeB vor ciem
Bcnrift Mr <^letBcnerkunci6 L. VI. 1912.
—
Bidrag til nordre Helgelands geologi. — N. G. U.
nr. 62.
—
mellem 3altclalen oz OunclerlancjBclalen
N. <3. U. nr. 67.
—
Q.
nr. 72.
linjeretninz mellem I^anen oz 3alten.
Resvoll-Holmsen, Harma: De fredede planter i Junkerdals
uren, pa Solvågtind og Båtfjell. — Norsk geogr. Tids
skrift, B. 11.
9
Reusch, H.: Det nordlige Norges geologi. — N.G.U. nr. 4. 1891.
Seue, C. de: Undersøgelse av 3v2rtiBen. — Nyt Mag. f. Naturv.
L. 21. 1876.
Sommerfeldt, S. C. : Physisk-øconomisk beskrivelse over Salt
dalen i Nordlandene. — Det kgl. norske vid.selsk. skrif
ter. — Trondhjern 1824—1827.
Strøm, H. C: lecnniBke og geognostiske Bemærkninger under
Reiser i Trondhjems og en Deel af Nordlands Amt i
1824 og 1827. — Mag. f. Naturv. 1828.
3vei^c)«iUs, F.: Nasafjålls zink- och silvergrufvor i Norrbottens
lan. — Geol. For. Forh. i Stockholm. B. 17. 1895.
Torgersen, J. C: Sink- og blyforekomster paa Helgeland. —
N. G. U. nr. 131.
ViuZ.
: Ln eiendommelig nule6annelBe i Qr22t22cl2len i
Leieren.— Det norBke zeozr. BelBk.a2rb. 111. 1891—1892.
Vogt, J. H. L.: Salten og Ranen. — N. G. U. nr. 3. 1890.
— Det nordlige Norges geologi. —N.G. U. nr. 4. 1891.
—
—
Vuncierl2nciBc!2len3 jernm2lmkelt. — l<. (-. l^l. nr. 1 5. 1 894.
Nor3l(
—
Q. l^l. nr. 22. 1897.
—
—
Søndre Helgeland. —N.G. U. nr. 29. 1900.
Malmforekomster og Bergverksdrift i det nordlige Norge.
- Tekn. Ukeblad 1902.
— Norges Jernmalmforekomster. —N.G. U. nr. 51. 1910.
Vogt, Th. : Bidrag til fjeldkjedens stratigrafi og tektonik. —
G. F. F. 1922.
I.an6BkapBform.
Mange steder i vårt land når fjelltoppene op til et og
samme noenlunde jevne plan, der heller fra halvøens hoved
vannskill mot kysten. Vi må tro, at planet gjennem de høieste
fjelltopper betegner landets overflate før det blev gjennemfuret
2v istidenes bræer, og at landet før den tid ikke var opfvlclt
av slike bratte fjell og tinder som nu. Det må ha vært et land
med avrundete 236r2^ mellem brede, litet nedskårne daler, som
mer har lignet den landskapsform vi nu finner øst for hoved
vannskillet enn kystens 2lpeformer.
tt. 1.. Voo-l N2r kunnet, 2t pl2net zjennem cle ne»ie3te
topper pk ttelgelancl neller noe for^jelliz. men cien zjennem
10
znittlize verdi for Kellninz3vinkelen er 2/3° 3: ?n Bkranin^ av
l :86. lender kavet fortßetter kellnin^en i6O km'B bredde, med
bare 16 minutterß vinkel, oz derpå i 02. 140 km'B bredde med
et ennu ringere avkell pa litt over 2 minutter. 35 kammer
det forkoldßvi3 bratte kall mot 3tordvpet i elet nor3ke nav mccl
Bkr2ninzßvinkel pa et par zrader, utenfor Veßteralen endoz med
fall pa omkrinz 7°.
Nærværende forfatter har ved hjelp av gradavdelingskarte
nes horisontalkurver regnet ut, hvordan den gjennemsnittlige
høide av landet fordeler sig på de forskjellige kartblad innen
generalkartet, og har funnet:
?or
„
„
„
l^ana
zjennemBnittBnsicien
Um bukten
—
3vartiBen
—
Ounclerlan^zclalen —
I^a3a
—
412 m 0. n.
722
—
589
714
907
„
Meløy
—
458
„
Leiarcialen
—
742
Denne BammenBtillinz viBer ozBa, nvordan lan6etB nsicie
tiltar mot nalve»enB nove6vannBkill. Videre vi3er cien, at bladet
3vartiBenB zjennemBnittBnsic!e er påfallende mezet 3t«3rre enn
de tilBte»tende bladeB i nord oZ Byd. Det er den brede oz ksit
opr2kende fjellm2BBe, 3varti3en kviler pa, Bom keri
Biz
gjeldende.
bandet er nu pa vei mot a bli et roli^ bakkeland Bom det
var for iBtiden. Det Bom tsereB av toppene 2vlezzeB i dalene
oz fjordene, 03 KsideforBkjellen mellem fjell oz dal utjevne3
3matt om Berm der, kvor inzen breer Knn6B.
De koie, bratte tinder 03 dypt nedBkarne daler 03 fjorder
Bom prezer fjordområdet innen dette kart, er fsr3t oz fremBt et
verk av iBtidene3 breer. De kar erodert ut dalene 03 tseret
botner i fjellene, oz Bom sslze av at de kar katt evne til 2 fsre
det I«3Brevne berZBmulder i form 2V brezru3 kelt til Kav3, er
keie landplaten kommet i IjkevektBsorBtvrrelBe. Den faBte jordBkorpe er ikke tykkere enn at den under i3tidBbreeneB eroBjon
er blitt merkbart lettere, kvorved den Bkvter i vseret.
1
Det er Nansen, som først har fremsatt denne teori. Han
har regnet ut, at hele Nordlands gjennemsnittshøide mellem 65
og 68V2 0 n. br. er 327 m når han tar hensyn til fjorder og
dvpe sund utenfor kysten. De høieste fjell inne ved hoved
vannskillet er ca. 1900 m (Okstindene, Sulitelma) og herfra fal
ler den gamle landoverflate ut mot Haveggen. Hvis det nu er
så, at toppene viser hvor den gamle landoverflate la, så ma der
under istidene være tæret vekk et tykt lag av jordskorpen
innen breenes erosjonsområde.
Fig. 1. Fremstilling av landets oprinnelige overflate c d og den nuværende
gjennemsnittlige høide a b i Nordland. (Efter Nansen: The Earth's Crust etc.)
?a zrunn av denne avlaßtninz rna ero3jonßomraciet nsci
vencii^vi3 komme ut av Bin likevekt pa cien pla3ti3ke ciel av
jorcl3korpen, 03 mazmaen vil Btr«3mme inn uncler elet. l-iviß
egenvekten av elet borttr3N3porterte kjell er 2,7 oz maßmaen3
3,0, oz vi antar at cler zjennen^nittliz er ssrt vekk et laz av
1200 m'3 tvkkelße av breene, vil dette matte Kompenßere3 av
en maßM2Btr«3m pa 1080 m'3 tvkkel3e i den plaßti3ke de! av
jord3korpen. 0z 8a meget rna eroßjonßomradet neve 3 kor at
der atter Bkal bli likevekt. De fjell Bom nu er 1900 m ksie,
er alt32 under denne forut3etning 3kutt i vseret fra en nside
pa 820 m over den nuværende navßtand.
mer landet er
gjennemkuret av daler. deßto mer vil etter >I^3ens teori de
forkold3vi3 Bpede tinder preßße3 i vNret.
landet nar vNrt underka3tet betraktelige ne»ideforandrin
ger under ißtidene, kan vi 3kjsnne av de 3tore dvp i fjordene
og av de nmtliggende Btrandlinjer.
at diß3e nivaforandrin
ger nar vippet omkring en likevektßtilling vißer F^anckMten 088.
12
Dette storslagne erosjonsplan må ha krevet meget lange tids
rum til sin dannelse, idet dets bredde på sine steder av Helge
land når op til 50 km. Da dets høide ligger nær ved den nu
værende havstand, må vi tro, at landet nu atter inntar en
likevektstilling nær den, det i så lange tidsrum har hatt.
Fjordområdet er beskrevet av Rekstad.
Det incire av fjorclene Bom Btrekker BiZ inn mot 3vartiBen
er omzitt av nsie. bratte fjell. 3om pa flere ztecier zar 3tupbratt
necl i navet. De nsiere fjell nar op til 1000 oz 1500 m 03
breer Bkvter Biz neci fra ciem. Innenfor 6ekkeB ciet nsieBte
fjellparti av 3vartiBen BVNre maB3er. nvorfra cier utzar i3Btre»mme
neBten necl til navllaten ve 6l-lol3nclBfjor6 oz vecl bunnen av
cien norcili^e arm av
Lan6et ner nar for en Btor clel avwp veBtover til fjortene.
Den betvcleliBBte av elvene til clen kant er
Bvm leve
rer kraft til <^Igmfjor6 KraftBt2Bjon. Den Bkaffer avle»p for
BtsrBte cielen av 3vartiBenB norcllize clel oz kommer fra 3tor
zlkmvatn, cler clanner et BamlebaBBenz for Bmeltevannet fra bre
omraeet. ?ire Btore bretunzer fra breenB veBtli^6 clel nar ut
i vatnet. I-vkanaa zar i et clvpt zjel fra 3torBlamvatn til I^vkan
vatn. derfra Btvrter cien zjennem svkanso3Ben ut i bunnen av
(ilamfjorclen.
Der er en nøie sammenheng mellem dalenes og fjordenes
forløp og bergbygningen. Fjordene i den nordlige del av om
rådet, Tjongsfjord, Holandsfjord, Bjærangfjord og Glåmfjord har
sin lengderetning efter bergartens strøk. Foruten bergartens
lagdeling nar også spaltesystemer og forkastningslinjer virket
bestemmende på forløpet av fjorder, sund og daler. Istidens
breer har visstnok øvet en mektig virkning ved landskapets ut
modellering til dets nuværende form og så a si påtrykt det sitt
stempel; men retningen av innsenkningene viser, at de for
største delen må være anlagt lenge før istiden. Ved dens be
gynnelse var de erodert ned til 8a stor dybde, at de kunde
virke bestemmende på ismassenes bevegelsesretning. Et blikk
pa kartet viser oss dette; ti vi nar her en rekke innsenkninger
i form av fjorder, sund og daler, hvis lengderetning er nord—
13
3vcl til norcls3t— 3vclveßt, 03 BkurjnZen vißer, at ißen cloz nar
bevezet Biz ester clem.
Botner, utformet under istiden, er almindelig så å si over
alt. De optrer også i lavere egner helt ned til og under havets
nivå. Man har her en rekke eksempler på at botndannelsen,
hvor den har virket noe lenger, har frembragt skar eller korte
Fig. 2. Breer tilhørende Svartisen innerst i Holandsfjorden.
(Rekstad fot 1910).
6aler i fjellmaß3en. 3Xrli3 pa sene er Nere Blike Bkar iakttatt,
over3kjXre3 av to Baclanne tverrdaler mcci retninz
330. Oen lenete av clißße zar mi6t over sen. I cien
liz^er 3kar3vatn, nviß overflate li^er 14 m 0. n., 03 Kviß dunn
antazeliz zar detvcleli^ 6vpere enn kavklaten. Det Ksießte av
6alen3 bunn. norcl kor 3karßvatn, lizzer ca. 20 m 0. n., oz kjel
lene pa Bidene nar op til 600 meter 3noicle. Lenzer veßt overBkjere3 sen av en clal, nvi3 bunn lizzer i omtrent 120 mo. n.
6ißße to cialer er en botn Bkaret inn kra norci til over
14
senß midtpunkt. I clenß bunn lizzer et lite vann i 266 meterß
nsicle. Vi nar altß2 pk
Baclanne claler i forßkjelliße
f2Ber av clereß utvikling. I clen norcllize clel av vart omrkcle er
cler en rekke praktfulle botner, nvi3 bunn zkr necl uncler nav
Naten. 3acianne botner Nnneß vecl Olovik, vecl 3torvik, vecl
o^ vecl Kunna.
LancletB overflate kar under iBticlen i noveclB3ken fatt Bin
form. De tallrike botner 03 trauzformete claler bserer viclneB
bvrci nerom.
at iBticlenB breer bezvnte Bin Bkulptur pa st
pa fornancl utmoclellert terreng er tvcieliz.
Det KarakteriBtiBke vecl vare fjorcler er. at cle i rezelen
beBtar av en rekke clvpe baBBenzer acwkilt veci grunnere partier
(ter3kler) i mellem.
utpreget i 32 nenBeencie blancit fjor
ciene i clenne e^n er
oz l-lol2nclBfjorcl. Om cliBBe terBk
ler clanneB av fgBt berz, eller om cle BkvlcleB opnopninz av Ie»8e
M2BBer, kan ikke mccl Bikkernet 2vzjsreB. Imicilerti6 er cler
Nere fornolcl, Bom t2ler for, at manze av vare fjorclbekkener
er KlippebaBBenzer. I ci2lene, Bom fort3etter innover fr 2 fjorcl
bunnene, N2r man ikke Bjelclen innBjser li^encle i KlippebaBBen
zer. Lt av cle be3te ekBempler nerpa er
inn for
bunnen av Qlamfjorclen. Dette vann lizzer 89 m 0. n., oz elet
nar en civpcle av op til 60 m. Nellem clette oz fjorclen liz
zer en zranitt-terBkel, nvi3 overNate er Bterkt Bkuret av clen
bre, 80m uncler iBticlen Bkj»t 3iz frem ner. Over clenne terBkel
Nvter elven k^vkanaa pa clen lenete Btrekninz i en berzrenne.
?a Bv6Bi6en av LjXranzen oz parallelt mccl clenne fjorcl lizzer
l^re»na3vatn i et KlippebaBBenB, 97 m 0. n. La lanclet 8a mezet
civpere ne63enket, vilcle cler ner vsere en fjorclarm.
I l^ol2nclBkjorclen NnneB clen BtsrBte clvpcie, 230 m, innen
for ttolancl, elet vil 8i i clen inclre clel av fjorclen, nvilket ikke
3jelclen er tilfelle i vare fjorcler.
Innre clel av
kallet, clanner
et ezet b2B3enz. Bom Btar i sorbinclelBe mcci fjorclen utenfor
zjennem knebsien Lratlancl—^nzane3et. I^ra I-lolancl innover
til bunnen zar cier ester fjor6en3 renne en Bone KalkBten, oz
elet er pakallencle, at fjorclen ner nar 3in BtsrBte clvbcle.
Den inclre clel av
Bom nar inn i zranitt-om
raclet, be»ier efter zranittenß Btrukturplaner i B^cle»Btli3 retning.
15
Her er fjorden omgitt av koie og bratte fjell. Som et eksempel
på disse kan Bloktinden anføres. Den hever sig nesten lodd
rett fra Tjongsfjorden til en høide av 1032 m. Støttet til veg
gen av fjellet ligger der en kolossal ur, som raker mellem 300
og 400 m op over fjordens speil, og antagelig har den del
av clen, som ligger under havflaten, ganske betydelige dimen
sjoner.
Fig. 3. Dalen fra Storglåmvatnet mot Glåmbreen og Store Ruffen.
(Rekstad fot. 1910).
Den inner3te clel av
I^eppa, nar en c!vb6e
av 60 meter. Vvb6en avtar til 40 m miclt for Kjetne36t, nvorpa
clen utenfor raBkt Bti3er til 170 m mellem Kjetnolmen 03 GrneB.
Utenfor avtar i^jen civbcien til 75 m miclt for KvalneBet. I^itt
lender ut er cler en zrunn miclt i fjorclen, nvor clvbclen ikke
er mer enn 25 m. tterkra tiltar 6en utover til elet BwrBte 6vp
i fjorclen, 270 m, miclt for I^vnznolmen, 3a avtar clen i^jen til
200 m ve 6I'jonFBfjor6enB munninz i
nar to pa elet nerme3te rettvinklecle kne
bsininzer i nor6—Bvclliz retninz, clen ene fra Lratlancl til Lnza
ne3et, 6en annen fra
til forbi
Oiß3e overBkjNrer Btrskretninzen, menß fjorclen forsvri^
i «33t—ve8tliz
16
retning, parallell strøket. Holandsfjorden omgis av høie fjell, og
den korte dal inn for denß bunn ender som en botn i fjellmassen.
Langs fjordens sydside og inn for dens bunn henger Svartisens
masser over alt frem over. Dybden i bunnen av fjorden stiger
raskt til 85 m, derpå avtar den igjen til 59 m litt innenfor
Reflaten, vokser 8a til 230 m litt innenfor Holand. Ut over
herfra til innsnevringen midt for Enganeset avtar den til om
trent 100 m. Bassenget mellem Engen og Arhaug haren jevn
dybde av omkring 170 m. Det avgrenses mot vest ved en
hevning av bunnen, mellem odden utenfor Arhaug og Rebåsen
til 80 meters dybde, derpå følger midt på Forøen et mindre
basseng med største dybde 110 m. Grensen mellem dette og
Skarsfjorden utenfor dannes av et rev midt for Forøodden,
hvor dybden avtar til 40 m.
I LjNranzen Bti^er dvbden jevnt utetter, til den ved fjor
denB munninz nar 100 m.
I (-lamkjorden nar man en dvbde av 170 m midt for garden
(-låmen, 82N8ke ncer bunnen av fjorden, stover tiltar 3a dvb
den til den midt for 3tampen nar 270 m 03 litt utenfor (^lam
ne36t 340 m.
Nellem 3jona oz Nelkjord zar der en innBenkninz fslzende
den zneiBBone, man ner nar mellem de to zranitt-lakkoliter.
Det midtre parti av BneiBBonen er. innenfor Qjervalvatnet,
ZanBke 8mal; mot 3jona oz mot Nelfjord utbrer den Bi^ vifte
formiz. Det dvpeBte av innBenkninzen er Bkaret ned i den
under zneiBen likende
men da den pa nele
3trekninzen Isper parallelt med znei33onen, rna vi derav Blutte.
at denB anlezz Btar i Bammennenz med denne. I^u er eroBjo
nen 82 lanzt fremBkredet, at znei3lazene er blitt zjennemBka
ret, oz bunnen av innBenkninzen er kommet et zodt Btvkke
ned i den underlizzende zranitt.
3srfjorden ved Nelfjord nar form Bom et I'. Den indre
del. 80M Bvarer til I^etß norißontale Btrek, er pa det nermeßte
likelspende med
Dybden ner zar op til 130 m.
Den ytre del, foten, derimot Btar omtrent loddrett pa IVlelkjor
denß lenzderetninz. Denne er Bkilt fra den indre del ved et
rev, nvor dybden avtar til 50 m, oz ner Btikker noen ber^kjer
17
op over N2vtl2ten omtrent micit ute i fjorclen. l^erav M
2
vi
Blutte, at elet er clen faßts berggrunn, Bom never Big til en rygg
og Bkiller 6et inclre baßßeng fra elet ytre. Denne beßtar av to
baßßeng, ett inclre mccl clvbcle op til 160 m og ett ytre mcc!
clvbcle op til 180 m. De aclßkilleß veci et rev, nvor clvbclen av
tar til 30 m pa elet grunneßte. ?orkaßtningßlinjer eller BpalteBVBtemer rna Bikkerlig na vsert beßtemmencle kor ciißße eien
clommelize fjorcllop.
l^orcikjorcien vec! Nell^orci encler Bvm en botn i 3vartiBenB
Branittm2BBiv. OenB ytre clel, dvor 6en I«3per Bammen mcci
overBkjNrer zneiB- oz Bkiserlazene uncler en NN3ten
rett vinkel. I^er er o^B2 fjorcien mezet Bmal. I clen inclre clel
av
zar clvbcien op til 170 m, oz nelt inn til elet
innerBte av fjorden nar man en clvbcle av 150 m. l^te veci
I^orclfjorcl
innBnevreB fjorclb2BBenzet av cle to I^lorclfjorci
nolmer, oz ner avtar clvbclen til mellem 70 oz 80 m. Utenfor
kommer izjen en Benkninz av bunnen til 130 meterB clvp oz
6erpa kort innenfor foreningen mccl
en nevninz til
mellem 20 oz 30 meterB civp. l^ler Btikker pa et Bte6 miclt i
l^orclen en knoll op til kun 3 meter uncler navllaten.
I hovedfjorden, Melfjord, er der brådypt helt inn til land
ved nordsiden, hvor man over havflaten nar stupbratte vegger
av marmor— glimmerskifer-avdelingen. Utenfor foreningen med
Nordfjord stiger Melfjordens dybde med en gang til omtrent
400 meter. Utover avtar så dybden, til den like innenfor sam
menløpet med Sørfjorden kun er 200 meter. Herfra vokser
den igjen til 400 m i munningen av fjorden, mellem Telnes og
Moldviken.
3jona nar et 3tsrBte 6vp av 640 m og er en av cle clvpeBte
fjorcler i l^elgelancl. OenB prossl er traugkormet Bom cle l^l-for
mete clalerB, og clenB Biclefjorcler er nengencle i fornolci til no
veclfjorclen.
?jorclenB proNI, cle kengencle 3iclecl2ler, clen Btore utclvpning
mccl gr2clviB avtagen av fjorcieneB clvbcle utover, alle ciiBBe trekk
viBer, at fjorclene og clereB renneformige fortBettelBe utover BtranclNaten rna vsere et verk av i3ti6enB breer, om kjorclene enn i
Bitt fe»rBte 2nlegg er av Btsrre 2lc!er.
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
2
18
Ved et kort og lavt eid 3tar bunnen av 3jona i morfolog!3k
forbindelBe med kana, idet bukten I^tBkarpen Btrekker Big mot
nord til eidet. llanenfjordenB indre ciel neter Nordrana, og
denne gar betvdelig lenger inn i landet enn de andre fjorder.
Allerede ved Lardal begvnner en blandingBBkog av bjork, furu
og gran a viBe Big, og ennu lenger inn omkranBeB fjorden av
Bkog, Bom ved Uo antar form av verdifull tsmmerBkog. 3ko
gen gir denne fjord et mildere preg enn de fornen omtalte.
Nidt i fjorden ligger I-iemne3e»v, der imidlertid ikke er en e»,
idet den ved en morsene over k^inneid er landfg3t.
dvbde er BtsrBt i l^ordranaB bredeBte parti, nvor
den overBtizer 500 m, menB den ved Lardal3«3v nser kartarenBen dreier Bi^ om 300 m. 3a vel
3om I^inneidfjor
den nar til 200 m'B dvp. 3srfjorden o^ I^t3karpen er grunnere.
I liana munner den vannrike k«3Ba i 3e»rfjorden oz inner3t
i Nordrana I^anaelv med tillspet I^2n^v23k fra 3varti3en3 o^
brseomrader. Le^e diBBe elver nar ved Bine utlsp
oplazt Btore «rer av medrevet Blam fra de leirlandBkaper, nvor
izjennem de zkr.
I^SBaenB dalere eller Korzendalen er en fornoldBviB bred
oz zodt bebvzzet dal. I dalbunnen er marine avleiringer i form
av terra3Ber zjennemBkaret av elven. OalBidene er Bom regel
BkogbevokBet.
Bte»ter til l^S3a ved Korgen kirke.
Det er i Bin nederBte del en temmelig bred og bakket dal.
OunderlandBdalen er en fortBettelBe inn i landet av l^ord
rana. Dalen er nederBt vid og elven bukter Big for det meBte
3tille frem gjennem vekBterlig granBkog. Nen lenger oppe blir
dalen pa Bine Bteder trang. I nNrneten av Ounderland gard er
den pa Bitt trange3te og klemt inne mellem kundtind pa nord
3iden og
pa BvdBiden. I-ier er dalen nedBenket l l00—
1200 m mellem fjelltoppene.
Ved LjellaneB msteB klere vaBBdrag, Kandal3elven e»3tfra, der
an3ee3 Bom kildeelv til I^anaelven, 3tormdalBelven fra veBt, og
fra nord
og Ljellaa. Ljellaa3 dal er i morfologi^ nenBeende noveddalen Bom fortBetter OunderlandBdalen. Lfter denne
dal er overgang til 3altdalen med paBBne>ide ps 800 m.
Nedenfor Ljellaneß mottar I^anaelven et Btsrre tillGp i
l^rsnfjelda, der kommer fra Bvde»Bt. Ved 3kon3eng llvter I^ana
19
elven 3ammen med 3itt Btsr3te tille»p, I^anzva3a. Vannet i denne
er blakt av breßlam, oz ekter Bammenle»pet noloer vannet fra
de to elver Biz lan^B nver Bin bredd inntil det l km nedenfor
3ammenle»pet i lieinfoßßenß ca. 20 m nsie fall pißkeß sammen
til det
zrumßete vann 3om i BneßmeltninFenß tid
liana
fjorden blakk Nere mil utover. l^anzv233 clanner avlspet fra
I^anzvatnet. l<ort elter utlspet fra vannet mottar den tillsp fra
norcl zjennem I^auv2Bßd2len. Denne elv er dannet ved BammenIsp av liauvaßßa fra nor6e»Bt oz Llakka fra nor6nor6«3Bt. Den
3ißte fsrer me^et brevann.
Omtrent l km nedenfor
danner lianaelven en
mincire foBB, KobsoBBen, oz kort efter mottar clen fra e»Bt et av
Bin6 Bte»r3te tillsp, plura, Bom kommer fra Kalvatnet.
Oalretninzen innenfor Nordrana og Oun6erlanclB6alen er
fra sydost til nordvest. Foruten de nevnte tilløp til Ranaelven,
Randalselven, Grønfjeldå og Plura har Tverå der munner ved
Mo og kommer fra Rauvatnet og Tvervatnet, Anfiskå fra Fisk
løisvatnet og Dalselven fra Akersvatnet samme hovedretning,
likesom Bjerkaelven, der rinner zjennem de store vann Gras
vatnet, Kjennvatnet og store Målvatnet. Denne dalretning faller
sammen med hoveddalførene i Jamtland.
Det er et påfallende trekk i topozraken innen kartbladet,
at norcienfor det vann3kille Bom danner den naturlige
mellem l-ielFeland oz 3alta er dalretnin^en nord-3vd: 3undB
fjorddalen,
Leiardalen, Ljelladalen oz 3altdalen med
denB fortBettelBe I^snBdalen. I^illspene til I^e>nBelvenB svre del
kommer doz fra Bvd«3Bt eller nordveBt. Det er tvdeli^, at va3B
drazene be»ier av for den ne»it lidende fjellmaBBe, nvorpa 3vart
iBen3 breer nviler, idet de fslzer ber^artenB Btre»kretnin^, oz er
i Btor utBtreknin^ knvttet til laz av KrvBtallinBk Kalk3ten o^
marmor.
Denne fjellmaBBe pa nalve»en mellem I^ana 03 3alta
nemBkjXreB i nordnordoBtljz retning av to Bmale dalBtrsk veBten
for DunderlandBdalen. Den e»3tlizBte av di3Be inn3enkninzer,
danneB av Llakaa 03 Leierdalen, Bom avzrenBer 3vartiBenB no
vedparti mot e»3t, oz lenzer veBt Kl«3veB breomradet i to nge3ten
like 3tore deler av Ve3tre (ilomdal. Denne dal be^vnner ved
I^anZvatnet pk nordBiden av Rana o^ fsrer over til den inn-
NORGES STATSBANER
HOVEDSTYRET
20
Benkninz, 80M over 3tore l^lomvatn zar ut mot kavet i (^ildeBkal 03 Leieren.
J. Rekstad har undersøkt Svartisens område på to stipendie
reiser i somrene 1890 og 1891, og Rolf Marstrander har
reist her for N. G. U. i 1910 og 1912.
I 3vartiBenB veBtlize del er nsie, Bteile tinder oz tranze
daler, der Bom revner klover iBen. Not e»Bt avtar nediBninBen,
fjellene blir rundere 03 dalene videre. Nellem Qlomdalen 03
kjordBtrsket never Biz 3netind til 1599 m 03 mellem (ilomdalen
oz Llakadalen l<amplitind oz IBtind til nennoldBviB 1532 o^
157 l m. Not nord kiler en rekke 3teile tinder Biz inn mellem
(-ratadalen 03 Zeierdalen. tter
kammene i BikBak uttunzet
pa bez^ Bider av botnbreene, Bom fyller KammeneB nulnin
zer. I^GieBt er 3kjelatind, 1640 m. Gst for Llakadalen kom
mer det lavere 3tormdalBhell med mer Bpredt nediBninz. 03
Bom den BiBte reBt av breomradet Grtfjellet oz 3teinfjella nen
imot Ounderlandzdalen 03 denB forlenzelBe lan^ ?eBpa.
De n«3ieBte topper er almindeli^v^ bvzzet av granitt 3om
er den meBt motBtandBdvktiBe derzart i trakten. ?lere topper
Bom nar op til en lignende ne»ide Bvm 3netind, BaledeB Nordre
Xamplitind oz nordre topp av IBtindzruppen, deBtar imidlertid
av Bkiser. Lerzarten er pa alle topper BonderBprenzt til ur med
zradviB overzanz nedad til faBt fjell.
Elvene i 3vartiBen zar tildelB i dvpe kllZkter. pa Bine
Bteder kan dalBidene za nNBten rett i elven i Bteilt fall pa op
til 200 m. Dette er tilfellet for (ilomaB vedkommende omkrinz
(IlomvaBBtrakten.
bielv til (Iloma, le»per i dele Bitt 2 km
lanze nedre le»p i et praktfullt Ael. l-ier Btar ladene Bteilt 03
elven fslzer berzartenB Btrsk. ozBa Llaka Isper i Btore deler
av Bitt lsp i
o^ enkelte Bteder Btuper fjellene dade i (-lom
dalen 03 i Llakadalen fra 500 m'B nside direkte i elven. I
midtre oz nedre del er Llakadalen 8a ulendt at den Bom Bkal
frem rna ta neiikjellet fatt. BverBt i dalene dekker ur nNBten
over alt dalene3 Bider. Ved elven kan der vsere litt kaBt tiell,
men derover kun ur, Bom enkelte Bteder er terraBBekormiB ut
viklet nelt op dit, nvor berzvezzen zar rett til vNr3.
3tormdalen er i den nedre del, nvor den Bom tverrdal
overßkjNrer 3trskretninßen, mezet Bmal 03 vill, med nsie, Btup
21
bratte fjellvegger på sidene. Om vinteren går her sneskred.
De to gårder i Stormdalen har således måttet nedlegges, da det
viste sig livsfarlig å bo her. Skredene har enkelte ganger
demmet op elven så der er blitt en hel sjø ovenfor skredet i
dalen. Den øvre del av Stormdalen som følger strøket, er
derimot en traugformet og vid dal.
Mellem Arstaddalen og Gråtådalen når fjellryggen op til
1 300 og 1 400 m. Her ligger store bremasser, som utsender
Fig. 4. Junkerdalsuren sett mot Ølfjell.
(Rekstad fot. 1911).
je»Kler mot e»3t til (^rktacialen oz mot veBt til
utBprinzer fra clen bre, Bom zar ne 6mot
Fra fjellryggen på østsiden av Beiardalen hever der sig en
rekke karakteristiske fjell, men de når ikke så nsit op som
fjellene pa vestsiden av Beiardalen. Nordligst ligger Ramsgjel
tind (1237 m), en topp med nesten loddrette sider. Den er
vidt og bredt kjennelig over fjellvidden, og den sees østover
helt til riksgrensen. Den er fra gammel tid kjenningsmerke
for lappene.
Ln av cle civpeßte innßkjXrinzer i fjellma^en mellem 3alt
clalen o^ liana er vannßkillet mellem I^snßelven oz (^ubbelta.
2
Paßßnsiclen liz^er der pa 686 m. Innßenkninßen er bre 6oz
apen, 08 I^orcllan6Bbanen er planlag a
ner.
Ved Storjord i Saltdalen møtes Lønsdalen og Junkerdalen.
Begge sidedaler er trange og stiger sterkt, men blir atter flate
og åpne lenger oppe. Den egentlige Junkerdal har bred og flat
bunn utfylt av elveavleiringer. Fjellene viker ner tilbake med
grønne lier, men hever sig høit op med bratte sider. Mellem
Storjord ogSolvågli i Junkerdal ligger det 5 km lange gjel,
Junkerdalsuren, hvor der knapt er plass til en smal vei på
nordsiden av den brusende elv. Veien herjes av sneskred fra
de høie fjell om vinteren og av stensprang fra de store urer
og løse bergvegger om sommeren. Østenfor Junkerdalsgårdene
er der terrasser som tyder på, at der her nar stått en sjø, som
for en del er utfylt og for en del er tømt eftersom elven ved
inngangen ttl Junkerdalsuren skar sig ned. Junkerdalsuren og
området omkring Solvågvatn har en interessant plantevekst,
blandt hvilke en del sjeldne arter er fredet.
?ra nor 6far
to tillsp, nemliz Kje»nBelven
03 3kaitielven, nvilke de^e kommer fra zjelformecle claler clvpt
neclBkaret i
ttoveclelven bezvnner e»Bten
for rikB^renBen vecl 6ra66iB. Den zar 033 atil 6e13 i et 6vpt zjel.
detvcleliz tverrdal
ut kra 3altclalen mot e»Bt ve6
?otnu3 08 l2venBzarcl. Ovenfor LvenBßrcl cleler 6en Bi^ i to
zrener, VaBdotnclal mot SBtnor6e»3t o^ I2veneB6al i Bv6e»3tliz
retning. Det neclerBte parti av l2veneB6alen fsl^er en mektiz Bone
av KalkBten. derfra zar clalen i Bvclo3tliB retninz. Den clanner et
zjel oz Btizer 3terkt pa 6st fsr3te 3tykke. Derpå blir clen vicl oz
apen, en tvpiBk breclal mccl betv^eli^e elveavleirinzer i elet
midtre parti. Den encler mellem 3jurfjell 03 3alefjell. I elet
syre parti av clalen er cler to botniormecie trinn.
pa veBtBiclen av 3altclalen er Glfjell (me 6 tvkk 1) elet
de»ieBte fjell, 1754 m. Det be3tar av zranitt. Mellem 32ltclalen
03
lizzer eie tre KarakteriBtiBke fjell 3olvaBtin6,
Latfjell 08 3atertincl, kvorav elet 3iBte nar op til 1 625 m.
tormen, BNrliB av 3olvaBtin6 viBer, at clen uncler i3ti6en rna na
rakt op Bom en nunatak av iBmaBB6ne. 3olvaBtincl 03 Latfjell
be3tar av Bkifer, menB 6et nsieBte av 3atertin6 beBtar av
23
l^ra Glfjell Btrekker der 3ig et fjellparti med ne»ie topper
3vdover mellem Ljelladalen og I^e»nBdal6n, nordfrå
I^GNBtindan, 3emBkefje!l og Lolna. 3em3kefjell beBtar av Bkifer
menB de andre topper ligger innen et 3tort granittomrade, Bom
nar nelt til rik3grenBen, og 3om omfatter neie fjellområdet fra
rik3rm3 226,
til 232,
Lgnen omkring Virvatnet er Nat me 6rolige konturer oz
mvrlent mark.
vest never landet Biz, oz fjellBtrGket blir i
atter villere. Den nsieBte topp ner er junkeren,
1 463 m.
Grensetrakten mellem Umbukten og lille Umevatn er et
ganske uredig fjellområde med mange opstikkende koller av
gabbro. Melkefjellet, 1 478 m, er den høieste topp.
Lndeli^ rna omtaleB okBtindeneB fjellparti, nvorav toppene
Ok3Bkolten oz KeiBer
ll'3 tind li^er innenfor generalKartet 3 ramme. Ok3Bkolten er med Bine 1912 m KartbladetB
nsieBte topp.
ok3tindene3 fjellgruppe er vel avzren3et oz raker d»it op
over de andre fjell. Den er bvzzet op av
berzarter med enkelte granittzanger. De nsieBte topper liz^r
pa to i Btre»kretnin^en gående rvzzer. Den «BtllBBte rv^z kaller
med loddrette nammere ned mot 3pjeltfjelldalen og bserer de
to ovenfor nevnte topper, nvorav den sverBte Bpi33 av >^ilnelm
ll'B tind beBtar av zranitt. VeBtenfor denne kommer en ny
lavere rv^3, 3om i motBetninz til den GBtli^Bte nar de ne»ieBte
topper i 3vd. I^enz3t i nord nar vi okBkalvene, tre lite frem
tredende topper med avrunnede former. Den nordlige er
l 591 m, den midtre ca. 1660 m oz den Bvdlig3te 1676 m.
IVlellem de to rvg^l' li^zer okBtindbreen, Bom i Bin nedre del
er bratt 03 Bterkt op3prukket.
Berggrunnen.
Den Beoloßißke formaßjon Bom ut^jor berggrunnen innen
kartbladet kana er den 3amme Bom den vi Nnner innen de
tilsettende karter i 3vd, ve3t og nord. Det er omvandlede
3edimenter fra jordenß oldtid, mellem nvi3 lag og pa nviß over-
24
Nate vulkanßke bergarter fra den Kaledonißk-norßke fjellkjede
dannelßeß tid er trengt krem. Oe oprinnelig Nattliggende l2g er
foldet oz rei3t pk n«3ik2nt, og under dißße omveltninger nar
miner2lkornene i de oprinnelige 3edimenter forandret Big. Ingen
3ted3 trer grunnfjellßunderl2get frem.
ven berggrunnBform23jon vi ner nar med 2 gjsre kaller
vi den nord-noi^ke glimmerBkiferform2Bjon. Den omfatter 82 vel
eie lagdelte bergarter, Bkifre, K2lkBtener og gneiBer Bom cle
maBBive, granitter, gabbroer 0. a.
blikk pa kartet viBer 088, at langB KvBtBonen og lang3
rikBgren3en er eruptive bergarter fremtredende menB der midt
i mellem diB3e. ligger et Btre»k nvor de 3edimentsere bergarter
glimmerBkifer og KalkBten er i overvekt. KalkBtenBlagene gir
083 et godt innblikk i den geologiBke opbvgning. I^lord og 3vd
pa kartet er dereB utBtrekning nordBvdlig Bom landet 3 lengde
retning. Nen ved RanafjordenB bunn gar det e»Bt veBt. Det
er lik6Bom underlaget for glimmerBkiferformaBjonen ner Bkvter
en terBkel i vseret tverB over landet, uten at dog denne kommer
til Bvne, og avdeler to traugformige gryter kvorav Kalk3tenB
lagene Btikker frem lang 3kanten. Om denne terBkel er Belve
grunnfjellet eller om det er en underjordiBk forbinnelBe mellem
KvBtgranittene og granitten langB rik3grenBen er ikke godt a Bi.
I^ar vi med sinene folger kalklagene pa kartet 8a Ber vi,
at noen 3tedB er de tykke andre BtedB tynne. Oprinnelig nar
de vel over nele området natt enBartet tvkkel3e. Nen under
lageneB foldning er de noen BtedB utvalBet, andre BtedB Bam
menBtuvet, BaledeB at det nu er med nsd og neppe vi kan
folge de lag pa kartet Bom nsrer Bammen.
?a 82mme viB er det ogBa med de forBkjellige lag i Bkiferen.
Vser3t N2r det gatt ut over de mvkere lag. De er mange 3ted3
ikke til 2 Nnne igjen, dertil kommer 2t berg2rtene i Btor utBtrekning er forv2ndlet 2v de vulk2N3ke proBeBBer. I^ser de
3tore gr2nittM2BBer er glimmerBkileren blitt grovkornig og gnei3
2rtet, og K2lkBtenen er forvandlet til marmor. ?2 gren3en
mellem gr2nitt og K2lkBten N2r der i Btor utBtrekning 2v gr2
nitten3 Ki3elBvre og k2lken d2nnet Big nve mineraler 828om
wollaBtonitt, diopBid, epidot,
tremolitt og aktinolitt.
25
De lagdelte bergarter.
De Bkifre Bom NnneB i BlimmerkormaBjonen er mezet forBkj6lljz2rtet.
<^raKtBkifer forekommer Bavel i KvBtBonen Bom vecl rik3
zrenBen. 3om ofteBt er clenB tvkkelBe Bterkt vek3lencle 8a 6en
Bjelclen kan ke»lzeB Bammennenzencle over lengre Btrekninz.
enkelte partier av clen kan vsere Bterkt bitumine»Be, kan
anclre mer lizne en fvllitiBk Bkifer i ut3eencle mccl clelviB Kloritisert
flimmer oz en menzcle KvartB.
almincieliz type er en okteBt brunlig, uncierticjen Nolett,
Bma3kjellet, narci 3limmerBkifer. Den innenol^er otte maBBer
av zranat oz til cielz 0F32 3taurolitt i 3ma brunBorte KrvBtaller.
I trakten mellem Ouncierlancl3clalen oz 3tormcialen er en Bkifer
mccl Bterkt vreclne 03 folciecle, ofteBt lanzBtrakte inneBlutninzer
av Kvart3. Ler^arten zir inntrykk av a vsere clannet veci at
KvartB er blitt preBBet inn i Bkiferen uncier Bterk folcininz.
almincleliz utdrecit berzart er 0332 kalkzlimmei^kileren,
80M veci Bine forvitrin^tormer okte minner om KalkBten. Det
er en lett forvitrede, mile! Bkifer, 3om
en kalknolcliz for
vitrinzBjorcl, nvorpa 6er i liene vokBer en vppiz bunnvezetaBjon
av blomBterplanter Bom tvrinjelm oz turt oz av brezner. OzBa
en 3M2folciet, fvllitiBk Bkifer av zrsnnliz eller zra farve fore
kommer rett ofte.
Kvartetter oz laz av nornblen6eBkjker Nnne3 i vel^ellaZninz
mcci zummer3kifer ofte Bom lin3eformiBe, lite 3karpt av^renBecle
partier Bom ciet uncier kartlezninz i liten male3tokk er umuliz
a inntekne pa kartet.
Der NnneB alle overzanzer blancit 6e lazcielte bergarter fra
lerzlimmer3kifer til zrovkornize
oz KvartBitter. I'vcielizviB
fremtrer ett oz Bamme laz mccl forBkjelliF utBeencle efterBvm eie
berzartomvan6len6e krefter nar virket mer eller minclre Bterkt
pa elet. De eneBte laz vi kan fslze i BammennenB over Btore
3trekninzer er kalklazene. Nellem cle for3kjelli^e Bkikre er elet
vanBkellB a beBtemme zren3en, like3om ett o^ Bamme la^ for
anclrer Btruktur oz mineralBammen3etninz nar elet fe»lzeB i 3tre»k
retningen til troB3 for at BkifriFneten i almincleliznet Bvarer til
clen oprinnelize lazclelinz.
26
Glimmerskiferavdelingen.
3vd for Ranafjorden er glimmerskiferavdelingen utbredt fra
Drevja til riksgrensen. En grovskjellet granatglimmerskifer har
stor utbredelse mellem Luktvatnet og Korgen. Øst for 3eljeli
ved LlBfjorden finnes en glimmer3kifer med granat og Btaurolitt
samt temmelig meget KvartB. Vest for Korgen synes glimmer
skiferavdelingen å være bygget av de samme lag, kalksten,
glimmerskifer og kvartsitt i regelmessig lagveksling fra kart
grensen i syd til Sørfjorden.
Mellem Korgen og Okstindene er kvartsrike glimmerskifre
med granat, og i foten av Okstindene er en slags skifer med
store kvartslinser, som faller ut under forvitringen, almindelig
utbredt. I østheldningen av Okstindene er der i de bratte berg
vegger blottet et profil av 1200— 1300 meters tykkelse, som
gir et godt innblikk i de mangeartede skifre hvorav avdelingen
består. Øverst er bløte, glinsende skifre med meget glimmer
tildels også grafittskifer. Lenger nede optrer tynnplatet kvarsitt
som veksler med kvartsrik glimmerskifer, og i foten av fjellene
optrer den før nevnte skifer i veksellagring med glimmerholdig
kvartsitt i flatt liggende lag. På begge sider av Leirskardalen
er glimmerskifre som lett forvitrer, og dalsidene er dekket av
et usedvanlig tykt lag av forvitringsgrus med en enestående
frodig vegetasjon.
<^limmerBkiferavdelingen pa
3vd3ide 3trekker
Big omtrent i I^ordran2B lengderetning til trakten om I^2ngv2tnet
og nerfra mot nordveBt over til Nelfjord og mot nord opefter
veBtre (^lamdal til 3torglamvatnet. I veBtre (^lamdal er Bkiferen
avbrutt pa en kort Btrekning av granitt. I^ra 3torglamvgtnet
utbrer Bkiferen Big mot nord over til (,ildeBkal og mot norde>3t
over til Leiarn.
Ved fjordene er glimmerBkiferavdelingen 3terkt opdelt av
de inntrengte granittpartier, og den nar ofte innleirede lag av
KrvBtallinBk Kalk3ten. (IlimmerBkiferen innenolder almindelig
brune granater, tildel3 er den rent full av dem. Den nar ogBa
KvartBlinBer. foruten Bort biotitt og Bslvnvit kaliglimmer inne
nolder den ikke Bje!den og3k noe nornblende.
l^jellpartiet mellem
(^ratkdalen og Leiardalen
82mt pk «38t3iden av 3torglamvatnet be3tkr 2V glimmer3kifer.
27
Kun i det nordlige av denne fjellrygg er der granitt omkring
Høgtinden, ellers er glimmerskiferavdelingen enerådende. Skife
ren fører almindelig granater og på sine steder finnes også
staurolitt i den. Øst for Seglvatn er den grå for det meste plan
og tynnskifrig og meget ensartet over det hele område.
Et stort område av glimmerskifer ligger på østsiden av
Beiardalen. Det fortsetter østover til Bjellåvatnene, hvor det
avbrytes av det store granittfelt på østsiden av disse vann. Mot
nord fortsetter dette skiferområde til det indre av Saltenfjord
og mot syd til Dunderlandsdalen. På østsiden av Beiardalen
er glimmerskiferen sterkt gjennemsatt av granittganger.
Når man fra Staupåmoen, den øverste gård i Beiardalen,
stiger opad den østre dalside, sees nede ved elven krystallinsk
kalksten. Over denne kommer grå glimmerskifer, som gjennem
settes av enkelte granittganger. Oppe under ryggen på vest
siden av Staupåga følger over glimmerskiferen et lag krystallinsk
kalksten, og så kommer der en glimmerrik gneis, gjennemsatt
av mange gangformige granittpartier, for det meste parallell
lagningen hos gneisen. Fallet er helt steilt, vekslende mellem
loddrett og 70° fall, for det meste mot OSO. Også mot øst av
sluttes gneissonen med et lag krystallinsk kalksten. Derpå følger
glimmerskiferavdelingen, som nu fortsetter østover til Bjellågas
dal og forbi Dunderlandsdalen. Også på denne strekning ligger
flere, tildels rett mektige innleiringer av krystallinsk kalksten
i glimmerskiferen, 3amt flere, tildels rett betydelige granitt
injeksjoner.
over Btore Btrekninzer, BNrliz i cien S3tlize ciel av feltet,
er zlimmerBkiseren kalkkolck^, mecl 6elviB overzanz til kalkBkifer. 3a6an kalkdolcliz zlimmerBkifer, Bom for clet meBte ozBa
forer zranater, nar man pa neie Btreknin^en mellem 3altclalen
oz LjellaneBet. I^ornemli^ nar 6en kalkdolclize Bkiier Btor ut
breclelBe fra 3e»nclre Ljellavatn 03 ve3tover til clet sveipte av
Llakaclalen.
I
oz i fjellene norcl o^ nor6«33t for 6enne clal
er Bkiferavclelin^en betv6eliz minclre omvancllet. linnver leting
ester forBteninzer nar imicllertici kittil vsert forzjeveB. over elet
Btore
fsl^er i Latfjell 03 i 3kajti2kBla en Bkifer
av6elin^ Bom viBer veBentlize overenB3temmel3er pa 6e to 3tecler.
28
Underst ligger en sort, rustende fyllitisk skifer, som for det
meste viser sort strek. Den inneholder magnetkis og svovlkis
fint fordelt og ved deres oksydering får den en rustfarvet over
flate. Skiferen fører også noget kulsur kalk. Ved kisens oksy
dering omvandles den til svovlsur kalk. Denne finnes avsatt på
sprekker i bergarten som utblomstringer av gips. Over den
fyllitiske skifer følger i Båtfjell en sone av kalkholdig grå
Fig. 5. Solvågtind sett fra Junkerdal. Kalksten i foten av fjellet,
ellers glimmerskifer helt til tops. (Rekstad fot. 1911).
glimmerskifer, i Skaitiaksla derimot en sone av en sterkt presset
aplittgranitt, som må opfattes som en injeksjon parallell skifer
lagene. Den viser under mikroskopet stor likhet med de sterkest
pressede partier innen det store granittfelt i nærheten. Derpå
følger både i Båtfjell og i Skaitiaksla kalkstensnivået. Over
kalkstenen kommer en mektig lagrekke av krystallinske skifre.
Underst er disse kalkholdige, opad går de over i grå til grønn
lige, lett opsmuldrende skifre, som ofte inneholder kloritt i
betydelig mengde, og tildels inneholder de også små brune
granater.
29
Innen kartbladet Ouncierlancl3clalen er 0352 zranatfsrencle
Flimmer3kifer almin^eliz utbredt. I 3vartiBclalen oz ve6 3vart
iBvatnet er Btore omracler mecl vakkert utviklet zranatzlimmer
zkiker. I^or6 kor (-rsnli i liauv23clalen oz norcl oz norclveBt
for Grtvatnet er cler 0332 mezet av clenne Bkiser. I Bvclnellin
zen av Lomfjellet Bom er clen veBtlize utløper av Grtfjellet
Btar en zraliz, unclerticlen neBten zraliz nvit Bkiker Bom inne
nolcler en 826an menzcie av zr2N2ter 2t ber^rten er fullBtendlB
Bpekket 6erme6. <^r2N2tene V2rierer i BtsrrelBe fra en liten ert
oz op til Btsrre klumper, Bom K2N N2 en di2meter 2V 2—32—3 cm
oz ofte mer. KrvBt2llbezrenBninzen er i almincieliznet ikke 833r
liz vel utprezet.
Ved Randalselven ca. 3V2 km i nordøst for Andfjellneset,
i Rundfjellet og i vestskrenten av Rauberget nær Krokstrand
påtreffes grafitskifer med adskillig svovelkis, så den ruster sterkt
på overflaten. Raubergets rustfarvete styrtning mot dalen har
gitt fjellet dets navn. Grafitskiferen ligger her som det nederste
lag i en skiferserie der med sine vekslende kalkdrag og fyllitiske
skifere viser stor overensstemmelse med profilene i Skaitiaksla
og Båtfjellet i Junkerdalen. Underlaget for skiferavdelingen er
også her det store, østlige granitt-område.
I^r2 kancwl3Voilen vecl (^udbeltkza opover mot I^2B2fjell,
er cler foruten 82n63ten82ktize, Kvart3rike zllmmer3kifre 088a
gulbrune oz rscllize zlimmernolclize Ban63tener. OiBBe bergarter
er temmelig for3kjellize fra cle 3eclv2nlize i BlimmerBkifer2v
clelinzen, oz beteBneB 2V noen zeolo^er Bom nar beBskt clette
2VBicieB liF^encle Btre»k vecl rikBzren3en, Bom
Ifslze
ci2zbok for 1910 2v 3. 0.
i l>l. O. I^.'B 2rkiv Btkr over
nele (-2^2623 forBkj6lliF preBBet zneiBzranitt, Bamt krsllet oz
fvllitiBk Bkiker.
Dette Znei3aktize ut3eencle nar 3kiferen 033a lender mot
Bvcl.
LNverken 03 rik3zrenBen er 3kiferen KruBet oz
follet 08 over 2lt Bpekket mecl krer oz nvrer 2v Kv2rtB. Enkelte
p2rtier er 0332 ner bituminsBe uten 2t clenne zr2KtBkifer K2N
p2VlBeB a tilne»re noen deBtemt noriBont.
30
Krystallinsk kalksten.
KalkBten, marmor og 6olomitt Knne3 Bom lag av vi6t forBkjellig tvkkelBe i glimmei^kiferforma^onen. I alminclelignet
er KalkBtenen ikke ren. I^XBten over alt innenolcler clen en
ikke übetvclelig menzcle magneBitt.
anclre mineraler Bvm for
urenzer cien kan nevneB tremolitt,
BvovelkiB, KvartB
og glimmer. Kalk3tenen og marmoren er Bom regel mer grov
kornig enn clolomitten.
?a Bine Bte6er kan Nere kalklag pk en eller annen mate
na forenet Biz, nvorveo! KalkBten3selteneB t^kkelBe blir 3Xrclele3
3tor. Dette nar vsert tilfellet mccl kalken Bvcl for LlBfjor6en.
?ra
norc!en6e i norcive3tliz retning loclclrett pa Btre»k
reminzen er kalk uavbrutt nelt til 3vartkje»nli veci 3kravlaen, en
avBtancl pa 6 km. Il^re sorBkjellize kalklaz BtGter der Bammen,
o^ clette er arBaken til clen 3tore laBtxkkelBe.
Btecler
vi3er elet Biz, at KalkBtenBl2^ene kan vsere preBBet nelt vekk
eller kun KnneB mccl liten mektiznet.
Lt tykt kalklaz NnneB veBt for I^»Baen. Det kan fsl^eB fra
liG3aen3 utlsp av I'uBtervatnet til 6enB munning i Zsrsjorclen.
Ve 6I^ella nser
nar cler forBBkBviB vsert brutt mar
mor, men berzarten fsrer tremolitt i zenerencle menzcle. VeBt
lor Korden er Kalk3tenen Bort, bitumin«3B oz ten. Den inne
nolcler ner Bma, avruncle KvartBkorn. GverBt i la^rekken fsre^
Kalk3tennivaet la^ av
Det er formentlig noen av disse mektige kalkstenslag søn
nenfor Sørfjorden som kommer igjen mellem Nordrana og
Langvatnet, og som fra Langvatnet fortsetter til Melfjorden. Ved
Langvatnet har kalkstensonen en bredde av 1 km. Den bøier
efter grensen for det granitt-område som opbygger det store fjell,
Høgtuva, med omgivelser. Fallet av de lagdelte bergarter går
på denne side av granitt-området ut fra dette, så granitten Btik
ker altså under glimmerskifrene med kalkstenen. I et tilsyne
latende høiere nivå i glimmerskiferen ligger et annet kalkstens
lag som stryker opover Vestre Glåmdal. Efter en avbrytelse
ved Svartisens granitt-område kommer denne kalkstensetasje
atter frem sønnenfor Storglåmvatnet. Den fortsetter så langs
østsiden av dette vann, og antagelig er dets basseng for største
31
cielen utnulet i Kalkßten. ?a nor63icien av 3torglamvatnet nar
Krvßta!linßk Ka!k3ten 03 marmor en meget Btor utbrea!el3e; an
tagelig er ner et av eie Btsrßte omrader av zacian berbart i vart
lan6. Den cianner berggrunnen i 6en Btore innßenkning pa
norcißi6en av 3torglamvatnet. Innsenkningen ner, Bom i 6et
veßentlige fslger Btrskretningen, rna fornemmelig vsere betinget av
Kalk3tenenß min6re motßt2ncjßevne mot eroßjonen enn granitt.
gneiß og glimmerßkifer, nvilke bergarter 6anner 6e n^iere fjell
partier omkring. Innen Kalßtenßomra6et nor^ensor 3torglamvatnet
er fallet for 6et meßte Bvakt. Det nolcler Big vezentlig omkring
20—30°. I^t mot gren36ne av cle tilßtsten6e granittpartier blir
elet clerimot noe Bteilere, og ner gjennem3verme3 ogß2 kalkBtenen av tallrike granittganger. Kalkßten3eta3jen sortßetter nerfra
i nor6s3tlig retning ti ILeiarn og til 3altenfjorcj.
I KalkBtenen pa nor6Bi6en av 3torglamvatnet BeeB ikke
3jel6en linBer av Kvart3, til 6elB er cienne rent vannklar bergKrv3tall, men uten KrvBtal!ograrlBk begrenBning. foruten av
granittganger gjennemBetteB og3a KalkBtenen ner av ganger av
msrk nornblen6efsrencie bergart, Bom BvneB 2 vsere en gabbro
varietet.
Illere Bte63 nar man ner gan3ke pen marmor, l^ra 3tor
glamvatnet gar cler 3alecleB nordover til
en 3one
av nvit marmor. Enkelte partier av 6en fsrer tremolitt i betvcielig
mengcie.
cirag av tremolittfgren^e KalkBten gar fra (-lamaga
langB cien e»Btre ranci av KalkBten3omra6et nordover mot
cialen. Lt omra6e av
Bom fsrer tremolitt, nar
man i aBen vecl garclen l^e3 pa veBtBi6en av Leiarcialen. —
optrer i regelen i ciolomitt; men forekommer 6en i
Btsrre meng6e, nar man veBentlig kun kalcitt tilbake. NagneBiaen
er blitt forbrukt til tremolitt-6ann6lBen.
av Kalkßtenßavc!elingen nor6enkor 3torglam
vatnet rna ga op til omkring 1200 meter. I^ang3 Leiar- og
(iratacialen nar man 3oner av Krvßtallinßk Ka!kßten, Bom lsper
82mmen vecl ciiß3e cialerß forening.
av Kalkßtenß
nivået ner tiltar neciefter cialene. I elet e»verßte av 8a vel
Leiarcialen Bom (iratackalen er mektigneten. Bom kartet vi3er,
liten; men necie vec! ?>le3, nvor Leiarclalen gjor en tverrbsi og
gar over fra en 3tr«3kclal til a overßkjNre lagene uncler en
32
noe nser rett vinkel, er mektizneten av K2lkßtenßavclelilißen 6(X)
—800 meter.
Over elet «3verBte av I^ollkcwlen zar cler en temmelig brec!
Bone av Krv3tallinBk KalkBten. k^or Blaz zir KalkBtenen ner en
übenazeliz lukt (Btinkkalk) 03 er av gra farve. Vecl Lukkenauzen
nar clenne KalkBtenBBone Bin BtsrBte breclcle. derfra zar clen i
BvciBvclveBtliz retning mccl avtazencie bre66e over elet e»Bt!ize av
Veclfjell (^luorra^okka) 03 viciere nen uncler 3kavlfjell Bom et
3malt bane!. Den kortBetter 82 videre Bvciover lanzB veBtBiclen
av ovre 3tormclalen, nvor cien nar noe 3te»rre mektiznet, 8e kartet.
Fra Bukkehaugen går kalkstenssonen med avtagende bredde
i nordnordøstlig retning forbi Djupvatn, langs østsiden av
Gamdalsfjell, efter Djupvatn og østenfor Gåsvatnet mot Misvær
dalen, hvor den kiler ut.
Over fjellet mellem 3altcjalen oz OunclerlanciBcialen kar man
et 82mmennenzencie ciraz av KrvBtallinBk KalkBten. Det bsier
Biz i en Btor bue pa veBtBiclen av Glfjellet3 zranittmaBBiv.
2v K2lkBtenen er vecl Ljellavatnene, omtrent mia!t
pa kjelloverzanzen, liten; men nerfra tiltar clen 82 vel mot
Ouncierl2n6Bclalen Bvm mot 32ltcl2len.
Vecl
03 i 3teinfjell, norcl for norclre Ljellk
vatn, er K2lkBtenen i Btor utBtrekninz utviklet Bom K2lkBkifer.
iclet clen innenolcler ikke litet BkiferBubBtanB. Denne er antazeli^
frem3tatt av leir, Bom nar vsert av32tt Bammen mccl clen KulBure
kalk. I LjellvaBkjell, pa veBtBiclen av Ljellavatn, er elet sverBte
l2^ 2v KalkBtenen utviklet 3om nvit ciolomittmarmor. Dette l2z
av clolomittmarmor forjetter 0332 pZ SBtBiclen 2v IvlicltiBtufjell.
Op for KrukkiBtuen Bt2r i clen veBtre cl2lBicle zrk KrvBt2llin3k
KalkBten, 80m innenolcler BM2 BvovlkiBkrvBtaller i betvcieliz antall,
Bamt enkelte Bkjell av nvit kalizlimmer.
I elet e»Btlize av I'eBpfjellet utbrer KalkBtenen fra Ljella
clalen Biz betvcleliz, oz nerfra fortBetter clen Bammennenzencle
neclover til Ljell2neB. I^an^B veBtBicien av I^eBpa nar man 0^32
et clr2z 2v KrvBt2llinBk K2lkBten, Bom kommer kr 2 KjselclelvV2tnene oz fra Ljellaclalen. Dette forjetter Bvclover i veBtBiclen
av Dunclerlancl3clalen.
?ra Kvitberzvatn mot norcls3t til 3altcl2len N2r K2lkßtenen
3tor mektiznet. Kvitberget, pk norclßiclen 2v Kvitber^v2tnet, N2r
3
nettop katt Bitt navn av cien kvite bergvegg i Bvclßi6en av hellet,
beßtaencie av marmor og Krvßtallin3k K2lkßten. Over K2lkßtenen
kommer ner en kalknolclig glimmerßkiser, Bom til ciel3 gar over
til Kalkßkifer.
Det e»vre parti av KalkBten3avcielingen er utviklet Bvm en
nvit, Knkornig Nolomittmarmor. Denne 3mul6rer fornolciBviB
lett op til et mjol, 3om fsreB langt neciover av dekkene, og
cli3Be er nvitkarvet av Btenmjslet, Bom om eie Bkul6e beBta av
melkeblancie.
l^orciekter Zkjevlfjell, norcienkor kvitberget, er KalkBtenen i
Btor utBtrekninz forurenBet med BkiferBub3tanB, 83 cien nar
karakter av en KalkBkifer rnecl overzanz til KalkzlimmerBkifer.
?ra Kvitberget kort3etter KalkBtenen mot norcl til 3altenfjor6 og
mot nor6«3Bt til 3altcjalen. Nektigneten NOB cien er ganBke
betvcielig; men noe nenaktig mal for cien kan vanBkelig gi3, cia
lag3tillingen er 8a Bterkt for3tyrret.
?ra GBtBl6en av 3alt6alen gar kalkLtenen opover til junker
clalen, men ner er cienB mektignet ikke Btor.
Overalt i clenne egn nar Kalk3tenen Krv3tallinBk Btruktur.
I^il a!el8 er 6en utviklet Bom Kalk3pattmarmor eller Bom clolomitt
marmor. Over Btore 3trekninger er KalkBtenen mer eller minclre
msrk gra karvet, og clen avgir ve 6Blag eller rivning en übe
nagelig lukt (3tinkkalk). Den innenolcier bitumins3 BubBtanB.
Okte er KalkBtenen ner mer eller minclre forurenBet av BkiferBub3tan3. Oprinnelig er cler Bammen me6karbonatet avB2tt leir.
Den urene KalkBten gar Nere 3tecier over til KalkBkifer, og
mellem clenne og kalknolcng glimmerBkifer nar man mange
Btecler en Bukce3Biv overgang. l<alkBtenen og marmoren ner
innenolcler okte Bkjell av muBkovitt og korn av vannklar Kvart3.
I
3er man ofte KrvBtaller av tremolitt. I'!! clel3
Ken cien vsere rent full av Baclanne. Viclere optrer cler ofte
srBma KrvBtaller av 3vovlkiB i KalkBtenen. l-ivor granittganger
gjennemBetter cien, Nnner man alminnelig lang 3grenBen ciannet
KalkBilikater, fornemmelig woll2Btonitt.
Det e»ver3te Kalk3ten3niva norci for I^angvatnet Btrvker over
lieingarcißlivatnet S3tover mot (^rsnlien og nerfra over Ve3ter
fjellet og Ortvatnet og viclere i en 3tor bue omtrent parallelt
mcci
lsp lang 3neie Duncierlanci3clalen3 norci3icie til
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
3
34
Bjellånes, hvorfra det bøier nordover Bjellådalen. Kalkstens
lagene vider Big på en eiendommelig måte ut således at de også
dekker veldige arealer på syd- og østsiden av Dunderlands
dalen, traktene om Navernes, fjellet Lasken og dalstrøket
Silbotnet.
Der er Nere merkelige buer av K2lkBten, nvor 6enneB
mektignet er påfallende stor.
Fra Umbukten fjellstue er et kalkstensnivå fulgt i nord
østlig retning over Lappfjellet til Plura. Det er sannsynligvis
den samme lcalk3ten som står ved (^raBvatnet. Langs Plur23
øvre løp stryker kalken norclBv6liz med steilt fall og med en
bredde av et par kilometer. Lenger nede i Plurdalen svinger
strøket og blir østvestlig, samtidig som den store tykkelse av
kalken avtar, idet de enkelte kalklag spredes fra hverandre
av de mellemliggende glimmerskiferlag.
Gzt for Btore
lizzer mektig KalkBten i en treche
due, 80M pa 6et brecleBte maler 4 km. Lacle i norci for vatnet
0F Bv6 for 6ette BnevreB kalken inn 8a me^et at 6en ikke kan
fe»lzeB i 82mmennenz.
Di33e buer viclner om 2t Btore tektoniBke forBtvrrel3er nar
funnet Btecl, uten at vi for ticlen er i Ltancj til normere 2 ut
recie 6i3Be.
k^ra rikBzrenBen Btrvker kalk lanzB Leveraen o^ Virva3elven
nordover til "l'eBpfjel!et. Den cleler Biz ner op i Nere parallelle laz.
Kalk3tenen i Ouncierl2nclB6alen, ?lur6alenB og
buer vek3ler mccl tynne lag av glimmerBkifer og er neller ikke
i Big Belv ren. foruten lerBlam og BkjferBub3tanB fe»rer clen
KvartB, glimmer og ofte tremolitt. Innimellem patrekfeB lag
80m 3vneB a beBta av temmelig ren ciolomitt, Bom kan na V2kker
blålig nvit s2rve og Bom lar Big bryte i jevne blokker, og for
svrig er ciet ikke Bjelclen a linne lag, nvor bergarten kan egne
3ig til bruk Bom marmor.
l(alk3tenen lang3Leveraen og i n^erneten av grenBere»iB 223,
Marmor re»iB, er gulnvit og ikke forurenBet av glimmer eller
anclre mineraler.
35
(sneiB.
Gneisen gjelder for ikke å kunne tjene til noen slags vei
ledning når clet er om å gjøre å bestemme lagenes plass i lag
rekken. Den holdes for å kunne opstå av alle glimmerskifer
avdelingens lag når disse omvandles. Nær grensen av granitt
områdene er skiferen hyppig omvandlet til gneis. Skiferen viser
sig gjennemsatt av granittapofyser, der snart former sig som
linser, snart som tynne årer, der er trengt inn mellem lagflatene.
Herunder har skifermineralene gjennemgått noen forandring, men
likesom glimmerskiferen inneholder gneisen undertiden brune
granater i rett betydelig mengde. Den inneholder oftere sort
glimmer enn lys. Foruten biotitt vil den gjerne føre noe horn
blende. Også i gneisen kan der finnes innleiringer av krystallinsk
kalksten som i glimmerskiferen.
Der er alle overganger mellem gneis og glimmerskifer og
i almindelighet er der ingen skarpe grenser mellem en gneis
avdeling og en glimmerskiferavdeling, idet feltspattinnholdet og
kornstørrelsen veksler i de forskjellige lag. Dog er gneisen i
Nord-Norge mere tynnskifrig og finkornig enn grunnfjellsgneisen
i det sydlige.
I 3in meBt tvpiBke form er zneiBen en vekBlinB av preBBet
zranitt oz
Nen 6er NnneB o^Ba BneiBomracier,
80m iBteclenfor granitt BvneB a innenolcle omvancllecle 6azberF
arter. I elet nele tatt utviBer
en manzfolcii^net av
varjaBjon6r.
I BneiBomraclet i Nofjellet mellem No oz I^lmbukten er
bergartene 3a 3terkt omvan6let, at elet ikke alltici lar 313 av^jsre
om cle er av eruptiv eller BeclimentNr oprinnelBe.
I ve3tre Nofjell vekßler Iv3ere o^ markere znei3 i tykke,
en32rtecie laz mccl tvnnere, Kru3ete, Klorjtti3erte laz 03 mccl laz
2v nornblencle3kifer. I^en^er e»3t i 3t2n^fjellet er en enß2rtet
M2BBiv zneiß Bp2rßomt zjennemß2tt 2V lizFencle
I^orcl for l^auvatnet Ber enkelte ciraz i
ut Bvm en
Bau33urjttZ2bbro. I 3elve
Btvrtninz er en Klorittißert
mccl zul-rscl lorvitrin^farve, 3om farver fjellet 8a 3terkt
at elet vi3eß lanz vei. I cle frißkeßte laz vißer berzarten Biz
livit, fe»rer mezet biotitt o^ talk, 3amt en ciel Ki3korn. I zneißen
36
ssnnez tynne lag av amssbolitt. nvortil kißsorekoM3tene 3vne3
knyttet. I det liggende av No3gruben gar tykkelßen av en
amkbolitt op til 70 m.
Uellem Lardal og l^emneB er gnei3gjennemBatt av granitt
ganger.
Ved Nelfjorden nar gneiBavdelingen Btor utbredelBe. ?ra
nalvsen meilem clenne fjord og denB arm 3e»rfjorden sort3etter
gneiBen Bom en Bone mellem to veldige granittomrader Bvciover
til cle indre 6eler av 3jona. Det midtre parti av cienne znei3Bone er, ve 6(^jervalvatnet o^ 3vclover forbi elet,
8mal;
men nedover mot 3jona oz i nalvsen mot
drer den
3iz Bterkt ut. ?a
BeeB enkelte Btecier ner Nak av znei3en
inneBluttet i zranitten. Qnei3en fsrer okte zranater, oz til clel3
optrer der 0332, Bom i det nsie3te av I^2UBkrea, KvartBlinBer 03
kvartårer i den. fjellet
nar katt 3itt navn av de
ruBtkarvede urer under det. (^nei3en i det Bmuldrer fornold3vi3
lett op 08 far en ruBtfarvet overflate. Dette nitrsrer kra, at den
innenolder kint fordelt BvovlkiB 3om ol(BvdereB. tterved avBette3
der ruBt pa overflaten av berzet. l^auBi(re23 ru3tne farve nar
utsvet en Bterk tiltrekning pa Bkjerpere 03 ertB3skere; men
derzve^en ner er for det meBte neBten loddrett oz utilzjenzelig.
I fjellet ved LuneBet, det veBtlize av landet pa BvdBiden av
Nelfjorden, optrer der KvartBlin3er oz kvartårer i zneiBen.
I et par av kvartårene ner fanteB Bort turmalin. ?a Btrekninzen
fra LuneBet oz innover til 3«3rfjorden fsrer zneiBen almindeliz
granater, 03 den BiennemBetteB gv Nere, til delB temmelig Btore
granittganzer.
Nellem Uelfjorden og l^jervalvatnet er bergarten for det
me3te en glimmerrik gneiB, Bom almindelig ssrer granater.
Den gjennemBetteB av mange Bte»rre og mindre granittganger.
Oste gar diBBe parallell med gneiBen3 lagning, men noen av
dem overBkjNrer ogBa gneiBlagene. Lt ekBempel nerpa nar
man i fjellet Kvalnodet pa nord3iden av (^jervalkjorden.
Ved ttolandßkjord og LjXrangen nar man gneißavdelingen.
Den er ogßa ner Bterkt gjennem3att av Bwrre og mindre ganger
fra de tilsettende granittomrader, og i dißße optrer der tlak og
Bmale Boner av gneiß inneßluttet. 3trskretningen er i det veßent
37
lize likelspen6e mccl f)or6ene3 len^eretninz eller S8t—veßt.
?lere Bma dupper av olivinßten oz 3erpentin Btikker op av
zneiß- oz zlimmerforma3jonen.
Mellem Bjærangen og Glåmfjorden er gneis-glimmerskifer
avdelingen sterkt opdelt av de inntrengte granittpartier. I
gangene har man til dels pegmatittgranitt, og ofte fører granitt
gangene her litt molvbclenzlanB.
På nordsiden av Glåmfjorden optrer der enkelte smale
soner av gneis innesluttet i det rett betydelige granittområde,
man her har. Tallrike granittganger gjennemsetter gneisen, og
i den optrer der også ofte molybdenglans.
I 6et norcilize av Nelsv preBteA'eld ssnneB zneiBpartier
op6elt vecl granitten, 3om tilclelB kar trenzt inn Bom laz parallelt
me 6ZneiBenB lazninz; men BNrliz er Bacianne lazformecle injek
3joner av granitt i
fremtre^encie i elet Bvcllize av (iilcle3l(al
preBteFjel^, i fjellene
I^s^nakken oz LreiBtjerna.
I fjellpartiet ?inneBlcua—^sznakken Ber man fra (3rimBtacl
mot nor6e»Bt injelcBjoner av granitt i zneiBavclelinBen.
På østsiden av Beiardalen optrer der på strekningen fra
Osbakfjell og sydover til søndre Staupåtind en sone av yngre
gneis. Størst bredde har denne gneissone fra Osbakfjell og til
Tollådalen. Gneisen er rik pa sort glimmer og nærmer sig
meget glimmerskiferen i utseende. Den fører almindelig brune
granater, og granitt har som ganger gjennemtrengt den mange
steder. For det meste løper disse zranittzanzer parallell lag
ningen. Fra iMagdajok har man nordefter Tveråfjell et granitt
parti, som sender et stort antall injeksjoner inn i den tilstøtende
gneis. Granitten her er finkornig og sterkt presset, lysgrå av farve.
Gneisen i fjellryggen ved Staupåga avgrenses på begge sider
mot BlimmerBkiferen ved lag av krystallinsk KalkBten, og langs
dens østside ligger der like ved grensen i glimmerskiferen en
rekke små kupper av serpentin og olivinBten.
I
zneiBomracle vekBler Bkjfrjze laz mcci inn
trenat granitt. 3kiferenB Btrsk er forBkjelliz, men nele berzartBKomplek3et er prezet av cle lazclelte berzarter, cier foruten av
zlimmerznei3 for en clel beBtkr av kvartett i laz pa noen fa
meterB mektizket.
38
Uen3 de eruptive bergarter nordligBt i området Ke3t2r
av gr2nitt. Knner vi i 3kifrene Bvdover mot rik3grenBen en
b23iBk derg2rt, der nar 3tor liknet med g2bbroen fra Um
bukten.
Xvartsitt.
Innleiret mellem glimmerskiferens lag finner vi ofte tynnere
eller tykkere lag av kvartsitt. Denne bergart stryker gjerne med
noenlunde konstant tykkelse langs efter lagene og kan formodes
for en del å stamme fra omvandlet sandsten. Kvartsittlagene kan
imidlertid ikke regelmessig følges så langt som f. eks. kalkstens
lagene, og flere steder synes det som om kvartetten er av
eruptiv oprinnelse.
mektig KvartBittlaz Btrvker lanZB
av
zabdroen e»Btover fra 3auvatnet til KvitBteinc!alen, o^ ciet er
82NN8vnIi8, at 6e KvartBittlaz Bom Knne3 i
nenzer
82MM6N mccl 6ette ve 63auvatnet. Om oprinneiBen av denne
KvartBitt kan intet beBtemt uttalen
Da kvartsitten er hård og står godt mot forvitring, danner
den ofte fremspringende rygger i landskapet. Dette er tilfelle
i Kvassteinryggen nord for Bjellåvatnet.
I Bkikeren pa Biclerne av KvartBber^arten optrer ner linBer,
årer oz zan^er av KvartB, Bom til delB over3kjserer 3kiferlagene.
KvartB^anzene 3tar pa enkelte 3teder i direkte 3ammennenz
med den Btore lagformete M2386 av KvartBbergart, derfor rna
ozBa denne opfatteB Bom en veldig gang, Born er trengt inn
p2r2llell med l2gene. Ln Bte»tte for en Badan opfatning rinner
man ogBa deri, at Bkikeren pa 3idene viBer fremtredende Btrek
ningBBtruktur. 82 den BpalteB op i 3tavkormete Btvkker.
VeBtenfor l<vitdergv2tn er der i okBV2Bnei2 en Bone 2v
lignende Kv2rtBberg2rt, like32 er der en Badan i «BtBiden av
det sver3te av l^ratadalen.
I det nsie fjell
pa rikBgrenBen beBt2r toppen
av en grønnlig Kv2rt3Bkiker, der er 2v BedimentNr oprinnelBe.
Kv2rtBBkiferen innenolder en del kloritt og noe k2liglimmer.
Den er ikke planBkikrig Bom almindeligviB kvartetten er,
men nar en uregelme3Big Bkifrignet med krummete og vredne
tl2ter.
39
Eruptive bergarter.
/^lle de innen kartbladet optredende eruptive bergarter er
yngre enn Bkifrene og KalkBtenen.
l^ra granittomradene utgår der otte ganger Bom gjennemBetter 3kikrene, og Bkisrene3 ut3eende og mineralBammenBetning
i n^rneten av granittgren3en vidner om at en del av BkiferenB
omvandling BkvldeB dete og damp fra den inntrengte granitt.
Uen ancire Bte6er Bvne3 ciet Bom om granittmaB3en nar vsert
8a kole! oz treg at den ingen innNvclelBe nar natt pa 6e eldre
bergarter Bom den er eltet inn i, 82 vi ikke pk den vi 3kan
avgj«3re, nvad der er eldBt av granitt og Bkiker. l-iviB imidlertid
Bkiferlagene kaller inn under den eruptive bergart og granitten
BaledeB ligger over Bkikrene, 3lutter vi at Bkikeren rna vsere den
eldBte av de to bergarter.
Innen ett og Bamme granitt-omrade kan bergarten3Bammen
3etning vsere meget forBkjellig. Det er ikke Bjelden a Nnne en
yngre granitt inne i en eldre, og undertiden kan man endog
Nnne gabbrobergarter, Bom gjennemBetter granitten eller ligger
80m Bkall omkring den.
foruten forBkjellig Blag3 granitt, der kan vsere gra, rsdlig
eller neBten nvit av karve, Nnner vi morke nornblenderike
eruptiver, delB i 3te»rre omrader Bom gabbroen i I^lmbukten, og
delB i mindre kupper og nomper Bom Berpentinen og olivin
3tenen, eller i lang3trakte lin3er eller avgitte lag Bom amNbolitten.
Granitt.
Nellem LlBkjorden, langfjorden og VefBnfjorden ligger
I'ovenB granittomrade. I de nsie3te deler av fjellområdet pa
denne nalvs Nnner vi en Iv3egra, ofte rent nvit porfvrgranitt
med Nere centimeter Btore feldBpattinn3prengninger. Lergarten
innenolder meget KvartB, og av morke mineraler en ganBke
3tor mengde biotit. I omradet3 veBtlige del er bergarten Bterkt
preBBet, og ner vek3ler bornblendekorende lag med den porfvriBke.
IvBe granitt, men 3detB e>3tlige del fortrinBviB beBtar av en neBten
rent nvit bergart. De ganger Bom gar ut fra granitten og gjennemBetter Bkisrene ved LlBliorden. er ofte rent pegmatitiBke.
40
Det på nordsiden av Ranafjorden i Nordvikfjell beliggende
område av presset granitt har bergarter som den vestlige del
av lovens område.
3vd for ZlBfjorden er et par granitt-omrader, nvori berg
arten ikke er Bvnderlig prezzet. Den nar meget av msrke
mineraler, 8a vel biotit Bom nornblende, og optrer i avvekBlende
IvBere og msrkere band.
Den sydvestlige spiss av Hemneshalvøen inntas av en benket,
sterkt presset granittisk bergart, der gjennemsettes av et stort
antall granittganger. Disse ganger er porfyriske og upressete
og Bi^nnemBetter også gneisen og 3^ifrene.
Veci 3lcjaneB, lender inn i I^orclrana, BeeB et vakkert prolil
av en kakesormiz zranittmaBBe mellem Bkifrene. 3kiferen faller
innunder zrgnitten me 6et fall pa 20—40°, oz over granitten
liz^er cien omtrent me6Bamme fall. l<Nr zrenBen mot Bkiseren
er granitten aclBkilliz preget.
På nordsiden av Sjona er et stort granitt-område, som
avdeles fra det østenfor liggende i Høgtuva ved en smal gneis
stripe. Gneislagene faller flatt innunder Høgtuvas granitt, og
synes efter de profiler som trer frem i dalene å fortsette inn
under granitten, så denne antas å være presset inn i høiere
liggende lag i glimmerskiferformasjonen enn granitt-området på
nordsiden av Sjona. Den siste er av forskjellig utseende. Langs
fjorden har den rødlig farve og er litet presset, men ved I^elza
vatnet er den hvitgrå og mer presset. Dens vestlige del, som
faller innen kartbladet Træna er atter sterkt presset og til dels
med porfvrisk struktur.
l^ogtuvas granitt-omrade nar form som en langstrakt linse
stillet pa 3kra med lengderetning nordveBt-Bvd«3Bt. l>lNr l^agervold
vatn er bergarten Nnkornig, ikke Bterkt preBBet og Bvakt rsdlig
av farve.
sees ofte i den. I fjellene omkring
dalen, som gar sstover fra l^jervalvatnet, star sterkt presset
rsdlig granitt. ?a sydsiden av Uelsjorden nar granitten nvitgra
til svakt rsdlig farve, og den er gjennemgaende sterkt presset.
?a nord«3Btßiden av I^angvatnet er der noen mindre granitt
maßßer inntrengt i skifrene. Disse rna opkattes som utlspere fra
de store granitt-omrader. Zn av de eiendommeligste er den,
som Btrekker Big som en lagkormig maßße, 8 km i lengden,
41
Fig 6. Høgtuva (1271 mo. h.) sett fra Ravnå ved Langvatnet.
G. H. fot. 8. aug. 1930.
fra Gjervalvatnet til op for Oldervik. Den har en mektighet av
omtrent 50 meter. Langs dens overside er zkifrene impregnert
med kis (kobberkis, svovlkis, magnetkis og sinkblende). Her har
op for Gjervalvatnet vært skjærpet på denne kissone.
I det ytterste av nalveien rnellem Nelfjor6 og Værangfjord
er der to lagformige granitt-masser, som må opfattes som en
fortsettelse av Høgtuva-granitten. Disse danner de høiere fjell
her som Telnestind (968 m) og Våtviktind (888 m).
I Skaviktindene og opunder Svartisen har man en stor
granitt-masse, som danner underlaget for en betydelig del av
Svartisen. Denne granitt-masse strekker sig nordover til Stor
glåmvatnet, østover langt inn i Svartisens østparti (østenfor
Vester Glåmdal) og vestover ut i halvøene mellem Melfjord,
Værangfjord, Tjongsfjord og Holandsfjord. Her flåser den sig
42
op i en rekke mindre, wzformete zr2nitt-maßßer med Bkiferl2z
innimellem.
Også innen dette område er granitten zjennemzaende pres
set og det til dels meget sterkt. Ofte inneholder den magnetitt
krystaller i ikke ringe mengde. Herfra stammer antagelig den
magnetittsand, som optrer i flere av dalene her. Granitten viser
ofte porfyrisk struktur med store feltspattøine, særlig har man
betydelige masser av sådan granitt i fjellene på begge sider av
Vester Glåmdal. Ganger av pegmatitt — til dels også med
aplittgranitt — optrer rett hyppig. Granitten har for det meste
hvitgrå til svakt rødlig farve.
I halvøen mellem Bjærangen og Glåmfjorden og fjellpartiet
på nordsiden av denne siste fjord inntar granitt et stort område.
Den danner her høie fjell, som til dels stiger stupbratt op fra
fjorden. På sydsiden av Glåmfjorden når de høider av op imot
1300 m, og på nordsiden henved 1200 m. Også granitten her
er av den vanlige nordlandske type av lys, hvitgrå til svakt
rødlig farve, og så sterkt presset, at den for det meste viser
fremtredende benkning.
k^ra nordBiden av l^lamfjorclen nar man i nordveBtliB ret
ninz til det vtterBte av forderzet Kunna en rekke omrader,
nvori B^2nitten for det meBte viBer fremtredende denkninz.
L2Bi3ke utBondrinzer optrer ner, til delB i betydelig antall, i
zranitten. H,lmindeliz le»per de Bonevi3 parallell Btrukturplanet.
NaBnetitt-krvBtaller BeeB okte i z^nitten der, BNrliz i de pezma
titti3ke utBondrinBer. Den fe»rer for det meBte rodli^ feltBpatt.
I Kunna nar zranitten til delB porfvriBk Btruktur. OenB Btruktur
plan lizzer ner
Natt, s—lo°5 — l0° 68tliz kall. De lazformete
zranlttmaBBer i det Bvdlize av l^ildeBkal i fjellene 6reiBtjern2,
l^szBtjerna, l-is^nakken 03 I^inneBB-kua rna opfatteB Bom utIspere fra zranittomradene lenzer Byd.
l-tele
er granitt. I det veBtlize av sen er den
rsdliz oz ikke 82 mezet preget, i det «38tli8e derimot 32 Bterkt
pre3Bet at den viBer 3iz BkifriB-
Meløy og Meløyvær består av en rødlig, for det meste
sterkt presset granitt. Lignende bergart finnes i Skjærpa, i
I"ekBMON2, (I2BVNret og Støttværet.
43
Lt Btort granitt-omracle Btrekker 3ig fra I^rkjell over 3okum
vatnene mot norcl til Leiartindene utenfor KartgrenBen.
I I^rfjell er granitten eiendommelig ved at clen i 3tor ut
3trekning er clifferentiert i en me>rk og i en lv 3fac:ie3 pa en
Baclan mate. at clen msrke facieB gjennemBverme3 pk KrvBB 05
tverB nettkormig av årer av clen Iv3e varietet. Den Iv3e facieB
beBtar foruten av KvartB 03 feltBpatt 0332 av litt 3ort diotitt.
I^vit kaliglimmer kuncle ikke 3eeB i clen; clerimot inne
noloer 6en ikke Bjelclen Bma brune
Den msrlce
facie3 er mezet rik pa Bort glimmer, 82 clen nar et temmelig
msrkt ut3eencle.
Vecl 3okumvatnene nar man enkelte partier av gabbro
bergart inne i granitten, (^abbrobergarten ner beBtar av granvit
plggioklaB, grsnlig-Bort nornblencle og Bort biotitt. Dette 3iBte
mineral danner for elet meBte 3tore porfvriBke innBprengninger
i bergarten.
(Gabbroen vecl 3okumvatnene rna etter 3in korekomBtmate
opkatteB 80M av3paltningBleclcl fra Bamme BmeltemaBBe Bvm
granitten, og clen rna vsere Btivnet fsr granitten; ti clen gjennemBetteB av mange Bwrre og minclre granittganger. I gabbroen
BeeB ner like Bom i granitten ikke Bjelclen Nak av cien tilBtstencle
KalkBten. Granitten innen clette felt nar otte porfvriBk Btruktur
mcci 3tore feltBpattinnBprengninger.
Omkring
veBtenfor Leiarclalen, er cier et gra
nittomrscle, Bom Btrekker Big mot norcl til Lei2rclalen ved Volcl
og Ookmo.
Knner flak av glimmerBkiferavclelingen og av
KalkBten inneBluttet i granitten ner.
I elet nsie3te av sjellrvggen mellem elet Gver3te 2v Lei2r
clalen og (-ratacialen nar man en gneiB. 3om otte fsrer granater.
Denne rna ekter Bin neie nabiwB vsere en preBBet og Bterkt
omvancllet granitt.
Vecl clen bre, nvorfra et av (-lamag23 tillsp kommer, like
uncler 3kjelatinci, gjennemBetteB glimmerBkiferen av ganger av
en IvB granitt, Bom fsrer Bort turmalin.
?a veßtßiclen av Leiarclalen er cler i cien 28rvgg, Bom
Btrekker Big mellem Leiarclalen og I^anglegda, et granittparti,
nvorfra cler utgår mange forgreninger inn i clen tilßtstencle
4
Kalkßten. Det er en Iv3zra til neßten kvit granitt. 'NI clelß kar
clen porsvrißk Btruktur med feltßpattinn3prenßninzer. l_/t mot
grensene oz i eie mindre injekßjoner er clen mer tinkorniz.
Mellem 3teinfjella oz
er cler fra Kvitvatnet 03
nordover til Krukki en zranittmaB3e, Bom nar trenzt inn mellem
Bkiferl2^ene. Ler^arten viBer Bterk pre3Btruktur oz Bkifrizneten
loper lan^B med BkiferenB laz. Enkelte Bkiferlaz BeeB inneBiuttet
i zranitten.
En lagformig granittmasse går fra Brunstadtind i nordøstlig
retning langs Blakkådalen til opunder fonnen i Hengefjell. Det
merkeligste ved denne granittmasse er dens store lengde i for
hold til mektigheten. Mens bredden bare er mellem 400 m
og 2 km er granittens lengdeutstrekning 40 km. Bergarten er
en presset, lys granitt som fører to slags glimmer. Den har
til dels porfyrisk struktur. I sin nordlige del opløses granitten
i flere lagformige ganger med skiferpartier innimellem.
Nord for Junkerdalen er der i Skaitiaksla en lagformig
masse av finkornig granitt mellem skiferlagene og i sydsiden
av Tausa og Slaipa er der en del sterkt presset granitt. I Satertind
finnes en annen granittmasse, likesom der er en del granitt presset
inn mellem skiferlagene i Salefjell og på østsiden av Båtfjell.
Et overmåte stort område av granitt strekker sig fra Salt
dalen og Junkerdalen i nord til forbi Nasa og sandalen i syd.
Mot vest går det til Bjellåvatnene og Bjellådalen, og mot øst
går det over riksgrensen inn i Sverige. Ut mot grensene er
denne granitt ofte finkorning og til dels også skifrig, enkelte
steder aplitisk. Dens farve er lysegrå til svakt rødlig. Til dels
har granitten her porfyrisk struktur med store feltspattøine.
Fra Gubbeltåga henover mot Nasafjell fører den i en stor ut
strekning hornblende. På østsiden av nordre Ljellavatn fører
granitten til dels kun sort biotitt, ingen kaliglimmer. Ofte inne
holder den korn av magnetjern og krystaller av brun titanitt.
Ved Stornes, øverst i Saltdalen, er granitten ved grensen mot
den overliggende Bkjferavdelinz Knkorniz og med aplittBtruktur.
(Granitten ner viBer Biz oste Bterkt opprevet.
i den er i 3tor utBlrekninz mikroklin.
Ofte zjennem3etteß zr2nitten av fremtredende BprekkeBVBtemer. 3kd2nne nar man f. ekß. i Kjernfjell ved
45
mccl retning I^l^lV—33o. Oi33e 3prekker N2r i Btor utßtrekning
vsert be3temmen6e for utformningen av I2nclßk2petß relieff. ?k
Nere 3tecler vißer gr2nitten3 overkl2te 3ig 3terkt ißtvkkerßprengt,
82 elet f2Bte berg clekkeß av et Kao3 av blokker. Oißße mk vgere
Bprengt Is 3i ciet ti63rum, Bom ligger mellem var ticl og ißticlenß
av3lutning; ti uncler ißticlen keiecieß alt ciet l«38e vekk fra berzene3
overflate, oz 6enne blev Blattßkuret. Llokkene3 natur vißer
033a. at 6e 3tammer fra ciet 3ted. kvor 6e nu lizzer. Nan
Nnner nemlig kun Bkarpkantecle blokker, alle av Bamme berbart
30M elet un6erla^, nvorpa elet nviler.
Ve 6fjell3tuen Qraci6iB er granitten 3vakt re»6liz. ?elt3patten
i clen er V6BentliB mikroklin. 3vcilizBt i omra6et, ve 6Lolna,
liaufjellet oz 3aratuva er bergarten pa 3ine Btecier Bterkt preBB6t
og til cleiB Bkifri^. 3aratuvaB zranitt nar Btore felt3pattkryBtaller,
Bom unclerticien
bergarten porkvriBk Btruktur. Den er en
IvB granitt med to BlaBB gimmer.
3vcl for Kan6alBe!ven li^er et 3tort z^nittomracle fra
l<jerrinzfiell til
Lerzarten ner varierer 3terkt i ut
3eencle. l^lorclli^t i feltet inne^utter granitten 3kisriBe. zneiB
aktize partier 3a bergarten ner dar en ren brecciekarakter. ?a
forvitret overflate trer anclre Bte6er iBolerte, unclerti6en av
run6ecle Kvart3korn frem 03 i forbinclel3e mcc! berz2rten3
Blire6e ut3een<^e minner clen om en Be6imentNr bergart.
Lergarten i cle Bma zranittomracler pa begge Bicler av
Langvatnet, i
i Bvcl3iclen av 3olfjell og i clen veMge
3kraning av Langfjellet er kor elet meBte en lv3, ofteBt Nnkornig
granitt mccl fa msrke mineraler, vektige gangutlspere fra
ciiB3e omracler gjennemzetter tiere Btecler 6e omgivencle Bkisre.
Gabbro og skifrig hornblendebergart.
Veci 3okumvatnene veBt for
er cler partier av
gabbro, Bom rna opfatteB Bom utBonclringer fra 82mme BmelteM23Be 80M clen, nvor2v gr2nitten er c!2nnet. Der er nemlig
ner overg2nger mellem g2bbroen og gr2nitten. (-2bbroen KnneB
N2ermeBt Bom veldige Blireformecle M2BBer i granitten, ven
be3tar for ciet me3te av gralig plagiokla3, blklig grsnn norn
blencle, Btore bjotittkrvBt2ller noe KvartB og Ki3. Bamt enkelte
korn 2V ortitt.
46
Syd for Kroken, ved Lilleåga i Beiardalen, optrer der i
glimmerskifer et lite parti gabbro. Denne består av hypersten
og basisk feltspatt (labrador og anortitt) samt kiskorn inn
sprengt. På grensen mellem gabbroen og glimmerskiferen har
der vært drevet litt forsøksdrift på en ertsforekomst, som fører
kobberkis, magnetkis, jernnikkelkis og millerit. Ertsåren stryker
øst-vest langs grensen mellem bergartene.
I Vindhaugen, i store og lille Stolpen i Tollådalen, har
man gabbrobergart. I den nordvestlige og nordlige del av
denne gabbro er der en hel rekke små linseformede partier
av olivinsten med serpentin. Disse må opfattes som utson
dringer fra samme smeltemasse som gabbroen. En prøve av
gabbroen fra foten av store Stolpen består av hornblende og
labrador. Makroskopisk vi3er hornblenden grønnlig sort farve.
Bergarten inneholder ikke lite svovlkis.
(Jabbrofjellene i
raker op Bom Batekormecie
kupper; me3t tvpiBk av cliB3e er store oz lille 3tolpen. De er
033 a Karakteri3tiBk veci en brun forvitrin^nuci pa overflaten.
?a norciBic!en av
nar man foruten lille 3tolpen en
nel rekke Bma linBer av
j Knabden.
KalkBtenen FjennemBetteB av Z^nzer
en m«3rk berbart,
3om be3tar av nornb!en6e 03 en baBiBk felt3patt Bamt KiBkorn.
l^ornblencien er rent overveiende i bergarten. OiBBe zan^er
rna vsere
knyttet til
De optrer i betvcieli^
antall i KalkBtenBfeltet norclenfor 3tor^lamvatnet.
I Heinberghompan, som ligger på sydsiden av Tausa
fjellene og i nord for fjellstuen Graddis, er der mange fore
komster av gabbro i skiferen, hvorav dog de fleste er så små
at de ikke har kunnet avlegges på kartet. Bergarten består av
hornblende og en basisk feltspatt, og er av eldre iakttakere
blitt betegnet som dioritt. Foruten feltspatt og hornblende fører
den ofte granat. Den er ikke særlig sterkt presset, men den
er betydelig omvandlet. Hornblenden er i det vesentlige et om
vandlingsprodukt av diallag. Hornblende er så rikelig til stede
at den gjør bergarten mørk. — På sydsiden av Tausa går der
en Bone av gabbro fra Klipåga i nordvestlig retning til hen
under Slaipa følgende skiferens strøk. Gabbroen her er til dels
47
msrk, zremnliz 80rt 2V karve, iclet nornblen6en er overveiende.
seltßp2tten er cw Ijßteformiz.
I «3t3iclen av 3kaitiakBla Bvcl for
3kaiti er cler et
parti norndlenclezabbro i 3kikrene. Det er en korniz berbart,
nviB novecibe3t2ncicleler er zrsnnli^ 3ort norndlende oz en zrk
li^, b2BiBk keltBpatt. ven
fra 3kaitielven op etter cien bratte
3tvrtnin^ av 3kaitiakBla.
På sydsiden av Balvatn er der et par små gabbrofore
komster. Vest for den bukt som går inn mot Skaitidalen er
bergarten en skifrig amfibolitt. Lenger øst på sydsiden av
Balvatn finnes også et lite parti av sterkt omvandlet gabbro i
skifrene. På nordsiden av Balvatn er i fjellet Istavarre et større
parti av saussurittgabbro. Bergarten her er til dels temmelig
finkornig, av grønnlig farve. — Hvor elven kra Fuglevatn faller
ut i Balvatn gjennem Rosnifossen ligger- på dennes vestside et
lite parti skifrig gabbro.
Ve 6Nariansve. norclve3t for Lalvatn, er 6er 3ma linBe
.ormize maB3er av Bau3Burittzadbro. ?a «38t8i6en av 3altclalen
er 6er pa BtrekninBen fra e»Bt for Lleikne3 til nenimot LvenB
zars en rekke innpre3Becie M233er av norndlen6eberFart 03 av
gabbro. De fsl^er kor elet me3te BkisreneB Btre>k. — ?a
2v cliBBe derzarter mot 3kiferen Nnne3 sorBl<jelljB BiaBB Ki3. —
I 3tornauzen ve 6LvenBZarcl er cler en lir^ekormiz 82dbroma88e
i Kalk3ten.
Lven3Brci 03 lZsraen optrer cler enkelte
Bpre6te Bma partier av Bkifri^ kornblendeberzart i Bkisrene 03
KalkBtenen. 3a6anne NnneB 038 a pa veBtBiclen av 3altclalen
mellem I^UB3aen oz
I Mcltifjellet, norcle»st for V2Bbotnfjell er cler et Btsrre parti
av Bkifri^ kornblencieberzart.
Det Bt«3rBte zabdroomracle innen kartblaclet li^er lanzB
rikBBrenBen mellem l^mdukten oz
Ler^arten er
zrovkrvBta>!inBk oz Ber temmeliz enBartet ut over neie omraclet.
Uen mikro3kopiBke preparater vi3er at clen er temmeliz forBkjelliBartet.
clen et Btecl kan beBta av mineralene pla^iOKI2B. omvancllet auzit (me 6kriBk kjerne), gimmer, kloritt 03
maznetki3 kan clen et annet Btecl innenolcle olivin, clwlla?,
en3tatitt. gimmer. M2BnetkiB 03 lite pla^iokla^ LerB2rtenB
HOVEDSTYRET
48
innholl av magnetkis er ikke übetydelig. I nord og øst utgjøres
gabbroens grense mot skiferne av en bred brecciesone, hvori
flak og linser av glimmerskifer ligger i gabbro, og gabbroganger
gjennemkrysser skiferne. I Melkfjellet er bergarten en sådan
breccie, og likeså i lille Umfjell. Langs riksgrensen finnes
gabbrobergarten her og der helt til Beveråens dal.
Fig. 7. Toppen av Raufjell sett fra øst. Forvitringsgruset er farvet rødt
. og gult, og fjellet er derfor kjennelig på meget stor avstand.
G. H. fot. 1. aug. 1930.
Innen gneisområdet i Mofjellet til Rauvatnet så vel som i
glimmerskiferen i Plurdalen optrer lagformige masser av amfi
bolitter. Disse er nesten sorte av farve, og deres tykkelse er
i regelen bare noen få meter. Når de er så tynne er de rent
skifrige og synes å ligge parallelt med skifrene. Imidlertid viser
det sig noen steder, hvor amfibolittplatene er avslitt til linse
formige masser, at linsene ligger i forskjellige skiferlag. Således
er det ved Bertelberggruben i Mofjellet. — Straks øst for
varden på det trigonometriske punkt Raufjell ovenfor Rauvatnet
fjellstue står en amfibolittgang. Dens fall blir flatere og flatere
49
østover, og til slutt ligger den så flatt, at den stikker frem rundt
hele foten av en høide. I toppen av høiden, som ligger 5 600 m
øst for varden, står gneisen med steilt fall. Amfibolitten gjen
nemsetter således her gneisen på det tydeligste.
Ved
Bvulmer amNbolittenB mektiznet ut til
30—50 m, pa et enkelt Bted ennu mer, Bamtidiz Bom den
antar en mindre preBBet Btruktur. — tallrike KiBforekom3ter
BVN63 a vsere knvttet til diBBe Borte, la^formize M2BBer av
amlidolitt.
Olivinsten og serpentin.
PZ (irsnsv oz pa
maBBer av oljvin-enBtatittBten.
linne3nozen Bma lin3esormete
På fastlandet er der en hel rekke forekomster av sådan
bergart. Den nordligste og største av disse ligger nordenfor
Glåmfjorden ved gården Torsvik i Meløy prestegjeld. Bergarten
her består dels av olivin-enstatittsten og dels av ganske ren
olivinsten med slireformete partier av mørkegrønn hornblende
bergart innimellem. Langs sydsiden av olivin-enstatittstenen nar
man også ner en grensefacies av hornblendebergart av noe
vekslende utseende, snart grovkornig og snart mer finkornig.
Dels er det en ren hornblendesten, dels inneholder den også
litt biotitt og feltspatt. Denne grensesone gjennemsettes av årer
2V olivin-enstatittstenen.
ner BvneB 2 vsere delvi3 omv2ndlet til 28de8t.
I den veztlize del av nalve»en mellem l^lamfjorden 03
Ljseranzen, midt imot (^rsnGva er der Nere kupper av olivinBten. ?a BvdBiden av l^oland^jord oz 3karBfjord lizzer en nei
rekke av Badanne, oz pa BvdBiden av Ln^abreen Btikker der
en frem nser breen. I den3zamle endemorener BeeB der oz3a
klere Btore blokker av Badan berzart; men om alle diBB6 Btammer
fra nevnte kupp, eller om mer av denne berbart anBtar under
breen, kan ikke med Bikkernet avzjsreB.
Ved
03 Vseran^en lizzer der noen olivinBtenB
kupper 03 pa nordBiden av indre del av
en nei
rekke Badanne. Ved kupperne i /Vielliorden optrer 0332 krom
jernBten, nvorpk der b2r vsert Bkjserpet.
I^2n^V2tn 03 li2nensjord Nnneß Nere kupper av
olivinßten, 3om Bvneß 2 li^e i omtrent Bamme niv2 Bom kup
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
4
50
perne ved Melfjorden. Ofte ligger nemlig de linseformete masser
av olivinsten her i rad og rekke, følgende, i det hele og store
tatt, strøkretningen hos den omgivende bergart. Ikke sjelden
er kupperne omgitt av en randsone av hornblendebergart. Under
tiden fortsetter også randsonen som en stripe av hornblende
skifer mellem kupperne. Herav kan vi se, at de må være
frembrutt samtidig. Magmaen har trengt frem mellem skiferlagene,
til dels utbredt over større flater, men med vekslende mektighet.
De har så, antagelig ved press, de nar vært utsatt for under
bergkjedens foldning, antatt den linßesorm,3om er så karakteristisk
for olivinstens- og serpentinkupperne. En støtte for en sådan
antagelse har man deri, at i sterkt foldete områder ganger ofte
finnes presset ißtvkker til rekker av større og mindre linser.
?a SBtBi<^en av Ljella6alen miclt overfor Krukki3tuen er
cler i 3emBkenauzen tre omrader mccl olivinBten. I cle BerpentiniBerte partier av derzarten optrer 6er til clel3 Btral3ten i ikke
rinze menzcle. I årer i derzarten linneB ner ofte Krv3otil, men
virkelig aBbeBt Kun6e ikke KnneB. 3«3nn6nsor 3emBkenguzen
liz^er cler i clalenB e>Bt3icle to Berpentinkupper, XirkeBteinan kalclt,
80m nar en form lik to velclize ne»i3ater. I fortBettelBen av linjen
3emBkenauzen— KirkeBteinan nar man en liten olivinBtenBkupp
pa ve3tBic!en av LjellaFg, litt norclenfor
ut!e»p.
?ie3jenomp2n er tre linBeformete olivin3tenBmaBBer norclen
for GlhelletB zranittm2BBiv. De lizzer pa raci ekter Btrskretnjnzen.
I 3tornauBen, Bom li^er e»Btensor, nar man fortBettelBen av clette
clraF av olivinBten. Denne er i
i Btor utBtreknin^
omvancllet til talk-kleder3ten. Lerkene nar et klekket utBeencle
mccl brune knuter av ikke omvancllet olivinBten inne i cien
nvitzra talkmaBBe.
3om zrenBekacieB oz Bom zanzformize maBBer i olivinBtenen
nar man nornblencleberzart, Bvm i Btor ut3trekninz er omvancllet
til kloritt. Nellem eie to
norcl«3Bt for
vatn oz viclere mot norcle»Bt over til 3tornauzen
cler en
forbjnclelBe3Bone 2V nornblencleber^rt mellem olivinBtenB
kupperne oz parallell Btrsket noB cle omzivencle Bkifre.
I cle
o^ Blireformete partier av kloritt, Bom optrer i
olivinßtenen, nar man tallrike Krv3taller (oktaecire) av magnetitt
0^ av Borte Kornblenclekrvßt2ller. I^er optrer 0332 årer 2V talk
51
og Krvßotil i olivin3tenen. Enkelte partier av talkarene er rik
pk Btralßten, andre partier av dem innenolder Bma magnetittKrvßtaller. I'!! clelß optrer ner 088 a Btjerneformete knuter
(Krvßtallnoper) av Krvßotil i kloritten.
?a grenBen mot gabbroen i
optrer cler Nere
Bma linBer av o!ivinBten, og i fjellryggen mellem det sverBte av
Leiar- og Llakadalen ligger der langB grenBen mellem gimmer
3kiseravclellrlBen Nre 3ma kupper av olivinBten. Op kor 3teina
moen, i <33t3ic!en av Leiar6alen, nar man ozBa en liten kupp av
olivinBten.
GBt kor
li^er 6e to vecl Bin korm isinekallencle
topper, 3e»lvklumpen oz
cler bezze beBtar av Berpentin.
Lt mikroBkopiBk preparat av 3erpentinen fra den Bi3tnevnte
topp viBer, at clen innenolcler KromBpinell. Lerzarten kra 3<3lv
klumpen er mindre narcl, mer omvancllet enn 6en annen, oz
vi3er zocl Bkikriznet.
3om Btikker op Bom en kezle
mccl nellinz mot norclveBt, er i tidligere ticler blitt benyttet av
lappene under dere3 neclenBke KultuB. drakten omkring nar et
overmacle nakent o^ zolclt utBeencle.
Malmforekomster og skjerp.
Jernmalmforekomster.
I kana optrer Nere Btecler Beclimentsere laz av en jernnolcli^
3kiker i nserneten av kalklazene. jernet forekommer cielB Bom
jernBlanB 03 clelB 3om magnetitt, oz i 32 Btore mengder, at ber^
arten er en brukbar jernmalm med 33-—35"/o jern. I malmleiene
vekBler tynne Btriper av ren malm med 3triper av malm, Bom
er opblandet med KvartB, glimmer 03 andre mineraler, 03 med
ne3ten rene Bkiker- 03 kvartBittl2Z. — /Vian tenker Biz 82d2N
M2lm utkelt av karbonatopl^ninz ved den jernnoldige op
lsBnin^B okBvdaBjon.
mellem magnetitt oz jernglan3 vekBler meget 82
vel innen de enkelte korekomBter Bom mellem leiestederne
innbvrdeB.
?a nordßiden av I^angvatnet ssnneß noen korekomßter av
jernmalm, Bvm nar vsert kjent meget lenge. sra I^uglevik og
Ormli gruber blev der i 1820-arene korßskßviß fraktet noen
52
jakteladninger jernmalm til
jernverk ved I^rond
njemßkjorden. I^uglevikgrubene ligger 280 m over I^angvatnet
ovenfor garden (-uldfjellet, og Ormli ligger nede ved vannet
nser garden 3tor3teinlien. Ved de fe»r3te gruber er der Nre
forßkjellige jernmalmleier, Bom kan f«3lgeß i nenved l km'B
lengde, salmen er fra 2,7 til 3,7 m tvkk. I^eermere l^angvatnet
gar mektigneten op til ca. 5 m, men jerninnnoldet er ner mindre.
Malmen ved Fuglevik består av magnetitt og tynnbladig
jernglimmer i veksel med kvarts og temmelig betydelige mengder
av lyserød granat, epidot, hornblende og glimmer. Hyppig sees
flere centimeter tykke lag av sådanne mineraler å veksle med
tykkere og tynnere lag av malm og blåkvarts".
Da O. A. Corneliussen reiste her for N. G. U. i 1874 fant
han, at der ved stranden av Langvatnet og i skaret mellem
Langvatnet og Ytteren var fremkjørt store hauger av til dels
meget smukk jernmalm fra Fuglevikgruberne. En englender
hadde latt malmen skyte ut av gruberne og kjøre ned til fjorden.
Men da han var reist uten a la høre fra sig, ophørte driften
og malmen blev liggende i skaret.
Det malmf»rende diBtrikt i zelve OunderlandBdalen Btrekker
Bi^ fra oMFivelBerne av VeBterfjellet veBt for Grtvatnet til
Bletten i en avBtand av ca. 20 km. De NeBte forekomBter li^zer
pa nordBiden av dalen, fra veBt mot «8t i rekkefslze : VeBterali,
3tenBundtjern, l^innkatenzet, Ortvatn, 3torforBnei,
Grt
fjellmo, I^jllali. 3trandjord oz Ounderland. foruten diB3e forekom
Bter er der Nere andre, nemliz ved Ljoma i liauva3Bdalen, ved
Ljsrnenei Byd for I^anaelv NNr 3torforBnei, ved I>lNverneB oz pa
Btrekninzen fra l^rsnfjell zard mot SBt op i fjellet ved I^aBken.
Den BjennemBnittliBe mektiznet av leiene BetteB av Voo?
ved Ounderland zard til 20 a 25 m, ved Grtfjellmo til 15 a 20
m oz ved VeBterali 15 m med omtrent 35^/0 jern. I feltet Btrak3
e»Bt for Grtvatnet er jernzlimmerBkiferenB mektiznet nenimot
100 m, men malmleiet er 8a foruren3et at det ngermeBt rna
anBeeB Bom Kvart3Bkifer impregnert med noe jern^lanB. Ooz
kan der 0^32 ner paviBeB lag av mektiznet op til l 0m, nvori
jerninnnoldet kan overBtiBe 30 "/o.
De mineraler Bom almindeliz ledßazer malmen er ssr3t og
frem3t Kvartß og Bilikater, Bserlig magne3ia-kglk3iljkater Bom
53
flimmer, epiciot, nornblencle, auzitt oz zranat, men ozßa i mindre
menzcie karbonater.
(Om Ouncjerlan63verket, 36 Ox^i.: l)un6erlanciB6alen, I^s.
Q.
nr. 86).
Litt vest for gården Fuglstrand i Elsfjorden optrer i en
høide ca. 200— 300 m o. h. en rekke jernmalmforekomster, der
strekker sig henimot Skravla. Egentlig er det en 400 å 500 km
bred sone av hornblende- og epidotskifer, som på tallrike steder
fører innBprenzt litt jernertB, dels jern^l3NB, dels magnetitt. Der
finnes også noen smale og fattige malmlag utenfor den nevnte
skifer. I 90-årene blev der iverksatt et omfattende forsøks
arbeide på disse forekomster. Men med det mål denne hadde,
å håndskeide malm til minst 45% jern, blev produksjonsom
kostningene for store. Den malmførende sone er gjennemsatt
av zranitt^anzer og små zranittfelter.
Ilsl^e Benere un6erBe»kelBe forjetter malmclra^et i retning
mot BvclveBt fra l^Gktjern over
03 fillefjellet til 3ort
bakken vec! Ouvatnet. ?orekom3teneB feltutBtreknjnz derfra til
l^uAlBtrano! er 14 km.
Ve 63eljeli 0^ l-iN^li pa «38t8i6en av LlBfjorcien er et annet
omracle mccl jernmalm. ?a enkelte Bte6er forelder ner jern
zlimmerBkiserBom ligner malmBkikeren pa manze av Oun6erlan6B
forekomBtene. Nekti^neten er et Btecl malt til l? m.
3snnenfor
er cler 033apaviBt jernmalm mccl ciet
vanlize jerninnnolcl omkring 30
Bone av en KilometerB
len^cie zar veBt for Davemoen i Bv6veBtliz retning,
annen
malmBone
lan^B cialenB e»3tBicle «38t for zarclene Kobnauzen
oz 3tormoen 03 nerfra Bvciover nenimot 08en ve 6I^uktvatnet,
en lenzcie av omkrinz 3 km.
Bvovll(iBkorekomBter.
La3mo zruber lizzer pa norclßic!en av kjorclen like overfor
No. Nalmen forekommer i et belte av plaZiokl^rik zranittißk,
ofte3t Bkjsriß berbart, der mccl op til 200 m'3 breclcle nar en
lenzcleut3trekninz av 3000 m. Den
berbart Btrvker
SBt norcj«3Bt oz faller 3vclli^ 35°.
forekommer nser det
likende av cion 0F clanner en rekke pa lire acißkilte malm
3tokker, Bom alle fsrer opberecinin^malm. De er delviß for
54
dunnet mccl ninannen i 3trskretninFen zjennem u^rivverclize
Boner av BVovlkißjmpreßnaßjon. (irubene var i rezelme33iz clrift
fra 1894 til !921.
Malmhaug grube ligger 17 km øst for Mo på sydsiden av
Plura 350 m o. h. Forekomsten blev opdaget 1915. Malmen
forekommer i regelmessig strykende glimmerskifer med inn
leirete KalkBtenbenker og med granitt og nornblencieBkifer i det
hengende. Fallet er 35—55° mot syd. Der er minst 2 parallelle
leiesteder i ca. 20 m's horisontal avstand. Det nederst liggende
malmleie er minst 275 m langt og det øverst liggende minst 120
m. Malmen er dels en ren eksportkis med 47% S, dels fattigere
opberedningsmalm. Disse malmer veksler ofte båndvis på leie
stedet, som er forholdsvis skarp begrenset. Den størst påviste
mektighet av drivverdig malm er 9 m. Forekomsten er ne3ten
fullstendig kobderfri.
Mosgruben (Rødfjell grube) ligger nær Tveråens utløp av
Rauvatnet i en høide av 500 m o. h. Malmen ligger i gneis,
som stryker øst-vest med steilt nordlig fall, og består av 2
malmlinealer, som drar sig i felt 70° i strøkretningen mot vest.
I malmens liggende sees en skifrig amfibolitt, hvis tykkelse er
fra 30 til 100 m. Malmen er en grovkornig svovlkis med lavt
kobberinnhold, men med hele 50% S, og er derfor den rikeste
svovlkis som hittil er produsert i Norge. Mektigheten av det
tykkeste leie går op til henimot 3 m.
I trakten omkring Rauvatnet ligger flere forlatte gruber
og skjerp.
I lien 3trakB ovenkor I^auvatnet fjellbue er cler cirevet ne6
en Bvnk. Bom Btar full av vann. l^oran zruben lizzer en ber^
nalcl oz en clel temmeliz ren BvovlkiB.
Nord for Rausandhaugtjern er der en smalamfibolittgang
med en del røskninger og synker på svovlkis. Lenger nordover
Raufjellet ligger i vel 600 m o. h. et par små gruber (Termos
skjerpene) i det hengende av en smal amfibolittgang. I tippene
sees en impregnasjonsmalm av svovelkis.
I ve3tre
er 6er pa tiere Btecier zjort forßsk pk 2
utre6e ut3treknin^en av patrukne malmleier ve 6njelp av 3ma
Zrubeanle^z. G3tlißßt li^er i ca. 600 m o. n. Lertelderz i zneiß.
l^er er 6revet inn en ca. 20 m lanz Btoll. Der Bee3 kun noen
5
få tommer tykke årer av svovelkis. Der Bkal også være funnet
blyglans. Ca. 80 m syd for gruben sees i dens liggende en
avslitt amfibolittgang, eller nærmest flate linser av amfibolitt, der
er noe forrykket i forhold til hinannen.
par kilometer lender veBt li^er l^erambzruben nser
nsie3te punkt,
nar zneizen Natt. ureZelme^iz
fall 03 er zjennemB2tt av en 03 annen liten
l)er er
clrevet ut acl3killiF 3ten ester cle Btore derznalcler a cismme.
(bruden Btar full av vann. Utenkor apninzen li^er cler en nauz
mccl BvovelkiB oz en mincire nauz me 6Kodberki3.
for ?iBkele»iBvatnet mellem Kobberfjellet 03 veBtre
Nokjell er der ca. l km norcl for 6et miciterBte av 3mavatna
en necllazt Btoll, c!er er drevet 12 m inn i en mot norcl venclencle
noicle. I elet likende av en liten amkbolitt^anz er ner en BneiB
mccl en udetvcieliz kwimpre^na^on.
Vecl
ca. 2 km e»Bt for
lizzer cler
en zrude Bvm KalleB 3kravls(i33en.
en 10— 15 m lanz ort
Btotte man ner pk en ca. 2 m tykk zanz av BrovkrvBtallinBk
Ki3, liznen6e La3mokiBen, me 6en clel Binkblencle i enkelte
Btriper.
nove6maBBe er en BrovkryBtallinBk V23kkiB
me 6lav kodberprocent.
l^leermere
er cler pa norciBiclen av clalen ca.
25 m over elven en liten forekom3t av ren maznetkiB lecl^et
av litt Kodderki3, ca. 10 m lanz oz 0,2—1 m tykk.
?a I^emneBdalve»en li^er 3valin^enB kodber- 03 maznetkiB
forekomBt oppe i en temmelig bratt 3tyrtnin^ pa veBtBiclen av
?ineiclkjorclen i en nsicle av 120 m 0. li. oz i et par nunclre
meterB av3tancl fra sjorclen. salmen beBtar av maznetkiB mccl
noe KobberkiB, en clel KvartB 03 litt IyB zlimmer m. m. l^eietB
tykkelBe i clalen varierer mellem et par clecimeter oz 2 meter.
I elet lizzencle 03 kenzencle Bee3 novecwakeliz tynnBkifri^ flimmer
rik znei3 mccl feltBpatt«3ine.
pa norclßicien av Qjervalvatnet i I^sclsy preßteßjelci nar cier
veert Bkjerpet pa en forekomßt, Bom s«3rer Kobberkiß mcci BvovelKiß, M23netki3 03 litt Binkdlencle. Kißen ner optrer ve3entliß
80M impre3N23jon i clen yn^re
Kißßonen kan
fe»lße3 30M et ru3tfarvet bancl pa en BtrekninZ av over 2 km.
I^ncler clen nar man en 50 m mektiz la^formi^ 3ranittma33e.
56
Over den kommer en omtrent 50 meter mektig lagrekke av
gneis, glimmerskifer og hornblendeskifer. Herover følger i det
høie av Kjerringviktindene en sterkt presset granitt av den i
Nordland almindelig type.
Vecl Lilleaza, Bvcl for Kroken vecl Literjorclen, ca. 200
meter o. n. optrer cler pa zrenBen mellem
oz zlimmerBkiferformaBjonen en ertBBone, Bom forer KobberkiB oz maznetKiB mccl millerit oz jernnikkelkis. 3keiclemalmen nerfra Bkal
elter oppave nolcie op til 7"/ onikkel. lil c!el8 optrer ner 8a
mezet KobberkiB. at cien 0333 far betvclninz Bom kobbermalm.
LrtBaren 3tar neBten loc^clrett mea! e»BtveBtliB Btre»k. (Gabbroen
ner deBtar av nvperBten, labracior 03 anortitt. Qet er altBa en
mezet baBi3k berbart.
I 90-arene av forrige arnunclre b!ev cler clrevet litt forBskB
clrift pa clenne forekomst.
noiere oppe vecl I^illeaza, omtrent 300 m 0. n. er cler
i Bkiferen en are, Bom forer blvzlans oz Binkblencle.
Oppe i
nar man oZBa årer av BGlvnolcliz blvBlanB
03 Binkblencle i Zlimmerskiferen. Bom ner nar strok I^lO—3V,
mccl Bterkt fall mot norclveBt. 3kiferen nser zrensen mot ttoz
tinclenB zranitt er rik pa granat. LrtBarene folzer Bkiferen3 strok.
Sink- og blyforekomster.
I liana er cler tallrike forekomster av BvovelkiB mccl blv
zlan3 oz Binkblencie.
I
norcilize Bkraninz 3vcl for
NnneB cier fra
foten inntil 120 m 0. n. i gneisen en malmBone, nviB utBtrekninZ
er kjent i over 2 km'3 lenzcle. 3troket er noenluncle rettlinjet
GBt-vest mcci et fall av 10—30° mot Bvcl. Der KjenneB 3 nivåer
etter nvilke 6rivvercliz malm optrer. ?a elet micltre nivå er
O3carBBruben oz Kirkebvzruben anlazt. salmen beBtar foruten
av Binkblencle, av blv^lans oz KobberkiB Bamt en clel BvovelkiB
oz magnetkis, (-anzmineralene er KvartB, flimmer, tunzspatt,
KalkBpatt, ciiopzicl 03 granat. 3trukturen er korniz oz malmen
er
108 oz 3mulcirer lett.
O3carB
li^er mccl clazapninzen 70 m o.n.
neten er fra l til 5 m. I Kirkebvzruben, nviB 3tollapninB li^er 66
m SBt for O3carB Brube3, clreier malmmektizneten 3iz om 3—4 m.
57
I det liggende av malmsonen sees der hvor gneislagene
never sig over dalfyllingens løsavleiringer en skifrig amfibolitt,
således i veiskjæringen utover mot Anfiskå så vel som ved
Hammeren. Her synes amfibolitten å ha en betydelig mektighet.
På sydsiden av Tveråen ligger i skjellet ved skogbandet,
2 km syd for Brennåsen Sølvgruben eller Vassfallgruben, den
eldste zrube i lvlokjellet, som er drevet pa 3«3lvnolcliB blvmalm.
Malmen består av impreznaBjon av BvovlkiB med litt Kobberl<iB,
Binkblen6e og dlv^lanB.
Ca. 2 km sydvest for denne forekomst ligger Breisnøliens
sink- og blyanvisning inneholdende Binkblencle, blvBlanB og kis.
I Grønnfjelldalen, en sidedal fra sydøst til Dunderlandsdalen,
ligger en øst-vest strykende malmgang 1.5 km syd for gården
Hullet. Malmen er sinkblende og blyglans, delvis svakt impreg
nert med magnetkis i Iv3 glimmerskifer. Ca. 25 m nor6enfor og i
det liggende av malmen er et mektig kalkstensdrag. Malmgangens
tykkelse er fra 2—4.5 m, og den er fulgt i 180 m's lengde.
Like i nærheten av Malmhaugens kisgrube i Plurdalen (se
pag. 54) er funnet en sink-blyforekomst. Den ligger ca. 500 m i
sydøstlig retning fra kisgruben, i det hengende og ut til siden av
dennes hovedgang, og synes å være ujevn og sterkt kisholdig.
Malmens tykkelse er omkring 1 m.
par kilometer veBt for
ki^rube Knne3
o^B2 Binkdlenc!e oz dlv3lan3 i en SBt-veBt 3trvkencie KalkBten.
ca. 700 m e»3t for planen platll. salmen er blottet dåre pa
ett Bte6. I cien3 li^encle tin3 norndlencleBkifer.
Vecl zarcien Lerz 3trak3 nor 6 for plura kar cler vsert
clrevet en ciel
pa en 3Vovlki3forekoM3t. foruten BvovelKi3 vi3er malmen Binkblencle, blvBlanB 03 Kodberki3. l^oreKom3ten lizzer clelviB pa innmarken.
I
Bom li^zer mellem 3srkjor6en o^ l^inneiclHorclen er 6er en maß3e Bkjerpnin^er pa Bink- 03 blvmalm,
til clel3 o^B2 pk Kiß. De Neßte 2V clis3e 2nvi3ninzer er lite kjent.
ll!2. 700 m 0. k. nor6veßt for 3tortjern, 2.7 km nor6enfor
Ljerkeclal optrer 6er malm i Bkikeren. I nserneten av forekomßten
Beeß
03 knuter 0^ knoller av Kvart3. Ln ru3t3one
80m Btrvker S3t-veßt vißer malm^anßen3 retning. I en cla^3kiXrin3
Beeß malm av 3.40 m'B brecicle. Nalmen er miclcielß korni^, 03
deßt2r av Binkblencle, noe dlv^lanß, litt maznetkiß o^ Kobberkiß.
58
mellem de sorßkjelljz6 malmmineraler veller
i 3tr«kretningen, og malmksringen er vißßtnok uregelme3Big.
<la. 2.5 km nordveBt for denne forekomBt er 0332 påtruffet
for3kjellig 3lagB malm. I 600 m'B nside over kavet Btrvker en
svovelkiBgang norde»Bt-BvdveBt, og i nserneten av denne 32 vel
pen Binkmalm Bom blvmalm.
Nær toppen av Kobbernaglen syd for Anfiskå, hvilket fjell
i Rana også betegnes som Haukenestinden, ligger en rekke
anvisninger, hvor der er foretatt noen forsøksarbeider. Rundt
den nordligste topp stikker der frem et kalklag av ujevn tykkelse.
Like under kalken, og til dels inne i denne ligger malmen, som
består av svovelkis, blyglans og sinkblende. I malmens liggende,
men et stykke ifra den og kalken, sees striper av hornblende
skifer, der kan følges rundt hele foten av fjelltoppen.
?a ?iemneBnalv<3en ca. I km veBt for Zvalinzen-Farclene
optrer i FlimmerBkiferen i en nsicle mellem 360 oz 390 m 0. n.
et malmleie pa en annen
noriBont enn cien nvori
Zvalinzen3 zamle kobber- oz maznetkiBzrube li^er. Ln blafra
granitt er preBBet inn i Bkikeren oz malmen Bitter clelB i clenne,
clelB i Bkiferen. Av malmmineraler NnneB fornemmelig ma^netkiB,
men o^B2 Binkblencle, litt blvzlanB oz KobberkiB. I^eieBte6et er
pkviBt i en utBtrekninz av 300 m. Det er ujevnt 8a vel i tvkKelBe 80m i mineral3ammenBetninB.
Molybdenforekomster.
pa nor6Biclen av (Ilamsjorclen optrer c!er enkelte Bmale
Boner av
inneBluttet i 6et rett betvcielize zranittomracle,
Bom er ner. tallrike zranittzanzer zjennem36tter zneiBen. I
ZneiBen Nnne3 molvddenzlan^ l^ike3a Nnne3 molvbdenBlanB i
Kvart3zanzer, Bom rna opfatt6B Bom
forbundet mccl
iciet der er overgang mellem zranittiBk zanz
maBBe oz ren KvartBmaBBe. I Nel«v oz i det Bvdlize av (^ilde
«kal optrer mo!vbdenzlanB 033 ai granitt pegmatitt, 3aledeB ved
Qlamvatn nord for bunnen av Qlamfjorden, ved <^alt3kartind
oz i I^ak3adalen ved
?a det Utnevnte Bted er
der drevet zrubedrikt pa molvbdenglanB, Bom foruten i pegmatitt
ogBa forekommer i Kvart3ganger.
I 3!agfjellet S3t for "svervatnet (pa veien mellem
og
Bee3 korn av molvbdenzlanB i en warmorbenk.
59
Nyttige stenarter og mineraler.
I Rana har der ved gården Remmen på nordsiden av
fjorden, i Mo prestegjeld, i eldre tider vært brutt og bearbeidet
klebersten. Det er her en lysgrå talk-klebersten, som fornemmelig
blev bearbeidet til ovner, ovnsrør og gravstener. Så vidt det har
kunnet bringes i erfaring, er denne industri nu ganske ophørt.
Ved Literjorden i Leiarn brvte3 glimmerBkiker til brvne3ten.
Denne nar ikke liten anvendel3e.
Oppe i 3kaitidalen, en Bidedal fra nord til
brvte3 en planBkisrig glimmerBkifer til takBkifer. 3tenen ner er
ganBke god til Badan bruk; men den avBideB beliggennet gje»r.
at den kun kan benvtt6B av de nser boende.
I^ag av zralittBkifer Kjenne3fra BvdBiden av l^olandBfjord og
fra Uevik—3torvik i det Bvdlige av (^ildeBkal. Op fra Nevik ved
elven 3kromma forekommer et lag graNttBkiser i gneiBen.
OrakttBkiker-laget pa BvdBiden av l^oland^ord op for
lieindalBvik—3letneB ligger i en nside av over )()() m o. n.
l^or«3vrig er mindre partier av uren graktt iakttatt Nere Bteder
innen gneiB- og glimmerBkiseravdelingen.
Ved jernbanelinjen mellem lieinfoBBen og Kobfo33en ca.
l km nord for Bammenle»pet mellem I^anaelven og plura Btrvker
en Bone av granitt parallelt med elven og med jernbanelinjen.
I ve3tenden av denne Bone er der et granittbrudd, nvor Dun
derlandBBelBkapet nar tatt Bten til bvgging av brooverganger og
til anlegg i (,uldBmedvik.
Innen kartomradet er der Btore ma3Ber av Krv3tallinBk
Kalk3ten og marmor, Bom nitti! liten eller ingen anvendel3e nar
fatt. NeBBinge bro, ca. 3 km nord for Ounderland, er en vakker
nvelvbro bvgget nelt av marmor, Bom er brutt i et brudd pa
veBtBiden av elven nser denne. Marmoren er vakker nvit og
blaklammet og lar Big bryte i ganBke Btore blokker. Det bla
flammete parti av KalkBtendraget nar en mektignet av ca. 1.5 m.
drag med nvit marmor er omtrent 2 m mektig og deretter
fslger et betvdelig mektigere lag av blaBort marmor med tynne
nvite årer og linBer.
l^itt kalkbrenning for det lokale benov nar vsert drevet
ved l<rok3trand og nser 3torfo33nei og viBBtnok ogBa ved
Ounderland gard.
60
Akvamarin.
?a BvclBiclen av l^vkanvatn inn for bunnen av Qlamfjorcl
Knne3 en pe^matittzanz Bvm fsrer turmalin oz beryll, 03 elet
3!3te mineral er til clelB utviklet Bom eclel beryll, akvamarin.
Der NnneB rikelig av bervllkrvBtaller i zanzen, jevnlig er cler
02 Naten kun en eller et par clecimeter kra KrvBt2ll til KrvBtall, oz
ofte kun et par centimeter. Der nar vsert minert noe for 2 Bkaffe
råmateriale av akvamarin, nvorav en clel er Blipt oz Bolzt Bom
e6elBten.
Morener og bregrus.
I Kv3tBtr«3ket er Btore morener av32tt av breene pa clen
tici
lanciet Ia lave3t neciBunket til tezn pa at clen
na6cie
bretungene fra innlancj3iBen i Btor utBtrekninz utover l^orclene
oz clalene var i3fvlt.
I l-lolancj3fjorclen li^er en Btor morene tverBover 6alen
fra
Vecl zarclen I^onclal Btizer morenen bratt op
fra fjorden til omtrent 70 m'B ne»i6e.
3a vel e»Btenfor Bom veBtensor nar cienne Btore morene op
i 3tran6linieniv2et, Bom vecl inclre clel av l^olanclBfjorcl lizzer
omtrent 100 meter over elet nuvserencie navniva. Vecl inclre
clel av I^olancwfjorclen oz vecl (ilamsjorclen nar Baclanne rancl
morener i Btrancllinjenivaet en Btor utbreclelBe. Vecl I^olancl3
sjorci nar man en morenerekke lanz3 fjorc!enB norclBi6e fra
Kilvik oz utover til forbi 3torvik. I^en^er ute pa norclBiclen av
fjorclen lizzer cler en Biclemorene fra LraBet til 3ommer3et. pa
Bvcl3iclen av fjorclen er cler en betvcleliz enclemorene over elet
neclerBte av Oimclalen, innenfor Lotteloren. Utenfor clenne
liar man !an^B fjorclen en Biclemorene til omtrent micit kor
l^olan6 0F vecl I^n^en er cler en lignencie morene, l^ra I^ein
clai3vik oz utover til kenimot
li^er cler en rekke rancl
morener i omtrent 100 meter 3nencie over fjorclen. Vecl 3tor
jorden inn for bunnen av l^olanclBfjorclen er cler en rett betv
cleli^ enclemorene, avB3tt cia breen ner naclcle trukket Biz 32
mezet tilbake, at clen ikke mer naclcle necl til fjorclen.
Den Gvre clel av clalen inn for Ljseranzen er Bterkt clekket
av morenem233er. I clen nedre clel av clalen clekke3 clißße av
61
elve- oz navavleirinzer. I-ler Btikker eie kun frem oppe l
liene, ved koten av cle bratte fjellsider.
Ovenfor (Glåmen
liger cler en enclemorene i en nsicle
av omtrent 100 m o. n. Den er avzatt av en dre, Bom er kommet
fra norcl, anta^eliz nar elet va?rt en utlsper kra et breomracle,
30M naclcle Bitt centrum innen det fjellparti, nvor nu l^lam
breen li^er. ?oran l^lamvatn, like opuncler Olambreen nar
man en annen endemorene, 3om rna vsere avBatt av clen Bamme
utlsper, cia clen nådde trukket Biz tilbake nertil.
I
pa Bvdsiden av Qlamkjorden, er cler en
rekke mindre enclemorener, avBatt av en bre, 3om er kommet
fra elet noie fjellparti Bsnnenkor. Vecl I^einclalen zarcl li^zer
cier en betvcleli^ enclemorene, avsatt av en bre fra Bvci.
I^enzer ute. pa Bv63icien av Qlamkjorclen, nar man vecl zsrcien
VaB6al, koran elet ciervserencle vann, en mektig en6emorene.
?a SBt3iclen av vatnet o^ opefter
nar man vecl
foten av l-ieBten oZ Kjeipen en fremtreclencle Biclemorene, av3att
av cien bre, Bom Ia op morenen vecl VaBclal. H,u3terclalen encler
80M en botn i fjellma^en. l^er nar cler en zan^ vsert et lite
vatn. l^u er clette
utfylt, o^ man nar myr oz BanciNater,
nvor elet la.
T^ar man over fjellrvzzen fra Va3clal til LjXranZen, Knner
man i clen cial, Bom fe»rer neclover til Kjelcial, rett betycleli^e
morenem2BBer.
?oran 3el3taclvatn, pa norclBiclen av (^lamsjorclen. liz^er cler
en Btor enclemorene. Den bre, Bom avsatte clen, kom fra norclS3t nedetter fra (^lambreenB siellparti.
I clalen, 3om
op pa 3vclBiclen av GrneB ve 6garden
3pilcleren, li^er 6er endemorener foran be^e vatnene, 3e kartet.
?oran cliBBe morener, sserli^ foran cien sverBte, er cler Btore ut
fvllinzer av Bancl oz zruB av3att av breelvene 3amticiiB mccl mo
renene. Dalen encler ovenfor 3pilclerclalBV2tn som en botn- eller
3ekkeclal, omzitt av nsie, bratte fjellveger. I^oran Narkvatn oz
3tvZvatn nar man likele6eB tvpiBke enclemorener. Ztv^vatn li^
zer i en praktfull botn, nvi3 ve^er nar en nsicie av 300—400
meter. Kommet op pa vezzen av clenne botn zar elet omtrent
100 m necl til ciet innenkor lizzencle I^vsvatn, 3om likelecie3
encler i en praktfull botn mellem Kvittincl oz 3etertincl
62
I skaret, hvor veien går over mellem l^eipaen og Mevik,
ligger der en del morénemasser. Likeså har man endemoréner
så vel nedenfor Laksådalsvatn som vecl dets øvre ende.
I Ruffudalen, en sidedal mot vest fra Sundsfjorddalen,
ligger der en rekke endemoréner som er avsatt av en bre
mot øst fra OlambreenB kjellparti.
Inn for 'fjon^fjorclen er 6er morener i clalen op for
zarcien Lreivik 03 foran Lreivikvatn, oz ve 6dunnen av l^lorcl
kjorcl (^lelfjorcl) lizzer cier en rekke enclemorener foran clen bre,
Bom ner kommer necl. ?a BvcjBicjen av 3e»rsjorcjen Melfjorcl)
nar man Nere Btecler morener, l^ecie veci fjorcien innenfor
VaBvik lizzer cier Baa!gnne. Det er enciemorener, Bom er avBatt
av breer fra cle nsie fjell 8vo! for fjorclen. Det Bamme er til
kelle mccl cle rett betvclelize morener, man ner nar foran 3e»rHor6vatn 03 3vartvatn.
l^oran Zilavatn er cler vecl foten av Lulifjell en morene,
oz vecl
nar man morener pa be^ze Bicler. Vecl
zar6en Lratlan6 pg e»BtBiclen av Bunclet er cier ner en Btor
enciemorene, oz pa ve3tBi6en nar man Be»nclensor
en morene, Bom rna opfatteB Bvm en 3iciemorene. I clen clal,
30m overBkjXrer
fra 30 mot I^V, er cler betvclelize
morenem2B3er. NektizBt er cle i clen norclveBtre clel av clalen
op for zarclen 3tuvlancl, nvor cle nar form av en velcliz encle
morene.
Lretunzene fra 3vartiBen o^ fra eie anclre bremaBBer ner
er i regelen omgitt av morener, l^latizen N2r to sremtreclencle
micltmorener. Denne bre cl2nneB vecl zammenlsp av tre iBBtre»mmer.
Vecl bunnen av
i l^orci-l^ana lizzer en encle
morene, Bom rna vsere avlazt av en bre fra Bvcle»Bt. Den er
600 m brecl oz 60 m n«i.
l^oran breene i 3vartiBen, okBtin6ene o^ Nere Btecler lizzer
cier fornolcl3viB nve morener.
i l-lol2nclBfjorcl nar avBatt en rekke morene
rvzzer Bom b«3ier BiB i en Btor bue, oz utenfor rv^ene nar
BmeltevannBBtr!3mmene fra breen opbv^zet en Btor zruBtlate.
?oran clen bre Bom Bkvter Biz necl til Llakk mellem
neclre Lozfjell oz Izmellemfjell li^zer morenek2Ußer, likeBom
63
foran brefronten ved Brunvatn. En rekke små morener ligger
foran en av breene, som skyter sig ned på nordsiden av Svartis
fjellet i retning mot sammenløpet av Sorgiså og lille Stormdalså.
Ved OkBtindbreen3 veBtre arm Nnne3 tire morenerekker,
nvorav cien vtterBte i 1908 naclcle en avBtancl av 240 m fra
brekanten. Den var bevokBet likeBom en morene innenfor den
i 180 m'B avBtand fra breen bar Ivnz oz vidjer. ?a de to innerBte
morener nådde ennu inzen vezet2Bjon feBtet Biz.
Skuringsstripene og blokktransporten i den indre del av
kartområdet viser at isen på høie og frittliggende steder har
beveget sig i nordvestlig og vestlig retning. I dalene har den
derimot fulgt dalretningen, og omkring de fjellmasser som efter
istiden har vært totalt nediset kan finnes skuringsstriper som
forløper uavhengig av skuringsmerkene fra den store nedisning.
3tore maBBer av brezruB clekker man^e Btecler ber^runnen
BNrliB i <33t, men innenfor fjorcirezionen er morenervz^er ikke
almincielize.
Baclanne er 6er en vec! 3tormoen i I^auv2B
6alen litt ovenfor l^rsnli. Den lizzer 80m en clemninz micit
over cialen oz er
av I^auva3elven. — I nord
3krenten av fjellet UeBBjnzen vecl LiellaneB li^er en Btor
rvzz av morenemaBBer, Bom Btrekker Biz necl mot dalbunnen.
Det er en enciemorene fra en bre, Bom er kommet neci kana
elvenB clal.
I Bjellådalen og Beiardalen har isens bevegelse gått mot
nord, og likeså i Lønsdalen og Saltdalen. Bregruset er særlig
mektig fra Bjellådalen og østover. Her er berggrunnen mange
steder så sterkt overdekket at man kan gå lange strekninger
uten a se fast fjell. Moréneryggene frembyr et utseende som
veldige stivnete bølger. De ligger så vel i isens bevegelsesret
ning som tvers på denne.
Enkelte 3teder Bom i <^amdal3hell, i Ljelladalen oz i I^snz
dalen BeeB i fjellBidene veldige Bidemorener.
den bre, der Mk nordover Zjelladalen Bmeltet
av blev en rekke Bidemorener avlazt. De wvere av dißße nar
3vakere fall mot nord enn de nsiere. I^erav kan vi Be, at
bretun^enß neldninz avtok med denß mekti^net. De laveßte av
Bidemarenene zar over til a bli likelspende med de Btore ter
ra33er, Bom i dalßidene markerer breddene av den Bje», Bom
64
der blev opdemt mellem vann3killet breen, cia denne nådde
trukket siz tilbake til den Bvdlize del av Ljelladalen.
3om ledblokker, vi3ende nvorlede3 breen kar beveget Biz
opefter Ljell2d2len, kan BNrliz o!ivinBten- oz Berpentinblokkene
fra 3emBken2u^en sremneveB. OiBBe blokker danner en nale
i nordnordve3tli^ retning ut fra 3emBkenauzen.
Bpredt
kan de fe»lzeB nordefter dalen oz efter LjellvaBfjell nelt frem
til Ljellv2B3tuen, vec! nor6encien av norcire Ljellavatn. De i3
maBBer, 80m fyllte Ljellaclalen, er kommet fra 3vcl«3Bt. De ne»ie
fjell i veBt, BNrli^ c^et fjellparti, Bom nu ciXkkeB av 3vartiBen,
Bto6 i veien 03 ninciret beve^el3en til clen kant. Derfor er iM2386ne ner blitt avbsiet i Bin beve^elBe 0^ tvunget nordover
til 3altenkjor6 eller mot BvciveBt til I^anasjorcl.
I I^sn36alen
o^3a brebevezelBen i nordlig retning, oz
ner nar man Bom i Ljellacialen fremtredende 3i6emorener lan^3
clalBi6ene.
ner er Bterkt clekket av morenemaBBer.
brebevezel3en fra vannBkillet dar zatt nordover i I^GNBdalen,
kan man foruten av Bkurinzen ozBa 3e av BiciemoreneneB
3tilljn^; ti diB3e Benker Bi^ alle fra 3tsdi mot norci. Kommer
man derimot 3Gnnenfor vannBkillet 8a lanzt 3om til 3tokk2B
utlsp i (-übbeltaza, 3a Benker ner Bidemorenene lanz3 dalen
Bi^ mot BvdveBt, til tezn pa, at ner nar brebevezel3en zatt i
retning til lianafjord.
I l^GNBdalen lizzer der pa veBtBiden av elven, midt imot
Ovpenafjell, en veldig morener^zz, Bom rna opkatteB Bom en
midtmorene. Den nar en lengde av omtrent 5 km, fslzende
brebevezelBen3 retninz. Oen3 bredde ved foten varierer mellem
2 03 300 meter, 03 nmden nar pa Bine Bteder op til 50 meter
over det omgivende terreng.
fra I^«3N3tindene zjennemBkjserer den i en krumninz, o^ ner kan man sa et innblikk i
denB bvzzjnF. Den beBtar av ulazet moreneBruB, Bom i de
lavere partier er Bterkt lernoldiz. Ovenpå er den jevn.
?ra
grener en Bidedal, Ovpenadalen, ut mot
svdve3t. l^vor denne forener Biz med novedalen, li^zer der
lan^B 3idene av I^e»n3dalen 3VXre morenema3Ber; BXrliz er de
mektiz i dalenB e»BtBide. Le^e daler 3tiBer raBkt iet trin oven
for 32mmenlspet. Ovenfor daltrinnet blir de izjen flate, 82
elvene ner Nvter roliz.
65
IntereBB2nt er de Bvsere reBter av en Btor d2lfvllinz, Bom
ligger i Ovpenadalen. OiBBe viBer at dalbunnen kelt over kar
veert dekket av veldige M23Ber av 82nd 03 gruB.
Terrassene stiger opefter Dypenådalen, og man kan her
adskille tre trin, av hvilke det høieste, øverst i dalen, ligger
713 m o. h. De to lavere trin ligger 640 og 670 m o. h. Det
forreste av dalfyllingen i Dypenådalen ligger med bratt vegg
ut mot den lavere liggende Lønsdal. Herav kan vi se, at der,
den gang Dypenådalen utfylltes, må ha ligget en sperrende
demning foran dens munning i Lønsdalen.
De Bvsere morener i Biciene av l_snBclalen mcci imponerende
brerancj-6annel3er Be»nnenfor OvpenaclalenB munninz, i omtrent
800 meterB nsicie over navNaten. er et beviB for, at wbreen i
Le»nBclalen len^e nar nolclt Bjz i denne nside. Det BvneB derfor
rimeliz a anta, at det er breen i Le»nBdalen, der nar lizzet Bom
en demning foran O^penadalen, da den BVNre utfvllinz ner
fant Bted.
I den ovre del av
li^er der bet^deliFe morene
maB3er, Bom til delB innenolder ler, altBa bunnmoreneBruB. Op
for I^ammern6B oz I^aukBlet, i syre Leiardalen, nar man mektize
moreneavleirinzer i den e»3tre dalBide. I V63tBiden av dalen
IjzFer der Nere Btore morener, Bom vi3er breene3 tidligere
3wrre utbredel3e. De nuværende breer nar ner kun et kort
3tvkke ned i sjellBiden, oz nedenfor nar åene Bkaret Biz dvpe
renner i de mektige morenemaBBer. ?a den nordre del av
(^rat2dal3sjell li^er der me^et brezruB, Bom rna Bkrive Biz fra
den tid i3dekket var 8a mektiz, at breene fra (3rata- 03 Leiar
d2len ner nkdde Bammen.
Ved de nuværende breer i det sverBte av d-rata- oz l^lam
dalen li^zer der rett betvdeli^e endemorener.
3e»nnenfor Ljellkvatnene li^Zer der i be^e Bider av LjellZ
d2len Bvdover til I^2ufjellelven mektige morene2vleirinzer, oz
I^2usjellelvenß d2l er en bred tr2uzd2l med betydelige moreneM2B3er. I I'eßpd2lenß Bider er der likelede3 rett betvdelize
morener, men elven I^Bo2 nar Bitt leie for det meßte i fast
berg. 3irkkadalen, en 3idedal fra ve3t til 7'e3pdalen, nar mektize
morenema3Ber, avßatt av en bre, Bom under ißtiden nar Bkutt
Biz mot ve3t, opefter dalen. Ovenfor i dalen N2r der vsert et
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
5
6
litet vatn, zom Benere er blitt utkvllt av Nn elve3and. Gverßt i
dalen lizzer 3irkkavatn, kvilket nu kun er en liten rezt av et
3tsrre vatn. Det meste av det er i tidenß lsp utkvllt av elet
Blam oz zru3. elven fra dreen i 3teinnovden ksrer med Biz.
Oventor 3irkkavatnet lizzer der betvdelige morener, 3om
er avBatt av dreene kra 3teinnovden, 6a de kadde en noe Btsrre
utbredelBe enn nu. ?a SBt3iden av 3teintoppen nar man 0332
et fornoldBvi3 Btort morenekelt. Ved i3breene i Llakadalen
lizzer der morenevoller, BNrliz nar clen Btsr3te av breene en
mektiz brem av Bacianne koran Biz.
clem kan man Be, at clenne
bre kor ikke lanz ticl Bicien nar na66 over til S3tBi6en av Llakaza.
Oal3enkninBen mellem
03 lille
er fvllt
av brezru3 i rv^^r oz voller uten at nauzene li^er i noen
beBtemt orclen. LanzB lille I^ma er cier brezruB nelt til rikB
zrenBen.
ne6enkor Bammenwpet av lille I^lma oz KvekBen
clalBelven
elven over en bre6elvemo me 6Bortert zruB.
Dalen kra veBtre 3auvatnet mot
er 033adekket av
brezru3, Bom clelviB er omleiret av elven, 03 imellem I>er
vatnet oz I^auvatnet lizzer M2BBer av buncimorene3ruB BNrliz i
cien SBtliBe li. I dalbunnen er 033 a ner en liten elvemo med
Bortert BruB.
Navavieirinzer.
Da lanclet ve 6BlutninBen av iBti6en Ia 6vpt neclBenket, zikk
navet med fjordarmer lan^t op i de nuværende dalfsrer, 03 i
di3Be av3atte3 breelvene3 Blam Bom mektige avleiringer av ler
oz 82nd. Ln Btor del av diB36 BlamavB6tninzer i kjordene blev
Biden under landetB nevninz av tidevannBBtrsm 03 elv atter
brutt ned oz ksrt utover i fjorden ekter Bom denne trakk Biz
tilbake, men reBter 2V dem NnneB i 2lle Btsrre d2ler Bom terraBBer.
I Ounderl2nd3d2len Nnneß terr233er nelt op til Ljell2neß.
nvor de N2r nsiden 168 m 0. n. Dette er vi33tnok de nmeßt
lizzende terraß3er. Bom er kjent i det nordlize I^orze.
for Ljellane3 er der navavleirinzer ved Dunderland3zardene i
en nside av 125—130 m 0. n. denger ned i dalen er der Btore
terr233eNater mellem Litr2 03 Grttiellmo. Ved Bi3tnevnte Brd
er i2ktt2tt Btrandvoller til en nside av 165 m 0. n. Den e»ver3te
terr233e ved Litrs li^er 119 m 0. n. oz ved 3vartvaßnei. 3Nter
67
moen og Sandhei ligger terrasseflaten på 1 15 mo.h. — Materialet
som opbygger disse øverste terrasser i dalen er mer eller
mindre fin sand og grus.
Ved l>iNverneB 03 3torfo3Bnei er terraBBer av lerblannet
Band eller av ler i en nside av omkring 90 m, 03 pa BvdBiden
av elven er der ved Ljsrnenei Nere trin av teraBBer fra 60 til
120 m 0. n.
Nellem Lanzvatnet 03 3konBenz (lekker navavleirinzer et
6—7 km lanzt område mccl l '/2 a 2 km'B bredde. Der er ssre
terraBBensider mellem 47 03 60 m 0. n. De Bamme trin zjenNnneB opover I^auvaBclalen, oz to av clem 033aneclenfor 3konBenF,
Balec!eB vecl ?alclneim oz familien.
Mellem 3konBenz 03 LjellaneB er der ikke funnet foBBi!er
i terraBBene, men 3Baclanne er funnet manze Btecler nedenfor
3konBenz oz i
Ved
nar I^anaelven i forbindelBe med IVera i gammel tid
oplazt et Btort delta. Bvm nu er nevet til en nside av ca. 38 m 0. n.
Lredden av dette er 5 km reznet fra IVlofjellet Byd for No
kirke i nordliz retninz til Ytteren. Lengden fra veBt mot e>Bt
fra No til klammeren er 3 km. Det er nu Bkaret op i Nere
mindre partier av kanaelven,
03 Nobekken, Bom munner
ut i fjorden lenzBt 3vd pa terraB3en. De 3te»rBte av diBBe partier
er Noneien, der faller med to meler, mot elven i nord 0^ mot
QuldBmedviken i veBt.
ved QuldBmedvik
viBte. at Noneien beBtar av et Zgndnoldi^ ler, Bom er dekket
av et tvnt laz Band oz zruB. Leret nådde Btor tilbsieliznet til a
ra36 ut.
I^S3aenß dal nedenfor Ljura 8a vel Bom Bidedalen Leirßkar
dalen er fvllt av navavleirinzer. I^GBaen nar fra 3je»foßßen, Bvm
lizzer 10 km fra fjorden, til utlspet ikke Btsrre fall enn at No
oz fjere kan merkeß nelt op til koß3en.
pa denne
3trekninz i Btore Blvn3nin^er. Den nar i tidenß le>p
Biz
zodt ned i dalbunnen, oz lanz3 den 3bredder zar der otte raß.
De Bjenßtaende terraß3er tyder pa at dalen nar vsert lvllt av
ler til Btor dvbde. fjordbunnen rna na katt form av et llatt
trauz, for terraßßene lanzß dal3idene vißer, at leret zar til Btsrre
nside ner enn midt i dalen. Ovenfor 3je»fo33en Knneß der ler
til 120 m 0. n. I2NF3 noveddalenß fjellßider oz sverßt i Dal
68
bygden til 140 mO. n. Mdt i dalen nar leret ikke nsiere enn
til 109 m'3 noide. Det er et 3eigt og klNßlemmet blaler, nvori
ingen 3kjell er funnet. Over dette ligger en avleiring av 10— l 5
m'3 tykkere med vek3lende 3and og lerlag, nvori fo33iler Knneß.
Lerfall.
I sitt nedre løp bukter Røsåen sig frem mellem bakker
av det eldre, fossilfri ler og undergraver meiene, hvorved der
fremkommer virkelige lerfall. Sådanne ras har gatt ved gårdene
Valåmoen og nedre Leren. I oktober måned 1885 gled en ler
bakke ut ved Valåmo. Elven tok da med sig 8 nøst med 14
båter og en stuebygning på den annen side på gården Oldernes.
Nedre Leren, der ligger på elvens østside, blev rammet av
et stort lerfall 5. desember 1900. Et større parti av en terrasse
der danner en ca. 50 m høi mel, gled ut og fyllte Røsåens leie
i hele dens bredde i noe over 200 m's lengde og i en gjennem
snittlig høide av noe over 6 m over tidligere lavvann i elven.
Den demning som således Ia sig over elven, forårsaget at der
ovenfor raset dannedes en innsjø helt op til Sjøfossen, der ligger
3 km ovenfor. Efter utrasningene steg vannet og begynte at
oversvømme de ovenfor liggende lavere landstrekninger, veier
og hus, således at beboerne av de lavere liggende hus straks
matte gå i gang med å redde sitt innbo. Kirken blev delvis
benyttet til oplagssted. I enkelte bebodde hus steg vannet nelt
op i 2. etasje. I alt beskadigedes 30 hus, hvorav 9 beboel3eBnuB, av vannet.
Den 9. desbr. begynte vannet a bane Big vei over de utrazte
maBBer, og 3trakB tok vann3tanden ovenfor til a Bynke nokBa
nurtig. 3alede3 at den allerede 14. deBbr. var fallt noe over 2 m.
De utllyttede folk begynte allerede da a vende tilbake til Bine
nuB, likeBom de over3vsmmete veier og broer blev farbare igjen
uten a na lidt nevneverdig Bkade. Intet menne3keliv gikk tapt.
I^a3et omfattet et areal pa 20 mal og nådde en maBBe av 3 a
400000 m^.
til utglidningene anta3 for en del a 3kyldeB
vanntilBig kra bakenfor liggende myrer og debuten at elven og3a
nar medvirket ved gravninger i den bratte elvemel.
Det soretokeB pakrevede arbeider kor a gi elven en neldig
retning gjennem lerm233ene.
69
14. april 1925 gikk cler et lerfall til LeirBkarelven mellem
gardene svre Iveren og
liaBet naclde en lengcle 03
en bredde pk 200 m. og dertil 3tor nside. Den utgledne ler
maB3e gikk over elven i retning av gardene l^olmBlet og Older
neB. Den offentlige vei pk cien annen Bide av elven blev
ufremkommelig i ca. 50 m'B lengde. Ln nettop kullfsrt elve
forbvgning langB I^ugnelleberget blev. full3tendig sdelagt, og elven
opdemteB, nvorved aclBkilliF lancl blev lagt uncler vann og
clelviB s6elagt.
I Korgen kan 6en marine gren3e ikke mecl Bikkerne6 beBtemmeB. Da cler imicllerticl NnneB navler til 146 m'B nsi6e ma
cien sverBte nav3tancl ligge ennu noe nsiere.
I Larclal er 6er mektige avleiringer av navler, nvori cler
forekommer rikelig meci Bkjell. ?a grunn av Bkjellre3tene er
clet kalknolclig, og 6a clet i overflaten 6ertil er Ban6nolclig utgje»r
6et en fruktbar jorci.
I_ltgliclninger lang3 vannlspene er ikke Bje!clne, og langB
elvene er cler mange 3tecler merker ekter elcire ra3. l^e»Bten
1900 fant 6er en betvclelig utglidning Bteci, nvorved en garci
miBtet meget av Bin jorci. I 1875 gikk 6er et lerfall veci en av
pla3Bene «38t for Lkren, nvorvecl 6er i en nsicle av 25 m 0. n.
blev funnet et kjeveben av en barclenval.
Vecl
og Lakken er cler en Btor terraB3eflate
pa 109 m 0. n. Gver3t i terraBBellaten er cier Bancl og gru3 fra
et par clecimeterB til noe over l m'3 clvp. Oeruncler kommer
et 3tenfritt ler.
I Leiarcialen Ia lanciet litt over 130 meter clvpere enn i
nuticlen. l-iavet gikk clen gang op til 3tormvrnalBen (ca. 38 km
lenger inn enn nu). Op til OBbak i Leiarclalen nar man velclige
lerm2BBer ne6e i clalBicien.
?k norclBiclen av elven, nvor bvgcieveien der gar, er clet
mange Btecler umulig a fa veien til a nolcle Big i cle Bvsere ler
bakker. Leret ssrer i Btor utBtrekning Bom leciefoBBil /'o^iianckla
ienticuia. Det kan clerfor for KortnetB Bkvlcl detegneB Bom port
lanclialer. Det er avB2tt uncler et sornolcl3viB kolclt klima,
80m lanclet nevecleB, Bkar elven ut terra3Ber i lermaB3ene og avBatte elveB2ncl pa cle lavere terraB3ellater, pa reBtene av lerlagene.
70
Ovenfor 03bak, nvor clalen tiar Bin knebsi kar man novecl
3agelig Ban6 i 62gen ; men clvpt ne6e uncier 3ancllagene linner
man ogBa ner ler.
I 3altclalen nar man like3a utBtrakte navavleiringer. Op
over til liuBBane3 er ler alminnelig; men overflaten av terra3Bene
deBtar av Bancl, Bom til 6e13 kan na betvclelig mektignet.
3c>^^e«rei.i' oplv3er, at man uncler bre»nngravning pa pre3te
garcien ?i3kvag gikk necl til 30 alenB 6vp (ca. 20 m) gjennem
Ban6 oz rulle3ten neie veien, uten a na bunnen pk 6enne av
leirinz.
Lrenne oz Orazeici er 6er vecl
en
3ancimel Bom dar en loclcirett nsicie av omtrent 50 meter, oz
clen beBtar i Bin nelnet av Ban6 me 6enkelte run6e Btener.
I^a^ene i clen lizzer, 3a viclt elet kan BeeB, noriBontalt. 3ancl
avleiringen over leret nar altBa ner en mektiznet av minBt
50 m.
Vecl zar6ene l<vNl oz I^oklanci nar elvezruB6t over leret
en mekti^net av 5—65 —6 meter.
kan 3kille mellem portlan6ialer oz vnzre Po3tBlaci2lt
ler, som er avB2tt un6er et mildere klima.
I cle ne»ieBte terraBBer ute ve 66alBiciene zar portlanciia
leret enten nelt op til overflaten eller op un6er 6e overliz^ncle
Ban6laz. I cle lavere terraBBer clerimot clekkeB portlanciialeret
av elet vnzre ler. Ovenfor Almenningen blir clalen Bmalere;
men man nar ennu ut3trakte flater av elvegru3 nelt opover
til 3torjorci, nvor elvene fra
oz LsnBclalen Isper
sammen.
Dalbunnen ligger vecl 3torjorcl omtrent 110 m o. n. og
Btiger 8a til 220 meter 3nsicle i
De nsie3te marine
terraßßer, 3om er pavi3t mcc! Bikkernet i 3altcialen, ligger 120
— 125 m o. n. IVlen vec! elet innerßte av 3altenfjorc! nar man
marine terraßßer ut mot fjorcien op til 130 meter over navtlaten
veci I^ang3et, ve 63etßa og vecl l)verßet. ?lerav kan vi 3lutte,
at clen marine gren3e rna ligge iallfall 8a n»it og3a i 3altclalen.
I-lerfor taler ogßa fornolciene i Leiarclalen, nvor eie ne»ie3te
terraßßer gar op til 130—137 m o. n.
clen normale Btig
ning av terraßßene>iclene fra k^3ten innover mot eie inclre cleler
av lan6et rna man anta, at cle nGießte terraßßer i 3altcialen
Bkulcle ligge i 140— 150 mo. n. Zfter clette nar clen fjorciarm,
71
80m gikk op etter 3altdalen, under den Btsrßte Benkning nådd
litt ovenfor storjord, i det nederßte av
Nergelboller NnneB i leret i Leiarn ved Noldjord, 3torjord
og 08dak og i 3altdalen ved 'lveraga, ved kvsel og ved vrageid.
ve benevne3 av befolkningen lerBtener, 03 de brukeB Bom
bryner. ?o3Biler er meget Bjelden i clem; men ner er under
tiden funnet reBter av K3K og muBlin^er i ciem.
Også i Saltdalen går der lerfall. Gårdnavnet Lerjordfald
på dalens østside mellem Russånes og Storjord tyder herpå.
Strandlinjer.
I^ncier iBtic!enB 3VBmeltninzBperio6e nar landet lizzet lavere
enn det nu zjsr. klerker etter den zamle Btrandkant tinner vi
i forBkjelliBe nsider over navet. De ne»ie3t lizzende Btrandlinjer
betezner navetB 3te»rBte ne»ide eller den marine zren3e.
3trandlinjene er tilBvnelatende vannrette linjer, der delB
er erodert i faBt l^ell eller i avsetninger av Bten oz zruB, 03
del 3 er de opbvgzet av det zodB elvene nar fsrt med Biz ut i
navet, vet fe»rBte BlagB KalleB ero3joN3Btrandlinjer, 03 de Bom
er opbvgzet av elvene 3 Band oz zruB Kalle 3 akkumulaBjonBBtrandlinjer. ve for omtalte terraBBer nsrer kor det meBte til
BiBtneVNte 312^8.
klerker etter en ne»iere navBtand er 033 aopskvllet kjereBten eller de Bakalte remmer eller Btrandvoller.
3trandlinjene, der undertiden kan vsere BvnliB6 lcilo
meterviB inn etter fjordene, BvneB a vsere vannrette.
av
dereB koide vi3er imidlertid at de Bkraner lan^omt utover mot
navet, verav kan vi 3lutte, at landet vtterBt ved KvBten nar
Bte^et mindre enn lenzer inne i landet.
For a bringe på det rene om der fremdeles finner sted en
hevning av landet i forhold til middelvannstanden i havet, har
Norges geologiske Undersøkelse i 1890-årene satt merker i
bergveggene på en rekke steder av l^ord-I^orzeB kyst. De etter
målinger av disse som leilighetsvis er foretatt viser ikke noen
sikker forskyvning av merkenes høide i forhold til havnivået
på den tid som er hengått siden merkene blev satt i stand.
Ln Btr2ndlinje erodert i f2Bt fjell i Olderviknammeren pa
neßet mellem
og
nar nsiden 122 m 0. n.
»
72
litt nsiere ligger en 3trandlinje i s23t berg pk Kilbogneßet
pk 3srfiordenß veßtßide, nviß ne»ide er mklt til 125 m o. n.
Lenger inn i 3e»rfjorden er ved 3keivik en Btrandvoll av
runde Btener i en liten dal. 3trandvollenB neiide er 99 mO. n.
InnerBt i fjordbunnen nar vi ovenfor Ojervalen en terra3Be, der
maler 106 m 0. k.
LangB
Nnne3 pk en 3trekning av 16 km pk
begge 3ider av fjorclen Btvkker av en Btrandlinje. I^kr man
kommer op pk den vi3er 6en Biz Bom en pk c!et nZermeBte
noriBontal Nate, 6er okteBt er Bkkret inn i 6en fg3te fjellgrunn.
3elve Naten er nvppiz mvrlennt, cia vannet blir Btkencle i jorcien
ner, og avrundete blokker forekommer ofte, Beerlig langB Naten3
ytterkant. Veci lieinclalBvik pk BvciBiclen av fjorden ligger clen
102 m 0. n, vecl LraBet pk norci3iclen 98 m og lenger inne vecl
102 m. Ve 6 er 6er foruten clenne Btrancllinje
ogBk en annen i en ne»icle av 50 m 0 n.
Ve 63tavne3 pk
Btiger cler fra Bjoen op en Bkrk
nencle llate, nviB lavere nalvclel deBtkr av gruB og Btener i overNaten og ler under. Oen3 syre nalv6el 6ekkeB av en mengde
runde, friBkvlte 3tendlokker, BklecleB Bom man mange Btecier kan
8e det langB navBtranden. 3krkningen ender opad i en 10—30 m
dred gru3Nate, Bom danner gren3en mellem BtrandavBetningene
og de nakne granittberg ovenfor, med urer av Bkarpkantet Bten.
ogBk langB Naten raker mange dlokker op av gruBmaBBene.
Denne Nate nar nsiden 85—86 m 0. n.
Op for
er der en annen fremtredende 3trandlinje.
Ved 3andk pk nord3iden av (-lamfjorden er der en ero3jonBBtrandlinje i dregru3et, og innerBt i (-Ikmfjorden ved l^lkmen en
lignende pk nsiden 108 m 0. n. Bamt en lavere pk 66 m 0. n.
Ovenfor (-rimBtadgkrdene S3t for Kunna er der en Btrand
linje pk 91 m 0. n.
saunaen i kavavleirinzene.
Da navet Btod ved den e»verßte 3trandlinjeß nivk var 18
tidenß dreer i avßmeltning. 3afremt terraßßene ved LjellKneß er
avß3tt i en Hordarm mk lianaelvenß dal na VXrt brefri 8k langt
inne i landet Bom nit. De nsitliggende avßetninger av breer i
Korgen, Leiardalen, 3altdalen og Nere andre Bteder tyder pk
73
at dalbreene nådde trukket Biz mezet lanzt tilbake under landet3
3te»r3te Benknin^ om der enn pk Bine 3teder ennu kunde Nnne3
breer Bom kalvet i navet.
lBN2VBmuBlinFen,
a^cilca, er ikke kjent fra noen foreKom3t innen kartomradet, men vel fra I^azerviken pa I^ana
fjordenB BvdBide BtrakB ve3t lor KartzrenBen. Denne ne»iarktiBke
muzlinz forekommer i et lerlaz 75 m o. n., oz nar 32nd8vnlizvi8
levet ner da navet 3tod ne»ieBt.
Inner3t i 3jona, i Larclal oz i Leiarclalen er funnet ler til
3tor kmcle over navet Bom rna vZere avBatt i kolcit vann.
Leret i cle nsie3te terra^er innenol6er almincjeliF enkelte
Bma BkureBtener, Bvm viBer, at ciet rna vsere av3att nser enclene
av i3breer. Dette taler for, at a!er i Btran6linjeticien rna na
nerBket et Kol6t klima.
Ved 3jonbotnet er der terraBBer i Nere noicier. I clen
GverBte av ciiB3e
et narcit blaler op til Il3m o. n., menB
ciet sver3te av terra3Ben be3tar av Banclblannet ler. I Belve
terraB3ellaten nar man zru3, Bom innad mot berzet blir grovere,
oz innerBt lizzer cler Nere Btore blokker. I'erra3BeNaten ender
innad i et Btrandlinjesormet innnakk i berget, oz i den ber^
vezz, 80m never BiF bak terraBBetlaten, er der Nere niBcnefor
mete innBnitt, nvilke er 8a Karakteri3tiBke for ve^^n over
BtrandlinjeNatene.
3a vel den Btore terraB3e Bom det betvdelize 3trandlinje
inn3nitt i berget vi3er, at navet rna na Btatt lanz tid i dette nivå.
l^oiere op BeeB der deller ikke merker efter noen zammel nav
3tand, den e»verBte terraBBe oz Btrandlinjen rna derfor vsere
dannet da landet Ia dvpe3t ned3enket ved Blutninzen av l3tiden.
Det blaler, Bom danner det me3te av materialet i den ovre
terra3Be, rna vsere avBatt i et koldt nav. Den i leret funne
fauna nvoriblandt
taler nerfor.
Ved 03bak i Leiardalen NnneB ler i 95^105 m o. n. med
Portlandia lenticula
Macoma baltica.
I Lardal er der portlandialer ved plassene vest for de
vestligste Bardalsgårder. Foruten Portlandia lenticula finnes
74
her Leda pernula. Overalt i den flate dal op for Bardal sees
havler med en mengde muslingskaller avsatt under forholdsvis
mildt klima. Portlandialeret ligger skålformig under dette og
stikker her og der frem under det overliggende, hvor elvene
har skåret sig ned. Således ved Vasdal, hvor et fint og hårdt
ler i ca. 20 m o. h. inneholder:
Porlandia lenticula
Leda pernula
Axinus flexuosus.
LfterBom lanciet nevet Biz, blev 6et 3nart mildere oz ela
35 —40 pct. av 6en neie nevning naclcle funnet Btecl, var alle
re^e klimaet dlitt omtrent Bom nuticienz. l^ln^er den videre
nevning av landet 3te^ temperaturen, 82 aretB middelvarme
under tapeBtiden, da 65—70 pct. av den neie nevninz var ut
fort, Ia over 2° C!. nsiere enn i nutiden. I denne tid levet
muBlinzer ved var KvBt, Bom nu dar Bin nordzrenBe ved
landB KvBter. Da vokBte furen nsiere op pa fjell3idene enn
bjsrken i var tid. Uan tinner re3ter av utdsde furutrær fra
den tid overalt i vart land, ne»it til fjellB 03 lanzt ut mot navet,
nvor furen nu ikke mer kan vokBe. I den tid Ia Bne^renBen
5a mezet nsiere enn i var tid, at de NeBte av vare dreer var
vekkBmeltet.
I det ler, som ligger cover portlandialeret i VaBdal er i
35 m 0. h. funnet
i?vp/-l'na islandica, i mengde
Astarte elliptica
Nicania Banksii
Macoma calcaria, i mengde
—
baltica
Mya truncata
Cardium edule
—
echinatum
Perten opercularis
— tigrinus
Littorina littorea
Buccinum undatum
Saxicava pholadis
Zirphæa crispata
Mytilus edulis
Panopæa norvegica
Anomia ephippium
Balanus porcatus
Lunatia grønlandica
Gibbula cineraria.
I I^S3aen3 dal er der ikke funnet Bkjell i den mektize lerav3etninz Bom danner det meßte av dalfvllinzen. Over denne
75
ligger imidlertid ved Korgen kirke i en høide av ca. 50 m. o. h.
en avsettning bestående av lagdelt sand og sandblandet ler som
inneholder både skjell og planterester i lag som tilsammen er
2 a 3 m tykke.
Her forekommer:
Mytilus modiolus
Nucula nucleus
Leda pernula
Portlandia lucida
lenticula
Cardium edule
—
echinatum
Cyprina islandica
Venus gallina
Docinia linda
Lacina borealis
Axinus flexuosus
Montacuta substriata
—
bidentata
Abra alba
Macoma calcaria
—
baltica
Neæra cuspidata
Mya truncata
Antalis entalis
Lunatia grønlandica
Aporhais pes pelecani
Bela trevellyana
Balanus sp.
dertil kommer avtrykk av en ciel plantereBter, nvorav
Pinus silvestris (konzier) 03
Salix reticulata
mcci Bikkerket nar kunnet beBtemmeB.
De laz Bom innenolcier ciiB3e foB3iler rna vsere avBatt pa
fornol(iBviB civpt vann, ela 6er manzler Bkaller ekter clvr som
lever i Btrancibeltet. 3kjellene tvcier pa at avBetninzen tilnsrer
cien varme tapeBtici.
troBB for at granen nu er ciet nerBkencle nåletre i Korden
er cier ikke funnet noen levninger av clen blankt plantere3tene,
nvilket tvcier pa at 0332 ner norcl er zranen et 3enere inn
vanckret tre.
I I?anaelvenB clal er cier ikke funnet Bkjell ovenfor 3konBenz.
I^lecienfor 3konBenz 8a vel Bom i liauv2B3ci2len er cier imicllertici
funnet Bkjell p 2ikke 8a fa lokaliteter. Den beBte BkjellforekornBt
er c!en fra l^anzvatnet e»3tover le»pencie Ban6mel ve6
liuffen i I^auvaBBclalen. I melen vaBker I^auv23B2a ut et 3anc!
laz KviB noicie over navet er 46—47 m. Dette innekolcler
calca^ia, i 3ma ek3emplarer
Cyprina islandica.
76
Nederst i melen er også funnet
Buccinum undatum
Mytilus edulis
Macoma baltica
Balanus porcatus.
Vecl en liten tverrclal er mselen rikere pk 3kjell, Bom ner
0^32 zar til ztsrre nsicle. ?ra 50—54 mO. n. er kunnet fe»li clen or6en nvori cle forezencle arter, cier nevneB omtrent
omi
kommer necienfra og opover:
Psammobia ferrøensis
Cultellus pellucidus
Saxicava arctica
Mya truncata.
—
fasciatum
Abra alba
— prismatica
Ve 6Ljsrnk ca. 4.5 km lenzer op i 1?2uv233621en er funnet
Bkjell i en 3krent mot elven, nvor cier er Zktt et lite lerraB.
l-ie»i6en er 50—53 m 0. n. l-ier forekommer:
Mytilus edulis
Macoma baltica
Saxicava pholadis
Mya truncata
Buccinum undatum
Balanus sp.
Lermassen må ha vært
finnes hele.
devezelBe cia zkjellene ikke
l M6tidekkenB cial veci 3tormoen, 2 km lenzer op i 6glen
er i 60 m'B nsicie en lerdakke me 6rent ler, nvori er funnet et
ekzemplar av
Leda pernula
Omtrent l km lenzer oppe i cialen BtrakB necienfor zkrcien
Gverbekkli innenol^er en Banci- oz ZruB2VBetninz i liauv2BBk2
Cyprina islandica
Saxicava pholadis
Balanus sp.
iVleilem 3konBenz oz (-ul^zmeclvik er 6er funnet Bkjell pa
Nere Btecler, BalecleB i jernbane3kjXrinzene ve 6l^ulciBme6vik,
oz 32 vel ovenfor Bom neclensor broen over piura. Den foreKom3t Bom er rikeBt p 22rter liz^i' pa I^2N2elvenB venBtre
brec!6 1.5 km ovenfor 3tenbekkn2UZ
I nsi6en 24—30
m 0. n. er ner funnet fe»lzencle 2rter:
7
Anomia aculeata
„
ephippium
Mytilus edulis
Cyprina islandica
Macoma baltica
Macoma calcarea
Saxicava arctica
Mya truncata
Buccinum undatam.
De andre skjellforekomster på strekningen mellem Skonseng
og Guldsmedvik har en fauna, som ikke skiller sig fra denne
ovenfor Stenbekhaug, og da de også ligger i samme høide over
havet må de alle ansees for samtidige avsetninger, og eldre enn
lagene med de varmekjære skjell i Tverdalen ved Ruffen, til
tross for at disse siste ligger nsiere. Arter som (7uitettllF
pellucidus og Åbra prismatica er ikke noen steder i vårt land
funnet i avsetninger eldre enn tapestiden, hvorfor vi må tro, at
de høiest liggende lag ved Ruffen tilhører den varme tid.
Elveavleiringer over den øverste havstand.
Langs vassdrag med litet fall og særlig ved sådanne elver
som går gjennem brede daler finnes gjerne sand og grusmoer
som i sin tid er oplagt av det rinnende vann. De kan ligge
så vel på berggrunnen som på drezruBet eller n2V2vleirinzene.
I elve2vleirin^ene pleier 2lt Nn3lammet a vNre bortv23ket.
oz nvor grunnvannet lizzer clvpt, clanner ciet 6erkor en tsrr
grodunn for plantevek3ten, Bom Bjelden vi3er noen Bte»rre frodig
net pa clen BlaB3 un^erlaZ. I motBetninB til breBruBet Bom ingen
lagdeling vi3er, nar elveavleirinzene tilnermel3e3vi3 nori3ontal
Bkiktning.
pk kartet er ikke elve2vleiringene neclenfor 6en M2rine
zren3e utBkilt sr2 6e n2V2vleirinzer, nvorkr2 cle Bt2mmer.
over 6en sver3te k2VBtan6 nar Btsrre ut
dre6el3e i innlan6BBtre»ket enn i Kartdl2cletB fjorclomrk^e. I cle
syre 6eler av
Qr2t2-, Lei2r- og
NnneB cler
ikke lite elve2V3etninger. LikeB2 er 6er betv6elige ma3Ber av
Ban6 og gru3av32tt i I^aro^alen, ve6Ljellavatnene og i Ljellag23
cl2l, BNrlig ve 6Krukki3tuen. Det 32mme er tilfellet i junker
6alen, I^e»n36alen og Ovpenkclalen. I 3irkka62len, ve3t for
i 3torm62len og i Ll2kaclalen er 6er og3a Nere 3tore
Nater av 82nci og elvegru3.
78
I
er dalbunnen over en lengere Btrekning ved
3torneB, nvor der tidligere nar bodd folk, Nat 03 utskilt av
betydelige 82ndavlejringer. Lfter terrenget 2 dsmme M2
ner na
vsert en bekkenlormig innBenkning i dalbunnen. Denne ligger
ner i 175—180 meter over navllaten.
I (^ratacialen nar man mellem KyBkmoen 03 KyBkneB en
Btor gruBN2te opbygget av elvegru3. GverBt i denne clal. foran
endemorenene av cle derværende breer, er der ikke übetyde
lige gruBN2ter, avBatt i dalbunnen av de grum3ete breelver.
Ovenfor 3tormyrn2lBen i Leiardalen optrer der Nere Bteder
i dalbunnen avleiringer av elvezruB. Bom for Btsr3te delen
Btammer fra tverrelvene, ttvor diBBe kommer ned i dalen nar
de opbvzzet Bte»rre eller mindre deltakormete zruBkezler. Idet
gene kommer fra de bratte fjell3ider ned i den fornoldBviB Nate
dalbunn, av3etter de det meBte av det gru 3oz Blam, de ke»rer
med Biz. I dalBidene li^er ner Bvsere M2BBer av gruB, 80m
de nar Bkaret dvpe renner i. Derav kan vi Be, at de nar rike
liz tilFanz pa materiale. ?lere av dem utBprinBer fra de iBbreer,
80m lizzer i fjellene pa bezze Bider av dalen. De Bte»rBte zruB
kezler nar man ved 3tormvrnalBen oz ved I^eiramoen.
I
er der utBtrakte zruBNater fra 3kolneBfo33en
03 nedover til I^olladal,- BNrliz er zruB2vleirinBene ved 3kol
neBet oz Lsevernolmen mektige. Llven bukter Big ner i rolig
Isp Ken over flatene. 3om foran er nevnt, mk ogB2 ner N2
vgert en Bjs, 80M er blitt utkvllt 2v det gruB, elven fsrte
med Big.
I det e»verBte av 'solladalen, nvor der oppe pa fjellvidden
er en bred apen dal med Nat bunn, er der Nere Bteder, Bom
kartet viBer, utfyllinger av elvegruB.
I l^arodalen nar man fra Kvitbergvatn og Bvdover betyde
lige avleiringer av 3and og elvegruB. DiBB6 Btar i Bammenneng
med de mektige morener, M2N nar B»nnenfor QamdalBfjell,
ved 3teinBkaret og i 3teinfjell.
Ved Krukkiztuen og ved KaufjellelvenB utle»p i Ljell2d2len
er der betydelige utfyllinger 2v elvegru3 i den N2W dalbunn,
terrenget taler for, at ogBa ner en gang rna na Btatt en Bjs,
80m i tidenB Isp er blitt utfvllt.
79
I den syre, Nate ciel av L«3N3cialen er cler Btore utfyllinger
av elvezruB, som av Bicleelvene er fsrt necl i dalen fra eie
moreneclekte fjellBicler der.
I
er cler en Nate av elvezruB til cielB mccl
mvrjorcl ovenpå. Denne Nate kar en lenzcie av omtrent 6km
03 en zjennemZNlttliz brecicle av omtrent l km.
nar
OF3a ner en zanz vsert en Bje», 3om er blitt utfvllt.
I 3tormcialen er Nere rett Btore elveavleirinzer.
ner
far ve3entliz tilløp fra breer, 8a clen rna ksre mezet zruB 03
Blam me6Bi^. Der antaB, at 6er i Ztormclalen norci for 3ibmajokka
nar Btatt en Bjs. ?ra GBtre "svera 03 opover til forbi eie neci
lazte 3tormclalBzarc!er. i neclre 3tormclalen, Nvter elven roliz,
Blvnzen6e Biz mellem »rer av elvezruB, Bom er avB2tt i dalbunnen.
I bunnen av lille 3tormclalen er cler ozBa utkvllinzer av
elvezruB. avBatt av clen breelv, 3om Nvter zjennem clalen.
Llakaen er, Bom navnet antvder, en zrumB6t breelv. I-Ivor clalen
er 8a Nat, at elven Nvter rolizere, nar clen av3att noe av Bitt
gruB 03 clannet srer 03 Nater. ?a veBtBiclen av lLlakaclalen er
cler betydelig utfylling i Ljellaclalen, en Bicleclal mot norclveBt,
cler encler Bom en botn i Hellm2B3en. I clenne botn Bkvter
cier Biz en bretunge necl fra 3varti3enz «Btparti. <^ruBNatene i
Ljellaclalen er avBatt av elven fra clenne bretunge Bamt av cle
aer, Bom kommer fra iBM2BBene oppe pa fjellkammen vecl elet
sverBte av Ljell^cwlen.
Lrellomte Bjser.
I innwnclet NnneB 6er Btrancllinjer ekter Bjser, 3vm nar vsert
av3perret av bretunger uncier iBti6en3 avBmeltninz3periocle.
3vcl kor l^rV3vatnet er cler i en nsicle av 92 m over V2nnet
en Btr2ncllinje i fa3t l^ell. Den er Bkaret ut i en me»rk zranat
rik BlimmerBkiser, er 20—30 m brecl 03 kan kslBeB i l km'B
lenFcle. Det er BannBvnli^ at denne Btr2ncllinje er cl2nnet i en
nun2t2kBje». — I tr2kten Bvcl for Ora3BV2tnet er cler Nere Btecler
0332 terraBBer av et zrovt, lagdelt zruB, Bvm rna vsere av3att i
clenne nunatakBjs uncler clen3 uttapnin^.
80
I Ljelladalen er der terraB3er oz Btrandlinjer Bom viBer, at
en Btor Bje» ner nar veert opdemt.
I'erra33ene lizger i Nre ksider, 628, 658, 676 oz 767 m o. n.
oz NnneB mellem
i Byd oz nordre
LjellavatnB
syre encle.
Terrassen ved nordenden av Bjellåvatnet består av sand
og grus. Ved sigt med nivellerspeil synes den aldeles horisontal.
Dens øvre kant dannes av en liten strandvoll av rullestener
ganske lik den, vi finner nede ved vannets nuværende bredd.
Ved vestsiden og sydsiden av nordre Bjellåvatn er der lignende
terrasser, og sønnenfor terrassen ved vannets sydside finnes en
strandlinje i fast fjell, der ligger i nivå med terrassene.
Den sjø, hvis vannflate betegnes av disse terrasser har ligget
60 m over Bjellåvatnet og har strukket sig helt til Midtistuen i
en lengde av 12 km. Den har hatt sitt avløp mot nord gjennem
Steinskaret. I passet er der her en horisontal grusflate av ikke
ringe utstrekning, og på vestsiden av Steinskaret finnes et be
tydelig elveleie, hvis øvre del nu ligger så noe nær tørt. Sønnen
for Ljella2B dal lå breen, som demte op sjøen.
?ra Ni6ti3tuen oz Bvclover nelt til denimot Ljell2aB Bammen
lsp mccl lianclalBelven Nnne3 en rekke terra3Ber i lavere nivåer,
Bom vi3er at Bjsen nar 3trukket 3iz i en lenzcle av 35 —36 km.
I veBtre Bicie av 6alen er neci for I^apflvtterBkaret to parallelle
terraBBer, 3om kan f«l^eB 82mmennenzen6e over en Btrekninz
av 4 km. Den ovre liz^er P2672 oz clen nedre 628 mo. n.
Den sverBte ne»icle kuncle, nar lana!etB i3o3t2Bebeve^el3e t2B i
betraktning, p2BBe til at 3jsen dar katt utlsp zjennem (-übdelta
til I^«3NB6alen, nvor pa3Bnsiclen er 686 m o. n. /Vien cier Nnne3
intet tezn til 2t V2nnet nar Btre»mmet clenne vei. 3je»en nar
derfor datt avlsp uncler iBen til I^anaelven.
I denne bredemte sjø er der avsatt en del sedimenter om
enn det me3te av dalfyllingen består av bregrus, som den nord
gående bre har ført med sig.
I^an^3 lille I_lma er der Btore elvemoer mellem BammenIspet av denne elv oz Kvef3endalBelven oz Kalvatnet.
l^lmbukten fjellßtue li^er pk en liten terr23Be 2V I2zdelt
30m l^lonk2bekken N2r 2V32tt.
NGide over vannet
er ca. 7 m. Ln terraßße av liznende nside li^er i den ve3tlize
81
bukt av I_lmßjsen, 80M 82 vidt nkr rikßßrenßen NKr zrenßersiß
218. Oiß3e terraßßer 3tar formodentlig i forbindelße med traktenß
ißtoßt2Bebevezelße Biden ißtiden.
I^2NBB 'sverk er der elvemoer mellem l^auvatnet 03 Ivervatnet.
Breelvenes slamføring.
Det meste av elveavleiringene er oplagt av breelvene under
istidens avsmeltningsperiode. Breelvene fører en masse slam,
hvorav finbestanddelene først kommer til bunnfelling i stille
stående vann, innsjøer eller fjordene, mens sand og grus kan
avsettes som gruskegler i dalbunnen.
o^Ba nuticlenB breelver feirer mezet Blam mccl Biz.
breen
tidligere ut i en liten Bjo, Bom Ia en KilometerB
vei ovenfor l^olan^fjorden. I 189 l malte I^KZI^Q BjsenB
clvbde til 40 m, oz vecl brerannen var clvbden 30 m. OenB areal
var omtrent 70000 m^. 3j«3en noldt Biz uforandret til 1904, da
et fremBtst av breen forandret breelvenB leie, kvorved Bjsen
bezvnte a opzrunneB. l^em ar Benere var den nelt utfvllt av
Blam 0^
liZK,3i'^i) nar reznet ut at Lnzabreen tranBporterer
400000 m^ zru3 arliz, nvilket Bvarer til, at breen med den3
rirnomrade BliteB ned l l mm pr. ar.
l^loma 03 I^eira fsrer med Biz 8a mezet Blam at de nelt
nar utfvllt I^anBvatnetB syre ende. Grene utenfor I^avna for
åndrer Biz BtadiBI^^XZi^ll nar OZBa under3skt nvor me^et Blam elvene fra
3vartiBen fsrer om Bommeren. I^an fant, at
Glomå
fører 75 gr slam pr. m3m3 vann
Engaelven
„ 47 „
„
„
—
Fondalselven „ 18 „
„
„
—
pr. døgn
tan slam
l^loma
forer ved PiBkkj«3nnmoen 5 mill. m^vann med 375
Engaelven
fører
1
—„—
„
47
Fondalselven — „—„ —
0,5
—„—
„
9
Beiarelven
—„—
4,5
—„—
„ 225
Blaka
—„—
3,5
— „—
„ 262,5
De svrize elver mot veBt til3ammen
3,5
—„—
„
70
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
6
82
forer altså 3vartisens elver i et dsgn om
Bommeren 18 mill. m^ vann med ca. l ()()() ton slam. Da vann
foringen om vinteren er meget minclre enn om Bommeren, an
slår
elveneB gjennemsnittlige vannføring pr. dsgn til
6 mill. m^, nvilket gir et avlsp pa 2160 mill. m^ årlig. Da ned
bsromradet er omkring 1600 km^ Bvarer clenne vannspring til en
regnnside pa 1350 mm. dertil kommer ciet vann Bom for
dunster, 8a den totale nedbsrmengde etter clenne beregning blir
16 a 1700 mm, nvilket stemmer mccl Det meteorologiske institutts
angivelse av den normale årlige nedbornside.
Vi kommer altså til ciet reBultat, at elvene fra 3vartiBen
arliz fsrer omkring 12l) ()()() tonn Biam mccl siz.
Breenes forandringer.
I^ncler isticlen synes ismassenes bevegelse a na bsicl av
kor elet nsie hellparti, nvorpa 3vartisen ligger. 3kuringsstriper
og vanclreblokker tycler pa at isstrommene nar gatt enten til
KanenHorclen eller til 3altenkiorclen uten a overskricle 3vart
iBenB nsie tiell. Om clette kar vsert bevegelBeBretningen kun
un6er 6en BiBte clel av isticlen eller om bevegelsen også uncler
neclisningens maksimum nar vsert bestemt av terrengformene
er ikke lett a avgjsre. Kanskje blev ismassene nar cle var som
tvkkest clelt salecies, at cleres neclerste clel fulgte clalrenner og
fjorcler, mens isen i nsiere nivå naclcie et mer rettlinjet avlsp
lociclrett pa kvstretningen mot vest og norcivest.
breomraciene i 3vartisen ikke kan na natt noe viclere
stsrre utstrekning siclsn istidens avsmeltningsperiocle enn cle nu
nar, tvcier skuringsstriper vecl I^olmvatnet pa.
3terk og krisk skuring iakttokes pa dette steel ganske nser
brerannen, mccl ganske avvikende retning fra den, breen for
tiden nar. Iklede ved
gar således skuringen syd—
nord, eller loddrett pa den retning, som nutidens bre ner nar.
I^siere op gar skuringen tett ved brerannen mot nord nord
vest. Denne rent avvikende skuring rna stamme fra istiden,
tterav fslger da, at 3vartisen ner ikke tidligere kan na natt
noen nevneverdig storre utbredelse enn den nu nar.
83
Fig. 8. Isbre i bunnen av Nordfjord (Melfjord). Kommer fra Svartisen.
Småbirk vokser 50 m fra isen. (Ch. Rabot fot. 15. aug. 1882).
84
De breer Bvm danner avlsp far Btsrre rlrnba3Benzer vokser
oz avtar ekter Bom Bnemengden om vinteren oz Bne3meltninzen
om Bommeren i fjellene varierer. De ufornoldBmeBBig Btore
BnemaBBer Bom driver inn i dotner kommer frem izjen i iBbreene
Bom Btrekker Biz nedenfor den linje, dvor avBmeltninzen noloer
likevekt mccl Bnetilfsr3elen. Om dreeneB forandringer i 3vart
iBen 03 ok3tincjene forelder cier en clel oplv3ninBer.
Fig. 9. Fondalsbre (Ch. Rabot fot. 22. juli 1883).
lizzer nu i en av3tancl fra Bje»en pa 800 m.
Qamle folk i
forteller, at breen ve 6KeBynnelBen
av forrize arnuncire na66e nelt necl til fjorclen.
fra den
ti 6nar cien trukket Bi^ rvkkvi3 tilbake me6Bma fremBtst inn
imellem.
Omkrinz 1723 var cler et Btort brefrem3te»t av 3varti3en3
breer 3a vel Bom av anclre breer i landet,
rykket
frem oz bezravet en zarcl ved navn 3torßtensren 30m Ia
ved bunnen av den bukt nvor breen kommer ned. l_lt pa
Bommeren det nevnte ar, ved den tid kornet 3kulde 3kjNreß,
kom ißen 8a neer inn pa nußene pa 3tor3tensren at beboerne
85
måtte forlate dem og kort efter begrov breen alt. På samme
tid beskadiget breen nabogården Fondøren, der nu almindelig
kalles Engenøren. Før denne fremrykning må breen ha vært
langt tilbake og hadde rimeligvis vært det i lengere tid, ellers
hadde folk ikke funnet på å bosette sig foran den.
3adanne 3vingninger av breenderne Bom di33e to vi kjen
ner fra begvnnelBen av det 18. og begvnnel3en av det 19. ar
nundre kor LngenbreenB vedkommende betingeB av KljmatiBke
forandringer, likelig nedbsr i forening med kolde zomrer be
virker at breene vokBer, menB liten nedbsr og varme Bomrer
vil ske 3VBmeltningen, og kslgelig rna breeneB mektignet da avta.
KeiBer V^ilnelm II berkte
bl. 2. i arene 1889
og 1898. ?a di33e 9 ar nådde breen trukket Big 60 aBO m
tilbake. — svrBt Albert av Monaco lot Bvmmeren 1898 to
varder mure loran breen, den BvdveBtligBte i en avstand av 63
m og den nord6BtligBte 10 m fra brekanten. Zommeren 1905
nådde breen nen til den BiBte av di3Be og e»dela den. Dette
fremste»t nådde ifslge I^eK3i'^i) begynt ett eller to ar fe»r. og
breen vokBte nu til 1909, da den i alt nådde rykket ca. 100 m frem.
k^ondalzbre nådde i Bamme tidBrum en fremrvkning pa 60 m.
3iden 1909 er årlige malinger igangBatt for a beBtemrne
vekBlingene av de to breenderB beliggennet. pa
male 3 80M regel tre punkter, nsire kant, midten og venBtre
kant. I neden3taende tabell refererer tallene 3ig til midten av
breen, fremrykning betegne3 med-!-, tilbakervkning med---.
År
1909-10
10—11
11-12
12-13
13—14
14-15
15—16
16-17
17—18
18-19
19-20
Engenbre
+10
-M3
-h 2
+ 7
-.- 9
-f- 8
+5
0
-S- 8
-M2
-5- 8
m
„
„
„
„
„
„
„
„
„
„
Fondalsbre
+ 5
+19,5
+13,5
+ 5
-f- 2
+ 2
-M2
-^-13
-f- 9
-t-17
m
„
„
„
„
„
„
„
„
„
„
Engenbre Fondalsbre
920-21
21—22
22—23
23—24
24—25
25-26
26-27
27-28
28—29
29-30
30-31
+4m
+ 10 „
-30 „
+27 „
-MO „
-^!Z „
~ 8 „
+29 „
-22 „
+ 15 „
-23,,
+ 6
+ 16
--81
-9
—31
-=-44
-j-30
+42
m
„
„
„
„
„
„
„
„
0 „
-12,,
86
I Okstindenes breområde foreligger der
årene 1908 og 1909. På dette ene år hadde
rvkket frem 62 m. Alle breer som kommer
lige firnområde hadde rykket frem, mens de
det østlige hadde trukket sig tilbake.
målinger bare fra
vestre Okstindbre
fra det store vest
som kommer fra
?k
av (2orneliu3BenB oz
ob3ervaBjoner ut
taler l^o^i. om veBtre OkBtindbre: l?ra 1875— l 883 Zikk breen
3terkt frem. Denne fremzan^ fortB2tteB til nen imot Blutten av
90-arene. Det 3amlete fremBtst bewper 3iz til ca. 1400 m.
Oerpa inntratte en BtillBtanc! (mulizenB sulzt av en minclre tibake
rvkninz), nvorpa breen i^jen bezvnte a 32 frem.
vannlsp 03 KalkBtenBBrotter.
I KalkBtenen nar bekker oz elver gravet Biz clvpe B>el, o^
manze Bte^er zar cle oz3a i unclerjorcli3ke lsp. Lekjent er avIspet fra Grtvatnet vecl 3torforBnei. Ved en liten vik pk vannet3
Bvcis3tBi6e er cler en brecl revne, nvorizjennem vannet foBBer
necl OZ forBvinner un6er en fjellnammer for fe»rBt et lanzt
Btvkke nedenfor i dalen atter a komme frem av KalkBtenen
veci polleren i 3tilva3aza, nvor ciet 3trsmmer frem kra Bprekker
i berget pa en rekke Btecler. Vannet bryter der op med pre3B
3a elet nvirvler oz Byter, oz never Biz vel en naiv meter over
Naten av elet lille tjern Bom opkommet munner i. —
zar vecl
i et 1,4 km lanzt unclerjorcli3k Isp.
Btecl er cler over elven et null i jorden nvorizjennem larmen
fra det Bkjulte lsp BtiBer op led3azet av en kold luftrom.
Kalkfjellet3 overflate kan vsere overmåte ulendt. t-Ivor der
er nulrum oz underjordißke zanzer i detß indre, faller diBBeB
tak undertiden inn. plura'B underjordißke Isp i Kalkßtenen
nedenfor Kalvannet kan kslzeß ved en rekke ini^tvrtninzer av
Kalkßten3sjellet. I>ollKirken" er en veldig nalvrund nvelvninz,
der vider Biz ut nedad, menß fjellet Bprinzer frem oventil 03
danner et Kolo3Balt utovernenzende klippetak. Nedenunder
lizzer en Btor ur av ned3tvrtede blokker oz danner en voll
foran klippeportalen. Litt lenzer op etter elveleiet er der en
lignende innßtvrtninZ.
tredje fordvpninz Kalde 3 3teinuzle
Nazet", der danner en veldiz, ng2Bten kraterformiz forßenkninz
87
nviß bunn ligger nenimot 80 m under kanten. I'!! troß3 for at
elet er 3andßvnlig at elven ligger like under innßtvrtningen kan
denß bruß ikke ne»reß. —
tto^i. nar fra Kalkßtenen ved
<Iraßvatnet beßkrevet doliner, det er Btsrre eller mindre for
3enkninger, kvori der Btar vann om varen og for3ommeren,
men utover ke»Bten forßvinner vannet, idet det 3iger ned i
undergrunnen lang 3 3prekker. Den Btsr3te doline nan 82 var
100 meter lang 03 50 meter dred, 03 bunnen 03 3idene var
dekket av Band. I^angß breddene var der parallelle Btriper elter
forßkjelljge vannßtander, nvorav den e»verßte Ia 5 meter over
bunnen. Det er Balede3 an3eelige vannmengder 30m i Bommerenß
Isp Bvnker ned i kalkberget. ?lere mindre doliner, ned til
l meterß diameter, ligger i terraßßegruß. Det vann Bom Biger
i undergrunnen fra dißße forer gru 3og Band med Big ned i
nulrum i Kalkßtenen.
I Kalkland3kapene ssnneB der oste nuller i jorden. I^vor
marken er dekket av blokker kan de vsere van3kelige a 86,
men at vannet rna na avlop kra bunnen av de grvtekormige
forBenkninger er klart, for ellerB vilde Bmeltevannet om varen
fylle dem. ViLr beBkriver et jettegrvtekormet null i KalkBtenen
i Oratadalen. Det nar 2 a 3 m'B gjennem3nitt. ?ra nullet fortBetter en underjordi3k Btoll Bom Vide fulgte nedover i 120
a 130 Bkritt3 lengde, da nan ikke kunde trenge lenger frem
fordi nan blev Btan3et av et underjordiBk vannlsp Bom kom
3trsmmende i rett vinkel med den gang, nan nådde fulgt.
Qangen 3kranet Bterkt. T^il troBB for at denB dagapning ligger i
en Bkranende dal3ide rna den vsere utnulet av et vannlsp, Bom
tidligere nar gatt ner.
I Kalk3tenen veBt for Ortvatnet Nnne3 der et par dvpe
loddrette null. Det BwrBte er 6—B6—8 m dypt og ca. 3 m i dia
meter. Oer Bildrer en liten bekk ned i det med avlsp gjennem
berget mot nordoBt.
vannlsp kan patreffeß overalt nvor der er
kalklag. I Ound6rl2ndßdalen er der pa Btrekningen mellem
Grtvatn og Ljellaneß omkring 30 underjordi3ke vannlsp, og
ogßa ovenfor Ljellaneß og i 3ilbotnet er de nvppige.' I kalk
l På det geologiske kartblad Dunderlandsdalen er underjordiske vannløp
avlagt med eget tegn.
8
3tenen nord kor 3torzlamvatnet er der tallrike jettezrvteli^nende
grotter oz dolineartede kordvpninzer. Lekkene zar i dvpe
renner, nvor der ner oz cler Btkr jordbruer izjen.
I Beiardalen har man en rekke underjordiske elveløp.
Mølnåga op for Storjorden går i den østre dalside på en
strekning av omtrent 1 kilometer under jorden. På vestsiden
av Beiardalen er der fra Nes og sydover til Gråtåga mange
såkalte jordbruer. Her går således Djupdalsåga, Tulleråga,
Troåga, Heståga, lille Gråtåga, lille og store Rønåga på lengere
eller kortere strekninger under jorden. Av disse er lille Gråtågas
underjordiske løp best kjent. Det har en lengde av omtrent
200 meter. Så vel ved lille Gråtågas som ved Rønågas under
jordiske løp er der en rekke jettezrvtelizeende utnulnin^er i
Kalk3tenen.
Llven fra Kvitberzvatn zar mot SBt oz faller ut i 3altdal3
elven ved I?u3aneB under navn av KuBaen. Den zar Nere Bteder
lanze 3trekninzer under jorden. Dalen, nvorizjennem den llvter,
KaldeB derfor
plere av de mindre bielver fra veBt
til 3altelven zar ozBa under jorden lanze Btvkker innen kalkBtenBomradet. I Ljelladalen zar l<jNldelven, Bvm fra ve3t kom
mer ut i Ljella^a Bsndenfor KrukkiBtuen, omtrent l kilometer
under jorden. 3e»ndenfor Kartet 3 nar man i OunderlandB
dalen en nel rekke underjordiBke elvelsp i KalkBtenen. 3or^iBaza,
30M fra BvdveBt faller ut i 3tormdal3aza, zar ifsl^e det topokart pa et 3ted 500 meter under jorden 03 pa et annet
Bted 300 meter.
I kalken ved 3tore H,ker3vatnet forBvinner elven fra (-rund
vatnet pa tiere Bteder under jorden.
Igloen underjordißke vannlsp er 32 trance, at de ikke formHr
a opta flomvannet, oz der viße3 da zjerne om Bommeren 0^32
et tsrt elveleie, nvori reznNom Nnner 2vl«3p. Undertiden K2N 033a
et elvelsp over jorden Krvß3e et Bvm Ar under. Dette er til
feilet med ?ißt23 underjordißke Isp oz I^srbekken, Bom munner
i lianaeiven nser l<rok3tranden. ?ißta kommer fra Xjerrin^sjell.
I omtrent 580 m 0. n. forßvinner den i en dvp kjele i berget,
rinner under jorden ca. 1500 m i nord-nordveßtliZ retninz Zjen
nem kalken oz kommer frem i dalbunnen mellem Krok3tr2nden
03 I-ijarta3en.
over Pißtaß underjordißke le»p rinner
89
I^rbekken. Veci liten V2nnfsrjnz rinner vannet fra bekken i
Bin keiket necl i fjellet o^ forener Biz mcci ?i3t2. IVlen vecl
Bterk V2nnfe»rinz formar ikke elet unclerjorclißke i6p a opt2 6en
neie vannm2Bße.
l^vor elvene nar tatt nve veier inne i KalkBtenen blir clere3
unclerjorcliBke leier li^en6e izjen Bom mer eller mincire rezel
meB3ize Helltunneller.
Lreciekzrotten, ca. 2 km norclve3t for LjellaneB er et uncier
jorcliBk vannle»p, kvori cier rinner vann i llomticlene, ellerB er
clen tsrr.
I cle utBtrakte Kalk3tenBlaz kar manze av eie forlatte vann
le»p antatt mezet 3tore 6imenBjoner. De utmerker Biz ofte vecl
a vsere forgrenet, oz vecl at
Btizer oz faller inne i
fjellet, 8a elet kan racle tvil om hvilken vei vannet kar rent.
I trakten norci for Lan^vatnet er cier en nei clel Kalk3tenB
grotter Bom er clannet av unclerjorc!iBke vannlsp. DelB nar
vannet, BNrliz kvor ciet kar Btatt uncler trykk i kanalene,
KjemiBk ople»8t KalkBtenen, o^ clelB kar elet vecl kjelp av BvarvBtener Bom elet Better i bevezelBe, utkulet clen.
Den beBt kjente zrotte er (irsnll^rotten 3om li^er nser
zarclen <^re»nlien pa e»Bt3iclen av liauvB23a. Den er unclerB«3kt
av 0.
<I!orneljuB3en i 1874, bedrevet av frk.
(Ljerkne3)
i 1882, av
tt. L. Vozt i 1894. av tt.
i 19! loz
av
Oxaal i 1914.
Hammernesgrotten eller Risehullet ligger op for gården
Hammerneset ved Langvatnet. Den er omtalt av Corneliussen
Marstrander og Oxaal, og senere av L. Reinhardt Natvig. —
Mellem Reingardslivatnet og Rauvassdalen ligger Laphullet og
Larshullet, Bom er beskrevet av Corneliussen og Oxaal, og
nord for Ravnå ligger Ravnågrotten, beskrevet av Natvig.
foruten cliBBe mer bekjente grotter li^er 6er, Bom kartet
Bicle 90 viBer, i cienne trakt en kei clel min6re kjente.
(irsnlizrotten kar to cla^pninzer i en br2tt fjellBicie Ken
imot 200 m over cwlenB bunn. l^ulen beBt2r 2v et viclt for
grenet nettverk 2v zan^er, Bom Benker 3iz innover. OenB
Btsr3te clvp li^er 107 m uncier cl2B2pninzen, c>B 32N^ene3 32m
lete lenzcle belsper Biz til omkring 1500 meter. Ojennem en
clel 2V kulen rinner en Bte»rre bekk 3om ci2nner fo33er oz 3trvk
90
Qf
17 1
inne i den. Dens innerste og laveste del kaldes avgrunnen.
Med et taug om livet lot kaptein Hvoslef sig fire ut over
denne styrtning i 1906. I 12 m's dyp nåddes en avsats. Men
her fantes en ny avgrunn, som stoppet videre fremtrenzninz.
Næsten alle ganger nær dagen er fylt av bregrus, mens
gangene lenger inn enten er uten bunnavleiringer eller også er
dekket av sand. Ide deler av hulen nvorizjennem elven rinner
er de løse avleiringer vasket vekk, og kalkstenen i bunnen av
hulen trer frem.
Fig. 11. Horisontalsnitt gjennem kalkgrottene i Hammerneset ved Langvatnet.
Efter L. Reinhardt Natvig.
(^rsnlizrotten liz^l' lornemmeliz i zrenBelazet mellem kalk
3tenen 0F cien 3kifer Bom overleirer clen, BalecieB at taket i nulen
NNBten i neie 6enneB ut3trekninz utzjsreB av Bkiker. foruten
c!e nuvNren6e to ciagapninzer rna <^er s»r na vsert 8 a 9
tunneller, Bvm fsrte fra clalBi6en inn i fjellet.
l^ammerne3Frotten.
I I-lammern^flazet, 3om li^er i et norc!'Bvclßtrvkencle kalk
laz vecl I^anzvatnet Knne3 en rekke Kalkßtenßnuler. De Btsr3te
av cli33e er l-tammerne^rotten oz clen ciermeci 3ammendenzencle
l^vgrotte. Inn til clette Komplek3 forer, 3om kartet, Nz. 1 1, vißer
4 ciazapnin^er, cier li^er I2NBB Kalklazetß neclre zrenße mot Bkife
ren. Da kalklazet 3enker 3iz fra Bvcl mot norci Knneß c!e ne»ießt
lizzencle clagapninzer Bv6liZßt, oz 6a vi6ere kalklazet faller fra
veßt mot SBt innover fjellet, lizzer nuleßVßtemet3 laveßte clel
lenzßt inne i hellet. 3tort Bett cianneß I^ammerne3Zrotten av
en enkelt kroket, men lite forgrenet zanz, cier 3nart fra fjellBicien Bsker innover fjellet, Bnart izjen nsermer 3iz fjellnammeren3
92
d2gßide. l^kr en inn gjennem den nNBt nordligßte d2gapning M2
en se»rßt krype noen meter, men g2N3ke
blir nulen zg
rummelig 2t en kan ga opreißt. leiere Bteder er den 32 rummelig
at cier er 3—43—4 meter opunder taket, og der forekommer nvelv
av 6 m'B nside. I bunnen fant I^atviz navnetrekk nelt fra 1869
oz 1870, nvoriblanclt
I_ieß.
I ttammerneB^rotten Nnne3 norcl^vcizaencle Bprekker Bom
viBer Bpor av at Btore vannmaB3er i Bin ticl rna na panert ciem,
ellerB er grotten nu tsrr. galleriet" er en Ba6an Bprekk av
20 m'B lenz6e oz 20—30 m'B nsicie. I'arnBtiBen" er om muliz
en ennu Btsrre 03 vilclere Bprekk enn (Galleriet oz formentlig
nenner ciiBBe to Bammen. I^ett op for Lje»rnB utzang BeeB i
neien en Btor Bprekk i fjellet nvor neie Bkozdunnen er 3unket
nec!, og beliz^enneten av denne oz en annen lignencle Benk
ning litt lenzer norci taler for at eie Btore Bprekker i nulen3
tak nar Bin Gvre åpning ner.
I taket av zrotten forekommer Nere trakt- og zrvteformize
fordypninger, nvorav enkelte forjetter opover i et trangt null,
og ciet er BannBynlig at ciiB3e nar like op til fjelloverflaten.
Ueget av ciet bregru3 Bom ligger inne i gangene, og til
ztopper Nere av dem rna ant23 a vsere kommet med 3melteV2nn fr 2breene 3om fylte d2lene under iBtiden, men grottene
Belv er eldre.
English Summary.
The present book forms a continuation of earlier appeared
geological discriptions of the general maps Vega, Træna, Hat
fjelldal and Salta all on a scale of 1 : 250000. The general map
Rana boarders to the east to Sweden and to the north, south
and- west to the previous mentioned maps.
Lots of fjords cut from the west into the area of the map,
and tneir clepreB3ionB 3ometimeB pass on into the country as
large valleys, as f. inst. the Dunderland valley, which forms the
continuation of the Ranafjord. Roads 2lonz tne V2lley3 form
the access to the interior districts.
The frontier between Norway and Sweden generally follows
the main watershed of the Scandinavian peninsula. The highest
mount2lNB, nov^ever, are not to be tound nere, but farther to
tne west, in the Okstind mountain group (1912 meters), among
the mountains between the valleys Lønsdalen and Bjellådalen
(1536 meters), and among tne Svartisen glaciers (1640 meters
above sea level).
General Features of the Country.
In M2N^ P2rt3 ok our country tne nizne3t mount2in3
2pproxim2tely re2cn tne 82me neiznt.
pwne tnrouzn tne
3ummitB of tneBe mount2inB i 8zentl^ BiopinB from tne main
W2ter3nec! of tne peninBul2 towarc!B tne co2Bt.
muBt Buppo3e
tn2t tniB pwne tnrouzn tne BummitB ok tne nizne3t mount2in3
inclic2te3 tne 3urf2Cs of tne country before tniB W23 furro^vec!
by tne ice ok tne zwc^l epocn3, 2ncl tnat tne country bekore
tn2t time never Bno>veci Buen 3teep mount2inB 2ncl pe3l<3 23 i8
now tne c2Be.
94
Lro2cl, rounclecl kili topB 2ncl >vi6e Bnallo>v valleyB mu3t
kave cnaracteri^ecl tne country,
muBt nave Bno>vn featureB
more reBemblinz tnoB6 no>v 80 often souncl eaBt of tne main
nater-Bneci, an 6 6ifferinF from tne alpine formationB ok tne
xveBtern coaBt cliBtrict3.
J. H. L. Vogt found that the slope of the plane through
the highest BummitB of the Helgeland mountains is varying, the
average angle of the slope being 40 minutes, corresponding
to a slope of 1 : 86. Under sea the Blope is continuinz as a
platform, about 60 kilometers wide along the co2Bt, dipping 16
minutes, and then again in some 140 kilometers's width at a
still less sloping angle, 2 minutes only. Then fallos the
comparatively steep slope to the big depths of the Norwegian
Sea at an angle of several degrees, attaining even 7 degrees
west of the Vesterålen islands.
'lne nizn, ruzzeci mountainB, tne cleeplv cut fjor^ ancl
valleyB, vvnick preclominate in tne hora! cliBtrictB of tne map, are
eBBentiallv tne worlc of Zlacial ice, tne zreat ervBive action of
>vnicn i 3Bno>vn by tne narrar an 6cleep vaile^ ancl by zlacial
cirqueB carvecl into tne NankB ok tne mountainB. 'sne abilitv ok
tne ice to tranBport tne looBe materialB into tne Bea, xvkere it
>V2B clepoBiteci, naB conBequentlv cnanzeo! tke Btaze os equilibrium
of tne xvnole unclerlvinz part of tne eartncruBt. '7niB, beinz
comparativelv tnin, wa3 macie not2blv liznter by tne eroBion of
tne ice, an 6ro3e into tne air.
l>l^3sN calculatecl tnat tne averaze altitucle of I^lorcllancl
bet>veen 65° an668V2" lat. nortn i8327 meterß above Bea, alßo
tåken into account tne fjorciß ancl tne cleep Bounclß outßicle tlie
co2Bt. 'sne ni^neßt mount2inß 2t tne M2in
are
approximatelv 1900 meterß, ancl from dere tne ancient Burf2ce
of tne I2ncl Blopeß to^varclß tne rim oftne co23tal plain ("ttave^en").
Ik now tne altitucle ok tne nizneßt mountajn3 inclicateß tne ancient
3urface of tne lancl, 2 tnick laver of tne eartncrußt mußt nave
been Bcoure6 offciurinz tke zl2ci2l periociß. O^vinz to tne reßultinz
liznteninF of tne ervßion 2rea, tki3 conßequently naß been put
out of itß Btate of equilibrium on tne pla3tic part of tne eartncru3t,
ancl tne ma^ma na 3No>ve6 in belo^v it. If tne Bpecirlc zr2vitv
of tne rock c2rriecl off i 82,7, 2nci tn2t of tne M2^M2 3.0, 2ncl
95
BUPPO3MB 2 laver of an averaze tnickneß3 of about 1200 meters
na 3deen carriecl anav by tne ice, tni3 mußt nave keen replace6
by a Non of mazma 1080 meterß tnick in tne plaßtic part of
tne eartncrußt, ancl to Buen a neiznt tne area ok ero3ion nacl
to be elevatecl in orcler to reobtain tne equilibrium. I^ne mountainß
non attaininz 1900 meterß altitucie, accorclinz to tniß 3uppoßition,
are elevatecl from an altitucie of 820 meterß above tne preBent
36g level.
zlacierB are in poBBeBBion of an abilit^ to cieepen tneir
be6B, particularl^ 80 tne valle^ zlac:ier3. V^nile tneBe ciuz tneir
beci3 into tne olcl nill-lanc! tonarclB tne co2Bt, 2nci formeci tne
preBent cleep V2lle^B ancl fjor6B, tne eroBion of tne zlacial periocl3
treateci tne nunatal(B ancl zlacier c!ivicleB mucn leBB 3everel^.
coNBea,uence, I^N3en Baici, xvaB tnat even if tne averaze
altitucie of tne lan6 clurinZ tne
epocn3 cjecreaBea!, tne
altitucle of tne BummitB increaBeci. If tne ero3ion of tne
in tne valle^B an 6kjorciB naB ver^ Bevere, tke elevation of tne
zlacier clivicie3 N23 correBpona!in^l^ z^^ter after tne melting of
tne ice, nnen tne iBo3t2tic equilibrium N2B reeBt2bliBne6.
I^ne Wn6 N2B unclerzone conBiclerable cnanze3 in elevation,
wnicn can de concluciecl from tne biz cieptnB in tne fjorclB, tne
raiBec^ Bnore-lin63 ancl cave3 formecl by tne Bea, in different
Co2Bt c!iBtrict3 BuppoBecl to be of quite different a^eB, a8Borne
of tnem Beem to be ok interzlacial ancl otnerB of zlacial or
PoBtzl2ci2l orizin.
co2Btal-p!ain, nonever, BnoxvB tnat tneBe
cnanze3 of elevation nave been varvinz near to Borne po3ition
of equilibrium. I'niB zranci ero3ion plain mu3t nave requireci a
verv lonz time for itB formation, tne nicltn ok it in Borne plac:eB
ok I^elzelanci amountinz even to 50 kilometers I^ne altitucie ok
it beinz near to tne preBent Bea level, ne muBt pre3ume tnat
tne Btaze ok tne lancl'B equilibrium i 8near to tne one, nnicn
it kor 3ucn lonz time poBBe3Becl.
'lne proNI oftne fjorclB,tne N3n^inzBicievallevB,tne biBcieepen
inz ok tne fjorclB, nitn tne
clecreaBe of cieptn tonarclB tne
ocean, all tneBe feature3 Bnon tnat tne fjorclB ancl tneir zroovelike
continuation Beanarcl3 in tne coa3tal plain, muBt be tne nork of
zlacial ice, even if tne forming of tne fjorclB at KrBt coulcl be
traceci to an earlier aze.
96
One of tne cleepeBt kjor63 of tniB part of tne country i8
tne 3jong,
re2cneB 2 6eptn ok 640 meters
proNl i8
trouzn-BN2pecl 23 tk2t ok tne l_l-BN2peci V2llevB, 2ncl itB br2ncneB
gre ngnzinz in proportion to tne mgin kjorc^.
The fjord, vvnicn cutB 6eepeBt into the country, is the Rana,
and the continuation of it, the Dunderland valley. South of
tniB depression the direction of the valleys are south-east to
nortn-weBt. I'niB clirection is correBponclinz >vitn tnat of the
main valleys of Jamtland. A striking topographical feature ok
this map is, that north of the water-shed, forming the natura!
boarder between the districts of Helgeland and Salta, the
direction of the valleys is north to south. It is obvious, that
the riverB are turning off from the elevated mountain mass
upon >vnicn the zi2cierB ok Svartisen are resting.
mountgin M2BB, Bitu2te6 on tne penin3ulg between
I^gng gnei 3altg, in tne we3tern part con3iBtB ok nizn, precipitouB
mount2inB 2n6 N2rro^v vglley3, wnicn 28 crev2BBeB 2re Bplittinz
tne ice cover on tke mountginB. Letween tne vglley ok (Ilgm
6alen gnc! tne fjor<i cliBtrict tne pealc ok 3netin6 i 3riBinz to
1599 meterB, 2nci bet>veen <Ilgm62len gnei Ljellgclg^en tne pe2kB
ok K2mplitin6 2ncl I3tin6 to 1532 gncl 157! m re3pectively.
tne nortn 2 number ok Bteep pegl<B 2re 3itugte6 detween (^rktg
ciglen gnd Leigrclglen. I^izne3t ok tne3e i 33kjel2tin6, 1640 m.
"^ne nizneBt 3ummit3 U3ugllv conBlBt ok
wnicn in
tni3 cli3trict i 3 tne rock BnowinB tne zre2teBt reBiBt2nce to
cii3intezr2tion. 3ever2i Bummit3, noxvever, riBinz to tne 2ltituc!e
ok 3netincl, 28 k. inBt. I^ortnern K2mplitincl 2n6 tne nortnern
pe2lc ok tne I3tinci zroup, con3iBt ok Bcni3tB. 'lne roclc on 21l
tne BummitB i 8broken to cledriB clo^vn>v2rcl3
turninz
into 3olicl rock.
"sne 3v2rtißen riverß gre p2rtlv runninz in cieep crev2Bßeß.
In pl2ceß tne river Bi6e3 2re rißinz 2imo3t verticgllv to 200
rneterß.
i 8tne c2Be witn k. inßt. tne (112M2 river. I>er2,
2 >v6Btern tridutgrv to 012M2, 6urin^ ner 2 kilometer lonz
loxver courße, i 3running tnrouzn 2 M2zniiicent ngrrow cgnvon.
I^ere tde !aver3 ngve 2 3teep 6ip 2n6 tne river ko!lo>v8 tne
Btrike. LI2K2 too, tnrouzn zre2t pgrt3 ok ner cour3e i8runninz
tnrouzn cgnvon3, ane! in plgceß, botn in tne (-Igm^l vglley
97
and in the Blakådal valley, the mountain sides fall precipitously
from a height of 500 meters 6irectlv into the river. The middler
and lower part of Blakådalen is exceedingly rugged and quite
inaccessible.
Another and well known canyon within the area of the
map is Junkerdalsuren, some 1,7 kilometers long and situated
between Storjord in Saltdal and Solvågli in Junkerdal. There
is scarcely room for a narrar road on the northern side of
the foaming river. The road has partly been hewn into the
mountain flank, partly built with stone along the riverside with
the rapids immediately below. The road is otten ruined, in the
winter by snowslides from the high mountains, in the summer
by rocks slipping from the big debris and cracked mountain
flanks. The snowslides from the Solvågtind usually dam the
river, and the air press is 80 vioient, that the trees on the
opposite river side are badly devasted.
mountain
Ok3tinciene, »at tne Boutn-^e3tern
corner of tne map i 36i3tinctlv doun6e6 ana! ri3inz far above
all tne 3urroun6inz mountainB. It conBiBtB of rockB of tne mica
BcniBt 3erie3 containinz vein3 of
The Rocks.
The geological series of tniB map are the same as tno3e
foun6 on the achoininz map3. 'snev conBi3t of palæozoic Be6imentB,
and between the beds as well as on the surface volcanic rocks
belonging to the epochs of the Norwegian Caledonian mountain
cnain fowin^, have deen preBBec! out. The originally flat lying
beds are folded and turned on end, and during these alterations
the minerals of the original sediments are metamorphosed.
Archæan rocks are nowhere exposed.
"sne BerieB of rocl^B nere in queBtion are calleci tne I^ortnI^lorvve^ian mlca-3c:ni3t 3erieB, ancl contain Btratirle6 rockB, Bcni3tB,
lime3toneB ancl zneiB3eB, 23 well 23.j8ne0u3 rocl<B 3ucn 23
2nci zranite.
viexv on tne zeolo^ical map vvill Bnow tnat i^neou3 rockB
frequentlv occur alonz tne 3vve6i3n frontier. In tne miclclle of tne
country 3eclimentarv rocl(8, mic2-3cniBt3 2n6 limeBtoneB, noxvever
preclominate.
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
7
98
The geological structure is well demonstrated by the limestone
beds. On the northern and southern parts of the map the
longitudinal extension of the limestone beds are north to south,
at the head of the I^anafjorci, novvever, it is east to west. It
IOOK3 as if the unclerlav of the mica BcniBt formation has nere
riBen like a treshold across the country, but without being
exposed, thus dividing the formations into two basins along
the rimB of >vnicn the iime3tone deci3 are exposed. Whether
tniB treshold i8 archæan or a subterranean connection between
the Caledonian granite of tne coa3t and tnat of the frontier
cannot be told.
When following the limestone beds on the map, wc observe
that in some places they are thick, in otner places thin. Originally
they were probably of the same thickness all over the district.
During the folding process, however, they were in some places
Btretcnecl, in otnerB compreBBecz, makinz it Bcarcelv poBBible to
follow on the map the beds belonging to the same horizon.
In tne 83me wav appear tne variouB beclB of BcniBt.
treate6 are tne moBt pl3Btic Btrata, wnicn in placeB nave been
impo3Bible to trace, l^urtnermore tne rock 3nave extenBivelv
been altereci by volcanic inkluence. I^lear tne larze3t zranite
ma3BeB tne mica-BcniBt na3become coarBe-zrainec! an6zneiBBoicl,
an 6tne lime3toneB nave been cnan^ecl into marble. On tne
contact bet>veen
ancl limeBtone, new mineralB nave
frequentlv been formel by tne Bilica acici of tne
anci tne
lime, mineralB a 8f. inBt. >vollaBtonjte, cliop3icj, epiclote, xoi^ite,
tremolite an 6actinolite.
Stratified Rocks.
BcniBt3 foun6 in tne mica BcniBt 3erie3 cliffer verv mucn.
(^rapnitic Bcni3t occurB 28 well in tne coa3tal rezion a 8near
tne srontier. In partB it i 3verv bituminouB, in otnerB lookinz
like pnvlitic BcniBt witk mica altereci into cnlorite an6containin^
lotB of quart?.
common kinci of mica 3cm'3t i 8frequentlv bro>vniBn,
BometimeB violet, iine-Bcalecl ancl narcl. It okten containB lotB
of
anci BometimeB Btaurolite a 8 Bmall bro>vniBn-blacl(
crvBt2lB.
99
A kind of rock frequently hit upon, is the lime mica schist,
the apperance of which, when disintegrated, looks very like that
of limestone. When disintegrated that schist gives a very fertile soil.
l)u2rt^ite and hornblende schist are found interbedded
>vitk mica Bcm'3t, osten as lenticular bodies indistinctly bounded,
which, when mapping on a small scale, can impo3Bibl^ be
marked out on the map.
All sorts of transition stages of 3tratiNe6 rocks, from
argillaceous mica schist to coarsfi-grained gneisses and quartzites,
are found. Between the different schists it is osten very difficult
to cliBtinzuiBn the bounciarv. The same laver may also change
3tructure and mineral composition when followed alorig the strike,
even is the cleavaze UBuallv correBponciB to the original bedding.
(-neiB3 i 32180 rezar^ea! 28 sorme6 by BcniBtB, wnen tneBe
2re met2morpnoBeci. I>le2r tne boun62rv of
M2BBeB tne
BcniBt3 frequentlv 2re 2itereci into
Bcn>BtB 2re often
inter3ecte6 dv
2popnv3eB, BometimeB 23 lenBe3 2nc!
3ometim63 28 N2rro>v vein3. l^erebv tne miner2lB os tne Bcni3t
nave un6erzone 3ome 2lter2tion.
znei33, 23 well 23 tde
mic2 BcniBt, 3ometime3 cont2inB bro>vniBn
in adunc!2nce,
cont2inB, novever, more cl2rl< mica tn2n li^nt. In aciclition to
biotite it often cont2MB nornblen6e.
>vell in tne
23
in tne mica Bcni3t lenBeB 2n6 laver 3 of crv3t2lline limeBtone
occur. Qnei3B, tvpicallv formecl, d23 varvinz contentB of preB3ec!
2ncl mic2 3cniBt. (-nei33 2re2B, novvever, >vdicli inBte2cl
os intruBive rockB Beem to contain met2morpnoBeci el?uBive rocl<B,
2180 occur.
extenBion of tlie mica Bcni3t BerieB are mentionec! on
p2^e3 26 —38.
The Igneous Rocks.
Hil izneou3 rocl<B 2ppe2rinz on tne M2p 2re vounzer tn2n
tne 3cniBtB 2n6 tlie lime3toneB.
Veinß from tne
M2BBeB 2re osten 3een cutting tnrouzk
tlie 3cni3t.
2ppe2rance 2nc! miner2l compoßitjon of tne
3cni3t near tne
dounci2rv 3no>v, tli2t tke met2morpm'3m
of tde 3clii3t in 3ome pwce3 i 8ciue to deat 2nci vapour from
tne intruciinF
In otner pl2ce3, ko^vever, tde zranite
10
M283e8 Beem to nave been colcl ancl tnick flowinz, tnuß bein^
of no inkluence on tne o!6er rockß into vvnicn tnev nave intruclecl,
ancl conßequentlv >ve cannot in tnat >vav 6ecicle vvnicn one i8
tne olcler, tne zranite or tne 3cnißt. 'sne BtratiNcation tnen will
nave to 3olve tniß problem.
I"ne compoBition of tne rock vvitnin tne Bgme zranite area
can be råtner vårvin^. I^lot rarelv a voun^er zranite i 8sounc!
imbeclciecl in an olcier ane, an 6at timeB even zabbroicl roc!<3
occur cutting tnrouzn tne
or I^inz like a Bnell arouncl it.
The largest gabbro area of the map is situated along the
Swedish frontier between Umbukten and Melkfjellet. The rock
is coarBe zrainec! all over the area, and lookB råtner noMo^6nioUB,
a micro3copic examination, no>vever, Bdo^vB neterozenitv. In one
place the rock may conBiBt of plazioclase, altered auzite, mica,
cnlorite and iron-pvrite3, in anotner it mav contain olivine,
cliallaze, enBtatite, mica, iron-pvriteB and a little plaBioclaBe. To
the north and east the boundary between the gabbro and the
schist consists of a thick breccia, in which flakes and lenses
of mica schist are found in the gabbro, and gabbro veins are
seen intersecting the schist.
>vell in tne zneiB3 area of
38 in tne mica
3cniBt3 ok plurclalen laver-Bnapecl boclie3 of ampnibolite of a
nearlv black colour occur. V^nen tneir tnickneBB cloeB not exeecl
a sew meterB tnev are BcniBtou3 ancl apparentlv Ivinz parallel
to tne BcniBtB. Vanere tne ampnibolite locleB nave been torn
off into lenBeB, noterer, it appearB tnat tne len3e3 are Ivinz in
clifferent laverB of tne Bcni3t. I^lumerouB occurenceB of pvriteB
Beem to be connectecl >vitn tne3e lenticular ma3BeB of ampnibolite.
>vell on tne iBlanciB a3on tne continent occurenceB of olivine
anci Berpentine are founcl.
Ore veposites.
Ore ciepoBiteB are mentioneci on pazeB 51-58.
In 86veral placeß os tne Kana cli3trict Be6imentar^ ciepoßitß
of iron ore are founci near tne lime3tone laverß. Iron occurß,
partlv 28 Bpecularite, partlv a3ma^netite, in Buen quantitieß tnat tne
feriferouß mica Bcnißt make3a low zracle ore containin^ 33— 35^/a
iron lit for ÜBe. 'sne iron ore laver 3 conßi3t of narrow banclß
10
ok ni^n
ore, alternatinz >vitn bana!B of ore mixe6 witd
quartx, mica an 6otner mineral3. I^ne laverß are alternatinz
xvitn laver 3of czuart^ite ane! 3cnißtß free of iron. I^ne ma^netite
an 6 Bpecularite in relationß to one anotner are råtner varvinz
botn witnin tne Barne laver 25 2130 reßpectin^ tne ciifferent layerß.
LeBicleB iron ore important 6epoBit3 of pyrite, cnalcopyrite,
an 6zalena occur.
The Båsmo pyrite mines are situated on the northern side
of the Ranafjord, opposite to Mo. The mines were regularly
worke6 from 1894 to 1921, producing during that period 525800
tons ore concentrates. The pyrite deposit of Malmhaug is situated
17 kilometers east of Mo and was discovered only at 1915.
Rødfjell pyrite mine (Mosgruben) a few kilometers south-west
of Malmhaug, was worked 1911 to 1920 producing 52000 tons
of highgrade ore.
important ?one os complex
ore i 3Bituate^ nea^ No,
on tne nortnern 3lope of Nofjellet, vvnere Borne mining plant3
are Bituate6.
ore i8treate6 at a plant erecte6 near
ancl Concentrate3 of
zalena anci p^rite containin^
3ome copper are prociuce6.
3catterec! a!epo3itB of molyb6enite ore, Borne of wnicn nave
been worl<ec!, are foun6 nortn ok tne (ilamfjor^.
LeBicleB tne mentionecl ore clepo3it3 2 zreat manv otnerB,
1e33 known, are foun6 vvitnin tne area of tne map.
Useful Rocks and Minerals.
I^ar^e laver 3 of
ooour on tne Boutnern Bicle os tne
ancj on tne river 3kromma near Nevik in tne
Boutnern part os (lilcle3kal. In botn place3 tne workin^ of tne
6epo3it3 dave deen cii3cu33ecl, dut a 3vet witnout re3ult.
In Leiarn >vnet3tone i 3broken an 6in tne 3kaitic!al 3lateB
for roolin^.
jf tne qualitv of tne latter i3Baicl to be
tne remotene33 of tne place 6063 not permit work on 2 lar^e Bcale.
V^itnin tne area of tne map are foun6 larze quantilieB ok
cry3talline lime3tone anci marble,
Nt 23 bui!6inF M2teri2lB,
wnicn, no>vever, cannot be workeci on account of tne expenBive
tranBport co3tB.
little lime-burninz naB tåken place for
local U3e.
102
On tne Boutnern Bicle of l^vkanvatn, gt tne neacl of l^lam
fjorcl, 3 pe^matite vein containin^ aquamarine >vaB cliBcoverecl.
3ome raw material 3 for cutting were broken ancl Bolcl.
Moraines and Glacial Gravel.
In the coast district large moraines, deposited by the glaciers
at a time when the land had its deepest position, show that the
end of the glaciers to a large extent at that time reached some
>vay out the fjords, and tnat the valley3 >vere filled witn ice.
In front of the Zlacier3 of Svartisen and OkBtin6ene and in otner
places too, comparatively younz moraineB are ciepo3itecj.
Glacial striæ and block transport in the interior show that
the ice in high and open places has moved in a north-western
and western direction. In the valleys, on the contrary, the ice
has followed the valley direction. Around the mountain groups
which, during the after glacial epoch, locally have been ice
covered, glacial striæ is found, the direction of which is quite
another one than that of the great glaciation.
In tne interior of tne country morainic material to a larze
extent cover tne rock Burface.
nowever, are not a8
common nere a 3in tne fjorcl cliBtrict3.
Marine Deposits.
During tne po3t
periocl, wnen tne lancl W2B cleeplv
cjepreBBeci, tne ocean witn it3brancne3 >vent far into tne preBent
vallevB, in >vnicn were laici ciown neavv 6epoBitB of clav anci
82nc! by tne zlacier riverB.
zreat part of tne fjor 6 clepo3it3
were later on, (luring tne elevation of tne lanci, broken down
by ti6ewaterB ane! riverB anci carriecl fartner Bea>varcl.
tne
fjorcl receclecl clo^vn tne vallev, remnantB ostneBe ciepo3it3 were
left 38 terraceB.
In tne Ounclerlanci vallev terraceB are foun6 to an altitucie
of 168 meter 3 above Bea level.
i 8 Buppo3ecl to be tne
ni^keBt Bituatecl marine terrace in nortnern l^orwav.
Marine clepoßitß con3ißt of 3ancl ane! clav. d!lavj3n accumula
tionß ok zreat tnickneßß often cau36 clav Blicleß. 3ucn BlicleZ nave
tåken place at tne farm3Valamo ancl l^leclre Iveren, near tne
junction of tne riverß I^eirßkarelven ancl I?SB2en in Korden.
103
In Bardal heavy accumulations of marine clay are frequently
causing slides. In Beiardalen and near Mo, where the roads
are cutting tnrouzn Ban6v clav, slides osten cau3e 3evere troubleß.
In Saltdal too, cl2v slides are råtner common. The nåme of
the farm Leirjordfald (dir. transl.: Clayslide) on the extern side
of the V2llev between I^uß2neß and Storjord, tell3 of Bucn a
catastrophe.
ok tne ancient 3ea 3nore are louno! at ciifferent
altitucie3. 'sne nizne3t 3ituateci Bnore line 3 3now tne nizdeBt
elevation ok tne 3ea, or tne marine limit. Nark3 of a nizner
362 level are alBo tne aBnore-w2Bne6 Btone3, pedble be!t3 or
3nore terrace3. 'sne Bnore line 3 form apparentl^ nori^ontal
line3, 3ometimeB ero6e6 into tne Boli6 rock, 3ometime3 into o!c!
moraineB, or tney are built up 28 alluvial coneB, or fan3, at tne
outlet3 of riverB. 'sne ero3ive Bnore line3, Nr3t mentioneci,
Bometime3 appear unbroken for mileB alon^ tne mountain Bicie3
of tne fjor6B.
In order to make certain whether the land, compared with
the average stand of the sea, is still rising, the Norwegian
Geological Survey in 1890 marked the water line on rocks at 2
number of places along the North Norwegian coast. Measurings
have later occasionally been carried out,without proving, however,
that the distance between the marks and the average sea level
has changed during the time elapsed.
The Fauna of the Marine Deposits.
At the head of the Sjonafjord, in Lardal and in Beiardal,
clay, which must have been accumulated in cold waters, has
been found to a great altitude above sea, Yoldia arctica, however,
which has been found on the southern side of the Ranafjord
has never been found within the area of tniß map. The fauna
of the marine deposits show, that during the rising of the land,
the climate grew milder, and when 35— 40% of the whole rising
had tåken place, the climate alrsaciy had become approximately
like that of the precent. During further rising of the land the
temperature increased, and during tne Tapes period, when 65
—70^0 os tne total ri3inz >vaß completea!, tke aver2^e temper2ture
W2B more tnan 2"d! 2bove tne pre3ent one. During tniß perioa!
104
shells, wnicn have now tneir nortnern limit at the British coasts
lived here. At that time the fir was growing higher up the
mountain sides, than the birch does now. Remnants extinct
firs from that period are found all over the country, and far
up tne mountains, and far out towards the sea, where fir at
present cannot grow. At that time the snow limit was so much
higher than now, that much the greater part of our glaciers
were molten.
River Deposits above Highest Sea Level.
Along watercourses gently sloping, and especially along
rivers passing through broad valleys, sand and gravel plains,
which in passed ages were accumulated by flowing water, are
frequently found. They are resting on the rock surface as well
as on glacial gravel or lake deposits. The silt of the river
deposits has usually been washed out, and where tne water
table lies deeply such deposits make a dry ground to the
vegetation, which seldom is rich on such a substrata.
On tne map tne river clepo3itB delow tne marine limit,
nave not keen 3eparatecl from tne marine 6epoBitB, from vvnicn
tney orizinate. River ciepo3itB above nizneBt Bea level nave a
larzer extention in tne interior tnan in tne fjord c!iBtrictB of tne map.
Ice-dammed Lakes.
In tne interior of tne country, Bnore-lineB from nunatak
lake 3 an 6 from water level3, wnicn nave been clamme6 by
zlacierB clurinz tne melting periocl, are founc!.
Beveral placeB in tne 6iBtrict ea3t of OkBtinclene wc lincl
terrace3 of a coar3e, BtratiNecl zravel, wnicn muBt nave been
accumulated in a nunatak lake, an 6in tne Ljella6al, terrace3
ancl Bnore lineB, Bnowinz tnat a larze lake naB been ciammeci
nere, are Been.
lake at NrBt na 6itB outlet towar63 tne
nortn, later on, nowever, under tne ice towardB tne Rana. In
tni3 lake, tne lenAn of wnicn wa3 about 36 KilometerB, Borne
Beciiment waB accumulated.
105
Transport of Silt by Glacier Rivers.
The glacier rivers of the present too, are carrying much
Bilt. The glæcier Engabreen earlier emerged into a small lake,
Bituate6 about one kilometer from the Holandsfjord. The deepest
point was in 1891 found to be 40 meters, and at the edge of
the glacier it was 30 meters. The area was 70000 square
meters. The lake was unchanged down to the year 1904, when
the glacier pushed forward and changed the bed of the glacier
river, causing a shallowing of tne lake. Five years later the
lake was quite filled with silt and gravel.
J. Rekstad, who first measured the volumen of the lake,
calculated the Engabreen to carry 400000 cub. meters of gravel
a year, which corresponds to an erosion of the underlay of
1 1 millimeters a year.
Rekstad also measured the silt carried along by some of
the rivers rising in the Svartisen glaciers, and basing his
calculations on these measurings, found that the Svartisen rivers
jointly, carrying 18 mill. cub. meters of water a day during the
summer, are transporting 1000 tons of silt 2 day, and during the
whole year 120000 tons. The calculations of the waterbearing
of the rivers agree well with those, which are deducible from
the normal quantity of rain of tne district.
Alterations of the Glaciers.
(ilacial 3triN ancl block tran3port from tne lateBt zlacial epocn
BNOW, tnat tne ice area of 3vartiBen in tne po3t zlacial perio6 can
not ti2ve been ok 2 mucn
extent, tnan 13 by noxv tne caBe.
I^ezarciinF tne alteration3 of tlie
clurinz tke l2teBt
centurie3
nave Bever2l Bt2tementB.
Lnz2breen i8now
Bitu2teci 2t 2 ciiBt2nce of 800 meterB from tne Bea. Olcl people
of tne l-iolanclBfjorci tell, tdat tke
at tbe bezinnin^ of tne
laBt centurv reacnec! cio>vn to tne 3ea. l^rom tnat time, nowever it
N3B clravvn back^varcl, but witn 3mall puBkeB for^varc! now anci tden.
1723 tne 3vartißen
28 >vell 23 tlie otlier
Blacierß of tne country, macle 2 larze PUBN forward,
I^n^2
breen 2clvancecl burvinz a farm, 3torßtensren, 3ituatecl at tne
3mall bay towar6B >vliicli tbe zlacier >vaß cominz cio>vn. In tne
autumn, at tne time tne corn W2B to be cut, tke ice Buciclenlv
106
advanced so close upon the houses that the inhabitants had to
leave, and shortly afterwards the ice buried the farm. At the
same time tke neighbouring farm, Fondøren, was damaged by
the ice. Before that time the ice must have been stationary
and had probably been so for a very long time, as otherwise
people would scarcely have settled in front of it.
From the last century we have several good observations
and measurings of the condition of Engabreen, and since 1909
measurings have been done every year in order to make sure of
the exact situation of the ends of the two glaciers Engabreen and
Fondalsbreen. The result of these measurings are stated on pageBs.
Subterranean Watercourses and Limestone Caves.
Subterranean watercourses are very common in the NorthNorwegian limestone layers. They are seen so frequently that
between Ørtvann and Bjellånes in the Dunderland valley no
less than 30 subterranean watercourses are found, and above
Bjellånes they are very common too.
The surface of tke limestone can be exceedingly rugged,
and where subterranean caves and passages occur in the interior,
their roofs often fall in. The subterranean course of the river
Plura through tke limestone below lake Kalvatnet, can be traced
by a series of large hoies, at the bottom of which the river
can be seen. Trollkirken (Ogre church) is an enormous semi
circular vault, widening out downwards, with the rock protruding
above, forming an enormous overhanging rocky roof. Below is
a large talus consisting of boulders fallen down and forming a
rampart in front ok the rocky porch. A little farther up the
watercourse i3 a similar fall in. A third depression called Stein
ugleflåget, i3 forming an enormou3 crater-3kapea! hole, the bottom
of xvkick is about 80 meters below the rim. In spite of the
probability that the river i8 running directly beneatk tke bottom,
the rush of it cannot be heard.
>X^kere tke river 3 kave tåken ne>v cour3e3 vvitkin tke
lime3tone, tkeir Bubterranean becl3 are remaininz 28 more or
le3B irrezuwr 02332^8. In tke l2rze limeßtone l2yerß manv of
tke abancioneci Bubterranean beciß kave 288ume6 verv lar^e
climen3ion3. dk2r2cterißtical i 8tkeir br2nckinz 2ncl tkeir ri3inz
107
2ncl falling tnrouzn tne mountain, wnicn osten ma^6B it cliNcult
to clecicle in wnat 6irection tne water waß running.
In tne region nortn of lake I^anzvatnet are foun6 2 lot of
limeBtone caveB, formecl by Budterranean W2tercourBeB. In place3,
wnere tne water N2B been uncler preBBure in tne p2BB2^eB, it
N3B nollowecl out tne rock, partis by meanB ofcnemical zoiution,
partis by wnirlinz 3toneB.
The best known cave is Grønligrotten, situated near the
farm Grønlien east of Rauvasså river. It has two entrances
in 2 steep mountain side about 200 meters above the bottom
of the valley. The cave con3j3tB of 2 wide-branching system
of passages, sloping inwards and downwards. The biggest depth
is 107 meters below the entranco, and the joint len^tn of the
passages amounts to about 1500 meters. In some of the passages
a brook i3 running. The zreater part of the cave i8 Bituateci
on the doun6ary detween the lime3tone and the BcniBt overlavinz
it, tne rook of tne C2ve to nearlv all itB extent conBiBtin^ of Bcni3t.
In l^2mmerne3tl2Bet, Bituate6 in 2 nortn to Boutn Btrikin^
lime3tone laver near lake Lan^vatnet, a number of limeBtone
C2veB are founcl.
di^eBt one i 8l^ammerneBzrotten, witn
IXvzrotten connecteci to it.
Bnown on tne map (pa^e 9l)
4 entranceB are lea6inz to tne caveB, vvnicn are Bituateci alonz
tne lower boun62rv ok tne limeBtone, between tniB an6tne LcniBt.
tne limeBtone laver i3Blopjn^ from Boutn to nortn tne nizneBt
Bituate6 entr2nceB 2re founcl at tne Boutnern enci, ancl tne
limeBtone laver al3o Blopin^ from weBt to eaBt into tne mountain,
tne paBBa^e3 of tne inmoBt part of tne cave BVBtem are loweBt.
2 vvnole tne caveB conBiBt of a Bin^le, crookecl an6
nearlv undr2ncnecl p23828e, 3ometimeB leaclin^ inwarclB into tne
mountain, BometimeB a^ain approacnin^ tne mountain Nank.
l^ortn to Boutn running crevaBBeB Bnow, tnat in p23t azeB lar^e
quantitie3 of water N2ve deen running tnrou^n tnem, tne 02ve3
2re, nowever, clrv by now.
3NOWN on tne M2p, 2 zreat manv le3B known C2ve3,
beBicleB tne 2dove mentionecl, 2re founcl in tneBe 6i3trict3.
PLANCHER
PI. I.
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
Fig. 1. Det innerste av Nord-Rana fra An fiska mot Mo. Granskog.
G. H. 5. aug. 1930
Fig. 2. Fra Grønøy. Furu.
G. H. juni 1918.
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
?I. 11.
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
?l. 111.
DJD
c
<D
(fl
c
u
5o
la
U
o
o
>
t£
«g
u
5
> <5>
3
_« cd
3
1 °'
t/)
M
il
c/)
1>
CL
CL
7)
155
c
5
on
S
5
Z
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
?I. IV.
v
c
c
£OJ
C
C/J
¦odj
E
o
ro
z «
« d
1 S
s «
2 2
'v "
u- —
0)
2
c«
—
.«i.
2
In
O
Di
i
s s
D
-a
u
>
t
m
>
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
?l. v.
<u
<
"o
E
T3
E
4)
T3
T3
03
c
T 3
li
c
a: w>
.«a «
r:
« i
s? •
o
et
ta
o
c
o
s
5
?I. VI.
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
I
Norges Geol. Unders. Nr. 136.
?I. VII.
_rt
to
±&
(LI
OS
do
¦up
Ol
B
aj
OJD
C
UJ
cd
v
c
i)
p
c
biD
C
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKEL
«»
NORGES3 GEOLOGISKE UNDERSØKE SE.
Geologisk Generalkart i 1:250000
OSLO 1932.
Blad Rana.
4°
30'
30'
5°
V
o
o
'«
t-.?
J
r
I .Jf • .*:
,f
I
sae
>o
N
l\.
txhakk
-StoZ-i
553
/
å
j'
U
{.•',
¦j.
wen.
•
'.'>'«
•vi.
ap"**]
z-'
«Os
W»,
N3Q6
i
fli
(/
*^
>?,?>'
;
Kl
I.^. /
f
-^—
rw
K>2:
i
M
. "i
<
• li-
/
.t*»A*
¦._
/
i\Z
lå
K
. i
u
'
L>
i
,
/
f
i
!
/
tL
'
J
i -'-
i
':
>
60S
k'* ,'«
I
1««
in
_/
i
W
>sv r
i
'
?M
v^^&v.':V
(•V?
: o
a
i
i
\
vofiVuEr6Xn
—^^^
_
V"-e
«>«'> 1
M>7««^«<'
DW
5m
pøl
!>7. .I^^. .
.<
-,;1
fe*.
f-/
?v s)
i<
x
s^
M
«Vm
V
W
>,
i? I', '_'i7i7.^^^B^> L. 'rfi ¦ .
fr.*:
y
H'
W
jji
M
ri
W fta
&<
>
-^
N
)
røI
3
"Ws^
v
;ho
\ V• ,
SiK
J*V
X
\ 6&B
X
.jr??
f
r228
.«»
(Ecvuxa
1809
?H2
V
''
«•.-¦
£•.•>>
\iMi
M*
\4
1^
S^^^
Wi
/•.
• ;;¦
:
\V
Xv
/""S;.
JZ»«
r229r 229
,;\
;'3 '3
: >\
nos
xX,
-~-^^
3<l«^««^H<isc.
!'.'.'
¦<:
69
3
w»o
231
Mi
iiiil
m mm
•*V
si«!
\So>
§9
¦:*v^7^
'-'/
;..
V&
W
W
M-/M
i • .
"/,i '
"¦ii
MWfei
,:>
É
i
ff- ;
¦.¦¦:.. :/.V^^^
\
'
5
-ff/
T».»t«J •"J
W
\«fø'"M^?
¦ ¦¦• ¦
*¦
7^
?•'•'"'
v
i
y
'cM
~-,
!i?7^
»,
issa
•
XAOO^I
H^«T>ÆfV<r-i o£i
i^ci -'" ¦'
t-
fcs
: :"
...
'
-_ ¦ ¦
i
W
TVSV)
•TVT6
f*.
Wii^fi
v
"I/-.
¦"•-
¦^
¦
¦poV '-
:
MHW
x'
¦ ' ¦ ¦f ¦ ¦
\
:
M
\
ta
_^_—^
v^
Sy '
r
v*
J--:/ ¦
Y
k.
Mi
N
t
v
*
si*
««.."
X
'•'•''VÅ
oox
s
11
l-
:oV.
I
i
; :<7
1\
i
m
i
/,> °N T'23G
)
_
f*/^\ r^r^.
,
0.1
I
l>
'
5 /
M
-.
r
>r ' i
7 I
5 . l.
ios
\
-^
', cfSJ
Sl
' J
ii.
W]
fSå
i
/^
(^H^
i
>
\
5^
i
!i-fi
°A
'
' V\
I
V4r .^ - -
to-
"j
-S2i
u><
\\
'
d^Ht ! ..
. tuÅ'l
\
2Jjr*
x
<
Darvoro
i°«^
: — —v
:•,
¦ " i
\}
V\ '
¦^r
L1L 1
i
m
m
f T<>Uatu
X hi tt*r
J""—^
7J I
f"
591
k-'l
it
nn<
F
V ' .
F
.13
ii -J
.^
3«!
7
v»,
K
v /^3
J
327 «V
..V
,""•
, /
;.>
\
r
s\)otraix - -<
l^å r>_ m*
<.;i
i
/
r
3
Sr2 lS r 221
¦»T_.
>
O^"»_
Ntø-
S^-vStovséWt
[
: ;;i;N""22T
C
.Jiasar Soiogr/
tnedl.),-/'
*¦?} (nedi.),-/'
/6>
¦¦¦¦.•.¦.rT?::-««
" =iA
f. , ."i
P
!
M
mm
9^
v*•
V
¦
s.'»/:lM^?
X- 4=
S
il.' •
fV'*'.
2ZG
• •-
s»*'
0,
i*
U
/.- »
¦¦?V
'
xs»
OØM
4-
L?«
I
A
c,ai
ti i
>! fe
11 latruxtjåii^'
i
'^U'-^"^'^
139(1
?^? IB
''»!>
0
'
?.
>'
) 7
[
I
n
I
frø
/J «
o
fe
o
*T
•
.^
f"
/
¦
jf
C
r~
o
7**^*
¦•v
.v«^s-^
5w3
»»/N
Js
7, .
W
' ' ? ..
I**7
...
«««
¦ *
kO*
r 22t
v <
*•
;
•¦ I
Jjw>^!Z°^
i,
*^7
jr
1009
fWfMJJ-
M^
< ,
«*£
<o^-
/V
2!f »
i- -^ '
s
>^^
;:%l;
¦0.3
sa
r-222
..
li—
i.'
'H
»>^,/,
865
s^
67T
W
Æx> K!ftjsx)*
'
4^«mo«*M
•v-.
!fj
-* i
:v
|2Z3
'¦¦¦•^
M
N
!
ssaH!)«>
,1 ) >^2^M
«b
.-.'
v\i
sAP -<
,c>:>
:r21 r 221
,'.'
'• I ]
'ssi
"\ _,
N'"S2O
sas
X
639
NP2I9V
I .
aw.
\sv^\
V^T v
'aMnaset
0
> Q
ioUebdcken,
V
itttO^
\ /LråoaW
\
V
4-
,
¦2-J»
firasootavA
sas
e
. a
' » MW
\
""
)
•I
627
X-^
SUvntofr
\
•
138*
\/
X?
%\
f
1609
„
N
>
Go^ok\^
12»
f
4
€
\^-
«.* aeié
v.
»«
o<£3
A7
*!•*
X-
>^
"\ SiJ-bnasrundFjållstLUia,
\
\
1137 >
UH?
fe
Nr2liN r 21i
1^
$xM\,
rdc/staby
yCVuiabcM
fy
Snåsnyfø
%
520
o
lA -^vramfirSr
«-.
T^
v_ ' ¦=»,
V
?Jb
'O"O
tJr
ibatii
r^W
V.
s«€å-vo^
'
tJSO
V TcvrxvajsVo
®_
mn
iD ;
Q&j-skA/yQiwnj
5°
30'
t°
0'
30
Kontur, skrift og kurver efter landgeneralkart Rana.
Målestokk l- 250000
Havavleiringer
og elveavleiringer under M. G.
-<
Kalksten og marmor
Elveavleiringer over M- G.
og issjøavleiringer
Q å <3 }
} Malmforekomster
« O J
Kvartsitt
BreavUtringer
,
{ rygger og volder
5
10
Gneis
'
-1
T—tT
1
1
ioInn
0
' ' ' 0',5 '
'' ' ' '
o
i geogr.: "mil
Ækvidistanse 50 tq
Glimmerskiferavdelingen
\
"6- Holmsen: Rana. Oslo 1932."
WMD:
Geologisk manuskriptkart tegnet av G. Holmsen.
Geologisk beskrivelse, se Norges Geologiske Undersøkelse
nr. 136.
•
Skuringsstriper
<vv*u^
-<
*A
Strandlinjer
Strøk og fall
Stenbrudd
U