1. januar overtar Forsvarsbygg ansvaret for bolig og kvartér. Hva
2 m NORGES MEST AKTIVE KVADRATMETRE Et magasin fra Forsvarsbygg 01 / 2014 ET GODT GREP 1. januar overtar Forsvarsbygg ansvaret for bolig og kvartér. Hva betyr det for Fride (3) sitt hjem? – Løsningen er et godt grep, mener forsvarssektoren. Innhold Vertskap for Forsvaret hver dag Omstillingen av Luftforsvaret 30 millioner til strakstiltak Høy puls i kirurgibygget på Sessvollmoen 6 17 32 38 NORGES MEST AKTIVE KVADRATMETRE #1 2014 er kjernen i Forsvarsbyggs virksomhet. Det handler om areal, og det handler om effektiv utnyttelse, utvikling og forvaltning av hver eneste kvadratmeter. Gjennom reportasjer, intervjuer og artikler formidler historier om bygg, mennesker og miljø. Bygg er til for mennesker. Det er menneskene som hver dag, året rundt, skaper liv på Forsvarsbyggs eiendommer. Det er brukerne, kundene, forvalterne, utviklerne og publikum som gir stemme til eiendommene. Du kan lese om dem her i magasinet. UTGIVER Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum, 0103 OSLO Telefon: 815 70 400 [email protected] 04 AKTUELT OM MILJØ 06 VERTSKAP HVER DAG 10 NY BOLIGFORVALTNINGSMODELL 14 BOLIG TIL BEGJÆR OG BESVÆR 16 KOMPETANSEREFORMEN 17 LUFTFORSVARETS OMSTILLING 22 REFLEKSJONER 24 QUIZ 25 COLD RESPONSE 2014 26 FOTOREPORTASJE 32 VEDLIKEHOLDSTILTAK 34 DEN VIKTIGE DETALJEN 35 DRIFTSTEKNIKERE PÅ AKERSHUS 38 KIRURGIBYGGET PÅ SESSVOLLMOEN 41 NORGE RUNDT 42 FØR OG NÅ – PASVIK GRENSESTASJON 44 FORSVARSBYGGS KULTURMINNEKOMPETANSE 47 SMÅSTOFF INNHOLD Forsvarsbygg overtar ansvaret for bolig og kvartér 1. januar 2015. Vårt mål er er å utvikle dagens tjeneste gjennom økt service overfor leietakere og gjester. ANSVARLIG REDAKTØR Rina Brunsell Harsvik REDAKTØR Cecilie Jentoft REDAKSJONEN Forsvarsbygg: Cecilie Jentoft Arve Rosland Jon Kåre Larsen Itera Gazette: Kreativ leder Iréne Sætre Prosjektleder Merete Brekke Skara Rådgiver Einar B. Strømstad Redaktør og tekstforfatter Hilde Bringsli DESIGN OG LAYOUT Itera Gazette OPPLAG 24 000 FORSIDEFOTO Hans Fredrik Asbjørnsen 2 DAVID HALVORSEN, LEDER I FORSVARSBYGG UTLEIE FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER Omstillingen av Luftforsvaret er en svært omfattende operasjon som involverer mange og krever omfattende koordinering og planlegging. 17 1 Forsvarsboligene Tilstanden til forsvarsboligene rundt om i landet varierer. Vi har besøkt én familie som bor i en flunkende ny leilighet og én som bor i en leilighet hvor framtiden er uviss på grunn av leilighetens tilstand. DRIFTSTEKNIKERNE Karl-Egil «Kalle» Høgstein og Ken Pedersen jobber tett på kunden – og to millioner turister. Med over 50 års håndfast kunnskap trives de med å håndtere et stort mangfold av oppgaver på Akershus festning. Cold Response Cold Response ble gjennomført i mars. Forsvarsbygg fikk stadfestet at god planlegging og godt samarbeid med Forsvaret legger til rette for at soldatene kan konsentrere seg om å øve forsvarsevne. FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER 14 Luftforsvaret 25 38 Frisk bruk I kirurgibygget på Sessvollmoen er pulsen høy når helsepersonell trener kirurgiferdigheter på gris. Det handler om verdifull trening – iscenesatt for å redde liv. BILLEDTEKST MAGNIMIL litatqu aeperiat ommo tem velecum quaes dolutem harchic tatquia spernati suntio blaccuptis el molupta con nem fugitas itatur, FOTO: CAROLINE ROKA 3 Aktuelt MILJØ TEKST HILDE BRINGSLI ILLUSTRASJON KARI STAI MILJØOPPRYDDING I HYSNES HAMN I LØPET AV 2014 skal Forsvarsbygg i samarbeid med Rissa kommune rydde Hysnes hamn for miljøgifter i sjøsediment. Området skal overvakast eitt år etter at tiltaka er ferdige for å sikre at dei har hatt den effekten ein ønskjer. – Dei overordna måla med oppryddinga er å monaleg redusere spreiinga av miljøgifter frå sedimenta til vassmassane, hindre spreiing til område utanfor Hysnes hamn, samt at hamna skal ha eit godt økologisk potensial for mellom anna fritidsfiske. GRØN VARME NO ER DET KLART for miljøvennleg oppvarming av Jørstadmoen leir utanfor Lillehammer. Varme frå bioenergi blir kopla på fjernvarmenettet i leiren. I april blei tre kontraktar knytte til den vidare utviklinga av leiren signerte. – Ved å bruke bioenergi blir CO2utsleppet redusert med om lag 1000 tonn samanlikna med utsleppet frå fossilt brennstoff, i dette tilfellet olje. Det er godt nytt i ei tid med store klimautfordringar. Avtalen er eit bra bidrag i arbeidet med å gjere Jørstadmoen til ein endå grønare arena og for å oppnå dei ambisiøse miljømåla våre, seier eigedomssjef Ole Anders Spikkerud i Forsvarsbygg. For meir informasjon www.forsvarsbygg.no 4 «Risikoen for granatar blir rekna som låg, men av tryggleiksgrunnar vil det bli avsperringar mens gravinga skjer ved hjelp av fjernstyrt gravemaskin.» PÅL SKOVLI HENRIKSEN, PROSJEKTLEIAR I FORSVARSBYGG MILJØSANERING PÅ GIMLEMOEN SØRLANDETS SVAR PÅ Nordmarka, Gimlemoen, skal ryddast for ammunisjon, miljøfarlege tungmetall og eventuelle granatar. Arbeidet er i gang og skal avsluttast sommaren 2015. ÅRSAKA TIL MILJØSANERINGA er at grunnen stadvis er forureina som følgje av tidlegare skyteaktivitet. Den største miljøutfordringa er knytt til forureina grunn som kan innehalde potensielt udetonerte granatar og blyammunisjon. – Risikoen for granatar blir rekna som låg, men av tryggleiksgrunnar vil det bli avsperringar mens gravinga skjer ved hjelp av fjernstyrt gravemaskin, fortel prosjektleiar i Forsvarsbygg Pål Skovli Henriksen. MILJØTILTAKA VED OMRÅDA rundt Kyrtjønn, pistolbana og deponiet går som planlagt, mens området ved leirduebana blir utsett til 2015. – Det er leitt at miljøsaneringa ikkje blir heilt ferdig i år, men på grunn av forhold knytte til luftfartstrafikken på Kjevik lufthamn lèt det seg dessverre ikkje gjere, seier Skovli Henriksen. FORSVARET HAR DRIVE skyteverksemd på Gimlemoen i over 100 år. I 2003 blei det bestemt at skytefeltet skal leggjast ned og avhendast. Forsvarsbygg har forvalta området sidan 2004 og har miljørydda området to gonger tidlegare, siste gong i 2008/2009. Per dags dato er det fjerna om lag 12 000 kubikkmeter forureina jord frå fleire tiltaksområde. Det er gjort berekningar på at denne massen inneheld til saman 82 tonn bly, 3 tonn antimon og 10 tonn kopar. Ved miljøsaneringa i 2014/2015 skal ytterlegare 13 000 kubikkmeter med forureina massar miljøsanerast. ETTER MILJØSANERINGA BLIR friluftsområdet på Gimlemoen trygt for liv, helse og miljø. Skovli Henriksen seier at faren for at det er skadeleg for menneske å ferdast i området, er svært liten, og at Forsvarsbygg heller ikkje har grunn til å tru at tungmetalla i jorda har gjort nokon stor skade på miljøet. – Men vi er opptekne av miljø og tryggleik, og for å vere på den sikre sida ryddar vi no opp etter skyteaktiviteten. Gimlemoen grensar til store bustadfelt og Universitetet i Vest-Agder og er eit populært friluftsområde. Miljøsanering 154 MILLIONER kroner ble brukt på miljøsanering, riving og opprydding i regi av Forsvarsbygg i 2013. 5 Forsvarsbyggere VERTSKAP HVER DAG Forsvarsbygg bygger, drifter og selger eiendom for Forsvaret. En viktig del av arbeidet handler om å være et godt vertskap. Det innebærer å sette kunden i sentrum – møte dem med innsikt og forståelse, være imøtekommende og ikke minst, by på kvalitative og gode løsninger. Møt tre forsvarsbyggere som på hvert sitt vis setter kunden i sentrum – Jonny Oskar Fjeld, Grete Rasmussen og Dzevad Lugavic. TEKST HILDE BRINGSLI FOTO TINE POPPE → 6 JONNY OSKAR FJELD STILLING: Festningsforvalter i Forsvarsbygg, Kongsvinger festning JOBBER MED: Drift og vedlikehold, utvikling av eiendommen, følge opp leietakere Hva motiverer deg til innsats hver dag? Eierskap til det jeg holder på med, og at jeg ser resultater av jobben min. Blir også motivert av hyggelige, serviceinnstilte og dyktige medarbeidere i Forsvarsbygg og positive tilbakemeldinger fra leietakere, besøkende og det politiske miljøet, i tillegg til det faktum at antallet besøkende på festningen har doblet seg. Hva er ditt viktigste bidrag overfor Forsvaret? Å lytte til deres henvendelser og ønsker, være deres beste rådgiver innenfor EBA. Jeg må gi dem de beste løsningene slik at deres virksomhet skal være effektiv, og ikke minst miljøriktig tilpasset, slik at de kan bruke tid og ressurser på det oppdraget de skal løse. Det å opptre profesjonelt, være imøtekommende og blid er også viktig. Hva gjør du for å sette Forsvaret – kunden i sentrum? Gjennom toveis kommunikasjon, gjensidig tillit og respekt. Som tidligere ansatt i Forsvaret har jeg god kunnskap om Forsvaret. Det gjør at jeg kan sette meg inn i og har fokus på deres behov som leietaker og bruker av arenaen. Jeg legger også til rette for at våre kunder/leietakere når sine mål gjennom leveranser og råd, og ikke minst at vi holder det vi lover. Det å fremstå som blid og profesjonell, og positivt styre forventningene til kunden, avklare roller, ansvar og fullmakter er også viktig. ARNSTEIN HESTNES NK Forsvarets veteransenter og assisterende kommandant Kongsvinger festning FJELD ER MEGET engasjert og faglig dyktig. Sett utenfra kan det noen ganger oppleves at Forsvarsbygg er mer opptatt av å formidle enn å forvalte, men Jonny er knallhard og nådeløs i sin faglig godt forankrede argumentasjon for å skaffe nødvendige midler til nødvendig vedlikehold. Forsvaret skal ivareta militær tradisjon og kultur på festningen. Sivil næringsaktivitet som hotell og restaurant er positivt, men vi er opptatt av at verdigheten ivaretas og at nye konsepter og events tar høyde for dette. Her er Jonny en viktig faktor da han er opptatt av verdighet og allmennhetens tilgang til festningen. → 7 Ingress DZEVAD LUGAVIC STILLING: Elektriker og arbeidsleder i Forsvarsbygg, Andenæs JOBBER MED: Drift og vedlikehold av elektriske anlegg på Andøy flystasjon og boliger Hva motiverer deg til innsats hver dag? Selve arbeidet, det gode arbeidsmiljøet og kollegaene mine. De er som en familie. Når jeg våkner, gleder jeg meg til å gå på jobb. Selv da jeg var alvorlig syk og kunne vært 100 prosent sykemeldt, var jeg på jobb så mye jeg kunne. Det føles godt å gjøre en god jobb. Hva er ditt viktigste bidrag overfor Forsvaret? At jeg forstår kundens behov og klarer å drifte så effektivt som mulig. Punktlighet og effektivitet er også viktig. Hvis noe tar mer tid enn antatt, forklarer jeg hvorfor. Gjennom god dialog med kunden løser vi oppgavene våre. Ellers tror jeg det er greit å kunne være litt privat også – vise interesse, prate litt og ikke minst – være blid. THORE MAGNUSSEN Kjøkkensjef i Forsvaret, Andøya MAN KAN BRUKE alle de positive superlativene man vil på Dzevad, og de blir riktige alle sammen. I arbeidssituasjonen er han er positiv til alt og alle, og ser sjelden mørkt på noe. Han er svært løsningsorientert og blir oppriktig lei seg om ting ikke kan ordnes der og da. Jeg har ofte brukt Dzevad til arbeid her på kjøkkenet. Jeg har aldri hatt noe å sette fingeren på. Som elektriker er han også god på å forklare at ting av og til tar litt tid, på en fornuftig og grei måte. Dzevad er en arbeidstaker jeg ville anbefalt på det sterkeste til hvilken som helst arbeidsgiver. Han er ærlig, seriøs og oppriktig i alt han gjør. «Dialogen mellom markedsområdene og brukerne må bli bedre. I tillegg er husleiemodellen vanskelig for mange å forstå.» Hva gjør du for å sette Forsvaret – kunden i sentrum? Når jeg kommer om morgenen, tenker jeg alltid gjennom hva som har førsteprioritet, hvilke oppgaver jeg må løse her og nå for at Forsvaret skal kunne gjøre sin jobb, og så arbeider jeg med det. Ved å jobbe effektivt og være punktlig setter jeg kunden i sentrum. → ROGER JAKOBSEN 8 GRETE RASMUSSEN STILLING: Senioringeniør i Forsvarsbygg, Oslo JOBBER MED: Forurenset grunn og vann, spesielt i skyte- og øvingsfelt Hva motiverer deg til innsats hver dag? En utfordrende og spennende jobb og ønsket om å finne gode løsninger som fungerer bra for miljøet, Forsvaret og omgivelsene. Gode kolleger, hyggelige folk i forsvarssektoren og en arbeidsgiver som ser meg og viser at de setter pris på meg, motiverer også. Hva er ditt viktigste bidrag overfor Forsvaret? At jeg sammen med kollegaer finner løsninger som gjør at Forsvaret kan skyte slik de har behov for, med minimum belastning på miljøet. Jeg har også dialog med forurensningsmyndighetene om ulike myndighetskrav. Vi jobber for at Forsvaret skal merke minst mulig til disse kravene slik at de kan konsentrere seg om sin jobb. Hva gjør du for å sette Forsvaret – kunden i sentrum? Jeg prøver å tenke på hvordan jeg ønsker å bli behandlet av konsulenter jeg selv er oppdragsgiver for, og oppføre meg på samme måte; lytte, sette meg inn i deres situasjon, være positiv og løsningsorientert, levere til avtalt tid. Avklare forventninger er også viktig. Hvis jeg ikke kan levere innen en tidsfrist, forteller jeg hvorfor. Dersom noe haster, gjør jeg en ekstra innsats, selv om det går utover fritiden. For øvrig synes jeg det er viktig å være blid og hyggelig i dialog med både kunder og andre. ANDERS JØRGENSEN HAMNES Major og Topp-punkt miljøvern i Hæren GRETE ER SVÆRT kunnskapsrik og engasjert, og har både evne og vilje til å sette seg inn i de utfordringene Forsvaret har knyttet til sin aktivitet. Disse egenskapene er uvurderlig for å sikre best mulig resultat for forsvarssektoren totalt. I de tilfeller Grete mangler kunnskap og kompetanse, benytter hun seg av et bredt kontaktnett internt. Dette gir positive effekter i form av godt samarbeidsklima, og kunden føler at de blir tatt med på råd. Det er ikke alltid Forsvaret opplever det. Ofte kommer vi med hastesaker. Grete er aldri negativ og gjør det hun kan for å finne en løsning. 9 1. januar overtar Forsvarsbygg forvaltningen av bolig og kvartér fra Forsvaret. Det betyr at forsvarspersonell leier direkte av Forsvarsbygg. Slik får leietakerne én aktør å forholde seg til, som igjen vil medføre tett oppfølging og dialog. Den nye boligforvaltningsmodellen har også bred tilslutning i forsvarssektoren. TEKST EINAR B. STRØMSTAD ILLUSTRASJON BØRGE BREDENBEKK, BYHANDS 1.1.2014 KOMMUNIKASJON OG DIALOG MED INTERESSENTER FORBEREDELSER AVKLARINGER • Beskrivelse av tjenesten • Etablere virksomhetsplan • Etablere omstillingsavtale • • • • Samhandlingshandlingsavtale FB – FST Identifisering av berørt personell Avklare eiendom, bygg og anlegg (EBA) Synliggjøre dagens kostnader Leietagernes forventninger skal tas på alvor 1 2 3 4 5 6 Forsvaret og Forsvarsbygg har et felles mål Forsvaret har fortsatt ansvaret for boligpolitikken Forsvarsbygg skal leie ut boliger og kvartér til Forsvarets ansatte Forsvaret kan fokusere på operativ evne 10 Viktig å skape forutsetninger som gjør at vi lykkes Å sørge for at Forsvarsbygg får med seg de riktige ressursene er en viktig forutsetning for å lykkes Ny boligforvaltningsmodell HJEM PÅ FLYTTEFOT → 1.1.2015 IMPLEMENTERING • • • • • IVERKSETTING Personelløpet Avklare kostnadsbildet Etablere prosedyrer for tjenester og samhandlinger Etablere nødvendige systemer Budsjettering • Overføring av personell fra Forsvaret til Forsvarsbygg • Innflyttingsbefaring i boliger og kvartér • Oppstart dialog med leietakere Det etableres riktige og smarte prosesser for boligforvaltningen Leietagere følges opp tett ved inn- og utflytting Aktiv deltagelse fra ansatte ved boligkontorene Forsvarets ansatte skal oppleve den nye forvaltningen som en positiv utvikling Dyktige boligmedarbeidere fra Forsvaret går til Forsvarsbygg Over tid skal tjenesten utvikles og servicen styrkes 11 → PROFESJONELL FORVALTNING – Allerede ved innføringen av Forvaltningsmodellen for eiendommer, bygg og anlegg (EBA) var det signaler om at kravene til forvaltningen av bolig og kvartér og kravene til forvaltningen av øvrig EBA stort sett er sammenfallende. Nå gjennomfører vi overføringen – med mål om en ytterligere profesjonell forvaltning. BRIGADER ODD-HARALD HAGEN i Forsvarsdepartementet, avdeling for økonomi og styring, legger mange gode grunner på bordet for at Forsvarsbygg skal overta ansvaret for boliger som leies ut til forsvarspersonell. ODD-HARALD HAGEN Forsvarsdepartementet – Administrasjon av boliger og kvartér er ikke en av Forsvarets kjerneoppgaver. Forsvarsbygg er den profesjonelle forvalteren av forsvarssektorens bygg- og eiendomsmasse, og det er ingen gode grunner til at ikke også forvaltningen av boliger og kvartér skal være Forsvarsbyggs ansvar, fastholder brigader Hagen. – Vi kjenner til at Forsvaret har fryktet at de vil miste handlingsfrihet ved ikke å kunne tildele boliger til sitt ET BIDRAG TIL OPERATIV EVNE – Det har vært – og er – en utbredt skepsis blant forsvarspersonell til Forsvarsbygg. Opplevelsen av dårlige leveranser gjør at mange mener at Forsvarsbyggs forvaltning av bolig og kvartér ikke er en god modell. Vi har imidlertid sterk tro på at Forsvarets personell vil oppleve dette som en god løsning. OBERSTLØYTNANTENE GRETE MOE EVENSEN, sjef for Forsvarets bolig- og velferdstjeneste og Siv Sundt, ansvarlig fagmyndighet i Forsvarsstaben, er ansvarlige for forvaltningen av Forsvarets boligpolitikk. – Boligforvaltning ligger ikke naturlig til Forsvarets oppgaver. Ved å utnytte det konkurransemessige fortrinnet Forsvarsbygg har som sektorens profesjonelle eiendomsforvalter, kan vi i Forsvaret fokusere på vår kjernevirksomhet, og det er et bidrag til å bygge vår operative evne. Beslutningen om flytting av ansvaret for bolig og kvartér har likefullt skapt mye engasjement i Forsvaret. – Det har i mange år vært sterk motstand mot at Forsvarsdepartementet overfører forvaltningsansvaret av bolig og kvartér til Forsvarsbygg. Det skyldes både stor skepsis til Forsvarsbyggs evne til å håndtere porteføljen og faren for at Forsvaret mister ansvaret for å tildele boliger til sitt personell, sier Moe Evensen og Sundt. Klare roller – Selv om Forsvarsbygg tar over ansvaret for bolig og kvartér, unntatt mannskapsforlegninger, er det Forsvaret selv som fortsatt skal ha ansvaret for boligpolitikken, som er et viktig personalpolitisk virkemiddel. Det betyr i praksis at det er Forsvaret som bestemmer hvem som skal tildeles bolig selv om det er Forsvarsbygg som har utleieransvaret, sier Grete Moe Evensen. 12 – Et annet usikkerhetsmoment i Forsvaret har vært hva som ville skje med de som i dag arbeider i Forsvarets boligkontorer. Her har vi fått til et godt samarbeid om et konstruktivt omstillingsløp, og alle de berørte blir tilbudt jobb – ingen mister jobben, sier Siv Sundt. GRETE MOE EVENSEN (bilde) SIV SUNDT Forsvaret Siv Sundt og Grete Moe Evensen understreker at det er et felles mål for Forsvaret og Forsvarsbygg å lykkes med å skape en enda bedre boligog kvartér forvaltning enn det vi har i dag. Det er således viktig at alle DIF-er bidrar til å skape de beste forutsetninger for en vellykket tjeneste i fremtiden. Videre vil gode behovsanalyser og en bedre boligtjeneste gjøre at tilbudet i sterkere grad tilpasses behovet. Bolig og kvartér skal fortsatt være et viktig personalpolitisk virkemiddel i Forsvaret, sier Grete Moe Evensen og Siv Sundt. personell. Frykten er ubegrunnet, Forsvaret skal fortsatt fordele boliger til sine medarbeidere – men slipper etter nyttår å ha ansvaret for forvaltningen av boligmassen og ivaretakelsen av leieforholdene. – I dag håndteres bolig og kvartér som en EBA-kostnad av Forsvaret, men i realiteten er det en personellkostnad. Ved å overdra forvaltningsansvaret til Forsvarsbygg får vi blant annet en mer riktig plassering av kostnadene. Dette gir et bedre grunnlag for konstruktive diskusjoner om hvordan forsvarspersonellets behov for bolig skal dekkes, og hvordan boliger og kvartér kan utnyttes bedre som et personalpolitisk virkemiddel. Det skaper også bedre forutsetninger for avvikling av gamle, uhensiktsmessige boliger og kvartér til fordel for bosteder som er bedre tilpasset brukernes behov. Et bedre tilbud – Det er viktig at Forsvarets personell tilbys tidsriktige boliger av god kvalitet. I den eksisterende bolig- og kvartérporteføljen er det behov for fornying for bedre å kunne tilfredsstille brukernes behov. Forsvarsdepartementet utreder nå flere muligheter for en raskere utbedring av boligmassen. Resultatene av denne utredningen vil foreligge i løpet av året. – Vi er overbevist om at omleggingen av boligforvaltningsmodellen vil sikre de som har krav på å leie bolig eller kvartér, et bedre tilbud ved at de får tettere oppfølging og én aktør å forholde seg til. Dette gir også leietakerne bedre mulighet til å øve press på Forsvarsbygg som utleier dersom leieenheten ikke er i tilfredsstillende tilstand, påpeker brigader Odd-Harald Hagen. TETTERE DIALOG MED LEIETAKER – Forsvarsbygg skal gjøre en god jobb med å forvalte og drifte forsvarssektorens boliger og kvartér. Vårt mål er å utvikle dagens tjeneste gjennom økt service overfor leietakere og gjester. Et viktig grep er å ha direkte dialog med dem som lever sitt liv i forsvarsboligene. ansvaret for den nye boligforvaltningsmodellen. – Det er store forventninger til oss, men jeg er sikker på at vi skal klare å leve opp til dem. 1. januar 2015 er vi klare for oppdraget. Vi starter på denne utviklingen av tjenesten sammen med Forsvaret i 2015 og vårt mål er at på litt sikt skal leietakerne oppleve en styrking av servicen og leveransen knyttet til bolig og kvartér. En av de merkbare forskjellene blir Forsvarsbyggs servicekonsept, hvor en av de viktigste endringene er at vi overtar den personlig dialogen med hver enkelt leietaker. Den muligheten skal vi utnytte til å avklare forventninger og yte god service. Gjennom tett oppfølging ved inn- og utflytting kan vi tydeliggjøre hvilket ansvar både leietaker og vi har, sier Halvorsen. ger i bolig og kvartér i årene som DAVID HALVORSEN Forsvarsbygg kommer, og derfor har Forsvarsbygg foreslått at boligforvaltningen legges inn i en lukket økonomi. Det betyr at avhendingsinntekter ikke går tilbake til forsvarssektorens store «investeringspott», men utnyttes direkte til investeringer og vedlikehold av boligmassen. Muligheten til å reinvestere inntekter fra salg av boliger vil da bidra til at store uhensiktsmessige boliger kan erstattes med mindre og funksjonelle boliger som bedre samsvarer med behovet. – Dette er en viktig avklaring som vi håper å få et positivt svar på fra Forsvarsdepartementet, sier Halvorsen, som mener at lukket økonomi er en forutsetning for raskere å kunne oppfylle Forsvarets og leietakernes forventninger til en nøktern, men moderne boligstandard. Ønsker lukket økonomi – Samtidig er vi klar over at våre nye kun- Dyktige forsvarsmedarbeidere DIREKTØR DAVID HALVORSEN i Forsvarsbygg utleie ser fram til å ta der forventer at boligstandarden økes og tilpasses dagens behov. Dette er en prosess som allerede er innledet gjennom at vi i samarbeid med forsvarssektoren kartlegger og får oversikt over dagens boligmasse. Det er ingen overdrivelse å si at deler av dagens forsvarsboliger ikke samsvarer med behov og forventninger. David Halvorsen påpeker at det er påkrevet med vesentlige investerin- – En viktig ressurs i å skape den nye boligforvaltningen er medarbeiderne ved Forsvarets boligkontorer. Det er mange medarbeidere i Forsvaret som helt eller delvis jobber med bolig og kvartér, og jeg håper at flest mulig av disse kommer over til Forsvarsbygg. De representerer en verdifull kompetanse som vi har stort behov for, og jeg kan love at de vil bli godt tatt imot av Forsvarsbygg, sier David Halvorsen. – Vi er opptatt av å skape utfordrende og spennende arbeidsoppgaver, til beste for dem som skal leie boligene. 13 Bolig til forsvarspersonell BOLIG TIL BEGJÆR TEKST HILDE BRINGSLI FOTO TINE POPPE Ingress «Vi har funnet et sted vi kan etablere oss.» SINGH AMANDEV OG KONA NAUDEEP KAUR bor i en treroms leilighet på Løren. Boligkomplekset er fra 2012 og taler for seg. Her er ingen skjemmende hull eller merker i veggene, alt er hvitt og lyst. – Vi trives veldig bra. Beliggenheten er sentral, med alt vi trenger i umiddelbar nærhet. I tillegg til å ha en ny og moderne leilighet har vi en romslig balkong hvor vi kan nyte sola og grille. Det er et stort pluss. – Etter mye flytting føler jeg at vi har funnet et sted vi kan slå oss til ro, sier Singh og får bekreftende nikk fra kona. Hun jobber på Helsfyr og synes det er topp med så kort vei til jobb. Selv pendler Singh daglig til Kolsås hvor han jobber i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Det er litt lenger, men en reisevei han lever fint med. 14 SINGH AMANDEV har jobbet for Forsvaret i åtte år og forflyttet seg hele sju ganger i løpet av disse årene. Nå har han slått seg til ro på Løren, i utkanten av Oslo sentrum, med kona Naudeep Kaur. De trives veldig bra. → OG BESVÆR «Det er greit at standarden ikke er høy, men botilbudet bør være funksjonelt og godt ivaretatt.» BRIT NERGÅRD BOR I KOLSÅSSTIEN. Veien til jobb er kort og leilig- BRIT NERGÅRD har vært ansatt i Forsvaret siden 1997 og jobber som Information Manager i Cyberforsvaret. I dag bor hun i en forsvarsleilighet som bærer preg av tidens tann. heten romslig, 120 kvm. Når det kommer til leilighetens tilstand, er det verre. Den bærer preg av å være gammel, og Brit har blant annet slitt med vannlekkasje i taket, en verandadør som er vanskelig å låse, og en hoveddør som ikke er tett. I tillegg står begge naboleilighetene tomme, noe hun ikke synes er så trivelig. – Det er flere ting som skulle vært utbedret, men det har ikke skjedd så mye. Det er også snakk om å renovere hele huset, men foreløpig har jeg ikke hørt noe mer om de planene. – Det er greit at standarden ikke er høy, men botilbudet bør være funksjonelt og godt ivaretatt. 15 Kompetansereformen UTVIDER SAMARBEIDET Forsvarssektoren må tiltrekke seg, utvikle og benytte kompetanse bedre. Det skal en ny hospiteringsordning på tvers av sektoren bidra til. TEKST TORUNN DILLAN PEDERSEN FOTO TINE POPPE DE SISTE ÅRENE har Forsvaret omstilt seg fra et verneplikts- basert mobiliseringsforsvar til et profesjonelt innsatsforsvar, som skal være klart til innsats på kort tid når situasjonen krever det. Det stiller nye krav til kompetanse. I 2013 kom stortingsmeldingen «Kompetanse for en ny tid». Denne beskriver forsvarssektorens behov for endring for å kunne løse oppgavene i fremtiden. Det ble startskuddet for arbeidet med en sektorovergripende HR-strategi, som var klar i april 2014. – Nå har vi for første gang fått en HR-strategi for hele forsvarssektoren (se ramme) med felles oppgaveforståelse og mål, sier Heidi Hauk Magnussen, seniorrådgiver HR i Forsvarsbygg. 1 1 – HEIDI HAUK MAGNUSSEN i Forsvarsbygg er glad for at man for første gang har fått på plass en felles HR-strategi for hele forsvarssektoren.. Ett av målene i HR-strategien er riktig kompetanse til rett tid. I samarbeid med forsvarssektoren har Forsvarsbygg fått ansvaret for å utvikle en hospiteringsordning. Etablerer hospiteringsordning – Ved at ansatte i forsvarssektoren hospiterer i andre avdelinger og etater enn de vanligvis jobber i, får medarbeiderne og sektoren styrket kompetansen på sentrale fagområder. Det gjør oss bedre i stand til å løse ulike oppgaver og vil styrke samhandlingen i sektoren, sier Hauk Magnussen. Hun peker på at hospiteringsordningen skal være et virkemiddel for gjensidig kompetanseheving, og at den skal bedre kompetanseflyten og mobiliteten internt i forsvarssektoren. – Ordningen vil gi muligheter til å utveksle kompetanse på fagområder som etatene tradisjonelt ikke har samarbeidet på. I tillegg vil den gi individuelle utviklingsmuligheter. Det kan bidra til at vi beholder medarbeidere med viktig fagkompetanse lenger i sektoren. En prosjektgruppe sammensatt av etatene arbeider nå med å utvikle hospiteringsordningen, som kjøres som en pilot inneværende år. – Planen er at minimum fem personer skal hospitere fra august til desember 2014. Deretter skal ordningen evalueres, før den blir fast, avslutter Hauk Magnussen. Pilot høsten 2014 16 FORSVARSSEKTOREN: FD – Forsvarsdepartementet Forsvaret NSM – Nasjonal sikkerhetsmyndighet FFI – Forsvarets forskningsinstitutt Forsvarsbygg AKTIV I REFORMARBEIDET Forsvarsbygg har deltatt aktivt i flere prosjekter, i tillegg til arbeidet med HR-strategi og hospiteringsordning: Strategisk kompetanseanalyse Analysen rettet seg mot kompetansesegmentene teknisk driftskompetanse, ingeniører og prosjektledelse. Arbeid med personell- og befalsordning Utredning for å vurdere alternative rammeverk for fremtidige personellordninger. Formålet er å få til en mer helhetlig sammenheng mellom personellordningene som kan understøtte behovet for effektiv bevegelse av kompetanse. Omstilling av Luftforsvaret LUFTFART Omstillingen av Luftforsvaret er en svært omfattende operasjon som involverer mange og krever omfattende koordinering og planlegging. Forsvarsbygg er involvert. Jobben er å etablere og tilpasse nødvendig eiendom, bygg og anlegg. TEKST HILDE BRINGSLI OG JAN-SVERRE SYVERTSEN FOTO FORSVARETS MEDIESENTER – DER ER MYE SOM SKAL KLAFFE og mye som kan gå galt – med store følgevirkninger, sier seksjonssjef for strategisk planlegging i Forsvarsbygg eiendom, Tom Hermansen. – Omstillingen skal skje over et lengre tidsrom og tiltak og prosjekter må planlegges i forhold til hverandre. Det er for eksempel helt avgjørende at nødvendig infrastruktur, bygninger og mannskap er på plass når de første F35-flyene kommer til Ørlandet i 2017. Det er rett og slett ikke rom for forsinkelser. At det handler om store investeringer er også Ørlandet et eksempel på. – Budsjettene er i størrelsesorden 5 milliarder kroner, knyttet til denne basen alene. I tillegg er kompleksiteten høy. Vi snakker om planer og utredninger der både fagfolk og lokalbefolkningen er delaktig. Byggeprosjektene er i seg selv store, men også i forbindelse med avvikling av virksomhet er det mange hensyn å ta. Et av dem er sikkerhetsaspektet; baser og leire må avgraderes før det sivile samfunnet kan ta over. Et annet er miljøet; Forsvaret er opptatt av at bygninger og eiendommer som skal tilbake til staten eller selges i det åpne markedet, tilfredsstiller kravene til miljø som settes i dag, sier Hermansen og fortsetter: – Første fase av omstillingen av Luftforsvaret starter bl. a. med flyttingen av 717-skvadronen fra Rygge til Gardermoen. Det omfatter blant annet Forsvarets Jet Falcon (EK og transportfly). Et annet stort prosjekt er flyttingen av kontroll- og varslingsskolen og den øvrige virksomheten på Mågerø. Mågerø skal legges ned som militært anlegg. Deler av denne aktiviteten skal til Sørreisa, der vi har ansvaret for flere byggeprosjekter, mens andre deler skal til Reitan. De store og viktige fokusområdene i omstillingsprosjektet beskrives på de neste sidene. PER-EGIL RYGG er generalmajor og generalinspektør for Luftforsvaret (GIL) – Det er viktig at alle tidslinjer og milepæler knyttet til Luftforsvarets endring og utvikling er godt synkronisert og stemt opp mot politiske vedtak, iverksettingsbrev og det faktiske tempoet som Forsvarsbygg rent kapasitetsmessig er i stand til å holde, sier GIL. → 17 FOTO: TORGEIR HAUGAARD / FORSVARETS MEDIESENTER 1 1 – EN AVIONIKKLÆRLING jobber med F16-fly ved Bodø flystasjon. GIL KOMMENTERER GIL OG LUFTFORSVARET jobber godt sammen med FB hvor vi i et helhetlig EBA-perspektiv har fokus på de opprinnelige føringer som er gitt i IVB LTP, og de endringene som Regjeringen nylig har besluttet. Dette gir Luftforsvaret fleksibilitet til å sikre innfasingen av F-35. Spesielt for Bodø/Reitan er det viktig for GIL at man har fokus på å få på plass EBA tilpasset de nye oppdragene, samtidig som man har fokus på å få avhendet den EBA som ikke skal videreføres. 18 BODØ I FORBINDELSE MED omstillingen av Luftforsva- ret, skjer det store endringer i Bodø-regionen. Den største forandringen er at Bodø hovedflystasjon nedlegges, og kampfly- og luftvernvirksomheten flyttes til Ørland. I tillegg kommer det ny virksomhet til regionen, da Luftforsvarets ledelse sammen med Programmeringssenteret og NAOC (National Air Operation Center) skal etableres på Reitan. DET ER UTARBEIDET en helhetlig gjennomfø- ringsplan for Bodø-regionen som skal sikre at Forsvaret får maksimalt ut av de vedtak som er truffet. Forsvarsbyggs rolle er å være rådgiver og å sørge for riktige eiendomsløsninger for fremtiden, tilrettelegge for nødvendig eiendom, bygg og anlegg (EBA) for Forsvaret, samt avhende EBA som Forsvaret ikke lenger har bruk for. STRATEGISKE VALG FOR utvikling av For- svarets EBA i tråd med Luftforsvarets omstilling munner ut i tre anbefalinger: 1: Etablering av Nasjonalt Luftoperasjonssenter (NAOC) med tilhørende kompakt løsning på Reitan sammen med FOH «Arena Reitan». 2: 330-skvadronen med nødvendig infrastruktur blir eneste gjenværende enhet på flystasjonen. Deres interesser må ivaretas for fremtiden. 3: Bodin vil videreføres for bolig og kvartér for befal. 4: En midlertidig videreføring av Bodø flystasjon for QRA/ beredskap med F-16. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD / FORSVARETS MEDIESENTER 2 2 – FAGARBEIDER Kjell Ole på Rygge sørger for sjekk av et Bell 412 SP helikopter. Arbeidet tar rundt 300 timer. GIL KOMMENTERER RYGGE MED LUFTFORSVARET SOM største bruker, vil Rygge flystasjon i årene som kommer bli gjenstand for svært store forandringer. Deler av dagens virksomhet på Rygge er besluttet flyttet til andre steder i landet, og flyplassdriften skal overføres fra Forsvaret til sivil aktør. Rygge går fra å være en stor operativ flystasjon, til å bli en base med få og mindre avdelinger. Likevel er Rygge, og vil fortsatt være, en viktig luftoperativ base for helikopter og annen militær virksomhet. pakt base i takt med Forsvarets omstilling. De arealer som Forsvaret ikke lengre har bruk for vil bli avhendet. Flyplassrelatert næring er et mulig aktuelt formål for areal langs flystripen, men dette blir vurdert nærmere i samarbeid med planmyndighetene. REGJERINGEN HAR NYLIG besluttet at GIL med stab vil forbli på Rygge fram til 2020. Det er dog viktig at man opprettholder tempo i arbeidet med å tilpasse basen på Rygge til det fremtidige oppdraget. PLANEN FOR OMSTILLINGEN på Rygge er en trinnvis fristilling av EBA over flere år fram mot ferdig omstilt base. Forsvarsbygg anbefaler en etappevis transformasjon fram mot kom- 19 02_stikk-/kolumnetittel 02_TITTEL_L 02_TITTEL_S Ingress FOTO: NILS PETTER SKIPNES / LUFTFORSVARET 3 3 – PÅ ØRLANDET HFS står NATO E-3A AACS parkert. GIL KOMMENTERER I TILLEGG TIL det store arbeidet knyttet til de nye kampflyene, kraftsamler Luftforsvaret også andre våpensystemer på Ørland. Både et samlet Luftvern og et samlet baseforsvar vil allerede fra høsten 2014 ha Ørland som felles hjemmebase. Totalt sett innebærer dette at Ørland ikke bare blir en kampflybase, men en stor, moderne og fremtidsrettet base for store deler av Luftforsvaret. Dette medfører at det må gjøres betydelige investringer på Ørland i tillegg til det som er øremerket for F-35. Jeg er samtidig fornøyd med at det nylig er bevilget penger til det fremtidige skvadronsbygget. 20 ØRLANDET ØRLANDET ER NORGES nye kampflybase og vil, PROSJEKTENE SOM FORSVARSBYGG gjennom- sammen med den fremskutte basen på Evenes, huse de nye F-35-flyene når de første blir levert i 2017. Evenes planlegges først å taes i bruk som QRA base tidlig på 2020-tallet når F-35 overtar denne rollen fra F-16. fører for Forsvaret, spenner fra utredninger, informasjon og dialog med befolkningen, karlegging av miljø, artsmangfold og konsekvenser for husdyrhold til arbeid med reguleringsplanen og etter hvert store byggearbeider. LOKALISERINGSBESLUTNINGEN utløser enorme KAMPFLYBASEN PÅ ØRLANDET skal ta imot flere investeringer i infrastruktur og personell, den får store konsekvenser for Ørland og Bjugn kommune og den omkringliggende regionen. Forsvarsbygg har vært involvert i arbeidet siden før Stortinget fattet sitt vedtak, og er en av de viktigste aktørene i prosjektet de neste årene. hundre nye ansatte, som alle trenger bolig og innkvartering. Det skal bygges et nytt skvadronbygg, vedlikeholdsbygg og hangaretter og rullebanen skal forlenges. De første flyene leveres i 2017, men Forsvarsbygg sine oppgaver og prosjekter fortsetter i flere år etterpå. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD / FORSVARETS MEDIESENTER 4 4 – SOLDATER fra forsvarets spesialkommando gjør seg klare til fallskjermdropp fra C-130 hercules. GIL KOMMENTERER EVENES PÅ EVENES SKAL det etableres en fremskutt operasjonsbase for kampfly, med permanent NATO QRA (Quick Reaction Alert) – F35 beredskap og periodisk treningsvirksomhet. utføring av QRA-oppdraget. Basen skal ha fasiliteter til å kunne støtte operasjoner med inntil 15 fly samtidig, og investeringene skal omfatte etablering av tilstedevaktbygg, administrasjonsbygg og øvrig nødvendig infrastruktur. BASEN PÅ EVENES vil håndtere QRA og være beredskapsbase og kontrollere luftrommene i nordområdene. Evenes skal dessuten håndtere deler av styrkeproduksjonen, samt nasjonale-, nordiske- og allierte kampflyøvelser. Det skal gjennomføres nødvendig utvikling av basen for EVENES SKAL VÆRE i stand til å støtte opera- MENS VI ENDA opererer F-16 er Luftforsvaret nødt til å ha fokus på dagens baser og sikre en fornuftig drift av disse. Evenes blir en viktig base for Forsvaret når vi innfører det nye kampflyet F-35, og da gir basen muligheter for både operativ- og øving/ treningsaktivitet også for andre enn Luftforsvaret. sjoner, øvingsaktivitet og QRA-deployeringer med F-35 så snart F-35 overtar denne rollen fra F-16, foreløpig beregnet til 2021-2022. Kraftsamling og utbygging også av Sørreisa og Bardufoss er viktig tiltak i den pågående omstillingen av Luftforsvaret. Sørreisa blir vårt primære senter for kontroll & varsling. Frem til 2016 vil det pågå viktige EBA-investeringer og en modernisering som gjør Sørreisa til en fremtidsrettet base. Bardufoss bygges ut til å bli Forsvarets hovedbase helikopter. Her gjøres det EBA-investeringer som bidrar til å gjøre Bardufoss til en moderne base. 21 Refleksjoner FOTO: CHRISTINE OLSSON / NTB SCANPIX BYGG FORMER EIRIK GLAMBEK BØE ALDER 39 BAKGRUNN Psykolog og musiker fra Bergen. Utgjør den ene halvdelen av Kings of Convenience. ARKITEKTURPSYKOLOGI → TEKST HILDE BRINGSLI FOTO OLE WALTER JACOBSEN Winston Churchill skal ha sagt: «Vi former våre bygninger, deretter former de oss.» Hva er dine refleksjoner rundt dette utsagnet? Churchill hadde helt rett. Sitatet brukes ofte når noen skal forklare hva arkitekturpsykologi handler om. I de siste tiårene er det gjort mange studier som underbygger utsagnet. Folks handlinger er i stor grad styrt av mulighetene og begrensningene som ligger i de fysiske omgivelsene. Vi liker å tro at vi er frie, men vi er faktisk mindre frie enn vi tror. Hva kan du si, generelt, om sammenhengen mellom bygg, mennesker og atferd? Jeg liker å bruke den gamle behovspyramiden til Abraham Maslow. Den sier at mennesker har behov for fysisk trygghet, sosial tilhørighet og mulighet for personlig utvikling. Dersom man tar dette på alvor, betyr det at man må bygge bomiljøer og arbeidsplasser på en slik måte at så mange som mulig av disse behovene er dekket. Jeg mener at ett av kjennetegnene på god arkitektur er at den springer ut fra en forståelse av brukerens situasjon. Tilhørighet er noe som oppstår når et sted svarer til så mange behov at folk begynner å identifisere seg med stedet. Hva tror du trivsel på arbeidsplassen betyr for effektivitet? Det betyr mye, men trivsel og effektivitet er ikke det samme. Dette temaet har det vært forsket på i over hundre år. I en klassisk studie ble amerikanske fabrikkarbeidere undersøkt med tanke på hvordan ulik belysning påvirket produktiviteten deres. Det viste seg at produktiviteten økte 23 Refleksjoner → både når man ga dem bedre belysning, og når man ga dem dårligere belysning. Forklaringen var at følelsen av at noen brydde seg og observerte arbeidet, ga positiv effekt. Generelt er det viktig at nye arbeidsplasser utvikles i samarbeid mellom organisasjonen og arkitektene. Det at de ansatte har blitt hørt, er både bra for arbeidsmiljøet, og det gir arkitektene muligheter til å tegne smartere løsninger. Mange forsvarsansatte er utstasjonert for lengre perioder, langt unna der de har egen bolig. Hvor viktig er boligens utforming og standard for folks trivsel i slike tilfeller? Det er svært viktig. Jeg har selv mange reisedøgn i jobben min, og vet at det å være langt borte hjemmefra ikke er lett. Igjen er det behovspyramiden man bør tenke på. Hvis man er utstasjonert på et sted som føles utrygt, er det selvfølgelig vanskelig å trives. Men her er det individuelle forskjeller. Mennesker har ulik aksept for risiko. Generelt kan man si at en god midlertidig bolig må inneha så mange som mulig av hjemmets kvaliteter – tilgang på lys, luft, treningsmuligheter, et sosialt miljø og muligheter for å dyrke sine egne interesser. De fleste forsvarsansatte bor i et svært homogent miljø. Hvordan tror du det påvirker dem? I homogene miljøer har homogeniteten en tendens til å bli selvforsterkende. Dette er et fenomen som medfører at kritiske røster blir utsatt for sosiale sanksjoner, og at man går glipp av en sunn sosial dynamikk. Uenighet er en del av alle menneskelige grupper, men hvordan man håndterer uenigheten, varierer. I Forsvaret vil jeg tro at det er lite kultur for å dyrke forskjeller. Samtidig vet vi at enhver organisasjon er tjent med at hver og én får utvikle sine unike talenter, og at det finnes rom for debatt om hvordan organisasjonen best kan nå sine mål. Hva er det først og fremst psykologene kan bidra med i arkitekturfaglig sammenheng? Vi er ikke mange som holder på med dette i Norge, men det er stor etterspørsel etter kunnskap om hvordan man kan skape bedre boliger, miljøopplevelser, arbeidsplasser osv. I mitt eget tilfelle forsøker jeg å unngå å tråkke arkitektene for mye på tærne. Jeg er selv veldig interessert i arkitektur, så der har jeg en utfordring. I utgangspunktet er psykologens rolle å sikre at brukerperspektivet er til stede i prosjektet fra begynnelse til slutt. I større prosjekter med mange involverte kan psykologene også være med å styre prosessen for å sikre at alle parter blir hørt. Arkitektene har sin hovedkompetanse på det å tegne fysiske løsninger, men hvordan disse løsningene vil virke og hvordan folk opplever dem når de er realisert, det er det gode muligheter for at psykologer kan svare på. 24 Test deg selv QUIZ SEND INN OG VINN FINE PREMIER! HVOR GODT KJENNER DU FORSVARSBYGG OG VIRKSOMHETEN VÅR? iPod, drikkesekk og Camelback drikkeflaske 1 N år tar Forsvarsbygg over forvaltningen av bolig og kvartér? A: 1. januar 2015 / B: 1. april 2015 / C: 1. januar 2016 2 H vor mange nasjoner deltok i Cold Response 2014? A: 10 B: 12 C: 15 3 H vilken sektor jobber Forsvarsbyggs rådgivere innen kulturminner med? A: De jobber kun med festningsanleggene B: De jobber med både forsvarssektoren og sivil sektor C: De jobber kun med militære anlegg 4 C a. hvor mange leger deltar årlig på ulike kirurgikurs på Sessvollmoen? A: 20 / B: 40 / C: 50 5 K nyttet til drift og vedlikehold av EBA er det fra 2014 satt av midler til strakstiltak. Hvor mye? A: 20 millioner B: 30 millioner C: 50 millioner 6 F riluftsområdet på Gimlemoen miljøsaneres. Hvor mange kubikkmeter forurenset jord er per dags dato fjernet? A: 9 000 / B: 12 000 / C: 20 000 → 24 Svarene sendes til: [email protected] eller sms til 1960 start melding med (fb_skriv inn svar) Frist 20. juni. Cold Response 2014 GOD RESPONS TEKST HILDE BRINGSLI FOTO LARS MAGNE HOVTUN / FORSVARETS MEDIESENTER Cold Response blei gjennomført i mars med 16 000 soldatar frå 15 nasjonar som trente og testa både utstyr og eigne grenser. Forsvarsbygg fekk stadfesta at god planlegging og godt samarbeid med Forsvaret legg forholda til rette for at soldatane kan konsentrere seg om å trene forsvarsevne. DEI FLESTE ASSOSIERER COLD RESPONSE (CR) med kvitkledde sol- datar som trener forsvarsevne under ekstreme forhold. Lite veit folk om alt det som skjer i kulissane før og under øvinga. For Forsvarsbygg handlar det mellom anna om reinhald av kjøkken, mobile dusjar og panserdassar. Tilrettelegging av infrastruktur som utleige av bygg og tilsyn høyrer òg med. Behova i samband med storøvingar som CR går utover det Forsvarsbygg til dagleg er dimensjonert for, og krev både ekstrainnsats og omprioriteringar frå dei tilsette. Då er det godt å kunne konstatere at «prøven» er bestått. Planlegging og godt samarbeid – I år har arbeidet gått betre enn nokon gong. Grunnen til det er at vi er blitt meir erfarne og effektive. Grundig forarbeid og god planlegging har gitt resultat, seier Signe Woldseth Søreng, regional KAM i Forsvarsbygg, og legg til: – Til dømes er vi blitt meir framsynte når det gjeld reinhaldstenester, som er ein av hovudleveransane våre. Her har vi planlagt oppgåvene på detaljnivå, noko som i år medførte at det ikkje blei behov for bemanning på nattetid. Woldseth Søreng trekkjer òg fram det gode samarbeidet med Forsvaret som ein medverkande faktor for at oppgåvene er blitt løyste på ein god måte. Plassmajor i Bardufoss, Tor Berglund, seier seg einig med Woldseth Søreng. – Vi har hatt eit veldig godt samarbeid i samband med Cold Response. Forsvarsbygg har støtta oss og gitt rask respons – dei har med andre ord gjort jobben sin. → 25 COLD RESPONSE I Under Cold Response samarbeider Forsvaret og Forsvarsbygg aktivt for å omprioritere bruk og dagleg drift av eigedommane, bygga og anlegga til Forsvarsbygg. Det krev mykje førebuing og auka driftsinnsats. Den stasjonære utedoen ved Mauken Blåtind krev òg ekstra oppfølging under vinterøvinga. COLD RESPONSE (CR) • Norskarrangert øving mellom Nato-allierte land • Blir gjennomført i Nordland og Troms • Blir leidd av Forsvarets operative hovudkvarter • Blir leidd av Forsvarets operative hovudkvarter • Øvinga har godt renommé internasjonalt Kjelde: Forsvaret FOTO KETIL JACOBSEN TEKST HILDE BRINGSLI 26 27 COLD RESPONSE II Skadetrening i provisoriske sjukeleirar er ein del av øvingane under Cold Response. For at alt skal fungere, er Forsvaret avhengig av leveransar frå Forsvarsbygg – i denne samanhengen reinhald av mobile dusjar og panserdassar og tilgang til vatn og avløp. FOTO KETIL JACOBSEN TEKST HILDE BRINGSLI 28 29 COLD RESPONSE III Leveregelen «Forlat staden slik du sjølv ønskjer å finne han» er ikkje så lett å etterleve under ei øving som Cold Response. Reinhaldarane til Forsvarsbygg sørgjer for at panserdassane alltid er presentable. Det er svært viktig at arbeidet blir profesjonelt utført. Reinhald, inkludert desinfisering av sanitærområde, er svært viktig for å avgrense smittefare og gir brukarane ei betre oppleving. FOTO KETIL JACOBSEN TEKST HILDE BRINGSLI 30 31 Vedlikeholdsbudsjettet STRAKSTILTAK TEKST JAN-SVERRE SYVERTSEN FOTO MARTIN DALEN 1 Prøveprosjektet med å sette av deler av vedlikeholdsbudsjettet til strakstiltak hilses velkommen av både Forsvaret og Forsvarsbygg, for det oppstår stadig feil og mangler som krever en løsning der og da. TEKST HILDE BRINGSLI FOTO KETIL JACOBSEN PÅ SESSVOLLMOEN ER flere strakstiltak gjen- nomført i senere tid. Blant annet har et tyvetall hull i asfalten blitt utbedret på kort tid. – Disse hullene var ikke her før vinteren satte inn, og var følgelig ikke med i det ordinære vedlikeholdsbudsjettet. Hullene skapte problemer for trafikken på området, sier arenaleder Morten Corneliussen i Forsvarsbygg. Fra problemet ble oppdaget til det var utbedret, gikk det bare noen uker. – Det føles bra, konstaterer Corneliussen. 32 1 – MIDLER fra strakstiltak-potten har blant annet blitt brukt til å reparere undervisningshallen til Forsvarets utdanning av vognførere. 2 – I VINTER opplevde forsvarspersonell at den utvendige trappen på Bergingsskolen var farlig glatt på grunn av nedbør med påfølgende ising. Situasjonen var uholdbar sikkerhetsmessig, og Forsvarsbygg sørget for at et blikktak ble montert på toppen av bygget. 2 Andre ting som har blitt utbedret med midler fra strakstiltak-potten, er undervisningshallen til Forsvarets utdanning av vognførere. Her er knuste ruter og en ødelagt bånnseksjon på porten skiftet ut. Viktige utbedringer Monteringen av blikktaket på Bergingsskolen er et tredje eksempel på et problem som har fått en relativt rask løsning. – I vinter opplevde forsvarspersonell at den utvendige trappen var farlig glatt på grunn av nedbør med 3 – ET tyvetall hull i asfalten i leirområdet på Sessvollmoen har blitt utbedret på kort tid. – Det føles bra, konstaterer arenaleder Morten Corneliussen. 3 påfølgende ising. Situasjonen var uholdbar sikkerhetsmessig, og Corneliussen sørget for at et blikktak ble montert på toppen av bygget. – Relativt små tiltak som nevnt her, har lett for å falle på siden av de store budsjettene, men er av stor betydning. Det føles derfor godt å få gjort disse utbedringene, sier arenaleder Corneliussen. FAKTA Som et prøveprosjekt er det i 2014 satt av 30 millioner til strakstiltak. Midlene kan brukes til alt fra reparasjon av knuste ruter og utskiftning av dusjvegger til reparasjon av varmevifter, utbedring av defekte tak, dører og ventilasjonsanlegg m.m. 33 Den viktige detaljen SJOKKVENTIL TEKST BJØRN BROKHAUG OG HILDE BRINGSLI ILLUSTRASJON BØRGE BREDENBEKK, BYHANDS 1 KAMMER MED TALLERKEN Sjokkventiler består av én eller flere stålkasser som er innstøpt i trykkbarrieren. Kassene er åpne i begge ender med et innvendig kammer som har et ytre og et indre ventilsete. I dette kammeret er det en fjæropplagret tallerken som står på tvers av luftretningen. ANLEGGSBESKYTTELSE Åpningene er sikret med kraftige barrierer av betong med solide dører for inn- og utpassering, og er i tillegg utstyrt med en eller flere sjokkventiler som er laget av stål. Alle fortifikatoriske anlegg har slike sjokkventiler. TRYKKBØLGE (SJOKKET) 2 Antall og type er avhengig av behovet for luft, samt hvilke våpen, type og størrelse, som er den dimensjonerende trussel for anlegget. NORSK TESTING. Forsvarsbygg (og tidligere Forsvarets Bygningstjeneste) har opp gjennom årene testet omtrent alle typer sjokkventiler, både i Norge og i samarbeid med land som Sverige, Sveits og USA, og gjennom slike tester vært med på å utvikle og forbedre slike ventiler. Det at ventilene er blitt testet av FBT, er blitt brukt aktivt i markedsføringen av både norske og utenlandske produsenter. Det finnes sjokkventiler som kan motstå trykk på opptil 10 MPa (100 bar) og andre som er spesielt beregnet til å motstå langvarige trykkbølger fra kjernevåpen. Slike ventiler er montert i flere norske fortifikatoriske anlegg. 34 TRYKKBØLGE SIDE BESKYTTET SIDE FORTIFISERTE ANLEGG som militære krigshovedkvarter, viktige varslingsog sambandsstasjoner, kritiske forsyningslagre, samt sivile tilfluktsrom er beskyttet av et «skall» som kan være av fast fjell eller betong. Dette skal beskytte anlegget mot ulike typer våpenvirkninger. En av disse er kraftige trykkbølger fra eksplosjoner. Skallet må ha åpninger for personell, utstyr og for at luft skal kunne komme inn og ut av anlegget. Disse åpningene gjøres så små som mulig. NORMALSTILLING TALLERKENEN Tallerkenen må være så sterk at den motstår trykkbølgen (sjokket). Den må også være så lett at den reagerer raskt og tetter mot indre ventilsete når trykket kommer og dermed slipper minst mulig av trykkbølgen inn i anlegget. Den må også tette raskt mot ytre ventilsete når det påfølgende undertrykket/ suget kommer rett etterpå. UNDERTRYKKSFASEN 3 FJÆR Når trykkbølgen og undertrykket er over, må fjærene sørge for at ventilen igjen står i åpen stilling. Fjærene er festet til rørets innside. I tillegg må det være nok rom mellom ytterkant på tallerken og indre vegg i røret, slik at det kommer tilstrekkelig luft inn og ut av anlegget. Mer enn 50 års håndfast kunnskap KALLE & KEN Ken Pedersen (34) og Karl-Egil «Kalle» Høgstein (50) jobber i Forsvarsbyggs førstelinje. De to driftsteknikerne har sitt daglige virke tett på kunden – og to millioner turister. Med over 50 års erfaring er de to viktige brikker i driften av Akershus festning. TEKST EINAR B. STRØMSTAD FOTO CAROLINE ROKA → 1 DRIFTSTEKNIKERNE Karl-Egil «Kalle» Høgstein (til venstre) og Ken Pedersen liker jobben som driftteknikere på Akershus festning. 35 1 → 2 KALLE OG KEN liker jobben som driftstekni- kere. Sammen med kollegene har de ansvaret for drift og vedlikehold av indre og ytre festningsområde. Å si at bygningsmassen representerer et mangfold av utfordringer, er ingen overdrivelse. Her får karene utnyttet og testet sin kunnskap til fulle, alt fra high tech-ventilasjonsanlegg i det topp moderne ledelsesbygget til smijernshengsler i det gamle fengselet skal passes på. – Vi har mange utfordringer, og heldigvis bygger driftsteknikerne i Forsvarsbygg et bredt spekter av kunnskap, jeg tror de fleste håndverksfagene er representert. Det er betryggende å kunne nyte godt av kollegenes kunnskap og erfaring. Selv har jeg mange års erfaring som rørlegger, et fag jeg har bruk for daglig, sier Høgstein. – Selv om vi bruker ultramoderne dataverktøy og må ha høy kompetanse på ulike driftsinstallasjoner, er bruk av sansene fortsatt et viktig verktøy, feil oppdages ofte ved å lytte, lukte og se. Problemløsere SATSER PÅ KUNNSKAP Forsvarsbyggs driftsteknikere må besitte et bredt spekter av kunnskap om drift og vedlikehold. Som ansvarlige for viktige goder som blant annet lys, varme, ventilasjon og vann må de på kort varsel kunne løse problemer. Ken Pedersen og Karl-Egil «Kalle» Høgstein sier det satses godt på kompetanseheving. Siste året har de blant annet deltatt på kurs i bruk av lift, åpning av strømskap, HMS, brannvern, legionella og interne systemer. 36 – Jeg har tidligere jobbet som både maler og feier, men å få jobb som driftstekniker på Akershus festning var topp. Jeg fikk opplæring av de andre gutta gjennom «å lære ved å gjøre», forteller Ken Pedersen, som understreker at ingen dager er like. – Vi jobber etter planlagt vedlikehold, men ofte må vi løse ikke-planlagte utfordringer, forteller Høgstein. – Det skjer også at kunden ikke er godt nok innforstått med hva som ligger i avtalen med Forsvarsbygg, det Dialog 3 hender at de forventer at vi skal løse problemer som faktisk ikke er vårt ansvar. Da er det viktig at vi tar oss tid til å snakke med kunden for å fortelle hva som er avtalt. Like viktig er det å gå i dialog med kunden om leveranser, vi opplever ofte at kunden aksepterer at ting tid tar tid dersom de holdes oppdatert. – Det er også positivt at vi nå har blitt rekvirenter, smiler Pedersen og Høgstein. – Vi har fått større ansvar ved å selv kunne bestille nødvendige forbruksartikler og å godkjenne fakturaer. Rekvisisjonsrett er «gull» for å kunne fikse de enklere utfordringene, ofte klør det i fingeren etter å løse et problem – nå har vi fått nok et effektivt verktøy. Handlingsrom – Om vi liker å jobbe på Akershus festning? Faktisk liker vi oss så godt at vi også bruker festningen aktivt på fritiden, ikke minst fordi vi er interesserte i historien og fordi vi stadig finner nye, fine fotomotiv, sier Ken Pedersen og Karl-Egil «Kalle» Høgstein, som mener de har drømmejobben. 1 HOLDER VARMEN Kalle og Ken har ansvaret for oppvarming av den gamle festningen. Heldigvis er det lenge siden det ble fyrt med kull på Akershus. 2 STERK HISTORIE Det er viktig å sørge for lys i det gamle fengselet, som huser mange mørke historier. 3 MANGFOLD Blandingen av det hypermoderne og det historiske gir mange faglig utfordringer for driftsteknikerne på Akershus festning. 4 HØYT OG LAVT Det tilbakelegges mange meter både bortover og oppover i løpet av en arbeidsdag. Det er mange sjekkpunkter, og sansene må være skjerpet. 4 5 DIGITALT PC-en er et uunnværlig verktøy. Den brukes flittig til å overvåke installasjoner og til å sjekke fakturagrunnlag. – Men fortsatt er det viktig å bruke syn, hørsel og luktesans for å avdekke feil, sier Kalle og Ken. 5 37 Kirurgibygget på Sessvollmoen FRISK BRUK I kirurgibygget er pulsen høy når helsepersonell trener kirurgiferdigheter på gris. Det handler om verdifull trening – iscenesatt for å redde liv. 38 1 A NESTESISYKEPLEIER Nils Ivar Westby er av mange fornøyde brukere av kirurgibygget på Sessvollmoen. TEKST HILDE BRINGSLI FOTO KETIL JACOBSEN AKTIVITETEN I KIRURGIBYGGET på Sessvollmoen har økt siden det kom på plass i 2004. I dag får militære og sivile grunnleggende og avansert førstehjelpsopplæring og kirurger og spesialsykepleiere trenes opp i traume- og krigskirurgi. Legger vi til etikkundervisning og tannlegekontroll av soldater under innrykk til førstegangstjeneste – får vi et visst bilde av hva kirurgibygget benyttes til. – Dette er et godt og gjennomtenkt bygg som er svært brukervennlig, konstaterer driftskoordinator Lotta Lyden i Forsvarets Sanitet. Hun forteller at det røffe bygget blant annet består av mottaksrom, operasjonssal, veterinærlaboratorium, undervisningsrom, innendørs skytebane og simulator-rom. – I simulator-rommet kan vi tilrettelegge for ulike scenarier soldatene kan komme opp i. Det betyr at vi blant annet kan regulere forhold som varme, lukt og lyd for å simulere «stress-situasjoner», Simulator-rom 39 FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ / FORSVARETS FORUM → 3 2 2 4 – BETONGVEGGENE i kirurgibygget gir et røft preg som passer til byggets aktiviteter. 3+4 – CIRKA 50 kirurger og nærmere 40 spesialsykepleiere kommer til Sessvollmoen årlig for å delta på ulike kirurgikurs. «Pasientene» er griser – i fullstendig narkose. forteller Lyden. Det er ikke bare medisinsk og sanitetspersonell som får undervisning i simulator-rommet. Departementsansatte, diplomater og journalister som skal til områder hvor det kan oppstå farlige situasjoner, kan også trene i simulatoren på grunnleggende førstehjelp. opptatt av grisenes ve og vel. I tillegg er det slik at alle som tar kurset, må gjennom etikk-undervisning i forkant, slik at de kjenner til de lover og regler som gjelder, og for at man ikke skal ta slik bruk av dyr for gitt, sier Lyden. Cirka 50 kirurger og nærmere 40 spesialsykepleiere kommer til Sessvollmoen årlig for å delta på ulike kirurgikurs, hvorav ett av disse er obligatorisk for leger som er under spesialisering i generell kirurgi. «Pasientene» er griser - i fullstendig narkose. Etter utført førstehjelp på definerte skadesteder i leirområdet, øves det livreddende kirurgi inne i operasjonssalen. I forbindelse med innrykket for Hæren, to ganger i året, brukes Krigskirurgibygget også av tannleger. De gjør undersøkelser på ca. 2 500–3 000 soldater som skal inn til førstegangstjeneste. Da brukes mottaksrommet og operasjonsstuen til tannlegekontor, samt at det kan tas røntgen slik at hver enkelt soldat har en dokumentert tannstatus før de begynner tjenesten. Det er viktig at soldatene er friske, også når det gjelder tannhelse. Treningen skjer med griser fordi dyrene anatomisk og fysiologisk sett likner mennesker. – Det gjør treningen så realistisk som mulig, og bidrar til å redde liv, konstaterer Lyden. En tung lovgivning styrer bruken av forsøksdyrene. – Vi er – Krigskirurgibygget er på mange måter unikt i sitt slag. Det har en stor brukerverdi som kommer det militære, men også det sivile samfunnet til gode, konstaterer driftskoordinator Lotta Lyden. Tannhelsetjeneste Kirurgikurs for spesialisering 40 FAKTA OM KIRURGIBYGGET • Bekledning: ubehandlet furupanel • Brutto areal 1 700 kvm • Byggherre: Forsvarsbygg • Arkitekt: Longva arkitekter as • Energikilder: olje og elektrisitet. Fjernvarme • Oppvarming: vannbåren varme • Varme- og ventilasjonsanlegget er sonedelt og kan reguleres ned til et minimum for de deler av bygget som ikke er i bruk • Utforming: en fleksibel hall med søyle/dragekonstruksjon som med enkle tiltak kan brukes til andre formål • Byggets ulike funksjoner er samlet på én etasje • Bygget huser en godkjent forsøksdyravdeling Norge rundt BYGGING RESTAURERING AVHENDING KONGSVINGER TROMS HORDALAND BYGGING Forsvarsbygg er nylig ferdig med byggingen av et nytt og moderne forlegningsbygg på Forsvarets veteransenter, Bæreia. Nybygget har fått navnet Meymaneh og inneholder 24 moderne forlegningsrom, stort møterom, samt rom for lege og sykepleiere. Bæreia er et tilbud til alle veteraner som trenger et pusterom. Også familier er velkomne. FOTO: FORSVARSBYGG FOTO: FORSVARSBYGG FOTO: FORSVARSBYGG TEKST HILDE BRINGSLI RESTAURERING Det pågår i år til dels omfattende vedlikeholdsarbeider på leilighetene og boligene i Bardufoss, på Skjold og Setermoen. Tiltakene omfatter både bytte av tekniske anlegg, for eksempel knyttet til elektronikk og rørføringer, vedlikehold av overflater innendørs, samt utskiftning av kjøkken og baderomsinnredninger. Oppussing bidrar til et viktig løft for boligmassen på forsvarsarenaene i Troms. AVHENDING I april startet rivingen av MTB-hangaren på Haakonsvern. Bygningen har siden 60-tallet huset mange av Sjøforsvarets fartøyer. Rivingen er en del av Forsvarets prosjekt for utvikling av Jegerbukten på Haakonsvern. Marinejegerkommandoen (MJK) vil få sine nye lokaler her. Det sinnerike slippsystemet fungerte utmerket da fartøyet «Skrei», som det siste i rekka, ble sluset ut av MTB-hangaren på Haakonsvern i april (bildet). Les mer www.forsvarsbygg.no 41 Før og nå: Pasvik grensestasjon FOTO: FORSVARSBYGG HEILT PÅ GRENSA TEKST ANITA AALBY GARNISONEN I SØR-VARANGER overvakar den norske grensa mot Russland, og norske soldatar har vore utplasserte langs den 196 kilometer lange grenselinja sidan 1921. – Men alt i 1918 var det militær aktivitet ved grensa. – Det blei oppretta ei provisorisk grensevakt i samband med den finske borgarkrigen i 1918. Det førte til at mannskap frå korporalskulen i Vadsø blei sendt til Svanvik. Saman med styrkar frå Marinen utgjorde dei grensevakta, fortel plassmajor Harald Enebakk, sjef for operasjonsstøtteavdelinga ved Garnisonen i Sør-Varanger/Høybuktmoen. I 1921 blei garnisonskompaniet i Kirkenes oppretta, og grensevakta blei dermed permanent. – I 1922 blei kompaniet lokalisert i Svan- 42 1922 vik. Der bygde kompaniet sjølv ein jordgamme, 38 meter lang og 5 meter brei, som dei flytta inn i. Gammen romma 60 meinige og to befal, fortel Enebakk. – Dei første soldatane ved grensa hadde ikkje snøskuterar, så transporten skjedde på ski. Trass i tøffe vêrforhold og spartanske buforhold bidrog grensevakta sterkt til det norske forsvaret. Frå 1921 har grensevakta vore gjennom Finland si lausriving frå Tsar-Russland, mellomkrigstida, andre verdskrig, etterkrigstida, den kalde krigen, Murens fall og medlemskap i Schengen. Alle desse historiske epokane har påverka den norsk-russiske grensa, menneska i Sør-Varanger og oppdraget til garnisonen, konstaterer Harald Enebakk. SOLDATANE UTANFOR «verdas lengste gamme» i Svanvik, som var basen for grensevakta frå 1922. Før snøskuteren kom på slutten av 60-åra, skjedde all transport på ski. I jordgammen budde det 60 meinige og to befal. FOTO: ARILD NORDAHL/FORSVARSBYGG 2014 I 2001 BLEI Noreg medlem av Schengen, og krava til grensevakthald og overvaking blei skjerpa. Dei norske grensejegerane bruker i dag moderne teknologi for å overvake og patruljere grensa. – Seks tidlegare grensestasjonar skal erstattast med to større stasjonar i Pasvik og Jarfjord. Grunnen til at vi legg om frå seks mindre einingar til to større grensestasjonar, er at vi kan drive meir effektivt, både operativt og administrativt. Den nye grensevakta i Pasvik kjem til å huse 92 soldatar og 17 befal. Bygningen inneheld løysingar som er tilpassa eit moderne forsvar, og det vil vere sivilt tilsette kokkar og reinhaldarar, fortel arenaleiar i Høybuktmoen Kjell-Martin Høyli. Grensestasjonen i Pasvik står no klar til bruk, mens grensevakta i Jarfjord er planlagd ferdigstilt i 2016. Bygningen er teikna av A-lab Arkitekter frå Oslo, som fekk oppdraget etter å ha vunne ein arkitektkonkurranse. Entreprenør er Kirkenes Byggservice as. Bygget har kosta 130 millionar kroner. DEN NYE grensestasjonen i Pasvik/ Svanvik blir offisielt opna 17. juni av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Bygningen skal huse 92 soldatar og 17 befal i tillegg til sivilt personale som skal ta seg av drift, reingjering og matlaging. Bygningen er på 2 500 m2 og dekkjer behova til det moderne forsvaret. – Vi skal framleis ha observasjonspostar (OPtårn) langs grenselinja, og i Pasvik vil det vere tre OP-tårn. Desse vil òg vere knytte til grensestasjonen i Pasvik. Den nye grensestasjonen har firemannsrom og moderne dusj-, treningsog kjøkkenfasilitetar. Den offisielle opninga er 17. juni, og dei som skal drifte bygget, ser fram til å ta det i bruk, seier Høyli. 43 Nasjonale festningsverk og kulturminnekompetanse KULTURMINNER Forsvarsbygg forvalter nærmere 750 fredete og verneverdige bygninger i Norge. Det krever høy faglig kompetanse å ivareta disse. Forsvarsbygg besitter kompetansen. TEKST HILDE BRINGSLI FORSVARSBYGGS RÅDGIVERE innen kulturminner jobber med alle typer tiltak som berører kulturhistorisk eiendom, bygg og anlegg. Oppgavene spenner fra kulturminnefaglige tjenester knyttet til 700 år gamle Akershus festning og kystfort bygget under den kalde krigen, til Gaustad sykehus og kirker i Romania. Kulturminneseksjonen jobber også med oppgaver knyttet til istandsetting av festningsmurer og restaurering av dagliglivets kulturminner, som for eksempel gamle buss-skur og melkeramper, forteller seksjonssjef Christian Borhaven i Forsvarsbygg og tilføyer: – Dette er bare noe av det vi jobber med. Spennet er svært stort. Forvaltnings- og oppdragsbasert Forretningsideen til kulturminneseksjonen,som fungerer som et kultur- 44 minnefaglig konsulentkontor, er å yte høyt kvalifiserte kulturminnefaglige tjenester innenfor offentlig forvaltning, med utgangspunkt i forsvarssektorens behov. – Men fordi vi har en forvaltnings- og oppdragsbasert forankring, påtar vi oss også oppdrag innenfor sivil sektor, sier Borhaven og tilføyer: – I staten utgjør vi nå det største utøvende rådgivningsmiljøet innen kulturminnevern. Vi har valgt å satse på en stor faglig bredde, og har rådgivere med både håndverker- og akademisk bakgrunn. Dette gjør at vi utfyller hverandre kompetansemessig, og det gir en kvalitet på tjenestene som oppdragsgiverne verdsetter. etterspørsel Behovet knyttet til offentlig vern og freding av eiendom, bygg og anlegg er stort, og har blitt Økt KOMPETANSEPROFIL F orsvarsbygg har tverrfaglig kompetanse innenfor forvaltning, vedlikehold, vern og utvikling av kulturminner og representerer et av landets fremste miljøer på dette. Seksjonen har blant annet spisskompetanse innenfor: 1 • Militærhistoriske kulturminner • Tradisjonelle mur- og trekonstruksjoner tydeligere definert gjennom det pågående arbeidet med landsverneplaner i statlig sektor. – Alle sektorer har krav om ivaretakelse av kulturminneverdier. Flere offentlige eiendomsforvaltere har liten eller ingen egen kulturminnefaglig kompetanse, og er således avhengig av ekstern bistand. Stadig flere har i senere år valgt Forsvarsbygg som samarbeidspartner i dette arbeidet, konstaterer Borhaven. • Kulturminnehensyn i skyte- og øvingsfelt/utmark • Utvikling av kulturhistoriske eiendommer for ny bruk • Tilstandsanalyser av vernede bygninger og anlegg • Universell utforming i eldre bygninger og kulturmiljøer • Interiørprosjektering i kulturhistoriske bygninger FOTO: OLE WALTER JACOBSEN 2 1 2 CHRISTIAN BORHAVEN er seksjonssjef i kulturminneseksjonen i Forsvarsbygg. FORSVARSBYGG HAR utarbeidet en forvaltningsplan for Gaustad sykehus i Oslo. Det psykiatriske sykehuset ble bygget omkring 1850 og er både arkitektonisk og helsehistorisk ett av de mest fremtredende og verdifulle anleggene innenfor sektoren. Oppdragsgiver: Oslo Universitetssykehus HF. GAUSTAD SYKEHUS Forsvarsbygg har i flere år jobbet med helsesektoren, helt fra de i 2005 fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en landsverneplan for helsesektoren. kom i forbindelse med prosjektet «Statens kulturhistoriske eiendommer», der alle statlige sektorer fikk i oppgave å utarbeide verneplaner for sine eiendommer. DENNE OPPGAVEN – Gjennom en toårsperiode ble alle helseforetakenes bygninger registrert og vurdert, og det ble foretatt et utvalg av hvilke som skulle vernes og eventuelt fredes, forteller seniorarkitekt i Forsvarsbygg Marte Oftedal og fortsetter: – Som en oppfølging av dette, gjennomførte Riksantikvaren → 45 3 D ET FINNES mange fysiske spor etter Forsvarets virksomhet fra spenningsperioden som går under betegnelsen «Den kalde krigen». Frøy-linjen er én av disse. Forsvarsbygg har jobbet med å forberede alt materiale som Riksantikvaren trenger for å gjennomføre fredningen av anlegget. → i 2012 fredning av et utvalg bygg, deriblant Gaustad sykehus i Oslo, som vi nå utarbeider en forvaltningsplan for. Dette psykiatriske sykehuset ble bygget omkring 1850 og er både arkitektonisk og helsehistorisk ett av de mest fremtredende og verdifulle anleggene våre. Forvaltningsplaner Forvalt- ningsplaner tilsvarende den vi lager for Gaustad sykehus, har vi utarbeidet for ca. 15 anlegg innenfor helsesektoren, og for Universitetet i Oslo, Landbruksdepartementet, Bioforsk og Direktoratet for sivilt beredskap. Også her dreier det seg om omkring 15 anlegg, sier Oftedal og tilføyer: – Forsvarsbygg utarbeider også retningslinjer for vedlikehold og får frem hvilke verdier som skal ivaretas slik at bruk og vern kan forenes. DETTE ER EN FORVALTNINGSPLAN En forvaltningsplan er en detaljert beskrivelse av et bygg, som også viser hvert enkelt byggs historikk. Planene gir ofte informasjon helt ned på detaljnivå knyttet til det enkelte rom. Forvaltningsplanen skal beskrive prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av det aktuelle bygget/anlegget, samt gi en beskrivelse av forhold som må ivaretas ved rehabilitering og/eller endring. Forvaltningsplanen skal utarbeides i samsvar med antikvariske prinsipper. 46 FOTO: ROBERTA LUCIANI HAVRAN / FORSVARSBYGG 3 DEN KALDE KRIGEN Det finnes mange fysiske spor etter Forsvarets virksomhet fra spenningsperioden som går under betegnelsen «Den kalde krigen». Frøy-linjen er én av disse. FRØY-LINJEN ER EN FORSTERKET landforsvars- linje i indre Troms som ble etablert i 1970årene og ferdigstilt i midten av 1990-årene. Anlegget består av over 270 stillinger spredt i områdene Skibotn, Storfjord og Balsfjord. Da de ble bygget, utgjorde stillingene det ypperste innenfor moderne fortifikasjon, men i takt med den våpenteknologiske utviklingen ble de faste installasjonene utdaterte og overflødige. Vurdert for vern I 2006 ble det derfor besluttet å utfase flere anlegg, blant annet Frøy-linjen. Anleggene ble raskt vurdert for vern, ettersom de er viktige minner om Forsvarets satsing under «Den kalde krigen». – Forsvarsbygg har kartlagt og vurdert de fortifikatoriske anleggene. Vi har funnet frem arkivmateriale, samt intervjuet eldre offiserer og ingeniører som tidligere var ansvarlig for forsvarsstrategien og byggeprosessen, forteller Roberta Luciani Havran, seniorarkitekt i Forsvarsbygg. Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med Riksantikvaren og danner grunnlag for fredning etter kulturminneloven. Forsvarsbygg har helt siden 2010 jobbet med å forberede alt materiale som Riksantikvaren trenger for å gjennomføre fredningssaken. Det endelige utvalget av anlegg ble gjort i samarbeid med Riksantikvaren, og verneforslaget ble i 2010 overlevert til Forsvarsdepartementet, sier Luciani Havran og tilføyer: – Forsvarsbygg har hatt dialog med lokale aktører angående fremtidig formidling og museumsdrift. Saken er fortsatt til behandling. Småstoff 1 K RISTIANSTEN festning i Trondheim EFFEKTIVISERER FERGEDRIFTEN NYE OSCARSBORG III er ankommet Oscarsborg og vil om kort tid være klar for operativ drift. Den nye ferga representerer et nytt og mer fleksibelt tilbud som kommer besøkende og alle som har sitt virke på øya til gode. Ferga er spesialtilpasset behovene Oscarsborg festning har for å frakte besøkende og medarbeidere til og fra øya. – Det er ingen tvil om at Oscarsborg III vil bidra til å effektivisere fergedriften og tilpasse tilbudet bedre til de store døgn- og sesongsvingningene i passasjergrunnlaget til festningen, sier avdelingsleder John Erik Bendiksen i Forsvarsbygg. Ferga er i ordinær rutetrafikk fra 1. oktober. 1 SOMMER PÅ FESTNINGENE TEKST HILDE BRINGSLI FOTO FORSVARSBYGG HØYSESONGEN PÅ FESTNINGENE er i gang og fylles nå med konserter, teateroppsetninger, operaforestillinger og kulturopplevelser for enhver smak. Blant noen av høydepunktene er «Majestetsforbrytelsen» på Kongsvinger festning, Tons of Rock på Fredriksten, Kongeblod på Akershus festning og konsert med Tom Jones på Bergenhus. For hele sommerprogrammet se: www.forsvarsbygg.no Husleiekostnader 500 ULSNES KAI FORNYET ULSNES KAI PÅ Hundvåg i Stavanger, som benyttes til NATO-fartøyer, har fått et løft. Arbeidet som er utført av Forsvarsbygg og finansiert med NATO-midler, omfatter fornyelse og reparasjon av dekket, dragere og undervannskonstruksjoner. Kaibelysning og utstyr som pullerter, sluk og rekkverk er også reparert/byttet ut. MILLIONER kroner i reduksjon husleiekostnader for Forsvaret i 2013. 931 MILLIONER kroner ble totalbesparelsen i husleiekostnader, effektivisering av driften og energibesparelse i 2013. 47 Returadresse: Forsvarsbygg servicesenter 6. divisjonsgate 12. Postboks 309 9483 Harstad SNAKK MED OSS! RING OSS: 815 70 400 Forsvarsbyggs servicesenter er bare noen få tastetrykk unna. Hvis du oppdager feil, mangler eller skader ved bygg og anlegg, vil vi gjerne at du varsler oss på telefon, sms eller mail. Vi lover å svare deg innen 20 sekunder. Alle meldinger til oss blir registrert. ILLUSTRASJON: JON ARNE BERG, BYHANDS Hos oss er alle like viktige! FORSVARSBYGGS SERVICESENTER, ETT TASTETRYKK UNNA. Telefon: 815 70 400 E-post: [email protected] SMS: FB til 1960 (start melding med FB) VÅRT SERVICELØFTE: • Vi skal stå for ryddige leveranser i alt vi utfører • Vi skal følge opp kundens henvendelse innen to virkedager • Dersom det kommer klager på manglende oppfølging, skal kunden få svar på klagen innen to timer • Vi skal alltid levere til avtalt tid • Kunden skal vite når vi kommer, og hvem som er ansvarlig kontaktperson • En «rett-til-topps-garanti» betyr at dersom du ikke får svar på en klage, kan du gå rett til ledelsen i Forsvarsbygg
© Copyright 2024