1. No category

Bakgrunn for sak til regionalt planforum 22.4.2015:
Tre massetak i Stange
Det ble i planutvalget 05.06.2014 behandlet en prinsippsak for vurdering av innspill til
massetak i kommunen. Hensikten var å belyse og drøfte forhold rundt etablering av
massetak og de relevante planmessige forhold, samt forslag til planbehandling. Teksten
nedenfor er delvis hentet fra prinsippsaken.
Statens vegvesen har ved flere anledninger påpekt et stort behov for knuste fjellmasser til
samferdselsprosjektene i regionen, spesielt E6 Kolomoen-Moelv og rv3/25 OmmangsvoldenGrundset. Jernbaneverket har ikke kommet så langt i regulering og prosjektering av
parsellene i IC-prosjektet gjennom regionen, men har på oppfordring angitt noe om status for
massesituasjonen for de strekningene som er regulert eller planavklart i kommunedelplan,
det vil si sør for Sørli.
Det har kommet til sammen 4 forespørsler om regulering til massetak fra grunneiere. De
foreslåtte områdene er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel i og med at de ligger i LNFområder. Dette er initiativ som vanligvis ville blitt behandlet som innspill til rullering av
kommuneplanens arealdel, men det vil i den nåværende situasjonen ikke kunne bidra til å
avhjelpe det konkrete behovet som nå finnes. Derfor ble det vedtatt en prinsippsak med
opplegg for planbehandling som fortsatt skal ivareta alle interesser i slike plansaker og en
ansvarlig planbehandling, samtidig med en tilrettelegging for samferdselsprosjektene og
samfunnsansvaret det medfører.
Massebehov til de store samferdselsprosjektene
InterCity , dobbeltspor på Dovrebanen
Strekningen Espa –Sørli har startet reguleringsplanarbeidet nå og en vil gjjennom denne
prosessen få en bedre oversikt over massebehov, men det regnes med et mulig
masseoverskudd. (Se for øvrig nedenfor) Videre nordover Sørli –Brumunddal er det for tidlig
å si noe om massebehov, men det vil bli behov for tilført masser på strekningen gjennom
jordbrukslandskapet og Hamar by.
E6, Rv3/25 og andre vegprosjekter
Totalt sett er behovet for telefrie stein- eller grusmasser til veganlegg i størrelsesorden 4
millioner m³ i perioden 2016-23. (Se detaljer nedenfor)
Nye initiativ

Stange næringspark/ masseuttak, sør for Uthus: sør for krysset på vestsiden av E6,
næringstomt og masseuttak. Anslått uttaksvolum 1,5-2millm3. Planprogram er vedtatt
og regulering igangsatt.
Ytterligere 3 tiltak har nå en parallell behandling, slik intensjonen i prinsippsaken var, ved at
forslag til planprogram er ute på høring samtidig:

Bakkeberget fjelltak. Området ligger nordvest for avkjøringen fra E6 til Tangen.
Forespørselen innebærer å utvide eksisterende massetak til ca. 162 da, med anslått
uttaksvolum på 1,6 mill. faste m3.

Sætermyrberget. Området ligger sør for fv 232, Sørlivegen. Det foreslås å etablere et
nytt massetak med et areal på ca.120 da, og med anslått uttaksvolum på 1,5 – 2 mill.
faste m3.

Bryhnsåsen øst. Området ligger ligger øst for rv 3 og sør for Ådalsbruk. Det foreslås
etabler nytt massetak med et areal på ca. 90 da. Og med et uttaksvolum på ca. 1,6
mill. m3. Foreslåtte adkomst ligger delvis i Løten kommune.
Regionalt perspektiv
Store deler av parseller til ny E6 og rv3/25 går gjennom jordbruksareal eller annet landskap
med stedlige masser uegnet for vegbygging. Derimot har Stange sør for Uthuskrysset en
geologi som tilsier at det er grunnfjell og av svært god kvalitet velegnet for vegbygging og
også asfaltproduksjon, samt at området er mindre konfliktfylt enn mange andre. Det er tildels
gunstig beliggenhet i forhold til vegprosjektene og særlig E6 parsellen fra Kolomoen, men
også IC-utbyggingen. I nordre del av Ringsaker og østre deler av Løten er det også
potensiale for slike masser.
Administrasjonen var tidlig i kontakt med regionale myndigheter og nabokommunene Hamar,
Løten, Ringsaker og Elverum som alle berøres av samferdselsprosjektene. Det ble avholdt
møte den 22.5.2014 for en gjensidig orientering. De store samferdselsprosjektene gjennom
Hamarregionen og uttak av nødvendig masse, er et regionalt ansvar. Det kan vurderes hvor
store forpliktelser Stange kommune skal ha i et regionalt perspektiv. Det er fordeler og
ulemper ved slik virksomhet og det vil være viktig å ha nettopp dette perspektivet og en god
dialog med nabokommuner og regionale myndigheter, selv om det ut i fra det rådende
tidsperspektivet, ikke er mulig å utarbeide en regional plan for masseuttak nå.
Stange kommunens holdning
Satsning på infrastruktur og næringsutvikling finner vi igjen i kommuneplanens samfunnsdel,
som slår fast at infrastruktur er en drivkraft i samfunnsutvikling og dessuten at kommunen
skal være på offensiven der hvor andre har hovedansvaret, noe som gjelder de store
samferdselsprosjektene. Kommunen ønsker altså å ta et samfunnsansvar ved å legge til
rette for gjennomføring av infrastruktursatsningen i vårt distrikt. I dette ligger også et ansvar
for å sørge for tilgang på nødvendige masser. Det vil allikevel være en viktig del av
totalvurderingen hvor mange masseuttak det skal legges til rette for i kommunen.
Rådmannen har ønsket å bidra til en realistisk tilnærming og understreke betydningen av å
vurdere totaliteten. Dette innebærer ikke bare en vurdering av antall uttak i kommunen, men
også uttakenes plassering i forhold til hverandre. De foreliggende forespørslene om
regulering har noe ulike forutsetning som er belyst og vurdert i hver enkelt sak. Det de har til
felles er stor sannsynlighet for god kvalitet på massene og god lokalisering i forhold til
hovedvegnett. De ligger alle mer eller mindre nært markedene, men med noe variasjon. To
av områdene ligger nær hverandre og også nær Sørli og Stange næringspark, Uthuskrysset
som allerede er under regulering. Når de ligger så nær hverandre, blir det avgjørende å
vurdere andre kvaliteter og konfliktpotensialet i forhold til de nærmeste omgivelsene ved det
enkelte uttak.
I denne situasjonen er det en ekstra utfordring nå både å være imøtekommende overfor det
uttalte behovet for knust masse og også ta høyde for et ikke nærmere definert behov til ICutbyggingen, og samtidig ivareta et overordnet perspektiv når det ikke er gjort en
helhetsvurdering på forhånd. Som påpekt over er dette noe en vanligvis ville gjort i arbeidet
med arealdelen. Farene kan være en overdrevet optimisme, for mange uttak på kort tid, uttak
som blir startet, men ikke oppnår leveranser og framdrift som forventet. Markedet og
etterspørsel kan her bli utslagsgivende.
De tre uttaksområdene har ulikt konfliktpotensial i forhold til sine omgivelser, ulike
miljømessige konsekvenser (transportavstand) og ulike muligheter for etterbruk, noe som
kan ha betydning i vurderingen av dem og eventuelt mellom dem.
Oppsummert er de viktigste vurderingskriterier ved forespørsel om regulering til massetak
som følger:






Lokalisering
Nærhet til overordnet transportsystem
Konfliktnivå i forhold til omgivelser
Nærhet til markedene
Helhetlig vurdering av totaliteten av massetak i kommunen
Mulighet for etterbruk
Politisk behandling
For å tilrettelegge for en rask planprosess og forsøksvis samtidig ivareta behovet for helhetlig
vurdering, har Stange kommune tatt på seg en koordinerende rolle. Intensjonen er å kunne
samkjøre de sakene tidsmessig. Denne intensjonen er bare delvis oppfylt ved at tiltaket ved
Uthuskrysset er i gang med regulering, mens tre andre nå er ute på høring og kan
koordineres. I prinsippsaken ble det også slått fast at det er KU plikt for disse tiltakene og
dessuten ønsker planutvalget selv å innta en aktiv rolle og følge planarbeidet ved milepæler i
prosessen. På denne bakgrunn ble det bestemt at varsling av oppstart og utlegging av
forslag til planprogram skulle behandles i planutvalget, som skjedde i møte den 12.3.2015.
De ble godkjent og i vedtakene for alle de tre sakene ble det da fastslått at det ved neste
milepæl som er fastsetting av planprogram, vil bli gjort en helhetlig vurdering av totaliteten av
massetak i Stange kommune, ved at de ulike alternativene kan sammenlignes og det kan
eventuelt gjøres et utvalg av hvilke tiltak som kan fortsette planarbeidet. Framdriften for
reguleringsarbeidene et kritisk moment for å få ferdig regulerte områder å tilby i forestående
anbudsrunder som er antydet til årsskiftet 2015/ -16 for rv3/25 som det første. Uttaket
behøver ikke være igangsatt eller ha driver, men må være regulert.
Ved å legge ut forslagene til planprogram vil man kunne få økt kunnskap om de aktuelle
områdene som er foreslått til massetak, et inntrykk av eventuelt konfliktnivå som blant annet
kan ha betydning for framdriften, bedre oversikt over kompleksiteten i hvert enkelt uttak, men
først og fremst for totaliteten i prosjektene som skal være utgangspunkt for en prioritering og
siling. Som nevnt anses det som et regionalt ansvar og dermed vil det være svært nyttig
også å få innspill fra regionale myndigheter som grunnlag for den helhetlige vurderingen. Det
har Stange kommune forventninger til både i gjennom høringsuttalelsene til de enkelte
planprogram og gjennom en drøfting i regionalt planforum.
Tillegg: NOEN FAKTA
Mengder og mål
1m3 fast
=2,65 tonn sprengt masse
1m3 løsmasse =1,5 tonn
1m3 fast
= 1,65 ”anbragt” m3
Behov for steinmasser til vegbyggingsformål
Totalt sett er behovet for telefrie stein- eller grusmasser til veganlegg i størrelsesorden 4
millioner m³ i perioden 2016-23.
I notat av 27.03.2014, skriver Statens vegvesen om massebehov i vegprosjekter:
” I NTP-perioden 2014-23 skal flere større veganlegg på Hedmarken og i SørØsterdal gjennomføres:
• Ny rv. 3 fra Ommangsvollen i Løten til Grundset i Elverum, med ny rv. 25 til
Basthjørnet. Byggestart 2015/-16
• Utvidelse av E6 til 4 felt fra Kolomoen til Moelv. Byggestart senest 2018
• En rekke trafikksikkerhets- og miljøtiltak på vegnettet i regionen.
I tillegg er Intercity-strekningen Kleverud – Hamar planlagt gjennomført i samme
periode.
Behov for steinmasser til vegbyggingsformål
Det er behov for store mengder telefrie stein- eller grusmasser til vegbyggingsformål i
den neste tiårsperioden. Nye krav til frostsikring av nye veger har økt behovet
ytterligere.
• Forsterkningslag: ca. 730 000 m³ på Rv. 3/25, ca. 1 500 000 m³ på E6
• Frostsikringslag: ca. 760 000 m³ på Rv. 3/25
• I tillegg kommer pukk i grøfter, samt tilslag til betydelige mengder asfalt og betong,
samt til øvrige veganlegg i området.
Totalt sett er behovet for telefrie stein- eller grusmasser til veganlegg i
størrelsesorden 4 millioner m³ i perioden 2016-23. I tillegg kommer behovet for
steinmasser til ny dobbeltsporet jernbane Kleverud – Hamar”.
I tillegg kommer andre mindre vegprosjekter i regionen, andre bygg- og anleggsarbeider med
behov for masser, og privatmarkedet. Det er et poeng at tilgangen på variert masse utover
behovene til de store samferdselsprosjektene, bør være noenlunde konstant.
IC dobbeltspor
Anne Siri Haugen, prosjektdirektør for InterCity-utbyggingen , opplyser i epost 2.4.14:
”For framtidig dobbeltspor i Stange kommune vil det være massebalanse/muligens et
lite masseoverskudd fram til Sørli dersom utbygging på strekningen Kleverud – Sørli
sees i sammenheng med strekningen Venjar – Eidsvoll i Eidsvoll kommune. Dersom
utbygging av Venjar – Eidsvoll skjer før utsprenging av Hestnestunnelen v/ Espa slik
at masser fra denne ikke kan benyttes sør for Minnesund, så vil det være
masseoverskudd på strekningen Kleverud – Sørli på i størrelsesorden 200 000 - 300
000 m3.”
Status for masseuttak av en viss størrelse i Stange
Bakkeberget fjelltak, Tangen: Totalvolum er ca 1 million m3 (regulert 560 000 faste m3) og
driftsperiode fram til ca 2028 med dagens uttaksmengde
Sørli: Ved oppstart i 2011 var det beregnet et uttaksvolum på 8.8 millioner m3 faste kubikk,
med et stipulert årlig uttak på 75 000m3.
Bryhnsåsen: Masseuttaket er tilnærmet tømt.
Frang: var planlagt avsluttet i løpet av 2012. Regulerer nå en utvidelse, men kun til egne
byggeprosjekter for driver av uttaket.
Nye initiativ:
Stange næringspark: anslag 1,5-2mill faste m3
Bryhnsåsen øst: anslag 1mill faste m3
Sætermyrberget: anslag 1,5-2 mill faste m3
Bakkeberget: Samlet ca 2 mill faste m3
= 3,3 mill løse m3
= 1,65 mill løse m3
= 3,3 mill løse m3
= 3,3 mill løse m3
AVSTANDER
E6:
Kolomoen – Nydalen
Kolomoen - Brumunddal
Kolomoen - Moelv
Rv3/25:
Ommangsvolden – Elverum grense
Ommangsvolden - Grundset
20 km
30 km
43 km
14,5 km
20 km
Dette viser hele utbyggingsstrekningene som har behov for masser. Brumunddal er det
lengst mulige å frakte masser fra Stange, mer realistisk ca Arnkvern eller Nydalen, dvs røffli
halvparten av hele strekningen Kolomoen –Moelv. Altså kan Stange levere halvparten av
behovet til E6.
I Løten finnes massetak langs østre Fjellveg, ca 6km fra Ebru som er ca midt i
utbyggingsstrekningen for rv3/25, regulert for å ta ut 1,8mill faste m3. Det er 12 km fra Ebru til
Ommangsvolden.
Uthuskrysset - Kolomoen:
2,5 km
Uthuskrysset - Åkersvika:
10 km
Uthuskrysset - Ommangsvolden: 14
(via Kolomoenkrysset og Rv3)
Bakkeberget - Åkersvika:
Bakkeberget- Ommangsvolden:
21 km
20,5 km
Sætermyrberget - Åkersvika:
17,5 km
Kolomoen- Ommangsvolden:
11,5 km
Sætermyrberget- Ommangsvolden: 14 km
Bryhnsåsen øst - Ommangsvolden: 1,5 km
Bryhnsåsen øst - Kolomoen:
10 km
Bryhnsåsen øst - Åkersvika
11,5 km
(via fv 116 Kongsvegen)