Regelverk for kåring av Nor-X 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for Nor-X skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 20 Nor-X Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, med en av rasekodene 20, 10, 11 eller 23. Reglene for kjøttkåring følger NSG sine generelle kåringsregler så langt det lar seg gjøre. Unntak fra og presiseringer til reglene i § 5 er vist nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis det ellers holder krava som er spesifisert. Ullfellen skal være kvit. Lammet skal være klipt 7 til 20 dager før kåring, men det skal stå igjen en ulldott på ca 10x10 cm på krysset for kontroll av ullkvaliteten. Ultralydmåling av kjøtt og fett er ikke obligatorisk ved kåring av Nor-X. Er væren ultralydmålt skal både målte og korrigerte verdier for kjøtt og fett oppgis på kåringsbeviset. Det settes ikke krav til korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. EGENSKAPER SOM SKAL VURDERES VED KÅRING Ordinær kåring Egenskap Skala Krav K-indeks 50 - 150 Minst 100 Dommerpoeng 1 – 15 poeng Rygg Minst 10 (EUROP- slaktekl.) 1 – 15 poeng Lår Minst 10 (EUROP- slaktekl.) Beinstilling 5 – 10 poeng Minst 7 Bruksegenskaper 5 – 10 poeng Minst 7 Ullkvalitet 5 – 10 poeng Minst 6 Sum kåringspoeng Minst 145 Dispensasjon Krav Minst 90 Sum kåringsp. X Minst 9 X Minst 9 X Minst 6 Minst 6 Minst 6 X X X Minst 135 Dommerveiledning: Se neste side Utformet og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 1 Dommerveiledning Rase Værlam som kåres etter dette regelverket skal ha rasekoden 20 Nor-X. Rasekode 11 brukes for reinrasa Texel, og rasekode 23 for reinrasa Charollais. Værlam er som er krysning mellom rasekodene 20 Nor-X,10 NKS, 11 Texel eller 23 Charollais skal kodes om til rasekode 20 Nor-X. Dette er en rasekode hvor vi samler krysningene. Har lammet en annen rasekode enn 20 Nor-X, for eksempel 10 NKS, skal det kodes om til rasekode 20 Nor-X før det kåres etter dette regelverket. Værer med rasekode 20 Nor-X kan ikke settes inn til avkomsgransking i en NKS værering. Krav til K-indeks Kravet til ordinær kåring er 100 i K-indeks. Dette kravet klarer de aller fleste Nor-X-lam og NKS-lam av «kjøtttype». Krysninger mellom NKS eller Nor-X og importert Texel og Charollais (sæd), vil ofte komme lavt i indeks og må kåres på dispensasjon ned til 90 i indeks. Egenskaper som bedømmes ved kåring Egenskap Rygg Lår Beinstilling Bruksegenskaper Ullkvalitet Kommentar Bedøm kjøttfylde og lengde på ryggen Bedøm kjøttfylde (dype og brede lår) Væren skal ha fra middels gode til gode bein Væren skal ha en kroppsbygning som gir lite fødselsvansker unngå dyr med grov kropp og/eller bein unngå dyr med kort og/eller rett kryss Ullfellen skal dømmes etter ”Norsk ullstandard” klasse C1 Dyr med farga hår i en kvit ullfell skal vrakes Dyr med meir enn 0,3 % dauhår (dyrehår) skal vrakes Ved vurdering av ullkvaliteten må dommeren ta hensyn til o fiberfinheten o jevn fibertykkelse o jevn lengde på fibrene i stapelen o tett fell med god spenst o minst mulig marghår (maks 3 %) Ull-lengde ned til 6 cm målt på krysset akspeteres Lengden skal korrigeres for: o Alder på lammet: Korriger til 145 dagers alder med 0,5 cm per uke (legg til for yngre dyr og trekk fra for eldre). Raser som har kort ull, Texel og spesielt Charollais, må korrigeres med mindre enn 0,5 cm i uka. o Burd Korrigeres til burd tvillinglam. Trekk frå 1 cm for et enstaka lam og legg til 1 cm for et trillinglam Filting av ubetydelig grad aksepteres Ullkvaliteten må ellers tilfredsstille kravene til klasse C1 Utformet og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 2 Poeng for rygg og lår Poeng for rygg og poeng for lår skal bedømmes på samme måte som ved klassifisering av slakt. Her er noen ”oversettelser” av slakteklasse til poeng ved kjøttkåring. Slakteklasse E = 14 poeng Slakteklasse U = 11 poeng Slakteklasse R = 8 poeng Det har vært gitt forholdsvis høye poeng for de beste dyra, der 13 og 14 er vanlig brukt. Det er sjelden at slaktedyr får fra E minus og oppover, slik at det ser ut å ha skjedd en viss glidning på skalaen. Vi regner med en viss innstramming i bruken av skalaen fra og med 2012. Kravet til ordinær kåring er senket fra 11 til 10 poeng (klasse U minus) for rygg og for lår. Kravet til kåring på dispensasjon er senket fra 10 til 9 (R pluss). Poeng for rygg og lår må korrigeres for vekta på lammet, burd og alder mor. Vi har dessverre ikke beregnet korrigeringsfaktorer, og dermed må kåringsdommeren bruke sitt skjønn. Utgangspunktet er et lam som er 20 kg slakta (40-45 kg levendevekt), tvilling og ei mor som er to år gammel. Et slikt lam korrigeres ikke. Sum kåringspoeng Kravet til sum kåringspoeng ved ordinær kåring er fortsatt minst 145. Dette er 5 poeng over minstekravet til hver av de 5 elementene som inngår i sumpoenget. Kravet til sum kåringspoeng ved kåring på dispensasjon er fortsatt minst 135. Dette er 9 poeng over minstekravet til hver av de 5 elementene som inngår i sumpoenget. Frivillig ultralydmåling Ultralydmåling av kjøtt og fett gir ekstra informasjon om slaktekvalitetsegenskapene til væren. De målte verdiene for kjøtt og fett må korrigeres for alder på lammet, alder på mor og burd. Korrigering for mm kjøtt etter alder på mor og burd om høsten Alder mor Einstaka Tvilling Trilling 1 år 0 4 8 2 år og eldre -2 0 4 Korrigering for mm fett etter alder på lammet (dager) <131 132-137 138-143 144-149 150-160 161-167 168-173 174-179 0,9 0,7 0,5 0,3 0 -0,3 -0,5 -0,7 >180 -0,9 Korrigering for mm fett etter burd Alder mor 1 år 2 år og eldre 1/1 1/2 2/1 0,0 -0,5 0,2 0,0 0,1 -0,5 Burd født / høst 2/2 3/1 0,5 0,0 0,5 0,2 3/2 3/3 4/2 0,7 0,3 1,0 0,5 1,2 0,5 Utformet og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 3
© Copyright 2024