Regelverk for kåring av Charollais 2015 Værlam som skal kåres etter reglene for Charollais skal Være innført i Sauekontrollen Ha rasekode 23 Charollais Ha kjent far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 23. Avlsrådet forventer at lammet som stilles til kåring er reinrasa (minst ¾ Charollais). Reglene for kjøttkåring følger NSG sine generelle kåringsregler så langt det lar seg gjøre. Unntak fra og presiseringer til reglene i § 5 er vist nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis det ellers holder krava som er spesifisert. Ullfellen skal være kvit. Lammet skal være klipt 7 til 20 dager før kåring, men det skal stå igjen en ulldott på ca 10x10 cm på krysset for kontroll av ullkvaliteten. Ultralydmåling av kjøtt og fett er frivillig. Er væren ultralydmålt skal både målte og korrigerte verdier for kjøtt og fett oppgis på kåringsbeviset. Det settes ikke krav til korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Lammets K-indeks oppgis på kåringsskjemaet, men det er ikke noe krav til K-indeksen. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. EGENSKAPER SOM SKAL VURDERES VED KÅRING Ordinær kåring Egenskap Skala Krav Dommerpoeng 1 – 15 poeng Rygg Minst 11 (EUROP-slaktekl.) 1 – 15 poeng Lår Minst 11 (EUROP- slaktekl.) Beinstilling 5 – 10 poeng Minst 7 Bruksegenskaper 5 – 10 poeng Minst 7 Ullkvalitet 5 – 10 poeng Minst 6 Sum kåringspoeng Minst 45 Dispensasjon Krav Sum kåringsp. Minst 9 X Minst 9 X Minst 6 Minst 6 Minst 5 X X X Minst 42 Dommerveiledning: Se neste side Utformet og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 1 Dommerveiledning Rasebeskrivelse Er ikke utarbeidet. Rase Værlam som kåres etter dette regelverket skal ha rasekode 23 og lammet skal være reinrasa Charollais. Værlam som ikke er reinrasa Charollais (minst ¾) skal kodes om til rasekode 20 Nor-X. Dette er en rasekode hvor vi samler krysningene av «kjøttsau». Egenskaper som bedømmes ved kåring Egenskap Rygg Lår Beinstilling Bruksegenskaper Ullkvalitet Kommentar Bedøm kjøttfylde og lengde på ryggen Bedøm kjøttfylde (dype og brede lår) Væren skal ha fra middels gode til gode bein Væren skal ha en kroppsbygning som gir lite fødselsvansker unngå dyr med grov kropp og/eller bein unngå dyr med kort og/eller rett kryss Ullfellen skal dømmes etter ”Norsk ullstandard” klasse C1 Dyr med farga hår i en kvit ullfell skal vrakes Dyr med meir enn 0,3 % dauhår (dyrehår) skal vrakes Ved vurdering av ullkvaliteten må dommeren ta hensyn til o fiberfinheten o jevn fibertykkelse o jevn lengde på fibrene i stapelen o tett fell med god spenst o minst mulig marghår (maks 3 %) Ull-lengde ned til 6 cm målt på krysset akspeteres Lengden skal korrigeres for: o Alder på lammet: Korriger til 145 dagers alder med 0,5 cm per uke (legg til for yngre dyr og trekk fra for eldre). Raser som har kort ull, og det gjelder spesielt Charollais, må korrigeres med mindre enn 0,5 cm i uka. o Burd Korrigeres til burd tvillinglam. Trekk frå 1 cm for et enstaka lam og legg til 1 cm for et trillinglam Filting av ubetydelig grad aksepteres Ullkvaliteten må ellers tilfredsstille kravene til klasse C1 for at væren skal få minst 6 poeng i ullkvalitet Værer som ikke holder kravene over gis 5 poeng. Slike dyr kan kåres på dispensasjon hvis det ellers har gode egenskaper. Utformet og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 2 Poeng for rygg og lår Poeng for rygg og poeng for lår skal bedømmes på samme måte som ved klassifisering av slakt. Her er noen ”oversettelser” av slakteklasse til poeng ved kjøttkåring. Slakteklasse E = 14 poeng Slakteklasse U = 11 poeng Slakteklasse R = 8 poeng Dommeren skal dømme dyret slik det framstår på kåringsdagen, og deretter korrigere for alder og vekt på lammet, alder på mor og burd. Utgangspunkt for korrigeringene er et lam på 20 kg, mor 2 år og burd høst 2. Det er ikke beregnet korrigeringsfaktorer, så dommeren må bruke sitt beste skjønn. Ultralydmåling Ultralydmåling av kjøtt og fett gir ekstra informasjon om slaktekvalitetsegenskapene til væren. De målte verdiene for kjøtt og fett må korrigeres for alder på lammet, alder på mor og burd. Korrigerte ultralydmål blir automatisk beregnet ved registering av lammet i NSG sin kåringsdatabase. Korrigering for mm kjøtt etter alder på mor og burd om høsten Alder mor Einstaka Tvilling Trilling 1 år 0 4 8 2 år og eldre -2 0 4 Korrigering for mm fett etter alder på lammet (dager) <131 132-137 138-143 144-149 150-160 161-167 168-173 174-179 0,9 0,7 0,5 0,3 0 -0,3 -0,5 -0,7 >180 -0,9 Korrigering for mm fett etter burd Alder mor 1 år 2 år og eldre 1/1 1/2 2/1 0,0 -0,5 0,2 0,0 0,1 -0,5 Burd født / høst 2/2 3/1 0,5 0,0 0,5 0,2 3/2 3/3 4/2 0,7 0,3 1,0 0,5 1,2 0,5 Kåring på dispensasjon Et lam kan kåres på dispensasjon hvis: Lammet er avlsmessig spesielt interessant, for eksempel etter en importfar. Lammet er svak på en egenskap men sterk på andre, for eksempel svak på ullkvalitet og sterk på kjøttfylde. Det er behov for flere kårede Charollais-lam for å dekke etterspørselen i området. Utformet og godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Ås, 17.09.2015 Thor Blichfeldt, Avls- og seminsjef Side 3
© Copyright 2024