1. No category

Hvordan skal statistikk
forstås, analyseres og
anvendes i
kommuneplanarbeidet?
Tor-Ivar Karlsen
Fakultet for helse og idrettsvitenskap
Telefon: 900 60 536
Epost: [email protected]
2
Hva er statistikk?
To hovedtyper statistikk
Beskrivende statistikk:
Samle inn og ordne opplysninger/data på en hensiktsmessig måte.
Analytisk statistikk:
Tolke og trekke slutninger på grunnlag av disse opplysningene på en
vitenskapelig forsvarlig måte.
Hva er statistikk?
To hovedtyper statistikk
Beskrivende statistikk:
Samle inn og ordne opplysninger/data på en hensiktsmessig måte.
Etablerte databaser
Samle data selv
Egne undersøkelser
Henge seg på undersøkelser fra
forskningsinstitutter
Bygge opp egne databaser, tidsserier og utvikling over tid
Hva er statistikk?
To hovedtyper statistikk
Beskrivende statistikk:
Samle inn og ordne opplysninger/data på en hensiktsmessig måte.
Etablerte databaser
Samle data selv
Egne undersøkelser
Henge seg på undersøkelser fra
forskningsinstitutter
Bygge opp egne databaser, tidsserier og utvikling over tid
Hvordan samler vi inn data?
Lokale/regionale databaser
SSB
Folkehelseinstituttet
KOSTRA
Og mer…
6
Arbeid er en viktig folkehelsefaktor!
Tallrike studier har vist at folk som er i arbeid har bedre helse
og livskvalitet enn de som ikke er i arbeid.
Gjennom arbeid får folk regelmessighet, struktur, fast inntekt,
sosial stimulering og (som oftest) fysisk aktivitet.
Ungdom uten arbeid er i en særlig risiko for å falle utenfor
og derved påføres en rekke tilleggsplager. Blant annet er
unge arbeidsledige signifikant assosiert med svakere psykisk
helse enn andre ungdommer som er i arbeid.
Hvor finner vi data på dette?
7
Ligger ferdig presentasjon på nettet.
Og mye mer…
8
Viser antall sysselsatte i alderen 20-66 år i Måsøy i årene 2010-2014
Absolutte tall – men, hva er den prosentvise andelen?
11
Skrive inn total folkemengde i de aktuelle årene
prosentregning
75,0
74,0
73,0
72,0
71,0
70,0
69,0
68,0
67,0
66,0
65,0
64,0
2010
2011
2012
2013
2014
75,0
74,0
73,0
72,0
71,0
70,0
69,0
68,0
?
67,0
66,0
65,0
64,0
2010
2011
2012
2013
2014
Hva er statistikk?
To hovedtyper statistikk
Beskrivende statistikk:
Samle inn og ordne opplysninger/data på en
hensiktsmessig måte.
Etablerte databaser
Samle data selv
Egne undersøkelser
Henge seg på undersøkelser fra
forskningsinstitutter
Bygge opp egne databaser, tidsserier og utvikling over tid
Hva er statistikk?
To hovedtyper statistikk
Beskrivende statistikk:
Samle inn og ordne opplysninger/data på en
hensiktsmessig måte.
Etablerte databaser
Samle data selv
Egne undersøkelser
Henge seg på undersøkelser fra
forskningsinstitutter
Bygge opp egne databaser, tidsserier og utvikling over tid
Egne undersøkelser
I praksis: Samle data gjennom å spørre folk
(Nesten) alt kan telles
og måles.
«If it can’t be counted,
it doesn’t count»
Egne undersøkelser
Brukerundersøkelser
Behovsvurderinger
Høringer
Etc.
Spørreskjema
I praksis: Samle data gjennom å spørre folk
Fordeler: alle
som kan
lese og skrive
kan svare.
Nettbasert
Fordeler: enkel utsendelse pr.
epost, purring med et klikk,
ingen punching.
Papirbasert
Ulemper:
utsendelse pr.
post, purring,
punching/
skanning.
Ulemper: bare de
som er på nett kan
svare.
18
http://www.kunnskapssenteret.com/articles
/2566/1/Hva-er-et-sporreskjema/Hva-eret-sporreskjema.html
http://www.riksrevisjonen.no/Site
CollectionDocuments/Vedlegg/Rev
isjonsmetodikk/Veileder_i_utarbei
ding_og_bruk_av_sporreskjema.p
df
Det er skrevet mange, lange og tunge
hyllemetre om utforming av spørreskjema.
Kontakt folk som kan dette fra før.
Kvalitetssikre
nei
kommer inn for sent,
risikerer å måtte gjøre mye
om igjen.
Delta i prosessen
ja
blir engasjert, lærer fra seg.
Hva er statistikk?
To hovedtyper statistikk
Beskrivende statistikk:
Samle inn og ordne opplysninger/data på en
hensiktsmessig måte.
Etablerte databaser
Samle data selv
Egne undersøkelser
Henge seg på undersøkelser fra
forskningsinstitutter
Bygge opp egne databaser, tidsserier og utvikling over tid
Eks. UngData-undersøkelsen
Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, der
ungdom over hele landet svarer på spørsmål
om ulike sider ved deres liv og livssituasjon.
Undersøkelsene gjennomføres elektronisk i
skoletiden og er rettet inn mot skoleelever i
ungdomsskolen og videregående opplæring.
Siden 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle
kommuner og fylkeskommuner i hele Norge.
Resultatene fra undersøkelsene er godt egnet
som grunnlag for kommunalt plan- og
utviklingsarbeid, og brukes blant annet som
ledd i kommunenes forebyggende arbeid og i
arbeidet med å bedre unges
folkehelsesituasjon.
21
Hvor mange av de
unge har minst én
venn de opplever å
kunne stole på og
betro seg til om alt mulig?
22
Hvor mange av de
unge har minst én
venn de opplever å
kunne stole på og
betro seg til om alt mulig?
Ungdomstiden
beskrives ofte som
en fase i livet der de
jevnaldrende er
særlig viktig. Venner
er for de fleste
en kilde til lek, glede,
støtte, samhørighet
og bekreftelse. På
lengre sikt har
samspillet med de
jevnaldrende
betydning for
utvikling av selvbilde
og sosial kompetanse.
23
Hvor mange av de
unge har minst én
venn de opplever å
kunne stole på og
betro seg til om alt mulig?
Altakeino
24
29
12
41
13
4
Altakeino
25
8
9
Altakeino
21
31
31
26
Trives du på skolen?
56
35
5
4
Altakeino
27
Alkohol, tenkt eksempel…
Spørsmål
Hender det at du drikker noen form for alkohol
Svar
Aldri
Hver
dag
Prosent
64,6
Hvis du tenker spesielt på de siste seks
månedene, hvor mange ganger har du drukket
så mye alkohol at du tydelig har kjent deg
beruset?
Aldri
Hver
dag
87,9
Er det noen i dine nære omgivelser som drikker
alkohol? Far
Aldri
Hver
dag
35,7
Er det noen i dine nære omgivelser som drikker
alkohol? Mor
Hver
dag
Aldri
43,7
Har du i løpet av det siste året - siste 12
måneder - blitt tilbudt hasj eller marihuana?
Aldri
93,3
Hvis du ønsket å få tak i hasj eller marihuana,
tror du at du ville klare å skaffe deg stoffet i
løpet av to til tre dager?
Nei
44,6
28
Alkohol, tenkt tidsserie…
Spørsmål
Hender det at du drikker noen form for alkohol
Svar
2013
2014
2015
Aldri
Hver
dag
64,6
66,7
73,4
Hvis du tenker spesielt på de siste seks
månedene, hvor mange ganger har du drukket
så mye alkohol at du tydelig har kjent deg
beruset?
Aldri
Hver
dag
87,9
91,2
93,4
Er det noen i dine nære omgivelser som drikker
alkohol? Far
Aldri
Hver
dag
35,7
33,1
31,2
Er det noen i dine nære omgivelser som drikker
alkohol? Mor
Hver
dag
Aldri
43,7
41,8
38,1
Har du i løpet av det siste året - siste 12
måneder - blitt tilbudt hasj eller marihuana?
Aldri
93,3
100
100
Hvis du ønsket å få tak i hasj eller marihuana,
tror du at du ville klare å skaffe deg stoffet i
løpet av to til tre dager?
Nei
44,6
78,1
79,4
29
Hva er statistikk?
To hovedtyper statistikk
Beskrivende statistikk:
Samle inn og ordne opplysninger/data på en
hensiktsmessig måte.
Etablerte databaser
Samle data selv
Egne undersøkelser
Henge seg på undersøkelser fra
forskningsinstitutter
Bygge opp egne databaser, tidsserier og utvikling over tid
Analytisk
statistikk
Tor-Ivar Karlsen, UiA
Hva er statistikk?
To hovedtyper statistikk
Beskrivende statistikk:
Samle inn og ordne opplysninger/data
på en hensiktsmessig måte.
Analytisk statistikk:
Tolke og trekke slutninger på grunnlag
av disse opplysningene på en
vitenskapelig forsvarlig måte.
Grovt sett. Vi får svar på tre
typer av spørsmål:
• Hvordan henger de ulike
variablene sammen?
• Hvordan påvirker de ulike
variablene hverandre?
• Hvilken effekt har et tiltak?
33
Grovt sett. Vi får svar på tre typer av spørsmål:
• Hvordan henger de ulike
variablene sammen?
• Hvordan påvirker de ulike
variablene hverandre?
• Hvilken effekt har et tiltak?
34
Variabel A henger sammen
med variabel B dersom en endring i A
også medfører at B endrer seg.
A
B
Endringen må ikke være tilfeldig.
Statistisk signifikans:
P-verdi
En p-verdi < 0,05 indikerer at det er mer enn 95%
sannsynlighet for at samvariasjonen ikke er tilfeldig.
Grovt sett. Vi får svar på tre typer av spørsmål:
• Hvordan henger de ulike
variablene sammen?
• Hvordan påvirker de ulike
variablene hverandre?
• Hvilken effekt har et tiltak?
36
For å si at variabel A påvirker variabel B, må
variabel A komme tidsmessig før variabel B
og det må ikke være andre variabler (C,D)
som kommer i veien.
C
A
B
D
Eks. foreldres alkoholvaner (A) påvirker barnas alkoholforbruk (B).
Hva med betydningen av venner (C), betydningen av opposisjon (D)?
37
Grovt sett. Vi får svar på tre typer av spørsmål:
• Hvordan henger de ulike
variablene sammen?
• Hvordan påvirker de ulike
variablene hverandre?
• Hvilken effekt har et tiltak?
38
Effekten av et tiltak kan kun beregnes
når man sammenligner grupper som er
tilfeldig valgt (randomisert), der den ene
gruppen får tiltaket og den andre gruppen
ikke får det (og der gruppene ikke vet om
de utsettes for tiltaket eller ikke).
(blindet randomisert
prospektivt eksperiment)
Svært vanskelig innenfor
samfunnsvitenskapen
39
Men, det er likevel mulig å gjøre gode analyser.
Et praktisk eksempel fra UngData-undersøkelsen
8 av spørsmålene går på å kartlegge depressive følelser.
OBS:
Depresjon er en sykdom.
UngData er ikke et diagnostisk verktøy.
Men, en kartlegging av GRADEN av
depressive følelser og tanker kan
si noe om hvor stort dette problemet er.
40
Eksempel 2 Helse og omsorg i plan
Spørsmålene
0
1
2
3
Enkel additiv skala, gir en skåre fra 0 – 24,
der 24 angir maks. depresjonsplager
41
Eksempel
• Norsk kommune.
• Data fra ungdomsskolen.
• 772 elever 8-10. trinn.
Metode:
Data er analysert ved hjelp av frekvensanalyser,
Mann-Whitney U-test og Kruskal Wallis test. Det
er også gjennomført krysstabuleringer med
beregning kjikvadrat.
Gjennomsnitt og standardavvik, samt
medianverdier og 25% og 75% kvartiler er
oppgitt.
En p-verdi ≤ 0,05 er oppfattet som statistisk
signifikant.
Det er utarbeidet en additiv indeks på grunnlag
av spørsmål som er tiltenkt å kartlegge
depressive tanker.
Totalt 8 spørsmål (Chronbacks
alfakoeffisent=0,89 og intraklasse
korrelasjonskoeffisent=0,51, p<0,001) er
inkludert i indeksen. Indeksen er utarbeidet som
en skala fra 0-100, der høyest verdi angir de
største plagene med depressive følelser.
Analysene er utført med depresjonsindeksen
som avhengig variabel og klassetrinn og kjønn
som uavhengige variabler.
Eksempel
Resultater:
Tabell 1. Antall og gjennomsnittlig (standardavvik) samt median (25-75% kvartil) depresjonsskåre for gutter og
jenter i ungdomsskolen i x kommune (2013)
8. trinn
Gutt
Jente
Antall Median
(25-75%)
12,5
(4,2 - 25,0)
117
122
20,8
(12,5 - 37,5)
9. trinn
Antall Median
(25-75%)
(4,2 - 37,5)
121 20,8
114 31,3 (16,7 - 54,2)
10. trinn
Antall
131
113
Median
(25-75%)
16,7
(8,3 - 33,3)
33,3
(20,8 - 50,0)
Depres jons s kå ren va ri erer fra 0-100, der 100 a ngi r høyes t (vers t) mul i ge s kå re for depres s i ve føl el s er
Som tabell 1 viser, forverres den depressive følelsesbelastningen ut over klassetrinnene i
ungdomsskolen. Mens 25% av guttene på 8. trinn rapportert høyere skåre enn 26 poeng,
økte dette til 38 poeng på 9. trinn.
Medianverdien økte hos guttene fra 13 til 21 poeng mellom 8. og 9. klassetrinn. Hos
jentene på 8. trinn rapporterte 25% høyere skåre enn 38 poeng, mens en fjerdedel av
jentene på 9. trinn rapporterte høyere skåre enn 54. Medianverdien hos jentene økte fra
21 til 31 mellom 8. og 9. trinn.
Eksempel
Resultater:
Tabell 1. Antall og gjennomsnittlig (standardavvik) samt median (25-75% kvartil) depresjonsskåre for gutter og
jenter i ungdomsskolen i x kommune (2013)
8. trinn
Gutt
Jente
Antall Median
(25-75%)
12,5
(4,2 - 25,0)
117
122
20,8
(12,5 - 37,5)
9. trinn
Antall Median
(25-75%)
(4,2 - 37,5)
121 20,8
114 31,3 (16,7 - 54,2)
10. trinn
Antall
131
113
Median
(25-75%)
16,7
(8,3 - 33,3)
33,3
(20,8 - 50,0)
Depres jons s kå ren va ri erer fra 0-100, der 100 a ngi r høyes t (vers t) mul i ge s kå re for depres s i ve føl el s er
Forskjellene mellom 9. og 10. trinn er ikke statistisk signifikante, hverken hos guttene
(p=0,800) eller jentene (p=0,971). Det er signifikante forskjeller i skårene mellom 8. og 9.
trinn, både hos gutter (p=0,016) og hos jenter (p<0,001).
Ved å dele utvalget i to, med en depresjonsskåre over og under 50 poeng, økte andelen av
jenter med en relativ høy skåre på depresjonsskalaen (>50) fra 16 til 30% mellom 8. og 9.
trinn (p<0,014), mens den synes å være uendret mellom 9. og 10. trinn (p=0,800). For
guttene er ikke endringene statistisk signifikante, hverken mellom 8. og 9. trinn (p=0,136)
eller mellom 9. og 10. trinn (p=0,250).
Eksempel
Resultater:
Eksempel
Resultater:
16%
30%
25%
Eksempel
Konklusjon:
Basert på elevenes egenrapportering
har elevene på 9. trinn signifikant
høyere (verre) depressive
følelsesmessige problemer enn
elevene på 8. trinn.
Det er ingen forskjell mellom
rapporteringen fra 9. og 10. trinn.
Jenter rapporterer jevnt over høyere
(verre) skåre enn guttene.
Problemene synes å være størst på 9.
trinn.
Denne type analyse
kan benyttes i
konkret
planarbeid. Kan
hjelpe
til å fokusere
innsatsen
på bestemte
målgrupper.
Denne type analyse krever forskerkompetanse.
De færreste kommuner har slik kompetanse.
Ta kontakt med forskermiljøer på høyskole,
universitet eller forskningsinstitutter for å få
gjort dette.
Hvordan kan statistikk
misforstås?
Tor-Ivar Karlsen
Fakultet for helse og idrettsvitenskap
Telefon: 900 60 536
Epost: [email protected]
Problemstilling:
Samlet inn data
pr måned og
fordelt disse pr.
månefase.
Punchet i Excel
Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk
avdeling ved fullmåne?
Før fullmåne Fullmåne
august
6,4
5,0
september
7,1
13,0
oktober
6,5
14,0
november
8,6
12,0
desember
8,1
6,0
januar
10,4
9,0
februar
11,5
13,0
mars
13,8
16,0
april
15,4
25,0
mai
15,7
13,0
juni
11,7
14,0
juli
15,8
20,0
Gj.snitt
10,9
13,3
Etter fullmåne
5,8
9,2
7,9
7,7
11,0
12,9
13,5
13,1
15,8
13,3
12,8
14,5
11,5
50
Problemstilling:
Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk
avdeling ved fullmåne?
Samlet inn data
pr måned og
fordelt disse pr.
månefase.
51
Problemstilling:
Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk
avdeling ved fullmåne?
Samlet inn data
pr måned og
fordelt disse pr.
månefase.
52
Problemstilling:
Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk
avdeling ved fullmåne?
Samlet inn data
pr måned og
fordelt disse pr.
månefase.
53
Problemstilling:
Samlet inn data
pr måned og
fordelt disse pr.
månefase.
Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk
avdeling ved fullmåne?
Dersom man virkelig skal
lure folk så bør man bruke
avanserte dataprogrammer!!
Eks. GraphPad
54
Problemstilling:
Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk
avdeling ved fullmåne?
Samlet inn data
pr måned og
fordelt disse pr.
månefase.
55
Problemstilling:
Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk
avdeling ved fullmåne?
Statistisk testing:
Hva er sannsynligheten for at forskjellen ikke er
resultat av tilfeldigheter?
p ≤ 0,05
Før fullmåne
Fullmåne
Etter fullmåne
56
Problemstilling:
Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk
avdeling ved fullmåne?
57
Totalt sett: p=0,347
Før fullmåne
p=0,505
P>0,999
Fullmåne
p=0,848
Etter fullmåne
Med andre ord, den tilsynelatende visuelle forskjellen
er et resultat av tilfeldigheter.
58
Prioritering av
folkehelseutfordringer
Utgangspunkt: Folkehelseloven §§ 5-6
Også statlige føringer:
•
Gjennomgripende utfordringer:
•
•
•
•
Sosial ulikhet i helse
Individ og samfunn
Innvandrerhelse
Utviklingsområder:
•
•
•
•
•
•
•
•
Psykisk helse i folkehelsearbeidet
Helsefremmende nærmiljøutvikling
En god oppvekst med like muligheter
Frivillig sektor
Samfunn for helsefremmende vaner
Arbeidsmiljø, sysselsetting og økonomi
Aktiv, sunn og trygg aldring
Støtte til lokalt folkehelsearbeid
61
Sammendrag av helseoversiktsdokument
Fhl § 5 a) Statlig
statistikk
A BEFOLKNINGSSAMMENSETNING



Fhl § 5 b) kunnskap fra de kommunale
helse- og omsorgstjenestene
Fhl § 5 c) kunnskap om faktorer og
utviklingstrekk i miljø og
lokalsamfunn som kan ha innvirkning
på befolkningens helse.
Helseoversiktsdokument, jfr. fhl § 5
Fhl § 5 a) Fylkeskommunal
statistikk


Frem mot 2040 ser vi at andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som
helhet, men likevel en dobling av antall eldre over 90 år fra 2020/30 til 2040 og en tredobling av eldre
mellom 80-89år fra 2020 til 2040. Samtidig som andel i arbeidsaktiv alder ikke øker så mye.
De siste årene har det vært en stigende antall født barn og ligger godt over snittet for fylket og landet
fra 2010-2012.
Flyktninger/innvandrere:
-Må bli bedre i språk
-Må få mer bistand til å komme i arbeid
-Må involveres i kultur- og organisasjonsaktiviteter
-Trenger bedre kollektiv tilbud for å delta mer aktivt i samfunnet
Andelen som bor alene er en god del lavere enn i fylket og i Norge for øvrig
Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i fylket og i landet som helhet. Det holder seg nokså
stabilt på ca. 20%.Resultater fra Ungdata undersøkelse i Iveland viser at de fleste av
ungdomsskolebarn bor hos kun en av foreldrene, bor de hos mor. Analyser (Ungdata oppgave fra Gyro
og Olga) viser at foreldre (spes fars) involvering i barnas liv er en av de viktigste faktorene for god
psykisk helse. Ungdata viser at Iveland også har en stor utfordring her.
B. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD
B.1 Skole, utdanning og oppvekst




Alle som søker får barnehageplass og det er to opptak per år.
Utfordring at Skaiå barnehage er sprengt på kapasitet og det er ledig avdeling på Vatnestrøm. Det er
langt flere barnehagebarn på Skaiå siden enn Vatnestrøm.
Iveland har høy andel utdannet personalet og høykvalitetsbarnehager.
De som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning har flere ganger høyere sannsynlighet for å
være utenfor arbeidsstyrken enn de med lengre utdanning. De har også større sannsynlighet for å bli
uføretrygdet.

Forskjellene forsterker seg betraktelig når vi ser på andelen som har fullført en høgskole/
universitetsutdanning: Mens 46 % har fullført en slik utdanning på nasjonalt nivå, har bare 38
% i Aust-Agder og 17 % i Iveland gjort det. Grafen under: Her ses det på forholdstall, der
Norge som helhet er satt til 100.



Går det i generasjoner?
Bygdekultur?
Andel elever med spesialundervisning i Iveland ligger over landsgjennomsnittet, men andelen har gått
ned de siste årene, slik den også har nasjonalt. I Agderfylkene skiller vi oss ikke spesielt ut.
Behov for økte helsesøster stilling, selv om det er relativt bra dekning sammenlignet med
nabokommuner. Mye av administrasjon og grupper tar like lang tid om det er stor eller liten
kommune.


Andelen barn med tiltak 2010-2013 er høyt sammenlignet med både fylkes- og nasjonalt
nivå.

Helsestasjonen har stort fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Prosjekt Trygg tidlig og
trygghetssirkelen står veldig sentralt. Tett samarbeid med barnehage, barnevern, PPT, fysioterapeuter
og skolen. Har fokus på foreldreveiledning for å bidra til trygg tilknytning og god oppvekst.Kjærlighet
og grenser somdrives sammen med skolen.

Det ser ut som at ungdommene er fornøyd med foreldrene sine, men at de opplever at foreldrene er
lite opptatt av hva de driver med, sammenlignet med de andre kommunene i Knutepunktet.
Sammendrag av helseoversiktsdokument
Fhl § 5 a) Statlig
statistikk
A BEFOLKNINGSSAMMENSETNING



Fhl § 5 b) kunnskap fra de kommunale
helse- og omsorgstjenestene
Fhl § 5 c) kunnskap om faktorer og
utviklingstrekk i miljø og
lokalsamfunn som kan ha innvirkning
på befolkningens helse.
Helseoversiktsdokument, jfr. fhl § 5
Fhl § 5 a) Fylkeskommunal
statistikk


Frem mot 2040 ser vi at andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som
helhet, men likevel en dobling av antall eldre over 90 år fra 2020/30 til 2040 og en tredobling av eldre
mellom 80-89år fra 2020 til 2040. Samtidig som andel i arbeidsaktiv alder ikke øker så mye.
De siste årene har det vært en stigende antall født barn og ligger godt over snittet for fylket og landet
fra 2010-2012.
Flyktninger/innvandrere:
-Må bli bedre i språk
-Må få mer bistand til å komme i arbeid
-Må involveres i kultur- og organisasjonsaktiviteter
-Trenger bedre kollektiv tilbud for å delta mer aktivt i samfunnet
Andelen som bor alene er en god del lavere enn i fylket og i Norge for øvrig
Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i fylket og i landet som helhet. Det holder seg nokså
stabilt på ca. 20%.Resultater fra Ungdata undersøkelse i Iveland viser at de fleste av
ungdomsskolebarn bor hos kun en av foreldrene, bor de hos mor. Analyser (Ungdata oppgave fra Gyro
og Olga) viser at foreldre (spes fars) involvering i barnas liv er en av de viktigste faktorene for god
psykisk helse. Ungdata viser at Iveland også har en stor utfordring her.
B. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD
B.1 Skole, utdanning og oppvekst




Alle som søker får barnehageplass og det er to opptak per år.
Utfordring at Skaiå barnehage er sprengt på kapasitet og det er ledig avdeling på Vatnestrøm. Det er
langt flere barnehagebarn på Skaiå siden enn Vatnestrøm.
Iveland har høy andel utdannet personalet og høykvalitetsbarnehager.
De som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning har flere ganger høyere sannsynlighet for å
være utenfor arbeidsstyrken enn de med lengre utdanning. De har også større sannsynlighet for å bli
uføretrygdet.

Forskjellene forsterker seg betraktelig når vi ser på andelen som har fullført en høgskole/
universitetsutdanning: Mens 46 % har fullført en slik utdanning på nasjonalt nivå, har bare 38
% i Aust-Agder og 17 % i Iveland gjort det. Grafen under: Her ses det på forholdstall, der
Norge som helhet er satt til 100.



Går det i generasjoner?
Bygdekultur?
Andel elever med spesialundervisning i Iveland ligger over landsgjennomsnittet, men andelen har gått
ned de siste årene, slik den også har nasjonalt. I Agderfylkene skiller vi oss ikke spesielt ut.
Behov for økte helsesøster stilling, selv om det er relativt bra dekning sammenlignet med
nabokommuner. Mye av administrasjon og grupper tar like lang tid om det er stor eller liten
kommune.


Andelen barn med tiltak 2010-2013 er høyt sammenlignet med både fylkes- og nasjonalt
nivå.

Helsestasjonen har stort fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Prosjekt Trygg tidlig og
trygghetssirkelen står veldig sentralt. Tett samarbeid med barnehage, barnevern, PPT, fysioterapeuter
og skolen. Har fokus på foreldreveiledning for å bidra til trygg tilknytning og god oppvekst.Kjærlighet
og grenser somdrives sammen med skolen.

Det ser ut som at ungdommene er fornøyd med foreldrene sine, men at de opplever at foreldrene er
lite opptatt av hva de driver med, sammenlignet med de andre kommunene i Knutepunktet.
Hvordan prioritere?
Hvilke folkehelseutfordringer skal danne
utgangspunkt for en kommunal strategi?.
Hvordan prioritere?
Å prioritere handler om å
gjøre valg - altså å foreta en
beslutning.
Hva er en
beslutning?
En perfekt beslutning
er å velge ut det ene
alternativet som har
optimale konsekvenser.
Dette betyr at en må
rasjonelt vurdere alle
tenkelige alternativer
og alle tenkelige
konsekvenser til alle
alternativer.
Er dette mulig?
65
Hvordan prioritere?
•
Hvem skal prioritere?
•
•
•
•
•
Innbyggere?
Lag og foreninger?
Tverrsektorielt innen adm.?
Rådmannen?
Politikere?
Utfordring å sikre legitimitet.
Hovedregel:
Jo bredere sammensatt prioriteringsgruppen er, jo større grad av legitimitet får
prioriteringen.
Med andre ord: Bruk tid på å få inn
de riktige menneskene inn i en
prioriteringsprosess.
Hva er en
beslutning?
En perfekt beslutning
er å velge ut det ene
alternativet som har
optimale konsekvenser.
Dette betyr at en må
rasjonelt vurdere alle
tenkelige alternativer
og alle tenkelige
konsekvenser til alle
alternativer.
Er dette mulig?
66
Eksempel fra xxx kommune
På grunnlag av helseoversikt (fhl §5) har xxx kommune gjort prioritering av
38 konkrete folkehelseutfordringer. 10 av disse utfordringene er håndtert i annet
planverk. 11 utfordringer ble prioritert bort (med begrunnelse). De resterende 17
utfordringene ble kategorisert som anvist på figuren:
Psykisk helse
Radon
Sosial ulikhet
Utfordringer
Fysisk aktivitet
Kollektivtilbud
Flyktninger
Eldrebølgen
Kategoriene over danner en kapitteloverskrift. I folkehelseplanen blir det gitt
en beskrivelse av hver kategori. Hvert kapittel ender opp i konkrete tiltak (fhl §6).
67
Eksempel fra xxx kommune
På grunnlag av helseoversikt (fhl §5) har xxx kommune gjort prioritering av
38 konkrete folkehelseutfordringer. 10 av disse utfordringene er håndtert i annet
planverk. 11 utfordringer ble prioritert bort (med begrunnelse). De resterende 17
utfordringene ble kategorisert som anvist på figuren:
Psykisk helse
Radon
Sosial ulikhet
Utfordringe
r
Fysisk aktivitet
Kollektivtilbud
Flyktninger
Eldrebølgen
Kategoriene over danner en kapitteloverskrift. I folkehelseplanen blir det gitt
en beskrivelse av hver kategori. Hvert kapittel ender opp i konkrete tiltak (fhl §6).
68
Deltakere i prosessen, eksempel
69
70
Hvilke gjenstående utfordringer skal prioriteres?
(drøfting, avstemming og drøfting, runde 1)
Hvilke kategorier defineres de
prioriterte utfordringene inn i?
Hvilke gjenstående utfordringer skal prioriteres?
(drøfting, avstemming og drøfting, runde 2)
Hvilke kategorier defineres de prioriterte
utfordringene fra runde 2 inn i?
Hvilke gjenstående utfordringer skal prioriteres?
(drøfting, avstemming og drøfting, runde 3)
Hvilke kategorier defineres de prioriterte
utfordringene fra runde 3 inn i?
Skrittvis utvelgelse
a. Ta utgangspunkt i den lokale helseoversikten
b. Hvilke utfordringer er det allerede satt i gang tiltak for?
Disse sorteres ut.
c. Lag en liste over nye utfordringer som ikke er ivaretatt i andre planer
d. Drøft gjenstående utfordringer – hva innebærer disse?
Hver deltaker lager en liste over problemer som vedkommende ønsker å prioritere
e. Alle problemer som får mer enn x stemmer beholdes, resten utgår.
Drøfting av hver enkel utfordring som utgår. Kategoriser utfordringer som gjenstår.
Ta referat.
f. Gjenta til det foreligger et akseptabelt antall kategorier.
g. Dette utgjør de prioriterte kategoriene
(hovedstrategier i det lokale folkehelsearbeidet).
Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst'
77
Takk for meg
Tor-Ivar Karlsen
Epost: [email protected]
Telefon. 900 60 536