Spor 1 - 2015 - KoRus-Nord
1 • 2015 • ÅRGANG 18 INFORMASJON OG FAGFORMIDLING FRA KORUS-NORD. KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN Ungdata-kartleggingen i 2013 viste at hele fem prosent av guttene i Trondheim har utført seksuelle tjenester mot betaling. Nå jobbes det med tiltak for disse guttene ved hjelp av metoden Hurtig Kart- legging og Handling (HKH). RU SMID D ELFO R E BYG G I N G / FOLK EHELSEAR BE I D : 4 Ungdata -toget på skinner 8 Fortsetter kampen mot frafall 11 Elevundersøkelsen 2014: Mindre mobbing, krenkelser og uro 12 Gutteprostitusjon under lupen – ved hjelp av HKH-metoden 16 Alkoholpolitikk på gatenivå – når servitør og kontrollør bestemmer 20 Finnmarkskommuner tar grep om alkohollovsarbeidet 22 Vil redusere overskjenking og begrense alkoholrelaterte skader 12 32 T I D LIG IN TE R V E N SJ O N Prosjektet Bedre tverrfaglig 22 Fra «fyllefest» til «Lykkepromille» 26 Studenter tester eget alkoholforbruk 28 Skjult makt gjennom styringsdokumenter sårbare barna, sier prosjekt- 32 Tverrfaglig innsats ivaretar de svakeste barna leder Bente Høiseth 35 Grundig forankring av modell innsats (BTI) hjelper oss til å se desvakeste og mest RU SBEHAN D L I N G 36 Internasjonal opplæring for MI-instruktører 38 Gode samtaler med NAV-brukeren i sentrum 42 Vil ha flere i rusbehandling 43 Annenhver ruspasient etterlyser bedre behandling 43 A NDRE SAK E R : 45 NYTT OM NETT 49 KORT OM NYTT Redaksjonen: Marit Andreassen Virksomhetsleder (ansv. redaktør) Carina Kaljord Kommunikasjonsrådgiver (redaktør) Øystein Gravrok Nestleder Beate Steinkjer Seniorrådgiver Trude Aalmen Seniorrådgiver Redaksjonen avsluttet 12.02.2015. Design/førtrykk: Flisa Trykkeri Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: 6.000 Forsidefoto: Shutterstock ISSN: 0808-3207 (trykt utgave) ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave) Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon +47 76 96 73 10 E-mail: [email protected] www.korusnord.no L E DE R Med kommunene i fokus De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål (KoRus’ene) har flere ulike kartleggingsverktøy i sin oppgaveportefølje. Ungdata er ett av dem. De siste årene har KoRus-Nord bistått mange av kommunene i Nord-Norge med å gjennomføre spørreundersøkelsen Ungdata. Folkehelseloven krever at kommunene har oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktor i kommunen, og Ungdata kan være ett av flere bidrag til dette. Ungdata gir kunnskap om helse, livstils- og oppvekstsvilkår for ungdom. Gjennom Statsbudsjettet for 2015 er Ungdata sikret permanent finansiering, og kommuner som ønsker det vil ha mulighet til å gjennomføre undersøkelsen hvert tredje år. På den måten kan de, i tillegg til å få et oversiktsbilde av status, også følge utviklingen i ungdoms levekår over tid. Bedre oversikt over ungdomsbefolkningen vil eksempelvis være nyttig i det videre arbeidet med frafall i skolen, som omtales på side 8 i dette nummeret av SPOR. Selv om Ungdata gir en god oversikt over levekår i ungdomsbefolkningen, kan undersøkelsen i noen tilfeller avstedkomme enda flere spørsmål og behov for å utforske noen problemstillinger videre ved hjelp av andre metoder. I Trondheim ble det for eksempel gjennom Ungdataundersøkelsen avdekket at hele fem prosent av guttene i ungdomsskolen og videregående skole i Trondheim selger sex. Gjennom HKH-kartlegging (Hurtig kartlegging og handling) har kommunen ønsket å gå mer i dybden på problematikken, for så å kunne iverksette hensiktsmessige tiltak. Kjernen i HKH-metoden er å raskt skaffe seg oversikt over et fenomen ved hjelp av vitenskapelige metoder, for så å kunne utvikle en konkret handlingsplan. Det siste er et viktig poeng. Det er nemlig ikke tilstrekkelig å kun kartlegge situasjonen i ulike deler av befolkningen. Kommunene har også ansvar for å iverksette hensiktsmessige tiltak, og forankre disse i kommunalt planverk. KoRus’ene har oppgaver innenfor hele denne prosessen, - fra oversiktsarbeid for å identifisere folkehelseutfordringer, via råd og veiledning i forhold til å løfte tematikken rusforebygging og folkehelse i kommunens planprosesser, til bistand til iverksetting av konkrete tiltak. Ungdataundersøkelsen favner bredt tematisk. Mye av oppfølgingsarbeidet faller derfor utenfor det som er KoRus’enes faglige oppdrag. I tilskuddsbrevet for 2015 utfordres vi på å etablere samarbeid med andre relevante kompetansemiljøer, blant annet når det gjelder oppfølgingen av Ungdata. Mange unge, særlig jenter, melder at de sliter psykisk. Det blir da viktig at kommunene ikke bare får en oversikt over denne utfordringen, men også får kontakt med eksisterende fagmiljø som kan bidra med konkret hjelp og tiltak. Ett konkret eksempel for KoRus-Nord sin del, er at vi snart vil ha på plass et samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS, for å hjelpe kommunene med å følge opp resultatene fra Ungdata som omhandler selvskading. For kommunene vil det ideelle være at oppfølgingen er mest mulig samordnet. Det betyr at KoRus-Nord fremover vil ha fokus på tilrettelegger av samordning og samhandling mellom ulike fagmiljøer med kommunenes behov i fokus. UNGDATA-TOGET på skinner Gjennom Statsbudsjettet for 2015 er Ungdata sikret en permanent finansiering. – Dette innebærer at kommunene – om de ønsker det - kan gjennomføre Ungdata hvert tredje år, sier seniorrådgiverne Trude Aalmen og Kent Ronny Karoliussen ved KoRus-Nord. De to er ansvarlig for gjennomføring av ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge. TEKST: CARINA KALJORD FOTO: TERJE MYLLER 4 S P O R 1 | 15 «Gjennom å bruke Ungdata oppfylles kravene i Folkehelseloven om at kommunene skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktor i kommunen.» Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjema-undersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. OPPFYLLER KRAV I LOVEN - Hvorfor bør kommunene benytte seg av dette verktøyet? Gjennom å bruke Ungdata oppfyller kommunene krav i Folkehelseloven om at de skal ha løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i egen kommune. Ved å kartlegge den lokale oppvekstsituasjonen er derfor Ungdata også godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid. Dette fordi den er knyttet både til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom, som igjen har betydning for oppvekstsituasjonen, sier Karoliussen. Spørsmålene er knyttet til ungdoms bruk av rusmidler og tobakk, og til ulike former for kriminell- og antisosial atferd som vold og mobbing. I tillegg dekker undersøkelsene ulike sider ved de unges livsstil og livssituasjon. Det handler om forholdet til mor og far, familiens økonomi, levekår, nærmiljø, trivsel og mistrivsel, samt skole og utdanning. Andre temaer er bruk av fritiden, som fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, organisasjonsdeltakelse, ny informasjonsteknologi, jevnaldergruppen, vennskap, sosialt nettverk, intimitet og seksualitet. I noen grad er også temaer som kulturelle verdier, religiøse holdninger, politikk og samfunn , samt psykisk helse psykisk helse tatt opp. - Det betyr blant annet at kommunene kan bruke tallene fra Ungdata når de lager egne planer, f.eks. Folkehelseplan, Rusmiddelpolitisk handlingsplan eller Oppvekstplan. - Oppdragsgiver kan også supplere med egenkomponerte spørsmål. Undersøkelsene foregår i skoletiden og gjennomføres elektronisk. Ved KoRus-Nord fokuserer vi naturlig nok mest på spørsmålene som omhandler rus og helse. I tillegg tar vi for oss temaet skole, fordi dette er en så viktig arena for forebygging. MANGE SVAR TIL KOMMUNENE - Hva er det kommunene får svar på gjennom denne kartleggingen? - Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie forhåndsdefinerte spørsmål som kommuner kan velge fra, forklarer Aalmen. FOKUS PÅ REKRUTTERING - Hva er KoRus-Nord sin rolle i gjennomføringen av Ungdata? - Alle landets syv kompetansesenter innen rus bidrar med rekruttering av kommuner, gjennomføring av selve undersøkelsen og presentasjon av resultatene når disse er ferdige. Hittil har KoRus-Nord fokusert på å S P O R 1 | 15 5 få flest mulig kommuner til å ta verktøyet i bruk. For oss betyr det at vi nå har gjennomført Ungdata i 45 kommuner inklusive Svalbard, og i to av våre tre Fylkeskommuner, altså videregående skoler, sier Aalmen - I 2014 ble Ungdata gjennomført ved 11 videregående skoler i Finnmark, året før ved 16 videregående skoler i Nordland. Nå har vi også fått avtale med Troms Fylkeskommune, noe vi er veldig glade for. De skal gjennomføre undersøkelsen ved de videregående skolene på vårparten, fortsetter Aalmen. «En Ungdataundersøkelse Hun legger til at KoRus-Nord er bare starten på en prosess. i framtiden håper å kunne Det er kommunenes eget ha mer fokus på oppfølansvar å følge opp de funn ging av Ungdata i enkelte som blir avdekket.» kommuner. GIR KUNNSKAPSBASERT INNSATS - Hvorfor mener dere det er så viktig å ha med videregående skole? - Vi syns det er viktig å få en oversikt over hele ungdomsgruppa fra 13 til 19 år. Vi vet at det skjer store endringer når elevene går ut av ungdomsskolen og over i videregående skole. Vi får da utfordringen med at mange 16 åringer flytter på hybel. Hvilken betydning har det å være ung hybelboer i forhold til alkoholbruk og i forhold til frafall i skolen? I Finnmark bruker de Ungdata-tallene til å jobbe aktivt mot frafall i skolen (se egen sak på side 8-9). - I Nordland vet vi at Ungdata har bidratt til mer kunnskap om levekårene blant hybelboerne. I sum gir dette et mye bedre utgangspunkt for å sette inn tiltak der det er behov. Ungdata bidrar dessuten til å avlive myter: I Tromsø kommune oppdaget man at snusbruken blant ungdomsskoleelevene var langt lavere enn man trodde, sier Aalmen. 6 S P O R 1 | 15 STORE FORSKJELLER I LEVEKÅR - Hva kan dere si om resultatene som er fremkommet? -Vi ser at det er store forskjeller i ungdoms levekår og hvilke utfordringer som finnes i den enkelte kommune. Ungdata gir et bilde av nå-situasjonen som kan gi føringer i de politiske debattene: Hvilke oppvekstsvilkår ønsker kommunen seg, hvordan skal kommunen jobbe med rusforebyggende arbeid i skolen, har kommunen nok kultur- og fritidstilbud til ungdommen? Dersom det rapporteres om risikofylt alkoholbruk blant unge som er knyttet til familiens økonomi, kan dette være et signal til kommunen om å satse mer på å redusere sosial ulikhet, sier Karoliussen. - Vi ser også at det som går igjen i alle kommunene er at jentene rapporterer om psykiske plager. Når det gjelder rus ligger Nord-Norge på linje med resten av landet med et relativt lavt alkoholbruk blant ungdom. Her er øykommunene på Helgeland et unntak, med en rusbruk blant ungdomsskoleelevene som er betydelig over landsgjennomsnittet. Her tror vi det handler om en annerledes drikkekultur, der en av informantene sa det slik: « Ungdommene sosialiseres inn i en drikkekultur fra de er konfirmerte». Og det betyr igjen at her er det de voksne som må tas i skole og være seg sitt ansvar bevisst, sier Aalmen. - Hvilke råd har dere til kommunene som har gjennomført Ungdata? - Det er viktig å understreke at en Ungdataundersøkelse bare er starten på en prosess. Det er kommunenes eget ansvar å følge opp de funn som blir avdekket. En god måte å gjøre seg nytte av tallene på, er å koble Ungdata til andre langsiktige planer i kommunen, der mål, tiltak og ansvarsområder er satt i system, avslutter Aalmen og Karoliussen. ¼¼ FAKTA Ungdata er resultat av et faglig samarbeid mellom NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), de sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet og Kommunesektorens organisasjon (KS). Et viktig mål med Ungdata er å øke verdien av de lokale undersøkelsene, både for kommuner og for nasjonale forskningsformål. Framfor alt gir en mer samordnet innsamling av lokale data de enkelte kommunene bedre mulighet til å sammenligne sine resultater, og sine ungdommer med andre kommuner. Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul som brukes i alle undersøkelser og et sett med valgfrie forhåndsdefinerte spørsmål, som kommuner kan velge fra. Spørsmålene i grunnmodulen omhandler 6 deltemaer: • Rusmiddelbruk • Skole og utdanning • Helse og trivsel • Fritidsaktiviteter • Nære relasjoner (Foreldre, venner, lokalmiljø) • Risikoatferd og vold Andre temaer i Ungdata er fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, organisasjonsdeltakelse, mediebruk, intimitet og seksualitet. KoRus-Nord har gjennomført Ungdata i 45 kommuner inklusive Svalbard, og i to fylkeskommuner, altså videregående skoler. I 2014 ble Ungdata gjennomført ved 11 videregående skoler i Finnmark, året før ved 16 videregående skoler i Nordland. Våren 2015 skal Ungdata gjennomføres ved alle videregående skoler i Troms fylke, ved første og andre klassetrinn. S P O R 1 | 15 7 Fortsetter kampen mot frafall I Finnmark har andelen elever som gjennomfører videregående opplæring økt med sju prosentpoeng de siste årene. – Dette er et resultat av mer helhetlig og målbevisst satsing på dette området gjennom flere år. Vi har fått en felles problemforståelse og et tettere samarbeid mellom alle aktører, både ute på skolene, for oss på opplæringsavdelinga og fylkespolitikerne våre. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det sier Marit Haagensen, koordinator for Oppfølgingstjenesten og rådgiver ved utdanningsavdelinga i Finnmark Fylkeskommune, som selvsagt er svært fornøyd med den positive utviklingen i fylket. Konsekvensene av å droppe ut av videregående opplæring (VGO) viser seg gjennom forskning ofte å være svært negative. Ifølge ny kunnskapsoppsummering om sosial ulikhet er sviktende skolegang og frafall fra videregående skole nært knyttet til helse- og levekårsproblemer senere i livet. I en nasjonal sammenheng regnes derfor arbeidet med økt gjennomføring i videregående opplæring som et viktig folkehelsetiltak. HELHETLIG SATSING Haagensen understreker at økt gjennomføring av VGO i Finnmark ikke er et resultat av ett enkelttiltak, men av at alle de ulike aktørene som jobber med ungdom i denne aldersgruppa, nå drar i samme retning. Samarbeidet er styrket mellom de ansatte ved opplæringskontorene, opplæringsavdelinga, 8 S P O R 1 | 15 oppfølgingstjenesten og fagopplæringskoordinatorene. At økningen i gjennomføring er størst på yrkesfag forklarer hun slik: - De siste årene har vi hatt et økt fokus på yrkesfagene og jobbet for tettere oppfølging av enkeltelever, både i skolen og spesielt i overgangen til lærlingeplass.Fagopplæringskoordinatorene følger for eksempel elevene tett opp både i overgangen til lærlingeplass, men også i oppfølging med tanke på strykfag og kvalifisering for læreplass. Disse koordinatorene har også et nært samarbeid med oppfølgingstjenesten ved de enkelte skolene. Vi jobber også for en bedre dimensjonering i forhold til tilbudet vi gir i skole og tilgangen på læreplasser ute i næringslivet. UNGDATA GIR NY KUNNSKAP At forskningsprosjektet «De’ her e’kke nokka for mæ», gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i 2012, mener hun bidro til at temaet frafall i videregående skole ble satt på agendaen i fylket. Våren 2014 ble alle Finnmark-elevene i videregående skole inviterte til å delta i Ungdataundersøkelsen. Om lag 1900 elever gjennomførte undersøkelsen, og resultatene herfra har også blitt en viktig kilde når fylkeskommunen skal fortsette kampen mot frafall. I november i fjor ble Ungdata-resultatene presentert på «Oppfølgingskonferansen» i Alta. Her møttes både skoleledere og oppfølgingskoordinatorene ved de ulike skolene, i tillegg til ansatte i NAV og rådgiverne ved opplæringsavdelinga i Finnmark fylkeskommune. - Ungdata gir oss generelt utvidet kunnskap om helse, livstils og oppvekstsvilkår for ungdom i fylket. Et sentralt tiltak er å videreformidle denne informasjonen til de som arbeider med ungdommene. I tillegg til at vi presenterte resultatene under oppfølgingskonferansen i høst, planlegger vi blant annet også å vise de under fylkets rådgiverkonferanse på nyåret. Her samles rådgivere fra både grunn- og videregående skole, fortsetter Haagensen. MER ALKOHOL PÅ HYBEL Ungdata viste at Finnmarks-elevene trives generelt godt på skolen og har positive forventninger til framtida. Undersøkelsen viste også at en tredjedel av jentene rapporterer om psykiske plager, men de aller fleste unge er likevel fornøyde med egen helse. Bruken av alkohol blant borteboer-elevene er samtidig en god del høyere sammenlignet med de elevene som bor hjemme. For eksempel er det 11 prosent av de hjemmeboende som har drukket mer enn 10 ganger de siste seks månedene, mens tilsvarende prosentandel blant de borteboende elevene er 17, 4. Haagensen mener imidlertid det er viktig å være bevisst på at borteboerne som gruppe var eldre enn de som bor hjemme. og andre som jobber med ungdommen, har mest mulig kunnskap i møte med dem. ARBEIDET GJØRES AV ELEVENE Haagensen mener den statlige «Ny GIV» -satsingen har ført til en bedre ansvarsavklaring og et tettere samarbeid mellom de ulike aktørene rundt ungdom. Denne satsingen har også skapt et generelt større fokus rettet mot ungdommen som står utenfor skole og arbeid, men også overfor de som står i fare for å falle ut. Haagensen presiserer likevel at den viktigste jobben foregår ute i skolene, og gjøres av elevene selv. - De siste årene har vi hatt tiltak som kombinerer praksisplass i NAV med enkeltfag i skole, altså praksisplass med læreplanmål. Vi har også gjennomført sommerskole, CV-kurs, jobbsøkerkurs, læreplasskurs og flere har fått intensivkurs i manglende fag. Det er også jobbet fram kombinasjonstiltak for lærekandidatene i samarbeid - Et noe høyere bruk av alkohol kan derfor være naturlig. Det er likevel svært viktig å informere om denne typen funn slik at skolene S P O R 1 | 15 9 - Resultatene fra Ungdata gir oss mer helhetlig kunnskap om ungdommenes levekår, og dette vil vi utnytte i kampen mot frafall. Å øke gjennomføringsgraden i VGO i Finnmark krever en brei og felles innsats fra mange parter, sier rådgiver i Finnmark fylkeskommune, Marit Haagensen. ¼¼ FAKTA INNTAKSFORSKRIFTEN TIL VGO • Alle søkere til Vg1 må føre opp tre alternative utdan ningsprogram. Hver elev har rett til plass ved ett av de tre programmene. • På Vg2 og Vg3 kommer elevene inn på et program område der de er kvalifi serte. Dette på bakgrunn av gjennomført Vg1 og Vg2, enten på bakgrunn av karakterer eller på bakgrunn av individuell behandling. med NAV, noe som styrker oppfølgingen av denne ungdomsgruppen. hvordan ungdom og foreldre tilnærmer seg videregående opplæring, mener hun. Hun legger til at det også har vært jobbet med kvalitet rundt tall og registreringer. Dette gjelder både hva og hvordan elever og resultater registreres, og hvordan en bruker tall og statistikker. - Også partnerskapsavtalene med kommunene i fylket om ytterligere samarbeid om det 13-årige skoleløpet, er et viktig tiltak som skal videreføres i den videre kampen om å få flere til å gjennomføre videregående opplæring, understreker Haagensen. VIDEREFØRER TILTAKET Haagensen presiserer at den nye inntaksforskriften kan sees på som noe som vil bidra til å beholde fokuset på å fullføre og bestå alle fag i videregående. For å starte opp i andre- og tredje-klasse, må nemlig elevene ha bestått alle fag på førstetrinn. Dette er viktig som strukturelt tiltak, men kan også sees som holdningsskapende tiltak knyttet til - En fortsatt økt gjennomføring i VGO i Finnmark vil også i framtiden forutsette en brei og felles innsats. Blant alle aktørene må vi heller ikke glemme en ansvarliggjøring av ungdommen selv, og ungdommenes foresatte. Vi skal ikke slippe dette fokuset, avslutter Haagensen. ¼¼ FAKTA ØKT GJENNOMFØRINGSGRAD I FINNMARK Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) høsten 2014 viste en klar økning i gjennomføringsgrad i videregående opplæring (VGO) i Finnmark. Denne statistikken er målt over fem år, og er det nasjonale langtidsperspektivet for å måle utviklingen i VGO. Av elevene i Finnmark som begynte i videregående opplæring i 2008 er det ca 55 prosent som fullførte med vitnemål eller fag-/ svenneprøve målt etter fem år. Sammenlignet med 2007-kullet er dette en økning på ca seks prosent. Til sammenligning var det 64 prosent av elevene i Troms fylke og 63 prosent av elevene i Nordland som gjennomførte VGO etter fem år. I landet totalt sett var det 71 prosent av elevene som i 2014 hadde fullført videregående opplæring etter en femårsperiode. Gjennomføringsgraden var også i denne perioden høyest blant jenter. Blant jentene innenfor VGO var det 76 prosent som fullførte, mens 66 prosent av guttene hadde fullført etter fem år. Ved studieforberedende program var det 83 prosent som fullførte, mens ved yrkesfaglige studieprogram fullførte 57 prosent av elevene VGO. 10 S P O R 1 | 15 ELEVUNDERSØKELSEN 2014: Mindre mobbing, krenkelser og uro De første resultatene fra Elevundersøkelsen 2014 er klare. Resultatene viser at andelen elever som blir mobbet går ned, det er en reduksjon i krenkelser og det er mindre uro i timene. Denne positive utviklingen gjelder også for elever i Nordland, Troms og Finnmark. Selv om trenden er positiv, er det fortsatt altfor mange elever som ikke har det bra på skolen. Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen, mens NTNU Samfunnsforskning er ansvarlig for analysene og rapporter. I 2013 reviderte Utdanningsdirektoratet Elevundersøkelsen for å få et enda bedre kunnskapsgrunnlag om elevene som mobbes og plages i norsk skole, slik at lærere og rektorer kan følge opp med riktige tiltak. Den største endringen var at elevene for første gang ble spurt om hvor ofte de utsettes for konkrete krenkelser: erting, det å bli holdt utenfor, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende, fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. I overkant av 400 000 elever svarte på elevundersøkelsen i 2014. Når det gjelder mobbing, var mobbetallene stabile fra 2007 til 2012, før en markant nedgang i 2013. I 2014 er andelen som blir mobbet ytterligere redusert, og landsgjennomsnittet ligger nå på 3,9 prosent. - Dette viser at skolenes langsiktige arbeid mot mobbing og for et bedre læringsmiljø gir resultater. Men selv om færre elever blir mobbet, er mobbing veldig alvorlig for barna det gjelder. Det er viktig at skolene fortsetter innsatsen for å sikre alle barn et mobbefritt miljø, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim, i en pressemelding. TEKST: BEATE STEINKJER FOTO HENTET FRA: WWW.SKOLE.FOREBYGGING.NO Selv om mobbetallene går ned, er det fortsatt mange elever som ikke har det bra på skolen. Det viser seg at mobbetallene også varierer mellom fylkene. De tre nord-norske fylkene kommer litt dårligere ut enn landsgjennomsnittet når det gjelder mobbing. I Finnmark er ca 5.5 prosent av elevene utsatt for mobbing, 4,6 prosent i Nordland og 4,1 prosent i Troms. Sogn og Fjordane er «best i klassen» med kun 3.2 prosent. Resultatene viser også en klar reduksjon i antall krenkelser. 15,1 prosent svarer at de har opplevd en eller flere typer krenkelser to til tre ganger i måneden eller mer. Det er en nedgang på seks prosentpoeng siden 2013. Å bli gjort narr av eller ertet er den mest utbredte krenkelsen, etterfulgt av å bli holdt utenfor og å få negative kommentarer om utseende. Elevene svarer også mer positivt på spørsmålene om arbeidsro sammenliknet med i 2013. På utsagnet «Det er god arbeidsro i timene» svarer omtrent 62 prosent av elevene i Nordland og Troms at de er helt eller litt enig i utsagnet. Ca 58 prosent av elevene i Finnmark svarer det samme. Det at resultatene viser en positiv trend når det gjelder arbeidsro støttes av den internasjonale undersøkelsen PISA, som også viser at det er blitt mindre uro i norske klasserom. S P O R 1 | 15 11 Man kan lese rapporten og få oversikt over nasjonale tall, fylkestall og trinn-tall på udir.no GUTTEPROSTITUSJON UNDER LUPEN – ved hjelp av HKH-metoden Tall fra Ungdata i Trondheim kommune viste at hele fem prosent av guttene i ungdomsskolen og videregående skole selger sex. – Ja, dette er oppsiktsvekkende høye tall. Ved hjelp av metoden Hurtig kartlegging og Handling (HKH) jobber vi nå med å finne nye handlingsstrategier som gjør oss i stand til å møte utfordringen med gutteprostitusjon. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN 12 S P O R 1 | 15 Det forteller Katrin Øien, rådgiver ved Kompetansesenter Rus, Midt-Norge. Allerede i 2005 og 2009 viste undersøkelser i Trondheim høy grad av prostitusjon blant ungdommene, men disse rapportene skilte ikke på kjønn. Kommunen valgte derfor å legge inn tilleggsspørsmål om dette temaet i Ungdata, som ble gjennomført høsten 2013. Her deltok 4500 elever i kommunens ungdomsskoler, i tillegg til nesten 3500 elever i videregående skole, første og andre trinn. FEM PROSENT AV GUTTENE Gjennom Ungdata kom det fram at hele fem prosent av guttene i Trondheim forteller at de har utført seksuelle tjenester mot betaling. Tilsvarende tall for Oslo er litt over to prosent, mens det var 1,6 prosent av jentene i Oslo som rapporterte om det samme. - HKH-metoden skal jo bidra til å få raskt oversikt over et fenomen, for så å kunne utvikle en konkret handlingsplan. Målet har vært å følge opp denne gruppen med konkrete tilbud i etterkant. Både ansatte i tjenesteapparatet og vi ønsker å bidra til videreutvikling av tjenestene, slik at vi kan gi guttene den nødvendige hjelpen, forteller Øien. I Trondheim kommune var det spesielt Uteseksjonen som ønsket å undersøke hva som lå bak disse tallene for gutteprostitusjon. Det er også ansatte her som har utført og ledet kartleggingen, og skrevet HKH-rapporten. Arbeidet har foregått i nært samarbeid med KoRus-Midt, med Øien som veileder. Kompetansesenteret så en mulighet til å koble ulike kartleggingsverktøy, og med bakgrunn i de mer generelle tallene fra Ungdata ønsket de å bruke HKH for å gjøre et dypdykk i problematikken. - Særlig ønsket vi å forstå og lære mer om hva som ligger bak tallene for prostitusjon. I HKHarbeidet har vi først og fremst gjort intervjuer med de som jobber tett på ungdommene i det daglige innenfor ulike ungdomsrettede tjenestetilbud. Dette er såkalte nøkkelinformanter som sitter på viktig informasjon. På denne måten får vi en annen inngang til å forstå problemet. ULIKE MOTIV FOR TJENESTENE Øien understreker at det har vært spennende å følge prosessen i Trondheim. Her var hun i 2013 involvert i Ungdata, som ga kunnskap om de mer generelle levevanene til Trondheimsungdom, til HKH-arbeidet som nå gir større forståelse for disse guttene. - Å få snakke direkte med de aktuelle guttene viste seg å være vanskelig. Siden Ungdata ikke gir noen indikasjoner på hvem disse guttene er, har det vært vanskelig å finne dem. Mye av aktiviteten skjer på nett, spesielt på et nettsted for homofile. Vi forsøkte å rekruttere informanter gjennom å legge ut en annonse, men fikk liten respons. I stedet har vi innhentet kunnskap gjennom intervjuer og observasjoner blant ansatte som jobber med ungdom, fra tjenesteapparatet og politiet. HKH-rapporten viser at det kan være ulike motiver som ligger bak at guttene begynner å selge sex. - Dette handler nok mye om seksuell identitet og grenseløshet. Det kan være gutter som er usikre på egen seksuell identitet, kanskje i «HKH-metoden skal bidra til å få rasktoversikt over et fenomen, for så å kunne utvikle en konkret handlingsplan. Målet har vært å følge opp denne gruppen med konkrete tilbud i etterkant.» S P O R 1 | 15 13 kombinasjon med flytende grenser for seksuelle handlinger. Enkelte har muligens vært utsatt for overgrep i egen barndom, både fysiske og psykiske, og har trolig lært at kroppen er et middel for å oppnå goder. I tillegg er det nok også noen gutter som ønsker penger eller andre goder. UTYDELIGE SEKSUELLE GRENSER - Hvilke tiltak blir foreslått for å møte dette problemet? - Gjennom dette HKH-arbeidet har vi sett at disse guttene er lite i kontakt med hjelpeapparatet. Meldeplikten til barnevernet kan nok delvis forklare at guttene ikke selv søker hjelp. Mange ungdommer har nok utydelige grenser og ulike definisjoner av hva som er å regne som prostitusjon. De ansatte i Uteseksjonen har inntrykk av at enkelte ungdommer mener at man ikke selger sex dersom man ikke mottar kontanter. Vi foreslår derfor å løfte dette temaet inn i seksualundervisningen i skolen, spesielt spørsmålet om seksuell identitet og grenser for seksuelle tjenester og handlinger, sier hun. Også i Trondheim startet HKH-arbeidet med en innledende konsultasjon. Her ble det invitert SER FRAM: Rådgiver ved KoRus-Midt, Katrin Øien, ser fram til den endelige HKH-rapporten om gutteprostitusjon i Trondheim kommune. Det var tall fra Ungdata i 2013 som avdekket problemet, men HKH-arbeidet gir et annet og mer helhetlig innblikk i denne utfordringen. 14 S P O R 1 | 15 inn aktører i tjenesten innenfor kommunen, særlig lavterskeltiltak, samt politi, politikere og personer med særskilt fagkompetanse på marginaliserte grupper. - I tillegg ble det opprettet en ressursgruppe, med blant annet noen av deltakerne fra innledende konsultasjon. Her har det vært jevnlige møter. Så gikk vi videre med å intervjue ansatte i relevante tjenester, samt nøkkelpersoner som man mente hadde viktig kunnskap om denne gruppen. Det ble også gjort en del observasjoner på steder der en hadde fått inn tips om salg av seksuelle tjenester. Katrin Øien mener det på mange måter går en naturlig rød tråd fra Ungdata og videre til HKH. Mens Ungdata kjennetegnes av generelle data som gir en breddeforståelse av de unges levevaner, gir HKH-arbeidet tilgang til dybdedata for utvalgte marginaliserte grupper. - Ungdata gir jo på mange måter et litt overfladisk bilde av ungdommers levevaner og livssituasjon. Undersøkelsen går ikke så dypt inn i materien at vi kan si noe mer konkret om årsakene til de unges handlinger. For eksempel har en i hele landet kartlagt at mange jenter sliter med depressive plager, men vi vet fortsatt lite om hva som forårsaker disse plagene. Her må vi bruke andre teorier og gjøre grundigere analyser for å kunne sette tallene i perspektiv, sier Øien. Hun legger til at HKH-modellen kan anvendes til å gjøre andre dypdykk, på bakgrunn av spesielle funn i Ungdata. S P O R 1 | 15 15 ¼¼ FAKTA HKH: Hurtig karlegging og handling (HKH) er en metode som ofte blir brukt for å oppnå større forståelse for lokale problemer, for eksempel graden av prostitusjon, rusvaner eller kriminalitet innenfor enkelte ungdomsmiljøer. Gjennom intervjuer med brukerne og en analyse av eksisterende tjenestetilbud, forsøker en å skaffe seg en helhetlig oversikt av problemet. Etter å ha jaktet på eventuelle «hull» i tjenestetilbudet, søker en så å utvikle handlingsplaner og iverksette nye tiltak. ALKOHOLPOLITIKK PÅ GATENIVÅ – når servitør og kontrollør bestemmer -Oppnåelsen av alkohollovens mål avhenger ikke bare av statlig og kommunal politikk, men også av beslutningene på gatenivå. Her har bartendere og skjenkekontrollører en utrolig viktig rolle. Deres avgjørelser omkring servering av alkohol er vanskelige, men veldig viktige. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Det sier Kristin Buvik, stipendiat ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Snart avslutter hun sin doktorgrad der hun har studert utelivet i Oslo. Hun har også vært tilknyttet prosjektet «Sammen lager vi utelivet tryggere» (SALUTT), og gjennomført såkalte testkjøp på utestedene for å sjekke omfanget av overskjenking. Skuespillere har utgitt seg for å være åpenbart beruset, og sammen med andre forskere har Buvik observert om de «fulle» kundene får kjøpe alkohol. 16 S P O R 1 | 15 PROBLEMATISK MED FELLES FORSTÅELSE Til sammen har det de siste årene vært gjennomført 425 forsøk med testkjøp i byene Trondheim, Bergen og Oslo. Evalueringen av SALUTT viser at en tredjedel av testkjøpene ender med servering, også når tilstanden til skuespillerne har vært «åpenbart påvirket». Resultatene fra de tre byene er ganske like. - Dette viser at det er problematisk å få en felles forståelse av begrepet «åpenbart påvirket». SKJENKE-ELLER NEKTE: Alkoholloven er vag i forhold til grensen for når gjesten er «åpenbart påvirket» og skal nektes servering. - Bruken av skjønn preger de avgjørelsene som bartenderen og kontrolløren må gjøre i forhold til skjenking eller skjenkenekt, sier Kristin Buvik, stipendiat ved SIRUS. Både de som skjenker alkohol og de som jobber med skjenkekontrollene opplever ofte en annen virkelighet enn politikerne som har satt de lokale rammene for alkoholpolitikken. Buvik er opptatt av hva som skjer i møtet mellom en relativt streng alkohollov, og vår drikkekultur som preges av veldig liberale normer for beruselse. - I dette spenningsfeltet møtes bartendere, skjenkekontrollører, dørvakter og politiet. De skal på hver sine måter håndtere hensynet til et hyggelig uteliv, opp mot lovverket. I mitt doktorgradsprosjekt forsøker jeg å beskrive både bartenderes og skjenkekontrollørers virkelighet fra et nedenfra-og-opp perspektiv, altså hvordan de ansatte opplever dette spenningsforholdet, fortsetter Buvik. ALKOHOLPOLITIKKEN ENDRES UNDERVEIS - Hvorfor er dette med definisjon av «åpenbart påvirket» så viktig i alkoholpolitikken? - Alkoholpolitikken som utformes på Stortinget og i kommunestyrene endres på veien til gateplanet der bartendere og skjenkekontrollører håndhever alkohollovens bestemmelser. Det er en slags hviskelek, der ting trekkes fra og legges til når det går fra ett ledd til det neste. «Åpenbart påvirket» på Stortinget er ikke det samme som «åpenbart påvirket» på Hard Rock Cafe. Alkohollovens formål er som kjent å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene av alkoholbruk, og i tillegg begrense forbruket av alkoholholdig drikke. Å oppnå denne målsetning er ifølge Buvik likevel ikke bare et spørsmål om statlig og kommunal politikk, men formes også av de beslutningene som bartendere og skjenkekontrollører gjør daglig. Spørsmålet om når en gjest har fått nok alkohol, eller om det er forsvarlig å skjenke ytterligere, overlates til de ansatte bak bardisken. Det er på utestedene at loven møter virkeligheten. - Bruken av skjønn preger avgjørelsene til bartenderen og kontrolløren. På denne måten formes alkoholpolitikken på pubene og barene, i samhandling med kundene. Alkoholloven er vag i forhold til grensen for når gjesten er «åpenbart påvirket» og skal nektes servering. Lovens intensjon om begrensing kan ofte kollidere med andre hensyn, både gjestens ønske om mer drikke og bareierens mål om å servere mest mulig, fortsetter Buvik. S P O R 1 | 15 17 OPPLÆRING ALENE ER IKKE NOK - Bør det stilles økt krav til opplæring av de ansatte på utestedene, for eksempel hyppigere ansvarlig vertskapskurs? - Opplæring alene er ikke er nok for å redusere overskjenking. En felles problemforståelse basert på samarbeid mellom ulike grupper (kommune, bransje og politi) kan likevel bidra til at aktørene får en mer felles forståelse av hvor grensene går. Vi vet ut fra forskning at opplæring alene kanskje kan øke kunnskap, og i noen grad endre holdninger, men det er vanskelig å endre atferd (skjenkepraksis). Interesse for dette fagfeltet fikk hun blant annet gjennom å jobbe som bartender i studietiden, mesteparten som deltidsansatt i helger og ferier. Selv om hun mener det var en grei deltidsjobb, husker hun det som slitsomt å jobbe i et så hektisk miljø. 18 S P O R 1 | 15 - Arbeidsforholdene for både bartendere og skjenkekontrollørene er ofte vanskelige. På puber og barer er det gjerne masse folk, lite lys og mye støy. I dette miljøet kan det være vanskelig å vurdere når en gjest bør nektes servering. Buvik er likevel opptatt av å understreke at alkohol og uteliv ikke bare må forbindes med problemer. - Jeg mener det er mye fokus på problembruk og alvorlige konsekvenser når det gjelder bruk av alkohol. Mesteparten av drikkingen er problemfri, og det er gøy for folk å gå på byen. Som sosiolog er det alltid spennende å studere hvordan normer og kultur utvikles, hva som regnes som avvik, samt å forsøke å få innsikt i ulike aktørers virkelighetsforståelse. UKLARE RETNINGSLINJER - Bør vi ha strengere føringer på alkoholpolitikken fra sentralt hold? For eksempel gjennom mer hyppige skjenkekontroller? - Kommunene er jo pålagt å ha minst en kontroll på hvert skjenkested og totalt minst tre ganger så mange kontroller som bevillinger. Men retningslinjene sier ikke noe om når kontrollen skal utføres, av hvem, hvilken opplæring som skal gis, hvor mange kontrollører som skal gå sammen, hvor lenge de skal være inne på hvert utested osv. Det gjennomføres ikke noe kontroll av kontrollen. Det er mulig at mer spesifikke retningslinjer til kommunene kunne bidratt til en mer treffsikker skjenkekontroll. - Synes du Helsedirektoratets smilefjeskampanje hjelper bartenderen til å sette grensen på riktig sted? - Jeg vet ikke om bartendere synes det er så veldig viktig eller virkningsfullt. Men det er jo fint at Helsedirektoratet forsøker å «lære opp» folk til en mer felles forståelse av begrepet. «Opplæring alene er ikke er nok for å redusere overskjenking. En felles problemforståelse basert på samarbeid mellom ulike grupper (kommune, bransje og politi) kan likevel bidra til at aktørene får en mer felles forståelse av hvor grensene går.» S P O R 1 | 15 19 FINNMARKSKOMMUNER tar grep om alkohollovsarbeidet For å skape et godt og trygt utelivsmiljø er de kommunale saksbehandlerne helt sentrale. I Finnmark har 12 kommuner møttes for å diskutere erfaringer, utfordringer og gode grep innen forvaltning av alkoholloven. TEKST: ØYSTEIN GRAVROK OG TERJE MYLLER Det er Fylkesmannen i Finnmark og KoRusNord som har tatt initiativ til samlingen, der både næringslivet og politiet deltok, i tillegg til saksbehandlerne. Bakgrunnen for seminaret er myndighetens fokus på folkehelsearbeidet, men også et ønske om å ta tak i utfordringer rundt alkoholbruk, som har fremkommet i blant annet Ungdata-undersøkelsene og rapporteringer fra politiet. Arbeidsseminaret i Kirkenes hadde som mål å løfte frem kommunale erfaringer, diskutere behov for kompetanseheving på området og samarbeid mellom kommunene, næringen og politiet. FORSKJELLER MELLOM SMÅ OG STØRRE KOMMUNENE Seminaret i Kirkenes ble innledet med at kommunene presenterte status og utfordringer omkring forvaltning av alkoholloven. Prioritering og arbeidsmengde i forhold til dette kan variere. Fra små kommuner ble det fremhevet at få skjenkebevillinger og arrangementer medfører lavere stillingsprosent og mindre erfaring i å drive saksbehandling. Større kommuner som Alta, Hammerfest og Vadsø påpekte at de har flere ansatte med juridisk bakgrunn og erfaring med slik saksbehandling. Uansett kommunestørrelse meldte de fleste at forvaltning av alkoholloven konkurrerer med andre presserende oppgaver som de samme ansatte må utføre. En av deltakerne nevnte at «dette alkohol- 20 S P O R 1 | 15 lovsarbeidet kommer langt ned på kommunen sin prioriteringsliste over saker vi må ta fatt i». Denne første delen av seminaret ble avrundet med at kommunene selv foreslo at man burde hjelpe hverandre mer. En uerfaren saksbehandler i en kommune, kan ringe og rådspørre seg med en mer erfaren saksbehandler i en annen kommune. LOKALE KULTURER OG UNGDATA Er det en egen alkoholkultur i Finnmark som må tas hensyn til? Temaet skapte engasjement. En saksbehandler påpekte at «selv om Finnmark kommer likt ut på landsgjennomsnitt på ulike kartlegginger innen folkehelse, er det også områder i fylket som skiller seg ut. Blant annet er det innen rusrelatert vold og psykisk helse en del bekymringer som vi må ta alvorlig.» Noen irriterte seg over at Finnmark ofte blir stemplet som et problemfylke. En av deltakerne var også opptatt av at Finnmark kom dårlig ut på rus og voldstatistikken, og mente at dette kunne ha sin årsak i blant annet at politiet nå registrerer slike forhold mer systematisk enn før. «Drikkekulturen i Finnmark er også i endring», påpekte en annen, «det er mindre hjemmebrent, mens privat ølbrygging har bredt om seg.» Et annet moment som flere var inne på, var at ungdomskulturen og unges drikkemønster er i endring. Mye likt ellers i landet, drikker også ungdom i Finnmark mindre enn Samling for 12 kommuner: Før jul ble siste samling for saksbehandlere fra 12 finnmarkskommuner avholdt i Kirkenes for å diskutere erfaringer, utfordringer og gode grep innen forvaltning av alkoholloven. før. Det ble samtidig trukket fram at det er en del drikking hjemme og uro knyttet til dette. Ungdata-kartleggingene som gjennomføres i flere kommuner i fylket, ble pekt på som et godt utgangspunkt for å få frem gode diskusjoner omkring alkoholbruk blant unge. I diskusjonene om drikkekultur ble det også snakket om det økende antallet turister som besøker fylket, og at de tar med seg egne drikkevarer og – vaner som ikke alltid harmonerer med alkohollovens intensjoner. Det ble også diskutert på hvilken måte en eventuell kulturforskjell virker inn på forvaltning av alkoholloven. Blant annet ble det luftet spørsmål om «åpenbart påvirket» tolkes likt i nordnorske kommuner og lenger sør. SKJENKEKONTROLL ET VIKTIG REDSKAP Den siste delen av dette todagersseminaret i Kirkenes ble viet erfaringer med kontroller av skjenkestedene generelt, og bruken av eksterne vaktselskap spesielt. En av saksbehandlerne spissformulerte seg slik: «Har vi kontroll på kontrollørene?» En annen svarte at hun får ufullstendige rapporter fra vaktselskapet. Andre hadde opplevd overivrige kontrollører som nærmest konkurrerte om å rapportere avvik for ikke å miste avtalen med kommunen. Selv om flere av kommunene erkjente at de gjerne skulle hatt bedre kontroll på kontrollene som blir utført av innleide vaktselskap, var det enighet om at kontrollen og rapporteringene fra kontrollørene var blitt bedre de siste årene. Noen kom muner velger å legge inndragninger på ukedager med høy omsetning. «Da ser vi at utestedene skjerper seg», hevdet én. Samtidig mente en annen at politikerne gjentatte ganger ser gjennom fingrene når det gjelder lovbrudd: «Dermed får vi ikke sanksjonert utesteder som vi over tid ser driver på kanten av loven og vel så det». Planforankring ble også trukket fram. En større finnmarkskommune nevnte at det er viktig ved lokalvalget hvert fjerde år, at administrasjonen tilrettelegger for en god prosess for å utarbeide alkoholpolitiske retningslinjer, ikke minst ved å forankre arbeidet i overordnede planer som rusmiddelpolitisk handlingsplan eller folkehelseplaner. Lokalvalget hvert fjerde år gir kommuneadministrasjonen en gyllen mulighet for å tilrettelegger for en god prosess med å utarbeide alkoholpolitiske retningslinjer, mente en av deltakerne. Ikke minst ved å forankre dette arbeidet i overordnede planer som rusmiddelpolitisk handlingsplan eller folkehelseplaner. S P O R 1 | 15 21 Gode grep fremover Avslutningsvis i Kirkenes ble det diskutert hvordan forvaltning av alkoholloven bør legges opp fremover. Av de forhold som særlig ble løftet frem var: Det er et ønske fra saksbehandlerne i kommunene at alkoholloven prioriteres både fra fylkesmann og fagmiljø. Dette er nødvendig både for å løfte tematikken og for å klare videre endringer. Behov for faste møtepunkter mellom kommuner på saksbehandlernivå, men også innad i kommuner mellom kommune, politi og næring. Mer samarbeid mellom kommuner i fylket. Her trekkes frem eksempler på erfaringsutveksling på samarbeid med politiet, og gjennomføringer av gode skjenkekontroller. Kurs og opplæring for næringen er viktig, ikke minst av servitører siden denne gruppen skiftes ofte ut på utestedene. Fylkesmannen og KoRus Nord må gjerne være pådrivere videre. Vil redusere overskjenking og begrense alkoholrelaterte skader Tidlig i mai settes det fokus på alkoholloven, rusforebygging og folkehelse på en konferanse i Bodø. Målet er å redusere graden av overskjenking og begrense de alkoholrelaterte skadene. TEKST: CARINA KALJORD FOTO: FYLKESMANNEN I NORDLAND Et av spørsmålene som stilles på konferansen er: «Vil mer fokus på kommunenes alkoholforvaltning skape en bedre lokal folkehelse?». Det er Fylkesmannen i Nordland som står som formell arrangør, mens KoRus-Nord har bistått med det faglige innholdet i programmet. Målgruppen for konferansen er alle som jobber med alkoholforvaltning og folkehelse på kommunenivå i Nordland fylke. Dette gjelder både skjenkeansvarlige, folkehelseansvarlig, rådmenn, ordførere, politikere, politi mm. - Målet er at kommunene i større grad tar ut potensialet alkohollovgivningen gir i arbeidet med å begrense skader. Vi håper kommunene setter av dagene til å delta på konferansen vår, sier Solveig Hovet, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland. Som et ledd i folkehelsearbeidet tilbyr både KoRus-Nord og Fylkesmennene i landet opplæring i bruk av alkoholloven gjennom satsingen «Ansvarlig alkoholhåndtering». FOLKEHELSE: - Vi ønsker å styrke kommunenes kompetanse i forvaltning av alkoholloven, for å kunne begrense de alkoholrelaterte skadene. Den 4. og 5. mai inviterer Fylkesmannen i Nordland og KoRus-Nord til konferanse i Bodø, her representert ved: Tor Sande (til venstre), Grethe Breimo, Solveig Hove og Sita Grepp (alle v/Fylkesmannen i Nordland); i tillegg til Kent Ronny Karoliussen og Trude Aalmen (til høyre), KoRus-Nord. 22 S P O R 1 | 15 - Helsedirektoratet vil i 2015 vil ha fokus på overskjenking. Fylkesmennene skal derfor tilby kommunene opplæring og veiledning slik at en blir bedre rustet til å ta ut potensialet alkohollovgivningen gir i arbeidet med å begrense skader. Denne konferansen er et ledd i å styrke kommunenes kompetanse i forvaltningen av alkoholloven, der en vektlegger folkehensyn, sier Tor Sande, underdirektør ved kommunalavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland. Les mer på korusnord.no/kurs og konferanser Fra «fyllefest» til «Lykkepromille» Målet med prosjektet «Lykkepromille» er å skape en mer ansvarlig alkoholkultur blant de unge. – Vi forsøker å lære studenter til å drikke litt mindre. Hvis de venner seg til å bytte ut noen av drikkeenhetene med vann, fjerner vi også det verste «alkoholtrykket». Det forteller prosjektleder ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Tine Blomfelt, som har jobbet med «Lykkepromille» siden oppstarten i 2011. I dag eksisterer det forebyggende programmet både i Trondheim og Bergen, og drives i nært samarbeid med universitetene og høyskolene. Lykkepromille støttes økonomisk og faglig av KoRus - Vest, Bergensklinikkene, men ble opprinnelig startet opp som en del av studentsatsingen til AKAN. DRIKKES FOR MYE Studentenes helse- og trivselsundersøkelse ved Universitetet i Bergen fra 2010 og 2014, viser at 95 prosent av studentene drikker alkohol. 40 prosent av studentene har et risikofylt alkoholbruk, og for tre prosent av studentene er drikkingen forbundet med alvorlig risiko. Mer enn halvparten av studentene synes det blir for mye alkohol, og seks av ti studenter ønsker seg dessuten flere alkoholfrie arrangementer. - For nye studenter foregår det en sosialisering inn i en kultur preget av mye festing og høyt alkoholinntak. Mange av studentene ønsker åpenbart å drikke mindre. Vi jobber derfor med å endre studentkulturen, og samarbeider tett med ulike aktører i studentorganisasjoner og ved lærestedene. På denne måten forsøker vi å hjelpe studentene til å kutte ned på alkoholforbruket. Vi vil de skal lære å stoppe på et lavere beruselsesnivå, sier Blomfelt. TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN Studentenes Fadderuke i Bergen utviklet seg i negativ retning for noen år tilbake, med stadig mer fyll og mange synlig berusede studenter i bybildet. Studieåret åpner også her med en rekke studentaktiviteter og mye festing, mange av dem utendørs og i sentrum. Hensikten er at nye studenter skal bli kjent med hverandre og lettere kunne tilpasse seg det nye studiestedet. MINDRE FYLL, MER MORO I forbindelse med fadderuken var det også mye bråk og en del ulykker. Ledelsen ved Universitetet, naboer og byens innbyggere etterlyste dermed flere rusforebyggende tiltak. I tillegg meldte studentene selv om både drikkepress og press på intimitetsgrenser. «For nye studenter foregår det en sosialisering inn i en kultur preget av mye festing og høyt alkoholinntak. Mange av studentene ønsker åpenbart å drikke mindre.» S P O R 1 | 15 23 I Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skjønte en likevel at svaret på dette problemet ikke ville være å oppfordre til avhold. Isteden ønsket de å jobbe forebyggende ut mot studentene gjennom hele studieåret. I prosjektet Lykkepromille forsøker de å øke studentenes kunnskap om ulik grad av promille, i tillegg til å drive en grundig opplæring av fadderne. - Om lag halvparten av studentene drikker på en måte som er forbundet med fysisk og psykisk risiko. Vårt hovedbudskap er derfor at festen ikke blir mer morsom jo mer du drikker. Gjennom en mer moderat drikking gjennom hele kvelden, der noen av glassene byttes ut med vann, kan studentene opprettholde lykkefølelsen. Et godt argument for å holde lykkepromillen er å slippe å gjøre ting man angrer på, og ikke minst, å slippe fyllesyken, fortsetter Blomfelt. «Om lag halvparten av studentene drikker på en måte som er forbundet med fysisk og psykisk risiko.» UTDELING AV FAKTAKORT Når man drikker alkohol skiller kroppen ut to stoffer, dopamin og GABA. Dopamin virker stimulerende og skaper følelse av lykke og tilfredsstillelse, mens GABA virker bedøvende. Så lenge utskillelsen av dopamin er større enn utskillelsen av GABA, har du «lykkepromille», ifølge prosjektets hjemmesider. - Den «beste» promillen oppnås ved 0,6, etter kun et par-tre glass vin eller øl. På kortene våre informerer vi også om hvor mye alkohol jenter og gutter kan drikke for å holde denne lave promillen gjennom hele kvelden. Ved å fylle på med også vann vil man unngå å bli dehydrert og dermed fyllesyk. Bytter 24 S P O R 1 | 15 man ut noen av alkoholenhetene med vann eller annet alkoholfritt, drikker man dessuten saktere. Hvis man som jente holder seg til en alkoholenhet annenhver time, vil ikke promillen stige noe særlig. En mann på rundt 90 kilo kan drikke en alkoholenhet i timen, fortsetter Blomfelt. Begrepet «lykkepromille» er utviklet og lansert tidlig på 2000-tallet av Kari Lossius, avdelingsdirektør ved Bergensklinikkene. Selv om begrepet har vært omdiskutert mener Tine Blomfelt at det «treffer» godt i arbeidet rettet mot studentene. Mest travelt har Blomfelt og hennes studentkolleger det rundt studiestart, når de deler ut små faktakort om hvordan kroppen reagerer på ulik grad av promille. KURSER FADDERNE - Vi vil hjelpe studenter til å drikke på en måte der de unngår å bli så fulle. En svært fuktig kveld der de drikker seg «dritings», kan fort være både kostbar og risikofylt, i tillegg til at det medfører en tung bakrus dagen derpå. I studentenes helse og trivselsundersøkelse fra 2014, utført av studentsamskipnader over hele landet, kommer det fram at studenter som er aktive i ulike studentforeninger er gruppen som drikker mest. Det forebyggende arbeidet har derfor vært spesielt rettet mot disse studentforeningene. - For oss har det vært viktig å kurse fadderne som skal møte de aller ferskeste studentene. Vi forsøker å finne måter de kan bidra til å «ta ned» alkoholfokuset, for eksempel gjennom å fokusere mer på aktiviteten enn på festingen under ulike studentarrangement. I tillegg oppfordres studentforeningene til å tilby alkoholfrie arenaer. Gjennom prosjektet Lykkepromille bidrar SiB og studentforeningene til at det settes opp nattbuss, og til at fadderne patruljerer i og utenfor arrangementene. Noen følger til og med studenter hjem, pluss at det etableres stand midt i byen med utdeling av vann og mat. POSITIV EFFEKT Helsedirektoratet støtter prosjektet økonomisk, og har planer om å evaluere prosjektet. Både Tine Blomfelt og Erik Iversen, psykologspesialist ved KoRus-Vest, Bergen, mener imidlertid de kan se en positiv effekt av prosjektet Lykkepromillen. - Både politiet og velforeningene i Bergen melder om at det har blitt roligere i bybildet rundt studiestart. Det har blitt mindre bråk og forhåpentligvis er det flere studenter som drikker litt mindre, både i fadderuken og ellers i studieåret. BEVISSTGJØRING: Tre av fire studenter ved UiB kjenner til «Lykkepromille». Vi mener at økt bevissthet rundt eget drikkemønster og mer kunnskap om ulik grad av beruselsesnivå vil virke forebyggende, forteller Tine Blomfelt, prosjektleder ved SiB. S P O R 1 | 15 25 Studenter tester eget ALKOHOLFORBRUK Høgskolen i Narvik (HiN) blir den første høgskolen i Nord-Norge som tar i bruk verktøyet Optimal Student. Dette er et gratis internettbasert selvskåringsverktøy som gir studenter mulighet til å teste sine alkoholvaner anonymt. -På tide med en slik test, sier Simen Lindgaard fra Studentparlamentet i Narvik (SPiN). TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD Optimal Student er utarbeidet av KoRusMidt-Norge i et samarbeid med AlexIT AB. Sistnevnte er et forskningsbasert innovasjonsselskap i Sverige, med lang erfaring i å utvikle og forske på nettbaserte løsninger. Optimal Student fokuserer på å motivere studenter i risiko til selv å endre sine alkoholvaner. Undersøkelsen består av elleve spørsmål og studentene får en omfattende personlig tilbakemelding umiddelbart. Målet med tilbakemeldingen er å motivere studenter til å reflektere over eget forbruk, og til å eventuelt endre alkoholvaner og atferd. Lykkes dette, vil det kunne bidra til en reduksjon av alkoholrelaterte skader. Slike elektroniske verktøy er vurdert til å ha god effekt i seg selv, og kan på en enkel måte nå svært mange. Studenter som ser at de har et risikofylt alkoholbruk, eller som er bekymret for andre, får i tilbakemeldingen informasjon om hvor de kan henvende seg videre for å få hjelp, for eksempel en oppfordring om å ta kontakt med Studentenes rådgivningstjeneste. FOKUS PÅ EGNE ALKOHOLVANER - For å hjelpe studentene med jevnlig å sette fokus på egne alkoholvaner, kan Optimal Student være et godt arbeidsverktøy, sier Turi Antonsen ved KoRus-Nord. - Studenter flest har ikke et rusmisbruk eller 26 S P O R 1 | 15 symptomer på avhengighet til alkohol. De vil nødvendigvis ikke være i risikogruppen om de drikker for mye i løpet av en uke. Problemet er når de drikker for mye på en kveld og utsetter seg for negative konsekvenser. - Selv om det alltid er økt risiko for sosiale og helserelaterte problemer når man ikke er edru, må hovedmålet være å få studenter i risiko til å drikke mindre hver gang de drikker. Med økt kunnskap om alkohol kan studenter ta kontroll over eget forbruk. De kan planlegge kvelden og luke ut risikofaktorer. De kan ivareta de positive forventningene de har til alkohol, og redusere risikoen for negative konsekvenser. De kan hindre problemutvikling hos seg selv, hos medstudenter og venner, sier Kent Ronny Karoliussen, som sammen med Antonsen bistår høgskolen med gjennomføringen av Optimal Student. ØNSKER FLERE ALKOHOLFRIE SONER Student Simen Lindgaard har i likhet med andre studenter rundt om i landet erfart at alkohol ofte er en ingrediens i studentarrangementene. Forskning viser at studenter er opptatt av alkoholkulturen i studentmiljøet. De ser de positive sidene ved alkohol, så vel som ulempene. - SPiN er veldig positiv til å ta i bruk Optimal Student. Vi mener at undersøkelsen vil gi oss et godt innblikk i hvordan alkoholforbruket egentlig er blant studentene ved HiN, og vi vil kunne ha fokus på alkohol i ulike sammenhenger.I mange år har Fadderuken på høsten generelt vært preget av for mye alkohol på arrangementene. Ved høgskolen har vi studenter som har familie, og som derfor ikke ønsker å delta når de sosiale møtepunktene er tett koblet til alkohol. Vi har også studenter som har problemer med rus, og som av den grunn ikke ønsker å delta på slike tilstelninger. SPiN ønsker å inkludere alle studentene, og vi ønsker derfor å tilby flere alkoholfrie soner, for eksempel gjennom ulike typer idrettsarrangementer, sier Lindgaard. Studiesjef ved HiN, Rolf Håkon Rensaa sier at Optimal Student kan være en god «temperaturmåler» for eget alkoholforbruk hos studentene. - Det er da selvsagt viktig at studentene er ærlige i sine svar. Så blir det jo opp til den enkelte hvordan han eller hun forholder seg til den tilbakemeldingen vedkommende får etterpå; om man vil ignorere rådene, eller gjøre noe med et mulig problem, sier Rensaa. - Uansett er samarbeid med SPiN en nøkkelfaktor for å få gjennomført undersøkelsen med høyest mulig svarprosent. Lena Moe fra Studentsamskipnaden i Nordland og informasjonsrådgiver Espen Dalmo ved HiN sier at høgskolen har gode erfaringer med å gjennomføre denne type undersøkelser, og at de sammen med studentene skal gjøre sitt for å spre informasjon om Optimal Student. FÅ VIL SNAKKE OM RUS - Har HiN tenkt å ha en ekstra beredskap i tilfelle mange studenter har behov for å snakke med en rådgiver i etterkant av undersøkelsen? - Som en del av innføringen av Optimal Student, inviteres også rådgivere i studentsamskipnadene til kursing i samtalemetodikken Motiverende Intervju (MI). Denne metodikken fokuserer på å styrke den enkeltes motivasjon for å gjøre en endring i livet, sier Turi Antonsen. - Som sosialrådgiver opplever jeg en sterk økning i henvendelser om psykisk helse fra studentene. Men det er et fåtall som kommer til meg for å snakke om et rusproblem, forteller sosialrådgiver Ingrid How Indregard ved Studentinord. - Det er likevel ingen tvil om at det er mest å gjøre på mandagene etter at det har vært arrangert en eller annen fest i helga – men sammenhengen rus og psykisk helse er det ikke alle studentene som ser – eller er villige til å se, sier How Indregard. Hun håper at Optimal Student kan få flere til å bli bevisst sitt eget forbruk, og ta tak i det dersom de er bekymret for om de drikker for mye. S P O R 1 | 15 27 Høgskolen i Narvik blir den første høgskolen i NordNorge som tar i bruk Optimal Student. Fra venstre: Info. rådgiver Espen Dalmo, Velferds- og kommunikasjonssjef Lena Moe, Simen Lindgaard fra Studentparlamentet i Narvik (SPiN), Turi Antonsen,(KoRus-Nord), studiesjef Rolf Håkon Rensaa og sosialrådgiver Ingrid How Indregard fra Studentinord og Kent Ronny Karoliussen fra KoRus-Nord. SKJULT MAKT GJENNOM STYRINGSDOKUMENTER - Ekteskapet mellom forskning og politikk er ikke bare et solid, men også et svært produktivt ekteskap. Det store antallet statlige retningslinjer, veiledere, tipshefter og veivisere, støttemateriellog brosyrer, er alle ektefødte barn av det politiske målet om forskningsbasert praksis. Det hevder Rolf Markussen i sin doktorgradsavhandling. TEKST: CARINA KALJORD FOTO: TERJE MYLLER - Kunnskapsoptimismen er stor innenfor så å si alle politikkfelt i dag. Innenfor rusfeltet finner vi den igjen innbakt i politiske mål om evidensbasert, forskningsbasert, databasert eller kunnskapsbasert praksis. Uansett hva det kalles, har alle det til felles at de impliserer et styringsprosjekt. Praksisene i velferdsstatens førstelinje skal beveges i retning av det vi har vitenskapelig grunnlag for å anta virker. Når ulike rusproblemer skal forebygges og behandles, skal det vi gjør være basert på forskerprodusert kunnskap, sier Markussen. STYRING OG MAKT Markussen har i sitt doktorgradsarbeid gjennom fire år fulgt tilblivelsen av et dokument initiert av Helsedirektoratet som endte opp med tittelen «Støttemateriell: Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen forslag til læringsaktiviteter». Dette var et oppdrag som ble gitt til KoRus-Nord, og de ansatte som utviklet støttemateriellet ble tett fulgt av Markussen gjennom utallige møter og diskusjoner mens arbeidet pågikk, og har også jevnlig fått innblikk i Markussens analyse av prosessen. Virksomhetsleder Marit Andreassen ved KoRus-Nord syns doktorgradsarbeidet har vært en spennende prosess. - Som kompetansesenter har vi godt av å bli utfordret både på hva vi tenker om hvordan kompetanse formidles og spres, og i synet på praksisfeltet som er målgruppe for vår virksomhet. 28 S P O R 1 | 15 - Hvorfor i all verden valgte du å ta doktorgrad på noe så smalt som tilblivelsen av et offentlig dokument , Markussen? - Hovedgrunnen til doktorgradsarbeidet er selvsagt at jeg er interessert i forholdet mellom kunnskap, makt og styring. Når dokumenter produseres er slike krefter i spill. I tillegg er det få andre som har studert produksjonen av statlige dokumenter. Særlig gjelder dette antropologer. De drar som regel til langt mer eksotiske steder enn til byråkratiets kontorer i eget land. Det er en motivasjon i seg selv å gå litt motstrøms. Jeg blir selv lett fascinert av forskning som pakker ut fenomener som vi til vanlig tar for gitt. Forskning som løfter på steiner som normalt får ligge urørt. - Men hvorfor valgte du et dypdykk i et såkalt styringsinstrument? - Fordi mye av styringen av ulike innsatser foregår gjennom dokumenter uten at vi tenker over det. Måten politikk implementeres på, dreier seg ofte om å produsere dokumenter. Dokumentstyring er på mange måter et kjennetegn ved det nye moderne samfunnet. Dessuten: Som tidligere foreleser ved en videreutdanning i rusforebyggende arbeid har jeg selv vært posisjonert i en slags forsyningslinje mellom forskning og praksis. Og hva er det egentlig man driver med når man hele tiden viser til forskningslitteratur og at innsatser skal være evidensbaserte? Logikken i det man gjerne kaller forskningsbasert praksis er at førstelinjetjenestene skal jobbe slik som forskning anbefaler; altså legger man til grunn at dokumenter som f.eks. veiledere, retningslinjer, tipshefter og maler skal transportere forskningsbasert kunnskap til praksisfeltet. Helsedirektoratet alene har på sine nettsider 930 ulike dokumenter i sin oversikt over publikasjoner. Dette er dokumenter som til tross for variasjon i både form og innhold kan betraktes som styringsteknologier i kunnskapens tjeneste. De er dokumenter som direkte eller indirekte skal endre de styrtes atferd i retning av forskningens anbefalinger, og forutsetter altså at innsatser går «galere» enn om ikke dokumentene eksisterte. All styring er tuftet på en forestilling om at resultatet blir bedre enn om man avstår fra å styre. TRANSPORTABEL KUNNSKAP - Har du et eksempel? - Dokumentet jeg studerte tilblivelsen av er et eksempel. Her får lærere i norske skoler et «Hovedgrunnen til dokument om hvordan rusdoktorgradsarbeidet er forebyggende undervisning selvsagt at jeg er interessert i skolen skal legges opp. i forholdet mellom kunnskap, Dokumentet forutsetter at makt og styring. Når verden der ute er skrudd sammen på spesifikke dokumenter produseres måter: For det første at det er slike krefter i spill.» faktisk er et underskudd av kunnskap blant lærere. For det andre at forskning er i stand til å produsere problemløsende kunnskap. For det tredje at forskerprodusert kunnskap er transportabel og oversettbar til praktiske råd. For det fjerde at veilederen blir lest, og at lesningen forandrer læreres praksis, som igjen fører til at elever endrer sine fremtidige rusvaner og dermed forebygger rusrelaterte problemer for den enkelte og for samfunnet. Slik inngår dokumentet i en kunnskapens forsyningslinje som skal bidra til å nå den overordnede ruspolitiske målsettingen. Jeg vil anta at det finnes få politikere, forskere, byråkrater, lærere eller elever som vil ta for gitt at slike dominoeffekter forløper friksjonsfritt i den virkelige verden. Men det er innenfor denne logikken at dokumentet inntar sin rolle i det jeg har valgt å kalle for styringsteateret». - VEILEDERENS EFFEKTER - Men virker statlige veiledere etter hensikten? - Det vet vi svært lite om. Så langt jeg kan se er det svært få som har evaluert dokumentenes effekter på mottakerne. I min forskning har jeg foretatt søk på dette, og finner, for å si det mildt, at det er et stort misforhold mellom S P O R 1 | 15 29 Støttemateriell IS-1978 Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen – forslag til læringsaktiviteter omfanget av den statlige styringsdokumentindustrien på den ene siden, og forskning som understøtter dokumentenes tilsiktede styringseffekter på den annen. Forskning viser ikke at dokumentstyring er effektiv styring, i hvert fall ikke i en grad som alene kan forklare dokumentindustriens volum. - Dette er et interessant paradoks: Produksjon av dokumenter laget for å fremme praksiser som forskning støtter, er selv en praksis som mangler forskningens støtte. Når det er sagt så synes jeg det interessante spørsmålet er hvordan statlige veiledere virker, ikke om de virker. Styringsdokumenter kan selvfølgelig også ha andre effekter enn de tilsiktede. For ikke lenge siden ble en huseier frikjent i en rettsak der et snøras fra en bygård skadet en forbipasserende. Vaktmesteren derimot, ble dømt. En skriftlig rutine ble avgjørende for plassering av ansvaret. Uten dokumentet ville huseieren mest sannsynlig vært ansvarlig. Styringsdokumenter kan dermed også transportere ansvar. LYSSETTER OG SKYGGELEGGER - Hva er da hovedmålet med produksjonen av alle de statlige styringsdokumentene? - Jeg har ikke studert intensjonene bak dokumenter. Heller ikke om de virker etter hensikten. I mitt arbeid har jeg spurt hvordan dokumenter virker. Hvordan opptrer styringsdokumentene i styringsteateret og med hvilke effekter? Og svaret er i korthet at de er ting - språklige materialiteter - med selvstendig gjørekraft; «maskiner» som lyssetter problemer og problemløsning på helt spesifikke måter, mens andre måter skyggelegges. ting kan ha produktiv kraft eller gjørekraft, kan vi for det første si at dokumentet gjør et kunnskapsunderskudd hos lærere og et potensiale for forbedring av deres forebyggende undervisning dersom de får et forskningsbasert styringsdokument. - For det andre gjør dokumentet det man kan kalle forskningskunnskapens epistemologiske overlegenhet. Det pre-kvalifiserer forskningsprodusert kunnskap. Kunnskapen lærere trenger for å bedre forebygge problemer blant sine elever produseres altså andre steder enn blant lærere i sitt daglige arbeid. For det tredje gjør dokumentet oppnåeligheten av å produsere forskningskunnskap med potensielt problemløsende effekt, noe som også innebærer at slik kunnskap er mobil og kan konverteres til anvisninger av hvordan lærere bør undervise. For det fjerde gjør dokumentet nødvendigheten av mellomkvinner og -menn, institusjoner med eksperter og byråkrater som kan overskride gapet mellom «forskning» og «praksis» gjennom å oversette forskningskunnskap til forskningsbaserte og anvendbare råd. Sist, men ikke minst gjør dokumentet hensiktsmessigheten av å produsere et styringsdokument, herunder både dets egnethet som pedagogisk instrument, dets suksessfulle distribusjon til lærerne, det styrende potensialet i å lese dokumentet og i siste instans også dets effekt på elevenes fremtidige rusvaner. Alle disse premissene er etter mitt syn diskutable. Men et styringsdokument kan effektivt skjule premissene det er tuftet på. Min ambisjon har vært å gjøre synlig slike premisser for på den måten å gjøre dem tilgjengelig for kritisk refleksjon og debatt. - Hvordan kan vi da beskrive styringsdokumenters opptreden i det du kaller «styringsteateret»? - For å holde meg til dokumentet jeg har hatt fokus på i mitt arbeid, så er mitt korte svar at dokumentet reproduserer premissene det selv er fundert på. Legger vi til grunn at ikke bare mennesker, men også materielle REPRODUSERER EGEN LOGIKK - Så det du sier er altså at produksjonen av styringsdokumenter ikke er avhengig av om de har den tilsiktede effekten, så lenge den understøtter sin egen legitimitet? - Egentlig, ja. Ekteskapet mellom kunnskap og styring avføder barn- styringsdokumentersom i sin tur styrker ekteskapet. Dokumentet 30 S P O R 1 | 15 inngår derved i et reproduserende, selvlegitimerende «maskineri». Det produserer logikken det selv er et resultat av. Om vi zoomer ut fra dette konkrete dokumentet kan vi også adressere dokumentstyringen av velferdsstatens førstelinje mer generelt, og spørre om styringsdokumentindustriens suksess kan forklares ved at styringsdokumentene så å si produserer sitt eget drivstoff. At produksjonen av statlige styringsdokumenter rett og slett ikke er avhengig av at de gjør jobben de er laget for å gjøre, så lenge de lykkes med å reprodusere logikken de selv springer ut av og derigjennom tilrettelegger for fortsatt statlig produksjon av styringsdokumenter. - Hva ønsker du å oppnå med doktorgradsarbeidet ditt – hva kan førstelinja, forskere og andre styringsinstanser bruke avhandlingen din til? - Min fortelling om forholdet mellom kunnskap og styring er en kritisk fortelling sammenlignet med politikkens egen versjon. Jeg har lyst til å vise frem et kontrasterende bilde av noe som vi tar for gitt. Vi reflekterer vanligvis ikke over hvordan makt kan gjemme seg mellom ord og setninger i dokumenter. Min ambisjon er å vise fram makt og hierarkier de ikke uten videre er lett å få øye på. Politikken skal ikke ha enerett på versjonen av dens egen nødvendighet og effektivitet. Hva jeg ønsker å oppnå? La meg si det slik: Håpet er at arbeidet mitt kan brukes til å gjøre det politiske mål om forskningsbasert praksis til gjenstand for refleksjon, kritikk og ettertanke blant alle rolleinnehaverne, det være seg forskere, politikere, byråkrater, og de profesjonelle praktikerne i velferdsstatens førstelinjer. Jeg ønsker rett og slett å hindre at visse sider ved forholdet mellom kunnskap og styring sniker seg unna kritisk refleksjon. Ingenting er selvforklarende. Heller ikke ideen om forskerprodusert kunnskap som botemiddel for ulike samfunnsproblemer. S P O R 1 | 15 31 Tverrfaglig innsats ivaretar de SVAKESTE BARNA TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN -Prosjektet Bedre tverrfaglig innsats (BTI) hjelper oss til å se de svakeste og mest sårbare barna. Alle ansatte på ulike nivå skal vite hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn. Nå har vi utviklet gode systemer og rutiner som gjør det lettere å komme tidlig inn, for å skape en positiv endring for barnet. 32 S P O R 1 | 15 Det forteller Bente Høiseth, prosjektleder for arbeidet med BTI i Tromsø kommune. Allerede i 2012 gikk kommunen formelt i gang med prosjektet, som en av åtte pilotkommuner i landet. MODELL FRA DANMARK Modellen Bedre Tverrfaglig innsats (BTI) er utviklet i Danmark. Etter at en tverrfaglig gruppe reiste på studietur dit i 2011 for å høste erfaringer, vedtok byrådet i Tromsø året etter at kommunen skulle delta i et prosjekt i regi av Helsedirektoratet, for å prøve ut og tilpasse denne arbeidsmetoden i kommunen. - Målet er å komme tidlig inn på banen, slik at vi kan skape en positiv endring for barnet. Som regel skjer denne endringsprosessen i samarbeid med foreldrene. De rutinene vi har utviklet gjennom BTI gjør det lettere for alle ansatte å ta tak i det en ser. Arbeidsmodellen involverer alle ansatte på ulike nivå, både i barnehage, skole, helsestasjon, barnevern, fritidsklubb, spesialpedagogisk tjeneste og liknende, fortsetter Høiseth. Hun legger til at BTI i stor grad er en systematisering av tidligere arbeidsrutiner. Det kan sammenlignes med et internkontrollsystem, der en har barn og unges trygghet i fokus. Hensikten er å skape bedre samhandling på systemnivå. Selv hadde hun flere års erfaring med tverrfaglige samarbeidsprosesser i kommunen, noe som har kommet godt med i arbeidet med å etablere BTI-nettverket. BARNET I FOKUS - BTI-modellen tvinger oss til å ta utgangspunkt i livssituasjonen til barnet, og se på hvordan de ulike enhetene sammen kan hjelpe dette barnet. Det tverrfaglige samarbeidet er en forutsetning for å lykkes. Tradisjonelt har mange ansatte hatt «hjertet sitt» der de jobber, og dermed sett en utfordrende sak ut fra «sitt eget» hjørne og fagområde. Gjennom å tilby opplæring i BTI til alle ansatte – i alle bydeler, forsøker vi å få bort denne sektortankegangen, påpeker Høiseth. Så langt har 400 ansatte i Tromsø kommune deltatt på en kursdag i BTI-metodikk. Her har de hatt et spesielt fokus på hva en kan og skal gjøre når de ser et barn eller en ungdom som har det vanskelig. Et av temaene «Målet er å komme tidlig i opplæringen er «den nødvendige samtalen», altså inn på banen, slik at vi kan hvordan ta opp sin tidlige skape en positiv endring for bekymring med foreldrene. barnet. Som regel skjer denne - Det er viktig at de ansatte endringsprosessen i samarbeid handler raskt, i samarbeid med foreldrene.» med den det gjelder og foreldrene. Dette gjelder både i barnehage, skoler, skolefritidsording, helsestasjon, PPT og barneverntjeneste. Der det er behov for innsats fra flere må dette koordineres godt, fortsetter prosjektlederen. ELEKTRONISK STAFETTLOGG Koordineringen i mellom de ulike enhetene ivaretas i BTI gjennom en elektronisk stafettlogg som følger hvert enkelt barn. Så snart det opprettes et tverrfaglig samarbeid om et barn eller en ungdom, opprettes det en stafettlogg. Her kommer det klart fram hvem som «har stafettpinnen» og hvilket arbeidsansvar de ulike instansene har. Det samme gjelder hvilke tiltak som skal iverksettes på de ulike nivåene, før stafettpinnen og ansvaret eventuelt overføres til neste nivå, når det er behov for dette. Hensikten er at ingen enkeltsaker, det vil si ingen utsatte og sårbare barn, skal «glemmes bort» eller forsvinne i det kommunale systemet. - Stafettloggen har enkeltbarnet i fokus og hindrer oss i å «miste» disse ungene, for eksempel i overgangen fra barnehage til skole, S P O R 1 | 15 33 faglig samarbeid, og andre aktører inviteres inn i samarbeidet rundt barnet. På nivå tre finner vi de barna som har omfattende behov for hjelp, og et stort koordineringsbehov. På dette nivået er barneverntjenesten inne, eller barnet har rett til å få utarbeidet en Individuell plan. - I tillegg har vi i Tromsø kommune utviklet et nivå null. Her har vi konkretisert helt nøyaktig hva alle enheter skal gjøre så snart de er bekymret for et barn – altså hvordan man går frem for å konkludere en gryende bekymring. Dette gjelder uansett om en jobber som assistent ved en skolefritidsordning, som barnehageansatt eller som lærer i en skole. To av seks byråder sitter i styringsgruppa for BTI. De lokale politikerne kjenner godt til prosjektet, og dette mener Høiseth er en forutsetning for å kunne implementere arbeidsmetoden bredt i kommunen. ØKONOMISK STØTTE På slutten av fjoråret vedtok politikerne i Tromsø at BTI skulle videreføres som prosjekt også i 2015, og arbeidsmåten implementeres som en mer fastsatt, tverrfaglig arbeidsmåte. I løpet av samme år mottok Tromsø kommune økonomisk støtte til videreføring av BTI både fra Helsedirektoratet og fra KoRus-Nord. eller fra barne- til ungdomsskole. Her samler vi alle mål, tiltak og møtereferat som blir knyttet opp til barnet, i tillegg til å klargjøre hvem som er de ansvarlige for neste aktivitet. Det skal ikke være slik at en bare kan sende en bekymringsmelding, så er en ferdig med saken, understreker Høiseth videre. TRE NIVÅER – PLUSS NIVÅ NULL BTI-modellen er bygd opp i tre nivåer, der en på første nivå kartlegger og iverksetter tiltak i samarbeid med foreldre i egen enhet eller avdeling. På nivå to er det behov for et tverr- 34 S P O R 1 | 15 - Dette gir oss muligheten til å fortsette opplæringen av enda flere ansatte, slik at BTI-metoden blir enda mer kjent og godt implementert i kommunen. I løpet av 2015 skal vi invitere de private barnehagene og Nav inn i BTI. Vi skal også fortsette med opplæring og kompetanseheving knyttet til sentrale tema i BTI. Etablering av tverrfaglige samarbeidsarenaer i tilknytning til skoler og barnehager skal på plass, og vi skal bli trygge på de verktøyene som ligger i BTI – blant annet den elektroniske stafettloggen, sier Bente Høiseth. GRUNDIG FORANKRING AV MODELL -Tromsø kommune har gjort et omfattende arbeid med å forankre prosjektet Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Modellen krever et langsiktig og systematisk arbeid, men når denne er godt implementert vil den kunne møte svært viktige utfordringer i praksisfeltet. MODELL ER GODT KJENT - Prosjektleder har gjort et omfattende informasjonsarbeid i intern organisasjon, og dette har resultert i at modellen nå er godt kjent ute i de ulike kommunale tjenestene. Johnsen legger til at kompetansestyrkingen som kommunen og KoRus-Nord i samarbeid har gjennomført for over 400 ansatte i Tromsø kommune, også er vesentlig for å lykkes med BTI-modellen. Her har det vært en bred deltakelse av ledelse og fagpersoner fra barnehager, skoler, helsestasjoner, kultur og idrett, barneverntjenesten, PPT og ansatte ved tildelingskontoret. - På denne måten utvikler vi større bevissthet rundt betydningen av samhandling med andre aktører, noe som kan være en vei mot endret praksis. Om det er etablert varige endrede strukturer for samarbeid, er det for tidlig å si noe om, fortsetter hun. DE UTSATTE BARNA Johnsen understreker at det er de utsatte barna i kommunen, som står i sentrum i BTIsatsingen. Mange barn som har det vanskelig, blir ikke sett og fanget opp tidlig nok i det TEKST: TRUDE AALMEN LINDA JOHNSEN Det sier seniorrådgiver ved KoRus-Nord, Linda Johnsen, og legger til at prosjektleder for BTI har bidratt til å skape en glødende entusiasme for denne samarbeidsformen på alle nivåer i Tromsø kommune. Hun mener det grundige forankringsarbeidet, både på politisk og organisatorisk nivå, er en klar suksessfaktor for å lykkes med BTI. kommunale systemet. Dette kom fram allerede i 2008 da Helsetilsynets gjorde et landsomfattende tilsyn med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn. - Samlet sett pekte tilsynet på at det absolutt var grunn til bekymring for om barn og unge fanges opp til rett tid og får de riktige tjenestene. Det ble sendt sterke signaler om at kommunene bør gjennomgå sine rutiner for å sikre at de har tilrettelagt, fulgt opp og evaluert sine tjenester rettet inn mot utsatte barn og unge. Både veilederen «Fra bekymring til handling» (IS-1742) og Helsetilsynets landsomfattende tilsyn er bakgrunnsdokumenter for Helsedirektoratets satsing på BTI, forteller Johnsen. - Kan BTI-modellen være aktuell for andre kommuner i Nord-Norge ? - Ja, det håper vi. Målet med pilotprosjekt har vært at de åtte pilotkommunene, Helsedirektoratet og de regionale kompetansesentre på rusfeltet i samarbeid skulle utvikle BTImodellen til inspirasjon for alle landets kommuner. På sikt håper vi at de kommunene som ønsker det, kan ta modellen i bruk, sier Johnsen. S P O R 1 | 15 35 INTERNASJONAL opplæring for MI-instruktører KoRus-Nord har de siste årene hatt en stor satsing innen opplæring i Motiverende Intervju (MI). Dette krever at de ansatte selv er godt skolert før de holder opplæring for helse- og sosialtjenesten, andre kommunale tjenester, samt NAV og spesialisthelsetjenesten. Nå er to av KoRus-Nord sine ansatte blitt tatt opp som medlemmer i det internasjonale MINTnettverket (Motivational Interviewing Network of Trainers). TEKST: CARINA KALJORD ¼¼ FAKTA MI: Utviklet av de amerikanske psykologene Bill Miller og Stephen Rollnick Er en samarbeidende samtalestil som skal styrke en persons motivasjon for endring 4 prosesser i samtalen: 1. Skape en god og trygg relasjon 2. Finne et nyttig fokus i samarbeid med klienten 3. Utforske klientens motivasjon for endring 4. Lage en plan for hvordan endringen skal skje Arbeidsseminaret «Training new trainers» arrangeres årlig, annethvert år i Europa og USA. Dette året fikk 120 deltakere plass på arbeidsseminaret. Opplæringen skjedde i Atlanta, USA, i oktober. - Intenst og lærerikt, oppsummerer Turi Antonsen og Kari Hjertholm Danielsen. For å få delta på arbeidsseminaret og etterpå kunne søke om medlemskap i MINT, måtte deltakerne i forkant dokumentere sin undervisningserfaring innen MI. - Til sammen har vi fått vurdert tre MI-samtaler, men vi har begge hatt en rekke MI-samtaler med andre for å øve og holde ved like ferdighetene i metoden, sier Antonsen. UNDER HUDEN I Atlanta ventet tre intense, lærerike og hektiske dager. Opplæringen foregikk i workshops, der deltakerne ble mikset sammen i ulike grupper fra ulike deler av verden. Pr i dag er et medlemskap i MINT det nærmeste man kommer en formell sertifisering som MI-instruktør. I følge organisasjonen jobber den nå med å få på plass en sertifisering, og håper at dette vil være klart om et par år. - For å være gode til å undervise og formidle MI, må vi selv ha metoden under huden. I løpet av de tre dagene i Atlanta deltok vi i ulike grupper med ulike MI-oppgaver, og dagene 36 S P O R 1 | 15 bestod av øvelse, øvelse, tilbakemelding og nye øvelser. Det er viktig at MI-opplæringen er så praktisk rettet som mulig, fordi metoden krever mye praktiske ferdigheter, sier Danielsen. KUNNSKAP OG ERFARING - Hva er det med MI som metode som gjør at KoRus-Nord, i likhet med mange andre fagmiljøer, har satset tungt på å gi opplæringstilbud til ulike grupper? - Vi har i dag mye forskning som viser at Motiverende Intervju er en virksom metode for de som ønsker å gjøre endringer i livet sitt. MI er både en korttidsintervensjon som fungerer alene, den kan med fordel brukes før personen skal til annen behandling, f.eks. ved en rusinstitusjon og MI har også effekt når den er brukt sammen med andre metoder, som kognitiv terapi, sier Danielsen. - Jeg vil si at vi er godt skodd når det gjelder kompetanse innen MI på KoRus-Nord. For det første har vi psykologene Silje Wangberg og Ann-Heidi Nebb som startet opp med MI-kurs for noen år tilbake. I tillegg har både Kari og jeg sammen med kollega Liv Salen fullført 30 studiepoengs videreutdanning i MI ved Høgskolen i Narvik. Dermed er vi nå et eget team med medarbeidere som sammen har videreutviklet opplæringstilbud innen MI i regionen. INSPIRASJON OG TRYGGHET - Hva er den viktigste erfaringen dere sitter igjen med etter å ha deltatt på denne workshopen? - For det første har vi fått ny inspirasjon til opplæring som vi allerede er i gang med. I tillegg har vi fått bekreftet at kompetansen innen MI i Norge er fullt på høyde med andre land. Dette gir oss en trygghet i vår rolle som formidlere. Vi har fått mange nye praktiske tips til undervisningen, og er kanskje i større grad i stand til å tilpasse egen undervisning til ulike grupper etter gruppens nivå, behov og kultur. Det er også sånn at jo mer vi jobber med MI, desto mer ydmyke blir vi i forhold til alle mulighetene som ligger i utvikling av metoden, sier Danielsen og Antonsen. Turi Antonsen og Kari Hjertholm Danielsen ¼¼ FAKTA MINT: REGIONALT MI-NETTVERK KoRus-Nord ønsker å etablere et regionalt nettverk i motiverende intervju for fagpersoner som har gjennomført videreutdanning, fordypningskurs eller enhetskurs i MI. Også de som ikke har levert MI samtale til koding er velkommen. Den første samlingen finner sted i Tromsø 11.juni. Målsetting med nettverket er å vedlikeholde og videreutvikle allerede etablert kunnskap og ferdigheter innen MI. Samtidig ønsker vi at deltakerne i nettverket skal være med på å påvirke utviklingsarbeidet knyttet til spredning av MI, fordi metoden er et regionalt og nasjonalt satsingsfelt. Dette skal være nettverkdeltakernes fora, og en målsetting er at deltakerne skal bidra med sine praksiserfaringer, faglige refleksjoner – eller andre MI-relaterte innspill, sier Liv Salen, som er en av MI-instruktørene ved KoRus-Nord. INNHOLD I SAMLINGENE Korte forelesninger med sentrale tema innenfor MI v/ representanter fra MI-nettverket, eksterne forelesere eller ansatte ved KoRus-Nord Gruppearbeid og øvelser Fokus på implementering av MI og egen rolle i slike prosjekt Bruk av MI-analyse for feedback på eget samtalemateriell Nytt på fagfeltet For mer informasjon og påmelding: se www.korusnord.no/kurs og konferanser LIV SALEN S P O R 1 | 15 37 Motivational Interviewing Network of Trainers (MINT) er en internasjonal organisasjon for forelesere i motiverende intervju. Utøverne har ulik bakgrunn og bruker MI på en rekke områder. Startet i 1997 av en liten gruppe av fagfolk trent av William R. Miller og Stephen Rollnick. Organisasjonen har siden vokst til å representere 35 land og mer enn 20 forskjellige språk. Oppgaven til MINT er å fremme god praksis i bruk, forskning og opplæring i bruk av motiverende intervju. MINT støtter den vedvarende læring og dyktiggjøring av sine medlemmer gjennom møter, åpen deling av ressurser, kommunikasjon, publikasjoner, og delte praksiserfaringer. (kilde: www.motivationalinterviewing.org) Gode samtaler med NAV-brukeren i sentrum Over 40 ansatte ved NAV Bodø startet i november opp med Enhetskurs i Motiverende Intervju. Kompetansehevingen legger stor vekt på at de ansatte selv får øve på å bruke MI i sin arbeidsdag ved å gjennomføre flere samtaler som det blir gitt tilbakemeldinger på. Enhetskurset har også sterkt fokus på veiledning og på implementering av metoden i virksomheten. TEKST OG FOTO: CARINA KALJORD 38 S P O R 1 | 15 - Samtalen er vårt viktigste verktøy i møte med brukeren, i tillegg til å sikre inntektsgrunnlaget, selvsagt, sier avdelingsleder Petter Bugge Richardsen. - Jo bedre vi er på å gjennomføre samtaler, jo bedre tjenester kan vi tilby. Vi ser at gjennom gode MI-samtaler kan vi hjelpe brukeren til å drive sin egen sak fremover i riktig retning. Bakgrunnen for satsingen på MI ved NAV Bodø er at en del ansatte tidligere har vært på MI-kurs, og syns dette var en spennende metode som kunne være ett av flere verktøy innen NAV. Etter interne drøftinger landet NAV Bodø på at det var Enhetskurset som var aktuelt for dem. OMFATTENDE OPPLÆRING - Det var viktig for oss at flest mulig skulle delta i den samme opplæringen. Dette gjør det enklere å holde metoden varm internt, og du har også kolleger å diskutere med både underveis og i tiden etter at selve opplæringen er over. Ved at så mange som 45 ansatte fra fire avdelinger deltar, sikrer vi en grunnforståelse for hva motiverende intervju er, vi klarer å holde fokus på MI, vi drar hverandre videre, sikrer intern støtte og hjelper hverandre. - Dere hadde innføringskurset i november og fordypningskurs i januar. Så starter dere opp med veiledning i februar, som pågår helt frem til mai måned. Dette krever mye i forhold til å sette av tid og ressurser – hvordan tilpasser dere dette i en hektisk NAV-hverdag? - Målet er at flest mulig ansatte kunne delta. Ansatte i NAV har ganske stor frihet til å styre arbeidsdagen selv. Da vi bestemte oss for å gjennomføre Enhetskurset, var det bare å sette av tid i kalenderen med en gang. Dette er også en av våre forpliktelser i forhold til avtalen vi har med KoRus-Nord. - Samtidig er dette en satsing som krever en del av de ansatte. Derfor er det viktig at den enkelte trives med å jobbe med MI, at metoden passer for den enkelte veileder og måte å jobbe på i forhold til brukere. Dette legger vi stor vekt på, og vi har derfor også forståelse for veiledere som har sagt fra at dette ikke passer for dem. FLERE AHA-OPPLEVELSER - Har det vært noen aha opplevelser underveis? - Den viktigste aha-opplevelsen er at MI ikke er en universalnøkkel som passer for alt og alle. MI kan faktisk ikke brukes overalt. NAV har samtaler med brukerne der MI kan være et flott verktøy, og vi har samtaler der MI definitivt ikke «Vi ser kan brukes. at gjennom gode MI-samtalerkan vi hjelpe brukeren til å drive sin egen sak fremover i riktig retning.» - Hvilke da? Kan du gi et eksempel? - Vi har jo rene orienteringsog informasjonsmøter med brukerne, av rent «folketrygdteknisk» art som handler om økonomi og om datoer. Dette er ikke en arena for en MI-samtale. Vi har erfart at MI egner seg best til langsiktig jobbing, noe som gjør det litt komplisert i NAV. Selv korte intervensjoner på 5-8 samtaler er mye i NAV-systemet. På mange områder har NAV kontakt med folk bare i kort tid. - Når tenker du at MI kan passe godt inn i NAV-systemet da? - Kvalifiseringsprogrammet er et konkret eksempel hvor MI definitivt passer utmerket. Dette er et program for brukere som har vært lenge utenfor arbeidslivet, og som ofte mottar sosialstønad. Disse brukerne følges betydelig tettere opp, ergo har vi da mulighet til å komme i posisjon for MI-samtaler. - MI er jo et flott verktøy for å få brukeren til å reflektere over egen situasjon, og dermed være med på å drive sin egen sak fremover. Med en gang vi lykkes med å aktivisere brukeren i forhold til veien videre i eget liv, oppnår vi også større grad av brukermedvirkning. MI S P O R 1 | 15 39 Dypt konsentrerte: Gruppearbeid er ett av elementene i undervisningen. er et godt verktøy i samtaler med personer som må gjøre endring i livet sitt – enten de må skifte type jobb eller de har vært lenge ute av jobb. Da kan NAV-veilederen motivere til å ta riktige valg. For eksempel hvis du har vært langtidssykemeldt etter å ha jobbet på sykehus i 25 år og må bytte jobb. I en slik situasjon kan veilederen hjelpe til med å få brukeren til å finne ut hva vedkommende skal gjøre videre med livet sitt. Se muligheter, få tro på at endring er mulig, bevisstgjøre egne ressurser og kompetanse. ENDRING AV PRAKSIS Hele MI-teamet ved KoRus-Nord er involvert i planleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Kompetansehevingen består av to dager innføring og to dager fordypning, før bolken med veiledning starter. Deltakerne får felles undervisning, det er øving i grupper og i tillegg individuell veiledning på egne samtaler. Deltakerne får vite om det faktisk er MI de bruker som metode i sine samtaler med ulike brukere. 40 S P O R 1 | 15 Viktigste verktøy: Samtalen er vårt viktigste verktøy i møte med brukeren,sier avdelingsleder Petter Bugge Richardsen. I dag tilbyr KoRus-Nord MI-opplæring på tre nivåer: Innføringskurs, fordypningskurs og enhetskurs. - Vår erfaring så langt er at dersom målet er å oppnå endring av praksis i en enhet eller avdeling, er enhetskurset et godt valg, sier psykolog Ann Heidi Nebb og MI-instruktør Turi Antonsen, som var ansvarlig for februarsamlingen i Bodø. - At opplæringen blir gitt i fellesskap og over et lengre tidsrom gjør det lettere å vedlikeholde og videreutvikle sine ferdigheter. Ved å ha fokus på endring kan man klare å endre kulturen i avdelingen til å bli mer fokusert på brukerens mål, og hva brukeren tenker må til for å komme dit. MI som metode utfordrer rådgiver-/veilederrollen veldig, og det kan føre til at vi som kursledere opplever å møte mye motstand i begynnelsen. Det viktigste med MI er å la brukeren være i fokus, og anerkjenne at det er brukeren selv som sitter med svarene. Rådgiverens oppgave er å hjelpe brukeren frem til det målet brukeren selv opplever som viktig. Den veien går gjennom et åpent sinn, åpne spørsmål, anerkjennelse og aksept. Det sier seg selv at det da kan være vanskelig å praktisere MI på et NAV-kontor, med rammer og tidspress, kontra brukerens ønsker og mål. VEISKILLE I LIVET Ellen Hansen er en av veilederne i NAV Bodø som deltar på MI-opplæringen. Hun jobber med personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette kan være mennesker som på grunn av skade eller sykdom har en arbeidsevne som er nedsatt med mer enn 50%. De kan være i et behandlingsopplegg og har behov for oppfølging for å kunne komme seg ut i ordinært arbeid, eventuelt arbeidsrettede tiltak. Hansen er dermed en av rådgiverne som ofte kommer i en slik posisjon til brukeren at MI kan benyttes: - I min rolle blir det daglig mye motiveringsprat. Jeg jobber med mange brukere som står ved et veiskille: jobb eller uføretrygd. Hovedfokus i oppfølgingsarbeidet skal være jobb framfor arbeidsrettede tiltak, som for eksempel arbeidspraksis – selv om dette benyttes i mange tilfeller. For noen kan det være springbrettet til å komme seg ut i ordinær jobb. NAV sitt mål er jo å hjelpe flest mulig ut i jobb igjen, og da handler det om å kartlegge arbeidsevnen og stille de riktige spørsmålene slik at bruker faktisk blir motivert til å ta grep om eget liv. - Hva tenkte du om denne kompetansehevingen da du fikk høre om den først? - Nja, jeg var vel en smule skeptisk. Jeg har bak meg 25 år i flyktningeomsorgen før jeg kom til NAV for drøyt 2 år siden. Det betyr at jeg har jobbet med mennesker i ulike vanskelige livssituasjoner i nærmere 30 år. Opp gjennom årene har jeg vel prøvd det meste av kurs og opplæring innen ulike samtalemetoder. Så jeg tenkte vel i starten at MI var «same shit, new wrapping». Jeg trodde også at MI var veldig behandlingsrettet og en metode som var vanskelig å bruke innenfor vårt system. UTFORDRER RÅDGIVERROLLEN - Og etter disse første innføringsdagene, hva tenker du nå? - Jeg liker systematikken i MI, og så liker jeg at vi blir utfordret i vår rådgiverrolle. Vi i NAV har så lett for å presentere løsninger for brukeren, uten først å ha spurt hva brukeren vil, hva som skal til for å komme dit og hva NAV kan bidra med i denne prosessen. Jeg ser at dersom vi er flinkere til å bruke MI der vi har mulighet, vil vi også styrke brukermedvirkningen. Bare det å tenke denne type metode inn i NAV-systemet er jo spennende. - Hva tenker du blir den største utfordringen fremover? - Det blir å være bevisst på å faktisk bruke MI i det daglige. Jeg håper at metoden etter hvert blir en naturlig del av «verktøykassen» til rådgiverne, basert på den kunnskap vi har om brukerne våre, sier Ellen Hansen. MI utfordrer: - Jeg liker systematikken i MI, og så liker jeg at vi blir utfordret i vår rådgiverrolle, sier rådgiver Ellen Hansen i NAV Bodø. S P O R 1 | 15 41 Vil ha flere i RUSBEHANDLING -Det er et relativt lite problem at pasienter ramler fra underveis i rusbehandlingen. Den store utfordringa er å få folk til å søke hjelp og møte opp. Mellom 10-15 prosent av våre 700 ruspasienter dukker ikke opp til den behandlingen de får tilbud om. TEKST OG FOTO: JAN FREDRIK FRANTZEN Vanja Brox og Reidar Høifødt bygger nå opp ”dropoutteamet” i Helse Nord. De skal finne ut hvorfor mange ruspasienter ikke dukker opp til behandling - og hvordan man kan hindre at de hopper av underveis i behandlingsforløpet. Det forteller overlege Reidar Høifødt ved Psykisk helse- og rusklinikken. Han har jobbet med rusbehandling i en årrekke og er opptatt av å finne og bygge ned barrierene for at ruspasienter skal søke hjelp. - Vi vet at mange sliter tungt, får hjelp av fastlegen til å komme inn til behandling – og så møter de ikke opp hos oss. Men vi vet lite om hvorfor det er slik. Hva er hemmerne for at de vil ta imot hjelp? I løpet av fjoråret opprettet alle de regionale helseforetakene dropout-team for å finne barrierene for å oppsøke hjelp og hindre at pasientene hopper av behandlingsforløpet. Nå er Høifødt og sosionom Vanja Brox i gang med å opprette Helse Nord-teamet. 42 S P O R 1 | 15 FØRERKORT-PROBLEMET? De skal telle opp hvor mange som ikke møter opp, og de skal intervjue fastleger, ruskonsulenter og pasienter for å finne svaret på hvorfor ikke flere kommer til behandling. Venter fastlegene for lenge med å henvise? Er det så vanskelig å gi slipp på rusen at pasientene hopper av? Svarene de finner skal resultere i en tiltakspakke som de kan dele med de andre helseforetakene i nord. For mange avgjør nok ”førerkort-spørsmålet” om de tar imot hjelp. Det er en vanlig oppfatning at man automatisk mister førerkortet når man takker ja til rusbehandling. Vi gjør alltid en individuell vurdering av om pasientene fyller vilkårene for å beholde førerkortet. TILTAKSPAKKE FOR HELSEFORETAKENE Brox har nettopp begynt som prosjektleder for prosjektet. Hun forteller at de er helt i startfasen av arbeidet, men forskning viser at det er enkelte faktorer som kan ha større betydning enn andre for om pasientene møter opp til og fullfører behandlingsforløpet. - En undersøkelse som ble gjort i fjor tyder på at vi må sette av mer tid i forkant av behandlinga. Det å bygge allianser viser seg å være viktig for pasientene fordi mange er usikre når de søker seg inn til behandling. Vi må gi dem trygghet før de kommer inn til oss. Der må vi kanskje bli bedre. BRUKERNES ERFARINGER Annenhver ruspasient etterlyser bedre behandling Halvparten av ruspasientene mener at behandlingen er for lite tilpasset og at tilgangen til psykolog eller lege kunne ha vært bedre, men de fleste opplever at de blir møtt med respekt. Dette kommer frem i en ny rapport fra Kunnskapssenteret. For andre år på rad har Kunnskapssenteret gjennomført en undersøkelse blant inneliggende pasienter innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Nå foreligger den nye rapporten «Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling – resultater etter en nasjonal undersøkelse i 2014». Svarprosenten i denne undersøkelsen var like høy som året før, 91 prosent. De 1017 pasientene over 16 år som svarte på undersøkelsen har mye positivt å si om oppholdet og personalet, men flertallet etterlyser mer behandling. – De fleste temaene som undersøkelsen tar for seg, tyder på at det er stort rom for forbedringer innen den spesialiserte rusbehandlingen, sier prosjektleder og forsker Mona Haugum i Kunnskapssenteret. S P O R 1 | 15 43 KILDE: KUNNSKAPSSENTERET FOTO: CARINA KALJORD Til sammen 101 offentlige og private døgninstitusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene, ble inkludert i undersøkelsen. Pasienter ved 96 svarte. ÅTTE AV TI FØLER SEG TRYGGE Åtte av ti pasienter (83 prosent) svarte at de i stor eller i svært stor grad har følt seg trygge ved institusjonen. Nesten like mange (79 prosent) svarte at de i stor eller i svært stor grad har blitt møtt med høflighet og respekt av behandlerne og personalet. Nesten like mange svarte at institusjonen tok godt imot dem. – Disse resultatene støttes av pasientenes fritekstkommentarer, hvor gode samtaler og relasjoner med ansatte blir nevnt som positivt og viktig. Men pasientene opplever også at personalet har negative holdninger til dem, sier Haugum. FLERTALLET ETTERLYSER BEHANDLING Mer enn 50 prosent av de spurte svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» har hatt tilfredsstillende tilgang til psykolog eller lege. – Over seks av ti svarte det samme på spørsmålet om de har fått hjelp med sine psykiske eller fysiske plager, forteller prosjektlederen. Rundt halvparten svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» syntes at informasjonen om behandlingen er tilfredsstillende, at de har innflytelse på behandlingen og at den er tilpasset pasientens behov. SYNES DE FIKK FOR DÅRLIG OPPFØLGING Hele 86 prosent av de som hadde vært innlagt tidligere svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» synes oppfølgingen og ettervernet etter utskrivningen var tilfredsstillende. 44 S P O R 1 | 15 – De aller fleste pasientene syntes heller ikke at hjelpen fra kommunen er tilfredsstillende. Ifølge Haugum svarte 77 prosent at hjelpen fra kommunen «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller i «noen grad» var tilfredsstillende. I de kvalitative kommentarene som omhandler hjelp fra kommunen, beskrives både positive og negative erfaringer. Mange nevner at de ikke fikk hjelp med bolig og økonomi. OGSÅ LOKALE RAPPORTER Hovedrapporten for denne undersøkelsen inneholder resultater på nasjonalt nivå. I tillegg er det utarbeidet regionale rapporter, rapporter for de ulike helseforetakene, private stiftelser og organisasjoner. Det er også laget institusjonsvise rapporter. Institusjonene som deltok i denne undersøkelsen er små, og ved mange var det færre enn ti pasienter som deltok i undersøkelsen. For å bevare anonymiteten til svarerne, og for å unngå for usikre anslag ble disse reglene utarbeidet for institusjonsrapportene: • Hvis tre eller færre pasienter svarte: ikke institusjonsvise resultater. • Hvis mellom fire og ti pasienter svarte: resultater presentert kun som gjennomsnitt. • Hvis 11 eller flere pasienter svarte: både gjennomsnitt og prosentfordelinger på svarkategorier. Dette er andre år på rad at en nasjonal pasienterfaringsundersøkelse gjennomføres blant pasienter med døgnopphold innen TSB. NYTT OM NETT SKOLE.FOREBYGGING.NO – OM FOLKEHELSEARBEID OG RUSMIDDELFOREBYGGING I SKOLEN Nylig åpnet skole.forebygging.no med nytt design og innhold. Nettstedet tilbyr informasjon og fagstoff for lærere, skoleledere, helse- og sosialarbeidere og andre som arbeider med rusmiddelforebyggende og helsefremmende innsatser i skolen. TEKST: BEATE STEINKJER FOTO: TERJE MYLLER - Skole.forebygging.no har sitt utspring fra forebygging.no, som på sin side dekker et stort fagområde og mange arena. For å gjøre det lettere for lærere å finne frem til relevant fagstoff om folkehelsearbeid og rusforebygging har vi laget nettsted som samler spesifikk informasjon om skolen som arena, forteller Bente Evensen. inkluderer lærerne og de øvrige voksne i skolene - når gode rusforebyggende innsatser skal planlegges, gjennomføres og evalueres, sier Vegard Schancke. NØKKEL-ARENA Ved KoRus-Nord har Bente Evensen vært prosjektleder for arbeidet med den nye nettsiden, sammen med Vegard Schancke og Rune Horrigmoe. Nettsidene er tilknyttet forebygging.no, som KoRus-Nord drifter på oppdrag fra Helsedirektoratet. - Skolen er – som barnehage, arbeidsliv og lokalsamfunn – en nøkkelarena i folkehelsearbeidet. Vi trenger en bred tilnærming til rusforebygging i skolen. Dette fordi problemområder som kriminalitet, vold, psykiske helseplager og rus ofte har røtter i atferdsvansker som starter tidlig i livsløpet. Helsefremmende og ressursorienterte innsatser kan gi helsegevinster og virke som beskyttende faktorer for problemutvikling. Forskning viser at det langt på vei er de samme risiko- og beskyttende faktorene som gjør seg gjeldende på tvers av ulike problemområder. Rusforebyggende innsatser bør derfor ikke kun handle om skade, og informasjon om risiko ved rusmiddelbruk. Det er nødvendig å ha et bredere systemperspektiv - som S P O R 1 | 15 45 NYTT OM NETT Skole.forebygging.no tilbyr informasjon og fagstoff om helsefremmende innsatser generelt, og mer spesifikke innsatser knyttet til rusmiddelforebyggende arbeid i skolen. Målgruppen er skoleledere, lærere og skolens samarbeidspartnere. På skole.forebygging.no finnes også Støttemateriell: Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen – forslag til læringsaktiviteter. - Helsedirektoratet har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet gitt ut et støttemateriell for rusmiddelforebyggende arbeid i skolen, og nettsiden bygger på innholdet i støttemateriellet, sier Evensen. På nettsiden får leserne informasjon og konkrete råd for når en forebyggende innsats skal planlegges, gjennomføres og evalueres. Når skolen skal sette i gang forebyggende tiltak, f.eks. et antimobbeprogram, kan nettstedet være til hjelp i planleggingsarbeidet. Videre finner man fagtekster som handler om grunnleggende faktorer i skolen, som f.eks. skole/hjemsamarbeid, elevmedvirkning, klasseledelse og skolens samarbeidspartnere. - Vi jobber for at viktig fagstoff som angår rusforebyggende arbeid i skolen er tilgjengelig på skole.forebygging.no. Sentrale føringer, dokumenter og lovverk bør være lett tilgjengelig. I tillegg kan man finne relevant statistikk, fagartikler og kronikker. Vi har en ambisjon om løpende oppdatering av fagstoff, forteller Schancke. Designmessig er nettstedet bygd opp rundt et tegnet bilde av et lokalmiljø, hvor en «lærer» guider brukerne gjennom planleggings, gjennomførings, og evalueringsfasen. I tegningen finner man også plusspunkter som viser til de ulike temaene som er beskrevet i menyen. - Dette er for oss i KoRus-Nord en ny måte å presentere en nettside på. Løsningen er mye mer visuell enn det vi har laget før. Ideen om at brukeren selv skal lete og søke i illustrasjonen etter informasjon er et mål med løsningen. Vi ønsker at illustrasjonen skal være en motivasjon for brukerne til å utforske nettstedet, sier Rune Horrigmoe, som er webansvarlig for nettressursene ved Korus-Nord. - Det finnes i dag mange god nettsteder som har lærere og skole som målgruppe. Skole.forebygging.no håper vi vil være et supplement til disse, og kanskje være en ekstra ressurs i forhold til folkehelse- og rusarbeid i skolen. Tilbakemeldingene så langt på nettstedet har vært udelt positive, noe vi selvfølgelig er fornøyd med, avslutter Evensen. Prosjektgruppa som har arbeidet frem nye skole. forebygging.no: Vegard Schancke, Bente Evensen og Rune Horrigmoe 46 S P O R 1 | 15 ¼¼ FAKTA BIR I NORD: KoRus-Nord er i gang med en pilot i opplæringsprogrammet "Barn i rusfamilier" (BIR) i Nordreisa kommune. Etterhvert skal programmet tilbys flere kommuner i de tre nordligste fylkene. BARN I RUSFAMILIER - med egen nettside Det er viktig at barn som vokser opp i en familie hvor en eller begge voksne har et rusmiddelproblem, får tidlig hjelp for å forebygge eller avgrense skadevirkninger. www.barnirusfamilier.no gir tips til fagpersoner om hvordan de på et tidlig tidspunkt kan gå fra bekymring til handling. TEKST: BEATE STEINKJER Barn som vokser opp i en familie hvor en eller begge voksne har et rusmiddelproblem, har større risiko enn andre barn for å utvikle egne psykiske og fysiske helseproblemer, samt å utvikle atferdsproblemer og vanskeligheter i skolesituasjonen. Vi vet at tidlig hjelp kan være avgjørende for hvordan barna utvikler seg. Barn i rusfamilier er et program som er utviklet ved KoRusSør, Borgestadklinikken. Målet med programmet er å heve kompetansen om tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med barn og unge som lever i risikoutsatte livs- og familiesituasjoner. Målgruppa er ansatte i barnehager, barneskoler, SFO, helsestasjon, barnevern og PP-tjenesten. For å samle informasjonen tilknyttet tematikken i programmet, har KoRus-Sør utviklet nettsiden www.barnirusfamilier.no. På nettsiden kan man lese mer om programmet og tematikken, hvordan man bør gå frem, og anbefalinger for implementering av programmet. I tillegg er det mulig å fordype seg i tekster som handler om barnefokus, den nødvendige samtalen og hvordan man som fagperson kan gå fra bekymring til handling. S P O R 1 | 15 47 NYTT OM NETT MULIG Å SE FILMOPPTAK FRA KONFERANSER Det er mange spennende og interessante konferanser som arrangeres i Norge, og forebygging.no har i mange år vært til stede på utvalgte konferanser og filmet foredragene. TEKST: BEATE STEINKJER I løpet av 2014 har forebygging.no filmet fire store konferanser. Det gir mulighet for mange å høre og se dyktige foredragsholdere snakke om interessante og relevante tema for ulike fagfolk. I mars ble det arrangert en europeisk konferanse i Oslo om oppsøkende arbeid, som blant annet ble åpnet av HKH Kronprins Håkon og Helseminister Bent Høie. Dyktige forelesere snakket blant annet om endringer i ungdomstrendene i Europa, hvordan man i sitt oppsøkende arbeid kan bli enda mer profesjonell og hvordan man gjennom oppsøkende arbeid kan forebygge vold og andre utfordringer i ungdomsmiljøet. Den 11. Nordiske folkehelsekonferansen ble arrangert i Trondheim, 26. - 29. august 2014. De nordiske folkehelsekonferansene har en lang tradisjon og har utviklet seg til en hovedarena for erfaringsutveksling, innovasjon og diskusjon om utvikling av folkehelse arbeidet i Norden. Her ble det også utarbeidet en felles erklæring fra den nordiske folkehelsekonferansen; «Trondheimserklæringen: Rettferdig fordeling av helse og trivsel – et politisk valg!» Barn som er utsatt for rus i svangerskapet, og/eller som vokser opp i hjem med rus er sårbare. Både barnet og familiene trenger ofte ekstra hjelp og støtte. På den nordiske konferansen «Barnet & Rusen 2014» snakket engasjerte foredragsholdere om ulike sider ved dette tema. «Barnet & Rusen» er en årlig konferanse i regi av KoRus-Sør, Borgestadklinikken. Konferansen «Te Ka Slags Nøtte» er en årlig konferanse i regi KoRus-Nord, i samarbeid med Fylkesmannsembetene i regionen. Forebygging.no var til stede og filmet plenumsforedragene på "Te ka slags nøtte". Dyktige foredragsholdere satte fokus på forebygging og tidlig intervensjonssatsninger rettet mot barn og unge, alkoholpolitikk i praksis, brukerundersøkelsen TSB og verktøyet KOR som verktøy for brukermedvirkning. Lenke til filmopptakene: www.forebygging.no/Kurs-og-konferanser/Video/ Lenke til «Trondheimserklæringen»: www.nordiskfolkehelsekonferanse.no/doku.php?id=trondheimserklaeringen 48 S P O R 1 | 15 KORT OM NYTT Rekrutteringstilskudd til kommunene Helsedirektoratet har satt av en pott på 100 millioner kroner for å øke rekruttering av psykologer i de kommunale helseog omsorgstjenestene. Søknadsfrist er 1.mars. Psykologene skal bidra til å styrke og videreutvikle det samlede og flerfaglige kommunale arbeidet innen psykisk helse- og rusfeltet. Det omfatter helsefremmende og forebyggende arbeid, øvrig folkehelsearbeid, utredning, behandling og oppfølging. HVEM KAN SØKE Psykologer ansatt i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) inngår ikke i tilskuddsordningen. Kommuner kan velge å utvikle tilbudet i samarbeid med andre kommuner, spesialisthelsetjenesten, fylkeskommunen eller andre relevante aktører. Kommunen vil være søker, mottaker og rapporteringspliktig for tilskuddet. Ved etablering av interkommunalt samarbeid skal en av kommunene stå som hovedansvarlig og være søker, mottaker og rapporteringspliktig for tilskuddet. MÅL FOR ORDNINGEN Målet er å øke rekrutteringen av psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Psykologene skal bidra til å styrke det samlede og flerfaglige kommunale tilbudet innen psykisk helse- og rusfeltet. Det omfatter helsefremmende og forebyggende arbeid, øvrig folkehelsearbeid, utredning samt behandling og oppfølging. Psykologstillingen bør utformes slik at psykologens bidrag så langt som mulig omfatter hele spennet fra befolkningsrettet til individrettet arbeid. Psykisk helse- og rusmiddelproblemer bør ses i sammenheng med traumeforståelse, vold- og overgrepsproblematikk. Flerfaglig og tverrsektorielt samarbeid, teamarbeid, brukerinvolvering, mestring og trivsel, arbeid på både individ - og systemnivå, veiledning og gjensidig kompetanseutveksling er sentrale elementer. Psykologtilbudet som opprettes skal være lett tilgjengelig, gratis og uten henvisning. Psykologene skal inngå i flerfaglig samarbeid og eventuelt team med relevante tjenester og aktører i kommunen som for eksempel fastleger, helsestasjon og/eller skolehelsetjenesten, Rask psykisk helsehjelp, barneverntjenesten, PP-tjenesten, øvrige helse- og omsorgstjenester og velferdstjenester. Spesialisthelsetjenesten, fylkeskommunen, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillig sektor er også sentrale samarbeidsaktører. Kommunene oppfordres også til å søke om å bruke psykologstillingen til å understøtte regjeringens program for "Økt gjennomføring i videregående opplæring". Psykologstillingen bør utvikles i tett samarbeid med bl.a. kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester, PPT, sosialrådgivere på skolene, NAV-veiledere i skolen mv. Kommuner kan vurdere å benytte psykologstillingen i interkommunalt samarbeid der det er naturlig. Mer informasjon: www.helsedirektoratet.no Nyansatt Astrid Nygård (56) ble ansatt som seniorrådgiver ved KoRus-nord i januar 2015. Hun er psykologspesialist av utdanning og har en allsidig erfaringsbakgrunn fra psykisk helse, familievern og statlig barnevern. I årene 2008-2013 var hun regional koordinator for Modellkommuneforsøket, et nasjonalt prosjekt i satsingen på barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. Forut for ansettelsen ved KoRus-nord jobbet hun ved Statens barnehus Bodø. Hennes interessefelt er barn utsatt for vold, overgrep og annen omsorgssvikt. Ved Korus-Nord skal hun jobbe med tidlig intervensjon blant annet gjennom opplæringsprogrammene Tidlig inn og Barn i rusfamilier. S P O R 1 | 15 49 KORT OM NYTT Ønske om innholdsinformasjon og helseadvarsel på alkoholflasker Alkoholholdig drikke selges i Norge uten ingrediensliste, uten informasjon om kaloriinnhold og uten helseadvarsler. Folk flest har forståelse for å innføre en merke-ordning som viser hva vin og annen alkohol inneholder. I tillegg viser en undersøkelse at over 80 prosent ønsker helseadvarsler på flasker knyttet til alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring. Alle næringsmidler som selges i Norge må ha en innholdsdeklarasjon. Alkohol er pr. i dag unntatt dette kravet, og er det eneste næringsmidlet som selges i Norge uten krav til at produsent eller importør gir informasjon om innholdet til forbrukerne. Det er fremmet Representantforslag om å innføre innholdsmerking av alkoholholdig drikke i løpet av 2015, noe Stortinget skal ta stilling til før påske. Forslaget gjelder i denne omgangen kun innholdsmerking, ikke helseadvarsler. Rusfeltets samarbeidsorgan Actis har lenge arbeidet for at alkohol, i likhet med helseskadelige produkter som sigaretter og snus, merkes med advarsler slik at forbrukerne får informasjon om helserisikoen ved forbruk. De mener forbrukerne også bør minnes om farene knyttet til alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring. Legemidler og ruskjøring I 2012 ble regelverket for alkoholpåvirket kjøring og kjøring med annen rus likestilt. En studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at det nye regelverket har positive konsekvenser. Politiet har blant annet stoppet og tatt blodprøve av 20 prosent flere førere med mistanke om kjøring i legemiddelrus. I 2012 innførte Norge straffbarhetsgrenser i trafikken for 20 ulike narkotiske stoffer og rusgivende legemidler. Dette er faste grenser for hvilken konsentrasjon man kan ha av disse stoffene i blodet når man kjører bil - tilsvarende «promillegrensen» på 0,2 promille for alkohol. I tillegg innførte Norge, som første land i verden, straffeutmålingsgrenser for 13 av disse rus- og legemidlene. En studie fra FHi, publisert i tidsskriftet Forensic Science International, har oppsummert erfaringene med lovendringen. Resultatene viser at politiet har stoppet og tatt blodprøve av 20 prosent flere førere med mistanke om kjøring i legemiddelrus – fra 3 320 tilfeller i 2010 til 3 970 tilfeller i 2013. Politiet stopper omtrent 10.000 bilførere påvirket av alkohol eller annen rus hvert år. I cirka 95 prosent av tilfellene påvises det 50 S P O R 1 | 15 i gjennomsnitt 2-3 ulike legemidler eller rusmidler, gjerne i høye konsentrasjoner. Samtidig estimerer Veikantstudier fra normaltrafikk i Norge at cirka 140.000 kjøreturer daglig, skjer ruspåvirket. Dette viser at kjøring med rus fortsatt er et stort problem, og hyppigst er forekomsten av kjøring med rusgivende legemidler. De nye reglene har også fungert i forhold til rettssystemet, ved at retten har benyttet straffegrensene, og idømt straff direkte ut fra hvor høy konsentrasjon fører har hatt av legemiddelet eller rusmiddelet i blodet.De nye reglene har også medført at behovet for uttalelser fra sakkyndige eksperter i retten er redusert med over 40 prosent, noe som bidrar til at politiet nå bruker mer ressurser på å stoppe flere i trafikken, fremfor å bruke mye tid på å få ruskjørerne dømt i retten. Ny bok om sosial kompetanse og problematferd Terje Ogden, forskningsdirektør ved Atferdssenteret, har skrevet en ny bok om Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Boka er en videreføring av hans tidligere bok «Sosial kompetanse og problematferd i skolen». Siden sistnevnte kom ut, har det skjedd mye både innenfor forskning og i praksis. Følgelig fant han det ikke bare nødvendig å oppdatere denne, men faktisk også skrive om de fleste av kapitlene, samt utvide med nye kapitler. I den nye boka retter han søkelyset blant annet mot viktigheten av tidlig avdekking og innsats, noe som de seinere årene har fått gjennomslag både i skoler og barnehager, så vel som innenfor barnevern og psykisk helse. Problematferd kommer til uttrykk på mange måter, og er et resultat av samspillet mellom individuelle kjennetegn og miljømessige påvirkninger. I denne boka er atferdsproblemer et spørsmål om mestring og kompetanse og hvordan en kan forebygge og redusere vansker gjennom målrettede tiltak og et godt læringsmiljø. Tematisk har boka et bredt fokus på inkludering og hvordan tiltak kan tilpasses mangfoldet av barn og unge i barnehage og skole. Sentrale stikkord her er sosial kompetanse og selvregulering, tidlig avdekking og intervensjon, samt skoleomfattende tiltak som klasseledelse og sosial ferdighetsopplæring. Boka inneholder også kapitler som barnehager og barns tidlige utvikling, og om internalisert problematferd hos barn og unge. Helserisiko ved bruk av snus En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at det har skjedd en dramatisk økning i snusbruken i Norge. I løpet av fem år er import av snus og annen røykfri tobakk tredoblet. I 2009 importerte vi cirka 602 tonn, i 2013 var det økt til 1815 tonn. I tillegg til de oppgitte tallene innføres det trolig en god del snus via grensehandel som ikke vises i tallmaterialet fra SSB. I 2005 ble helserisiko ved bruk av snus vurdert i Norge av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og i Sverige av Folkhälsoinstitutet i samarbeid med Institutet för Miljömedicin, Karolinska Institutet. I årene etterpå har bruken av snus i den norske befolkning økt sterkt, særlig blant unge. Helse- og omsorgsdepartementet ga derfor i 2013 Folkehelseinstituttet i oppdrag å vurdere helserisiko ved snusbruk på nytt. Den foreliggende rapporten er svar på oppdraget. Tall for 2013 viser at 19 prosent menn, og 7 prosent kvinner snuser daglig eller av og til. I aldersgruppen 16-24 år er tallene 33 prosent for menn og 23 prosent for kvinner. I følge rapporten er det ingen opplagt sammenheng mellom nedgang i røyking og økende snusbruk. For eksempel er det vist en tilsvarende nedgang i røyking også i land der snus ikke er tillatt omsatt. Rapporten sier også noen om helserisiko ved bruk av snus. Graden av økt risiko for kreft er vanskelig å anslå. Den vil sannsynligvis være avhengig av hvor tidlig man begynner å snuse, hvor hyppig og mye snus som brukes, samt hvor mange år man snuser. Snus i svangerskapet kan føre til redusert fødselsvekt, økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel. Det er også enkelte indikasjoner på at snusbruk i svangerskapet kan bidra til svangerskapsforgiftning, og øke risikoen for neonatal apné og leppe-/ganemisdannelser. Snus kan også føre til økt risiko for å dø etter hjerteinfarkt eller hjerneslag. Studier viser at å slutte med snus etter gjennomgått hjerteinfarkt halverer dødeligheten. Effekten er den samme som å slutte å røyke. Rapporten «Helserisiko ved bruk av snus» kan lastes ned gratis fra fhi.no S P O R 3 | 14 51 Returadresse: Kompetansesenter rus, Nord-Norge, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk UNN, Teknologiveien 10, 8517 Narvik Gode lokalsamfunn og mer makt til kommunene Kommuneplankonferansen og markering av 50 år med planlov i Norge ble arrangert i Narvik 9. og 10.februar. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sa i sitt innlegg at han ønsker mer makt til kommunene. Konferansens foredragsholdere tok for seg ulike sider ved samfunnsplanleggingen i norske kommuner med historiske tilbakeblikk, men også med planideer for fremtidens kommuneNorge. Kommunenes erfaringer og utfordringer innen tema som folkehelse, medvirkning, klima og byutvikling ble satt av mye tid til på konferansens to dager. verktøy i kommunenes arbeid med å få oversikt over utfordringsbildet, og hvordan innarbeide dette i det kommunale planarbeidet. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner pekte i sitt avslutningsinnlegg på betydningen av solide planmiljø og et godt samspill mellom befolkningen, lokalpolitikerne og ulike interessegrupper som en forutsetning for gode og trygge lokalsamfunn. Redaktør for Kommunetorget, Øystein Gravrok, benyttet anledningen til å informere kommunal- og moderniseringsministeren om nett-tjenesten kommunetorget.no. - Dette blir særlig viktig med økt befolkningsvekst i norske byer og den krevende Kommunereformen vi nå går inn i, poengterte Sanner. Sanner ønsker å flytte mer makt til kommunene. Fortsatt vil kommunene måtte forholde seg til ulik statlig styring, men det skal fremover legges mer vekt på lokalt selvstyre og prioriteringer. Ministeren brukte her eksempler fra byggesaksbehandlingen der saksbehandlingen skal bli raskere. Regjeringen vil her foreta justeringer i Plan- og bygningsloven. - Vi er alle opptatt av gode lokalsamfunn. Kommunenes systematiske planarbeid blir et viktig verktøy for å få det til i den tiden vi går inn i, sier Kommunal- og moderniseringsministeren. Ett av delseminarene omhandlet folkehelse i planarbeid. Her ble kommunetorget.no og Ungdata pekt på som viktige korusnord.no - I arbeidet med å få folkehelse inn i kommunenes planarbeid, kan Kommunal- og moderniseringskommunetorget tilby både minister Jan Tore Sanner praktiske eksempler, samt råd og veiledning i planleggingen for det fremtidige kommune-Norge. Konferansen ble arrangert av Forum for kommunal planlegging i samarbeid med KS, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruk- og matdepartementet, Narvik kommune, Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og Forum for utdanning i Samfunnsplanlegging.
© Copyright 2024