Revidering av mål og målekriterier for

Byrådssak
74/15
Revidering av mål og målekriterier for aksjeselskap der Bergen kommune har vesentlige
eierinteresser.
UNSP
ESARK-700-201400255-84
Hva saken gjelder:
Den forrige bystyresaken om mål og målekriterier for kommunens aksjeselskap er fra 27.04.2009,
sak 75-09. Avkastningskravene til selskapene fastsettes bl.a. på bakgrunn av rentenivå og selskapenes
kapitalstruktur. Dette er forhold som endrer seg over tid, noe som innebærer at det med jevne mellomrom
vil være behov for en revidering av avkastningskravene. Byrådet varslet derfor i forbindelse med
fremleggelse av bystyresak av 22.01.2014, sak 18-14, «Årsregnskap for 2012 m/oppfølging av mål og
målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter», at det ville bli foretatt en gjennomgang
av avkastningskravene med derpå følgende ny sak til bystyret.
Denne saken omhandler de selskaper hvor kommunen har et finansielt formål, og der fokus er å oppnå
stabil og god avkastning på kommunens investeringer. Det blir derfor vesentlig å måle avkastningen i det
enkelte selskap opp mot alternative plasseringer og å påse at investeringene gir tilstrekkelig lønnsomhet i
disse selskapene. De selskaper som her er behandlet er BKK AS, BIR AS, Fløibanen AS og Bergen
Parkering AS. Bergen tomteselskap AS er ikke omtalt da selskapet er i en nedskalerings- og
omorganiseringsfase.
I forbindelse med utarbeidelse av mål og målekriterier for de ovennevnte selskaper er det innhentet
konsulentbistand fra selskapet DHT Corporate Services AS (DHT). Konsulentrapporten beskriver
innledningsvis den metode som er benyttet ved fastsettelse av avkastningsmålene, og hvilke forhold som
påvirker en optimal kapitalstruktur i et selskap. Deretter følger en beskrivelse av hvert av de fire
selskapene med kommentarer når det gjelder utfordringer det enkelte selskap står overfor. Det er oppgitt
historiske nøkkeltall med derpå følgende analyse av tallene. Videre gis en redegjørelse for hvordan det
foreslåtte avkastningskravet er beregnet, og kritiske faktorer som påvirker avkastningen til selskapet
kommenteres. Generelt påpekes det i rapporten at kommunen som eier bør ha en tett oppfølging når det
gjelder de investeringer som selskapene foretar. Rapporten fra konsulentselskapet følger i eget vedlegg
som saksutredning.
Byrådet vil anbefale at de beregnede avkastningskrav som fremkommer i vedlagte rapport fra DHT
brukes som måltall for kommunens oppfølging av eierskapet i selskapene i tiden fremover. De nye
avkastningskravene anbefales å gjelde fra og med regnskapsåret 2015.
Det anbefales videre, som et ledd i oppfølging av kommunens eierskap, at de avkastningsmål som her
fastsettes, blir kommentert av selskapenes styrer i forhold til oppnådd resultat når årsresultatene for
selskapene foreligger. Nedenfor er det enkelte selskap kort omtalt og for nærmere saksutredning henvises
til vedlagte konsulentrapport.
BKK AS
BKK konsernet representerer store verdier for Bergen kommune. Med en estimert samlet markedsverdi
av BKK på MRD 20, anslås kommunens eierskap (37,75 % eierandel) å ha en verdi på MRD 7,5.
Utbyttene fra selskapet blir benyttet i forbindelse med finansieringen av kommunens kjerneoppgaver, og
det er derfor viktig at verdiene i selskapet forvaltes på en slik måte at avkastningen på kapitalen er
1
konkurransedyktig og investeringene som foretas lønnsomme. BKK er et energi- og infrastrukturselskap
der kjerneområdene er vannkraft, strømnett og fjernvarme. Byrådet mener at det fortsatt bør være disse
områdene som skal dominere verdiskapingen i BKK, bl.a. fordi disse områdene har lavest risikoprofil.
Det er da også en tiltakende trend i kraftsektoren at kraftselskapene konsentrerer seg om sin
kjernevirksomhet og rendyrker satsingen innenfor energi. Kraftprisen er for tiden lav og det er et stort
kraftoverskudd i Norden. Dette forventes å legge press på kraftselskapenes inntjening i tiden fremover.
Byrådet mener at det bør være et særskilt fokus på de investeringer som BKK foretar, og at selskapet
påser at investeringene gir tilstrekkelig lønnsomhet. Tilleggsaktiviteter utenfor kjernevirksomheten bør
vurderes avviklet, og dette spesielt dersom disse på lang sikt ikke er forventet å skape merverdier for
kommunen som eier. Dette fordrer en tett og god dialog med selskapet.
Byrådet er av den oppfatning at et avkastningskrav på 7 % av den verdijusterte egenkapitalen på
selskapets kjernevirksomheter synes realistisk under de gitte forutsetninger i vedlagte rapport, og
anbefaler dette som måltall for BKK fra 2015. Energisektoren er et marked der det forventes store
endringer i tiden fremover. Ved fastsettelse av det foreslåtte avkastningskravet til BKK er det hensyntatt
at BKK står overfor omfattende investeringer i de kommende år i infrastruktur og fornybar energi. I
tillegg utløser det norsk/svenske sertifikatmarkedet produksjonsøkende investeringer i eksisterende og
nye produksjonsanlegg. Faktorer som prisvariabilitet, nedbørsmengde og fallende kraftpriser er også
medvirkende forhold som påvirker selskapets resultater. Det opplyses imidlertid fra BKK at investeringer,
låneopptak og utbyttepolicy som er lagt til grunn i konsernets langtidsplan, gir en tilfredsstillende
finansiell struktur. Byrådets innstilling når det gjelder avkastningskravet på 7 % på markedsverdien av
selskapets egenkapital er sammenfallende med konsernets strategiplan fra 2014. Dette avkastningskravet
opplyser imidlertid BKK vil bli vurdert på nytt i forbindelse med en revidering av strategiplanen til våren,
bl.a. grunnet kraftig rentefall det siste året.
BIR AS
BIR konsernet har følgende oppbygging:
1. BIR AS er morselskap. Eierkommunene har tildelt BIR AS enerett når det gjelder håndtering av
lovpålagt renovasjon.
Morselskapet leverer fellestjenester til selskap som utfører lovpålagte tjenester, og finansierer disse.
De lovpålagte anleggsverdier er samlet i BIR AS. Dette gjelder forbrenningsanlegget i Rådalen, og
alle andre eiendommer som benyttes til lovpålagt virksomhet.
2. BIR AS har videretildelt enerett til følgende driftsselskap:




BIR Privat AS
BIR Nett AS
BIR Transport AS
BIR Avfallsenergi AS
Dette er selskaper innen lovpålagt virksomhet som skal drives til selvkost og er definert å ha et
samfunnsmessig formål. Disse selskapene er ikke omfattet av noe avkastningskrav.
3. Konkurranseutsatte selskaper som grovt kan anses å ha tre ulike funksjoner i konsernet og er alle
definert å ha et finansielt formål. Det må forventes at denne delen av virksomheten leverer resultater
tilsvarende det konkurrentene i bransjen oppnår.
 Konkurranseutsatt avfallsvirksomhet. Dette gjelder BIR Bedrift AS med datterselskaper.
 BIR eier 49 % av aksjene i BKK Varme AS. BKK Varme AS har bygget ut fjernvarmenettet i
Bergen med basis i energi fra avfallsbehandling.
 BIR har 6 eiendomsselskap. Selskapene er etablert for å drifte næringseiendommer.
2
I vedlagte konsulentrapport vurderes forretningsrisikoen for konsernet som helhet som lav, men det
påpekes samtidig at forretningsrisikoen for enkelte av datterselskapene i den konkurranseutsatte delen av
virksomheten er høy, bl.a. grunnet sterk konkurranse i markedet. Det anbefales derfor at en mer utførlig
utredning for BIR bør inkludere en fastsettelse av avkastningskrav for det enkelte datterselskap og øvrige
tilknyttede selskaper. Byrådet vil på denne bakgrunn følge utviklingen i datterselskapene nøye og vurdere
å få utarbeidet en mer detaljert analyse av disse på et senere tidspunkt.
Det har ikke skjedd nevneverdige endringer i konsernstrukturen i BIR siden 2009 da avkastningskravet
ble fastsatt til 6,9 %. Med bakgrunn i de betraktninger som er gjort i rapporten vedrørende eierkrav til
konsernet BIR, anbefaler byrådet at det settes et avkastningskrav til egenkapitalen i konsernet på 7 %.
Dette avkastningskravet har for øvrig BIR nå også satt på konsernnivå.
Den monopolregulerte virksomheten skal finansieres etter selvkostprinsippet, og skal således ikke
omfattes av noe avkastningskrav. Det er likevel sentralt at kommunen etablerer incentiv- og
kontrollsystemer som sikrer effektiv drift også for monopoldelen. Dette er imidlertid noe byrådet
anbefaler håndtert i en løpende dialog med selskapet, og hvor selskapets styre bes orientere om i
forbindelse med oversendelse av årsrapportene.
Fløibanen AS
Det er ikke foretatt verdivurdering av selskapet, men basert på observert prising innen transport og
reiseliv, som er de to markeder selskapet opererer innenfor, anslås det i vedlagte rapport en markedsverdi
av egenkapitalen på MNOK 120. Selskapet har hatt en stabil driftsfase og god trafikkvekst gjennom
mange år med en høy driftsmargin. Investeringen i Fløirestauranten AS i 2013 på MNOK 22,6 har
imidlertid resultert i at bokført egenkapitalandel i forhold til totalkapital er redusert fra 80 % til 64 %.
Soliditeten er imidlertid fortsatt meget god selv etter oppkjøpet.
Fløibanen AS sitt resultat karakteriseres av store sesongsvingninger. Selskapet har positivt driftsresultat
4-5 måneder i året, mens de resterende månedene gir negativt driftsresultat. Resultatet er helt avhengig av
stor turisttilstrømming og tilfredsstillende værforhold i vår- og sommermånedene. Det alt overveiende
antall turister i denne perioden kommer fra cruiseskip. På bakgrunn av nye miljøkrav til skipene forventes
antall besøk av cruiseskip i årene som kommer å gå noe ned. For å redusere sårbarheten og få en jevnere
inntektsstrøm i løpet av året, planlegger selskapet å bygge opp aktiviteter gjennom investeringer på
Fløyen som vil gi økt bruk av banen og Fløyen i de periodene av året Fløibanen i dag er lite brukt.
Når det gjelder denne bransjen er utvalget lite med hensyn til sammenlignbare virksomheter. Med
utgangspunkt i konsulentrapportens anbefalinger, vil byrådet tilrå at avkastningskravet til selskapet settes
til 9,5 %.
Bergen Parkering AS
Bergen Parkering AS eies 100 % av Bergen kommune og eierskapet er definert som finansielt.
Selskapet ble etablert 01.01.2011 i forbindelse med at Bergen Parkering KF ble delt i to forskjellige
organisatoriske enheter. Trafikketaten fikk ansvaret for parkeringsovervåkning på kommunens grunn
(gateparkering, soneparkering, parkeringstillatelser, piggdekkgebyr o.l.). Den konkurranseutsatte delen av
virksomheten, herunder drift av parkeringsanleggene, ble overført til Bergen Parkering AS. Selskapet har
i den forbindelse en langsiktig leieavtale med Bergen kommune som omfatter ByGarasjen,
Klostergarasjen, Solheim P-Hus og Nordnes P-Hus. Selskapets oppgaver er å forestå drift og vedlikehold
av disse anleggene med innkreving av parkeringsavgift, samt drift av parkeringsautomatene og
parkometrene på gategrunn. I tillegg har selskapet en del oppgaver vedrørende større
vedlikeholdsprosjekter, tilrettelegging av nye betalingssystemer, og oppfølging og fakturering av alle
abonnementskunder i parkeringsanleggene.
3
Konsulentrapporten påpeker at på bakgrunn av avtalen Bergen Parkering AS har med Bergen kommune
konkurrerer selskapet ikke i et åpent marked, og det er således ikke grunnlag for å vurdere om selskapet i
realiteten er konkurransedyktig og har en markedsverdi utover bokført egenkapital. Målt ved årsresultat
mot en antatt markedsverdi tilsvarende bokført egenkapital, har selsakpet i 2011, 2012 og 2013 levert
henholdsvis 37 %, 22 % og 27 % avkastning for eierne.
Da selskapet har en leie basert på omsetning, er det ikke beregnet et avkastningskrav for selskapet. Det
påpekes imidlertid i rapporten at det bør være hensiktsmessig å se på effektiviteten i selskapet gjennom å
vurdere hvordan oppgavene løses, og undersøke om leieavtaler for anleggene og prising av øvrige
tjenester selskapet leverer til kommunen er på et markedsmessig nivå.
Utbyttepolitikk
Byrådet mener at det er vesentlig for Bergen kommune som eier å ha en forutsigbarhet i utbyttepolitikken
for å kunne styre kommunens økonomi og forvaltningsoppgaver. Situasjonen til de omtalte selskapene er
følgende:
BKK AS har tidligere vært i en situasjon hvor selskapet har hatt en svært god egenkapitalfinansiering og
har med bakgrunn i dette foretatt utbyttebetalinger på 100 % av årsresultatet eller høyere. Selskapet står
nå overfor et omfattende investeringsløp som vil begrense utbyttemulighetene. På eiermøte i BKK i
februar 2014 ga selskapets eiere tilslutning til en utbyttepolitikk som tilsier at 70 % av resultatet etter
skatt i BKK AS over tid, utbetales som ordinært utbytte. Ved fastsettelsen av utbytte skal imidlertid styret
i BKK vurdere konsernets investeringsbehov og investeringsmuligheter samt muligheter og risiko knyttet
til BKKs finansiering i lånemarkedet.
BIR AS anses å være i en normal driftsfase, noe som innebærer en utbytteandel på anslagsvis 50 % av
årsresultatet fra den konkurranseutsatte virksomheten.
Fløibanen AS er i en normal driftsfase, noe som bør gi anslagsvis 50 % av årsresultatet i utbytte.
Begrunnelse for fremleggelse for bystyret:
I bystyresak av 22.01.2014, sak 18-14, «Årsregnskap for 2012 m/oppfølging av mål og målekriterier for
Bergen kommunes største porteføljebedrifter», opplyste byrådet at det ville komme tilbake til bystyret
med en revidert sak når det gjaldt mål og målekriterier for selskapene, jf. også opprinnelig sak vedrørende
fastsettelse av mål og målekriterier for selskapene vedtatt av bystyret 27.04.2009, sak 75-09,
«Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser – mål og målekriterier».
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
1. Bystyret vedtar byrådets forslag til reviderte mål og målekriterier, herunder krav til avkastning og
utbytte for selskapene BKK AS, BIR AS og Fløibanen AS. De nye avkastningskravene skal gjelde fra
og med regnskapsåret 2015. Selskapenes styrer bes om å kommentere virksomhetenes
resultatoppnåelse i forhold til de fastsatte avkastningskravene i denne saken enten i selve årsrapporten
eller i en egen rapport som oversendes kommunen. Det legges til grunn at samtlige selskap drives
rasjonelt og effektivt med fokus på sin kjernevirksomhet og kjernekompetanse.
2. Det rapporteres årlig på disse nye avkastningskravene i forbindelse med fremleggelse av selskapenes
årsrapport til bystyret.
Dato:
17. mars 2015
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Martin Smith-Sivertsen
byrådsleder
4
Liv Røssland
byråd for finans, eiendom og eierskap
Vedlegg:
Konsulentrapport – DHT, januar 2015
5