Hvem taler minsak?

W
W
NR
W
2
.
–
J
2015
U
R
I
49.
S
T
K
O
N
T
A
K
T
.
N
ÅRGANG
Hvem taler
min sak?
Reformerer rettspsykiatrien // Monika-saken
Bak kulissene i UNE // Dom om besøksforbud
O
Nye bank- og forsikringstilbud fra 2015
Nå får du nye og bedre medlemsfordeler på bank- og forsikringstjenester fra Juristforbundet. Tjenestene leveres av Storebrand
og Danske Bank.
Egen kundeservice for medlemmer
Danske Bank og Storebrand vil gjøre
sitt beste for å tilfredsstille dine behov.
Medlemmene får eget telefonnummer,
flytteservice, nettportal og mulighet for
rådgivning.
Nå får du tilbud på medlemsforsikringer
fra Storebrand gjennom Juristforbundet
Forsikring, det nye forsikringskontoret for
Juristforbundets medlemmer. Kontoret
hjelper deg også med å flytte forsikringer
du har i andre selskaper. Har du spørsmål,
ta kontakt.
Juristforbundet Forsikring
Telefon: 23 11 33 11
[email protected]
www.juristforbundet.no/forsikring
Danske Bank
Telefon: 05550
[email protected]
www.danskebank.no/juristforbundet
MEDLEMSFORDELER
Innhold
6
Rettspsykiatri
14
Siden sist
16
Dyrenes rettsvern
22
Nemndmøte i UNE
28
Politireformen
30
Monika-saken
36
Besøksforbud
40
Privatisert saksbehandling
42
Arbeidslivet
44
Fagartikkel
47
Juss-Buss kommenterer
48
Fagartikkel
50
Doktorgrad
51
Karriereråd
52
Tingenes internett
54
Curt A. Lier mener
55
Meninger
60
Varsling
61
Stilling ledig
66
Nytt om navn
6
Reformer
16
Rettsvern
22
Nemndmøtet
30
Monika-saken
36
Besøksforbud
Norsk rettspsykiatri er i kraftig
endring som følge av 22. juli.
Dyrenes rettsvern er for svakt,
mener kritikere.
Vi fulgte et avgjørende
nemndmøte i UNE.
Saken har gjort et sterkt inntrykk,
sier riksadvokaten.
Høyesterett med viktig dom
i stalker-sak.
Klokker og følere kobles til kroppen og mater data
inn i ulike nettløsninger. Skritt og kalorier telles, og deles.
For forsikringsselskapene er dette svært interessant informasjon.
Advokat Kristian Foss, side 52
NORGES LOVER 1687-2014
I salg fra
16. mars!
Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag
fra Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet,
Universitetet i Oslo. Norges Lover omfatter samtlige
norske lover som har alminnelig praktisk betydning.
Utfyllende registre og krysshenvisninger bidrar til
å gjøre lovsamlingen brukervennlig. Den nye utgaven
er ajourført per januar 2015.
HOVEDUTGAVE:
ISBN 978-82-450-1791-5 | Kr 880,- inkl. mva.
FINGERMERKER TIL NORGES LOVER:
ISBN 978-82-450-1793-9 | 65,– inkl. mva.
Vi utgir også særtrykk av enkeltlover fra
Norges Lover med både faglige og historiske noter.
Se www.fagbokforlaget.no/saertrykk.
Arbeidsrett.no – alt på ett sted!
• Grundige og praktiske kommentarer til
arbeidsmiljøloven, ferieloven og lønnsgarantiloven.
• Oppdateres løpende av over 30 forfattere og jurister.
• Lett å komme i gang med og lett å bruke.
Bestill 14 dagers gratis prøvetilgang på www.arbeidsrett.no
Hva er arbeidsrett.no?
Alt på ett sted
Grundige kommentarer
Løpende oppdatert
Erfarne forfattere
Lett å bruke
JURISTKONTAKT
Redaktør
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist
Tore Letvik
[email protected]
Annonsesjef
Per-Olav Leth
[email protected]
07 Media
Tlf.: +47 918 16 012
Design/layout
Inge Martinsen,
07 Media
[email protected]
Abonnement
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Forsidefoto:
Elg Media
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 10. mars 2015.
Redaksjonen avsluttet
17. februar 2015.
Tips redaksjonen
[email protected]
mob. 48 24 83 52
For annonser
[email protected]
tlf.: 91 81 60 12
Ved adresseendring
Medlemmer: juristforbundet.no
Andre: [email protected]
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten
og er en del av
Utgiver:
Med labben på loven
E
n hund med labben på Norges Lover
pryder forsiden vår denne gang.
Juristkontakts coverhund heter Egil og er
av typen Nova Scotia duck tolling
retriever, eller toller som den blir kalt til
hverdags. Egil elsker å hente alt som kan
kastes og frisbee er favoritten. Det han
setter aller mest pris på er å få bade
– eller å nyte favoritthundematen sin,
samt mat som eventuelt faller ned fra
spisebordet. Egil er stort sett snill,
selv om han av en eller annen grunn er
skeptisk til små hvite hannhunder. I det
hele tatt har Egil det som plommen
i egget og lever et svært godt liv sammen
med sine hundeelskende eiere, så det er
nok ikke først og fremst Egil som bør
spørre om han har tilstrekkelig rettsvern.
Men det finnes dessverre mange dyr som
blir behandlet dårlig, og i noen tilfeller
direkte grufullt, av oss mennesker. Det
kan dreie seg om alt fra uansvarlig
tankeløshet til ren sadisme. Mot både
kjæledyr og gårdsdyr. Dette har en
juridisk side vi har sett nærmere på i
denne utgaven. Eller rettere sagt: Den
juridiske siden er ikke sterk nok, mener
kritikere.
M
attilsynet opplever at antall
bekymringsmeldinger om dyrevel­
ferd har økt. En undersøkelse tilsynet har
gjort viser at rundt halvparten av
meldingene som mottas gjelder dyre­
velferdssaker og det et sterkt enga­
sjement for å styrke dyrenes retts­vern.
Juristkontakt har snakket med leder for
dyrevernorganisasjonen NOAH, Siri
Martinsen. Hun mener at dyr må få bedre
rettssikkerhet og at Mattilsynet, politiet
og domstolene må vise på en sterkere
måte at bruk av vold mot dyr ikke bare er
ulovlig, men også helt uakseptabelt.
Martinsen forteller om flere grove saker,
om anmeldelser som henlegges raskt og
etterforskning som blir nedprioritert.
Grufull vold mot katter, hunder og andre
dyr har endt med milde bøter. Også
politimester Rune Bård Hansen har uttalt
at disse sakene ikke tas alvorlig nok. I en
kronikk i Økokrims tidsskrift «Miljøkrim»
skriver han at «Gjeldende straffenivå er
for lavt. Dyrevelferdsloven fastsetter en
strafferamme på bot eller fengsel i inntil
ett år, og inntil tre år ved grove tilfeller.
Etter mitt syn er dette som utgangspunkt
tilstrekkelig strengt, men jeg vil gi
kritikerne rett i at strafferammen er
benyttet i for liten grad».
N
å kan det virke som sterkt enga­
sjement for å styrke dyrenes retts­
vern begynner å få gjennomslag – både
i domstolenes rettspraksis og i politiet.
I fjor avsa Tønsberg tingrett den hittil
strengeste dommen for dyremis­handling
avsagt av en norsk domstol, da en bonde
ble dømt til fengsel i ett år for å ha sultet
i hjel 400 griser. Og etter­forskning etter
drukningen av en hund i Moss i fjor
sommer, har endt med at en mann i januar
ble tiltalt etter den alvorligste paragrafen
i dyrevel­ferdsloven, med tre års straffe­
ramme. Dessuten fikk Mattilsynet i fjor
mulighet for å ilegge privatpersoner
gebyr på inntil 17.000 kroner for lovbrudd
mot dyr. Og ikke minst: Et dyrepolitiprosjekt skal i gang i Sør-Trøndelag. En
arbeidsgruppe med involverte etater
skal se på hvordan man kan håndtere
brudd på dyre­vernsloven på en bedre
måte i prosjektet der politiet i SørTrøndelag skal samarbeide med
Mattilsynet.
D
et er ikke mangel på arbeids­
oppgaver for justissektoren. Verden
er full av dem. Hvordan saker som
handler om dyr skal prioriteres i forhold
til annen kriminalitet er rent kynisk et
ressursspørsmål. Det kommer man ikke
unna. Vil for eksempel et dyrepoliti få
øremerkede penger? Men man kommer
heller ikke unna at det dreier seg om
vold mot levende vesener og vårt etiske
ansvar. Dyr er ikke gjenstander. I tillegg
til det etiske perspektivet og synet på
alt liv, minner Siri Martinsen oss på at en
skikkelig etterforskning av dyreplageri
gjerne avdekker noe mer: Vold mot dyr
henger ofte sammen med risiko for vold
mot mennesker.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
De reformerer
norsk rettspsykiatri
I kjølvannet av 22. juli-rettssaken, snart
fire år etter at terroren rammet Norge,
er rettspsykiatrien i sterk endring her
i landet. Dommere, påtalejurister og
forsvarere skal sikres et bedre grunnlag
for å vurdere forbryteres sinnstilstand
og skyldevne.
Tekst og foto: Tore Letvik
Bak vinduer med jerngitre i dypet av
Norgeshistoriens mest omdiskuterte
behandlingsinstitusjon,
tidligere
Reitgjerdet, skjer en påbegynt reformasjon av norsk rettspsykiatri.
Påtalejurister og psykiatere og psykologer på toppnivå er samlet i et pilotprosjekt som skal gi domstoler og
statsadvokater tilgang til høyt kvalifiserte sakkyndige, bidra til økt kvalitet i
det rettspsykiatriske arbeidet og å
sikre standardiserte betingelser for
judisielle observasjoner.
– Tiden var moden for å gjøre noe
med organiseringen av det rettspsykiatriske systemet i Norge, sier førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes og
kikker ut gjennom jernsprinklene i
vinduene på institusjonen.
Gjennomføring av rettspsykiatriske undersøkelser ble utsatt for
sterk kritikk fra flere hold etter de to
motstridende
psykiatrirapportene
som ble lagt frem i Oslo tingrett under
22. juli-saken. Dersom en lovbryter
har vært psykotisk i gjerningsøyeblikket skal han eller hun, etter systemet
som Norge følger, ikke straffes, men
behandles. Dette prinsippet ble satt
kraftig på spissen under terrorrettssaken. Sterke røster krevde et bedre
system. Nå skjer endringen.
Vi er inne på ”Midlertidig rettspsykiatrisk enhet» som 1. Januar i år ble
opprettet i samme bygg som Regional
sikkerhetsavdeling
i
Trondheim.
Enheten er en del av St. Olavs Hospital
og Kompetansesenteret for fengsels-,
sikkerhets- og rettspsykiatri på Brøset.
Tidligere bar bygningene på Brøset
navnet som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste: Reitgjerdet.
Mentalsykehuset som fra 1923 inntil
1987 samlet de farligste av de sinnslidende forbryterne i Norge spiller nå
en nøkkelrolle i utviklingen av
rettspsykiatrien her i landet.
Rettspsykiaterne Synne Sørheim og
Torgeir Husby konkluderte med at
Anders Behring Breivik var utilregnelig, mens de andre sakkyndige som
ble oppnevnt av retten, Terje Tørrisen
og Agnar Aspaas, vurderte at terroristen var strafferettslig tilregnelig. Etter
de to fullstendig sprikende konklusjonene falt domsavsigelsen på 21 års
forvaring. En enstemmig tingrett konkluderte med at terroristen var tilregnelig da han begikk ugjerningene. En
domsavsigelse Behring Breivik mottok
med et smil om munnen.
– Saken viser at det er umulig å
kvalitetssikre rettspsykiatere. Rettens
avgjørelse viser hvor feil vurderingen
kan være og hvor ujevn kvaliteten er, sa
jusprofessor Anne Robbestad til avisen
Verdens Gang etter domsavsigelsen.
Sprikende konklusjoner
Som en følge av den massive kritikken
igangsatte politikerne flere prosesser
for å undersøke hva som burde gjøres
for bedre det rettspsykiatriske arbeidet her i landet.
Den offentlige skittentøyvasken om
judisielle observasjoner etter den
skjebnesvangre dagen 22. juli 2011 ble
en katalysator for nytenkning.
8
Det har vært for
dårlig styring og kontroll
Hun mente at konklusjonen i 22.
juli-dommen ville starte en voldsom
debatt om rettspsykiaternes rolle i
fremtidige rettssaker.
– Dette vil helt sikkert få følger for
rettspsykiatrien. Debatten er allerede i
gang, og den vil ikke akkurat avta nå,
sa Robbestad.
Umiddelbart etter domsavsigelsen
ga også jusprofessor Kristian Andenæs
uttrykk for at han trodde rettspsykiatrien ville bli satt under lupen i kjølvannet av 22. juli-saken.
– Jeg ønsker en kritisk debatt om
rettspsykiatriens rolle og oppgave. Her
må det jo åpenbart bli mer systematikk over prosessene og observasjonene, sa Andenæs til VG.
Pilotprosjekt rettspsykiatri
I januar 2013 nedsatte regjeringen
et eget utvalg for å vurdere reglene om
strafferettslig utilregnelighet, psykiatriens rolle i strafferettspleien og
hvordan samfunnet bør verne seg mot
utilregnelige personer som utgjør en
fare for innbyggernes liv og helse.
Utvalget ble ledet av tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg
Fr. Rieber-Mohn og avga sin innstilling
i oktober i fjor. Rieber-Mohn-utvalget
konkluderte med at det medisinske
prinsipp bør videreføres om enn i en
noe modifisert form.
Utvalget understreker at det bør
være domstolenes oppgave å trekke
opp utilregnelighetens grenser – ikke
legenes, og at de sakkyndige ikke lenger skal uttale seg om eller konkludere
med om lovbryteren var «psykotisk» i
lovens forstand. ”Det alminnelige
strafferettslige beviskravet – «enhver
rimelig tvil skal komme tiltalte til
gode» – bør fortsatt anvendes fullt ut
for spørsmålet om tilregnelighet»,
skrev utvalget.
Parallelt med opprettelsen av
Rieber-Mohn-utvalgets
igangsatte
regjeringen også en utredning av organiseringen av det rettspsykiatriske
arbeidet. Utredningen ble utført av
Helse- og omsorgsdepartementet i
samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og endte ut i prosjektplanen ”Pilotprosjekt rettspsykiatri».
I oppdraget til pilotprosjektet
beskriver departementene det som en
svakhet ved dagens rettspsykiatri at
fagfeltet ikke er tilknyttet noe universitetsinstitutt eller fagenhet som for
eksempel har ansvar for rekruttering,
akkreditering eller annen fagutvikling.
Det ble også påpekt at dagens system,
der rettspsykiatrisk praksis ”i all
hovedsak er privat entreprise», ikke er
egnet til å sikre standardiserte
betingelser for rettspsykiatriske utredninger. Det ble utredet hvilke organisatoriske rammer som kan bidra til
standardiserte betingelser for observasjonene og høy faglig kvalitet i det
rettspsykiatriske arbeidet, også behovet for intern kvalitetssikring av
Juristkontakt 2 • 2015
Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes (t.h.) og de to lederne for pilotprosjektet, professor i rettspsykologi ved NTNU Kirsten
Rasmussen og seksjonssjef ved avdeling Brøset, psykologspesialist Emmanuel Revis, reformerer rettspsykiatrien.
utredningene. Utredningen omfattet
også rettspsykiatrisk forskning og
utdanning.
Dagens ordning blir listet opp og kritiseres for å være preget av:
• «Privat entreprise”
• Ingen standardisert ramme rundt
observasjonen.
• Ujevn kompetanse blant sakkyndige.
• Problemer med rekruttering.
• Rekvirenter (domstoler og påtalemyndigheten, red.anm) har liten
oversikt over mulige sakkyndige
og deres kompetanse.
• Svak akademisk tilknytning.
Juristkontakt 2 • 2015
– Ekstra krevende
Soknes er enig med prosjektplanens
beskrivelse av at den rettspsykiatriske
praksisen i Norge har vært drevet som
en ”privat entreprise».
– Jeg har ikke grunnlag for å si at
det generelt sett har vært utført
rettspsykiatriske undersøkelser av
dårlig kvalitet. Men det har vært for
dårlig styring og kontroll med disse
prosessene. Gjennom de endringer vi
nå gjør vil rettspsykiatrien bli organisert på en ny måte,
og vi mener den vil gi et langt bedre
grunnlag for å vurdere om forbrytere
er strafferettslig tilregnelige eller ikke
og dermed om de skal dømmes til
straff eller behandling, sier Soknes til
Juristkontakt.
Soknes er leder av Trøndelag statsadvokatembeter. Han representerer
Riksadvokaten i styringsgruppen som
utreder den nye modellen for organisering av rettspsykiatrien, som nå realiserer seg gjennom det nye pilotprosjektet.
I tillegg til Soknes består styringsgruppen av avdelingsdirektør Gitte Huus
i Helsedirektoratet som leder, seniorrådgiver Vidar Halsteinli i Helse Midt RHF,
og seniorrådgiver Benedicte Aas i
Domstolsadministrasjonen. En referansegruppe bestående av Advokat­
foreningen, Psykologforeningen og kompetansesentrene i de to øvrige
helseregionene har også vært involvert i
prosessen.
Viktigheten av prosjektet ble
markert da daværende justisminister
9
– Her inne i samtalerommet har vi alarmsystemer og beredskap som gjør at det i realiteten vil gå bare sekunder før det kommer
hjelp hvis en pasient viser seg å true eller gå til angrep i psykotisk tilstand, forteller Emmanuel Revis.
Grete Faremo besøkte Brøset og
”overleverte» oppgaven i august 2013:
Å endre modellen for den norske
rettspsykiatrien.
– Spørsmål rundt skyld og straff i
rettsvesenet er i seg selv krevende.
Spørsmålet om tilregnelighet og utilregnelighet er ekstra krevende. Vårt
straffesystem fortjener at vi organiserer dette feltet bedre, og det fortjener
også de enkeltpersoner som kommer i
befatning med systemet, sa Faremo da
hun møtte representanter fra kompetansesenteret.
Kompetansesenteret har fått to år
på pilotprosjektet, som har Helse
Midt-Norge og Helse Nord som
nedslagsfelt. Målet er at den nye
modellen også ”rulles ut» ved landets
10
kompetansesentrene i de landets
øvrige helseregioner og at den dermed
blir landsdekkende.
Sikkerhet i høysetet
«Midlertidig rettspsykiatrisk enhet» på
Brøset er etablert som en del av
”Pilotprosjekt rettspsykiatri» og er den
eneste i sitt slag her i landet.
Pilotprosjektet har betydning for
sakkyndige, påtalemyndighet og domstoler i nedslagsfeltet til politi og påtalemyndighet i samtlige politidistrikt fra
Sunnmøre i sør til Øst-Finnmark i nord.
Institusjonen har eget samtalerom
hvor rettspsykiatrisk sakkyndige kan
møte gjerningsmannen, eller observanden, for å gjennomføre den judisielle observasjon av vedkommende.
Juristkontakt møter førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes og de to lederne
for pilotprosjektet, professor i
rettspsykologi ved NTNU Kirsten
Rasmussen og seksjonssjef ved avdeling
Brøset,
psykologspesialist
Emmanuel Revis inne i samtalerommet. Rommet består av tre stoler, et
bord, og vinduer med metallgitre.
Her står sikkerheten i høysetet.
Mens politiets responstid i utrykning
ute i samfunnet kan dreie seg om
titalls minutter, er kravet til responstid
langt strengere inne på ”Midlertidig
rettspsykiatrisk enhet».
– Her inne har vi alarmsystemer og
beredskap som gjør at det i realiteten vil
gå bare sekunder før det kommer hjelp
til samtalerommet hvis en pasient viser
Juristkontakt 2 • 2015
seg å true eller gå til angrep i psykotisk
tilstand. Da kan de sakkyndige utløse
stillealarmen som gjør at de umiddelbart
får bistand, sier Revis til Juristkontakt.
”Midlertidig rettspsykiatrisk enhet»
har ingen sengeplasser.
– Her skjer alt bare poliklinisk.
Samtalerommet er et tilbud vi har til
de sakkyndige, og i praksis vil det nok
bli mest benyttet av de som bor og
arbeider i nærheten av Trondheim. De
fleste judisielle observasjoner vil nok
fortsatt bli foretatt enten i fengsler,
hvis observanden befinner seg der,
eller på steder hvor de finner det hensiktsmessig, ut fra en vurdering av sikkerhetsrisiko, sier Kirsten Rasmussen.
Hun peker på at de fleste rettspsykiatriske undersøkelser retter seg mot
andre forbrytere enn drapsmenn.
– Av de rundt 500 judisielle observasjonene som gjennomføres hvert år
er det bare de mest alvorlige sakene
som får offentlig oppmerksomhet,
men de fleste judisielle observasjoner
retter seg mot personer som har begått
andre lovbrudd, som mindre alvorlig
vold. Heller ikke de skal
straffes hvis de er strafferettslig utilregnelige, sier Rasmussen.
– Men det er en allmenn oppfatning blant sakkyndige som utfører
rettspsykiatrisk arbeid at det bør legges til rette for flere innleggelser og
døgnobservasjoner for å kunne gjennomføre mer treffsikre rettspsykiatriske vurderinger, sier Rasmussen.
Det bør legges til
rette for flere innleggelser
og døgnobservasjoner
Hun forteller at sakkyndige stadig
avslører såkalte ”simulanter».
– Vi har i flere saker avslørt
simulanter som har forsøkt å lure oss
for å bli erklært utilregnelige. Det kan
være at observanden begynner å krype
på gulvet, bjeffe og slikt. Ofte gjør ikke
psykotiske slikt, og det kan være relativt
enkelt å avsløre i de fleste saker. I andre
saker kan det være nødvendig å observere personen over tid for å avsløre om
vedkommende simulerer eller ikke, sier
Rasmussen som tok doktorgrad i 1995
om vold og aggresjon hos alvorlig
sinnslidende, og har lang erfaring med
judisielle observasjoner. Hun har vært i
stilling som professor i rettspsykologi
på NTNU siden 2001.
Flere innleggelser
Selv om ”Midlertidig rettspsykiatrisk
enhet» ikke har sengeplasser, og det i
Norge ikke er vanlig med innleggelser
av lovbrytere som skal rettspsykiatrisk
utredes, skjer dette likevel i økende
grad. Straffeprosesslovens § 167 gir
anledning til å bruke innleggelser for å
gjennomføre døgnobservasjoner for å
bedømme siktedes sinnstilstand.
– Som sakkyndige kan vi be retten
om slik innleggelse, og domstolen kan
da avsi kjennelse på at vedkommende
skal innlegges til undersøkelse på psykiatrisk sykehus eller annet egnet
undersøkelsessted, sier Rasmussen.
Regional sikkerhetsavdeling (RSA),
som ligger vegg i vegg med ”Midlertidig
rettspsykiatrisk enhet», har lang erfaring med å gjennomføre døgnundersøkelser. I 1993 fikk RSA den første innleggelsen etter paragraf 167. Siden da
har det vært 57 innleggelser, og antallet
har steget sterkt de siste årene. I 2013
var 8 personer under rettspsykiatrisk
døgnundersøkelse ved sikkerhetsavdelingen. I fjor ble det gjennomført 11
slike undersøkelser. Oppholdene har
vanligvis en varighet på 4 – 12 uker.
Også førstestatsadvokat Soknes
mener det kan bli nødvendig med
flere innleggelser i framtiden for å
gjennomføre rettspsykiatriske undersøkelser. Riksadvokaten har bedt om
at døgnkontinuerlig observasjon av
siktede bør vurderes oftere enn praksis
har vært tidligere.
– En av årsakene er at vi ser stadig
flere saker hvor rus kan ha virket inn på
utviklingen av psykose, og at det kan
være vanskelig å identifisere om det er
rusen som forårsaker psykosen, eller om
psykosen ikke er relatert til bruken av
rusmidler. Dette kan selvsagt få betydning for spørsmålet om strafferettslig
tilregnelighet, og slik dobbeltproblematikk blir oftere aktuelt, sier Soknes.
Advisor Communisafe
Sikker digital dokumentutveksling
telefon: 33 48 43 00
e-post: [email protected] · www.advisor.no
Juristkontakt 2 • 2015
11
Innleggelser til full rettspsykiatrisk
undersøkelse er imidlertid svært kostbart i Norge, og en eventuell stor
økning i bruk av døgnobservasjoner
kan derfor komme til å bli et kontroversielt samfunnstema – kostnaden på
en innleggelse på høyeste sikkerhet på
regional sikkerhetsavdeling er 17.000
kroner per døgn.
At man tenker sikkerhet får
Juristkontakt god kjennskap til gjennom en omvisning i lokalene rundt
regionalt sikkerhetsavdeling på Brøset.
– Regelen her er at vi alltid skal ha
minst to låste dører mellom en innlagt
og andre personer enn personell på
jobb, sier Revis.
Ikke sjekket kompetanse
Til tross for at domstolene i mange
rettssaker gjennom mange år kan ha
lagt stor vekt på de rettspsykiatriske
sakkyndiges erklæringer og vurderinger av tiltaltes sinnstilstand har de
sakkyndige selv ikke fått sin kompetanse kvalitetssikret på av andre
instanser på forhånd.
Den vanlige fremgangsmåten i
slike saker er i dag at påtalemyndigheten rekvirerer judisiell observasjon
dersom de finner grunn til å få vurdert
siktedes sinnstilstand og skyldevne.
Påtalejuristene velger sakkyndige ut
fra egen liste eller fra en liste over
sakkyndige på hjemmesiden til Den
rettsmedisinske kommisjon (DRK).
Likevel er ingen av de sakkyndiges
kvalifikasjoner på DRKs liste kvalitetssikret. Kommisjonen krever at de
skal sende inn opplysninger om kompetanse og utdanning for å få stå på
listen. Men ingen har vurdert eller
kontrollert om de sakkyndige har
kompetanse nok til å stå på listen.
Fram til nå har derfor domstolene
vært eneste garantist for at rettspsykiaterne har holdt mål i hver enkelt sak,
gjennom dommernes vurdering av
sakkyndige før rettslig oppnevning.
Domstolene skal også i framtiden
oppnevne de sakkyndige. Men prosessen forut for rettens oppnevnelse endres,
i første rekke i Midt- og Nord-Norge.
12
Sakkyndige som ønsker å stå oppført i det nye registeret over kvalitetssikrede sakkyndige i Helse Midt-Norge
og Helse Nord, må først oppgi alle sine
kvalifikasjoner
til
”Midlertidig
rettspsykiatrisk enhet» som så undersøker disse og eventuelt godkjenner
den sakkyndige for rettspsykiatrisk
arbeid. Pilotprosjektet ender dermed
opp med et register over rettspsykiatrisk sakkyndige som fyller krav til
relevant utdanning, kompetanse og
yrkespraksis. Utover krav til autorisasjon og spesialistkompetanse i psykiatri eller psykologi stilles det krav til
gjennomført spisskompetansekurs i
rettspsykiatri, hovedstilling i klinisk
miljø og forpliktelse til faglig oppdatering. Kravene som er innført kan
komme til å avskjære enkelte som i
dag utelukkende driver en rettspsykiatrisk praksis.
– Foreløpig har alle som har tatt
kontakt for å være sakkyndig oppfylt
de nye formalkravene men vi har vært
nødt til å etterspørre dokumentasjon
fra noen, sier Emmanuel Revis til
Juristkontakt.
Vi har i flere saker
avslørt simulanter som
har forsøkt å lure oss
Tiden moden
Som en følge av det nye pilotprosjektet
skal
påtalemyndigheten
i
Trøndelag, Nordland, Troms og
Finnmark og Møre og Romsdal ikke
lenger henvende seg direkte til de
sakkyndige, men kontakte Midlertidig
rettspsykiatrisk enhet hvis de skal
rekvirere en sakkyndig.
– Vi velger da ut fire sakkyndige,
slik at påtalemyndigheten i samråd
med forsvarer kan velge ut hvilke to
de ønsker at domstolen skal oppnevne
til å utføre den judisielle observasjonen, sier Revis. ”Midlertidig rettspsy-
kiatrisk enhet» har til nå i år mottatt et
tyvetall slike henvendelser, eller
rekvisisjoner.
I likhet med Soknes mener også
Rasmussen og Revis at tiden er mer
enn moden for å få bedre retningslinjer for rettspsykiatrien.
– Faktum er at den rettspsykiatriske
sakkyndigvirksomheten
i
Trøndelag allerede i 1993 varslet
Justisdepartementet om behovet for
en omlegging av systemet, med konkret forslag. Når det er sagt, er vi glade
for at vi nå får være med på å endre
det, og at endringen på sikt er planlagt
å bli landsdekkende, sier Rasmussen.
• Pilotprosjektet og ”Midlertidig rettspsykiatrisk enhet»
skal i stor grad utøve service
overfor sakkyndige, og i
tillegg til å tilby samtalerom,
bistå med å innhente
dokumentasjon, og gi
veiledning. Prosjektet skal
også sørge for å gi rettspsykiatri en akademisk forankring,
ved å etablere samarbeid
med universitet, skaffe en
oversikt over aktuell
forskning og bistå i forhold
til undervisning på høgskole
og universitetsnivå.
• Etter planen skal en midtveis
evaluering av resultatmål
være ferdig 31. mai. I
oktober skal det inngås
intensjonsavtale mellom
Kompetansesenter for
sikkerhets- fengsels- og
rettspsykiatri mellom Brøset
og de to andre kompetansesentrene, i Oslo og Bergen.
Den 31.oktober skal det
etter planen inngås en
intensjonsavtale med NTNU
om utvikling av rettspsykiatri, og innen utgangen av
året ferdigstilles en
sluttrapport over prosjektet.
Juristkontakt 2 • 2015
Annonsér i Juristkontakt
Gjennom Jobbmarkedet når du norske jurister i både privat og offentlig
sektor. Du treffer forvaltnings­jurister og nærings­livs­jurister, advokater
og ­dommere, jus­studenter og alle andre typer jurister.
Ved publisering på nett vil stillingsannonser eksponeres her:
•www.juristforbundet.no
An
i pap nonse
ir
INKL utgaven
UDE
alltid RER
nett
!
•www.juristkontakt.no
•nyhetsbrev til 18 648 medlemmer hver 14. dag
Annonseformater
Utgivelsesplan 2015
Nr
2/1 side
396 x 281
(Inkl. 3 mm
utfallende)
1 spalte
52 x 226
1/6 s
52 x 111
2 spalter
108,5 x 226
1/4 s
108,5 x 111
1/1 s
201 x 281
(Inkl. 3 mm
utfallende)
3 spalter
165 x 226
1/2 s
165 x 111
Materiellfrist (annonser)
Utgivelse
1
9. januar
21. januar
2
13. februar
25. februar
3
20. mars
1. april
4
30. april
13. mai
5
5. juni
17. juni
6
14. august
26. august
7
18. september
30. september
8
23. oktober
4. november
9
27. november
9. desember
ANNONSEANSVARLIG
Per-Olav Leth – 07 Media
Mobil: +47 918 16 012
e-post: [email protected]
Ny omgang med Datalagringsdirektivet
Regjeringen har hyret inn Henning
Harborg, advokat og partner i Thommessen
og Hans Petter Graver (bildet),
jusprofessor og dekan ved Universitetet i
Oslo, for å ”utrede problemstillinger
knyttet til de norske reglene om datalagring
etter
EU-dommen»,
ifølge
Samferdselsdeparte­
mentet. Det melder
Aftenposten. EUs datalagringsdirektiv ble
lagt på is i fjor etter at EU-domstolen kom
til at direktivet var ulovlig. Harborg og
Graver har frist innen 1. juni på å finne ut
hvilke tilpasninger i loven som eventuelt
må gjøres som følge av dommen i
Dommer president i Italia
EU-domstolen. ”Utredningen skal kunne
brukes som grunnlag for en høring av
eventuelle forslag til lovendringer», sier
departementet til avisen.
Nærmere EU-register over flypassasjerer
Terrorangrepet i Paris
i begynnelsen av
januar har flyttet på
den politiske viljen i
EU til å opprette en
felles database over
navn på flypassasjerer,
et
såkalt
PNRregister. EU-parlamentet har lenge
blokkert dette av hensyn til personvern
og sivile rettigheter, men en avstemming
i parlamentet i februar åpner for første
gang på mange år for nye konkrete
forhandlinger
om
dette,
melder
EU-observer. – Parlamentet forpliktet
seg i går til å arbeide mot å få avsluttet
arbeidet med en PNR innen årets utgang,
sa Martin Schulz, EU-parlamentets
formann, etter avstemmingen. EUs antiterrorsjef, Gilles de Kerchove, mener det
er avgjørende at man kan holde bedre
øye, med eller forhindre, at Syria-krigere
reiser ubemerket inn og ut av Europa. –
Parlamentet har uttrykt vilje til å
forhandle, så det er en stor endring fra
tidligere, sier han.
Giftmordet på Aleksander Litvinenko granskes
Den russiske dissidenten Aleksander
Litvinenko ble 1. november 2006 for­
giftet med en radioaktiv isotop,
­polonium-210, i London. Over åtte år
etter giftdrapet er en britisk kommisjon
nå i gang med å forsøke avdekke hvem
som sto bak. Den radioaktive isotopen
skal ha blitt tilført en kopp te Litvinenko
drakk under et møte med to russere på
May Fair Hotel. Tre uker etterpå døde
han på et sykehus i London. Litvinenko
var tidligere agent for den russiske etterretningstjenesten, men i 2000 fikk han
asyl i Storbritannia. På May Fair Hotel
drakk Litvinenko te med to tidligere
KGB-kolleger, Andrej Lugovoj og
Dmitrij Kovtun. Britisk politi forlangte
senere de to utlevert, men Russland sa
nei. Lugovoj sitter i det russiske
parlamentets annetkammer, Dumaen.
­
Både han og Kovtun nekter seg skyldige.
Undersøkelsen, som ledes av Sir
Robert Owen, startet i London i slutten
av januar og det er foreløpig satt av ti
uker til avhør av vitner.
Gatejuristen ble årets stemme
Gatejuristen er tildelt Osloprisen for
årets stemme av avisen Natt&Dag. I
begrunnelsen heter det blant annet at
”organisasjonen gir en av samfunnets
svakeste grupper en stemme, ikke først
og fremst i offentligheten, men i de lukkede rommene der de trenger den enda
mer: overfor et rettsvesen og byråkrati
14
som ikke er tilpasset mennesker i deres
situasjon».
– Dette er en stor anerkjennelse av
vårt arbeid, og vi håper at det er et signal
om at Gatejuristen er en aktør det er
verdt å støtte også i fremtiden, skriver
rettshjelptiltaket på sin nettside.
Den sicilianske dommeren Sergio
Mattarella (73) er Italias nye
president. Den tidligere advokaten
gikk for alvor inn i politikken da
mafiaen myrdet broren, som var
guvernør på Sicilia, i 1980. Faren,
Bernardo Mattarella, var med å
grunnlegge
det
kristeligdemokratiske partiet, DC, som satt
på makten og formet Italia etter
fascismen. Sergio Mattarella ble
utnevnt som dommer i den
Italienske forfatningsdomstolen i
2011. Den italienske presidenten
har ikke stor politisk makt, men har
i stor grad seremonielle oppgaver.
Presidenten kan likevel spille en
viktig rolle under politiske kriser.
Digital eksamen i Bergen
Alle studenter på de fire første
studieårene ved Det juridiske
fakultetet i Bergen får nå avlegge
eksamen digitalt, melder Studvest.
Tidligere har kun enkelte
spesialemner på femte studieår,
samt studenter med eksamen på
særvilkår, hatt denne muligheten.
– Skoleeksamen bør være
realistisk, og anvende alminnelige
verktøy fra studiehverdagen og
det senere arbeidslivet. Digital
eksamen gir også mulighet for
tilgang til elektroniske databaser
med domssamlinger og lignende.
Dermed kan eksamenssituasjonen
og oppgavene utformes slik at
studentene belønnes mer for
analytiske ferdigheter, enn det å
huske aktuelt materiale, sier Knut
Martin Tande, visedekan for
digitalisering ved Det juridiske
fakultet til Studvest.
Juristkontakt 2 • 2015
Juristforbundets president
til FN-konferanse
Juristforbundets president Curt A. Lier deltar i
den offisielle norske delegasjonen når FNs
kvinnekommisjon (Commission on the Status
of Women - CSW) skal møtes i FN i New York
9 – 20 mars. CSW er et FN-organ for å fremme
kvinners rettigheter, dokumentere realiteter og
påvirke samfunnsutviklingen. Lier skal delta
sammen med blant annet statsråd Solveig
Horne og representanter fra UD og BLD. Også
Susanne
Eliassen
fra
Juristforbundets
hovedstyre skal delta på konferansen, opplyser
Juristforbundet.
USA: – Fengsler som oppbevaringsanstalter
I USA har antallet
mennesker som til
enhver tid sitter i
fengsel økt fra 224
000 i 1983 til hele
731 000 i 2013.
Dette skjer samtidig
som kriminaliteten
har
gått
ned,
påpeker New York
Times i omtalen av
en rapport utarbeidet av Vera Institute of
Justice. Det har vært gjennomført noen
reformer – som tidligere løslatelser og
fjerning av en del minimumsstraffer – på
føderalt nivå i fengselsanstalter (prison),
men på lokalt fengselsnivå (jail) er
majoriteten av fangene fengslet for mindre
overtredelser som kjøring uten førerkort,
butikktyveri eller sniking på t-bane osv,
ifølge rapporten. De fleste av disse har
vært inn og ut av fengsel gjennom mange
år, ofte på grunn av ubetalte bøter og
forelegg. Rapporten beskriver mange
fengsler som rene oppbevaringssteder for
dem som ikke har penger til å betale
kausjon eller bøter, rusmisbrukere og
mentalt syke. Det er også en økende
tendens til at dommere ikke godtar
løslatelse fra varetekt i påvente av
rettssaker, noe som har vært vanlig ved
mindre alvorlig kriminalitet.
Millioner til Krekar-sak
Mulla Krekar har kostet justissektoren
over seks millioner kroner, skriver
Aftenposten. Krekar har fått dekket
advokatutgifter for over 2,5 millioner
kroner de siste åtte årene under
ordningen for fri rettshjelp. Tall
Aftenposten har innhentet fra Oslo
tingrett,
Borgarting
lagmannsrett,
Høyesterett, Justisdepartementet og
Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser
at de samlede utgiftene til advokater og
rettstolker er på over 3,5 millioner
kroner. Totalt er kostnadene knyttet til
den rettslige behandlingen av mulla
Krekar på minst 6,3 millioner kroner,
inkludert
påfølgende
soning.
Aftenpostens regnestykke inkluderer
ikke politiets etterforskning i de ulike
sakene.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«Vinmonopolets nye prisliste er kommet.
Absolutt, prima kvalitet, belagt med alle
behørige avgifter og moms står i kr. 104,60
pr litersflaske”
(Men desinfeksjonssprit, fritatt for avgifter,
koster bare 5,30 pr litersflaske melder
Juristkontakt)
Juristkontakt for 30 år siden
«Studentbladet Injuria står naturlig nok
sentralt blant studentene og det er
– sitt navn til tross – blitt en livsbejaende
og sprudlende trykksak»
(De juridiske studenter i Bergen begynner
virkelig å gjøre seg gjeldende, skriver
Juristkontakt)
Juristkontakt for 20 år siden
«Bjørg Ven er Den Norske Advokatforenings
første kvinnelige formann”
(Hun er også den første kvinnelige leder
av en advokatforening i Norden)
Juristkontakt for 10 år siden
«Man må satse sterkere på de tillitsvalgte.
Da må det overføres mer makt til hver
enkelt gruppe. Hvis det hele får karakter
av et supperåd, får man heller ikke
fram de profilene man må satse på”
(Curt A. Lier, nyvalgt leder av
Politiembets­mennenes Landsforening,
refser Juristforbundet)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI T ILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TIL OVER 90 SPRÅK.
Tlf: 922 46 373, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 2 • 2015
15
Stadig flere varsler om dyreplageri
Sterkt engasjement for å
styrke dyrenes rettsvern
Etter at Mattilsynet innførte en
egen varslingsknapp på sin
nettside i 2010 har antall
bekymringsmeldinger om dyrevelferd økt sterkt. Fra tid til
annen kommer det for dagen
hjerteskjærende behandling av
dyr. Nå krever dyrevernere at
samfunnet gjør mer for å
beskytte dyrene.
Tekst: Tore Letvik
– Dyr må få bedre rettssikkerhet.
Mattilsynet, politiet og domstolene
må vise på en sterkere måte at bruk av
vold mot dyr ikke bare er ulovlig, men
også helt uakseptabelt i samfunnet
vårt, sier leder for dyrevernorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen til
Juristkontakt.
Det er Mattilsynet som har ansvar
for å forvalte dyrevelferden i Norge.
Mattilsynets varslingsknapp på tilsynets internettside ble etablert 29. juni
2010 og året 2011 er derfor det første
hele året tilsynet har tall for.
Oversikten viser at det da mottok
6069 bekymringsmeldinger.
16
For året 2014 mottok Mattilsynet
mer enn 1000 flere slike henvendelser,
7290 i tallet.
En undersøkelse tilsynet har gjort
viser at i underkant av halvparten av
meldingene som mottas gjelder dyrevelferdssaker. Av disse sakene fordelte
bekymringsmeldingene seg på dyrearter på følgende måte.
• Hund: 30 prosent
• Hest: 15 prosent
• Storfe: 13 prosent
• Småfe: 13 prosent
• Katt: 10 prosent
Økende tendens
Gjennom mange år som forkjemper
for dyrevelferd har Martinsen stadig
fått kjennskap til saker hvor vergeløse
kjæledyr har blitt mishandlet på det
groveste. Hun har blitt vitne til at
anmeldelser henlegges, og at etterforskning av dyr er blitt, og stadig blir,
nedprioritert.
Personer som har begått de mest
grufulle handlinger mot katter, hunder
og andre husdyr har sluppet unna med
milde bøter.
– For noen år siden anmeldte vi en
sak hvor to katter hadde blitt plassert i
en mikrobølgeovn som ble slått på, og
den
ene
døde
av
skadene.
Gjerningspersonene
var
kjent.
Vedkommende fikk 5000 kroner i bot
for mishandlingen. En fortvilende mild
reaksjon når vi samtidig registrerte at
straffen for å for eksempel velte et
gjerde kan være 7000 kroner i bot. Å
mishandle dyr er vold – ikke skadeverk
– og vold mot dyr må slås hardere ned
på, sier Martinsen til Juristkontakt som
mener juristene innen politiet har et
viktig ansvar å forvalte.
– Vi ser at saker med dyremishandling nedprioriteres av politiet og
ofte henlegges raskt. Dette kan endres
hvis påtaleansvarlige rundt om i politidistriktene sørger for at disse sakene
tas tak i, slik at det får konsekvenser
for den som utøver vold mot dyr. Da
vil politiet sende et viktig signal om at
samfunnet tar dyrevelferdsloven på
alvor, sier Martinsen.
Martinsen er veterinær og har som
leder av NOAH gang på gang stått på
barrikadene for å snakke dyrenes sak,
etter hårreisende mishandlingssaker.
Senest 25. januar i år, da den åtte år
gamle hankatten ”Tigern» ble funnet
blodig og i forkommen tilstand utenfor huset til sin matmor på Kirkeøy på
Hvaler. Da katten ble fraktet til
Fredrikstad dyrehospital og røntgenfotografert viste det seg at han hadde
fem luftgeværkuler i hodet. Noen
hadde skutt den lille katten i hodet.
Gang på gang. Som ved et under
overlevde det firbente kjæledyret.
– Jeg føler meg helt nummen og er
fryktelig lei meg. Jeg kan ikke forstå at
Juristkontakt 2 • 2015
– Vi ser at saker med dyremishandling ned­prioriteres
av politiet og ofte henlegges raskt, sier lederen for
dyrevern­organisasjonen NOAH, Siri Martinsen, som
etter­lyser bedre rettssikkerhet for dyr. Her med
hunden Scip, en omplassert King Charles Spaniel.
Da mattilsynets distriktsjef i 2013 ankom en gård i Vestfold, møtte han et forferdelig syn. Mellom 400 og 500
griser var døde av sult. (Foto: Alf Øystein Støtvig/VG)
noen kan gjøre noe slikt. Jeg har gått
rundt i en blanding av å være sint, lei meg
og samtidig glad for at det mest sannsynlig vil gå bra med ”Tigern», sa kvinnen
som eier katten til VG etter hendelsen.
Saken er anmeldt til politiet og
skal etterforskes av Hvaler lensmannskontor. Overfor NRK bekrefter fungerende kriminalsjef i Fredrikstad, Rune
Albertsen, å ha mottatt anmeldelsen.
– Vi ser alvorlig på saken, sier han.
Saken med ”Tigern» er imidlertid
langt fra det eneste rystende tilfellet
av dyremishandling den siste tiden.
Bare siden i fjor høst har NOAH
anmeldt flere saker fra samme distrikt.
I september kom en katt tre ganger
hjem til sine eiere i Fredrikstad med
tegn på at noen hadde forsøkt å lime
igjen kattens munn med lim og silikon.
Samme måned ble en katt funnet
drept på en tursti i Halden.
Sist desember ble nok en katt funnet drept i det samme turområdet.
I følge NOAH ble alle disse tre
sakene anmeldt, men henlagt av politiet.
18
Totalt anmeldte den landsomfattende foreningen 32 saker som
omhandlet vold mot katter i fjor. Av
disse ble kun én katteeier anmeldt. 17
av sakene omhandlet skader påført av
fremmede. I 14 av sakene er både eier
og gjerningsperson ukjent.
– Det bør ringe en varselsbjelle hos
politiet og publikum når denne type
vold rapporteres. Gjerningspersoner
går ustraffet, og faren for gjentakelse
er dessverre stor – i tillegg til at sadistisk motivert vold mot dyr ofte henger
sammen med risiko for vold mot
mennesker, sa NOAH-leder Siri
Martinsen og oppfordret publikum til
å tipse politiet i Østfold dersom de vet
om folk som har uttalt ønske om å
skade katter eller andre dyr.
Risikerer tre års fengsel
Siri Martinsen mener dyremishandlere ikke bare må bringes for retten.
Hun mener domstolene også bør
bruke de mulighetene som finnes for å
idømme straffer som viser at samfun-
net mener alvor i sin iretteføring av
dyremishandlerne.
– Dyrevelferdsloven bør ha høyere
strafferammer – men de rammene som
allerede finnes gir rom for en vesentlig
oppgradering i forhold til dagens situasjon. Påtalemyndigheten og domstolene må benytte seg av strafferammene
som finnes, sier Martinsen.
Hun viser til at det i grove tilfeller
kan idømmes tre års fengsel for grovt
eller gjentagende brudd på dyrevelferdsloven.
Et slikt grov lovbrudd mener politiet
det var da den to år gamle hunden Lucas
natt til torsdag 17. juli i fjor ble kastet
6,5 meter ned fra Krapfossbrua i Moss.
På hundens halsbånd var det bundet fast
et tungt betongrør. Den lille hunden,
som var en blanding av blant annet
Bichon Frise og Chihuahua ble dratt
ned under vannoverflaten og holdt
under av betongrøret. En person så
hunden på bunnen, og den ble hentet
opp ved bruk av båt, men da var det for
sent. Obduksjon viste at hunden døde
Juristkontakt 2 • 2015
Da katten Sara kom hjem med blod rennende fra nesa og det høyre øyet, trodde familien at den hadde vært
i slåsskamp. Men noen hadde skutt katten i øyet. (Foto: Linn Cathrin Olsen/VG)
av drukning og at den dermed hadde
vært i live da den ble kastet ut fra broen.
Hendelsen vakte sterke reaksjoner
både lokalt blant beboere i Moss, og på
sosiale medier over hele landet. Et
hundretalls sterkt engasjerte personer,
blant annet fra dyrevernorganisasjonen
NOAH, møtte opp til minnestund for
hunden og en egen minneside for Lucas
ble opprettet på Facebook. To dager
senere tilsto en da 28-årig mann overfor politiet at det var han som hadde
druknet hunden. Mannen og hans kjæreste hadde hatt hunden på prøve fra
oppdretteren og hevdet at den hadde
en problematisk atferd, noe som gjorde
at buret måtte brukes svært ofte.
– Han hadde det ikke, godt sa
mannen til mediene og fortalte at det
flere ganger var snakk om avlivning,
uten at det ble gjort. Mannen vedgikk
at det ville vært bedre å reise til veterinæren, at han angret på det han
hadde gjort, men at han hadde tenkt at
drukning var den mest humane måten
å ta livet av hunden på.
Juristkontakt 2 • 2015
Hundens oppdretter var hundens
eier og fortalte at hunden hadde bitt
to ganger, men at den verken var gal
eller forskrudd.
– Hvis han bet igjen skulle vi vurdere avlivning på en human måte. Jeg
gjorde det veldig klart at jeg skulle ha
siste ordet der. Jeg gjorde så godt jeg
kunne med å finne et godt hjem til
Lucas. Jeg kunne ikke ane at noe sånt
ville skje, og ville aldri latt han være
igjen der om jeg visste noe, sa oppdretteren til Dagbladet.
Alvorlig strafferamme
I januar i år ble tiltalen kjent. Den nå
29-årige mannen er tiltalt etter den
mest
alvorligste
paragrafen
i
Dyrevelferdsloven, § 37, med tre års
strafferamme. Tiltalen er tatt ut av førstestatsadvokat Olav Helge Thue i pakt
med innstillingen fra Østfold politidistrikt. Politiadvokat Morten Lundén i
Østfold har jobbet mye med saken.
– Vi anser dette som en svært
alvorlig overtredelse av dyrevel-
ferdsloven. Dette er en alvorlig strafferamme, og det er en lov vi har begrenset med praksis på siden den er ganske
ny, sa Lundén etter at det var kjent at
29-åringen er tiltalt.
Tiltalen gir denne beskrivelsen av
de lidelser 29-åringen påførte hunden:
«Han avlivet og håndterte derved
hunden i forbindelse med avlivingen
på en måte som medførte unødvendig
dødsangst samt store og smertefulle
påkjenninger for hunden både forut
for og ved dødstidspunktet».
Juristkontakt gikk i trykken to
dager før hovedforhandling var
berammet i Moss tingrett. En rettskraftig avgjørelse i denne saken kan
komme til å gi føringer for hvordan
liknende saker skal håndteres av domstolene i årene som kommer.
Både NOAH og Dyrevernalliansen
mener det tas for lett på mishandling
av dyr. Men de er ikke alene. Også
innen politiet får de støtte fra sterke
røster. Som Vestfolds politimester,
Rune Bård Hansen. I en kronikk i
19
Økokrims tidsskrift «Miljøkrim» i
september i fjor skrev politimesteren
rett ut at gjeldende straffenivå er for
lavt når det gjelder dyremishandling:
«Gjeldende straffenivå er for lavt.
Dyrevelferdsloven av 2009 fastsetter en
strafferamme på bot eller fengsel i inntil
ett år, og inntil tre år ved grove tilfeller.
Etter mitt syn er dette som utgangspunkt
tilstrekkelig strengt, men jeg vil gi
kritikerne rett i at strafferammen er
benyttet i for liten grad. Dette illustreres
ved eksempler fra rettspraksis. Jeg
nevner en dom fra Oslo tingrett i 2009
der straffen ble fengsel i 30 dager for
uprovosert å ha kastet en hund (engelsk
setter) i bakken og deretter sparket den
til døde. Illustrerende er også en dom av
Oslo tingrett i 2013 der en mann ble
dømt for å ha mishandlet en hund grovt
i cirka tre måneder og noe senere tatt
livet av en valp ved grov mishandling
over 16 dager. Straffen ble fastsatt til
fengsel i 120 dager, men omfattet også
flere narkotikalovbrudd. For meg er det
vanskelig og ulogisk å forene en slik
straffutmåling med strafferammen på
fengsel inntil tre år», skriver politimester
Bård Hansen.
Han peker på en dom i Tønsberg
tingrett i mai 2014 som et «oppløf-
tende unntak». Der ble en bonde dømt
til fengsel i ett år for å ha sultet i hjel
400 griser.
«Dette er den hittil strengeste
dommen for dyremishandling avsagt
av en norsk domstol, og den er
rettskraftig. Det var synd at ikke
lagmannsretten
og
eventuelt
Høyesterett fikk anledning til å
vurdere tingrettens straffutmåling,
men jeg håper likevel at dommen
bidrar til et nytt og høyere straffenivå.
Politiadvokatene i Vestfold vil trekke
frem denne avgjørelsen når slike saker
prosederes
i
retten»,
skriver
politimesteren.
Mer ris bak speilet
Forskrift om overtredelsesgebyr etter
dyrevelferdsloven trådte i kraft 30.
juni i fjor. Den gir Mattilsynet mulighet for å ilegge privatpersoner gebyr
på inntil 17.000 kroner for lovbrudd
mot dyr, som dyremishandling. Bøtene
gis av Mattilsynet for overtredelser
som ikke kan prioriteres av politiet
men der reaksjon likevel anses nødvendig.
Dyrevelferdsloven § 3 har følgende ordlyd: «Dyr har en egenverdi
uavhengig av den nytteverdien de
måtte ha for mennesker. Dyr skal
behandles godt og beskyttes mot fare
for unødige påkjenninger og belastninger.»
«Hvordan vi tar vare på dyr og
straffer grov mishandling sier etter
mitt syn ganske mye om hvilken etisk
plattform vårt samfunn befinner seg
på», skriver Vestfolds politimester.
I sin kronikk peker han også på
hvilke reaksjoner det vekker i samfunnet når det begås urett mot dyr.
– Saker om dyrs velferd vekker
stort engasjement. En hund som ble
skutt av en sauebonde samlet nylig
nærmere 1000 mennesker til minnestund, skriver Bård Hansen.
Sauebonden skjøt hunden Tønes
(13 mnd) med to hagleskudd rett
foran øynene på hundens eier. Bonden
hevdet hunden jaget saueflokken hans
og at han handlet i nødverge, mens
hundeeieren mener han hadde full
kontroll over hunden som av utseende
liknet gjeterhundrasen boarder collie.
Både sauebonden og hundeeieren
anmeldte hverandre. Senere i fjor
henla Rogaland politidistrikt saken
mot sauebonden etter å ha vurdert
saken ut fra nødvergebestemmelsene i
hundeloven.
Prøveprosjekt: Dyrepoliti
Et dyrepolitiprosjekt skal i gang
i Sør-Trøndelag.
20
Mattilsynet har lenge ønsket at det
opprettes et eget dyrepoliti i Norge
som et supplement til tilsynets arbeid.
Også dyrevernorganisasjoner har
lenge etterlyst et eget dyrepoliti.
NOAH har blant annet opprettet en
egen internettside: dyrepoliti.no, hvor
organisasjonen informerer om behovet for å styrke dyrs rettsvern.
«Et dyrepoliti, slik NOAH
definerer det, er en egen enhet
innenfor politietaten, som prioriterer
og spesialiserer seg på å oppklare og
rettsforfølge saker hvor dyr er utsatt
Juristkontakt 2 • 2015
for vold og vanskjøtsel. Det er en slik
dyrepolitienhet innenfor politietaten
NOAH jobber politisk for å få
gjennomslag for. NOAH mener en
dyrepolitienhet bør bestå av en sentral
enhet med tilknyttede etterforskere
over hele landet. Flere politikamre i
Sverige har gjennom de siste årene
opprettet slike enheter lokalt», heter
det på hjemmesiden.
Nå kommer det første forsøksprosjektet her i landet. I følge
Politidirektoratet (POD) skal det
gjennomføres i Sør-Trøndelag.
– Vi skal nedsette en arbeidsgruppe med involverte etater som skal
se på hvordan vi skal håndtere brudd
på dyrevernsloven på en bedre måte.
Politiet i Sør-Trøndelag skal samarbeide med Mattilsynet, sier Astrid
Birgitte Borge, leder i Seksjon for kriminalitetsbekjempelse i Politidirekto­
ratet.
Innsatsvilje varierer
Mattilsynet har gitt uttrykk for at det
mener dagens straffer for dyremishandling er mye lavere enn loven tilsier, og at lav kunnskap om dyr hos
politiet er en av hovedårsakene.
– Vi har vært kritiske til politiets
vilje til å prioritere dyrevelferdssaker,
og til politiets kompetanse og vilje til å
etterforske dem. Politiets innsatsvilje
varierer for mye fra sak til sak og fra
sted til sted i landet, sa tilsynsdirektør
Ole Fjetland hos Mattilsynet til
Nationen etter at nyheten om dyrepoliti i Norge «sprakk» på et felles seminar for Mattilsynet og politiet den 21.
januar i år.
Landbruksminister Sylvi Listhaug
slapp nyheten om at bekjempelse av
kriminalitet mot dyr skal oppgraderes,
og fortalte at regjeringen nå har en
arbeidsgruppe som utreder hvordan
dyrepoliti i Norge kan realiseres.
Samtidig lanserte Politidirektoratet
at de nå skal igangsette et prøveprosjekt med utvidet fokus på dyrevelferd
– et dyrepoliti-prosjekt – i SørTrøndelag.
Under to prosent av anmeldte
dyremishandlingssaker de siste seks
årene har endt med fradømmelse av
retten til å holde dyr, ifølge
Politidirektoratet og Mattilsynet.
Det er 500.000 hunder i Norge og
700.000 katter ifølge tall fra
Euromonitor og Veterinærforeningen.
Politiets innsatsvilje
varierer for mye
fra sak til sak
www.homble-olsby.no
Homble Olsby er et forretningsjuridisk advokatfirma med arbeidsrett som hovedarbeidsområde, men vi tilbyr også bistand innen
alminnelig forretningsjuss. Homble Olsby er et ungt firma i vekst,
og holder til i moderne lokaler i Oslo sentrum. Firmaet vektlegger
høy faglig kvalitet og tett oppfølging av våre klienter.
Advokat/advokatfullmektig
På grunn av stor oppdragsmengde ønsker vi å ansette en advokat/advokatfullmektig.
Vi tilbyr selvstendige og utfordrende arbeidsoppgaver i et sosialt og faglig inspirerende miljø.
Vi ønsker å skape et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard, spennende arbeidsoppgaver
og karrieremuligheter for våre ansatte samtidig som vi legger til rette for en hverdag
som ivaretar familie og fritid.
Søknadsfrist: Søknader vil bli vurdert fortløpende.
Spørsmål rettes til advokat Runar Homble på tlf 95 82 28 15 eller på [email protected]
Homble Olsby advokatfirma as | Lille Grensen 7, 0159 Oslo | Telefon 23 89 75 70 | Faks 23 89 75 71 | E-post: [email protected]
Juristkontakt 2 • 2015
21
Nemndmøter i UNE
Det avgjørende
møtet
I et møterom i Utlendingsnemndas
lokaler i Oslo sentrum sitter en iransk
kvinne og hennes advokat foran nemndleder Anne Helgerud. Møtet kan avgjøre
den iranske kvinnens fremtid.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
Foto: Thomas Haugersveen
Det er tirsdag morgen litt før ni og det er
hektisk aktivitet hos Utlendingsnemnda
(UNE) ved Oslo City. Nemndmøter
avholdes tirsdager og onsdager i den
domstolliknende nemnda som behandler klagesaker fra personer som har fått
avslag på opphold i Norge. Da har
sakene allerede vært behandlet av
Utlendingsdirektoratet (UDI).
Ikke alle nemndmøter i UNE foregår med personlig fremmøte fra klageren, men i resepsjonen begynner stolene å fylles av klagere og advokater
som skal i nemndmøte denne dagen.
Blant dem er en iransk kvinne som i
2013 fikk avslag av UNE på søknad om
asyl. Hun tok saken til Oslo tingrett –
som i fjor opphevet UNEs avgjørelse
om avslag på opphold. Staten har anket
til lagmannsretten, men fordi det skal
ha kommet nye opplysninger i saken
har UNE valgt å avholde nemndsmøte
denne tirsdagen. Kvinnen møter
sammen med sin advokat.
Det er mye sikkerhet på utsiden
før man kommer inn: I resepsjonen
sitter vektere og driver adgangskontroll og ved inngangsdøren passer de
på hvem som passerer.
Med alle deltakere vel inne i nemndrom nummer fire er møtet klart til å
starte. Den iranske kvinnen har
sammen med advokaten tatt plass
foran nemnda. Den består denne
dagen av nemndleder Anne Helgerud
samt nemndmedlemmene Svein Roar
Hagen og Lise Landsverk Moe. De to
siste er lekmedlemmer i nemnda. Til
venstre sitter en tolk og til høyre sitter
rådgiver Trine Elisabeth Selnes fra
UNEs sekretariat.
Politisk aktivitet
Nemndleder Anne Helgerud går gjennom formalitetene og forklarer hvorfor det avholdes nemndsmøte selv om
saken samtidig verserer i domstolene.
Saken er oppe i UNE igjen på grunn av
etterfølgende
forhold
forklarer
Helgerud og viser til mulig ”sur place»
virksomhet – det vil si politisk aktivitet etter at asylsøkeren kom til Norge
fra Iran.
24
Klagere kan bli flyktning «sur
place» (på stedet) på grunn av sine
handlinger i Norge ved å for eksempel
delta i demonstrasjoner, kritisere
regimet, konvertere til kristendommen
eller krenke hjemlandets sosiale
normer etter at klageren forlot
hjemlandet.
Møtet skal ta stilling til de nye
forholdene i saken og skal kun
omhandle den delen av saken, forklarer Helgerud før kvinnen begynner å
forklare seg og tolken oversetter.
Advokaten sitter med en høy stabel dokumenter ved siden av seg.
– Det har blitt en del av dem etter
hvert i denne saken, sier hun.
Den iranske kvinnen forteller om
at familien hennes har blitt politisk
forfulgt, telefoner skal ha blitt avlyttet,
faren måtte sone flere fengselsdommer og ble til slutt henrettet.
Når det gjelder
asylsaker, får 70 prosent
av dem som får saken
sin realitetsbehandlet
i Norge opphold
– I 1988 ble tretti tusen henrettet
på en måned i Iran, sier hun og forteller at forfølgelsen av familien har
rammet også henne på grunn av politisk engasjement
Nemndlederen spør om detaljer
knyttet til historien som fortelles. Om
konkrete steder og hendelser. Senere
på dagen skal Landinfo komme i
nemndsmøtet. Landinfo er en enhet
for landinformasjon som er en del av
utlendingsforvaltningen og skal formidle relevant landkunnskap.
Nemndlederen forsøker gjennom
spørsmålene å avdekke graden av
politisk engasjement på det personlige
plan og spør om hvilke konkrete politiske saker hun har vært opptatt av.
Møtet fortsetter hele dagen, frem til
klokken fire. Hver time er det en
pause.
Hvordan saken hennes går kommer vi tilbake til lenger ned i denne
reportasjen.
Har vokst
Anne Helgerud, nemndlederen i
saken, er en av drøyt 30 nemndledere
i UNE. Etter nemndsmøtet med den
iranske kvinnen møter vi henne
sammen med kollega Stine Alræk
Iversen, også hun nemndleder.
UNE har blitt en stor organisasjon
etter hvert, med 354 ansatte og kontorer over flere etasjer i Oslo Citybygget. 70 prosent av de ansatte er
kvinner. Det er den økende mengden
asylsøknader og den økende mengden
kompleksitet i sakene som gjør at
UNE har vokst.
Dette er også en av Norges største
juristarbeidsplasser – 210 av de ansatte
er jurister.
Klagene må veies opp mot både lov,
forskrift og Norges menneskerettslige
forpliktelser, gjennom blant annet Den
europeiske menneskerettighetskonvensjonen, Torturkonvensjonen, Barnekon­
vensjonen og Flyktning­
konvensjonen.
Derfor trenger UNE jurister med spesialkompetanse. Mange av dem kommer
rett fra studiene, mens andre har bakgrunn som advokat, dommerfullmektig,
politijurist, eller erfaring fra utenrikstjenesten eller fra FN.
Anne Helgerud har arbeidet i
UNE siden opprettelsen i 2001. Den
gang hadde UNE rundt 70 ansatte, så
feltet har vokst. UNE har også egne
informasjonsmedarbeidere for å følge
opp henvendelser fra journalister, og
organisasjonen behandlet i fjor nesten
17 000 saker.
– Utviklingen på dette feltet går i
bølger og følger verdensbildet.
Regelendringer vil også påvirke arbeidet vårt. En del av vedtakene våre er
regelbundne, sier Anne Helgerud og
Stine Alræk Iversen.
De to presiserer at det ikke er
nemnlederne som behandler saken
alene og det ofte har vært flere perso-
Juristkontakt 2 • 2015
Nemndleder Anne Helgerud, i midten, sammen med lekmedlemmene Svein Roar Hagen og Lise Landsverk Moe.
ner involvert i en sak før beslutninger
fattes.
– Vi har et sekretariat som forbereder sakene og som har ekspertise på de
ulike porteføljene, og som dessuten
har et tett samarbeid med Landinfo.
Men det er nemndmedlemmene som
sammen med nemndleder fatter vedtak i de sakene som behandles i nemndmøter. En sak blir behandlet i nemndmøte dersom den byr på vesentlige
tvilsspørsmål.
– Et nemndmøte kan vare utover
ettermiddagen. Noen saker kan gå
over flere dager. Ofte kan det dukke
opp ting i sakene underveis, sier de.
UNE avholder også stornemndmøter. Det dreier seg om saker der det
tas prinsipielle avgjørelser. Da består
nemnda av tre nemndledere og fire
nemndmedlemmer.
– Alle må da rette seg etter den
prinsipielle avgjørelsen som fattes.
Juristkontakt 2 • 2015
Det kan for eksempel dreie seg om
hvorvidt man skal etablere en praksis i
strid med anbefalinger knyttet til sikkerhetsmessige forhold fra FNs høykommisær for flyktninger.
UNE har også en egen fagavdeling
som blant annet følger asylpraksis i
andre land og som skal sørge for at det
er en likebehandling av saker internt i
UNE.
– Vi nemndledere har også våre
felt og landområder, men det rulleres
saker mellom oss.
Vurderingene
UNE er et forvaltningsorgan med flere
domstolslike trekk. Sakene som
behandles i nemndmøte forberedes av
førstelinjesaksbehandlere og avgjøres
så i nemndmøtet med en nemndleder
med dommerkompetanse og to lekfolk. Lekfolkene er hentet fra en pool
av personer og oppnevnes av organisa-
sjoner og lag – alt fra humanitære
organisasjoner som Amnesty til for
eksempel Juristforbundet.
UNEs virkefelt lå tidligere i
Justisdepartementet.
Utlendings­
nemnda ble etablert i 2001 og skulle
blant annet avlaste justisdeparte­
mentet og regjeringen for asyl- og
utlendingssaker.
– Opptil 60-70 prosent av statsrådens tid gikk i lange perioder med til
enkeltsaker på utlendingsfeltet. UNEs
opprettelse ga departementet armslag
til å konsentrere seg om politikk og
regelverksutvikling, sa daværende
UNE-direktør Terje Sjeggestad til
Juristkontakt da vi skrev om UNE i
2009.
– Mange av sakene som kommer
til nemnda handler om ting det kan
være vanskelig å bevise eller om vurdering av troverdighet. Hvordan gjør
dere disse vurderingene?
25
– Vi har stadig nemndmøter der temaet er barnets beste og i noen tilfeller blir også barna hørt muntlig i forbindelse med
nemndmøtene, sier Anne Helgerud og Stine Alræk Iversen (t.h.).
– Vi spør for å komme til bunns i
saken og for å avdekke hvilken kunnskap
personen har om et område osv. Dessuten
leter vi i registre hvis mulig og samarbeider med de norske ambassadene. Vi kan
også forsøke å finne opplysninger om
helseforhold. Mye av vurderingene baserer seg på kunnskap om landet søkeren
kommer fra og hva UNE kan finne ut om
vedkommende via andre kanaler.
– Men usikkerhet skal komme
klageren til gode, sier de to.
De peker på at det ofte kommer
asylsøkere til gode.
– Når det gjelder asylsaker, får 70
prosent av dem som får saken sin realitetsbehandlet i Norge opphold. Det
vil si saker som ikke er såkalte Dublinsaker – da skal søker få behandlet
saken i det første europeiske landet de
kom til.
Regjeringen
kan
ikke
diktere
UNEs enkeltsakspraksis eller
26
Identitet
Det er svært
mange vi ikke kjenner
identiteten til
enkeltavgjørelser. UNE skal fatte vedtak og beslutninger etter loven, uten
hensyn til innvandringspolitiske signaler.
– Vi forholder oss til regelverket og
nemnda skal ikke la politiske signaler
styre.
– Hvordan vurderer dere troverdighet i konvertittsaker?
– Som i andre saker gjennom å
stille spørsmål. Det kan være spørsmål
som går på refleksjoner rundt troen og
konverteringen.
Andre vanskelige vurderinger kan
dreie seg om angivelig homofile som
forfølges eller grad av politisk aktivitet
i hjemlandet som kanskje først har
blitt tydelig etter at personen kom til
Norge.
– For å finne ut om søkeren faktisk
er forfulgt, må man gå inn på årsakene.
Klageren har ansvaret for å sannsynliggjøre sine anførsler i tilstrekkelig grad.
Utlendingsmyndighetene
plikter
imidlertid å sørge for at saken er så
godt opplyst som mulig før avgjørelse
treffes. Tvil om faktum av betydning
for om klageren har rett til beskyttelse
skal komme klageren til gode, så langt
forklaringen fremstår som generelt
troverdig og det ikke finnes andre
gode grunner til å ikke legge forklaringen til grunn, sier de.
– Når det gjelder en klagers identitet, er det generelt utfordrende med
Juristkontakt 2 • 2015
Katinka Kaupang i UNEs sekretariat forbereder saker. UNE har 354 ansatte og 210 av dem er jurister.
beviser enten det gjelder manglende
dokumenter eller notoritet av dem.
Flere kommer fra konfliktområder,
eller steder i verden som ikke har
funksjonelle regjeringer. Da må vi
sjekke saken nøyere med tanke på
faktum.
Id-problematikken er omfattende
på dette feltet, forteller de to.
– Det er svært mange vi ikke kjenner identiteten til. Vi vet ikke hvem de
er. Da må man forsøke å finne ut av
det, men her er det mange utfordringer, sier de.
NRK meldte i januar at UDI har
jobbet med en gruppe etniske somaliere som man trodde var fra Somalia,
men som det viser å komme fra nabolandene. Ifølge UDI er omfanget trolig
større enn de rundt hundre sakene de
har liggende på bordet i dag. Ukentlig
kommer det nye, lignende saker fra
politiet, ifølge NRK.
Juristkontakt 2 • 2015
Akkurat nå er lengeværende barn
et hett politisk tema. Da Juristkontakt
er på besøk hos UNE avholdes et møte
med flere barn på et av møterommene.
– Vi har stadig nemndmøter der
temaet er barnets beste og i noen tilfeller blir også barna hørt muntlig i
forbindelse med nemndmøtene.
Hvordan gikk det så med den
iranske kvinnen som satt i nemndmøte? Møtet foregår hele tirsdagen –
før nemnda får tilstrekkelig med svar
og trekker seg tilbake for å komme til
en avgjørelse.
Etter at Juristkontakt har besøkt
UNE blir det klart at saken går i hennes favør og at saken stanses i domstolene: Hun har fått opphold i Norge.
Kraftig økning i rettssaker
Flere asylsaker går til domstolene
I fjor mottok UNE 230 stevninger. Det representerer en kraftig vekst i antallet
saker som går til domstolene, forteller nemndledere Anne Helgerud og Stine
Alræk Iversen i UNE.
– Det er vanskelig å si noe sikkert om årsaken til dette. Mulige årsaker kan
tenkes å være økning i antall innvilgelser av fri rettshjelp hos fylkesmannen,
generelt økt fokus på retur og returavtaler, samt et økt mediefokus på feltet, sier
Anne Helgerud.
27
Kraftig kutt i antall
politidistrikter i Norge
Regjeringen vil redusere antall
politidistrikter fra dagens 27,
til 12 politidistrikter. Forslaget,
som ble kjent gjennom et
­oppslag i VG 16. februar skapte
imidlertid politisk uenighet,
og da Juristkontakt gikk
i trykken var det fortsatt
­usikkerhet rundt om hvorvidt
Venstre kunne støtte Høyre
og Frp i det dramatiske kuttet
i antall politidistrikter.
Tekst: Tore Letvik
Etter planen skal Stortinget behandle
den nye politireformen ferdig før
sommeren, slik at den kan tre i kraft
allerede 1. januar 2016.
Forslaget innebærer en geografisk
endring av 26 av dagens 27 politi­
distrikter. Oslo politidistrikt skal fortsatt ha sine geografiske grenser, i følge
opplysningene som VG publiserte.
Det skal særlig bli store endringer i
strukturen i Nord-Norge som i dag er
inndelt i sju politidistrikter.
Antall politi- og lensmannskontorer vil også bli sterkt rammet dersom
det nye forslaget får flertall. Det er i
28
dag 354 slike kontorer. Etter reformen
vil det kunne bli opp til hver enkelt
politimester å bestemme hvor mange
kontorer hvert enkelt distrikt skal
opprettholde.
Et sentralt moment i grunnlaget
for å vurdere hvor mange politi- og
lensmannskontorer det vil bli i et nytt
Politi-Norge med bare 12 politi­
distrikter vil også være det krav
Politidirektoratet stiller til responstid.
Hvilke arbeidsoppgaver politiet
skal ha er også et sentralt spørsmål i
reformen. Oppgaver som utføres av
namsmannen i dag, og arbeidet som
politiet har i den forbindelse, blant
annet papirarbeidet, kan bli overtatt
av domstolene.
Høyre, Frp og Venstre skal i følge
VG vært uenige om politiet skal ha
ansvar for å utstede pass, og dersom
forslaget på å redusere antall politidistrikter til 12 kommer til Stortinget blir
det opp til stortingspolitikerne å
avgjøre dette.
Frykter nærpoliti vil forsvinne
I skrivende stund pågikk forhandlinger
da Venstre trengte flere interne avklaringer i partiet for å kunne stå inne for
avtalen. Regjeringen er avhengig av
Venstre for å få flertall da Krf trakk seg
fra samarbeidet om politireformen.
Mens det største opposisjonspartiet,
Ap, håper at regjeringen ikke har låst
seg fast, frykter Senterpartiet at den
dramatiske reduksjonen i antall politidistrikter vil rasere nærpolitiet.
Leder av justiskomiteen, Aps
Hadia Tajik, er glad for at politireformen endelig blir lagt frem etter initiativ fra Arbeiderpartiet da det satt i
regjering.
Tajik sier Arbeiderpartiet skal ha
en bred demokratisk prosess, der alle
berørte aktører får muligheten til å
komme til orde før vedtakene fattes i
Stortinget.
Høyres medlem av Stortingets
justiskomite, Hårek Elvenes, mener
politiet ikke kan fortsette som før, og
peker på at det har vært for mange
graverende feil.
Overfor VG slår han fast at det er
behov for dyptgripende endringer av
politietaten.
– En av årsakene til at det sviktet så
fullstendig i Monika-saken er mangelfull
etterforskningsledelse.
Også
Gjørv-kommisjonen felte en hard
dom over holdninger, kultur og ledelse
i politiet. Tiden er overmoden for
dypt­
gripende organisatoriske end­
ringer i politiet, sier Elvenes til VG.
Elvenes mener dagens 354 politi- og
lensmannskontorer skaper en falsk
trygghetsfølelse.
– Kun 85 av disse har i dag mulighet
til å stille en døgnpatrulje. Politiet må
fremtiden i langt større grad være på
Juristkontakt 2 • 2015
politiet kun er tilgjengelig på hverdager mellom 09.00 og 15.00, som er
åpningstiden ved mange av landets
lensmannskontorer og mindre politistasjoner.
- Politiet skal ikke dra hjem når de
kriminelle drar på jobb. Ved å samle
krefter og ressurser i færre politidistrikter får vi satt opp vaktsystemer
som sørger for at politifolk er på jobb
når det trengs, sa Humlegård da han la
fram sitt høringssvar i oktober 2013.
Blir spesialister selv
politianalysens rapport som ble lagt
fram i oktober 2013. POD gikk inn for
å organisere politiet i seks distrikter, og
regjeringens forslag representerer derfor en dobling i forhold til
Politidirektoratets ønske. Den dramatiske reformen kommer bare et drøyt
tiår etter den forrige, hvor antall politidistrikter fra 1. januar 2002 ble kuttet fra 54 til 27.
Dagens mindre politidistrikter må
ofte be om assistanse fra politiets særorganer, som Kripos og Økokrim når
de står overfor vanskelige oppgaver de
selv ikke har kompetanse til å løse.
Dette skal endres når landets politidistrikter krymper i antall, men øker i
ressurs og bemanning.
- Vi vil da kunne etablere fagmiljøer og spisskompetanse i hvert enkelt
politidistrikt som kan håndtere flere
oppgaver selv, sa Humlegård da han la
fram sitt høringsforslag.
Ved å bygge opp kompetanse
innen områder som kriminalteknikk
og etterforskning av data- og nettforbrytelser, vil politidistrikter både
kunne undersøke og etterforske mer
krevende kriminalitet, som de i dag
trenger hjelp for å løse.
22. juli-rapporten
Nådeløs
I 22. juli-rapporten, som ble lagt fram
av Gjørv-kommisjonen i 2012, måtte
politiet blant annet tåle skarp kritikk
for å ikke være til stede på tider hvor
det er behov for politipatruljer.
Rapporten avslørte at en stor del av
Politi-Norge gikk av «vakt» i de delene
av uka og døgnet hvor bråkmakere og
kriminelle er aktive. Rapporten har
lagt grunnen for svært mye av det som
siden er blitt gjort for å forbedre norsk
politi.
Politidirektør
Odd
Reidar
Humlegård har vært klar på at det er
mye å hente på å samle krefter og ressurser i færre politidistrikter. I
Distrikts-Norge opplever mange at
Gjørv-kommisjonen var nådeløs i sin
kritikk av den manglende politiberedskapen som ble avslørt under kommisjonens arbeid.
«Politiets beredskap, også i store
kriser, er basert på at det lokale politidistrikt, uansett størrelse, håndterer
situasjonen. Bemanningen på operasjonssentralene er begrenset. Til tross
for at erfaring og gjentatte øvelser har
pekt på at dette er sårbart, er ikke
situasjonen endret. Varsling og mobilisering av personell er mer basert på
tilfeldigheter enn på beredskapsordninger. Sårbarheten har vært kjent og
akseptert, men neppe risikoen», skrev
kommisjonen i sin rapport.
Justisminister Anders Anundsen og Regjeringen har etter lange forhandlinger
kommet med forslag til endring i antall politidistrikter. (Foto: Thomas Haugersveen)
jobb etter «mørkets frembrudd».
Formålet med politireformen er blant
annet at straffesaksarbeid skal for­bedres.
Andelen straffesaker som skal oppklares
skal økes. Saksbehandlingstida skal
reduseres. Antall ikke påtale­
avgjorte
saker skal reduseres betydelig, og tid fra
anmeldelse til rettskraftig dom skal
reduseres, sier Hårek Elvenes til VG.
Også politidirektør Odd Reidar
Humlegård har vært klar på at politiet
må bli mer tilstedeværende og tilgjengelig – samtidig som antall politidistrikter
må
reduseres
kraftig.
Humlegård har tidligere slått et slag
for "et rullende politi», og også han gitt
uttrykk for at et lensmannskontor kan
gi en falsk trygghet dersom det ikke er
nok polititjenestemenn til å betjene
det til enhver tid.
Store endringer
Norsk politi skal bli mer tilgjengelig,
raskere på plass når noe skjer, og i
stand til å håndtere mer krevende
oppdrag selv lokalt. Politidistriktene
skal mer slagkraftige.
Dette var hovedbudskapet i
Politidirektoratets høringsuttalelse til
Juristkontakt 2 • 2015
29
• Etterforskningen av Monika-saken i Bergen er et eksempel
på at påtaleansvarlige jurister bør vurdere å sikre seg bedre
kompetanse og ­kontroll under etterforskning av alvorlige saker,
sier førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes.
• Monikas mor, Kristina Sviglinskaja og bistandsadvokat
Stig Nilsen (bildet), har måttet kjempe for gjenopptagelse.
• Varsler var avgjørende for at det ble drapsetterforskning.
Tekst. Tore Letvik
Monika-etterforskningen slaktes
Foto: Paul S. Amundsen / NTB scanpix
Sjefsgransker mener politijurister
bør ta mer styring i etterforskning
av større saker
Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes
ledet arbeidsgruppen som gransket
Monika-saken på oppdrag fra Riks­
advokaten. Rapporten som arbeidsgruppen la fram 9. februar inneholdt
knusende kritikk av etterforskningen.
Granskingen viste at politiet i
Hordaland etterforsket for å bekrefte
sin teori om at den åtte år gamle jenta
hadde tatt sitt eget liv, heller enn å
undersøke om hun kunne være offer
for drap. Arbeidsgruppen mener det er
viktig at politiets etterforskning av tilsvarende saker må sikres høyere kvalitet i framtiden.
– Vi mener det bør være et formalkrav til kompetanse for hovedetterforsker. Politihøgskolen har kurs for politifaglige etterforskere som kan gi slik
kompetanse. Jeg mener også påtalejurister bør la seg inspirere til å sikre seg
slik utdannelse og etterutdannelse.
Uansett hvordan man snur og vender på
det, så er det påtalemyndigheten som
initierer en etterforskning, og det er også
påtalemyndigheten som, i hvertfall i
navnet, er leder av etterforskningen.
I større saker bør det også være i gavnet,
sier Soknes til Juristkontakt.
Han mener det vil være til politi­
juristens eget beste å kunne ta mer aktiv
del i etterforskningen.
– Monika-saken er et eksempel på
dette. Av den som blir utsatt for sterkest
angrep er påtalejuristen som fattet
beslutning om henleggelse. Og det er jo
den juristen som skriver under en påtaleavgjørelse og avslutter en sak som også
må stå ansvarlig for det produktet som
er skapt gjennom etterforskningen. I
større saker er dette et voldsomt ansvar
og da må påtalejuristen også ha fått
mulighet for å påvirke status for det han
eller hun skal stå ansvarlig for. For å være
en innspiller underveis og å kunne lede
en etterforskning kreves en kompetanse
som ikke bare dannes på grunn av en
juridikum og en viss erfaring fra tilsvarende saker før, sier Soknes.
Arbeidsgruppens gransking av
etterforskningen viste at kvantitet
ikke nødvendigvis borger for kvalitet i
etterforskning av drapssaker.
32
- Vi sier at det kanskje ikke holder
å ha gjort samme sak mange ganger
før. Monika-saken kan jo tyde på det.
Han som ble plassert som politifaglig
etterforsker var tung i Hordaland
politidistrikt og hadde etterforsket
drapssaker mange ganger tidligere.
Men det er ikke sikkert det er nok.
Drapssaker er ikke alltid de vanskeligste å etterforske. I mange saker kan
skyldspørsmålet være avklart og
etterforskningen dreie seg om å få
klarlagt et hendelsesforløp. Å ha
erfaring fra mange drapssaker med så
å si samme modus er ikke nødvendigvis det samme som å ha god nok
kompetanse når sakene blir litt mer
avanserte som det for eksempel åpenbart har vært i Monika-saken, sier
Soknes.
I dag kreves det formalkompetanse, kurs og sertifiseringer for å
kunne utføre de fleste politioperative
oppgaver. Innenfor etterforskning er
det eneste kravet til formalkompetanse knyttet til avhør av barn og særlig
sårbare personer.
- Det stilles ingen slike krav til den
som skal lede en drapsetterforskning,
sier Soknes.
Arbeidsgruppen mener det bør
opprettes et sertifiseringssystem for
avhør, og at det bør utredes et sertifiseringssystem for etterforskningsledere av større, krevende saker, og at
dette kan være en måte å sikre at den
jobben som politiet gjør, holder høy
nok kvalitet.
Gruppen mener politidistriktene
må ha forhåndsutpekte etterforskningsledere, og en plan som sikrer
kontinuitet inntil saken er sluttført.
«En etterforskningsleder skal
kunne stille hypoteser og jobbe disse
ut på en forsvarlig måte, ha kunnskap
om farene ved gruppetenkning samt
erfaring og kunnskap om prosjektledelse», skriver arbeidsgruppen som
også mener det børe være et krav om
erfaring fra et visst antall type saker.
«Dersom dette ikke kan dokumenteres, bør Kripos bistå», heter det
i rapporten.
Massiv kritikk
Granskingen viser at så godt som alt
som kunne gå galt, gikk galt i etterforskningen av dødsfallet til åtteåringen.
Kritikken etter arbeidsgruppen ble så
sterk at politimesteren i Hordaland,
Geir Gudmundsen, har trådt til side
fram til granskingen i Hordaland politidistrikt i forbindelse med Monikasaken er ferdig.
– På bakgrunn av alt som skjer i
Hordaland politidistrikt knyttet til
min rolle har jeg bedt politidirektøren
om å bli innbeordret til POD. Varighet
vil være til granskningsarbeidet er
avsluttet. Jeg tror dette er til det beste
for politidistriktet og de ansatte, sier
politimester Geir Gudmundsen.
Politidirektør Odd Reidar Humle­
gård støtter Gudmundsens beslutning
om å tre til side mens granskingen
pågår.
– Vi i Politidirektoratet har fulgt
situasjonen i Hordaland tett, og med
stort alvor. Også Riksadvokatens rapport som er på høring, har vi lest med
stort alvor, sier politidirektøren.
Henlagt
Åtte år gamle litauiske Monika
Sviglinskaja ble funnet død i hjemmet
sitt i Sund på Sotra i Hordaland 14.
november 2011.
Allerede samme kveld som åtteåringen ble funnet død, mente politiet
at det ikke var snakk om drap. Da teknikerne fra Kripos kom til åstedet et
par dager etterpå, fikk de beskjed om
at det trolig dreide seg om selvmord.
Ni måneder senere ble saken henlagt. Politiet mente det ikke hadde
skjedd noe straffbart, og konkluderte
med at åtteåringen trolig hadde tatt
sitt eget liv.
I mai i fjor ble det besluttet at
etterforskningen skulle tas opp igjen.
I oktober ble den tidligere samboeren
til Monikas mor, en 32 år gammel
voldsdømt litauer, pågrepet og siktet
for forsettlig drap på åtteåringen. Han
nekter for å ha noe med saken å gjøre.
Juristkontakt 2 • 2015
– Å ha erfaring fra mange drapssaker med så å si samme modus er ikke nødvendigvis det samme som å ha god nok
kompetanse, sier førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes.
Alvorlige feil
Beklaget overfor varsler
Konklusjonen fra arbeidsgruppen som
har gransket saken på vegne av
Riksadvokaten, er at etterforskningen
i Hordaland politidistrikt bar preg av
alvorlige mangler, og fungerte for å
støtte opp om hovedteorien.
– Denne saken har gjort et sterkt
inntrykk både på politi og påtalemyndighet, sa riksadvokat Tor-Aksel Busch
da han fikk overlevert rapporten.
Politimester Gudmundsen erkjente
at det ble gjort feil under etterforskningen.
– Vi skal gjøre det vi kan for å
forebygge at noe slikt skal skje igjen.
Vi beklager på nytt den ekstreme
belastningen moren til Monika har
vært utsatt for, sa Gudmundsen.
Politimester Gudmundsen beklaget
også overfor politimannen og varsleren Robin Schaefer, som i en bok som
ble utgitt samme dag kritiserer politiledelsen for å ha sviktet da han sa ifra.
– Det er klart at jeg ser at politi­
distriktet og politimesteren tidligere
skulle vært inne og gjenopptatt saken,
sa Gudmundsen før han trådte til side.
Førstestatsadvokat Soknes og
arbeidsgruppen som gransket Monikasaken er ikke i tvil om varslerens
betydning for gjenopptakelse av
etterforskningen.
– Den fortsatte aktiviteten fra
varslerens side var av avgjørende
betydning for at saken ble gjenopptatt.
Hvis han ikke hadde fått bistands­
advokaten på banen, så tror jeg ikke
Juristkontakt 2 • 2015
det ville endt med gjenopptagelse.
Hvis han hadde gitt seg med de to
henvendelsene henholdsvis til påtaleansvarlig og deretter til politimesteren
så er det stor sjanse for at saken ville
stoppet opp der og da, sier Soknes.
Han peker på at dagens system
med større sannsynlighet ville hindret
henleggelse av en slik sak. Sommeren
2012 hadde politiet selv kompetanse
til å henlegge saken da ingen hadde
vært siktet. Riksadvokaten hadde på
dette tidspunktet ennå ikke gitt sitt
pålegg om at alle saker som angikk
mistenkelige dødsfall skal sendes til
statsadvokatene. Denne endringen
kom 4. desember 2014.
– Hadde politijuristen den gang
vært pålagt å sende saken til statsadvokaten ville det ikke vært mulig å gi en
33
Riksadvokat Tor-Aksel Busch møtte et stort pressekorps da arbeidsgruppen la fram sin rapport.
holdbar skriftlig begrunnelse for et
forslag om henleggelse som intet
straffbart forhold av denne saken. Da
ville statsadvokaten vært den første
som hadde kommet inn som utenforstående. Der ligger det en sikkerhetsventil. En gjennomgang av bevisene
ville ha vist at det gjensto mye etterforskning og at bevisgrunnlaget langt
ifra ga noe grunnlag for å påstå at barnet hadde tatt sitt eget liv, sier Soknes.
Han peker imidlertid på viktigheten av at kvalitetssikring av etterforskningen må gjøres langt tidligere.
– Statsadvokaten kommer inn i
etterkant av en etterforskning. Det
beste er korrektiver underveis. Det
kan jo være at noe av det som burde
vært gjort er for sent å gjøre når man
kommer inn i etterkant av en sak.
Varsling kan være viktig og når det
34
varsles på en måte som det er gjort her,
så mener vi det ikke bare i ettertid kan
vise seg å være riktig, men hele henvendelsen og måten å gjøre det på
synes vi var ganske ordentlig, sier
Soknes som mener etterforskeren
hadde en saklig begrunnelse til å gå
inn i saken.
– I sitt notat var han ikke påståelig
og kritiserende men rett og slett en
undrer inn i det han så. Det må man
tolerere og godta. Når det gjelder
varslere inn i selve organisasjonen, så
blir det mer administrative forhold
som vår arbeidsgruppe ikke hadde
mandat til å vurdere eller si noe om,
sier Soknes.
I alt fire ansatte ved Hordaland har
fått status som varslere, av den nå avtrådte
politimester Geir Gudmundsen. I tillegg
til etterforskeren som varslet først, har to
politiadvokater og HMS-rådgiveren ved
Hordaland politidistrikt fått rettslig vern
som varsler. HMS-rådgiveren sendte et
15 sider langt brev til Arbeidstilsynet i
Hordaland i desember i fjor, hvor han
varslet om kritikkverdige forhold.
I følge HMS-rådgiveren var
Monika-saken dråpen som fikk begeret til å renne over for ham.
– Min faglige og moralske integritet ga meg ikke noe valg. Monika-saken
er en varslet katastrofe og en konsekvens av at politiet mangler et system
for kvalitetssikring og korrigering av
feil sa HMS-rådgiveren til Bergens
Tidende.
Statsminister Erna Solberg (H)
sier politiledelsen i Hordaland politidistrikt gjorde feil da de flere ganger
ikke tok varsleren (etterforskeren, red.
anm.) i Monika-saken på alvor.
Juristkontakt 2 • 2015
– Denne varslersaken bør vi sørge
for at vi lærer av, at sånn skal vi ikke
gjøre det. Man skal være mer åpen for
kritikk internt om at man har gjort
feilvurderinger i betydelig flere etater
enn bare politiet, sier Solberg.
Politimannen Robin Schaefer
prøvde tre ganger å få ledelsen i
Hordaland politidistrikt til å gjenoppta etterforskningen. I boken
«Monika-saken», som kom ut i midten
av februar, skriver Schaefer at han ble
møtt med motstand fra ledelsen om å
se på saken på nytt.
– Boken som nå omtales, har et
alvorlig innhold. Forfatteren av boken
har varslerstatus, og POD har engasjert et eksternt miljø for å komme til
bunns i og belyse denne saken fullt ut.
Jeg kan derfor ikke gi ytterligere kommentarer til den konkrete varslersaken, sier politidirektør Reidar
Humlegård i Politidirektoratet (POD)
i en pressemelding.
Uttalelsen kom i forbindelse med
at POD kunngjorde at politimester
Geir Gudmundsen i Hordaland politidistrikt fratrer inntil videre mens
granskingen i politidistriktet av
Monika-saken er ferdig.
Mistenkt
Oppfølgingen av saken skjer på bred
front. I tillegg til rapporten fra arbeidsgruppen vil en etterforskning av
Spesialenheten for politisaker ta
­stilling til om det er gjort noe straffbart
i saken fra politiets side. Spesial­
enhetens avgjørelse var varslet fremlagt kort tid etter at Juristkontakt gikk
i trykken.
– Vi har gjort om lag 20 avhør
i løpet av november og desember,
de aller fleste knyttet til Hordaland
politidistrikt. Noen er gitt status som
mistenkt i forbindelse med disse avhørene. Det er ikke mange, sa lederen for
etterforskningen i Spesialenheten for
politisaker Halvor Hjelm-Hansen.
i Hordaland i granskingsperioden.
I følge politidirektør Humlegård er
det fortsatt arbeid som skal gjøres
i forbindelse med saken.
– Det gjenstår en del arbeid før vi
har det fulle og hele bildet av hva som
skjedde i etterforskningen av Monikasaken. Alle fakta må på bordet i denne
saken. Men jeg forventer samtidig at
distriktet tar tak i de forholdene som
er kommet fram, og gjennomfører
planlagte tiltak, sier Humlegård.
Den fortsatte
aktiviteten fra varslerens
side var avgjørende
Monika-saken
• Monika-saken er en norsk politiskandale som startet med en feilaktig
henleggelse av drapet på åtte år gamle Monika Sviglinskaja. Monikas mor
fant datteren død i deres hjem i Sund i Hordaland 14. november 2011.
Barnet ble funnet hengt i et belte som var festet til en dørklinke en korridor
i deres leilighet. Politiets hovedteori ble ganske raskt at barnet hadde tatt
sitt eget liv på tross av at det tidlig i etterforskningen ble avdekket forhold
som tilsa at denne teorien kunne være uriktig.
• 12. august 2012 ble saken henlagt som selvmord, av Hordaland politidistrikt.
• I januar 2014 gikk politioverbetjent Robin Schaefer igjennom dokumentene
fra saken i forbindelse med etterforskning i en annen sak. Schaefer oppfattet
da at det var sannsynlig at Monika ble drept. Etterforskeren varslet saken
internt gjennom en omfattende rapport ved Hordaland politidistrikt, og
fikk likevel nei fra ledelsen til gjenopptagelse av saken. Deretter varslet han
politimester Geir Gudmundsen og påtaleleder og visepolitimester Gunnar
Fløystad direkte i et brev: «Det dreier seg tross alt om et mulig drap på en
liten jente på åtte år som har potensial til å bli oppklart.»
• Ingenting skjer. Av ledelsen blir han advart mot å ta ytterligere skritt i saken,
skritt som kunne medføre at han mistet jobben. Hans engasjement i saken
blir også kritisert av toppledelsen på et fellesmøte. I løpet av våren 2014
varsler etterforskeren avdødes bistandsadvokat Stig Larsen med opplysningene han sitter på. Først etter at den pensjonerte Kripos-etterforskeren
Asbjørn Hansen på oppdrag fra Larsen kommer til samme konklusjon og
saken havner på avisenes førstesider, gjenopptar politiet etterforskningen.
• I oktober 2014 pågriper politiet personen som Schaefer hadde utpekt som
mulig gjerningsmann allerede i januar. Vedkommende siktes for drap på
Monika. Funn av DNA fra siktede skal være funnet på Monikas klær.
• Monika-saken ble gransket av en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten,
under ledelse av førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes. Arbeidsgruppen la
fram sin rapport 9. februar. Rapporten avdekker feil på feil i etterforskningen, og har blitt karakterisert som tidenes sterkeste kritikk mot en
politietterforskning i Norge. Spesialenheten etterforsker eventuell uforstand
av polititjenestemenn og ledelse i Hordaland politidistrikt.
• 14. februar 2015 varslet politimester Geir Gudmundsen at han trekker seg
fra sin stilling inntil videre, på bakgrunn av Monika-saken.
Visepolitimester konstitueres
Visepolitimester John Reidar Nilsen
blir konstituert som politimester
Juristkontakt 2 • 2015
35
Førstestatsadvokat
Jørn S. Maurud, som
prosederte besøks­forbud-saken i Høyesterett, er tilfreds med
Høyesteretts dom.
Ubetinget fengsel for
brudd på besøksforbud
Høyesterett vil ha notoriske forfølgere bak lås og slå
«Brudd på besøksforbud
skal få følbare konse­
kvenser selv om det ikke er
snakk om bruk av trusler
eller vold». Ordene tilhører
Høyeste­rett, som i en fersk
avgjørelse signaliserer
skjerpet straffereaksjon
mot forfølgere, eller
såkalte stalkers.
Tekst og foto: Tore Letvik
– Dette er en dom som vil danne presedens. Den største utfordringen har vært
at forfølgere, i nesten alle tilfeller menn,
har kunnet bryte besøksforbudet gang
på gang i mange av landets politidistrikter uten at det har kommet en følbar
reaksjon. Nå har Høyesterett sagt sitt.
Vi håper påtalejurister rundt om
i politi­
distriktene, dommere og advo­
kater over hele landet merker seg denne
avgjørelsen, sier daglig leder for
Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl
til Juristkontakt.
Smaadahl er en pioner i forbindelse med opprettelsen av krisesentre
i Norge og har 30 års erfaring bak seg i
å hjelpe kvinner og barn i krise.
Juristkontakt 2 • 2015
– Hjemmelen til å ilegge besøksforbud kom i 1995. Siden den gang
har vi kritisert myndighetene for ikke
å ha gjort en utredning om hvorvidt
besøksforbudet har virket ut fra sin
hensikt. Dette fordi vi fortvilet har
måttet slå fast at forfølgerne ringer på,
skriver brev og begår gjentatte brudd
på besøksforbud, uten at politiet følger opp. Det er en stor utfordring i
samfunnet at disse bruddene ikke blir
tatt tak i. Nå har Høyesterett slått fast
at det skal gis en følbar reaksjon på
brudd på besøksforbud. Vi reagerer
med lettelse og glede, sier Smaadahl.
I avgjørelsen, som falt 14. januar i
år, omgjør Høyesterett en dom i lagmannsretten på 90 dager betinget
fengsel. I stedet må mannen sone 20
dager i fengsel i tillegg til at han ble
idømt 40 dager betinget fengsel.
Det spesielle med dommen er at
den 26 år gamle mannen ikke hadde
utøvd verken vold eller trusler. I stedet
truet han med å ta livet av seg dersom
hun ikke ga en, etter hans syn, akseptabel forklaring på hvorfor hun gikk
fra ham. Høyesterett kom til at mannens pågående atferd reduserte kvinnens livskvalitet så sterkt at han måtte
dømmes til ubetinget fengselsstraff.
Han hadde brutt besøksforbudet tre
ganger. Asker og Bærum tingrett
dømte ham til en deldom på 30 dager
ubetinget og 60 dager betinget fengsel.
Borgarting omgjorde dommen til 90
dager betinget fengsel.
Først bot, så ubetinget fengsel
Saken startet etter brudd mellom
Akershus-paret. Mannen nektet å
akseptere at kvinnen ville ut av forholdet uten at han selv kunne forstå årsaken. Lagmannsretten oppsummerte
situasjonen slik:
«De forklaringer retten har hørt fra
tiltalte, fornærmede og de øvrige vitner, viser at det har vært omfattende
kontakt mellom tiltalte og fornærmede etter at det ble slutt mellom de
to for vel to år siden. Tiltalte har hatt
et utstrakt ønske om å forklare seg
overfor fornærmede. Han gir uttrykk
for et sterkt behov for å ’bli hørt’.
Fornærmede på sin side har fått nok og
gir i klare ordelag uttrykk for at hun
ikke orker mer kontakt. Hun blir nedkjørt, mister selvtillit og får nedsatt
selvfølelse av hans oppførsel, særlig på
grunn av selvmordtruslene han har
fremsatt. Både tiltalte og fornærmede
har gitt utfyllende og følelsesladede
forklaringer, og retten er ikke i tvil om
at situasjonen er blitt utmattende,
særlig for fornærmede. Forholdet har
påvirket hennes livskvalitet i betydelig
grad.»
Det var lederen for Oslo statsadvokatembeter, førstestatsadvokat Jørn
S. Maurud, som prosederte besøksfor-
37
bud-saken i Høyesterett. Han er tilfreds med Høyesteretts dom.
– Besøksforbud er ett av svært få
effektive tiltak påtalemyndigheten
kan ta i bruk overfor personer som
forfølger andre. Høyesterett avsa i
april 2013 en dom på at staten hadde
brutt EMK ved at politiet ikke hadde
gitt en forfulgt kvinne god nok beskyttelse. Etter dommen har vi i påtalemyndigheten påpekt overfor politiet
viktigheten av å følge opp disse
besøksforbudene i tråd med hva
Høyesterett skriver, sier Maurud til
Juristkontakt.
Han understreker at politiet hadde
gjort nettopp det i saken hvor
Høyesterett nylig idømte ubetinget
fengsel.
– I denne saken har forfølgeren
ikke brukt vold eller trusler men samlet sett vært til så stor plage for sin
tidligere kjæreste at det var riktig å
ilegge ham et besøksforbud. Da mannen fortsatte å forfølge kvinnen tok
politiet tak i vedkommende, først med
tilrettevisningssamtaler for å få ham til
å skjønne at hans oppførsel var plagsom og lovstridig. Da han likevel fortsatte med sin plagsomme atferd, slapp
politiet ikke taket i ham, og gjorde
sine ting helt riktig, sier Maurud.
– Etter å ha forbrutt seg mot
besøksforbudet ble han straffet med et
forelegg, som fortsatt vil være den
vanlige fremgangsmåten i slike saker.
Men da han deretter brøt besøksforbudet på nytt, etter å ha blitt straffet
med et forelegg for det samme, var det
grunnlag for å idømme ham en delvis
ubetinget reaksjon også, sier Maurud
som prosederte på dette da saken ble
behandlet i Høyesterett.
– Ved at vedkommende får en
delvis betinget dom, gis han et insitament til å holde seg på matta. Samtidig
blir offeret kjent med at forfølgeren
må sone fengselsstraff, og da opplever
også hun at brudd på besøksforbud tas
på alvor. Dette har betydning for allmennprevensjonen. Det er viktig at
kvinner, som nesten uten unntak er
ofrene i disse sakene, får se at brudd på
38
Det er viktig at
kvinner, som nesten uten
unntak er ofrene i disse
sakene, får se at brudd på
besøksforbud får
konsekvenser
besøksforbud får konsekvenser, sier
Maurud.
«Stor belastning for fornærmede»
I sin dom skriver Høyesterett følgende
om forfølgelsen:
«Det er i denne saken ikke tale om
voldelig adferd eller trussel om slik
adferd fra den som er ilagt
besøksforbudet,
hverken
som
grunnlag for å ilegge det eller i
forbindelse med bruddene på
forbudet. Dette må klart få betydning
for straffutmålingen. Men også slike
fredskrenkelser som denne saken
dreier seg om, er en stor belastning for
fornærmede. Tingrettens beskrivelse
av forholdet mellom domfelte og
fornærmede viser dette tydelig. I tillegg til belastningen ved det enkelte
bruddet på forbudet reduseres også
livskvaliteten for fornærmede i betydelig grad av frykten for nye brudd. At
A ved de to første bruddene på
besøksforbudet som denne saken gjelder, ikke traff B da han oppsøkte hennes bopel, har derfor mindre betydning. Det kan heller ikke få betydning
at det tredje bruddet skyldtes et tilfeldig møte mellom de to så lenge A ikke
lot B være i fred. Besøksforbud er ett
av få virkemidler politiet har for å
beskytte personer som utsettes for
fredskrenkelser
fra
andre.
Allmennpreventive hensyn taler dermed for at brudd på besøksforbud skal
få følbare konsekvenser selv om det
ikke er tale om vold eller trusler om
vold. I denne saken foreligger dessuten
gjentatte brudd. Det må videre legges
betydelig vekt på at A brøt besøksfor-
budet også etter å ha blitt straffet, i
form av et forelegg han vedtok og
betalte, for bruddet 13. august 2013.
At dette skal ha betydning, fremgår av
straffeloven § 342 ved at strafferammen forhøyes fra fengsel inntil seks
måneder til fengsel inntil to år dersom
domfelte tidligere er straffet for en slik
forseelse. Lagmannsrettens flertall har
derfor etter mitt skjønn idømt en noe
for mild straff når den har gjort den
fullt ut betinget».
Juristkontakt har i flere artikler de
siste månedene satt søkelyset på det
livet forfulgte, de fleste kvinner, lever
som følge av at de jaktes på av personer som plager dem, og i grove tilfeller
også truer med å ta livet av dem.
Senere har det skjedd en utvikling på
området. Norges første dom til bruk
av omvendt voldsalarm ble idømt i
Trondheim mot en mann som hadde
vært voldelig mot sin familie, og dommen i Høyesterett nå gir et signal om
at brudd på besøksforbud skal tas mer
på alvor.
Tall Juristkontakt innhentet fra
Skattedirektoratet i august i fjor, viste
at 856 personer da levde på kode 6 i
Norge. Om lag halvparten av dem er
barn. Kode 6 er den høyeste beskyttelseskoden noen kan leve på her i landet,
med bruk av blant annet hemmelig
adresse og besøksforbud som virkemiddel, for å holde forfølgerne unna.
Mennesker som ikke har gjort noe
galt, ikke er voldelige, eller har brutt
noen lovparagraf, må leve et fortvilet
liv i skjul, fordi samfunnet ikke i tilstrekkelig grad ansvarliggjør de som
truer med å ta livet av dem.
En av disse, en kvinne i 50-årenene,
lot seg intervjue av Juristkontakt sist
sommer. Hun var da i ferd med å flytte
for fjerde gang, fordi eksmannen
hadde klart å spore henne opp, tross
hemmelig adresse.
– Jeg har ikke ord for hva slags liv
dette er. Jeg må leve et liv uten frihet,
holder meg hjemme det meste av
tiden, og opplever det som å leve i
fengsel, mens mannen som forfølger
meg og truer meg på livet, går fri, og
Juristkontakt 2 • 2015
– Nå har Høyesterett slått fast at det skal gis en følbar reaksjon på brudd på besøksforbud. Vi reagerer med lettelse og glede, sier
leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl.
får holde på. Jeg utsettes for terror, og
myndighetene stanser ikke terroren,
sa hun.
Varsler lovendring
Regjeringen legger snart fram en lov
som bedre beskytter de som er utsatt
for personforfølgelse.
Også avisen Varden har satt søkelyset på forfølgelse og trakassering av
kvinner. Nylig kunne avisen fortelle
om en kvinne i Kragerø som fant et
kamera og mikrofon skjult i soveromsveggen sin. Kvinnen anmeldte naboen
flere ganger for krenkende oppførsel,
med henleggelse som resultat hver
gang. Hennes opplevelse har vært at
politiet ikke tar kvinner som blir forfulgt på alvor.
Naboen er imidlertid nå tiltalt for
å ha installert utstyret og må møte i
retten.
Et nytt forslag om en egen straffebestemmelse vil bli fremmet for
Stortinget av regjeringen som varsler
at den ønsker å styrke rettighetene til
de som utsettes for forfølgelse, og å
ramme såkalte “stalkers», som forføl-
ger andre, enten personlig, via telefon
eller på andre måter.
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen
(Frp) i Justisdepartementet vil overfor
Varden ikke utdype hva lovforslaget
som regjeringen sender Stortinget går
ut på, men sier rettighetene til de som
personforfølges bedres.
– Regjeringens forslag vil gi politi
og påtalemyndighet bedre hjemmelsgrunnlag enn i dag for denne typer
saker, sier han.
TEMA: Vold og trusler i Norge
Politiet klarer
ikke å beskytte
landets mest
truede
• Toppjurist rystet over sviktende vern av kvinner
Hundrevis av volds- og trusselutsatte mennesker
• lever
i skjul i Norge på «hemmelig» adresse som
I forrige utgave kunne Juristkontakt bringe en rystende
reportasje om mennesker som
lever på flukt i Norge fordi
myndighetene ikke stanser de
som forfølger og truer dem.
Nå reagerer sentrale politikere,
også i regjeringspartiet Frp,
med krav om at justisministeren viser handlekraft.
Omvendt voldsalarm, hvor utøvere av vold- og trusler må bære en elektronisk «bjelle» som varsler politiet når han eller hun nærmer
seg offeret.
Tekst: Tore Letvik
28
Juristkontakt 6 • 2014
Omvendt voldsalarm
tatt i bruk i Norge
til de som må ha samfunnets høyeste beskyttelse,
slik systemet er i dag.
unnlater regjering og påtalemyndighet
• åSamtidig
ta i bruk det verktøyet Stortinget har gitt dem:
Tekst og foto: Tore Letvik
«Beate» er en av 856 personer som lever
i skjul i Norge, under den strengeste
sikkerhetskoden politiet kan tilby.
– Min klient klager over smerter, sier forsvarer
Presset øker på regjeringen i «stalking-saker»
Sentrale politikere krever
bedre vern av forfulgte i Norge
vern mot personer som truer med å drepe dem.
Juristkontakt har fått tak i dokumenter der politiet
• innrømmer
at de ikke kan garantere for sikkerheten
I denne saken setter Juristkontakt
søkelyset på det livet flere hundre
mennesker, de fleste kvinner, lever
som følge av at de er forfulgt og jaktet
på av personer som truer med å ta
livet av dem.
Med hjemmel i Offentlighetsloven
har vi krevd innsyn i regjeringens
dokumenter, via offentlige journaler
og fått innsyn i dokumenter som opprinnelig var ment å hemmeligholdes.
Dokumentene er merket «Unntatt
offentlighet». De avdekker graverende
problemer i systemet som skal ivareta
sikkerheten for landet mest volds- og
trusselutsatte mennesker.
«Det er utfordrende å sitte som
lokalt politi og møte forventningsfulle
trusselutsatte som trenger beskyttelse.
Det høyeste nivået vi i realiteten kan
tilby er kode 6. Vi vet at selv om kode 6
er innvilget er den trusselutsatte
avhengig av utrolig tett oppfølging og
konstant kyndig veiledning for at de
skal forbli i skjul. Dette er en totalpakke
som vi pr. dags dato ikke er i stand til å
tilby. Vi har pr. dags dato ikke nok res(s)
urser, og heller ikke nok kompetanse
om hvordan vi skal skjerme de trusselutsatte i alle tenkelige systemer».
Dette skrev politimester Hans Vik i
Rogaland politidistrikt i et brev til sjefen for Kripos den 27. august i fjor.
Rogaland politidistrikt har hatt en
Juristkontakt 6 • 2014
Juristkontakt 6/14
Juristkontakt 2 • 2015
samordnende funksjon i politiet i
såkalte kode-6-saker i et samarbeid
med Oslo politidistrikt og Senter for
tilpasset opplæring AS. De har, med
politimester Vik i spissen, tatt initiativ
til å få på plass ytterligere sikkerhetstiltak for at systemet skal kunne gi de som
trues bedre beskyttelse. Ett sentralt
forslag er at de som gis kode 6-beskyttelse, i tillegg til ny adresse også må få
helt nytt personnummer. I mars i år
sendte de et felles brev til Politidirektoratet, med forslag om å etablere
bedre
samarbeidsrutiner
mellom
offentlig etater og med forslag om at
bruk av kode 6 også må innebære endring av personnummer. Men fortsatt
har ingen endringer funnet sted.
29
På tross av at forfølgere, eller de som
på engelsk kalles ”stalkers”, er ilagt
besøksforbud og kontaktforbud opplever mange av de ofrene at forfølgerne
bryter forbudene uten at politiet tar
affære. De fleste av ofrene er kvinner
som lever på flukt. De verst rammede
forteller at de føler seg jaget, at deres
liv er konstant truet og at myndighetene svikter dem.
Denne situasjonen råder samtidig
som de folkevalgte har gitt politi og
påtalemyndighet en lovmessig hjemmel til å bruke elektronisk kontroll,
eller såkalt omvendt voldsalarm, på
forfølgere som ikke gir seg på tross av
at de er ilagt kontaktforbud. En slik
kontroll monteres på forfølgeren og
alarmerer politiet dersom personen
nærmere seg geografiske soner hvor
22
han eller hun ikke har lov til å oppholde seg, som for eksempel der hvor
offeret bor.
Loven trådte i kraft 1. februar
2013, men fortsatt bærer ingen forfølgere slike omvendte voldsalarmer.
Etter å ha stilt skriftlig spørsmål til
justisminister Anders Anundsen i
mars i år om hvorfor omvendt voldsalarm ikke var tatt i bruk, fikk stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) til
svar at justisministeren skulle finne ut
av hvorfor. Da Juristkontakt sjekket
med departementet i juli måned
hadde justisministeren fortsatt intet
nytt å melde.
Karin Andersen reagerer skarpt på
manglende framdrift i saken.
– Jeg blir skikkelig forbannet når
jeg ser at verken justisdepartementets
politiske ledelse eller Politidirektoratet
kan klare å svare. Dette skulle ha topp
prioritet, men har det ikke, sier
Andersen til Juristkontakt.
Jan Arild Ellingsen (FrP), som er
partikollega av justisminister Anders
Anundsen, går enda lenger i sin kritikk.
– Fremskrittspartiet kan ikke tolerere med at uskyldige mennesker lever
på flukt i sitt eget land og at brutale
voldsmenn kan få ture fram uten å bli
stanset. Jeg forventer handlekraft fra
justisministeren ved at ansvaret i disse
sakene plasseres der det hører hjemme,
nemlig hos de som truer og utøver
vold. De må bli påmontert elektronisk
kontroll, slik Stortinget har forutsatt at
de vil bli. Dersom justisministeren ikke
er i stand til å gjennomføre dette blir vi
nødt til å ta dette opp i Stortinget på
nytt og spørre hvorfor justisministeren
ikke sørger for å gjennomføre det
Stortinget vedtar, sier Ellingsen, som er
en av Fremskrittspartiets mest erfarne
justispolitikere og mangeårig medlem
av
Stortingets
justiskomité
til
Juristkontakt.
For første gang er en person
påsatt omvendt voldslarm
her i landet, etter å ha brukt
vold og trusler mot sin ekskone og tre barn og etter å ha
brutt flere besøksforbud. En
57-årig mann er dømt til ett
års kontaktforbud og underkastet slik elektronisk
kontroll i hele forbudets
lengde.
Politisk stempel
At den politiske enigheten favner vidt
i dette spørsmålet fremgår med all
tydelighet. SV er nå i ferd med sette
sitt politiske stempel på kampen for
de forfulgtes sak og Karin Andersen er
ikke i tvil om hva som må gjøres.
– Omvendt voldsalarm må tas i
bruk i slike saker. Det er umulig å
forstå at dette ikke er tatt i bruk, når vi
har saker hvor det er helt åpenbart
nødvendig. Dette kan ikke fortsette.
Her ødelegges hele liv, mens vi diskuterer om det å sette omvendt voldsalarm på en voldsdømt som ikke vil
stoppe, bryter med menneskerettighetene. Det er på tide å ivareta disse
kvinnenes og barnas behov og menneskerettigheter, sier Andersen som
peker på at vernet av disse forfulgte
menneskene har vært prioritert politisk i mange år.
– På tross av dette skjer det alt for
lite nedover i politi og hjelpeapparat.
Hvis noen dømmes og allikevel bryter
besøks og kontaktforbud, er det ikke
skarpe og resolutte reaksjoner fra
politi og rettsapparat. Slike anmeldel-
Tekst: Tore Letvik
– Dette kan ikke fortsette.
Her ødelegges hele liv, mens
vi diskuterer om det å sette
omvendt voldsalarm på en
voldsdømt som ikke vil
stoppe, bryter med
menneskerettighetene,
sier Karin Andersen (SV).
(Foto: Tore Letvik)
Juristkontakt 7 • 2014
Juristkontakt 7/14
– Når det gjaldt størrelsen på «boksen», som er
betraktelig større enn reimen for «lenkesoning»,
så svarte politiet at denne situasjonen er betraktelig
mer komplisert enn soning med elektronisk kontroll,
og derfor medfører mer elektronikk, sier advokat
Christian Wiig. (Foto: Lise Åserud/NTB scanpix)
Juristkontakt kunne i forrige utgave
melde at den historiske dommen til
elektronisk kontroll, såkalt omvendt
voldsalarm, ble avsagt av SørTrøndelag tingrett i august måned,
men uten at den var tatt i bruk. Nå får
vi bekreftet at er dommen er rettskraftig og at den elektroniske kontrollen
av mannen er igangsatt.
Dommen kan representere et vendepunkt i myndighetenes behandling
av såkalte «stalking-saker” – saker hvor
volds- og trusselutsatte personer har
måttet leve i skjul og frykt, fordi forfølgerne har kunnet plage dem i årevis.
Nå blir politiet varslet dersom forføl-
Juristkontakt 8 • 2014
geren nærmer seg offeret, og må gripe
inn.
– Mannen fikk påsatt den omvendte
voldsalarmen den 10. oktober, opplyser
politiadvokat Monica Grøtte Estenstad
ved Sør-Trøndelag politidistrikt til
Juristkontakt.
Denne nye formen for elektronisk
kontroll av forfølgere og voldelige
personer ble allerede vedtatt av
Stortinget i en lov som trådte i kraft 1.
februar 2013. Det har tatt flere år å
utvikle den omvendte alarmen, og
kostnaden for det omvendte voldsalarm-prosjektet har kommet opp i nær
50 millioner kroner.
I august viste tall som Juristkontakt
fikk fra Skattedirektoratet at så mange
som 856 personer, de fleste av dem
kvinner og barn, levde på hemmelig
adresse, under såkalt kode 6-beskyttelse, som er den høyeste beskyttelsesgraden samfunnet kan tilby. Men på
tross av at forfølgere brøt besøksforbudene de var ilagt, opplevde mange
at politiet ikke grep inn.
– Jeg lever som jaget i mitt eget
land, sa en kvinne Juristkontakt møtte
tidligere i høst.
Hun måtte flytte for fjerde gang,
fordi forfølgeren, hennes eksmann,
nok en gang hadde funnet ut hvor hun
bodde, og fordi politiet ikke stanset
ham, på tross av gjentatte brudd på
besøksforbudene.
Sterke røster, både fra personer innen
påtalemyndigheten selv, og fra politikere
som
stortingsrepresentant
Karin
Andersen (SV), har lenge krevd at det er
voldsutøveren som må ansvarliggjøres, og
at politiets «verktøy», omvendt voldsalarm, må tas i bruk. Nå bæres den første
omvendte voldsalarmen av en 57-åring
som kom til Norge fra Tsjetsjenia med sin
familie på begynnelsen av 2000-tallet.
Den voldsdømte mannen har forbud
mot å bevege seg innenfor en radius av
100 meter rundt hjemmet til sin ekskone
og deres tre barn.
•
Juristkontakt setter søkelyset på livet til
mennesker som må leve i skjul på grunn av
trusler og vold. Tall fra august viser at
856 mennesker lever på hemmelig adresse
under «Kode 6», den høyeste sikkerheten
man kan få i Norge.
•
Vi avdekker store mangler i myndighetenes
oppfølging.
– Får smerter av alarmen
Hvis mannen tar seg innenfor dette
geografiske området skal politiet rykke
ut og pågripe ham. På rullebladet har
mannen en dom på ett år og fire
måneders fengsel for bruk av trusler
og vold mot familien. Han ble ilagt
kontaktforbud og elektronisk kontroll
etter at han brøt fire besøksforbud
som han ble ilagt i juli måned.
Rundt sin ene ankel bærer mannen
nå derfor en firkantet elektronisk kloss
som varsler politiet dersom han nærmer seg de utsatte familiemedlemmenes bolig.
Etter at 57-åringen ble påsatt den
omvendte voldsalarmen, har han henvendt seg til sin forsvarer, advokat
Christian Wiig, og klaget over at alarmen plager ham.
23
Juristkontakt 8/14
39
Privat saksbehandling
kan bli god butikk
En rekke kommuner bruker
private saksbehandlere i barnevernssaker. Mange av disse
formidler også fosterhjem,
beredskapshjem, bo- og
omsorgsplasser eller annen
oppfølging. – Det er som om
de som drifter asylmottakene
skulle gi anbefalinger om hvem
som bør få asyl, sier professor
Sverre Blandhol ved UiO til NRK.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
NRK har gjennomført en undersøkelse der 288 av landets 428 kommuner har svart om bruken av private
firmaer til saksbehandling av barnevernssaker. Av disse oppgir 54 prosent
(ca. 155 kommuner) at de har brukt
eksterne saksbehandlere. Tendensen
viser også at bruken bare har økt
gjennom de fire siste årene. Til
sammen oppgir de som har svart på
undersøkelsen at de har brukt 20,7
millioner kroner på privat saksbehandling i siste regnskapsår (2013).
NRK har funnet et førtitalls firmaer som tilbyr saksbehandling til
kommunalt barnevern. Et titalls av
disse igjen formidler også fosterhjem,
beredskapshjem, bo- og omsorgsplasser eller annen oppfølging av barnevernsbarn.
Juristkontakt omtalte dette fenomenet i 2010, da vi dokumenterte at
saksbehandlere i enkeltmannsforetak
40
– En kommune har ikke lov til å delegere beslutningsmyndighet til private,
sier professor Kirsten Sandberg (Foto: Thomas Haugersveen)
undertegner vedtak på kommunalt
brevpapir. Kritiske røster advarte den
gang mot fare for rettssikkerhet ved at
saksbehandler kunne ha økonomiske
interesser i vedtakene.
Advokat
Grete
Larsen
i
Advokatforum hadde på vegne av en
klient brukt nettopp rettssikkerhet i
forbindelse med privat saksbehandling
som et argument i en klage til
Fylkesmannen i Oslo og Akershus i en
barnevernssak.
– Ut fra prinsipielle og rettssikkerhetsmessige grunner inngis klage på
barneverntjenestens bruk av selvstendig
næringsdrivende barnevernkonsulent til
å utføre saksbehandling og offentlig
myndighetsutøvelse etter barnevernloven, som også har vært direkte involvert
i vedtaksfatting, het det i klagen.
Juristkontakt 2 • 2015
Dobbeltrolle
Til NRK er det flere som uttaler seg
om uheldige dobbeltroller der norske
kommuner leier inn hjelp fra private
barnevernsfirmaer til å gjøre undersøkelser og saksbehandling i barnevernssaker.
– Det er som om de som drifter
asylmottakene skulle gi anbefalinger
om hvem som bør få asyl, sier professor i offentlig rett ved Universitetet i
Oslo (UiO), Sverre Blandhol til NRK
og mener at tilliten til barnevernets
beslutninger står på spill, når kommersielle interesser kan påvirke vedtakene om hva som skal skje med barna.
Kirsten Sandberg, professor i
offentlig rett og medlem av FNs
komité for barns rettigheter, mener
det er ulovlig for kommunene å leie
inn hjelp fra private til å gjøre selve
undersøkelsen i barnevernssaker.
– En kommune har ikke lov til å
delegere beslutningsmyndighet til
private. Nå kan man si at undersøkelser ikke er beslutninger, men dette
arbeidet legger grunnlaget for beslutningene som barnevernet tar. Og når
det i tillegg blandes økonomiske
interesser inn i dette, settes rettssikkerheten i fare, sier hun til NRK.
Flere av kommunene som NRK
har vært i kontakt med påpeker at de
ikke klarer å drive kontroll med den
faglige kvaliteten på rapportene som
Juristkontakt 2 • 2015
de private barnevernsfirmaene leverer
fra seg.
I undersøkelsen sier en anonym
barnevernsleder at ”vi har en klar
oppfatning og erfaring med at private
aktører lett vil kunne kjøre en prosess
der det genereres videre arbeid for
konsulenten/firmaet.”
Bruker millioner
Omfanget av privat saksbehandling i
barnevernet i kommune-Norge – og
manglende kontroll med bruken –
vises i en sak fra Oppegård kommune
i 2010. Da hadde man de siste årene
brukt millioner av kroner på private
firmaer som leverer barnevernstjenester. Ifølge lokalavisen Østlandets
Blad ble det eksempelvis utbetalt 96
000 kroner en måned til en privat
barnevernskonsulent for saksbehandlingsoppdrag.
Kommunen
hadde utbetalte nærmere 600.000
til en privat konsulent i 2009, ifølge
ØB.
Kilder Juristkontakt snakket med
den gang, som hadde hatt med barnevernet å gjøre fra utsiden, var svært
overrasket over at det var personer
som driver egne firmaer bak vedtaket
– de trodde saksbehandleren var ansatt
i det offentlige.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
svarte på advokat Grete Larsens klage
at det ikke er noe forbud mot
barnevernets praksis med private
saksbehandlere.
– Forutsetningen er imidlertid at
barnevernleder har det fulle ansvar
både formelt og reelt, og at vedtak og
beslutninger som innebærer utøvelse
av offentlig myndighet fattes av lederen. Lederen er forpliktet til aktivt å
utføre sine lederfunksjoner overfor
den eksterne konsulenten, skrev blant
annet Fylkesmannen i sitt svar i 2010.
Juristkontakt har også skrevet om
at det samme har skjedd i NAV. Den
gang, i 2009, viste vi hvordan konsulenter i private selskap behandlet
saker. I flere fylker hadde Arbeids- og
velferdsetaten (NAV) brukt private
firmaer til saksbehandling.
Ut fra prinsipielle
og rettssikkerhetsmessige
grunner inngis klage på
barneverntjenestens
bruk av selvstendig
næringsdrivende
barnevernkonsulent
41
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Pre-forhandling forhandling
– noen sentrale elementer til det første møtet
Roar T. Wægger,
advokatfullmektig
Michael Rummelhoff,
advokatfullmektig “Hvilke problemstillinger skal vi ta
opp med vår motpart i vårt første møte eller i
den første telefon­samtalen? Skal vi ta opp de
vanske­
ligste spørsmålene eller problem­
stillingene først, med visshet om at de andre
problemstillingene vil bli irrelevante om vi
ikke kan løse dette? Eller, skal vi først utvikle
«momentum» om de enklere problem­
stillingene eller avklaringene, og så
ta opp de mer utfordrende senere? Og, er det
å sette av kort tid til det første møte en god
eller dårlig ide?»
Slike emner til agendaen kan være nøkkelen
til løsning eller fastlåsing av forhandlingen –
spesielt i ditt uforholdsmessig betydningsfulle første møte med motparten.
Jeg vil i det følgende ta opp noen generelle prinsipper som du bør ha bevissthet
omkring.
1. Sett den riktige tone og atmosfæren
Førsteinntrykk teller. Derfor er det nesten
alltid av strategisk betydning innledningsvis å
ta seg tid til å sette den riktige tonen og
atmosfæren. Dette ligger kanskje ikke nærmest oss nordmenn i vår «effektive møtekultur» – holdning, men nettopp er det av denne
grunn vi skal øke bevisstheten vår på området.
Forsøk derfor innledningsvis å bli kjent med
personen du møter – har dere noe annet enn
denne saken til felles? Deler dere personlige
interesser? Bruk denne innledende fasen til
«small talk» om emner og problemstillinger
som ikke er relatert til denne forhandlingen.
Bli kjent! Amerikanerne omtaler dette som
«building rapport» – ved å utvikle relasjonsforholdet til den andre, så bygger jeg opp
grunnmuren for de forestående forhandlingene mellom oss. Denne grunnmuren består
av tilliten og troverdighet vi vil ha til hverandre.
På et forhandlingskurs jeg deltok på nylig
var det en erfaren advokat som delte sin tilnærming til dette emnet – han inviterte alltid
sin motpart til lunsj innledningsvis i saken. I
lunsjen så snakket han aldri om saken.
Lunsjen var arenaen de skulle bli kjent med
hverandre, så når forhandlingene senere ble
intense og opphetede hadde han og hans
42
motpart tilstrekkelig tillitt til hverandre slik
at de kunne drive forhandlingene videre.
Derfor vil jeg oppfordre deg til ikke å
undervurdere viktigheten av «small talk» i
ditt innledende møte.
Personlig har jeg til tider vist stor interesse
for en rekke tema, hobbyer og gjenstander på
vei til møterommet for å nevne noe. Noe av
det jeg har blitt vist har vært spennende og
det har falt helt naturlig for meg å være
interessert. Andre ganger må jeg ærlig innrømme jeg har trykket på «ta deg sammen og
vis interesse» -knappen, men alltid har det
hatt stor betydning når det senere i forhandlingen har hardnet til å ha blitt kjent med
motparten. En gang jeg deltok i en forhandling hadde direktøren, som representerte
motparten, fått et nytt utstillingslokalet i tillegg til en ny espressomaskin. Begge deler var
han meget stolt over og ville vise meg. Vi gikk
rundt i nærmere 30 minutter med espressokoppen i hånden og beundret både stoffer og
mønstre på tepper, puter og møbler. Tiden
gikk, klienten ventet tålmodig på kontoret,
og vi ble kjent. Denne «small talk» -tiden tror
jeg var det som skulle til for å kunne avslutte
den materielle delen av forhandlingen meget
effektivt litt senere samme ettermiddag. Vi
var blitt tilstrekkelig kjent til å ha bygget opp
en grunnmur av tillit og troverdighet.
2. Bygg «momentum» om
relativt enkle problemstillinger
Det er ikke å anbefale å gå rett på de tøffeste
og vanskeligste problemstillingene, spesielt
om det forhandles om en ikke-delelig gode.
Med dette mener jeg saker hvor mer til den
ene forhandlingsparten gir mindre til den
andre. Dette er spesielt viktig hvor du ser
muligheten for å utvikle felles gunstige avtaler.
Hvorfor bør du ikke adressere disse problemstillingene først? Tross alt, så fremstår det
kanskje som det klart mest tidseffektive. Men det
er feil. Ved å ta opp de vanskeligste problemene
først så vil vi unødvendig øke sannsynligheten
for en tidlig «feil pasning» som vil vanskeliggjøre,
om ikke umuliggjøre, en forhandlingsløsning.
Det er mye bedre å ta seg tid til å bygge et tidlig
«momentum» på at dere sammen klarer å
Juristkontakt 2 • 2015
adressere og løse mindre viktige
problemstillinger tidlig i forhandlingene.
Så, når du kommer til de virkelig
vanskelige problemstillingene, så har
du bygget tilstrekkelig «momentum»
og et godt arbeidsrelasjonsforhold
dere imellom til å ta et mer kreativt og
effektivt tak i disse særlig krevende
problemstillingene.
Å utvikle og bruke slike «momentum» er en sterk kraft i forhandlinger.
3. Forhandle om når, hvor og hvordan
vi skal forhandle
Skal du ta en kort telefonsamtale til
motparten? Skal du delta i det første
møte og hvilken rolle skal du ha? Hvor
skal dere ha møte? Skal dere ha en
innledende telefonsamtale eller et
møte? Skal du lage noen «grunnregler»
for forhandlingen? Skal du på forhånd
sende over en agenda for møte – eller
skal du bare ta med deg forslaget til
agenda? Skal du informere på forhånd
om hvem som kommer i møte eller
ikke?
Denne type spørsmål reiser viktige
agenda-relaterte betraktninger som du
bør adressere tidlig, og samtidig som
du gjør din strategiske planlegging i
forkant av forhandlingen.
Noen av disse emnene bør du også
diskutere med din motpart i forkant
av at dere møtes, f.eks. i en kort telefonsamtale eller e-post. Dette kalles
pre-forhandling forhandling og det
kan være kritisk for å starte den kommende prosessen riktig.
For en tid tilbake overtok en kollega
en sak som hadde låst seg fast. Partene
hadde da over lengre tid skrevet stadig
lengre og gjensidig skarpere brev til
hverandre. De hadde mao utvidet
uenighets-kløften mellom hverandre,
og fundamentet til å bygge en bro til
løsning var skjørere enn noen gang.
Etter litt vurdering utarbeidet min
kollega et utkast til agenda bestående
av fire enkle punkter; hvordan så motparten på saken, hvordan så vår part på
saken, muligheter for veien videre, og
neste møte. Det tok omtrent 20 minutter etter at e-posten var sendt så ringte
motpartens advokat. Agenda var
ukomplisert å bli enige om, og så viste
det seg at advokatenes veier hadde
krysset tidligere slik at de hadde noen
gamle referansepunkter de kunne
bygge gjensidig tillitt på. Et positivt
førsteinntrykk var skapt. Da de senere
møttes så hadde de også blitt tilstrekkelig kjent slik at den riktige tonen og
atmosfæren for å utforske mulige forhandlingsløsninger var fundamentert.
Viktigheten av å bygge et relasjonsforhold og bevisstheten av hvordan du ønsker å kommunisere kan
være til betydelig hjelp til å bygge en
sterk bro til løsning mellom partene.
Mulig ny statlig arbeidsgiverordning i Norge
Juristforbundet og Akademikerne har lenge etterspurt en
mer aktiv statlig arbeidsgiverfunksjon og -politikk.
Det er særlig to hovedutfordringer
med dagens organisering etter vår
oppfatning:
1. Den er for politisk styrt
2. Den er for sentralstyrt
Det er derfor med forventning vi følger
Regjeringens initiativ på dette området. Før jul sendte Regjeringen ut et
oppdrag på å vurdere en ny ordning for
den statlige arbeidsgiverfunksjonen.
Kravspesifikasjonen nevnte spesielt 4
modeller som skulle vurderes; i tillegg
til å vurdere departementets oppgaveportefølje som sådan:
• Å legge forhandlingsinstituttet til
andre eksisterende forhandlingsorganisasjoner (for eksempel en annen
arbeidsgiverforening, Spekter).
Juristkontakt 2 • 2015
• Å legge visse oppgaver til andre
departementer eller annen avdeling i KMD (for eksempel lov- og
avtaleverk under Arbeids- og sosialdepartementet).
• Å legge deler av oppgaveporteføljen til et direktorat, for eksempel
Difi.
Videre skal gjennomgangen vurdere
forholdet mellom statlig arbeidsgiverpolitikk og forvaltningspolitikk, samt å
se den norske arbeidsgiverfunksjonen i
forhold til de andre nordiske landene.
Man trenger ikke å reise langt for å
finne alternativer til den norske
modellen. I Sverige har man skilt ut
arbeidsgiverfunksjonen til Arbetsgevar­
verket som er uavhengig av politisk
styring. Arbetsgevarverket er en medlemsorganisasjon hvor alle statlige
virksomheter er medlemmer og bidrar
økonomisk. Perspektivet er å sørge for
effektive virksomheter hvor blant
annet kompetansebehovet styres ut i
fra de enkelte virksomheters konkrete
utfordringer lokalt. I tillegg til dette er
man i Sverige opptatt av å benytte
lønn mer aktivt som et personalpolitisk ledelsesmiddel; en innsatsfaktor.
God ledelse og dyktige medarbeidere
er av avgjørende betydning for å sikre
borgerne tjenester av høy kvalitet
effektivt.
Høstens lokale lønnsforhandlinger
her hjemme aktualiserte bevisstheten
om verdien av lokale lønnspolitiske
avtaler som verktøy for en strategisk
personalpolitikk. Det ble for mange av
våre tillitsvalgte klart at strategisk
kompetansepolitikk ikke er høyt prioritert og at lønn i for liten grad benyttes
aktivt som et personalpolitisk virkemiddel i virksomhetsutviklingen.
Vi ser argumenter for en samlet
arbeidsgiverorganisering, samtidig som
det må åpnes for mer delegering av
ansvar.
Vårt håp for denne gjennomgangen
er at det meisles ut en statlig arbeids­
giverfunksjon som sikrer en personalpolitikk og et avtaleverk styrt av
­virksomhetens reelle behov og tilrettelegger for lokalt reelt ansvar.
43
Fagartikkel
Har KOFA alltid rett?
– et kritisk blikk på KOFAs avgjørelse i sak 2013/65
Klagenemnda for offentlige
anskaffelser (KOFA) avga 22.
oktober 2014 en rådgivende
uttalelse om adgangen til konkurranse med forhandling etter
avlysning av en konkurranse.
KOFA konkluderte med at oppdragsgiver ved å videreføre konkurransen med forhandlinger,
hadde foretatt en ulovlig
direkte anskaffelse.
Av advokat Vera Hovelsen og
advokat­fullmektig Therese Mørch
– Advokatfirmaet Føyen Torkildsen Uttalelsen har i etterkant blitt kritisert
av oppdragsgiver. Vi mener kritikken
er berettiget.
1. Konkurranse med forhandling
uten forutgående kunngjøring
1.1. Kort om sak 2013/65
Oslo kommune ved Undervisningsbygg
Oslo KF (Undervisningsbygg) kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for
anskaffelse av en entreprise. Ved tilbudsfristens utløp var det kun mottatt
to tilbud, hvorav ett ble avvist.
Konkurransen ble derfor avlyst, og
videreført som en konkurranse med
forhandling uten forutgående kunngjøring, hjemlet i anskaffelsesforskriftens § 14-4.
44
1.2. Tilbud som overskrider
oppdragsgivers budsjett
Etter § 14-4 bokstav a er det et vilkår
for å kunne benytte konkurranse med
forhandling uten forutgående kunngjøring at gjenstående tilbud er
”ukorrekte»
eller
”uakseptable».
Spørsmålet i den aktuelle saken var
om klagers tilbud var ”uakseptabelt» i
henhold til krav fastsatt i samsvar med
§ 22-2, fordi prisen oversteg oppdragsgivers budsjett. Dette er et
spørsmål det ikke foreligger enighet
om i praksis eller i teorien. Slik saken
fremstår, er det vår klare oppfatning at
KOFA burde argumentert bredere for
sitt syn på dette spørsmålet.
KOFAs oppfatning synes å være at
et tilbud ikke kan anses ”uakseptabelt»
alene fordi det overskrider oppdragsgivers budsjett. Det legges til grunn at
§ 22-2 først og fremst henspiller på
tilfeller der tilbudet ikke lar seg evaluere ut fra konkurransegrunnlagets tildelingskriterier.
KOFA har videre lagt til grunn at
et tilbud som overskrider oppdragsgivers budsjett, kun kan anses ”uakseptabelt» dersom budsjettrammen har
vært tilkjennegitt som bindende
overfor leverandørene. Dette synes
begrunnet med at en slik løsning
bidrar til å skape klarhet, og at leverandørene slipper å regne på tilbud
som uansett ikke vil bli evaluert. Det
vises også til at en videre tolkning av
vilkåret vil kunne undergrave det
grunnleggende kravet til gjennomsiktighet.
Det er i teorien gitt uttrykk for at man
bør være forsiktig med å tolke regelverket strengere enn nødvendig der
det kan foreligge et reelt og saklig
behov for forhandlinger. KOFAs
mindretall har uttalt at oppdragsgiver
i visse tilfeller kan ha behov for ikke å
anta tilbud som tilfredsstiller formelle
krav, men som uten at det behøver å
foreligge noe kritikkverdig, likevel er
uakseptable sett i lys av oppdragsgivers behov. I slike tilfeller er det ikke
naturlig at oppdragsgiver alene skal
bære risikoen for at konkurransen er
mislykket.
KOFA har uttalt som et obiter
dictum at vilkåret trolig etter omstendighetene kan anses oppfylt dersom
tilbudsprisen objektivt sett er vesentlig høyere enn hva oppdragsgiver
kunne forvente. I teorien er det tatt til
orde for at det avgjørende bør være
om oppdragsgiver har foretatt en forsvarlig vurdering ved fastsettelsen av
den interne budsjettrammen, og om
denne kan dokumenteres.
Det har i teorien også vært rettet
fokus mot konsekvensene av et krav
om synliggjøring av budsjettrammen.
Det er nærliggende å tro at en tilkjennegitt budsjettramme vil føre til at
tilbudspriser som ellers ville ha vært
lavere, settes høyere av leverandørene.
Dersom oppdragsgiver fratas muligheten til å forhandle i slike situasjoner,
kan han lett havne i en situasjon hvor
det er vanskelig å ivareta anskaffelsesregelverkets formål.
Det er også relevant å se hen til
reguleringen i EUs nye anskaffelsesdirektiv fra 2014. Adgangen til å benytte
konkurranse med forhandling er her
utvidet. Videre oppstiller ikke direktivet
noe krav til at budsjettrammen inntas i
kunngjøringen, det kreves kun at budsjettet skal dokumenteres skriftlig.
1.3. Tilfeller der det foreligger ett tilbud
Hjemmelen som ble benyttet i den
aktuelle konkurransen, og som i hovedsak er anført i saken, er § 14-4 bokstav b
første alternativ. Bestemmelsen regule-
Juristkontakt 2 • 2015
rer tilfellene der det ”ikke foreligger tilbud». Hva som omfattes av dette alternativet fremstår uavklart i praksis og i
teorien, og etter vår oppfatning er det en
svakhet ved avgjørelsen at KOFA ikke
vurderer dette alternativet.
Dersom en oppdragsgiver ikke
mottar noen tilbud, er det klart at det
er adgang til å gå over i en konkurranse
med forhandling. Mer usikre er tilfellene der oppdragsgiver mottar ett tilbud.
I EU-domstolens sak C-27/98,
anses kravet om saklig grunn til avlysning oppfylt dersom det kun foreligger
ett tilbud som ikke skal avvises. Dette
begrunnes med at oppdragsgiver i slike
tilfeller ikke kan sammenligne tilbudenes priser eller øvrige elementer.
Spørsmålet er om denne fortolkningen kan overføres til anskaffelsesforskriftens § 14-4. Denne bestemmelsen
er en uttømmende unntaksregel som
må tolkes restriktivt. Videre presiserer
KOFA i sak 2013/65 at grunnlaget for
avlysning er et annet vurderingstema
enn om oppdragsgiver har rett til å
videreføre konkurransen.
På den annen side er begrunnelsen
for adgang til forhandlinger den
samme der oppdragsgiver har mottatt
ett tilbud, og der det ikke er mottatt
noen. Som det fremholdes av
Dragsten: ”Når det ikke er innlevert
tilbud, viser det at markedet ikke kan/
vil levere det oppdragsgiver etterspør.
I slike tilfeller vil ofte det å gjennomføre en ny anbudskonkurranse være
bortkastede ressurser». Hvilke grunner
tilsier at dette stiller seg annerledes
når oppdragsgiver kun mottar ett tilbud?
2. Konklusjon
Etter vår vurdering er det flere svakheter ved KOFAs behandling av sak
2013/65. Først og fremst savnes en
bredere vurdering av anskaffelsesforskriftens aktuelle hjemler for å gjennomføre en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring.
Det kan således anføres at
Undervisningsbygg ikke gjennomførte
en ulovlig direkte anskaffelse i den
aktuelle konkurransen.
Kurs for tillitsvalgte 2015
Forhandlingsteknikk
– kursnummer 2015652
22.-23. januar, Støtvig Hotel, Larkollen
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Endringsprosesser i offentlig sektor
– kursnummer 2015650
5.-6. februar, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent
for kommunal sektor og Spekter-Helse
Det vil bli satt opp et tilsvarende kurs 2.
halvår. Dato og sted bekjentgjøres senere
Tariffkonferanse
– kursnummer 2015664
5.-6. mars, Scandic Hotel, Fornebu
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer I
– kursnummer 2015654
12.-13. mars, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
5 plasser avsatt til ledere
Ny som tillitsvalgt – introduksjonskurs
– kursnummer 2015656
13.-15. april, Støtvig Hotel, Larkollen
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektorer
Forhandlingsteknikk
– kursnummer 2015659
27.-28. oktober, Støtvig Hotel, Larkollen
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
HTA og lokale forhandlinger i staten
– kursnummer 2015657
26.-28. august, Scandic Holmenkollen Park
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Kommunikasjon for påvirkning
– kursnummer 2015662
Dato og sted: bekjentgjøres senere
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Tillitsvalgtkonferanse
– kursnummer 2015651
4.-5. juni, Farris Bad, Larvik
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
HTA og lokale forhandlinger i staten
– kursnummer 2015665
9.-11. september, Støtvig Hotel, Larkollen
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Arbeidsrettslige temaer II
– kursnummer 2015660
15.-16. oktober, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
5 plasser avsatt til ledere
Påmelding til kurs på
www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
– kursnummer 2015661
5.-6. november, Sted: bekjentgjøres senere
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Konflikthåndtering
– kursnummer 2015663
9.-10. desember, Clarion Hotel Bergen Airport,
Bergen
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik
[email protected], telefon 915 55 268
KURS
Kurs for tillitsvalgte
Tillitsvalgtkonferansen 2015
Nok en gang inviterer Juristforbundet
sine tillitsvalgte til tillitsvalgtkonferanse
i Larvik. Årets tema er «Omstilling og
arbeidsmiljø».
Målgruppe:Erfarne tillitsvalgte
i alle sektorer
Fra: Torsdag 4. juni 2015 kl. 10.30
Til: Fredag 5. juni 2013 kl. 14.00
Sted: Farris Bad, Larvik
Kursnummer:2015651
Påmeldingsfrist: 15. april 2015
• Makt, involvering og produktivitet
– Arbeidets autonomi i globaliseringens
tidsalder
Professor Kalle Moene, leder av ESOP,
Universitet i Oslo
• NAV-reformen, politireformen og
statliggjøring av skatteinnkrevingen
– suksessoppskrifter eller politisk hasard?
Professor Stig Johannessen, Høgskolen i Oslo og
Akershus
• Slik skapte vi verdensmestere av en gjeng
amatører med lav selvtillit
Coach fra Olympiatoppen
• Omstilling og nedbemanning i offentlig og
privat sektor – en rettslig gjennomgang med
fokus på likheter og forskjeller i regelverket
Advokat Tron Dalheim, Arntzen de Besche
Advokatfirma AS
• Organisering av offentlig sektor
Daglig leder Geir Vindsand, NIVI analyse AS
• Min seilas mellom lover og regler
Eventyrer Jarle Andhøy
• Arbeidspsykologi og omstillingsprosesser
– stressmestring
Psykolog Torkjell Winje, MIND: AS
Fullt program på www.juristforbundet.no.
Les mer om hotellet på www.farrisbad.no.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Det settes opp egen buss fra og til Oslo.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte
for dem som ikke kommer fra eller via Oslo.
Påmelding til Tillitsvalgtkonferansen
på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt.
Spørsmål om Tillitsvalgtkonferansen:
Solveig Dahl Kongsvik [email protected], tlf. 915 55 268.
KURS
Juss-Buss kommenterer
Svak kontraktspart stilles svakere
– utkastelsesklausul på bekostning av leietakers vern
U
tkastelse fra bolig er et inngripende tiltak som forutsetter et
tvangsgrunnlag. Dersom leietaker bryter sine forpliktelser etter leieavtalen, får utleier i visse tilfeller rett
til å heve avtalen. Heving forutsetter
vesentlig mislighold, og det er i husleieloven opplistet typetilfeller av dette.
Partene kan imidlertid avtale at leieforholdet skal opphøre dersom visse
omstendigheter inntreffer. De står
blant annet fritt til å avtale at leietakers betalingsmislighold skal være et
særlig tvangsgrunnlag. Det innebærer
at misligholdet ikke behøver å være
vesentlig, og det er i prinsippet tilstrekkelig at leietaker skylder én krone
i husleie. Med henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd
bokstav a kan leietaker med et pennestrøk dermed fraskrive seg rettsvernet
vedkommende er gitt i husleieloven.
Lavere terskel for utkastelse
Dersom leiekontrakten har en utkastelsesklausul i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven stilles leietaker i en
svakere posisjon. Her blir leietaker
fratatt rustningen utstyrt av lovgiver i
husleieloven § 9-9 første ledd bokstav
a som legger opp til en høy hevingsterskel. Utgangspunktet er at det ikke er
tilstrekkelig med kun noen dagers
eller ukers forsinket leiebetaling for at
utleier skal kunne heve. I vurderingen
legges det vekt på hvor omfattende
misligholdet er. Erfaringsmessig må
det gjerne være et betalingsmislighold
i tre måneder før misligholdet anses
vesentlig.
Etter
tvangsfullbyrdelseslovens
bestemmelse er det tilstrekkelig med
én overskredet leiebetaling i henhold
Juristkontakt 2 • 2015
til kontraktens forfallsdato. Loven
oppstiller riktignok noen materielle og
prosessuelle krav. Det skal først gis
varsel om at utkastelse vil bli begjært
dersom leietaker ikke betaler innen 14
dager. Neste varsel skal opplyse om at
utkastelse kan unngås dersom leien i
sin helhet blir betalt med forsinkelsesrenter før utkastelsen skjer. Dersom
leietaker lykkes i å skrape frem dette
beløpet innen lovens frist stanses
utkastelsesprosessen, og leieforholdet
kan fortsette.
Sikkerhet gjennom husleieloven
Videre kan det stilles spørsmålstegn
ved vernet som fremgår av husleieloven § 1-2. Bestemmelsen legger opp
til at det ikke kan avtales eller gjøres
gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leietaker enn husleielovens
regler. Denne er imidlertid ikke til
hinder for reglene i tvangsfullbyrdelsesloven som gir adgang til utkastelse
uten vesentlighetskravet.
Hensynet til utleier kan være et
legitimt hensyn, men utleier kan sikre
seg mot en betalingsudyktig leietaker
gjennom husleielovens bestemmelser,
for eksempel i form av depositum.
Depositum skal være en sikkerhet for
blant annet skyldig leie, jf. husleieloven § 3-5 første ledd. Ettersom loven
gir adgang til å kreve et depositum
tilsvarende seks måneders leie bør det
tilsi at utleier kan få dekket sitt krav
om leie selv ved en høyere hevingsterskel. I praksis avtaler de fleste et
depositumsbeløp
tilsvarende
tre
måneders leie. I flere tilfeller der leietaker ikke betaler leie i noen måneder
kan utleier heve leieavtalen og fremdeles være sikret betaling i form av
depositum.
Kommunale boliger med
utkastelsesklausul
Juss-Buss erfarer at leiekontrakter som
regulerer utleie av kommunale boliger
ofte har en utkastelsesklausul. Det er
betenkelig at offentlige botilbud, som
skal være en løsning for folk som vanskelig kommer inn på boligmarkedet,
opererer med kontraktsvilkår som er
strengere enn husleieloven. Vi har klienter som opplever å være i en presset
situasjon, så det å avslå botilbudet er
dermed ikke et alternativ for dem.
Andre har ikke forstått innholdet eller
omfanget av avtalen og utkastelsesklausulen.
Ved betalingsmislighold der partene ikke har avtalt utkastelsesklausul
i leiekontrakten er det fremdeles
adgang til å heve ved vesentlig kontraktsbrudd. I de fleste tilfeller vil det
være tilstrekkelig med husleielovens
bestemmelser og ikke nødvendig med
en adgang til å innta en utkastelsesklausul. Det vil bedre situasjonen til
våre klienter, som er den svake kontraktspart.
Hana Temsamani, Juss-Buss
47
Fagartikkel
Å ha rett eller å få rett
– stiller barnekonvensjonen krav om effektive
rettsmidler ved krenkelser?
FNs konvensjon om barnets rettigheter – barnekonvensjonen –
feiret nettopp 25 år, og er den
mest ratifiserte menneskerettighetskonvensjonen i verden.
Spørsmålet om barnekonvensjonen
stiller krav om effektive rettsmidler er
imidlertid et folkerettslig spørsmål, og
ikke noe som kan avgjøres med bindende virkning av Norges Høyesterett.
Men hva sier egentlig de folkerettslige
kildene om spørsmålet om effektive
rettsmidler etter barnekonvensjonen?
Av Kirsten Kvalø, vinner av Juristforbundets
mastergradsstipend for 2014
Konvensjonen er ratifisert av alle verdens land bortsett fra USA og SørSudan, og har hatt stor betydning for
rettsutviklingen også i vårt eget land.
Som alle andre internasjonale konvensjoner, er imidlertid heller ikke barnekonvensjonen unndratt tolkningstvil
om sentrale bestemmelser. Denne
artikkelen behandler spørsmålet om
barnekonvensjonen stiller krav om
effektive rettsmidler ved krenkelser av
konvensjonen, et spørsmål som blant
annet kom på spissen gjennom en
plenumsavgjørelse
i
Norges
Høyesterett i 2012.
Hva menes med effektive rettsmidler?
Dersom ikke brudd på menneskerettigheter kan påklages og gjenopprettes, har menneskerettighetene liten
verdi. Derfor stiller flere menneskerettighetskonvensjoner krav om at
statene stiller effektive rettsmidler til
rådighet når individer opplever rettighetsbrudd. Med effektive rettsmidler
menes både prosessen hvor påstander
om krenkelser blir vurdert av et kompetent organ, og utkommet av disse
prosessene, for eksempel erstatning
eller rehabilitering.
48
Plenumsavgjørelsen i Rt. 2012 s. 2039
Ulikt de fleste andre menneskerettslige kjernekonvensjonene, følger det
ikke noe krav om effektive rettsmidler
direkte av ordlyden i barnekonvensjonen. I en plenumsdom inntatt i Rt.
2012 s. 2039, uttrykte førstvoterende,
med tilslutning fra åtte dommere, at
dette innebar at barnekonvensjonen
ikke stiller noe krav om effektive rettsmidler. I den konkrete saken fikk
dette betydning på den måten at
Høyesterett fastslo at det ikke kan
kreves såkalt fastsettelsesdom for
brudd på barnekonvensjonen etter
norsk rett. Åtte dommere var uenige
med flertallet, fordelt på to ulike
mindretallsvotum.
Plenumsavgjørelsen har skapt forvirring og uenighet blant flere jurister.
Er det sånn at barnekonvensjonen
ikke gir de samme klagerettighetene
som andre konvensjoner? Hvilken
betydning får dette for adgangen til å
klage over rettighetene i konvensjonen? Og hvilke rettskilder var egentlig
avgjørende for flertallets votum?
En avgjørelse av Høyesterett i plenum har stor rettskildevekt i norsk rett.
Betydningen av generelle kommentarer
fra FNs barnekomité
Som nevnt fremgår det ikke noe eksplisitt krav til effektive rettsmidler etter
barnekonvensjonens ordlyd. Barnekon­
vensjonen inneholder imidlertid en
generell artikkel om statenes gjennomføringsforpliktelser, i konvensjonens
artikkel 4. Etter denne bestemmelsen
skal partene ”treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre
tiltak for å gjennomføre de rettigheter
som anerkjennes i denne konvensjon.»
FNs barnekomité, som er et ekspertorgan som overvåker barnekonvensjonen, har avsagt en egen såkalt generell
kommentar om barnekonvensjonens
artikkel 4. I denne uttalelsen fra 2005
formulerer komiteen et krav om effektive rettsmidler:
For rights to have meaning, effective remedies must be available to
redress violations. This requirement is
implicit in the Convention and consistently referred to in the other six major
international human rights treaties.
Det er interessant å merke seg at komiteen refererer til kravet om effektive
rettsmidler som ”implisitt» i konvensjonen. I senere generelle kommentarer
har komiteen gjentatt kravet om effektive rettsmidler. Det er altså ingen tvil
Juristkontakt 2 • 2015
om hva barnekomiteen mener om
hvorvidt det må innfortolkes et krav om
effektive rettsmidler i konvensjonen.
Hvilken betydning har det så at FNs
barnekomité har uttalt at barnekonvensjonen inneholder et krav om effektive
rettsmidler? Her er det vanskelig å finne
et entydig svar. I Wien-konvensjonen
om traktatrett og Statuttene for den
internasjonale domstolen, som utgjør
rammeverket for den folkerettslige
rettskildelæren, nevnes ikke generelle
kommentarer fra internasjonale overvåkningsorganer. I teorien er posisjonene
delte, fra enkelte som mener at kommentarene kan tillegges vekt som etterfølgende statspraksis til andre som
mener at kommentarene kun kan tas i
betraktning som subsidiære tolkningsfaktorer dersom det ikke er mulig å
komme frem til et tolkningsresultat ved
hjelp av andre faktorer.
Også den nevnte plenumsdommen
fra vår egen Høyesterett viser at generelle
kommentarer fra FNs barnekomité vektes ulikt blant jurister. Førstvoterende,
som var talsperson for flertallet, kom ikke
inn på uttalelsene fra FNs barnekomité,
men nøyde seg med å konstatere at: ”I
motsetning til EMK og SP stiller imidlertid ikke konvensjonen noe krav om et
effektivt
rettsmiddel
(...)».
Annenvoterende, med støtte fra fire
dommere, siterte den nevnte uttalelsen
fra FNs barnekomité, og tilla denne
avgjørende betydning for vurderingen av
at barnekonvensjonen måtte sies å inneholde et krav om effektive rettsmidler.
Det er uklart om flertallet ikke fant
uttalelsen fra FNs barnekomité relevant
for avgjørelsen av spørsmålet, eller om de
ikke fant å kunne tillegge den vekt. Det er
overraskende at førstvoterende for flertallet ikke kommenterer den nevnte
generelle kommentaren, da Høyesterett
noen år tidligere avsa en dom hvor nettopp spørsmålet om rettskildevekten av
generelle kommentarer fra FNs barnekomité var et tema for saken (Rt. 2009 s.
1261). For øvrig har en enstemmig
Høyesterett i avdeling nettopp avsagt en
Juristkontakt 2 • 2015
dom i en sak hvor en generell kommentar
om tolkningen av barnekonvensjonens
artikkel 3 om barnets beste ble tillagt
vekt (HR-2015-00206-A).
Formålet begrunner
krav om effektive rettsmidler
Etter min vurdering er det ikke nødvendig å avklare spørsmålet om vekten
av generelle kommentarer fra FNs barnekomité for å kunne svare på om det
skal innfortolkes et krav om effektive
rettsmidler etter barnekonvensjonen.
Dette kravet kan derimot forankres i
barnekonvensjonens formål, som etter
Wien-konvensjonen om traktatrett
skal tillegges vekt som tolkningsfaktor
ved tolkning av traktater.
Barnekonvensjonens formål fremgår
ikke klart av konvensjonsteksten eller av
fortalen til konvensjonen. På et overordnet nivå kan en likevel, med utgangspunkt i konvensjonens tekst, si at formålet med barnekonvensjonen er å sikre at
statene respekterer og sikrer de rettighetene som er nedfelt i konvensjonen.
Spørsmålet er så om dette formålet gir noen veiledning til spørsmålet
om hvorvidt statenes gjennomføringsforpliktelser også bør inneholde en
plikt til å stille til rådighet effektive
rettsmidler. Etter min vurdering er det
gode argumenter for å se formålet som
et argument for at det bør innfortolkes
et krav om effektive rettsmidler i statenes gjennomføringsforpliktelse etter
artikkel 4. For det enkelte barn som
opplever at rettighetene blir krenket,
hjelper det lite at statene har sørget
for sikring av rettighetene gjennom
lovverk, tildeling av ressurser eller
andre gjennomføringstiltak, dersom
barnet likevel opplever at det ikke får
oppfylt sine rettigheter etter konvensjonen, og det ikke har noe sted å
henvende seg for å klage over dette.
Formålet med å sikre barns rettigheter
blir etter min vurdering best sikret
gjennom at statene sørger for at barn
som opplever at deres rettigheter blir
krenket skal kunne henvende seg til
myndighetene for å få stoppet og
reparert krenkelsen.
Tredjevoterende i Rt. 2012 s. 2039,
med tilslutning fra to dommere, ser ut
til å være inne på en form for formålsfortolkning for å begrunne kravet om
effektive rettsmidler. Han viste til at
selv om barnekonvensjonen ikke har
noen uttrykkelig bestemmelse om rett
til et effektivt rettsmiddel, tilsa ”en lojal
oppfølging av konvensjonsforpliktelsene (...) at den som mener rettighetene etter konvensjonen er krenket, må
kunne få det prøvet.”
Blir plenumsdommen stående?
Utgangspunktet er klart: en plenumsdom
fra Høyesterett har stor vekt som
rettskilde etter norsk rett. Som denne
artikkelen har vist, er det imidlertid ikke
åpenbart at flertallets rettsoppfatning er
det riktige resultatet dersom en tar
utgangspunkt i de folkerettslige rettskildene. Det må i det minste være lov å
håpe at Høyesterett i framtiden vil gå inn
i de folkerettslige kildene, så som formål
og generelle kommentarer, og begrunne
hvorfor man eventuelt ikke kommer til
at barnekonvensjonen inneholder noe
krav om effektive rettsmidler.
Avslutningsvis kan det også nevnes at
spørsmålet om hvilke krav barnekonvensjonen stiller til effektive rettsmidler
igjen vil bli aktualisert dersom Norge går
inn for å ratifisere tredje tilleggsprotokoll
til barnekonvensjonen, som oppretter en
individuell klagemekanisme for barn
som opplever krenkelser. Prosessuelle
begrensninger i klage- og domstolsadgang etter intern rett vil kunne vanskeliggjøre behandling av klagene på nasjonalt
nivå, noe som stemmer dårlig overens
med ideen om folkerettslige organer og
domstoler som subsidiære til statenes
egen håndtering av saker. Foreløpig er det
ikke avklart om Norge vil tilslutte seg
denne tilleggsprotokollen, men en kan
håpe at diskusjonen om tilslutning også
kan gi støtet til en ny vurdering av hvordan en ivaretar barns klagemuligheter
etter nasjonal rett.
49
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Malcolm Langford
Sosiale rettigheter i retten:
Et tverrfaglig perspektiv
Disse spørsmålene
er
aktuelle
i
mange land. Her i
Norge senest i
forbindelse med
debatten om de
sosiale rettighetenes
stilling
i
Malcolm Langford
Grunnloven.
Men
(Foto: UiO)
også Stortingets
nøling med å ratifisere enkelte klagemekanismer tilknyttet menneskerettighetskonvensjonene, viser de sosiale
rettighetenes aktualitet.
Sosiale rettigheter blir samtidig
inkorporert i stadige flere lands konstitusjoner, noe som igjen forplanter
seg i landenes rettspraksis (se figur).
Derfor er det ikke bare de sivile og
politiske rettighetene som skal brukes
rettslig, slik tendensen lenge har vært i
en stor del av Vest-Europa. Også de
sosiale rettighetene er i økende grad
på vei inn i rettssystemet og i rettsprøvingen – og det globalt.
Denne avhandlingen stiller et gammelt spørsmål til en ny kontekst: Er
rettsavgjørelser under henvisning til sosi-
50
ale rettigheter legitimt og effektivt ? Og
under hvilke betingelser er de det mest?
Avhandlingen tar sikte på å analysere
argumentene som fremsettes for og i mot
den rettslige anvendelsen av sosiale rettigheter i retten. Avhandlingen drøfter
ulike problemer tilknyttet den rettslige
prøvingen, som demokratisk legitimitet,
dommernes kompetanse og innsikt i
sosiale rettigheter og praktiske konsekvenser av rettsavgjørelsene, spesielt når
man tar høyde for at mange av disse rettighetene er kostbare å etterfølge.
Med utgangspunkt i konkrete saksforhold fra over 30 nasjoner, anlegger
avhandlingen et tverrfaglig perspektiv
på spørsmålet om de sosiale rettighetenes rettslige legitimitet og effektivitet.
Dette gjøres ved å benytte både statsvitenskapelig og filosofisk forskningslitteratur i tillegg til den rettsvitenskapelige. Kvalitative og kvantitative
metoder fra statsvitenskap og økonomi
er i tillegg benyttet som redskap, og
kompletterer slik den metode man
normalt finner i en juridisk doktoravhandling – den dogmatiske.
Studien konkluderer med en betinget støtte til den rettslige anvendelsen av sosiale rettigheter, og den
viser at flere aspekter ved sosiale rettigheter er anvendbare under rettsprøving. Samtidig
understreker
avhandlingen at domstoler burde
utvikle mer differensierte og refleksive
metoder når deres kompetanse eller
demokratiske legitimitet blir utfordret
Avhandlingen viser at domstoler har
bidratt til å redusere fattigdom og
ulikhet, men den argumenterer samtidig for at denne evnen varierer, dels
fordi domstolers effektivitet avhenger
av flere eksterne faktorer. Og denne
konklusjonen har ifølge avhandlingen
også konsekvenser for hvordan vi tenker om rettsliggjøring av menneskerettigheter mer generelt.
Malcolm Langford ved Norsk senter for
menneskerettigheter forsvarte sin avhandling for graden Ph.d: «Social Rights
Adjudication: An Interdisciplinary
Perspective» 26. sep. 2014
180
160
140
Protection from Torture
120
Freedom of expression
100
Right of petition
80
60
Social Security
40
Healthcare
20
Education
0
1970
1972
1974
1976
1978
1980
1982
1984
1986
1988
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
Bør domstoler rettsprøve sosiale rettigheter som retten til
helse, bolig og skolegang? Og
burde disse rettighetene kunne
overprøve nasjonalforsamlingen
hvis den unnfaller å møte konstitusjonelle eller internasjonale
standarder på området?
Økende anerkjennelse av sosiale som sivile rettigheter i de konstitusjonelle
rettighetene i tiden 1970-2003
Juristkontakt 2 • 2015
Karriereråd
Hvordan vil du bli ledet?
Hvor god leder du får, er til en
viss grad opp til deg selv. Ledere
har begrenset mulighet til å se
alle behov og utfordringer hos
alle medarbeiderne. Ønsker du
endringer i arbeidssituasjonen
din, må du ta det opp med
lederen.
Av Inger-Christine Lindstrøm,
karriererådgiver for
Juristforbundet
Forholdet mellom leder
og medarbeider handler
erfaringsmessig om kommunikasjon – eller ofte
mangel på god kommunikasjon. Dere må sette av tid til å
snakke sammen, bygge kjennskap og
tillit til hverandre. Dette bør skje med
jevne mellomrom, ikke bare en gang i
året. Forventningene leder og medarbeider har til hverandre, må bli tydelig
for den andre parten.
Lederen har ansvaret for helheten
og
ser
situasjonen
ovenfra.
Medarbeideren ser arbeidssituasjonen
fra sitt eget ståsted og har ofte en
annen oppfatning enn lederen av hva
som må gjøres. Dette gjør det helt
nødvendig å snakke sammen. Først da
kan partene oppdage uenighet og
finne løsninger.
Samspillet mellom lederen og
medarbeideren er verdt å jobbe med.
Det å ta initiativ overfor sin egen leder
Juristkontakt 2 • 2015
er ikke noe alle er like komfortable
med, av forskjellige årsaker. Noen
ganger kan det likevel være viktig
gjøre nettopp dette. Når ledere sier at
de «har åpen dør», mener de det som
regel. Du kan ha mye å vinne på å
benytte deg av invitasjonen. Som
medarbeider er det lett å forvente at
lederen skal ta initiativet, men lederen
er ikke en tankeleser som vet når du
har noe å ta opp.
Kunnskapsmedarbeidere har ofte
stor frihet og selvstendighet. De leder
seg selv og organiserer selv arbeidsdagen sin. Dette gjør det vanskelig for
ledere å fange opp signalene. Noen
ganger fanger ikke engang medarbeiderne dem opp selv – før det er blitt
for mye.
Jeg vil komme med to påstander i
denne sammenheng: Mange medarbeidere tror at lederen jevnt over forventer mye mer av dem enn de i realiteten gjør. Mange medarbeidere har
utfordringer med å sette grenser for
seg selv og synes ikke de kan tillate seg
det.
Som karriererådgiver for jurister
hører jeg ofte utsagn som disse: «Jeg
savner tilbakemeldinger på jobben jeg
gjør». «Lederen min ser ikke at jeg har
altfor mye å gjøre». «Jeg behøver hjelp
til å prioritere, men vil ikke at det skal
bli oppfattet som om jeg ikke takler
jobben min». «Jeg har problemer og
bekymringer som påvirker meg på
jobben, men som lederen min ikke vet
om og som jeg ikke våger å ta opp».
Uklarheten som ligger i dette skaper
lett stress. Dette går utover prestasjoner og arbeidsglede. På sikt kan det bli
helsefarlig.
Det er fint og normalt å ha mye å
gjøre. Likevel er det viktig å ha en
følelse av mestring og glede oppi det
hele. Du kan oppleve at lederen i første omgang avfeier dine protester mot
en ny oppgave med at «du får det nok
til» og «si fra om du behøver noe». Men
det er ikke feigt å be om hjelp.
Det er både lettere og mer akseptert og si «ja» enn «nei». Noen ganger
sier vi «ja» for å unnvike ubehaget som
«nei» gjerne fører med seg der og da.
Vi tror «nei» oppfattes som et tegn på
negativitet og er redde for konsekvensene. Da kan du prøve å forklare
hvordan et «ja» eller «nei» indikerer at
du bruker ressursene dine på beste
måte for deg selv og din arbeidsgiver.
Et godt forberedt initiativ til en
samtale med lederen din bør inneholde et forslag til en løsning på evt.
problemstillinger du tar opp. Kanskje
også et alternativ. Vær forberedt på at
du må forhandle med lederen din om
løsningen. Ved at lederen din er involvert og informert kan det bli lettere å
finne en god løsning. Noen ganger kan
det være nødvendig at du gir lederen
din litt tid til å vurdere. En forventningsavstemming rundt resultater av
oppgaver kan også være bra å ta i en
slik samtale.
Noen nettips:
• gyldendal.no: søk på
selvledelse
• universitetsforlaget.no: søk på
medarbeiderskap
• idebanken.org
51
Fagartikkel
Forsikringstrøbbel med tingenes internett
Trodde du tilkoblingen av ting til
internett bare har betydning for
personvernet ditt? Den kanskje
mest merkbare virkningen for
deg og meg kan komme til å bli
forsikring.
Av advokat Kristian Foss, Gille advokater
Tingenes
internett
betyr at store og små
ting som før klarte seg
på egenhånd kobles
til og styres via internett. Kraftnett, biler,
pulsklokker, hjem og et utall andre ting
kobles opp til sine leverandører og
eiere. Den raske oppkoblingstakten vil
ikke bare bety stadig mindre privatliv.
Mer direkte følbart kan virkningene bli
for deg som forsikringstager.
For forsikringsselskapene kan tingenes internett betyr enda mer informasjon som risiko kan beregnes utfra,
men også større risiko. I det følgende
skal vi se på særlig to områder mange
er opptatt av: Bil og helse. Til slutt
berører vi også hvordan cyberterror
kan tenkes å ramme oss som forsikringstagere.
Dagens biler er nærmest blitt rullende datamaskiner. Nesten alt i nye
biler kan overvåkes, og ofte styres.
Dekktrykk, oljetrykk, fart, drivstoff,
sted – og dørlåser.
I fjor opplevde BMW at styringssystemet deres – ConnectedDrive ble
hacket. Resultatet var at en rekke biler
i BMW-familien ble stjålet. I England
resulterte innbruddene i at forsikringsselskapene nektet å forsikre
gateparkerte luksusbiler, med mindre
de var utstyrt med ekstra sikkerhetsutstyr som ratt- eller pedallåser.
52
Feilen, som gjorde det mulig å ta
over kontrollen av 2,2 millioner
BMWer over hele verden, lå i manglende sikkerhet i fjernsyringssystemet
til BMW. I følge Autoblog.com er
dette det andre sikkerhetsbruddet for
BMW de siste månedene. Oppskriften
for hvordan man kan ta over bilene
ligger på internett. Utstyret koster et
par hundrelapper.
Innbruddene rammer både BMW
og bileierne. For deg som forsikringstager betyr utviklingen dyrere, eller i
verste fall, utilgjengelig bilforsikring.
For forsikringsselskapene betyr innbruddene økte tap.
Helseforsikring bare for birkenløpere?
Et enda alvorligere problem kan bli
livs- og helseforsikring. Det har blitt
populært å sammenligne treningsresultater med likesinnede. Klokker og
følere kobles til kroppen og mater
data inn i ulike nettløsninger, som f.
eks. populære Strava. Skritt og kalorier telles, og deles.
For forsikringsselskapene er dette
svært
interessant
informasjon.
Risikoen ved å tilby en person i god
fysisk form en livs- eller uføreforsikring er betydelig lavere enn å tilby den
samme forsikringen til en sofasliter.
Aktivitetsinformasjon vil sette forsikringsselskapene i stand til å tilby folk
som kan dokumentere god helse billigere forsikring.
Selv om selskapene ikke skulle
kreve slike opplysninger fra alle, vil
personer som trives best i horisontalen
risikere å måtte betale mer. Det
samme gjelder personer som ikke
ønsker å gi fra seg eller samle opp slik
informasjon, selv om de er i god form.
Manglende dokumentasjon på
fysisk aktivitet kan bety at disse personene ikke får råd til en god forsikring.
Eller blir nektet å forsikre seg. I beste
fall gir dette en økonomisk ulempe. I
verste fall kan det medføre økonomisk
ruin for den rammede, dersom uforsikret sykdom skulle inntreffe.
Hva sier loven?
Forsikringsselskaper er etter forsikringsvirksomhetsloven forpliktet til å fastsette sine priser utfra risiko (§ 9-3, fjerde
ledd). Allerede i dag samler derfor selskapene inn store mengder detaljert
helseinformasjon fra sine kunder, og
deres leger. Treningsstatistikken kan
komme i tillegg.
Etter forsikringsavtaleloven vil forsikringsselskapet vurdere «forsikredes
helsetilstand» når selskapet skal vurdere om det skal tilby forsikringsdekning (§ 12-1). Loven gir forsikringsselskapet rett til å avslå forsikring dersom
forhold «medfører en særlig risiko» som
har «rimelig sammenheng» med avslaget. (§ 12-12). Andre særlige forhold
kan være «saklig grunn når de medfører
at avslaget ikke kan regnes som urimelig overfor den enkelte».
Finansklagenemda Person anså i
2012 at «hodepine, svimmelhet og
stramme nakkemuskler» var tilstrekkelig grunn til å nekte en ungdom uføreforsikring. Nemden aksepterte at statistiske opplysninger som tilsa økt risiko
ble tillagt avgjørende vekt. Hvorvidt
manglende fysisk aktivitet på samme
måte vil tillegges vekt, er enda uvisst,
men kan ikke utelukkes. Det er også
uvisst om domstolene vil vurdere
sakene likt som Finansklagenemnda.
Forbrukerkjøpsloven, markedsføringsloven og avtaleloven setter neppe
noen effektive grenser for slik «frivillig» registreringsaktivitet, så lenge
avtalen ikke blir urimelig.
Hvordan vi skal håndtere disse
spørsmålene bør lovgiver vurdere.
Skal forbrukere være forhindret fra å
gi samtykke til inngripende overvå-
Juristkontakt 2 • 2015
Tingenes internett
I Tyskland ble det i 2014 rapportert om hackere som hadde klart å trenge seg inn
i kontrollsystemet til et smelteverk, skriver artikkelforfatteren (Foto: Norsk Hydro)
king? Skal forsikringsselskaper forbys
å gjøre (for stor) forskjell på folk? Skal
det være greit å profilere folk basert på
bredere sett av informasjon, som f.eks.
deltagelse i idrettsarrangementer?
Vil cyberterrror kle oss nakne?
Ettersom nær sagt alle ting kobles opp
til internett økes muligheten for å
påføre andre skade. Terrorister eller
utpressere kan ramme strømnettet
vårt, industri, transport eller annen
infrastruktur.
I Tyskland ble det i 2014 rapportert om hackere som hadde klart å
trenge seg inn i kontrollsystemet til et
smelteverk. Som følge av feilen klarte
operatørene ikke å slå av smelteovnen,
med massive skader til resultat.
Angrepet var resultat av avansert og
målrettet virksomhet.
Et skrekkscenario er om hackere
klarte å blokkere bremsene på for
eksempel alle Audi biler koblet til
internett. Se for deg hvordan det ville
sett ut på motorveier verden over.
Tusenvis av mennesker kunne blitt
skadet og drept. Vannrensesystemer,
sykehus og finansinstitusjoner er
andre eksempler på sårbare mål med
enda større skadepotensiale.
I forsikringssammenheng har det
blitt vanlig å gjøre unntak i dekningen for
skade forårsaket av terror. Står vi da
nakne tilbake, uten dekning? Bør myn-
Juristkontakt 2 • 2015
dighetene regulere denne muligheten?
Bør alternative dekningsmåter etableres?
Andre områder berøres også
Forsikring er bare en av mange områder tingenes internett vil berøre oss.
Andre er personvern, eierskap til data,
nettkriminalitet, produktansvar og
nettnøytralitet. Spørsmålene er for
tiden gjenstand for oppmerksomhet i
EU-kommisjonen og hos europeiske
personvernmyndigheter. Særlig interessant lesing for jurister er en uttalelse
fra artikkel 29-arbeidsgruppens av 16.
september 2014.
Advokat Kristian Foss er IT-advokat i
Gille advokater, hvor han arbeider særlig med personvern, kontrakter og
immaterialrett knyttet til teknologi.
JUS arrangerer
frokost-kurs om
«Tingenes Internet»
(The Internet of Things)
• Onsdag 11 mars,
kl 0830-1030
i Juristenes Hus.
• Se www.jus.no
for program og påmelding.
• Tingenes internett – internet
of things – er resultatet av det
enorme antallet store og små
ting som nå knyttes sammen
over internett. Vi har
kommet til et punkt hvor
prisene på tingene og
koblingene er så lave, og
fordelene og verdiene av
dataene så store, at alt som
kan kobles opp, raskt blir det.
• De enorme kommersielle
interessene på jakt etter det
neste store vekstområdet, er
parret med ønsker og behov
hos forbrukere, industri og
myndigheter for enklere
innsamling av data og styring.
Denne uimotståelige
blandingen vil forvandle
særlig hjemmet, helsetjenester og infrastruktur.
• Smarthjem kontrollerer
temperatur, varsler brann,
låser deg inn, gir deg direkte
video hjemmefra og
rapporterer om beboelse.
Snart holder kjøleskapet
seg fullt ved selv å bestille
mat. Helsevesenet vil
spare penger på å mate
hjerterytmen din rett til
sykehuset. Kvaliteten økes
ved å fjernmedisinere. Alt
fra kraftlinjer til biler vil
bli optimalisert ved å
knyttet de sammen med
andre infrastrukturting.
• Den økonomiske virkningen
av tingenes internett er
forventet å blir tilsvarende
stor. EU spår de økonomiske
konsekvensene til å bli 1,4 til
14 trillioner amerikanske
dollar innen 2020. Gartner
spår 300 milliarder. Antall
enheter – ting – er forventet å
blir henholdsvis 100 og 26
milliarder ting.
53
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Likestilling – utgift til inntekts ervervelse
L
ikestillingsprinsippet og vern mot
diskriminering er nedfelt i nasjonalt og internasjonalt lovverk, gjennom våre norske likestillings- og diskrimineringslover, samt gjennom
menneskerettighetene.
Staten og arbeidsgivere har som følge
av dette en plikt til å arbeide for likestilling. Likevel får Norge mye kritikk
fra FNs kvinnekomité for at vi ikke
har satt i gang tilstrekkelig med tiltak
mot diskriminering.
Når jeg skal skrive om likestilling og
diskriminering, er det fristende å si
noe om viktigheten av å bryte tradisjonsbundne kjønnsrollemønstre,
ulempene ved tradisjonelle utdannings- og karrierevalg, at selv juristkvinner syntes å prioritere hjem foran
karriere, om glasstak og kvinners
manglende evne til å støtte hverandre.
I
denne artikkelen har jeg imidlertid
bestemt meg for å velge en annen
innfallsvinkel. Av Juristforbundets
lønnsundersøkelse fra 2014 fremgår
det at det fortsatt er relativt store
inntektsforskjeller mellom menn og
kvinner. I staten tjener kvinner kun
87,8 % av hva menn gjør. I privat sektor er tallet faktisk så lavt som 83,3
%. Dette skyldtes ikke at kvinner underbetales i likeverdige stillinger, men
at kvinner i mindre grad enn menn
arbeider i de best betalte stillingene.
spørres om hvor mange timer de arbeider i uken. Jeg har til gode å lese at
noen av disse oppgir å arbeide mindre
enn 10-15 timer mer enn en normalarbeidsuke. Noen mye mer enn dette.
På vegne av alle ledere, menn som
kvinner; nå må vi ta oss sammen. Det
er et leder- og arbeidsgiveransvar å
legge til rette for en bedre balanse
mellom menn og kvinner i lederstillinger og fagstillinger. Man skal ikke
tape karrieremessig på å være i
fødselspermisjon, og det må legges til
rette for å kunne kombinere jobb og
familieliv. Dette er to eksempler på
tiltak som kan bidra til at flere kvinner søker de best betalte stillingene.
D
Det er ikke bare mannlige ledere som
må gjøre en innsats. Det handler dessuten ikke bare om ledelse, men om
en samfunnskultur.
M
ye tyder på at det er holdninger
som bidrar til at kvinner ikke
søker disse stillingene, holdninger til
hvordan man må fungere i en lederstilling eller de best betalte fagstillingene. Hvor ofte har jeg ikke hørt
ledere skryte av hvor mange
timer de er på jobb og hvor
lite de har mulighet til å
være hjemme. Enkelte
aviser har regelmessig
intervjuer med
toppledere hvor de
54
Slikt skaper en kultur for at folk i
toppstillinger må velge bort sin familie, noe som igjen muligens bidrar til
at kvinner ikke ønsker slike stillinger.
Dette er uheldig, for det skal være
mulig å kombinere toppstillinger med
et godt familieliv.
et handler ikke bare om kultur
og tradisjonelle valg. Menn syntes å være flinkere enn kvinner til å
bygge nettverk og bruke mentorer. Et
faglig- og posisjonsdifferensiert nettverk åpner for videreutvikling, faglig
og karrieremessig. Det å ha en mentor
spiller ofte en avgjørende rolle, ikke
minst i starten av karrieren. Ifølge
Center for Talent Innovation i Storbritannia har arbeidstakere med en
mentor 23 % større sjanse for å avansere enn de som ikke har dette. En
dyktig mentor kan gi deg verdifull
kunnskap, innsikt og kanskje innpass i
nye miljøer. Kvinner taper på at de i
mindre grad enn menn benytter seg
av mentorer.
Fastlåste kjønnsroller og -strukturer
begrenser både menn og kvinner.
Norge har i dag et av Europas mest
kjønnsdelte arbeidsmarked. Det taper
både enkeltindivider og samfunnet
på. Det krever innsats å oppnå et
mindre kjønnsdelt arbeidsmarked,
men det vil være en god investering
– en utgift til inntekts ervervelse.
Juristkontakt 2 • 2015
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Barnas rettsvern
Forskjellen mellom å ha rett og å få rett
Av Lisa Mari Løkke
Barns rettigheter er i vinden som
aldri før. Et symbol for dette er
grunnlovsendringen av 2014 i
anledning Grunnlovens 200-års
jubileum. Ved endringen fikk
barna grunnlovsrang for flere
viktige rettigheter, herunder
retten til å bli hørt i spørsmål som
omhandler dem og at barnets
beste skal være et grunn­
leggende hensyn i alle handlinger
og avgjørelser som berører barn.
Om dette i realiteten utgjør en
forskjell utover at det rent
symbolsk er riktig og viktig kan
imidlertid diskuteres.
Barnerettspioneren Anders Bratholm
skal ha sagt «Ord hjelper bare dersom
de fører til handling». Uttalelsen er et
godt utgangspunkt for å forstå virkeligheten av barns juridiske rettigheter
i Norge i dag. Barn som gruppe og som
enkeltindivider er prisgitt oss voksne
til å beskytte og respektere deres rettigheter og er på denne måten i
utgangspunktet en svakere stilt gruppe
rettsindivider enn de fleste øvrige.
Juristkontakt 2 • 2015
– Det vanskelig å se hvilke hensyn som
taler for at det skal være en høyere
­terskel for å slette personopplysninger
som gjelder barn enn de som gjelder
for voksne, skriver Lisa Mari Løkke.
For å illustrere forskjellen mellom
voksne og barns rettigheter har jeg tatt
utgangspunkt i en debatt som har
versert mye i media den siste tiden.
Eksponering av barn i sosiale medier.
En kunne valgt de fleste områder som
omhandler barn for å illustrere samme
poeng ettersom problemene knyttet
til barns rettigheter gjennomgående
har mange likhetstrekk. Barn i sosiale
medier er imidlertid et egnet utgangspunkt ettersom det er et hverdagslig
fenomen som de fleste har en form for
erfaring med og vil kunne gjøre seg
noen tanker rundt. Det er i artikkelen
avgrenset mot eventuell eksponering
barn utsetter seg selv og andre for.
Sosiale medier har på kort tid rukket å bli en del av hverdagen for størsteparten av Norges befolkning.
Gjennom
Facebook,
Instagram,
Snapchat, blogger og lignende har
mange barn i Norge en sosial profil på
internett lenge før de har rukket å
utvikle seg nok til å gjøre seg opp en
mening om hvem de er og hva de
ønsker å dele med omverden.
Eksponeringen starter for mange ved
det første ultralydbilde og fortsetter
opp gjennom barndommen i større
eller mindre skala. Resultatet er at
barnet får en elektronisk tidslinje av
sin oppvekst som vil gjøre det mulig
for den som måtte ha interesse til å
søke opp og kartlegge store deler av
barnets oppvekst og familieliv.
For en del av barna skjer eksponeringen i enda større skala ved at foreldrene
deltar i såkalte nettrender. Nylig var
det en slik trend hvor foreldre la ut
bilder av barna sine på Instagram og
Facebook under hashtaggen #reasonswhymysoniscrying. Bildene illustrerer
gråtende barn i det som fra et voksent
perspektiv er tilsynelatende komiske
situasjoner. Gutten som gråter fordi
han ikke fikk spise suppe med gaffel er
en av klassikerne. Fra barnets perspek-
55
Meninger | Fag | Debatt
tiv er imidlertid dette et sårbart øyeblikk som er blitt publisert for en hel
verden å se. Søker du på hashtaggen på
Instagram møtes du av 2586 gråtende
guttebarn med historier til. Om vi
snur på det vil nok mange av oss si oss
enige i at vi ville oppleve det som en
krenkelse av vårt privatliv dersom
noen av våre nærmeste uten vårt
samtykke la ut et bilde av oss der vi
gråter over noe som har gjort oss
opprørt. Likevel synes det som om vi
har en annen tankegang når det
kommer til barn enn den vi har om oss
selv og andre voksne.
En mørkere side av eksponeringen
er at barnebilder lett kan ende opp i
feil hender og hos mennesker med
langt mindre hyggelige hensikter enn
det som var tenkt da bildet og teksten
ble lagt ut. Årlig beslaglegger politiet
store mengder bilder klassifisert som
barnepornografi. Bilder som er hentet
nettopp fra sosiale medier og som i
utgangspunktet illustrerer uskyld.
Barna krenkes etter at noen ukritisk og
naivt har publisert bilder av dem hvor
de leker halvnakne eller har lært å sitte
på potta. Bilder som ender opp med å
misbrukes på det groveste.
Eksponeringen er ikke uproblematisk rent juridisk. FNs Barnekonvensjon
er inkorporert i norsk rett gjennom
menneskerettighetsloven hvor den i
lovens § 3 er gitt forrang ovenfor norsk
internlovgivning. Konvensjonen hviler
på fire grunnprinsipper som skal være
med i tolkningen av de øvrige bestemmelsene. Barn skal høres, barnets beste
skal være et grunnleggende hensyn i
alle avgjørelser som omhandler barn,
barn skal ikke utsettes for noen form
for diskriminering og barn har rett til
utvikling. Dette innebærer at barn i
Norge allerede før grunnlovsfestingen
i fjor hadde et vern om de rettighetene
som nå også Grunnloven beskytter. Et
vern av juridisk tyngde.
Barnekonvensjonen artikkel 16 gir
barn rett til beskyttelse mot ulovlig
innblanding i sitt privatliv, sin familie,
sitt hjem og sin korrespondanse. FNs
56
Barnekomite er konvensjonens overvåkingsorgan og kommer med rådgivende uttalelser til konvensjonsstatene. I sine merknader til Norge i 2010
uttrykte komiteen bekymring når det
kommer til norske foreldres publisering av personopplysninger om egne
barn. Komiteen er betenkt over informasjonen den har fått om at foreldre
har mulighet til å krenke sine barns
rett til privatliv ved at de har adgang
til å legge ut personlige opplysninger
og bilder av dem på nettsider.
Komiteen anbefalte Norge å gi
Datatilsynet mandat til å forhindre at
foreldre eller andre legger ut opplysninger og bilder av barn som krenker
deres rett til privatliv.
Mye av, om ikke all
eksponeringen som skjer av
barn i sosiale medier i dag
innebærer at foreldrene har
trådt utenfor rammene
av sin kompetanse etter
foreldreansvaret og dermed
har krenket barnets
rettigheter etter loven
Regelen er ikke ulik den vi finner
om vi ser til norsk internrett.
Hovedregelen er at offentliggjøring av
bilder og personlige opplysninger av
en person krever samtykke fra den det
gjelder. Dette følger av personopplysningsloven § 8 og åndsverkloven § 45
bokstav c. Brudd på kravet om samtykke er regnet som en alvorlig inngripen i privatlivet til den det angår.
Justisdepartementet
har
i
høringsnotat om revidering av personopplysningsloven tatt som midlertidig
utgangspunkt at det er foreldrene som
har samtykkekompetanse på vegne av
sine barn. Kompetansen har de i kraft
av foreldreansvaret og de begrensnin-
ger som følger av barneloven § 30 med
flere og Barnekonvensjonen.
Barneloven § 30 gir foreldre med
foreldreansvar kompetanse til å ta
avgjørelser på vegne av barnet innenfor rammene av barneloven §§ 31- 33.
Foreldreansvaret skal utøves ut fra
barnets interesser og behov og barnet
har rett til medbestemmelse etterhvert som det blir modent nok til å ta
egne avgjørelser. Retten til selvbestemmelse blir større etterhvert som
barnet blir eldre.
Når foreldre samtykker til at bilder
og personopplysninger legges ut i
sosiale medier gjør de dette i kraft av
sitt foreldreansvar. Følgelig vil de ikke
ha adgang til å legge ut bilder av barna
dersom det ikke kan begrunnes i barnets egne interesser og behov. Videre
at barnets rett til med- og selvbestemmelse har blitt respektert.
Min påstand er her at det ved en
gjennomgang av bilder av barn i sosiale
medier vil være de færreste som er lagt
ut av hensyn til barnets egne interesser
og behov. Det ville være interessant å
høre begrunnelsen for hvorfor et barn
skulle ha behov for denne eksponeringen. Mye av, om ikke all eksponeringen
som skjer av barn i sosiale medier i dag
innebærer at foreldrene har trådt
utenfor rammene av sin kompetanse
etter foreldreansvaret og dermed har
krenket barnets rettigheter etter
loven. Samtidig som mye av eksponeringen vil bli foretatt av voksne som
ikke har samtykkekompetanse overhodet.
Datatilsynet har gjennom nettsiden slettmeg.no gitt voksne en mulighet til å få bilder og informasjon vi
ikke ønsker at skal ligge på nett om oss
selv slettet. I perioden juni-august i
2014 mottok siden 1445 henvendelser
fra personer som ønsker å bli slettet.
Av disse var 231 barn under 18 år,
hvor 56 var barn mellom 12 og 18 år
som ønsket å få slettet bilder og/eller
informasjon slettet. Dette viser at barn
definitivt har en mening om hva de
ønsker å ha i sosiale medier og at de er
Juristkontakt 2 • 2015
Meninger | Fag | Debatt
i stand til å aktivt ta kontakt med et
offentlig organ for hjelp.
Slik situasjonen er i dag kan barn
over 15 år kontakte Datatilsynet for å
kreve sletting. Barne- likestillings og
inkluderingsdepartementet viser i
NOU 2011:2 Ungdom makt og medvirkning til en veiledende personvernsmyndighetsalder på 15 år. Denne
har rot i Datatilsynets tolkning av
gjeldende rett ved hjelp fra
Barneombudet. Det er imidlertid ikke
noe klart rettslig grunnlag for hvorfor
barn over 15 år skal kunne kreve sletting og ikke barn under. Departementet
viser til barneloven §§ 30, 31 og 33,
men ikke til § 32 som eksplisitt har en
aldersgrense på 15 år for inn og utmelding av foreninger. Det synes merkelig
og nærmest tilfeldig at det etter å ha
blitt vist til § 31 som gir en ubetinget
rett til å uttale seg ved fylte 7 år og
hvor barnets mening skal tillegges stor
vekt ved fylte 12 år konkluderes med
en personvernsmyndighetsalder på 15
år.
Det er vanskelig å finne holdbare argumenter for hvorfor Datatilsynet ikke
skal kunne ha mulighet til å foreta en
objektiv vurdering av bildene som er
lagt ut på lik linje med bilder lagt ut av
voksne. I 2007 uttrykte Datatilsynet
bekymring til Barne-, likestillings og
inkluderingsdepartementet over at det
manglet hjemmel til å slette innhold
barn finner personvernkrenkende dersom foreldrene samtykker til publise-
ringen. Personopplysningsloven har nå
fått et tillegg som sier at personopplysninger som gjelder barn ikke skal
behandles på en måte som er uforsvarlig av hensynet til barnets beste. Det
følger av forarbeidende til bestemmelsen at den er ment å ramme de mest
alvorlige tilfellene av spredning av
barns personopplysninger, og det vises
videre til at det er snakk om tilfeller av
åpenbar tilsidesettelse av barns interesser. Dette står i kald kontrast til det som
følger etter Barnekonvensjonen, barneloven og nå også Grunnloven.
Det er merkverdig at det gjøres et
skille mellom voksne og barn hvor det
for barnas del kreves ytterligere inngrep i privatlivet enn for voksne dersom Datatilsynet skal kunne gripe inn.
Det vanskelig å se hvilke hensyn som
taler for at det skal være en høyere
terskel for å slette personopplysninger
som gjelder barn enn de som gjelder
for voksne.
Det er på ingen måte mitt poeng å
beskylde foreldre eller andre i barns
liv for å utsette dem for noe som de
faktisk vil ta skade av. Det har jeg verken bakgrunn eller kunnskap til å
kunne si noe om. Mitt poeng er kun å
illustrere at barn er beskyttet mot
denne eksponeringen av loven. I et
juridisk perspektiv er det dermed
nærmest irrelevant om barnet faktisk
vil ta skade av eksponeringen eller
ikke. Det viktige er at barn har en rett
og at vi som voksne har en plikt til å ta
barnets rettigheter på alvor. Det er
ikke opp til oss som voksne å velge
hvilke av barnas rettigheter vi ønsker å
respektere og ikke. Når det publiseres
bilder og informasjon om barn må du
som forelder spørre deg selv; foretar
jeg denne publiseringen utlukkende
fordi det er barnets beste og har barnet
mitt vært aktivt deltakende i publiseringen eller foretar du den av eget
ønske om å vise omverden hvor morsom eller flott barnet ditt er. Er svaret
sistnevnte og du likevel gjennomfører
publiseringen risikerer du å tråkke på
ditt eget barns juridiske rett til beskyttelse av sitt privatliv.
Jeg er takknemlig for at det barns rettigheter i økende grad blir satt på
agendaen i Norge og ønsker grunnlovens bestemmelse om barns rettigheter velkommen. Det jeg ønsker meg i
fremtiden er imidlertid å kunne se at
barn vet om sine rettigheter og at de
voksne rundt dem respekterer rettighetene på alle områder og i alle aspekter av barnets liv. Dersom ikke dette
skjer vil det være å la en urettferdighet
i samfunnet vårt fortsette – barn vil
måtte vokse opp uten det samme
rettsvern som den øvrige befolkningen. En situasjon som for meg synes
uholdbar.
Ta barns juridiske rettigheter på
alvor i hverdagen og vis at det i Norge
i dag er mulig å slå likhetsstrek mellom
det å ha rett og å få rett.
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt kommer 1. april.
Annonsefrist 20. mars
Ring: 918 16 012 eller e-post: [email protected]
Juristkontakt 2 • 2015
57
Meninger | Fag | Debatt
Kriminalomsorgen
10 år i Tilsynsrådet for
Kriminalomsorgen region øst
A
v Gudmund Røgeberg, tidligere medlem av tilsynsrådet region øst
En fortelling om svinefri-kost,
brødristere og barberhøvler
Etter nærmere 10 år i tilsynsrådet med
tilsyn på blant annet Oslo, Bredtveit
og Ullersmo fengsel føler jeg et behov
for å oppsummere, spesielt sett i lys av
forslaget om å endre tilsynsrådets
mandat som i skrivende stund ligger
på justisdepartementets bord. Jeg må
presiserer at mitt inntrykk baserer seg
på de innsatte som jeg har snakket
med og min oppfatning kan derfor
være en annen en det den gjengse
innsatte har. Videre vil jeg gjøre oppmerksom på at dette er min personlig
mening og ikke et uttrykk for hva tilsynsrådet region øst mener.
Tilsynsrådets nåværende mandat
I henhold til straffegjennomføringslovens §9, forskriftens § 2-3 og retningslinjene skal tilsynsrådet føre tilsyn med at fengsler, overgangsboliger
og friomsorgskontorer i regionen og
behandler de domfelte og innsatte i
samsvar med gjeldende rett. Mandatet
omfatter ikke helsetjenesten i fengselet eller skoleavdelingen.
Hvordan et tilsyn fungerer
Kort fortalt foregår et tilsyn ved at en
ankommer fengselet, snakker med de
innsatte som har bedt om samtale med
tilsynsrådet om de problemer som de
ønsker å ta opp, før vi har et møte med
fengselsledelsen i etterkant for å diskutere sakene. I noen tilfeller ber vi også
om en omvisning. Ved flere fengslet har
58
tilsynsrådet i det siste også bedt om å få
utlevert oversikt over disiplinærreaksjoner som har blitt ilagt. Etterpå skriver vi
en rapport som sendes til fengselet og
hvor det bes om dere kommentarer på
ett eller flere punkter. Tilsyn med skriving av rapport gjennomføres som oftest
iløpet av en arbeidsdag, men må innimellom deles på to dager dersom antall
henvendelser tilsier det.
Hva slags problemer tar de
innsatte opp?
Mange av problemene som de innsatte
ønsker å ta opp og svarene fengselsledelsen gir kan deles opp i følgende grupper:
1. Omfattende og byråkratisk regelverk.
De innsatte må forholde seg til straffegjennomføringsloven, forskrifter til
denne, et vell med rundskriv, retningslinjer, samt det interne reglementet på
det enkelte fengsel. De færreste innsatte, ansatte eller medlemmene av tilsynsrådet har oversikt over alt dette.
Jeg husker en henvendelse vi fikk en fra
en innsatt som ønsket å bytte til svinefri-kost, noe kjøkkensjefen nektet han.
I svaret fra fengselet ble det opplyst at
fengselet praktiserte regelverket, jf.
Retningslinjer om kosthold
(KSF
3/2004), slik at de innsatte tilbys det
kostholdet de hadde før de ble satt inn.
Ønsker den innsatte å endre kostholdet
må det dokumenteres med allergitest
og av lege. Jeg har forståelse for at de
innsatte ikke skal kunne endre kosthold
fra uke til uke etter deres forgodtbefinnende, men mener at man i konkrete
saker bør kunne utvise et skjønn.
Denne saken illustrerer at veldig
mange problemstillinger er drøftet og
klargjort et eller annet sted i regelverket,
enten det dreier seg om antall gram kjøtt
i et måltid, hvem som skal få låne besøksleiligheter, antall t-skjortet en kan ha på
cella eller hvor mye mange minutter en
kan ringe til familien per uke enten det er
på norsk eller på et annet språk.
2. Sånn er det bare...
På et fengsel fikk vi et spørsmål om de på
felleskjøkkenet på hver avdeling kunne få
en brødrister. Vi spurte ledelsen om dette
og fikk til svar at fengselet ikke hadde
brødristere på avdelingene fordi dersom
de tillater dette ville de innsatte kreve
juice-pressere, automatiske vispere til
kjelene og før en visste ordet av det ville
de innsatte stå å steame melk til kaffe-latten sin på en kaffemaskin til flerfoldige
tusen kroner. [ikke ordrett det de sa, men
innholdet er det samme.] For meg virket
det litt rart å mene at en brødrister er en
unødig luksusartikkel. Selvfølgelig kan en
riste brød i pannen eller i ovnen, men det
fremstår som vanskelig og tungvint. Jeg
har en forståelse for at et felleskjøkken på
en fengselsavdeling ikke kan inneholde
alskens utstyr, men i mine øyne fremstår
det ikke som urimelig å gi de innsatte tilgang til en brødrister til et par hundre
kroner.
Mange av henvendelsene fra de
innsatte enten det gjelder trening, vekketider, lufting, tekst-tv, stengte badstuer, vannkoker på rommet, barberhøvler, hvor mye penger de kan handle
for, eller annet får samme type svar fra
fengselet. Noen ganger er begrunnelsen
Juristkontakt 2 • 2015
Meninger | Fag | Debatt
forståelig, mens det andre ganger fremstår som urimelig. Fengselet har i stor
grad frihet til å bestemme over soningshverdagen til de innsatte og det er lite
tilsynsrådet kan gjøre med dette bortsett
fra å diskutere med fengselsledelsen.
3. Like-/Forskjellsbehandling
Likebehandlingsprinsippet tilsier at like
tilfeller skal behandles likt, mens forskjellige utfall kan forsvares dersom sakene er
ulike. Mange henvendelser dreier seg om
disiplinærkonflikter hvor den innsatte
har blitt ilagt en reaksjon for noe vedkommende har gjort. Ofte er de uenige i
utmåling av straffen, typisk at de kjenner
andre eller har hørt om andre som ikke
har fått samme straff selv om de gjorde
akkurat det samme. Dette med like- og
forskjellsbehandling gjelder også for
resultatet av søknader om permisjoner,
fremstillinger, besøk, overføringer, prøveløslatelser og så videre.
Tilsynsrådet støter også ofte på en
beslektet problemstilling når innsatte
snakker om hva som er tillatt på andre
fengsler sammenlignet med det fengselet de sitter på. På de tilsynene jeg har
vært med på har vi ikke hatt kapasitet til
å gjøre de undersøkelser som er nødvendig for å avklare om slike påstander er
korrekte og hvilke følger det har. Dette
gjelder enten det dreier seg om disiplinærreaksjoner, resultatet av søknader
eller forskjeller mellom fengslene.
4. Krøll på linjen, ord mot ord og
forvaltningens sendrektighet
Øvrige henvendelser falle ofte i følgende kategorier:
1. Tilfeller hvor den innsatte ikke har
fått, ikke har forstått eller har
glemt informasjon han har fått.
2. Uenigheter om hva som faktisk
skjedde i et konkret tilfelle som
typisk har ført til en disiplinærreaksjon.
3. Klager over treg saksbehandling.
4. Klager over gammel bygningsmasse og manglende oppussing.
5. Manglende tilrettelegging for
funksjonshemmede/personer med
helseproblemer.
Juristkontakt 2 • 2015
Oppsummering:
Mange innsatte som vi snakker med
opplever fengselshverdagen som vanskelig, byråkratisk/firkantet og unødig
konfliktskapende. De forstår ikke
hvorfor for eksempel barberhøvler er
forbudt på Ullersmo fengsel, tilsynelatende som det eneste fengselet i
Norge, eller hvorfor tekst-tv er forbudt, mens de samtidig har tilgang til
aviser, radio og tv-programmer, alle
plattformer hvor folk på utsiden av
murene kan sende meldinger til de på
innsiden. Slike forhold sammen med
alle de andre påkjenningene gjør at
innsatte kan bli frustrerte og irriterte
på systemet. Heldigvis finnes det en
del betjenter som «leser» de innsatte
og hjelper dem ved å gi dem avbrekk
som å la dem måke snø eller klippe
gresset. I stor grad er det mitt inntrykk
at det er de ansatte på bakkenivå som
holder fengselet sammen og stemningen gemyttlig ved å bruke hodet og
sunn fornuft.
Mangler ved dagens tilsynsordning
Ofte sitter jeg med en følelse av at den
viktigste funksjonen til tilsynsrådet er
å være kanal hvor de innsatte kan lufte
ut sin frustrasjon. Det hender at fengselet endrer sine praksis/rutiner på
enkelte punkter som vi har tatt opp,
men det er vanskelig å vite hvilke rolle
vi har spilt i denne endringen.
Dessuten har sikkert tilsynsrådet en
preventiv funksjon ved at fengselet
vet at det er noen som passer på dem.
Samlet sett synes jeg ikke at tilsynsrådet fungerer som et «reelt» tilsynssråd.
Min mening er at dagens tilsynsråd
ikke har nødvendig kompetanse, tid
eller fullmakt til å være et tilsynsråd i
ordets rette forstand. Det er svært
begrenset hva en rekker å gjennomføre
på en eller maksimalt to arbeidsdager
og kvalifikasjonene til de som er medlemmer er svært forskjellig og ikke alle
har nødvendig kunnskaper innen forvaltningsrett/fengselsrett og menneskerettigheter. Dette kommer i tillegg
til øvrige begrensninger som for
eksempel at tilsynsrådet kun kan gå
inn i de saker hvor den innsatte har
samtykket i det. Det vil si at dersom
vedkommende har sluppet ut, ikke
ønsker hjelp fra tilsynsrådet eller i
verste fall har tatt selvmord så har ikke
tilsynsrådet myndighet til å gå inn og
vurdere om rutiner og lovpålagte
plikter ble fulgt. Øvrige problemer er
ingen tilgang til tolker, avgrensning
mot helse og skolegang, problemer
med tilbakemelding til innsatte pga.
trege svar fra fengselet og avlønning
ved lange reisevei. Dette er ting som
jeg ikke har tid til å gå inn på i detalj
her.
Finnes det en løsning?
Det ideelle tilsyn vil blant annet innebære at protokoller med oversikt over
disiplinærreaksjoner som er ilagt siden
forrige tilsyn med navn på de innsatte
og dato ble gjort tilgjengelig ved
ankomst, at det var tilstrekkelig tid til
å undersøke nødvendig dokumentasjon som rapporter, avhør, møtereferater og øvrig korrespondanse i de mest
interessante sakene, tid til å se på forvaltningspraksis, saksbehandlingstid
og mulig å gjøre nødvendige juridiske
undersøkelser. Dette i tillegg til det
som allerede gjøres med dagens tilsynsmodell. Et ideelt tilsyn krever
flere arbeidsdager kanskje opp mot en
uke på fengselet med samtaler, undersøkelser og møter , samt tilsvarende
tid eller lenger på å skrive rapport. Et
slikt type tilsyn vil kreve gode kvalifikasjoner for de som gjennomfører tilsynene og utvidede fullmakter. Det er
noe tilsvarende som de tilsyn som
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig
behandling
ved
frihetsberøvelse
begynte å gjennomføre ved landets
fengsler høsten 2014. Etter min
mening burde de overta tilsynsrådets
mandat under forutsetning av at de
tilføres tilstrekkelig midler og arbeidskraft til at tilsyn kan gjennomføres i å
alle landets godt og vel 60 fengsler og
underavdelinger, på en jevnlig basis.
59
Jurister varsler!
Av Tanya Marie Samuelsen, fagsjef
samfunnspolitikk/advokat i Juristforbundet
I sist utgave av Juristkontakt ble det ved
en feil trykket et utkast til artikkel om
varsling. Blant annet hadde innspill fra
mastergradsstudent Stine Årnes dessverre falt ut. Juristkontakt trykker derfor
en ny omtale av masteroppgaven. Årnes
har i sin undersøkelse valgt å lage et
skille mellom svak og sterk varsling.
Dette skillet er ikke reflektert i arbeidsmiljøloven. Arbeids­­miljøloven sier i §
2-4 at arbeidstaker har rett til å varsle
om kritikkverdige forhold. Av lovens
forarbeider (Innst.O.nr.6 (2006-2007))
defineres kritikkverdige forhold som
«ikke bare kriminelle (dvs. straffesanksjonerte) forhold, men også mislighold
av andre lovbestemte påbud eller forbud, brudd på virksomhetens etiske
retningslinjer samt alminnelige etiske
standarder som det er bred tilslutning til
i samfunnet». Juristforbundets advokatkontor bistår fra tid til annen i varslingsaker, så vi vet at jurister varsler. Også fra
mediebildet har vi sett at jurister varsler.
Et eksempel er Tønne-saken hvor tidligere direktør i BA-HR og jurist Kari
Breirem ble kjent som varsler. Oppgaven
viser at varsling kan oppfattes som en
trussel mot maktfordeling og strukturelle trekk i virksomheten, og at et varsel
kan få store ringvirkninger.Arbeidstakere
som sier i fra om irregulære forhold er
en viktig informasjonskilde og en viktig
faktor for å forebygge slike forhold. Det
er derfor viktig å legge til rette for en
åpen bedriftskultur samt at forholdene
for varsling er godt tilrettelagt.
Masteroppgave om varsling
– nytt sammendrag
Varsling handler om arbeidstakere
som sier ifra om kritikkverdige forhold
på arbeidsplassen. Som forskningsfelt
har varsling fått økende oppmerksomhet de siste tiårene, men det er fortsatt
60
en begrenset mengde foreliggende
empiri. Hensikten med studien er å
belyse betydningen av etablerte varslingsrutiner og ytringsklima på varslingsaktivitet, varslingseffektivitet og
reaksjoner etter varsling blant arbeidstakere i offentlig og privat sektor.
En rekke områder relatert til varsling ble undersøkt, og det ble satt en
standard for å skille mellom arbeidstakere som sier ifra om feil, mangler
eller problematiske forhold, og de som
varsler om alvorlige kritikkverdige
forhold. Disse beskrives henholdsvis
som svake og sterke varsler, og demonstrerer skillet mellom å ytre en form
for kritikk som er en del av norsk
arbeidskultur (svak varsling) og det å
varsle om et alvorlig kritikkverdig forhold (sterk varsling). Studien er
baserte på data hentet inn fra 918
yrkesaktive jurister hvorav 79 har vært
involvert i sterk varsling og 423 i svak
varsling. For å belyse betydningen av
ytringsklima ble det utviklet en
ytringsklimaindeks basert på hvordan
juristene forholdt seg til utsagn gitt i
spørreundersøkelsen. 14 % (N=128)
av respondentene oppgir at de har
observert alvorlige kritikkverdige forhold og 62 % (N=79) av de som har
observert alvorlige kritikkverdige forhold, opplyser at de også varslet om
dette forholdet.
Resultatet av studien viser at etablerte
varslingsrutiner ikke har betydning for
varsling i utvalget. Etablerte varslingsrutiner har således ingen statistisk signifikant betydning på hvorvidt respondentene har sagt i fra om feil og mangler,
varslet om alvorlige kritikkverdige forhold, hvorvidt det har hjulpet å varsle
eller hva slags reaksjoner varslerne har
fått etter å ha varslet. Dette strider imot
l
Fagartikke
ster?
Varsler juri
vi oppslag
annen ser
Fra tid til
er
i avisen. Det
om varsling
i fra
e som sier
arbeidstaker
old på
forh
dige
om kritikkver
kan handle
Det
en.
arbeidsplass
utroskap,
økonomisk
om alt fra
ig
ning til dårl
miljøforurens
alle
Vi husker
arbeidsmiljø.
-saken.
Valla
og
Siemens
r at det
vise
kene
Disse sa
le.
koster å vars
e
eksisterend
lert med
gaven supp
på feltet.
mmelse varsforskning
egen beste
2005.
Vi fikk en
en i juni
dsmiljølov
Stortinget
i
tt
ling i arbei
deba
ttende
en
stinget, fikk
Etter en omfa
r
ger i Odel
fra 1. janua
og forhandlin
stemmelse
ljølony varslingsbe § 2-4 i arbeidsmi
ende
til å
er har rett
2007. Gjeld
at arbeidstak
i virkven sier bl.a.
ige forhold
ers
kritikkverd
arbeidstak
varsle om
skal
re
Vide
forsomheten.
varsling være
ved
måte ved
fremgangs
melsen ble
ingsbestem
med
svarlig. Varsl i 2007 supplert
en
gjengjellovendring
vern mot
til å
lser om
bestemme
2-5) og plikt ng
varsling (§
varsli
delse ved
til rette for
ldene
legge til forho
ning på var
n finner
som rette
imot funn
ld
det beløp
settes til
partenes forho
forslag til
r hensyn til
tning
rimelig unde
øvrig. Ersta
med utgan
hetene for
s etter
og omstendig
kan kreve
get. God
tap
k
omis
for økon
positiv be
e regler.
alminnelig
opplevde
til rette
forholdene
vidt de m
legge
å
til
§ 3-6.Plikt
ytring a
til det
tning
for varsling
tilkny
forhold.
er skal, i
og sikkerArbeidsgiv
-, miljøn
helse
ke
inter
systematis
rutiner for
som
et, utarbeide
hetsarbeid
andre tiltak
verk
i
sette
intern
varsling eller
rette for
ldene til
ld i
forho
forho
r
ige
legge
Forskn
kritikkverd
dervarsling om samsvar med § 2-4,
maet
ten i
tilsier
virksomhe
omheten
Arbei
ldene i virks
ført
som forho
arbei
det.
Tillit
det.
ng?
Nor
dstakere som
Hva er varsli
ler om arbei forhold på
best
ige
Varsling hand
kritikkverd
gjen
felt har
sier ifra om
forsknings
arb
de
ssen. Som
erksomhet
arbeidspla
var
økende oppm fortsatt en
varsling fått
det er
fu
men
ri
e,
e empi
i
siste tiåren
de foreliggend
ige forhold
nset meng
studien til
kritikkverd
om
begre
g
med
•
Hensikten
§ 2-4.Varslin
ningen av
om
på temaet.
om
belyse betyd
mheten
varsle
Er reglene
å
,
å
til
ld?
var
virkso
varss
elsen
Samu
ige forho
er har rett
Stine Årne
gsklima på
ten.
dersom varsndet
Tanya Marie
kritikkverd
(1) Arbeidstak
tiner og ytrin fektivitet og
Av advokat
ld i virksomhe ved
k Juristforbu
kkelig gode
•
ngsru
forho
olitik
grave
tilstre
varsli
ige
ng
ngsef
unnsp
måte
varsli
ned jo mer
kritikkverd
et, varsli
fagsjef samf
arbeidstadet
viteten går
ers fremgangs
lingsaktivit
forsvarlig.
lingseffekti
varsling blant
seg om? Bør
Arbeidstak
r
(2)
etter
dreie
være
som
om
ld det
skal
reaksjoner
t sektor
gsfriheten
varsle
rende forho
re en regel
varslingen
tlig og priva
tt rett til å
og
en del av ytrin
res å innfø
Svaret
kere i offen
er har uanse ikt eller virkVarsling er
nloven § 100
da vurde
ljøloven?
Arbeidstak
ni både Grun
ngspl
et i arbeidsmi
ettskonve
Årsnes
er regulert
ng. Det
var med varsli
ommer?
ytringsfrih
spør, men
mennesker
sams
varsli
ble
fremk
i
du
ng
har
for
eiske
funn
en
til varsli
av hvem
Hvilke
rutiner
idstakere
digDen europ
fortsatt er
avhenger
der relatert
for
somhetens
el 10. Arbe
til tilsynsmyn
erer at det
e
til å ytre
En rekke områ ble satt en standard
er varsling
sjonen artikk
igheter.
het på norsk
samme rett
oppgave indik
samme gjeld
, og det
tlige mynd
andre
tpersoner
rgjelder åpen
ere som sier
at
undersøkt
andre offen
rom som
som priva
vei å gå hva Arbeids- og sosialdepa
m arbeidstak
byrden for
heter eller
tiske
det offentlige en fri og åpen
sser.
er har bevis
problema
e
å skille mello
evalueseg fritt i
ha
arbeidspla
med denn
omført en
mangler eller om alvorlige
(3) Arbeidsgiv
er viktig å
emhar gjenn
ljølor
skjedd i strid
ifra om feil,
ndets medl
borgere. Det
tementets
i arbeidsmi
de som varsle
varsling har
at Juristforbu
beskrives
ngsreglene
kan ytre seg
forhold, og
debatt og
mmelsen.
ring av varsli
e på at de
forhold. Disse e varslere.
beste
ige
trygg
seg
disku
kverd
ekritik
ng
og sterk
mer føler
i politiske
en oppsumm
ven.
se ved varsli
is som svake
ssen, delta
t inn fra
finner du
e derfor
henholdsv
mot gjengjeldel dstaker som
data hente
på arbeidspla
Nedenfor
ndet valgt
§ 2-5.Vern
baserte på
79 har
Juristforbu
Stine
ne.
else mot arbei er forbudt.
Studien er
er hvorav
sjoner osv.
endelse fra
ring av funne
2-4
(1) Gjengjeld
raktive jurist
423
til en henv
svar med §
918 yrkes
varsling og
å takke ja
ønsket å unde
ng
legger opply
varsler i sams
vert i sterk
ningen
UiB, da hun
ndet
gave om varsli
dstaker frem
vært invol
gruppe varshar
Årsnes ved
belyse betyd
Masteropp
Juristforbu
Dersom arbei grunn til å tro at det
er som yrkes
ng. For å
let e
soppfordret
svak varsli
gir
det utvik
med
søke om jurist
med opply
Høsten 2013
ninger som
lse i strid
gsklima ble
g av
hvorda
er til å bidra
jelde
ytrin
på
endra
Stine
emm
t
gjeng
av
av
ler.
samm
til grunn
sine medl
funnet sted
eroppgave
følger et
aindeks baser utsagn gitt
det legges
Nedenfor
ytringsklim
til
es. Rapporten
tum, skal
hvis
r til en mast for Administrasjon
seg
Årsn
sted
punk
t
ninge
ldt
Stine
første
funne
forho
en til
ved
institutt
ndenter har
juristene
jeldelse har
avhandling
p
.
gjør noe
Årnes ved
at slik gjeng
av 918 respo
nsvitenska
ersøkelsen
forir at
sannsynlig
spørreund
organisasjo
ble valgt
tene oppg
dsgiveren
viser at 502 saker om å si fra om
og
n. Jurister
ikke arbei
av responden lige kritikkv
ssen.
vert i
tet i Berge
• 14 %
ved
vært invol
på arbeidspla er
de har felles
Universite
vert alvor
annet.
er tilsvarende gir
ikke er bra
det
ruppe fordi
de
har obser
ledd gjeld
hold som
sier i fra, og
ut som målg unn, samtidig som
ld
(2) Første
dstaker som
at jurister
ir a
dige forho
bakgr
tene oppg
lse mot arbei
Dette viser
virksomhe
utdannings
etter § 2-4
gjengjelde
av responden
videre
en rekke ulike
til å varsle
• 62 %
bra.
rsøkelse er
e at retten
å fremspredt over
t
kommer det
er
unde
ved
kjenn
frem
varsle
slik
r
til
pel
har
En
dreie
rer.
selv
I oppgaven
grad er
, for eksem
ld varselet
ter og sekto
det i liten
vil bli brukt
at
ligere forho
si i fra.
essant fordi
sninger.
konkrete
studien er
at jo alvor
e er det å
gjengjelfaglig inter
ng innen
skaffe opply
av denne
utsatt for
vanskeliger
jo være
har b
rt en
et på varsli
Resultatet
seg om, jo
som er blitt
Det burde
tiner ikke
blitt forsk
gjennomfø
andre ledd,
Den
oks.
ngsru
ble
(3)
eller
parad
varsli
Det
rende
r.
blerte
som ble
med første
n til
Dette er et
mest grave
faglige sirkle
ersøkelse
delse i strid
ng
g uten hensy
i fra om de
i
k spørreund
oppreisnin
lettest å si
ha sammenhe
ige jurister
gen fastelektronis
kan kreve
. Kan dette
. Oppreisnin
ten
til 3447 tilfeld
fokuseres
forholdene
dsgivers skyld
distribuert
r. Svarprosen
gssaker ofte
2015
•
arbei
sekto
Er
varlin
1
t
i
kt
let?
priva
i oppvarse
Jurist konta
med at det
offentlig og
svarene ble
ren enn på
ikke i
%, og disse
mer på varsle en på at jurister
kt 1 • 2015
var på 27
Jurist konta
lig
aring
dette forkl
i fra om alvor
våger å si
like stor grad
(§ 3-6).
48
funn i foreliggende forskning, hvor man
har vist til etablerte varslingsrutiners
positive betydning for varsling. Forslag
til årsaksforklaringer på varslingsrutiners
manglende betydning i denne studien
ble hentet med utgangspunkt i særtrekk
ved utvalget. Alle respondentene har
høy utdanning (minimum fem års
­universitetsutdanning). Sammenliknet
med andre studier, er det ikke gjennomført studier på varsling i en så stor
gruppe med minimum 5 års høyere
utdanning.
Godt ytringsklima viser seg å ha
positiv betydning på hvorvidt juristene opplever varslingseffektivitet og
hvorvidt de mottok positive reaksjoner etter ytring av kritikk om arbeidsrelevante forhold. Det viser seg også at
det er mindre risiko knytet til svak enn
sterk varsling. Jo alvorligere et kritikkverdig forhold er desto mindre sannsynlig er det at noen varsler. Forutsatt
at noen varsler, vil økt alvorlighetsgrad
øke sannsynligheten for at forholdet
ikke endrer seg til det bedre, og at
varsleren utsettes for represalier.
Forslag til årsaksforklaringer er at jo
alvorligere et kritikkverdig forhold er
desto mer normbrytende er det å
varsle. Å bryte etablerte normer på en
arbeidsplass kan påvirke grunnleggende strukturelle trekk som maktfordeling, hierarkisk rollefordeling og
arbeidsmiljø. Å varsle kan således
oppfattes som en trussel mot disse
strukturelle trekkene og ha store ringvirkninger.
Juristkontakt 2 • 2015
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
forhele
helejus-Norge
jus-Norge
––for
Du�inner
�innerogså
ogsåJobbmarkedet
Jobbmarkedetmed
medstillingsutlysninger:
stillingsutlysninger:
Du
Juristforbundet.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseresfortløpende.
fortløpende.
••Juristforbundet.no.
•
Juristforbundets
nyhetsbrev
ca.
hver
14.
dag.
• Juristforbundets nyhetsbrev ca. hver 14. dag.
Juristkontakt.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseresfortløpende.
fortløpende.
••Juristkontakt.no.
Her bestiller
bestiller du
du stillingsannonsen
stillingsannonsen
Her
Annonsesjef Per-Olav
Per-OlavLeth
Leth||07
07Media
Media
Annonsesjef
E-post: [email protected]
[email protected]||Tlf:
Tlf:+47
+47918
91816
16012
012
E-post:
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
forhele
helejus-Norge
jus-Norge
––for
Regjeringsadvokaten
Advokatfellesskapet Eurojuris Nord består
av Advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS og
Advokatfirma Storø AS i Narvik. Fellesskapet har
til sammen 8 advokater, og er ett av de største
advokatmiljøene i Nord-Norge. Besøk vår hjemmeside
www.eurojurisnord.no for mer informasjon om oss.
Til Harstad-kontoret søker vi etter:
Advokat/
advokatfullmektig
For spørsmål om stillingen kan
advokat Øystein Sagen kontaktes
på tlf. 77 00 21 00. Søknad med
cv og kopi av vitnemål sendes
[email protected] innen
den 10. mars 2015.
Annonse
Annonse
Det er ledig nokre vikariat som advokat/advokatfullmektig.
Vikariata gjeld i fyrste omgang i eit år. Det blir stilt høge faglege
krav til søkjarane. Arbeidet fører med seg ein del reiseverksemd.
Vi oppmodar kvinner og nyutdanna om å søkje. Vi gjer merksam
på at informasjon om søkjaren kan bli gjort offentleg sjølv om
søkjaren ber om ikkje å bli ført på søkjarlista.
Lønssteg 64-98 for advokat
Lønssteg 49-73 for advokatfullmektig
[ design: rekylreklame.no ]
Den rette kandidaten har mastergrad i rettsvitenskap, og gjerne
noe arbeidserfaring. Du må være
faglig dyktig, selvstendig og
løsningsorientert. Vi kan tilby
deg interessante og utfordrende
arbeids-oppgaver, samt god
opplæring og veiledning.
Lønn etter avtale.
Advokat/advokatfullmektig
Ved behov for nærare opplysningar kan leiande
advokat Ida Hjort Kraby kontaktast på tlf 22 99 02 00.
Sjå også www.regjeringsadvokaten.no.
Søknader sendes innan 6. mars 2015 elektronisk på
Jobbnorge.no, id 110187.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
Oslo kommune
Utviklingsog kompetanseetaten
til nyopprettet
avdeling
for forebygging av tortur
ved frihetsberøvelse (NFM)
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
Oslo kommune er en av landets største arbeidsgivere med over 48 000 ansatte og et budsjett på rundt 46 milliarder
kroner.
Kommunen
myndigheter
bedre,
styrke tilliten
til forvaltningen
og bidra til
foretar årlig innkjøp av varer og tjenester for 17 milliarder kroner. Utviklings- og kompetanseetaten ved avdeling
for konserninnkjøp
erat
offentlig
forvaltningFelles
respekterer
en av Norges ledende innkjøpsorganisasjoner i offentlig sektor, og kommunens kompetansesenter innen offentlige
anskaffelser.
for
og sikrer
oss er at vi brenner for den gode anskaffelsen. I avdelingen er vi 27 ansatte fordelt på to team. Justeamet består
av 7 menneskerettighetene.
jurister som alle er
Vi søker
tre dyktige
fagpersoner
(primært
rådgivere
og én seniorrådgiver) til en
spesialisert
i offentlige
anskaffelser.
Les mertoom
UKE på www.uke.oslo.kommune.no.
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
Ombudsmannen har i dag ca.
50 medarbeidere, og har
kontorer midt i Oslo sentrum.
Se også
www.sivilombudsmannen.no.
Juridisk rådgiver – offentlige anskaffelser
Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer
som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
nedverdigende
behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til
Arbeidsoppgaver
Sivilombudsmannen er utpekt
f.eks.• fengsler,
psykiatriske institusjoner
og barnevernsinstitusjoner,
Juridiskpolitiarrester,
rådgivning, saksbehandling
og kvalitetssikring
med særlig vekt på lovog
og forskrift om offentlige
anskaffelser,
som nasjonal
forebyggende
rapportere
årlig
til
Stortinget
og
til
FNs
underkomité
for
forebygging
(SPT).
Det
er
kontraktsrett og offentleglova og ev. offentlig støtte
mekanisme (NFM) i forbindelse
ønskelig
at medarbeiderne
har ulik fagbakgrunn.
mange av vurderingene
med gjennomføringen
• Opplæringsog foredragsvirksomhet
i konkreteEttersom
anskaffelsesprosesser
både internt ogsom
for øvrige virksomheter
i kommunen av
tilleggsprotokollen til FNs
skal foretas
er av juridisk forhandlinger
art, tas det sikte
på at en eller to av de som ansettes skal være
• Klagebehandling,
og tvisteløsning
torturkonvensjon (OPCAT).
jurister.
Avdelingen
også knytte
til seg ekstern
spesialistkompetanse
• Utvikling
og vil
forvaltning
av regelverk,
kontrakter
og maldokumenteretter behov.
Formålet med protokollen er
• Bidra til den strategiske utvikling av anskaffelser i kommunen
å forebygge tortur og annen
grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling
eller straff gjennom regelmessige
besøk fra et uavhengig organ
til steder hvor mennesker er
frihetsberøvet. Besøksordningen
er nærmere beskrevet i
Prop. 56 S (2012–2013) og
Prop. 159 L (2012–2013).
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennompasserder
for personer
deg som er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
føre Stillingen
besøk til steder
• Liker
å jobbe
offentlige anskaffelser
ønsker faglig
av slike
besøk.
En delmed
reisevirksomhet,
spesieltog
innenlands,
måfordypning
påregnes.innen feltet
• Er interessert i å jobbe i grensesnittet mellom fag og politikk
Kvalifi
• kasjonskrav:
Er selvstendig og har gode samarbeidsevner
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
Kvalifikasjoner
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
• Cand. jur. eller master i rettsvitenskap
samfunnsfag eller barnevernsfag
• Relevant erfaring og kompetanse knyttet til regelverket om offentlige anskaffelser
• erfaring
fra fagområder
somfraertilliggende
relevanterettsområder
for behandling
personer
somentrepriserett
er
• Ønskelig
med erfaring
som av
f.eks.
statsstøtte,
eller IKT-rett men ikke noe krav
berøvet
friheten
• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne både på norsk og engelsk
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Personlige egenskaper
Aktuelle
bør kan
i tillegg
• Vikandidater
søker deg som
bidraha:
med entusiasme, engasjement og initiativ
• erfaring
tilsynsvirksomhet
• Vi fra
gjennomfører
våre prosesser i tett dialog med kommunens virksomheter og vektlegger gode kommunikasjons• erfaring
og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
og fra
samarbeidsegenskaper
• Vi ser
ettermed
deg som
trives
med en variert hverdag og som liker å jobbe i team
og/eller
arbeid
sårbare
grupper
• engelskkunnskaper
Du er målrettet og har høy gjennomføringsevne
• gode
• Analytisk, strukturert, samt nese for det forretningsmessige
Personlige egenskaper:
Språk
• Engasjement,
evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
• Engelsk
Ombudsmannen
tilbyr:
• Norsk
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
Vi tilbyr
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
• Gode utviklingsmuligheter og deltakelse på faglige arenaer både innenlands og utenlands
• lønn
Statens regulativ
etter kvalifikasjoner
og erfaring:
• etter
Konkurransedyktige
lønnsbetingelser
- lønn etter
avtale ltr. 57-66 (rådgiver)
eller
ltr.
67-75
(seniorrådgiver)
• Fleksitidsordning og overtidsbetaling
• medlemskap
i Statenslånepensjonskasse,
som innebærer gode lånemuligheter
• Gode pensjons-,
og forsikringsordninger
og gunstig pensjonsordning
For fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema, se http://goo.gl/2mb247 eller www.ledigestillinger.oslo.kommune.no
• IA-avtale
Søknadsfrist: 11.03.2015
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Kontaktinfo: Teamleder Gro Bergeius Andersen, tlf. 928 91 033, e-post: [email protected]
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Utviklingskompetanseetaten
Stillingene ønskes besatt
så snart og
som
mulig.
Strømsveien 102
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
www.uke.oslo.kommune.no
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Hvis du ønsker å bli unntatt
fra den
Postboks
6538 offentlige
- Etterstad søkerlisten,
0606 Oslo
bes du opplyse om grunnen
til det.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
NORGES
HØYESTERETT
for forebygging
av tortur
Dommerembete
i Norges Høyesterett
ved frihetsberøvelse
(NFM)
Det blir ledig et dommerembete i Norges Høyesterett.
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
sikrer
menneskerettighetene.
Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus iog
Oslo.
Ukependlere
Dette innebærer en konsentrasjon om prinsipielle rettsspørsmål
Søkere må ha juridisk embetseksamen, være høyt faglig kvalifiserte
19 dommerembeter foruten direktør, 26 øvrige juriststillinger
Innstillingsrådet for dommere ved sorenskriver Yngve Svendsen,
vil få dekket reiser
Vi søker
tre dyktige
fagpersoner
(primært
to rådgivere
til enmellom hjemsted og arbeidssted etter
Høyesterett
er landets
øverste domstol.
Hovedoppgaven
er og én seniorrådgiver)
Ombudsmannen har i dag ca.
nærmere regler.
nyopprettet
vedrettsavklaring
ombudsmannens
kontor.
å arbeide avdeling
for rettsenhet,
og rettsutvikling.
50 medarbeidere, og har
kontorer midt i Oslo sentrum.
Den og
nyopprettede
NFM-avdelingen
skal være en pådriver for å forebygge
at personer
og norske statsborgere.
Generell informasjon
til søkerne finnes på
retningsgivende
avgjørelser.
Se også
Innstillingsrådets
www.domstol.no.
som Dommerarbeidet
er frihetsberøvet
blir utsatt
for høye
tortur
ogtilannen
grusom, umenneskelig
ellerhjemmeside, via link påwww.sivilombudsmannen.no.
i Høyesterett
stiller
krav
faglig dyktighet
Det vil bli innhentet
politiattest for de kandidater som blir innstilt.
nedverdigende
behandling
Avdelingen
skal foreta regelmessige
besøk til
og til personlig
egnethet. Deteller
bredestraff.
sakstilfanget,
avgjørelsenes
Etter søknadsfristens utløp, vil offentlig søkerliste
være tilgjengelig
Sivilombudsmannen
er utpekt
vidtrekkende
betydning
og
et
sterkt
dommerkollegium
gjør
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
på www.domstol.no/innstillingsradet. som nasjonal forebyggende
arbeidet
variert,
inspirerende
og
faglig
utfordrende.
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
mekanisme
Spørsmål om dommerarbeidet i Høyesterett
kan rettes(NFM)
til i forbindelse
Høyesteretts utadrettede og internasjonale virksomhet og en god
ønskelig
at medarbeidernelegger
har ulik
fagbakgrunn.
Ettersom mangejustitiarius
av vurderingene
Tore Schei,som
til dommerne Torilmed
Øie gjennomføringen
og Knut Kallerud av
studiepermisjonsordning
til rette
for faglig videreutvikling
tilleggsprotokollen
til FNs
skal foretas
er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som
ansettes
skalGunnar
være Bergby i Høyesterett,
eller
til direktør
tlf. 22 03 59 00.
og erfaringsutveksling.
torturkonvensjon (OPCAT).
jurister.
Avdelingen
vil også
knytte til
seg ekstern
spesialistkompetanse
etter
behov. søknadsprosessen kan
Spørsmål
vedrørende
rettes til
Høyesterett
blir ledet
av justitiarius.
I tillegg
har domstolen
Formålet
med protokollen er
besøk fra et uavhengig organ
Jobbnorge.no
å forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne
skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge
gjennomtlf. 38 17 63 og
50 eller
Domstoladministrasjonen
v/direktør
og 22 saksbehandlerstillinger.
grusom,
umenneskelig eller
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeideSven
rapporter
i
etterkant
Marius Urke, tlf. 73 56 70 00.
nedverdigende behandling
Lønn for dommere i Høyesterett er for tiden kr. 1.673.000,-.
eller straff gjennom regelmessige
av slike
del pensjonsinnskudd.
reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
Tiltredelse etter nærmere avtale.
Fra besøk.
dette gårEn
vanlig
til steder hvor mennesker er
Kvalifikasjonskrav:
Søknaden med CV, vitnemål og attester sendes elektronisk via www.jobbnorge.no. Alle attester og vitnemål legges ved
samlet i et vedlegg.
frihetsberøvet.
Besøksordningen
• høyere
relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
Søknadsfrist: 24. mars 2015
er nærmere beskrevet i
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
samfunnsfag eller barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
Gjennom
berøvet den
friheten
selvstendige
• meget
god
fremstillingsevne
stillingen og muntlig og skriftlig
ADMINISTRASJONEN
den
høye
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
faglige
• erfaring
kvalitetenfra
er tilsynsvirksomhet
• erfaring
fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
domstolene
samfunnets
og/eller arbeid med sårbare grupper
fremsteengelskkunnskaper
konflikt• gode
løsningsByggesakskontoret søker en dyktig jurist
organer. egenskaper:
• Embetesomtingrettsdommer Personlige
som har lyst til å jobbe med plan- og
• Engasjement, evne til vedNedre-Telemarktingrett
å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
DOMSTOL
Ledige dommerembeter
Jurist byggesak
bygningsrett. Aktuelle oppgaver:
Ombudsmannen tilbyr:
• Embetesomtingrettsdommer • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
vedFollotingrett
• oversiktlige arbeidsbetingelser
med sommertid og fleksitid
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
• Toembetersomtingrettsdommer eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
• medlemskap i StatensvedTønsbergtingrett
pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
og gunstig pensjonsordning
• Embetesomtingrettsdommer • IA-avtale
•
•
•
•
•
Vil du vite mer? Kontakt byggesakssjef Laila Falck tlf. 990 23 536
kontaktinformasjon
på: www.jobbnorge.no
Stillingene ønskes besatt
så snart som mulig.
og www.domstol.no/innstillingsradet
Jobbnorge.no
vedHedmarkentingrett
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Brattegard eller administrasjonssjef
Solveig
Antila
telefon 22 82 85 00.
Fullstendig utlysing,
med
blantpåannet
behandling av klagesaker
tilsynsoppfølging
kvalitetssikring av planbestemmelser
utvikling av rutiner
veiledning internt og overfor bransjen
Søknadsfrist: 6. mars
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Se utlysningen på tromso.kommune.no/jobb
Jobbnorge.no
Elektronisk søknad Søknadsfrist:11.mars2015
foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
for forebygging av tortur
ved frihetsberøvelse (NFM)
Gulating
lagmannsrett
Gulating lagmannsrett er ankedomstol for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane
fylke. Domstolen held til i ny rettsbygning sentralt i Bergen. Domstolen handsamer
sivile har som
Sivilombudsmannen
saker og straffesaker, og dessutan skjønssaker. Førstelagmannen er leiaroppgave
for domstolen,
å undersøke klager på
offentlig forvaltning
som har i alt 33 dommarar, 5 utgreiarstillingar, administrasjonssjef, sekretariatsleiar
og om urett og
feil som måtte være gjort mot
19 saksbehandlarstillingar. Lagmannsretten er organisert i to dommaravdelingar,
borgerne. Ombudsmannen skal
sekretariat og fellestenester.
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Juridiske utgreiarar ved
Gulating lagmannsrett
Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
Ombudsmannen har i dag ca.
50 medarbeidere, og har
kontorer midt i Oslo sentrum.
utgreiarar.
Se også
www.sivilombudsmannen.no.
Praksis som utgreiar i meir enn to år er godkjent som praksis ved søknad om advokatløyve.
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
• erfaring fra tilsynsvirksomhet Stillinga som utgreiar er plassert frå lønssteg 46 - 59 (kode 1434/rådgjevar) eller lønssteg
• erfaring fra og interesse for arbeid
menneskerettslige
problemstillinger
56 med
- 66 (kode
1364/seniorrådgjevar),
avhengig av kvalifikasjonar. Frå løna vert det trekt to
og/eller arbeid med sårbare grupper
prosent innskot til Statens pensjonskasse. Arbeidstida følgjer normalarbeidstida i staten.
• gode engelskkunnskaper
Tilsetjing vil skje etter nærare avtale.
Personlige egenskaper:
Det er eit personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal spegla folkesamansetnaden generelt
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert
selvstendig,
og godemangfald.
samarbeidsevner
- også kvaog
gjeld
kjønn og kulturelt
Ombudsmannen tilbyr:
Opplysingar om søkjaren kan verta offentlege sjølv om søkjaren har bede om å ikkje
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig
verta standard
ført på søkjarlista, jf offentleglova § 25 andre ledd.
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
Interesserte kan få fleire
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
opplysningar ved å kontakta
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) lagmann Jan Erik Erstad
• medlemskap i Statens pensjonskasse,
gode lånemuligheter
(tlf 55 som
69 39innebærer
45) eller utgreiar
og gunstig pensjonsordning Marie Trovåg (tlf 55 69 39 62).
• IA-avtale
Nettstad: www.domstol.no/gulating
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Send søknad med CV, vitnemål
Brattegard eller administrasjonssjef
Solveig Antila
på telefon
og attestar
elektronisk
via 22 82 85 00.
Stillingene ønskes besatt så snartwww.jobbnorge.no.
som mulig.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
6. mars 2015.
Elektronisk søknad foretrekkes viaSøknadsfrist:
http://www.jobbnorge.no.
Jobbnorge.no
Den nyopprettede NFM-avdelingen
være lagmannsrett
en pådriver for
å forebygge
at personer
Vedskal
Gulating
er det
ledig tre stillingar
som juridiske
som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
Gulating
lagmannsrett
den nest
største ankedomstolen
nedverdigende behandling eller straff.
Avdelingen
skalerforeta
regelmessige
besøk til i Norge. Domstolen har i dag to
juridiske
utgreiarar,
og
skal
no
byggja
opp
ei
utgreiingseining
med i altSivilombudsmannen
fem utgreiarar. er utpekt
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner,
og
som nasjonal forebyggende
rapportere årlig til Stortinget og tilGulating
FNs underkomité
for forebygging
lagmannsrett
kan tilby: (SPT). Det er
mekanisme (NFM) i forbindelse
spanande juridiske
arbeidsoppgåver
innafor eit breidt
saksfelt
ønskelig at medarbeiderne har ulik• fagbakgrunn.
Ettersom
mange av vurderingene
som
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen til FNs
• høve
fordjuping
med
fokus
på kvalitet
skal foretas er av juridisk art, tas det
sikte til
påfagleg
at en eller
to av de
som
ansettes
skal være
torturkonvensjon (OPCAT).
•
sjølvstendig
arbeid
i
tett
samarbeid
med
lagdommarane
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
Formålet med protokollen er
• eit godt og triveleg arbeidsmiljø
å forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom,som
umenneskelig eller
samband
med utvidinga
av utgreiingseininga
er det ledig tre faste stillingar
føre besøk til steder der personerIer
frihetsberøvet,
og utarbeide
rapporter i etterkant
nedverdigende behandling
utgreiarar,
eventuelt
eit
eittårig
vikariat.
Dei
juridiske
utgreiarane
arbeider
først
fremstregelmessige
eller straffog
gjennom
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
med skriftleg førebuing og utgreiing av saker frå alle rettsområde innanbesøk
privat-rett,
fra et uavhengig organ
til steder
hvor mennesker er
Kvalifikasjonskrav:
offentleg rett og strafferett. Både prosessuelle og materielle spørsmål vert
utgreia.
frihetsberøvet.
Utgreiaraneeller
kan høyskole,
og få annaenten
arbeidjuridikum/master
for leiinga eller lagdommarane.
Arbeidet
gjev godBesøksordningen
inn• høyere relevant utdanning fra universitet
i
er nærmere beskrevet i
sikt ihøyere
prosessretten
og ei rekkje
juridiske
fagfelt,
i tillegg til arbeidsmåten
ved
domstolen.
rettsvitenskap eller annen relevant
utdanning,
f.eks. innen
helseog sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
samfunnsfag eller barnevernsfag
159 L og
(2012–2013).
Stillinga som utgreiar i lagmannsretten krev svært gode juridiske kvalifiProp.
kasjonar
gode
• erfaring fra fagområder som er relevante
for behandling
av personer
som er er særs viktig. Utgreiarane må kunna
eksamensresultat.
God skriftleg
framstillingsevne
berøvet friheten
arbeida grundig, effektivt og målretta. Gode samarbeidsevner vil og verta vektlagt. Ny• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
utdanna juristar kan søkja.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Rådgivere/seniorrådgivere
S OM
til nyopprettet avdeling
års vikariat iav
Juristforbundets
sekretariat
for1forebygging
tortur
ved frihetsberøvelse (NFM)
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter
styrke tilliten
8 personer med ulik faglig bakgrunn,
men vibedre,
jobber
til forvaltningen
også mye på tvers av de forskjellige
teamene. og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Har du interesse for og gjerne erfaring fra rollen som
tillitsvalgt? Har du kunnskap om kollektive avtaler
og regelverk? Er du god på kommunikasjon, samarbeid
Vi kan tilbytilenenvariert og spennende stilling, et godt
Vi søkerogtreservice?
dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver)
Ombudsmannen
har i dag ca.
arbeidsmiljø og konkurransedyktige
betingelser.
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
50 medarbeidere, og har
En av våre erfarne kolleger skal ha ett års permisjon
kontorer midt i Oslo sentrum.
Den nyopprettede
NFM-avdelingen
skal
en pådriver
for å forebygge
at personer
Høres dette
ut til å være noe for deg?
Send inn
fra sommeren,
og vi søker etter
envære
motivert
og dyktig
Se også
som er vikar
frihetsberøvet
blir utsatt
for tortur og annen
grusom, umenneskelig
søknad ogeller
CV til fagsjef for lønns-www.sivilombudsmannen.no.
og arbeidsvilkår,
med interesse
for Juristforbundets
arbeid.
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige
besøk
til
Mette-Sofie
Kjølsrød,
[email protected].
Sivilombudsmannen er utpekt
f.eks. fengsler,
politiarrester,
psykiatriske
Oppgavene
består i hovedsak
av institusjoner
rådgivning tilog barnevernsinstitusjoner, og
som nasjonal forebyggende
rapportere
årlig
til
Stortinget
og
til
FNs
underkomité
for
forebygging
(SPT).
Det
er
Mer informasjon:
medlemmer og tillitsvalgte innenfor lov og avtaleverk,
mekanisme (NFM) i forbindelse
ønskelig
at medarbeiderne
har ulik osv.
fagbakgrunn.
Ettersom
mange av
vurderingene
somKjølsrød, tlf.med
av
Kontakt
Mette-Sofie
905gjennomføringen
15 494.
forhandlinger,
omstillinger
Det vil også
bli
tilleggsprotokollen til FNs
skal foretas
er
av
juridisk
art,
tas
det
sikte
på
at
en
eller
to
av
de
som
ansettes
skal
være
Søknadsfrist: 6. mars
mulighet til å undervise på kurs for tillitsvalgte
torturkonvensjon (OPCAT).
jurister.og
Avdelingen
vil også knytte
til seg ekstern spesialistkompetanse
etter behov.
Arbeidssted:
Kristian Augustsgate
9, Oslo
delta i eventuelle
prosjekter.
Formålet
med protokollen er
å forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller
Våre kjerneverdier:
Stillingen
er organisatorisk
innplassert iog
lønnsføre besøk
til steder
der personer ersett
frihetsberøvet,
utarbeide rapporter
i etterkant
nedverdigende behandling
medlemsrettet – offensiv – lagspill
arbeidsvilkårsteamet
som tilspesielt
sammeninnenlands,
består av må påregnes.
eller straff gjennom regelmessige
av slikeog
besøk.
En del reisevirksomhet,
besøk fra et uavhengig organ
til steder hvor mennesker er
frihetsberøvet.
Besøksordningen
UTLYSNING
er nærmere beskrevet i
Prop. 56 S (2012–2013) og
Prop. 159 L (2012–2013).
Kvalifikasjonskrav:
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
samfunnsfag eller barnevernsfag
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
berøvet
friheten t – magasinet for hele jus-Norge
Juristkontak
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
og/eller arbeid med sårbare grupper
• gode engelskkunnskaper
Neste utgave av Juristkontakt
kommer 1. april.
Personlige egenskaper:
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
Ombudsmannen tilbyr:
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
og gunstig pensjonsordning
• IA-avtale
Annonsefrist 20. mars
Ring: 918 16 012
eller e-post: [email protected]
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Angell, Jonny, advokat, Advokatselskapet Angell AS
Barlaup, Erlend, advokat, Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Bendiksen, Bjørn-Ivar, advokat, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Bjørsnøs, Kari Leira, seniorrådgiver,
Domstoladministrasjonen
Borg, Per Martin, advokat, Advokatfirmaet Rustad
Bratli, Aksel Sunde, rådgiver/jurist, NAV Klageinstans
Øst
Byberg, Kasandra, advokat, Advokatfirma Borgersen
AS
Cascio, Alexander, advokat, LOs juridiske avdeling
Dale, Elin Mollan, advokat, DNB Bank ASA,
konsernjuridisk
Engebø, Irlin Renate, jurist/saksbehandler, Crawford
& Company (Norway) AS
Fostad, Ida Børseth, advokat, Advokatene Christian
Wiig & Co AS
Gangsøy, Christian Krogh, advokat, KPMG Law
Advokatfirma AS
Green, Silje Anine, politifullmektig, Oslo politidistrikt
Grevstad, Heidi Berg-Rusten, jurist, Hareid kommune
Grini, Carina, førstekonsulent/økonomiansvarlig,
Forsvarets Logistikkorganisasjon
Gullhagen-Revling, Morten Andre, advokatfullmektig,
Advokatfirma DLA Piper Norway DA
Gundersen, Silje, seniorrådgiver, Norges vassdragsog energidirektorat (NVE)
Hansen, Kristin Kolstad, manager, Ernst & Young
Haugsnes, Håvard, rådgiver, Stange kommune
Haukeland, Richard, rådgiver anskaffelser, Sandnes
kommune
Helle, Herdis, advokat, Bergen kommune –
Byrådsleders avdeling
Hjortland, Andreas Grimne, rådgiver, Inventura AS
Holstein, Carianne, advokatfullmektig, TP
Advokatfirma da
Hovet, Terje, advokat, Norsk Industri
Hovland, Tarjei, advokat, EV Advokater DA
Høines, Jan Henrik, advokat, Advokatfirmaet Eurojuris
Haugesund AS
Johansen, Sverre, rådgiver, Norges Bank
Johnsen, Mats Nygard, advokat, Advokatfirmaet
Østgård DA
Johnson, Gisle Alexander, tingrettsdommer,
Kristiansand tingrett
Kristoffersen, Eirik Grude, førstekonsulent, NAV
Forvaltning Rogaland avd. Sandnes, Forus og
Sauda
Larsen, Thor Henry, politiadvokat, Østfold
politidistrikt
Leipsland, Ingrid N., advokat, If Skadeforsikring NUF
(perm. Advokatfirmaet Seland DA)
Marienborg, Eivind, rettsfullmektig, Trygderetten
Nordenhaug, Marion Eriksrød, advokat, Advokatene i
Borgergaten
Nyhus, Rolf, advokatfullmektig, Kluge Advokatfirma
AS
Nørgaard, Lars Kristian, advokat, Schibsted ASA
Pedersen, Anne Marit, advokat, Hegg & Co AS
Pederssen, Runar, førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
Rathore, Karolina, avdelingsleder, Kemnerkontoret I
Orkdalsregionen
Reinertsen, Fredrik, politiadvokat, Søndre Buskerud
politidistrikt – Drammen
Roscoe, John Lode, dommerfullmektig, Ofoten
tingrett
Ryland, Jens Stegarud, VAT manager, DNV GL AS
Røstbø, Ingvild Rygh, seniorrådgiver,
Finansdepartementet
Scheffer, Hanne Charlotte, advokatfullmektig,
Advokatfirma Krodemansch
Skovly, Elin Kristine, senioradvokat, Advokatfirmaet
BA-HR da
Svanberg, Magnus Brekke, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Furuholmen AS
66
Svensen, Morten, advokatfullmektig, Bull & Co
Advokatfirma AS
Søiland, Gerd Lise, rådgiver, NAV Klageinstans Øst
Søtorp, Anders, advokat, Advokatfirmaet Hesselberg
Teigen, Eli, seniorskadebehandler, Skatt Øst,
Sentralskattekontoret for storbedrifter
Tysbo, Tore, advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Legalis AS
Utkilen, Per Martin, advokat, Sparebank 1 SMN
Wildhagen, Fredrik Taarvig, advokat, LOs juridiske
avdeling
Nye medlemmer i Juristforbundet
Andersen, Lars-Kaspar, politiadvokat, Økokrim
Apenes, Sven Christian, senior vice president,
Lockton Companies AS
Bauge, Hanna Christina, rådgiver, Fiskeridirektoratet
Region Møre og Romsdal
Bjørgan, Per Andreas, partner, Advokatfirmaet Lund
& Co DA
Borgersrud, Christian, compliance officer/jurist, Troll
Forsikring AS
Celius, Kristine, dommerfullmektig, Sogn tingrett
Eikhaug, Narve Helge, advokat, Advokat Narve Helge
Eikhaug AS
Gurandsrud, Ole-Martin
Heilemann, Nils
Holmen, Ole-Alexander, saksbehandler, Crawford &
Company (Norway) AS
Jakobsen, Geir, leder, NAV Tromsø
Jensen, Max, rådgiver, Fylkesmannen i Hordaland
Karlsen, Toril Wirkola, tingrettsdommer, Nordmøre
tingrett
Khokhar, Juveria Shaheen, kundebehandler, Thorn
Norge AS
Kjellesvig, Marte Sofie, politiadvokat, Østfold
politidistrikt
Klausen, Lillian, daglig leder, Stjørdal Autosalg AS
Martin, Camilla, advokatfullmektig, KPMG Law
Advokatfirma AS
Mathiassen, Christian Schadenberg, advokat/
partner, Advokatfirmaet Harris DA
Methi, Erlend Andreas, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Moen, Solveig, avdelingsdirektør,
Domstoladministrasjonen
Nilsen, Line, fast advokat/senior manager,
Advokatfirmaet PwC AS
Nyborg, Susanne, contract advisor, Aker Solutions
Holding AS
Refnin Jordbakke, Vilde, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Finn AS
Settem, Ola Johan, advokatfullmektig, Kluge
Advokatfirma AS
Stav, Sunniva Sangesland, førstekonsulent, SørTrøndelag politidistrikt
Stensrud, Christian, avdelingsleder, Bergen kommune
Stenstadvold, Marianne, advokat, If Skadeforsikring
NUF
Nye studentmedlemmer i Juristforbundet
Aambakk, Ann Helen, Universitetet i Oslo
Aamodt, Berit, Universitetet i Oslo
Aarstad, Aleksandra Sparby, Universitetet i Oslo
Aarvold, Karoline,Universitetet i Oslo
Adlandsvik, Miriam Ward, Universitetet i Oslo
Agate, Julia, Universitetet i Oslo
Agdestein, Fredrik, Universitetet i Oslo
Alsgaard, Synne, Universitetet i Oslo
Andreassen, Silje, Universitetet i Oslo
Askekjær, Julie, Universitetet i Oslo
Avlund, Eirin Jakobsen, Universitetet i Oslo
Bailey, Martin Wiliam, Universitetet i Oslo
Batol, Samrin, Universitetet i Oslo
Bendixen, Caroline Lomsdalen, Universitetet i Oslo
Berazo, Karolina, Universitetet i Oslo
Blomhoff, Henrik Kiil, Universitetet i Oslo
Bohler, Kristian, Universitetet i Oslo
Brathovde, Marte, Universitetet i Oslo
Brekke, Andreas Øie, Universitetet i Oslo
Brokke, Maren Kristine, Universitetet i Oslo
Bråten, Kristine Stenseth, Universitetet i Oslo
Buvarp, June, Universitetet i Oslo
Buvik, Solveig, Universitetet i Oslo
Cam, van Thien, Universitetet i Oslo
Conradi, Maria, Universitetet i Oslo
Dale, Elizabeth Kathleen Hodges, Universitetet i Oslo
Davies, Stian Jean Opedal, Universitetet i Bergen
Didriksen, Linn Louise, Universitetet i Oslo
Eliassen, Stine, Universitetet i Oslo
Ellingseter, Mads Sandbye, Universitetet i Oslo
Eriksen, Elena, Universitetet i Oslo
Erilhsen, Andreas Løkken, Universitetet i Oslo
Fallang, Marianne Knoph, Universitetet i Oslo
Foldøy, Ørjan, Universitetet i Oslo
Fredborg, Nora Julie Prydz, Universitetet i Oslo
Garberg, Malin, Universitetet i Oslo
Gramer, Liv, Universitetet i Oslo
Grov, Helene, Universitetet i Oslo
Grønstad, Henrik, Universitetet i Oslo
Grøtta, Hans Jørgen, Universitetet i Oslo
Hagland, Cecilia Vinje, Universitetet i Oslo
Halstensen, Marie, Universitetet i Oslo
Hansen, Jonas, Universitetet i Oslo
Haraldsen, Sondre, Universitetet i Oslo
Haugen, Steinar Tofte, Universitetet i Oslo
Heide, Brage, Universitetet i Oslo
Helland, Sigurd, Universitetet i Oslo
Hemmingby, Christian S., Universitetet i Oslo
Holmstad, Harald, Universitetet i Oslo
Høklie, Helle, Universitetet i Oslo
Johnsen Sundsvalen, Åse, Universitetet i Tromsø
Johnsen, Linn Sumstad, Universitetet i Oslo
Kamsvåg, Lene, Universitetet i Oslo
Karoliussen, Kaja Kreutz, Universitetet i Oslo
Kristiansen, Melanie, Universitetet i Oslo
Kristoffersen, Katharina Dimmen, Universitetet i
Oslo
Krokå, Henrik, Universitetet i Oslo
Kvien, Anne-Stine Svange-Hafstad, Universitetet i
Oslo
Landgraf, Tanita, Universitetet i Oslo
Lauri, Erika, Universitetet i Oslo
Lerfaldet, Thea, Universitetet i Oslo
Ljones, Marianne, Universitetet i Bergen
Lærum, Anniken, Universitetet i Oslo
Mangseth, Ragnhild, Universitetet i Oslo
Marthinsen, Katarina, Universitetet i Oslo
Meling, Annhild, Universitetet i Oslo
Nilsen, Espen, Universitetet i Bergen
Okoroafor, Orji, Universitetet i Oslo
Ott, Lena, Universitetet i Oslo
Renstrøm, Kristina B., Universitetet i Oslo
Saeme, Jonas, Universitetet i Oslo
Salvador, Hanna Marion, Universitetet i Oslo
Saunders, Sophie Vedø, Universitetet i Oslo
Sefo, Mirza, Universitetet i Oslo
Skarra, Tonje, Treider AS
Skjømming, Julie, Universitetet i Oslo
Slettingdalen, Karine Horgen, Universitetet i Bergen
Sohlberg, Fanny, Universitetet i Oslo
Staalhane, Nathalie Marie, Universitetet i Oslo
Stenstadvold, Fredrik Andreas, Universitetet i Oslo
Sætre, Synne, Universitetet i Oslo
Sørby, Elise Christiansen, Universitetet i Oslo
Sørensen, Lars, Universitetet i Tromsø
Sørensen, Mathilde, Universitetet i Oslo
Thorud, Vilde, Universitetet i Oslo
Tunholt, Fredrik, Universitetet i Bergen
Tverbakk, Martin Monsen, Universitetet i Oslo
Ulla, Sveinung, Universitetet i Oslo
Valland, Ksenia, Universitetet i Oslo
Veen, Sofia In`T, Universitetet i Oslo
Vollmo, Liv Reidun, Universitetet i Oslo
Walde, Martine Barheim, Universitetet i Oslo
Welsh, Marina, Universitetet i Oslo
Ølstadløkken, Martin, Universitetet i Tromsø
Juristkontakt 2 • 2015
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier [email protected]
Visepresident:
Erik Warberg [email protected]
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Susanne Eliassen
[email protected]
Christian Zimmermann
[email protected]
Inger Kjersti Dørstad (møtende varamedlem)
[email protected]
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
[email protected]
Sverre Bromander (Juristforbundet – Stat)
[email protected]
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune)
[email protected]
Daniella Rivera (Juristforbundet – Student)
[email protected]
Ingjerd Thune (Juristforbundet –
Dommerforeningen) [email protected]
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff [email protected]
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
[email protected]
Medlemsguide
Forsikring – medlemstilbud
Juristforbundet Forsikring
Nettportal: www.juristforbundet.no/forsikring
Telefon: 23 11 33 11
E-post: [email protected]
Bank – medlemstilbud
Danske Bank
Nettportal: www.danskebank.no/juristforbundet
Telefon: 05550
E-post: [email protected]
Juristforbundets advokatkontor
[email protected]
www.juristforbundet.no/advokatkontoret
Sentralbord 40 00 24 25
Lønnsstatistikk/lønnskalkulator
www.juristforbundet.no/lonnskalkulator
Juristkontakt
Redaksjonen:
[email protected]
Mobil 482 48 352
Annonser:
[email protected]
Mobil 918 16 012
Jobbmarkedet
juristkontakt.no/Jobbmarked
Juristenes Utdanningssenter
jus.no
Sentralbord 40 00 24 25
Juristforbundet og DIFI inviterer til Lovspråkkonferansen
Regelspråk i endring
• Er språket i lover så vanskelig som vi tror?
• Hvordan har England lykkes med «The good law initiative»?
• Har vi mot til å endre regelspråket, og hva skal til?
Tid: 14. april 2015
Sted: Gamle logen, Oslo
Pris: Kr 1500,-
Påmelding
www.difi.no/kurs-og-arrangementer
Sett av dagen og få ny kunnskap og
inspirasjon til å arbeide for et godt og
forståelig regelspråk. Konferansen er åpen
for alle som er opptatt av et godt og klart
regelspråk.