1. No category

W
W
NR
W
3
.
–
J
2014
U
R
I
48.
S
T
K
O
N
T
A
K
T
.
N
ÅRGANG
Påtroppende sivilombudsmann
Skal fornye ombudsrollen
Siler syriske flyktninger // Kamp om patentmarkedet
Usunt karakterjag // Rettskommentatorene
O
ASA
HK
* Reklamebyrå
0314 / DNBE0714
Akademiker
kortet
– et produkt
fra DNB Bank
Ta med Akademikerkortet på ferie
Trygg betaling både hjemme og i utlandet!
Visste du at Akademikerkortet har en rekke fordeler som gjør det spesielt godt
egnet på reiser og ferie? Gratis SMS-varsel og rentefri betalingsutsettelse er bare
to av grunnene til å ta med dette kortet på neste reise.
Akademikerkortet – alltid trygt på reisen
Mange fordeler i ett og samme kort
Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet
på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på
alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du
kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken
renter eller administrasjonsgebyr.
•
•
•
•
2,8 % sparerente fra første krone
Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing
til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak,
heller ikke krav om fast sparebeløp.
Søk med BankID og få svar med en gang
Gå inn på akademikerkortet.no og søk med BankID utstedt av hvilken som
helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer i posten om
noen dager.
Eff. rente 29,2 %, 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.937,-
•
•
•
Kombinert medlemskort og kredittkort.
Ingen årsavgift.
Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse.
Gratis SMS-varsel som viser uttaksbeløp i lokal
valuta og norske kroner.
Gebyrfrie varekjøp over hele verden.
Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende
når min. 50 % av reisekostnadene betales
med kortet.
Gebyrfri nettbank med enkel og trygg
pålogging med din BankID.
www. akademikerkortet.no • Kundeservice 815 22 040
Innhold
6
Aage Thor Falkanger
12
Siden sist
14
Karakterfokus
16
Rettskommentatorene
20
Patentbyråer
22
Kvoteflyktninger
26
Cabaret Intime
29
Kunnskapsarbeidere
30
Nord-Østerdal tingrett
32
Arbeidslivet
36
Karriereråd
38
Juss-Buss kommenterer
39
Bokanmeldelse
40
Fagartikkel
41
Doktorgrader
42
Curt A. Lier mener
43
Meninger
49
Stilling ledig
58
Nytt om navn
6
Sivilombudsmannen
Aage Thor Falkanger tiltrer snart
som ny sivilombudsmann.
14
Karakterjag
16
Kommentator
22
Flyktninger
26
Revy
Studentleder vil bremse usunt
karakterjag.
Eirin Eikefjord kommenterer jus
i Bergens Tidende.
Dominic M. O'Fahey klarerer
kvoteflyktninger.
Oslostudentene har laget revyer
siden 1949.
Å være utreder i lagmannsrettene burde være
en attraktiv stilling for yngre jurister, særlig dersom
antall utredere økes slik at det blir et større utredermiljø
Vibeke Løvold, side 43
Bok + eBok
Stig Berge
Lars Eirik Gåseide Røsås
Avtaler med aksjeeiere mv.
– aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-8 i praksis
Kr 380,–
Kr 355,–
Børge Busvold
Bok + eBok
Bok + eBok
Avtaler med aksjeeiere mv.
– aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-8 i praksis
Aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-8 bestemmer at visse avtaler som et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap inngår med sine aksjeeiere, nærstående
til aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse, må godkjennes av
generalforsamlingen. Bestemmelsen stiller også særskilte krav til selskapets
saksbehandling mv.
5. UTGAVE
Skattefri omdanning
Advokatene Stig Berge og Lars Eirik Gåseide Røsås i advokatfirmaet
Thommessen har skrevet denne nyttige veiledningen for praktikere som i
konkrete saker skal ta stilling til om § 3-8 gjelder, hva det innebærer at
bestemmelsen gjelder og hva som vil være konsekvensene av at den ikke blir
fulgt. Begge forfatterne arbeider i det daglige med blant annet selskapsrettslige problemstillinger og transaksjoner. Berge har tidligere arbeidet i Justisdepartementets lovavdeling, Røsås har arbeidet hos Regjeringsadvokaten.
EGENKAPITAL
TRANSAKSJONER
Boken henvender seg til praktiserende revisorer, advokater, regnskapsansvarlige, aksjeeiere, styremedlemmer og daglig ledere i aksjeselskap/allmennaksjeselskap. Enhver med interesse for emnet kan ha nytte av denne boken.
ur
Avtaler med aksjeeiere mv. er en kombinert trykt utgave og eBok.
Bruk bokens eKode og få tilgang til eAvtaler med aksjeeiere (pdf) på
www.revisorforeningen.no.
Denne 2. utgaven er oppdatert pr. april 2014. Endringer etter utgivelsen kan
bli oppdatert i eBoken. Logg inn for å se eventuell endringsoversikt.
ISBN: 978-82-7082-341-3
y(7II2H0*SMNOLN(
5. UTGAVE
2. utgave
Egenkapitaltransaksjoner
Avtaler med aksjeeiere mv.
Skattefri omdanning
En oversikt over transaksjoner mellom et foretak
og dets eiere, vurdert regnskapsmessig, skatte- og
selskapsrettslig. Revisors erklæringer er omtalt.
Femte utgave ventes april 2014.
Aksjelovenes § 3-8 og den praktiske anvendelsen
av reglene behandles i veiledningen av Stig Berge og
Lars Eirik Gåseide Røsås, advokater i Advokatfirmaet
Thommessen. Annen utgave ventes april 2014.
Boken behandler praktiske spørsmål som oppstår
ved skattefri omdanning og belyser skattemyndighetenes praksis. Oktober 2013.
– regnskap og skatt
Bok + eBok
En praktisk håndbok
Bokens tredje utgave er oppdatert i henhold til Norsk RegnskapsStandard 6 Pensjonskostnader pr. november 2007. Metodikken for å
fastsette forutsetningene er oppdatert i henhold til NRS(V) Veiledning Pensjonsforutsetninger pr. januar 2008. Det er regnet på et nytt
eksempel, og både beregningen fra aktuar og noten er oppdatert med
de to likestilte tilnærmingsmetodene for å regne arbeidsgiveravgift.
Det endrede regelverket for kollektive livrenteavtaler er innarbeidet.
Oppdateringen er utarbeidet av statsautorisert revisor Sissel Krossøy
(PricewaterhouseCoopers), aktuar Gunn Albertsen (Storebrand
Pensjonstjenester) samt advokatene Peter Hammerich og
Klaus Henrik Wiese-Hansen (BA-HR).
Pensjonsordninger – regnskap og skatt er et samarbeidsprosjekt
mellom Den norske Revisorforening og Den Norske Aktuarforening.
STYRETS
lovgivningen
Pensjonsordninger
– regnskap og skatt
Kr 360,–
En praktisk håndbok
En praktisk håndbok
aksje
Kr 295,–
Pensjonsordninger
Bok + eBok
eBoken er oppdatert
pr. 1. januar 2014
Pensjonsordninger – regnskap og skatt
Kr 360,–
arbeid og ansvar
11. utgave
Aksjelovgivningen
Styrets arbeid og ansvar
Pensjonsordninger – regnskap og skatt
Boken gir en oversikt over hovedelementene i
aksjelovgivningen av 13. juni 1997. Ellevte trykte
utgave er ajourført med lovendringer pr. 1. juli 2013.
Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid
i henhold til aksjelovene, regnskapsloven og
revisorloven. November 2013.
Boken omtaler de mest aktuelle pensjonsordninger
i Norge samt regnskapsmessig og skattemessig
behandling av disse. Fjerde utgave, august 2013.
Bok + eBok
eBoken er oppdatert
pr. 1. februar 2014
BYGG OG ANLEGG
– regnskap, skatt og avgift
3. utgave
Kr 325,–
Bok + eBok
Bookkeeping
Legislation
NORWEGIAN
Kr 380,–
Company
Legislation
Accounting
Act
NORWEGIAN
Bokføringsloven
NORWEGIAN
ge
m
n.
ske,
Sere
Kr 480,–
Avtaler med aksjeeiere mv.
ag
Bestill og se
flere bøker på
revisorforeningen.no
Alle priser er ekskl.
frakt, eksp.omk. og mva.
EGENKAPITALTRANSAKSJONER
og
bøker og tidsskrifter fra
NORWEGIAN
VAT Act
Bokføringsloven
Bygg og anlegg – regnskap, skatt og avgift
Engelske oversettelser av norske lover
En praktisk veiledning i bokføringsreglene med
konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift
og uttalelser om god bokføringsskikk.
Åttende utgave, november 2013.
«Prosjektregnskap i bygge- og anleggsvirksomhet»
og «Avgiftsplikt ved oppføring av bygg i egen regi»
innleder samlingen av regler i bokføring, regnskap,
skatt og avgift spesifikke for bygge- og anleggsbransjen. Tredje utgave, februar 2014.
Bokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 550,–
Bok + eBok
Aksjelovene (Company Legislation) kr 550,–
Bok + eBok, eBoken er oppdatert pr. 1. januar 2014
Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 420,–
Bok + eBok
Regnskapsloven (Accounting Act) kr 420,–
Bok + eBok
JURISTKONTAKT
Redaktør
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Fra Fliflet til Falkanger
Journalist
Henrik Pryser Libell
I
Annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Design/layout
Inge Martinsen,
07 Media
[email protected]
Abonnement
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
D
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Innsendt stoff til neste nummer må
være redaksjonen i hende
innen 25. april 2014.
Redaksjonen avsluttet
25. mars 2014.
Tips redaksjonen
[email protected]
mob. 48 24 83 52
For annonser
[email protected]
tlf.: 64 95 29 11
Ved adresseendring
Medlemmer: juristforbundet.no
Andre: [email protected]
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten
og er en del av
juni tar høyesterettsdommer Aage
Thor Falkanger permisjon fra sitt
embete for å bli Norges nye sivilombudsmann – den femte i rekken. Han tar over
etter Arne Fliflet, som har vært ombudsmann i 24 år. Falkanger sier i intervjuet
lenger bak i denne utgaven at han gleder
seg til å ta fatt på jobben – og de reformene som er nødvendig for at institusjonen skal fylle sin rolle i tiden fremover.
Avgående sivilombudsmann Arne Fliflet
varslet allerede i fjor høst i Juristkontakt
at det ville komme endringer i måten å
jobbe på, og ifølge Falkanger har Fliflet
delt både erfaringer og synspunkter på
hva som bør ­gjøres i fremtiden. For det
norske samfunnet er blitt mer komplekst, med blant annet glidende overganger ­
mellom forvaltning og privat
virksomhet. I tillegg har det kommet inn
et internasjonalt perspektiv og
menneske­rettighetene har blitt en stadig større del av rettskildebildet, peker
Falkanger på.
Utgiver:
en påtroppende ombudsmannen
sier han ikke skal være en første­
linjedebattant og at man ikke vil se ham
i media samme dag som en sak eksploderer i avisene. «Jeg vil først uttale meg
etter å ha foretatt en skikkelig utredning», sier han. Falkanger erkjenner at
den strategien kan være et dilemma, når
man samtidig sier at den viktige institusjonen må bli mer kjent blant folk.
«Ombudsmannen må derfor gjøre et
raskt og grundig arbeid, så får vi håpe
mediene vil være interessert når Sivilombudsmannen kommer med en uttalelse noen dager senere», sier han. Når
det gjelder forholdet til journalister, sier
han at hans ambisjon er å «tilrettelegge
for at journalistene gjør et godt arbeid».
A
kkurat det synes ikke presseorganisasjonene hans nåværende arbeids­
plass bidrar til ved å åpne for at søkere
til dommerembeter i Høyesterett kan
be om å bli unntatt fra den offentlige
søkerlisten. Blant annet har Redaktørforeningen vært svært kritisk. Og når
Falkanger starter hos Sivil­
ombuds­
mannen blir det enda en plass som skal
fylles i Høyesterett. I høst var det ingen
søkere til en annen utlyst stilling i domstolen, og når det nå åpnes for at søkere
kan be om å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, er det fordi advokater
sies å ikke søke hvis søknaden deres blir
kjent blant kolleger og klienter. Påtroppende sivilombudsmann sier at han
synes hemmeligholdet er «et vanskelig
spørsmål, der valget for tiden egentlig
står mellom to onder» og at det er en
«klar fordel at det er offentlighet rundt
alle søkere».
H
øyesterett utlyser i disse dager to
ledige dommerembeter med
­søknadsfrist 23 april, der søkere kan be
om å ikke stå å den offentlige søker­
listen, så da får vi se om det kommer
flere søkere denne gang. Forsvarerne av
hemmelige søkerlister argumenterer
med at noe måtte gjøres i den situa­
sjonen man er i med manglende søkere.
Men dersom praksis med søkere unntatt offentlighet setter seg, vil offentligheten tape muligheten til å være med
å påvirke i forkant, og vil som regel
­heller ikke kunne vurdere søkere som
ikke nådde opp. Og som Falkanger sier:
Dette er stillinger med betydelig
­samfunnsinnflytelse.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
Vil synliggjøre
Sivilombudsmannen
Når han ikke kunne leve av
ishockeyen måtte han finne på
noe annet. Det ble juss. Nå er
han snart på banen som
­borgernes fremste vaktbikkje.
Møt Norges nye sivilombudsmann, høyesterettsdommer
Aage Thor Falkanger. Tekst: Silje Borchgrevink Fjeldstad
Foto: Thomas Haugersveen
– Vent!
En høy mann i frakk løper forbi
Juristkontakts utsendte etter en eldre
kvinne i mørkebrun kåpe oppover
Rosenkrantz gate i Oslo sentrum. Han
tar henne igjen i løpet av få sekunder.
Noen få nysgjerrige snur seg etter
mannen. Kanskje jobber de som journalister eller advokater på et av de
mange kontorene som omkranser
området ved tinghuset. Kanskje drar
et knippe kjensel på Norges nye sivilombudsmann som springer etter
kvinnen i regnet.
– Du mistet denne, sier han uten
særlige spor av å være andpusten og
legger noe i hånden hennes. En
én-kroning. Kvinnen blir litt forbauset, men
smiler og takker før hun fortsetter
videre. Rett skal være rett. Aage Thor
Falkanger skal kanskje få mange takknemlige smil fra forskjellige borgere i
tiden fremover.
– Jeg bruker bare det ene navnet
da; Aage, forteller han en time tidligere, idet han plasserer den lange
kroppen i en sofa i Bibliotekbaren på
Bristol.
Som sønn av den kjente professoren Thor Falkanger er det lett å tenke
at Aages vei var staket ut tidlig. Likevel
var det aldri opplagt at han skulle
drive med juss. – I lang tid visste jeg knapt nok hva
juss var. Jeg skjønte det var noe som
surret rundt i hjemmet, men jeg hadde
ikke noe egentlig begrep om hva det
var. Jeg spilte ishockey i eliteserien på
Frisk Asker fra jeg var 16 til jeg var 18,
og etter det gikk jeg på befalsskolen.
Det var nok da jeg bestemte meg, forteller han.
– Inntil da skulle jeg jo bli ishockeyspiller, smiler han.
Etter at Aage Thor Falkanger først
bestemte seg for jussen gikk det slag i
slag. På CV-en står advokatfullmektig
hos Regjeringsadvokaten, lagdommer
i Hålogaland lagmannsrett, professor
ved universitet i Tromsø for å nevne
noe. I 2010 ble han utnevnt som høyesterettsdommer i en alder av 44 år.
8
Fra 15 juni har han permisjon for å
være i Norges femte sivilombudsmann.
– Jeg gleder meg til å begynne, men
jeg var i tvil om jeg skulle ta vervet
fordi jeg trives så godt i Høyesterett,
forteller han.
Etter at den første forespørselen
kom brukte Falkanger mye tid på å
veie spørsmålet frem og tilbake.
Ombudsmannen
skal ikke være en
førstelinjedebattant
Hemmelige søkere
Det endelige tilbudet fra stortingspresidenten kom da han var ute på kjøretur i starten av februar.
– Jeg stanset bilen, tok telefonen og
svarte ja med en gang, forteller han.
– Jeg gleder meg til å jobbe sammen
med mine nye medarbeidere og å gjøre
de reformene som er nødvendig for at
institusjonen skal fylle sin rolle i tiden
fremover, sier Falkanger og legger til;
– Den nåværende sivilombudsmannen, Arne Fliflet, har gjennom 24
år styrt skuta og gjennomført en rekke
viktige reformer. Men det er alltid slik
at ting kan forandres, og et lederskifte
vil være en passende anledning. Også
når jeg slutter, vil det være behov for
reformer, sier han og tar en slurk
mineralvann. – Fliflet har på en raus måte latt
meg ta del i hans erfaringer, og dessuten meddelt noen synspunkter på hva
som bør gjøres i fremtiden. Det setter
jeg stor pris på, sier han.
Stemmen er tydelig, og bærer gjennom summingen fra andre stemmer
inne på Bristol. Noen hundre meter
lenger bort ligger Høyesterett, der en
stol blir ledig når Falkanger tar permisjon fra sitt embete. I høst var det ingen
søkere til en annen utlyst stilling, og
både
Justisdepartementet
og
Advokatforeningen har åpnet for hemmelige søkerlister. I mars ble to stillinger
lyst ut, og ifølge Aftenposten vil slike
søkere nå for første gang kunne be om at
navnet deres sladdes fra søkerlisten.
– Dette er et vanskelig spørsmål, der
valget for tiden egentlig står mellom to
onder. Det er tale om stillinger med
betydelig samfunnsinnflytelse og det er
derfor en klar fordel at det er offentlighet rundt alle søkere, sier Falkanger og
understreker at offentlighet sikrer kontroll av beslutningsprosessen. – Det er samtidig særdeles viktig at
dommerne til Høyesterett rekrutteres
blant de beste og fra ulike grupper
jurister – herunder advokater. Det er
mye som tyder på at en del advokater
vegrer seg for å søke fordi en søknad
sender et signal om at man melder seg
ut, ikke bare overfor klienter, men
også i forhold til sine kolleger, sier han. – For ting- og lagmannsretten har
man derfor allerede i betydelig grad
gitt søkere anledning til å holde sine
navn unntatt fra offentlighet. Dette
skaper en konkurransevridning i forhold til Høyesterett – og vi ser da også
at det er langt flere advokater som
søker seg til ting- og lagmannsrett enn
til Høyesterett. Med den foreslåtte
ordningen blir det en likestilling av
alle domstolene, forteller han.
– Likevel er det er klart at det ideelt
sett burde vært full offentlighet, sier han
men påpeker at det alltid vil være
offentlig hvem som faktisk får stillingen.
– Offentligheten taper imidlertid
muligheten til å være med å påvirke
valget i forkant, men det er det liten
tradisjon for her i landet, sier han.
– I tillegg kan offentligheten miste
muligheten til å vurdere om en anonym søker som ikke nådde opp, burde
ha fått stillingen isteden. En anonym
søker som mener seg forbigått, kan
selvfølgelig selv reise debatten ved å
offentliggjøre sitt navn i ettertid. Men
hvis han ikke gjør det, vil offentlighetens muligheter være begrenset, forteller han.
Internasjonale rettskilder
Da Falkanger selv flyttet fra Tromsø i
2010, for å begynne som dommer i
Juristkontakt 3 • 2014
Høyesterett som 44-åring, fikk han
mange kommentarer om at han var for
ung.
– Det er ingen fordel i seg selv å
være såpass ung. Men det er en fordel
for miljøet at det er en blanding, sier
han og legger albuen på armlenet på
den røde sofaen.
Rommet er fylt av dype skinnstoler
og en og annen grønn palmebusk.
Interiøret på Bristol ser ut som det
ikke har forandret seg på femti år. Det
har samfunnet på utsiden av baren.
Det blir viktig for Falkanger i hans nye
rolle som sivilombudsmann.
– Forvaltningen i seg selv forandrer
seg. Bildet vi kjenner der Regjeringen
med de underliggende departement
utøver tradisjonell forvaltningsvirksomhet med fullmakt fra Stortinget er
i en viss endring, sier han.
– Samfunnet er blitt mer komplekst, med blant annet glidende
overganger mellom forvaltning og
privat virksomhet. I tillegg har det
kommet inn et internasjonalt perspektiv. Ombudsmannens oppgave er jo å
hindre urett mot borgerne. I dette ligger også krenkelser av menneskerettigheter, forteller han.
– Menneskerettighetene har blitt
en stadig større del av rettskildebildet
og dermed også ombudsmannens
rolle, opplyser han og legger til;
– Det går ikke lenger et klart skille
mellom norsk og internasjonal rett.
Hvorvidt en borger har lidt urett, vil i
økende grad bero på de internasjonale
rettskildene.
Falkanger på Stortinget i februar i år, da han ble innstilt til vervet som sivilombudsmann. Her sammen med medlemmer av Stortingets presidentskap. F.v. Kenneth
Svendsen (FrP), Olemic Thommessen (H), Aage Thor Falkanger og Marit Nybakk (A).
(Foto: Stortinget)
17 mai 2014 er det 200 år siden
Grunnloven ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll. I flere kretser diskuteres det tidvis heftig om menneskerettighetene i større grad bør inn i
konstitusjonen.
Falkanger ønsker ikke å gå ut med
et klart standpunkt, men forteller at
han selvfølgelig har tenk på spørs­
målet.
– Gjennom menneskerettsloven er
jo en rekke viktige konvensjoner gjort
til norsk rett, og det fremgår av loven
at konvensjonene skal gis forrang hvis
de skulle stå i strid med andre lover.
Dette praktiseres lojalt av domstolene.
Teoretisk sett kan menneskerettsloven
settes til side ved ny lov, lex posterior,
men praktisk sett er dette i dag utenkelig, mener han.
– Det ligger i midlertid en viktig
symbolverdi i å løfte menneskerettighetene inn i Grunnloven. Dessuten
kan man selvfølgelig ikke se bort fra at
Stortinget en gang i fremtiden – under
helt andre omstendigheter enn vi har i
dag – vil utfordre menneskerettighetene. Den foreslåtte reformen vil
kunne virke som et vern mot en slik
utvikling, forteller han.
– Dette vernet kunne imidlertid ha
vært oppnådd ved å inkorporere menneskerettighetskonvensjoner – hele
eller deler – direkte inn i Grunnloven.
Jeg er redd for at konsekvensene av
den foreslåtte modell med egne men-
Advisor Communisafe
Sikker digital dokumentutveksling
telefon: 33 48 43 00
e-post: [email protected] · www.advisor.no
Juristkontakt 3 • 2014
9
– Hva tenker du om å forholde deg
til journalister i større grad?
– Jeg vil ha som ambisjon å tilrettelegge for at journalistene gjør et godt
arbeid, svarer han etter en liten tenkepause.
Tidligere har det nok ikke stormet
rundt Falkangers person i mediene,
men en del «skriverier» har det vært.
Først da han ble høyesterettsdommer
samtidig som han arbeidet med en
bok om Høyesteretts historie. Flere
mente han var inhabil til å rette et
kritisk blikk på historien til sin egen
arbeidsplass. Han fant det da riktig å
trekke seg fra prosjektet.
I 2010 ble Falkanger utnevnt til dommer i Høyesterett, samtidig med Kristin
Normann. Her hilser de på daværende justisminister Knut Storberget.
(Foto: Regjeringen)
neskerettsregler kan være vanskelige å
overskue. Den kan dessuten medføre
at domstolene må gå opp en rekke
rettslige grenseganger uten at man
dermed oppnår så mye, forklarer han. Må bli mer kjent
Falkanger snakker tydelig og klart.
Snart skal han på oppdrag for
Stortinget skape klarhet rundt ombudets rolle. Mye har forandret seg siden
1962 da Sivilombudsmannen ble etablert.
– Samfunnet har endret seg. Nå er
det flere aktører som driver en kontroll av forvaltningen: Klageorganer og
ordninger plassert i forvaltningen,
pressen og uavhengige organisasjoner
som fører en løpende kontroll, opplyser han.
– Jeg vil bidra til å skille
Sivilombudsmannen fra den type kontroll. Ombudsmannen skal ikke være en
førstelinjedebattant, men skal utføre
etterfølgende juridisk kontroll på
grunnlag av tung faglighet, forteller
Falkanger som tar over etter Arne Fliflet
som har vært sivilombudsmann i 24 år.
– Ombudsmannsordningen er innrettet slik at den er helt avhengig av
10
tillit. Hvis man på noe tidspunkt slutter å ha det for øyet så vil institusjonen
sakke akterut. Som ny ombudsmann
er det helt selvsagt at jeg må vurdere
hva som må gjøres med tanke på
fremtiden, sier han.
Å prioritere synlighet vil innebære
at Falkanger må prioritere tid i pressen.
– Likevel vil man ikke se meg i
media samme dag som en eller annen
sak eksploderer i avisene. Jeg vil først
uttale meg etter å ha foretatt en skikkelig utredning, forsikrer han.
Falkanger understreker at intensjonen ikke bare vil være å gjøre
Sivilombudsmannen mer kjent i akademia og lignende, men for den
typiske bruker som er mer eller mindre intetanende om ombudsmannens
eksistens.
– Det kan være et dilemma.
Institusjonen må bli mer kjent i mediene, og likevel kan vi som nevnt ikke
være først ute i avisene når noe skjer.
Men vi skal ikke ligge så langt etter
heller. Ombudsmannen må derfor
gjøre et raskt og grundig arbeid, så får
vi håpe mediene vil være interessert
når Sivilombudsmannen kommer
med en uttalelse noen dager senere.
22. juli-kommisjonen
Et forhold han aldri har kommentert,
gjaldt det mange mener var blant vår
tids viktigste rapporter. På direkte
spørsmål om han den gangen ble spurt
om å lede 22-juli kommisjonen, svarer
han kort:
– Jeg ble spurt og jeg svarte ja.
– Hva skjedde?
– Noen partier mente at det prinsipielt var uheldig at en høyesterettsdommer skulle lede kommisjonen. De
mente blant annet at vedkommende
kunne bli inhabil til senere å behandle
straffesaken mot den aktuelle gjerningspersonen, dersom den ble anket
til Høyesterett, svarer Falkanger.
– Det er selvsagt helt opp til politikerne å velge hvem de vil ha som leder
for en slik kommisjon, sier han.
Mandag 13. august 2012 la kommisjonen, ledet av Alexandra Bech Gjørv,
frem rapporten som redegjorde for terrorhandlingene i Oslo sentrum og på
Utøya 22. juli 2011. Rapporten dannet
grunnlag for flere debatter blant politikerne, satte dagsorden i pressen og høstet mye ros for dens grundighet.
– Jeg er ikke skuffet for ikke å ha
fått vervet. Det viste seg jo at det var
et godt valg det som ble gjort, sier han.
Utenfor vinduet vaskes gatene i
Oslo av kaldt regn. Den eldste sønnen
på 20 omgir seg med snø i de franske
Alpene der han står på ski, og den yngste på 18 år bor i Tromsø. Han skal snart
Juristkontakt 3 • 2014
på musikkhøyskole. Det er foreløpig
lite som tyder på at de vil følge i farens
fotspor når det kommer til yrkesvalg.
– Du har en ganske imponerende
CV. Har du opplevd mye misunnelse i
ditt liv?
– Nei aldri. Jeg har ikke opplevd å
bli misunt i forbindelse med jobb, forsikrer han.
– I forbindelse med vervet som
sivilombudsmann har jeg bare fått
hyggelige tilbakemeldinger – også blant
mine kolleger i Høyesterett. Noe av det
flotte med Høyesterett er at det ikke er
noen albuer ute og går. Det er ingenting
å konkurrere om der, alle har kommet
dit de ønsker å være, sier han.
Erfaring som sersjant
Falkanger forteller at det stedet han
har opplevd den tøffeste konkurransen i sitt liv var aspirantuken på
befalsskolen. I sin stilling som sersjant
fikk han viktig ledererfaring. – Det klassiske bildet av en sersjant
som bare kjefter, er ikke dekkende.
Det var en god lederutdannelse.
Videre fikk jeg noe ledererfaring på
universitetet. I tillegg vet jeg at det er
dyktige kontorsjefer hos Sivilombuds­
mannen så jeg tror jeg får god støtte,
forteller han.
Som Juristkontakt tidligere har
omtalt, viste en arbeidsmiljøundersøkelse fra 2013 blant Sivilombuds­
mannens 45 ansatte, hvor 33 er jurister,
at de ansatte savnet klarere signaler og
en fornyet fortolkning av ombudsrollen. Hele 72 prosent svarte at de var
helt eller delvis uenig i at ledelsen gir
tydelige og forutsigbare signaler.
Falkanger har ikke lest undersøkelsen
og kjenner ikke til hvordan forholdene
er hos Sivilombudsmannen.
– Hvordan er du som leder?
– Jeg vil prøve å være forutsigbar
og lyttende. Jeg vil søke å gjennomføre
en konsekvent praksis, og sende konsekvente signaler, sier han.
På spørsmål om de ansatte «stoler
på ledelsens evne til å ivareta virksomhetens fremtid» svarte nesten 48 prosent at de var helt eller delvis uenig. 50
prosent var i tillegg helt eller delvis
uenig i at «de ansatte fritt kan utrykke
sine meninger og følelser». Falkanger
sier på generelt grunnlag at meningsmangfold er en viktig del av arbeidet.
– Folk skal kunne komme med sine
meninger til meg. Jeg er avhengig av
det for å kunne ha noen å sparre med,
sier han.
En annen sparringspartner som har
vært viktig for Aage Thor, er hans far,
Thor Falkanger. Professoren Thor og
høyesterettsdommeren Aage diskuterer
mye fag og flere saker, men aldri før
dommen har falt i Høyesterett.
– Han går på kontoret seks dager i
uken, og har en veldig interesse for jus.
Han leser mange av de dommene som
kommer fra Høyesterett, også utenfor
sitt fagfelt. Hvis vi en sjelden gang gjør
en skrivefeil, kan man være sikker på
at han fanger det opp.
– Hva har han lært deg?
– Å skrive godt og enkelt norsk.
Han er vel bevandret i fremmedord,
men bruker dem nesten aldri, sier han.
Ute på gaten igjen samler regnet
seg
mellom
brosteinene
der
Rosenkrantz gate møter Hambros
plass foran tinghuset. Kvinnen i den
brune kåpen har rundet hjørnet. Det
er meldt om sol de kommende dagene,
og snart kommer våren igjen til
hovedstaden. 15 juni setter Falkanger
seg i sjefsstolen der han skal lede kontrollen av forvaltningen i enkeltsaker,
svare media og gjøre institusjonen mer
synlig. Som kanskje vil få kvinner og
menn med eller uten brune kåper til å
smile takknemlig i tiden fremover.
Aage Thor Falkanger (49)
• Juridisk embetseksamen
i 1991
• Advokatfullmektig hos
Regjeringsadvokaten
fra 1991 til 1992
• Stipendiat ved Juridisk
fakultet ved Universitetet i Tromsø fra 1995
til 1999. Ble dr. juris i
1999
• Var lagdommer i
Hålogaland lagmannsrett fra 1999 til 2007,
og professor i jus ved
Universitetet i Tromsø
fra 2007 til 2010
• Falkanger har vært
utnevnt som konstituert høyesterettsdommer i Høyesterett to
ganger, i 2007 og 2008
• Han ble utnevnt til
høyesterettsdommer
12. februar 2010
• Sivilombudsmann fra
15 juni 2014
TIL SALGS
Tidsskrift for rettsvitenskap
fra 1888 til 2012, innbundet, selges.
Bøkene selges samlet.
Bud sendes til DNB Juridisk
v/Anne Valle, e-post: [email protected]
Jusstudenter til Gatejuristen på Lillehammer
Gatejuristen er nå i gang med
gratis oppsøkende rettshjelp
på Lillehammer – med jus­
studenter som frivillige.
Lillehammer er den tiende byen der folk
som har eller har hatt et rusproblem får
bistand fra Gatejuristen. Rettshjelp­
tiltaket har lenge lagt til rette for frivillighet blant jurister og advokater – med
snart 150 frivillige på landsbasis. På
Lillehammer er det derimot jusstudenter fra Høgskolen på Lillehammer som i
stor grad står for klientkontakt og saksbehandling.
Mange studenter søkte seg til prosjektet og nå er seks frivillige på plass,
opplyser Tamar Thorud, prosjektleder
for Gatejuristens virksomhet i innlandet.
– Vi har opplevd stor interesse fra
jusstudentene og har gjennomført en
grundig rekrutteringsprosess, der seks
studenter er valgt ut til prosjektet. Våre
nye frivillige er både faglig flinke og veldig
motiverte for oppgavene, sier Thorud.
Studentenes første møte med rettshjelp var en opplæringsdag, der jurister
Jusstudenter fra Høgskolen på Lillehammer driver rettshjelp gjennom Gatejuristen.
F.v. Irene Hagen, Kaia Maartmann, Victoria Drange, Marielle Hagengen, Katrine Håtuft
og Sveinung Aas.
fra Gatejuristen ga en innføring. Der
deltok også Harald Thoresen, advokat og
førsteamanuensis ved seksjon for rettsvitenskap ved Høgskolen på Lillehammer.
Advokater med
– Thoresen er involvert i Gatejuristens
prosjekt og snakket til studentene om
egen erfaring med praktisk juridisk
arbeid. Også en annen aktør i det lokale
juridiske miljøet stiller opp for prosjektet: Det Lillehammer-baserte advokatfirmaet Thallaug bidrar med tre advokater som møter studentene i forbindelse
med saksgjennomganger. Her legger vi
– Det er et stort udekket rettshjelps­
behov i regionen, sier prosjektleder
Tamar Thorud.
opp til en lærerik dialog mellom studenter og advokater, sier Thorud.
Han forteller om strenge kvalitetskrav til rettshjelpen som gis og at studentene derfor får tett oppfølging.
– Det innebærer blant annet at studentene får en fremdriftsplan for sine
saker, oppfølging underveis og konkrete
tilbakemeldinger på all skriftlig korrespondanse. En jurist fra Gatejuristen er
også alltid tilstede i klientmøter.
Gatejuristen tok inn syv saker allerede ved det første saksmottaket i
begynnelsen av mars.
– Det vitner om et stort udekket
rettshjelpsbehov i regionen. Vi må være
der klientene er for at hjelpen skal nå ut.
Takket være vår nye studentmodell når
rettshjelpen ut til stadig flere av samfunnets mest sårbare, sier Tamar Thorud.
Økende lønnsgap mellom stat og kommuner Juristforbundets siste lønnsundersøkelsen blant jurister viser at lønnsgapet mellom statlig og kommunal sektor øker.
– Hovedårsaken til dette antas å være at
lønn forhandles lokalt i kommunal sektor,
mens det meste skjer sentralt i staten.
Juristforbundet jobber for at lønnsdannelsen skal skje lokalt ut i den enkelte
virksomhet også i staten slik at jurister og
andre akademikerne skal få lønn som
fortjent, sier juristforbundet president,
Curt A. Lier.
12
Juristkontakt 3 • 2014
Bedriftsfastsatte aldersgrenser for fall?
Det spørsmålet stiller Steffen
Gulbrandsen – vinner av Juristforbundets mastergradsstipend.
– Ny pensjonsreform er gjennomført, og
myndighetenes mål er å få flere til å stå i
arbeid lenger. Dessuten er folk friskere
og lever stadig lenger, noe som ytterligere belyser det aktuelle spørsmålet om
det i dag er grunnlag for å hevde at
bedriftsfastsatte aldersgrenser står for
fall, sier Steffen Gulbrandsen, student
ved Universitetet i Oslo.
I mars presenterte han masteroppgaven «Aldersdiskriminering og
aldersgrenser i arbeidslivet – Bedrifts­
fastsatte aldersgrensers lovlighet, vilkår
og hensiktsmessighet» for Juristfor­
bundet i anledning av at han er vinner av
Juristforbundets mastergradsstipend.
– Stipendet viser at Juristforbundet
tar den såkalte eldrebølgen på alvor og
retter fokuset mot aldersdiskriminering
og lave aldersgrenser i arbeidslivet.
Arbeidsdepartementet har varslet at de
skal legge frem en utredning om aldersgrensene i arbeidslivet og adgangen til å
ha egne bedriftsfastsatte aldersgrenser i
løpet av 2014. Temaet er derfor svært
aktuelt, sier Gulbrandsen.
Aldersdiskriminering
Temaet i masteroppgaven omhandler
aldersdiskriminering og aldersgrenser for
opphør av arbeidsforhold generelt, og
ensidig bedriftsfastsatte aldersgrenser
spesielt.
Fremstillingen tar utgangspunkt i
forbudet mot aldersdiskriminering samt
unntakene fra forbudet etter arbeidsmiljøloven og EUs Rådsdirektiv 2000/78/
EF. Problemstillingene er hvorvidt ensidig bedriftsfastsatte aldersgrenser fastsatt etter arbeidsmiljøloven § 15-13a på
denne bakgrunn er lovlige, eventuelt på
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«Kurset i oljejus var fulltegnet og bekrefter at
den stadig økende oljevirksomhet på norsk
sokkel innebærer en rekke arbeidsoppgaver av
juridisk art. Disse vil neppe bli færre i årene
som kommer.»
(Femti deltakere og lang venteliste)
Juristkontakt for 30 år siden
– Bakteppet er diskusjonene om de forskjellige øvre aldersgrensene i arbeidslivet etter innføringen av forbudet mot
aldersdiskriminering i 2004, sier Steffen Gulbrandsen.
«Advokatforeningens formann,
høyesterettsadvokat Jan Villum, går inn for at
tittelen høyesterettsadvokat sløyfes også for
dem som i dag har rett til å bruke den.»
(Kontroversielt tema blant advokater)
Juristkontakt for 20 år siden
hvilke vilkår, samt om de er hensiktsmessige for fremtiden.
– Bakteppet er diskusjonene om de
forskjellige øvre aldersgrensene i
arbeidslivet etter innføringen av forbudet mot aldersdiskriminering i 2004.
Spørsmålet er om det fortsatt kan og bør
tillates unntak fra hovedregelen om
70-års aldersgrense i arbeidsmiljøloven,
ved at bedrifter ensidig kan fastsette
enda lavere aldersgrenser.
– To mulig motstridende høyesterettsdommer, Gjensidige-dommen og
Helikopterpilot-dommen, er sentrale i
en helhetsvurdering i forhold til gjeldende norsk og EU-rettslig regelverk.
Her i Norge regner man med at andelen
innbyggere over 67 år vil mer enn dobles
frem mot 2060, med de mulighetene og
utfordringene denne eldrebølgen innebærer, sier Gulbrandsen
«Det får ikke hjelpe at plassen var altfor snau og
at mye etter hvert var blitt temmelig forfallent,
men stemningen i lagmannsrettens rettssal 23
under behandlingen av alvorlige, store
jurysaker, lar seg ikke uten videre gjenskape
i moderne haller.»
(Førstelagmann Agnes Nygaard Haug minnes det
gamle tinghuset under åpningen av nytt
tinghus i Oslo)
Juristkontakt for 10 år siden
«I Norge har vi enorme mengder informasjon
samlet i biobanker. Verdifull informasjon om
flere generasjoner er samlet.»
(Den nye biobankloven etterlater mange spørsmål
og en rekke juridiske oppgaver)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI T ILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TIL OVER 90 SPRÅK.
Tlf: 922 46 373, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 3 • 2014
13
Ønsker debatt om årsaker til
usunt karakterfokus
Flere studenter peker på et negativt karakterpress på jussen. – Det bekymrer oss at dette er et tilbakevendende problem som
ikke ser ut til å løse seg selv, sier Vegard R. Lauvdahl, leder av Juristforbundet-Student. (Foto: Jonas Bjørkli)
– Gang på gang påvises det
usunn og negativ konkurranse
på jusstudiet. Noe må gjøres,
sier studentleder Vegard R.
Lauvdahl. Han mener en viktig
årsak til usunt karakterfokus
er et feil bilde av arbeids­
markedet.
Av Ole-Martin Gangnes
14
– Vi ønsker en mer realistisk fremstilling
av arbeidsmarkedet og økt deltagelse
på fakultetene fra hele bredden i
arbeidsmarkedet, sier Vegard R.
Lauvdahl, leder av JuristforbundetStudent.
Hvert år gjennomfører Jurist­
forbundet, i samarbeid med de tre
juridiske fakultetene, en undersøkelse
blant
uteksaminerte
kandidater.
Undersøkelsen favner bredt, men det
er funn som angår studiemiljø og
karakterpress som bekymrer Lauvdahl.
– År etter år ser vi at kandidatene
påpeker at studiemiljøet ikke er så
godt som det burde være. Flere peker
på et svært hardt og negativt karakterpress på jussen. Det bekymrer oss i
studentseksjonen at dette er et tilbakevendende problem som ikke ser ut
til å løse seg selv, sier Lauvdahl.
Også i kandidatundersøkelsen for
2014 fremkommer misnøye med studiemiljøet på jussen. I undersøkelsen
blir kandidatene spurt om hvordan de
opplevde konkurransen mellom stu-
Juristkontakt 3 • 2014
dentene. Her oppgir så mange som
halvparten at de opplever en negativ
konkurranse. Svarene fra undersøkelsene de tre foregående årene ligger på
samme høye nivå.
I undersøkelsen fra 2013 ble kandidatene også spurt om hvordan et
negativt karakterpress artet seg. En av
kandidatene svarte at «fokuset på
karakterer gikk utover studiegleden og
skapte mange unødige bekymringer».
En annen opplevde at «man ble litt
skeptisk til andre og egoistisk selv».
Det pekes også på «advokatkontorfokus» og mange mener at påvirkning fra
de store advokatkontorene fører til
økt karakterpress.
– Dette er førstehåndskunnskap
fra studentenes egne rekker som vi må
ta svært alvorlig, sier Lauvdahl.
– Det store og ofte negative karakterpresset på jussen har versert som et
problem i mange år. Det er sunt med
positiv konkurranse hvor man gjør
hverandre bedre og det vil alltid være
en konkurranse mellom studenter om
de beste jobbene. Problemet oppstår
når konkurransen blir negativ, fører til
usunne holdninger og direkte rivalisering mellom studenter som forsurer et
allerede presset studiemiljø, sier han.
Uriktig bilde
Juristforbundet-Student mener det er
sammenheng mellom det negative
karakterpresset og bildet av arbeidsmarkedet som presenteres for studentene gjennom arbeidsplassers rekrutteringsarbeid på fakultetene.
– Den jevne jusstudent får i dag
arbeidsmarkedet presenter gjennom
arbeidslivsdager med de største advokatfirmaene, traineeopphold hos de
samme firmaer, skriveplasser hos firmaene, sponsoravtaler og reklamebannere.
Det offentlige er bare representert ved
prestisjekontorene som Høyesterett,
Lovavdelingen og Regjeringsadvokaten.
Når det bare er slike aktører som utgjør
det samlede bilde av arbeidsmarkedet
for jusstudenter, gir det et skjevt og forvrengt bilde av arbeidsmarkedet, sier
Lauvdahl.
– Det leder studentene til å tro at
det er et snitt på A som gjelder om du
overhodet skal klare å få deg jobb.
Dermed øker presset og fokuset på
karakterene og dette er med på å bidra
til en økt negativ konkurranse.
– Det at noen aktører er aktive og
dyktige i sitt rekrutteringsarbeid skaper ikke problemet, heller ikke at
noen aktører stiller høye krav til kvalitet. Det er alle de aktørene som ikke er
synlige som skaper problemet. Det er
heller ikke slik at det bare er private
aktører som bidrar til skjevheten.
Lederen
av
JuristforbundetStudent sier han ser to hovedutfordringer: At det er for lite kontroll på
aktørene i rekrutteringsarbeidet og
synligheten deres på fakultetene – og
at det er manglende synlighet fra
bredden i arbeidsmarkedet i rekrutteringsarbeidet på fakultetene.
– Fakultetene burde sette klarere rammer
Det er studentene selv,
­gjennom studentforeningene,
som har kontrollen over
arbeidslivsdag og sponsor­
avtaler med aktørene
i arbeidsmarkedet.
«rammelovgivning» fra fakultetene
som studentorganisasjonene arbeider
innenfor, sier Vegard R. Lauvdahl,
leder av Juristforbundet-Student.
– Vi er positive og en forkjemper for at
det fortsatt skal være studentorganisasjonene som står for dette arbeidet og
som får inntektene fra dette. Samtidig
burde fakultetene sette klarere rammer for hvordan og hva studentene
blir presentert. Man kan se for seg en
løsning hvor fakultetene engasjerer
seg mer i studentens kontakt med
arbeidsmarkedet. En mulighet er en
– Slik det er i dag er det ofte den
som betaler mest som er mest synlig
for studentene. En slik filosofi er dømt
til å gi et uriktig bilde av arbeidsmarkedet.
Han etterlyser arbeidsplasser som
departementer, kommuner, direktorater, NAV osv.
– Det er svært viktig at jusstudentene blir kjent med den enorme bred-
Juristkontakt 3 • 2014
Den som betaler
mest som er mest synlig
den i arbeidsoppgaver for jurister som
finnes. Hvorfor tilbys det ikke flere
tranieeopphold i det offentlige?
Hvorfor bidrar ikke offentlige aktører
med faglige bidrag til jusstudentene?
Hva om Oslo kommune eller NAV
holdt en manuduksjon i forvaltningsrett og samtidig fortalte om mulighetene for jobb hos dem?
Men det er ikke bare det offentlige
som mangler på fakultetene.
– De fleste advokater sitter ikke på
Aker Brygge, men jobber i små eller
mellomstore advokatkontor. Hvorfor
deltar ikke disse med en advokat eller
advokatfullmektig på arbeidslivsdagene? Det samme gjelder jurister i det
private næringsliv og ikke minst organisasjonslivet i Norge som sysselsetter
en rekke jurister, sier Lauvdahl.
15
De som kommenterer
De har sterke meninger om
jus og flere dager i retten enn
mange advokater. Juristkontakt har snakket med rettsog juskommentatorene Inge D.
Hanssen i Aftenposten og Eirin
Eikefjord i Bergens Tidende.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
Aftenpostens rettskommentator Inge
D. Hanssen har som journalist jobbet
45 år med krim- og rettssaker. Siden
NOKAS-saken i 2005 har han vært
avisens første rettskommentator og for
tiden Norges eneste med en slik tittel.
– Vi i Aftenposten er de første som
rendyrker rollen, men mange aviser har
jo kommentatorer ved store rettssaker,
sier han, og presiserer at spalten hans
pendler mellom kommentarer, kommenterende referat og bakgrunnsopplysning.
– Er det en større interesse for
rettssaker enn før?
– Nei, det har alltid vært stor
interesse. Det er heller journalistikken
og papiravisene som har forandret seg.
Hendelses­nyhetene kommer i dag ut
på nett, og mange rettssaker dekkes
minutt for minutt. Dagen etter er alle
nyheter fra rettssalen for lengst publisert. Papiravisene må derfor i større
grad rendyrke bakgrunnsstoff, kommentarer, analyse og egne nyhetssaker,
sier Hanssen.
Arbeidsdagen hans starter som
regel når rettsdagen starter, og skal i
Juristkontakt 3 • 2014
utgangspunktet være over innen 18.00
– det er deadline.
Men det er ikke bare enkeltsakene
Hanssen kommenterer. Han ser også
etter lange linjer; hvordan Høyesterett
endrer sin praksis og hvordan ulike
saksfelt endres. De siste årene har han
blant annet merket seg flere sedelighetssaker og et økende antall partnerdrap.
– Men økningen trenger ikke leses
som at det skjer en faktisk økning i
sakene. Det kan også bety at flere enn
før iretteføres. Domstolenes åpenhet
kan bidra til at flere lovbrudd iretteføres. Når pressen dekker sakene og forteller om overgripere som blir dømt,
tør også flere ofre å stå frem, sier
Hanssen og vil generelt gi en «blomst
til dommerne» for å ha åpnet opp
domstolene over tid.
Prinsipielle debatter
En slik åpenhet var utenkelig da den
20-årige Inge D. Hanssen ble sendt
avgårde for lokalavisen Dagbladet
Sørlandet til tingretten i Kristiansand.
– Den gang ble du som journalist
sporenstreks kastet ut, sier han, og
sikter til både sedelighet og mange
andre saker.
– Når det nå er mer åpnet opp legger det ansvar på oss journalister også,
for at vi behandler stoffet med respekt,
blant annet med tanke på navnebruk
og identifisering, sier Hanssen.
– Hvordan velger du sakene du skal
følge?
– Jeg forsøker å skaffe meg en god
oversikt over hvilke saker som er
interessante. Jeg ønsker ofte å ta opp
prinsipielle debatter gjennom enkeltsaker, sier han.
Hanssen observerer for eksempel
effekten av Høyesterett arbeid. Blant
annet så han at landets øverstes rettsinstans sakket farten på straffeskjerping etter at Stortinget i 2010, som
Hanssen uttrykker det, «ville skjerpe
straffene over natten».
– Den gang var gjennomsnittstraffen for drap ni år. Nå er den kommet
opp i tolv år, som var politikernes
oppfatning at den burde være.
Høyesterett sørget for at ikke skjedde
over natten, men i stedet over tid.
Den erfarne kommentatoren sier
også at han har observert at sammensettingen av Høyesterett fra dom til
dom påvirker utfallet, ikke minst i
forvaringssaker.
– Er det avstand mellom hvordan
juristene og leserne dine tenker rundt
straff?
– Til en viss grad, ja. Det er nok et
misforhold mellom hva aktørene i
retten opplever som streng straff og
hva folk ofte opplever som streng
straff. Mye av det jeg gjør som kommentator er å forklare hvorfor utfallet
blir som det blir og hvordan det blir
slik, sier Hanssen.
Samtidig observerer Hanssen at en
god del frikjennelser fra juryer tilsidesettes av dommerne.
– Jeg har inntrykk av at det er langt
flere frikjennende enn fellende kjennelser som settes til side. Har vi først
en juryordning, kan man diskutere om
det er en god ting at deres kjennelser
tilsidesettes.
– Du har fulgt rettssaker over hele
landet – opplever du forskjeller domstolene imellom?
– Det var nok større forskjeller før. I
gamle dager var det en del dommere
17
– Dessverre er det ikke tradisjon blant norske jurister å gå til journalistikken. Det ville vært en fordel for journalistikken om det
var det, sier Eirin Eikefjord i Bergens Tidende, som selv er jurist.
som så seg selv som småkonger. Det var
mindre forhold før. I 1974 kjente man
som journalist til nesten hver eneste
dommer i byretten. I dag er det vel over
hundre ansatte i tingretten i Oslo. Olav
Hestenes sa dessuten i sin tid «Skal du
begå et drap, så begå det for Guds skyld
ikke i Agder». Der var straffene strengest, og de var mildest i Nord-Norge.
Men i dag er det ikke slik.
– Får du mange reaksjoner fra
leserne?
– Det ene øyeblikket er jeg verdens
klokeste i det neste er jeg den største
idioten på jord. Under Øygard-saken
fikk jeg blant annet en mail som
avsluttet med følgende «Dessuten ser
du ut som en forfyllet uteligger». I den
andre enden har du saklig begrunnede
protester fra forsvarsadvokater som
mener jeg går noen av rettssakens
parter for langt etter i sømmene.
18
Jurist i Bergen
Eirin Eikefjord er jurist og kommentator i Bergens Tidende. Hun begynte
som journalist mens hun studerte jus.
Kommentaravdelingen i Bergens
Tidende består av fem kommentatorer
og politisk redaktør.
– Vi skriver om alle felt, men hver
kommentator har spesielt ansvar for
noen saker. For meg som har bakgrunn
i jus, blir det særlig justisfelt og rettsdekning.
Eikefjord var ferdig jurist i 2008,
men begynte i avis allerede på andre
studieår da hun skrev for studentavisen Studvest, og senere for Bergens
Tidende.
– Det er altfor få jurister i norsk
presse. Dessverre er det ikke tradisjon
blant norske jurister å gå til journalistikken. Det ville vært en fordel for journalistikken om det var det. Flere jurister i
pressen ville nok hindret en del av de
misforståelsene som går igjen i dekningen av rettssaker og rettsspørsmål og
ført til at flere justissaker ble satt på
dagsorden, sier hun og kaller det litt av
sin «misjon å drive folkeopplysning».
– Spesielt ser jeg naturligvis etter
viktige og prinsipielle saker, som kvotedommen fra Høyesterett. Saken er
interessant fordi den både handler om
en ideologisk viktig skillelinje i norsk
politikk og om hvordan en grunnlovsregel som per definisjon skal skape
forutsigbarhet i praksis blir tolket slik
at den ikke gjør det.
Store justispolitiske debatter i
hennes kommentatortid har vært 22.
juli-rettssaken og diskusjonene denne
skapte om forvaring, rettspsykiatri,
terror og beredskap.
– Ofte er det enkeltsaker som kaster lys over viktige fenomener. Ingen
Juristkontakt 3 • 2014
var for eksempel spesielt opptatt av
tung psykiatri før 22. juli-saken. Til da
hadde alle slags utvalgsrapporter havnet i en skuff i Justisdepartementet.
Nylig har Eikefjord skrevet om en
prinsipiell sak som handler om hvorvidt foreldre har rett til erstatning for
barn født med Downs syndrom etter
at det har skjedd en feil med en fostervannsprøve. Hun og andre medier har
også fulgt saken om prøveløslatelse av
Kjell Alrich Schumann fra NOKASranet.
Straff
– Er folk flest mer ivrig etter strenge
straffer enn juristene selv?
– Begrepet folk flest er et «monsterbegrep» som blir brukt som en
buffer for å øke straffene. Man antar at
folk er helt hodeløse og alltid vil ha
strenger straffer, men ofte er det ikke
slik i virkeligheten. Folk er ikke én
entydig størrelse. Justispolitikk er
komplisert – og det tror jeg lesernes
holdning er også.
– Det mangler vel ofte stort folkelig engasjement i justisdebatten?
– Fokus på enkeltsaker, som vi har i
pressen, er helt nødvendig for å engasjere flere enn politikerne. Det kan
kanskje lyde populistisk, men vi trenger enkeltsakene.
– Jo mer spesifikk jeg blir på det
rent juridiske, jo mindre blir sakene
lest, men desto flere professorer kommenterer. Akademikere, forskere og
fagfolk må ofte legge bånd på seg, men
en kommentator har som oppgave å
være tydelig. Jobben vår er også å formidle saker på en tilgjengelig måte.
– Også i en rettssak, ved at at du er
mer fri enn aktørene?
– Det er klart, for eksempel til å
kommentere hvilke bevis som bør og
kommer til å tillegges mest vekt. Jeg
Fokus på enkeltsaker, som vi har i pressen,
er helt nødvendig
har ingen bindinger til parter eller
prosess. Som kommentator står jeg
helt fritt, sier hun og trekker frem
Breiviks tilregnelighet som et eksempel;
– Aktoratet var bundet av lovverket slik det er i dag og måtte be retten
anse Breivik som strafferettslig utilregnelig. Som kommentator kan man
skjære gjennom og heller si at regelverket er mangelfullt, hvis man mener
det.
– Vi lever i et velfungerende samfunn, men maktkritikk – og lovkritikk
– er likevel viktig. Den eneste binding
jeg har som kommentator, er at jeg er
nøye med at fakta er korrekt, sier
Eikefjord.
Nøtteskallserien
Serien består av korte og enkle introduksjonsbøker som
retter seg mot studenter og profesjonsutøvere.
Følg med på www.gyldendal.no/juridisk for nye titler.
Juristkontakt 3 • 2014
19
Kamp om
patentkundene
Patentbyråer og advokat­bransjen konkurrerer
om ­kunder etter at Norge meldte seg inn i den
europeiske patentorganisasjonen. Av Henrik Pryser Libell
At Norges største patentbyrå, Zacco
Norway, i år etablerer seg med nytt
kontor i Stavanger, i tillegg til kontorer
i Oslo, Ålesund og Sarpsborg, er ikke
bare et tegn på at selskapet er i vekst,
men at noe er i forandring i patentbransjen etter at Norge og Norden ble
med i den europeiske patentorganisasjonen EPO i 2008. Det får konsekvenser for juristene på flere måter. – En kan kanskje si at patentbyråene går advokatkontorene mer etter i
næringen, og visa versa. Vi driver tradisjonelt med porteføljehåndtering,
men det har også advokatkontorene
begynt med på varemerkesiden, sier
Thor Mosaker, leder for patentkonsulentselskapet Zacco Norway AS til
Juristkontakt. Thor Mosaker er selv jurist og tidligere advokat. Zacco het tidligere
Bryns patentkontor, oppkalt etter
mannen som regnes «patentlovens
far”; Alfred Bryn. Etter en fusjon er
Zacco Norway AS en del av Zacco­
gruppen, som er et av Europas største
IP-konsern. Zacco Norway forvalter
20
blant annet kjente norske patentporteføljer som Stokke og Rottefella.
– Porteføljehåndtering vil si at vi
passer på og fornyer og oppdaterer
blant annet patenter, varemerkerettigheter og søker nye jevnlig. Samtidig
har vi innrettet oss med flere advokater og kan gå i retten. Derfor er skillene
i en viss grad i ferd med å bli utvisket,
men en avgjørende forskjell er at vi
har patentingeniører som skriver
patentsøknader, det har ikke advokatkontorene, utdyper Mosaker. Etter Norges inntreden i EPO i
2008, som Juristkontakt tidligere har
omtalt, trenger ikke lenger amerikanske og asiatiske selskaper å sende søknader om patent til hvert land i
Europa. Det holder med å sende én
søknad til EPOs kontor i München
– og så behandles patentsøknaden der
før den sendes til validering i de
enkelte land man søker for. – Fordi patenter har en behandlingstid på tre-fire år, har man ikke
helt merket effekten av 2008 før for et
par år siden, sier Mosaker. Men nå kommer den. Øker i Norge
– Norske patentbyråer har begynt å
merke konkurransen fra blant annet
engelske og svenske byråer. Blant
annet har Marks & Clerk, et av Europas
aller største patentbyråer, økt sin virksomhet i Norge, sier han. Derav det nye fokuset på norske
kunder – også de som til nå har vært i
advokatkontorenes fold. Et annet
resultat av medlemskapet i den europeiske patentorganisasjonen er ifølge
Zacco-sjefen at det norske næringslivet vil få stadig flere utenlandske rettigheter å forholde seg til. – Det og behovet for å beskytte
egen teknologi i et globalisert marked,
har medført at behovet for rådgivning
innenfor det immaterielle rettsområdet
er økende i Norge. IP-konsulentbyråer
tilbyr også rådgivning innenfor et
­bredere felt innenfor immaterialretten
enn tidligere. Det betyr også at de er i
ferd med å tre delvis inn på advokatkontorenes
domene,
bekrefter
Mosaker. Det får også følger for antall juriststillinger i selve patentbyråene. Juristkontakt 3 • 2014
– Vi ser etter jurister med kompetanse og interesse for immaterialrett,
herunder patentrett, varemerkerett,
designrett samt opphavsrett og markedsføringsrett. De siste årene har vi
hentet inn advokater fra større advokatkontorer som ønsker å spesialiserer
seg på disse feltene. Zacco har i dag 65 ansatte i Norge,
og i tillegg til patentbyrået har gruppen skilt ut en egen enhet som opererer som et advokatkontor. – De siste årene har vi hatt en god
vekst i det norske markedet. Å
beskytte teknologi og varemerker blir
stadig mer viktig etterhvert som verden blir global og man kan ha konkurrenter på andre siden av jordkloden.
Dette er et minefelt for norske kunnskapsbedrifter, sier han. Mosaker tror patentbyråene har en
fordel overfor advokatene fordi de er
inne «hele tiden». – Advokater som arbeider med
annen type jus blir ofte koblet inn når
avtaler skal skrives eller en konflikt
har oppstått. I vår bransje vil det i de
fleste tilfeller være for sent. Det er
viktig å være tidlig ute med å sikre
rettigheter før teknologi og varemerker settes i markedet.
Mosaker viser til et eksempel fra
sin egen tid som bedriftsadvokat i
Telenor, der et selskap skulle lansere et
nytt produkt under et nytt navn. – Men ingen i selskapet, eller reklamebyrået som hadde ansvar for dette,
hadde sjekket om det var knyttet rettigheter til navnet da advokaten ble
koblet inn en uke før lansering. Det
viste seg at navnet var eid av en bank
som nektet å selge rettighetene.
Resultatet var at klienten måtte kaste
reklamemateriell for titusener, utsette
lanseringen og endre navnet for å
unngå dyre rettssaker i etterkant, sier
Mosaker. Kopiering
Det blir viktigere å sikre seg, påpeker
han. – Når teknologien først er gjort
allment tilgjengelig kan hvem som
Juristkontakt 3 • 2014
– Behovet for rådgivning innenfor det immaterielle rettsområdet er økende,
sier Thor Mosaker i Zacco Norway.
Bedriftene som
opplever dette unngår
ofte å snakke med medier
eller myndigheter om det
helst kopiere den, og da er det for sent.
Det er det altfor mange som ikke vet,
sier han. – Hvis en fagmann kjenner til nok
til at han kan fremstille teknologien, er
den å anse som kjent. Det er viktig at
norske bedrifter har gode rutiner på å
hemmeligholde knowhow, slik at ikke
teknologien blir kjent før patent er
søkt, sier han. Han viser blant annet til et norsk
selskap som hadde gjort en oppfinnelse som kunne brukes innen bilindustrien. På en reise til USA demonstrerte de teknologien for investorer i
store amerikanske bilfirmaer, men
investorene nektet å underskrive
taushetsforpliktelser.
– Representantene fra det norske
selskapet syntes det var ille å ha reist
hele veien forgjeves, viste teknologien
– og hørte ingenting fra selskapene.
Kort etter var teknologien kopiert og
satt i produksjon - og det norske selskapet satt på sidelinjen, sier Mosaker. I en annen sak hadde en forsker
skrevet en doktoravhandling på en
nyvinning for Hydro, som Hydro ønsket
å søke patent på. Doktoroppgaven
hadde imidlertid blitt gjort tilgjengelig
på et bibliotek. Fordi doktoroppgaven
var gjort tilgjengelig for allmenheten,
fikk Hydro ikke registrert patentet.
Dette selv om det kunne dokumenteres
at ingen faktisk hadde lest doktoroppgaven, forteller Mosaker. Han tror det er store mørketall hva
gjelder piratkopiering og andre rettighetsinngrep i Norge. – Bedriftene som opplever dette
unngår ofte å snakke med medier eller
myndigheter om det. Det går utover
omdømmet. I stedet søker de å sikre
seg bedre i fremtiden. Det er få rettssaker og dommer på feltet foreløpig.
Det meste blir ordnet på bakrommet,
ikke i retten, sier Mosaker;
– Antall konflikter kommer imidlertid til å øke i fremtiden etter hvert
som næringslivet blir mer og mer globalt, konkurransen blir hardere og det
blir flere og flere rettigheter å forholde
seg til for norske næringsdrivende.
21
Klarerer flyktninger
fra Syria
Dominic M. O’Fahey klarerer kvoteflyktninger fra FN til Norge.
I år får han ekstra mye å gjøre på grunn av kvoten på tusen flyktninger fra Syria.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
22
Juristkontakt 3 • 2014
Dominic M. O’Fahey er jurist og seniorrådgiver ved enhet for overføringsflyktninger
(kvoteflyktninger)
i
Utlendingsdirektoratet (UDI). Sammen
med et team på tretten andre er med på
å avgjøre søknadene til de hvert år rundt
1200 flyktningene som Stortinget har
vedtatt at Norge skal ta i mot. Det
innebærer at avdelingen har til behandling sakene til de tusen syriske kvoteflyktningene Norge skal å ta imot i 2014,
et løfte som øker årets kvote til 1620. I
tillegg til de 1000 fra Syria, er 200
utsatte afghanske kvinner fra Iran og
150-200 kongolesere fra Uganda omfattet av årets kvote, ifølge UDI. De første
300 har allerede fått opphold - syriske
kvoteflyktninger fra Libanon.
– Mange vil komme til Norge i
løpet av sommeren, sier avdelingsdirektør Hanne Jendal i UDI i en pressemelding.
Før vedtaket om syriske flyktninger i Libanon, har O’Fahey og hans
enhet
drevet
saksbehandlingen.
O’Fahey er blant dem som har vært i
Beirut, der man har intervjuet flyktninger som FN har fremmet for såkalt
gjenbosetting i Norge.
– Hvordan fungerer denne prosessen?
– FNs høykommissær for flyktninger presenter sakene til oss, med alle
familienes flyktningehistorie. Vi intervjuet 69 saker/ 332 personer i Libanon.
Vi har på forhånd prescreenet alle
sakene og har for dette uttaket ekstra
fokus på sikkerhet.
– Hva fokuserer man på intervjuene?
– Å vurdere om det foreligger et faktisk beskyttelsesbehov og samtidig ingen
forhold som kan medføre at personen
blir ekskludert fra retten til flyktningstatus. For eksempel dersom personen har
gjort seg skyldig i ekskluderbare forhold
som forbrytelser mot menneskeheten
eller andre kriminelle handlinger.
Identitet
– Vi har hovedfokus på identitet. Det
er viktig å etablere at flyktningene er
de de sier de er, og at oppgitt familiekonstellasjon er korrekt, sier han.
Juristkontakt 3 • 2014
Til dette har UDI flere virkemidler.
I noen tilfeller utfører man DNA prøver, og ofte er det mulig å sjekke om
historier stemmer ut fra det man vet
om konflikten og situasjonen fra ulike
kilder.
– Vi bruker aktivt Landinfoavdelingen, som leverer kunnskap til
både UDI, UNE og UD i lignende
spørsmål.
Når det gjelder enkelte land, foreligger det ikke ID- dokumenter som kan
underbygge søkerens oppgitte identitet.
– Syria er i større grad et ”dokumentsamfunn” enn for eksempel
Somalia og Afghanistan. Men jo lenger
krigen pågår, desto lavere blir notoriteteten, sikkerheten, i dokumentene.
De senere årene har Norge hatt en
praksis med at 60 prosent av dem som
blir gjenbosatt skal være kvinner. I tilfellet
med Syria, har UDI bedt om at utsatte
kvinner og barnefamilier vil bli prioritert,
men har ikke stilt et krav om at 60 prosent må være kvinner. Man har bedt
UNHCR om at de presenterer saker som
gjenspeiler sammensetningen av flyktningene fra Syria i alder, utdanningsnivå
og arbeidserfaring, opplyser UDI.
Det er også rom for å ta imot enslige mindreårige flyktninger. Samtidig,
sier UDI i en pressemelding, ønsker
ikke Norge å ta imot personer som har
vært stridende i konflikten i Syria eller
er kriminelle. Heller ikke familier hvor
et voksent familiemedlem er igjen
som stridende i Syria. På grunn av den
pågående konflikten har UDI samarbeidet nært med politiet, både Kripos,
PST og Politiets Utlendingsenhet.
-en fremtid uten
dyremishandling
Dyrevernalliansen
hjelper dyrene som
trenger det mest;
i industrielt landbruk,
pelsdyroppdrett og
dyreforsøk.
Vi kombinerer vitenskapelig
arbeid med politisk påvirkning
og juridiske virkemidler. Dokumentasjon og dialog med myndigheter og næringsliv gir håndfaste resultater. Vi har blant annet
påvirket store næringslivsaktører
til å ta dyreetiske hensyn, og oppnådd strengere dyrevelferdslov.
Testamentariske gaver
Dyrevernalliansen er fritatt for
arveavgift. Alle testamentariske
gaver går derfor direkte til
dyrevernsaken.
Gaver gir skattefradrag
Gaver til Dyrevernalliansen gir
skattefradrag. Forutsetningen
er at gaven er på mellom 500
og 16.800 kroner, og at personnummer eller organisasjonsnummer oppgis.
Intervjuer
I UDI-enheten er det tretten andre
profesjonsgrupper.
– Hva faller på juristene?
– Vi får alle de de juridiske oppgavene som oppstår. Det kan for
eksempel være tolkning av utlendingsloven og andre spørsmål, klargjøring
av forskriften rundt hvem som kanfremme saker for norske myndigheter
og å avgjøre hvem som har rett på
innsyn i dokumenter, sier O’Fahey.
Dyrevernalliansen
Brenneriveien 7, 0182 Oslo
www.dyrevern.no
[email protected]
Tlf.: 22 20 16 50
Org. nr: 983 482 392
Bankgiro: 0537 34 87378
23
Jobben hans er hovedsaklig en kontorjobb, men uttaket av kvoteflyktninger medfører som regel to til fire reiser
årlig til landene hvor flyktningene er. I
fjor var han i Iran, for å intervjue afghanske flyktninger, og i Sudan, for å
intervjue eritreiske flyktninger.
– UDI arbeider med saksbehandlingen og logistikken med å få flyktningene hit. Det gjøres i samarbeid med
IOM, International Organisation of
Migration. Når de kommer til Norge er
det politiet på det enkelte bosted som
overtar ansvaret for å registrere flyktningen som ankommet, og det er dem
vi sender vedtakene til når det nærmer
seg ankomst. Det er den enkelte flyktningetjenesten i kommunene som har
ansvaret for å bosette og følge opp
flyktningene etter der har ankommet.
O’Fahey har også jobbet på
UNHCRs side av bordet. I et år var
han sekondert som norsk jurist til å
jobbe
ved
FN-organisasjonens
Nairobi-kontor. Før det jobbet han to
år i UDIs asylavdeling, i området for
Midtøsten, der han jobbet med Gaza
og Vestbredden og delvis også Syria.
Juristen var ikke helt ukjent med
Midtøsten da han gikk til UDI - han
skrev sin masteroppgave om arverett i
henhold til Sharia, med utgangspunkt
i Sudansk rettsanvendelse.
Sikkerhetshensyn
– Konflikten i Syria er komplisert. Er
det en frykt for at noen av dem som
utgir seg for flyktninger kan være terrorister?
– Sikkerhet er i alle fall i høysetet
hos oss og vi gjør det vi kan for å ivareta sikkerhetshensynet. Vi samarbeider også tett med politiet.
– Hva ligger bak oppholdstillatelsene til kvoteflyktninger fra Syria?
– Man må oppfylle vilkårene for
flyktningstatus i henhold til norsk lov
jf. utlendingsloven § 28, fordi man har
et individuelt behov for beskyttelse,
for eksempel fordi du er forfulgt av
politiske årsaker. I andre tilfeller er det
slik at den generelle sikkerhetssituasjonen er så usikker og farlig at man
ikke kan returnere og heller ikke
bosette deg i andre deler av landet.
– Er det vanskelig å gi avslag?
– Det er en profesjonell vurdering.
Vi tar utgangspunkt i behovet for
beskyttelse. Når vi sier nei, betyr det
samtidig at en annen familie med et
beskyttelsesbehov vil få plass i kvoten.
– Tror du de flyktningene vi nå tar
inn ønsker å returnere?
– Det er for tidlig å si. Jeg tror alle
flyktninger har et håp om å returnere
til sitt hjemland. Men de som nå kommer fra Syria har nok i stor grad innsett
at det ikke blir en snarlig løsning,
ettersom konflikten har eskalert i stedet for å nærme seg en løsning. For
mange er det en tøff overgang. Syria
var et stabilt land før krigen brøt ut,
ikke en typisk anarkistisk statsløs tilstand. Så for mange av dem vi intervjuer er overgangen blitt utrolig brå.
Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å
bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
24
Juristkontakt 3 • 2014
NORGES JURISTFORBUNDS PRIS
FOR RETTSSIKKERHET OG LIKHET FOR LOVEN
HVEM FORTJENER
RETTSSIKKERHETSPRISEN 2014?
Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet. Den skal
vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges
og utvikles som en forutsetning for rettsstaten og
demokratiet.
Juristforbundet deler årlig ut Rettssikkerhetsprisen til
én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid
har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:
• Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor
sitt virkeområde.
• Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket.
• Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere
beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.
Prisen er et stipend på kr 50 000,-. Den deles ut på
Rettssikkerhetskonferansen 17. september 2014.
Juryen for Rettssikkerhetsprisen består av:
• Hege Brækhus, professor dr. juris
ved Det juridiske fakultet i Tromsø
• Hanne Sophie Greve, lagmann
i Gulating lagmannsrett
• Pål W. Lorentzen, advokat, repr. for
Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg
• Knut Storberget, stortingsrepresentant,
tidl. justisminister
• Curt A. Lier, president i Norges Juristforbund
Forslag på kandidater sendes til:
Juristforbundet – Rettssikkerhetsprisen 2014,
Att: Jan Lindgren, ­Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo,
alternativt til [email protected]. Forslagene må inneholde navn,
kontakt­informasjon og en skriftlig begrunnelse.
Øvrige kriterier og mer informasjon på
www.juristforbundet.no.
Frist for nominering er 10. april 2014.
Cabaret Intime
Jusserevyen
Helt siden 1949 har jusstudentene i Oslo arrangert revy med
sang og internhumor, juridiske
ordspill, professorparioder og
sketsjer om lesesallivet. Juristkontakt var med bak kulissene
på «Cabaret Intime».
Av Henrik Pryser Libell
«En-to-tre – Cabaret!» Skuespillerne i
jusstudentrevyen «Cabaret Intime» tar
selvsikkert sine dansetrinn og synger
av full hals på en improvisert scene
laget av pulter og stoler i seminarrom
370 på Domus Nova i Oslo. Musikken
strømmer ut fra en liten enkel høyttaler koblet til en iPhone. Hverken det
tekniske utstyret eller det trange lokalet kan kalles overdådig når studentene
øver til sin årlige cabaret. I år, som i
fjor, er forestillingen i «eksil» fra sitt
egentlig hjem på gamle gymsal i professorboligen ved Det juridiske fakultet. Chateau Neuf huset revyen i år, da
den gikk av stabelen 22- 27. februar.
Skuespillerne står selv bak både
sketsjene og sangene de fremfører.
Sketsjer skrives faktisk helt opp til
premieredagen.
– I fjor ble den siste sketsjen,
«Torskefar», prøvd ut på generalpremieren. Det ble likevel en av de mer
26
populære sketsjene, forteller kunstnerisk sjef Nikoline Meyer Johansen til
Juristkontakt.
I år var «Sauemafiaen» og «Erna
Solberg mot Siv Jensen» blant titlene.
Temaer som ofte går igjen i cabaretene
er professorer, lesesalene og karakterpresset.
– Ordspill er et kjent innslag. De
fleste spiller på gamle juridiske uttrykk,
forteller Magnus Forsberg, som er en
skikkelig Cabaret Intime-veteran.
Forsberg har vært skuespiller i to
revyer og sittet i arrangements­komiteen
i ytterligere to. I dag er han ferdigutdannet og jobber i Departe­mentenes
sikkerhets- og service­orga­nisasjon, men
han fungerer fortsatt som uformell
rådgiver for nye cabareter.
– Det som gjør det gøy å være med i
Cabaret Intime er det sosiale. Men holder på med ett stort prosjekt sammen.
Man er felles om det over lang tid, og det
er rett og slett gøy, sier han.
Det skaper dessuten nettverk.
Mange vennskap og bekjentskaper har
blitt til gjennom cabaretene, som i år
ble satt opp for 65te gang.
Lang tradisjon
Den første forestillingen ble avholdt i
1949. Det var da en ekte cabaret,
holdt i intime lokaler i Uranienborgveien, «med bevertning og rutede
duker», som Forsberg beskriver det.
Blant navn som har deltatt i revyen
opp gjennom årene er blant annet
Rune Gokstad, Espen Eckbo, Ellen
Holager Andenæs, Knut Kaasen, Nils
Thommesen og Niels Kiær, forteller
årets revysjef Nicholas Giverholt.
Henrik Berg Larsen er instruktør
for ensemblet av syv skuespillere og
syv musikere. Ikke sjeldent har
utøverne i revyen bakgrunn Chorus
Mixtus, Oslo-fakultetets juridiske kor.
– I år er bandet for første gang tilført saksofon og trompet, forteller
revysjef Nicholas Giverholt.
2014-revyen er hans fjerde, etter å
ha vært medhjelper, undersjef og
sponsorsjef de foregående. Motiva­
sjonen er det sosiale.
– Ikke minst premiereballet, legger
han til.
Den store festen etter premieren
er en tradisjon innført på slutten
80-tallet av daværende primus motor
Niels Kiær, i dag advokat i Rime.
Festen krever ballkjole og smoking.
For den harde kjerne av utøvere og
arrangører blir Cabaret Intime periodevis en livsstil. Og da kan det fort gå
utover lesingen. Eller som professor
Knut Kaasen skal ha uttrykt det: «En B
i et cabaret-år er egentlig en A».
– Jeg tror ikke jeg kan skryte på
meg sitatet, men synspunktet sitatet
uttrykker er jo ikke så dumt når det
knyttes til nettopp dem som er med
på det mest intensive, sier Kaasen, som
selv er revyveteran fra Blindern studenthjem.
En annen måte å uttrykke det på,
er som Hanna Benin Brataas, Kelly
Solve Young, Urd Sira, Malene
Nylander, Carsten Smith Elgesem og
Magnus Nylander sang i åpningsnummeret i år: «Ble det ikke noe på deg i
går, så prøv igjen neste år».
Juristkontakt 3 • 2014
Årets Cabaret Intime het «Lex, Drugs & Rock n' Roll»
og ble spilt på Chateau Neuf i Oslo i februar.
Cabaret Intime
1
2
3
4
1 Instruktør Henrik Berg Larsen (midten) hadde årets cabaretregi. Her under øving på Domus Nova i Oslo. 2 Kelly Young (t.v.),
Magnus Nylander og Carsten Smith Elgesem er på knærne for Malene Nylander. 3 Malene Nylander og Magnus Nylander har
det moro mens de øver på å lage moro. 4 Cabaretveteran Magnus Forsberg (t.v.) og cabaretsjef Nicholas Giverholt i en pause
under øving. (Foto: Thomas Haugersveen)
– Jeg husker tittelsangen «Usch Usch»
– Jeg husker særlig tittel­
sangen, som jeg kan teksten
på den dag i dag, humrer
­advokat Ellen Holager
­Andenæs, som deltok i Cabaret
Intimes oppsetning i 1967.
Advokat Ellen Holager Andenæs var
med i Cabaret Intimes Usch-Uschrevy i 1967
– Cabaret Intime var veldig moro å
være med på, og særlig kult var det at
det ble oppført i gamle Aulakjelleren.
28
Lavt under taket og servering ved små
bord!
– Jeg husker særlig tittelsangen
«Usch Usch» som jeg kan teksten på
den dag i dag. Utrolig bra nummer. Og
så var det jo sparkepikenummeret
«VM-vertinnene» med Mie Nissen,
Ingse Stabell og meg selv som jeg vil
påstå var en braksuksess – ikke minst
da vi gjentok nummeret ca. 25 år
senere, og hvor Mie var byttet ut med
Mette Rød Heyerdahl.
– Du spør om det har hatt noen
betydning for jussen. Det er vel drøyt
å påstå, men hvem bryr seg om det?,
sier Andenæs.
Nils H. Thommessen, som i dag er
advokat og Managing Partner i
Wiersholm, var Cabaret Intime-leder i
1987.
– Jeg var med i en gjeng som re-etablerte Cabaret Intime – CI. Vi tok CI
fra å være en organisasjon som oppstod
hvert annet år når man skulle arrangere revy, til å bli en kontinuerlig kulturorganisasjon på juridisk fakultet. CI
skulle fungere som et sosialt nett , som
sikret at alle som har lyst til å engasjere
seg å være med. Det kulturelle aspektet med revy og konserter var viktig,
men det sosiale aspektet var like viktig,
sier han.
Juristkontakt 3 • 2014
Krevende
å lede kunnskapsarbeidere
Ledelsesteorier har antatt at
kunnskapsarbeidere, som jurister, er best ledet ved “å ikke
ledes”. Forsker Alexander Madsen Sandvik sier den antakelsen er feil.
Det er mange skalaforskjeller. Det
samme skillet ser man også blant
ingeniører og andre profesjoner, sier
Sandvik, som er opptatt av å få frem at
høy formell utdanning ikke er det
samme som høy kunnskapsgrad.
Transformasjon
Av Henrik Pryser Libell
Kunnskapsarbeidere er ikke som andre
arbeidere. Det er det underliggende
premisset for forskningen til stipendiat Alexander Madsen Sandvik, som
nylig avla sin doktorgrad ved Norges
Handelshøyskole i Bergen. Sandvik
sier det ikke finnes mye forskning på
denne gruppen arbeidere i Norge, ikke
minst fordi den tradisjonelle litteraturen om ledelse handler om rutiner og
formalisering fra industrialiseringen.
– Når det gjelder ledelse av kunnskapsarbeidere har man i litteraturen
antatt at de kan operere selvstendig.
De ansatte som jobbet på grunnlag av
kompetanse ble, satt på spissen, sett på
som bedriftenes “primadonnaer”. De
jobbet selvstendig - og ingen kunne si
noe om hvordan de skulle jobbe.
– Denne gruppen ansatte hadde
produksjonsverktøyet så og si i hodet
- hodet var verktøyet deres - og de var
ofte sett på som uerstattelige. Men
etterhvert som flere og flere har slike
jobber, og etter at Norge har fått over
en million mennesker med høyere
utdanning, er interessen for hvordan
de skal ledes blitt større. Ideen om at
de overhodet ikke bør ledes står litt for
fall, sier forskeren.
Juristkontakt 3 • 2014
– Etter hvert som flere og flere har
slike jobber er interessen for hvordan de
skal ledes blitt større, sier stipendiat
Alexander Madsen Sandvik.
De må ofte være
aktive og selv gå foran
som gode eksempler på
det de sier eller mener
– Er alle jurister kunnskapsarbeidere ?
– Nei, men mange er det. Det
kommer an på om du jobber selvstendig og kreativt og bruker det du kan
fra før til å komme med løsninger, eller
om du har mer rutinepreget arbeid.
Sandviks doktogradsforskning tyder
på at kunnskapsarbeidere ledes best
med såkalt “transformasjonsledelse”.
– En transformerende leder er en
som kan formidle visjoner og fremtidsmål til de ansatte, og som prøver å
få folk til å gå utover egne mål og gå
for felles mål. De må ofte være aktive
og selv gå foran som gode eksempler
på det de sier eller mener, sier han.
– Kunnskapsarbeidere scorer høyere og er mer produktive som ansatte i
selskaper der de rapporterer at de har
en transformerende leder, en leder
som evner å sette felles mål for virksomheten og ikke bare for den enkelte,
sier Sandvik.
Han never lederen Tom Georg
Olsen i it-firmaet Miles i Bergen som
et eksempel på en god transformasjonsleder. Miles som bedrift har blant
annet vunnet pris som en av Norges
Beste Arbeidsplasser i 2012.
Sandvik minner om at det viktig
for Norge og norske virksomheter å bli
god på ledelsen av kunnskapsarbeidere.
– Vi har en stadig større del av de
ansatte som har høy utdanning eller
høy kompetanse i næringslivet og
økonomien vår avhenger av kunnskapsbaserte produktive ansatte. Det
er også viktig fordi vi ikke kan leve av
masseproduksjon, men må leve av
kunnskapsproduksjon.
29
Lykkelig samboerskap
på Tynset
Sorenskriver Tom L. Urdahl er
storfornøyd med at NordØsterdal tingrett har blitt samboer med Nord-Østerdal jordskifterett i nye lokaler på
­Tynset. Nå er det endelig slutt
på at bevegelseshemmede
måtte bæres opp trappa til
rettssalen i andre etasje.
Av Jon Iver Grue
I mangel av en heis var det nemlig
situasjonen mens tingretten var i
sorenskrivergården
på
Tynset.
Sorenskriveren var skamfull
– Jeg skammet meg over de gamle
lokalene. De var totalt uegnet som
rettslokaler.
Det
mente
også
Domstoladministrasjonen,
sier
Urdahl.
Èn ting var mangelen på tilgjengelighet for rullestolbrukere. I sorenskrivergården manglet det både møterom
og advokatrom. Tingrettslokalene var
kort sagt utdaterte.
– Når det var familiesaker basert på
forhandlinger med flere parter, måtte
vi låne lokaler av Tynset kommune.
Etter å ha åpnet rettsmøtet i rådhuset
var dommerne nødt til å sitte der for å
være tilgjengelig til en hver tid. Nå
kan vi gjøre noe annet mens det er
møter. Det er en stor forskjell, sier
Urdahl.
30
Sorenskriver Tom L. Urdahl (t.h.), konsulent Aud Høistad ved Nord-Østerdal tingrett
og leder Magnar Often for Nord-Østerdal jordskifterett, ser mange fordeler med
samlokalisering i nye lokaler.
Hverdagen har i det hele tatt blitt
mye lettere for sorenskriveren og hans
stab på fem ansatte. Planene om samlokalisering så dagens lys i 2010, mens
flytteprosessen til nye lokaler i
Holmenbygget startet i månedsskiftet
november/desember i fjor. Her disponerer tingretten og jordskifteretten
nesten 800 kvadratmeter med lokaler.
De nye felles lokalene har heis, to
rettssaler, to møterom, advokatrom og
egne romslige cellekontor for saksbehandlerne som kan brukes til mindre
møter.
– Vi har også fått en indre sone, slik
at vi har kontroll med hvem som slipper inn. Det har nemlig vært situasjoner hvor det hadde vært greit med
stengsel som sikrer de ansatte. Jeg
synes vi har fått veldig gode rammer
rundt oss til å gjøre jobben, og ser lyst
og optimistisk på denne konstruksjonen, smiler Urdahl.
Større faglig miljø
Daglig leder Magnar Often for NordØsterdal jordskifterett deler sorenskriverens oppfatning om at samloka-
Juristkontakt 3 • 2014
lisering absolutt kan anbefales for
andre domstoler som har muligheten
for det.
– Vi tenker oss å være en form for
pilotprosjekt for å se hvor langt dette
er gjennomførbart. For det første blir
det et større miljø. For det andre har
sammenslåingen med tingretten tilført
oss mere kompetanse, særlig på hvordan en skal lede en rettssak innenfor
det som er primærområdet i nedslagsfeltet vårt og andre spørsmål som
dukker opp i forbindelse med rettssaker. Ikke minst har vi fått et juridisk
miljø hvor vi kan diskutere faglige
ting. Forhåpentligvis har vi også blitt
mer robust, fordi vi kan overlappe
hverandre på saksbehandlersiden ved
sykdom og ferieavviklinger, sier han.
Tingretten og jordskifteretten på
Tynset betjener i dag nøyaktig det
samme området, fra Os kommune i
nord, til Stor-Elvdal og Engerdal lengst
sør og øst. Urdahl har stor tro på at det
å være sammen med andre yrkesgrupper gir perspektiv fra et annet ståsted.
– Jordskifteretten har stor kunnskap om distriktet som vi kan nytte
interesse av. Å få litt andre tanker fra
et annet ståsted er en stor fordel, slik
at en ikke bare holder på med sitt eget
fag, erkjenner han.
Urdahl og Often roser Tynset
kommune for samarbeidet med å
finne alternative lokaler for samlokali-
seringen.
Sammen
med
Domstoladministrasjonen ble begge
instanser invitert med i en prosess der
kommunen kom opp med 8-10
mulige lokaler. Til slutt falt valget på
Holmenbygget som ligger i gangavstand til togstasjonen og har tilstrekkelig med parkeringsplasser.
Det gamle skolebygget var eid av
Hedmark
fylkeskommune,
da
Domstoladministrasjonen tegnet leiekontrakt på ti år i fjor vår. Siden er
bygget kjøpt av Tynset kommune, og i
mellomtiden var sorenskriveren og
lederen for jordskifteretten på befaring til Kviteseid, som høsten 2008
samlokaliserte Vest-Telemark tingrett
og Øvre Telemark jordskifterett som
de to første domstolene i landet.
Nord-Østerdal tingrett er blant de
minste tingrettene i landet, og er på
linje med flere andre tingretter utsatt
for trusselen om nedleggelse. Signalene
fra styret i Domstoladministrasjonen
om å redusere antall tingretter i Norge
fra dagens 66, til et langt mindre
antall, står stadig ved lag. Samtidig tilhører Domstolene i Nord-Østerdal et
område med store geografiske avstander, noe det også må tas hensyn til.
Utvidete grenser
Nå jobber sorenskriveren for å utvide
tingretten til å omfatte Røros og
Holtålen i Sør-Trøndelag, i tillegg til
deler av Gudbrandsdalen. Fra disse
områdene er det mange som i dag
benytter seg av tingretten på Tynset til
såkalte notarialforretninger og vielser.
Ifølge Urdahl har de egentlig ikke
mannskap til å gjøre så mange slike
tjenester.
Utvidelse av domstolens geografiske grenser er også en veldig viktig
sak for jordskifteretten og hele regionen.
– Tingretten har 18 mil til
Trondheim og 19 mil til Elverum,
mens jordskifteretten har 19 mil til
Trondheim og 23 mil til Hamar. Hvis
det skal bli endringer er det naturlig å
justere grensene for å knytte geografien tettere til Tynset, mener Often.
I siste instans er det Stortinget som
tar avgjørelsen, men Urdahl regner det
som sikkert at det vil komme strukturendringer.
– Det er vi som vet hvor skoen
trykker og har plikt til å kaste fram
andre ideer. Spiren til ideen om
Domstolene i Fjellregionen er sådd i
det politiske og administrative miljøet
i kommunen, og vi har hatt diskusjoner med våre naboer om utvidelse
både nordover og vestover. Det må da
være bra å ha alternativer for de som
skal ta avgjørelsen, sier sorenskriver
Tom L. Urdahl.
– Bedre arbeidsforhold
Advokat Jens Morten Nesseth
synes han har fått helt andre
arbeidsforhold med de nye
rettslokalene på Tynset.
Nesseth har vært allmennpraktiserende advokat på Tynset i 23 år. Som
prosessfullmektig, forsvarer og bostyrer i forskjellige typer saker, har han
flere ganger opplevd tilgjengeligheten
Juristkontakt 3 • 2014
til rettssalen som svært begrenset for
bevegelseshemmede.
– Med nye lokaler har atkomsten til
rettsmøter blitt mye bedre. I tillegg er
det bedre teknisk utstyr og mye bedre
luft. Nå kan vi ha særmøter med klienter
før og etter rettsmøter, noe det ikke var
anledning til i de gamle lokalene i sorenskrivergården. Det å ha moderne lokaler
og teknisk utstyr har veldig mye å si for
tilliten til det rettssøkende publikum.
Jeg synes det er veldig hyggelig at det
har blitt slik som det er nå.
Jens Morten Nesseth synes han har fått
mye bedre arbeidsforhold.
31
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Yrkesskadeforsikringen
– dekker den julebordet?
Mette-Sofie Kjølsrød,
advokatfullmektig
Rikke C. Ringsrød,
forhandlingsleder
Arbeidsgiver er pliktig etter loven til å tegne en yrkesskade­
forsikring for deg. Men så er du på kick-off eller julebord.
Har du da gått i en forsikringsfelle?
Arbeidsgiver plikter å tegne forsikring til
dekning av yrkesskade og yrkessykdommer, jf
Yrkesskadeforsikringsloven (lov av 16. juni
1989 nr. 65). Yrkesskadeforsikringen skal gi
rett til full erstatning uten hensyn til om noen
har skyld i skaden.
Staten er unntatt fra forsikringsplikten.
Det samme kan gjelde kommuner og fylkeskommuner, men det betyr ikke at de ansatte
står uten tilsvarende forsikringsdekning. Jf
fellesbestemmelsenes § 24 og § 11 i henholdsvis Hovedtariffavtalen i Staten og
Hovedtariffavtalen i KS. Krav om erstatning
fra denne gruppen ansatte fremmes direkte
overfor arbeidsgiveren.
I arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden
Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader og
sykdommer som arbeidstaker påføres i arbeid
på arbeidsstedet i arbeidstiden jf. § 10. Hva
som regnes som skade/sykdom er nærmere
avgrenset i lovens § 11.
Det såkalte bedriftsvilkåret, «i arbeid på
arbeidsstedet i arbeidstiden», skal fastsettes
på samme måte som i Folketrygdlovens §
13-6 (lov av 28. feb. 1997 nr. 19) jf Ot.prp. nr.
44 (1988-89) s. 89
Det store, og noe upresise, utgangspunktet
er at arbeidstakeren er forsikret når han er i
arbeid, dvs. at f.eks. private gjøremål faller
utenom selv om de utføres i arbeidstiden på
arbeidsstedet. Videre forutsettes det at skaden
har oppstått på arbeidsstedet. Arbeidsstedet er
som hovedregel det stedet der arbeidet er
bestemt å skulle utføres. For arbeidstakere
med ambullerende arbeidssted, vil arbeidsstedet være der arbeidet rent faktisk utføres.
Reise til og fra arbeidsstedet vil som
hovedregel ikke bli dekket av forsikringen.
Det siste vilkåret, i arbeidstiden, er definert
32
som perioden mellom arbeidstidens begynnelse og arbeidstidens slutt. I praksis betyr
dette som hovedregel fra den ansatte kommer
på jobb, selv om dette eventuelt er før
arbeidstidens begynnelse.
Sosiale arrangementer i tilknytning til arbeidet
Det har vært hevdet at den såkalte interesseteorien danner utgangspunktet. Det vil si at
all aktivitet som foregår i arbeidsgivers
interesse er dekket. Denne teorien modifiseres imidlertid bl.a. ved Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 2004 s. 487. Blant kriteriene
som drøftes er blant annet formålet med
arrangementet (f.eks. om det er fremtidsrettet og ment å skulle styrke samhold og
arbeidsmiljø), om det foreligger faglige innslag og om deltagelsen er frivillig.
Det avgjørende kriterium i ftrl. § 13-6 er
hvor nær tilknytning det er mellom skadesituasjonen og skadelidtes ordinære arbeidssituasjon. Fritidsaktiviteter kan omfattes dersom
det er en direkte eller tilstrekkelig nær sammenheng mellom oppgavene og aktivitetene.
En selger som ble skadet under en båttur i
etterkant av et salgsmøte, fikk i Hålogaland
lagmannsrett (LH-2009-192629) medhold i
at skaden var å anse som en yrkesskade. Selv
om båtturen ikke lå innenfor de pålagte
arbeidsoppgavene, antas et slikt arrangement,
hvor det bygges kunderelasjoner, å ligge nært
opp til en selgers ordinære oppgaver.
Tilknytningsvilkåret er også drøftet i flere
avgjørelser fra Trygderetten, f.eks. TRR-20122107 og TRR-2010-1333.
Noen aktiviteter er av en slik karakter at
de faller utenfor definisjonen, selv om
bedriftsvilkåret og tilknytningskriteriene isolert sett er oppfylt, jf TRR-2012-1325.
Juristkontakt 3 • 2014
Råd og bistand fra Juristforbundet
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk råd­givning og bistand
innenfor arbeidsrettslige spørsmål. Kommer du som medlem i en
vanskelig situasjon på arbeids­plassen, er det bare å ­kontakte
Juristforbundets advokater.
Oppsummering
Vi har ikke til hensikt å definere klare
grenser for når bedriftsvilkåret er
oppfylt eller når aktiviteten som har
forårsaket en skade, kan sies å ha tilstrekkelig nærhet til den ordinære
arbeidssituasjonen. Temaet er valgt
fordi vi den senere tiden har mottatt
flere henvendelser fra medlemmer
som på ulikt vis har blitt berørt av
disse problemstillingene.
Kontakt
Sentralbord: 40 00 24 25
E-post: [email protected]
Utviklingen i arbeidssituasjonen og
arbeidsgivers forventninger til ansattes
deltagelse og innsats på ulike arrangement i regi av arbeidet, øker behovet
for at både ansatte og arbeidsgiver har
fokus på hva som omfattes av
yrkesskadeforsikringen.
Staten som attraktiv arbeidsgiver
– rapport fra arbeidsgruppe
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og hovedsammenslutningene ble i mellomoppgjøret 2013 enige
om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe.
Den ble gitt følgende mandat:
«Arbeidsmarkedet er i stadig utvikling og endring, og konkurransen om
arbeidskraften vil øke. Staten som
arbeidsgiver er avhengig av å konkurrere om kvalifisert arbeidskraft for at
departementene og de statlige virksomhetene skal kunne nå overordnede
politiske målsettinger. Utvikling av de
ansattes kompetanse er også en forutsetning for å levere gode tjenestetilbud
til borgerne og til å oppnå en effektiv
drift.
Staten som arbeidsgiver kan i dag
tilby de ansatte interessante arbeidsoppgaver, sterke faglige miljøer og velordnede arbeidsforhold. Medarbeider­
Juristkontakt 3 • 2014
undersøkelsen 2013 viser at staten
scorer høyt på både jobbinnhold og
mangfold, mens vi ser noen utfordringer på andre områder. Dette er et godt
grunnlag for å arbeide ytterligere med
statens omdømme.
Det etableres en partssammensatt
arbeidsgruppe som skal:
- skissere hvilke utfordringer og
tiltak som er nødvendig for å tiltrekke
seg så vel nyutdannede som erfarne
arbeidstakere
- Fremme forslag til tiltak for å
beholde medarbeidere, herunder
kompetansetiltak og arbeidsmiljø
Arbeidsgruppens rapport skal
foreligge innen 1. mars»
Akademikerne har vært representert ved Roger Matberg (Naturviterne).
Det statlige tariffområdet
Pr. 01.10.2013 omfattet det statlige
tariffområdet 150 300 ansatte. En høy
og stadig økende andel av de ansatte
har høyere akademisk utdanning.
Antall virksomheter i staten utgjør
350. Disse varierer i størrelse fra 3-4
ansatte (Arbeidsretten, Riksmekler)
til store, landsomfattende virksomheter (Forsvaret, NAV, Politi- og lens-
mannsetaten, universitet- og høgskolesektoren).
Det statlige tariffområdet er kjennetegnet ved et lønnssystem som er
felles for alle ansatte, systematisert
med lønnstabeller, stillingskoder innplassert i rammer/spenn. Hoveddelen
av lønnsutviklingen skjer gjennom
sentrale forhandlinger, men det er også
mulighet for lokal lønnsutvikling.
Arbeidsvilkårene innebærer også velferds- og kompensasjonsordninger,
pensjon, seniorpolitiske tiltak mv.
Arbeidsgruppen har kartlagt aktuelle rapporter, og særlig danner rapporten «Utfordringer med å rekruttere,
beholde og utvikle arbeidskraft i det
statlige tariffområdet» fra 2009 et
viktig grunnlag. Det samme gjør medarbeiderundersøkelsen i staten fra
2012.
Hva er en attraktiv arbeidsgiver?
Å være en attraktiv arbeidsgiver handler om god ledelse, velorganisert
arbeid og styring, kompetanseutvikling, jobbinnhold som gir den enkelte
mening og utfordringer innen mestringsområdet, lønns- og arbeidsvilkår
som oppleves gode og rettferdige,
33
Arbeidslivet
samt et arbeidsmiljø som gir fysisk og
psykososial trygghet. Virksomheter
som aktivt jobber med disse faktorene,
oppnår ofte også godt omdømme.
De ulike sektorene og virksomhetene i staten arbeider under ulike forutsetninger og rammevilkår. Felles for
alle er å bruke ressursene på best
mulig måte. Arbeidet som utføres i
ulike statlige virksomheter varierer
sterkt, men felles for statlige medarbeidere er at de oppfatter sitt arbeid
som samfunnsnyttig. Jobbinnholdet er
statens sterkeste kort, og bør profileres
bedre.
Strategisk kompetanseutvikling og
utviklingssamtaler med medarbeiderne
er et viktig element. Strategisk kompetanseutvikling er en av faktorene som
kommer dårlig ut i medarbeiderundersøkelsen. Aktiv oppfølging av strategisk
kompetanseutvikling i virksomhetene,
mener arbeidsgruppen er en sentral
faktor i arbeidet med å styrke attraktiviteten som arbeidsgiver.
Statlige virksomheter må organisere arbeidet og oppgavefordeling
bedre, noe som vil bidra til styrket
jobbengasjement og gjennomføringsevne. Det er viktig at lederskap utvikles for å sikre oppslutning og eierskap
til mål og prioriteringer.
Staten må øke bruken av digitale
verktøy for læring, arbeids- og kunnskapsdeling.
Staten må tilby lønns- og arbeidsvilkår som gjør den i stand til å konkurrere om arbeidskraft. Lønns- og
arbeidsvilkår er forhandlingsgjenstand
mellom partene, og ikke en del av
arbeidsgruppens mandat.
Arbeidsgruppen mener det er viktig å ha en generell og gjennomtenkt
livsfasepolitikk, og ikke bare særlige
ordninger for eksempelvis eldre og
barnefamilier. De lokale partene må i
samarbeid utvikle ordninger som gir
løsninger for individuelle behov i den
konkrete livssituasjon, så langt det er
mulig i forhold til virksomhetens mål
og funksjon.
34
Personalpolitikken skal legge til
rette for at arbeidsstyrken gjenspeiler
mangfold mht. kjønn, alder, funksjonsevne, etnisk bakgrunn, seksuell orientering mv. Statens skal rekruttere velkvalifiserte medarbeidere, og da bør
staten lete bredt. Synliggjøring av
mangfold vil bidra til at større grupper
i befolkningene vil «kjenne seg igjen» i
staten, noe som igjen vil være et positivt bidrag til statens omdømme.
Arbeidsgruppens vurderinger
om statens omdømme
Statens omdømme som arbeidsgiver
er viktig for hvor attraktiv staten som
sektor og den enkelte virksomhet
fremstår. Det å kommunisere en virksomhets attraktivitet, krever en strukturert tilnærming. Elementer som god
ledelse, kompetanseutvikling, gode
lønns- og arbeidsbetingelser, godt
arbeidsmiljø og jobbinnhold er viktige
elementer for at medarbeiderne skal
trives på jobb, utvikle seg, føle seg sett
og verdsatt. Slik vil medarbeiderne
være gode ambassadører og «framsnakke» egen arbeidsplass.
Omdømmebygging må være forankret i strategi og ledelse, og budskapet må rettes mot den målgruppen
man ønsker å nå. Budskapet må differensieres til målgruppe, og skreddersøm er nødvendig for å få budskapet
frem til målgruppen.
I utgangspunktet hadde gruppen
fokus på staten som arbeidsgiver
under ett, men fordi statlige virksomheter er så forskjellige i størrelse,
ansvar, oppgaver og oppbygging foreslås det ikke tiltak for staten på overordnet nivå. Arbeidsgruppen understreker derfor at omdømmebygging i
hovedsak må skje med utgangspunkt i
de enkelte virksomhetene, og at virksomhetene må ha et kontinuerlig
fokus på å utvikle seg som en attraktiv
arbeidsgiver.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 4 250,eks. mva.
og frakt
AS
Trøa, 6493 Lyngstad
Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01
E-post: [email protected]
Web: www.pallansom.no
Juristkontakt 3 • 2014
40. NORDISKE
JURISTMØTE
Oslo 21. - 22. august 2014
DELTAKERSTIPEND FOR YNGRE DELTAKERE
De nordiske juristmøter ble stiftet i 1872 i
København. Bakgrunnen for initiativet var
ideen om meningsbrytninger mellom
nordiske dommere, rettsforskere,
forvaltningsjurister, advokater og
påtalejurister. Møtene går på omgang og
holdes hvert tredje år i en av de nordiske
hovedstedene. Språket er skandinavisk.
Deltakerantallet har på de senere møtene
vært 1000-1200. Emnene som behandles,
spenner over hele jusen for å diskutere –
som det heter i vedtektene – «rätts- och
lagstiftningsfrågor som äro av vikt för de
nordiska rikena». Hvert av de nordiske land
har et eget lokalstyre. Lokalstyret står
ansvarlig for gjennomføringen av møtet i sitt
land hvert 15. år.
Overnatting: Inntil tre netter,
samlet NOK 3.000
Det norske lokalstyret for De nordiske
juristmøter lyser med dette ut stipender
til deltakelse på det 40. nordiske juristmøte
i Oslo 20.-22 august 2014. Det faglige
programmet tar til torsdag 21. august.
Invitasjon med program for møtet
finnes på juristmøtets hjemmeside
www.nordiskjurist.org.
Søknader må være innkommet
senest 16. april 2014.
Stipend kan søkes av norske deltakere
som er født i 1979 eller senere. Det vil dekke
deltakeravgiften på møtet (2500 kr) og
bankettavgift (500 kr). I tillegg vil det dekke
rimelige reise- og oppholdsutgifter for
deltakere fra utenfor Osloregionen. Disse
kostnadene dekkes etterskuddsvis i henhold
til innlevert dokumentasjon for pådratte
kostander, innenfor følgende tak:
Reisekostnader: Inntil NOK 1.000 fra
Sør-Norge (utenfor Oslo-regionen),
inntil NOK 1.500 fra Nord-Norge
Søknad om stipend kan sendes til
sekretæren for det norske lokalstyret for
De nordiske juristmøter Herman Bruserud
([email protected]) eller per post
Herman Bruserud, Institutt for privatrett,
Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
Søknaden skal oppgi navn, fødselsår,
arbeidsgiver, kontaktinformasjon og
bankkontonummer.
Avgjørelse om tildeling vil bli meddelt i slutten
av april, før påmeldingsfristen til Det nordiske
juristmøtet løper ut 9. mai 2014. Ved
avgjørelsen vil det – innenfor de tilgjengelige
økonomiske rammene – blant annet bli lagt
vekt på å sikre geografisk og kjønnsmessig
balanse.
Utbetaling vil skje ved fritak for deltaker- og
bankettavgift ved påmelding. Dekning av
utgifter til hotell og reise skjer til bankkonto
mot innsending av dokumentasjon for
utgiftene til sekretæren.
Karriereråd
Karriereplanlegging
– er det mulig?
Hva er egentlig karriere?
Rundt 40 år i arbeidslivet
er verdt litt refleksjon og
planlegging.
Av Inger-Christine Lindstrøm,
karriererådgiver for Juristforbundet
Det latinske ordet «carrera» betyr konkurranse,
men først og fremst er
karrieren den individu­
elle utviklingen i arb­
eidslivet – oppover, i
faglig dybde eller større
bredde. Vi har lett for å sammenligne
oss med andre, men i bunn og grunn er
det personlig utvikling det er snakk om.
Det som er viktig for Peder Ås eller
Marte Kirkerud, er ikke nødvendigvis
det du ønsker deg.
Legg en plan
Handler det om å jobbe mest mulig?
Om å ha de beste karakterene? Litt
flaks? Spisse albuer? De rette kontaktene? Heldigvis ikke bare det, selv om
massiv innsats, dyktighet og nettverk
ofte er viktige faktorer for å komme
dit en vil.
Det vil alltid være begrensninger
som følge av hvor du bor, hvor mange
som ønsker seg akkurat den samme
stillingen som deg, og om kompetansen din matcher forventningene til
den som skal ansette. Har du et bevisst
forhold til hvor mye innsats du er villig
til å legge inn for å nå et spesifikt
yrkesmål? Utholdenhet, tålmodighet,
vilje og åpenhet for flere alternativer
36
kan være viktige faktorer. Det finnes
sjelden bare ett svar på spørsmålet om
hva som er en riktig vei å gå for akkurat deg.
Er målet ditt å bli best innenfor et
definert område? Eller savner du mer
meningsfylt arbeid eller faglig fordypning? Bruk gode samtalepartnere og
legg en plan for veien videre. Si ja til
oppgaver du kanskje ikke helt vet om
du vil mestre. Ha tillit til at den som
spør deg, tror du kan. Aksepter at
stillstand og motgang kan være en del
av erfaringene du må ta med deg.
Hva vil du? Så si det, da!
Mange arbeidstakere opplever at de
ikke blir sett av lederen sin i tilstrekkelig grad. Om kompetansen og ambisjonene dine ikke blir lagt merke til, så
reduserer det naturligvis muligheten
for at du oppnår det du ønsker. Men
mennesker er ikke tankelesere, ikke
ledere heller. Ønsker du deg noe, så si
det! Avstem gjensidige forventninger
og sett ord på dine egne ønsker og mål.
Og om du ikke har den ideelle lederen
for tiden, så sørg i alle fall for å lede
deg selv på en god måte.
Ta deg tid De fleste tenker allerede en del på
karrieren. Hva kjenner du at du lykkes
ekstra godt med? Hvilke gode tilbakemeldinger får du? Hvor er du om fem
år? Noter, les noe som gir deg påfyll og
finn deg en inspirerende samtalepartner som også er interessert i «prosjekt
yrkesplanlegging». Vær positivt nysgjerrig når du møter nye mennesker.
Hva er deres historie og erfaringer?
Erkjenn at du må ut av komfortsonen
når du planlegger karrieren din. Vær
forberedt på at du må utfordre deg
selv både personlig og faglig. Det er
ofte når det kjennes litt ubehagelig at
du er i ferd med å gjøre noe du vil
vokse på.
• Vær bevisst dine styrker
­faglig og personlig. Hvordan
kan du styrke disse ytterligere?
• Ha en plan for faglig opp­
datering og videreutvikling.
• Ha en oppdatert profil på
LinkedIn og Juslink.
• Et godt nettverk er verdifullt. Hvordan kan du hjelpe
andre videre?
• Del egen kompetanse med
andre.
• Skriv ned tanker rundt egen
jobbsituasjon og ønsker du
har på kort og lengre sikt.
• Sett mål basert på hva som
er viktig for deg. Styr
­trangen til å sammenligne
deg med andre.
• Ta initiativ. Grip mulig­
hetene når de kommer!
• Det finnes alltid gode alternativer. Hindringer kan få
deg til å se andre muligheter.
• Husk at innsatsen din i
­jobben her og nå er viktig
for mulighetene dine videre.
• Finn ut hva du trenger for
å be­holde motivasjonen
i hverdagen.
Juristkontakt 3 • 2014
JuristForum
Faglig påfyll og nettverk der du bor
Juristforbundet presenterer også i 2014 en fyldig meny med JuristForum
i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging.
Flere arrangementer kommer. Gå ikke glipp av et JuristForum nær deg.
23. januar
30. januar
27. februar
13. mars
26. mars
1. april
7. april
9. april
24. april
September 2014
Januar 2015
Bergen
Jon Wessel-Aas
Bodø
Jon Wessel-Aas
Bergen
Tonje Brenna
Bodø
Henrik Syse
Sandefjord
Roar Thun Wægger
Oslo
Jon Elster m.fl.
Tromsø
Tonje Brenna
Harstad
Henrik Syse
Molde
Jon Wessel-Aas
Oslo
Jan Tore Sanner m.fl.
Bergen
Jon Barstad
Praktisk mediehåndtering
Tonje Brenna er politisk rådgiver
i Juristforbundet. Hun har vært
politisk rådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, rådgiver ved
Statsministeres kontor og generalsekretær i AUF. Hun vil snakke om
bl.a. innsalg til media, språk, medieutfordringer
– og gi eksempler.
Økonomiforståelse
Jon H. Barstad er utdannet siv. øk./
MBA og har erfaring fra bedriftsutvikling, ledelse, styrearbeid og
økonomistyring. Han skal bl.a.
lære deg å analysere et regnskap,
økonomiske/finansielle begreper,
suksessfaktorer i ulike virksomheter, risiko og
usikkerhet.
Jus og sosiale medier
Forhandlingsteknikk
Jus og sosiale medier
Jus og sosiale medier
Hvordan bygge institusjoner?
Ny kommunereform?
Mediehåndtering
Mediehåndtering
Økonomiforståelse
Hva er yrkesetikk?
Hva er yrkesetikk?
Jus og sosiale medier
Advokat og forfatter Jon WesselAas foredrar: Hva kan du skrive og
dele på Facebook eller Twitter?
Kan arbeidsgiver regulere hva
ansatte gjør i sosiale medier?
Kan offentlige etater delta fritt
i sosiale medier?
Hva er yrkesetikk?
Om hva slags definisjonsmakt, og
annen makt, jurister faktisk har i
samfunnet vårt, og hvordan jurister
trenger å forholde seg etisk til
denne makten. Etikken er hoved­
poenget her – behovet for å forholde seg bevisst til etikken, kombinert med en
god og trygg rolleforståelse.
Mer informasjon om JuristForum på www.juristforbundet.no
Juss-Buss kommenterer
NAVs veiledningsplikt – med fare for rettstap?
J
uss-Buss kommer stadig i kontakt
med mennesker som er frustrerte
over veiledningen de har fått fra
NAV. Et av formålene med NAVs veiledningsplikt er at veiledningen skal
ivareta og dekke rettshjelpsbehovet til
brukerne i møtet med NAV. Vi erfarer
i midlertid at dette formålet i liten
grad oppfylles.
Forvaltningens veiledningsplikt er
et grunnleggende forvaltningsrettslig
prinsipp, og er helt avgjørende for at
borgerne skal være klare over sin
rettstilstand. Omfanget av, og kvaliteten på forvaltningens veiledning har
derfor stor velferdsmessig betydning
for den enkelte.
Etter forvaltningslovens (fvl.) § 11
har alle forvaltningsorganer en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt
saksområde. Veiledningsplikten gjelder overfor «parter» og «andre interesserte». Den gjør seg gjeldende uavhengig av om man har en sak inne hos
forvaltningsorganet man henvender
seg til. Det er behovene og forutsetningene hos den som ønsker veiledning, som skal avgjøre rekkevidden av
forvaltningens veiledningsplikt i det
konkrete tilfellet.
Under behandlingen av en forvaltningssak har en part krav på å bli veiledet i gjeldende rett og praksis på det
aktuelle saksområdet. Forvaltningen
skal også peke på omstendigheter som
kan få betydning for utfallet i saken.
Den som henvender seg til et forvaltningsorgan og spør om sine rettigheter
og plikter i et konkret tilfelle, men
uten å ha en sak inne, har derfor krav
på tilsvarende veiledning.
Juss-Buss erfarer imidlertid at
mange opplever møtet med NAV som
tidkrevende, forvirrende og demotiverende.
Etter forvaltningsforskriften av 15.
desember 2006 (forvaltningslovforskriften) § 3 «bør» et forvaltningsorgan
38
bistå til å fylle ut søknadskjemaer når
det synes å være «behov» for slik hjelp.
Bestemmelsen er svært skjønnsmessig
utformet. Ordlyden innebærer at en
saksbehandler ikke har noen plikt til å
bistå ved utfylling av et søknadsskjema. Hvorvidt en person får hjelp til
å fylle ut en søknad avhenger dermed
av den enkelte saksbehandlers godvilje. Juss-Buss mener dette er uakseptabelt.
I dag kan de fleste søknadsskjemaene
til NAV utfylles og leveres elektronisk.
En slik digitalisering av søknadsprosessen er effektivt, men gjør det vanskeligere for NAV å kartlegge veiledningsbehovet. Det er åpenbart at NAV
ikke kan foreta en konkret vurdering
av behovet for veiledning til en som
søker elektronisk hjemmefra, slik forvaltningslovforskriften § 3 og fvl. § 11
(1) foreskriver. En digitalisering av
søknadsprosessen kan dermed innebære at NAV langt på vei fraskriver
seg veiledningsplikten sin.
Etter å ha søkt om en ytelse, er det
flere av våre klienter som opplever å
møte forskjellige saksbehandlere hver
gang de henvender seg til NAV. De får
motstridende informasjon, opplever
veiledningen som mangelfull og må
ofte legge frem saken sin på nytt.
Mange har i tillegg ikke tilstrekkelige
norskkunnskaper til å kunne gjøre seg
forstått eller til å forstå informasjonen
de får fra NAV.
Man får som hovedregel ikke fri
rettshjelp etter rettshjelploven (rhjl.) i
saker som faller inn under NAVs veiledningsplikt. Begrunnelsen bak dette
er at rettshjelp skal ha en subsidiær
karakter, og så lenge forvaltningen har
veiledningsplikt anses behovet for
rettshjelp ivaretatt. I trygdesaker får
man først fritt rettsråd ved klage over
vedtak etter folketrygdloven, jfr. rhjl. §
11 (2) nr.7.
Konsekvensen av at våre klienter
ikke får fri rettshjelp i saker hvor NAV
har veiledningsplikt, sammenholdt
med at NAVs veiledning ofte er mangelfull, er at våre klienter har et udekket rettshjelpbehov og risikerer å lide
rettstap. For mange kan et slikt udekket rettshjelpbehov få alvorlige konsekvenser. Juss-Buss erfarer at de som
nektes sosialstønaden de har krav på
etter lov om sosiale tjenester i NAV §
18 faller utenfor samfunnet og sliter
med å sikre seg og sine økonomisk
trygghet. Vi ser at det ofte går ut over
barna når foreldrene ikke får innvilget,
eller ikke får innvilget nok, sosialstønad.
NAVs praktisering av veiledningsplikten er uholdbar. Vi etterlyser
føringer på minimumsinnholdet i veiledningsplikten. Slike føringer vil
bidra til lik behandling av alle som
henvender seg til NAV. NAV har fortsatt en lang vei å gå for å sikre at brukerne deres ikke føler seg som kasteballer i et uoversiktlig og lite
brukervennlig system.
Susanne Stirø, Juss-Buss
Juristkontakt 3 • 2014
Bokanmeldelse
Sentralt verk
Utdanningsrettslige emner
– Henning Jakhelln og Trond
Welstad (red.), er et sentralt
verk for alle som er i kontakt
med skolen og en brobygger
mellom jus og pedagogikk.
Anmeldt av Mona Olivier
Henning Jakhelln og Trond Welstad
(red.): Utdanningsrettslige emner
(Cappelen Damm Akademisk forlag
2012)
Det er mer enn 400 lover og regler sier
noe om hvordan skolehverdagen skal
være for barn i den norske skolen. I
dette komplekse rettsområde tar
boken for seg en rekke av de sentrale
rettsregler som regulerer skolehverdagen. Samlet sett gir artikkelsamlingen
både et overblikk over, og en grundig
behandling, av elevenes og skolenes
rettigheter og plikter, både i og utenfor
skolen. Boken anbefales på det varmeste!
Ved å samle disse artiklene mellom
to permer har Jakhelln og Welstad gitt
alle som har behov for å skaffe seg en
rask oversikt over regelverket eller
foreta et dypdykk i enkelte problemstillinger enkel tilgang til dette. Boka
legger grunnlaget for utdanningsrett
som et eget fagområde.
Med sine 750 sider er det et omfattende verk, men nettopp fordi det er
en artikkelsamling trenger man ikke
lese hele boken under ett for å skaffe
seg kunnskaper over ønsket tema. Den
detaljerte innholdsfortegnelsen, sammenholdt med stikkordregisteret, gjør
Juristkontakt 3 • 2014
at man som leser lett finner frem til
ønsket artikkel. Ikke minst gjør dette
at boken og dens innhold blir lett tilgjengelig også for ikke-jurister.
Dessuten er boken tilgjengelig som
e-bok, noe som bidrar til å øke tilgjengeligheten til dette rettsområdet.
Mitt inntrykk er at stadig flere foreldre
tar kontakt med advokat for å sikre sitt
barns rettigheter i forbindelse med
skolegangen. Det være seg for eksempel i forbindelse med spesialundervisning, mobbing og rett til å gå på nærmeste skole. Her er boken en viktig
kilde for advokater som bistår i slike
saker.
Av samme grunn bør enhver rektor
ha tilgang til denne boken. Særlig
artikkelen om skoleledere som rettsanvendere er interessant i denne sammenheng. Jeg tenker ikke at man skal
rettsliggjøre forholdet mellom skole
og elev/foresatt, men at det er viktig
for begge parter å være bevisst det
forhold at skolen ved rektor i enkelte
sammenhenger utøver offentlig myndighet. I slike tilfeller er det ytterligere
rettsregler som regulerer forholdet
mellom skole og elev/foresatt.
Eksempelvis er Osloskolens innskjerping av permisjonsadgangen et slikt
forhold hvor rektor må ha et bevisst
forhold til forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Dette gjelder for
øvrig ikke minst når skolen håndterer
de vanskelige mobbesakene.
Boken et også et nyttig oppslagsverk for alle foreldre med barn i skolen. I løpet av skolegangen vil de aller
fleste havne i situasjoner hvor det vil
være behov for å skaffe seg ytterligere
informasjon om rettigheter og plikter i
forholdet mellom elev og skole. Det
være seg retten til spesialundervisning,
erstatningsansvar,
karaktersetting,
mobbing mv. Dette er sentrale spørsmål for mange, og hvor det er vanskelig
å skaffe seg god kunnskap om de
rettslige spørsmål. Her dekker boken
utvilsomt et meget stort behov i praksis. Nettopp fordi de færreste foreldre
vil ha behov for å lese boken fra perm
til perm, er det svært nyttig å kunne ha
denne tilgangen til de relevante
artikler når situasjonen dukker opp.
Også andre som jobber med barn
og unge vil ha stor nytte av boken, det
være seg psykologer, medarbeidere i
barnevernet osv., og det er en styrke
ved boken at den er lagt opp slik at det
ikke er nødvendig med juridiske
kunnskaper for å gjøre seg kjent med
de rettslige spørsmål den behandler.
39
Fagartikkel
BYOD med bismak
Mange ansatte bruker egen
mobiltelefon og datamaskin på
jobb. Kan arbeidsgiver få innsyn i pc og mobil som den ansatte eier selv? Må internasjonale konsern håndtere innsyn
spesielt?
Av advokat/partner Eva Jarbekk,
Føyen Advokatfirma DA
Når en arbeidsgiver
mistenker at en
ansatt har utlevert
konkurransesensitiv
informasjon til konkurrenter oppstår
ubehagelige og van(Foto: CF-Wesenberg/
skelige situasjoner
kolonihaven.no)
med
potensielt
store økonomiske konsekvenser eller
det mange er like redde for – fare for
omdømmetap. I mange tilfeller har
arbeidsgiver lovlig tilgang til innhold
på e-post, mobiltelefoner, ipader og
datamaskiner, men dette gjelder ikke
når ansatte bruker privat datautstyr i
arbeidssammenheng. Da kan arbeidsgiver stå overfor store utfordringer
fordi man ikke lovlig kan gjennomføre
innsyn for å finne ut hvem som skader
bedriften.
Undersøkelser av denne type oppleves som inngripende, men juridisk
sett er de enkle å gjennomføre på en
korrekt måte. Det er blant annet viktig
å varsle om at innsyn skal finne sted
slik at den ansatte kan være tilstede,
men det er ikke et absolutt krav.
Innsyn kan også skje uten at den
40
ansatte varsles, men da må man være
trygg på at det er nødvendig. Hvis man
gjennomfører innsyn uten varsling, så
skal varsling gjennomføres i ettertid.
Da kan det ofte bli en frisk diskusjon
med den ansattes advokat om hva som
var nødvendig. Hvis prosessen ikke var
lovlig risikerer man at beviset ikke tillates brukt i en rettssak. Norske dommere vil i noen tilfeller legge vekt på
et bevis som er kommet til på ulovlig
vis, men dette er ganske annerledes i
utlandet der ulovlige bevis ofte må ses
helt bort fra.
Med globalisering og store internasjonale konsern, er det ikke lenger
uvanlig at det kan være aktuelt å reise
sak mot ansatte i utlandet, men med
bevis som er sikret i Norge. Vi har i
økende grad erfaring for at grenseoverskridende granskinger derfor må
utføres med en enda større grad av
juridisk nøyaktighet enn hva man kan
tillate seg ifht norsk rettsapparat.
Man skal ha etterrettelighet og
sporbarhet om selve innsynsprosessen.
Det anbefales at partene blir enige om
relevante søkeord. Ikke alt dette er
enkelt, men ganske ofte møter vi et
annet forhold som kompliserer innsynet mye mer. Reglene om innsynsrett
for arbeidsgiver gjelder bare når det er
arbeidsgiver som eier utstyret. De
gjelder ikke når den ansatte selv eier
sin telefon eller datamaskin.
Arbeidstakere som selv eier det tekniske utstyret, kan nekte arbeidsgiver
å få innsyn. Dette er ofte en ubehagelig overraskelse for arbeidsgivere.
Trenden er fremdeles at man tillater at
arbeidstakere brukes sitt private datautstyr til å jobbe med. Før var BYOD
– Bring Your Own Device – et frem-
medord, nå er det blitt dagligdags.
Fremdeles pågår det en teknisk diskusjon om utfordringene BYOD har for
oppdateringer, kompatibilitet og
annet. Men det er forbausende liten
oppmerksomhet om de juridiske konsekvensene.
Det er blitt slik at svært mye av
kommunikasjonen mellom mennesker er sporbar i ettertid. Dette har
åpenbare fordeler når bevis skal sikres.
Når man leter etter slike elektroniske
bevis er det viktig at man tar hensyn til
personvernet til den enkelte; både av
hensyn til den som utsettes for en
gjennomgang, men også av hensyn til
arbeidsgiveren som ellers kan tenkes å
få problemer med å bruke bevisene.
Like viktig er det at virksomhetene får
mulighet til å beskytte seg og til å
foreta undersøkelser når det er nødvendig.
For fullstendighetens skyld må her
nevnes at det er mulig å gjennomføre
innsyn på private utstyr, men da må
man bruke spesielle regler om bevissikring i tvisteloven og man må gå via
domstolene. Det tar det ofte lang tid
og det blir vesentlig mye dyrere enn et
innsyn som kan gjennomføres etter
personopplysningsloven. En annen
mulighet er å anmelde forholdet og la
politiet foreta bevissikring, men i
praksis er det ofte usikkert om politiet
har de nødvendige ressurser.
Hvis det er viktig å kunne identifisere og stanse en lekkasje raskt, så bør
man ikke tillate BYOD i bedriften. I
det minste bør man ha tenkt gjennom
hvilke roller som man må kunne gjennomføre innsyn hos.
Juristkontakt 3 • 2014
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Anders Løvlie
Rettslige faktabegreper
Jurister snakker i ulike sammenhenger om fakta. Avhandlingen klargjør innholdet i rettslige faktabegreper og sammenhengen mellom dem. Herunder
tematiseres et av rettsvitenskapens grunnbegreper: skillet
mellom ‘jus’ og ‘faktum’.
Fremstillingen i avhandlingen er primært beskrivende. Begrepenes nærmere innhold klargjøres og påvises ut
fra formuleringer og forutsetninger i
tekster, og kan sies å være indusert fra
disse ut fra en analytisk og empirisk
tilnærming.
Teksten er imidlertid også normativ i den forstand at den søker å
påvirke leserens oppfatning av hva
som bør forbindes eller assosieres med
de ulike rettslige faktabegrepene ut
fra visse tolkningsforutsetninger, herunder oppfatninger om hvordan verden er å forstå.
I alt påvises fire rettslige faktabegreper (1-4). Avhandlingen innledes
imidlertid med en drøftelse av et
underliggende og mer allment faktabegrep. Under dette begrepet faller
tre fenomenkategorier: ytre fenomener som steiner og skog, indre fenomener som bevissthet og hensikt, og
institusjonelle fenomener som penger
og ekteskap.
Ad 1: Det rettslig funksjonelle
faktabegrepet, som ofte betegnet
rettsfakta, omhandler fenomener som
rettsreglene regulerer og knytter virkninger til. Det funksjonelle faktabegrepet sier imidlertid ikke noe om
Juristkontakt 3 • 2014
Anders Løvlie (Foto: UiO)
karakteren av de fenomenene rettsreglene virker på, altså om de er ytre,
indre eller institusjonelle.
Ad 2: Det rettslig metodiske faktabegrepet omhandler hvordan dommere går frem eller bør gå frem når de
tar stilling til holdbarheten av påstander om fenomener det knyttes rettsvirkninger til. Det nærmere innholdet
i det rettslig metodiske faktabegrepet
beror på om påstanden omhandler et
ytre, indre eller institusjonelt fenomen.
Ad 3: Det rettslig formelle faktabegrepet omhandler påstander som bygger på et grunnlag som innfrir visse
formelle krav, og som av den grunn kan
legges til grunn som «faktum». For
eksempel skal det som hovedregel være
kontradiksjon knyttet til bevisførselen
og kravene til bevis må være oppfylt.
Ad 4: Det rettslig materielle faktabegrepet omhandler rettsregler med
betingelsesledd som knytter rettsvirkninger til hvorvidt fenomener er å
anse som faktiske eller ikke. Det redegjøres særskilt for tre slike regelsett.
Henholdsvis den strafferettslige reguleringen av villfarelser, Høyesteretts
kompetanse i straffesaker og straffansvar for ærekrenkelser. Regelsettene er
valgt fordi de hver for seg knytter
rettsvirkninger til de ovennevnte faktabegrepene, henholdsvis det rettslig
funksjonelle-, det rettslig metodiskeog rettslig formelle-, og det allmenne
faktabegrepet.
I tillegg til en inngående klargjøring
av de ovennevnte regelsett, og andre
sentrale rettsregler som beviskrav,
utredningskrav og prinsippet om fri
bevisvurdering, er en hovedkonklusjon i avhandlingen at forståelse av det
rettslige faktabegrepet er en grunnleggende forutsetning for forståelse av
juss.
Cand. Jur Anders Løvlie forsvarte sin
avhandling Rettslige faktabegreper for
graden Ph.d. 27. januar 2014.
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt kommer 14. mai
Annonsefrist 2. mai
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180
eller på e-post: [email protected]
41
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Når David møter Goliat
D
et er en grunnleggende målsetting i et moderne, fritt og rettferdig samfunn at loven skal være lik
for alle. Vi er ikke like eller handler
likt, men loven skal likevel behandle
oss likt. Dessverre er denne målsettingen på langt nær oppfylt i dagens
Norge. En ting er at vi nok fortsatt
behandles forskjellig avhengig av
kjønn, etnisk og sosial bakgrunn. Noe
annet er den store forskjellen på det
enkelte menneskes mulighet til å forstå og benytte seg av lover, til å navigere i jungelen av regler og hevde sin
rett.
I
et samfunn gjennomsyret av rettigheter og plikter, der det offentlig
har ansvar for den enkeltes ve og vel,
kan det lett oppstå skjevheter og forskjeller – skjevheter og forskjeller
som forsterker seg om det ikke settes
inn mottiltak. Et slikt mottiltak er
ordningen med fri rettshjelp.
S
å tidlig som i 1893 fikk noen
fremsynte, kloke hoder den gode
ideen å opprette et kontor for «marginaliserte og ubemidlede personer»
som trengte litt ekstra hjelp og støtte
i juridiske spørsmål. I 1924 åpnet
Kontoret for fri rettshjelp dørene i
Oslo for aller første gang, og siden
den gang har stat og kommune, i fellesskap og på skift, driftet dette kontoret og flere andre. I Oslo har tilbudet vært spesielt viktig, ettersom Oslo
har den høyeste konsentrasjonen av
fattige i landet vårt.
O
slo kommune ved Byrådet vil
fra 2013 ikke lenger bidra i
spleiselaget sammen med staten. I
2012 bevilget Oslo kommune 2,2
millioner kroner og staten 6 millioner
kroner til kontoret. Samme år ble
5000 saker behandlet ved kontoret,
samtidig som 500 klienter ble avvist
på grunn av kapasitetsmangel. Det er
trist at kommunen ikke ser at de har
et medansvar for rettssikkerheten til
svakere stilte grupper i hovedstaden.
Kontoret for fri rettshjelp løser ikke
fattigdomsproblemtikken alene, men
er et lavterskeltilbud som bidrar til å
avhjelpe noen av de utfordringer fattigdom medfører.
D
erfor mener Juristforbundet at
regjeringen i statsbudsjettet for
2015 bør prioritere er videre drift av
slike rettshjelpskontorer.
42
J
uss-Buss, Gatejuristen, JURK og
flere andre ideelle og frivillige organisasjoner gjør hver eneste dag en
enormt viktig innsats for de som trenger det aller mest, og pågangen til
disse tilbudene er enorm. Det er derfor et paradoks at kommunen nå vil
legge ned sitt eget tilbud.
H
vorfor er dette paradoksalt? Jo,
fordi det veldig ofte er stat eller
kommune som er motpart i de sakene
som Fri rettshjelp bistår i. Ofte dreier
det seg om den lille manns kamp mot
det store og sterke systemet, David
mot Goliat, den sterke mot den svake.
I
verdens rikeste land, med gode velferdsordninger og et samfunn som
skal være lovregulert til alles beste, er
det minste vi kan gjøre å opprettholde velfungerende tilbud som avhjelper sosiale skjevheter. Det koster
så lite, men betyr så mye for så
mange. Jeg vet ikke hva David tenkte
da han forsto han skulle kjempe mot
Golilat, men det skulle ikke forundre
meg om han kunne ha tenkt seg juridisk bistand.
E
nkeltpersoner som opplever å stå
alene i kampen mot staten, kan
ikke basere seg på vinne med slynge.
Uten juridisk bistand er deres mulighet til å vinne frem i det hele tatt ikke
stor. Dette gjelder særlig samfunnets
svakeste. De trenger Kontoret for fri
rettshjelp, og tilbudet må derfor opprettholdes!
Juristkontakt 3 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Domstolene
Hvor er ungdommen i lagmannsrettene?
Av lagdommer Vibeke Løvold
I Juristkontakt 2/14 går
lagdommer Mats Stensrud inn
for økt bruk av utredere i lagmannsrettene. Dette er et godt
forslag som bør tas med når
man skal se på organiseringen
av lagmannsrettene i fremtiden.
Høyesterett
har
20
utredere.
Advokatkontorer har advokatfullmektiger. Tingrettene har dommerfullmektiger.
Departementer
og
direktorater har førstekonsulenter.
Lagmannsrettene må være blant de
eneste juristarbeidsplasser i Norge
hvor det ikke er ansatt «juniorjurister»
– med unntak for de to utrederne i
Borgarting og de to i Gulating.
Arbeidet som lagdommer er svært
variert – noe de fleste dommere setter
stor pris på. Men det er kanskje i
overkant variert? Den ene uken kan
man administrere en jurysak med flere
tiltalte, uken etter jobber man med
ankesilinger og søker på Lovdata etter
sammenlignbar rettspraksis for straffutmålingen. Lovdatasøk var noe jeg
kan huske jeg drev med som studentvikar på advokatkontorer i studietiden.
Juristkontakt 3 • 2014
Me ni ng er
Å være utreder
burde være en attraktiv
stilling for yngre jurister
Den gang var jeg fornøyd med en
lønn på 150 kroner timen for innsatsen. 20 år senere kan man gjøre samme
type arbeid for statlig millionlønn. Er
det fornuftig disponering av statens
lønnressurser å la alle juridiske oppgaver i lagmannsrettene utføres av
personer med lagdommerkompetanse?
Å være utreder i lagmannsrettene
burde være en attraktiv stilling for
yngre jurister, særlig dersom antall
utredere økes slik at det blir et større
utredermiljø. Man kan tenke seg
mange oppgaver for utrederne: forberede saker om ankesiling, skrive partenes anførsler og sakens bakgrunn i
sivile dommer og kjennelser, skrive
utkast til kjennelser i enklere saker.
Med et større antall utredere kunne
det vært mulig for dommere å også
delegere utredning av enkelte juridiske spørsmål under saksforberedelsen eller i forbindelse med domsskrivning.
På andre juristarbeidsplasser klarer
seniorjuristene fint å avgjøre hvilke
| Fa g | De
ba tt
Domstolen
e
Fornyelse
av lagmann
sretten
Av Mats Sten
srud, lagd
ommer
Ærede Jus
tisminister
jobber jeg
,
i en latma
nnsrett?
Domstoladm
inistrasjo
nen
(DA) lover
stadig å eff
ektivisere oss.
Justisdepar
tementet
har evaluer
teloven: Sid
t tvisen 2010 har
saksbehand
lingstiden
i lagmann
srettene vær
gende. «Sto
t stir arbeidsbyr
de og at det
ikke i tide
er mulig å
samle rett
vesentlige
en er
begrunnels
er for at dom
mer avsies
for sent.»
Departemen
varsler rege
tet
lendringer
som skal bid
til en mer
ra
effektiv saks
flyt. Det skal
bli kortere
ankeforhan
dlinger i sivi
saker, men
le
departemen
tet erkjenn
at målet om
er
30% tidsbes
parelse
«antakelig
er satt noe
for høyt».
I Innst. 6 S
om budsjet
for 2014 utta
tet
ler justisko
miteen uni
sont: «Balans
e i straffes
akskjeden
avgjørende
er av
betydning
for en god
effektiv just
og
ispolitikk»,
og «ny tekn
logi forenkle
or og effektiv
kunne skri
iserer drif
av landets
ve dom frem
ten
domstoler».
til rettens
bemerkninge
Lover og tekn
r.
ing». Det er
ologi skal
mange saks
Dommerne
fart på dom
få
forhold å
skal registre
seg inn i.
merne. Bør
sette
enh
re
ver bevege
vi høre min
dre på adv
lse i saksbeh
okatene? Ikke
Vi fikk tvis
syst
andlingseme
teloven i janu
t. I lagmann
lese og ten
så mye? Og
2008. Det
ar
ke
sretten er
utvide bru
assi
skal
sten
vi
legges mer
ken av DA
blitt
ter, protok
maler?
saksforbered
s
vekt på
ollførere og
betjenter
else
rett
og rettsme
sfor hverand
kling.
Ting og tyve
re. DA men
vi sparer på
r tar tid. Da
er at
DA styrer
den måten.
Hanne Sop
lagmann
og
Jeg pleier
at jeg er en
hie Greve
å si
dommerne strømlinjeformer
kostbar sekr
kom hjem
EMD i
etær for staten.
fra
Strasbourg
Dommere
, uttrykte
bekymring
og funksjo
hun
for
Toi
nær
rett
nsta
er er blitt
saksbehand
ssikkerheten
ns-reformen
dommerne
lere. Ett av
ved at
i
stra
fesa
ffår
ker
DA
stad
trådte i kraf
gi funksjo
s mål er å
ig mindre
den enkelte
nærene mer
t 1. august
tid til
Tid
lige
sak.
199
inte
re
Statistikken
5.
oppgaver.
var straffej
ressante
landets lagd
De driver
ussen beg
viser at
til kjærem
ommere
juss «light»
renset
maler «ett
ål over feng
i første halv
med
2013 skre
er fullmak
slinger og
feting. De
v avrunde
år
t». Vi dom
strafskal kontrol
siste tok førs
t 2,5 sivile
mere
mer hver.
lere og kor
telagmanne
domog tilkalte
Imens rop
rigere. DA
uttalt at fun
n
dommere
er DA på
dommere
har
seg av. Nå
ksjonærer
flere
vi mer enn
og
mer
bru
i visse sake
ker
avanserte
halvparten
grammer.
r bør
dataproav kapasit
vår på stra
Hvo
r
skal
eten
ffesaker, ikke
dette ende?
Byråkraten
minst på «sile i DA –
52
noen var
skje dom
kanmerfullmek
tiger en
gang i
Juris tkon
oppgaver som egner seg til å delegeres
til fullmektiger eller førstekonsulenter.
Det vil nok også lagdommere klare.
Antall saker i domstolene har nær
sammenheng med folketallet. Ifølge
befolkningsfremskrivningene kan folketallet i Oslo og Akershus forventes å
øke til inntil 1,5 millioner innen 2030.
Det er åpenbart at det som følge av
dette vil bli en vesentlig økning av
antall saker både i tingrettene og lagmannsrettene. Vi bør spørre oss om
det er andre måter å møte denne veksten på enn bare å øke antall dommere.
43
takt 2 •
2014
Meninger | Fag | Debatt
Barnas Rettigheter
Presiseringer og imøtegåelser
til tingrettsdommer
Saker som
omhandler barn er så
spesielle at det ikke er
en fordel med
generalistdommere
A
v advokat Thea W. Totland
Tingrettsdommer Mariann A.
Svensen plukker fra hverandre
intervjuet av meg i Juristkontakt 1/14 og glemmer nettopp
det; at dette var et lett intervju
der jeg snakket løst og fast om
stiftelsen Barnas Rettigheter
og om beveggrunnen for å
starte rettighetsarbeidet som
stiftelsen driver med.
I et intervju som dette vil alltid nyanser utebli fordi formen ikke tillater
detaljerte utlegninger og forbehold.
Jeg har derfor behov for å gjøre noen
presiseringer og imøtegåelser til dommer Svensens innlegg.
Jeg kan for eksempel her og nå
avkrefte at jeg mener at barnas mening
alltid er sammenfallende med «barnets
beste». Imidlertid mener jeg at barnet
er «ekspert» på hvordan det selv har
det og at retten og den sakkyndige alt
for ofte «overhører» barnet. Jeg tviler
ikke på at tingrettsdommer Svensen
gjør det meste riktig og at hun har en
forbilledlig tilnærming til barnets rettigheter slik det går frem av hennes
innlegg i Juristkontakt. Selvfølgelig er
det mange dyktige og samvittighetsfulle dommere som viser god prosessledelse og som fatter beslutninger
som fremstår som solide og vel funderte – enten man er enig i dommens
resultat – eller ikke.
44
– Jeg mener at barnet er «ekspert» på
hvordan det selv har det og at retten og
den sakkyndige altfor ofte «overhører»
barnet, skriver advokat Thea W. Totland.
Mitt hjertesukk gjelder alle de
andre dommerne som bagatelliserer
barnas beretninger om vold og seksuelle overgrep. Jeg kjenner til alt for
mange saker der barn har blitt «dømt»
til å bo hos den barnet forteller utsetter det for vold eller seksuelle overgrep. Jeg kjenner til alt for mange saker
der store barns meninger om bosted
og samvær ikke blir hørt av de som
bestemmer; dommerne og sakkyndige.
Dommer Svensen er muligens ikke
kjent med at dette temaet har vært
gjenstand for forskning og at et
forskningsarbeid utført av Kristin
Skjørten beskrevet i Ot.prp. nr.103
(2004-2005) viste at retten i liten grad
la vekt på om barnet hadde vært utsatt
for vold eller vært vitne til vold. Retten
la til grunn at seksuelle overgrep hadde
skjedd i 1 av 10 barnefordelingssaker
der det var påstand om seksuelle overgrep. Internasjonale undersøkelser viser
at falske påstander om seksuelle overgrep forekommer i 2-8 % av sakene. I
norsk rett legges til grunn at 90 % av
anklagene som ender i retten er falske.
I mitt hode indikerer det at norske
dommere kanskje ikke så flinke til å
høre på barna som de selv tror.
Dette er bakgrunnen for at jeg
uttalte i intervjuet at barn som regel
snakker sant. Uttalelsen var ikke ment
som et forsøk på å skape en myte, men
er basert på forskning i USA, Canada
og Australia. Siden det var et intervju
trodde jeg ikke det var nødvendig å
oppgi kilder. Jeg ante jo heller ikke på
dette tidspunktet at utsagnet skulle
avstedkomme en slik mistenksomhet
om hva som var» hensikten med retorikken».
Når det gjelder dommeravhør av
barn skulle de siste ukers mediedekning illustrere at dommer Svensen
muligens ikke er helt oppdatert når
hun skriver at «erfaringsmessig faller
slike avhør på plass i løpet av 3-4
uker». Unicef Norge undersøkte nylig
hvor lang ventetid det er på
Barnehusene. Funnene ble publisert i
Aftenposten 21. februar d.å og viser at
ingen av barnehusene overholder
14-dagersfristen i sedelighetssaker.
Ventetiden i Stavanger er ikke 3-4
uker som Svensen mener å vite, men i
gjennomsnitt 59 dager i voldssaker og
72 dager i sedelighetssaker.
Juristkontakt 3 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
Årsakene til den lange ventetiden
er flere. Det fremstår som arrogant å
avfeie mine forslag som lite
gjennomtenkt samtidig som hun selv
(nokså unyansert) hevder at det er
bedre for barnet å vente på en god
avhører. Her er vi altså ikke enige.
Det lå ikke i mitt forslag at vi skulle
ha dårlige avhørere og at barnet skulle
avhøres ut i fra en «det er bedre med
en dårlig avhører raskt enn å vente
lenge på en god avhører» teori.
Svensens argumentasjon er forenklet.
Selvfølgelig må de som skal avhøre
barn ha den nødvendige kompetansen.
Min oppfatning er imidlertid at også
andre enn politifolk kan ha kompetanse til å avhøre barn.
Kanskje går det an å gjennomføre
gode avhør av barn på en måte som er
mindre ressurskrevende enn det vi har
i dag. Jeg tror vi må prøve å tenke noen
nye tanker for å løse problemet vi står
overfor med barn som må vente alt for
lenge før de får snakke om det de har
opplevd eller bevitnet.
Slik jeg ser det fremstår Svensens
argumenter om at det er belastende
for barnet å komme på flere avhør
som gammeldags. Mange barn åpner
seg ikke i det første avhøret. De prøver
seg frem og sjekker ut om den voksne
er til å stole på. Det er unaturlig for de
fleste barn å betro seg til en voksen om
ydmykende, pinlige, vonde og skremmende opplevelser ved første treff.
Dersom barnet treffer avhøreren
flere ganger kan dette skape en trygghet for barnet som gjør at det åpner
seg. For de fleste, både voksne og barn,
er et avhør i seg selv en belastning,
men den er kortvarig i forhold til den
langvarige belastningen av ikke å få
fortalt hva som har skjedd.
En henleggelse av en straffesak om
vold eller overgrep mot barn leder
som kjent ofte til en sivil sak der fast
bosted og samvær er tema. En henleggelse i politisaken blir brukt for det
den er verdt og kan lede til at barnet
må bo hos eller ha samvær med en
forelder som forgriper seg seksuelt på
Juristkontakt 3 • 2014
barnet eller utsetter det for vold. Vi er
dermed helt enige om at det er viktig
at avhøret har god kvalitet.
I
Sæverudutvalgets
rapport
(publisert i oktober 2012) om «avhør
av særlig sårbare personer i straffesaker», konkluderes det i forhold til
spørsmålet om flere avhør av barn på
side 23 følgende:
”Flere avhør av det samme barnet
kan altså, når det er nødvendig, være
både det mest hensynsfulle overfor
barnet, og avgjørende for å få opplyst
saken i tilfredsstillende grad. Dette
betinger imidlertid at avhørene gjennomføres av kompetente avhørere, og
etter anbefalte metoder, tett i tid og av
den samme avhøreren».
Psykologi er ingen eksakt vitenskap.
Det én psykolog mener er klinkende
klart kan en annen psykolog mene er
det reneste vås. Jeg ønsker meg derfor
en mer nyansert tilnærming fra rettens
side når det gjelder det psykologfaglige.
Det at dommer Svensen «har sett
eksempler på at den sakkyndiges
erklæring mer eller mindre er satt til
side» bekrefter mitt poeng; det er rent
unntaksvis at dommeren ikke legger
vekt på rapporten. En masteroppgave
fra UIO i 2009 fant at i mindre enn
10% av sakene så retten helt bort fra
psykolograpporten. Det innebærer at
retten i mer enn 90% av sakene helt
eller delvis følger den sakkyndiges
anbefalinger. Jeg tror dessverre ikke
dette høye tallet kan tilskrives at
dommeren selv uansett hadde kommet til det samme resultatet, slik det
kan synes at dommer Svensen mener.
For oss advokater innebærer dette
at når vi får tilsendt den sakkyndiges
rapport en ukes tid før hovedforhandlingen vet vi hva som blir resultatet av
tvisten, selv om ingen vitner eller
øvrige bevis på dette tidspunktet er
gjennomgått i retten. Ja, jeg synes
dette er problematisk og antakelig i
strid med EMK art 6. Når saken ankes
til lagmannsretten og man får oppnevnt den samme sakkyndige som
«nissen på lasset» mener jeg at det er et
rettssikkerhetsproblem. Man skal altså
føre saken for nye dommere mens
psykologen som er premissleverandør
og som retten hører på i over 90% av
sakene følger med.
Dommer Svensen velger å beskriver denne problemstillingen som
unyansert og mangelfullt fundert.
Personlig synes jeg det er merkelig at
en dommer ikke makter å se det prinsipielle i problemstillingen, men kun
avfeier den som håpløs og ikke verdt å
bruke tid på. Dette er hersketeknikk i
beste stil.
Norske dommere er generalister
og fryktelig stolte av det. De mener at
de gjør en flott jobb som dommere
fordi de ikke er spesialister. I det store
og hele kan jeg slutte meg til at det kan
være en fordel å kunne litt om alt.
Imidlertid mener jeg at saker som
omhandler barn er så spesielle at det
ikke er en fordel med generalistdommere. Jeg vet det er en brannfakkel,
men slik jeg ser det har generalistdommeren i barnesaker abdisert når han/
hun lener seg så tungt på den sakkyndige som mange gjør.
Når det gjelder fylkesnemndenes
behandling av saker får barneverntjenesten medhold i 80% av sakene.
Jeg synes det er problematisk at
mange av de sakkyndige som er medlemmer av nemnda har et «avhengighetsforhold» til barneverntjenesten.
Med det mener jeg at det er uheldig at
en sakkyndig den ene dagen har
sakkyndigoppdrag betalt av barnevernet, mens han/hun den neste dagen er
medlem i nemnda. Eller at det sakkyndige medlemmet lever av å selge tiltak
til barneverntjenesten den ene dagen,
mens man sitter i nemnda den neste.
Antakelig føler den sakkyndige seg
helt habil, men bindingen er uansett
uheldig etter mitt syn.
I barnevernet er det mange ildsjeler,
men også en del maktmennesker.
Dommer Svensen har sikkert fått med
seg NRK Brennpunkts dekning av barneverntjenestenes ulike behandling av
45
Meninger | Fag | Debatt
fosterbarn og fosterforeldre, samt tiltak
i barnevernet de siste ukene. Det er en
del å gripe tak i, også i barnevernet.
Barneverntjenesten har som formål å
beskytte barn og handle etter barnets
beste. Men allikevel skjer ikke det
bestandig. Det er lov (og nødvendig) at
man er litt systemkritisk av og til, enten
systemet er barneverntjenesten, fylkesnemnda eller domstolen.
Jeg vil avslutte med å si at det ofte
er en grunn til at en foreldrekonflikt
blir dyptgripende og langvarige. De
aller fleste foreldre som skiller lag klarer alene eller med litt hjelp å finne
gode løsninger for barna sine. Av de
sakene som ender i retten forlikes også
en viss andel. De som gjenstår er ofte
ikke forlikbare. Man kan ikke forlike
en sak der det er personlighetsforstyrrelser, vold eller seksuelle overgrep
involvert. Det er ofte disse sakene som
til slutt ender med dom i retten. Å
fremheve at det er konflikten som er
skadelig for barn i disse sakene er feil
og en alvorlig avsporing. Det er psykisk/fysisk/seksuell vold som er skadelig for barnet. Å mane foreldre som
opplever at barnet lider slik overlast til
å avslutte konflikten og forsones med
overgriperen er et svik mot barna.
Barn har krav på å bli beskyttet
mot vold og overgrep og i mange saker
er det bare en av foreldrene som er
villig til å gjøre dette. Barnevernet ser
ofte en annen vei, og det gjør dessverre
den sakkyndige og retten også, selv om
dette er et ukjent fenomen for dom-
Offentlige anskaffelser
Kommentar til artikkel om
offentlige anskaffelser
mer Svensen og hennes nærmeste
kollegaer i Stavanger tingrett.
BARNAS vil føre prinsipielle saker
til Strasbourg, men som dommer
Svensen sikkert er kjent med, innebærer ikke en klage på Norge til
Menneskerettighetsdomstolen at barnet blir involvert i noen konflikt. Det
er jo kun de prinsipielle spørsmålene
som behandles. Hvis man tar en sak til
Strasbourg er det for å få en avgjørelse
på om staten Norge har handlet i
overensstemmelse med sine forpliktelser og ikke for å få en konkret
avgjørelse i en barnefordelingssak. Jeg
er derfor nokså trygg på at belastningen for norske barn blir til å holde ut
om vi klager noen prinsipielle saker til
EMD.
Det er vanskelig
å se at EU-domstolens
avgjørelse medfører en
korrigering av norsk
rettstilstand
A
v Helge Røstum, advokat Regjeringsadvokaten
Adgangen til å forhandle om
tilbud som inneholder vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget og/eller vesentlige
forbehold mot kontraktsvilkårene – en kommentar til artikkelen «EU-domstolen korrigerer norsk rettstilstand» i
Juristkontakt 2/14.
I Juristkontakt nr. 2 – 2014, har advokat
Jostein Ramse skrevet en fagartikkel
hvor han hevder at EU-domstolens
prejudisielle avgjørelse i sak C-561/12
innebærer en korrigering av det som
har vært lagt til grunn i norsk anskaffel-
46
sesrett om oppdragsgivers adgang til å
forhandle om tilbud som inneholder
vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget og/ eller vesentlige forbehold mot
kontraktsvilkårene. Ramse hevder at
avgjørelsen fører til «[E]n ny hverdag
for leverandører og oppdragsgivere.
Oppdragsgivere må ikke på noen måte
starte en prosess som kan sees på som
en forhandling vedrørende et tilbud
hvor det foreligger vesentlige avvik og/
eller forbehold. Oppdragsgivere må
trolig avvise samtlige tilbud som inneholder vesentlige forbehold og/eller
avvik på tilbudstidspunktet.»
Jeg er uenig i Ramses syn på hva
som kan utledes av den prejudisielle
avgjørelsen fra EU-domstolen. Etter
mitt syn er det heller ingen motstrid
mellom den aktuelle avgjørelsen og
norsk anskaffelsesrett.
Som nevnt i advokat Ramses artikkel gjelder det et forhandlingsforbud
ved bruk av åpen eller begrenset
anbudskonkurranse. Ved disse konkurranseformene plikter oppdragsgiver å
avvise tilbud som inneholder vesentlige
avvik fra kravene i konkurransegrunnlaget eller som inneholder vesentlige
forbehold mot kontraktsvilkårene, jf.
FOA §§ 11-11 / 20-13. Ved en konkurranse med forhandling1 er derimot
situasjonen snudd på hodet; oppdragsgiver skal forhandle med de kvalifiserte
tilbyderne, jf. FOA § 11-8. I norsk rett
har det vært antatt at forhandlingsadgangen også omfatter tilbud med
vesentlige avvik og/ eller vesentlige
Juristkontakt 3 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
forbehold, hvor oppdragsgiver etter de
andre konkurranseformene plikter å
avvise tilbudene på tilbudstidspunktet,
jf. f.eks. Thue, Buan og Røed Brun
(«Lov og forskrift om offentlige anskaffelser», 2013) s. 341-342. Dette synet
på forhandlingsadgangen gjenfinner
man også i dansk rett og i en rekke
utenlandske kilder.2
Det spørsmålet EU-domstolen fikk
seg forelagt i sak C-561/12 var imidlertid ikke om det var adgang til å forhandle
om et tilbud som inneholdt vesentlige
avvik fra de krav som var stilt til tilbudet
i konkurransegrunnlaget. Spørsmålet
var om artikkel 30 (2)3 i direktiv
2004/18/EU (anskaffelsesdirektivet)
åpnet for at oppdragsgivere kunne forhandle med tilbydere som hadde inngitt
tilbud som avvek fra krav i konkurransegrunnlaget som oppdragsgiver hadde
opplyst skulle være absolutte / ufravikelige. Dette kom EU-domstolen at det
ikke var adgang til. Domstolen uttalte at
det å åpne for forhandle om tilbud som
stred mot absolutte krav, ville være i
strid med regelverkets prinsipper om
forutsigbarhet og gjennomsiktighet i
anbudsprosessen, samt prinsippet om
likebehandling
av
tilbyderne.4
EU-domstolen uttalte i tråd med dette
at dersom det var adgang til å gå i forhandlinger med tilbydere, hvis tilbud
stred mot absolutte/ ufravikelige krav i
konkurransegrunnlaget, ville slike krav
fra oppdragsgivers side fremstå som
meningsløse eller misvisende. Poenget
er at når oppdragsgiver i konkurransegrunnlaget angir at et krav skal være
absolutt / ufravikelig, skapes det en klar
forventning om at kravet utgjør en ytre
rettslig ramme for forhandlingsadgangen, som tilbyderne må forholde seg til
ved inngivelse av tilbud.
EU-domstolens syn på adgangen
til å forhandle om tilbud som strider
mot absolutte krav er, i motsetning til
hva Ramse legger til grunn i sin artikkel, på linje med det som tidligere har
vært lagt til grunn som gjeldende rett,
jf. f.eks. Steinicke og Groesmeyers
kommentar til direktivet (2008) s.
831. Førsteinstansretten bygde også
Juristkontakt 3 • 2014
på det samme prinsipielle syn om forhandlingsadgangen i en avgjørelse så
langt tilbake som i 2002, jf. dens sak
T-40/01 (Scan Office).
At det ikke er adgang til å forhandle
om tilbud som strider mot det som
etter en tolkning må forstås som absolutte krav i konkurransegrunnlaget har
også vært den rådende oppfatning i
norsk rett. Det kan her vises til veilederen til anskaffelsesregelverket, utgitt av
Fornyings- og administrasjonsdepartementet, (nå Kommunal og moderniseringsdepartementet) dennes punkt
14.5.3. Her skriver departementet følgende om hva man kan forhandle om
ved konkurranse med forhandling:5
«Det er adgang til å forhandle om
endringer eller suppleringer av alle sider
ved tilbudene, for eksempel pris, tekniske
spesifikasjoner, kontraktsvilkår med mer.
Forhandlingene skal relatere seg til konkurransegrunnlaget og tilbudet. Formålet
med forhandlingene er å tilpasse tilbudene
til de kravene som er stilt i konkurransegrunnlaget, og da særlig tildelingskriteriene. Det kan ikke forhandles om absolutte
vilkår oppdragsgiver har oppstilt i konkurransegrunnlaget, ettersom det vil være i
strid med kravene til forutberegnelighet og
likebehandling.» (min understrekning)
Tilsvarende rettsoppfatning fremgår også av sentral juridisk teori, jf. f.
eks. Thue, Buan og Røed Bruns kommentar til loven og forskriften («Lov
og forskrift om offentlige anskaffelser», 2013) s. 347.
Følgelig mener jeg det er uriktig at
den prejudisielle avgjørelsen i sak
C-561/12 korrigerer norsk rettstilstand, slik Ramse hevder i sin artikkel.
Den rettsoppfatning domstolen bygger på er tvert imot helt i tråd med det
som tidligere har vært den rådende
oppfatning, også i norsk rett. Jeg presiserer i den forbindelse at det ikke er
rettslig grunnlag for å likestille situasjonen med tilbud som inneholder
vesentlige avvik fra kravene i konkurransegrunnlaget med situasjonen hvor
tilbudet strider mot krav til tilbudet
som etter en tolkning må forstås som
absolutte, slik Ramse forutsetter.
Fagartikkel
Offentlige anskaffelser:
EU-domstolen korrigerer norsk rettstilstand
En avgjørelse fra 5.12.2013 fra
EU-domstolen klargjør regelverket om offentlige anskaffelser på en måte som viser at
mange offentlige anskaffelser
kan ha skjedd og muligens
skjer i strid med regelverket.
Av advokat Jostein Ramse,
Føyen Advokatfirma DA
Når det offentlige
foretar IT-anskaffelser skjer det ofte
etter
prosedyren
«konkurranse med
forhandling». Etter
de reglene skal da et
tilbud med vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget og/
eller vesentlige forbehold til kontraktsvilkårene avvises.
I mange tilbudsprosesser leverer tilbyder inn tilbud med forbehold til både
konkurransegrunnlag og kontraktsvilkår
som oppdragsgiver ser som vesentlige
forbehold og/eller avvik. Vurderingen er
ofte riktig fordi praksis aksepterer at det
skal svært lite til før noe defineres som
vesentlig. Det er gått så langt at regelverket, i alle fall når det gjelder kontraktsvilkår, forstås som om ordet «vesentlig»
ikke var med i bestemmelsene.
I lys av dette har det utviklet seg en
praksis hvor oppdragsgiver starter diskusjoner/ forhandlinger med tilbyder for å
avklare hva slags forbehold og/eller
avvik som skal sees på som vesentlige og
hvilke som tilbyder må frafalle for å være
med
i
konkurransen.
KOFA
(Klagenemnda for offentlige anskaffelser) har støttet praksisen. I avgjørelse
2012/47 skriver KOFA:
«Ettersom innklagede skulle ha
forhandlet med klager på bakgrunn av
Juristkontakt 2 • 2014
tilbudet klager leverte 6. desember 2011,
og latt klager rette feilen i tilbudet, har
innklagede også brutt forskriften § 11-11
(1) bokstav e ved å avvise klagers tilbud
fra konkurransen.»
Feilen var at det forelå vesentlige
avvik i forhold til konkurransegrunnlaget.
I EU-domstolens avgjørelse C-561/12
heter det imidlertid:
«In the light of the foregoing considerations,
the answer to the first question is that
Article 30(2) of Directive 2004/18 does
not allow the contracting authority to
negotiate with tenderers tenders that do
not comply with the mandatory requirements laid down in the technical specifications of the contract.”
Dette setter KOFAs avgjørelse til side
fordi KOFA i avgjørelsen ga uttrykk for
at forhandlinger skal gjennomføres ved
vesentlige avvik. EU-domstolen krever
imidlertid at oppdragsgiver må ta stilling
til avvisningsspørsmålet før forhandlinger starter og setter stopper for praksisen
med at forhandlingene påbegynnes før
oppdragsgiver tar standpunkt til om tilbudet skal avvises eller ikke.
De spørsmål som muligens fortsatt
gjenstår er om:
• tilbyder på selvstendig grunnlag kan
rette sitt tilbud etter tilbudsfristen
slik at det likevel ikke inneholder
vesentlige avvik eller forbehold når
forhandlingene starter,
• forbudet mot forhandlinger bare må
forstås som forhandlinger om selve
tilbudet, slik at oppdragsgiver fortsatt kan ha kontakt og gjennomføre
diskusjoner og avklaringer om selve
avvisningsspørsmålet, og om
• oppdragsgiver kan ta kontakt med
tilbyder hvis kontakten begrenses til
utelukkende å angi hvilke forbehold
og/eller avvik som er vesentlige og
således gi tilbyder mulighet til å frafalle forbehold og avvik før forhandlinger starter.
Mye taler for at det heller ikke vil være
adgang til noen av disse alternativene
etter EU-domstolens avgjørelse.
Uansett fører EU-domstolens avgjørelse til en ny hverdag for leverandører
og oppdragsgivere. Oppdragsgivere må
ikke på noen måte starte en prosess som
kan sees på som en forhandling vedrørende et tilbud hvor det foreligger
vesentlige avvik og/eller forbehold.
Oppdragsgivere må trolig avvise samtlige tilbud som inneholder vesentlige
forbehold og/eller avvik på tilbudstidspunktet.
Oppdragsgivere må derfor være oppmerksom på at terskelen for at leverandører leverer inn tilbud kan bli høyere, slik at
oppdragsgivere vil få færre tilbydere å
velge mellom. Dette skyldes den lave terskelen som gjelder for hva som skal sees på
som vesentlig og at risikoen for bli avvist
blir større for leverandøren dersom det tas
forbehold som leverandøren ser seg nødt
til å ta.
For mange prosjekter, og spesielt der
for hvor det kan være få relevante leverandører, kan det derfor bli enda viktigere at oppdragsgiver prøver å skape en
fleksibilitet i tilbudsforespørselen slik at
man unngår at leverandører avstår fra å
gi tilbud fordi vedkommende må ta
vesentlige forbehold mv. Oppdragsgiver
må også vurdere de kontraktsvilkår som
sendes ut slik at de blir akseptable for
leverandører som det er en fordel for
oppdragsgiver at blir med i konkurransen.
Overtredelse av regelverket for
offentlige anskaffelser kan innebære et
erstatningsansvar som i utgangspunktet
foreldes etter foreldelseslovens regler. I
så måte kan det jo stilles spørsmål ved
om EU-domstolen åpner for erstatningssaker i allerede avgjorte tilbudsprosesser.
I tillegg må det nok i mange pågående
prosesser foretas en vurdering av om
man har opptrådt i samsvar med
EU-domstolens avgjørelse og hva som
evt. må bli konsekvensen hvis man ikke
har gjort det.
45
Etter mitt syn er det derfor fortsatt
adgang til, slik også KOFA har bygget
på i sak 2012/47, å forhandle om tilbud
som inneholder vesentlige avvik og /
eller vesentlige forbehold.6 Følgelig er
det vanskelig å se at EU-domstolens
avgjørelse medfører en korrigering av
norsk rettstilstand, og «[E]n ny hverdag
for leverandører og oppdragsgivere»,
slik det hevdes i artikkelen
Ved anskaffelser under EØS-terskelverdier er
konkurranse med forhandling én av flere tillatte
konkurranseformer. Ved anskaffelser over EØSterskelverdier er det kun i unntakstilfeller tillatt
med konkurranse med forhandling, jf. FOA del III
§§ 14-3 til 14-4. Jeg legger til grunn at forhandlingsadgangen er den samme etter §§ 14-3 til
14-4 som ved forhandling etter FOA del II § 11-8
2
Se f.eks. Arrowsmith (The law of public and
utilities procurement, 2005) s. 598-599 og
klagenævnet for utbud, avgjørelse av 4. november 2003 (Bombardier)
3
Jf. FOA § 14-3
4
Se lov om offentlige anskaffelser § 5, hvor disse
prinsippene er gjennomført i norsk rett
5
Det aktuelle avsnittet knytter seg ikke direkte til
regelen i FOA § 14-3, men er uttalt generelt om
konkurranseformen konkurranse med forhandling. Det har imidlertid ingen materiell betydning, da rammene for forhandlingsadgangen vil
være den samme.
6
Det nevnes for ordens skyld at dersom man ikke
etter forhandlingene får ryddet av veien vesentlige
forbehold / vesentlige avvik, så skal tilbudet i
utgangspunktet avvises. Det er imidlertid en plikt
som inntrer på et senere stadium av konkurransen, og er ikke av betydning for spørsmålet her.
1
47
Meninger | Fag | Debatt
Torgersensaken
Fem punkter
A
v Jørgen Agder
Nils Erik Lie har valgt å imøtegå mitt innlegg i Juristkontakt 1/14 ved å konsentrere
seg om fem punkter vi er uenige om. Ikke
noe av det Lie anfører bør stå uimotsagt.
1. Vitnet i Torggata.
I motsetning til hva
Lie synes å tro, har jeg aldri hevdet at
Johanne Olsens observasjon av Torgersen
i Torggata drapsnatten kan regnes som
helt sikker. Alle rettsinstanser har imidlertid ansett Olsens forklaring som en viktig
del av beviskjeden mot Torgersen. Jeg er
enig med Lie i at et vitnes egen overbevisning om hva han/hun har sett ofte ikke er
verdt så mye. Denne vitnepsykologiske
innvendingen treffer imidlertid ikke så
godt når vitneforklaringen gjelder noe så
enkelt som å ha sett en bekjent i en
bygate. Er vitnet her helt sikker i sin sak,
er det ikke særlig sannsynlig at vitnet
faktisk så en annen person.
2. Lyder i trappen.
Det er riktig at
Torgersens mor og søster hevdet at de
hadde hørt lyden av høye hæler i trappen
drapsnatten, men disse påståtte lydene
er overhodet ikke egnet til å underbygge
at Torgersen var sammen med noen
«Gerd» denne natten. I de første avhørene beskrev mor og søster bare hæl-lydene som noe de kanskje hadde hørt.
Det var først i senere avhør, da de vel
hadde skjønt hvor viktig «Gerd»-alibiet
var for Torgersen, at de ble stadig sikrere
på at de hadde hørt disse lydene. For
øvrig kjenner jeg ikke til at Torgersens
egne forklaringer inneholdt noe om at
«Gerd» hadde høye hæler. 3. Tannbittprøve.
Lie er tilsynelatende av den oppfatning at det ikke er
noe som helst påfallende ved at
Torgersen i over fire måneder nektet å
avgi tannprøve. Da han til slutt avgav
prøven, hadde forhørsretten gjentatte
ganger gitt beskjed om at hans manglende samarbeidsvilje ville bli brukt
mot ham. Det er vanskelig å se at
Torgersen på dette tidspunktet hadde et
reelt valg. 4. Barnåler.
Lie tar feil når han hevder at de sakkyndige i 1958 hevdet at
barnålene på Torgersen måtte stamme
fra kjelleren der liket lå. Tvert imot
uttrykte Professor Elias Mork at det ikke
var dekning for en så vidtgående slutning. Mork mente likevel at det var
meget sannsynlig at barnålene kom fra
kjelleren. I et brev av 23.11.1999 til
påtalemyndigheten karakteriserte fire
skogforskere Morks konklusjon som
rimelig. 5. Hår i avføringen.
I 1958 ble avføringen funnet på Torgersens sko og
avføringen funnet på åstedet grundig
undersøkt og sammenlignet. Det synes
åpenbart at man den gang kom til at de
små hårene som ble funnet i avføringen
fra Torgersens sko ikke utelukket at
denne avføringen kunne ha samme
opphav som avføringen på åstedet. Både
Høyesterett i 2001 og Gjenopp­
tagelseskommisjonen i 2006 og 2010
har slått seg til ro med dette. Lie mener
derimot at den konklusjonen man trakk
på grunnlag av direkte observasjon i
1958 må vike for de spekulasjonene han
gjør seg omkring hårene i dag. Han om
det.
Hvem er billigst i landet her?
Strømprisen endrer seg fra time til time og det er så å si umulig
å alltid ha den billigste strømavtalen – men løsningen er enkel:
Som medlem i Juristforbundet kan du få TOPP 5-GARANTI!
Enkelt å bestille - gratis å bytte!
Les mer og bestill TOPP 5-GARANTI
på norgesenergi.no/juristforbundet
48
Juristkontakt 3 • 2014
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
forhele
helejus-Norge
jus-Norge
––for
Dufinner
finnerogså
ogsåJobbmarkedet
Jobbmarkedetmed
medstillingsutlysninger:
stillingsutlysninger:
Du
Juristforbundet.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseresfortløpende.
fortløpende.
••Juristforbundet.no.
•
Juristforbundets
nyhetsbrev
ca.
hver
14.
dag.
• Juristforbundets nyhetsbrev ca. hver 14. dag.
Juristkontakt.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseresfortløpende.
fortløpende.
••Juristkontakt.no.
Her bestiller
bestiller du
du stillingsannonsen
stillingsannonsen
Her
Annonsesjef Dagfrid
DagfridHammersvik
Hammersvik||MediaFokus
MediaFokusAS,
AS,Postboks
Postboks85,
85,1541
1541Vestby
Vestby
Annonsesjef
E-post: [email protected]
[email protected]||Tlf:
Tlf:64
6495
9529
2911
11| |Mobil:
Mobil:93
9306
0651
5180
80
E-post:
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
forhele
helejus-Norge
jus-Norge
––for
NORGES HØYESTERETT
To ledige dommerembeter
Det blir ledig to dommerembeter i Norges Høyesterett.
Høyesterett er landets øverste domstol. Hovedoppgaven er å
arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.
Dette innebærer en konsentrasjon om prinsipielle rettsspørsmål
og retningsgivende avgjørelser.
Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus i Oslo. Ukependlere vil få
dekket reiser mellom hjemsted og arbeidssted etter nærmere regler.
Annonse
Annonse
Høyesterett blir ledet av justitiarius. I tillegg har domstolen
19 dommerembeter foruten direktør, 23 øvrige juriststillinger
og 22 saksbehandlerstillinger.
Lønn for dommere i Høyesterett er for tiden kr. 1.617.027,-.
Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd.
Søkere vil kunne be om at man unntas fra den offentlige søkerlisten etter reglene i offentleglova § 25 annet ledd.
Spørsmål om dommerarbeidet i Høyesterett kan rettes til
justitiarius Tore Schei, til dommerne Toril Øie og Knut Kallerud
eller til direktør Gunnar Bergby i Høyesterett, tlf. 22 03 59 00.
Spørsmål vedrørende søknadsprosessen kan rettes til
Innstillingsrådet for dommere ved sorenskriver Yngve Svendsen,
tlf. 38 17 63 50 eller Domstoladministrasjonen v/avdelingsdirektør
Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00.
Tiltredelse etter nærmere avtale.
Søknaden med CV, vitnemål og attester sendes elektronisk via www.jobbnorge.no (ID 100786). Søknadsfristen er onsdag 23. april 2014.
Jobbnorge.no
Dommerarbeidet i Høyesterett stiller høye krav til faglig dyktighet
og til personlig egnethet. Det brede sakstilfanget, avgjørelsenes
vidtrekkende betydning og et sterkt dommerkollegium gjør
arbeidet variert, inspirerende og faglig utfordrende. Høyesteretts
utadrettede og internasjonale virksomhet og en god studiepermisjonsordning legger til rette for faglig videreutvikling
og erfaringsutveksling.
Søkere må ha juridisk embetseksamen, være høyt faglig kvalifiserte
og norske statsborgere. Generell informasjon til søkerne finnes på
Innstillingsrådets hjemmeside, via link på www.domstol.no.
Det vil bli innhentet politiattest for de kandidater som blir innstilt.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
VEFSN KOMMUNE
Rådgivere/seniorrådgivere
- et steg foran
til nyopprettet avdeling
for forebygging av tortur
ved frihetsberøvelse (NFM)
S OM
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
Postboks 560 - 8651 Mosjøen - Tlf. 75 10 10 00 - Faks 75 10 10 01
feil som måtte være gjort mot
[email protected] - www.vefsn.kommune.no
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
Vefsn kommune har 13 500 innbyggere hvorav ca. 10 000 bor i Mosjøen. Byen er et trivelig service- og industrisenter på Helgeland
med gode kommunikasjoner
myndigheter
bedre, styrke tilliten
skoler.
Kommunen
gjennom flyplass, jernbane og E6. Stedet og kommunen generelt har et variert arbeidsmarked og et bredt utdanningstilbud innenfor
til videregående
forvaltningen
og bidra
til at
har for øvrig et omfattende og spennende kulturtilbud, og byr ellers på ulike fritids- og rekreasjonsmuligheter i storslagen og variert
natur. Vefsn
kommune
søker hele
offentlig
forvaltning
respekterer
tiden å drive utviklings- og forbedringsarbeid. Den samlede virksomheten har ca. 1 000 årsverk og er organisert med 19 selvstendige driftsenheter. Kommunen er
og sikrer menneskerettighetene.
veldrevet med vekt på positiv samhandling mellom politisk og administrativt nivå. Vår visjon er: Et steg foran som administrativt betyr å være modig i utvikling med
Vi søker tre
dyktige
fagpersoner
(primært
to rådgivere og én seniorrådgiver) til en
verdisettene:
Humør,
Ansvarlighet,
Nysgjerrighet
og Engasjement
Ombudsmannen har i dag ca.
50 medarbeidere, og har
kontorer midt i Oslo sentrum.
Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer
Se også
som erfagstab
frihetsberøvet
blir utsatt
foransatte,
torturkommuneadvokat,
og annen grusom,
umenneskelig
eller Vår advokat skal slutte,
Juridisk
i Vefsn kommune
har tre
advokat
og eiendomskonsulent.
og vi søker en ny advokat,
www.sivilombudsmannen.no.
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
Advokat/juridisk rådgiver
nedverdigende
behandling
ellerStillingen
straff. Avdelingen
skal foreta
besøk
eventuelt
jurist til den
ledige stillingen.
er organisatorisk
plassertregelmessige
i rådmannens stab
med til
kommuneadvokaten som nærmeste overordnede.
Sivilombudsmannen er utpekt
som nasjonal forebyggende
mekanisme (NFM) i forbindelse
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen til FNs
torturkonvensjon (OPCAT).
Formålet
protokollen
er
•
Ansettelse
i
kommunen
skjer
på
de
vilkår
som tilmed
enhver
tid går frem
• Kursing av kommunalt ansatte innen ulike lovområder
å forebygge tortur og annen
skal bl.a.
til å utvikle metoder og rutiner, planlegge
oglover,
gjennomav gjeldende
reglement og tariffavtaler
•Saksbehandlerne
For advokat: føre rettssaker
for bidra
kommunen
grusom, umenneskelig eller
Kvalifisertei etterkant
arbeidstakere med fortrinnsrett
etter hovedtariffavtalens
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide•rapporter
nedverdigende
behandling og
Ønskede
kvalifikasjoner:
arbeidsmiljølovens bestemmelser, vil kunne
gå foran
eksterne
søkere
eller straff
gjennom
regelmessige
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
• Kvalifiserte søkere uansett alder, funksjonsnedsettelse
eller kulturell
besøk fra et uavhengig
organ
• Master i rettsvitenskap/advokatbevilling
bakgrunn oppfordres til å søke våre ledige
stillinger
til steder
hvor mennesker er
kasjonskrav:
•Kvalifi
God faglig
kompetanse, gjerne med erfaring fra offentlig sektor, men
frihetsberøvet.
• Bekreftede kopier avi vitnemål og attester
bringes med Besøksordningen
til et eventuelt
nyutdannede
til åfra
søke
• også
høyere
relevantoppfordres
utdanning
universitet eller høyskole, enten juridikum/master
er nærmere beskrevet i
intervju
• God
skriftlig
og
muntlig
fremstillingsevne
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
• Søkerlister blir offentliggjort
• Selvstendig,
meneller
med evne
til og interesse for å arbeide i
samfunnsfag
barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
rapportere
årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging
(SPT). Det er
Lønnsvilkår:
Arbeidsog ansvarsområde:
ønskelig
at
medarbeiderne
har
ulik
fagbakgrunn.
Ettersom
mange
av
vurderingene
• Lønn
etter avtale som
• Juridisk rådgivning til kommunens ledelse og driftsenheter
foretas er av
juridisk art, tas
det sikteavpå
at en eller to og
av de som ansettes skal være
•skal
Kvalitetssikring
/ saksbehandling
/ utredning
problemstillinger
For stillingen:
jurister.
Avdelingen
vilrådmannen
også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
enkeltsaker
på vegne av
• Ved tilsetting i enkelte stillinger må det legges fram tilfredsstillende
tverrfaglig team
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer
er
helse-som
og politiattest
(gjelder hovedsakelig stillinger innen helse og
• Evne til å arbeide parallelt med mange saker spredt over ulike
berøvet
friheten
oppvekst)
rettsområder
Kontaktpersoner:
• Inga Karoline Bjerke, tlf. 75 10 10 00 eller e-post:
[email protected]
• erfaring
• Nicolai Heilemann, tlf. 75 10 10 00, eller e-post:
Vi
tilbyr: fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
[email protected]
og/eller
arbeid
med sårbare
grupper
• En
spennende
og hektisk
arbeidshverdag
gode
engelskkunnskaper
•• Et
trivelig
og inkluderende arbeidsmiljø
Søknadsfrist: 1. mai 2014
• Kommunal bolig i inntil 3 år
Personlige
egenskaper:
• Flyttegodtgjørelse etter kommunens regulativ
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
Ombudsmannen tilbyr:
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
ww
w . v e fgode
s n lånemuligheter
.kommune.no
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som
innebærer
og gunstig pensjonsordning
• IA-avtale
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind
Sveum t – magasinet for hele jus-Norge
Juristkontak
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Dommerfullmektig
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Neste utgave av Juristkontakt
kommer 14. mai
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
Ved Aust-Telemark tingrett blir det ledig stilling som
bes du opplyse om grunnen til det.
­dommerfullmektig med tiltredelse 01.08.2014.
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
Fullstendig
utlysning
ogskriftlig
kontaktinformasjon
på:Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
mulighet til
dette kan
søknad sendes
www.jobbnorge.no
0101 Oslo.
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Søknadsfrist 22.april 2014
Jobbnorge.no
Annonsefrist 2. mai
eller på e-post: [email protected]
frantz.no
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
• Personlig egnethet vil bli vektlagt
•Aktuelle
Det vil blikandidater
gjennomførtbør
intervju
i tillegg ha:
•• Referanser
måtilsynsvirksomhet
oppgis i søknaden
erfaring fra
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
Den høyere påtalemyndighet
for forebygging av tortur
ved frihetsberøvelse (NFM)
S OM
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg fem faste statsadvokater og tre kontoransatte. Embetskretsen omfatter Vestfold og Telemark
politidistrikt og dekker Vestfold og Telemark fylker. Kontoret ligger i Skien.
Sivilombudsmannen har som
å undersøke klager på
Fast embete somoppgave
statsadvokat
offentlig forvaltning om urett og
ved Rogaland statsadvokatembeter
feil som måtte være gjort mot
borgerne.
Ombudsmannen
skal
Ved Rogaland statsadvokatembeter er det
ledig et nytt
fast embete som
også arbeide for å gjøre offentlige
statsadvokat fra 1. september 2014.
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat
og harforvaltning
i tillegg 6 statsadvokatoffentlig
respekterer
stillinger og 4 kontorstillinger. Embetskretsen
omfatter
Rogaland politidisog
sikrer
menneskerettighetene.
Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffe­
trikt og Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, og dekker Rogaland
Vi søker tre idyktige
fagpersoner
(primært
to rådgivere
og én seniorrådgiver) til en
saksbehandlingen
politidistriktene.
Den høyere
påtalemyndighet
skal gjennom
fylke samt deler av Hordaland og Vest-Agder
fylker. Rogaland
Ombudsmannen
har istatsadvokadag ca.
sin fagledelse
av politiet
og egenved
straffesaksbehandling
bidra til
å redusere
nyopprettet
avdeling
ombudsmannens
kontor.
tembeter har særskilt ansvar for saker med
til kontinentalsokke50tilknyting
medarbeidere,
og har
kriminaliteten i Norge.
len og Norges økonomiske sone. Kontoret
ligger imidt
Stavanger.
kontorer
i Oslo sentrum.
Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer
Se også
Det administrative ansvaret for Den høyere påtalemyndighet tilligger riksadvo­
som
er frihetsberøvet
blir utsatt
for
tortur
og annen
grusom,
www.sivilombudsmannen.no.
katen,
og her
avgjøres også spørsmål
om tiltale
i de
alvorligste
straffesakene
fra umenneskelig eller
To faste embeter som
statsadvokat
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og ett
nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokatene ved Økokrim. Den høyere
påtalemyndighet har omkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater.
Budsjettet (unntatt Økokrim) er i 2014 på ca. 163 millioner kroner.
helenedverdigende
landet.
behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til
ved Agder statsadvokatembeter
Sivilombudsmannen er utpekt
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål,
som nasjonal forebyggende
rapportere
årlig
til Stortinget
underkomité
for forebygging
er
Ved(SPT).
Agder Det
statsadvokatembeter
er det ledig
to faste embeter
som stats­
behandle
klagesaker,
aktorere
straffesakerog
fortil
alleFNs
rettsinstanser
– inkludert
mekanisme
(NFM) i forbindelse
fra ca. 1. august
2014.
Norges
Høyesterett
– og utøve fagledelse
overfor
politiet.
ønskelig
at medarbeiderne
har
ulik fagbakgrunn.
Ettersom mangeadvokat
av vurderingene
som
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen til FNs
skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være
Arbeidet i vår etat er meningsfullt, krevende, selvstendig og med et viktig samfunns­
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat
og har i tillegg 4(OPCAT).
statsadvokattorturkonvensjon
jurister.
viltilogså
tilintegritet
seg ekstern
spesialistkompetanse
etter
behov.
oppdrag.
DetAvdelingen
stilles høye krav
fagligknytte
dyktighet,
og samarbeidsevner.
stillinger
og 3,4
kontorstillinger. Embetskretsen omfatter Agder politidis-
Formålet med protokollen er
trikt og dekker Aust- og Vest-Agder fylker.
Kontoret ligger
Kristiansand.
å forebygge
torturi og
annen
Saksbehandlerne
skal bl.a.som
bidrastatsadvokat
til å utvikle metoder og rutiner, planlegge
og gjennomFast embete
grusom, umenneskelig eller
føre besøk til steder
der
personer
er
frihetsberøvet,
og
utarbeide
rapporter
i
etterkant
nedverdigende behandling
For alle stillingene gjelder:
ved Riksadvokatembetet
ellermaster
straff gjennom
regelmessige
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller
i rettsvitenskap,
og det
besøk fra et uavhengig
organ
stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner
og integritet.
Riksadvokaten leder påtalemyndigheten i Norge. Han har sin egen stab som
til steder
hvor mennesker
Kvalifi
kasjonskrav:
Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal
følge søknaden,
og deter
bes
består
av assisterende
riksadvokat, syv førstestatsadvokater, tre statsadvokafrihetsberøvet.
Besøksordningen
høyere relevantog
utdanning
fra universitet eller høyskole,
enten opplyst
juridikum/master
i
om søker behersker
begge målformer.
Søkerne vil
bli ført opp på
ter, •administrasjonssjef
seks saksbehandlere/kontortilsatte.
Embetet har
er nærmere beskrevet i
offentlig
søkerliste,
og man kan be om politiattest.
kontorlokaler
i Oslo sentrum.
rettsvitenskap
eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen
helseog sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
samfunnsfag eller barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammenEtt nytt fast embete som statsadvokat er ledig fra 1. november 2014.
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer
ersamsvarer med befolkningen ellers i samfunnet hva gjelder
satt sliksom
at den
Arbeidsoppgavene består blant annet i å vurdere tiltalespørsmålet i de mest
berøvet
friheten
kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn
alvorlige
straffesaker,
og man må påregne å bli oppnevnt som aktor i saker
oppfordres til å søke. Den som ansettes må være norsk statsborger og kunne
god
muntlig
og skriftlig fremstillingsevne
som• meget
behandles
av Norges
Høyesterett.
sikkerhetsklareres.
Aktuelle kandidater
bør i tillegg
ha:
Konstitusjon
som statsadvokat
Stillingene lønnes i dag fra ltr. 80–84 i statens regulativ, og konstitusjoner
• erfaring fraved
tilsynsvirksomhet
Oslo statsadvokatembeter
som statsadvokat lønnes fra ltr. 78. For særlig kvalifiserte søkere kan det
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
være aktuelt å tilby høyere lønn. Det trekkes pensjonsinnskudd.
Ved Oslo
statsadvokatembeter
er det ledig
en konstitusjon som statsadvoog/eller
arbeid med sårbare
grupper
kat •i gode
ca ett år,
og
med
snarlig
tiltredelse.
engelskkunnskaper
Spørsmål om stillingen ved Riksadvokatembetet kan rettes til riks­advokat
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Tor-Aksel Busch eller assisterende riksadvokat Knut-Erik Sæther, telefon
Oslo
statsadvokatembeter
ledes av en førstestatsadvokat/embetsleder og er
Personlige
egenskaper:
22 47 78 50. Søknad sendes til Riksadvokatembetet, Postboks 8002 Dep,
organisert
i
fire
avdelinger
som
hver
ledes
av
en
førstestatsadvokat/avde• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode
samarbeidsevner
0030
Oslo, eller på e-post til [email protected]. Spørsmål om
lingsleder. Embetskretsen omfatter Asker og Bærum, Follo, Nordre
konstitusjonen ved Oslo statsadvokatembeter kan rettes til førstestatadvoBuskerud,
Søndre Buskerud,
Romerike, Østfold og Oslo politidistrikt og
Ombudsmannen
tilbyr:
katene Jørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00.
dekker
Buskerud
Østfold
fylker.
Kontoret ligger i Oslo.
• et Oslo,
godtAkershus,
arbeidsmiljø
medoghøy
faglig
standard
Søknaden sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 Dep, 0030
Oslo eller på e-post til [email protected]. Spørsmål om stillin• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
Fast embete som statsadvokat
ved Hedmark og Oppland kan rettes til førstestatsadvokat Arne
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. gen
57-66
(rådgiver)
Dymbe på telefon 62 53 42 40. Søknader skal sendes til Hedmark og
ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
Oppland statsadvokatembeter, Hamar tinghus, 2326 Hamar eller på e-post
medlemskap
i Statens
pensjonskasse,ersom
innebærer
gode lånemuligheter
til [email protected] . Spørsmål om stillingen(e) ved Vestfold
Ved• Hedmark
og Oppland
statsadvokatembeter
det ledig
ett nytt fast
og Telemark statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvokat Arnfinn
embete
statsadvokat
fra 1. august 2014.
ogsom
gunstig
pensjonsordning
Hval på telefon 35 58 88 58. Søknader sendes Vestfold og Telemark
• IA-avtale
statsadvokatembeter, Postboks 313, 3701 Skien, eller på e-post til
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg tre faste stats­
[email protected].
Spørsmål om stillingen ved Rogaland
advokatembeter
og 3,5 kontorstillinger.
Embetskretsen Arne
omfatter
Nærm. opplysninger
ved sivilombudsmann
FliflHedmark,
et, kontorsjef
Eivind Sveum
stats­
advokatembeter
kan rettes til førstestatsadvokat Harald L. Grønlien
Vestoppland
og Gudbrandsdalen
politidistriktSolveig
og dekkerAntila
fylkene
Brattegard
eller administrasjonssjef
påHedmark
telefon 22 82
85
00.
på telefon 51 59 91 60. Søknader skal sendes til Rogaland statsog Oppland og kontoret ligger på Hamar.
a­dvokat­embeter, Postboks 180, 4001 Stavanger eller på e-post til
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
[email protected]. Spørsmål om stillingene ved Agder
Fast embete som statsadvokat ved
statsadvokatem­beter kan rettes til førstestatsadvokat Erik Erland Holmen
Hvis Vestfold
du ønskerog
å bli
unntatt fra
den offentlige søkerlisten,
Telemark
statsadvokatembeter
på telefon 38 09 90 20. Søknad sendes til Agder statsadvokatembeter,
bes du opplyse om grunnen til det.
Serviceboks 504 Lund, 4605 Kristiansand eller på e-post til
Ved Vestfold og Telemark statsadvokatembeter er det ledig ett nytt fast
[email protected]
Elektronisk
søknadfra
foretrekkes
via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
embete
som statsadvokat
1. oktober 2014.
Ved eventuelt internt opprykk
kan skriftlig
søknad sendes
Sivilombudsmannen,
postboks 3 Sentrum,
kanmulighet
det bli ledigtilendette
konstitusjon
som statsadvokat
til 30. september
2016.
Søknadsfrist er 16. april 2014.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Rådgivere/seniorrådgivere
S OM
Oslo kommune
Kommuneadvokaten
til nyopprettet
avdeling
for forebygging av tortur
Jurist (14/1239)
ADVOKAT/
ved frihetsberøvelse (NFM) Virksomheten vann, avløp og renovasjon
ADVOKATFULLMEKTIG
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en
Ombudsmannen har i dag ca.
To års engasjement.
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
50 medarbeidere, og har
advokatkontor. Vi har i dag 25 stillinger, herav 21 stillinger
kontorer midt i Oslo sentrum.
for
advokater/advokatfullmektiger
og 4,6
Den
nyopprettede NFM-avdelingen
skalkontorstillinger.
være en pådriver for å forebygge
at
personer
Ålesund kommune skal ansette
ny jurist
Se også
Kontoret
har et høyt faglig
samt
hyggelig
og uformelt
som er frihetsberøvet
blirnivå
utsatt
for et
tortur
og annen
grusom, umenneskelig eller
www.sivilombudsmannen.no.
i VAR-virksomheten (VAR: Vann,
avløp, renovasjon).
miljø.
Vi holder tilbehandling
sentralt beliggende
vedAvdelingen
Rådhuset på
nedverdigende
eller straff.
skal foreta regelmessige besøk til
Sivilombudsmannen er utpekt
­Ff.eks.
ridtjoffengsler,
Nansenspolitiarrester,
plass 5.
psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
som nasjonal forebyggende
Stillingen er en 2-årig engasjementstilling.
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
mekanisme (NFM) i forbindelse
Viønskelig
har ledig
faste stillinger
at 1-2
medarbeiderne
harsom
ulikadvokat/advokatfull­
fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
med gjennomføringen av
Arbeidsoppgaver
til vurdering
av
tilleggsprotokollen
til FNs
mektig.
Tiltredelse
etter avtale.
skal foretas
er av juridisk
art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes
skal være vil være knyttet
torturkonvensjon
(OPCAT).
klausulering
av
drikkevannskilden,
forvaltning
av regeljurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
Formålet med protokollen
er
verk, saker knyttet til forurensingsloven
med
forskrifter,
For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode
å forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge
og gjennomsamt
bistand
i
andre
saker
innenfor
VAR-fagene.
grusom, umenneskelig eller
eksamensresultater. Det legges også vekt på relevant
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
nedverdigende behandling
praksis, evne til å arbeide selvstendig og personlig egnethet.
gjennom regelmessige
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
I tillegg er det ønskelig, meneller
ikkestraff
påkrevd,
at søkerne
Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige
besøk fra et uavhengig organ
har erfaring innen de fagområdene
er beskrevet.
Arbeidsoppgavene
til stedersom
hvor mennesker
er
Kvalifikasjonskrav:er juridisk og samfunnsmessig interesBesøksordningen
Juristen vil også
samarbeid med
kommunesante
og spenner
over
de flestefra
rettsområder
både enten juridikum/master
• høyere
relevant
utdanning
universitetinnenfor
eller høyskole,
i jobbe i nærtfrihetsberøvet.
er nærmere beskrevet i
privatrett
og offentlig
Oppgavene
jevnt fordelt
mel- f.eks. innenadvokatkontoret.
rettsvitenskap
ellerrett.
annen
relevanterhøyere
utdanning,
helse- og sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
lomsamfunnsfag
prosedyre i domstolene
og
intern
rådgivning.
Kontoret
eller barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
er• erfaring
et av landets
mest varierte
sivilrettslige
advokatkontor.
fra fagområder
som
er relevante
for behandling av personer
som er
Kvalifikasjonskrav:
Kontorets
er Oslo kommunes sentraladminisberøvet«hovedklient»
friheten
Juridisk embetseksamen. Videre vil det bli lagt vekt
trasjon,
virksomheter
samt
bystyrets organer.
• megetetater
god og
muntlig
og skriftlig
fremstillingsevne
på selvstendighet, gode samarbeidsevner og erfaring
fra rådgivningsarbeid og/eller prosedyre.
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
Pensjonsordning. Fleksitid. Lønn etter avtale.
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
Elektronisk søknad sendes via: www.ledigestillinger.oslo.
Lønn etter avtale.
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
kommune.no
og/eller arbeid med sårbare grupper
Det gjøres oppmerksom på at søkers navn normalt vil bli
• gode engelskkunnskaper
Søknadsfrist 25. april 2014
offentliggjort i forenklet søkerliste. Søker kan be om unnKontaktpersoner:
Personlige egenskaper:
tatt offentlighet, men da må dette begrunnes skriftlig, jf
Hanne
Harlem, tlf:
995til41
953 strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
• Engasjement,
evne
å jobbe
§25 i offentleglova. Kan ikke kommunen imøtekomme
Ola Rømo, tlf: 906 47 241
ønsket, vil søker bli varslet før søkerliste ferdigstilles.
Ombudsmannen tilbyr:
•
et
godt
arbeidsmiljø
med
høy
faglig
standard
Arbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av mangfold,
• oversiktlige
med
sommertid
fleksitid
For nærmere opplysninger, kontakt virksomhetsleder
og
våre ansattearbeidsbetingelser
skal gjenspeile byens
befolkning.
Vi og
oppfor­
• lønn
regulativ
og erfaring: ltr. 57-66
(rådgiver)
Sigrun
Jahren, tlf. 70 16 27 22/415 58 854 eller komdrer
alleetter
somStatens
er kvalifiserte
til etter
å søkekvalifi
jobbkasjoner
hos oss uansett
eller
ltr.
67-75
(seniorrådgiver)
muneadvokat Olav Aarø, tlf. 70 16 20 03/908 63 044.
alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, religion
• medlemskap
i Statens
pensjonskasse,
somvekt
innebærer
gode lånemuligheter
eller
etnisk bakgrunn.
Oslo
kommune legger
på å tilret­
og
gunstig
pensjonsordning
Søknadsfrist: 22. april 2014.
telegge arbeidsforholdene dersom du har behov for det.
• IA-avtale
Vi serSveum
helst at søknaden sendes elektronisk,
ViNærm.
gjør oppmerksom
påved
at søkere
kan føres oppArne
på offentlig
opplysninger
sivilombudsmann
Fliflet, kontorsjef Eivind
søkerliste
selv
omadministrasjonssjef
søkeren har bedt omSolveig
anonymitet,
se 00.
annonse på www.alesund.kommune.no under
Brattegard
eller
Antilamen
på telefon 22 82 85
dette vil du i så tilfelle få varsel om.
«Ledige stillinger». Du finner også søknadsskjemaet på
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
https://e-skjema.no/alesund/.
Ev. papirsøknader sendes Ålesund kommune,
Postboks 1521, 6025 Ålesund.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
skal ikke
sendes inn papirkopier av vitnemål
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, Det
postboks
3 Sentrum,
og
attester
sammen
med skriftlig søknad, disse skal
0101 Oslo.
framvises i et evt. intervju.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
for forebygging av tortur
ved frihetsberøvelse (NFM)
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
På vei oPP?
Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
Ombudsmannen har i dag ca.
50 medarbeidere, og har
kontorer midt i Oslo sentrum.
Se også
www.sivilombudsmannen.no.
Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer
som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
skal
foretas er av juridisk
art, tasen
det sikte
på at en eller
av de som
ansettes skal være
Thommessen
søker
motivert
og todyktig
advokatfullmektig
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
vi tar deg med videre
Sivilombudsmannen er utpekt
som nasjonal forebyggende
mekanisme (NFM) i forbindelse
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen til FNs
torturkonvensjon (OPCAT).
Formålet med protokollen er
å forebygge tortur og annen
grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling
eller straff gjennom regelmessige
besøk fra et uavhengig organ
til steder hvor mennesker er
frihetsberøvet. Besøksordningen
er nærmere beskrevet i
Prop. 56 S (2012–2013) og
Prop. 159 L (2012–2013).
med
interesse for immaterialrett. Vi ser først og fremst etter deg som
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomharbesøk
ett tiltilsteder
to års
erfaring
med varemerkeograpporter
markedsrett,
føre
der personer
er frihetsberøvet,
og utarbeide
i etterkant men
av
slike
besøk.
En
del
reisevirksomhet,
spesielt
innenlands,
må
påregnes.
nyutdannede kan også søke.
Kvalifikasjonskrav:
• Søknadsfrist
høyere relevant utdanning
fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
22. april.
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
samfunnsfag eller barnevernsfag
• Les
erfaring
fra fagområder
som er relevante for behandling av personer som er
mer
på www.thommessen.no
berøvet friheten
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
25.03.2014 08:30:27
Gjennom den
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
selvstendige
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
stillingen og
ADMINISTRASJONEN
og/eller arbeid med sårbare grupper
den høye
• gode engelskkunnskaper
faglige
kvaliteten er
Personlige egenskaper:
domstolene
Ved
Sandefjord tingrett
det ledig
en stilling
dommer-og godesamfunnets
• Engasjement,
evne tilblir
å jobbe
strukturert
og som
selvstendig,
samarbeidsevner
fullmektig med tiltredelse ca 25.august 2014.
fremste konfliktOmbudsmannen tilbyr:
løsnings• Embetesomlagdommer organer.
•
et
godt
arbeidsmiljø
med
høy
faglig
standard
Sandefjord tingrett har for tiden en sorenskriver, to tingretts vedFrostatinglagmannsrett
• oversiktlige
sommertid
og flog
eksitid
dommere
og enarbeidsbetingelser
dommerfullmektig.med
Vi har
full fagkrets
• lønn etter
Statens
regulativ
etter
kvalifikasjoner
og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) • Ett,eventuelttoembeter den som
blir tilsatt
kan
regne med
allsidig
praksis. Gode
somtingrettsdommer
eller
ltr.
67-75
(seniorrådgiver)
­datakunnskaper og stor arbeidskapasitet er ønskelig.
vedFollotingrett
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
og gunstig
Ansettelse
skjerpensjonsordning
på vanlige vilkår. Politiattest vil bli innhentet.
Fullstendig utlysing, med blant annet
• IA-avtale
kontaktinformasjon på:
Stillingsannonse Juristkontakt halvside liggende nr 3-2014.indd 1
DOMSTOL
Dommerfullmektig
Stillingene
besatt så snart
som
Søknad
med ønskes
CV og bekreftede
kopier
avmulig.
attester sendes
­[email protected]
eller
Sandefjord
tingrett,
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
postboks
73, 3201om
Sandefjord,
innen
bes du opplyse
grunnen til
det.23.april 2014.
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist:23.april2014
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Nærmere
opplysninger ved
ved sivilombudsmann
dommerfullmektigArne
Anders
Nærm. opplysninger
FliflOrerød
et, kontorsjef Eivind Sveum
eller
sorenskriver
Knut Rønning tlf 33 Solveig
20 66 00.
Brattegard
eller administrasjonssjef
Antila på telefon 22 82 85 00.
Jobbnorge.no
Ledige dommerembeter
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
• Aftenposten
søndag 6. april 2014
• JobbNorge/NAV x 1 – Fullstendig tekst (101254)
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
for forebygging av tortur
ved frihetsberøvelse
(NFM)
Nemndsleder/jurist
fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Halden kommune
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Fylkesnemndene er statlige
domstollignende forvaltningsorganer. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker
flere fylker. Fylkesnemndene ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene,
som igjen er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Kontorsted for Sentralenheten er Oslo.
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
Ledige stillinger
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Fylkesnemndenes oppdrag er å fatte betryggende vedtak om nødvendig hjelp og omsorg
til rett tid, for å trygge barns oppvekstvilkår og fremme sosial trygghet i respekt for
individ og samfunn, basert på uavhengighet, solid faglighet og rettssikkerhet.
Byggesaksbehandlere,
jurist, ingeniør, arkitekt
Det lyses fagpersoner
ut to faste 100%
stillinger.
Vi søker tre dyktige
(primært
toKontorsted
rådgivere er
ogDrammen.
én seniorrådgiver) til e.l.
en
2 x 100%
Ombudsmannen har i dag ca.
Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden cand.
Fylkesnemndene for barnvern og sosiale saker i Buskerud og Vestfold
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
50 medarbeidere, og har
jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til dommere, samt
Jobbnorge.no
kontorer midt
sentrum.
Fullstendig utlysningstekst
ogi Oslo
informasjon
ha relevant
arbeidserfaring.skal
Detvære
vil blien
lagt
vekt på erfaring
fra
Den nyopprettede
NFM-avdelingen
pådriver
for å forebygge
at personer
Se også
domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for
søke stillingen, finner
som er frihetsberøvet
blir utsattmå
forfremlegges.
tortur og annen grusom, umenneskelig ellerom hvordan du kan
www.sivilombudsmannen.no.
stillingen. Politiattest
nedverdigende
behandling
eller
straff.
Avdelingen
skal
foreta
regelmessige
besøk
til
du
på
Halden
kommunes
hjemmeside
Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til:
Sivilombudsmannen er utpekt
f.eks. fengsler,
politiarrester,
psykiatriske
institusjoner
Daglig
leder Ingrid
Sollid, tlf: 32
21 12 07. og barnevernsinstitusjoner, og
som nasjonal forebyggende
rapportere årlig
til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
mekanisme (NFM) i forbindelse
For fullstendig stillingsutlysning, se www.jobbnorge.no
www.halden.kommune.no
ønskelig at medarbeiderne
har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
med gjennomføringen av
(Jobbnorge-ID 101254).
–være
«Ledige stillinger».
tilleggsprotokollen til FNs
skal foretas er
av
juridisk
art,
tas
det
sikte
på
at
en
eller
to
av
de
som
ansettes
skal
Elektronisk søknad sendes innen 4. mai 2014
torturkonvensjon (OPCAT).
jurister. Avdelingen
vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
via www.jobbnorge.no
Formålet med protokollen er
å forebygge tortur og annen
For mer
informasjon;
Saksbehandlerne skal
bl.a.
bidra til seå www.regjeringen.no/BLD
utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
nedverdigende behandling
3 x 107av
- modul
/ 4,5 En
moduler
eller straff gjennom regelmessige
slike 23b
besøk.
del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
06.03.FFBOSS_Nemndsleder.pdf
besøk fra et uavhengig organ
Gjennom
den
til steder hvor mennesker er
Kvalifi
kasjonskrav:
Best.:
Karoline
Berg-Eriksen
selvstendige
frihetsberøvet. Besøksordningen
•
høyere
relevant
utdanning
fra
universitet
eller
høyskole,
enten
juridikum/master
i
ADMINISTRASJONEN
Prod.:
Therese
er nærmere beskrevet i
stillingen
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
og den høye
samfunnsfag eller barnevernsfag
Ved Utrykningspolitiets hovedkontor
i Stavern
er det for
Prop. 159
L (2012–2013).
faglige
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer
somtiltredelse
er
­snarlig
ledig stilling som
kvaliteten er
berøvet friheten
domstolene
• meget god muntlig
og skriftlig
fremstillingsevne
Ledige
dommerembeter
samfunnets
fremste
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
konflikt• erfaring fra tilsynsvirksomhet
Embetesomsorenskriver
løsnings• erfaring fra og•interesse
for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
organer.
med
vedNord-Østerdaltingrett
og/eller arbeid
sårbare grupper
Vi søker en jurist med god og relevant påtalekompetanse som
Domstolene
• gode engelskkunnskaper
kan styrke oss, og bidra til ivaretakelse av kompetansen på
•
Embetesomlagdommer
bidrar til
trafikkrettens område, herunder bidra til å utøve UPs nasjo vedGulatinglagmannsrett
Personlige
vern
av den egenskaper:
nale ansvar som ressurs og veileder opp mot påtalemyndig­
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
enkeltes
• Toembetersomlagdommer
heten i politiet.
rettigheter.
Ombudsmannen
tilbyr:
vedAgderlagmannsrett
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
Stillingen er normert som politiadvokat 2 (sko 1543) i lønns• Etembeteogenkonstitusjon
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
trinn 66-69. Spørsmål om stillingen kan rettes til UP-sjef
somlagdommerved
• lønn etter Statens
regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring:
ltr. 57-66
(rådgiver)
Runar
Karlsen på tlf 992 89 072 eller Tov Svalastog på
Hålogalandlagmannsrett
eller ltr. 67-75(seniorrådgiver)
tlf 906 86 961.
• medlemskap i•Statens
pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
Embetesomtingrettsdommer
og gunstig pensjonsordning
Søknadsfrist 10.april 2014
vedKristiansandtingrett
• IA-avtale
Søknad og CV registreres på www.politijobb.no hvor også
Fullstendig
utlysing, med blantArne
annetFliflet, kontorsjef Eivind
Nærm. opplysninger
ved sivilombudsmann
Sveum
fullstendig utlysningstekst er kunngjort. Søknader som ikke
på:Solveig
www.jobbnorge.no
Brattegard ellerkontaktinformasjon
administrasjonssjef
Antila på telefon 22 82 85 00.
er registrert der, vil ikke bli vurdert.
og www.domstol.no/innstillingsradet
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
www.politi.no/up
www.facebook.com/utrykningspolitiet
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyseSøknadsfrist:23.april2014
om grunnen til det.
DOMSTOL
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Jobbnorge.no
POLITIADVOKAT 2
www.juristkongress.no
Årets største faglige Arena for jurister
KUN DE BESTE. I PLENUM.
PÅ JURISTKONGRESS.
Sunniva Gylver
Anne-Kari Bratten
jusprofessor
fra USA
teolog fra
Menighetsfakultetet
administrerende
direktør i Spekter
Internasjonalt foredrag.
Tema: Alternativ
konfliktløsning. Peter
er ekspert på mekling
og forhandlinger
Motivasjonsforedrag.
Tema: Få livet til å gå i
hop? Sunniva er en
entusiastisk formidler
med livserfaring
Arbeidslivsforedraget.
Tema: Det moderne
arbeidsliv. Anne-Kari
utfordrer oss som fagforening. Politisk.
?
Overvåkning –
korrupsjon –
åpenhet.
Den som kommer
får se! Surprise!
PÅMELDINGEN
STARTER
MEDIO
JUNI
20.-21. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm
www.sandnes-media.no
Peter Robinson
Kurs for tillitsvalgte
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger
Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger
Kurstittel:Hovedtariffavtalen og lokale
forhandlinger i staten
Kurstittel:Hovedtariffavtalen og lokale
forhandlinger i staten
Fra:
Til:
Sted:
Fra:
Til:
Sted:
Målgruppe:
Tillitsvalgte i statlig sektor
Onsdag 27. august 2014 kl. 10.00
Fredag 29. august 2014 kl. 14.00
Thon Hotell Vettre, Asker
Kursnummer: Påmeldingsfrist:
2014656
16. juni 2014
Målgruppe:
Tillitsvalgte i statlig sektor
Onsdag 10. september 2014 kl. 10.00
Fredag 12. september kl. 14.00
Thon Hotell Vettre, Asker
Kursnummer: Påmeldingsfrist:
2014657
16. juni 2014
Kurset er en del av Juristforbundets grunnopplæring for
tillitsvalgte. Det er beregnet på de tillitsvalgte som skal
delta i lokale forhandlinger.
Kurset er en del av Juristforbundets grunnopplæring for
tillitsvalgte. Det er beregnet på de tillitsvalgte som skal
delta i lokale forhandlinger.
Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor
til å kunne gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i egen
virksomhet.
Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor
til å kunne gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i egen
virksomhet.
Kurset har stor betydning for forståelsen av avtaleverket
som ligger til grunn for forhandlingssystemet i staten.
Kursets første del er teoretisk og inneholder en
gjennomgang av:
• Lønnssystemet i staten
• Aktuelt regelverk
• Forhandlingssystemet i staten
• Forberedelse til og gjennomføring av lokale
forhandlinger
Den andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv
ansvaret for å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i en
gitt virksomhet i form av et forhandlingsspill.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Kurset har stor betydning for forståelsen av avtaleverket
som ligger til grunn for forhandlingssystemet i staten.
Kursets første del er teoretisk og inneholder en
gjennomgang av:
• Lønnssystemet i staten
• Aktuelt regelverk
• Forhandlingssystemet i staten
• Forberedelse til og gjennomføring av lokale
forhandlinger
Den andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv
ansvaret for å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i en
gitt virksomhet i form av et forhandlingsspill.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 915 55 268
Forhandlingsteknikk
Kurstittel:
Målgruppe:
Fra:
Til:
Sted:
Kurs i generell forhandlingsteknikk
Tillitsvalgte i alle sektorer
Onsdag 24.september 2014 kl. 10.00
Torsdag 25. september 2014 kl. 14.00
Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:2014658
Påmeldingsfrist: 16. juni 2014
Et videregående kurs for tillitsvalgte i alle
sektorer. Det forutsettes at kursdeltakerne har noe
forhandlingserfaring på forhånd. Hensikten med
kurset er å utvide deltakernes teoretiske og strategiske
forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidig legges det
vekt på at deltakerne skal få testet egne ferdigheter og
utvikle disse videre.
Kurset vil veksle mellom komprimerte forelesninger
og lengre praktiske øvelser. Teoridelen vil ta opp
aktuelle forhandlingsteoretiske temaer og praktisk
forhandlingsteknikk. Det legges opp til mye bruk av
simuleringsøvelser der deltakerne selv skal gjennomføre
ulike typer forhandlinger. Kurset er generelt i formen,
dvs. det fokuserer på alle typer forhandlinger. Temaer
for øvelsene vil likevel være hentet fra situasjoner i
arbeidslivet.
Vi forsøker å skape en trygg og åpen atmosfære der
deltakerne skal få prøvd seg og få tilbakemelding. Det
legges betydelig vekt på egeninnsats fra kursdeltakerne,
og man må regne med noe utvidet arbeidsinnsats i
forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Kommende kurs for tillitsvalgte
Det er viktig for Juristforbundet å ha dyktige, kompetente tillitsvalgte
på arbeidsplassene. Vi tilbyr kurs til nye tillitsvalgte som har behov
for grunnopplæring, og vi har et bredt kurstilbud for mer erfarne
tillitsvalgte. Kursene er også en arena for nettverksbygging.
Tillitsvalgtes rolle I – kursnummer 2014654
24.- 25. april, Quality Hotel 33, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Tillitsvalgtes rolle II – kursnummer 2014664
24.-25. april, Quality Hotel 33, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Hovedavtalen i staten – kursnummer 2014655
8.-9. mai, Holmen Fjordhotell, Nesbru
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
5 plasser avsatt til ledere
Hovedavtalen og hovedtariffavtalen i KS-området
– kursnummer 2014701
22.-23.mai, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte i kommunal sektor (KS-området)
HTA og lokale forhandlinger i staten – kursnummer 2014656
27.-29. august, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
HTA og lokale forhandlinger i staten – Kursnummer 2014657
10.-12. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Forhandlingsteknikk – kursnummer 2014658
24.-25. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer II – kursnummer 2014659
16.-17. oktober, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
5 plasser avsatt til ledere
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd – kursnummer 2014660
6.-7. november, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Juristkongressen «grønt spor» – kursnummer 2014661
Påmelding starter i juni
19.-21. november, Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Kommunikasjon for påvirkning – kursnummer 2014662
4.-5. desember, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Konflikthåndtering – kursnummer 2014663
1.-2. desember, Clarion Hotel Bergen Airport, Bergen
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
KURS
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Aakre Blaasvær, Nina, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Velund & Co
Aarø, Magnus, advokat, Advokatfirmaet Øverbø
Gjørtz da
Amit, Dishanie, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Munir & Shah AS
Angelsen, Thor Arne, universitetslektor,
Universitetet i Nordland
Aurdal, Geir Waage, forhandlingssjef,
Hovedorganisasjonen Virke
Bjørk, Sven, advokatfullmektig, Arntzen de
Besche Advokatfirma AS
Bouras, Farid, Universitetet i Oslo, Det juridiske
fakultet
Bragstad, Silje Maria, advokat, Advokatfirmaet
Ræder DA
Breibøl, Camilla Schøyen, partner, Bull & Co
Advokatfirma AS
Bye, Christian, advokat, Advokatfirmaet Haavind
AS
Bøthun, Liv Marit, seksjonsleder, Oslo kommune
– Vann- og avløpsetaten
Dagsvik, Anne Vonli, Universitetet i Bergen, Det
juridiske fakultet
Danielsen, Niels Johan, advokat, Santander
Consumer Bank AS
Enger, Tom Alexander, avdelingsdirektør,
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
Feed, Kristin, juridisk rådgiver, Gatejuristen Oslo
Frølich-Braathen, Christine, Oslo kommune –
Brann- og redningsetaten
Følstad, Heidi, seniorskattejurist, Skatt Sør –
Sandefjord
Gaeta, Caterina Håland, advokat, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Gamlem, Stein-Ivar M., advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS
Garmel, Espen, rådgiver, Statens helsetilsyn
Grimstad, Karsten, stipendiat, Universitetet i
Bergen, Det juridiske fakultet
Grønnæss, Pål, konsernadvokat, OBOS
Gundersen, Jan-Åge Sneve, rådgiver,
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Hafid, Khuncha, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Indreiten
Haugan, Mathias, advokatfullmektig, Kredinor
Hauge, Anders, advokat, LOs juridiske avdeling
Haugland, Anders, juridisk direktør, Statens
helsetilsyn
Haugseth, Åsmund, skattejurist,
Skattedirektoratet – Oslo
Heffermehl, Andreas, advokat, Bærum kommune
– Kommuneadvokaten
Hoff, Bengt Haadem, advokat, Advokat Haadem
Hoff
Holst-Olsen, Martin A, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Hammervoll & Co DA
Huser-Hestetun, Mari, juridisk seniorrådgiver,
Sjøfartsdirektoratet Avd. Skipsregistrene
Isaksen, Emma, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Berngaard Sandbek AS
Jøsendal, Linn Cathrine, legal counsel, Subsea 7
Norway AS
Kielland, Kyrre Width, advokat/partner,
Advokatfirmaet Ræder DA
Knutsen-Berge, Kristine, politiadvokat,
Hordaland politidistrikt
Kongsgaard, Erik Magnus, politiadvokat, Asker og
Bærum politidistrikt
Krakeli, Sandra Grøtta, politifullmektig,
Nordmøre og Romsdal politidistrikt
Kvamsås, Helge Flø, førstekonsulent, Klima- og
miljødepartementet
Lagesen, Kristoffer Magnus Punsvik, jurist/
byggesaksbehandler, Hadsel kommune
Lassen-Urdahl, Thale, advokatfullmektig, Arntzen
de Besche Advokatfirma AS
Lindgren, Liv-Torill Hellevang, innkjøpsrådg,
Bergen kommune – Etat for eiendom
Løvås, Line, juridisk rådgiver, Stjørdal kommune
58
Melvær, Erling, politiadvokat, Sogn og Fjordane
politidistrikt
Millidahl, Linn Iren, rådgiver, NAV Forvaltning Oslo
Monsen, Helge Mathias, advokatfullmektig, KPMG
Law Advokatfirma AS
Myhre, Jofrid Trandem, avdelingsdirektør, Skatt
Øst, Sentralskattekontoret for storbedrifter
Mørch, Therese, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS
Nestavoll, Silje, jurist, Bergen kommune –
Innkjøpsseksjonen
Nordberg, Pernille, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Ræder DA
Oftebro, Ole André, partner, Advokatfirmaet
Ræder DA
Olsen, Mona Beate, advokat, NITO – Norges
Ingeniør og Teknologorganisasjon
Olvik, Karoline, rådgiver, Fylkesmannen i Nordland
Pilgaard, Marianne Støkken, advokat,
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS
Ree, Erik Faye, advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Salomon Johansen AS
Salvesen, Sverre Magnus Bergslid,
advokatfullmektig, Arntzen de Besche
Advokatfirma Trondheim AS
Schütz, Eirik, kommuneadvokat, Lindås kommune
Skiaker, Børre, generalsekretær, Kongelig Norsk
Automobilklubb (KNA)
Skyrud Danielsen, Kristian, Universitetet I Oslo,
Det juridiske fakultet
Slettmyr, Morten, seniorrådgiver, Statens
helsepersonellnemnd
Smedsrud, Stig-Andre, seniorrådgiver, HELFO
– Helseøkonomiforvaltningen, hovedkontoret
Stilloff, Elise, advokat, Advokatfirma Dahl og
Ibsen AS
Strømsheim, Sondre, Høgskolen i Buskerud
Svanemyr, Steinar, avdelingsdirektør, Landbruksog matdepartementet
Svensli, Tove, avdelingsleder, Arbeidstilsynet
Indre Østland, tilsynskontor Drammen
Varberg, Ane, advokat, Ernst & Young AS
Wisløff, Andrea, advokat, Svensson Nøkleby
Advokatfirma ANS
Østern, Maren, dommerfullmektig, Oslo tingrett
Eva I.E. Jarbekk, ny
partner hos Føyen
Eva Jarbekk er anerkjent
advokat innen
personvern. Hun er også
leder av
Personvernnemnda, som
behandler klager på
saker fra Datatilsynet.
Hun har vært ekstern
advokat for
Spesialenheten for
politisaker frem til hun begynte i Føyen, og har
ledet og deltatt i flere store granskinger og
kontraktsrevisjoner. Hun har en spesialutdannelse
innen forhandling og mekling.
Nye medlemmer i Juristforbundet
Englund, Johan, seniorrådgiver, Direktoratet for
forvaltning og IKT (DIFI)
Folkvord, Elise, juridisk sjef, Bate Boligbyggelag
Frostad, Alexander, advokat, Advokatfirmaet
Grette DA
Gjelstad, Charlotte Holmedal, advokatfullmektig,
Brækhus Dege Advokatfirma DA
Gundersen, Fride Alvilde Stensrud,
advokatfullmektig, Bull & Co Advokatfirma AS
Halum, Helene Hem, Universitetet i Oslo, Det
juridiske fakultet
Holmen, Ole-Alexander, byggesaksbehandler,
Kongsberg kommune
Husby, Mari, førstekonsulent, Kontoret for
voldsoffererstatning
Kjenner, Alexander Poverud, advokatfullmektig,
Advokatfirma Austlid og Nissen-Lie AS
Rønningen, Henrik Semb, advokat, Kvale
Advokatfirma DA
Skogsbakken, Erik Alsvik, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Grette DA
Varde, Alejandra, senior consultant, Aker
Engineering & Technology AS
Nye studentmedlemmer i Juristforbundet
Aarsnes, Katarina, Universitetet i Bergen,
Adde, Jørgen Wist, Universitetet i Oslo,
Albrechtsen, Malin, Universitetet i Oslo
Amundsen, Elisabeth Krauss, Universitetet i Oslo
Andersson, Nina Håkonsbakken, Universitetet i
Oslo
Andresen, John Sebastian Hestnes, Universitetet
i Oslo
Ansari, Ali Ahmed Samim, Høgskolen i Buskerud
Bakka, Sofie Bratt, Universitetet i Bergen
Barstad, Marie Askjem, Universitetet i Oslo
Beck, Nora, Universitetet i Oslo
Berntzen, Håvard, Universitetet i Oslo
Blich, Cathrine, Universitetet i Bergen
Bruaas, Nina, Universitetet i Bergen
Bruland, Mari Mile, Universitetet i Oslo
Cowan, Henry Anders, Universitetet i Oslo
Dashty, Ramen, Høgskolen i Buskerud
Drønen Madsen, Martha, Universitetet i Bergen
Faye, Anne, Universitetet i Oslo
Flaatten, Eline Klekken, Universitetet i Oslo
Frigård, Eirin, Universitetet i Bergen
Ghanavatian, Sara, Universitetet i Oslo
Gjethammer, Vilde Martine Hansen,
Universitetet i Bergen
Hagtvedt, Tale, Universitetet i Oslo
Hartmann-Lørscher, Linn-Thea Marie,
Universitetet i Oslo
Jensen, Trine Skjelstad, Universitetet i Oslo
Johannessen, Martin H., Universitetet i Oslo
Johansen, Espen Almåsbak, Universitetet i Oslo
Johansen, Nikoline Meyer, Universitetet i Oslo
Kari, Wist Flyen, Universitetet i Bergen
Killengreen, Lars, Universitetet i Oslo
Killengreen, Thea, Universitetet i Bergen
Kittelsrud, Anders, Universitetet i Oslo
Kopsova, Maria, Universitetet i Bergen
Krogh Fornes, Celine, Universitetet i Bergen
Launes, Vegard, Universitetet i Bergen
Leversen, Lise, Universitetet i Bergen
Lie, Mathilde Nerland, Universitetet i Oslo
Lie, Runar Hilleren, Universitetet i Oslo
Mann, Jaspreet Kaur, Universitetet i Oslo
Molberg, Anna, Universitetet i Oslo
Oldernes, Marthe, Universitetet i Oslo
Ommang-Engen, Kristen, Universitetet i Oslo
Parveen, Naila, Universitetet i Oslo
Pettersen, Terese Berge, Universitetet i Bergen
Riazati, Sahar, Universitetet i Oslo
Rimstad, Tiril Elise, Universitetet i Oslo
Rivera, Daniella, Universitetet i Oslo
Ruen, Nikolai Alexander Norgaard, Universitetet i
Oslo
Rødevand, Sondre Nilsen, Universitetet i Oslo
Samith, Benedikte, Universitetet i Oslo
Sandnes, Tellef Magnus, Universitetet i Bergen
Skaiå, Lene, Universitetet i Agder
Skraastad, Ingvild Walle, Universitetet i Oslo
Sperre, Maria de Michelis, Universitetet i Oslo
Sælør, Ida Collett, Universitetet i Oslo
Tertnes, Elise Dale, Universitetet i Bergen
Thi Ho, Lemy, Universitetet i Oslo
Toms, Haakon, Universitetet i Bergen
Tveter, Thea Dugstad, Universitetet i Bergen
Tønnessen, Ida, Universitetet i Oslo
Waage, Ingrid Isabel Morales, Universitetet i Oslo
Wikstrøm, Viktor Albert, Universitetet i Oslo
Øyen, Sunniva Jacobsen, Universitetet i Oslo
Juristkontakt 3 • 2014
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier [email protected]
Visepresident:
Erik Warberg [email protected]
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Trine Standal [email protected]
Christian Zimmermann
[email protected]
Susanne Eliassen (møtende varamedlem)
[email protected]
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
[email protected]
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)
[email protected]
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.
[email protected]
Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) [email protected]
Vegard Lauvdahl (Juristforbundet-Student)
[email protected]
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff [email protected]
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål,
dessuten gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på
juristforbundet.no eller til [email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser på
en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på
juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04800.
For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08.
Pensjonsrådgivning
Har du spørsmål om pensjon? Som et prøveprosjekt
ønsker Juristforbundet å tilby individuell rådgivning til
sine medlemmer. Rådgivningen skjer i samarbeid
med konsulentselskapet Actecan. Send en e-post til
[email protected].
Hva bør du tjene?
Hvordan er lønnsutviklingen i din sektor? Hva tjener
de som ligger i øverste sjikt i tilsvarende stilling?
Hva kan du forvente hvis du bytter jobb – innenfor
eller utenfor den sektoren? Sjekk lønnskalkulatoren
på juristforbundet.no (innlogging).
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser,
fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året,
fordelt på en rekke steder i landet. Se kalenderen
på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontakt­
informasjon på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger
må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om
medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
TA SATS MED JUS!
DET ÅRLIGE KURSET I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER
INNFØRING I KOLLEKTIV ARBEIDSRETT
GRUNNLEGGENDE SELSKAPSRETT
DRAFTING AND NEGOTIATION INTERNATIONAL
CONTRACTS IN ENGLISH
Tirsdag 6. – onsdag 7. mai 2014, SANDEFJORD
Torsdag 8. – fredag 9. mai 2014, OSLO
Tirsdag 6. mai 2014, OSLO
Torsdag 8. – fredag 9. mai 2014, OSLO
Oversikt over vårens kurs finner du på
www.JUS.no
Våre medlemmer er Norges Juristforbund og Advokatforeningen
Juristenes Utdanningssenter (JUS) tilbyr et bredt utvalg av kurs for juridisk kompetanseheving.
Kursene som tilbys er kvalitetssikret gjennom fagutvalg innenfor det enkelte fagfelt, og sikrer at du
til enhver tid er oppdatert på alt som rører seg på dine fagområder.