juristkontakt-2015-3-pdf

W
W
NR
W
3
.
–
J
2015
U
R
I
49.
S
T
K
O
N
T
A
K
T
.
N
ÅRGANG
Klimaendringer utfordrer
Jus i hardt vær
Advokater som skriver krim // Dommere trues
Rettssikkerheten i NAV // Avslått mikrofon i retten
O
HVEM ER
BILLIGST I
LANDET HER?
Strømprisen endrer seg fra time
til time og det er så å si umulig å
alltid ha den billigste strømavtalen
– men løsningen er enkel:
Som medlem i Juristforbundet
kan du få Topp 5-garanti!
TOPP-5TI
GARAN
Enkelt å bestille – gratis å bytte!
Les mer og bestill Topp 5-garanti på
norgesenergi.no/juristforbundet
Nytt forsikringstilbud fra 2015
Medlemmer i Juristforbundet får svært gunstige betingelser på forsikring gjennom
Juristforbundet Forsikring. Forsikringskontoret gir deg svar på alt du lurer på,
mulighet til å kjøpe forsikringer og hjelp til å si opp eksisterende forsikringer
du har i andre selskaper. Forsikringsproduktene leveres av Storebrand.
Juristforbundet Forsikring
Telefon: 23 11 33 11
[email protected]
www.juristforbundet.no/forsikring
MEDLEMSFORDELER
Innhold
6
6
Jus i hardt vær
16
Siden sist
18
Advokater skriver krim
21
Lærte opp journalister
22
Halloween-saken
25
Scandinavian Star
26
Monika-saken
28
Trusler mot dommere
32
Edvard T. Eide
35
Dyrevelferdsloven
36
Advokatlovutvalget
38
Jurister i NAV
40
Lydopptak i domstolen
46
Arbeidslivet
48
Fagartikkel
50
Juss-Buss kommenterer
51
Curt A. Lier mener
52
Meninger
59
Stilling ledig
66
Nytt om navn
Hardt vær
Flom, ras og ekstremvær utfordrer
jussen, sier Steinar Taubøll.
22
Skremt av prosess
26
Etterlyser kompetanse
28
Trusler mot dommere
38
Rettssikkerhet i NAV
Geir Ole Nilstads sønn ble drept
i Halloween-saken. Han er skremt
over rettsprosessen.
Sverre Bromander i Politijuristene sier
det er mye å lære av Monika-saken.
Dommerforeningens leder,
Ingjerd Thune, forlanger tiltak
mot trusler.
Leder av Juristforbundet i NAV
mener antall små NAV-kontorer
må ned.
Trusler mot dommere må anses som et angrep
på rettsstaten og det frie demokratiet
Ingjerd Thune, side 29
Annonsér i Juristkontakt
Gjennom Jobbmarkedet når du norske jurister i både privat og offentlig
sektor. Du treffer forvaltnings­jurister og nærings­livs­jurister, advokater
og ­dommere, jus­studenter og alle andre typer jurister.
Ved publisering på nett vil stillingsannonser eksponeres her:
•www.juristforbundet.no
An
i pap nonse
ir
INKL utgaven
UDE
alltid RER
nett
!
•www.juristkontakt.no
•nyhetsbrev til 20 082 medlemmer hver 14. dag
Annonseformater
Utgivelsesplan 2015
Nr
2/1 side
396 x 281
(Inkl. 3 mm
utfallende)
1 spalte
52 x 226
1/6 s
52 x 111
2 spalter
108,5 x 226
1/4 s
108,5 x 111
1/1 s
201 x 281
(Inkl. 3 mm
utfallende)
3 spalter
165 x 226
1/2 s
165 x 111
Materiellfrist (annonser)
Utgivelse
1
9. januar
21. januar
2
13. februar
25. februar
3
20. mars
1. april
4
30. april
13. mai
5
5. juni
17. juni
6
14. august
26. august
7
18. september
30. september
8
23. oktober
4. november
9
27. november
9. desember
ANNONSEANSVARLIG
Per-Olav Leth – 07 Media
Mobil: +47 918 16 012
e-post: [email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist
Tore Letvik
[email protected]
Annonsesjef
Per-Olav Leth
[email protected]
07 Media
Tlf.: +47 918 16 012
Design/layout
Inge Martinsen,
07 Media
[email protected]
Abonnement
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 27. april 2015.
Redaksjonen avsluttet
24. mars 2015.
Tips redaksjonen
[email protected]
mob. 48 24 83 52
For annonser
[email protected]
tlf.: 91 81 60 12
Ved adresseendring
Medlemmer: juristforbundet.no
Andre: [email protected]
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten
og er en del av
Utgiver:
Kostbare naturkrefter
Ø
kt kunnskap om uvær, flom, ras og
ekstremvær utfordrer og skjerper
krav til arealbruk og planlegging. Hvem
har ansvaret når ny kartlegging og
kunnskap får konsekvenser, som for
eksempel
økonomisk tap for en
utbygger? Vi har i denne utgaven tatt
turen til Lom kommune i Oppland for å
besøke ekteparet Kjell og Grete Madsen.
Det er 800 meter fra eiendommen deres
så å si rett opp til den vakre snøkledde
fjelltoppen Lomseggen. Her har de
gjennom sitt selskap Nissegården drevet
med næringsutvikling basert på turisme
– en aktivitetsgård med hytteutleie som
skal trekke folk til den naturskjønne
fjellkommunen i Gudbrandsdalen.
B
asert på tidligere byggetillatelser og
godkjent reguleringsplan var de bare
halvferdig med den næringsutviklingen
de hadde planlagt å gjennomføre da
planene for eiendommen måtte endres.
For da det viste seg at området hadde
høyere sannsynlighet for snøras enn
regelverket tillater, ble det stans i ytter­
ligere byggetillatelse Madsen hadde
basert hyttesatsningen og nærings­
utviklingen på. Ekteparet gikk til
erstatningskrav mot kommunen. De vant
fram i tingretten, men ikke i lagmanns­
retten. Nylig ble saken avgjort i
Høyesterett, i Madsens disfavør.
M
adsen tapte saken, men en av
høyestrettsdommerne dissenterte i
avgjørelsen, og mente – uten å ta stilling til
selve erstatningsspørsmålet – at
kommunen ikke hadde oppfylt sine plikter
etter plan- og bygningsloven. At det er
vanskelig å vurdere hvor grensen ligger for
ansvar mellom kommune og utbygger,
viser både domstolsbehandlingen og
intervjuer med jurister i denne utgaven.
Steinar Taubøll ved Norges miljø- og
biovitenskaplige universitet peker på at
veksten av tilgjengelig informasjon, takket
være ny teknikk og økonomisk evne, og et
økt farepotensial på grunn av klima­
endringer, gir utfordringer. Men han mener
dommen slår fast at grunneier ikke har
krav på å få innvilget en søknad om
utbygging, til tross for at søknaden er i
tråd med plan, når ny kunnskap om fare
foreligger på søknadstidspunktet. Og at
man ikke får erstatning for tap som
skyldes nyoppdagede farer i eksisterende
bebyggelse, med mindre kommunen har
utvist uaktsomhet ved godkjenningen.
A
dvokat Mia Ebeltoft i Finans Norge,
som er hovedorganisasjon for
finansnæringen, mener på sin side at
Høyesterettsdommen ikke vil danne
presedens i byggesaker og viser blant
annet til at dommen omhandler en sak
som ble behandlet av kommunen for en
del år siden. Hun sier at kommuner nå bør
vite at på grunn av klimaendringer har
naturskadene økt og vil øke ytterligere i
forhold til prognoser som NVE og
forskning viser til. Naturskader blir stadig
dyrere for forsikringsselskapene og i
perioden 2010-2014 betalte forsikrings­
selskapene ut til sammen 10,66 milliarder
kroner i erstatning for værrelaterte
skader, ifølge tall fra Finans Norge.
Skader som følge av ekstrem nedbør,
flom, skred og storm er ventet å øke
fremover på grunn av klimaendringer.
K
jell og Grete Madsen i Lom har
opplevd det som trolig stadig flere
utbyggere vil kunne oppleve av økende
utfordringer knyttet til klimapåvirket
natur og det ansvar plan- og
bygningsloven krever for å undersøke
fare som følge av naturforhold.
– Avgjørelsen i Høyesterett viser etter
min mening at ingen bør stole på den
byggetillatelsen en kommune gir.
Reguleringsplanen betalte jeg 200.000
kroner for å få utarbeidet, forteller
Madsen i vår store tema-sak denne gang.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
Trodde kommunen hadde
ansvar for å undersøke rasfare
Næringsutvikler
saksøkte kommune
– tapte i Høyesterett
Klimaendringene skaper hodebry for kommuner, utbyggere og jurister og har
nådd helt inn i landets øverste domstol. Ekteparet Kjell og Grete Madsen gikk
til sak mot kommunen de bor i for å kreve erstatning etter at kommunen ga bygge­
tillatelse i et område som senere viste seg å ha høyere sannsynlighet for snøras
enn regelverket tillater. Nå har de tapt i Høyesterett, i en prinsippsak som trekker
linjer i ansvaret mellom kommunene og utbyggere i en stadig mer klimapåvirket
hverdag. En av de fem høyesterettsdommerne dissenterte i avgjørelsen.
Tekst og foto: Tore Letvik
– Jeg trodde det var kommunen som
hadde ansvar for å undersøke grundig
faren for ras med tanke på å forhindre
at det skjer utbygging i rasfarlige
områder. Vi fikk byggetillatelse og vår
private reguleringsplan ble godkjent.
Det tok vi som et klarsignal for å
kunne satse på den næringsutviklingen
vi hadde planlagt å gjennomføre, sier
Madsen til Juristkontakt.
Han har opplevd det trolig stadig
flere utbyggere vil kunne oppleve av
økende utfordringer knyttet til
klimapåvirket natur og det ansvar
plan- og bygningslovens krever for å
undersøke fare som følge av naturforhold.
Vi er ved Skim-vannet i Lom kommune i Oppland. Over oss ruver den
naturskjønne Lomseggen om lag 1200
meter over havet. Vi er på eiendommen til Kjell og Grete Madsen på
Nordre Vike, om lag to kilometer
utenfor Lom sentrum. Eiendommen
ligger 400 meter over havet. Det er
800 meter fra eiendommen så å si rett
opp til den snøkledte Lomseggen.
Mellom gården og Lomseggen ligger Riksvei 15, som går mellom
Gudbrandsdalen og Vestlandet. Det
Jus i hardt vær
var på denne eiendommen de to, og
deres selskap Nissegården AS var i gang
med en næringsutvikling basert på
turisme. Ekteparet ville satse på turismen i bygda de bor i. De ville utvikle
eiendommen til en aktivitetsgård med
hytteutleie og stiftet to selskaper som
senere har stått for næringsvirksomheten på eiendommen.
Kjell Madsen utarbeidet og fikk
godkjent en privat reguleringsplan for
området i år 2000, hvor den nordvestre delen av eiendommen var avmerket som fareområde.
– Der var det ikke aktuelt å bygge
likevel. Der visste vi at det var rasfare.
På andre deler av eiendommen var det
imidlertid gitt en godkjenning som vi
trodde ga oss rett til å videreutvikle
næringsvirksomheten, sier Madsen
som fra 1999 til 2006 fikk ti ulike
byggetillatelser av kommunen.
I 1999 godkjente kommunen bygging av driftsbygning, sauefjøs og
resepsjon og i 2000 oppføring av servicebygg. Madsens private reguleringsplanforslag for eiendommen ble
vedtatt i juni 2000. Etter dette tidspunkt ga kommunen tillatelse til bygging av løe/selskapslokale i 2000, 20
store hytter i 2001, 21 små hytter og
tilbygg til bolighus i 2005 og stall i
2006. Alle bygningene, så nær som 11
av de små hyttene, er oppført. I 2002
fikk Madsen også tillatelse til å bygge
40 mindre campinghytter innenfor
fareområdet nordvest på eiendommen. Han utnyttet imidlertid ikke tillatelsen, som senere bortfalt.
Vant i tingretten
Som ledd i arbeidet med ny kommuneplan, engasjerte Lom kommune
Norges Geotekniske Institutt (NGI)
til å vurdere rasfaren rundt kommunesenteret Fossbergom. NGIs rapporter
fra februar 2009 og oktober 2010
konkluderte med at flere områder
hadde en årlig nominell sannsynlighet
for snøskred større enn 1/1000, det vil
si hvor det i snitt kan forventes ett
snøras per 1000-årsperiode. Dette er
grensen etter forskrifter til plan- og
8
bygningsloven (TEK 97) for hvor det
er tillatt å føre opp hus til beboelse.
Undersøkelsen viste at hele Madsens
eiendom lå i et område hvor skredfaren var minst 1/1000 og 15 av turisthyttene lå i et område med beregnet
faregrad over 1/333.
I april 2011 skrev Madsen til kommunen og søkte om tillatelse til videre
utbygging av Nissegården AS i henhold til godkjent reguleringsplan. Nå
fant imidlertid kommunen at søknaden ikke oppfylte kravene til dokumentasjon og den ble derfor ikke realitetsbehandlet.
I
kommunens
svarbrev ble det likevel henvist til rasfaren på eiendommen og opplyst at
kommunen hadde søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om
støtte til sikringstiltak.
NVE avslo søknaden om støtte til
skredsikring. Nytten ved sikringstiltakene var etter NVEs vurdering ikke
stor nok til å forsvare kostnadene. Det
ble vist til at den beste måten å sikre
liv og helse mot snøskred på ville være
å sørge for at hyttene bare ble brukt
sommerstid.
– Vi var bare halvferdig med den
næringsutviklingen vi hadde planlagt å
gjennomføre basert på tidligere byggetillatelser og godkjent reguleringsplan, sier Madsen.
Han gikk til sak mot kommunen og
KLP Skadeforsikring AS med krav om
fastsettelsesdom for erstatningsansvar
som følge av at det var godkjent bygging i rasfarlig område. Og han vant
fram i første instans. I mai 2013 avsa
Nord-Gudbrandsdal tingrett en dom
som konkluderte med at de saksøkte
var erstatningsansvarlige overfor
Madsen og Nissegården AS for de
økonomiske tapet de hadde lidt som
følge av at Lom kommune hadde tillatt oppføring av bygninger i rasfarlig
område. I dommen het det at KLP
Skadeforsikring AS sitt ansvar var
begrenset til 9,95 millioner kroner.
Tingretten fant at kommunen ikke
hadde foretatt noen egentlig vurdering
av rasfaren, og at kommunen derved
hadde opptrådt uaktsomt. Den ble
også dømt til å betale saksøkers saksomkostninger.
– Vi følte at vi ble rettferdig
behandlet, men det skulle ikke vare
lenge, sier Madsen.
Anket
Lom kommune anket til Eidsivating
lagmannsrett som kom til et helt
motsatt resultat enn tingretten.
Lagmannsretten fant at kommunen –
vurdert ut fra kunnskapen om rasfare
som kommunen hadde på dette tidspunktet – ikke hadde overtrådt alminnelige krav til god aktsomhet, og frifant
kommunen og KLP Skadeforsikring
AS.
– Dette var for oss et helt uakseptabelt utfall og vi anket derfor til
Høyesterett, sier Madsen.
Saken ble funnet å være av så
prinsipiell karakter at den ble sluppet
inn for behandling i Høyesterett.
Anken gjaldt rettsanvendelsen, bevisbedømmelsen og saksbehandlingen.
Bare anken over bevisbedømmelsen
og rettsanvendelsen ble tillatt fremmet for Høyesterett. For Madsen gikk
høyesterettsdommen i fullstendig gal
retning..
– Avgjørelsen i Høyesterett viser
etter min mening at ingen bør stole på
den byggetillatelsen en kommune gir.
Denne reguleringsplanen betalte jeg
200.000 kroner for å få utarbeidet. I
vårt tilfelle viser Høyesteretts dom at
reguleringsplanen ikke en gang er
verdt papiret det er skrevet på. Jeg har
mistet troen på rettssystemet, sier en
tydelig skuffet Kjell Madsen til
Juristkontakt.
Madsen og hans prosessfullmektig,
advokat Christian Wefling, prosederte
på at kommunen hadde opptrådt
erstatningsbetingende uaktsomt ved å
godkjenne byggesøknadene og tillate
oppføring av bygninger uten å foreta
nærmere undersøkelser av rasfaren.
«Kommunen er pålagt en streng
undersøkelsesplikt for å forhindre at
det skjer utbygging i rasfarlige
områder. Denne plikten er ikke
oppfylt. Kommunen skulle ha krevd
Juristkontakt 3 • 2015
Ingen bør stole
på den byggetillatelsen
en kommune gir
Ekteparet Kjell og Grete Madsen fikk ikke utviklet eiendommen som planlagt og gikk til sak mot kommunen.
at Madsen dokumenterte at området
var trygt», fremholdt Wefling i
Høyesterett og viste til at topografien
i området og jevnlige skred på den
nordvestre delen av eiendommen
medførte en skjerpet aktsomhetsplikt
for kommunen. Madsens prosessfullmektig fremholdt at det forelå detaljerte retningslinjer fra sentrale
myndigheter med en tallfestet norm
for skredrisiko på 1/1000, og at kommunen ut fra en slik norm ikke kunne
basere seg på egen kjennskap til rasfaren, at det forelå årsakssammenheng
mellom kommunens uaktsomhet og
Madsen og Nissegården AS’ tap, og at
tapet kunne sees under ulike synsvinkler: som verditap på eiendommen,
som kostnader ved sikring eller flytting
av bygninger eller tap som følge av at
videre utbygging av gården blir uaktuelt.
– Akseptabel risiko
Lom kommune og KLP Skadeforsikring
prosederte i Høyesterett på at kommunen ikke hadde handlet uaktsomt, og at
det ikke var noen lokal kunnskap om
rasfare utenfor den nordvestre delen av
eiendommen.
«Den kommunale risiko- og
sårbarhetsanalysen hadde konkludert
med at det var akseptabel risiko i
Juristkontakt 3 • 2015
området. Madsen hadde med sakkyndig bistand selv utarbeidet et privat
reguleringsforslag og i den forbindelse
krysset av for at rasfare var vurdert.
Kommunen hadde ingen foranledning
til å reise spørsmål ved rasfaren før
faresonekartet fra NGI forelå», fremholdt advokat Tormod A. Sletten, som
prosederte saken for Lom kommune
og KLP Skadeforsikring AS. De viste
også til at det fra de ankene partene
ikke var påvist noe lidt økonomisk tap,
at driften hadde gått med underskudd
og at det ikke var påregnelig at det
ville skje videre utbygging.
«Det kan uansett ikke utledes noen
rett til videre utbygging av en
reguleringsplan.
Det
er
ikke
sannsynliggjort at eiendommens
markedsverdi
er
redusert.
Virksomheten kan fortsette som før,
og ingen bygninger vil kunne kreves
revet», fremholdt kommunens prosessfullmektig og nedla påstand om at
anken ble forkastet.
Høyesterett fant at kommunen
ikke hadde handlet erstatningsbetingende uaktsomt da kommunen godkjente byggesøknadene fra Madsen.
Da tillatelsene ble gitt, antok både
kommunen og utbygger at det ikke var
fare for snøskred på eiendommen.
Seinere undersøkelser viste imidlertid
at risikoen for ras i området var større
enn det som er grensen etter regelverket. Ved avgjørelsen la Høyesterett
blant annet vekt på at det ble tatt
hensyn til kjent rasrisiko og at hverken
kommunen eller byggherren – da tillatelsene ble gitt – hadde opplysninger
om skred på det aktuelle området.
Videre ble det lagt vekt på at det bare
dreide seg om sommerhytter og hus
som ikke var til beboelse, og at det
generelt var liten rasfare i kommunen.
Dommen bidrar til å fastlegge hvilke
krav som med rimelighet kan stilles til
en kommune ved behandlingen av
byggesøknader i et område som seinere viser seg å være rasutsatt.
En dommer dissenterte og mente
at kommunen ikke hadde oppfylt sine
plikter etter plan- og bygningsloven.
Kjell og Grete Madsen forteller at
de sitter igjen med en stor tomhet
etter rettsavgjørelsen.
– Vi har boplikt i huset vi bor i på
eiendommen, og har liten tro på at det
vil være mulig å selge nå som det er
konstatert rasfare her. Vi har satset alt
det vi har på å utvikle virksomheten.
Nå har vi intet annet valg enn å bli
boende og å drive med det vi har. Vi er
enormt skuffet over hele prosessen,
sier de to.
9
– Større profesjonalisering
av risikovurderingen
i byggesaker
Dosent i juridiske fag, Steinar Taubøll ved Norges miljø- og
biovitenskaplige universitet (NMBU) mener avgjørelsen i
Høyesterett viser at både kommuner og utbyggere i større
grad må bruke ekspertråd i byggesaker hvor naturforhold
kan representere en fare.
– Det legges opp til en større profesjonalisering av
­risikovurderingen, sier Taubøll som foreleser om klima­
tilpasningsansvar og naturfare for kommunepolitikere
rundt om i landet.
Tekst: Tore Letvik
Foto: Thomas Haugersveen
Jus i hardt vær
Jus i hardt vær
Taubøll mener Nissegård-saken gir et
tydelig eksempel på møtet mellom tre
utviklingstrender i vårt samfunn.
– For det første veksten av tilgjengelig informasjon takket være ny teknikk og økonomisk evne. For det andre
økt farepotensial av usikker størrelse
på grunn av klimaendringer. For det
tredje de økende forventningene om
at det offentlige garanterer for sikkerhet i de fleste av livets forhold. Det er
en åpenbar spenning i dette krysningsfeltet, sier Taubøll.
Han mener økt kartleggingsevne
og økt farepotensial sammen gir en
voldsom vekst i opplevd fare.
– Dette påkaller økende aktsomhet
og forebygging. Full trygghet er umulig å oppnå i og med at samfunnets
ressurser fortsatt er begrensede. Et
klassisk eksempel på dette er ulykkene
i veitrafikken som teoretisk kunne
vært unngått. Veitrafikken illustrerer
også hva som gjelder i mange sektorer;
en ansvarsfordeling mellom brukerne
og den offentlige infrastrukturen.
Plan- og bygningsloven legger også
opp til en slik ordning, og reglene om
tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare
bør leses i dette lyset. Lovens § 28-1
og den tidligere § 68 stiller strenge
krav til det offentlige, men det er
fortsatt ikke krav til allvitenhet eller
objektivt ansvar, sier Taubøll.
Han mener Nissegård-saken gjelder et erstatningskrav med en meget
spesiell innfallsvinkel.
– Utbyggeren fikk først godkjent
sin private reguleringsplan. I de påfølgende årene fikk han i tråd med planen
byggetillatelse til 44 bygninger som
brukes i hans næringsvirksomhet. Et
nytt farekart i 2010 viste at hele eiendommen til utbygger hadde så høy
risiko at videre bygging ikke var lovlig.
Altså et klassisk eksempel på nyoppdaget klimarelatert fare som gir handleplikt for myndighetene. Juridisk sett
var det dermed umulig for utbygger å
kreve videre utbygging eller erstatning
for tapt byggemulighet. For å komme i
posisjon til erstatning saksøker han
heller kommunen for å ha gitt ham de
12
tillatelsene som opp til nå har vært
utgangspunktet for næringsdriften, og
som han har full mulighet til å bruke
videre, sier Taubøll.
Hvis det skulle
betales full erstatning
til alle som kom innenfor
en nyoppdaget faresone
ville det bli så dyrt at
man nesten måtte slutte
med kartlegging
Prinsipiell
Naturskadejuristen mener Høyesteretts
dom er av stor prinsipiell interesse selv
om den konkrete situasjonen er uvanlig.
– Dette fordi dommen fokuserer
rendyrket på hvilken grad av aktsomhet
en kommune må ha når den vurderer
naturfare i byggesaker. Og siden dommen er avsagt under dissens på dette
punktet kan vi regne med at det
foreligger et grensetilfelle. Dette gir
­
dommen ytterligere verdi som målestokk for senere saker. Slik jeg leser
Nissegård-dommen holder den fast på
en normalt streng aktsomhetsnorm, i
tråd med det meste av underrettspraksis. Kommunens vurdering blir sett i lys
av hva som var normalt kunnskapsnivå
på vedtakstiden. Nettopp her ligger
også det økte kravet til profesjonalisering, fordi det er bygget opp mye ny
ekspertise de siste årene, og den må
brukes. Mange kommuner kan nok
oppleve dette som en skjerping av aktsomhetsnormen. I denne saken. I etterpåklokskapens lys ser man at det var
teoretisk mulig for begge parter å belyse
saken enda bedre, men skulle man legge
avgjørende vekt på dette ville man være
over i et tilnærmet objektivt ansvar for
kommunen, sier Taubøll.
Han mener det er lett å forstå
utbyggerens frustrasjon over tapte
inntektsmuligheter.
– Kommunens skifte av standpunkt
mellom reguleringsplan og byggesøknadene ti år senere kan sikkert oppfattes som virrete, men er jo faktisk en
konsekvens av økt bevisstgjøring. En
bevisstgjøring man antagelig ville satt
pris på hvis skredet en dag kom. Et
interessant forhold ved saken er at en
utbygger som selv krysset av på søknadsskjemaet for at sikkerheten var
utredet, og funnet god nok, går til sak
mot kommunen fordi kommunen
ikke stilte større krav til hans utredning. Utbyggerens egenerklæring ble
riktignok ikke tillagt avgjørende
betydning i dommen, men forholdet
er et eksempel på sprikende rolleforventninger i møte med risiko.
Sammenlignet
med
veitrafikken
kunne man spørre om hvilke farlige
svinger myndighetene plikter å skilte,
og hvilke bilførere forventes å oppdage selv.
Ikke erstatning
– Hva innebærer dommen for personer som ønsker å bygge ut eiendommer i områder som kan være rasutsatt?
– Dommen slår fast at grunneier
ikke har krav på å få innvilget en søknad om utbygging, til tross for at søknaden er i tråd med plan, når ny
kunnskap om fare foreligger på søknadstidspunktet. Dette uten at utbygger får erstatning for sine tapte muligheter. Videre viser dommen at man
ikke får erstatning for tap som skyldes
nyoppdagede farer i eksisterende
bebyggelse, med mindre kommunen
har utvist uaktsomhet ved godkjenningen. Prinsippene gjelder ikke bare
for snøras, men også fjellskred, leirskred, flom osv. Hvis det skulle betales
full erstatning til alle som kom innenfor en nyoppdaget faresone ville det
bli så dyrt at man nesten måtte slutte
med kartlegging, noe som også er
utenkelig. Et godt eksempel er skredog tsunamifaren ved Åknes som berører ti kommuner.
– Må folk/firmaer forholde seg til
kommunene på en annen måte enn
tidligere?
Juristkontakt 3 • 2015
– Nei, dommen holder etter min
mening fast på de prinsippene som
allerede er fulgt i de fleste underrettsdommer på dette feltet. Hovedansvaret
for fareutredningen ligger hos den
som vil bygge, men kommunen har et
ansvar for å vurdere om de framlagte
opplysningene er tuftet på et bra nok
grunnlag.
– Innebærer dommen at grunneiere og utbyggere nå får et større ansvar,
og at de ikke kan stole på at en byggetillatelse gitt av kommunen – gir tilstrekkelig trygghet for at man kan
investere penger i næringsvirksomhet
eller husbygging?
– Ansvarsfordelingen har ikke blitt
endret. Dommen viser at kommunens
ansvar for kvalitetssikring av utbyggers
opplysninger er underlagt et normalt
aktsomhetskrav. Det er viktig å se at
denne saken i realiteten dreier seg om
hele prosessen med reguleringsplan og
byggetillatelser, og at det var endringene
i farekunnskap som førte til at byggetillatelse senere ikke kunne gis i tråd med
planen. Dette vil vi nok se mer av som
følge av klimatilpasning.Tilbaketrekking
av en gitt byggetillatelse er derimot lite
aktuelt, med mindre man oppdager en
ny fare før byggestart. Dommen sier
imidlertid ikke noe om den situasjonen.
De som har bygget på grunn som senere
viser seg å ha dårlig sikkerhet vil, som
Nissegården, kunne fortsette bruken.
Og hvis det skjer en ulykke vil kommunen være erstatningsansvarlig bare hvis
det ble utvist uaktsomhet på vedtakstidspunktet. Dette gjelder all eksisterende bebyggelse. For eksempel har
flere hundre tusen personer på grunn av
ny kartlegging oppdaget at de bor i
områder som kan få problemer med
kvikkleire. Bruksforbud kommer ikke
før faren har blitt helt prekær, slik som
det ventede raset fra Mannen i Romsdal,
sier han.
Små kommuner
– Både kommuner og utbyggere må ta
inn over seg at naturfarene i Norge øker
som følge av klimaendringer og at man
plikter å ta i bruk nye kartleggingsmeto-
Juristkontakt 3 • 2015
Økt kartleggingsevne og økt farepotensial gir voldsom vekst i opplevd fare,
sier Steinar Taubøll.
der som har blitt tilgjengelige. Nasjonale
myndigheter har en bevisstgjøringsoppgave når det gjelder lokal klimatilpasning. Universiteter og høgskoler har
også en sentral rolle når det gjelder formidling av kunnskap. Jeg deltar selv i
denne prosessen som redaktør av Kart
og plans temanummer om klimatilpasning som kom ut 15.3. Der vil man
blant annet finne to artikler som går rett
på temaet i den aktuelle dommen.
– Hva med et prinsipp om at den
menige mann, som har mindre ressurser og forutsetninger for å ha, eller å
skaffe seg, nødvendig kunnskap – kan
ikke han/hun lenger kunne stole på de
avgjørelser som fattes av en «profesjonell” part, som en kommune når det
gis en byggetillatelse?
– I saker mellom private og det
offentlige kan man lett fristes til å
anføre argumenter fra forbrukerlovgivningen, den lille mot den store.
Kommunens hovedansvar preger også
eldre rettspraksis om farevurdering i
planer og byggetillatelser. Men bildet
av den lille menige mann og den sterke
allvitende kommunen er i de fleste
tilfeller feil når det kommer til slike
planer som denne dommen gjelder. I
dag utarbeides nesten alle reguleringsplaner av private firmaer, og de fleste
har solid kompetanse på det de gjør.
Ofte vil det faktisk være den næringsdrivende som har mest kompetanse og
utredningsressurser. Særlig tydelig blir
dette i forhold til små kommuner.
Denne dommen gjelder en næringsdrivende som i ettertid klager på at
kommunen stolte på hans vurderinger.
Slikt ser man ikke hver dag, mener
Taubøll.
13
Jus i hardt vær
Naturskader stadig dyrere for forsikringsselskapene
Men fagsjef mener ny Høyesterettsdom
ikke vil danne presedens i byggesaker
I perioden 2010-2014 betalte
forsikringsselskapene ut til
sammen ut 10,66 milliarder kroner i erstatning for værrelaterte
skader som naturskader, tilbakeslag og overvann i Norge.
Mindretallets dissens
Tekst: Tore Letvik
Dette viser nye tall fra Finans Norge,
som er hovedorganisasjon for finansnæringen her i landet. Oversikten
viser at overvannskader og tilbakeslagskader, hvor vann eller kloakk utenifra
strømmer inn i folks hus og kjellere,
har økt dramatisk siste årene på grunn
av ekstrem nedbør. Disse «værrelaterte» skadene utgjør nå 35 prosent av
alle erstatninger knyttet til vannskader
på bygninger i Norge.
Advokat Mia Ebeltoft i Finans
Norge advarer mot den dramatiske
utviklingen i naturskader, og setter
fingeren på hvilke konsekvenser det
må få for kommunene.
– Det er kommunens ansvar å sikre
sine innbyggere mot slike farer, understreker Ebeltoft som er fagsjef i prosessområdet Skadeforsikring i Finans
Norge.
Etter å ha vurdert Høyesteretts
avgjørelse i Nissegårdsaken konkluderer Ebeltoft med at dommen ikke har,
eller bør ha særlig presedens i byggesaker. Hun peker på at dommen
omhandler et sakskompleks som ble
14
Saksbehandler kan ikke kun «tikke av»
­skjematisk på bakgrunn av utredninger
gjort av private byggherrer eller
­utbyggere, sier Mia Ebeltoft.
behandlet av den aktuelle kommunen
for en del år siden.
– Generelt må sies at til denne
dommen hører med at det har vært en
stor kompetanseutvikling og fokus på
dette temaet etter det tidspunktet
disse byggetillatelsene ble gitt, og som
Høyesterett baserer sine vurderinger
på. Kommuner vet nå eller bør vite, at
grunnet klimaendringene har naturskadene økt og vil øke ytterligere i
forhold til alle prognoser som NVE og
forskning viser til. Det vil medføre
mer ekstremvær, (”villere og våtere)
med ekstremnedbør over kort tid, og
mer snø i høyereliggende strøk vil
komme. Noe som innebærer økning av
flom og ras, og oversvømmelser i byer,
skriver Ebeltoft som svar på en forespørsel fra Juristkontakt.
Hun peker på at paragraf 14 i
dagens sivilbeskyttelseslov nå krever
at kommunene utarbeider en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser med
hensyn til naturfare. Og at plan og
bygningsloven hjemler et krav om at
det skal tas hensyn til klima, herunder
klimatilpasning.
– ROS-analyse og klimaendringer
skal inn i overordnede planer, som
kommunal- og arealplaner. Det skal
igjen ha virkning for reguleringsplaner
og
enkeltvedtak
i
byggesaker.
Myndighetene legger også vekt på at
føre-var prinsippet legges til grunn i
kommunenes klimatilpasningsarbeidet. På denne bakgrunn mener jeg
denne dommen ikke har særlig stor
betydning fremover for kommunenes
ansvar, skriver Ebeltoft.
I følge fagsjefen stadfester dommen samtidig at det legges stor vekt på
«lokal kunnskap” både hos kommunen
og byggherre.
– Fra rettspraksis har det i dag derimot ingen betydning om kunnskapen
ikke var gjort kjent i hele kommunen.
Forskning viser at 7 av 10 naturskader
kunne vært unngått, skriver Ebeltoft
og viser til Vestlandsforsknings prosjekt AREALKLIM (Arealplanlegging
og beredskap for fremtidens klima)
som er et treårig forsknings
og utviklingsprosjekt som har som
formål å bidra til en reduksjon i naturskadehendelser gjennom bedre arealplanlegging.
Ebelftoft peker også på at
Høyesterettsdommen i Nissegårdsaken
Juristkontakt 3 • 2015
er vurdert etter gamle plan- og bygningslovens paragraf 68.
– Dagens § 28 – 1. 2. ledd er endret
fra «kan” etter § 68 til «skal”-regel med
hensyn til å nedlegge byggeforbud
eller sette konkrete tiltak.
– Konkret til dommen er å si at
flertallet ikke tok stilling til hva slags
betydning eller virkning det hadde at
reguleringsplanen alene var utarbeidet
av byggherre og ble godkjent av kommunen uten innvendinger, eller slik
man kan oppfatte fakta fra dommen;
uten at det da ble gjort en selvstendig nok vurdering fra kommunenes
side, skriver Ebeltoft.
– Mindretallet tar derimot opp
temaet, og sier at når kommunen velger
ikke å innhente en ekspert, men kun
baserer seg på byggherres vurderinger, har de ved behandling av byggesøknadene ikke «i tilstrekkelig grad” tatt
hensyn til faren under planarbeidet og
at kommunen av samme grunn «ikke
kunne regne med at A (byggherre)
hadde foretatt ytterligere vurderinger
eller undersøkelser». Selv om dette er en
uttalelse fra mindretallet, peker den på
noe vesentlig, nemlig at kommunen bør
ha et mer skjerpet ansvar for å dokumentere at de har gjort en selvstendig
vurdering eller etterprøving når en
reguleringsplan er utarbeidet av byggherre selv. En slik selvstendig vurdering
er et krav etter plan- og bygningsloven,
understreker Finans Norges fagsjef.
– Bedre tilgjengelig informasjon – Ifølge dommen hadde fylkesmannen
«særskilt påpekt at rasfaren må utredes», og videre hadde NVE påbegynt
kartlegging av rasutsatte områder men
«ennå ikke kommet til Lom».
Kommunen visste også at det tidligere
var gått ras i tilliggende nære området
for der byggetillatelse var gitt.
Kommunen velger senere å innhente
NGI som ekspert, som fastslår for høy
rasfare. Dommerne er splittet i sitt syn
på om kommunen har handlet erstatningsbetingende uaktsomt. Dette, i
tillegg til at kommunene i dag både
har bedre tilgjengelig informasjon og
Juristkontakt 3 • 2015
Kommunen bør ha
et mer skjerpet ansvar for
å dokumentere at de har
gjort en selvstendig
vurdering eller etterprøving
når en reguleringsplan
er utarbeidet av
byggherre selv dermed forventet kunnskap om naturfarer, samt at regelverket er skjerpet,
gjør at jeg mener denne dommen ikke
har, eller bør ha særlig stor presedens,
skriver Ebeltoft i sin vurdering av
høyesterettsavgjørelsen.
I et innlegg i Kommunal Rapport
har Ebeltoft også tidligere satt fingeren på betydningen av at kommunene
må være føre var.
– Skader som følge av ekstrem
nedbør, flom, skred og storm er ventet
å øke fremover på grunn av klimaendringene. Dette må kommunene nå
ta på alvor. Forebygging vil være billigere for samfunnet enn erstatninger
og lidelser. At klimaendringene vil
påvirke både naturen og samfunnet
burde ikke komme som noen overraskelse på kommunene, skriver Ebeltoft.
Hun peker på at kommunene i sine
areal- og reguleringsplaner, og i
behandling av byggesaker, har en plikt
til å sikre innbyggerne mot naturskader.
– Teknisk etat opplever klimaendringene mest direkte gjennom
underdimensjonerte rør, vann «på
avveie», og oversvømmelser i hus og
kjellere. Regresser fra forsikringsselskapene er med på å øke bevisstheten
i kommunene og få fart på tiltakene.
Kommunal planlegging og byggesaksbehandling må kobles sammen med
de utfordringene klimaendringene
skaper. Uavhengig av kompetanse har
alle kommuner samme ansvar etter
plan- og bygningsloven og sivilbeskyt-
telsesloven. Kommunen plikter å
tenke bærekraftig og forebygge risiko
for skader, skriver Ebeltoft.
Faresonekart
– Både kommuneplan, og reguleringsplan for fremtidig grunnutnyttelse, bør
ha planer om hvordan unngå farer som
kan ramme liv og infrastruktur.
Kommunen har en adgang og en plikt
etter loven til å hindre utbygging når de
burde ha forstått at slik utbygging
kunne medføre skader. Ellers kan kommunen komme i erstatningsansvar hvis
det går galt. Det betyr at saksbehandler
ikke kun kan «tikke av” skjematisk på
bakgrunn av utredninger gjort av private byggherrer eller utbyggere. Det
holder heller ikke kun å opplyse tiltakshaver om faren, stole blindt på opplysninger fra søkeren eller å skrive seg ut
av ansvaret gjennom en ansvarsfraskrivelse. Det burde nå være kjent vitenskap for kommunene at klimaendringer
øker naturfarene. Det innebærer at
faresonekart må revideres eller suppleres med ny viten, og at byggetillatelser
etter eksisterende arealplaner ikke kan
gis automatisk, skriver Ebeltoft.
Hun mener forsikringsselskapene s
arbeid med disse sakene har stor verdi.
– Forsikringsselskapene lever av å
estimere risiko for skade enten det
gjelder personer eller materielle verdier. De bruker sine historiske skadedata til riktig prising. De sitter på en
unik skadestatistikk om antall skader
helt ned på lokalnivå, hvor skadene
har skjedd, og hva de har kostet. I tillegg har forsikringsselskapene lang
erfaring fra å møte mennesker som er
rammet av skader. Denne informasjonen har verken kommuner eller
nasjonale myndigheter. Gjennom et
felles samarbeid med kommuner og
nasjonale myndigheter kan vi styrke
det nasjonale kunnskapsgrunnlaget
for arealplanlegging og gi kommunen
bedre verktøy til å prioritere forebyggende tiltak. Og det vil øke den totale
risikoforståelsen i samfunnet, skriver
fagsjefen i Finans Norge.
15
Juristforbundet på FNs Kvinnekonferanse i New York
Juristforbundets president Curt A. Lier fulgte den
offisielle norske delegasjonen under FNs
kvinnekonferanse i New York i mars. Susanne
Eliassen fra forbundets hovedstyre deltok på andre
fagarrange­
menter under konferansen, melder
Juristforbundet. Tema for konferansen var å evaluere
hvor man står tjue år etter Kvinnekonferansen i
Beijing i 1995. – Det var en stor opplevelse å få være
med på FNs kvinnekonferanse. Ikke minst var det
flott å oppleve den viktige rollen Norge spiller for å
oppnå reell likestilling mellom menn og kvinner, sier
Curt A. Lier til forbundets nettsted. Susanne Eliassen
forteller blant annet om dårlige rettigheter i
arbeidslivet for kvinnelige immigranter og om møte
med Iraks kvinneminister under konferansen.
Se også Curt A. Liers kommentar på side 51.
Søker flere jurister til styrket forbrukervern
Når en forbruker havner i en konflikt
etter et kjøp, kan Forbrukerrådet megle i
saken. Det gjelder vel å merke om den
hører inn under forbrukerkjøpsloven,
kjøpsloven
håndverkertjenesteloven,
eller angrerettloven. Andre områder har
en klagenemnd, der Forbrukerrådet
representerer forbrukerens interesser.
Imidlertid faller en rekke saker utenom
også disse, og er prisgitt et løp i
rettssystemet med de omkostningene
det medfører. Et nytt EU-direktiv vil
imidlertid se til at en er sikret utenrettslig
tvisteløsning, når Forbrukerrådet får
ansvaret for å megle på alle områder der
det ikke finnes en klagenemnd, forteller
Forbrukerrådet. Tilbudet skal være
tilgjengelig fra juli. Organisasjonen søker
derfor etter ti nye jurister til sitt Tromsøkontor, der dette arbeidet bygges opp,
opplyser Forbrukerrådet
– Manglende rettsikkerhet til sentrale trygdeytelser
Rettssikkerheten til enkelte søkere av
NAVs arbeidslinjeytelser er ikke tilfreds­
stillende. Det kommer fram i Sivil­
ombudsmannens årsmelding for 2014.
Sivilombudsmannen mottok drøyt 3000
klagesaker og skriftlige forespørsler i fjor.
Det er flest klager på kommuner, NAV
og fylkesmenn. En gjennomgang ved
Sivilombudsmannen av saker om
arbeidsavklaringspenger behandlet i
Trygde­
retten, viser at brukeren etter
dagens praksis kan havne i en situasjon
der han eller hun får avslag på tiltak og på
arbeidsavklaringspenger, uten å ha reell
mulighet til å klage på noen av avslagene.
– Vi mener at rettssikkerheten til enkelte
søkere av NAVs ytelser knyttet til
arbeidslinjen, særlig arbeidsavklarings­
penger (AAP), ikke er tilfredsstillende og
vi stiller spørsmål ved om Stortinget
under lovarbeidet ble gjort kjent med
disse vesentlige rettssikkerhetsmessige
konsekvensene av AAP-reformen, sier
sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i
en pressemelding.
– Lite bevisst IP-behandling
Partner og advokat Joakim
Marstrander i Deloitte Advokat­
firma mener næringslivets hånd­
tering av IP(Intellectual Property)
ikke er bra. Ifølge advokaten
utgjør IP 80 prosent av verdien i
norske virksomheter, skriver
Hegnar.no. – IP er etter vår
definisjon alt som virksomheten
mener er unikt for sin bedrift,
men som ikke kan føres opp som
eiendel i balansen. IP er derfor
mer enn patent, varemerker og
andre registrerbare rettigheter,
sier han til Hegnar.no. Han
beklager det han mener er et
næringsliv generelt lite bevisst på
IP-forvaltning. – Når bedrifter
selges, ser vi at det ofte er helt
avgjørende for prisen hvorledes IP
er forvaltet. En må derfor ha en
bevisst tanke om hva IP-en er
verdt, og hvordan det skal
håndteres, sier advokaten.
Ny straffelov i kraft fra 1. oktober
Regjeringen har fremmet forslag om
ikraftsetting av ny straffelov. Ny straffelov
skal etter forslaget tre i kraft 1. oktober
2015. Den nye straffeloven er vedtatt av
Stortinget i flere omganger, første del i
2005. Ikrafttredelsen av loven har blitt
utsatt i påvente av nye IT-systemer i politiet
16
– det såkalte «Merverdiprogrammet».
Regjeringen har nå besluttet at eksisterende
IKT-løsninger i politiet skal tilpasses den
nye loven. Mange tusen ansatte i politi- og
påtalemyndighet, domstolene og andre
aktører skal læres opp.
Juristkontakt 3 • 2015
Sivilombudsmannen:
– Manglende ytringsfrihet og møteoffentlighet
Folkevalgte organer må i større grad ta inn over seg at
hovedregel ved behandling av saker i møter er offentlighet.
Arbeidsgivere må også godta ansattes ytringer, selv om de
er uheldige eller ubehagelige, sier sivilombudsmannen i sin
årsmelding for 2014. – Det er anledning til å ytre seg om
egne oppfatninger, såfremt det ikke er taushetsbelagte
opplysninger. Dette gjelder også ytringer som arbeids­
giveren oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelig,
sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. I 2014
behandlet Sivil­ombudsmannen flere klager fra ansatte som
har fått tjenstlig tilrettevisning eller ordenstraff etter
kritiske ytringer om forhold ved arbeidsplassen.
Sivilombuds­mannen ser også at møter der offentlige saker
behandles, lukkes for presse og publikum. – Selv om møtet
gjennomføres i et av kommunens formelle organ, for
eksempel administrasjonsavdelingen, betyr ikke det at møtet
kan lukkes. Dette bestemmes blant annet ut fra om møtet
er ledd i behandlingen av en sak. Folkevalgte organer må i
større grad ta inn over seg at hovedregelen ved behandling
av saker i møter er at det skal utvises møteoffentlighet, sier
sivilombudsmannen i forbindelse med ombudets årsmelding.
Lovforslag om nasjonalt ID-kort
Et nytt lovforslag
om
nasjonalt
ID-kort er sendt
Stortinget. Loven
vil
gi
norske
statsborgere tilbud
om et offentlig
utstedt identitetsbevis som vil være like
pålitelig som passet, og mer praktisk å
bruke som legitimasjon, opplyser
Justisdepartementet. Det nasjonale
ID-kortet skal utstedes ved bruk av de
nye systemene for pass og ID-kort som
nå er under anskaffelse i Politidirektoratet.
Kortet foreslås utstyrt med samme
biometriske personopplysninger som
passet, det vil si ansiktsfoto og
fingeravtrykk, og vil kunne erstatte
passet på reiser i EØS-området.
Lovforslaget legger også til rette for å
inkludere et elektronisk identitetsbevis i
ordningen. Passkontorene vil etter
planen kunne starte utstedelsen av
nasjonale ID-kort fra 2017.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«I fem år har amanuensis Jon Bing arbeidet
med et rettslig tekstsøkesystem som
skal gjøre det mulig å lete frem tekster,
forskrifter, lover og dommer ved hjelp
av datamaskinen.»
(Foreløpig har trygderetten kjørt inn 1505
av sine presedenser i en database, som det
første forsøk av sitt slag her i landet)
Juristkontakt for 30 år siden
«Sløyfingen av tittelen høyesterettsadvokat
er blitt en varm potet i advokatkretser. De
som etter sløyfingen er blitt berettiget til å
opptre for Høyesterett, er ikke alle like
begeistret for bare å være advokater.»
(Fører til disiplinærsaker om kreativ tittelbruk)
Juristkontakt for 20 år siden
«Det overrasker meg at kravet om juridisk
embetseksamen nå foreslås å bli tatt
ut av politiloven.»
(Trond Prytz, leder av Politiembetsmennenes Landsforening)
Juristkontakt for 10 år siden
Etikk til milliarder
Oljefondet gikk glipp av en betydelig utelukker en rekke selskaper som hadde
meravkastning
i
2014,
skriver en samlet avkastning i 2014 på 27,7
Finansavisen. Det er Statens Pensjonsfond prosent, målt i kroner. Avkastningen til
Utlands etikkråd som oppgir kriterier for Oljefondets aksjeportefølje var 24,6
hvordan Oljefondet skal investere, og prosent. Med en aksjeporteføljeverdi på
disse rådene er basert på kriterier satt av 3.940 milliarder kroner (61 prosent av
Finansdepartementet. Hvert år legges fondets verdi) ved årsslutt, utgjør denne
disse frem for Stortinget som, ifølge differansen betydelige summer. Innenfor
sekretariatsleder Eli Ane Lund i fondets mandat kan differansen ifølge
bety 25 milliarder kroner.
etikkrådet,
har det siste
ordet.09.55
DetSideFinansavisen
180x33 annonse_Layout
1 05.01.11
1
«Trygdeetaten i Oppland satser på
bonusordninger for de ansatte for å
nå målene Rikstrygdeverket setter.”
(Pengene går i felles pott – og brukes
til internseminar i London)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI T ILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TIL OVER 90 SPRÅK.
Tlf: 922 46 373, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 3 • 2015
17
F.v. Chris Tvedt, Jens Lapidus, Viveca Steen og William Landay
har alle arbeidet som advokater.
Kriminelt
advokatmøte
Juristbakgrunn er perfekt
for å skrive kriminalromaner,
sier Chris Tvedt, Jens Lapidus,
Viveca Steen og William Landay.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
Foto: Tore Letvik
De fire kriminalforfatteren møttes i
mars under Krimfestivalen i Oslo. Alle
har advokatbakgrunn – som forsvarsadvokater, statsadvokat og forretningsadvokat. Og alle mener yrkesbakgrunnen har vært en solid ballast å
ta med inn i forfatterskapet.
– Jeg er vant til å jobbe med tekst,
språk og ikke minst mennesker. Det er
et godt fundament for å skrive krim.
Det handler om interesse for
menneskelig adferd, sier svenske Jens
Lapidus.
Lapidus bor i Stockholm og arbeider som jurist ved et av landets ledende
advokatfirmaer. Han er kjent for den
såkalte Stockholm-noir trilogien, en
hardbarket krimserie fra Stockholms
underverden. Boka «Cash” er en av
2000-tallets mest solgte og omtalte
bøker i Sverige. Mange år som forsvarsadvokat har gitt god bakgrunn for
forfatterskapet og var en direkte inspirasjon til å skrive, forteller han.
Juristkontakt 3 • 2015
– Som advokat blir du god på å
vurdere den personen som sitter foran
deg og hvordan du skal forholde deg til
den personen – for eksempel et vitne i
rettssalen. Det har hjulpet meg når jeg
skriver personbeskrivelser, sier han.
Også Chris Tvedt har en bakgrunn
som forsvarsadvokat. Han praktiserte i
flere år som advokat før han begynte å
skrive krimbøker. Bergenseren debuterte med kriminalromanen «Rimelig
tvil” i 2005 og har skrevet flere bøker
med advokathelten Mikael Brenne
som gjennomgangsfigur. Han har også
skapt Kripos-etterforskeren Edvard
Matre. I 2010 ble han hedret med
Rivertonprisen.
– Jeg har hatt en nysgjerrighet for
kriminelle og den kriminelle verden,
sier han om grunnen til at han begynte
å skrive krim.
Amerikanske William Landay forteller om det samme. Landay kommer
fra Boston i USA og arbeidet i mange
år som statsadvokat. Han er utdannet
ved Yale University og Boston College
Law School. Etter noen år ved høyesterett i Massachusetts, arbeidet han
ved statsadvokatens kontor og fungerte som aktor i seks år. Skrivingen
begynte i det små, men utviklet seg
mer og mer. Til slutt bestemte han seg
for å satse for fullt på forfatterskapet
og han sluttet etterhvert ved statsadvokatens kontor.
– Det handler om en fascinasjon
for kriminalitet. Det setter i gang
mange tanker om menneskelig adferd.
Med min bakgrunn vet jeg mye om
denne verdenen. Jeg arbeidet i mange
år som statsadvokat. Det har vært en
stor fordel under skrivingen og gir
blant annet en selvsikkerhet når det
gjelder det juridiske språket og beskrivelser av prosesser og miljøer, sier han.
Etter at Landay sluttet som statsadvokat for å bli forfatter på heltid,
fulgte noen tøffe år og flere strøjobber,
før han fikk napp hos et forlag med
manuskriptet til sin debutbok.
Kriminalromanen «Den ubehagelige
sannheten” kom ut i USA i 2003. Den
ble godt mottatt og vant en pris for
beste debutroman. Med sin tredje
bok. «Til Jacobs forsvar», tok karrieren
av og han er nå godt etablert som kriminalforfatter.
Fra post til krim
Godt etablert er også svenske Viveca
Sten. Hun har vært jurist i blant annet
det svenske postverket og SAS. I 2011
ga hun opp en lovende juristkarriere
for å bli forfatter på heltid. Bøkene
hennes skildrer livet på øya Sandhamn,
ytterst i den svenske skjærgården.
Romanserien «Mordene i Sandhamn»
handler om kriminalinspektør Thomas
Andreasson og Nora Linde, ansatt
som jurist i en svensk bank. 19
– Jeg arbeidet som forretningsadvokat og har blant annet skrevet juridisk
faglitteratur om outsourcing. Men jeg
ønsket å skrive noe annet og kriminallitteratur virket interessant. Jeg ville
unngå en trilogi om outsourcing.
– Bøkene hadde blitt annerledes
om jeg ikke hadde hatt bakgrunn som
jurist. Den juridiske tankegangen har
hjulpet. Det samme har disiplinen.
Det er ikke alle forfattere som er
strukturerte, holder deadline og svarer
på alle mailer fra forlaget.
Viveca Sten er overbevist om at
bakgrunnen som jurist har vært til stor
hjelp og påpeker at krimsjangeren
handler om å finne en løsning på en sak
og at bøkene ofte er logisk bygget opp.
I vårt naboland har bøkene hennes
solgt i mer enn to millioner eksemplarer. I Norge er TV-serien «Mordene på
Sandhamn” godt kjent. Serien har blitt
vist over flere sesonger på TV2 og det
er bokserien som er grunnlaget for den
kjente TV-serien. Bøkene er forøvrig
gitt ut i 17 land.
Under Krimfestivalen ble Chris
Tvedt, Jens Lapidus, Viveca Steen og
William Landay presentert sammen
og intervjuet på scenen – med
spørsmål om juristbakgrunn er spesielt
egnet for en krimforfatter.
– Ja, selvfølgelig. Det er nok den
beste bakgrunnen, sier Jens Lapidus
ironisk.
Chris Tvedt nikker smilende.
– Men den store forskjellen mellom kriminalbøker og virkelighetens
verden, er at det det i virkeligheten
ikke finnes noen god forklaring på ting
eller hvorfor mennesker handler som
de gjør.
– I krimbøkene er for eksempel
seriemordere svært intelligente manipulatorer, men i virkeligheten er de
primitive og dumme, sier Viveca Sten.
– Ja, det meste er primitivt, dumt
og enkelt i den reelle kriminelle verden, sier Tvedt.
Ikke dødsstraff
William Landay husker en juristhverdag
et stykke bortenfor bøkenes verden.
20
For spenningens
skyld skulle jeg ønske
at karakterer risikerte
dødsstraff
– I virkeligheten går jo sakene
selvfølgelig mye saktere enn i en bok,
med mye kjedelig papirarbeid. Den er
dessuten ikke særlig lineær. I bøkenes
verden finner man en løsning og en
avslutning. Alle tråder nøstes opp. I en
kriminalroman må det være en avslutning og et punktum. Slik er det ikke så
ofte i virkeligheten. Og en annen ting:
det er sjelden så mye åpen dramatikk i
rettsalen.
Det kan Chris Tvedt bekrefte fra
norske rettssaler.
– Her i landet har vi dessuten ikke
dødsstraff, så det blir ikke like dramatisk som en amerikansk rettssal-thriller
kan bli. For krimbøkenes skyld – for
spenningens skyld – skulle jeg ønske at
karakterer i bøkene mine risikerte
dødsstraff, sier han med et lurt smil.
William Landay har ikke forsvarerbakgrunn, men har sett sakene fra den
andre siden.
– Aktorrollen er ulik forsvarerrollen. Vi har ikke samme kontakt med
de kriminelle, men mer med offer og
politi. Men det som er felles er at man
skal fortelle en historie om en dramatisk hendelse uten at man vet absolutt
alt om hva som skjedde.
– Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i
dette. Forsvarerrollen handler også
mye om å knytte en historie sammen,
sier Chris Tvedt.
– I virkeligheten vet man ikke om
en person er skyldig eller ikke. Det
handler om bevisene, konstaterer Jens
Lapidus.
Han peker på at Skandinavia er et
sikkert område i verden med fallende
kriminalitet.
– Men det eneste som stiger er
antallet kriminalbøker. Så den store
interessen for sjangeren handler vel
kanskje om fascinasjon for den kriminelle verden – betraktet på trygg
avstand, sier Jens Lapidus.
Forsvarsad
vokatenes
lykkelige lo
gode i m
dd i livet er
ennesket.
Uansett h
å bare se d
ugjerninge
vor ond el
et
n er, uanse
ler uforstå
tt hvor over
er, glemm
elig
veldende b
er forsvars
evismater
advokaten
menneske
ialet
aldri at kli
som alle o
enten han
ss andre. D
det verdt
s er et
et er selvsa
å forsvare
gt det som
enhver so
fortelle deg
gjør
m er tiltal
hv
t. Jeg kan
meg at bab or mange ganger en
ik
ke
advokat h
yristeren
ar antydet
eller koneb
grei fyr». S
til
ankeren «e
elv de brau
gentlig er
tende leie
og dokum
en
soldatene
entmapper
med gull-R
i alligators
ørlille, fo
olex
kinn holder
rløsende
fast på det
fnugget
kriminell
av human
te
er fortsatt
isme: en
et mennes
og dårlige
hver
ke, satt sa
egenskaper
m
men av go
, og fortje
vår barmh
de
ner fortsatt
jertighet.
vår empat
For po
i og
litifolk og
påtalemyn
strålende.
dig
Vi har den
motsatte im het er ikke ting
se flekken
så
pulsen. Vi
e, ondskap
er raske ti
en, og den
selv de b
lå
latente kri
este menn
minaliteten
eskene. E
hyggelige
rfaringen
i
mannen i
sier oss at
nabohuse
som helst
den
t
er i stand
. Presten
til å gjøre
kan være
korrupt, d
hva
pedofil, p
en kjærlig
e ekteman
olitimann
en stygg h
en
nen og fare
emmeligh
n kan bære
et.
samme gr
på
unn som en Selvsagt tror vi dis
se tingene
forsvarer tr
bare menn
av
or det han
esker.
gjør: alle er
Fra «Til Ja
cobs forsva
r” av Willi
am Landy
Juristkontakt 3 • 2015
Lærte journalister om domstolene
Ved årets største journalist­
konferanse, SKUP, lærte
­kommunikasjonsavdelingen
ved Oslo tingrett norske
­journalister hva de har rett på
i møte med rettsvesenet.
Tekst og foto: Lovise Ingeborg Gangnes
Helgen 20.-22. mars ble den årlige
journalistkonferansen SKUP arrangert
i Tønsberg. Konferansen har gravende
journalistikk som tema og deler ut den
prestisjetunge SKUP-prisen. Men det
var ikke bare journalister som gjestet
Tønsberg denne helgen.
Kommunikasjonsenheten i Oslo
tingrett, den eneste av sitt slag, var
også på plass, for å lære norske journalister om skikk, bruk og rettigheter i
rettsvesenet.
– Generelt er det mange misforståelser rundt begreper. Flere er for
eksempel ikke helt klar over forskjellene mellom en straffesak og en sivilsak,
forteller Irene Ramm, leder av kommunikasjonsenheten ved Oslo tingrett.
Markus Iestra, som sammen med
Ramm utgjør kommunikasjonsavdelingen, nikker samtykkende.
– Det er også ofte spørsmål om
hvilke dokumenter man kan få innsyn
i, sier han.
Mange vitebegjærlige journalister rakk
opp hånda under Ramm og Iestras
«voksenopplæring” om rettsvesenet
under konferansen.
Hvilke dokumenter journalister
kan få innsyn i, hvilke metoder man
skal bruke og hvem man skal henvende seg til, var blant de mest stilte
spørsmålene. I tillegg lurte flere av
journalistene på hva de har lov til å
gjøre av lydopptak og filming under
rettsaker og rettsmøter. Juristkontakt 3 • 2015
Irene Ramm og Markus Iestra fra Oslo tingrett var på plass under den store
­journalistkonferansen Skup. De møtte en interessert forsamling og oppfordret
­pressen til å interessere seg mer for sivilsaker.
Ramm og Iestra mener begge at det er
viktig med en bevisstgjøring rundt
pressens rettigheter. Særlig i sivilsaker
mener de det er behov for mer kunnskap i pressen.
– Vi er opptatt av at pressen skal
kjenne til sine rettigheter rundt sivilsaker og skrive mer om det. De rettighetene er underbrukt, sier Ramm.
Vil ha flere kommunikasjonsenheter
Hun tror et større fokus på sivilsaker
vil være til medienes fordel.
– Pressen er ofte mer opptatt av
straffesaker og de spektakulære
sakene. Men i sivilsaker blir mange
viktige samfunnsspørsmål behandlet
og sakene involverer ofte store aktører,
sier hun.
Oslo tingrett er den eneste av tingrettene som har egen kommunikasjonsavdeling. Etter medietrykket i
forbindelse med 22.juli-saken, ble den
ytterligere styrket.Kommunikasjonssjef
Ramm tror flere tingretter kunne hatt
nytte av den samme ordningen.
– Det er ikke samsvar med det
fokus som pressen har på saker som
involverer rettsvesen og domstol, og
det lave antallet kommunikasjonsenheter. Jeg tror helt klart at flere tingretter burde hatt en slik avdeling, sier
hun.
Tospannet i Oslo tingrett jobber, i
tillegg til å svare på henvendelser fra
pressen, med å sende ut infobrev på
mail til journalister.
– Vi har nå over 400 brukere på vår
infoliste på mail, så det er absolutt en
interesse for dette, forteller Iestra.
Pressen er ofte
mer opptatt av straffesaker
og de spektakulære sakene.
Men i sivilsaker blir mange
viktige samfunnsspørsmål
behandlet og sakene
involverer ofte
store aktører
21
Hans sønn ble drept i Halloween-saken
– Helsevesenets makt
over rettsvesenet i slike
saker skremmer meg
Geir Ole Nilstad
fulgte rettsaken
i Drammen.
22
Juristkontakt 3 • 2015
Geir Ole Nilstad har opplevd
en forelders verste mareritt.
Å miste sitt barn i en brutal
drapshandling. I sorgen over sin
drepte sønn har han også vært
vitne til rettsprosess og et
etterspill som han beskriver
med ett ord: Skremmende.
Tekst og foto: Tore Letvik
Tragediens dato var 30. oktober 2011.
Kameratene Andreas Nilstad (21) og
Marius Løken (24) var på fest i en leilighet i Oslo. Det var Halloween. De
hadde gått til sengs da en bekjent av
dem gikk til angrep med kniv. Han
stakk i hjel Andreas Nilstad og påførte
Marius Løken livstruende skader.
Den da 22-år gamle gjerningsmannen hadde delt leilighet i Oslo med
Marius Løken og en person til.
22-åringen skadet også seg selv med
kniven og skrev Gud på vinduet i
oppgangen i boligblokken på Bislett
etter ugjerningen. Han ble underkastet flere judisielle observasjoner som
hadde sprikende konklusjoner. Under
hovedforhandlingen nedla aktor, statsadvokat Carl Graff Hartmann, påstand
om 16 års fengsel da han anså at mannen måtte være å anse som strafferettslig tilregnelig, og at en eventuell
psykose var utløst av at tiltalte hadde
ruset seg på cannabis. Oslo tingrett
fant imidlertid at drapsmannen hadde
vært psykotisk på gjerningstidspunktet, at psykosen ikke var rusutløst og at
han derfor var å anse som utilregnelig.
Tingretten dømte ham til tvungent
psykisk helsevern.
Dommen falt 30. august 2013, og
drapsmannen var overlatt til helsevesenet. Som Juristkontakt tidligere har
satt fokus på, konkluderte behandlende lege med at mannen var frisk og
ville slippe ham ut på permisjoner
uten følge bare to måneder etter
dommen. Påtalemyndigheten protesterte, men hadde ikke adgang til å
overprøve helseforetakets avgjørelse
om å gi drapsmannen slike permisjoner.
Fortsatt tvungent psykisk
helsevern
Behandlingsansvarlig lege begjærte
også opphør av dommen på tvungent
psykisk helsevern. Noe påtalemyndigheten satte seg imot og fikk oppnevnt
tre sakkyndige rettspsykiatere som
hver for seg hadde samtaler med den
nå 25 år gamle mannen. De konkluderte med at han fortsatt er til fare for
samfunnet. Behandlende leges begjæring om opphør av dom på tvungent
psykisk helsevern ble behandlet i
Drammen tingrett 10.-12.-mars.
Juristkontakt var tilstede da
25-åringen forklarte seg. Han fortalte
at han forholdt seg nøytral til påstan-
den om at han var frisk nok til å ikke
lenger være under tvungent psykisk
helsevern.
– Jeg overlater denne avgjørelsen
til fagfolkene, sa 25-åringen som fortalte at han ikke vil ut av behandling
dersom han kan bli psykotisk igjen og
utgjøre en fare for andre. Han fortalte
også at han stadig har angst om nettene, og at han av og til tar medisiner,
av og til ikke. 25-åringen fortalte også
om situasjoner hvor han hadde vanskeligheter med å skille mellom virkelighet og fantasi.
– Det kan være situasjoner hvor jeg
er ute og kjører bil. Dersom det blir
mørkt ute så kan jeg få en følelse av at
det ikke eksisterer noe der ute i det
svarte mørket, sa 25-åringen.
Geir Ole Nilstad fulgte rettssaken i
Drammen, slik han fulgte hovedforhandlingen i Oslo da 25-åringen ble
dømt til tvungent psykisk helsevern i
stedet for straff. I Drammen tingrett
fikk Nilstad for første gang vite at
25-åringen helt siden 1. juli i fjor har
oppholdt seg i frihet hjemme på sine
foreldres gård på Geilo. Han har samtaler med psykolog fast en dag i uken,
og har faste regler og rammer å forholde seg til på gården. Selv svarte han
i retten at han ikke var sikker på om
han ville være i stand til å varsle andre
dersom han igjen var på vei til å bli
psykotisk.
Nilstad reagerte med forferdelse
da han fikk vite at mannen som drepte
hans sønn var ute i frihet, uten tilsyn,
ADVOKAT- OG DOMMERKAPPER
for damer og herrer – omgående fra lager
Vi har flyttet! (se kontaktinfo nedenfor)
Besøksadresse: Rådmann Halmrastsvei 4 SANDVIKA
tlf. 67 55 94 04 – e-post: [email protected]
Juristkontakt 3 • 2015
23
Aktor, statsadvokat Carl Graff Hartmann,
25-åringens advokat Harald Stabell og en
av de tre retts­oppnevnte sakkyndige
psykiater Torgeir Husby (t.h) under retts­
saken i Drammen tingrett hvor Halloweendrapsmannens psykiater begjærte opphør
av dommen mot ham på tvungent psykisk
helsevern. Noe tingretten sa nei til.
under ett år etter rettskraftig dom.
Dette ga Nilstad også uttrykk for da
han vitnet i Drammen tingrett. Etter å
ha hørt både 25-åringen, Nilstad,
behandlende leger, de tre sakkyndige
og aktors prosedyre avsa tingretten
dom, den 17. mars og avgjorde
enstemmig at dommen på tvungent
psykisk helsevern opprettholdes.
Tingretten kom til at det er nærliggende fare for at mannen skal begå nye
straffbare handlinger.
Lettet
Nilstad reagerte med lettelse over
dommen. Han er imidlertid rystet
over det han har erfart gjennom disse
rettsprosessene.
– Det er skremmende hvor stor
makt helsevesenet har i forhold til
rettsvesenet i saker hvor drapsmenn
blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Uten å egentlig ha noe ansvar for
eventuelle konsekvenser kan helsevesenet slippe det som mange mener er
farlige personer ut i samfunnet på
24
permisjoner. Selv om «alle» mener at
gjerningsmannen burde hatt en langvarig og grundig behandling, kan
behandlende leger finne på å slippe ut
vedkommende så tidlig. Det er skremmende både i forhold til samfunnsvernet og den enkeltes rettsoppfatning.
Slikt skaper utrygghet, og gjør noen av
oss redde, sier Nilstad som håper at
helsevesenet sørger for sikre rammer
rundt 25-åringen.
– Etter mitt syn bør han nå få den
oppfølging og behandling i pakt med
dommen på tvungent psykisk helsevern som Oslo tingrett avsa 30. august
2013, sier Nilstad.
Nilstad reagerer også på at det i
offentligheten fremstilles som om
hans sønn Andreas og drapsmannen
var barndomsvenner.
– Andreas har aldri snakket om
ham noen gang under oppveksten, og
det er helt feil som mediene skriver, at
de var barndomsvenner. Gjernings­
mannen vokste opp på Geilo og
Andreas i Hemsedal. Andreas ble først
kjent med ham på våren og sommeren
2011, kort tid før drapet. Jeg føler et
behov for å korrigere dette så ting blir
riktig, sier Geir Ole Nilstad.
Advokat Harald Stabell, som er
25-åringens forsvarer, har etter dommen i Drammen tingrett sagt at hans
klient ikke vil anke.
– Han har ingen innvendinger mot
det resultatet retten har kommet til,
sier Stabell.
Stabell sier til Juristkontakt at hans
klient håper på å få samme type permisjon som tidligere, hvor han ikke er
på institusjon, men bor på gården
hjemme hos sine foreldre. Det er
imidlertid varslet at psykologen som
har vært faglig ansvarlig, og som
begjærte opphør av dommen på tvungent psykisk helsevern, slutter.
- Han er derfor spent på om det vil
bli endring i behandlingen. Legen som
har den ukentlige kontakten med ham
sa i retten at den nåværende situasjonen må fortsette, sier Harald Stabell.
Juristkontakt 3 • 2015
Politisk sprint for å hindre foreldelse
i Scandinavian Star-saken
Vil politikerne rekke å oppheve
reglene for foreldelse i mord­
brannsaker innen 7. april?
W
W
NR
W
8
.
–
J
U
R
2014
I
48.
S
T
K
O
N
T
A
K
T
.
N
O
ÅRGANG
Tekst: Tore Letvik
I så fall kan den eller de som sto bak
Norgeshistoriens verste mordbrann til
sjøs, Scandinavian Star-saken, aldri
føle seg trygge. I motsatt fall, hvis den
politiske prosessen går for tregt, vil
eventuelle ukjente brann­stiftere gå fri,
25 år etter den grufulle skipsbrannen
som krevde 159 menneskeliv.
Da Juristkontakt gikk i trykken var
det fortsatt ikke avklart om de ville
lykkes i tide. Når du som leser av
Juristkontakt sitter med magasinet i
hendene vil du trolig ha svaret. Så
knappe er tidsmarginene i kampen
som pågår for å hindre at en ukjent
gjerningsmann skal kunne slippe straff
for den ufattelige ugjerningen.
Juristkontakt har tidligere satt fokus
på foreldelse som ett av de store dilemmaene i Scandinavian Star-saken. En
stor politietterforskning pågår for å
avklare om det kan være en eller flere
ildspåsettere som unngikk etterforskernes søkelys etter mordbrannen 7. april
1990. En dansk lastebilsjåfør som selv
omkom i brannen ble utpekt som gjerningsmann. Ett av spørsmålene etterforskerne stiller er hvorvidt brannene
som oppsto etter at dansken var død,
ble antent. Og, hvis ja – av hvem?
Den 7. april er det 25 år siden mordbrannen. Foreldelsesfristen for mordbrann på 25 år ble ved et feiltak ikke
endret da Stortinget for ett år siden vedtok å fjerne foreldelsesreglene for drap og
enkelte andre alvorlige forbrytelse.
Engasjerte politikere har derfor drevet et
kappløp mot klokka de siste månedene
for å få endret straffeloven slik at mordbrannen ikke vil bli foreldet. Politiet har
Juristkontakt 3 • 2015
Scandinavian Star
Mordbrannens siste gransking
Høyesteretts nyere historie // Bondens advokat
Tilregnelighetsutvalget // Sender studenter ut i verden
Juristkontakt satte fokus på Scandinavian
Star-saken og foreldelse i fjor høst.
– Vi snakker om en av de største kriminal­
sakene i Norge, sa koordinerende
bistandsadvokat Siv Hallgren den gang.
hele tiden hatt 7. april som tidsfrist for å
finne eventuelle spor som ville kunne
føre fram til siktelse mot en eller flere
personer. I følge avisen Verdens Gang,
opplyste politiet siste uke i januar måned
at de hadde avhørt 20 personer i saken.
Fungerende seksjonssjef Børre
Walderhaug ved finans- og miljøkrimseksjonen bekreftet at brannforløpet
var undersøkt men ønsket overfor
avisen ikke å si noe om konklusjonene
eller hvordan forløpet var undersøkt
nesten 25 år etter mordbrannen.
Siste frist
Det var i juni i fjor at Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold valgte å delvis
gjenåpne brannetterforskningen.
– Når 159 mennesker blir drept i
en brann, er det grunnlag for å strekke
seg langt for å skaffe flest mulig svar på
hva som har skjedd. Det er mer å
hente i dette temaet og det er mulig å
bruke etterforskningsverktøyet, sa
Sjøvold.
Etterforskningen vil imidlertid
ikke kunne føre til noen pågripelse
eller straffeforfølgning hvis mordbrannparagrafens
foreldelsesregler
ikke endres.
Uten en lovendring er 7. april siste
frist for å sikte en eventuell gjerningsperson. Dersom loven endres, vil det
være mye takket være senterpartipolitikerne Jenny Klinge og Heidi Greni. De
var forslagsstiller for opphevelse av foreldrefristen i mordbrannsaker. Klinge er
også medlem av Stortingets justis­
komite. Saken var ferdig behandlet
i justiskomiteen 17. februar og skal
gjennom Stortinget ogstatsråd før
lovendringen kan tre i kraft.
– Det hadde vært meningsløst om
lovendringen kom rett etter at
Scandinavian Starsaken foreldes, sier
Klinge til VG og forteller at hun har
forsikret seg om at saken skal behandles i Stortinget i tide etter følgende
tidsskjema:
17.februar 2015: Justiskomiteen
innstilte på at foreldelsesfristen
i mordbrannsaker oppheves.
17. mars: – lovendringen behandles første gang i Stortinget.
24. mars: – lovendringen er gjenstand for annengangs behandling i
Stortinget.
27. mars: Lovendringen sanksjoneres i statsråd. Det er siste statsråd før
påske og det siste før saken foreldres.
– Tettere på går det ikke å komme.
Det finnes ikke noe tid å gå på, sier Jan
Harsem i Støttegruppa for etterlatte
og overlevende til VG.
Mens politiet etterforsker for fullt,
er det klart at Stortinget kommer til å
oppnevne en granskingskommisjon,
og at Martin Kolberg (Ap) blir saksordfører for den parlamentariske
granskingen av Scandinavian Starsaken.
25
Leder av Politijuristene
– At det ikke stilles krav om
formalkompetanse bør bekymre
Det sier leder for Politijuristene,
Sverre Bromander, i kjølvannet
av granskingene av
Monika-saken.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
26
I forrige utgave av Juristkontakt intervjuet vi førstestatsadvokat Bjørn K.
Soknes i forbindelse med at han ledet
arbeidsgruppen som gransket Monikasaken på vegne av Riksadvokaten.
Soknes mener at påtalejurister bør
sikre seg mer kompetanse og etterutdanning og sa:
– Uansett hvordan man snur og
vender på det, så er det påtalemyndigheten som initierer en etterforskning,
og det er også påtalemyndigheten
som, i hvert fall i navnet, er leder av
etterforskningen. I større saker bør det
også være i gavnet, sa Soknes og
påpekte at juristen som skriver under
påtaleavgjørelsen også må stå ansvarlig
for det produktet som er skapt gjennom etterforskningen.
– I større saker er dette et voldsomt
ansvar og da må påtalejuristen også ha
fått mulighet for å påvirke status for
det han eller hun skal stå ansvarlig for,
sa Soknes.
Sverre Bromander, leder for
Politijuristene, sier rapporten her tegner et urovekkende bilde.
– På et generelt plan er dette noe av
det mest urovekkende som fremkommer i rapporten. Samtidig er det noe
Juristkontakt 3 • 2015
– Kunne skjedd hvor som helst
Arbeidsgruppens gransking av etterforskningen viste at kvantitet ikke
nødvendigvis borger for kvalitet, og
Soknes sa i forrige utgave til
Juristkontakt:
– Å ha erfaring fra mange drapssaker med så å si samme modus er ikke
nødvendigvis det samme som å ha god
nok kompetanse.
– Jeg kunne godt tenkt meg å hørt
den påstanden utdypet. Jeg er enig i at
erfaring fra mange saker ikke nødvendigvis er det samme som å ha kompetanse. Men det kan minst like gjerne
Juristkontakt 3 • 2015
Varslerne
Sverre Bromander minner om at saken
er under etterforskning.
– Selv om svært mye nå har kommet frem, er selve saken fortsatt under
etterforskning, og varslersakene granskes fortsatt. Jeg må også innrømme at
jeg av og til tenker på om han som nå
er siktet i saken fortsatt betraktes som
Monika-ette
rfo
Sjefsgranske rskningen slaktes
r mener polit
ijurister
bør ta mer st
yring i etterfo
rskning
av større sa
ker
NTB scanpix
• Etterforskning
en av Monika-s
aken i Bergen
på at påtalean
er et eksempe
svarlige juris
l
ter bør vurd
kompetanse
ere å sikre seg
og kontroll unde
bedre
r etterforskning
sier førstesta
tsadvokat Bjørn
av alvorlige
saker,
K. Soknes.
• Monikas mor,
Kristina Svig
linskaja og bista
Stig Nilsen (bild
ndsadvokat
et), har mått
et kjempe for
• Varsler var
gjenopptagel
avgjørende
se.
for at det ble
drapsetterfors
Tekst. Tore Letvik
kning.
Amundsen /
være det. Kompetanse kan være både
erfaringsbasert og studie- eller formalbasert. Jeg tror vi skal være svært forsiktige med å si at erfaring ikke betyr
kompetanse – for det gjør det åpenbart. Ikke minst hvis vi måler det opp
mot manglende erfaring, sier Sverre
Bromander.
Han forteller at Politijuristene
nylig var på studietur til Danmark for
å lære om hva de gjør der.
– De ligger milevis foran hvilken
plan og hvilket system for videreutvikling av kompetanse vi har i Norge. Vi
har åpenbart et stort forbedringspotensial på å sette kompetanseutvikling
i system. Hvis man tror kompetanse
koster, prøv inkompetanse, sier han.
– Hva bør man lære av Monikasaken?
– Det er mye å lære av Monikasaken. Det er to grunnleggende forhold
for å arbeide med kompliserte saker, og
det er at det er tilstrekkelig kapasitet og
tilstrekkelig kompetanse. De alvorligste
sakene krever at etterforskningen har
gode nok rammer. Saken viser også
nødvendigheten av at det er takhøyde i
politiet. Vi har derfor påpekt flere ganger i ettertid at vi må ha rutiner og et
system som fanger opp saker som kan gå
i feil retning. De aller fleste jeg snakker
med mener at dette kunne ha skjedd
hvor som helst, om betingelsene er til
stede. Vi bør innføre evalueringsordninger og kanskje også systematisere det å
være «djevelens advokat». Samtidig vil
jeg ikke stille meg i rekken av bedrevitere og forståsegpåere som har ment
mye om saken når de kun kjenner deler
av den. Det er avgjørende at saken blir
fullstendig belyst og alt kommer frem,
sier Bromander.
Foto: Paul S.
vi i Politijuristene har påpekt i årevis.
Norge har, som veldig mange andre
demokratiske rettsstater, bygget opp
vårt rettssystem med en påtalemyndighet skal lede etterforskningen og
siden bringe den inn for og belyse den
for domstolen. Og vi har en straffeprosesslov som beskriver hvordan det skal
skje. Men så oppfatter mange det kun
som en formalitet som ikke nødvendigvis bør ha noe reelt innhold, som
førstestatsadvokat Soknes påpeker. Av
og til må vi ta oss råd til å være prinsipielle, og da er det skremmende at det
vises så liten respekt for vårt straffeprosessuelle system og det som er
grunnleggende verdier i vår rettsstat,
sier Bromander til Juristkontakt
Han er enig i at det bør stilles krav
til formalkompetanse i drapssaker.
– Det er etter vår oppfatning generelt alt for lite rom for å videreutvikle
seg som påtalejurist. Og det samme
gjelder også etterforskerne. Jeg synes
ikke vi skal underkjenne verdien av
erfaring, snarere tvert imot. Men at det
ikke stilles krav om formalkompetanse
selv for det å arbeide med de groveste
kriminalitetsområdene bør bekymre
flere enn meg. Politijuristene har lenge
ment at det er nødvendig at etter- og
videreutdanning gjøres obligatorisk, og
at vi får en plan for og et system for
kompetanseheving. Det bør da også
være et grunnlag for sertifiseringsordninger, både for etterforskere og for
påtalemyndigheten, sier Bromander.
Det var i forrige utgave av Juristkontakt
vi omtalte Riksadvokatens gransking av
Monika-saken.
uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Jeg tror mange glemmer at denne
saken fortsatt ikke kan betraktes som
oppklart. Hvordan vil samfunnet
håndtere det om saken skulle henlegges på ny, eller dersom det skulle avsies
en frifinnende dom?
– Hva vil du si om behandlingen av
varslere etter denne saken?
– Vi må alltid både være ydmyke
overfor institusjonen varsling og de som
velger å varsle, og vi må slå ring rundt og
ta godt vare på både varslingsinstituttet
og varslere. Det kan være en uhyre stor
belastning å varsle. Vi må aldri glemme
at det er mennesker og enkeltpersoner
involvert her – og det gjelder for så vidt
på begge sider. Vi er åpenbart mange
som må gå igjennom rutinene for håndtering av varslere. Det hjelper heller ikke
om systemet er bra nok, dersom det
skapes tvil i det offentlige rom om
behandlingen faktisk er god nok.
Varslingsinstituttet er særdeles viktig å
ivareta. Jeg kjenner denne saken ganske
godt fra innsiden etter hvert, så jeg
opplever det som mest ryddig av meg
ikke å kommentere dette mer konkret
og gå mer i dybden nå. Og som nevnt er
det jo fortsatt en pågående gransking av
de konkrete varslingene, sier Bromander.
27
– Samfunnet må ikke komme i en situasjon
hvor de som dømmer må tenke over hvilke
konsekvenser rettsavgjørelsene vil kunne få
for dem personlig, sier Dommerforeningens
leder Ingjerd Thune. Hun har selv blitt utsatt
for trusler i forbindelse med arbeidet som
dommer.
Dommere trues
på livet
En kartlegging gjort av Domstoladministrasjonen (DA) viser at
det siden 1. januar 2014 er
­registrert 23 trusler mot
­dommere og domstoler i Norge.
Lederen for Ddommer­
foreningen Ingjerd Thune
har selv blitt utsatt for
trusler ved to anledninger.
Hun understreker alvoret
i at d
­ ommere blir truet
eller ­angrepet.
Tekst og foto: Tore Letvik
– Det er viktig at de som skal avsi dom
i norske rettssaker kan gjøre dette på et
uavhengig og fritt grunnlag. Samfunnet
må ikke komme i en situasjon hvor de
som dømmer må tenke over hvilke
konsekvenser rettsavgjørelsene vil
kunne få for dem personlig. Trusler mot
dommere må anses som et angrep på
rettsstaten og det frie demokratiet, sier
Thune til Juristkontakt.
Dommerforeningens leder, som
også er sorenskriver i Gjøvik tingrett,
ble truet av to forskjellige personer.
– Forholdene ligger litt tilbake i tid.
Juristkontakt 3 • 2015
Truslene ble fremsatt i forbindelse
med en sak om førerkortbeslag og en
sak om fengsling, sier Thune. I begge
tilfeller ble gjerningsmennene dømt
for truslene.
I undersøkelsen fra DA går det
fram at 19 av de 23 truslene mot
dommere og domstoler som er registrert siden 1. januar 2014, ble rettet
direkte mot dommerne. De øvrige fire
var bombetrusler mot domstolene.
Førstelagmann Sverre Nyhus ved
Eidsivating lagmannsrett har fått et
brev i posten med bilde av en gravstøtte med navnet sitt på.
– En annen trussel gikk ut på at de
ville tenne på huset til noen i familien.
Det er klart slikt gjør inntrykk, sier
Nyhus til Aftenposten.
Dette er første gang Domstols­
administrasjonen har gjort en kartlegging over tid av trusler mot dommere.
De fleste truslene kommer skriftlig,
mens seks trusler er rettet ansikt til
ansikt mot til dommerne.
– Dommere må stadig oftere forholde seg til trusler og sikkerhetshendelser, sier Sven Marius Urke, direktør
i Domstolsadministrasjonen.
Angrep på rettstaten
En arbeidsgruppe nedsatt av DA
kommer med forslag til konkrete tiltak
i «Rapport fra arbeidsgruppe «alvorlige
sikkerhetshendelser i domstolene” –
oppfølging av Hamarsaken». I rapporten heter det:
«Arbeidsgruppen understreker at
uavhengige domstoler forutsetter at
en dommers arbeid ikke påvirkes av
frykt for å bli utsatt for voldelige
handlinger eller andre angrep.
Arbeidsgruppen peker på at ethvert
angrep på en dommer for å skape en
slik frykt er å anse som et angrep på
rettsstaten. Det gjelder enten angrepet
kommer under en pågående rettssak
eller retter seg generelt mot
domstolen. Brannstiftelsen i Hamar
22. juli 2013 er et eksempel på et
alvorlig angrep på rettsstaten», skriver
arbeidgruppen og henviser dermed til
det hittil mest alvorlige anslaget mot
en dommer her i landet.
Sorenskriver på Hamar, Ola P.
Svor, fikk først sms-trusler mot familien sommeren 2013. «Skal skade og
henge deg og familien din i framtiden.
Kjenner mange kriminelle», skrev
trusselutøveren.
Natt til 22. juli 2013, ikke lenge
etter de fremsatte sms-truslene, ble
familiens hus tent på. Det brant ned til
grunnen. Sorenskriverens datter og en
venninne av henne klarte å redde seg
ut ved hjelp fra naboer som styrtet til
da brannen var et faktum. Fortsatt er
ingen dømt for brannstiftelsen.
Politiet etterforsker saken, og
mener det er en sammenheng mellom
29
Natt til 22. juli 2013 ble huset til sorenskriveren på Hamar tent på. Det brant ned til grunnen. Sorenskriverens datter
og en venninne av henne klarte å redde seg ut ved hjelp fra naboer som styrtet til (Foto: Hedmark politidistrikt)
ildspåsettelsen og sorenskriverens
arbeid som dommer og domstolsleder.
Sorenskriveren har vært nødt til å bo
på hemmelig adresse.
Brannen etterforskes av Oslo politidistrikt. Påtaleansvarlig, politiadvokat Anne Cathrine Aga, sier til
Juristkontakt at en person har status
som siktet i saken som følge av at det
er benyttet tvangsmidler mot ham. I
Fredrikstad tingrett i februar måned
ble han domfelt for trusler mot Svor
og andre ved Hedmarken tingrett.
Mannen satt imidlertid i varetekt på
tidspunktet for brannen og kan ikke
selv ha tent på sorenskriverens hus.
-Vi etterforsker saken bredt. Det er
en alvorlig sak, med ukjent gjerningsmann, og vi snur alle stener. Det er
30
blitt tatt avhør av mer enn 80 personer
som vitner i saken. Vi har avhørt både
vitner på stedet og personer som av
ulike årsaker har blitt interessante for
politiet, herunder personen som har
status som siktet, sier Aga.
Sorenskriveren opplyser til Aften­
posten at han og familien fikk god
oppfølging av politiet, men at de raskt
erfarte at det manglet offentlige
ansvarsforhold og regler som ivaretok
familiens interesser i en slik krisesituasjon. Dette er en av årsakene til at
Domstolsadmi­nistrasjonen nå foreslår
flere tiltak.
Lite forberedt
– Myndighetene er lite forberedt på et
så alvorlig angrep på en dommer, sier
Urke til avisen. – Det er få eller ingen
ordninger som på en god måte ivaretar
de berørte og håndterer de konsekvenser en slik hendelse medfører, sier
Urke.
Truslene mot dommere er et så
alvorlig problem att arbeidsgruppens
forslag nå har havnet på justisminister
Anders Anundsens bord. DA krever at
Justisdepartementet tar håndfaste
grep. Dersom JD ikke prioriterer å
arbeide med forslagene fra arbeidsgruppen har DAs styre vedtatt å be
direktøren om å sette i gang et arbeid
for å utforme konkrete forslag til fullmakter og regelverksendringer, herunder utforming av detaljene i en ny
erstatningsordning.
Juristkontakt 3 • 2015
Dette er Domstoladministra­sjonens
forslag:
• Det offentlige må ta utgiftene for
de sikkerhetstiltak politiet beslutter for domstolen og domstolens
ansatte.Domstolsadministrasjonen
bør for slike tiltak ha rett til å
pådra staten utgifter uavhengig av
Domstolsadministrasjonens ordinære driftsbudsjett.
• Domstolsadministrasjonens
retningslinje «Menneske og sikkerhet»
bør revideres blant annet slik at det
tydelig fremgår at enhver trussel,
skade- eller voldshandling, skal
anmeldes. I tillegg bør Domstols­
administrasjonens ansvar for å bistå
den enkelte domstol etter alvorlige
sikkerhetshendelser nedfelles i retningslinjene.
• Det bør etableres en egen erstatningsordning for domstolen hvor
det legges til grunn et objektivt
ansvar for staten for tap som følge
av en alvorlig sikkerhetshendelse.
Arbeidsgruppens foreløpige vurdering er at en hjemmel for ansvar
naturlig kan plasseres i domstolloven. For å sikre at ikke dommeren
selv må forskuttere løpende utgifter, bør Domstolsadministrasjonen
gis myndighet til å forskuttere
utbetaling. Dette kan også innebære å garantere for lønnsutgifter
for nærstående som midlertidig
ikke kan arbeide på grunn av sikkerhetssituasjonen.
• Det bør etableres en ny hjemmel
for dommerkonstitusjon i domstolloven som gjør konstitusjon
mulig der dommeren midlertidig
ikke kan arbeide i sitt embete som
følge av en alvorlig sikkerhetshendelse.
Arbeidsv
gruppen
bemerker
avslutningsvis at den mangel på relevant beskyttelse domstolene i Norge
har, gir grunn til stor bekymring. I en
tid der terror er en økende fare, haster
det å få dette på plass. «Det er avgjørende for å kunne opprettholde en
uavhengig domstol og en velfungerende rettsstat. Arbeidsgruppen vil
derfor understreke at det er sentralt at
de tiltak gruppen har foreslått følges
opp umiddelbart».
Både formuleringen og forslagene
til tiltak ble vedtatt og godkjent av
DAs styre i et styremøte nylig.
Det er få eller
ingen ordninger som på
en god måte ivaretar
de berørte
Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å
bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Juristkontakt 3 • 2015
31
Jobber gratis
for rettferdigheten
Advokat Edvard T. Eide i
­Kristiansund jobber gratis for
foreldre for at deres syke barn
skal slippe helgestengt barneavdeling ved sykehuset i byen.
Vedtaket om stengning ble gjort
av helseforetaket uten hensyn
til forskrifter som klart strider
mot vedtaket, mener Eide. Det
ble ikke bedre da ti måneder
gamle Sebastian døde en helg
da avdelingen var stengt.
Tekst og foto: Thor A Nagell
Edvard T. Eide har vært jurist siden
1980. Han har vært dommerfullmektig og siden 1984 har han jobbet i
Advokatene Eide og Røvik i
Kristiansund der de er fem advokater.
Han har møterett for Høyesterett.
Saken han nå er involvert i har
opprørt ham. Det begynte med at han
fikk en henvendelse fra et foreldrepar
før jul. De har et barn med medfødt
skade.
– Jeg regnet da med at alt var trygt
og greit ordnet i sykehuset, men så
hører jeg en dag et intervju i NRK.
Der står en representant for Møre og
Romsdal Helseforetak og sier de har
32
besluttet å stenge barneavdelingen
ved sykehuset i Kristiansund i helgene.
Den eneste begrunnelse var at de
skulle spare penger, forteller Eide. Det
ble antydet en årlig besparelse på fire
millioner kroner.
– Ingen risikovurdering
– Jeg tenkte det går ikke an å legge ned
barneavdelingen uten annen begrunnelse enn økonomi. Nå kom flere foreldre fra både Nordmøre og Romsdal
til meg og ba om hjelp. Jeg skrev til
helseforetaket og ba om begrunnelsen.
Jeg ba om å få risikoanalysen. Det var
da jeg bestemte meg for at dette ville
jeg gjøre pro bono. Jeg kunne ikke
fakturere bare ett av foreldreparene.
Jeg fant ut at jeg ville bidra litt. Det er
riktig når man engasjerer seg i en slik
samfunnsmessig viktig sak. Jeg har
vært politiker i ti år og dessuten tjener
jeg mer enn de fleste, sier Eide.
Han viser til at dersom du er med i
et styre i en mekanisk bedrift og skal
lage en trykktank er det krav om planer, trykkberegninger og en rekke
andre saker du må legge på bordet. I
denne saken – der de altså legger ned
behandlingen for barn – var eneste
begrunnelsen at de skulle spare penger. Og tilsynelatende var det ikke
foretatt noen risikovurdering av konsekvensene, mener en engasjert Eide.
– Det var ingen adekvat gjennomføringsplan og dermed heller ingen
risikoanalyse. Jeg reagerte spontant og
ville vite av foretaket hva de egentlig
gjorde her. I akutt-tilfelle med lang
reiseavstand ville dette medføre økt
risiko for liv og helse. Det sier jeg med
tykk strek under økt risiko for liv og
helse! Samtidig hadde flere leger på
sykehuset reagert. Den eneste som
ikke reagerte var fylkeslegen. Og så
skjer det dramatiske, sier Eide.
Intet helikopter
Det som skjedde – og som hele Norge
nå kjenner via store oppslag i riksmedia – var at ti måneder gamle Sebastian
Ødegaard døde under dramatiske
omstendigheter en helg i februar.
Han fikk ikke kommet inn på sykehusets barneavdeling ganske enkelt
fordi den var stengt denne helgen han
ble alvorlig syk. Det ble rekvirert helikopter, men det varte og det rakk siden
helikopteret ble prioritert til andre
oppdrag. Foreldrene satt i fem timer og
ventet uten at det kom. Da barnet ble
bedre valgte de i samråd med barnelege
å ta gutten hjem. Dagen etter ble han
igjen alvorlig syk. Nok en gang ble helikopter rekvirert og denne gangen kom
det, men for sent. På vei til Trondheim
døde Sebastian. Etter denne hendelsen
er Eide blitt bistandsadvokat for
Sebastian og hans foreldre.
Eide sier:
– Man har bygget ut sykehuset i
Ålesund i flere omganger og når barne-
Juristkontakt 3 • 2015
Edvard T. Eide er opprørt over det som har skjedd i Kristiansund. – Barna skal «pakkes ned» på fredag, kjøres med båt og bil i tre
timer til Ålesund og tilbake igjen på mandag, sier han.
avdelingen der er blitt stor og bra stenger man avdelingen i Kristiansund.
Barn både på Nordmøre og i Romsdal
må da flyttes til Ålesund i helgene. Det
er snakk om syke barn med allergier,
barn som har alvorlige, medfødte og
kroniske skader eller sykdommer. De
skal altså «pakkes ned» på fredag, kjøres
med båt og bil i tre timer til Ålesund og
tilbake igjen på mandag. Det skjer
under påskudd om at dette skal de
spare penger på! Eide bøyer seg frem
over skrivebordet og fortsetter:
– Det er en stor belastning for de
små barna. Og verre er det når det skjer
et akutt-tilfelle i helgene. Det har vært
flere slike etter at de stengte ned. Jeg
kjenner for eksempel til ett tilfelle med
en gutt med sterk astma. Han fikk et
Juristkontakt 3 • 2015
alvorlig anfall en fredag, men siden de
skulle stenge var konklusjonen etter
samsnakking med Ålesund: «Prøv å
behandle hjemme». Mandag morgen
ble han innlagt umiddelbart. Hadde det
vært åpen barneavdeling her i helgen
ville han ha blitt tatt inn på fredagen.
– En forskrift skal følges
– Du har sagt at dette er noe av det
tøffeste du har opplevd?
– Ja. Det var da Sebastian døde.
Barn i regionen lever under en unntakstilstand. Det skjer til tross for at
regelverket sier rett ut at det ikke er
lov å flytte barn som er syke. En forskrift skal følges!
Eide har forelagt den problemstillingen overfor foretaket og fylkesle-
gen. Uten å få svar. Men en journalist i
Romsdals Budstikke tok kontakt med
fylkeslegen, og da fikk hun vite at fylkeslegen jobbet med et svar til Eide.
– Uken etter – etter at Sebastian døde
– fikk jeg svar. Da var svaret at fylkeslegen
stilte kritiske spørsmål til helseforetaket,
men med hensyn til forskriften kunne
han ikke svare på det siden det var «juridiske spørsmål». En forskrift skal følges
og det er ganske meningsløst at fylkeslegen mener man må være jurist for å forstå
en forskrift. Fylkeslegen er tilsynsmyndighet i slike saker, sier Eide.
Omtrent i samme øyeblikk vi gjør
intervjuet med Eide tikker meldingen
inn om at helseforetaket nå åpner
barneavdelingen igjen i midten av
april. Det skjer etter at Eide og famili-
33
Anna Owczarz, legen som kom i søkelyset etter at hun skrev en melding på Facebook
etter at lille Sebastian døde på sykehuset i Kristiansund. (Foto: Hallgeir Vågenes / VG)
ene krevet en umiddelbar åpning etter
Sebastians død.
– Vi forlangte å få barneavdelingen
åpnet, men de viste til problemer med
bemanning og det ble besluttet at det
skulle være en barnelege på vakt i helgene. Barn på sykehuset risikerer inntil
åpning fortsatt å bli sendt til Ålesund,
men de har opprettet noen plasser for
noen få barn på sykehuset, sier Eide.
– Hva blir «enden på visa»?
– Jeg har sendt et brev til helsedirektøren personlig og til direktoratets juridiske avdeling. Der har jeg nå fått svar
om at saken er sendt over til rett juridisk
kompetanse i direktoratet, sier Eide.
– Ikke nevnt med et ord
I Møre og Romsdal har det, som sikkert
de fleste har hørt om, vært en voldsom
strid i forbindelse med sykehusplassering
av nytt sykehus. Kampen har stått mellom Molde og Kristiansund. I den forbindelse er det også kommet frem at i ledelsen i foretaket er det bortimot 20
mennesker
med
millionlønninger.
Direktør Astrid Eidsvik, som var den som
innstilte på stengning av barneavdelingen, sa opp og gikk på dagen. Hun fikk
med seg halvannen årslønn selv om hun
bare uker senere gikk inn i rådmannsstillingen i Ålesund kommune. Edvard T.
Eide vil ikke kommentere dette:
34
– Jeg skjønner at folk reagerer på
avtalen Eidsvik fikk med seg, men jeg
vil ikke si noe mer enn det. For meg
gjelder denne saken at helseforetaket
ikke har gjort noen risikovurdering før
de besluttet å stenge barneavdelingen.
De har ikke tatt med ambulansepersonell eller andre aktører i rådføring før
vedtaket. Heller ikke foreldre eller
legevaktleger, sier Eide.
– Har du en følelse av at styret i
foretaket bare har satt seg ned med
intensjon om å spare penger, deretter
pekt mer eller mindre tilfeldig på
stengning av barneavdelingen og så
tatt beslutningen uten noen vurdering
av konsekvensene?
– I 2013 foretok helseforetaket en
egen, generell risikoanalyse (ROSanalyse) som fremhevet faren for liv
og helse som vesentlig i akuttsaker.
Det samme har leger og foreldre formidlet etter helgestengningen i oktober i fjor. Ved iverksetting ble det
likevel ikke laget tilfredsstillende plan
med tiltak som behandlet risikoen. I
den etterfølgende evalueringen var
hverken foreldre eller ambulansepersonell invitert med. Legevaktleger er
med, men de mener evalueringen er
opplagt etter prinsippet «learning by
doing», at man altså skal lære av sine
feil i stedet for å forebygge før iverk-
setting, sier Eide og viser til forskriften
(se utdrag fra forskriften under).
– Med tanke på hva forskriften sier
er ikke økonomi et holdbart argument?
– Nei! En forskrift skal følges. I
innstillingen til styret er ikke denne
forskriften nevnt med et ord. Heller
ikke etter at Sebastian døde og det
skulle innføres et nytt system. Det er
ganske forunderlig. Det er forunderlig
at det ikke en gang er såpass bevissthet
at de viser til en slik forskrift, sier Eide.
– Du virker ganske opprørt?
– Ja, jeg er det. Jeg er forundret
over at det går an å iverksette et slikt
tiltak uten at man har tatt en grundig
vurdering før man gjennomfører vedtaket. Det virker som en del av helse-Norge er blitt litt for vant til at
noen dør. Jeg sier ikke at det skjer på
grunn av systemfeil, men når en to
måneder gammel gutt, som åpenbart
hadde behov for sykehusopphold, dør,
så er det noe som ikke stemmer. Hadde
det vært åpen barneavdeling denne
helgen så hadde han fått sykehusopphold med full overvåking. Når slikt
skjer blir man jo opprørt, du skjønner
vel det, sier Edvard T, Eide.
Forskriften
Her er et utdrag fra «Forskrift om
barns opphold i helseinstitusjon.
(FO1.12.2000 nr 1217)»:
Kapittel 1. Generelt.
§ 2. Skifte av helseinstitusjon
eller avdeling skal bare skje når
det er medisinsk nødvendig eller
det av andre grunner vil være
best for barnet.
Merknad til § 2.
… Bortsett fra hvor det er
medisinsk nødvendig, skal barnet
bare flyttes dersom det da vil få
det bedre. Det tenkes f.eks. på
tilfeller hvor barnet kan flyttes
til en helseinstitusjon nærmere
hjemstedet – slik at det kan få
hyppigere besøk og lignende.
§ 5 Barn skal fortrinnsvis tas
hånd om av det samme
personalet under oppholdet.
Juristkontakt 3 • 2015
Druknet hund – dømt til et halvt års fengsel
En 29-åring som sto tiltalt for
å ha druknet hunden han hadde
ansvar for, ble i Moss tingrett
dømt til seks måneders
ube­tinget fengsel. Dommen
falt i v slutten av februar.
Mannen ble funnet skyldig
i brudd på den alvorligste
paragrafen i Dyrevelferds­
loven, § 37, som har tre
års strafferamme.
Tekst: Tore Letvik
29-åringen kastet den to år gamle
hunden Lucas 6,5 meter ned fra
Krapfossbrua i Moss natt til torsdag
17. juli i fjor. På hundens halsbånd var
det bundet fast et tungt betongrør. En
person så hunden på bunnen, og den
ble hentet opp ved bruk av båt, men
da var det for sent.
Hendelsen vakte sterke reaksjoner
både lokalt blant beboere i Moss, og på
sosiale medier over hele landet. Et
hundretalls sterkt engasjerte personer,
blant annet fra dyrevernorganisasjonen
NOAH, møtte opp til minnestund for
hunden og en egen minneside for Lucas
ble opprettet på Facebook. Hunden bar
en chip som gjorde at politiet kunne
identifisere eieren. Fire dager senere
meldte den nå 29-årige mannen seg av
eget initiativ ved lensmannskontoret
Nedre Eiker og tilsto at det var han som
hadde druknet hunden. I retten fortalte
29-åringen at han en måneds tid før
hendelsen fikk høre av Lucas sine tidligere eiere, at den skulle avlives, at den
var ustabil, pep, bet og tisset inne og at
Lucas var til bryderi. 29-åringen og
samboeren overtok hunden, da samboeren ville gi den en sjanse. 29-åringen
fortalte at deres overtagelse av hunden
var et siste forsøk på å få skikk på den.
Juristkontakt 3 • 2015
Bryderiet med Lucas fortsatte, og den
måtte blant annet sitte i bur når de
skulle bort. Etter noen uker bestemte
29-åringen seg derfor for å ta saken i
egne hender og avlive hunden.
Lite rettspraksis
Dyrevelferdsloven trådte i kraft
1.1.2010. Politikerne ønsket å presisere dyrs status og rettigheter.
«Bakgrunnen for lovforslaget er en
betydelig utvikling i kunnskapen om
dyrs evner og behov, kombinert med
høye etiske mål for hvordan vi ønsker
at dyr skal behandles i samfunnet. En
vesentlig premiss for loven er anerkjennelsen av at dyr har egenverdi i
tillegg til å ha nytteverdi for mennesket», heter det i Ot.prp. nr. 15(20082009). Det heter også «at man ikke
skal utsette dyr for vilkårlig, tankeløs
eller formålsløs avlivning. Det viktigste er imidlertid hvordan dyrene holdes og behandles mens de lever…»
Moss tingrett konstaterte at det
foreligger lite rettspraksis for straffenivået i denne type saker, og viser i
dommen til at det i den aktuelle
odelstingsproposisjonen skrives følgende: «Grov dyremishandling er
handlinger der straffverdigheten tilsier
at strenge straffer bør idømmes».
Tingretten gir sin tolkning av dette
i dommen:
«Lovgiver ønsker med dette å skjerpe
straffenivået for denne type saker. Slike
signaler fra lovgiver må domstolene
hensynta. Lovgiver har imidlertid ikke
gitt anvisning på hvor nivået bør ligge,
slik det eksempelvis er gjort når det gjelder skjerping av straffenivået hva angår
volds-og sedelighetsforbrytelser», heter
det i dommen som henviser til at allmennpreventive hensyn gjør seg sterkt
gjeldende i saker om overtredelse av
dyrevelferdsloven.
Det er viktig å signalisere overfor
samfunnet hvordan domstolene ser på
slike handlinger. I mange tilfelle er oppdagelsesrisikoen liten. Derfor tilsier all-
W
W
NR
W
2
.
–
J
2015
U
R
I
49.
S
T
K
O
N
T
A
K
T
.
N
O
ÅRGANG
Hvem taler
min sak?
Reformerer rettspsykiatrien // Monika-saken
Bak kulissene i UNE // Dom om besøksforbud
I forrige utgave skrev Juristkontakt om
sterkt engasjement for å styrke dyrs
rettsvern. Nå er en mann dømt til seks
måneders ubetinget fengsel for å ha druk­
net hunden han hadde ansvar for.
mennpreventive hensyn at de tilfellene
som avdekkes, straffes strengt, med ubetinget fengsel i henhold til lovgiver signaler», heter det i domspremissene.
Tingretten viser til at 29-åringen ved sin
handlemåte har vist mangel på respekt
for dyrs verdighet.»
Den inhumane måten å avlive
Lucas på var veloverveid og planmessig
utført, skriver Moss tingrett som likevel
fant påtalemyndighetens påstand om
ett års ubetinget fengsel for streng.
Dommen ble avsagt under dissens.
Flertallet sorenskriver Wenche Flavik
og den ene av meddommerne mente
handlingene i utgangspunktet kvalifiserte til åtte måneders ubetinget
fengsel, men ga to måneders tilståelsesrabatt. Den andre meddommeren
mente 29-åringens handlinger kvalifiserte til 10 måneder ubetinget fengsel,
og at straffen etter tilståelsesrabatt,
burde settes til åtte måneders fengsel.
29-åringen ble også idømt forbud mot
å eie, holde eller bruke hund og andre
husdyr for et tidsrom på 10 år.
Da Juristkontakt gikk i trykken,
hadde påtalemyndigheten fortsatt
ikke avgjort om saken blir anket.
35
Advokatlovutvalget har levert sin innstilling
Uenighet i lovutvalget om handlefriheten
for det nye Advokatsamfunnet
Det skal være obligatorisk
­medlemskap for advokater
i det foreslåtte nye Advokatsamfunnet. Det må legge
begrensninger på Advokat­
samfunnets politiske standpunkter, sier flertallet i advokatlovutvalget. Men utvalgs­medlem
Cecilie Schjatvet tar dissens på
dette punktet.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
Utvalgsleder Bergljot Webster overleverte NOU-en til statssekretær
Vidar Brein-Karlsen 19. mars. (Foto: JD)
19. mars avga advokatlovutvalget sin
innstilling
om
ny
advokatlov:
«Advokaten i samfunnet – Lov om
advokater og andre som yter rettslig
bistand” (NOU 2015:3). Det er et
omfattende forslag som er lagt fram.
Et punkt som skapte umiddelbar diskusjon er rollen til det foreslåtte
Advokatsamfunnet – som det skal
være obligatorisk å være medlem av
for
advokater
ifølge
forslaget.
Advokatsamfunnets eventuelle grenser for samfunnsengasjement har ført
til dissens i utvalget.
”Det tvungne medlemskapet innebærer at advokatene ikke kan ta avstand
fra foreningens handlinger og synspunkter ved å melde seg ut. Den enkelte
advokats foreningsfrihet, ytringsfrihet
og tankefrihet tilsier at foreningen dermed ikke kan gå for langt i for eksempel
å innta politiske standpunkter advokaten er uenig i», heter det i utredningen
fra advokatlovutvalget
Flertallet i utvalget mener det vil
kunne innebære krenkelse av foreningsfriheten
hvis
Advokatsamfunnet
pålegger advokatene å bidra økonomisk
eller på annen måte fremme politiske
interesser eller næringsinteresser.
”Det vil også kunne innebære
krenkelse av foreningsfriheten om
advokater tvinges til å delta i en organisasjon som inntar politiske standpunkter de er uenige i», skriver flertallet i utvalget.
Det legges imidlertid opp til at
Advokatsamfunnet skal virke for å
«verne om rettsstaten, fremme rettssikkerhet og sikre advokaters uavhengighet og fortroligheten mellom
advokat og klient».
36
”For disse formålene kan Advokat­
samfunnet avgi høringsuttalelser og
også ellers bidra til å sette spørsmål av
betydning for rettsstaten på dags­
ordenen. Grensen mellom slik aktivitet og aktivitet som kan innebære
krenkelse av foreningsfriheten på den
andre siden, kan være vanskelig
å trekke. Advokatsamfunnet bør
­derfor være balansert i sine utspill»,
skriver utvalget.
Utvalgets mindretall, utvalgsmedlem
Cecilie Schjatvet, mener det legges for
sterke begrensninger på den nye
foreningens
samfunnsengasjement.
Schjatvet er advokat i Advokatfirmaet
Hestenes og Dramer & CO. Hun mener
at lovgiver ikke skal legge inn en føring i
lovteksten som «kan være egnet til å
begrense det samfunnsengasjement som
en uavhengig forening skal kunne utvise».
Juristkontakt 3 • 2015
– Mer nøytral rolle
«For henne går det en grense der en
innføring av et tvungent medlemskap
ikke kan føre til at det skal gjelde andre
spilleregler for Advokatsamfunnet enn
det som gjelder ellers for foreninger
med en demokratisk struktur der alle
dets medlemmer kan påvirke den retning organisasjonen tar. Det går også en
grense dersom det norske Advokat­
samfunn skal måtte innta en mer nøytral
rolle enn det som er tradisjonen til vesteuropeiske advokatsamfunn med tvungent medlemskap i land det er naturlig å
sammenligne», heter det i utredningen
om Cecilie Schjatvets standpunkt.
Advokatforeningen har tidligere
ikke vært positiv til den modellen lovutvalget har foreslått for Advokat­
samfunnet. I november i fjor besluttet
foreningens representantskap at man
ikke ville bidra til en prosess rundt et
nytt advokatsamfunn, blant annet fordi
det allerede da lå an til begrensninger for
det politiske arbeidet.
– Vi ønsket et bredt samlet advokatsamfunn der advokatforeningen
inngikk. Men de signalene vi fikk fra
Advokatforeningen, gjør at vi ikke
lenger oppfatter at foreningen er
positiv til en slik modell. Derfor foreslår vi en modell hvor Advokat­
foreningen ikke inngår i utgangspunktet. I vårt forslag får man to
organisasjoner som representerer
advokatene. Ting kan bli annerledes
dersom man får to foreninger, da vi vil
få to foreninger som langt på vei
representerer det samme miljøet. Man
deler kompetansen. Dette kan føre til
økte kostnader og uenigheter mellom
advokatene, og advokatmiljøet kan
fremstå som splittet, sa, utvalgsleder
Bergljot Webster til Advokatbladet
ved fremleggelse av forslaget i mars.
Forslagene
Advokatlovutvalgets arbeid handler
om langt mer enn etablering av et nytt
advokatsamfunn.
Lovutvalget har foretatt en bred
gjennomgang av regelverket for advokater og andre som yter rettshjelp.
Juristkontakt 3 • 2015
NOUen som nå sendes ut på høring er
på over 500 sider og selve lovforslaget
består av 101 paragrafer. Dette er
utdrag av utvalgets egen oppsummering av forslagene:
Opphevelse av «rettsrådsmonopolet»
Utvalget foreslår å oppheve rettsrådsmonopolet ved å åpne for at enhver
kan yte rettslig bistand. Utvalget mener
at det kan føre til økt konkurranse og gi
rimeligere juridiske tjenester.
Justeringer av «prosessmonopolet»
Utvalget mener at advokater frem­
deles bør ha en særstilling i domstols­
prosesser, men foreslår å åpne opp for
at jurister med særlig opplæring gis
rett til å prosedere for domstolene.
Tydeliggjøring av forbrukerklienters
og andre klienters rettigheter
Blant annet inneholder lovforslaget
regler om salærfastsettelse og om klientens krav på erstatning hvis advokaten begår feil. Det foreslås å opprette
en meklingsordning for å håndtere
konflikter mellom forbrukerklienter
og advokater.
Forenkling og klargjøring av
rammebetingelser for advokaters
virksomhet
Det foreslås en inndeling av advokater i
tre «kategorier»: Advokater i advokatforetak (gjerne omtalt som privatpraktiserende advokater), som yter advokatbistand til eksterne klienter,intern­advokater,
som er advokater ansatt i det offentlige
eller private som yter advokatbistand til
sin arbeidsgiver, og organisasjonsadvokater, som er ansatt i en virksomhet som
tilbyr tjenester til eksterne klienter, men
som ikke driver kommersiell advokatvirksomhet.
Advokaters uavhengighet
og lojalitet til klienten
Advokaten skal ikke ha egeninteresser
eller andre bindinger som kan innvirke
på håndteringen av klientens sak.
Advokaten skal for eksempel være uavhengig av motparter og klienten, og skal
ikke instrueres om den faglige håndteringen av en sak av en arbeidsgiver.
Faglig dyktighet
Utvalget foreslår å videreføre kravet til
juridisk grunnutdannelse på mastergradsnivå for å få advokatbevilling. Det
foreslås ikke å åpne for at advokatbevilling kan gis på grunnlag av for eksempel
juridisk bachelorgrad. Utvalget foreslår å
styrke advokatutdannelsen og at det bør
innføres obligatorisk etterutdannelse og
muligheter for formell spesialisering.
Taushetsplikt
Foreslås lovfestet. Utvalget mener
taushetsplikten må gjelde all informasjon i forbindelse med et advokatoppdrag, også advokatens råd. Videre foreslår utvalget en uttømmende regulering
av unntakene fra taushetsplikten, både
for advokatens bruk av informasjonen i
saksbehandlingen internt og eksternt,
og for tilfeller hvor det må gjøres unntak fra taushetsplikten ut fra andre
hensyn enn hensynet til klienten.
Tvungen ansvarsforsikring
Utvalget foreslår å opprette en kollektiv ansvarsforsikringsordning som alle
advokater, advokatforetak og andre
virksomheter som driver advokatvirksomhet, automatisk er omfattet av.
Utvalget foreslår å heve forsikringsbeløpet og foreslår også en del andre
særreguleringer.
Etablering av et nytt regelgivnings-,
tilsyns- og disiplinærsystem
Utvalget foreslår at det opprettes et
Advokatsamfunn, som skal være en
forening hvor alle advokater er medlemmer, og som skal stå for regelutvikling,
veiledning og tilsyn med advokater.
Utvalget foreslår videre at det opprettes
en Advokatnemnd, som treffer avgjørelser om tilbakekall av advokatbevillinger
og som avgjør disiplinærsaker mot
advokater. I Advokatnemnda skal advokater være godt representert, men i
mindretall. Advokatnemnda foreslås
også å være klageinstans for
Advokatsamfunnets enkeltvedtak.
37
Rapport fra Vågeng-utvalget snart klar
NAV-juristene vil heve
kompetansen i egen etat
– Man må se på kompetansen
i NAV. Bevisstheten om dette
er for lav i dag, sier hovedtillitsvalgt for juristene i etaten.
I april kommer den endelige
­rapporten fra ekspertutvalget
som har gjennomgått NAV.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
Foto: Tore Letvik
I fjor nedsatte regjeringen en ekspertgruppe, ledet av Sigrun Vågeng, for å
gjennomgå NAV. I fjor høst ble det
levert en delrapport og i april kommer
utvalgets sluttrapport.
I delrapporten ble det blant annet
pekt på at mange brukere mener
ansatte i NAV mangler kompetanse
om eget regelverk.
Det bekymrer Kristian V. T.
Lindgren, leder av Juristforbundet i
NAV og dermed hovedtillitsvalgt for
juristene i etaten.
– NAV må sørge for å ha jurister
tilgjengelig for brukere som søker veiledning. Da må det være flere jurister i
NAVs førstelinje, sier han til
Juristkontakt.
– Hvorfor må flere jurister inn i
førstelinjen?
38
– Fordi man også i førstelinjen må
kunne rettsreglene og lovteksten –
ikke bare rundskriv, sier han.
– Hvis ikke, går det utover NAVs
legitimitet, men enda alvorligere på
bekostning av enkeltbrukernes rettssikkerhet. Det finnes fylker som ikke
har en eneste jurist ansatt som saksbehandler på NAV-kontorene.
Lindgren er spent på konklusjonene i den endelige rapporten fra
ekspertgruppen, men er ikke i tvil om
at NAV må få en større bevissthet om
kompetanse.
– Det er allerede påpekt at grunnleggende informasjon om rettssikkerhetsmekanismer som klageadgang og
klagebehandlingstid er noe av det
brukerne er minst fornøyd med. NAV
må øke bevisstheten om kompetanse.
Bevisstheten om kompetanse er for
lav i dag, sier han.
– Det dreier seg om å sikre forsvarlig saksbehandling, klagebehandling
og om rettssikkerhet for våre brukere,
sier han.
Gale vedtak
I Vågeng-utvalgets delrapport kommer det fram at NAV sliter med flere
mangelfulle eller direkte gale vedtak
ved NAV-kontorene. Delrapporten
forteller for eksempel at hele 39 prosent av sosialtjenestesakene i Sogn og
Fjordane i 2013 ble omgjort av fylkes-
mannen. Flere fylker har en omgjøringsprosent på 30.
– Det er uakseptabelt at geografisk
tilhørighet skal avgjøre om man får
kvalifisert juridisk veiledning og saksbehandling hos NAV. Det er underskudd på kompetanse når et fylke som
Finnmark kun har to jurister. Jurister
er med å sikre en forståelse av rettsreglenes innhold, sier Lindgren.
Det har allerede kommet fram at
ekspertgruppen ønsker at NAV skal
innføre økt skjønn innenfor gitte rammer.
– Det er vi positive til. For at NAV
skal kunne utøve sitt samfunnsoppdrag på en hensiktsmessig måte overfor den enkelte bruker, kommer man
ikke utenom det juridiske skjønnet.
Økt bruk av skjønn vil etter vår oppfatning føre til økt likebehandling og
riktigere vedtak.
I Vågeng-utvalgets mandat pekes
det på at mye har endret seg siden de
første NAV-kontorene ble etablert.
”Nye oppgaver er kommet til,
kommunene og staten har vunnet
viktig erfaring. Bruken av IKT har
utviklet seg kraftig i samfunnet og
arbeidsmarkedet har gjennomgått
endringer. Selv om måloppnåelsen til
etaten blir gradvis bedre, er det også
mange områder der resultatene ennå
ikke er gode nok», heter det.
I mandatet vises det til at evalue-
Juristkontakt 3 • 2015
Det er for mange
små kontorer i dag
– Det er uakseptabelt at geografisk tilhørighet skal avgjøre om man får kvalifisert
juridisk veiledning og saksbehandling hos NAV, sier Kristian V. T. Lindgren,
leder av Juristforbundet i NAV.
ringer blant annet viser at NAVreformen så langt ikke har bidratt til
målet om flere i arbeid og aktivitet og
færre på stønad. Og at det fortsatt er
brukere som opplever hjelpen de får
fra NAV som utilstrekkelig.
Utvalget har blant annet vurdert
tiltak for å sikre at brukerens rettssikkerhet blir ivaretatt på en god måte og
Juristkontakt 3 • 2015
at antallet «dårlige brukeropplevelser”
reduseres vesentlig, ifølge mandatet.
– For mange kontorer
Kristian V. T. Lindgren mener det er
utfordrende med mange NAVkontorer.
– Det er for mange små kontorer i
dag. Vi har 456 NAV-kontorer. Noen
av disse har både en statlig- og en
kommunal leder. Ingen NAV-kontorer
er like og alle har ulik kommunal
ledelse – det vil si 456 kommunale
rådmenn og ordførere, og en statlig
ledelse.
– Vi ønsker én ledelse. Vi ønsker en
mest mulig hensiktsmessig ledelse, og
at alle NAV kontor skal kun ha en
leder. Dette mener vi også fører til et
bedre samspill mellom den kommunale og statlige delen. Utviklingen av
morgendagens NAV-kontorer må ses i
sammenheng med kommunereformen – med antakelig færre kommuner
og mer robuste NAV-kontorer. Vi ser
allerede i dag at noen NAV- kontor
ønsker samarbeider for å oppnå dette,
sier han.
Lindgren mener også at NAVkontorene må få frigjort ressurser.
– Det kan for eksempel skje gjennom reduserte åpningstider og i større
grad bruk av nett og telefon til veiledning og til å drive arbeidsrettet oppfølging. Vi synes derfor det er positivt at
NAV har fått på plass en kanalstrategi,
og det er allerede på plass gode tjenester der hver enkelt har sin egen side på
nav.no.
– Det er viktig med robuste NAVkontorer med riktig kompetanse. NAV
har et sammensatt behov, derfor er det
viktig at man er bevisst på den kompetansen man har behov for og rekrutterer riktig. Det vil også i lengden være
kostands- og ressursbesparende. Da
må man ha en plan for både rekruttering og utvikling. Dette er mangelfullt
og til dels fraværende mange steder i
dag, sier Lindgren.
Vågeng-utvalget skal levere sin
endelige rapport om NAV 13. april.
39
Avslått mikrofon
• Opptak og lagring fra rettsforhandinger
fortsatt en saga blott i norske domstoler
• Utenlandske dommerkolleger reagerer
med stor undring, sier sorenskriver
Alle er enige om at opptak og lagring av forklaringer som gis i domstolene vil styrke
rettssikkerheten. Likevel mangler norske domstoler fortsatt både utstyret og systemet
for å dokumentere hva som rent faktisk blir sagt i rettssalene. Nå har en arbeidsgruppe
lansert forslag til et tiltak mange mener burde vært innført for lengst.
Tekst og foto: Tore Letvik
Tinghusforvalter Nina Gulbrandsen og sorenskriver Geir Engebretsen.
– I internasjonal sammenheng står
Norge så godt som alene i å mangle et
system som sikrer lydopptak av det
som blir sagt i bevisopptak, rettsmøter
og hovedforhandlinger i domstolene.
Det er et mysterium at de bevilgende
myndigheter ikke for lengst har sørget
for de avgjørelser og midler som trengs
for å få på plass et slikt system, sier
lederen for Norges største domstol,
sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo
tingrett til Juristkontakt.
I Oslo tingrett har de ansatte fra tid
til annen omvisning for besøkende
representanter fra domstoler i andre
land.
– De reagerer med stor forundring
når de får vite at vi i Norge ikke har et
opptakssystem som gjør at vi i ettertid
kan dokumentere hva som ble sagt i
retten. Under slike omvisninger i
tinghuset er dette et tema vi forsøker å
unnlate å fokusere på, rett og slett
fordi det er vanskelig å forklare at
norske domstoler mangler et slikt system, sier Engebretsen og tinghusforvalter Nina Gulbrandsen.
Gulbrandsen har deltatt i arbeidsgruppen som nylig la fram rapporten
«Opptak i retten». Arbeidsgruppens
gjennomgang viste at kun 60 av i alt
415 rettssaler har audiovisuelle anlegg
som er nyere enn fem år. Enkelte
andre rettssaler har lyd-/høyttalerutstyr av varierende kvalitet/årgang,
mens mange saler ikke har slikt utstyr
i det hele tatt. Utstyret brukes til for
eksempel videokonferanser og presentasjon av bevis.
”I den grad AV-anlegg av nyere
dato finnes, kan disse benyttes til å
foreta lydopptak, men det finnes ingen
felles plattform for opptak, lagring
eller gjenfinning av opptak», skriver
arbeidsgruppen. Derfor blir de i dag
ikke brukt til lydopptak i det hele tatt.
Står dårlig til
I rapporten som arbeidsgruppen la
fram tidligere i år slås det dystre faktum fast på et ettertrykkelig måte:
”Fra hovedforhandlinger i norske
sivile tvistesaker og straffesaker fore-
42
ligger det i utgangspunktet ingen
dokumentasjon av innholdet i de forklaringene som avgis. Dette er nokså
enestående mangelfullt i internasjonal
sammenheng. Norge er så vidt vites
det eneste landet blant de vi gjerne
sammenligner oss med som ikke har
noen sikker dokumentasjon av de forklaringene som avgis i straffesaker»,
heter det i rapporten.
Oslos sorenskriver slutter seg til
konklusjonene i rapporten og etterlyser den nasjonale satsing som må til
ved at regjering og Storting sikrer
midler til en satsing på dette.
– At det i 2015 fortsatt er mulig å
trekke i tvil hva et vitne eller en tiltalt
sa i en norsk rettssal, uten å ha mulighet til å dokumentere hva som rent
faktisk ble sagt, er ikke holdbart, og
burde være helt unødvendig, sier
Engebretsen.
På slutten av 1990-tallet deltok
Oslo tingrett i et prøveprosjekt med
lydopptak av hovedforhandling i
straffesaker.
– Det utstyret som da ble kjøpt inn
har vi brukt helt fram til ganske nylig.
Nå er imidlertid utstyret så foreldet og
i dårlig teknisk stand at vi ikke har
funnet det forsvarlig å fortsette å
bruke det. Dette betyr at vi ikke lenger
kan gjøre opptak av verken lyd eller
video. De eneste gangene det gjøres er
dersom partene ber om det i spesielle
saker, men da må de stå for utstyret
selv, sier Gulbrandsen.
I Oslo tingrett, som er landets
største domstol, innebærer det at de
nærmere 10.000 sakene som behandles i domstolen hvert år gjennomføres
uten at rettsforhandlingene dokumenteres.
– Det er viktig at det nå innføres
ett system for alle domstolene her i
landet, slik at vi i Norge tar opp lydopptak av det som skjer i retten. Det vi
snakker om er ikke akkurat rakettforskning. Dette er verken spesielt krevende eller uforholdsmessig kostbart,
og elektroniske og digitale løsninger er
jo alt tilgjengelige på markedet, sier
Engebretsen som mener et opptaks-
system vil bidra til å styrke sikringen
av bevis.
– Når det gjelder vitneforklaringer
vet alle at nærhet i tid er viktig. Når
parter og vitner forklarer seg i tingretten skjer forklaringene relativt nært i
tid. Det vil være viktig bevissikring å
gjøre lydopptak og å lagre disse for
ettertiden. Både i forhold til en eventuell ankesak og med tanke på mulig
begjæring om gjenopptakelse på en
senere tidspunkt. Opptak vil også ha
en stor verdi i de mange sakene hvor
tolk benyttes da dette blir fullt etterprøvbart, sier Engebretsen.
Han peker også på bevisopptak for
domstolene som eksempel på en sakstype hvor opptak og lagring vil være
godt egnet som bevissikring og meget
ressursbesparende.
Tvisteloven har bestemmelser om
at det skal gjøres opptak av parts- og
vitneforklaringer under hovedforhandling, men har en unntaksbestemmelse dersom retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak. Og
i norske rettssaler har unntaket i dette
tilfellet blitt regelen.
Først beregnet 290 millioner
I 2009 la en arbeidsgruppe nedsatt av
Domstoladministrasjonen (DA) fram
en rapport fra forstudien «Lyd- og bildeopptak fra parts- og vitneforklaringer i
retten». Den daværende arbeidsgruppen
foreslo at det ble gjort både lyd og bildeopptak, og Domstoladministrasjonen
beregnet at det ville koste 290 millioner
kroner i engangsinvestering for komplett utstyr til alle domstolene, samt
årlige merkostnader til drift og vedlikehold på vel 70 mill. kroner når løsningen
var ferdig installert. Rapporten med
kostnadsberegninger ble oversendt
Justisdepartementet høsten 2011 og det
betydelige beløpet viste seg å være vanskelig å svelge for politikerne.
Tema om opptak i retten ble
debattert i Stortinget i 2012 hvor det
fremgikk at det er bred politisk enighet om viktigheten av å etablere en
nasjonal ordning for opptak i domstolene. Saken ble likevel lagt på is av den
Juristkontakt 3 • 2015
daværende regjeringen som følge av
de betydelige utgiftene.
Domstoladministrasjonen gjorde
det klart at den mener innføring av
opptak i retten vil være en politisk
beslutning. DA valgte derfor ikke å
fremme dette som et prioritert
område
og
viste
til
at
Justisdepartementet ikke hadde fulgt
opp forslaget i etterfølgende budsjettproposisjoner.
I et innlegg i avisen Dagens
Næringsliv i 2013 ble temaet om
opptak av rettsforhandlinger aktualisert på nytt. Det ble reist spørsmål ved
viljen om å innføre opptak, og om det
som
i
innlegget
ble
kalt
Domstoladministrasjonens «drømmesystem» sto i veien for enklere løsninger. Det ble også tatt til orde for at
aktørene måtte gjøre egne private
opptak i påvente av et system. DA
svarte i en replikk at det ikke står på
vilje men på penger, og at å privatisere
opptak i retten neppe er veien å gå.
Etter regjeringsskiftet, i januar
2014, ba Justis-og beredskapsminister
Anders Anundsen Domstoladmini­
strasjonen gjennomføre en ny vurdering av mulighetene og kostnadene ved
å innføre opptak i retten. DA nedsatte
da den nye arbeidsgruppen som nylig
avga en rapport hvor det anbefales å
innføre et system med lydopptak av
alle parts- og vitneforklaringer i domstolene, med mulighet for opptak av
video etter nærmere vurdering i hver
enkelt sak.
– Den modellen vi har valgt å
anbefale vil innebære at dommeren
ganske enkelt trykker på en knapp ved
rettsmøtets begynnelse. Lyden blir da
tatt opp og lagret digitalt, for så å bli
overført til en sentral lagringsenhet, og
gjort digitalt tilgjengelig for partene
via
Aktørportalen,
sier
Nina
Gulbrandsen.
Forslaget er beregnet å koste 129
millioner i investering av utstyr til
domstolene og at det i løpet av de 10
første driftsårene vil påløpe samlet 43
millioner kroner i vedlikeholdsutgifter.
Juristkontakt 3 • 2015
Domstolene opplever
i økende grad at aktørene
selv tar med seg
opptaksutstyr
– Investeringsbehovet for det
anbefalte forslaget nå er hele 171 millioner «billigere» enn forslaget i 2009,
hvordan er det mulig?
– En viktig grunn er at 2009-forslaget innebar opptak av både lyd og video
som er kostnadskrevende, mens vårt
forslag er basert på lydopptak, med
mulighet for video. Andre årsaker til
kostnadsforskjellen er at teknologien er
blitt billigere og at 2009-forslaget bygget på et system hvor opptaket ble gjort
av saksbehandlere, mens forslaget nå
innebærer at dommeren starter og
stopper opptaket. Samtidig er det nå
muligheter for å gjøre opptakene tilgjengelige via Aktørportalen eller en
liknende løsning mens det tidligere var
beregnet lagring og distribusjon ved
hjelp av brenning av cd’er og dvd’er eller
på minnepinner, sier Gulbrandsen, som
også deltok i arbeidsgruppen i 2009.
– Viktig å komme i gang
Geir Engebretsen mener arbeidsgruppens anbefalte modell virker fornuftig.
– Forrige gang ble saken sendt på
en politisk ørkenvandring hvor ingen-
ting skjedde. Det håper jeg vi slipper
nå. Å ta opp all lyd og å lagre det slik at
det blir tilgjengelig for partene via
Aktørportalen eller en liknende løsning virker fornuftig. Og at det etableres muligheter for videoopptak, for
eksempel i saker med særlig sårbare
personer, slik at man kan vurdere om
det er vil være nødvendig å kreve at de
skal stå i retten og gjenta det samme i
en eventuell ankesak. Det er også viktig at systemet har i seg muligheten til
å utvide bruken av videopptak, dersom det viser seg å være ønskelig
senere, sier Engebretsen som sammen
med
Gulbrandsen
understreker
betydningen av å få igangsatt dette
arbeidet.
– Det vil ta fire år fra første investering blir gjort til alle domstolene har
et slikt system oppe og går 100 prosent. Det betyr at det vil være en stor
fordel dersom det nå vises politisk
handlekraft slik at vi kan komme i
gang, sier Gulbrandsen.
En startbevilgning vil bety at man
kan begynne å planlegge slik at man er
godt i gang når den endelige bevilgningen kommer. Mye tyder imidlertid på
at det ikke vil skje mye i saken før sent
neste år.
I juni 2014 ble utvalget som skal
utforme ny straffeprosesslov nedsatt. I
mandatet, punkt 4 underpunkt 5, bes
utvalget vurdere nærmere behovet for
å gjøre opptak og bruken av opptak i
ankeforhandlingen. Utvalget skal
levere sin utredning innen 1. november 2016.
Gjør opptak selv
I den nye rapporten fra Domstol­
administrasjonen blir det vist til at det
i samfunnet reageres sterkt på at
Norge fortsatt mangler et opptakssystem i domstolene:
«Sivilombudsmann Aage Thor
Falkanger har gitt uttrykk for at den
manglende
dokumentasjonen
av
forklaringene som avgis i retten, truer
rettssikkerheten, og Advokatfore­
ningens leder Erik Keiserud gav i sin
årstale for 2014 uttrykk for at det for
43
ham «er en gåte» hvorfor det ikke gjøres
lydopptak av hoved­
forhandlingene.
Han sa videre at det verken er «særlig
effektivt eller betryggende at det stadig
oppstår diskusjon om hva som egentlig
ble sagt i tingretten»», skriver arbeids­
gruppen.
Etter at Domstoladministrasjonen
la fram sin rapport i 2009 har det som
følge av Høyesteretts praksis og gjennom lovendringer blitt stilt krav om at
lagmannsretten i større grad begrunner ankenektelser, både i straffesaker
og sivile saker. I den nye rapporten
peker arbeidsgruppen på mulighetene
for besparelse gjennom å innføre
opptak:
«I enkelte saker vil det ikke la seg
gjøre å oppfylle lovens krav om reell
overprøving uten å gjennomføre en
ordinær ankebehandling med muntlige
forhandlinger,
fordi
manglende
dokumen­
tasjon av forklaringene for
tingretten gjør at det er tvil om hva som
ble sagt. Følgen av dette er økt
ressursbruk og merbelastning for parter
og vitner», skriver arbeidsgruppen.
Den peker også på at den tekniske
utviklingen, og aktørenes stadig synkende forståelse for mangelen på opptak fra rettens side, gjør at domstolene i
økende grad opplever at aktørene selv
tar med seg eget opptaksutstyr i retten,
både i straffesaker og sivile saker.
«På noe sikt kan det påregnes at
spørsmålet ikke vil være så mye om
det skal foretas opptak, men hvem
som skal gjøre det. Arbeidsgruppen
mener det vil være meget uheldig om
en så viktig side av rettsvesenets arbeid
som dokumentasjon av parts- og
vitneforklaringer skal bli overlatt til
aktørene selv, uten den kontroll,
ryddighet og mulighet for gjenfinning
som håndtering fra rettens side kan
sikre», heter det i rapporten som har
lagt fram flere modeller for opptak i
retten, hvor modell nr. 3 er den som
arbeidsgruppen anbefaler (se saken
under om de ulike modellene som
foreslås)
Anbefaler lyd med mulighet for opptak av bilde
Arbeidsgruppen bak rapporten
«Opptak i retten» har lagt frem
flere mulige modeller, men
anbefaler modell 3.
Modell 1: Opptak av lyd
og bilde i samtlige rettssaler
Viderefører det anbefalte forslaget i
forstudierapporten fra 2009. Det startes og stoppes via saksbehandlingssystemet og opptaksutstyret kobles til det
tekniske utstyret som allerede er ved
domstolen. I hovedtrekk innebærer
modellen at det tas både lyd- og bildeopptak i samtlige rettssaler i både tingrett og lagmannsrett. Til forskjell fra
det som fremgår av forstudierapporten
foreslås imidlertid at det ikke skal være
til stede en saksbehandler under rettsforhandlingene, noe som gjør alternativet billigere.
Modell nr.2: Opptak av lyd
i samtlige rettssaler
En enkel løsning hvor det tas lydopptak i samtlige rettssaler og styring av
44
opptaket gjøres via saksbehandlingssystemet. Opptaksutstyret kobles til
det tekniske utstyrer som allerede er
ved domstolen. Modellen skiller seg
fra modell 1 og 3 særlig ved at den ikke
åpner for opptak av bilde. Lydopptaket
startes og stoppes av dommer via
saksbehandlingssystemet. Etter rettsforhandlingenes avslutning, eventuelt
ved dagens avslutning, overføres lydopptaket automatisk til et sentralt
lager.
Modell nr.3: Opptak av lyd
i samtlige rettssaler med
mulighet for opptak av bilde
Modell 3 er lik modell 2, bortsett fra at
den også gir mulighet for å supplere
med bildeopptak, enten i enkelttilfeller eller som en senere hovedregel.
Opptak av lyd, med mulighet for
opptak av bilde, vil medføre en investeringskostnad på 119-149 mill. kroner. Det forutsettes at bildeopptak
gjøres sjeldent, maksimalt i 5 pst. av
alle saker (tvistesaker og meddomsrettssaker). Arbeidsgruppen anbefaler
modell 3 hvor det kjøpes nytt utstyr til
alle saler unntatt de som i 2014 hadde
AV-utstyr som var nyere enn 5 år.
Modell 4: Opptak av lyd i samtlige
rettssaler uten tilknytning til
saksbehandlingssystemet
En helt enkel løsning hvor det tas lydopptak i samtlige rettssaler ved hjelp
av en frittstående opptaksenhet i hver
enkelt rettssal. Modellen adskiller seg
fra de øvrige tre modellene særlig ved
at opptakene ikke er integrert med
saksbehandlingssystemet og ved at
den vil kreve en del manuelt utførte
arbeidsoperasjoner som vil nødvendiggjøre økt saksbehandlerbemanning
i domstolene. Den enkelte domstol vil
stå fritt til å organisere opptaket slik
det fremstår som mest hensiktsmessig
ut fra det tekniske utstyr som allerede
eksisterer ved domstolen og hva som
ellers vurderes som mest praktisk. I
den grad det skal foretas bildeopptak,
vil dette måtte løses uavhengig av
lydopptaksløsningen i den enkelte
rettssal.
Juristkontakt 3 • 2015
– Vil styrke rettssikkerheten
Det grunnleggende hensynet
som tilsier at det bør gjøres
opptak av forklaringer med
mulighet for senere avspilling,
er behovet for å kunne etterprøve innholdet av forklaringene. Muligheten for dette vil
styrke rettssikkerheten, sier
arbeidsgruppen.
Og videre:
Som generelt utgangspunkt legges til
grunn at en forklaring som er avgitt
kort tid etter en hendelse gir et riktigere bilde enn en som avgis senere.
Dette tilsier at innholdet av forklaringene i tingretten bør dokumenteres.
En dokumentert tidlig forklaring og
kunnskap om denne, vil i mange tilfeller være av betydning for å komme
fram til en materielt riktig avgjørelse.
Opptak av forklaringene for tingretten
vil gjøre det mulig å avdekke eventuelle uoverensstemmelser i forhold til
forklaringen som avgis i lagmannsretten, og vil også kunne gjøre det mindre
fristende å endre forklaring på et
senere tidspunkt i rettsprosessen.
Opptak av forklaringer i tingretten,
vil kunne være til nytte på alle stadier
i forbindelse med forberedelse og
gjennomføring av en ankesak for lagmannsretten; herunder ved partenes
vurdering av om en avgjørelse skal
ankes, under ankesilingen og under
selve ankeforhandlingen. Opptak vil
også kunne være et nyttig redskap for
å konsentrere ankeforhandlingen om
det tvisten reelt sett gjelder.
En fast ordning med opptak i stedet for protokollasjon av bevisopptak
vil medføre at bevisopptakene kan
avvikles vesentlig raskere, samtidig
som det oppnås betydelig bedre kvalitet på dokumentasjonen av innholdet
i forklaringene.
Juristkontakt 3 • 2015
– I internasjonal sammenheng står Norge så godt som alene i å mangle et system
som sikrer lydopptak av det som blir sagt i bevisopptak, rettsmøter og hoved­
forhandlinger i domstolene, sier sorenskriver Geir Engebretsen. Nina Gulbrandsen
har deltatt i arbeidsgruppen som nå foreslår tiltak.
Ved behandling av begjæringer om
gjenåpning av straffesaker vil opptak av
forklaringene som ble avgitt under den
tidligere rettsbehandlingen av saken,
ofte være av vesentlig betydning.
Opptak vil også være vesentlig når det
brukes tolk, eller når vedkommende
som forklarer seg – for eksempel på
grunn av kulturelle forskjeller – har
vanskelig for å uttrykke seg i retten.
Gjennom opptak kan man i ettertid
avklare hva som har blitt sagt og hvordan avhørene har foregått.
Opptak vil kunne være til hjelp for
dommeren under domsskrivingen.
Aktørportalen er en løsning for
elektronisk utveksling av dokumenter
og saksinformasjon i tvistesaker, samt
behandling av salærkrav i både sivile
saker og straffesaker. Den elektroniske
utvekslingen skjer mellom advokater
og domstol. Arbeidsgruppen legger til
grunn at det vil være hensiktsmessig at
Aktørportalen eller en liknende løsning benyttes når aktørene skal gis tilgang til opptakene som er foretatt og
at arbeidet med opptak i retten i så
stor grad som mulig samordnes med
elektronisk samhandling, digitale
rettsmøte og digitale aktorater.
45
Arbeidslivet
Gry Hellberg Munthe,
utredningsansvarlig
i Juristforbundet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Ytelsespensjon,
innskuddspensjon og
hybridpensjon for Dummies
Stadig flere virksomheter med ytelsesordninger avvikler ytelses­ordninger til
fordel for innskudds­ordninger. Hva er en ytelsesordning, en innskuddsordning
og hva kan vi forvente oss av hybridordningene?
Ytelsespensjon
Ytelsespensjon definerer et pensjonsnivå.
Din pensjon blir en avtalt prosentandel av
lønnen du har når du går av med pensjon
(sluttlønn).
Bedriften betaler inn den årlige premien
til pensjonsordningen. Størrelsen på premien
avhenger blant annet av medlemmenes tjenestetid, alder og lønnsnivå. Dette fører til at
størrelsen på bedriftens innbetalinger varierer
fra år til år.
Arbeidsgiver alene bestemmer hvordan
kapitalen skal forvaltes/investeres og har
ansvar for at du får den pensjonen du har krav
på. Pensjonsinnretningen forvalter midlene
og har ansvar for å dekke avkastning under
garantert rente (for tiden 2 %).
Ytelsespensjon er en livsvarig ytelse. Når
du dør arver forsikringskollektivet din oppsparte kapital.
Pensjonsnivået bestemmes av avtalt prosentandel, sluttlønn og opptjeningsperiode.
Full pensjon krever 30 års opptjening i
bedriften.
46
Innskuddspensjon
Innskuddspensjon bestemmer et årlig innskudd. Innskuddet er en avtalt prosentsats av
årslønn eller et fast kronebeløp. Innskuddet
bestemmes uavhengig av alder og kjønn. For
lønn mellom 1 og 12 G er minste tillatte
innskudd 2 % av årslønn. Maksimalgrenser
for innskudd er 7 % av lønn opp til 12 G og i
tillegg 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G.
Hver enkelt ansatt får en innskuddskonto.
Arbeidsgiver tilbyr ulike investeringsprofiler med ulik aksjeandel, men du har full
råderett over hvordan du vil investere (individuelt investeringsvalg).
Noen foretrekker å ha lav risiko helespareperioden, mens andre velger å ha en høy
aksjeandel i starten i håp om å få god avkastning, for deretter å velge en mindre risikofylt
investering etter hvert som pensjonsalderen
nærmer seg.
Risikoen for at kapitalen består og eller
vokser ligger hos arbeidstaker. Arbeidstaker
har ingen garanti for innskutt beløp eller
avkastning.
Dette er ikke nødvendigvis en livsvarig
ytelse. Du bestemmer selv over hvor lang tid
du tar ut pensjon dog i minimum 10 år og
minimum til 77 år.
Innskuddspensjon er en alleårsopptjeningspensjon. Det betyr at alle år med
arbeidsinntekt gir pensjonsopptjening.
Juristkontakt 3 • 2015
Fakta om pensjon fra
Juristforbundets
lønnsundersøkelse:
Det er store forskjeller etter hvor
i privat sektor man jobber:
Hybridpensjon
Hybridpensjon har elementer fra
ytelses- og innskuddspensjon. Hybrid­
ordningen fungerer på mange måter
som en innskuddspensjon, men er i
utgangspunktet en livsvarig og kollektiv ytelse. Du betaler en årlig premie
til et pensjonskollektiv, ikke til deg
selv og dine arvinger. Når du dør
går kapitalen tilbake til de andre medlemmene av forsikringsordningen.
Hybriden kan utformes som en innskuddsordning, men da med krav til
minste utbetalingstid og bedriften er
ansvarlig for kostnader i utbetalingsperioden.
Hybridpensjon er underlagt de
samme innskuddsgrensene som innskuddspensjon, men hybridpensjon
har ikke kjønnsnøytrale premier.
Kvinner lever lengre enn menn og
henter følgelig mer ut av pensjonskollektivet enn menn. For å kompensere
for det betaler kvinner i snitt 15 – 17
% mer i premie enn menn.
Innskuddspensjon er, som innskuddspensjon, en alleårsopptjeningspensjon.
Juristkontakt 3 • 2015
Verdt å vite
Flere og flere virksomheter med
ytelsespensjon er i ferd med å går over
til innskuddsordninger.
En av årsakene til at virksomheter
ønsker å gå fra ytelse- til innskuddsordning er at virksomheten ikke er
pålagt å balanseføre bedriftens innskuddsforpliktelse.
Ved overgangen fra ytelse til innskudd forhandler mange bort etterlatedekningen fordi arvingene arver
innskuddet. Her er det verd å huske at
arbeidstakere som dør unge har lite
oppspart kapital og etterlate som mister sin forsørger tidlig er kanskje de
som trenger økonomisk støtte mest.
40 % av alle innskuddsordningene
er minimumsordninger – 2 % innskudd.
Det er svært få hybridordninger i
omløp i dag.
• Advokatfirma: 68% har
innskudd, resten vet ikke
• Bank/finans: 55% har
innskudd og 28% har ytelse
(resten vet ikke)
• Organisasjon: 38% har
innskudd og 53% har ytelse
– bare 10% som ikke vet
(arbeidstakerorganisasjoner
har i hovedsak ytelse, mens
mange arbeidsgiverorganisasjoner har innskudd)
Blant dem som har en innskuddsbasert ordning er det mange (35%)
som ikke vet satsen for innskudd.
19% oppgir å ha minstekravet
på 2%. Advokatfirma og bedrifter
innen revisjon/skatt/avgift er blant
dem som har dårligst ordning for
sine ansatte.
12% oppgir å ha maks. innskudd på 7%. Bank/finans, industri/shipping og organisasjoner er
blant dem som gir sine ansatte en
best mulig pensjonsordning.
De er de yngste som i mye
større grad enn de eldre ikke vet
hvilken ordning de har: 42% av
dem under 30 år vet ikke om de
har innskudd eller ytelse, mens
­tilsvarende gjelder for bare 3% av
dem over 60.
1 av 4 av dem over 50 at de vet
ikke hva slags pensjonsordning de
har.
47
Fagartikkel
Byggesaksprosessen
– effektivisering til enhver pris?
Det er vedtatt en rekke endringer i plan- og bygningsloven
knyttet til nabovarsling og berørtes adgang til å protestere og
klage på planer om utbygging. Endringene har til hensikt å
­forenkle og effektivisere byggesaksprosessen både for
utbyggere og kommuner ved at de i mindre grad enn tidligere
skal måtte ta hensyn til private innspill fra naboer og andre
berørte. Endringene trer i kraft fra 1. juli 2015.
Av advokat Thale Sollien og advokatfullmektig Jannike Nilsen
- Advokatfirmaet Føyen Torkildsen
48
Nabovarsling
Nabovarslingsreglene i pbl § 21-3 skal
sikre naboers anledning til å ivareta sine
interesser samtidig som at de sikrer at
en byggesak blir best mulig opplyst før
vedtak. Det er nå vedtatt endringer
som har til hensikt å forenkle og effektivisere byggesaksprosessen både for
tiltakshaver og kommunen.
Det blir ikke lenger nødvendig å
sende nabovarsel dersom tiltaket er
Juristkontakt 3 • 2015
detaljregulert i reguleringsplan. Som
følge av dette er det også vedtatt
endringer i pbl § 12-10 hvor det allerede
i plansaken oppstilles en plikt til å varsle
berørte om at det ikke vil bli aktuelt
med en ny varsling i byggesaken.
Bestemmelsen er videre endret slik
at tiltakshaver kan unnlate å sende
nabovarsel der naboers eller gjenboeres
interesser ikke, eller i liten grad, berøres.
Endringene medfører større frihet for
tiltakshaver til å vurdere hvilke forhold
naboene faktisk berøres av. Tidligere
måtte tiltakshaver anmode kommunen
om fritak for nabovarsling. For å unngå
at tiltakshaver tar seg til rette og unnlater varsling uten at det er grunnlag for
det, kan kommunen overprøve tiltakshavers vurdering og kreve varsling.
I forbindelse med høringsrunden
til lovforslaget ble det uttrykt bekymring fra mange kommuner og
Advokatforeningen som mente at
dagens regelverk med tvungen nabovarsling er en «billig” investering for å
hindre at nabokrangler havner i rettsapparatet.
Ytterligere begrensninger
i adgangen til å klage
Som ledd i effektivisering av byggesaksprosessen ble pbl § 1-9 annet ledd
endret i 2009 ved at klageadgangen ble
begrenset til forhold som ikke var avgjort
i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon. Hensikten var å hindre
omkamper rundt forhold som allerede er
vurdert av det offentlige, og derigjennom
færre klagesaker for både kommunen og
klageinstansen. Det er nå vedtatt ytterligere innskrenkninger i klageadgangen
ved at bestemmelsen er utvidet til også å
omfatte forhold som allerede er avgjort i
tidligere vedtak i byggesaken.
Det gjøres oppmerksom på at klageadgangen avskjæres selv om retten
faktisk ikke er benyttet. Det er tilstrekkelig at man hatt anledning til å klage.
Privatrettslige hindringer
I 2008 skjedde det en kodifisering av
prinsippet om at bygningsmyndighetene
som utgangspunkt ikke skal ta stilling til
privatrettslige forhold ved behandling av
byggesøknader. Av pbl § 21-6 følger det
at kommunen kan avvise en søknad dersom det fremstår som klart at tiltakshaver
ikke har de privatrettslige rettighetene
søknaden forutsetter.
På grunn av uklarheter rundt kommunenes tolkning og praktisering av
bestemmelsen, er det nå vedtatt
endringer som er ment å avklare og
presisere dens omfang. Ordlyden i
bestemmelsen innebærer nå at avvisning skal, og ikke bare kan, skje under
de nevnte forutsetninger.
Eksempler på klare tilfeller for
avvisning er hvor tiltakshaver ikke kan
dokumentere at han har rett til å disponere over annen manns grunn eller hvor
det foreligger vedtak eller uttrykkelige
protester fra et sameie der det fremgår
at tiltakshaver ikke har privatrettslig
adgang til å oppføre eller utføre tiltaket.
Konsekvenser av endringene
De nevnte endringene vil bidra til en
forenklet søknadsprosess for utbyggere, samtidig som naboer gis færre
rettigheter til å involveres direkte i
saksbehandlingen.
Vi mener det er stor sannsynlighet
for at endringene knyttet til nabovarsling vil kunne føre til et større antall
nabokonflikter og prosesser knyttet til
byggesaker. Vi antar at mange utbyggere vil komme til å nabovarsle til
tross for regelendringen for å hindre
denne type konflikter.
Kommunen på sin side vil nok
oppnå kortere saksbehandlingstid som
følge av de nevnte endringene, ved at
de spares for nabomerknader som
likevel ikke kan antas å føre frem.
Samtidig må det forventes en
økning i antall henvendelser fra
utbyggere og naboer med spørsmål
om hvordan regelverket er å fortolke.
Etter vårt syn er det en risiko for at
kommuner vil kunne overse forhold
som er av betydning for byggesakens
offentligrettslige side, noe som igjen
vil kunne føre til at kommunen dras
inn i tvistesaker på et senere tidspunkt.
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt kommer 13. mai.
Annonsefrist 30. april
Ring: 918 16 012 eller e-post: [email protected]
Juristkontakt 3 • 2015
49
Juss-Buss kommenterer
Forbrukslån til besvær
J
uss-Buss’ årsrapport fra 2014 er
endelig kommet, og for oss som
jobber med fagområdet gjeld har
den ferske statistikken vært spesielt
interessant. Vi har hatt en økning på
35 % i antall henvendelser om gjeld i
2014 sammenlignet med året før. Av
våre saksområder er det dette som har
økt mest i omfang, både relativt og i
absolutte tall. Disse tallene stemmer
godt overens med tall VG presenterte
i høst. VG kunne melde om en «gjeldseksplosjon», med en økning av gjeld
på 25-30 % for enkelte aldersgrupper.
236 000 nordmenn har i følge avisen
betalingsanmerkninger.
Årsakene til de økende gjeldsproblemene er antakeligvis mange og
sammensatte, og det er vanskelig å
peke på én enkelt faktor som alene er
årsak til problemet. Juss-Buss får likevel mange henvendelser som gjelder
forbrukslån og kreditt, og det er ingen
tvil om at dette er et stort problem for
vår klientgruppe.
Det er hovedsakelig tre forhold
med dagens markedsføring og fremstilling av forbrukslån og kreditt vi
mener er problematiske. For det første
er markedsføringen svært aggressiv og
intensiv. For det andre er den ofte til
dels misvisende, og for det tredje er
lånene svært enkelt tilgengelige for
folk flest.
Aggressiv reklame
Den aggressive reklamen finnes både
på TV, i byrommet og på internett.
Finansieringsportalen Lendo har for
eksempel hatt en større kampanje på
Oslos T-bane-linjer i januar og februar
hvor de reklamerer for refinansiering
av smålån. Også på internett florerer
det av tilbud både på mail, Facebook
og på andre sosiale medier.
Søkemotorer som genererer annonser
basert på tidligere søk gjør målrettet
markedsføring enklere. Slik markeds-
50
sjekter og andre mindre innkjøp på.
Dette er også i beste fall misvisende.
Med mindre man kan betale lånet på
kort tid er det en veldig dyr måte å
finansiere
forbruk
på.
Kan
kredittkunden betale innen kort tid er
som regel lånet overflødig. Denne
typen markedsføring henvender seg
altså mot en kundegruppe som mest
av alle burde unngå å ta opp slike lån.
Mange innser ikke hvor dyrt det er å ta
opp usikrede lån, og forstår ikke hvilke
konsekvenser det kan ha for egen
økonomi at de ikke kan betale tilbake
på kort tid. Det er ikke uvanlig at lån
koster mer en dobbelt så mye som
lånebeløpet.
Misvisende reklame
Mye av reklamen fremhever fordelen
av å bruke usikrede lån til refinansiering av andre lån. Dette kan være lurt
dersom man får en bedre rente enn
man har fra før. Mange er likevel
uklare når det kommer til hvilken
rente man kan forvente. På for eksempel Lendos nettside ser det ved første
øyekast ut som at renten på lån er 7.9
%. Med liten skrift under står det
imidlertid at dette er en såkalt «eksempelrente». En av Lendos kundebehandlere kunne fortelle at denne
eksempelrenten egentlig er minsterenten på lån. Eksempelrenten er dermed en villedende indikator på hvilken rente det er realistisk å få.
Gjennomsnittsrenten er på rundt 15
%, nesten dobbelt så mye. Dette er
ikke unikt for Lendo, men vanlig
praksis blant utlånere.
Tilgjengelighet
Forbrukslån er svært lett tilgjengelig
for folk flest. Lite dokumentasjon må
fremlegges for å ta opp et forbrukslån,
og man trenger ingen betenkningstid.
Disse forholdene gjør terskelen for å
ta opp forbrukslån lav, og kan bli en
rask løsning uten nærmere planlegging.
Forbrukslån og avtaleformene som
brukes ved inngåelse av slike låneavtaler burde vært strengere regulert.
Dagens regelverk gir ikke et tilstrekkelig godt vern for forbrukerne. Det er i
dag for enkelt å inngå ugunstige avtaler
som kan vippe enkeltpersoner ut i et
økonomisk uføre som både kan være
vanskelig og ubehagelig å komme ut
av.
Vi i gjeldsgruppen på Juss-Buss
mener likevel ikke at forbud og regulering er de eneste tiltakene som bør
gjøres for å stoppe denne uheldige
utviklingen. Opplysning og utdannelse om personlig økonomi er også
viktige tiltak som kunne forebygget
mye.
Usikrede lån fremstilles også som billige måter å finansiere oppussingspro-
Ingrid K. Mogstad,
Juss-Buss
føring er vanskelig å regulere, og gjør
en allerede utsatt gruppe desto mer
utsatt.
Juristkontakt 3 • 2015
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
50/50 før 2030
FN
s internasjonale kvinne­
konferanse (CSW) ble i år
avholdt i New York over to uker fra
kvinnedagen 8. mars. På vegne av
Juristforbundet var jeg så heldig å bli
plukket ut til å delta i Norges dele­
gasjon. Susanne Eliassen, medlem av
Juristforbundets hovedstyre, dro også
over og deltok på en rekke av de
fagarrangementene som ble holdt
utenfor FN-bygningen.
Årets konferanse markerte at det er
20 år siden den såkalte Bejingerklæringen ble undertegnet. Den har
vært ansett som et veiskille i kampen
for full likestilling og noe man håpet
skulle bidra til raske forbedringer. Nå
20 år senere viser det seg at kampen
først og fremst dreide seg om å hindre
at motkrefter skulle få til en
utvanning av erklæringen.
S
elv om jeg alltid har vært opptatt
av likestilling og rettferdig
fordeling mellom kjønnene, må jeg
innrømme at jeg på ingen måte har
definert meg selv som en feminist.
I løpet av tiden i New York skjedde
det imidlertid noe med meg i så måte.
Det er umulig ikke å la seg påvirke av
alle de dyktige kvinner (og noen få
menn) som arbeider utrettelig for
likestilling og imot all urettferdighet
som kvinner fortsatt utsettes for.
Det som imidlertid virket sterkest
på meg, var alle vitnesbyrdene fra
kvinner fra land som ligger langt fra
oss kulturelt, som hadde blitt utsatt
for tvangsekteskap, familievold,
traficking eller kjønnslemlestelse.
Kvinner som har trosset egen kultur
og våget å stå opp imot urettferdighet
og overgrep. Kvinner som tross
massiv motstand har våget å satse på
utdanning for seg selv og som
arbeider for at andre skal gjøre det
Juristkontakt 3 • 2015
samme. For meg er ingen tvil om at vi
har en moralsk forpliktelse til å bidra
til en mer likestilt verden.
Det gjorde også inntrykk å se hvordan
motkreftene arbeider. De som kaller
seg «Friends of the family», som
bruker enorme ressurser på propa­
ganda for at kvinnen skal bli på sin
plass i familien og overlate til mannen
å ta utdanning og tjene penger. De
som arbeider aktivt for å motarbeide
kvinners rett til å bestemme over
egen kropp og som ønsker at religion
skal styre livene våre. Her samar­
beider islamske nasjoner i Midtøsten
med Russland og ytterliggående,
amerikanske, kristne organisasjoner
i skjønn forening.
P
å den positive siden var det flott
å se hvilken posisjon nasjonen
Norge har i det internasjonale
arbeidet for en likestilt verden. Det
overrasket kanskje noen at barne-,
likestillings- og inkluderingsminister
Solveig Horne fulgte opp sin for­
gjenger Inga Marte Thorkildsens
arbeid. Statsråden gjorde et veldig
godt inntrykk ved klart og tydelig å gi
uttrykk for Norges syn overfor FN.
Det var videre godt å se hvor mange
internasjonale organisasjoner og
enkeltpersoner som priset oss for vårt
arbeid for en mer likestilt verden.
Målsettingen både for Norge og FN
er en likestilt verden innen 2030,
eller «50/50 før 2030» som det
offisielle slagordet sier.
kvinnelige både i det offentlige og
private. Riktignok er nesten syv av ti
studenter ved jusstudiet i Norge
kvinner, men fortsatt er det et veldig
stort flertall av menn blant partnere i
norske advokatfirmaer. Familievold er
et stort problem også i vårt land, og
hele 9 % av alle norske kvinner sier at
de har vært utsatt for et seksuelt
overgrep. Det er derfor nok å ta tak i.
I
Juristforbundet er det akkurat nå
nær like mange kvinner som menn,
men det vil også endre seg raskt i
årene som kommer. Det er derfor
både naturlig og riktig at vi engasjerer
oss i spørsmål om likestilling. «50/50
før 2030» er et slagord vi kan stille oss
bak. Spørsmålet er om det kun blir et
slagord eller om de neste 15 årene
kan gi den utviklingen man hadde
håpet de forrige 20 skulle gi. Til
syvende og sist er det opp til oss selv.
Her i hjemme står det bedre til
enn mange andre steder, men vi
har likevel store likestillings­
utfordringer. Kvinner
tjener i snitt mindre enn
menn, og det er klart
flere mannlige
toppledere enn
51
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Høyesterett
Høyesterett og demokratiet
A
v politiinspektør Jostein Bakke
Politiinspektør Jostein Bakke
presenterer her sin tredje
oppdaterte undersøkelse om
høyesterettsdommernes
personlige tendenser når
det gjelder å utmåle strenge
eller milde straffer.
Siden de forrige to undersøkelsene i
hhv 2002 og 2007 har en del dommere
gått ut og nye kommet til. I denne nye
utgaven av undersøkelsen kan vi se
hvor på skalaen de enkelte dommere
ligger i dag basert på hvordan de har
avgitt stemme i straffeutmålingssaker
med dissens.
Artikkelen diskuterer det forhold
at Høyesterett er et politisk organ,
men hvor oppnevning av dommerne
ikke er underlagt direkte demokratisk
kontroll. Dette er særlig betenkelig
når Høyesterett på flere områder har
et kursvalg – en politikk – som kan
være omtvistet i samfunnsdebatten.
Artikkelen stiller også spørsmål ved
om Høyesteretts valg på forskjellige
områder har vært vellykket.
Høyesterettsavgjørelser
har betydning for oss
Som for Stortinget og regjeringen, er
også Høyesteretts rolle beskrevet i
52
Juristkontakt 3 • 2015
Meninger | Fag | Debatt
Grunnloven. Høyesterett har på forskjellige områder hatt en synlig kurs,
eller politikk, i en bestemt retning.
F.eks. har vi som resultat av dette fått
et generelt lavt straffenivå. Vi har en
rettssituasjon hvor Grunnloven har
fått en mindre betydning som skranke
for lovgivningen. Dette har vært
Høyesteretts politikk. Karakteristisk
norsk, tror jeg: Høyesterett har en
statsvennlig holdning, påstås det. Og
siste eksempel: I forhold til andre
lands høyeste domstoler har ikke vår
Høyesterett vært noe fyrtårn for
ytringsfriheten. Høyesterett forbød
f.eks. i 1952 uten lovhjemmel visning
av filmen «To mistenkelige personer»
og lot ytringsfriheten vike. I mange år
fulgte Høyesterett en politikk på dette
området som neppe fremheves i festtaler.
Selv om det er enighet om at det
Høyesterett beslutter har samfunnsmessig betydning, bestrides det fremdeles, ser jeg, at Høyesterett er et
«politisk organ». Men Høyesterett fatter avgjørelser som får presedensvirkning på samme arena som
Stortingets — f.eks. mht. straffeutmåling. Det er politikk. Da blir det litt
skyggeboksing når det anføres at man
ikke vet noe om hvilke partier dommerne evt. stemmer på. Det er ingen
som har hevdet at dommerne driver
partipolitikk.
Jeg har ved to tidligere anledninger
påvist at de enkelte dommerne har
forskjellig «kurs» (politikk) på området straffeutmåling (streng/mild).
Dette er et område hvor det er nokså
enkelt å dokumentere realitetene. I
undersøkelsen som ledsager denne
artikkelen viser jeg hvor de enkelte
høyesterettsdommerne står nå.
Høyesteretts oppgave
Rettens oppgave, innleder Carsten
Smith i en artikkel, er å fremme frihet
og menneskelig kultur. Det er vakkert,
men lite informativt. I de siste årene
gjentas det hyppig at Høyesteretts
oppgave er å bidra til «rettsavklaring,
rettsenhet og rettsutvikling». Litt mer
Juristkontakt 3 • 2015
Hvem som blir valgt
ut, hva de står for og
hvordan dette skjer, er
ukjent utover den kretsen
som er involvert
avgrenset, altså, men her er det i alle
fall noe som beskrives.
Ifølge Grunnloven har Høyesterett
i oppgave å dømme i siste instans –
kort og godt. Det betyr at retten rent
faktisk vil få en viss posisjon; den
autoritet som følger fordi dommene
signaliserer hva som vil vinne frem,
som det ikke er noe mer å gjøre med,
og som man derfor like godt kan forholde seg til med det samme.
En av Høyesteretts viktigste oppgaver er innenfor statsapparatet å være
den eneste reelle begrenser av
Stortingets makt, dvs å håndheve
Grunnloven. Hvor vellykket er vår
norske Høyesterett på dette området?
Vi har en grunnlov som skal virke
som en pakkeløsning, som skal sikre
også mindretallet mot flertallet. Det
betyr f.eks. at Stortinget ikke kan forsyne seg av noens materielle verdier
selv om det kan være fristende. I siste
instans må vi da stole på at Høyesterett
er sin rolle bevisst som den som
beskytter
Grunnlovens
verdier.
Høyesteretts politikk går imidlertid i
stor grad ut på å tillate at Stortinget
overfører privates økonomiske verdier
til samfunnet, eller fra noen til noen
andre. Dette omtales åpent som «det
graderte grunnlovsvern». Som et
resultat av dette ble Norge dømt i
Strasbourg i tomtefestesaken –
enstemmig (inkludert den norske
dommeren). Det «graderte» grunnlovsvern antyder at det skal stå bedre
til når det gjelder Høyesteretts innsats
for å beskytte verdier som ytringsfrihet, men det er ikke tilfelle1.
Gjør Høyesterett en god jobb?
«… Høiesteret er al ære værd, den er
trygg og forstandig i al sin færd. En
dom av Høiesterets-kvalitet den
skulde ha virkning til evighet.»
Hvis det hadde vært så enkelt som
Zappfe skrev (med en antydning av
ironi?) i sin berømte eksamensbesvarelse, så var det ikke noe problem. Da
ville det ikke spille noen rolle hvordan
dommerne ble oppnevnt.
Vi har ingen egen konstitusjonsdomstol i Norge, men i mange andre
land, f.eks. i USA, har høyesterett en
avklart politisk rolle. I USA omtales The
Supreme Court mye, men selve funksjonen er ikke omdiskutert, så vidt jeg
kan se. Det som har gitt USAs høyesterett en politisk innflytelse, er nok måten
man har tatt rollen som grunnlovsfortolker. USAs høyesterett og den norske
befinner seg på hver sitt ytterpunkt av
skalaen: Hvilken rolle man skal innta
som håndhever av nasjonens Grunnlov.
Og man skal være sterke: Mot­parten
er de som i øyeblikket har flertall i parlamentet (Stortinget). I demokratiske
land er den amerikanske varianten den
normale, mens den norske er mer atypisk. Men verken i USA eller i Norge
synes det å være noen særlig diskusjon
om akkurat dette. I Norge er det lite
diskusjon om Høyesterett i det hele tatt.
I Pakistan er tidligere høyesterettsjustitiarius Iftikhar Chaudhry antagelig landets mest respekterte offentlige person.
I Norge er ikke lederen for den tredje
statsmakt noen A-kjendis.
Har vi en grunnlov i Norge?
I Norge synes det i stor grad akseptert
at Høyesterett har avgrenset seg til kun
delvis å innfri sin rolle som grunnlovsbeskytter. Begrunnelsen for «det graderte grunnlovsvern» er at «også
grunnloven må kunne påvirkes av at
samfunnet endres». Jeg synes knapt det
er noen begrunnelse. Formålet med en
grunnlov tilsier at den skal ha en ufravikelig og overordnet rang. Den skal ikke
være utpreget dynamisk. Dersom det
er behov for å endre Grunnloven, så
foreskriver Grunn­
loven selv hvordan
53
Meninger | Fag | Debatt
dette skal skje. Og dersom Stortinget
velger ikke å endre Grunnloven, så er
det vel en årsak til det. Én årsak kan
være at det ikke er tilstrekkelig flertall i
Stortinget til å gjøre det. Eller at
Stortinget velger ikke å gjøre det når
man står overfor helhetsperspektivet
som Grunnloven representerer.
Hvem «velger» dommerne i Høyesterett?
Norge er et demokrati. Hvordan
Stortinget og regjeringen sammensettes, følger av hva velgerne sier i valg.
Men hvem bestemmer hvem som er
høyesterettsdommere? Her har velgerne ingen innflytelse. Hvem
bestemmer da?
Tre av fire høyesterettsdommere i
Høyesterett, ja hele 75%, har arbeidet
ved enten Regjeringsadvokatembetet
eller i Lovavdelingen. Eller begge
deler, som f.eks. den sist utnevnte
dommer. Det er altså et smalt sosialt
miljø vi snakker om. Antagelig er det
få andre land i Europa som overgår oss
i ensidighet her.
Justitiarius Schei forteller at i løpet
av 12 dommerutnevnelser har ikke
justisministrene «fraveket de innstillinger og råd de har fått fra Innstillingsrådet
og Høyesterett». Han mener åpenbart
at dette er bra. Men mitt spørsmål blir:
Hvis ikke statsråden oppnevner høyesterettsdommere hvem gjør det? Er
Høyesterett et demokratisk organ?
Dersom utvelgelsesprosessen ikke
hadde vært såpass uforståelig for
utenforstående, hadde vi også unngått
mistenkeliggjøring. Da Webster ble
utnevnt, ble det «snakket» om hvorvidt hun var kvotert inn. Det var
sterke søkere som det ikke var innlysende for utenforstående at hun gikk
foran. Men nå er også søkerlisten blitt
hemmelig, så den muligheten får vi
ikke lenger.
Den politikk Høyesterett har valgt
med hensyn til å la være å sette
Grunnloven i veien for den politiske
flertallsviljen i Stortinget, er forunderlig lite diskutert. Høyesteretts­
justitiarius har argumentert mot at det
er behov for å se på spillereglene for
54
hvorledes nye høyesterettsdommere
blir valgt ut. Bl.a. er søkerlisten offentlig, er det fremhevet, men heller ikke
det er jo tilfelle lenger. Faktum er at
hvem som blir valgt ut, hva de står for
og hvordan dette skjer, er ukjent utover
den kretsen som er involvert. Schei
anfører, som nevnt ovenfor, at justisministrene har for praksis ikke å fravike de
innstillinger og råd de har fått fra
Innstillingsrådet og Høyeste­rett.
Av dette siste må jeg kunne slutte at
samtlige ganger så har disse to innstillingene blitt helt like. I motsatt fall ville jo
statsråden ha blitt nødt til å fravike i det
minste én av dem. Det er i seg selv forunderlig. Hvordan blir de like? Og enda
en gang: Hvis ikke statsråden – hvem er
det da som faktisk har den makten
statsråden ikke tar? Og hvilke kvalifikasjoner/egenskaper ser man etter?
Et konkret eksempel
– dommer Endresen
I 2002 og 2007 undersøkte jeg hvilke
tendenser dommerne i Høyesterett
hadde når det gjaldt straffeutmåling.
Nedenfor kan du lese om min oppdatering av disse undersøkelsene med de
siste 8 årenes dommer. Men la meg
foregripe litt:
Dommer Clement Endresen kom
inn i Høyesterett høsten 2006.
Allerede før årsskiftet hadde han rukket å dissentere alene to ganger for en
mildere straffeutmåling. Senere har
han fortsatt denne kursen, og han har
aldri stemt for en strengere straffeutmåling når det har oppstått dissens –
han er alltid på den milde siden.
Nå i januar hadde Høyesterett en
sak hvor de nye bestemmelsene om
straffenivået for ulovlig innreise etter
utvisning var oppe. Flertallet (fire
dommere) viser til, og respekterer, forarbeidenes anvisning på at allmennprevensjon er det sentrale og at ordinære
formildende omstendigheter skal ha
mindre betydning. Til dette uttaler
dommer Endresen: «En slik forståelse
er vanskelig å forene med det som er
forutsatt å skulle være domstolenes
oppgave». Lovgiver har altså etter hans
mening gått ut over sitt område og inn
på hans banehalvdel, og det vil han ikke
akseptere. Det er et spenstig synspunkt
fra en dommer i Høyesterett!
• Er det helt greit å ha en så utpreget
egen agenda som det i det ytre
synes som om høyesterettsdommer Endresen har – når det gjelder
straffenivået i samfunnet?
• Kjente de som valgte ham, til dette
på forhånd?
• Ønsket man en med slike holdninger?
• Når ble i så fall det besluttet?
• Eller har Endresens politikk kommet som en overraskelse?
• Er i så fall tilsettingsprosessen
betryggende?
• Har vi behov for noen med motsatte holdninger i Høyesterett?
• Hvorfor har vi ingen slike – men en
god del på den andre siden?
• Hvem avgjør at det skal være slik?
Undersøkelsen
Jeg har oppdatert undersøkelsene
mine fra hhv 2002 og 2007 med de
siste 8 årenes dommer. Hvordan stiller
det seg med dagens høyesterettsdommere? Ser vi fremdeles at det har
betydning hvem av dommerne som
avgjør saken din?
Dette er den tredje undersøkelsen
av høyesterettsdommeres personlige
tendenser mht straffeutmåling. Som i
de forrige er det kun dommer hvor
dette eksplisitt er temaet, som er
inkludert. En del dommer dreier seg
om prinsipielle spørsmål som faktisk
får betydning for straffeutmålingen.
Disse er ikke inkludert i grunnlagsmaterialet for undersøkelsen, selv om jeg
nok har en følelse av at skillelinjene i
Høyesterett for en del prinsipielle
spørsmål følger de samme linjer som
for det politiske synet mht hvor
strenge straffer bør være.
Metodikken i undersøkelsen er
ganske enkel. Alle dissens-voteringer
registreres, og dissensene vektes, f.eks.
slik at alene-dissenser veier tyngre enn
en 2-3-dissens. Resultatet projiseres til
en skala som går fra minus 10 til pluss
Juristkontakt 3 • 2015
Meninger | Fag | Debatt
– Grafen viser hvordan dommerne plasser seg i forhold til hverandre. Faktisk ser det ut til at det danner seg en ny blokk med
Endresen (ytterst) og Normann og Noer ute på den milde siden, skriver Bakke.
10, hvor minus er mildt og pluss er
strengt. Denne metodikken innebærer
at dommerne hele tiden vurderes mot
hverandre, dvs at summen av alle
avgjørelser skal bli nøytralt (0). Vi får
altså ikke vite noe om hvorvidt
Høyesterett er generelt mild eller ikke,
men hvor de enkelte dommeres personlige preferanser mht straffenivå
ligger. De fire ferskeste dommerne har
jeg tatt ut fordi de ikke har deltatt i så
mange dissenser at det kan si oss noe.
De milde og… de andre dommerne
Jeg var litt spent på resultatene denne
gangen: Hvordan ville det se ut når de
to «ytterlighetene» Lund og Coward
var ute av bildet? Grafen viser hvordan
dommerne plasser seg i forhold til
hverandre. Faktisk ser det ut til at det
danner seg en ny blokk med Endresen
(ytterst) og Normann og Noer ute på
den milde siden. De andre plasserer
seg stort sett adskillig tettere i feltet,
skjønt også Webster tar av litt fra de
andre ut på den milde siden. På den
strenge enden av skalaen finnes det
derimot ingen dommere som har forlatt feltet.
Er dommerne konsistente over tid?
Mener dommere det samme hele
tiden, eller kan det være at de endrer
oppfatning over tid? Stort sett klarer
jeg ikke å se noe slikt, og de fleste
dommerne har ikke vært i Høyesterett
Juristkontakt 3 • 2015
lenge nok til det. Men i enkelte tilfeller
tror jeg vi kan se tendenser til at dommere har endret kurs underveis og i så
fall til å bli strengere. Dommer
Gjølstad stemte litt «blandet» frem til
årtusenskiftet, men fra år 2000 har
hun utelukkende befunnet seg på den
strenge siden. Dommer Tjomsland
har deltatt i 41 dissenser, og i den første halvparten av disse stemte han
mildt 8 ganger, men i den andre halvparten har han bare gjort det én gang
(og ingen etter 2005).
Konklusjon
Vi har et ureflektert forhold til
Høyesterett i Norge. «Den er trygg og
forstandig i al sin færd». Jeg tror
Zappfe harselerte litt over den sosialiseringsprosess vi jurister var utsatt for
ved Det juridiske fakultet i Oslo. Men
kan det være at:
• høyesterettsdommernes rolle som
«politikere» bør diskuteres?
• det tvinger seg frem en diskusjon
om hvem som har makt til å
utnevne dem?
• vi jurister er sosialisert til intuitivt
og hoderistende å ta avstand fra
den «politiske» utnevnelsen av
høyesterettsdommere vi ser i (de
fleste?) andre land?
• det er de andre landene som har et
mer jordnært og realistisk syn på
virkeligheten?
1
Se «Fra Eidsvold til Westminster? Om
synet på Grunnloven som politisk redskap»
av professor Eivind Smith, som dokumenterer dette godt. Se f.eks. «Kjuus-kjennelsen» i Rt 1997 s 1821 og «Greenpeacedommen» i Rt 1985 s 1421 . I den sistnevnte dommen straffet Høyesterett en avis
for på lederplass å ha skrevet at «Greenpeace er det ytterliggående miljøvernets
svar på Baader/Meinhofbanden». Høyesterett var inne på at utsagnet innebar «en
overdrivelse som i sin absurditet ikke kan
tas på alvor», og ­vurderte utsagnet i forhold til Grunnlovens §1 00 om ytrings­
frihet. Allikevel fant Høyesterett ikke at
Grunnloven stod i veien for å idømme
straff og mortifisere utsagnet. Når vi må tro
at resultatet hadde blitt et annet i dag så
skyldes det ikke at Høyesterett har tatt
­initiativ til å endre kursen sin, m
­ en at internasjonale avgjørelser har overprøvet Høyesteretts politikk.
55
Meninger | Fag | Debatt
Varslervern
Tiden er moden for en reell
beskyttelse av varslere
A
v advokat Kari E. Breirem
Vi er stadig vitne til varslersaker
der varsleren ikke blir hørt ved
intern varsling eller blir utsatt
for gjengjeldelser for sin
­varsling. Det finnes nok av saker
som viser at det kan gå riktig
galt for de som påtar seg det
ansvar å fortelle det de vet om
ulovlige og kritikkverdige
­forhold. Det personlige tapet
ved å opptre rettskaffent er
ofte så omfattende at det fører
til at svært mange ikke påtar
seg belastningen med å si i fra.
Risikoen for å lide tap gjør det rasjonelt ikke å varsle, men stilltiende å
godta at kritikkverdige og ulovlige
forhold får pågå.
Det er samfunnet som blir skadelidende når man velger tausheten. Det
er med andre ord et demokratisk problem. Varsling er et meget godt virkemiddel i kampen mot korrupsjon/
ulovlig/uetisk/samfunnsskadelig virksomhet. Internasjonale undersøkelser
viser at ca. 50 % av ulovlige forhold
avdekkes av varslere. Erfaringsmessig
med store personlige konsekvenser for
dem som sier fra.
Jeg tar vel ikke munnen for full når
jeg sier at dette er et rettsområde i
bevegelse. Det er fremdeles liten
kompetanse eller skal vi heller si erfa-
56
– Så langt har vel ikke lovbestemmelsen
vi fikk i 2007 vært en ubetinget suksess
– snarere det motsatte etter min
­erfaring, skriver Kari Breirem.
ring på området i ulike fagmiljøer og
også i domstolene.
Det avgjørende for at man skal få
et samfunn der man tør å si fra og
dermed kunne avdekke ulovligheter
er at vedkommende får trygghet mot
gjengjeldelser.
Så langt har vel ikke lovbestemmelsen vi fikk i 2007 vært en ubetinget
suksess – snarere det motsatte etter
min erfaring. Uansett om det er utarbeidet lovregler og varslingsrutiner er
ikke dette tilstrekkelig. Det er nok av
eksempler på at man har varslet i tråd
med rutiner, men likevel får problemer i etterkant.
En sunn organisasjonskultur er et
viktig element. I den enkelte organisasjon må man si et tydelig signal om at
det både er ønskelig og viktig det
meldes fra om kritikkverdige og ulovlige forhold. Det må være en selvfølge
at varsleren blir tatt på alvor og
behandles på en ryddig og ordentlig
måte av ledelsen, og at saken deretter
kvitteres ut på samme ryddige måte.
Det gir signaleffekt – og flere tør å si
fra. Hvis man derimot blir vitne til at
det får store konsekvenser for den
enkelte å si fra – ja så er det ingen som
tør og det ulovlige får fortsette.
Det vanskelige for en person som
står i en varslingssituasjon – er hvor
han eller hun kan henvende seg for å
få råd og hjelp. Svært mange av de
varslere jeg kommer i kontakt med
hevder da også: «Jeg skulle ønske jeg
hadde et sted å gå som kunne gi meg
råd – bistå meg.».
Jeg har siden 2004 tatt til orde for
etablering av en enhet for beskyttelse
av varslere som også ivaretar rettssikkerheten for alle involverte parter i
den tiden som trengs for å avklare de
påståtte ulovlige eller kritikkverdige
forhold.
Det er nå gjennomført en evaluering av
varslingsbestemmelsene. Evalueringen
er slik jeg ser er det mangelfull – muligens var mandatet uklart – men konklusjonene diffuse og det gis ingen forslag til forbedringer.
Juristkontakt 3 • 2015
Meninger | Fag | Debatt
Jeg mener det er nødvendig å rette
blikket utenfor Norges grenser og lære
av andre land. Jeg vil trekke frem
Nederland i denne sammenheng
1.oktober 2012 ble åpnet et såkalt
Adviser Center for varslere. En enhet
med 4 ansatte; og en tilsynskomite
som består av tre medlemmer med
bakgrunn i næringslivet, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter
Enheten gir råd og veiledning til
personer som tar kontakt. The Adviser
Center er underlagt og finansiert av
Innenriksdepartementet
og
Departementet for sosialpolitikk og
sysselsetting, men har uavhengig status. I årsrapporten for 2013 ba komi-
Det er nødvendig
å rette blikket utenfor
Norges grenser og lære
av andre land
teen regjeringen og parlamentet om å
konvertere den midlertidige resolusjon om opprettelse av The Advice
Center til permanent lovgivning og
dermed garantere tilgjengeligheten av
råd og støtte til varslere i fremtiden.
Lovforslaget, kjent som House for
Whistleblowers, introduserer en uav-
hengig og upartisk statlig institusjon
som undersøker urett og bistår ansatte
i opplysningsinnhenting. I tillegg
introduserer forslaget flere regler for å
beskytte varslere. Det stilles også krav
til varsleren: Vedkommende skal være
i god tro og følge de riktige prosedyrene for varsling.
Det Nederlandske lovforslaget om
et House for Whistleblowers og prosessen som førte fram til dette, bør ha
stor interesse og mane til ettertanke
hos våre politikere. Tiden er moden
for at Norge på lik linje med Nederland
tar de nødvendige skritt for en reell
beskyttelse av varslere.
Nobelprisen
Slutt på hemmeligholdet
Av Nobel Peace Prize Watch
Hemmeligholdet rundt Nobels
fredspris er blitt misbrukt og
må nå opphøre.
Det er ett av flere krav som den
nydannede foreningen «Lay Down
Your Arms” har sendt til de tre organene med ansvar for å utdele fredsprisen, Nobelkomiteen i Oslo, Stortinget
som
velger
komiteen
og
Nobelstiftelsen i Stockholm, som har
det overordnede ansvar for at
utdelingene stemmer med det Alfred
Nobel forutsatte.
– Reglene Nobelkomiteen arbeider
etter passet kanskje i 1890-årene, men
er helt i utakt med vår tid. I dag vet vi
hvor viktig det er med åpne prosesser og
demokratisk diskusjon for å hindre mis-
Juristkontakt 3 • 2015
bruk av makt og usunn politisk praksis
sier en av initiativtakerne, Tomas
Magnusson, tidligere leder i
svensk fredsbevegelse og mangeårig president i International
Peace Bureau, IPB.
Foreningen har startet
«Nobel Peace Prize Watch» for å
fremme visjonen om en våpenfri
verden. Nobel ønsket å endre
historiens gang ved å få nasjonene
til å søke sikkerhet gjennom samarbeid snarere enn kapprustning. Freds­
prisen skulle synliggjøre de som arbeidet
for denne fredsideen, men under dekke
av hemmeligholdet har det stikk motsatte skjedd. Derfor vil foreningen i nær
fremtid publisere en liste over alle
nominerte kandidater som faller innenfor Nobels intensjon med prisen.
– Representanter for Nobelkom­
teen har påstått at det ikke lengre fins
kandidater som arbeider ut fra Nobels
fredssyn. Dette er ikke sant, sier
Magnusson, og vi har besluttet å
hjelpe komiteen å få øye på dem. Vi
57
Meninger | Fag | Debatt
har søkt grundig og har nå publisert
alle de nomineringer vi har greid å
finne frem til. Listen over kvalifiserte
kandidater er nå lagt ut på nett, på
nobelwill.org, med de fulle nominasjonstekstene. Dette er blitt en virkelig
god illustrasjon av hva, hvilke personer
og hva slags fredsarbeid, prisen egentlig skal handle om. Listen inneholder
24 navn og komiteen har med dette
allerede fått sin kortliste.
I brevet peker den nye foreningen
på at Nobel fredsidé er mer påtrengende nødvendig i dag enn noen gang
før, og at de myndighetene i Sverige
som har tilsyn med at stiftelser drives i
samsvar med loven, har pålagt
Nobelstiftelsen å avklare prisens idé
for sin underkomité i Oslo. Stortingets
ansvar er å utnevne tilhengere av
Nobels fredsvisjon til Nobelkomiteen,
ikke politiske motstandere av prisens
idé.
– Tiden er kommet for at nasjonene
går inn i et globalt samarbeid mot
militarisme. Våpenkappløp og militære maktspill hører hjemme på historiens søppeldynge, sier Fredrik S.
Heffermehl, norsk jurist og forfatter,
Om det blir
nødvendig, vil foreningen
søke en avklaring
gjennom rettssak
som har forsket på Nobels fredspris
siden 2007 og publisert bøker om
Nobels formål med prisen og den
uheldige utviklingen som prisen har
hatt. De senere bøkene, utgitt på
engelsk og oversatt til flere språk, bl.a.
svensk og spansk, er også blitt en
maktkritisk avhandling om forholdet
mellom juss og politikk i dragkampen
rundt prisen.
– Alle som vil være realister er nødt
til å erkjenne at utviklingen av stadig
mer farlig våpen har astronomiske
kostnader og kan føre til global utryddelse. Det er ikke de gode argumentene vi mangler, folk flest ønsker en
annen verden. Men fredsbevegelsen
blir tiet i hjel i de offentlige debattene,
sier Heffermehl.
Fredsbevegelsen er altså vant til å
snakke for døve ører, men diskusjonen
rundt Nobels fredspris er annerledes,
det står om en rett som eventuelt kan
vinnes tilbake gjennom en rettslig
prøvning.
I brevet fra Nobel Peace Prize
Watch gis Stortinget, Nobelkomiteen
og Nobelstiftelsen frist ut mars med å
svare. Om det, ut fra svarene, blir
nødvendig, vil foreningen søke en
avklaring gjennom rettssak mot den
prisen som spesielt tydelig har gått til
tilhengere av opprustning i stedet for
Nobels «Fredsförfäktare», prisen til
EU i 2012. Statslederne i EU reiste få
dager etter prisseremonien i Oslo til
Brussel hvor de inngikk en stor pakke
med avtaler om økte militære styrker,
økt forskning og utvikling, og harmonisering av våpensystemer. EU-prisen
ble også utbetalt mot protest fra bl.a.
flere
tidligere
fredsprisvinnere
(Esquivel, IPB, Maguire, Tutu). Videre
informasjon og dokumenter:
www.nobelwill.org
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt
kommer 13. mai.
Annonsefrist 30. april
Ring: 918 16 012
eller e-post: [email protected]
58
Juristkontakt 3 • 2015
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Rådgivere/seniorrådgivere
S OM
til nyopprettet
avdeling UTREDER
JURIDISK
(Legal av
Secretary
to the Norwegian Judge;
for forebygging
tortur
temporary one year; a Norwegian lawyer is required)
ved frihetsberøvelse (NFM)
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
Ombudsmannen har i dag ca.
medarbeidere, og har
EFTA-domstolen i Luxembourg
EU/EØS-rett; gode språkkunn«the Court» / 50
«vacancies»)
midt i Oslo sentrum.
Den nyopprettede
skal være
en pådriver
for å forebygge
søker juridiskNFM-avdelingen
utreder til dommer
skaper
med norsk
morsmål at personer
og sende dettekontorer
per
e-post
Se også
som er
utsatt for tortur
annen
grusom,
umenneskelig
Perfrihetsberøvet
Christiansen.blir
Tiltredelse
er ogog
meget
god engelsk
så vel eller sammen med www.sivilombudsmannen.no.
et kortfattet «letter
nedverdigende
eller
straff.
skalsom
foreta
regelmessige
ønskelig i behandling
andre halvår
2015
forAvdelingen
skriftlig
muntlig
(dom­ besøk til of motivation» (på engelsk)
Sivilombudsmannen er utpekt
f.eks.en
fengsler,
politiarrester,
barnevernsinstitusjoner,
fast periode
på 12psykiatriske
måneder, institusjoner
stolens og
arbeidsspråk
er engelsk). og samt kopi av vitnemål
til
som nasjonal forebyggende
rapportere
årlig
til
Stortinget
og
til
FNs
underkomité
for
forebygging
(SPT).
Det
er
uten mulighet for forlengelse.
[email protected].
mekanisme (NFM) i forbindelse
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn.
Ettersom
av vurderingene som
gjennomføringen
Gode
lønns- mange
og arbeids­
Spørsmål kanmed
rettes
til juridisk av
tilleggsprotokollen til FNs
skal foretas
er
av
juridisk
art,
tas
det
sikte
på
at
en
eller
to
av
de
som
ansettes
skal
være
Kvalifikasjoner for stillingen er
betingelser mv.
utreder Jørgentorturkonvensjon
Reinholdtsen(OPCAT).
jurister.
Avdelingen
også knytte
til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. på telefon +352
norsk
juridiskvilutdanning
med
621 173
288
Formålet
med protokollen
er
å forebygge tortur og annen
gode
karakterer,
gjerne
supplert
Interesserte
bes
fylle
ut
«EFTA
(mobil).
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller
med utdanning
frapersoner
utlandet;er frihetsberøvet,
Court application
føre besøk
til steder der
og utarbeideform»
rapporter i etterkant
nedverdigende behandling
­relevant
helst spesielt
­(tilgjengelig
eller straff gjennom regelmessige
av slike
besøk.arbeidserfaring,
En del reisevirksomhet,
innenlands,på
måEFTA-dom­
påregnes.
besøk
fra et uavhengig organ
i minst to år og gjerne med
stolens nettsider – under
Frist: 20. april
2015
til steder hvor mennesker er
Kvalifikasjonskrav:
frihetsberøvet. Besøksordningen
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
er nærmere beskrevet i
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
samfunnsfag eller barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
berøvet friheten
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
og/eller arbeid med sårbare grupper
• gode engelskkunnskaper
Ledig plass i innarbeidet
kontorfellesskap i Oslo
Personlige egenskaper:
• Engasjement,
evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
Advokatene
NAKKEN, REIN,
Ombudsmannen
tilbyr:ØGLAND, BRÅTHEN og LIAN
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
Vårt kontorfellesskap
omfatter
5 advokater
er meget godt
• oversiktlige
arbeidsbetingelser
med sommertid
ogog
fleksitid
• lønninnarbeidet.
etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
En av vårei Statens
advokater
skal slutte som
for åinnebærer
gå over i annen
stilling.
• medlemskap
pensjonskasse,
gode lånemuligheter
Vi
har
derfor
ett
ledig
kontor
med mulighet
for
å
kunne
overta
og gunstig pensjonsordning
portefølje ­innenfor flere rettsommråder.
• IA-avtale
Nærm.
ved sivilombudsmann
Arne Flifl
et,Oslo
kontorsjef
Eivind Sveum
Vi opplysninger
holder til i hyggelige
lokaler beliggende
ved
Tinghus.
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Neste utgave av
Juristkontakt
kommer 13. mai.
Annonsefrist
30. april
Ring: 918 16 012 eller
e-post: [email protected]
Kontakt
advokat
Bernt
A. Nakken
for nærmere opplysninger.
Stillingene
ønskes
besatt
så snart
som mulig.
Tlf. 23 32 60 60 eller mail; [email protected]
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
MEMBER OF CYRUS-ROSS INTERNATIONAL, ASSOCIATION OF LAW FIRMS
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
Den høyere påtalemyndighet
for forebygging
av tortur
– faste embeter og konstitusjoner
ved frihetsberøvelse (NFM)
Konstitusjon som statsadvokat
ved Vestfold og Telemark statsadvokatembeter
Ved Vestfold og Telemark statsadvokatembeter
er det ledig
Sivilombudsmannen
har en
som
oppgave
å undersøke
klager på
konstitusjon som statsadvokat fra 1. august
2015
til 31. desemoffentlig forvaltning
ber 2016. Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat
ogom
harurett
i og
feil som måtte være gjort mot
tillegg fem faste statsadvokater og treborgerne.
kontoransatte.
Embets­
Ombudsmannen skal
kretsen omfatter i dag Vestfold og Telemark
politidistrikter
og
også arbeide
for å gjøre offentlige
dekker Vestfold og Telemark fylker. myndigheter
Kontoret ligger
i Skien.
bedre,
styrke tilliten
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokat­embetet, 10 regionale og
til forvaltningen og bidra til at
ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokatene ved Økokrim. Vår
Konstitusjon som statsadvokat offentlig forvaltning respekterer
etat har omkring 155 ansatte, hvorav 92 er statsadvokater. I tillegg er det
ved Agder statsadvokatembeterog sikrer menneskerettighetene.
19 statsadvokater ved Økokrim. Som følge av en betydelig satsing på Den
Vi søker
tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver)
til en
Ved Agder statsadvokatembeter
er detOmbudsmannen
ledig en konstitusjon
høyere påtalemyndighet er det bevilget midler til flere nye embeter. Den
har i dag ca.
nyopprettet
avdeling ved
ombudsmannens
kontor.
­distriktsvise organisering
av vår
etat vil bli vurdert nærmere
med utgangs­
som statsadvokat fra 1. august 2015 til
desember 2016.
50 31.
medarbeidere,
og har
punkt i politireformen. Riksadvokaten og statsadvokatene har den over­
Embetskretsen omfatter i dag Agder politidistrikt
dekker
kontorer midtogi Oslo
sentrum.
ordnede
faglige ledelse
av s­ traffesaksbehandlingen
i politidistriktene.
Denfor å forebygge at personer
Den
nyopprettede
NFM-avdelingen
skal være
en pådriver
Se ligger
også i Kristiansand.
Aust- og Vest-Agder fylker, og kontoret
høyere
påtalemyndighet
skal
g
­
jennom
sin
fagledelse
av
politiet
og
egen
som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
Agder statsadvokatembeter ledes av enwww.sivilombudsmannen.no.
førstestatsadvokat og har
straffesaks­behandling bidra til å r­ edusere kriminaliteten i Norge. Det
nedverdigende
behandling
eller straff.
Avdelingen
skal
foreta regelmessige
til
­administrative ansvaret
for Den høyere
påtale­myndighet
tilligger
riks­
i tillegg firebesøk
statsadvokatstillinger
og 3,4 kontorstillinger.
Sivilombudsmannen er utpekt
advokaten,
og her
avgjøres ogsåpsykiatriske
spørsmål om tiltale
i de alvorligste
f.eks.
fengsler,
politiarrester,
institusjoner
ogstraffe­
barnevernsinstitusjoner, og
som nasjonal forebyggende
sakene fra hele landet. Sentrale oppgaver for de regionale statsadvo­katene
rapportere
årlig
til
Stortinget
og
til
FNs
underkomité
for
forebygging
(SPT).
Det
er
For alle stillingene gjelder:
mekanisme (NFM) i forbindelse
er å avgjøre tiltale­spørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for
ønskelig
at medarbeiderne
har ulik
fagbakgrunn.
av vurderingene
somembetseksamen
må ha juridisk
eller
master i rettsvitenmed
gjennomføringen
av
alle rettsinstanser
– inkludert Norges
Høyesterett
– og utøveEttersom
fag­ledelse mangeSøkere
politiet.
i vår
etat
er det
meningsfullt,
selvstendig
tilleggsprotokollen
til FNs
skap,
og detskal
stilles
høye krav til faglig
dyktighet, samarbeidsskal­overfor
foretas
er avArbeidet
juridisk
art,
tas
sikte påkrevende,
at en eller
to av og
de som
ansettes
være
med et viktig samfunnsoppdrag. Det stilles høye krav til faglig ­dyktighet,
(OPCAT).
evner etter
og integritet.
vandel forutsettes.
CV
jurister.
Avdelingen
vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse
behov. Tilfredsstillende torturkonvensjon
integritet
og samarbeidsevner.
Formålet med protokollen er
skal følge søknaden, og det bes opplyst om søker behersker
å forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge
og gjennombegge målformer.
Søkerne vil bli førtgrusom,
opp på umenneskelig
offentlig søkereller
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeideliste,
rapporter
i
etterkant
og man kan be om politiattest. For
så vidt gjelder
de faste
nedverdigende
behandling
To faste embeter som statsadvokat
straff gjennom
regelmessige
embetene kan det ved eventuelt interneller
opprykk
bli ledige
konav ved
slike Riksadvokatembetet
besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
besøkSøkere
fra et uavhengig
organ
stitusjoner, til dels av langvarig karakter.
til faste embe-
Riksadvokaten
til steder konstitusjon.
hvor mennesker er
Kvalifi
kasjonskrav:leder påtalemyndigheten i Norge. Han har sin
ter bes klargjøre om søknaden også omfatter
egen stab
som består
av assisterende
riksadvokat,
syv første-enten juridikum/master i
frihetsberøvet. Besøksordningen
• høyere
relevant
utdanning
fra universitet
eller høyskole,
Tilsvarende gjelder for konstitusjonenerinærmere
Vestfoldbeskrevet
og Telemark.
i
statsadvokater, tre statsadvokater, administrasjonssjef og seks
rettsvitenskap
eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen
ogatsosialfag,
Det helseer et mål
den statlige arbeidsstyrken
størst
mulig gradog
er
Prop.i 56
S (2012–2013)
saksbehandlere/kontortilsatte. Staben skal nå utvides med to
samfunnsfag eller barnevernsfag
sammensatt slik at den samsvarer med Prop.
befolkningen
ellers i sam159
L
(2012–2013).
statsadvokater og tre kontoransatte. Embetet har kontorlokaler i
funnet som
hva gjelder
kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og perso• erfaring
fra fagområder
som
er relevante
for behandling
av personer
er
Oslo sentrum.
To nye faste
embeter
som statsadvokat
er ledig
ner med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som
berøvet
friheten
fra 1. august 2015. Arbeidsoppgavene består blant annet i å
ansettes må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres.
• meget
god
muntlig og skriftlig
fremstillingsevne
vurdere
tiltalespørsmålet
i de mest
alvorlige straffesaker, og
man må påregne å bli oppnevnt som aktor i saker som behand-
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
De faste statsadvokatstillingene lønnes i dag i ltr. 83 i statens
les av Norges Høyesterett.
regulativ, og konstitusjoner som statsadvokat lønnes i ltr. 80.
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høy• erfaring
fra og interessesom
for arbeid
menneskerettslige problemstillinger
Fem konstitusjoner
stats­amed
dvokat
ere lønn. Lønnen forventes justert i løpet av høsten innevæog/eller
arbeid
med
sårbare
grupper
ved Oslo statsadvokatembeter
rende år. Det trekkes pensjonsinnskudd.
• gode
Ved engelskkunnskaper
Oslo statsadvokatembeter er det ledig fire konstitusjoner
som stats­advokat fra om lag 1. august 2014 til 31. desember
Søknadsfrist er 17. april 2015.
Personlige
2016. Detegenskaper:
er i tillegg ledig en kortere konstitusjon fra 1. juni
• Engasjement,
evne
til
å
jobbe
strukturert
og
selvstendig,
og
gode
samarbeidsevner
2015 til 29. februar 2016. Oslo statsadvokatembeter ledes av
en førstestatsadvokat/embetsleder
og er organisert i tre avdelinOmbudsmannen
tilbyr:
Spørsmål om stillingene ved Riksadvokatembetet kan rettes til riksadvokat
ger som hver ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder.
Tor-Aksel Busch eller assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther, telefon
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
Embetskretsen omfatter i dag Asker og Bærum, Follo, Nordre
22 47 78 50. Søknad sendes til Riksadvokatembetet, Postboks 8002 Dep,
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
Buskerud, Søndre Buskerud, Romerike, Østfold og Oslo politi0030 Oslo, eller på e-post til [email protected]. Spørsmål om
• lønn
etter
Statens
regulativ
etter
kvalifi
kasjoner
og
erfaring:
ltr.
57-66
(rådgiver)
distrikter og dekker Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylkonstitusjonene ved Oslo statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvoeller
ltr.
67-75
(seniorrådgiver)
ker. Kontoret ligger i Oslo.
katene Jørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00.
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
Søknaden sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 Dep, 0030 Oslo
eller på e-post til [email protected]. Spørsmål om konstitusjoog
gunstig pensjonsordning
Konstitusjon
som statsadvokat
nen ved Hedmark og Oppland kan rettes til førstestatsadvokat Arne Dymbe
ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter
• IA-avtale
Ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter er det ledig en kon-
på telefon 62 53 42 40. Søknader skal sendes til Hedmark og Oppland
statsadvokatembeter,
Nærm.
opplysninger
ved sivilombudsmann
Arne
Fliflet,
kontorsjef
Eivind Sveum postboks 4457, 2326 Hamar eller på e-post til
stitusjon
som statsadvokat
fra 1. august 2015 til 31.
januar
2016.
[email protected] . Spørsmål om konstitusjonen ved Vestfold
Brattegard
eller
administrasjonssjef
Solveig
Antila
på
telefon
22
82
85 00.
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg tre
og Telemark statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvokat Arnfinn
Hval på telefon 35 58 88 58. Søknader sendes Vestfold og Telemark stats­
advokatembeter, Postboks 313, 3701 Skien, eller på e-post til
[email protected]. Spørsmål om konstitusjonen ved Agder statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvokat Erik Erland Holmen på telefon
38 09 90 20. Søknad sendes til Agder statsadvokatembeter, Serviceboks 504
Lund,
Kristiansand
Hvis4605
du ikke
har eller på e-post til [email protected]
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
faste stats­advokatembeter og 3 kontorstillinger. Embetskretsen
omfatter i dag Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdalen politidistrikter
ogådekker
f­ ylkene
og Oppland
og kontoret
Hvis
du ønsker
bli unntatt
fraHedmark
den offentlige
søkerlisten,
på Hamar.
besligger
du opplyse
om grunnen til det.
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
Den høyere påtalemyndighet
for forebygging
av tortur
– faste embeter og konstitusjoner
ved frihetsberøvelse (NFM)
S OM
høyere påtalemyndighet
det ombudsmannens
bevilget midler til flere nye
embeter. Den
nyopprettet
avdelingerved
kontor.
Ombudsmannen har i dag ca.
Fast embete som statsadvokat
ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter
Sivilombudsmannen har som
Ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter
er det ledig ett
oppgave å undersøke klager på
fast embete som statsadvokat fra 1. offentlig
august 2015.
Tiltredelse
forvaltning
om urett og
etter nærmere avtale. Embetet blir ledet
avmåtte
en førstestatsadfeil som
være gjort mot
vokat og har i tillegg fire statsadvokatstillinger
og tre
borgerne. Ombudsmannen
skal
også arbeide
for å gjøre offentlige
kontorstillinger. Embetskretsen omfatter
i dag Troms,
myndigheter bedre,
Vest-Finnmark og Øst-Finnmark politidistrikter
samt styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokat­embetet, 10 regionale og
ansvarsområdet til sysselmannen påoffentlig
Svalbard.
Embetet har et
forvaltning respekterer
ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokatene ved Økokrim. Vår
særskilt ansvar for straffesaker som gjelder
av
og sikrerovertredelser
menneskerettighetene.
etat har omkring 155 ansatte, hvorav 92 er statsadvokater. I tillegg er det
fiskerilovgivningen.
19 statsadvokater
ved fagpersoner
Økokrim. Som følge
av en betydelig
satsing påog
Den
Vi søker
tre dyktige
(primært
to rådgivere
én seniorrådgiver)
til en Kontoret ligger i Tromsø.
50 medarbeidere, og har
d­ istriktsvise organisering av vår etat vil bli vurdert nærmere med utgangs­
punkt i politireformen. Riksadvokaten og statsadvokatene har den over­
kontorer midt i Oslo sentrum.
For
alle
stillingene
gjelder:
Den
nyopprettede
NFM-avdelingen
skal
være
en
pådriver
for
å
forebygge
at
personer
ordnede faglige ledelse av s­ traffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den
Se også
Søkere må ha
juridisk embetseksamen
eller master i rettsvitensom
er frihetsberøvet
blirg­ utsatt
forfagledelse
tortur og
annenoggrusom,
umenneskelig
eller
høyere
påtalemyndighet skal
jennom sin
av politiet
egen
www.sivilombudsmannen.no.
skap, og detbesøk
stillestil
høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsstraffesaks­behandling
bidra til å r­eller
edusere
kriminaliteten
i Norge.
Detforeta regelmessige
nedverdigende
behandling
straff.
Avdelingen
skal
­administrative ansvaret for Den høyere påtale­myndighet tilligger riks­
evner og integritet.
vandel forutsettes. CV
er utpekt
f.eks.
fengsler,
politiarrester,
institusjoner
ogstraffe­
barnevernsinstitusjoner,
og Tilfredsstillende Sivilombudsmannen
advokaten,
og her
avgjøres ogsåpsykiatriske
spørsmål om tiltale
i de alvorligste
somom
nasjonal
skal følge søknaden, og det bes opplyst
søker forebyggende
behersker
sakene fra årlig
hele landet.
Sentrale oppgaver
for de
regionale statsadvo­
atene
rapportere
til Stortinget
og til FNs
underkomité
for kforebygging
(SPT). Det er
(NFM) i søkerforbindelse
begge målformer. Søkerne vil bli førtmekanisme
opp på offentlig
er å avgjøre
tiltale­spørsmål, behandle
klagesaker,
aktorere straffesaker
ønskelig
at medarbeiderne
har ulik
fagbakgrunn.
Ettersomfor
mange av vurderingene som
med gjennomføringen av
liste, og man kan be om politiattest. For
så vidt gjelder de faste
alle rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utøve fag­ledelse
tilleggsprotokollen til FNs
skal­overfor
foretas
er avArbeidet
juridisk
art,
tas
sikte påkrevende,
at en eller
to av og
de som
ansetteskan
skaldet
være
politiet.
i vår
etat
er det
meningsfullt,
selvstendig
embetene
ved eventuelt interntorturkonvensjon
opprykk bli ledige
kon(OPCAT).
med
et
viktig
samfunnsoppdrag.
Det stilles
høye
krav
til
faglig
­
d
yktighet,
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse
etter behov.
stitusjoner,
til dels av langvarig karakter.
Søkere
faste embeFormålet
medtilprotokollen
er
integritet og samarbeidsevner.
ter bes klargjøre
om søknaden også omfatter
konstitusjon.
å forebygge
tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge
og gjennomumenneskelig
eller
Tilsvarende gjelder for konstitusjonengrusom,
i Vestfold
og Telemark.
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
nedverdigende
behandling
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken
i størst mulig
grad er
statsadvokat spesielt innenlands, må påregnes.
eller straff gjennom regelmessige
av Konstitusjon
slike besøk. Ensom
del reisevirksomhet,
sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samved Rogaland statsadvokatembeter
besøk fra et uavhengig organ
funnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse.
Kvinner
og persotil steder hvor
mennesker
er
Kvalifi
Vedkasjonskrav:
Rogaland statsadvokatembeter er det ledig en konstituner med innvandrerbakgrunn oppfordres
til å søke. Den
som
frihetsberøvet.
Besøksordningen
• høyere
relevant
utdanning
universitet
sjon som
statsadvokat
fra 1.fra
august
2015 tileller
31. høyskole,
desember enten juridikum/master i
er nærmere
beskrevet i
ansettes må være norsk statsborger og kunne
sikkerhetsklareres.
2016. Embeteteller
blir annen
ledet avrelevant
en førstestatsadvokat
og harf.eks.
i
rettsvitenskap
høyere utdanning,
innen helse- og sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
tillegg
syv
statsadvokatstillinger
og
fire
kontorstillinger.
samfunnsfag eller barnevernsfag
Prop.
159i Lltr.
(2012–2013).
De faste statsadvokatstillingene lønnes
i dag
83 i statens
Embetskretsen
omfattersom
i dagerRogaland
og av personer som er
• erfaring
fra fagområder
relevantepolitidistrikt
for behandling
regulativ, og konstitusjoner som statsadvokat lønnes i ltr. 80.
Haugaland
og
Sunnhordland
politidistrikter,
og
dekker
berøvet friheten
For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høyRogaland fylke samt deler av Hordaland og Vest-Agder
• meget
god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
ere lønn. Lønnen forventes justert i løpet av høsten innevæfylker. Rogaland statsadvokatembeter har særskilt ansvar for
rende år. Det trekkes pensjonsinnskudd.
saker med
tilknyting
kontinentalsokkelen
og Norges
Aktuelle
kandidater
børtili tillegg
ha:
økonomiske
sone. Kontoret ligger i Stavanger.
• erfaring
fra tilsynsvirksomhet
Søknadsfrist er 17. april 2015.
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
Ett
eller
to
faste
embeter
som
statsadvokat
og/eller arbeid med sårbare grupper
ved Hordaland statsadvokatembeter
Spørsmål om konstitusjonen ved Rogaland statsadvokatembeter kan rettes til
• gode engelskkunnskaper
Ved Hordaland statsadvokatembeter er det ledig ett fast
førstestatsadvokat Harald L. Grønlien på telefon 51 59 91 60. Søknader skal
embete som
statsadvokat fra 1. august 2015. I tillegg
Personlige
egenskaper:
sendes til Rogaland statsadvokatembeter, Postboks 180, 4001 Stavanger eller
forventes ytterligere
fast embete
å bli ledig
med snarligog gode
på e-post
til [email protected]. Spørsmål om stillingen ved
• Engasjement,
evne tilett
å jobbe
strukturert
og selvstendig,
samarbeidsevner
tiltredelse. Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har
Hordaland statsadvokatembeter kan rettes til førstestatsadvokat Eirik
Ombudsmannen
tilbyr:
Stolt-Nielsen på tlf 55 54 80 00. Søknader sendes til Hordaland stats­
i tillegg syv statsadvokatstillinger
og 4,5 kontorstillinger.
advokatembeter, P.b. 263 Sentrum, 5804 Bergen eller på e-post til
omfatter
dag faglig
Hordaland
politidistrikt og
• etEmbetskretsen
godt arbeidsmiljø
medihøy
standard
[email protected]. Spørsmål om konstitusjonen ved
dekker Hordaland
fylke. Kontoret
ligger
sentralt plassert
i
• oversiktlige
arbeidsbetingelser
med
sommertid
og fleksitid
Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter kan rettes til
Bergen.
• lønn
etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66
(rådgiver)
førstestatsadvokat Jan Hoel på telefon 71 25 80 06. Søknader skal sendes
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
til Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Fylkeshuset,
Konstitusjon som statsadvokat
6404 Molde, eller på e-post til [email protected]. Spørsmål
• medlemskap
i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
ved Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane
om stillingen ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter kan rettes til
og gunstig pensjonsordning
statsadvokatembeter
førstestatsadvokat Lars Fause på telefon 77 66 00 70. Søknader skal
• IA-avtale
Ved Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatem­
sendes til Troms og Finnmark statsadvokatembeter, Postboks 2503,
beteropplysninger
er det ledig enved
konstitusjon
med antatt
varighet
9267
Tromsø
eller på e-post til [email protected]
Nærm.
sivilombudsmann
Arne
Fliflet, kontorsjef
Eivind
Sveum
i 1 ½ år med
etter nærmere
avtale.
Embetet
blir 22 82 85 00.
Brattegard
ellertiltredelse
administrasjonssjef
Solveig
Antila
på telefon
ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg tre statsadvo-
katstillinger
og tre
kontorstillinger.
Embetskretsen
dekker
Stillingene
ønskes
besatt
så snart som
mulig.
Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Kontoret ligger i
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Hvis
du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
Molde.
bes du opplyse om grunnen til det.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
for forebygging av tortur
ved frihetsberøvelse
(NFM)
Nemndsleder/jurist
fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker avgjør saker etter lov om
barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
Fylkesnemndene er statlige domstollignende forvaltningsorganer. Det er i dag tolv
fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere fylker. Fylkesnemndene ledes administrativt
av Sentralenheten for fylkesnemndene, som igjen er underlagt Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Kontorsted for Sentralenheten er Oslo.
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Arkivverket
Riksarkivet
Fylkesnemndenes oppdrag er å fatte betryggende vedtak om nødvendig hjelp og
omsorg til rett tid, for å trygge barns oppvekstvilkår og fremme sosial trygghet i respekt
for individ og samfunn, basert på uavhengighet, solid faglighet og rettssikkerhet.
Fylkesnemnda
i Østfold
Vi søker tre dyktigeifagpersoner
(primært to rådgivere
og én seniorrådgiver) til en
nyopprettet avdeling
ved
ombudsmannens
kontor.
Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden
cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til dommere,
Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer
samt ha relvant arbeidserfaring.
som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
Stillingeneller
byr straff.
på utfordrende
oppgaver
ogregelmessige
stiller store krav
nedverdigende behandling
Avdelingen
skal foreta
besøk til
til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press.
rapportere årlig til Stortinget
og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
Noe reisevirksomhet.
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
Nærmere opplysninger om stillingen fås v/henvendelse til:
skal foretas er av juridisk
art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være
Daglig leder Arild Riege, tlf: 69 24 00 41 eller
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
nemndsleder Reidunn Dalbro tlf: 69 24 00 47.
Jobbnorge.no
Saksbehandlerne skal
bidra tilstillingsutlysning,
å utvikle metoder se
ogwww.jobbnorge.no
rutiner, planlegge og gjennomForbl.a.
fullstendig
føre besøk til steder(Jobbnorge-ID
der personer er
frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
111733).
av slike besøk. En del
reisevirksomhet,
må påregnes.
Elektronisk
søknadspesielt
sendesinnenlands,
innen 14. april
2015
Jurist
Ombudsmannen har i dag ca.
– seniorrådgiver
50 medarbeidere, og har
kontorer midt i Oslo sentrum.
Se også
Ltrwww.sivilombudsmannen.no.
60-78
Lønn:
(kr 509100 – 733300,-)
Sivilombudsmannen er utpekt
som nasjonal forebyggende
Se mer info
og søk(NFM)
stilling
på
mekanisme
i forbindelse
med gjennomføringen av
www.jobbnorge.no
tilleggsprotokollen
Jobbnorge-ID
111863 til FNs
torturkonvensjon (OPCAT).
Formålet med protokollen er
å forebygge
tortur og annen
Søknadsfrist:
09.04.2015
grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling
eller straff gjennom regelmessige
besøk fra et uavhengig organ
til steder hvor mennesker er
frihetsberøvet. Besøksordningen
er nærmere beskrevet i
Prop. 56 S (2012–2013) og
Prop. 159 L (2012–2013).
Kvalifikasjonskrav: via www.jobbnorge.no
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
samfunnsfag eller barnevernsfag
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
berøvet friheten
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Dommerfullmektig
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
• erfaring
og interesse
for arbeid med menneskerettslige
problemstillinger
Romsdalfra
tingrett
har ledig dommerfullmektig­
Domstolen har kontor
i Molde, og
stilling fra
20. julimed
2015. sårbare
Domstolengrupper
har 11
og/eller
arbeid
rettskretsen omfatter kommunene
medarbeidere,
fordelt på fire dommere og sju
Aukra, Fræna, Midsund, Molde,
• gode
engelskkunnskaper
saksbehandlere. Domstolen er fullfaglig og vi
­Nesset, Rauma, Sandøy og Vestnes.
kan tilby utfordringer
i form av stor variasjon
Personlige
egenskaper:
Foruten et attraktivt kulturtilbud med
i sakstyper. Domstolen legger stor vekt på høy
bl.a.selvstendig,
teater, fotball,
jazz• Engasjement,
evne til å jobbe strukturert og
ogBjørnson-,
gode samarbeidsevner
kvalitet og effektivitet i alt vårt arbeid, og
og fjellfestival, har rettskretsen et av
god
service
overfor
alle
brukere
av
domstolens
Ombudsmannen tilbyr:
landets fineste områder for friluftsliv.
tjenester. Stillingen vil gi deg gode muligheter
• et for
godt
arbeidsmiljø med høy faglig standard
både faglig og personlig utvikling.
Ansettelsesvilkår
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid
og fleksitider i henhold til
d
­
ommerfullmektigavtalen.
• lønn
etter
Statens
regulativ
etter
kvalifi
kasjoner
og
erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
Vi søker en medarbeider med gode
Politiattest vil bli innhentet.
faglige
kvalifikasjoner
og relevant
eller
ltr. 67-75
(seniorrådgiver)
arbeidserfaring.
Du måpensjonskasse,
kunne arbeide som innebærer gode lånemuligheter
• medlemskap
i Statens
Nærmere opplysninger om stillingen
selvstendig
og
framstå
som
og gunstig pensjonsordningløsnings­
gis av sorenskriver Svein Eikrem eller
orientert, og i tillegg være engasjert og
• IA-avtale
dommerfullmektig Ingrid Tungen på
reflektert. God skriftlig og muntlig
tlf. 71 25 82 21.
framstillingsevne
nødvendig
i
Nærm.
opplysningererved
sivilombudsmann
Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
­stillingen.
Brattegard
eller administrasjonssjef SolveigSøknadsfristen
Antila på telefon
22april
82 85
00.
er 15.
2015,
Neste utgave av
Juristkontakt
kommer 13. mai.
Annonsefrist
30. april
Ring: 918 16 012 eller
e-post: [email protected]
og vi ber om at du sender din søknad
Domstolen
legger
vekt på
og mulig.
Stillingene
ønskes
besatt
så bredde
snart som
med CV og attester elektronisk til
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
mangfold i arbeidsmiljøet, og vi [email protected]
Hvisfordrer
du ønsker
å bli unntatt
fra den
søkerlisten,
kvalifiserte
kandidater
til å offentlige
uavhengig
alder, kjønn,
etnisibessøke
du opplyse
omavgrunnen
til det.
tet og nedsatt funksjonsevne.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
Sortland kommune
til nyopprettet avdeling
for forebygging av tortur
Jurist
100 %
ved
frihetsberøvelse
(NFM)
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Vi søker
tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en
Hovedoppgaver:
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
• Utredning av nye problemstillinger, endringer og nye lovkrav.
Den• nyopprettede
NFM-avdelingen
være enlovverk.
pådriver for å forebygge at personer
Klagebehandling
i henhold tilskal
gjeldende
som• er
frihetsberøvet
blir
utsatt
for
tortur
og
annen
grusom, umenneskelig eller
Deltagelse i ordinær saksbehandling.
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til
• Utforming av saksbehandlingsrutiner og effektivisering av
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
saksbehandlingsprosessen.
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
•
Veiledning
og opplæring
i juridiske
spørsmål
i tjenestekontoret
og
ønskelig
at medarbeiderne
har ulik
fagbakgrunn.
Ettersom
mange av vurderingene
som
ellers
i
Helse
og
omsorg.
skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være
jurister.
Avdelingen
vil også
seg ekstern spesialistkompetanse
etter behov.
Sortland
kommune
harknytte
egen til
kommuneadvokat.
Jurist som tilsettes
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Neste utgave av
Juristkontakt
kommer
13. mai.
Ombudsmannen har i dag ca.
50 medarbeidere, og har
kontorer midt i Oslo sentrum.
Se også
www.sivilombudsmannen.no.
Annonsefrist
30.
april
Sivilombudsmannen er utpekt
som nasjonal forebyggende
Ring:mekanisme
918 16 012
(NFM)eller
i forbindelse
med gjennomføringen av
e-post:
[email protected]
tilleggsprotokollen
til FNs
torturkonvensjon (OPCAT).
Formålet med protokollen er
å forebygge tortur og annen
grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling
eller straff gjennom regelmessige
besøk fra et uavhengig organ
til steder hvor mennesker er
frihetsberøvet. Besøksordningen
er nærmere beskrevet i
Prop. 56 S (2012–2013) og
Prop. 159 L (2012–2013).
ved tjenestekontoret
inngå
nært samarbeid
med
Saksbehandlerne
skal bl.a.vil
bidra
til åi utvikle
metoder og
rutiner, planlegge og gjennomog vil kunne
motta løpende
veiledning.
førekommuneadvokaten
besøk til steder der personer
er frihetsberøvet,
og utarbeide
rapporter i etterkant
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
Vi søker deg:
• Som er utviklingsorientert og systematisk og som vektlegger
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
resultat.
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
•
Somfra
harogførerkort
B. med menneskerettslige problemstillinger
• erfaring
interesseklasse
for arbeid
• Som arbeid
har god
skriftlig
og/eller
med
sårbareframstillingsevne.
grupper
• gode
engelskkunnskaper
Vi kan
tilby deg:
Personlige
• Variertegenskaper:
arbeid i positivt miljø.
• Engasjement,
evne tilsom
å jobbe
og selvstendig, og gode samarbeidsevner
• En arbeidsplass
har strukturert
fokus på "frisknærvær".
Det betyr at søknader skal sendes via vårt elektroniske
frantz.no
• Opplæring, tilbyr:
veiledning og faglig utvikling.
Ombudsmannen
• et •godt
arbeidsmiljø
med høy faglig standard
Gunstig
pensjonsordning.
• oversiktlige
arbeidsbetingelser
med sommertid og fleksitid
• Lønn iht.
til gjeldende avtaleverk.
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
Lesltr.mer
om(seniorrådgiver)
stillingen på: www.sortland.kommune.no.
eller
67-75
• medlemskap
i
Statens
pensjonskasse,
som innebærer gode lånemuligheter
Søknadsfrist: 15. april
2015
og gunstig pensjonsordning
Sortland kommune benytter elektronisk søknadsprosess.
• IA-avtale
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
søknadssystem.
Brattegard
eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
www.sortland.kommune.no
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Nordhordland tingrett
er ein fullfagleg første­
instans­domstol for
19 kommunar og har
­kontorstad i Bergen tinghus
i ­Bergen ­sentrum. Tingretten
har 25 medarbeidarar.
Dommarfullmektig(ar)
Ved
Nordhordland
tingrett
vert det ledig 1-2 stillingar som
dommarfullmektig med til­setjing
medio august 2015, eller etter
avtale. Me kan tilby store faglege
utfordringar ved ein hektisk og
hyggeleg arbeidsplass. Det er stor
variasjon i sakstyper som gjer
moglegheit for brei fagleg og
­
­personleg utvikling.
Sjå jobbnorge.no for fullstendig
lysningstekst.
Søknadsfrist: 15.04.2015
Jobbnorge.no
Kvalifikasjonskrav:
• Som har juridisk utdanning. Det er en fordel med erfaring innen
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
offentlig rettsområde.
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
•
Som kan forplikte
deg på kommunens verdigrunnlag: Trygghet og
samfunnsfag
eller barnevernsfag
respekt,
humør og entusiasme,
åpenhet
og ærlighet.
• erfaring
fra fagområder
som er relevante
for behandling
av personer som er
• Med friheten
evne og vilje til god kommunikasjon og godt samarbeid.
berøvet
• Med
evne
til å ha
- se muligheter i stedet for mangler.
• meget
god
muntlig
og ressursfokus
skriftlig fremstillingsevne
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
DOMSTOL
til nyopprettet avdeling
for forebygging av tortur
Ledige dommerembeter
ved frihetsberøvelse (NFM)
Gjennom den
selvstendige
stillingen og
den høye
faglige
kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste konfliktløsningsorganer.
ADMINISTRASJONEN
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Jurister til
saksbehandling
Ombudsmannen har i dag ca.
50 medarbeidere, og har
i sekretariatet
kontorer midt i Oslo sentrum.
Vi søker tre dyktige•
fagpersoner
(primært to rådgivere og én seniorrådgiver)
til
Embetesomlagdommer
en
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
vedEidsivatinglagmannsrett
Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer
som er frihetsberøvet
utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
• blir
Tokonstitusjonersomlagdommer
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til
vedBorgartinglagmannsrett
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
Fullstendig
utlysing,
med
blant
skal foretas er av juridisk
art, tas det
sikte på
at en
ellerannet
to av de som ansettes skal være
kontaktinformasjon
på:
www.jobbnorge.no
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
Se også
www.sivilombudsmannen.no.
Se fullstendig utlysningstekst
og søk stilling
på www.une.no
Sivilombudsmannen
er utpekt
som nasjonal forebyggende
mekanisme (NFM) i forbindelse
Søknadsfrist:
07.04.2015
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen til FNs
Jobbnorge.no
torturkonvensjon (OPCAT).
Kontaktinfo
Formålet med protokollen er
– seksjonssjef
Anne
Brandtog www.domstol.no/innstillingsradet
å forebygge
tortur
og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennom- Hansen,
tlf 21umenneskelig
08 51 33 eller
grusom,
føre besøk til stederSøknadsfrist:15.april2015
der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
nedverdigende
– seksjonssjef
Torgeirbehandling
Tofte
eller straff gjennom regelmessige
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
Jørgensen,
21uavhengig
08 50 72
besøk tlf
fra et
organ
til steder hvor mennesker er
Kvalifikasjonskrav:
frihetsberøvet. Besøksordningen
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
er nærmere beskrevet i
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
samfunnsfag eller barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
berøvet friheten
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Ved siden av å initiere,
og/eller
arbeid med sårbare grupper
utvikle og gjennomføre egne tiltak og virkemidler, er departementet pådriver og koordinator for at sektormyndigheter følger opp klima- og
Førstekonsulent/rådgiver
(jurist – midlertidig stilling)
miljøpolitikken
på sine områder. Departementet er etatsstyrer for Miljødirektoratet, Norsk polarinstitutt, Riksantikvaren og Norsk
• gode
engelskkunnskaper
kulturminnefond. Klima- og miljødepartementet har ca. 250 tilsatte.
Det er ledig
en midlertidig stilling fram til 30.4.2016 i Naturforvaltnings­
Personlige
egenskaper:
avdelingen,
Seksjon
fjell og
friluftsliv.
stillingen utlyses
trainee­
Førstekonsulent/rådgiver
(juristDenne
- midlertidig
stilling)
• Engasjement,
evne til for
å jobbe
strukturert
og
selvstendig,
og
godeviasamarbeidsevner
programmet for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning.
Neste utgave av
Juristkontakt
kommer 13. mai.
Det er ledig en midlertidig
fram til 30.4.2016
Naturforvaltningsavdelingen,
Seksjondu
for fjell
og friluftsliv. Denne stillingen utlyses via
Ombudsmannen
tilbyr:
Mer informasjon
omstilling
programmet
og ihvem
som kan søke finner
her:
traineeprogrammet for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning. Mer informasjon om programmet og hvem som kan
• etwww.regjeringen.no/trainee
godt
arbeidsmiljø
med høy faglig standard
søke
finner
du her: www.regjeringen.no/trainee
• oversiktlige
arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
For å bli vurdert til stillingen må du sende inn en egenerklæring på at du er i traineeprogrammets målgruppe og har nedsatt
Seksjon
fjell og
friluftsliv
har
ansvar
for friluftsliv
og
regelverk
funksjonsevne.
Egenerklæringen
finner
du i bekreftelsesmailen
du og
mottar
vedfriluftsloven,
sendt søknad.
• lønn
etter for
Statens
regulativ
etter
kvalifikasjoner
erfaring:
ltr. 57-66
(rådgiver)
knyttet
til nasjonalparker
og andre verneområder, markaloven, lov om motor­
eller
ltr.
67-75
(seniorrådgiver)
Seksjon for fjell og friluftsliv har ansvar for friluftsliv og friluftsloven, regelverk knyttet til nasjonalparker og andre verneområder,
ferdsel
i utmark
og vassdrag
for bruk
avgode
vannscooter.
markaloven,
lov iom
motorferdsel
i utmarkog
og regelverket
vassdrag
og regelverket
for bruk
av vannscooter.
• medlemskap
Statens
pensjonskasse,
som
innebærer
lånemuligheter
ogSøknadsfrist:
gunstig pensjonsordning
20.4.2015
Ring: 918 16 012 eller
Stillingen vil innebære tolkning av regelverk, utforming av nye regler, samt
• IA-avtale
Arbeidsoppgaver:
generell
saksbehandling. Oppgavene krever utstrakt kontakt og samarbeid med
Annonsefrist
30. april
e-post: [email protected]
Stillingen vil innebære tolkning av regelverk, utforming av nye regler, samt generell saksbehandling. Oppgavene krever utstrakt kontakt
andre
departementer,
underliggende
etater,
Fylkesmannen
og fylkeskommunen,
og samarbeid
med andre ved
departementer,
underliggende
etater,
Fylkesmannen
og fylkeskommunen,
Nærm.
opplysninger
sivilombudsmann
Arne
Fliflet, kontorsjef
EivindSametinget
Sveum og privat sektor. Til
stillingen ligger også
oppgaversektor.
knyttet tilTil
miljøinformasjonsloven,
offentlighetsloven
og alminnelig
forvaltningsrett,
Sametinget
ogadministrasjonssjef
privat
stillingen
ligger
også
oppgaver
knyttet
til miljø­ samt øvrig forefallende
Brattegard
eller
Solveig
Antila
på
telefon
22
82
85
00.
saksbehandling.
informasjonsloven, offentlighetsloven og alminnelig forvaltningsrett, samt øvrig
Kvalifikasjoner:
Stillingene
ønskes
besatt så snart som mulig.
forefallende
saksbehandling.
Søkere må ha juridisk embetseksamen/mastergrad i rettsvitenskap. Nyutdannede og vårens kandidater er velkomne til å søke, men
endelig vitnemål må foreligge før tilsettingsvedtak fattes. Det stilles høye faglige krav til søkerne. Resultatene fra utdanningen vil inngå i et
Hvis
du ønsker
å bli
fra den
offentlige
søkerlisten,
helhetlig
vurderingsgrunnlag.
Det kreves
gode analytiske
evner,
evne til å jobbe selvstendig og raskt sette seg inn i nye oppgaver, stor
Søknadsfrist:
20.unntatt
april
og svært god fremstillingsevne skriftlig og muntlig. Det kreves gode generelle IKT-kunnskaper.
besarbeidskapasitet,
du opplyse gode
om samarbeidsevner
grunnen til det.
Vi tilbyr et godt arbeidsmiljø med gode muligheter for personlig og faglig utvikling. Departementet holder til i sentralt beliggende
kontorlokaler i Oslo, med treningsmuligheter i arbeidstiden og fleksibel arbeidstid.
Søknadsfrist:
29. september 2013.
Som IA-virksomhet legger departementet vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for personer med nedsatt funksjonsevne.
Jobbnorge.no
Det vil også bli lagt vekt på god samfunns- og rolleforståelse. Kjennskap til saksfeltet er en fordel.
Les mer og søk: www.jobb.dep.no/kld
Elektronisk
søknad
Hvis du ikke har
Lønnsspenn:
Ltr. 47 - foretrekkes
67 (409 700 - 580via
300)http://www.jobbnorge.no.
mulighet
til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
Kontaktinfo: Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektør Øivind Dannevig, tlf. 22 24 58 23.
0101 Oslo.
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i samfunnet og utnytte potensialet i befolkninges samlede
kompetanser. Kvalifiserte kandidater med ulik utdanning, arbeids- og livserfaring oppfordres derfor til å søke jobb i staten.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Rådgivere/seniorrådgivere
Oslo kommune
til nyopprettet
avdeling
Kommuneadvokaten
forADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG
forebygging av tortur
ved frihetsberøvelse (NFM)
Kommuneadvokaten i Oslo har ledig 1-2 faste stillinger, eventuelt 1 vikariat,
foreløpig med varighet til 1. mars 2016 som advokat/ advokatfullmektig.
Vi søker
trenyutdannede
dyktige fagpersoner
(primært
to rådgivere
én seniorrådgiver)
Også
kandidater
oppfordres
til å søke.og
Tiltredelse
etter avtale.til en
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
For fullstendigNFM-avdelingen
utlysning, se www.ledigestillinger.oslo.kommune.no
Den nyopprettede
skal være en pådriver for å forebygge at personer
som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
Elektronisk behandling
søknad med kopi
vitnemål
og attester
samme adresse.
nedverdigende
eller av
straff.
Avdelingen
skalsendes
foretavia
regelmessige
besøk til
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
Vi tilbyr
rapportere
årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
• at
Etmedarbeiderne
trivelig arbeidsmiljø
ogfagbakgrunn.
gode utviklingsmuligheter
ønskelig
har ulik
Ettersom mange av vurderingene som
•
Fleksibel
arbeidstid
skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være
• Avdelingen
Gode forsikringpensjonsordninger
jurister.
vil ogsåog
knytte
til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
• Lønn etter avtale
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomføre besøk
til steder der
personer er frihetsberøvet,
og utarbeide
Kontaktpersoner:
Kommuneadvokat
Hanne Harlem
(tlf. nr. 23rapporter
46 15 22)i etterkant
av slike
besøk.
En
del
reisevirksomhet,
spesielt
innenlands,
må
påregnes.
eller ass. kommuneadvokat Ola Rømo (tlf. nr. 23 46 15 22).
S OM
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Neste utgave av
Juristkontakt
kommer
13. mai.
Ombudsmannen har i dag ca.
50 medarbeidere, og har
kontorer midt i Oslo sentrum.
Se også
www.sivilombudsmannen.no.
Annonsefrist
30.
april
Sivilombudsmannen er utpekt
som nasjonal forebyggende
Ring:mekanisme
918 16 012
(NFM)eller
i forbindelse
med gjennomføringen av
e-post:
[email protected]
tilleggsprotokollen
til FNs
torturkonvensjon (OPCAT).
Formålet med protokollen er
å forebygge tortur og annen
grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling
eller straff gjennom regelmessige
besøk fra et uavhengig organ
til steder hvor mennesker er
frihetsberøvet. Besøksordningen
er nærmere beskrevet i
Prop. 56 S (2012–2013) og
Prop. 159 L (2012–2013).
Kvalifikasjonskrav:
Søknadsfrist:
20. april 2015
• høyere
relevant utdanning
fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
samfunnsfag eller barnevernsfag
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
berøvet friheten
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
POLITIADVOKAT – KRIPOS
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
Stillingen gir mulighet for faglige utfordringer
Internettrelatert
politiarbeid,
sikring av
• erfaring
fra og interesse for
arbeid med menneskerettslige
problemstillinger
innenfor et felt med stor betydning for fremtidens
elektroniske
og
forvaltning av
og/eller
arbeid medspor
sårbare
grupper
evne til kriminalitets­bekjempelse.
• gode
engelskkunnskaper
kommunikasjonskontroll
Personlige egenskaper:
For mer informasjon om stillingen,
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
se politijobb.no, ref.nr. 23/15.
Spennende stilling som politiadvokat hvor b­ evissikring
Ombudsmannen tilbyr:
og metodeutvikling i straffesaker står sentralt.
Søknadsfrist er 12. april.
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
og gunstig pensjonsordning
• IA-avtale
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Aasdal, Elisabeth Skjelle, advokat, Advokat24 AS
Aasheim, Dag-Frode, advokat, Privatmegleren Alle
Bakler, Lene Cecilie, rådgiver, Røyken kommune
Bendiksen, Ole Hauge, advokat/partner, Langseth
Advokatfirma DA
Berg, Nikolai Louis, juridisk rådgiver/
advokatfullmektig, Tønsberg kommune
Blomli, Merete, kontorsjef, Tollregion Midt-Norge
Borgen, Kjersti, advokat, Tekna – Teknisknaturvitenskapelig forening
Byberg, Marianne Foldøy, rådgiver, Arbeids- og
sosialdepartementet
Dietzel, Christian Fredrik, advokatfullmektig,
Deloitte Advokatfirma AS
Gjertsen, Anette Mittet, advokat, Lederne
Grevstad, Heidi Berg-Rusten, jurist, Hareid
kommune
Handeland, Elin, legal practitioner, Crawford &
Company (Norway) AS
Haugaard, Thomas Flo, konsernadvokat, Tine SA
Haug-Svendsen, Ellen, advokatfullmektig, ReissAndersen & Co, Advokater
Heggestad, Silje Flugheim, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Tollefsen
Hellebostad, Anne-Lise, advokat, KS Advokatene
Holtskog, Mariann Schønning, advokatfullmektig,
HELP Forsikring AS
Høvset, Trine M. Skotte, juridisk rådgiver, Bærum
kommune – Folkehelsekontoret
Johannessen, Trond Vegard, advokat, Statoil Fuel
& Retail Norge AS
Johansen, Anita Tøien, seniorrådgiver, Høgskolen i
Oslo og Akershus
Johnson, Gisle Alexander, tingrettsdommer,
Kristiansand tingrett
Jordet, Josefine H., seniorrådgiver, Statens
sivilrettsforvaltning
Klevenberg, Thomas, advokat/partner, Avocado
Advokater AS
Larsen, Tine, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Troms
Lyse, Brage, politifullmektig, Rogaland
Politidistrikt
Midbøe, Karen Mauritzen, advokatfullmektig,
Stavanger kommune – Kommuneadvokaten
Monsen, Anne-Lise Ystebø, general counsel,
Computas AS
Nyland, Paul Gustav, seniorrådgiver/jurist,
Kystverkets hovedkontor
Rebeyrol, Andrea Marie Sjulsen, førstekonsulent,
Statens autorisasjonskontor for
helsepersonell
Rolin, Helene, advokatfullmektig, Rime
Advokatfirma DA
Schei, Miriam Nygaard, kommuneadvokat,
Sandefjord kommune, Kommuneadvokaten
Solberg, Erik Philip Greger, fagdirektør sikkerhet
og beredskap, Utenriksdepartementet
Strand, Tormod Bergem, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Haver & Co. ANS
Thorstensen, Lene Marie Aas, advokatfullmektig,
Tenden Advokatfirma ANS
Tobiassen, Vegard Hermann, politifullmektig,
Nord-Trøndelag politidistrikt
Tysbo, Tore, advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Legalis AS
Østenstad, Solveig, seniorrådgiver,
Politidirektoratet
Nye medlemmer i Juristforbundet
Bender, Jan J., eiendomsmeglerfullmektig/jurist,
EiendomsMegler 1 Sinsen
Bendixen, Paal S., seniorrådgiver, Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap – DSB
66
Dar, Samreena Rafique, konsulent, Oslo
politidistrikt
Ehrenclou, Andreas, konsernadvokat, Schibsted
ASA
Engan, Sylvia Bakken, politiadvokat,
Nord-Trøndelag politidistrikt
Estenstad, Monica Grøtte, politiadvokat,
Sør-Trøndelag politidistrikt
Gramstad Jensen, Ole, advokat, Advokat Ole
Gramstad Jensen
Grue, Cecilie, juridisk direktør, Bionor Pharma ASA
Kristiansen, Kari-Ann Thon, avdelingsleder,
Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap – DSB
Kuliesiute, Dovile
Nilsen, Thorbjørn Arvid Timothy Breen,
pensjonist
Næsse, Daniel, seniorrådgiver,
Forsvaret – Bergenhus
Skarstad, Renate, førstekonsulent, Fylkesmannen
i Oppland
Stenvig, Sevian, advokat, Pretor Advokat AS
Thorsteinsson, Ragnar, spesialrådgiver, Oslo
kommune – Byrådsavdeling for eldre og
sosiale tjenester
Nye studentmedlemmer i Juristforbundet
Akinyemi, Folake, Universitetet i Oslo
Andersson, Katrine, Høgskolen I Buskerud og
Vestfold
Andreassen, Paul Henrik Devenish, Universitetet
i Tromsø
Anker-Rasch, Nora, Universitetet i Tromsø
Askeland, Frida, Universitetet i Oslo
Bankerud, Ardi, Universitetet i Tromsø
Belavska, Oksana, Universitetet i Bergen
Berge, April Ingeborg, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Bjaanes, Hanne, Universitetet i Oslo
Bjelland, Kaija, Universitetet i Oslo
Borlaug, Thorbjørn August Kringlebotn,
Universitetet i Oslo
Brekka, Knut, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Danielsen, Espen Øseid, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Danielsen, Sander, Universitetet i Tromsø
Davies, Stian Jean Opedal, Universitetet i Bergen
Dawarzarei, Mohsen, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Doreski, Dragan, Universitetet i Bergen
Eide, Ola Lund, Universitetet i Tromsø
Eidsaa, Olav Kristoffer, Universitetet i Bergen
Eikrem, Daniel, Universitetet i Tromsø
Fjelldal, Cecilie Hedda, Universitetet i Agder
Fjelly, Jeanett, Universitetet i Tromsø
Fjær, Magdalena, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Fjørstad, Emil, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Galal, Saffa, Universitetet i Bergen
Gaute, Melås, Universitetet i Bergen
Gjermundrød, Norunn, Universitetet i Bergen
Hammersland, Henrik, Universitetet i Bergen
Harlem, Carina, Universitetet i Oslo
Hartmann, Robin, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Hartweg, Fredrik, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Haugan, Espen, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Hellevik, Jon Magnus, Universitetet i Bergen
Hirsch, Kevin, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Hofgaard, Harald, Universitetet i Tromsø
Holter, Johanne, Universitetet i Oslo
Humlen, Anine, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Hussain, Syed Misam, Høgskolen i Lillehammer
Jenssen, Ole Christian Sandnes, Universitetet i
Bergen
Johansen, Julie Eidsmo, Folkeuniversitetet MidtNorge
Johansen, Ørjan Molstad, Universitetet i Bergen
Kaas, Per Nyrud, Universitetet i Tromsø
Knapstad, Andrea Almås, Universitetet i Tromsø
Knutsen, Silje Kokkim, Universitetet i Tromsø
Kristiansen, Melanie, Universitetet i Oslo
Kufaas, Lars, Universitetet i Tromsø
Kveinå, Lars Petter, Universitetet i Tromsø
Lavik, Marte, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Lenes, Maiken, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Lerbak, Mads, Universitetet i Tromsø
Lie, Tonje Møller, Universitetet i Bergen
Lunheim, Stine, Universitetet i Tromsø
Maartmann, Kaia, Høgskolen i Lillehammer
Magrou, Damien, Universitetet i Bergen
Malvik, Kjersti, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Mattson, Patrick, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Mo, Jenny Torbjørnson, Universitetet i Oslo
Molnes, Marianne, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Myhr, Thomas Hoff, Universitetet i Tromsø
Myhre, Nikolai Grotmoll, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Müller, Margrete Mork, Høgskolen i Lillehammer
Nesse, Marte Flytkjær, Universitetet i Bergen
Nilsen, Espen, Universitetet i Bergen
Nilsen, Mariann, Universitetet i Bergen
Nilssen, Gard Orvik, Universitetet i Tromsø
Norvik, Birte W., Universitetet i Tromsø
Nytrø, Stine, Universitetet i Tromsø
Næss, Sindre Olsen, Universitetet i Oslo
Olsen, Olav Østebø, Universitetet i Bergen
Paulsen, Anette Lindberg, Universitetet i Tromsø
Pedersen, Miriam Wang, Universitetet i Tromsø
Pernevi, Alice, Universitetet i Oslo
Protrka, Kristina Mormil, Universitetet i Oslo
Reierth, Kine, Universitetet i Tromsø
Reitan, Stian Jakobsen, Folkeuniversitetet MidtNorge
Ribsskog, Erik, Universitetet i Oslo
Ripnes, Dorothea, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Risholm, Amalie, Universitetet i Tromsø
Røli, Joakim, Universitetet i Bergen
Sighaug, Karoline, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Skjerven, Pauline, Universitetet i Oslo
Solheim, Hermann Angell Myrseth, Universitetet
i Bergen
Staff, Joachim, Universitetet i Tromsø
Stahl, Helene Merethe, Universitetet i Tromsø
Steien, Maja, Universitetet i Bergen
Stuberg, Camilla Jeanette, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Sunde, Alexandra Evangelia Antonopoulou,
Folkeuniversitetet Midt-Norge
Svanes, Sofie Høiberg, Universitetet i Bergen
Svensson, Benedikte Almendingen, Universitetet
i Tromsø
Tandy, Kristin, Universitetet i Tromsø
Teksum, Linn, Folkeuniversitetet I Bergen
Thorgaard, Andreas Bach, Folkeuniversitetet
Midt-Norge
Tillereggen, Kine, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Tunholt, Fredrik, Universitetet i Bergen
Urke, Kathinka, Universitetet i Tromsø
Vedum, Henrik, Universitetet i Bergen
Vejzovic, Adnan, Universitetet i Oslo
Vukoja, Mira Horsfjord, Universitetet i Tromsø
Witry, Preben Fonn, Folkeuniversitetet MidtNorge
Ølstadløkken, Martin, Universitetet i Tromsø
Ådnanes, Leif Ove, Folkeuniversitetet Midt-Norge
Juristkontakt 3 • 2015
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier [email protected]
Visepresident:
Erik Warberg [email protected]
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Susanne Eliassen
[email protected]
Christian Zimmermann
[email protected]
Inger Kjersti Dørstad (møtende varamedlem)
[email protected]
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
[email protected]
Sverre Bromander (Juristforbundet – Stat)
[email protected]
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune)
[email protected]
Daniella Rivera (Juristforbundet – Student)
[email protected]
Ingjerd Thune (Juristforbundet – Dommerforeningen)
[email protected]
Ansattes representant (observatør):
Anne Sophie Juel [email protected]
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
[email protected]
Medlemsguide
Forsikring – medlemstilbud
Juristforbundet Forsikring
Nettportal: www.juristforbundet.no/forsikring
Telefon: 23 11 33 11
E-post: [email protected]
Bank – medlemstilbud
Danske Bank
Nettportal: www.danskebank.no/juristforbundet
Telefon: 05550
E-post: [email protected]
Juristforbundets advokatkontor
[email protected]
www.juristforbundet.no/advokatkontoret
Sentralbord 40 00 24 25
Lønnsstatistikk/lønnskalkulator
www.juristforbundet.no/lonnskalkulator
Juristkontakt
Redaksjonen:
[email protected]
Mobil 482 48 352
Annonser:
[email protected]
Mobil 918 16 012
Jobbmarkedet
juristkontakt.no/Jobbmarked
Juristenes Utdanningssenter
jus.no
Sentralbord 40 00 24 25
Oppdag mulighetene
dine med Danske Bank
Særdeles lav rente på boliglån.
Svært gunstige betingelser på
en rekke andre tjenester.
Samme gode tilbud til samboer/
ektefelle som til deg som
medlem. Profesjonell rådgivning
både til private og næringsdrivende. Og eget VIP telefonnummer; 05550.
Se fordelene og oppdag
mulighetene på
danskebank.no/juristforbundet
Dommernes støttefond 2015
Dommernes støttefond har som formål å
yte økonomisk støtte til etterutdannelse
og studieprosjekter for jurister i offentlig
tjeneste. Støtten kan for eksempel benyttes
til studiereise, hospitering eller juridisk
forfatterskap.
Beløp til utdeling i 2015 er kroner 40.000.
Fondets vedtekter er tilgjengelig på
Dommeforeningens nettsted
(se www.juristforbundet.no). Under ellers
like forhold har dommere fortrinnsrett.
Begrunnet søknad om tildeling sendes innen 20. april 2015
til [email protected] eller
Den norske Dommerforening, Norges Juristforbund,
Kristian Augusts gt. 9, 0164 Oslo
MEDLEMSFORDELER