Klikk her for å lese menighetsbladet fra februar 2015
Menighetsbladet Februar 01/2015 BISPEVISITAS side 4 Soul Children Party! side 9 menighetsfest 18. april SIDE 10 NYE MEDARBEIDERE side 17 OG 18 Et omsorgsmenneske takker av side 24 Leder Menighetsbladet Redaksjon: Hans Petter Mjølund (ansv.) Nils Terje Andersen Tor Holte Reidun Strømme Marit Bjorå Hammersland Helge Hernes Einar Øslebye Gjert Langfeldt Roy-Cato Myrvang (foto) Redaksjonens adresse: Nordre Hovedgårdsvei 19 4621 Kristiansand [email protected] Grafisk produksjon: Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS www.kai-hansen.no Vågsbygd menighet Adr: Nordre Hovedgårdsvei 19 4620 Kristiansand Bank konto: 3000 07 70066 Hjemmeside: www.vagsbygdmenighet.no E-post Adresse: Vaagsbygd.menighet@ kristiansand.kommune.no Kirkens hus servicetorget 38 19 68 00 Tilsatte Kontor/privat Daglig leder: Per Gunnar Pedersen 38 19 68 30 / 918 94 925 [email protected] Diakon: Mette Brammer Stoveland 38 19 68 31 / 380 16490 [email protected] Kantor: Bjørn G. Odden 957 34 735/ 472 98 549 [email protected] Kateket: Sigurd Tveit 38 19 68 32 / 416 49 666 [email protected] Sokneprest: Nils Terje Andersen 38 19 68 33 / 472 90 370 [email protected] Kirketjener: Simon Køsker 38 19 68 35 / 994 23 724 [email protected] Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund 38 19 68 37 / 995 69 515 [email protected] Kapellan: Mia Ottersen [email protected] 38 19 68 34 /922 96 165 Faks: 38 19 69 53 Kirkeskyss: 38 19 68 39 FOR HENVENDELSER OM DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT Kirkens hus servicetorget Gyldenløvesgate 9 Åpent mandag til fredag 09-15 38 19 68 00 Menighetsbladet etterstreber å speile det mangfoldet av aktiviteter som menighetsfellesskapet utgjør. Samtidig må vi markere noen hendelser som viktigere enn andre. En bispevisitas er en slik hendelse. På samme måte som Gudstjenestefellesskapet er kjernen i menighetsfellesskapet har en bispevisitas har størst betydning for menighetens ansatte. Det er stor motiverende kraft i møtet mellom ulike ståsted. Ulike kunnskaper, ulike prioriteringer, en visitas er en flott mulgihet til å sjekke ut at vår kurs er på samme kurs som sentrale kirkelige utfordringer i tiden fremover. I dette nummeret av menighetsbladet har vi prøvd å rydde plass til visitasen. Mest til å fortelle om innholdet, hva man gjorde sammen under visitasen. Selve ordet visitas kan tolkes som å innebære en maktrelasjon: Noen skal visiteres - av dem som er på visitt. Slik er det ikke lenger. Selv om biskopen har med seg sine medarbeidere og prosten som danner mellomledd sine, så er de alle klar over at det er vi som er menighet, det er vi som sammen skal gi hverandre et glimt av himmel. Kanskje er de mer bevisst Ofringer 23.11.2014 30.11.2014 30.11.2014 07.12.2014 14.12.2014 21.12.2014 24.12.2014 24.12.2014 24.12.2014 25.12.2014 28.12.2014 31.12.2014 04.01.2015 11.01.2015 18.01.2015 18.01.2015 25.01.2015 01.02.2015 på det enn vi er selv:Visitasen er også vår mulighet til å gjøre vårt eget arbeid klart for hverandre. Når vi har gitt visitasen så mye plass som den har fått, er det med et ønske om at vi skal vise frem hva som faktisk skjer. Og enda mer, at hendelsen visitasen er, kan skape fortsatt engasjement, kan trekke flere til kirken, og gi nye krefter til dem som alt er i arbeid i det fellesskapet vår menighet utgjør. Gjert Langfeldt NMS misjonsprosjektet Trosopplæringen Menighetsarbeidet Kr. sand int. felleskap Menighetsarbeidet Menighetsarbeidet NMS misjonsprosjektet Kirken ungdomsprosjekt KUP Kirkens nødhjelp Strømmestiftelsen Normisjon Menighetsarbeidet Menighetsarbeidet Kirken ungdomsprosjekt KUP Menighetsarbeidet Kirken ungdomsprosjekt KUP Benedictus Det norske bibelselskap kr 13 681,00 kr 6 983,00 kr 3 178,00 kr 9 783,00 kr 12 200,00 kr 16 425,00 kr 13 914,00 kr 9 756,00 kr 25 533,00 kr 10 011,00 kr 6 757,00 kr 2 398,00 kr 9 891,00 kr 13 354,00 kr 8 390,00 kr 3 568,00 kr 9 317,00 kr 12 573,00 Forsidebilde: Noen i elevkoret ved Øvre Slettheia skole Tanker Min morfars politihatt For 15-20 år siden, mens yngstemann enda gikk i barnehagen, ble jeg innkalt på politistasjonen til et vitneavhør. Jakob, som han heter, var vel 3-4 år gammel og syntes det var ikke så lite spennende at mamma skulle på politistasjonen. Han ville være med, og han ville ha på seg den gamle uniformshatten med messingkule på toppen! Politihatten etter min morfar henger på veggen hjemme hos oss. Jakob fikk det som han ville. Med hatten på hodet kom han inn på politistasjonen i det daværende politimester Anstein Klev kom ned trappa iført sin uniform. Uten å blunke hevet politimesteren sin høyre hånd opp til bremmen og hilste den unge mann som uten å nøle gjengjeldte denne høytidelige gest. Ingen ord ble utvekslet. Flere år senere traff jeg Anstein Klev i annen sammenheng og fikk da anledning til å minne ham på det lille opprtrinnet. Han lurte selvfølgelig på hvor jeg hadde uniformslua fra, og jeg fortalte at den stammet fra min morfar, Ingvald Bertinius Greibesland, som hadde vært politibetjent i Kristiansand. Vi barnebarna kalte ham far. Han pensjonerte seg rundt 1960 og døde tre år etterpå. Klev husket ham godt og fortalte meg da en historie fra 1940 om da politikorpset i Kristiansand gikk til kollektiv oppsigelse på julaften og om fars rolle i etterspillet som fulgte i januar 1941. Utpå høsten 1940 satte Jonas Lie, politiministeren i Oslo, inn en storstilt vervekampanje over hele landet for å få politietatens embets- og tjenestemenn til å melde seg inn i NS. Den nye tid gjorde det naturlig og nødvendig å være partimedlem hvis en skulle gjøre jobben skikkelig og være en troverdig lovens vokter. Fra norsk politiforbund ble det sendt ut et sirkulære til lagene 6 desember hvor forbundet anbefalte medlemskap. Formannen i forbundet gikk selv inn i partiet sammen med alle sine kolleger i Halden politikorps. 9 desember kom Jonas Lie selv til Kristiansand for å verve politikorpset for den nye tid. Det var oppstilling og inspeksjon på torvet. Mottagelsen av hans budskap ble heller laber. Det skal ha ført til at han i raseri holdt en tordentale til politimester Rynning- Tønnesen og hans folk. Få dager senere sendte han ut tjenestebrev hvor han krevde at politiet skulle ha et positivt samarbeide med Hirden for opprettholdelse av ro og orden. Politiet skulle heller ikke kunne arrestere folk fra Hirden for forseelser (gateuorden for eksempel) og politiet skulle innføre den »Germanske» hilsen. Mottagelsen av dette budskapet i Kristiansandpolitiet resulterte i at alle unntagen 3 medlemmer som var innmeldt i NS, sa opp sine stillinger. 23 desember sendte Rynning-Tønnesen alle oppsigelsene inkludert sin egen til departementet, og for sikkerhets skyld telegraferte han også inn at forsendelsen var på vei. Håpet her sør var nok at denne resolutte motstanden skulle spre seg til resten av landets politikorps, men den gang ei. Dagen etter, 24de desember, ringte Jonas Lie Rynning- Tønnesen. Klokken var 12.30. Politiministeren krevde at «disse frekke, fabrikkerte oppsigelsene» ble tilbakekalt innen klokken 2.00. Hvis ikke ville alle bli arrestert. Korpset på 70 mann ble samlet i rettsalen og Jonas Lie sitt julebudskap ble referert. Politimesteren lot det være opp til enhver å bestemme om oppsigelsen skulle tilbakekalles eller ei. Klokken 14.15 sendte han telegram til Oslo: «Ingen tilbakekallelser av oppsigelsene innløpet kl 14.00.» Vi kan vel regne med at det var en helt spesiell stemning rundt omkring i hjemmene til disse politifolkene denne julekvelden! Godt og vel 2 uker senere, den 9de januar, var politikammeret i Kristiansand besatt av ukjente kolleger fra Oslo politikammer og Statspolitiet da den lokale staben kom på jobb. Alle de innsendte avskjedssøknader var innvilget med øyeblikkelig virkning og de kunne bare gå hjem. Neste dag ble Rynning-Tønnesen og seks andre i politiledelsen (inkludert Julius Hougen)arrestert og sendt i forvaring på Møllergata 19. Fem av dem kom Eva Albert relativt snart tilbake til Kristiansand. Men Rynning Tønnesen og Finn Backer ble senere sendt til Tyskland. Innen 25te januar trekker så nesten hele politistaben i Kristiansand tilbake sine avskjedssøknader. Dette skjer etter et det ble avholdt et møte 15de januar under den nye ledelsen hvor temaet var situasjonen som hadde oppstått samt hvordan det famøse sirkulæret om Hirdens særstilling var å forstå. I sin tilbakekalling som nærmest kan oppfattes som et møtereferat, skriver far da: «På møtet ble det fremholdt…….at Hirden ikke på noen måte skulle stå i noen særstilling fremfor andre norske borgere, således at vi under utøvelsen av vår tjeneste har full tjenstlig rett til å gripe inn overfor alle lovovertredelser på samme måte uansett om den skyldige tilhører Hirden eller er en annen borger. I tillid til disse gitte utsagn……. finner jeg ikke grunn til å opprettholde min oppsigelse» Dette ble for mye for den nyoppnevnte politimester Langlie. I sitt brev til Politidepartementet skriver han: «Jeg tillater meg å anbefale at samtlige som har tatt sine avskjedssøknader tilbake, får anledning til å fortsette. Det gjelder dog ikke politibetjent Greibesland som fortsatt ikke synes å ha forståelse av tiden og hva der er blitt sagt ham fra forskjellig hold.» Far tok da med seg min mormor og deres tre yngste barn til Loland hvor Fortsetter side 7. 3 Vågsbygd kirke har hatt Foto: Roy-Cato Myrvang Bispevisitas Innledning: Hans Petter Mjølund 28. og 29. januar og søndag 1. februar var det bispevisitas i Vågsbygd kirke. Sist det var visitas i vår menighet var i 2006. Staben hadde forberedt årets visitas meget godt og lagt opp et spennende og interessant program for deltagerne.Ved en visitas som dette er det med representanter fra både bispekontoret og domprostiet i tillegg til staben i vår egen kirke. I programmet var det også møter med både Menighetsrådet og sektorlederne i kirka. Formålet med å ha en slik visitas er å legge forholdene til rette for aktivt engasjement og stadig fornyelse av folkekirken i Norge. En bispevisitas innebærer også å utøve kirkelig tilsyn, men også støtte, inspirere og veilede menigheten og ansatte. Sammen med menighetsråd og ansatte skal biskopen under en visitasen gi en tilbakemelding på en visitasmelding kirken vår på forhånd har sent til biskopen. Slik skal menighetens arbeid vurderes opp mot de planer som foreligger. Dette skjedde.Vi bringer i dette nummeret at Menighetsbladet en del inntrykk fra noen av arrangementene. Høflighet og respekt Tekst: Helge Hernes Øvre Slettheia skole «Høflighet og vennlighet, respekt og mye omsorg» sang elevene ved Øvre Slettheia skole som velkomst til biskop Stein Reinertsen da han og hans følge besøkte skolen den første dagen av visitasen i Vågsbygd. Og fortsatte: «Utrolig hva vi kan få til bare med et lite smil». Dette satte tonen for noen gode onsdagstimer i slutten av januar. Biskopen fikk mange gode reflekterte spørsmål fra en mangekulturell samling elever. Og han besvarte spørsmålene med den høflighet, vennlighet, respekt, omsorg og smil som elevene hadde sunget om. «Hvordan kan du si at vi mennesker er det aller beste Gud har skapt når vi ødelegger jorda?» ble Stein spurt og svarte med å si at vi er det mest verdifulle også når vi gjør noe dumt! Visitasfølget fikk et sterkt inntrykk av at dette er en skole som lykkes med integrering: «Vi arrangerer fester i stedet for foreldremøter, og gir oss ikke før kontakt er oppnådd» fortalte lærerne som bekreftet inntrykket fra klasserommet at elevene på Øvre Slettheia er bevisste, undrende og ikke så lite filosofiske. «Hvordan vet du det?», var det en kjapp elev som ville vite etter at biskopen hadde fortalt at Gud er glad i oss. «Fordi vi kan lese i Bibelen hvordan Jesus viser oss hvem Gud er», svarte Stein og fortsatte med å fortelle at Gud er veldig nærme oss, han er her! De unge lovende på Øvre Slettheia var svært interessert i hvordan det var å være biskop. De fikk et klart Ja! på spørsmålet om det var gøy å ha den jobben, de fikk se at Stein kledde på seg bispeskjorte, bispekåpe og bispekors, og de syntes at han lignet på Julenissen da han var ferdig kledd. «Det er viktig å få dette ut» konkluderte Per Gunnar Pedersen på kirkekontoret ved slutten av besøket på Øvre Slettheia, «folk må få høre de gode historiene». 4 Barbara Fredrickson og Jesus er enige Avdeling for barn og unges psykiske helse. Før besøket på Øvre Slettheia hadde biskopen og hans følge fått en solid dose kunnskap om det de så og hørte på Øvre Slettheia; hvor viktig relasjoner er mellom mennesker. De besøkte ABUP – Avdeling for barn og unges psykiske helse - på sykehuset og møtte to Vågsbønder: Odd Kenneth Hillesund og Dagfinn Ulland som innsiktsfullt og grundig fortalte om hvor viktig møter mellom folk er. Dette utfordrer den individuelle tradisjonen og fremhever kjærligheten. Noe som den amerikanske psykologiprofessoren Barbara Fredrickson har beskrevet i boka Love 2.0:Viktigheten av «micro moments of connection»; de gylne øyeblikkene der folk kommer i kontakt med hverandre. «Som motvekt til en idealisert selvstendighet må vi lage gode fellesskap», fortalte Odd Kenneth og Dagfinn og konkluderte med at psykisk helse oppstår mellom oss mennesker. Vokalensemblet Petter Dass, nytt orgel i Vågsbygd kirke og Den hellige Moling Salmekveld for hele familien i kirka Onsdag kveld var det i Vågsbygd en lokal og forkortet variant av Salmboka minutt for minutt. Kvelden ble innledet med «Om alle mine lemmer» av Petter Dass og av at kantor Bjørn understreket hvor viktig salmesangen er som menighetens kollektive uttrykk: Det levende Gudsordet på menighetens lepper. Anne Kristin Westermoen, Audhild Wessman og Vokalensemblet ledet en sangglad forsamling gjennom til dels nye og ukjente salmer i den salmeboka fra 2013. Bjørn fortalte om planene for å få nytt orgel i kirken, og det ble oppfordret til giverglede: De mest musikalske kan kjøpe sin egen orgelpipe og så glede seg over når akkurat den lyder i kirkerommet. For oss andre vil det bli arrangert «pipekonserter» til inntekt for det nye orgelet. Biskop Stein fortalte om Den hellige Moling fra Irland som hadde vært i tvil om noe uvanlig vakker musikk han hørte var fra Gud eller fra Satan. Han hadde konkludert med det første og viste seg deretter som en mildere og vennligere mann. Kvelden ble avsluttet med det siste nummeret i salmeboka: Jeg tror på jordens forvandling en gang, en tid et sted, en fremtid hvor Guds himmel til jorden senkes ned, en evighet av glede da alt det vakre herm blir løftet i Guds klarhet og stråler bedre der. Eivind Skeie (nr. 899 i NS13) Før visitasen: Hvor mye Glimt av himmel? Før bispevisitasen hadde menigheten utarbeidet en visitasmelding. Den tok utgangspunkt i forrige visitas i 2006 da man nylig hadde lansert strategien om å rydde vei sånn at alle kunne få et glimt av himmel i Vågsbygd kirke, enten man var aktiv med ulike oppgaver eller 5 om var der for en sjelden gang. I meldingen nå i 2015 skriver menigheten: «Åtte år senere er det verken vanskelig å se at det er et godt stykke vei igjen før drømmen blir virkelighet, eller å oppdage at det virkelig har spirt og vokst i Vågsbygd i disse årene». På spørsmålet hvorfor er det ifølge meldingen vanskelig å konkludere for sikkert. Og det henvises til evangelieteksten for visitas-søndagen: «Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset» (Markus 4, 26ff) Visitasgudstjeneste Såmannssøndagen Biskop Stein Reinertsen ledet en velsignet gudstjeneste og holdt en inspirerende preken over denne teksten. Han snakket om hvordan ord kan være tomme og farlige. Men også hvordan ord kan ha en ufattelig god kraft. «Og når de ordene vi mennesker bruker har slik kraft», fortsatte biskopen, «da har Guds ord enda mye mer kraft!» Og henviste til colombianske Íngrid Betancourt som i fangenskap hadde hatt Bibelen som sin eneste samtalepartner og opplevd det slik at det var en levende stemme som snakket til henne. «Det er Guds ord som er på ferde også i vår menighet», fortsatte biskopen, «det er dette ordet som 6 på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus. Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt». Møte mellom Vågsbygd menighet og Fædrelandsvennen Tekst: Gjert Langfeldt skaper om brød og vin til Jesu kropp og blod». Biskopen var godt fornøyd med det han hadde sett og hørt i Vågsbygd; i sitt visitasforedrag begynte han med å takke for dagene her. Han var imponert over menighetens arbeid, tydelige ledere og medarbeidere og gode relasjoner. Og han avsluttet med følgende utfordringer til Vågsbygd menighet: Videreføring av strategiarbeidet med nye mål • Slettheia • Dåp • Barne- og ungdomsarbeidet • Gudstjenestearbeidet • Bønn og arbeid Og han avsluttet med å sitere fra Paulus’ første brev til tessalonikerne: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig Vår sokneprest Nils Terje Andersen innledet møtet. Det var fjorten deltakere fra biskopen og menigheten, og fire fra Fædrelandsvennen. Formålet var at vi gjensidig kunne bli bedre kjent, og at vi kunne fortelle hverandre noe om de utfordringene vi står overfor. Sjefsredaktør Eivind Ljøstad fortalte om de utfordringene Fædrelandsvennen nå møter og som har hatt som følge at de siden 2009 har måttet gjennomføre nedbemanninger, nå sist med 38 stillinger. Siden et historisk toppopplag på 48.000, er opplaget nå 33.000 og redaksjonen er nå på 50 personer. Det avisen nå observerer er at der er noen makrotrender som skaper endring og som har ført til at internasjonale nettkjemper som Google og Facebook nå tar over 2 milliarder av annonseinntektene årlig. Fædrelandsvennens svar på dette er å redesigne – det vil si å tenke hvordan avisen ville vært bygd opp om den var ny i dag. Det arbeidet fører dels til redaksjonelle omlegninger, som å skaffe leserne det de trenger når de trenger det, å være tydelig på hva som skal i papiravisen og hva som skal på mobil- om. Det siste er vanskelig fordi vi lett kan bli kjent for en moraliserende pekefinger. Den er vanskelig å stå inne for når vi som kirkefolk er de første som er klar over at vi alle er syndere som kommer til kort, og den blir ikke enklere av at vi også skal forsøke å vise folk et glimt av himmel i hverdagen. Møtet ble avsluttet ved at Nils Terje overrakte Fædrelandsvennen en karikatur hvor kirken og avisen var plassert i samme båt, og hvor det var Jesus som sørget for at tingene gikk bedre. plattformen, å skape lenker slik at de som vil fordype seg kan få gjøre det. Slik har journalistenes rolle endret seg fra å skape innhold til å kurere innhold for ulike lesere.Videre har de skapt nye produkt, som eksempel Sørlandsporten som gir alle tilgang til offentlige dokument, og som styrker avisens samfunnsoppdrag og Krsby som er lokalavis for dem under 25. Fædrelandsvennen ønsker å la leserne skrive mer i avisen, det er mye de ikke selv klarer å dekke. Ljøstad antydet at også kirka kan bli invitert til å bli innholdsleverandør. Nytt om ORGELET Det er som kjent satt i gang en innsamlingsaksjon til anskaffelse av et nytt pipeorgel i kirka vår. Menigheten bør selv delta i denne finansieringen med et beløp i tillegg til midler som forventes fra kommunen og Kirkelig Fellesråd. Ved utgangen av januar var det på «Orgelkontoen» kommet inn Kr. 73 579,- Dette er en fin begynnelsen, men det må en større innsats til der- Nestemann ut var Biskopen Stein Reinertsen som sa at forholdet til media var en selvfølgelig del av enhver visitas, og at han ønsket en kirke som var åpent for innsyn, også kritisk innsyn. Kirken har også sine utfordringer, dels av strukturell art – som å ha prester og kirker der folk bor – dels av organisatorisk art – som at vi nå er en kirke skilt fra staten – og dels av teologisk art, ved at vi må vurdere samfunnshendelser i et teologisk perspektiv. Samtalen fikk nerve rundt det siste, da avisens folk gjerne ville vite mer om hva de kunne kontakte biskopen Oscar Jansen har tegnet karikaturen Tekst: Hans Petter Mjølund som det skal bli fortgang i anskaffelse av nytt orgel. Penger til aksjonen kan sendes til konto 3000.07.70066. Innbetalingen må merkes «Aksjon nytt orgel». Søndag 22. mars planlegges det en gudstjeneste som skal ha orgelet i fokus. Kirkens kor og andre sentrale orgelentusiaster vil delta og det blir gitt informasjon om det nye orgelet. 7 Gjesteskribenten Ett liv er nok – eller? Carl Smith-Gahrsen «Jeg tror på et liv før - - døden. For hvem vil vel leve i all evighet?» Slik lyder temaet i en populær sang, ofte spilt på NRK, av Finn Kalvik. Det er nok uttrykk for en «tro» mange moderne ateister deler. Det høres tøft ut. Når dette leses, er vi et godt stykke på vei fra jul til påske. Frelse er vel det mest sentrale begrepet i begge festenes kristelige innhold. «En frelser er født for dere i dag» er poenget i juleevangeliet. I påsketekstene har vi sluttfortellingene om det som kirken kaller frelseshistorien. I alle religioner er frelse i en eller annen fasong et hovedemne. Det påstås at det er likedan i moderne sekulariserte livssyn. Det forkynnes «frelse» fra det gjengse kjedelige livet i trelldom under hverdagslivets krav og plikter, standard fornøyelser og levemåte. Det gjelder i stedet å realisere seg selv, finne seg selv, elske seg selv, lytte til magefølelsen, velge fritt, ta initiativ, være kreativ, gjøre tap til utfordringer, spise sunt (hva nå det er), trene jevnt, drive avslapningsøvelser og yoga og bevare ungdommen. Denne frelsesveien forkynnes kontinuerlig i ukeblader og aviser. Men nylig utga psykologiprofessoren Svend Brinckmann boka «Stå imot. Si nei til selvutviklingen»! Han lager en 180 graders sving på veien til lykken. Selvrealiseringen er en trussel mot de moralske bånd mellom menneskene, skriver han. Og: «Det er bedre å være et ordentlig menneske enn å være seg selv, om man skal velge.» Amen! Det lyder presis som om soknepresten skulle ha sagt det - - I kristendommen sikter frelsen mot mye mer. I «Vårt Land» sto forleden en liten notis om at Tomm Kristiansen, NRK-korrespondent og forfatter, ikke likte ordet frelse så godt. Han ville heller ha det greske grunnordet oversatt med frigjøring. Dette er ikke noe nytt. Denne oversettelsen står i ordbøkene. Men han har et poeng. Ordet frelse er blitt veldig «kristelig». Å bli frelst betyr i noenmiljøer å omvende seg, bli «personlig kristen» på en måte som er autorisert i miljøet. Et mer teologiske moment: I vår del av kristenheten er forståelsen av frelse fokusert på at mennesket som fortapt synder må frelses, frifinnes fra skyld ved tro på nåden som Gud demonstrerte i Jesu død og oppstandelse. I Det nye testamente er Paulus hovedvitnet om denne veien til frelse. For frelse i kristen forstand er mer: Frigjøring fra alt vondt, til og med forgjengelighet og død, til et nytt, annerledes, godt, evig liv. Intet mindre. Og da kan en jo spørre med Finn Kalvik: Er noen interesserte i dette da? Svaret er: Mange. For noen kan livet riktignok bli så vondt at de velger å gjøre slutt på det. Men det er ikke det gode, men det vonde i livet som fører dem dit. Lengten etter et nytt, godt liv, som ikke er en ny nedtur mot død, kan synes å være en allmenn følge av at vi tross alt har erfaringer om hvor fantastisk det kan være å leve. Og så: I «Vårt Land» leste jeg også at ateisten, TV-stjernen og komikeren Stephen Fry på en irsk kanal nyttet høvet til å skjelle ut Gud i en lang tirade for bl.a. å være en ond, lunefull, monstrøs galning. Det er altså helt vilt å tro på en gud når en ser hvordan verden er. En skikkelig tøff formulering av det såkalte «ondes problem». Men i dette er det ikke Gud som er problemet.Ved å fornekte ham har en ikke fjernet den minste lille forkjølelse eller skuffelse engang. Men derimot benektet den eneste mulige løsningen som fins, nemlig at Gud vil holde en rettferdig dom og endelig gi alle det gode liv han hadde tiltenkt dem. I stedet for denne troen har en slått seg til ro med at ingenting noen gang kan forandres definitivt. Urett, vondskap, djevelskap, faenskap, eller hva en vil kalle det, er uovervinnelig og irreversibelt.Vi er mange som reiser oss i protest mot denne destruktive tankegangen, i troen på «legemets oppstandelse og det evige liv.» Tanker, fra side 3 han levde av et småbruk og oppdrett av ørretyngel. Han havnet senere på Grini hvor han ble til krigens slutt. Da freden kom gikk han inn i politikorpset igjen. I høst har jeg med stor interesse lest Marthe Michelets bok «Den største forbrytelsen» som handler om de norske jødenes skjebne under krigen. Hun nevner den kollektive oppsigelsen av Kristiansands politikorps som ganske enestående. Michelets bok ledet meg også videre til «Jakten etter 8 jødene på Agder» utgitt av Stiftelsen Arkivet i 2010. Avslutningsvis i siste kapittel i denne boka henvises det til at alt som hadde med jøder og deres eiendeler skulle tilintetgjøres. Deres eksistens skulle vel ryddes ut av vår kollektive bevissthet. En bobestyrer fra Trøndelag spør hva som skal gjøres med personlige eiendeler og fotografier. «Vedrørende det gamle rasket som De nevner, ser vi helst at det brennes opp……….(det)har svært liten interesse for den oppvoksende slekt i det nye Norge». Den gamle politihatten er selvfølgelig også bare noe rask. Men siden mine besteforeldre var så heldige å ikke tilhøre den jødiske rase som skulle tilintetgjøres, så fikk hatten sitt liv også etter at den gikk ut av politikorpset. Det medførte at jeg fikk høre historien om min morfar som ikke hadde forstått den nye tid. Eva Albert Jubileumskonsert Nå blir det Soul Children Party! Tekst: Emma, Anne, Rebekka, Åsne, Rikke og Maria. Sett av den 21. mars! Vågsbygd Soul Children inviterer til 5-årsjubileumskonsert. Det blir en stor fest med mye gøy! Både sang, musikk, dans og masse glede. Koret består i dag av over 40 5.-10.-klassinger som samles hver torsdag for øvelse i kirka. Hvert år arrangeres The International Soul Children Festival i Oslo, som er årets store høydepunkt for Soul Childrenmedlemmer over hele landet.Vågsbygd Soul Children har vært på festivalen flere år, og et av høydepunktene der er Soul Children Party. Dette er avslutningskonserten på festivalen med mye sang, kul musikk, liv og røre. Denne gode stemningen vil vi nå dele med dere her i Vågsbygd kirke! Vi ønsker alle sammen hjertelig velkommen til å feire dette sammen med oss! Konserten er helt gratis, men det blir mulighet for å kjøpe kaffe og kaker etter konserten, og å gi en gave til koret, hvis du har lyst til det! Vi har snakket litt med noen av korets medlemmer. Oda og Julianne som er blant de nyeste medlemmene, og Nora og Anne Mathilde som er blant de eldste i koret. Hvor lenge har dere vært med i koret? - Jeg har vært med i et halvt år, sier Oda. Og Julianne har vært med i 3 uker. Anne Mathilde og Nora har vært med helt siden begynnelsen, for ca. 5 år siden. Hva er det som er gøy med Soul Children? - Jeg synes det er gøy å synge, og begynte med en gang jeg ble gammel nok, svarer Oda. - Jeg begynte også fordi jeg synes det er gøy å synge, sier Julianne. Nora og Anne Mathilde mener i tillegg at det å møte venner som tror på Jesus er fint. Hva gjorde at dere ville begynne i koret? Julianne og Oda er enige i at det så gøy ut å være med. Nora og Anne Mathilde er også enige i dette, og de liker å synge om Jesus. Hvilke forventninger har dere til konserten? Nora og Anne Mathilde har skyhøye forventninger til konserten og håper det blir liv i kirka. Og at alle som kommer vil kose seg og ha en god følelse. - Vi håper det kommer mange folk og hører på, sier Julianne og Oda! Nytt Soul Teens kor til høsten! Vågsbygd Soul Children utvider fra høsten av med et tilbud for de som går i 10.klasse og videregående skole. I disse dager jobbes det med å få på plass ledere til dette. Mer om Soul Teens kan du lese i neste nummer av menighetsbladet! 9 Velkommen til menighetsfest 18. april 18. april inviteres det til stor menighetsfest i Vågsbygd kirke. Da dekkes det med langbord, hvite duker og høye lys i selveste kirkesalen. Arrangørene håper på opp mot 300 deltakere. - Jeg fikk bare plutselig for meg at dette måtte vi gjennomføre, sier Stein Inge Jærnes. Sammen med Kristin Flatnes, Lise Huløen Børresen og Sigbjørn Justnæs planlegger han nå for fullt det som de ønsker skal bli tidenes menighetsfest. -Vi har lagt lista høyt, og det ser ut som om vi kommer i mål der vi ønsker.Vårt mål er å skape en kveld for unge, voksne og gamle. Så derfor håper vi virkelig at seniorene også kommer. Det er det som er menigheten – et fellesskap på tvers av alder.Vi vil at folk skal komme og virkelig kose seg, spise nydelig mat og bli underholdt. Stein Inge ramser opp noe av det kvelden vil inneholde. Det serveres en tre-retters middag med indrefilet av okse til hovedrett, det blir tallerkenservering og det stables på plass et lag av 15-20 servitører. Det blir mange ulike underholdningsinnslag og eget husband, sannsynligvis med blås. Noen innslag skrues sammen for anledningen, noen kjenner vi fra før og noen skal gjøre ting de ikke vet om ennå. - Dette er en festkveld, og antrekket må være deretter. Vi anmoder på det sterkeste at folk kler seg i finstasen. Damene må gjerne komme med oppsatt hår. Programmet blir nok ikke for de minste, sier han, så vi har satt en nedre aldersgrense på 8. klasse. Påmelding til festen kan gjøre på menighetens nettsider, vagsbygdmenighet.no, eller etter gudstjenestene fremover. 10 Etter gudstjenesten kan det betales med kort eller kontant. Prisen er satt til 200 kroner pr person. Det innebærer da tre retters middag og drikke. Påmelding er gyldig når vi betaling er mottatt. - Det er bare 300 plasser, og det er førstemann til mølla som teller. Og 18. april som gjelder. Festmeny Forrett: Ovnsbakte scampi med en frisk salat med nybakt focaccia brød og aioli Hovedrett: Indrefillet av okse med rødvinssaus ovnsbakte poteter og grønsaker Dessert: Panacotta med jorbær couli til dessert Dette skal være en festkveld, og antrekket må være deretter. Komiteen anmoder på det sterkeste at folk kler seg i finstasen. Damene må gjerne komme med oppsatt hår. Programmet blir nok ikke for de minste, sier han, så vi har satt en nedre aldersgrense på 8. klasse Tekst: Arrangementkomiteen Foto: Roy-Cato Myrvang Bokvalget Tekst: Egil Knudsen sier i et intervju at han ikke vet hvor gammel han er, men jeg gjetter ni år. På stadige spørsmål fra foreldrene svarer Rune at det går fint. Det enda langt fra alt er greit. De er nyinnflyttede, og mor er opptatt av at de ikke må irritere bygdefolket.Videre er nettopp morfar, som Rune hadde et nært forhold til, død. Brune av Håkon Øvreås Illustrert av Øyvind Torseter Gyldendal, 2013 Nordisk råds litteraturpris har blitt utdelt siden 1962. I de nordiske landene har det like lenge blitt skrevet gode bøker for unge lesere, og da Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris ble opprettet i 2013 var det absolutt på tide. Prisen for 2014 gikk til Håkon Øvreås og Øyvind Torseter for ”Brune”. Boken er liten i størrelse, på 130 sider og med illustrasjon på nesten hver. Den ser kanskje ikke ut til å være noe for moderne folk og har blitt lånt ut heller lite. Brune er et eksempel på at en ikke skal skue boken på omslaget. For en bok utbrøt jeg etter å ha lest den. Den begynner nokså vanlig, men vokser mot litt av en slutt. Samarbeidet mellom Øvreås og Torseter må ha vært svært godt. Tegningene, som ved første blikk virker gammeldagse, er, tross enkel strek og fargelegging, like viktige som teksten. Hovedperson er Rune. Forfatteren Dessuten er hytta i skogen, som han har bygget sammen med sin eneste venn Atle, blitt revet ned av de større guttene Anton, Prestesønnen og Ruben fra Drammen. Dette kan Rune ikke finne seg i, det må bare tas igjen, men om slikt kan en ikke spørre de voksne om råd. God samtalepartner blir bestefar, som han treffer i mørket sittende på en stein i skogen, og som altså ikke helt har kunnet forlate denne verden. Fra ham har Rune arvet et lommeur, som begynner å tikke ved midnatt, og et inntørket sjirafføre som det hjelper å ha når det er fare på ferde. Familien har arvet et hus og en garasje hvor det står mange spann maling. Pøblene er syklende, truende. Rune og Atle må flykte inn til ”Åse i klassen” som viser seg som en venn. Brune blir etter hvert navnet Rune bruker på seg selv. Ikke hele døgnet, men en time fra kl. 24, da han tar på seg en supermannlignende drakt, satt sammen av klær og stoff han har funnet i skapene, og med et spann maling og pensel begir seg ut i natten. Vennskap, mot og revansje er temaer for boken.Våre venner er fast bestemt på å ta hevn for det som ble gjort med hytta. De kan ikke stoppe i forsettet, og en av fedrene til rampen begynner å snakke om politi. Noen lesere vil kanskje mene at ”Brune”, ”Svartle” og ”Blåse” går for langt, men jeg tror de til slutt vil være enige i at de fargerike kameratene gjorde rett. De er hverdagshelter som det gjør godt å følge. Det er mye humor i boken (selv om forfatteren forteller at han ikke tenkte på dette da han skrev den). Jeg måtte ofte le etter å ha lest særlig Rune sine tilsynelatende knappe ytringer. ”Brune” passer særlig å lese for dem mellom åtte og elleve år vil jeg tro. Den er det en i Sverige kaller en kapittelbok og egner seg veldig godt til høytlesning både i familie og skole. Mange voksne, for eksempel lærere, og nostalgikere, da historien er temmelig tidløs, vil like den svært godt. To oppfølgere er under utarbeidelse, der henholdsvis Atle og Åse blir hovedperson, og jeg gleder meg til bøkene kommer. ”Brune” er solgt til elleve land. Øvreås(Født 1974) er fra Sundbyfoss, som har 540 innbyggere, i Vestfold, er redaktør for forlaget Bokvennen og har ellers skrevet tre diktsamlinger for voksne. Torseter(Født 1972) har illustrert/skrevet en rekke barnebøker. 11 Menighetsbladet har inngått samarbeid med Vågsbygd Vel om en fast side i hver utgave. Her vil vellet informere om sitt arbeid og aktuelle saker som berører innbyggerne i Vågsbygd. Se ellers www.vagsbygdvel.net Om bygda og en skole Det er vanskelig å tenke seg Vågsbygd uten en videregående skole. Før jul var Søgne i den situasjonen at politikerne skulle bestemme om den videregående skolen der skulle legges ned eller om det skulle bygges ny skole. Innbyggerne engasjerte seg naturlig nok veldig i dette og mobiliserte til fordel for skolen på alle bauer og kanter. Det var stands, underskriftskampanjer og facebooksider. Søgne fikk beholde skolen sin, og etterhvert skal den også inn i nye fine bygg. En videregående skole er helt sentralt for en stor bygd. Den skaper tilhørighet for de unge og byr på seg selv i nærmiljøet.Vågsbygd videregående har mange samarbeidspartnere både i bygda og utenfor. Skolen gir arbeid til over 80 ansatte og har pr i dag 640 elever. Gjennom skolen får elevene også kontakt med næringslivet. Dette blir det ikke mindre av fra høsten av når den nye forskerlinja starter opp. Her får elevene muligheter til å ta matematikk på høyt nivå i egne grupper, ta fordypning i teknologi og forskningslære, samt ta et ekstra programfag i biologi. Elevene deltar i tverrfaglige forskningsprosjekter og er med på ekskursjoner og studieturer i inn- og utland. Musikk, dans og drama utgjør en tredjedel av skolen. Denne linja markerer seg med blant annet mange konserter og forestillinger. Hvert år i februar settes det opp en større musikal som alltid faller i smak hos både yngre og eldre. Skolen er åpen for elevene hver kveld og i alle helger og ferier. Biblioteket er åpent hver dag til kl 23. Skolen leier også ut lokaler for en billig penge til idrettsklubber, skolemusikkorps og politiske og frivillige organisasjoner. 12 Så hva kan vi gjøre for å styrke skolen og sørge for at den blir en viktig og naturlig del av fremtidas Vågsbygd? Først og fremst ved å la våre barn gå på skolen og motivere dem for det. Næringslivet kan tipse skolen om treffpunkt når det gjelder både forskning og produksjon. For hele bygdas befolkning er det mulig å komme på skolens teateroppsetninger, danseforestillinger og konserter. For de som er hjemme på formiddagen kan vi by på filosofikafé hver måned. Flere av elevene har elevbedrifter og tar underholdningsoppdrag utenfor skolen. Bruk dem! Vågsbygd vel har ikke noe eget statutt om å ta spesielt vare på skolene, men det handler allikevel om at sunne, gode og veldrevne skoler gir positive ting til bygda. Dette gjelder for alle skolene våre, ikke bare den videregående. Støtt opp om din skole, så får vi alle noe igjen. Årsmøte i Vågsbygd vel Årsmøte i Vågsbygd vel holdes onsdag 18. mars kl 19.00 på Fiskå skole. Nye medlemmer og ellers alle interesserte er velkomne. Karina Folkestad, styremedlem i Vågsbygd vel. Vi i Vågsbygd Vel vil jobbe med følgende: - Gjøre Vågsbygda til et enda bedre område å leve i - Bevare grønne områder, særlig friområder og lekeområder - Sikre de gjenværende strandområder langs sjøen for allmenheten - Bedre riksvei, kollektivforbindelser og sykkelveier til sentrum - Utvikle et levende sentrum til glede for ung og gammel - Stanse forurensing og forsøpling - Formidle og øke kunnskapen om Vågsbygdas historie Vågsbygd Vel har medlemskap for hele husstanden.Vi vil gjerne ha mange medlemmer for å ha stor tyngde når vi jobber med saker. Medlemskap koster kr 150,- per år. Innmelding ved betaling til konto 3000 16 87200. Merk med navn, adresse, telefonnummer og epostadresse. Er det noe som opptar deg, ta kontakt! Vågsbygd Vel v/ Pål Friis, [email protected] Der kan du også melde deg inn som medlem. Totalleverandør - lokale håndverkere Rigetjønnveien 3 4626 Kristiansand S www.ke-as.no Telefon: 38 00 28 40 Telefax: 38 00 28 49 E-post: [email protected] Bosmyrkollen 2, 4620 Kristiansand Telefon: 38 00 09 00 Din lokale elektriker Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933 Døgntelefon: 38 17 74 50 • www.andas.no Elvegt. 15 • 4614 Kristiansand TREFELLING VakTmEsTERTjENEsTER Tlf.: 918 13 833 REpaRasjoNER oG VEdLIkEhoLd uTE/INNE pRIVaT/NæRING SYSTEMINNREDNING • GULV • HIMLING • VEGG Kjerrheia 45 4621 Kristiansand Tlf. 38 01 55 90 www.ghv.no ICA SUPERMARKED Region sør Vågsbygd ringvei nr. 100 Tlf. 38 11 13 33 Åpningstider: 8 – 21 (20) Godkjent økologisk av Debio Vidar Vikstøl Alternativ medisin og soneterapi Markensgt. 42 – 4612 Kristiansand – Tlf. 38 02 40 47 13 Gjert Langfeldt - ny medarbeider i menighetsbladet Tekst: Hans Petter Mjølund Foto: Roy-Cato Myrvang Gjert Langfeldt vokste opp på Skyllingsheia, gikk grunnskolen i Vågsbygd og tok artium ved Kristiansand katedralskole i 1967. Han fullførte sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 2005 – pedagog med kunnskap om undervisning som spesialfelt. hadde pensjonert meg og gjort ferdige en del oppgaver ved Universitetet. Så nå er jeg med, og jeg gleder meg til det. Ellers innser jeg at alle må ta sin tørn hvis noe skal skje, og at jeg trolig er bedre til å skrive enn til å bake. De siste årene har Gjert fra 2009 vært Professor ved Universitetet i Agder. Han har også vært gjesteforeleser i Wien (2007 – 2013) og ved Høyskulen i Sogn og Fjordane 2010 – 13. Videre har vært invitert forsker ved Oxford i 2010. Andre ting du er opptatt av å fokusere på? Jeg skulle ønske at Vågsbygd kirke ble for liten! Har du noen spesielle interesser utover hjem, jobbrelaterte oppgaver og kirken? Jeg har i 25 år vært med i frimurerlogen, og gjennom årene har det blitt en del oppgaver der. Utover det er jeg vel en typisk sørlending hvor hytta og båten er det som står i sentrum. Gjert er gift og har to barn og to barnebarn. Nå bor han og kona, Brit, i Kjerrheia 56. Begge har nå pensjonert seg. Hvordan er ditt kirkelige engasjement? Jeg betrakter meg selv som en helt vanlig kirkegjenger, men har det siste året vært med på å ta litt mer ansvar utover egen utvikling. Det å være medhjelper ved Gudstjenestene ser jeg på som en stor opplevelse og et privilegium. Du takket ja til å være med i Menighetsbladets redaksjon? Ja det gjorde jeg for en stund siden, men ville vente til jeg Nødhjelp Søndag 18. januar informerte Dag Vige, leder av Rajshahikomiteen i Kristiansand , om en vanskelig situasjon i vennskapsmenigheten Badhair i Bangladesh p.g.a. kulde. Hjelp trengtes. Det er kommet inn 13.970 kr. ved kaffen i kirken, og inkludert andre bidrag, er det totalt overført 17.860 kr. Pengene er bekreftet mottatt av Stephen Soren, administrativ leder for prosjektet. Hver familie får 5kg ris, 2 kg linser, 1 liter matolje og to tepper. Dag Vige skal sammen med andre fra Kristiansand besøke Amnura og Badhair-området 25. februar og vil da se da hvordan midlene blir brukt. Bildet er fra utdeling av ulltepper og varme klær ved kirken som Vågsbygd skole og kirke finansierte i 1990. 14 Tekst: Hans Petter Mjølund tel. 38 09 54 10 www.tannlegenordmo.no [email protected] Hud • hår • negler • fot t.: 380 88 100 Frisør t.:38 03 33 70 Åpningstider tirs, ons, tors kl.09-20 man, fre kl.09-17 lør kl.09-15 Kirsten Flagstadsvei 42 (vis a vis Amfi Senteret) D ØH E G NL E ET Vakttelefon 380 22 444 TRYGGHET, NÆRHET OG OMSORG – FOR ALLE BEHOV [email protected] www.alpha-omega.no Amfi Vågsbygd senter Kirsten Flagstadsvei 32, 2 etg Telefon 900 22044 epost [email protected] Velkommen til nye, flotte lokaler i Kirstens Park! Tlf: 38 01 16 12 Kirsten Flagstadsvei 1, 5. etasje Vågsbygdveien 19 - 380 15510 Her er det plass til en ny annonsør. Din annonse her? Kontakt menighetsbladet for mere informasjon: [email protected] Telefon: 38 00 30 50 15 Snøen Kirkevalg 2015 Ekornpatruljen fra Vågsbygd K/M speidere benyttet det fine vinterværet til å prøve skøytene på kunstisbanen i Tresse. De oppfinnsomme jentene laget sin egen kunstløpskonkurranse hvor de konkurrerte i både klassisk isdans og hip hop. Mye latter og morro en mandagskveld i februar! Til høsten, den 13. og 14. september, skal det velges representanter til menighetsråd og til bispedømmeråd. For Vågsbygd menighet i Agder og Telemark bispedømme er begge valgene under forberedelse: For menighetsrådsvalget er det oppnevnt en valgkomite som består av Ragnhild Kragholm, Kathrine Ravnevand, Tor Warp og Sissel Wessman. Den tilsvarende komitéen for bispedømmerådsvalget består av Irene Hæåk, Ruth Elisabeth Lien Myrvang, Tormod Stene Hansen, Jan Olav Olsen og Kjetil Drangsholt. Menighetsbladet vil bidra til at dette blir gode valg. Dette vil vi gjøre bl.a. ved ved å presentere kandidatene når valglistene foreligger. Navnene på jentene er fra venstre: Åsne, hedda, Maren, Elisabeth, Anne. Bak: Kristine og Rikke.Tekst / foto: Brita Sørli Jærnes Postadresse: Postboks 462, 4664 Kristiansand Telefon: +47 38 07 72 10 Faks: +47 38 07 72 11 Mail: [email protected] n e m m o k l e V 45 til våre Amfi – Norges størst butikker 45 butikker under samme tak 16 Besøksadresse: Festningsgt. 7 4611 Kristiansand Åpent: man-fre 09-20 • lør 09-18 Arild Tjørve - ny diakon i menigheten vår Tekst: Gjert Langfeldt Foto: Roy-Cato Myvang Forsøk å ikke unngå den sørgende. Gå ikke over på andre siden av gaten når du møter den sørgende. Jeg har forståelse for at vi mennesker er forskjellige, men jeg ønsker meg et samfunn som tar vare på hverandre og tørr møte krevende livssituasjonen med omsorg. Hva gjør diakoner? Diakonien beskrives ofte ut i fra følgende definisjon: Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. (Plan for diakoni i Den norske kirke, 2007). Definisjonen har mange elementer i seg. Når kirkefremmede spør om hva jeg jobber med, beskriver jeg ofte det første i definisjonen, altså: diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Omsorg er et begrep folk kjenner til. Her er noen eksempler på hva en diakon gjør i menighetsarbeidet: forbønnstjeneste, hjemmebesøk, besøk på forskjellige intitusjoner, oppfølging av menneske i krevende livssituasjoner, oppfølging av frivillighet i menigheten, m.m. Kan du fortelle litt om deg selv? Jeg er 31 år, gift med Berit, sammen har vi to barn, Hedda på 3 år og Mille på 5 mnd. Jeg kommer opprinnelig fra Lyngdal, men har bodd de siste 11 årene i Oslo. Her har jeg studert på Menighetsfakultet. En bachelorgrad i Ungdom, Kultur og Tro og videre mastergrad i Diakoni. Jeg har jobbet i KRIK, NMS og Uranienborg menighet. De siste 4 årene har jeg jobbet som ungdomsdiakon i Uranienborg menighet. Jeg er takknemlig for tiden i Oslo, men gleder meg til å ta del i sørlandslivet igjen. Og ikke minst jobben i Vågsbygd. Hvorfor ble du diakon? Egentlig mye pga det relasjonelle. Jeg opplever kirkens diakoni som en viktig aktør i det relasjonelle arbeidet. Jeg liker mennesker, jeg liker å komme i kontakt med nye mennesker, jeg syntes det er spennende å være i kontakt med mennesker i ulike livsfaser. Diakonien rommer mangfold og inspirerer meg. Å være en diakon betyr å være en tjener. Jesus var en tjener.Vårt forbilde er Jesus som tjener. Du har skrevet en masteroppgave om “Ung sorg”. Kan du si noe om hva hver og en av oss som møter ung sorg bør gjøre - og ikke gjør Først og fremst være et medmenneske. Det er ikke nødvendigvis hva du sier som er viktig og riktig, men klemmen,klappet på skuldra eller blikket du gir vedkommende. Nå har du fått prøvd deg som diakon i Uranienborg. Hva lærdom tar du med deg derfra? Etter gode år i Uranienborg menighet opplever jeg blant annet å ha fått lærdom i møte med oppfølging av frivillighet, sjelesorg, undervisning og gudstjenesteliv. Den norske kirkes plan for diakoni karakteriserer diakoni som “evangeliet i handling”. Sett fra ditt ståsted som diakon, hva kan vi som medlemmer i menigheten gjøre som skaper evangeliet i handling? Forkynnelse av evangeliet er noe mer en det som skjer på høymessen søndag kl. 11. Jeg tror menighetsfelleskapet kan være bærer av tro og skape tro i mennesker ved å være et raust og inkluderende fellesskap.Vi kan se hverandre, si hei til nye mennesker vi møter og vise interessere for andre menneskers liv. Jesus møtte mennesker med åpenhet, respekt og interesse. Det var ikke alltid han sa så mye, men han utgjorde en forskjell i kraft av den personen han var. Hva forventinger har du til å bli diakon i Vågsbygd menighet? Jeg har et meget godt inntrykk av Vågsbygd menighet. Jeg gleder meg til å starte på jobben som diakon. Jeg ønsker å bruke tid på å bli kjent i miljøet og ivareta de oppgaver som i dag er preget av kontinuitet. 17 Siv Elise Topstad Øya - ny menighetspedagog i Vågsbygd kirke Tekst: Marit Bjorå Hammersland Foto: Roy-Cato Myvang barnesektoren for øvrig og det arbeidet som kateketen, kapellanen og ungdomsarbeideren driver. Hvis det er barn og unge involvert – da er nok menighetspedagogen også involvert på en eller annen måte, sier hun lurt. For mange er hun allerede et kjent og kjært ansikt i kirka. Menighetsbladet besøker den lille familien i Slettheia en mørk januar ettermiddag. Fortell litt om deg selv. Jeg er gift med Morten og er mamma til Magnus som er 2,5 år.Vi har bodd i Vågsbygd siden 2007. Jeg liker å lage mat, invitere til måltid og være med venner og familie. Familien min er fra Kristiansand og vi er flere som bor i Vågsbygd nå. Men vi bodde i Vennesla mens jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Jeg flyttet tilbake til Kristiansand mens jeg gikk på musikklinja i Vågsbygd i 1999. Etter det var jeg med i Ungdom i oppdrag på Flekkerøya i tre år hvor jeg jobbet med bibelskole med praksis i Mexico og Thailand. Jeg er utdannet formidler med musikk, kommunikasjon og religion som fagområder. Nå er det på syvende året at jeg jobber med formidling i trosopplæringsarbeid i Den norske kirke – De siste tre årene har jeg vært i Voie menighet. Beskriv deg selv med tre adjektiv. Siv Elise smiler, tenker seg om og roper på mannen sin som kommer ut fra kjøkkenet. Åssen ville du beskrive meg med tre adjektiv? Han smiler og sier spontant; Du er fantastisk. Siv Elise ler. Etter kort tenkepause kommer adjektivene: Pålitelig. Dyktig. Allsidig. Og så legger han til; sprek. Gode egenskaper å ha med seg. Hvilke arbeidsoppgaver har en menighetspedagog? Det er veldig ulikt fra menighet til menighet, men i den stillingen jeg har fått i Vågsbygd menighet handler det i stor grad om å gjennomføre og videreutvikle den trosopplæringsplanen som menigheten har. I praksis vil det si at jeg har ansvaret for arrangementer som Lys Våken, 4-årsbok, tårnagenthelg, babysang osv. I tillegg vil jeg nok ha et nært samarbeid med 18 Hvilke tanker gjør du deg om jobben du snart skal gå inn i? Jeg begynner i midten av mars, i 60% stilling og gleder meg veldig til å jobbe i Vågsbygd menighet igjen – Det føles litt som å komme hjem. Jeg ser frem til å jobbe med folkene i Vågsbygdstaben - det er spennende at det er kommet nye kollegaer også. Siv Elise har erfaring og vet hva hun snakker om, for hun var vikar for Kathrine i 3 år da sistnevnte var i barselpermisjoner. Jeg har aldri lært så mye som da jeg jobbet i staben her, sier Siv Elise. Det er veldig mye bra som skjer i Vågsbygd kirke, og det er veldig inspirerende å skulle jobbe med veien videre – både med frivillige og ansatte. Har du noen nye ideer du gjerne vil prøve ut? Jeg kommer ikke inn for å snu på alt og har ingen planer om radikale endringer. Men jeg håper jeg kan komme inn og se på ting med nye øyne nå i starten. Når vi bygger menighet gjelder det å være på hugget og få trukket stadig nye inn i menigheten både til felleskap og til frivillighet. Jeg skal heldigvis jobbe i et team og ikke alene om dette. Hva betyr troen for deg? Troen har en sentral plass i livet mitt. Jeg opplever at troen er en reise og at jeg går gjennom ulike faser i troslivet. Som ungdom tok jeg et veldig bevisst valg om å velge Jesus og kjenne Bibelen. Det valget er det jeg holder fast ved, men jeg er et annet sted på trosreisen nå enn den gangen. Gjennom jobben min har jeg fått et nytt møte med fortellingene i Bibelen – de trigger meg mer nå enn de gjorde da jeg var yngre. De får meg til å undre meg. Jo mer jeg undrer meg og spør jo større synes jeg Gud blir. Troen er en personlig del av meg som jeg naturlig nok tar med meg inn i jobben. Hvis du kunne få et ønske oppfylt i forbindelse med den nye jobbe? Da skulle jeg ønske at vi som kirke kan være til hjelp slik at foreldrene som følger barna til dåp, søndagsskolen eller andre aktiviteter, kan få oppleve å være med på trosreisen, og komme til kirken også for sin egen del, svarer Siv Elise.Vi i kirka kan gjøre masse for å gi barn et forhold til den kristne tro, men det er foreldrene som er de virkelige trosforbildene til barna. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene! Det er store sko jeg skal fylle etter Kathrine, sier hun avslutningsvis.Vi har kanskje ikke så ulik størrelse, men formen på foten er ulik, smiler hun. Tekst og foto: Hans Petter Mjølund På senteret SOKNEPRESTENS MØTE MED… Roald Larsen blir om kort tid 66 år. Han er født og oppvokst i Vågsbygd, men har i det siste valg å bosette seg i en leilighet i Voie. Men, det er Vågsbygd som er hans hjem. Det var i Solliveien han hadde sine gutte- og ungdomsår som var preget av mange aktiviteter bl.a. sport og trener for guttelag i IK Våg. Roald har hatt sine nedturer, men han er lykkelig og trives med å treffe gode venner båre på Vågsbygd Senter og ved bridgebordet på Håndverkeren eller andre steder på Sørlandet. Han ble uføretrygdet som 36-åring og det førte til at han fikk fornyet sitt syn på livet – en tro han egentlig alltid hadde vært opptatt av. Han er en ivrig diktforfatter og er oppleser i forskjellige sammenhenger. Roald Larsen er den første i vår nye serie som Nils Terje møtte på senteret. Hei Roald, vi starter med noe vanskelig noe. Hva er tro? Hva tenker du? Du sa du møtte veggen – da er det mange som forlater sin tro. Hva med deg? For det første er jeg glad for at jeg har min tro, og det har jeg takket for i dag. Det er vanskelig å forklare hvorfor jeg tror, men jeg gjør det, og det har jeg egentlig alltid gjort. Jeg hadde en bestemor som var troende – et kristent menneske i adferd, holdninger og væremåte. Det var hun som egentlig fikk meg til å tro. På et tidspunkt måtte jeg finne mer utav det sjøl, og da leste jeg mye. Det måtte ikke være automatikk i det at jeg bare fikk mange kristne impulser. Jeg måtte velge det sjøl, og det gjorde jeg etter at jeg hadde møtt veggen – det var i 25-årsalderen. Jeg fant ikke ut av meg selv, å finne et selvstendig grunnlag for troen. Nei, da overga jeg meg til Jesus. Jeg hadde min bestemor som forbilde og det betydde mye for meg. Jeg la meg i Hans armer, og der føler jeg meg trygg. Jeg har gitt opp min søken på å bli veldig klok og vis… Tro som viten ga du liksom opp da? Jeg holder fast ved viten, ingen vet sikkert.Vi mennesker og kirken prøver å finne det best mulige svar på livets mysterier. Jeg er på leting etter det positive hele tiden. Hvordan mener du kirken som fellesskap er i møte med mennesker? Jeg kan ikke si noe negativet om det er beundrer de som kan holde en god kirkelig tale. Før var det jo en presteform på en måte – i dag er det en med folkelig holdning som prestene utøver, og det gleder meg. Du Nils Terje prater veldig alminnelig til folk – det er en bra ting! Har du et godt råd – dersom du var menighetsrådsleder eller prest – hva vill du gjort annerledes? Det beklagelige er at mange velger å stå utenfor kirken, og at de har tatt det valget. For meg betyr ikke det noe. De kan være like gode kristne for det, og det ville jeg ha sagt om jeg hadde vært prest. 19 Grønn sak Tekst: Einar Øslebye Hytter og hytteliv i Vågsbygdskauen Når du vandrer i Vågsbygdskauen er det ikke så langt mellom hytter og tufter etter hytter. Du lurer kanskje på når disse små koiene ble bygget og hvordan de ble brukt? Eller kanskje kommer du til noe som ligner på en grunnmur. Hva sto det her? Hvem eide stedet og hvordan var livet her i gamle dager? Menighetsbladet har tatt en ny prat med grunneier Alf Augland. Han kjenner skogen og historien bedre enn de fleste, og her er noe av det han kan fortelle: Opprinnelig hadde bøndene i Vågsbygda små hytter/koier inne på skauen som ble brukt i forbindelse med slått,skogsarbeid, jakt og fiske. Det var langt til bygda, og det var gunstig å kunne bruke hele dagene til hardt arbeid og slippe å dra hjem på kvelden. «Monte Rosso» i sydøstenden av Rossevannet og «Dybleslåtten» ble bygget nær grensen til Songdalen kommune og var nærmest å regne som vakthytter der grunneierne kunne passe på at uvedkommende tok seg til rette og jaktet fisket ulovlig. De fleste hyttene ble satt opp i tiden rundt siste verdenskrig. Men ett spesielt byggverk er fra nøytralitetstiden under første verdenskrig: Observasjons Alf Augland 20 «bunkeren» på Bruliheia. Denne ble reist for å observere nedslag fra haubitskanonene som var utplassert i området der Bokfinkveien er i Slettheia og som hadde til oppgave å beskyte Rossevannet. Anlegget ble bygget i forbindelse med skansene som fremdeles står innerst i Rossevannet. Dette var den ytre forsvarsringen rundt Kristiansand. Under siste verdenskrig forbedret tyskerne denne forsvarslinjen med kanoner i Sandvigdalsfjorden («Paltorsken») og flere stillinger langs «Tyskerveien» mot Rosseland. Er du veldig våken kan du fremdeles finne rester etter telefonkabelen som gikk mellom standplassen og observasjonsposten. Langs traseen finnes det isolatorer i porselen som var skrudd inn i trær og stolper. Det var enkle kår og tøffe livsforhold under siste krig, og både ved Fiskåvannet og ved Svingervann bodde det folk. Dette var virkelig langt utenfor allfarvei! Tyskerne hadde store anlegg og brakker i bygda, og etter krigen var det mye som skulle fjernes. Det meste ble gjenbrukt i en tid da det var stor mangel på byggematerialer. I 1946 fikk Alf kjøpt en liten personellbunker som var skutt inn i fjellet like bak der Fiskå skole ligger i dag for 10kr. Sammen med et par kamerater demonterte de bunkeren og fraktet materialene til en holme i Fiskåvannet. Her ble hytta stående fram til 1954. Dette året ble Fiskåvannet demmet opp for å gi bedre drikkevann og prosessvann til Fiskå verk. Siden Fiskåvannet ble drikkevannskilde for Vågsbygda måtte hyttene rundt fjernes. På nytt tok Alf materialene på slede etter hesten og til dels på ryggen og satte opp ny hytte ved Bjorstøtjønna. Også Langevannshytta kom til på samme måte. Opprinnelig sto denne bygningen på en odde lenger nord i Fiskåvannet, men ble demontert og fraktet den lange veien til Langevann der den står i dag. Dette må ha vært en fantastisk bragd av de guttene som gjorde jobben! Under og etter siste verdenskrig var hyttene i jevnlig bruk til rekreasjon. Både grunneiere og speidere var «alltid på tur». Nå er bruken mer sporadisk, men en del speidere holder en ganske spesiell tradisjon ved like: De overnatter på «Hotellet» i Godthola og på Langevannshytta fra julaften kveld til første juledag! Vågsbygdkartet i dag er nesten ikke til å kjenne igjen hvis vi sammenligner med et kart som ble utgitt kort tid etter krigen. Bygda var konsentrert nær sjøen, og marka var større. Bare sammenlign selv! På det nyeste kartet har Alf tegnet inn hytter og tufter som du kan finne rester etter den dag i dag. Bruk dette og oppdag noe nytt på søndagsturen! Vi røper mer om noen av hyttene i neste artikkel! Stikkord til kartet 1. Ruin etter hytte 2. Opprinnelig plassering av «Langevannshytta» 3. Ruin etter hytte 4. Driftehytte (eksisterende) 5. Gapahuk (sjøspeiderne) 6. Ruin etter hytte 7. Godthola «Hotellet» - speiderhytte 8. Bjorstøtjønna, hytta til grunneier Alf Augland. Opprinnelig en tysk bunkers ved Fiskå skole, flyttet til Fiskåvannet og videre til dagens tomt. 9. «Likstua» Hytte som var bebodd under krigen. Tydelige rester 10. Petter Johnsens hytte (ruin) 11. «Hygga» - hytte tilhørende Elkem. Ruin 12. Opprinnelig plassering av hytta til Alf 13. Langevannshytta. Speiderhytte som opprinnelig var satt opp ved Fiskåvannet 14. Brulihytta. Speiderhytte i bruk. Opprinnelig hytte satt opp av Aimar Lundal, flyttet fra myra N for Låbergtjønn der Haslemgutter hadde satt den opp. 15. Ruin etter hytta «Dybleslåtten» 16. Ruin etter hytte 17. Ruin etter hytte bygget under en stor stein 18. Ruin etter hytte 19. Ruin etter anlegg bygget av tyskerne under krigen 20. Bispelona. Hytte bygget av forstmann Trygve Lund. Speiderhytte 21. Ruin etter hytte 22. Ruin etter hytte 23. Krigsminne. Plassering av Oluf Reed Olsens radiostasjon «Makir» 24. Ruin etter hytte bygget av Håkon Knutsen 25. Ruin etter hytte 26. Ruin etter hytte (knapt synlig) 27. Stølsheimen – disponeres av «Allys venner» 28. «Mustrøen», et vakkert anlegg påbegynt av Stener Bergland, videreført av Kjell Moi 29. Eksisterende hytte 30. «Monte Rosso» Hytte tilhørende Kjos gård. Nedbrent for få år siden. 31. Gapahuk tilhørende Vågsbygd skole 32. Gapahuk tilhørende Vågsbygd/Åsane skole 33. «Bjørnehola» Gapahuk tilhørende Vågsbygd/Åsane skole 34. Bispetjønn, eksisterende hytte Lista viser at vi mangler opplysninger om flere av hyttene. Det hadde vært artig om de som vet noe om disse tar kontakt med Menighetsbladet. Planen er å presentere mer om enkelte av hyttene i senere utgave av bladet. Kopi av dette kartet med stikkord vil ligge i våpenhuset. Bruk det. God tur. 21 Kunstmaler Inga Helene Øgrey Tekst: Marit Bjorå Hammersland Foto: Roy-Cato Myvang Inga Helene er oppvokst i Løvliveien, som datter av Anna og Einar Øgrey. Hun forteller om en god oppvekst med rause foreldre. I Vågsbygd har hun bodd hele sitt liv. Hun har seks voksne barn, fem sønner og en datter. At den flotte damen er farmor til 12 barnebarn, er nesten utrolig. De siste 16 årene har Inga Helene malt kunstbilder, og har sitt eget galleri hjemme i Hyllebakken. Du begynte å male i 1999, da du var godt voksen. Hvordan begynte det? Jeg kjøpte et maleri av datter til ei venninne…. som inspirerte meg. Jeg fikk lyst til å male selv, og fikk det «litt til». Jeg fikk gode tilbakemeldinger av venner og presenterte noen av maleriene for et galleri i Dronningens gate som het «Artista». Både «Artista» og «Det lille galleri» har solgt endel malerier for meg. Bildene dine er svært varierte både i motiv og farger. Hvordan oppstår ideen til et maleri hos deg? Jeg begynner med en liten ide og noen «former». Det utvikler seg videre med bruk av forskjellige farger og teknikker. Kunstnere uttrykker seg på forskjellig vis. Jeg ønsker å skape noe som er «mitt». Ofte bestemmer jeg meg bare for å male. Resultatet blir enkelte ganger annerledes og bedre enn jeg hadde tenkt. Det synes jeg er spennende. Hva liker du best å jobbe med? Jeg maler mye forskjellig. Jeg er glad i sterke farger. Fargevalgene varierer i forskjellige tidsepoker. Også fra maleri til maleri. Jeg prøver å være fleksibel når jeg maler. Har også lagd noen voksmalerier, og det gikk bra. 22 Hva betyr det for deg å være skapende? Først og fremst ønsker jeg at maleriene mine skal bety noe positivt for andre mennesker. Jeg har samarbeidet med veldedige/kristne organisasjoner. Det har vært spennende. Jeg ønsker å være en bidragsyter. Fortell litt om galleriet ditt i Hyllebakken. Jeg hadde et galleri i byen ett års tid, Galleri Øgrey, som nå er flyttet tilbake til Hyllebakken 9. Her kan folk komme når som helst, også i helgene. Det er bare å ringe og avtale. Ingen kjøpepress! Har du en drøm, et ønske for kunsten din i fremtiden? Jeg har noen bilder i en utstilling i USA nå, svarer hun. Så får vi se. Mer vil hun ikke si, men smiler hemmelighetsfull. Inga Helene er en dame med energi og planer. Å male gjør hun fordi det er gøy, spesielt når det også får betydning for andre. I galleriet hennes er utvalget stort . Det er absolutt verd et besøk. Velkommen til en gospelopplevelse du sent vil glemme! Voice gospelkor ønsker velkommen til gospelkonsert i Voie menighet lørdag 21. mars kl. 19.30 Vi er så heldige å få besøk av gospelartisten Angela Primm og pianisten Elsa Harris. Angela Primm er en dyktig gospelsanger, bosatt i Nashville, Tennessee. Hun er en engasjert dame med interesse for å lede sang i kirken samt jobbe som cruiseorganisator og eventarrangør. Elsa Harris er et kjent ansikt for de som synger i gospelkor. Fra 1978 og frem til 2008 har hun vært pianist når Jessy Dixon var i Norge. Sammen gjennomførte de mer enn 500 konserter her i landet sammen med norske kor. Elsa Harris er pianolærer i det daglige. Med på konserten er også May-Linne Vocal team. Karneval i kirka Søndag 15. februar var det mye som skjedde i kirka, men gøyest var det nok for noen av de yngste. De hadde kledd seg ut i karnevalutstyr. Her ser vi at Barnegospel hadde dresset seg opp med både det ene og det andre. Gøy var det og liv ble det! 23 Et omsorgsmenneske takker av Tekst:Tor Holte Foto: Roy-Cato Myvang Hun har vært blant oss i over 22 år. Kjenner Vågsbygd menighet bedre enn de fleste. Ikke bare fra utsiden, men hverdagene til mange av de som bor her. Hun kjenner til livet bak fasadene våre. Og hennes oppgave har vært å vise at noen bryr seg når livet blir vanskelig å takle. Når det butter imot. Mette Brammer Stoveland har snart sin siste dag som diakon i Vågsbygd. For henne er det ikke som for en hvilken som helst ansatt å bare vri nøkkelen om, stenge døra og forlate åstedet. Hun har med seg bagasje som vil leve videre og som har formet henne som person. Mange vil savne henne. Men sporene står der og kan følges videre. Kan du på en enkel måte si noe om hva diakoni er, spør jeg. Hun trekker pusten dypt. Tenker hardt. Det er ikke lett å gi en kort definisjon. Diakoni kan nok kalles kirkens omsorgstjeneste, begynner hun. Det handler om å ta vare på fellesskapet og oppmuntre til nestekjærliget. Men det handler også om vern av skaperverket og kampen for rettferdighet. Ikke bare i verdensmålestokk, men å kjempe mot krenkelser og urettferdighet i vår nære hverdag. Hun har i stor grad samarbeidet med diakoniutvalget om f.eks. gruppe for innvandrerkvinner, besøk på institusjoner, turer for funksjonshemmede og «Gjestebud» i kirka. Men mye av arbeidet har vært å møte mennesker i utfordrende livssituasjoner med samtaler, hjemmebesøk og i sorggrupper. Hun fyller en viktig oppgave og lønnes for en stor del av stat og kommune, men de dekker ikke alt. Noe av lønna betales av menigheten. 24 I dag hører vi mye om ensomhet, brutte relasjoner og psykiske belastninger. 15% av befolkningen har en psykisk lidelse eller et rusproblem og bare ca 1/4 av disse har fått hjelp av det offentlige i løpet av det siste året. Blir du helsevesenets forlengede arm? Nei, det skal jeg ikke være. Men et supplement til det offentlige er det kanskje riktigere å si. Mitt tilbud er mer et lavterskeltilbud uten journalføring, men med taushetsplikt. Og samtaler har ofte stor verdi, noe som kan utgjøre en viktig forskjell for mange. Så er det endel som heller ønsker å bruke meg framfor det offentlige tilbudet. Og noen som trenger hjelp til å få offentlig hjelp. Behovene kan være så mange. Kan avgrensningen til hva som er det offentliges ansvar bli uklar og vanskelig? Jeg har ikke opplevd det slik.Vi er på hver vår arena og kan supplere hverandre. Hjelpen fra de offentlige instansene er ikke alltid tilstrekkelig. Da kan samtaler med meg være en følelsesmessig avlastning i en periode. Og jeg opplever bare å få positiv respons og støtte på denne rollen fra de som arbeider i det offentlige. Ja, de henvender seg også til meg med spørsmål om oppfølging. Slike henvendelser kan komme fra sykehuset, både fra sykehusprest, akutt-team og leger eller fra psykiatrien, så kontakten kan gå begge veier. De ser at jeg fyller et behov som de ikke alltid har mulighet for å dekke. Det må være en krevende oppgave mange ganger. Har du fått faglig støtte og veiledning? Ja, det har vært viktig. I begynnelsen gikk jeg i veiledningbåde ved Familiekontoret og hos Ruth Nordal. Begge deler var til god hjelp. Utover det har jeg kunnet be om veiledning ved sykehusets akutt-team og om nødvendig fra bydelens psykiatriske sykepleier. Vi har også en veiledningsgruppe for veiledere, en slags selvhjelpsgruppe for kirkelig ansatte som møtes jevnlig og er en fin støtte for hverandre. Du har mye erfaring fra sorg og sorgarbeid og veldig mange uttrykker takknemlighet og anerkjennelse for det du har gjort for dem. Hva er det viktigste du vil si til en som har opplevd tap og sorg? Å gå inn i sorgen. La det gjøre vondt i den grad man orker. Finne noen å snakke med. Ikke prøve å være «flink» og la være å plage andre.Ta den tid som trengs. Det er veldig smertefullt, men etterhvert vil sorgen gå over i vemod og en vil kunne se at livet også har mye godt å gi. Du yter mye, gir mye av deg selv. Hvordan får du selv påfyll og hjelp til å mestre oppgavene? Jeg skal fortelle deg to ting som utgjør en forskjell og som gir glede i hverdagene. Først besøkene til bibelgruppa på Vågsbygdtunet. Her møtes personer som har vært vant til å gå i kirka, men som nå er så svekket av demens at de kanskje ikke husker at jeg har vært der når jeg går ut av døra. Men Fader Vår, trosbekjennelsen, salmene og bibelversene sitter i ryggmargen når alt annet er forsvunnet. Det er noe av det fineste jeg opplever. Som noe hellig. Og så må jeg få nevne de mange samtalene og livshistoriene jeg har fått høre og som bare er mellom oss to i fortrolighet. Her treffer jeg også mange som ikke er kirkegjengere. Men alle med et behov for å få hjelp til å mestre livet bedre. Det har lært meg utrolig mye om hva som rører seg blant folk,og det er så flott å se at det nytter. For noen kan det kanskje være vanskelig å komme videre? Ja, noen kan bli værende i sorgen. Det kan være eldre mennesker som ikke orker å ta jobben med å gå inn i det. Eller noen som har levd livet «gjennom» sin ektefelle. For noen kan også sorg bli en livsstil, noe man ikke ønsker å slutte med fordi det gir en gevinst, man håper å oppnå medfølelse og oppmerksomhet. Det kan sementere en vanskelig livssituasjon. Du utfører et arbeid som for mange er nokså usynlig. Gjør du noe for at tilbudet ditt skal bli kjent? Jeg kunne nok gjort mer. Møter stadig folk som skulle kjent til oss- ikke bare meg, men hele menighetes diakonitilbud. I begynnelsen var jeg rundt til mange av etatene- hjemmesykepleien, psykiatrien, sykehjemmene og serviceleilighetene- for å fortelle at jeg var her. Det er noe jeg prøver å vedlikeholde. Noe kontakt formidles også gjennom prestene, i brosjyrer og annonser. Og så fungerer nok heldigvis jungeltelegrafen ganske bra etterhvert. Hvordan kan menigheten bli bedre på diakoni? Mange i menigheten har et imponerende engasjement- enten det gjelder å se nye, invitere dem på kirkekaffe eller stille opp for hverandre. Men menigheten er stor. Det kan være lett å bli borte i mengden, så det er nok også mennesker som ikke føler seg sett eller ivaretatt: Det er en utfordring. Diakoni, omsorg og nestekjærlighet må fortsatt forkynnes, og konkrete eksempler på hvordan vi kan gjøre dette i praksis må holdes varmt. En av overskriftene for diakonalt arbeid er «å bidra til at diakonal holdning og handling skal prege menigheten». Her må diakoniutvalg og ellers alle andre bruke fantasien og ha åpne øyne for hvilke behov som gjelder i fellesskapet. Jeg håper f.eks. at menigheten fortsetter med temagudstjenester på diakoniens dag. Så er snart Mette ved veis ende i Vågsbygd menighet. Og jeg spør nysgjerrig: Hvike drømmer har hun nå - nå som hun får ny tid og nye muligheter som pensjonist? Hun tar et dypt sukkende pust før det kommer: -Rydde. Og stryke alt som har hopet seg opp. Og så skal jeg sove mer. Finne meg sjøl! Jobben har tatt veldig mye av tida og kreftene i mange år. Nå skal barnebarna og min gamle mor få litt igjen håper jeg. Etterhvert skal jeg vel også engasjere meg i noe nytt utenfor hjemmet, men det har jeg foreløpig ikke noen konkrete planer for. Til slutt 4 kjappe: Hva gjør deg glad? En god samtale Hvilken bok leste du sist? “Kråkejenta” av Eriksson & Sundkvist, svensk krim! Og samtidig leser jeg “Tegn” av Kjell Nordstokke. Den kan anbefales! Hva vil du savne når du slutter å jobbe? De nydelige samtalene Hva er det galeste du har gjort? Å svev i ballong sammen med Erik (mannen min) over Gran Canaria. Prøvte å vri meg unna med at jeg var for gammel og for tykk, men det nyttet ikke. Men du så gøy det var! 25 Vårt advokat– firma dekker alle rettsområder Havnekvartalet, Vestre Strandgate 23 T +47 38 17 87 10 W wigemyr.no E [email protected] Velkommen til handel med mening Opplev en ny og spennende bokhandel AS BRILLER OG KONTAKTLINSER Timebestilling: tlf. 38 01 48 40 - AMFI Vågsbygd Rimi Vågsbygd - Kirsten Flagstadsvei 1, tlf: 380 32 790 åpningstider 8-22 (9-21) Ferske reker (tor-lør) Salatbar Rikstoto Norsk tipping Velkommen til en trivelig handel! Malermester t: 38 09 77 55 / 930 60 660 26 Nå i to etasjer Markensgt. 40 Tlf 38 12 05 60 Økologisk mat levert på døra i Vågsbygd og Kristiansand Over 300 ulike varer: Frukt, grønt, brød, mm Tlf. 4000 45 46 – www.gronnmat.no Før og nå Tekst: Normann Liene Dette er Hannevik-gården slik den så ut før den ble revet i 1972. Huset var gammelt, men modernisert i 1930. Helt til høyre i bildet kan vi skimte den gamle Sørlandske Hovedvei som slynget seg mellom bekken og fjellet mot Fidjane. Senere ble veien lagt om og gikk på venstre side av bygningene. Men det skulle bli enda flere veiomlegginger i Hannevika. Fra slutten av 1960-årene var krysset en flaskehals hvor bilene sto i kø hver morgen og ettermiddag. Selv politidirigering eller såkalt «glidelåskjøring» hadde ikke noen særlig virkning. Etter at husene var revet, ble det laget en «veifylling» av isoporblokker så store som kjøleskap samt bro over E18 som veien vestover hette i 1983. Det hjalp noe. Men heller ikke dette var nok og Hanneviktunnelen som er 278 meter lang ble utsprengt med mer enn 16.000 m³ masse og total kostnad var på omkring 15 millioner kroner. Anleggsstart var høsten 1982 og tunnelen ble tatt i bruk i juli 1985. Men enda mer vei måtte til og lørdag 13. april 2013 ble Vågsbygdporten - en 1,3 kilometer lang veitunnel fra Kolsdalen til Fiskå - åpnet for biltrafikk i vestgående retning. Torsdag 9. januar 2014 klokka 04.47 ble østgående løp åpnet for biler fra Fiskå til Kolsdalen. Den 26. juni 2014 var hele anlegget ferdig. Før Nå Horn Ved Reidun Strømme 1 kg hvetemel 125 g smør 1 ts salt 50 g gjær 1/4 ts hornsalt 1 egg 5 dl melk La deigen heve to ganger. Del deigen i fire. Kjevle ut deigen og form som horn. Etterheves Pensle med egg, og dryss evt på valmuefrø. Stekes på 225 grader C i 8-10 min. Lykke til! 27 For kr. 150.- pr. år sender vi gjerne bladet (alle 6 nummer) i posten til utenbygds. Kirkekalenderen 1. mars til 3. mai Dato Kl. Døpte Aktivitet 01.mars 11.00 Gudstjeneste Mia Ottersen 01.mars 20.00 Kveldsmesse Nils Terje Andersen og G2 team 04.mars 11.00 Vi over 60 Musikk og lyrikk ved Tove Houck og Johan Varen Ugland 08.mars 11.00 Gudstjeneste Nils Terje Andersen. SoulChildren 15.mars 11.00 Gudstjeneste Mia Ottersen 15.mars 20.00 Kveldsmesse Mia Ottersen og G2 team 22.mars 11.00 Gudstjeneste Mia Ottersen og Benedictus 29.mars 11.00 Gudstjeneste Nils Terje Andersen 02.apr 19.00 Gudstjeneste skjærtorsdag Mia Ottersen 03.apr 11.00 Gudstjeneste langfredag Mia Ottersen 05.apr 11.00 Gudstjeneste påskedag Nils terje Andersen og Mia Ottersen 08.apr 11.00 Vi over 60 Ole Bull ved Emil Otto Syvertsen 12.apr 11.00 Gudstjeneste Mia Ottersen Tårnagenter deltar 12.apr 20.00 Kveldsmesse Mia Ottersen og G2 team 19.apr 11.00 Gudstjeneste Mia Ottersen 23.apr Vårkonsert Vågsbygd videregående skole 26.apr 11.00 Gudstjeneste Nils Terje Andersen og Vågsbygd minigospel 26.apr 20.00 Kveldsmesse Nils Terje Andersen og G2 team 03.mai 11.00 Gudstjeneste Nils Terje Andersen Følg med på menighets nettside: www.vagsbygdmenighet.no Ønsker du ukentlig infomail melder du deg på ved å sende en epost til: [email protected] Aaron Reinertsen Thom Arne Berentsen Eline Borgersen Milda Matilde Staldvik Rebecca Espinoza-Holst Mille Tjørve Matheo Jespersen Eline Marie Bjørge Emmelin Illeana Thorsen Pedersen Leandra Evelina Thorsen Pedersen Frida Knutsen Milly Kildedal-Skaiaa Døde Ian Wilson Babington Tolv Børre Jakobsen Beryl June Johannessen Dagny Østerhus Aldis Bjørg Wilson John Erik Abrahamsson Arthur Kjellevand Svein Sårheim Odd Andersen Olav Sunde Ingeborg Maria Antonisen Kai Karluf Kyllingstad Kirsten Jahnsen Thomas Gilje Kjebekk Åse Lyberg Rolf Gunnar Ruud Liv Inger Enge Ivar Haaland Liv Erna Hansen Kirkeskyss Det er kirkeskyss til alle gudstjenestene kl. 11.00. Ring 38 19 68 39 Faste arrangementer Mandager: Vågsbygd KFUK-KFUM speidere kl. 18.00 – 19.30 Tirsdager: Bønnesamling i kirkestua kl. 08 00 – 09.00 Stille kirke kl. 18.00 – 19.00 Onsdager: Babysang kl. 11.00 – 12.30 Jentekoret Benedictus kl. 18.00 – 19.45 Torsdager: Andakt på Vågsbygdtunet kl. 10.30 – 11.30 Supertorsdag (partallsuker) Familiemiddag, kor og andre aktiviteter kl. 16.30 – 17.15 Barn 0 – 13 år Barnegospel, Minigospel, Racerbarna og barnesang kl. 17.15 Vågsbygd Soul Children kl. 19.00 – 20.30 Fredager: Lillefredags (5 – 7 klasse) Fredags (8 og opp) kl. 20.30 – 23.00 Søndager: Bønnesamling i kirkestua kl. 10.30 Gudstjeneste og søndagskole kl. 11.00 Kveldsmesse en gang i mnd. kl. 20.00 kl. 18.30 – 20.00 Frist for innlevering av stoff til neste nummer er 27.03.2015
© Copyright 2024