#01 2015 - Skanska
Relasjon #01 2015 Magasinet for kunder og Skanska-ansatte På taket av Fornebu S – verdens grønneste kjøpesenter – finnes det til og med en egen blomstereng med vekster som representerer fornebulandets økologiske mangfold. Foto: KLP Eiendom Vi skal ha på den grønne ledertrøya Skanska skal være den første våre kunder tenker på når de ønsker grønne løsninger. Summen av kompetanse, erfaring og holdninger som sitter i hodene, hendene og hjertene på hver enkelt medarbeider, gjør oss best på å forstå og løse våre kunders behov. Vi skal være en partner som opptrer ansvarlig, både overfor dem vi jobber sammen med, men også overfor det samfunnet vi jobber i. På den måten tror vi at våre kunder alltid vil tenke på oss når de skal ha realisert sine grønne prosjekter. Vi velger oss det komplekse 02 I Skanska motiveres vi av utfordringer. Desto mer utfordrende og komplekse prosjektene er, desto større blir vårt ønske om å løse dem. Kompleksitet tar mange former, og er ofte vanskelig å se med det blotte øyet. Et energikonsept som er godt skjult i et byggs indre, kan være en like komp leks løsning som en visuelt spektakulær brokonstruksjon. Definisjonen av et komplekst byggeprosjekt endres i takt med at man opparbeider seg økt erfaring og kompetanse, både innad i hvert enkelt selskap, men også i bransjen som helhet. Det vi så på som banebrytende grønn bygging for bare ti år siden, er i dag langt på vei innarbeidet i bygge reglene. Det er en utvikling vi alle tjener på, og det motiverer oss til fremdeles å ligge i tet av den grønne utviklingen. Vi høster internasjonal grønn anerkjennelse Skanska har en ledende kompetanse på bærekraftige, grønne bygg. I året som har gått har vi levert de to mest komplekse grønne prosjektene som så langt har latt seg realisere her til lands; Kjøpesenteret Fornebu S og pluss huset Powerhouse Kjørbo. Vi ser at det å bygge grønt lønner seg, ikke bare miljømessig, men også økonomisk. I Skanska er vi stolte over at vi, sammen med våre partnere i Powerhouse-samarbeidet (Entra, Sapa, Hydro, Snøhetta, Asplan Viak og ZERO), både har utviklet energikonseptet og bygget Powerhouse Kjørbo. Det er det første ferdige bygget i Norge som har oppnådd miljøklassifiseringen BREEAM NOR «Outstanding», den fremste miljøklassifiseringen det er mulig å oppnå både nasjonalt og internasjonalt. Også KLP sitt kjøpesenter, Fornebu S, har Skanska bygget. Dette bygget har også oppnådd BREEAM «Outstanding» for designfasen. Senest i mars i år høstet det internasjonal anerkjennelse da det stakk av med hele to priser under den prestisjefylte internasjonale BREEAM Awards i London. Fornebu S konkurrerte med ledende grønne bygg i hele Europa. Prosjektet ble også kåret til «Årets Bygg 2014» under Byggedagene her hjemme i Norge. Det er fantastisk motiverende å se at framoverlente byggherrers grønne ambisjoner lar seg realisere ved hjelp av Skanskas ledende grønne kompetanse. Og det er virkelig inspirerende at dette legges merke til – både i, og utenfor Norges grenser. Vi har realisert grønne milepæler Powerhouse Kjørbo og Fornebu S har vært grønne milepæler, ikke bare for Skanska, våre samarbeidspartnere, og byggherrer Entra og KLP, men for hele næringen. Vi har bygget så grønt som det er økonomisk forsvarlig innenfor flere bygningskategorier. Det er vi utrolig fornøyd med, men vi sier oss ikke mette her. Den grønne utviklingen skal fortsette, og Skanska skal ligge i tet. Ved hjelp av vår kompetanse og erfaring, skal vi fortsette å realisere våre kunders grønne forbildeprosjekter, og gjennom dette skal vi skape verdier både for våre kunder og våre kunders kunder. CEEQUAL som et tiltak for å kartlegge miljøkonsekvenser i anleggsprosjekter – og iverksette tiltak for å redusere dem. Skanska vil at norske veiprosjekter skal miljøsertifiseres etter samme prinsipp som på byggsiden. Når vi ser hvilken stor positiv effekt BREEAM-sertifisering har hatt på bygging og rehabilitering av næringsbygg i Norge, er vi ikke i tvil om at potensialet er enormt også på anleggs- og infrastruktur siden. Den potensielle gevinsten ved å tenke bærekraft og livsløp også i denne sektoren, vil komme både byggherrer, utbyggere, og ikke minst miljøet, til gode. Vi skal være en ansvarlig grønn partner Hvis vi i Skanska mener alvor når vi sier vi skal være en ansvarlig partner for våre kunder og for samfunnet for øvrig, må vi være oss vårt ansvar bevisst, og bruke vår globale grønne kompetanse til å pløye ny mark også i denne delen av næringen. Først på den måten kan vi beholde den grønne ledertrøya, og da er vi enda et skritt nærmere å gjøre våre kunder og samfunnet rundt oss til grønne vinnere. Vi vil ha en grønn anleggsnæring Når vi nå har gjennomført solide, grønne enkeltprosjekter på byggsiden, er det på tide at vi som selskap ser utover enkeltbygg, og retter fokuset på grønn områdeutvikling. Vi har samtidig et enormt uutnyttet potensial innenfor anleggssektoren. Ettersom anleggsprosjekter har langt større lokal påvirkning i byggefasen enn det byggeprosjekter har, påvirker de lokalmiljøet i mye større grad. Derfor må infrastruktur og anleggsprosjekter under lupen for å se hva deres miljøpåvirkning faktisk er. På dette feltet har Skanska global erfaring med å bruke miljøsertifiseringsprogrammet Ståle Rød Adm. direktør 03 06 Redaktørens hjørne Design Build er en gjennomføringsmodell som flere byggherrer burde ta i bruk. Nye Eikefjord skole viser at modellen i seg selv kan være forskjellen mellom et realisert prosjekt og et som må legges i skuffen på grunn av budsjettsprekk. Bærekraftige lokalmiljø Skanska er i full gang med stabiliseringsarbeidet under Skjeggestad bru. Bygg- og anleggsaktivitet er hovedsakelig lokal og alle prosjekter vi vinner, gjennomfører vi i en rekke ulike lokalsamfunn. Gjennom vår agenda for bærekraft har vi derfor forpliktet oss til å være et ansvarlig medlem i de lokalsamfunnene hvor vi har aktivitet. I samarbeid med Entra bygger vi vårt nye hovedkontor i Sundtkvartalet. Det nye kontorbygget skal huse ikke bare våre egne ansatte, men også andre leietakere. Som et ledd i dette samarbeidet har Skanska og Entra i felleskap et ønske om å bidra til å videreutvikle nærmiljøet rundt prosjektet. Vi gjør dette fordi vi tar vårt sosiale ansvar svært seriøst. Vi tror at vi som selskap, i tillegg til å tjene penger, også må være bevisst ansvaret vi har for samfunnet rundt oss. 10 Vi har fortsatt mye ugjort i forhold til å gjøre vår virksomhet virkelig bærekraftig, samtidig har vi også oppnådd stor fremgang. Vi har mye vi kan være stolt av, særlig innen miljø og etikk har vi kommet langt. Vi vil fortsette å maksimere våre positive bidrag og begrense de negative, og særlig innen den sosiale agendaen i vårt bærekraftsarbeid vil vi intensivere arbeidet vårt fremover. Det grønne skiftet har gått fort i den norske byggenæringen. Vi i Skanska er stolt over hva vi har oppnådd på få år. Vi er i dag helt i teten når det kommer til miljøriktig bygging, og der har vi tenkt å forbli. Geir Nordal Linge Fredrik Saugstad, AnleggsMagasinet Vi oppfordrer alltid våre kunder til å velge løsninger som er gode for lokalmiljøet rundt. Å styrke et lokalmiljø er ikke bare bra for naboer og omgivelser – det øker også verdien på kundens bygg i samme område. Denne strategien følger vi nå i byggingen av vårt nye hovedkontor i Sundtkvartalet. Ikke nøl med å ta kontakt hvis du vil ha mer informasjon om engasjement i samfunnsnyttige prosjekter eller hvis du ønsker en omvisning i Sundtkvartalet eller andre prosjekter. Vi har også et Skanskafond som gir støtte til slike engasjement. Pål P. Syse 15 EnergiPositiv: Etter 20 år som forsker valgte hun Skanska. Marit Tyholt er sjefsrådgiver og fagansvarlig for energi, og hennes massive faglige forankring har vært uunnværlig for suksessen på Powerhouse Kjørbo. Relasjon 1 / 2015 04 Ansvarlig redaktør Pål P. Syse Redaksjon Pål P. Syse, Geir Nordal Linge, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Anders K. Orset, Benedicte Bratt Jakhelln, Kim Robert Lisø, Eline Rølles Friis, Elisabeth Wiencke Redaksjonen avsluttet 23. mars 2015 Design & layout Anunatak AS Trykk Nr1 Trykk Lillestrøm Utgiver Skanska Norge AS Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30 Forside Sjefsrådgiver Marit Tyholt i trappen på prosjektet Powerhouse Kjørbo Herman Dreyer D Hastejobben på Skjeggestad 18 Modulbygg: Kontrakten ble signert i desember. Skolen med plass til 400 elever er klar til skolestart. Brua skal bygges opp igjen, men først må grunnen stabiliseres, og den jobben har Skanska. Det var 2. februar at Skjeggestad bru kollapset som følge av et kvikkleireskred. Den skadde brua er nå revet og stabiliseringsarbeidet er kommet godt i gang. Arbeidet haster, for E18 er fortsatt stengt i begge retninger og omkjøringsløsningene er svært dårlige. Vegvesenet har tatt i bruk hasteparagrafer i anskaffelsesforskriften for å gjennomføre prosjektet uten normale anbudsprosesser. – Vår jobb er å rydde og stabilisere rasområdet, og spesielt rundt og under brua. Vi har bygget anleggsvei inn i området og er i full gang med stabiliseringsarbeidet, forteller Gunnar Sørebø, prosjektsjef i Skanska Industri, Bro og Marine. Når det går et ras av denne typen har man høyt poretrykk. For at grunnen igjen skal bli sikker må man få ut vannet. Dette gjøres ved hjelp av en blanding av kalk og sement. – Vi setter tusenvis av meter med kalksementpæler i de ustabile massene. Det vil i praksis si at vi blander kalk og sement inn i grunnen ved hjelp av en «visp». Slik danner vi en pel med dybde på 15 meter og en diameter på 60 cm. Disse settes i et mønster som stabiliserer massene, forteller Gunnar. I tillegg settes såkalte vertikaldren. Disse hindrer oppbygging av poretrykk samt at de «tørker» ut området raskere. Byggeleder Bjørn Gjelsås i Statens Vegvesen garanterer at området blir stabilt og at det er trygt å bygge opp igjen en ny bru på samme stedet. – Det er mildt sagt ikke sannsynlig at det skal rase noen gang mer her. I gropa blir det nå mer betongbunn enn leirbunn, avslutter han. 05 Tilpasset kundens behov – Vi hadde gjerne sett at flere av våre kunder benyttet denne formen for anbudskonkurranser, forteller Odd Arve Fuglem, konserndirektør med ansvar for byggvirksomheten i Skanska Norge. Han mener altfor mange offentlige kunder, og til en viss grad også private, er for konservative når det kommer til gjennomføringsmodell. –De starter et samarbeid med en arkitekt, som tegner fine tegninger som er lett å like, men produktet er ikke prissatt. Når tegningene har blitt detaljert av rådgivere og prisen etter hvert kommer for en dag, er det ofte for sent å endre på de virkelige prisdrivende delene av prosjektet. Suksess med Design Build Nye Eikefjord Skole sto i fare for ikke å bli bygget. Heldigvis bestemte kommunestyret seg for å teste gjennomføringsmodellen Design Build. Geir Nordal Linge Herman Meyer Design Build-prosjekter gjør at produktet blir mer tilpasset kundens behov. –Utgangspunktet er kundens budsjett samt et sett målsetninger for prosjektet, forteller Odd Arve. Den litt spesielle konkurranseformen bidrar til at kunden får flere forslag til design, og utvelgelsen kan gjøres både basert på design, pris og eventuelt andre parameter. –Vi som entreprenør tar ansvaret for hele prosjektet fra dag én. Byggbarheten og kundens behov er vårt fokus, og siden vi samarbeider tett med både arkitekt og rådgiver fra første stund, kan vi optimalisere prosjektet i forhold til alle fag, forteller Fuglem. Man unngår fordyrende prosesser i overgangen mellom arkitekt, rådgiver og entreprenør; Odd Arve Fuglem hadde gjerne sett at flere av våre kunder valgte Design Build. Vi som entreprenør tar ansvaret for hele prosjektet fra dag én. Byggbarhet og kundens behov er vårt fokus. KJENNETEGN VED DESIGN BUILD-PROSJEKTER Tidlig sikkerhet for pris Utnytter entreprenørens kompetanse i utformingen av prosjektet kan du spørre om, var svaret Hanne Husebø Kristensen ga, og man kan forstå dette svaret når man ser hvor mye billigere Eikefjord Skole ble som følge av at de endret gjenn omføringsmodell til Design Build. – Noen mener at kommunen mister kontrollen i prosjektet, men dette stemmer ikke. Kommunen velger selv hvilke krav som gjelder i konkurransegrunnlaget, forteller Lars Osland, distriktssjef i Skanska Sogn og Fjordane. Etter at kommunen har lagt inn sine spesifikasjoner i konkurransegrunnlaget, blir utformingen nemlig en del av konkurransen. –Kall det gjerne en arkitekturkonkurranse med pris. Konkurranseformen gjør det litt vanskeligere å endre på prosjektet inn mot byggestart samt at involveringen av brukergruppene må løses på en litt annen måte. Det virker imidlertid som om de fleste i kommunen er enige om at det negative oppveies flerfoldige ganger av at prosjektet nå faktisk blir realisert, avslutter Osland. Gir flere forslag til design Rask og forutsigbar fremdrift Budsjettsprekk Det begynte med en arkitektkonkurranse og fortsatte med endeløse brukerprosesser. Etter fem år og en prislapp på 150 millioner kroner ble prosjektet stoppet. Flora kommune hadde rett og slett ikke råd til å bygge den sårt trengte skolen i Eikefjord. Fem måneder senere er prosjektet i ferd med å bli en realitet. Skanska har tilbudt kommunen å bygge den samme skolen til 68 millioner kroner, og lover at den står klar til skoleåret 2016. Spesifikasjoner og budsjettkontroll 06 Etter at politikerne stoppet det opprinnelige prosjektet, ble det lyst ut på nytt, med en ny gjennomføringsmodell. I stedet for å beskrive i detalj hvordan skolen skulle se ut, fikk en gruppe entreprenører spørsmål om de kunne levere en skole i henhold til spesifikasjoner innenfor et budsjett. Kvalitet må defineres i konkurransegrunnlaget Denne gjennomføringsmodellen kalles gjerne integrert utvikling og utførelse, eller Design Build, som er det inter nasjonale begrepet som gjerne brukes også i Norge. Rådmann Terje Heggheim i Flora kommune er godt fornøyd med hva de har fått for pengene ved å løse anbudskonkurransen på denne måten: – Dette er en ny måte å tenke på og min erfaring er positiv. Vi skal ikke se bort ifra at vi benytter denne metoden i kommende prosjekter, uttalte han til Firdaposten, etter at det ble klart at Skanska vant anbudskonkurransen. Også leder for plan og miljøutvalget i Flora kommune, Hanne Husebø Kristensen, er i følge Firdaposten fornøyd med resultatet av Design Build-konkurransen. Hun mener den største fordelen med denne gjennomføringsmodellen er at kommunen har kontroll på det aller viktigste; nemlig kostnadene. Brukermedvirkning må løses i en kort og definert samspillfase Entreprenøren velger selv samarbeidspartnere prosjektet kan derfor realiseres raskere, og for kunden blir det billigere. Vår erfaring er også at tverrfaglig samarbeid i utviklingsfasen gir bedre løsninger, mindre feil, høyere kvalitet, samt at det blir vesentlig enklere å realisere miljøoptimale bygg. Fornøyde Eikefjordinger Prosjektet nye Eikefjord Skole har blitt særdeles godt mottatt i den lille bygda Eikefjord. Alt ble plutselig snudd på hodet etter at gjennomføringsmodellen ble endret. Skolen, som aldri ble noe av fordi den var så dyr, blir plutselig klar til skolestart om vel et år. Tilbudet til Skanska var også så mye rimeligere at kommunen, i samarbeid med næringslivet og private givere, har klart å få finansiert en flerbrukshall som Skanska la inn som en opsjon i tilbudet. Brigt Samdal, leder av Eikefjord grendelag roser Skanska-prosjektet: –Det er fantastisk at de har levert et tilbud på ny skole til denne prisen, og at vi i tillegg kan få realisert en flerbrukshall. Det er nesten så vi ikke tror det. Vanskeligere å endre – Hvorfor benyttes ikke Design Build i alle kommunale byggeprosjekter? Firdaposten stilte dette spørsmålet til leder for plan og miljøutvalget i Firda kommune. –Jo, det 07 FA K TA R Å S T Ø L E N 270 leiligheter fra 2-roms på 43 kvm til 5-roms på 107 kvm 1. byggetrinn står ferdig i 2016, samtidig med Råstølen bybanestopp Et av Skanskas bestselgende prosjekter i Bergen med 2/3 av leilighetene i første byggetrinn solgt siden i høst Neste stopp: Råstølen Park Anders Orset / Elisabeth Wiencke Sjur Pollen For oss i Skanska er Råstølen Park ett av våre bestselgende prosjekter i Bergen. For Thea Nyland Høyvik (22) blir Råstølen hennes nye hjem og starten på en ny epoke i livet. – Jeg gleder meg så mye til å flytte inn i min nye leilighet at jeg ikke klarer å sette ord på det, sier den nybakte boligkjøperen. – Dette blir en ny epoke i livet mitt. Men med nye livsepoker følger gjerne mange valgmulig heter – og det får hun til de grader på Råstølen. Mange muligheter Råstølen Park ligger nemlig nært både by- og friluftslivet, med kort vei unna arbeidsplassene på Sandsli og Kokstad og friområdet på Siljustølen. Beboerne kan også velge mellom bil, sykkel eller kollektivtransport når Råstølen får eget bybanestopp omtrent samtidig med at prosjektet står ferdig høsten 2016. Men om interiørvalg kan være vanskelig, var hun ikke i tvil om at hun skulle velge akkurat Råstølen. – Prosjektet ligger utenfor sentrum, samtidig som det er sentralt. Jeg er et naturmenneske samtidig som jeg er et bymenneske. Råstølen Park var helt perfekt for meg, sier hun. – Det er nært jobben på Flesland og det går bybane til sentrum. Slipper oppussing Thea forteller at hun kommer fra en familie som har pusset opp i alle år, og at det derfor fristet å kjøpe nytt. Det gjør prosjektet relevant for alle typer mennesker som jobber i bybaneaksen, forteller prosjektleder Gro Frederich i Skanska Bolig. – Det har aldri fristet meg å kjøpe et oppussingsprosjekt eller et gammelt bygg. Jeg er litt ferdig med den biten. Det at jeg nå får flytte inn i noe som er nytt og laget for meg, det ser jeg veldig fram til. – Dette er et boligprosjekt midt mellom det landlige og det urbane. Samtidig har vi priset oss sånn at vi tiltrekker flere kjøpergrupper, sier hun. Trygg handel Valgets kval Men det er ikke bare beliggenheten og leiligheter i ulike prisklasser som gir beboerne stor valgfrihet i dette prosjektet. Beboerne kan velge mellom en rekke interiørtyper og tilvalg for å sette sitt personlige preg på sine nye hjem. For Theas del står hun nå midt oppe i en rekke valg som vil sette preg på leiligheten hun skal bo i fremover. Og det er ikke enkelt. 08 Nært alt – I dag vil jeg ha det dusjhodet og i morgen vil jeg ha den vasken. Heldigvis er prosessen sånn at jeg har lang tid på meg til å bestemme meg. Da kan man være helt sikker, sier hun. I tillegg var det andre fordeler med å kjøpe nytt. Å kjøpe nytt gjør at du får lav dokumentavgift og at du slipper budrunde. – Det gjorde det enklere å finne ut at dette var det jeg ville ha, sier Thea, før hun legger til at Skanska Bolig er de eneste i markedet som har 10 års reklamasjonsfrist. – Det gir meg en enorm trygghet å vite at skulle noe bli ødelagt, står jeg ikke alene med ansvaret om å få fikset opp i det. Nå venter hun i spenning på hvordan det blir å flytte inn i den nye leiligheten. – Det er en ubeskrivelig følelse å vente. Samtidig er det en ok ting å vente på, for jeg venter virkelig på noe bra. 09 1996 2015 Vår grønne reise Fra samfunnsfiende til ledende aktør Skanska Norge ligger i tet når det gjelder miljøriktig bygging. I selskapets portefølje finnes både verdens mest miljøvennlige kjøpesenter og verdens mest bærekraftige rehabiliterte kontorbygg. De sterke leveransene legges merke til også internasjonalt. Men det måtte en alvorlig miljøhendelse til for at miljø og bærekraft virkelig kom på dagsordenen i Skanskakonsernet. Benedicte Bratt Jakhelln KLP Eiendom og Ketil Jacobsen Tunnelprosjektet Hallandsåsen i Sverige betegnes som den mest alvorlige miljøskandalen i Skanskakonsernets historie. Da Skanska overtok prosjektet i 1996, hadde tunnelløpet store lekkasjer. I samråd med kunden ble det besluttet å tette disse med Rhoca-Gil, et stoff som viste seg å være giftig. Det lekket ut i grunnvannet og forgiftet både kyr og fisk. I dag, rundt 20 år senere, snakker man fremdeles høyt om Hallandsåsen i Skanska. Hvorfor? Fordi saken markerer et vendepunkt for Skanskas arbeid med miljø og bærekraft. Grepene tatt i kjølvannet av hendelsen, har lagt grunnlaget for den ledende grønne posisjonen Skanska har i dag. Skanska tar grønne grep I år 2000 ble Skanska det første internasjonale konsernet innenfor bygg- og prosjektutvikling til å få en ISO 14001-miljøsertifisering av alle sine virksomheter globalt. Miljø er også øverst på agendaen i Skanskas styrende dokumenter, og Skanska har en egen agenda for miljø og bærekraft. På verdensbasis har Skanska til en hver tid over 55 000 medarbeidere og 200.000 underentreprenører ansatt på sine prosjekter. Med etablerte rutiner og retningslinjer som gjør at disse kan handle miljøbevisst i sin arbeidshverdag, reduseres risikoen for uønskede miljøhendelser. Vil bli en del av klimaløsningen Norges første miljøsertifiserte bygg Bygg står for 40 % av energibruken og 40 % av de menneskeskapte CO2 utslippene på verdensbasis. Denne negative miljøpåvirkningen jobber Skanska aktivt for å snu. Vi vil gå fra å være en del av problemet, til å bli en del av løsningen på klimautfordringen. Heldigvis er vi et inter nasjonalt entreprenørkonsern som har kompetanse, erfar ing og teknologi til å gjøre noe med det. Vi bygger grønt fordi vi mener det sikrer oss en bærekraftig fremtid og fordi vi også mener det er bærekraftig økonomisk – både for oss og for våre kunder. På Ferds prosjekt Hagaløkkveien i Asker, fikk Skanska for første gang testet sin nyervervede BREEAM-kompetanse. Aldri før i Norge hadde noen entreprenør bygget et miljøbygg i henhold til BREEAMS internasjonale standarder. Kompetansen Skanska fikk i forbindelse med Hagaløkkveien, ga et stort forsprang i det grønne kappløpet i næringen. Tungt involvert i FoU- og innovasjons prosjekter Fordi Skanska skal være den ledende grønne prosjektut vikleren og entreprenøren, ser vi det som vår plikt å utvikle produkter og løsninger, samt finne nye måter å jobbe på, som kan redusere den negative påvirkningen på klima og ytre miljø. Det er én av grunnene til at vi er tungt involvert i en rekke forsknings-, utviklings, og innovasjonsprosjekter som skal bidra til en mer bærekraftig byggsektor. En norsk miljøsertifiseringsordning for bygg I 2009 ble «Skanskas grønne initiativ» lansert. Miljø og bærekraft skulle inn som målbare parametere i bygg. For å få en objektiv vurdering av et byggs bærekraft, ble Skanska en pådriver for at næringen skulle få en miljøsertifiseringsordning for bygg, tilpasset norske forhold. De ledende sertifiseringsordningene var amerikanske LEED og britiske BREEAM. Allerede før det ble besluttet at BREEAM var sertifiseringsordningen man skulle gå for her til lands, hadde Skanska, som den første norske entreprenøren, sendt medarbeidere på kurs til England for å lære å bruke BREEAM i byggeprosjekter samt utdannet sine første eksperter innen LEED. Først ute med et BREEAM-NOR-prosjekt Da BREEAM endelig ble lansert i norsk drakt under navnet BREEAM-NOR, begynte konkurransen for å få realisere det første BREEAM-NOR-prosjektet. Med statseide ROM Eiendom som en ambisiøs grønn byggherre, bygget Skanska nytt hovedkontor for Storebrand og NSB i Schweigaardsgate 21–23. Bygget fikk BREEAM-NOR «Excellent». Siden lanseringen av BREEAM-NOR har Skanska i Norge ikke mindre enn 12 BREEAM-sertifiserte bygg, og ytterligere 13 som har mål om å oppnå BREEAM-sertifisering. På merittlisten finner vi både næringsbygg, kjøpesenter, skole og barnehager. Sammen med ambisiøse kunder, leverte Skanska i 2014 åtte av de ti prosjektene som fikk BREEAM-NOR-sertifikat av NGBC. Verdens mest miljøvennlige rehabiliterte kontorbygg For å skape grønn innovasjon, trenger man selskaper som tør å gå i front. Plusshuset Powerhouse Kjørbo, verdens mest miljøvennlige rehabiliterte kontorbygg, er et godt eksempel på dette. Det er Powerhouse-samarbeidet, bestående av partnerne Skanska, Entra, Snøhetta, Hydro, ZERO, Asplan Viak og Sapa, som står bak. Med Skanska som prosjektutvikler og entreprenør, ble kontorbygget fra 80-tallet energirehabilitert. I dag produserer det mer ren og fornybar energi enn det som går med til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. I februar 2015 ble Powerhouse Kjørbo det første bygget i Norge til å motta BREEAM-NOR «Outstanding»-sertifikat for ferdig bygg. 2014 Powerhouse Kjørbo ferdigstilt Fornebu S åpner 2012 2000 1996 Hallandsåsen tunnellen, Sverige ISO 14001-sertifisering av hele Skanskas virksomhet BREEAM International Hagaløkkveien 2009 Skanskas grønne initiativ 10 2011 2010 BREEAM-NOR Schweigaards gate 21 – 23 Powerhouse -samarbeidet etableres Skanska Future Day #1 8 av 10 BREEAM-NORsertifisert bygg i Norge er Skanskabygg 2015 Powerhouse Kjørbo: BREEAM-NOR «outstanding» for ferdig bygg. 1 600 besøkende. Fornebu S: «Årets bygg» + BREEAM Awards 11 Fornebu S Powerhouse Kjørbo Prisdryss til verdens grønneste kjøpesenter Er det mulig å bli grønnere? Et BREEAM-sertifikat utstedes i to ledd; først for designfasen, deretter – forutsatt at bygget innfrir miljømålene – også for det ferdige bygget. I Norge totalt er det kun to bygg som har oppnådd BREEAM-NOR Outstanding for designfasen: Powerhouse Kjørbo og kjøpesenteret Fornebu S. Skanska har bygget begge. Fornebu S, eid av KLP Eiendom, er bedre kjent som verdens mest miljøvennlige kjøpesenter. Skanska har ledet BREEAM-NOR «Outstanding»- sertifiseringsprosessen, som har ledet til flere priser. Under inter nasjonale BREEAM Awards, som gikk av stabelen i London i mars i år, vant senteret pris både i ka tegorien varehandel, og den gjeve publikumsprisen. Under de norske «Byggedagene» noen uker senere, ble Fornebu S kåret til «Årets Bygg». De høye miljøambisjonene ble trukket frem som utslags givende for tildelingen. Med en ubeskjeden andel miljøsertifiserte bygg og to «Outstanding»-bygg på merittlisten, er det mulig for Skanska å bli grønnere? – Når det gjelder bygg, er vi i dag helt i fronten av utviklingen, og på et nivå der marginalkostnaden ved ytterligere økte tiltak er ganske høy. På byggsiden er neste steg å utnytte mulighetene som ligger i å se bygg i en helhet, som del av en områdeutvikling, sier Rune Stene, direktør for Skanska Teknikk og Green Business Officer i Skanska Norge. Skanska har allerede begynt, og realiserer i disse dager Nordens første boligfelt med plusshus i Arendal. Vi ser det som vår plikt å utvikle produkter og løsninger som kan redusere den negative påvirkningen på klima og ytre miljø. 12 Vil miljøsertifisere anleggsnæringen På få år har man oppnådd store resultater innenfor energieffektivisering av bygg, men Rune Stene peker på anleggs- og samferd- selsnæringen som en uslepen diamant. Her er utslippene store, og forbruket er i stor grad knyttet til hvordan jobben løses. Et eksempel er ombruk og gjenbruk av masser, fremfor å frakte dem til deponier langt unna. Potensialet ved å tenke bærekraft også i denne sektoren er enormt. Allerede er det bevegelse. I sedvanlig konkurranseånd ligger Skanska allerede i forkant av den grønne utviklingen også innenfor anlegg og samferdsel. CEEQUAL er anleggsnæringens svar på BREEAM, og Skanska har global erfaring med sertifiseringsordningen. Medarbeidere fra Norge har allerede vært på kurs for å lære seg CEEQUAL i bruk. – Vi ser at offentlige aktører i enkeltprosjekter søker kunnskap for å ta mer miljøbevisste valg i prosjektene og planleggingen fremover, forteller Stene. Det er Statens Vegvesens E18-parsell på Bommestad-Sky, han sikter til. Der foregår det nå et pilotprosjekt med miljøregnskap. Fra grønt til enda grønnere – Statens Vegvesen ønsker å forstå sine prosjekters miljøpåvirkning bedre, og har bedt Skanska om å gjøre et klimagassregnskap der man ser på materialer og utslipp. Når man har identifisert de største og mest vesentlige utslippene, kan man i senere prosjekter iverksette målrettede og effektive tiltak for å redusere dem. Det er utrolig spennende, avslutter Rune. Det grønne skiftet i norsk byggenæring har gått fort. Fra å være en ikke-eksisterende parameter for bare få tiår siden, har miljø og bærekraft skutt fart og blitt et kommersielt fortrinn for både byggherrer, entreprenører og leietakere. Det skal lønne seg å bygge grønt, ikke bare for miljøet, men også økonomisk. Vi gleder oss til å se den samme utviklingen også innenfor anlegg og samferdsel. Først når det målet er nådd, kan vi snakke om et genuint grønt skifte i bygge- og anleggsnæringen. Og hvis det var noen tvil om hvem som vil lede det grønne skiftet; Skanska har allerede brettet opp ermene. Når det gjelder bygg, er vi i dag helt i fronten av utviklingen. 13 MARIT KINDEM T H Y H O LT Stilling: Sjefsrådgiver i Skanska Teknikk Aktuell: Ledet miljøsertifiseringen av Powerhouse Kjørbo fra Skanskas side. Powerhouse-samarbeidet består av Skanska, Entra, Snøhetta, ZERO, Asplan Viak, Sapa og Hydro. EnergiPositiv «Det er den største seieren i min yrkeskarriere!» jubler sjefsrådgiver Marit Kindem Thyholt fra Skanska Teknikk. I februar ble plusshuset Powerhouse Kjørbo tildelt Norges aller første «Outstanding»-sertifikat for ferdig bygg. Marit ledet den omfattende miljøsertifiseringsprosessen som resulterte i Norges grønneste kontorlokaler. Benedicte Bratt Jakhelln Herman Dreyer BREEAM-NOR «Outstanding» er den høyeste miljøklassifiseringen for bygg det er mulig å oppnå. For å klare det, må grepene rundt alt fra avfallshåndtering til økologi og transport dokumenteres ned til minste detalj. Hvert dokumenterte grep gir poeng, og det er disse Marit har sanket når hun de siste årene har ledet sertifiseringsprosessen fra Skanskas side. Hun vet bedre enn de fleste hvor enormt omfattende arbeidet er, og hvilken stamina som kreves fra alle involverte parter for å lykkes. Hun er beskjeden på egne vegne Selv om Marits innsats roses opp i skyene av både kunder og av kollegaer i Skanska, er hovedpersonen selv krystallklar på at hun ikke fortjener æren for dette alene. – Du får ikke skrive at dette var min fortjeneste, for jeg kunne ganske enkelt ikke gjort det på egenhånd, kommer det alvorlig og insisterende. Så er smilet tilbake igjen i ansiktet. 14 Portrettet Sånn er nemlig Marit. Hun drives av utfordringer, er gnistrende energisk, og med godt humør og uredd lynne, legger hun personlig stolthet i å nå ambisiøse mål på vegne av Skanska. Samtidig er hun nesten irriterende beskjeden på egne vegne. Det er alltid noen andre som skal takkes, noen andre som har bidratt, noen andre som har vært uunnværlige. I tilfellet Power house Kjørbo gjelder det særlig Einar Børve, prosjekteier fra byggherre Entra. Og svært mange andre. Marits beskjedenhet henger kanskje sammen med barndommens uhyrlige sjenanse. Når det var bursdag hjemme satt hun øverst i trappen, for hun var alt for sjenert til å gå helt ned på stuen der gjestene var. studenten ganske tilfeldig penslet inn på temaet hun senere skulle nå sin største yrkesfaglige seier innenfor. Det var også her hun lærte sin godt skjulte ekstroverte side å kjenne. Marit måtte nemlig holde foredrag, noe som var langt fra lystbetont. Løsningen ble å «nipugge» innledningen, fordi hun «visste hjernen ville svikte henne» straks hun kom opp på scenen. I dag synes hun det er gøy å holde foredrag om faget sitt, særlig når hun kan snakke om egne erfaringer, og når publikum er engasjert og stiller spørsmål. Hun har sekken full av erfaring – Realfag var det eneste jeg visste om. Jeg hadde ingen idé hva jeg ville da jeg var ferdig på gymnaset, og søkte meg dit det føltes kjent, mimrer hun. En foredragsholder som kan mer om fagfeltet sitt enn Marit, skal man lete lenge etter. Og uansett hvor beskjeden hun er, er det ikke til å komme unna at Marits massive faglige forankring har vært uunnværlig for suksessen på Powerhouse Kjørbo. Marit er utdannet sivilingeniør, toppet det senere med en doktorgrad («det artigste jeg har gjort noen gang!»), har vært forsknings leder for SINTEF Byggforsk, samtidig som hun var med å etablere «Zero Emission Buildings» (ZEB), et forskningssenter for bygg innenfor Forskningsrådets FME-ordning (Forskningssentret for miljøvennlig energi). Der fungerte hun som daglig leder («en stor jobb, men jeg løste den sammen med gode kollegaer fra SINTEF og NTNU»). Etter en snartur innom kjemi («det stemte ikke for meg»), etterfulgt av en søknad til både arkitekt og sivilingeniør byggfag på NTH, valgte Marit sistnevnte. Siden har hun ikke sett seg tilbake. I sin første jobb som vitenskapelig assistent ble hun dratt inn i energi- og miljøsfæren. Slik ble den unge Hun drives av mennesker, utviklende oppgaver og variasjon. For fem år siden brøt hun ut av sitt 20 år lange forhold med forskningsmiljøet, og begynte i Skanska som fagansvarlig for energi. Et modig karrierevalg etter så mange år i samme miljø, vil noen si. Men ikke Marit. Hun har realfag i blodet Marit og hennes to søstre vokste opp i en akademisk familie på en sentrumsnær gård i Stjørdal. Gårdsdriften var forpaktet bort, og med en arkitekt-mor og en ingeniør-far, var realfagstien naturlig å følge også for Marit. – Du får ikke skrive at dette var min fortjeneste, for jeg kunne ganske enkelt ikke gjort det på egenhånd, kommer det alvorlig og insisterende. 15 – Nei, jeg var rett og slett treig. Jeg hadde vært på samme sted lenge, og det var på høy tid å finne på noe nytt. Endringer er både sunt og inspirerende, og dette var en ypperlig mulighet, konstaterer hun energisk. Hun motiveres av mennesker 25 Hvilke resultater den grønne utviklingen har gitt om ti eller tjue år, eller hvilke løsninger hun selv har bidratt med innen den tid, vil ikke Marit spekulere i. Sikkert er det at byggenæringen har fattet en voldsom interesse for energi og miljø de siste 10–15 årene, og at utviklingen på feltet skyter frem i et hurtig økende tempo. Powerhouse Kjørbo vil for alltid bli stående som en milepæl, både for Marit personlig, og for den grønne byggenæringen som helhet. Hun er klar på at hun vil bidra med det hun kan, også i kommende prosjekter, enten det er snakk om nye ambisiøse miljøbygg, eller endring av forskrifter for å gjøre verden grønnere – og hverdagen mindre byråkratisk. 30 Så lenge hun har det gøy med det hun driver med, fortsetter Marit å være sulten på nye utfordringer. – Tverrfaglig samarbeid er gøy. Det er jo så mange dyktige mennesker med høy kompe tanse i denne bransjen, og det motiverer meg og gjør prosjektene bedre når jeg får jobbe sammen med dyktige folk fra andre fag, sier Marit med sin sedvanlige beskjedenhet. Hun er klar for å levere flere «Outstanding» resultater også i fremtiden. En hyllest av grunnfjellet 2800 årsverk ble hyllet under årets jubilantfeiring. –Disse medarbeiderne er selve grunnfjellet, og fortjener selvsagt en hyllest, forteller Ståle Rød. 16 Marit i trappen på Powerhouse Kjørbo. En trapp som er både skulptur, forbindelsesåre, ventilasjon og lyssjakt. Hvert år samler Skanska alle medarbeidere som har jobbet i førti, tretti eller tjuefem år til en stor jubilantfeiring. I 2014 var det totalt 89 jubilanter. –Det er slett ikke alle selskaper forunt å ha gleden av så mange lojale medarbeidere som vi har i Skanska, forteller Ståle Rød. –De sitter på en unik kompetanse og erfaring, og er selvsagt en kjemperessurs for oss i Skanska. De representerer kontinuitet, har en variert erfaring og er viktige for erfaringsoverføringen til nye generasjoner bygg- og anleggsarbeidere. De har utallige ganger tatt i et ekstra tak, enten for å få betongstøpen unna før helgen, eller jobbet natten over for å sikre at vi leverer det beste tilbudet til våre kunder. 17 02 03 01 01 På fabrikken i Steinkjer bygges Lynghaugparken skole i løpet av 10 hektiske uker. 02 Modulene fraktes fra Steinkjer til Bergen med båt. 03 Modulene heises på plass. Ferdig skole på 1–2–3 18 Kontrakten ble signert i desember, og skolen med plass til 400 elever er klar til skolestart. Med modulbygg er det umulige mulig. Geir Nordal Linge Andreas Buarø Modulbygg Lynghaugparken Skole i Bergen er i full produksjon. Produksjonen foregår imidlertid ikke i Bergen, men i Steinkjer – innerst i Trondheimsfjorden. Der ligger Skanska Husfabrikken, som i løpet av 10 hektiske uker produserer modulene som skal settes sammen og bli til 5000 kvadratmeter skolebygg fordelt på tre etasjer. –Den første sendingen med moduler ble heist om bord på båt og fraktet til Bergen 12. mars. 19. mars var de ferdig montert. En tredjedel av skolen er med andre ord allerede ferdig montert, forteller Terje Mjøen, adm. direktør i Husfabrikken. 19 Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Det Norske Veritas kontor og parkeringsbygg, Høvik i Bærum E39 Hove-Sandved, Jæren/Rogaland Prosjektet er omfattende og inkluderer ombygging av 1 550 m av E39 til fire-felts motorvei. Som en del av strekningen inngår den 352 m lange Kvelluren bru. I tillegg skal 1 300 m av fylkesvei 325 bygges om; med to nye bruer på motorveien, to større kryss skal bygges om og det skal settes opp støyskjermer. Prosjektet gjennomføres i et 50/50 arbeidsfellesskap mellom Skanskas region Industri, Bro og Marine og datterselskapet Vassbakk & Stol AS. Byggherre er Statens vegvesen region Sør, og prosjektet har en kontraktssum på ca 331 mill. Byggestart i april 2015 og er beregnet ferdigstilt i juli 2017. Prosjektleder er John Harveland. For Det Norske Veritas Eiendom AS skal det oppføres et nytt kontorbygg og parkeringsanlegg i Veritasparken. Bygg og parkeringsanlegg bygges inntil og kobles sammen med et annet kontorbygg (Veritas 2), hvor 800 kvm skal rehabiliteres som ny inngang og kantine. Det nye parkeringsanlegget blir underjord og opparbeidelse (senking) av adkomstplass blir foran eksisterende P-hus. Miljøambisjon om sertifisering til BREEAM-NOR «Excellent» og passivhus. Kontraktssum er ca 295 mill og er beregnet ferdigstilt i 4. kvartal 2016. Totalt areal er ca 15 4000 kvm og arkitekter er Lund + Slaatto. Lynghaugparken skole ligner ikke på en tradisjonell brakkeskole. Foto: Rambøll. Kort byggetid Selv om Husfabrikken har levert flere store skoler og barnehager tidligere så har de aldri levert et så stort prosjekt med så kort byggetid. I fabrikklokalene i Steinkjer jobber de to skift for å klare den tøffe fremdriften. En viktig grunn til at skolen kan står ferdig allerede til skolestart er at grunn- og fundamenteringsarbeidene kan foregå parallelt med modulproduksjonen. sjonsnivå. Alt må passe på millimeteren for at montasjen skal gå bra. Flere og flere kunder begynner å få øynene opp for fordelene med modulproduksjon. I tillegg til kort byggetid, så er modulbygg fleksible bygg med høy kvalitet. Produksjonen er både kontrollert, tørr og forutsigbar, og for en kunde betyr det at risikoen ved prosjektet blir lavere. Produksjonsformen har også klare miljøgevinster, særlig for nærmiljøet. Siden all produksjon foregår i fabrikk, blir det både mindre støy og mindre transport til og fra byggeplassen. Byggene kan også demonteres og brukes på nytt andre steder - eller enkelt tilpasses nye behov. I tillegg til kort byggetid, så er modulbygg fleksible bygg med høy kvalitet Modulene har også en svært høy ferdigstillelsesgrad. En stor del av elektro-, rør- og ventilasjonsarbeidene gjøres i fabrikken, noe som gjør at arbeidet på byggeplassen blir redusert. –Kort byggetid og lave riggkostnader gjenspeiler seg i sluttsummen, forteller Mjøen, og han har et godt poeng. Husfabrikken leverer Lynghaugparken skole for den nette sum av 100 millioner kroner, og det må vel sies å være mye skole for pengene. Kvalitet 20 Når et bygg skal settes sammen av moduler er detaljene viktig. Produksjonen på Hus fabrikken har derfor et svært høyt presi- Arkitektur Lynghaugparken Skole skal fungere som avlastningsskole for en rekke renoveringstrengende skoler i Bergensområdet de kommende årene. Det er imidlertid lite som minner om de enkle brakkene og paviljongene som man tradisjonelt har brukt når skoler har hatt sprengt kapasitet eller er under ombygging. –Skolebygget blir stående i 15 år, så det er litt misvisende å kalle det en midlertidig skole, uttaler prosjektleder i etat for utbygging i Bergen Kommune, Geir Gartlid til BT. –Hvis du ser på tegningene ser det ikke ut som en brakkeskole, slik mange kaller det. Jeg tror det blir ordentlig fint. FA K TA H U S FA B R I K K E N Skanska Husfabrikken utvikler, prosjekterer og monterer bygninger med høy systematiseringsgrad basert på fabrikkproduksjon av elementer og moduler. De leverer barnehager, skoler, omsorgsboliger, studentboliger etc. i totalentreprise til offentlige kunder, samt boliger i totalentrepriser til private kunder. I tillegg leverer de påhengte fasadeelementer med høy ferdiggrad til entreprenører, eller enklere komplette, nøkkelferdige modulbygg som brakker og paviljonger. Vågsetra skole, Skålahalvøya i Molde kommune Arna Urban, Bergen Innseilingå Boliger, Stavanger For kjøpegruppe 50 år+ skal det oppføres 85 leiligheter for Obos i størrelsene 40–146 kvm. Boligene ligger kun to min utters gange fra jernbanestasjonen i Arna – 10 minutter med tog til sentrum. Fasaden består av teglstein i 17 forskjellige farger, blandet med fasadeplater og glass. 3000 kvm garasjeanlegg. Grunnarbeidene utføres av Vassbakk & Stol AS. Pene utomhusareal med stor bruk av natursteinsmurer. Byggherre er Arna Urban Utbygging AS og har en kontraktssum på ca 164 mill. Bygge-/ produksjonstiden er 21 måneder. Totalt areal ca 10 500 kvm BRA og arkitekt er Forum arkitekter. Byggetrinn 1. Boligprosjektet ligger like nord for Stavanger, og omfatter i alt fem blokker med totalt 117 leiligheter. De fire fremste blokkene (mot sjøfront), vil inneholde næringsarealer i første etasje. Byggetrinn 1 består av to boligblokker med et totalt areal på 3 334 kvm og med tilhørende parkeringsanlegg. Byggherre er Kalham meren boligutvikling AS. Kontraktssum ca 107 mill og har en produksjonstid på 15,5 måned. Arkitekt er Asplan Viak. For Molde Eiendom KF skal Skanska bygge Vågsetra barne- og ungdomsskole på den allerede eksisterende skoletomten på Vågsetra. Bygget skal erstatte gammelskolen og ungdomsskolebygget, som begge skal rives. Bygget oppføres i fire etasjer, hvor øverste etasje er teknisk rom plassert på tak. Det nye bygget skal tilfredsstille kravene til lavenergistandard. Kontraktssum ca 76 mill og et areal nybygg på 3625 kvm. Nybygget overleveres ultimo april 2016 og utomhus ferdigstilles medio august 2016. Arkitekt er Kosbergs Arkitektkontor AS. Hølen Brygge, Arendal Råstølen Park BT 1, Bergen For Skanska Bolig AS skal det oppføres et boligprosjekt med tre blokker i tre til seks etasjer med felles parkeringskjeller. Totalt 67 leiligheter fra 43 til 108 kvm BRA. Totalt areal ca 7 000 kvm. Kontraktssum ca 117 mill, og har en produksjonstid fra mars 2015 til november 2016. Arkitekt er TAG arkitekter. For Hølen Brygge AS skal det oppføres 17 leiligheter fordelt på to blokker med tre etasjer i hver. Prosjektet ligger i vannkanten ved Nidelven, og bygges med tilhørende bryggeanlegg og båtplasser. Kontraktssum ca 38 mill og har en produksjonstid på 12 måneder med beregnet ferdigstillelse i april 2016. Areal på ca 2 325 kvm og arkitekt er Arkitektkontoret Sverre Halvorsen AS. 21 Meninger // – en kronikk om BIM og byggherrer som setter ambisiøse krav På BIM-kioskene finner fagarbeiderne alt de trenger for å produsere. Sett krav om BIM! På Ås utenfor Oslo rehabiliterer Skanska for øyeblikket Urbygningen på Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. På dette prosjektet har Statsbygg, som byggherre, satt tydelige krav til bruken av BIM i kontraktsunderlaget. Andre byggherrer bør la seg inspirere av Statsbygg. 22 Det begynner å bli noen år siden BIM-teknologien ble tatt i bruk i byggenæringen. Selv om vi i dag nærmest lever livene våre gjennom telefoner og håndholdte enheter med smarte skjermer, så er fortsatt produksjonshverdagen på norske byggeprosjekter basert på PDF-tegninger og målestav. Vi må bare erkjenne at vi i byggenæringen ikke har klart å holde tritt med resten av samfunnet når det kommer til kommunikasjon og samhandling. Vi i Skanska ønsker å ta ut det fulle potensialet som ligger i BIM-teknologien. For å klare det er vi overbevist om at næringen må endre arbeidsprosessene, slik at BIM kan brukes i hele prosjektets levetid. Byggherrer har påvirkningskraft De ulike aktørene i et byggeprosjekt har i dag ulik tilnærming til bruk av BIM. Entreprenørene var de første som kastet seg over den nye teknologien med arkitekter og rådgivere hakk i hel. Underentreprenørene begynner å komme etter, mens byggherrene nok er lengst bak. Det er synd at det har blitt slik. Byggherrer har nemlig en unik herren et vesentlig bedre underlag til både driften av bygningen og som utgangspunkt for eventuelle fremtidig utbygginger. posisjon til å påvirke BA-næringen, og vi i Skanska skulle gjerne sett at flere byggherrer brukte sin påvirkningskraft til å utfordre dagens arbeidsprosesser slik at BIM-teknologien ble utnyttet bedre i næringen. Etter vår mening vil byggherrene også få bedre kontroll over sin del av verdikjeden om de proaktivt involverte seg i BIM prosesser. På Urbygningen-prosjektet ved Ås satte Statsbygg tydelige krav om bruk av BIM. I tillegg til at BIM skulle være sentral i prosjekteringen, så krevde Statsbygg aktivt bruk av BIM i selve produksjonen. De krevde sågar at det skulle finnes fem stasjonære BIM-stasjoner på ulike steder i prosjektet, slik at fag-arbeiderne kunne få tilgang til produksjonsunderlag i 3D. Et krav som både er konkret, gjennomførbart, og effektivt i praksis. Fordel for byggherren med BIM BIM-kiosker For en byggherre er det en rekke fordeler med BIM. De visuelle mulighetene fører til bedre forståelse ved samhandling og økt forståelse av design og byggeprosess. Sammen med et tydeligere bilde av hva som skal bygges bidrar ny teknologi til færre problemer knyttet til designfeil, konstruksjonsfeil og koordinering av ulike fag. Dette fører til riktige og raskere beslutninger og bedre kostnadskontroll. På de prosjektene man klarer å bruke BIM gjennom hele prosjektenes levetid vil modellen dessuten gi bygg- Resultatet ser vi i dag. Engasjerte fagarbeidere flokker seg rundt de stasjonære BIM-stasjonene, også kalt BIM-kiosker. Dette enkle tiltaket har blitt svært populært blant fagarbeiderne. Her finner de alt de trenger for å produsere. De trenger ikke jakte etter nye og oppdaterte tegninger på anleggskontoret. I BIM-kiosken finner de rykende ferske modeller. På et rehabiliteringsprosjekt kan det av og til være vanskelig å lese hva som skal rives og hva som skal beholdes ut fra tradisjonelle papirtegning. Her kommer BIM virkelig til sin rett. Med fargekoder som genereres ut fra de for skjellige fagmodellene kan fagarbeiderne enkelt se hva som skal beholdes, hva som skal rives, hvor spikerslag befinner seg, hvor tekniske føringsveier skal gå osv. BIM i kontraktsunderlaget BIM-kioskene ser kanskje ikke så fremtidsrettet ut når det kommer til størrelse og form, men det kjente formatet med pc og stor skjerm har vist seg å være et godt supplement til ulike nettbrettløsninger vi har erfaringer med fra andre prosjekter. Vi i Skanska kommer derfor til å videreutvikle bruken av BIM-kiosker i fremtidige prosjekter, og vil gjerne benytte anledningen til å gi en hyllest til Statsbygg som var villig til å utfordre dagens prosesser ved å legge inn noen fremtidsrettede, konkrete og gjennomførbare krav om BIM i kontraktsunderlaget. BIM brukes i dag i stadig flere prosjekter, men altfor ofte brukes teknologien bare halvveis eller delvis. En viktig årsak til dette mener vi i Skanska er at byggherrer flest ikke har tatt inn over seg alle fordelene BIM gir. Skal vi klare å ta ut det fulle potensialet som ligger i teknologien, må flere byggherrer heve kompetansen innen BIM. Flere byggherrer bør la seg inspirere av Statsbygg, og sette tydelige krav i kontraktsunderlaget. Alle aktørene i den norske BA-næringen vil tjene på at vi klarer å hente ut BIM sitt fulle potensial. Da må vi begynne å samhandle på nye måter; vi må slutte å tilpasse ny teknologi til dagens prosesser, og heller fokusere på å tilpasse dagens prosesser til ny teknologi. Alle aktørene i næringene må bidra, men en viktig forutsetning for og lykkes er krevende byggherrer som setter krav om BIM. Kristian Balke Avdelingssjef BIM, Skanska Teknikk 23 Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo www.skanska.no Fornebu S vant årets bygg 2014 Kjøpesenteret Fornebu S ble under årets byggegalla kåret til Årets bygg 2014. Juryen sier følgende om vinnerprosjektet: «Prosjektet imponerer med høy kvalitet i materialer, fremtidsrettede løsninger og god bygningsmessig utførelse. Prosjektet er et resultat av en ambisiøs byggherre og god samhandling gjennom hele plan- og byggeprosessen. Prosjektet gir retning som forbilde for bærekraftig bygging og fremtidig lokal by- og stedsutvikling». Fornebu S er tegnet av AMB Arkitekter AS og utført av Skanska Norge AS for KLP Eiendom. Foto: KLP Eiendom
© Copyright 2024