Overvåker isingen - Kjeller Vindteknikk
Avskrivningene for vindkraft lar vente på seg Side 06–07 Småkraft forblir på norske hender uansett Side 10–11 08/2015 SEPTEMBER 2015 27. ÅRGANG Møt den nye Eidsiva-sjefen UTGIS AV EUROPOWER Side 24–26 Overvåker isingen Ising har stor påvirkning på kostnadene ved bygging av nye kraftlinjer. Statnett og Kjeller Vindteknikk forsker på hvordan de kan redusere problemet med ising. Annonse inkasso for energibransjen www.ecollect.no 16 08 AKTUELT 2015 08 AKTUELT 2015 Vil redusere problemet med ising Nå er det varmt og vindstille, men om noen måneder kommer isen til å henge tungt på kraftlinjen på Ålvikfjellet. Her forsker Statnett på hvordan isingproblemet kan reduseres. FORSKNING AV HAAKON BARSTAD [email protected] –D et er data på den, sier meteorolog Bjørn Egil Nygaard og stikker hodet fornøyd ut av en liten container på Ålvikfjellet i Hardanger. Han jobber i Kjeller Vindteknikk som sammen med Statnett forsker på hvordan ising på kraftlinjer oppstår. Hensikten er å finne ut mer om hvordan temperatur og vind påvirker isingen, forskjellen på ulike linjer, og når isen knekker av kablene. Den kunnskapen skal brukes til å finne ut hvor kraftlinjetraseer bør legges, og hvor store dimensjoner som trengs. Den lille boksen Nygaard har koblet til datamaskinen, har vært koblet til en av fire lastmålere som er montert mellom ulike master og linjer på Ålvikfjellet. Lastmålerne registrerer til enhver tid hvor tunge kablene er, og dermed hvor mye is som henger på dem. De små boksene som henger på lastmålerne, sender data trådløst til forskerne, men den ene boksen har vært taus siden i vinter. Det viser seg – ironisk nok – at antennen har blitt truffet av is og knekt av. Men Nygaard kan altså konstatere at boksen har registrert data hele tiden, og nå lastes de over på datamaskinen. Han og kollega Finn Kåre Nyhammer i Kjeller Vindteknikk er ansvarlig for prosjektet sammen med Øyvind Welgaard i Statnett. Fra Statnett stiller også Tom Steinar Nærheim som klatrer i mastene for å hente boksene. Lastmålerne og sensorene er produsert på Island der ising på kraftlinjer er et stort problem. 300 kg per meter En NVE-rapport fra 2012 slår fast at ising er blant de enkeltfaktorer som har størst økonomiske konsekvenser for investeringene av nye kraftledninger, uansett spenningsnivå. Når Statnett bygger linjer, dimensjoneres mastene og kablene for å tåle opptil 25 kg is per meter line. På et spenn på 400 meter betyr det 10 tonn med is. Dette kan ganges opp med antall liner. Ved den aktuelle linjen på Ålvikfjellet, som for øvrig er en del av den omstridte traseen mellom Sima og Samnanger, er det fire liner inkludert topplinen. Topplinen har allerede røket under vekten av is, og ligger i dag på bakken. På den ble vekten av isen beregnet til 68 kg per meter. Det mest ekstreme tilfellet som er registrert er fra fjellet ❱❱❱ HENTER DATA: Tom Steinar Nærheim henter ned boksen som har lagret data fra lastmåleren som er montert på en av mastene mellom Sima og Samnanger. ALLE FOTO: HAAKON BARSTAD Det skal bygges mange nye kraftlinjer i årene som kommer. Da trenger vi mer kunnskap om når og hvordan isingen oppstår. Prosjektleder Øyvind Welgaard i Statnett 17 18 08 AKTUELT 2015 08 AKTUELT 2015 19 Vi er i ferd med å utvikle datamodeller som regner ut hvordan isingen fordeler seg i terrenget, selv på bare noen hundre meters skala. Meteorolog Bjørn Egil Nygaard i Kjeller Vindteknikk ◄ VEIER OG REGISTRERER: Lastmåleren som er montert mellom masten og kabelen, registrerer vekten på kabelen, mens den lille runde boksen lagrer data og sender informasjonen til forskerne. Utstyret er fra Island, et land som har store problemer med nedising av kraftlinjer. ▲ LASTER NED: Meteorolog Bjørn Egil Nygaard er spent når han kobler en av boksene til datamaskinen. Den har vært taus hele vinteren, men har lagret data som kan lastes ned. ▲ TESTOMRÅDE: Forskningsprosjektet om ising på kraftlinjer foregår på Ålvikfjellet i Kvam kommune i Hardanger. Det er forskjell på ising på enkle og doble kabler. Høyspenten har duplex-liner, og det er derfor i tillegg satt opp et prøvespenn med en enkel line. ALLE FOTO: HAAKON BARSTAD ❱❱❱ Lønahorgi i Voss ikke langt unna. Der havarerte en kraftlinje på 1960-tallet tynget av 300 kg is per meter. – Isingsproblematikken har alltid vært der, men nå skal det bygges mange nye kraftlinjer i årene som kommer. Da trenger vi mer kunnskap om når og hvordan isingen oppstår, sier Welgaard i Statnett. Skal forutsi lokale forhold Meteorologene utvikler stadig bedre regnemodeller for å beregne isingen. Data som blir samlet inn på Ålvikfjellet, skal hjelpe meteorologene til å bli enda bedre til å regne. Kombinasjonen av bedre data, mer regnekraft og avanserte beregningsmodeller gjør at de kan finne ut hvor traseer til nye kraftlinjer bør ligge, og hvordan de bør dimensjoneres. ► TEKNOLOGI: Boksene som lagrer data fra lastmålerne, sender informasjonen trådløst til forskerne, men må kontrolleres og få nye batterier iblant. Fra venstre: Bjørn Egil Nygaard og Finn Kåre Nyhammer fra Kjeller Vindteknikk, og Øyvind Welgaard fra Statnett. Mens Nærheim klatrer opp og ned i mastene, skrur Nyhammer på forsterkere på antennene slik at de skal tåle bedre om isen treffer dem i løpet av vinteren. Stedet på Ålvikfjellet er ikke tilfeldig valgt. Det ligger høyt oppe, rett ved en fjord, og her er mye vind. I vinter var det fire meter snø her. – Ising skjer når fuktig luft strømmer inn mot fjellområder, og det dannes lave skyer som ▲ TUNG LAST: Slik så topplinen da den røk. Det hadde samlet seg 68 kg is per meter. FOTO: STATNETT. oppleves som tåke. Disse består av ørsmå vanndråper som forblir flytende selv om temperaturen er under 0 grader. Dette stedet er ypperlig for å forske på slike forhold, forklarer meteorolog Nygaard. I slikt vær blir kraftledningene bombardert av underkjølte vanndråper. – Straks de treffer kraftlinen, fryser de og danner et islag. I områder i le bak fjell er det mindre ising, fordi der er luften tørrere. Vi er i ferd med å utvikle datamodeller som regner ut hvordan isingen fordeler seg i terrenget, selv på bare noen hundre meters skala, sier Nygaard. Forskjell på kabler Et vesentlig element er om det er simplex- eller duplex-liner, altså enkle er doble. De enkle linene roterer mer enn de doble, og samler dermed mer is. – Selv om simplex-linene er fast i mastene, roterer de når strekkene er lange nok. På duplex-linene som ikke roterer, fester isen seg bare på den ene siden og knekker av etter hvert, sier Welgaard. Kraftlinjen på Ålvikfjellet har duplex-liner. Det er derfor satt opp en prøveline på 80 meter med en enkel line for å teste ut forskjellen. Her har imidlertid forskerne bommet litt. Det har vist seg at 80 meter er for kort til at linen skal rotere, og det er ikke registrert store forskjeller på den enkle og de doble linene. Forskerne vil derfor montere utstyr som gjør at den enkle linen roterer mer. Norges forskningsråd står for halvparten av prosjektfinansieringen. Resultatene vil dermed bli tilgjengelig for ▲ KOLLAPS: Slik kan resultatet bli når en høyspentmast ikke tåler vekten av istunge kabler. Bildet er tatt mellom Kvilldal og Rjukan i mars 2014. alle selskaper som skal bygge kraftlinjer. – Forskningen her vil bli verdifull når kraftlinjer skal dimensjoneres etter lokale klimaforhold. Beregningsmodellene vi jobber med er allerede et viktig hjelpemiddel i planlegging av nye kraftledningstraseer, men det er første gang data om ising blir samlet inn i så stort omfang, sier Nygaard. n SETT KUNDEN I FOKUS Markedskonferansen 2015
© Copyright 2024