Avskrivningene
for vindkraft lar
vente på seg
Side 06–07
Småkraft forblir
på norske hender
uansett
Side 10–11
08/2015
SEPTEMBER 2015
27. ÅRGANG
Møt den nye
Eidsiva-sjefen
UTGIS AV
EUROPOWER
Side 24–26
Overvåker
isingen
Ising har stor påvirkning på kostnadene
ved bygging av nye kraftlinjer. Statnett og
Kjeller Vindteknikk forsker på hvordan
de kan redusere problemet med ising.
Annonse
inkasso for energibransjen
www.ecollect.no
16
08
AKTUELT
2015
08
AKTUELT
2015
Vil redusere
problemet
med ising
Nå er det varmt og vindstille, men om noen
måneder kommer isen til å henge tungt på kraftlinjen
på Ålvikfjellet. Her forsker Statnett på hvordan isingproblemet kan reduseres.
FORSKNING
AV HAAKON BARSTAD
[email protected]
–D
et er data på den, sier
meteorolog Bjørn Egil
Nygaard og stikker hodet fornøyd
ut av en liten container på
Ålvikfjellet i Hardanger.
Han jobber i Kjeller Vindteknikk
som sammen med Statnett forsker
på hvordan ising på kraftlinjer
oppstår. Hensikten er å finne ut
mer om hvordan temperatur og
vind påvirker isingen, forskjellen
på ulike linjer, og når isen knekker
av kablene. Den kunnskapen skal
brukes til å finne ut hvor kraftlinjetraseer bør legges, og hvor store
dimensjoner som trengs.
Den lille boksen Nygaard har
koblet til datamaskinen, har vært
koblet til en av fire lastmålere som
er montert mellom ulike master og
linjer på Ålvikfjellet. Lastmålerne
registrerer til enhver tid hvor tunge
kablene er, og dermed hvor mye is
som henger på dem.
De små boksene som henger på
lastmålerne, sender data trådløst
til forskerne, men den ene boksen
har vært taus siden i vinter.
Det viser seg – ironisk nok – at
antennen har blitt truffet av is og
knekt av.
Men Nygaard kan altså konstatere at boksen har registrert data
hele tiden, og nå lastes de over på
datamaskinen. Han og kollega
Finn Kåre Nyhammer i Kjeller
Vindteknikk er ansvarlig for
prosjektet sammen med Øyvind
Welgaard i Statnett.
Fra Statnett stiller også Tom
Steinar Nærheim som klatrer
i mastene for å hente boksene.
Lastmålerne og sensorene er
produsert på Island der ising på
kraftlinjer er et stort problem.
300 kg per meter
En NVE-rapport fra 2012 slår fast
at ising er blant de enkeltfaktorer
som har størst økonomiske konsekvenser for investeringene
av nye kraftledninger, uansett
spenningsnivå.
Når Statnett bygger linjer,
dimensjoneres mastene og kablene
for å tåle opptil 25 kg is per meter
line.
På et spenn på 400 meter betyr
det 10 tonn med is. Dette kan
ganges opp med antall liner.
Ved den aktuelle linjen på
Ålvikfjellet, som for øvrig er en del
av den omstridte traseen mellom
Sima og Samnanger, er det fire
liner inkludert topplinen.
Topplinen har allerede røket
under vekten av is, og ligger i dag
på bakken. På den ble vekten av
isen beregnet til 68 kg per meter.
Det mest ekstreme tilfellet som
er registrert er fra fjellet ❱❱❱
HENTER DATA: Tom Steinar Nærheim
henter ned boksen som har lagret
data fra lastmåleren som er montert
på en av mastene mellom Sima og
Samnanger. ALLE FOTO: HAAKON BARSTAD
Det skal bygges mange nye kraftlinjer i årene som
kommer. Da trenger vi mer kunnskap om når og
hvordan isingen oppstår.
Prosjektleder Øyvind Welgaard i Statnett
17
18
08
AKTUELT
2015
08
AKTUELT
2015
19
Vi er i ferd med å utvikle
datamodeller som regner ut
hvordan isingen fordeler seg i
terrenget, selv på bare noen
hundre meters skala.
Meteorolog Bjørn Egil Nygaard i Kjeller
Vindteknikk
◄ VEIER OG REGISTRERER: Lastmåleren
som er montert mellom masten og
kabelen, registrerer vekten på
kabelen, mens den lille runde
boksen lagrer data og sender
informasjonen til forskerne.
Utstyret er fra Island, et land
som har store problemer
med nedising av kraftlinjer.
▲ LASTER NED: Meteorolog Bjørn Egil Nygaard
er spent når han kobler en av boksene til datamaskinen. Den har vært taus hele vinteren,
men har lagret data som kan lastes ned.
▲ TESTOMRÅDE: Forskningsprosjektet om ising på kraftlinjer foregår på Ålvikfjellet i Kvam kommune i Hardanger.
Det er forskjell på ising på enkle og doble kabler. Høyspenten
har duplex-liner, og det er derfor i tillegg satt opp et prøvespenn med en enkel line. ALLE FOTO: HAAKON BARSTAD
❱❱❱ Lønahorgi i Voss ikke langt
unna. Der havarerte en kraftlinje
på 1960-tallet tynget av 300 kg is
per meter.
– Isingsproblematikken har
alltid vært der, men nå skal det
bygges mange nye kraftlinjer i
årene som kommer. Da trenger vi
mer kunnskap om når og hvordan
isingen oppstår, sier Welgaard i
Statnett.
Skal forutsi lokale forhold
Meteorologene utvikler stadig
bedre regnemodeller for å beregne
isingen. Data som blir samlet inn
på Ålvikfjellet, skal hjelpe meteorologene til å bli enda bedre til å
regne. Kombinasjonen av bedre
data, mer regnekraft og avanserte
beregningsmodeller gjør at de kan
finne ut hvor traseer til nye kraftlinjer bør ligge, og hvordan de bør
dimensjoneres.
► TEKNOLOGI: Boksene
som lagrer data fra lastmålerne, sender informasjonen
trådløst til forskerne, men
må kontrolleres og få nye
batterier iblant. Fra venstre:
Bjørn Egil Nygaard og Finn
Kåre Nyhammer fra Kjeller
Vindteknikk, og Øyvind
Welgaard fra Statnett.
Mens Nærheim klatrer opp og
ned i mastene, skrur Nyhammer
på forsterkere på antennene slik at
de skal tåle bedre om isen treffer
dem i løpet av vinteren. Stedet på
Ålvikfjellet er ikke tilfeldig valgt.
Det ligger høyt oppe, rett ved en
fjord, og her er mye vind. I vinter
var det fire meter snø her.
– Ising skjer når fuktig luft
strømmer inn mot fjellområder,
og det dannes lave skyer som
▲ TUNG LAST: Slik så topplinen da den røk. Det hadde
samlet seg 68 kg is per meter. FOTO: STATNETT.
oppleves som tåke. Disse består
av ørsmå vanndråper som forblir
flytende selv om temperaturen
er under 0 grader. Dette stedet
er ypperlig for å forske på slike
forhold, forklarer meteorolog
Nygaard.
I slikt vær blir kraftledningene bombardert av underkjølte
vanndråper.
– Straks de treffer kraftlinen,
fryser de og danner et islag. I
områder i le bak fjell er det mindre
ising, fordi der er luften tørrere.
Vi er i ferd med å utvikle datamodeller som regner ut hvordan
isingen fordeler seg i terrenget, selv
på bare noen hundre meters skala,
sier Nygaard.
Forskjell på kabler
Et vesentlig element er om det er
simplex- eller duplex-liner, altså
enkle er doble. De enkle linene
roterer mer enn de doble, og
samler dermed mer is.
– Selv om simplex-linene er fast
i mastene, roterer de når strekkene
er lange nok. På duplex-linene som
ikke roterer, fester isen seg bare på
den ene siden og knekker av etter
hvert, sier Welgaard.
Kraftlinjen på Ålvikfjellet har
duplex-liner. Det er derfor satt opp
en prøveline på 80 meter med en
enkel line for å teste ut forskjellen.
Her har imidlertid forskerne
bommet litt. Det har vist seg at
80 meter er for kort til at linen skal
rotere, og det er ikke registrert
store forskjeller på den enkle og de
doble linene. Forskerne vil derfor
montere utstyr som gjør at den
enkle linen roterer mer.
Norges forskningsråd står
for halvparten av prosjektfinansieringen.
Resultatene
vil dermed bli tilgjengelig for
▲ KOLLAPS: Slik kan resultatet bli når
en høyspentmast ikke tåler vekten av
istunge kabler. Bildet er tatt mellom
Kvilldal og Rjukan i mars 2014.
alle selskaper som skal bygge
kraftlinjer.
– Forskningen her vil bli
verdifull når kraftlinjer skal dimensjoneres etter lokale klimaforhold.
Beregningsmodellene vi jobber
med er allerede et viktig hjelpemiddel i planlegging av nye kraftledningstraseer, men det er første
gang data om ising blir samlet inn
i så stort omfang, sier Nygaard. n
SETT KUNDEN I FOKUS
Markedskonferansen
2015