24.11.2011 Nettplanlegging i et krevende landskap Kristin Melander Vie, Statnett •Arealpolitikk og infrastruktur •Forbedring av prosesser? •Omdømme og framtidsutsikter 1 Tema for presentasjonen 1. Statnett og konsesjonsprosessen 2. Prosjektet Nettplan Stor-Oslo ”Monstermast” 24.11.2011 2 Kort om Statnett • Systemansvarlig med ansvar for å utvikle og drifte sentralnettet • Eier ca. 90 % av sentralnettet • Balanserer produksjon og forbruk • Tilrettelegger for krafthandel gjennom Nord Pool 24. november 2011 3 Statnetts miljøpolicy • Vektlegge natur og miljø på linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn • Miljøbevisst holdning skal påvirke all vår virksomhet • Mulighetene for bedre utnyttelse av det eksisterende nett skal alltid vurderes før nybygging • Ved alle innkjøp skal det legges vekt på løsninger som gir reduserte avfallsmengder og begrenset forbruk av ressurser, samt unngår bruk av helse- og miljøfarlige stoffer • All vår kunnskap om miljøpåvirkningene av Statnetts virksomhet skal være tilgjengelig • Statnett skal tilstrebe effektive løsninger for kraftdistribusjon som reduserer miljøbelastningene 24.11.2011 4 Prosjekter i Statnett • Transformatorstasjoner • Kraftledninger • Kabel • …og ofte kombinasjoner av flere av disse • Nye stasjoner på helt nye tomter • Reinvesteringer og utvidelser av eksisterende stasjoner • Nye ledninger i jomfruelig terreng • Nybygging av ledninger i gamle traseer (spenningsoppgradering) • Spenningsoppgradering gjennom tiltak i eksisterende anlegg • Fjordkryssinger i Norge, som i Oslofjorden • Likestrømskabler til utlandet – inkludert store likeretteranlegg på land 24.11.2011 5 Avdeling Prosjektutvikling og konsesjon i Nettutbyggingsdivisjonen • • Fagansvar: Konsesjon og myndighetstillatelser, areal- og miljøplanlegging, grunn- og rettighetserverv Resultatansvar:  Prosjekteier og prosjektleder for prosjektutvikling, fra besluttet konsept til prinsipiell investeringsbeslutning (detaljere tekniske løsninger, utrede konsekvensene for omgivelsene, kostnader, tidsplaner, risikoforhold m.v.) herunder skaffe alle tillatelser som er nødvendig for å kunne realisere et prosjekt.  Oppdrag for andre avdelinger og divisjoner i Statnett innen de ulike fagområdene  Følge opp konsesjonsvilkårene gjennom anleggsfasen. 24.11.2011 6 Konsesjonsprosessen – hva er det? Melding Konsesjons-søknad m/KU Oppfølging vilkår og innhenting av/søknad om andre rettigheter • Planoppstart • Teknisk • Økonomisk • Miljø, areal, terreng • Utvikling av konsept • Samfunnsplanlegging • Dokumentasjon • Teknisk • Økonomisk • Miljø, areal, terreng • Utvikling av konsept • KU • Samfunnsplanlegging • Dokumentasjon • GRE • Rettigheter og dispensasjonssøknader i hht andre lover • Vilkår for byggestart • Vilkår i anleggsperioden • Vilkår for drift • Dokumentasjon Omfatter alle tiltak som skal til for å skaffe seg de nødvendige tillatelsene for å kunne bygge og drive et anlegg (stasjon, ledning, kabel). Dette innebærer både tillatelser i forhold Energiloven og andre relevante lover og forskrifter, samt tillatelser fra berørte grunneiere og andre rettighetshavere. 24.11.2011 7 Oppsummering: • Det jobbes grundig og lenge med utvikling av prosjekter, alternativer og traséforslag i Statnett • Kommunikasjon mot kommuner og berørte grunneiere og andre interessenter både gjennom formelle høringer styrt av NVE og gjennom direkte kontakt med Statnett • Men prosjektene kan bli svært kontroversielle 24.11.2011 8 Veien videre: • Statnett har forventninger til nettmeldingen og overordnede vurderinger rundt energi og miljø • Nettutviklingsplanen trekker opp behov og retning på nasjonalt nivå • Statnett vil i samarbeid med regionale nettselskap belyse behov for alternativer før konsesjonsprosessen • Vi vil invitere til samfunnsdialog og medvirkning • Nettplan Stor-Oslo • Vestlandsstudien 24.11.2011 9 Nettplan Stor-Oslo 24.11.2011 10 BEHOVSOMRÅDE 11 MÅLSETNINGER Etablere en overordnet plan for utviklingen av kraftnettet i regionen Forsyningssikkerhet Verdiskapning Klima Økt kapasitet Økt robusthet ved feil 24.11.2011 Redusert arealbruk per MW Reduserte nettap per MWh Omdisponering av areal Miljø Tilrettelegge for elektrisifisering Færre nærføringer Redusere visuelt inntrykk 12 PLANEN UTVIKLES I TRE FASER Fase Kartlegging Alternativanalyse Q3-11 Etablere plan Q2-12 Gjennomføring Q4-12 Tid Leveranse BEHOVS- OG SITUASJONSBESKRIVELSE 24.11.2011 LØSNINGSALTERNATIVER PLAN FOR TRINNVIS UTBYGGING For hvert planlagt tiltak: • Detaljert planlegging • Konsesjonssøknad •Utbygging 13 KARTLEGGING Effekt- og energianalyse System– og nettanalyse BEHOVS- OG SITUASJONSBESKRIVELSE Anlegg og teknologi Areal, miljø og design Økonomisk analyse Etablere scenarioer for fremtidig utvikling i effekt og energi Beskrive forsyningssituasjon og utfordringer / beskrankninger Beskrive reinvesteringsbehov og muligheter for kapasitetsøkning for dagens ledninger / stasjoner Beskrive arealbruk og miljøpåvirkning av dagens løsning Beskrive ulike finansieringsformer Fasen skal synliggjøre behovene, samt angi begrensninger og muligheter. 24.11.2011 14 SENTRALNETTET MÅ FORNYES Store deler av nettet er gammelt og omfattende behov for oppgradering • Ledninger • Kabler • Stor andel må fornyes innen 2030 • Ringerike – Smestad (1928) • Ulven – Fåberg (1953) • Lav kapasitet • 2 av 4 kabler er over forventet teknisk levealder (> 50 år) • 24.11.2011 Stasjoner • Omfattende reinvesteringsbehov 15 Frogner Sogn Furuset Røykås Smestad Ulven Bærum Sylling Hamang Follo Tegneby 24.11.2011 16 SENTRALNETTET ER HØYT BELASTET Forbruket har økt med ca. 30 % siden 1990 TWh 12 Forbruk elektrisk energi i Oslo og Akershus 10 8 • Totalt energiforbruk i Oslo og Akershus var på 18,6 TWh i 2010 6 4 • En økning på ca. 5 TWh (36%) siden 1990 2 0 Oslo MW 2500 Akershus Maks effektbruk 2000 • Maksimalt effektforbruk i Oslo og Akershus var på 4200 MW i 2010 1500 1000 • En økning på ca. 950 MW (29%) siden 1990 500 0 Oslo 24.11.2011 Akershus 17 7 000 6 000 - 24.11.2011 Oslo … Stavanger Drammen Skedsmo Sandnes Trondheim Klepp Rælingen Lørenskog Ullensaker Haugesund Randaberg Time Sørum Ås Gjerdrum Oppegård Ski Bærum Nittedal Frogn Vestby Enebakk Asker Nesodden Nannestad Fet Eidsvoll Nes (Ak.) Aurskog-… Hurdal AREAL TIL SENTRALNETT ER KREVENDE Høy befolkningstetthet i Oslo og Akershus Innbyggere/km2 Befolkningstetthet i tettsteder 2040 Topp 13 Akershus-kommuner 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 18 AREAL TIL SENTRALNETT ER KREVENDE Bebyggelsen har kommet tett inn på traséene 24.11.2011 19 AREAL TIL SENTRALNETT ER KREVENDE 90 000 personer bor i nærheten av en kraftledning Antall beboere innen 100 meter 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 24.11.2011 20 AREAL TIL SENTRALNETT ER KREVENDE Sentral- og regionalnett båndlegger ca. 35 000 dekar Arealbruk fordelt på formål i Oslo Vann 2% Landbruk, Natur og Friluftsliv (LNF) og verneområder 76 % • Sentral- og regionalnettet båndlegger i stor grad LNF områder, men også betydelige boområder • Eksempler på identifiserte konflikter mht. fremtidig utvikling: Bebygde områder 18 % Samferdsel 4% • • Arealbruk fordelt på formål i Akershus Groruddalen Lørenskog (Ødegården) Sjø og vassdrag 1% Bolig/senterområder 5% Landbruk, Natur og Friluftsliv (LNF) og verneområder 84 % Bebyggelse og anlegg 4% Samferdelsanlegg og teknisk infrastruktur 3% Grøntstruktur 3% 24.11.2011 21 All informasjon legges ut på prosjektets nettside: www.statnett.no/storoslo 24.11.2011 22 Videre arbeid Analyse • Idégenerering rundt ulike alternativer • Nærmere analyse (Q1 – Q2 2012) • Areal • System • Økonomi Kartlegging Idégenerering Alternativanalyse Etablere plan Analyse Rapportering • Rapport sommer 2012 • Høring av interessenter Forslag til plan • Lansering Q1 2013 24.11.2011 23 OG DETTE ER VIKTIG FOR PROSJEKTET: • Å VÆRE EN DEL AV SAMFUNNSPLANLEGGINGEN • ET AV FLERE NØDVENDIGE INFRASTRUKTURPROSJEKTER • FORANKRE BEHOVENE FØR LØSNINGSFORSLAG • SE PÅ ALTERNATIVER TIL NETTUTBYGGING • FÅ TIL EN HELHETLIG OG TILPASSET LØSNING 24.11.2011 24 Takk for meg! 24.11.2011 25