1. No category

KNARVIK KYRKJE
AAR4460 - ARKITEKTURENS TEORI OG HISTORIE (ATH) C
VÅREN 2015, RENI-HELEN FOSSE
KNARVIK KYRKJE
AAR4460 - ARKITEKTURENS TEORI OG HISTORIE (ATH) C
VÅREN 2015, RENI-HELEN FOSSE
EN REGISTRERING OG VURDERING AV KNARVIK KYRKJE
FORORD
Nye Knarvik kyrkje ble et naturlig valg for meg. Jeg kommer selv
fra nærområdet og har fulgt debatten og prosessen rundt å reise
en ny kirke i Knarvik. Byggets rene linjer, dets komplekse men
samtidig enkle formspråk og behagelige plassering i terrenget
fasinerer meg. Jeg ønsker å vite mer om, og forstå hvordan både
byggherre og arkitekt har gått frem ved utviklingen av denne.
Jeg synes det er spennende, og blir oppriktig glad for, at et lite
sted som Knarvik har turt å satse på et så moderne kirkebygg.
Kirken skiller seg ut fra resten av bebyggelsen i området og kommer garantert til å bli et signalbygg som setter Knarvik på kartet.
Reni-Helen Fosse
NTNU, Trondheim jan.-feb. 2015
4
04 FORORD
06 SITUASJON
07 PROSJEKTOPPLYSNINGER
INNHOLDSFORTEGNELSE
AAR4460 - ARKITEKTURENS TEORI OG HISTORIE (ATH) C
1
BAKGRUNN
2
PROSJEKTET
3
VURDERING
10-11 VEIEN DIT
12-15 ARKITEKTKONKURRANSE
18-20 DESIGNPROSESS
21-23 BYGGEPROSESS
24-37 FERDIG KIRKE
40-43 VURDERNG
44-45 KILDELISTE
SITUASJON
Lindås kommune
Knarvik
Knarvik kyrkje ligger i tettstedet Knarvik i Lindås kommune, nord i
Hordaland. Den er sentralt plassert på Kvernhushaugane, like ved
Knarvik Senter og Nordhordlandshallen. Knarvik ungdomsskole,
samt Knarvik Sjukeheim, ligger også like ved.
Det har lenge vært et ønske om en ny kirke i Knarvik, da tettstedet ikke tidligerer har hatt sin egen kirke, men kun et mindre
misjonshus. Også en befolkningsvekst de siste årene har ført til et
økende behov for et nytt kirkebygg.
Hordaland fylke
6
I tillegg til sitt religiøse program, skal også kirken legge til rette
for ulike kulturelle og sosiale aktiviteter og være en møteplass for
menneskene i nærområdet.
PROSJEKTOPPLYSNINGER
Byggets navn: Knarvik kyrkje
Adresse: Kvernhushaugane 19
5914 Isdalstø
Byggherre: Lindås kyrkjelege fellesråd
Prosjektleder: Stian Raunehaug v/7fjell Entrepenør AS
Byggeleder: Ørjan Mongstad Myhr v/Rambøll
Leder for byggekomite, Knar vik kyrkje: Helge Tangen
Konsulenter: Rambøll Norge, Haugland VVS, Sønnico AS (elektro), R.Torgeirsen AS, (ventilasjon), AK Mekaniske AS, (stål)
Arkitekt: Reiulf Ramsatd Arkitekter
Entrepenør: Walde Gruppen/7fjell Entrepenør AS
Akkustisk rådgiver: Sonicon
Liturgiske møbler: Reiulf Ramstad Arkitkter
Altertavle: Tor Lindrupsen
Alterutstyr: Liv Ingunn Sundal
Konkurranseår: 2010
Byggestart: november 2012
Ferdigstillelse: november 2014
Byggekostnader: 74 millioner kroner
Areal: 2250 kvm
Bredde: 22.5 m
Lengde: 42 m
Høyde: 25.3 m
Priser: Nominert til Mies van der Rhoe Award 2015
7
8
VEIEN DIT
Historien til Knarvik kyrkje kan spores helt tilbake til 1965 da
Knarvik ble pekt ut som regionhovedstad i Nordhordland. Allerede da ble det i reguleringsplanen satt av areal til en ny kirke på
Knarvikhøgden, eller Juvikvarden som området blir kalt i dag. Det
”ferske” tettstedet hadde tre år tidligere startet opp Knarvik barneskole, og utover på 60- og 70-tallet skøt utbygging av både
boliger og handles- og næringsbygg fart. Knarvik fikk yrkesskole,
gymas, rådhus, sykehjem og kjøpesenter og tettstedet som regionalt og kommunalt senter begynte for alvor å ta form.
1971 ble det startet opp gudstjenester i Knarvik, men på grunn
av manglende lokaler ble disse avholdt bl.a. i gymnastikksalen
på gymaset. Ikke før i 1987 fikk Knarvik et eget gudstjenestelokale, da Knarvik Misjonshus ble ferdigstilt og vigslet til kirkelig
bruk. Fortsatt benyttet en likevell kirken i nabobygden Alversund
til større sermonielle anledninger som bryllup og konfirmasjon.
Ettersom utbyggingen i Knarvik stadig økte utover på 80-tallet,
vokste også ønsket om en egen kirke. Flere komiteer for utarbeiding av en ny kirke ble dannet, og i 1993 tok daverende kirkekomite initiativ til å synliggjøre det som kunne bli nye Knarvik
kyrkje. For pengene kommiteen hadde mottat som gave fra et
10
dødsbo engasjerte de Peder Ristesund, arkitekt for den da nylig
bygde kirken i Norheimsund, til å tege ut skisser til bygget. Han
designet en mektig stenkirke og hans illustrasjoner ble mye brukt
i debatten om den nye kriken. Det ble særlig diskusjoner om hvor
dette nye bygget skulle plasserers. I 2002 ble Langheiane foreslått som mulig tomt, men dette ble dårlig mottatt både av lokalbefolkningen og bispedømmet. Ikke før 19. september 2009 ble
det endelig fastslått at nye Knavik kyrkje skulle ligge på Kvernhushaugane, like ved Norhordlanshallen og Knarvik senter (Clausen
Å. 2009).
Ved en storsatsing som denne, oppstod det natulig nok også en
debatt blandt innbyggerne i kommunen. Det var ikke alle som
var positive til et nytt kirkebygg i Knarvik. Noen mente det var
lite gjennomtenkt å bruke så store pengesummer på kommunens
nå 11. kirke, i stede for å prioritere sykehjem og skolesystem.
Blandt ikke-kristne var det også misnøye over at ikke et livsynsnøytralt seremonirom ble prioritert (Gran E. 2006). Til tross for en
del motstand og en lang og omfattelig prosess, stod nye Knarvik
kyrkje fredig reist november 2014, nesten 50 år etter at de første
planene så dagens lys.
KNARVIK SENTER
KNARVIK UNGDOMSSKULE
NORDHORDLANDSHALLEN
KNARVIK KYRKJE
Knarvik. Foro: Studio Nordhordland
Knarvik Misjonshus. Foto: Knarvik Misjonshus
11
ARKITEKTKONKURRANSEN
UTLYSNING OG PROGRAMKRAV
I 2009 utlyste Knavik kirkelige fellesråd sammen med Rambøll
Norge en prekvalifisering til en plan- og designkonkurranse med
begrenset deltakelse. Dette innebar at kun prekvaifiserte arkitekter, utvalgt av oppdragsgiver, fikk delta i konkurransen. Etter
vurdeing av 15 ulike kontorer, ble til slutt de fem utvalgte Link Signatur AS, Siv.ark. Arne Åmland/SMS arkitekter, Brandberg-Dahls
Arkitekter AS, Treje Grønmo Arkitekter AS og Reiulf Ramstad
Arkitekter.
Det var viktig for kommunen at dette ble en krike som var sentralt
plassert i Knarvik og hadde muligheter for 7-dagers åpningstid
med lavterskel-aktivitetstilbud for alle aldrer. Det skulle være et
åpent og utadvendt bygg som gjorde det lett for lokalbefolkningen å ”stikke innom”. I konkurranseporgrammet fremgikk følgene
overordnede programkrav:
1. Ei kyrkje lokalisert i eller knytt til Knarvik senter.
Kyrkja skal eksistere og fungere i eit levande sentrum i bygde byen Knarvik. Den skal vere eitt av mange (nært døgnopne) 12
senterfunksjonar som innbyggjarane både planlagd men og impulsivt skal kunne gjere seg nytte av.
Kyrkja skal balansere integrasjonen i senteret med det å vere eit tydeleg identifiserbart kyrkjebygg med mangearta funksjonar.
2. 7-dagar-i-veka-kyrkje prega av lave tersklar fysisk og sosialt. Kyrkja vil vere i bruk alle 7 dagane i veka og bruken/aktivi
tetane alle 7 dagane er avgjerande for kyrkjas identitet og oppdrag – dette skal reflekterast i utforming og prioriteringar av areal og funksjonar i kyrkja. Den skal ha universell utforming og leggje vekt på openheit og toleranse i møte med innbyggja
rane.
3. Ein oase med utfolding og verdigheit.
Kyrkja skal framstå som ein ”vasspost/oase” for menneske i ulike livssituasjonar og fasar. Utforminga av kyrkja skal både reflektere respekten for det heilage og trongen for allsidige funksjonar/aktivitetar i kyrkja.
4. Ei tydeleg kyrkje både inne og utvendig
Programkravet understrekar respekten for den ålmenne opp
fatninga av korleis ei kyrkje ser ut. Det same gjeld utforminga av kyrkjerommet. Aktivitetsdelen av kyrkja skal primært vere funksjonell i forhold til omtalte aktivitetar.
5. Kyrkjemusikalsk rom.
Kyrkja skal i si totale utforming reflektere musikk og song som bærande element i det å innby og ta vare på menneska som gjerne vil nytte kyrkja for fellesskap og utfalding. Kyrkjerommet skal leggjast til rette for særleg gode lydtilhøve for variert ut
øving av song og musikk. Aktivitetsdelen det same med stor grad av openheit for ulike song og musikkformer/uttrykk.
(Clausen Å. 2009)
Arealskisse, Programnotat Knarvik kyrkje.
13
JURYEN OG VINNERUTKASTET
Den 16. mars 2010 ble de fem utvalgte forslagene; Arena, Bro,
Kyrkjelyd-Bru-Gud, Te Deum og Knarvik kyrkje levert og videre
vurdert av en jury. Juryen bestod av Helge Tangen juryformann
og leder for kirkens byggekommite, Solveig Seim Johansen, Finn
Bårdsen kirkebyggkonsulent, sivilarkitekt Tomas Brekke og sivilarkitekt Over Morten Berge.
Det var seks evalueringskriterier juryen ønsket å se bearbeidet i
forslagene:
-
14
Arkitektur og innpassing på tomt og område
Oppfylling av romprogram og funksjonelle krav
Arealeffektivitet
Vurdering av teknisk/økonomiske løsninger
Vudering av energi og miljømessige løsninger
Akustikk
En drøy måned senere, 22. april 2010, ble juryeringen avsluttet
og arkitektkontret Reiulf Ramstad Arkitekter med utkastet Knarvik
kyrkje ble kåret som vinner av konkurransen. I sin vurdering skrev
blandt annet juryen at ”Det er juryens enstemmige
oppfatning at utkastet ”KNARVIK KYRKJE” er det som best svarer
på oppdragsgiver sitt program innenfor de ulike evalueringskriteriene”. Forslaget ble belønnet for dets ”nytenkende form og materialbruk”, ”en arkitektur med flott oppslag som signaliserte en kirke”
og en tydelig planløsning (Rambøll 2, 2010).
Juryen mente i midlertid at prosjektet hadde utviklingspotensiale.
Plasseringen av bygget kunne vært justert noe, da ”tilknytningen til torget og sentrum ikke er ivaretatt godt nok” (Rambøll 2,
2010). De satte også spørsmålstegn ved de store glassflatene i
krikerommet mot øst og vest og foreslo at disse mulig måtte reduseres noe med tanke på energibruk og solavskjerming. Også
planløsning for kirkens underetasje var ønsket mer åpen enn det
som ble foreslått i utkastet.
Modell, Knarvik kyrkje. Foto: Reiulf Ramstad Arkitekter.
Rendering 1, Knarvik kyrkje. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter.
Rendering 3, kirkerommet. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter.
Rendering 3, toget med amfi. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter.
15
16
17
DESIGNPROSESS
Tomten til Knarvik kyrkje ligger som tildligere nevnt på Kvernhushaugane, og skråner ned mot Knarvik senter og Nordhordlandshallen. Lanskapet her er preget av lyngheier og bergrabber, noe
som inspirerte arkitektene i utformingen av bygget. For dem var
det vikitg at ”anlegget utvikler seg i pakt med naturomgivelsene
samtidig som det etablerers et rikt register av bruksmuligheteter”
(Reiulf Ramstad Arkitekter, 2010). Det var lagt vekt på at bygget
skulle stedstilpasses i terrenget og vegetasjonen her.
Når det kommer til utformingen av bygget, har arkitekten latt
seg inspirere av gammel norsk byggekunst; stavkriken (se diagram s.19). Ved å blande tradisjon og innovasjon er ”Knarvik
Kyrkje tuftet på tradisjon i tid og fremtidsrettete løsninger” (Reiulf
Ramstad Arkitekter, 2010). Det var tenkt at hele bygget, både
eksteriør, interiør og konstruksjon skal være i massivtre. Dette ble
for kostbart og vanskelig å gjennomføre så kirken fikk til slutt en
stålkonstruksjon, kledd med tre på inn- og ytterside.
Knarvik kyrkje skulle være et landemerke for tettstedet til alle døgnets tider, og ble derfor i førsteutkastet plassert på den høyeste
delen av tomten. Arkitekten mente det var ”kun denne plasseringen på tomten som gir denne unike og mangfoldige kvaliteten
mellom bygg og landskap i forskjellige kontraster og skalaer”
(Reiulf Ramstad Arkitekter, 2010). Kirken ble senere i prosessen
flyttet til en lavere del på tomten, etter ønske fra oppdragsgiver.
Kirken har en ganske enkel planutforming, men har et komplekst
og geometrisk sammensatt tak av treangelformer, som gir kirken
en dynamisk og karakteristisk form. Også kriketårnet består av
treangelformer. Kirkens planløsningen går over to etasjer og er
bygd opp etter et torgpsinsipp. Alle funksjoner i bygget kan lett
nåes fra dette torget, som binder de to etasjene sammen. Det
liturgiske programmet er samlet i 1.etasje, og en aktivitetsdel
ligger i underetasjen. Det er lagt vekt på å gi de store fuksjonssonene i bygget en enkel plangeomerti og logisk plassering i
forhold til hverandre. Det har også vært viktig for arkitekten å
ta vare på religion, og ritualer knyttet til den, i utformingen av
kriken. For eksempel er vandringen opp kirkegulvet, fra våpenhuset til alteret, en viktig del av ritualet til de troende, enten om
det gjelder et bryllup- eller en begravelsesseremoni. Dermed har
denne vandringen fått være ”selve ryggraden i kirkeromet” (Reiulf
Ramstad Arkitekter, 2015) og er en synelig akse selv fra utsiden
av bygget.
Bygget er organisert etter tomtens lengderetning for å skape en
tydelig visuel relasjon til området rundt, med hvodeinngang til
den sakrale delen i kirken på nord-vestsiden, via en anlagt kirkebakke. Kirkebakken er tenkt som hovedplass for anlegget og arkitekten ønsket å legge tilrette for utendørs gudstjenester her. Det
var derfor i konkurranseforslaget tegnet inn et utealter på plassen,
med dette ble ikke realisert. En kirketrapp med ”amfitrinn” til å
sitte i, leder så ned til en fremtidig planlagt allmenning, på sydvestre side av kirken. Parkering og adkomstvei til for eksempel
bårebil, er plassert øst for krikebygget og er knyttet på Lonsvegen
som går forbi Knarvik kyrkjegård og ut på hovedveien.
18
TRADISJON / INNOVASJON
Tradisjon
Innovasjon
Tradisjon
Stavkirken
Tre som byggemateriale
Kirkebygget i det naturlige landskapet
Viktig kultsted
Tårn med spir
Knarvik Kyrkje tuftet på tradisjon i tid og fremtidsrettede løsninge
Innovasjon
7-dagers torg – hverdag og høytid
Manfoldig arena for alle
Miljø- og energirettet
Plattform for kultur og kunst
Knar vik kyrkje tuftet på tradisjon
i tid og fremtidsrettede løsninger.
Diagram, arkitektonisk grep. Illustrasjon: Reiulf Ramstad arkitekter.
Skisse, Kirkebakken. Illustrasjon: Reiulf Ramstad arkitekter.
19
10.
11.
ct.69.0
8.
1.
Kirkebygningen
2.
Kirkebakken med utealter
3.
Uteamfi
4.
7-dagers torget
5.
Kirketrappen
6.
Parkering
7.
Skogholt tett/lavt (bjørk/furu)
8.
Panorama / Meditasjonspunkt
9.
Lynglandskap
10. Adkomst bilvei med fortau
ct.64.0
9.
11. Sti mot nord
2.
12. Sti mot øst
3.
6.
ct.59.0
13. Adkomstrampe universell utforming
1.
14. Plass - møte kirketrapp og Knarvikalmenningen
15. Vannspeil
ct.58.1
4.
5.
ct.55.7
16. Sykkelparkering
ct.59.0
ct.64.0
ct.60.5
12.
ct.54.0
14.
7.
15.
16.
13.
ct.60.0
5
10
25
Situasjonsplan fra konkurranseforslag ”Knarvik kyrkje”.
Viser hvor arkitekten først ønsket at bygget skulle ligge. Her ser man det karakteristiske triangeltaket.
20
BYGGEPROSESS
Drømmen om en ny kirke i Knarvik hadde eksistert lenge før
byggestart november 2012. Flere ”ildsjeler” fra tettstedet hadde
i lang tid jobbet for å fremme kirkeplanene og overbevise kommunestyret. Først i 2007, som en del av det politiske programmet
den nye koalisjonen Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og
Venstre forhandlet frem, ble det klart at det skulle bygges en ny
krike. Lindås kyrkjelege fellesråd satte ned en plan- og prosjektgruppe og en arkitektrkonkurranse ble utlyst. I november 2010
gjorde formannskapet i kommunen en samstemmig anbefaling til
kommunuestyret om realisering av nye Knarik kyrkje, og i desember ble dette endelig vedtatt av kommunen.
Det ble til slutt avgjort at det skulle bevilges 74 millioner kroner til
nybygget, der ”Sandnesmodellen” skulle følges. Byggekommiteen
ved Knarvik kyrkje hadde ønsket seg 88 millioner kroner og måtte
dermed skjære ned budsjettet med 14 millioner kroner, noe som
resulterte i at blandt annet underetasjen ikke ble fredig innredet
til åpningen av kirken (per dags dato mangler ca. 6.5 millioner
kroner til ferdigstillelse av denne). En måtte også forenkle planene for uteområde og velge billigere løsninger for blandt annet
panel, lysarmatur og andre interiørdetaljer. Alt som det ikke var et
prikært behov for, ble utsatt eller utelatt.
Som et resultat av nedskjeringen, oppdaget man underveis at
bruk av det billiger materialet (14 mm panel på vegger og tak i
stedet for eldetre-kryssfiner) kunne gi en negativ konsekvens for
akustikken i bygget, spesielt i det store kirkerommet. Dette førte
til ekstra arbeid- og konstander i form av etterisolering med gips,
som gjorde at man måtte prioritere bort asfalterting ute, lydanlegg og lyssetting på taket. Det ble også oppdaget et behov for
en ekstra stålkonstruksjon i forbindelse med montering av den
store altertavlen. Byggekommiteen forklarte situasjonen til kommunestyret og søkte om ekstra støtte til disse elemetene. Porsjektet
mottok ytterligere 1.2 millioner av kommunen som dekket kostandene for asfaltering, lydanlegg og en ny stålkontruksjon.
Vidre klarte kirken, sammen med engasjerte innbyggere i Knarvik,
å samle inn ca. 2.5 millioner kroner gjennom salg, messer og
sponsorer. Det var også god støtte fra lokale bedrifter og personligheter, til blandt annet lakk til kirkegulvet og et nytt orgel.
21
I desember 2010 gikk hovedentrepenøren Walde Gruppen konkurs. Mange fryktet nå at dette skulle sette stopper for byggeprosessen til Knarvik kyrkje. Heldigvis ble ikke prosjektet rammet
i stor grad. Tidligere annsatte hos Walde Gruppe hadde nylig
opprettet et nytt firma, 7Fjell Entrepenør AS, som tilbydde seg å
ta over oppgaven som hovedentrepenør. Dette gjorde at fagfolk
som allerede kjendte bygget fikk fortsette på prosjektet, og allerede en uke etter konkursen var byggearbeidet i gang igjen. Det
gikk heller ikke penger tapt i overgangen, da byggekomiteen ikke
hadde betalt ut mer enn det de hadde fått ”varer for”.
Tidsplanen for byggeprosessen ble alt i alt overholdt, og etter en
lang og kompleks prosess på nesten 50 år kunne endelig Knarvik
kyrkje åpne dørene den 30. november 2014, som eneste nye
kirke vigslet i Norge dette året.
22
”DYKK HAR FÅTT EI KYRKJE SOM ALT ER VORTE EIT LANDEMERKE. TÅLMODIGE HAR DYKK VORE UTHALDANDE
I INNSATSEN. GRATULERER MED DAGEN!”
Biskop Jan Otto Myrseth under vigslingen av kirken.
Stålkonstruksjonen er reist. Foto: AK Mekaniske AS.
Kledning pågår. Foto: Knarvik kyrkje.
23
FERDIG KIRKE
UTOMHUS
Kirken, sammen med uteanlegget er godt tilpasset terrenget og
har dimensjoner som respekterer og harmonerer topografien og
vegetasjonen rundt. Som en ser i situasjonsplanet på neste side,
ble den endelige plasseringen til bygget flyttet til et lavere punkt
på tomten enn det første utkastet arkitekten tegnet. Dette fordi
byggherre ønsket at kriken skulle ligge så nære idrettshallen og
kjøpesenteret som mulig for å skape en god tilgjengelighet, og
fordi ”kirken skulle være blandt de levende” (Per Lønning, tidligere biskop). Den er plassert slik at den henvender seg til de nære
uterommet på tomten, så vel som til den vakre panoramautsikten
mot fjorden.
Det er ikke gjort store inngrep eller utforminger av lanskapet rundt
kirken, da byggherre ønsket å bevare så mye som mulig av den
opprinnelige vegetasjonen med lynghei. I tillegg ble budsjettet
for stramt til å kunne prioritere uteområdet i stor grad. De største
grepene som er gjort er å anlegge en betongtrapp fra plassen
fremfor idretthallen opp til hovedinngangen, og å legge et asfaltdekke rundt bygget. Kirketrappen er et viktig lanskapselement
24
som danner hovedadkomsten til kriken fra sentrum og idrettshallen. Den er lyssatt og knyttes i øvre del sammen med et uteamfi,
hvor det kan avholdes små konserter eller andre arrangementer.
Parkering finnes på høyden øst for bygget. Denne plasseringen
gjør at all biltrafikk blir skjult og mindre sjenerende for programmet som skjer i kirken. Det går også en asfaltert vei fra parkeringsplassen og ned til hovedinngangen slik at man ved behov
kan kjøre helt frem til bygget, for eksempel ved varelevering.
I fremtiden ser en for seg at det skal etableres en større allmenning mellom kirken, idrettshallen og senteret som skal fungere som
en møte- og mingleplass mellom tre av tettstedets større offentlige
anlegg. Det er også mulig at en i denne sammenheng gjør seg
”mer flid” med uterommet.
KNARVIK KYRKJEGARD
NORDHORDLANDSHALLEN
KNARVIK SENTER
10
20
50
Situasjonsplan, Knarvik kyrkje. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter.
Viser hvordan bygget ligger i dag, lengre nord-vest enn førsetutkastet.
25
PROGRAM OG BRUK
Knavik kyrkje har en enkel og rektangulær planform med et mer
komplekst taksystem, bestående av triangelformer i ulike størrelser
og fasonger. Det er inspirert av trekirketradisjoner, men har et
moderne og stilrent utrykk. Bygget går over to plan der underetasjen ligger halvveis inntrukket i terrenget, noe som gjør at begge
etasjene kan nåes fra ”bakkeplan”.
stikke innom for en kaffi og en prat. Like ved torget finner man
også en enkel garderobe og toaletter, og innen for dem dåpsakrestiet. Dette rommet blir også kalt ”tårnrommet” på grunn av sin
inponerende takhøyde og fordi de to krikeklokkene henger her,
gjemt over taket. I tillegg til dåpskaresti, fungerer dette også som
møterom.
I det øverste planet finner man det liturgiske programmet; kirkerom, kapell, sakresti, dåpssakresti og tårnrom, samt et kriketorg
med tilhørende kafe- og te-kjøkken, garderobefasistiteter og mindre grupperom. Det første rommet man kommet til når man entrer
kirken, er naturligvis våpenhuset. Her finner man også inngangen
til kapellet på høyre side. Det er tenkt at døren til kapellet kan ha
en lengre åpningstid enn resten av kirken. En ser for seg at rommet kan være et sted for den som ønsker å sitte litt alene, eller til
bruk ved religiøse samlinger for mindre grupper. Det er plass til
ca. 20 personer her.
Fra torget ser man gjennom store glassdører rett inn i det store kirkerommet. Disse glassdørene kan skyves helt bort, slik at man ved
større arrangemet kan slå sammen kirkerommet med kafeen. Man
øker da kapasitet på 350 sitteplasser med ytterligere150 plasser.
Like innenfor kapellet ligger toget med sin lille kafe. Her kan
man få seg en kopp kaffi og møte andre mennesker både etter
søndagsgudstjenesten, og noen ganger i ukedagene. ”Kom innom!” er et eksempel på et slikt uformelt arrangement hvor folk kan
26
Langs nord-østre vegg av kirkerommet, er det laget fire nisjer i
ulike størrelser. Disse fungerer som oppbevaring for de skyvbare
galssdørene, bokhylle til samlebøker, orgelnisje og inngang til
en funksjonsdel ligger bak denne veggen. I funksjonsdelen finner
man sakresti for presten, trapperom ned til underetasjen, grupperom og lager. Her ligger også et mindre teknisk rom til styring
av funksjoner som lys, varme, ventilasjon og kirkeklokker og et
eget servicerom til orgelpipene. Det er også over denne delen av
kirken de fleste tekniske føringene går. Dermed er takhøyden her
noe lavere enn i resten av bygget.
I underetasjen, som ennda ikke er ferdig innredet, er det tenkt en
samfunnsdel eller aktivitetsdel med tilbud hovedsakelig tilrettelagt
for de unge i lokalmiljøet. En ser for seg et torg tilsvarende det
en finner i hovedetasjen med en liten scene, og plass til ulike
aktiviter som bilijardbord o.l. Man skal også kunne låne lokalene til for eksempel konfirmasjoner eller liknede feiringer. Dette
skal være den mer uformelle møteplassen i kirken som tilbyr et
”7-dagersprogram” og ha egen inngang, slik at man kan bruke
arealet utenom kirkens ordinære åpningstider. Det er også lagt
opp for et eget musikkrom med lydstudio hvor band/musikere
kan øve eller spille inn sanger. I lydstudioet skal man også kunne
ta opp gudstjenester som fåregår i kirkerommet og sende dette
”live” til for eksempel Knarvik sjukeheim.
I utgangspunktet tenkte man at søndre del av underetasjen skulle
sette av til kontorlokaler, men på grunn en fremtidig plan om å
samle alle kirkekontorene i Lindås kommune i ett og samme kontorlokale som ikke er knyttet til noen av kirkene har en planer om
å også la denne sonen bli en del av aktivitetsdelen.
27
Skyvedører i galss mellom torget og kirkerommet, sett fra kirkerommet.
Tårnrommet. Foto: Hundven-Clemets Photography.
28
Del av torget i underetasjen, per dags dato ikke innredet.
Kirkerommet. Foto: Hundven-Clemets Photogaphy.
29
2
4
10
1. etasje
30
2
4
10
Underetg.
31
2
4
10
Snitt sett fra øst
32
2
4
10
Snitt sett fra nord
2
4
10
Snitt sett fra sør
33
MATERIALER
Knarvik kyrkje har en bærenede konstruksjon i stål, men er kledd
med malmfuru både ute og inne noe som gjør at den fremstår
som en ren trekirke. Panelet eksteriørt er ubehandelt mens tak,
vegger og gulv inne er oljet med 2 % kalk for å unngå gulning
av treverket. Gulvet har i tillegg fått to strøk med mattlakk og
lysbehandling. Som nevt tildigere ønsket egenltig arkitekten at
hele bygget, både konstruksjon og kledning, skulle utføres i massivtre, men da dette ble for dyrt og komplisert valgte man heller
en løsning med innkledd stål. Likevell er det ”sømløse” utrykket
som massivtre gir beholdt, og ingen overganger er synlige. For
eksempel er alt av rør til avrenning av tak ført inn i ytterveggene
for å gjøre bygningskorppen så ren og ”glatt” som mulig. Også
innendørs går alle overganger ”i flush” med hvernadre og tak,
gulv og vegger er utført i tre og fremstår som ”sømløst”. Gulvet
er delt inn i 3 x 3 meters felt mot krymping og det er ingen lister mellom gulv og vegg, bare en funge. For at ikke noe skulle
ødlegge dette rene helhetsinntrykket, sørget arkitekte for å ”kamfulere” rister for tilluft fra ventlilasjonsanlegget med trespiler, og
kle alle dører i samme panel som veggen. Også belysningen
er felt inn i taket og fremstår som dekorative lysende rektangler.
Alle elemnter skulle altså være i flukt med hverandre. (se bilde av
kirkerommet på neste side).
34
De liturgiske møblene, som alterbord og døpefont, er utført i eik
og er designet av arkitekten. Disse fremstår som massive trekolsser som nærmest svever i luften, da det er kun 12 mm tynne
stålben som bærer dem. Orgetlet fra Sveits, som vil bli instalert
i løpet av sommeren 2015, er også i eik og det samme er stolene for meningheten. Stolene er norskprodusert fra en frabrikk
i Ørstad og er delvis finansiert ved hjelp av givertjeneseter fra
lokalbefolkningen i Knarvik og omheng.
Den runde altertavlen innfelt i veggen er designet av Tor Lindrupsen, en norsk kunstner fra Fredrikstad. Dette er en galssmosaikk
som er lyssatt av både naturlig- og kunstig lys, slik at den til en
hver tid på døgnet kan stråle i ulike blåtoner. Kunstlyset gjør også
at fagene i galsset er synlig fra utsiden av krien, og en unngår at
mosaikken fremstår som et ”svart vindu” slik som i enkelte eldre
kirkebygg. I de små galssrutene er det lagt inn bibelske motiver
som komme tilsyne i lyset. Altertavlen kan foldes opp som et skap
slik at man lett kan rengjøre galssene. Krusifiset i tre som henger
midt på, fungerer som en ”lås” for dørene i tavlen.
Klokketårnet sett fra øst. Ubehandelt malmfuru.
Kirkerommet fra koret. Malmfuru med 2% kalk. Foto: Hundven-Clemets Photogaphy.
35
Altertavlen sett fra utsiden på kveldstid.
”Altersølvet”; lystestaker, mugge til dåpsvann o.l, er valgt å utformes i Kina-porselen og er designet av en lokal keramiker, Liv
Ingunn Sundal. Hun har tilpasset sin fargepalett til fargene som
finnes i altertavlen. Det er altså valgt å satse på norsk design når
det kommer til interiøret i kirken.
I tillegg til tre, er det brukt mye glass i kirken. På begge lansider
av bygget er det lagt inn smale ”slisser” i galss fra gulv til tak.
Disse gjør at bygget føles lyst og luftig, speiselt i det store kirkerommet. Dette er ogå et ønske fra byggherres side, at kirken skal
føles åpen og at man skal kunne se hva som foregår her også
utenfra. I arkitektens første skisser, var det tenkt at disse lysslissene skulle være dobbelt så brede og i tillegg har skyvbare paneler
fremfor seg. Disse panelene skulle dekoreres med mønster inspirert fra stavkirker, og en kunstrner tegnet et forslag til dette. Det
viste seg at konstnade ble for store til at dette kunne gjennomføres innefor budsjettet. I tillegg satte man spørsmålstegn ved energikostnadene med så mange og store vindusflater.
Altertavlen og alter med alterutstyr. Foto: Knarvik kyrkje
36
TEKNISKE ANLEGG
De tekniske rommene i kirken er plassert i underetasjen inn mot
terrenget. I de første tegningene var det tenkt at et større rom
skulle huse alle tekninske installasjoner (det var opprinnelig tegnet
fire meter lengre i lengderetningen) men på grunn av innsapringer
måtte dette krympes. Deremd ble rommet alt for lite til sin bruk,
og en har måttet flytte deler av anlegget inn i lagerrom og musikkrom.
Oppvarming av bygget skjer ved ”luft-til-vann”-varmepumpe
som er plassert i et eget driftshus ved parkeringsplassen. Det er
vannbåren varme i nesten alle gulv i bygget.
Føringer til ventilasjon og elektrisistet ligger i ”rørgater” gjemt i
himlingen i enkelte deler av kirken. For eksempel er taket i kirkerommet 1.10 meter ”tykt” på grunn av ulike føringer som går her.
Det er også sprinkelanlegg i alle rom.
Det er lagt opp til at belysningen i bygget skal være konstant
hele døgnet og automatisk tilpasse seg daslysforholdene ute. Er
det mye sollys ute, blir det et lavt forbruk av elektrisk lys inne,
mens om det er mørkt ute vil forbruket av kunstig belysning øke.
De to krikeklokkene i kirken er styrt ekeltrisk og kan programmeres
til når de skal ringe. De kan settes i gang med å trykke på et elpanel manulet, eller ved hjelp av en fjernkontroll.
37
38
39
VURDERING
PLASSERING OG OMGIVELSER
Noe av det første man får øye på når man kommer kjørende inn
mot Knarvik, er det gyldne kirketaktet til nye Knarvik kyrkje som
skyter ut av terrenget. Med sitt spisse trespir troner bygget vakkert
over stedets sentrum. En av visjonene til byggherre var nettopp
å skape et landemerke, noe som tydelig er oppnådd da kirken
er synelig både fra sjøveien og bilveien. Samtidig ligger bygget
skånsomt innlemmet i terrenget og det er tydelig at arkitekten
har tatt seg tid til å finne en god løsning på dette, sammen med
materialbruk og form. Det er heller synd at en da har valgt å
asfaltere uteområdet rundt kirken, i stede for å bruke gressbetong
som arkitekten først foreslo, noe som hadde gitt et bedre visuelt
uttrykk.
Det var også et ønske fra byggherres side at kirken skulle ligge
sentralt og i nærheten av faisliteter brukt av barn og unge i lokalområdet. Deremd er en plassering nære idrettshall, skole og kjøpesenter idell med tanke på å gjøre det lett for de unge å ”stikke
innom”.
EKSTERIØRET
Hvordan oppleves bygget utenfra? Selv om dette er et ytterst moderne bygg, har arkitekten tatt vare på tradisjonelle utforminger
som tydeliggjør at dette først og fremst er en kirke. Klokketårnet
40
er et eksempel på dette. Også de enkle linjene og den høyreste
bygningskroppen gir assosiasjoner til stavkirkene. ”Bygningen
har et arkitektonisk uttrykk og materialitet der religion, kultur og
stedets karakteristiske naturrom føres sammen i en større enhet”
(Reiulf Ramstad Arkitekter,2010). I tillegg til å skape et spennede
utrykk, har muligens arkitekten hatt religøs symbolikk med i tankene, da det dynamsike taket bestånde av triangler ble til. Trekanten er nettopp et vikitg symbol i den kristne tro. Å designe en
krike er om mulig en av de mest krevende utfordringer en arkitekt
kan få, da dette er en ”kjendt og kjær” typologi for mange og
det er flere aspekter man må ta hensyn til. Likevell kan en merke
seg at bygget ikke er orientert i den klassiske øst-vest retningen
som kirker pleier å være, med koret i øst og våpenhuset i vest. I
dette tilfellet er bygget plassert i en mer nord-sør-orientering. Dette kan nok skydles den ganske krevende topogafien på tomten.
OPPLEVELSEN INNE
Byggherre hadde et ønske om å skape et åpnet og utadvendt
kirkebygg slik at aktivitetene som foregikk innendørs, om det var
dåp eller begravelse, skulle være inkluderende og midre ”fremmedgjort”. Denne åpenheten skulle også gi en lavere terskel for
å gå inn i kirken. Dette er noe jeg synes arkitekten har klart å
løse fint, med transparente flater og tydelige siktlinjer. Gjennom
galssdørene i hovedinngangen, kan man for eksempel se hele
veien frem til altertavlen. Den tette og litt innestengte følelsen
eldre kirkebygg kan gi, er ikke tilstede her og rommene føles lyse
og luftige. Dette skyldes nok også den rene materialbruken og
den enkle, men tidsriktige innredningen. Selv om bruk av samme
materiale på alle flater gir en fin helhet, kan man kanskje sette
sprøsmålstegn med valg av materiale på gulv. Et så ”nakent” og
disponert trepanel på et offetnlig gulv vil nok raskere vise tegn til
slitasje, enn om en hadde gått for et mer slitesterkt materiale som
betong eller fliser.
Knarvik kykje sitt tilsynelatende komplekse formspråk, virker ikke
fult så komplekst når man er på innsiden av bygget. Planløsningen fremstår som enkel og oversiktelig med lettfattelige gansoner
og rominndelinger. Det er lagt vekt på fleksible løsninger slik at
rommene lett kan tilpasses ulike aktiviteter. Det er for eksempel
i kirkerommet valgt å møblere med frittstående stoler fremfor de
tradisjonelle fastmonterte krikebenkene, noe som gjøre det lett å
organisere rommet til ulikt bruk. Også nisjene for oppbevaring i
nord-veggen, hjelper til med å skape et ryddig inntrykk.
Det er flere smarte valg som er gjort i forhold til organisering av
planet. Bl.a. kommer et trapperomm fra underetasjen rett opp i
den ”skjulte” funksjonsdelen, slik at kor eller band som skal holde
konserter kan gå rett fra øvingsrommet til scenen.
Også overgangene mellom de ulike rommene og sonene i kirken
er løst på en god måte, som foreksempel de transparente skyvedørene som skiller kafeen og torget fra kirkerommet. At disse kan
fjernes helt, gjør at de som må sitte i kafeedelen ikke får følelsen
av å måtte sitte i et annet rom som resten av publikum.
UNIVERSELL UTFORMING
For rullestolbrukere og andre med fuksjonsheminger er bygget
greit tilrettelagt både ute og inne. Fra parkeringer går en slakere
asfaltert vei ned til krikebygget og hovedinngangen. Kommer man
fra senteret derimot, er det kun kirketrappen som tar deg opp til
hovedinngangen, noe som blir problematisk. Innendørs er alle
funksjoner i et plan lagt på samme gulvnivå, og det er heisforbindelse mellom de to etasjene. Opp til alteret, som ligger på et
podie 0.6 meter over gulvet, er det laget en integrert rampe for
rullestol o.l.
Arkitekten hadde, som tidligere nevnt, et ønske om å kle inn alle
dører med samme panel som veggene for å oppnå et mer helhetlig uttrykk. Dette er selvfølgelig en fin tanke, men kan skape
problemer for svaksynte, da kontrastforskjellene forsvinner helt.
Dette gjeder også de store skyvedørene i glass, som bør merks.
med noe slik at ikke folk går i dem.
41
BRUKERNES REAKSJONER
Både byggherre, arkitekt og alle innvolverte har vært spente på
hvordan lokalbefolkningen ville ta i mot den nye kirken. Ville en
så moderne utforming, på et så tradisjonelt bygg som kirken er
falle i god jord hos innbyggerne? Foreløpig har tilbakemeldingene i stor grad vært positive, og det virker som folk er fornøyd
og stolte over tettstedets nye ”storstue”. Også byggherre og alle
frivillige hjelperer er fornøyd. ”Det er kjekt å sjå at vi er kome i
mål på ein god måte” (Josten Hellestveit, byggekomiteen).
Det er tenkt at nye Knarvik kyrkje skal fungere som en arbeidskirke, som på sikt kan tilby et ”7-dagersprogram” med ulike aktivitetstilbud til både unge og gamle i nærområdet. Selv om dette
tilbudet forsatt ikke er helt oppe og går grunnet manglende midler
til innredning, er kirken allerede flittig brukt. Det blir arrangert
både konserter, korøvinger, teaterfremvisninger og åpen kafe, og
det virker som kirken alt er blitt en møteplass for lokalbefolkningen.
Selv om Knarvik kyrkje er et staselig bygg, vil nok fremdeles en
del av lokalbefolkningen benytte seg av soknets andre kirke som
ligger i Alversund. Denne har en mer tradisjonell fremtoning og
intim atmosfære som mange fortsatt mener er viktige faktorer for
den riktige liturgiske stemningen.
Personelig synes jeg nye Knarvik kyrkje er et fasinerende bygg
med spennende formspråk og mange vakre og gjennomarbeidede detaljer. Det fremstår komplekst, men er likevell enkelt. Knarvik
kyrkje er et friskt pust til den ellers så 80-tallspregede arkitekturen
en finner i Knarvik.
42
”DETTE ER NÆRAST SOM JULEKVELDEN OG 17. MAI PÅ SAME
TID. KYRKJA STRÅLER. FOLK STRÅLER. VI HAR SAMAN BYGD EI
FRAMTID FOR BYGDA”.
Formann i Alversund sokneråd, Øysten Aamli under vigslingen av Knarvik kyrkje.
”STORT MEIR MODERNE KYRKJE TRUR EG IKKJE EIN FINN I NOREG. DÅ TRUR EG DU SKAL LEITE LITT IALLEFALL”.
Helge Tangen, leder for byggekominteen.
43
KILDELISTE
NETTSIDER
MUNTLIGE KILDER
Clausen Å. (2009) Programnotat del 1, Knarvik kyrkje. Tilgjengelig fra: http://www.lindas.kyrkja.no/LinkClick.aspx?fileticket=IWO9pqaAkq0%3D&tabid=12045&mid=27488&language=nb-NO (Hentet 21.01.15)
Tangen H. Leder for byggekommiteen for Knarvik kyrkje.
Gran E. (2006) 13.000 innbyggere skal få sin ellevte kirke. Tilgjengelig fra: http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7740z (Hentet: 18.01.15)
Halvordesn K.I. (2015) Tre, håp og kjærlighet. Tilgjengelig fra:
http://www.dn.no/d2/2015/01/29/1211/Utvalgt/tre-hp-ogkjrlighet (Hentet: 28.01.2015)
Rambøll 1 (2010). Juryrapport, Knarvik kyrkje. Tilgjengelig fra:
http://www.lindas.kyrkja.no/LinkClick.aspx?fileticket=-zyhZGy3Ivs%3d&tabid=9829&language=nn-NO (Hentet 27.01.15)
Rambøll 2 (2010). Knarvik kyrkje, Plan- og designkonkurranse. Tilgjengelig fra: http://www.lindas.labora-portal.no/
LinkClick.aspx?fileticket=uVuUSflfw2s%3D&tabid=12045&mid=41444&language=nb-NO (Hentet: 21.01.15)
Reiulf Ramstad Arkitekter (2010). Plan- og designkonkurranse,
motto: Knarvik kyrkje. Tilgjengelig fra: http://www.lindas.kyrkja.
no/LinkClick.aspx?fileticket=WcWG0T1EsHY%3D&tabid=9829
(Hentet: 18.01.15)
44
BILDER
Altertavle, Knarvik kyrkje. s. 36. Foto: Knarvik kyrkje. Tilgjengelig
fra: http://knarvikkyrkje.no/ (Hentet: 01.02.15)
Arealskisse, Knarvik kyrkje. s.13. Tilgjengelig fra: http://
www.lindas.kyrkja.no/LinkClick.aspx?fileticket=IWO9pqaAkq0%3D&tabid=12045&mid=27488&language=nb-NO (Hentet
21.01.15)
Diagram, arkitektonisk grep. s.19. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter. Tilgjengelig fra: http://www.lindas.kyrkja.no/LinkClick.
aspx?fileticket=WcWG0T1EsHY%3D&tabid=9829 (Hentet:
18.01.15)
Knarvik Misjonshus. s.11. Foto: Knarvik Misjonshus. Tilgjengengelig fra: http://www.knarvikmisjonshus.no/ Hentet: 01.02.15)
Kledning pågår, Knarvik Kyrkje s.22. Foto: Knarvik kyrkje. Tilgjengelig fra: http://knarvikkyrkje.no/category/byggeprosess/
page/3/ (Hentet: 28.01.15)
Knarvik sentrum. s.11. Foto: Studio Nordhordland. Tilgjengelig
fra: https://studionordhordland.wordpress.com/page/3/ (Hentet 21.01.15)
Modell, Knarvik kyrkje. s.15. Foto: Reiulf Ramstad Arkitekter.
Tilgjengelig fra: http://www.lindas.kyrkja.no/LinkClick.aspx?fileticket=WcWG0T1EsHY%3D&tabid=9829 (Hentet: 18.01.15)
Rendering 1,2,3, Knarvik kyrkje. s.15. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter. Tilgjengelig fra: http://www.lindas.kyrkja.no/
LinkClick.aspx?fileticket=WcWG0T1EsHY%3D&tabid=9829
(Hentet: 18.01.15)
Situasjonsplan, konkurranseforslag Knarvik kyrkje. s. 20. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter. Tilgjengelig fra: http://www.lindas.kyrkja.no/LinkClick.aspx?fileticket=WcWG0T1EsHY%3D&tabid=9829 (Hentet: 18.01.15)
Situasjonsplan, Knarvik kyrkje. s. 25. Illustrasjon: Reiulf Ramstad
Arkitekter. Tilgjengelig fra: http://www.reiulframstadarchitects.com/community-church-knarvik/fvbb3pb7p3aimelch6n0cday0gcjyn (Hentet: 18.01.15)
Skisse, kirkebakken. s.19. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter.
Tilgjengelig fra: http://www.lindas.kyrkja.no/LinkClick.aspx?fileticket=WcWG0T1EsHY%3D&tabid=9829 (Hentet: 18.01.15)
Stålkonstruksjonen er reist, Knarvik kyrkje s.22. Foto: AK Mekansike AS. Tilgjengelig fra:http://akmek.no/reference/knarvik-kyrkje/ (Hentet 28.01.15)
Tårnrom, Kirkerom, Kirkerom sett fra koret. s. 28, 29, 35. Foto:
HundvenClemets Photography. Tilgjengelig fra: http://www.reiulframstadarchitects.com/community-church-knarvik/fvbb3pb7p3aimelch6n0cday0gcjyn (Hentet: 21.01.15)
45
46