Andre Tessaloniker Under den lovløses nærvær

Andre Tessaloniker
Under den lovløses nærvær
Fordi de ikke hadde kjærlighet til sannheten
Den nye pakten
kainos diatheke
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
Under den lovløses nærvær
Fordi de ikke hadde kjærlighet til sannheten
Omslag / Forside:
Et utsnitt av gamle ruiner fra Tessalonika
Andre tessaloniker,
og Andre tessaloniker med kommentarer,
og Andre tessaloniker med den greske teksten
translitterært etter Strong’s Hebrew / Greek
Distribusjon:
www.jordly.com
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
ISBN: Softcover 978-82-8310-114-0
Ebook
978-82-8310-115-7
New, revised edition
Copyright Arne Jordly, 2014
All rights reserved
3
INNHOLD
Innledning: PAKTEN .................................................................. side 005
Den første paktens bøker ............................................................
“ 006
Den nye paktens bøker ................................................................ “
007
Paulus’ bøker i rett rekkefølge ................................................... “
008
Om Guds pakt .............................................................................
“
009
Den nye paktens historie ............................................................
“
010
Oversikt over kapitler i Andre tessaloniker ............................
“
011
Oversikt over avsnitt i Andre tessaloniker ...............................
“
011
Oversikt over avsnitt med kommentarer i Andre tessaloniker “
012
Andre tessaloniker ......................................................................
“
013
Andre tessaloniker med kommentarer .....................................
“
016
Andre tessaloniker med den greske teksten .............................
“
033
Bibelvers som er feil oversatt .....................................................
“
046
Guds og Kristi kirke/menighet ..................................................
“
064
Tre ord ........................................................................................
“
066
Treenighetslæren (fra Konkordieboken) .................................
“
070
Treenighetslæren med kommentarer ......................................
“
072
Død i kjøttet, levende i ånden ....................................................
“
075
4
Guds rike ...................................................................................... side 085
Den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret .....
“ 091
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke ................
“ 098
Den lovløses nærvær ...................................................................
“ 101
Guds to vitner ..............................................................................
“ 105
Hvem døde på korset / stauren ..................................................
“ 114
Som på Noahs tid .........................................................................
“ 116
Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene .............................
“ 117
Bibelen i et nøtteskall .................................................................
“ 120
Kristus — verdens timeglass ......................................................
“ 124
Mennesket Jesus Kristus ............................................................
“ 125
Far i himlene ...............................................................................
“ 126
5
PAKTEN
Den nye pakten
De greske skriftene
Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne
oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som
helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sannhet basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse oppfatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og lettfattelig
norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde religiøse ord
og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det er få land der
det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte er et slikt språkbruk til hinder for en dypere forståelse av teksten.
Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved
henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloversettere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette
sannhetsord vil jeg gjerne få understreke:
Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og
kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk!
I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og
oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at
ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i mine
omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke finne mye
bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine kommentarer
er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som leser disse kommentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens) øvrige innhold.
For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Slike tolkninger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet! Derfor er det viktig
å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og å lære seg å forstå den
slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med menneskene — og ofte
er dette budskapet i strid med våre tradisjoner!
En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir.
Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes!
Lykke til
Arne Jordly
6
Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker
Nummer
Data
PAKTEN
Standard
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
1MO
2MO
3MO
4MO
5MO
JOS
DOM
RUT
1SA
2SA
1KG
2KG
1KR
2KR
ESR
NEH
EST
JOB
SAL
ORD
FOR
HØY
JES
JER
KLA
ESE
DAN
HOS
JOE
AMO
OBA
JON
MIK
NAH
HAB
SEF
HAG
SAK
MAL
Første Moses
Andre Moses
Tredje Moses
Fjerde Moses
Femte Moses
Josva
Dommerne
Rut
Første Samuel
Andre Samuel
Første konge
Andre konge
Første krøniker
Andre krøniker
Esra
Nehemjah
Ester
Job
Salmene
Ordspråkene
Forkynneren
Høysangene
Jesajah
Jeremijah
Klagesangene
Esekiel
Daniel
Hosea
Joel
Amos
Obadjah
Jona
Mika
Nahum
Habakkuk
Sefanjah
Haggai
Sakarjah
Malaki
Første Mosebok
Andre Mosebok
Tredje Mosebok
Fjerde Mosebok
Femte Mosebok
Josvas bok
Dommernes bok
Ruts bok
Første Samuels bok
Andre Samuels bok
Førse kongebok
Andre kongebok
Første krønikerbok
Andre krønikerbok
Esras bok
Nehemjahs bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomons ordspråk
Forkynneren
Salomons høysang
Profeten Jesaja
Profeten Jeremias
Jeremias klagesanger
Profeten Esekiel
Profeten Daniel
Profeten Hosea
Profeten Joel
Profeten Amos
Profeten Obadjah
Profeten Jona
Profeten Mika
Profeten Nahum
Profeten Habbakuk
Profeten Sefanja
Profeten Haggai
Profeten Sakarja
Profeten Malaki
7
Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker
Nummer
Data
PAKTEN
Standard
MAT
MAR
LUK
JOH
GJE
1TE
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Gjerningene
Første Tessaloniker
46 (07)
2TE
Andre Tessaloniker
47 (08)
GAL
Galaterne
48 (09)
1KO
Første korinter
49 (10)
2KO
Andre korinter
50 (11)
ROM
Romerne
51 (12)
EFE
Efeserne
52 (13)
FIL
Filipperne
53 (14)
KOL
Kolosserne
54 (15)
55 (16)
FLM
HEB
Filemon
Hebreerne
Matteus’ evangelium
Markus’ evangelium
Lukas’ evangelium
Johannes’ evangelium
Aprostlenes gjerninger
Paulus’ første brev til
tessaloikerne
Paulus’ andre brev til
tessalonikerne
Paulus’ brev til galaterne,
Galaterbrevet
Paulus’ første brev til
korinterne, Korinterbrevet
Paulus’ andre brev til
korinterne, Korinterbrevet
Paulus’ brev til romerne,
Romerbrevet.
Paulus’ brev til efeserne,
Efeserbrevet
Paulus brev til filipperne,
Filipperbrevet
Paulus’ brev til kolosserne
Kolosserbrevet
Paulus’ brev til Filemon
Paulus’ brev til hebreerne
56 (17)
57 (18)
TIT
1TI
Titus
Første Timoteus
58 (19)
2TI
Andre Timoteus
59
60
61
62
63
64
65
66
JAK
1PE
2PE
1JO
1JO
3JO
JUD
ÅPB
Jakob
Første Peter
Andre Peter
Første Johannes
Andre Johannes
Tredje Johannes
Judas
Åpenbaringen
40
41
42
43
44
45
(01)
(02)
(03)
(04)
(05)
(06)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)
(25)
(26)
(27)
Paulus’ brev til Titus
Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus
Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus
Jakobs brev
Peters første brev
Peters andre brev
Johannes’ første brev
Johannes’ andre brev
Johannes’ tredje brev
Juds’s brev
Johannes’ åpenbaring
8
Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem
Kron. PAKTEN
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
Andre Timoteus
År
Ukron.
51
52
54
55
55
56
60
60
61
61
61
64
64
65
06
04
05
03
07
08
09
01
02
13
14
12
10
11
Andre
Brevet til romerne
Første brev til korinterne
Andre brev til korinterne
Brevet til galaterne
Brevet til efeserne
Brevet til filipperne
Brevet til kolosserne
Første brev til tessalonikerne
Andre brev til tessalonikerne
Første brev til Timoteus
Andre brev til Timoteus
Brevet til Titus
Brevet til Filemon
Brevet til hebreerne
I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen
han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet
ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser
presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen
han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å
danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser:
Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne.
Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til
Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og
kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første
brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig
nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under
sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og
Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt
første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60-tallet.
Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62.
Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å
besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus
skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er
egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar avskjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette
ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange
hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær.
Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling.
9
Om Guds pakt
PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder
Guds ord til alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten
er delt inn i to hoveddeler:
01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved
Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud.
02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele
verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på jorden.
Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes i årene
96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev, var
Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10.
Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene?
I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med menneskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18.
I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus
selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første
Korinter 11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene
‘Bibel’ og ‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn
å kalle Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene.
Derfor PAKTEN!
Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet
av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før
vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Babylon, de siste rundt 450 år før Kri-tus, er ikke omtalt i Bibelen.
Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år
etter Jesu oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27.
Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra
rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t.
Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent
år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud.
(2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under
keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verdslig stat. (ÅPB 11:07)
10
Den nye paktens historie
Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved henvisninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne inneholder bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet.
NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige.
Forkortelser
MAT
MAR
LUK
JOH
GJE
1TE
2TE
GAL
1KO
2KO
ROM
EFE
FIL
KOL
FLM
HEB
TIT
1TI
2TI
JAK
1PE
2PE
1JO
2JO
3JO
JUD
ÅPB
Tittel
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Gjerningene
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Tomoteus
Andre Timoteus
Jakob
Første Peter
Andre Peter
Første Johannes
Andre Johannes
Tredje Johannes
Judas
Åpenbaringen
Sted skrevet
Judea
Roma
Roma
Efesos
Roma
Korint
Korint
Antiokia
Efesos
Makedonia
Korint
Roma
Roma
Roma
Roma
Roma
Makedonia
Makedonia
Roma
Jerusalem
Babylon
Babyon
Efesos
Efesos
Efesos
Judea
Patmos
Skrevet cirka år
40
65
62
98
60
51
52
52
55
55
56
60
60
62
62
62
64
64
65
62
64
64
98
98
98
65
96
De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der.
Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i
Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste
brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sannsynlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under
keiser Nero.
11
En oversikt over
kapitler i Andre tessaloniker
Bok 07 (46): 2TE — Andre tessaloniker
Kapittel
01
02
03
Tekst
Side
Guds dom og herlighet
Det store frafallet
Til avslutning
013
014
014
En oversikt over
avsnitt i Andre tessaloniker
Avsnitt
Innhold
Side
2TE 01:01-02
“ 01:03-05
“ 01:06-07
“ 01:08-10
“ 01:11-12
2TE 02:01-06
“ 02:07-08
“ 02:09
“ 02:10-12
“ 02:13-17
3TE 03:01-05
“ 03:06-13
“ 03:14-15
“ 03:16-18
Hilsen
Guds rettferdige dom
Herrens herlighet
Herrens straff
Guds og Herrens nåde
Fordervelsens sønn
Den lovløse
Satans forførende løgner
Alle som har trodd på løgnen
Stå fast i sannheten
Herren er trofast
Den som ikke vil arbeide
Dere skal ikke ha omgang med ham
Paulus’ kjennetegn
013
013
013
013
013
014
014
014
014
014
014
015
015
015
12
En oversikt over
avsnitt med kommentarer i Andre tessaloniker
Avsnitt
Innhold
2TE 01:01-02
“ 01:03-05
“ 01:06-07
“ 01:08-10
“ 01:11-12
2TE 02:01-06
“ 02:07-08
“ 02:09
“ 02:10-12
“ 02:13-17
3TE 03:01-05
“ 03:06-13
“ 03:14-15
Hilsen
Guds rettferdige dom
Herrens herlighet
Herrens straff
Guds og Herrens nåde
Fordervelsens sønn
Den lovløse
Satans forførende løgner
Alle som har trodd på løgnen
Stå fast i sannheten
Herren er trofast
Den som ikke vil arbeide
Dere skal ikke ha omgang
med ham
Paulus’ kjennetegn
“
03:16-18
KOM. #
KOM. 001
“
002
“
003
“
004
“
005
KOM. 006
“
007
“
008
“
009
“
010
KOM. 011
“
012
“
“
013
014
Side
017
019
019
020
021
023
024
025
026
028
029
031
032
032
Viktig for å få en klar oversikt over Paulus’ liv og lære!
Før vi setter oss grundigere inn i Paulus’ 14 brev, kan det være fornuftig å gå
litt tilbake til noe av det Lukas skrev om det som skjedde på Paulus’ andre
misjonsreise, fra år 49-52. Da ble Paulus i ånden befalt å dra over til Makedonia
for å forkynne der. Sammen med Silas og Timoteus reiste han først til Filippi,
men på grunn av jødenes forfølgelse mot ham, ble han utvist fra Filippi. Han
drog da til Tessalonika hvor han opprettet en ny menighet. Men i Tessalonika
ble Paulus utsatt for så sterk forfølgelse at han måtte flykte derfra. Han dro så
til Berøa, men på grunn av jødenes forfølgelse måtte han flykte videre sørover
mot Aten uten Silas og Timoteus. Han havnet i Aten hvor han kun ble værende
en kort tid før han dro videre til Korint lenger sør. Dit kom også Silas og Timoteus for igjen å slå seg sammen med ham, fra år 51-52. Og hva er vel mer naturlig enn at Paulus under sitt opphold i Korint engstet seg for jødenes forfølgelse
av menigheten i Tessaloika? Derfor skriver han sine to første brev til denne
menigheten — for å oppmuntre dem, men også for å undervise dem og styrke
dem i troen. Paulus’ to første brev ble altså skrevet rundt år 50-52 v.t. (vår
tidsrekning)
Se GJE — Rovdyret fra avgrunnen, PAKTEN, kap. 16, 17 og 18.
13
07 Andre tessaloniker
Ikke bare skrev Paulus sitt aller første
brev til menigheten i Tessalonika, men
også sitt andre, Paktens 46. bok. Dette
brevet skrev han bare noen måneder etter
det første, mens han ennå oppholdt seg i
Korint.
Her viser Paulus hvilke forhold som
skal åpenbares for menneskene før Kristi
nærvær. Han skriver om det store frafallet og om syndens menneske. (2TE 02:
04) Legg merke til at Paulus her også advarer mot Den lovløse og mot å bli forført av det han kaller ‘løgnens under.’
Her forklarer Paulus også i 2TE 01:09
utvetydig hva det vil si å gå tapt i tider:
‘Deres straff skal bli en tiders utslettelse borte fra Herrens nærvær, hans herlighet og styrke.’
Hvor blir det da av ‘den udødelige
sjelens tiders pine i et tiders brennende
helvete?’
Videre formaner Paulus menigheten
om å holde fast ved troen og arbeide natt
og dag. Det er her Paulus sier:
‘Den som ikke vil arbeide, skal heller
ikke ete.’ (2TE 03:10)
Paulus er også ganske krass mot dem
som ikke vil adlyde de ord han formaner
menigheten med: ‘Hvis noen ikke vil adlyde våre ord i dette skrivet, så merk dere
det, for da skal dere ikke ha fellesskap
med ham. (2TE 03:14)
2TE 01
Guds dom og herlighet
2TE 01:01-03. Hilsen
01 Fra Paulus, Silvanus og Timoteus
til tessalonikernes menighet ved Gud, vår
Far, og Herren Jesus Kristus.
02 Nåde og fred være med dere ved
Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
2TE 01:03-05. Guds rettferdige
dom
03 Vi skylder alltid å takke Gud for
dere, brødre, og det med rette, for deres
tro blir stadig fastere, og den kjærligheten som dere alle har for hverandre, er
i overflod.
04 Derfor skryter vi i Guds menigheter av deres utholdenhet og tro gjennom alle de forfølgelsene og trengslene
dere har måttet lide.
05 Dette viser at Guds dom er rettferdig ved at dere blir funnet verdige til
det Guds rike som dere har måttet lide
for.
2TE 01:06-07. Herrens herlighet
06 Fordi Gud er rettferdig, skal han
gjengjelde hver den som plager dere med
trengsler.
07 For den som er blitt plaget, skal
finne lindring når Herren Jesus åpenbarer seg på himlene sammen med sine
mektige budbringere.
2TE 01:08-10. Herrens straff
08 Med flammende ild skal han straffe dem som ikke kjenner Gud eller som
ikke vil lytte til budskapet om Jesus
Kristus.
09 Deres straff skal bli en tiders utslettelse borte fra Herrens nærvær, hans
herlighet og styrke.
10 Det vil skje når han kommer for å
herliggjøre sine hellige. Da skal han bli
lovprist av alle som trodde på vår vitneforklaring og satt sin tiltro til den dagen.
2TE 01:11-12. Guds og Herrens nåde
11 På grunn av dette ber vi alltid for
dere, for at Gud skal finne dere verdige
etter kallet til å fullføre denne gode gjerningen med alle fullmakter i kraft av deres tro.
14
Andre tessaloniker
12 For Herren Jesu Kristi navn skal
2TE 02:10-12. Alle som har trodd
bli herliggjort av dere ved Guds og Her- på løgnen
ren Jesu Kristi nåde.
10 Men alle som lar seg forføre til
urett, skal bli utslettet fordi de ikke had2TE 02
de kjærlighet til å ta imot sannheten så
Det store frafallet
2TE 02:01-06. Fordervelsens sønn de kunne blitt reddet.
11 På grunn av dette skal Gud la en
01 Men vi ber dere, brødre, angående
vår Herre Jesu Kristi nærvær og vår sam- villfarelsens virksomhet komme over
dem — og de skal tro løgnen!
ling med ham:
12 Da skal han dømme alle som ikke
02 Bli ikke så lett urolige i deres sinn
ville
tro på sannheten, men fant glede i
verken av påstander, eller av noen ånd,
eller av noe ord, eller av noe skriv om at det som var urett.
2TE 02:13-17. Stå fast i sannheten
Kristi dag er nær.
13 Vi skylder alltid å takke Gud for
03 La dere ikke bli forført på noen
dere,
brødre. Dere er elsket av HERmåte, for den kommer ikke uten at frafallet først har funnet sted. Da skal syn- REN,* for fra begynnelsen av har Gud
dens menneske bli åpenbart, han som er utvalgt dere til redningen ved å helliggjøre deres ånd fordi dere har trodd på
fordervelsens sønn!
*JHVH
04 Han er den som står imot og opp- sannheten.
14 Derfor kalte han dere ved vårt
høyer seg over alt som er av Gud, eller
budskap
for at dere skulle vinne frem til
som blir tilbedt. Han sitter selv som Gud
Herren
Jesu
Kristi herlighet.
i Guds helligdom og viser seg frem som
15
Derfor,
brødre, hold ut! Grip de
om han er Gud.
05 Dere husker at jeg tidligere har overleveringene vi har undervist dere i,
enten det er gjennom våre ord eller våre
fortalt dere dette.
06 Og nå vet dere hva som holder ig- skriv.
16 Måtte så Herren Jesus Kristus
jen. Men det skal bli åpenbart når tiden
selv,
og også Gud, vår Far, de som har
er inne.
elsket oss, gi oss tiders trøst gjennom det
2TE 02:07-08. Den lovløse
gode håp om deres nåde.
07 For lovløshetens mysterium er al17 Og måtte de oppløfte deres hjerter
lerede nå i virksomhet.
og styrke dere alle til gode ord og gjerDet er bare det at han som holder igninger.
jen, skal holde igjen inntil han blir tatt
2TE 03
bort.
08 Da skal den lovløse bli åpenbart, Til avslutning
2TE 03:01-05. Herren er trofast
ham som Herren skal fortære med sin
01 Til slutt, brødre, be om at HERmunns ånd og tilintetgjøre når han tilRENs* ord må få fritt løp og bli æret,
kjennegir sitt nærvær.
*JHVH
2TE 02:09. Satans forførende løg- slik det også blir blant dere.
02
Måtte
dere
bli
skånet
for
urimelige
ner
09 Den lovløses nærvær er av Satans og onde mennesker, for ikke alle har tro.
03 Men Herren er trofast. Han vil
virksomhet med all kraft, tegn og løgnstyrke
dere og bevare dere fra den onde.
ens under.
Andre tessaloniker
04 Vi har den tillit til dere ved Herren at dere gjør, og vil gjøre, det som vi
har befalt dere.
05 Og måtte Herren lede deres hjerter
til Guds kjærlighet og til utholdenheten
med Kristus.
2TE 03:06-13. Den som ikke vil arbeide
06 Så befaler vi dere, brødre, ved Herren Jesu Kristi navn, om å holde avstand
til en bror som oppfører seg upassende i
forhold til de overleveringer vi har gitt
dere.
07 For dere vet hvordan dere bør følge oss, for vi oppførte oss ikke upassende blant dere.
08 Ingen av oss åt brødet gratis hos
dere, men vi arbeidet hardt og strevde
natt og dag for ikke å være til byrde for
noen.
09 Ikke fordi vi ikke hadde rett til det,
men vi ville gi dere et eksempel til etterfølgelse.
10 Det var også fordi vi hadde gitt
dere denne befalingen: ‘Den som ikke vil
arbeide, skal heller ikke ete!’
11 Men vi hører at det er noen blant
15
dere som oppfører seg upassende og ikke
vil arbeide, men bare blander seg opp i
andres saker.
12 De som er slik, befaler og formaner vi å arbeide i stillhet og å ete sitt eget
brød.
13 Men dere, brødre, bli aldri trette
av å gjøre godt.
2TE 03:14-16. Den som ikke vil adlyde
14 Hvis noen ikke vil adlyde våre ord
i dette skrivet, så merk dere det, for da
skal dere ikke ha noe fellesskap med
ham.
15 Likevel skal dere ikke betrakte
ham som en fiende, men irettesette ham
som en bror.
16 Måtte så Herren selv gi dere fred,
alltid, for alle og på alle måter.
Herren være med dere alle.
2TE 03:17-18. Paulus’ kjennetegn
17 Dette er en hilsen fra Paulus med
min egen hånd. Det skal være et tegn i
alle mine skriv. Slik som dette skriver
jeg:
18 Herren Jesu Kristi nåde være med
dere alle. Amen.
16
Om Paulus’ 14 brev
Ikke i en eneste oversettelse av Guds ord er Paulus’ brev plassert i den rekkefølgen
han selv skrev dem.
Om dette ikke alltid skaper forvirring, blir det likevel mye enklere å forholde seg
til Paulus’ opprettelse av de menighetene han senere adresserte sine brev til, hvis
brevene blir presentert i rett rekkefølge.
Her følger en oversikt over den rekkefølgen Paulus skrev sine brev i. PAKTEN
har valgt å presentere dem i samme rekkefølgen.
Til høyre i tabellen følger den rekkefølgen andre oversettere har valgt å presentere
dem.
Oversikt over Paulus’ 14 brev
Kron.
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
PAKTEN
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
Andre Timoteus
ÅR
51
52
54
55
55
56
60
60
61
61
61
64
64
65
Vanlig
Romerne
Første korinter
Andre korinter
Galaterne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Første Timoteus
Andre Timoteus
Titus
Filemon
Hebreerne
07 Andre tessaloniker
Ikke bare skrev Paulus sitt aller første brev til menigheten i Tessalonika, men også
sitt andre, Paktens 46. bok. Dette brevet skrev han bare noen måneder etter det første,
mens han ennå oppholdt seg i Korint.
Her viser Paulus hvilke forhold som skal åpenbares for menneskene før Kristi
nærvær. Han skriver om det store frafallet og om syndens menneske. (2TE 02:04)
Legg også merke til at Paulus advarer mot Den lovløse og mot å bli forført av det han
kaller ‘løgnens under.’
Her forklarer Paulus i 2TE 01:09 utvetydig hva det vil si å gå tiders tapt: ‘Deres
straff skal bli en tiders utslettelse — borte fra Herrens nærvær og borte fra hans
krafts herlighet.’
Andre tessaloniker med kommentarer
17
Hvor blir det da av ‘den udødelige sjelens tiders pine i det tiders brennende helvete?’ Det er ikke en bibelsk lære!
Videre formaner Paulus menigheten om å holde fast ved troen og å arbeide natt
og dag. Det er her Paulus sier: ‘Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete.’ (2TE
03:10) Paulus er også ganske krass mot dem som ikke vil adlyde de ord han formaner
menigheten med. (2TE 03:14)
2TE 01
Guds dom og herlighet
2TE 01:01-03. Hilsen
01 Fra Paulus, Silvanus og Timoteus til tessaloikernes menighet ved Gud, vår Far,
og Herren Jesus Kristus.
02 Nåde og fred være med dere ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
KOMMENTAR 001:
Paulus skrev i år 50 sitt første brev til menigheten i Tessalonika etter at han så og si
var blitt kjeppjaget ut av byen. (GJE 17:10) Han kom først til Berøa, men forfølgelsene mot ham fortsatte slik at han snart måtte flykte videre sørover mot Aten og Korint.
Men da han flyktet, lot han likevel Silvanus og Timoteus være igjen i Berøa. (GJE
17:14) Det var Paulus som var den store anstøtssteinen. (GJE 19:17, PAKTEN)
Paulus oppholdt seg bare en kort tid i Aten før han dro videre til Korint.
Der ble han værende i ca. 1,5 år.
Etter ca. 01 års tid slo også Silvanus og Timoteus seg sammen med ham i Korint,
(GJE 18:05) og det var dette som inspirerte ham til å skrive sitt første brev til menigheten i Tessalonika mens han oppholdt seg der — et brev til oppmuntring og opplysning.
Mange av Guds store hemmeligheter for sin plan til gjennomføring av den
redning som skal komme alle til del som tror på Jesu Kristi navn, ble åpenbart til
Paulus direkte fra Gud da han skrev sine to brev til Tessalonikerne. Og Paulus formidlet dem videre til menigheten. Blant annet forklarer han i det første brevet hvordan den åndelige opprykkelsen til en himmelsk herlighet for Jesus medprester, medherskere og meddommere skal finne sted, en forklaring som har medført stor forvirring blant de kristne.
En predikant forklarte at under opprykkelsen skal det bli tettere med mennesker
i himmelrommet enn det finnes trekkfugler på himmelen. Og i Maran Ata synger de
i en livlig sang av Åge Samuelsen: ‘Vi skal ta en tur til månen, vi skal fare bortom
Mars.’
For i det hele tatt å kunne forstå opprykkelsen til en himmelsk tilværelse, må vi
først forstå at opprykkelsen til det himmelske er åndelig, for det finnes ikke noe
materielt, som f.eks. mennesker av kjøtt og blod, i det himmelske.
Og dette er egentlig enkelt å forstå, men vanskeligere for mange å akseptere.
I Andre tessloniker forklarer Paulus om det store frafallet som skal komme, og om
18
Andre tessaloniker med kommentarer
den lovløse. Mange forvirrer den lovløse med antikrist, men den lovløse er langt fra
identisk med antikrist, noe jeg forklarer inngående under kapittel 02.
Det er altså gått ca. 06-12 måneder siden Paulus skrev sitt første brev til tessalonikerne, og nå skriver han sitt andre.
Han er fremdeles i Korint sammen med Lukas, Silvanus og Timoteus.
Han hilser til menigheten fra seg selv, Silvanus og Timoteus.
Paulus hilser menigheten ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Vi ser igjen
som alltid ellers i Bibelen at Gud er Kristi Gud, og at de er to forskjellige personer,
Far og Sønn, men at de har et nært fellesskap gjennom sitt navn, det som Gud og
Kristus i fellesskap representerer. Vi vet at Guds hebraiske navn er Jehovah. Det blir
brukt over 7000 ganger i samtlige grunntekster. Vi vet også at Jesu hebraiske navn
er Jehowshua, som betyr Jehovahs Redningsmann.
Og vi vet at en persons navn på hebraisk står for det som den personen representerer.
Når Gud utvalge Abram (far) og Sarai (kranglevoren) til en ny gjerning, gav han
dem også nye navn, Abraham (far til mange), gjennom Kristus) og Sara (prinsesse).
Enda tydligere blir dette når vi leser om Jakobs kamp med den Guds budbringer
som representerte Gud direkte, sannsynligvis den øverste budbringeren Mikael, som
er Jesu førjordiske navn. Jakob blir da av Guds budbringer omdøpt fra Jakob, ‘han
som holdt i hælen,’ til Israel, ‘han som holdt ut i kamp med Gud, (og vant).’
Og det var Guds velsignelse Jakob kjempet for å oppnå — og det klarte han!
I Misjonsbefalingen står, PAKTEN: ‘Gå derfor ut og gjør disipler fra alle folkeslag. Døp dem i Farens og Sønnens og Den hellige ånds navn, og lær dem å holde
alle de bud jeg har gitt dere.’ (MAT 28:19)
Her leser vi uttrykket ‘Farens, Sønnens og Den hellige ånds navn,’ men vi leser
ikke hva disse navnene er.
At Guds fysiske navn er Jehovah som betyr ‘jeg skal fullføre,’ og at Jesu navn er
Jehowshua, som betyr ‘Jehovahs Redningsmann,’ vet vi, men Den hellige ånd har
ikke noe navn.
Og det er ikke så rart for Den hellige ånd er den Guds kraft og væremåte som Gud
har felles med sin eneste, enbårne, Sønn Jesus Kristus. Å bli døpt til disse tre navnene i fellesskap, betyr at du døper deg til å representere den plan Gud har for oss
gjennom Jesus Kristus ved deres felles kraft og væremåte, Den hellige ånd.
Navnet viser altså ikke konkret til et navn, men til en gjerning — den gjerningen
som navnet representerer. Og Gud den allmektige, hans enbårne Sønn Jesus Kristus
representerer gjennom Den hellige ånd, deres kraft og væremåte, den samme gjerning, — redning til tiders liv for alle som tror på Jesu navn, hans gjerning — noen
i himlene, andre på jorden akkurat slik det er i dag, men uten synd, nød, død og elendighet.
I Gjerningene 02:21, NKJ, sier Peter i sin tale at ‘hver den som påkaller Herrens
navn, skal bli reddet.’
Og Herren er her ikke Jesus slik mange tror, men Jehovah, Gud den allmektige.
Og det å påkalle Guds navn er identisk med å vise respekt for den plan og den
Andre tessaloniker med kommentarer
19
gjerning Gud har besluttet å gjennomføre.
Det er ikke et spørsmål om du bruker navnet Jehovah, Herren, Gud den allmektige
eller Faren. Det er et spørsmål om du har ærefrykt for Guds gjerning; det Gud representerer.
Mange forkynnere hevder at hvis en av verdens største syndere, f.eks. en Hitler
eller en Stalin, bare i dødsøyeblikket hadde hvisket Guds navn en eneste gang
(mange blander med Jesu navn her), ville de blitt reddet. Samtidig forkynner de at
hvis et spedbarn dør uten først å være døpt, vil det pines i tider i et tiders brennende
helvete. En slik forkynnelse stemmer ikke med en rettferdig og kjærlig Gud, men
med en tiders sadist. Den stemmer heller ikke med Bibelens innhold og lære.
I vers 2 ønsker Paulus nåde, som betyr godvilje, velvilje, barmhjertighet, fra Gud
den allmektige og hans enbårne Sønn Jesus Kristus til menigheten i Tessalonika.
2TE 01:03-05. Guds rettferdige dom
03 Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, og det med rette, for deres tro
blir stadig fastere, og den kjærligheten som dere alle har for hverandre, er i overflod.
04 Derfor skryter vi i Guds menigheter av deres utholdenhet og tro gjennom alle
de forfølgelsene og trengslene dere har måttet lide.
05 Dette viser at Guds dom er rettferdig ved at dere blir funnet verdige til det
Guds rike som dere har måttet lide for.
KOMMENTAR 002:
Paulus viser her til menighetens store styrke i forhold til mange andre menigheter,
deres sterke tro på Guds ord og deres kjærlighet til hverandre. Til alle menighetene
skryter Paulus av dette, og dermed ser vi igjen den store forkjærligheten han har til
menigheten i Tessalonika.
Mange forkynnere hevder at ‘det finnes ingen dom for dem som er i Kristus.’ I
det tilfellet står ordet dom for det å ikke bli dømt skyldig. Men alle skal frem for
dommen. At de da blir dømt verdige til Guds rike, betyr at dommen vil lyde ‘ikke
skyldig’ fordi de har renset sine kjortler i Jesu blod, altså tatt imot Jesu offerblod. Og
dermed blir de dømt verdige til den himmelske delen av Guds rike — til å være Jesu
medprester, medherskere og meddommere i De tusen år.
Når de så får del i denne herligheten som et resultat av sin tro og sine gjerninger,
sine lidelser for Riket, sier Paulus at Guds dom derfor er rettferdig.
På moderne norsk ville vi ikke brukt ordet dom her, men avgjørelse eller beslutning.
2TE 01:06-07. Herrens herlighet
06 Fordi Gud er rettferdig, skal han gjengjelde dem som plager dere, med
trengsler.
07 For den som er blitt plaget, skal få lindring når Herren Jesus åpenbarer seg på
himlene sammen med sine mektige budbringere.
20
Andre tessaloniker med kommentarer
KOMMENTAR 003:
‘Guds dom er rettferdig!’ Ja, men for oss mennesker også langt frem i tid, for det
Paulus her viser til, er Jesu gjenkomst. Og som vi alle kjenner til, har ikke det skjedd
ennå.
På Gud den allmektiges store vredes dag skal han samle sammen og bunte
urgresset som da skal brennes opp. Dette er i Jesu lignelse et bilde på den skjebne
som skal ramme de ugudelige. Og når du ser at Jesus bruker ugress som bilde i denne
lignelsen, kan du være temmelig trygg på at det ikke er noen tiders pine det er snakk
om, men en tiders ødeleggelse. Vi vet jo alle at når ugress brenner, brenner det opp
uten noen form for pine. Men virkningen, ødeleggelsen, er tiders. Det greske ordet
for ødelegge, olethros, blir i de fleste norske Biblene oversatt med fortapelse, og
mange kristne ser da automatisk for seg en tiders pine i et tiders brennende helvete.
Det er ikke en bibelsk lære.
Paulus kjenner til Guds endelige plan, men heller ikke han har fått greie på
nøyaktig tid eller time. Men han ser fortrøstningsfullt frem til den dagen, tiden, da
dette skal skje.
2TE 01:08-10. Herrens straff
08 Med flammende ild skal han straffe dem som ikke kjenner Gud og som ikke
vil lytte til budskapet om Jesus Kristus.
09 Deres straff skal bli en tiders utslettelse borte fra Herrens nærvær, hans
herlighet og styrke.
10 Det vil skje når han kommer for å herliggjøre sine hellige. Da skal han bli
lovprist av alle som har trodd på vår vitneforklaring og satt sin tiltro til den dagen.
KOMMENTAR 004:
Dette er et viktig lite avsnitt, for det forklarer utvetydig hva det vil si å gå tapt i tider,
eller å bli tiders ødelagt, som det står på gresk. I vers 9 viser Paulus til slike som
ikke kjenner Gud og som ikke adlyder Herren Jesus Kristus. Denne dommen gjelder
for slike.
Og hva er dommen?
Jo, de skal straffes, ikke pines! Og straffen skal være en tiders ødeleggelse,
utslettelse eller tilintetgjørelse, olethros, på gresk.
Og hva skal straffen bestå i?
Skal de brenne i tider i et tiders brennende helvete?
Nei, det står ganske klart, hvis du leser dette verset med omtanke uten å se for deg
et brennende helvete hver gang du hører ordet fortapelse, at straffen skal være at du
i tid og tider vil bli fraskåret muligheten til å ta del i Guds og Kristi tiders herlighet
— både her på jorden og i det himmelske.
I vers 10 hvem er de hellige som skal herliggjøres?
Det er et stort spørsmål, for hele Bibelen, både Den første pakten og Den nye pakten, handler om disse hellige. Hvem er de? Vet vi hvor mange? Vet vi hva deres herlighet skal bestå i? Blir de helliget* til en bestemt gjerning?
* satt til side
Andre tessaloniker med kommentarer
21
Får de ta del i denne herligheten basert på egen innsats, eller blir de direkte utvalgt av Gud og Kristus i fellesskap?
Ja, vi kan stille mange spørsmål hva disse hellige angår. Katolikkene kanoniser,
helliggjør, et visst antall mennesker basert på deres gode gjerninger.
At Jesu disippel Peter, St. Peter, er godtatt av Gud som hellig, er vel ikke så
vanskelig å akseptere, men hva med Norges tidligere konge, Olav den hellige, St.
Olav? Er han en av Guds hellige?
Paven har forstått Bibelens budskap om at det finnes en gruppe mennesker som
skal bli helliggjort, men har unngått å legge merke til at det er Gud som helliggjør,
ikke Paven.
Mormonerne har også forstått dette med at Gud skal utvelge en spesiell gruppe
hellige. De kaller dem for ‘de siste dagers hellige.’
De mener at ‘de siste dager’ begynte med Jesus.
Jehovahs vitner forkynner om en gruppe på 144.000 som skal bli utvalgt til en
himmelsk herlighet. Og uten tvil, Bibelen forteller om disse 144.000, ‘de som er
frikjøpt fra jorden.’ (ÅPB 14:03)
Hvordan skal vi forstå det? Hvem er de? Hvorfor blir de utvalgt?
Som sagt: Dette er et stort spørsmål i bibelsk sammenheng — nesten like stort
som selve Jesu offerdød, for uten disse hellige blir det ingen opprettelse av Guds
rike, og opprettelsen av Guds rike er en like klar forutsetning for Guds redning som
Jesu offerdød!
Vi ser i vers 10 at Jesus ikke bare skal komme for å hente sine utvalgte hellige!
Vi ser videre i samme verset at han også skal bli lovprist av ‘dem som har trodd
på vår vitneforklaring.’ Og det kan herske liten tvil om at Paulus her viser til en
annen gruppe enn de hellige. Hvem er disse?
Ja, her er mange spørsmål, men vi har ennå ikke fått nok opplysninger i Bibelen
til helt sikkert å kunne fastslå hvem disse er. Først når vi kommer til Efeserne, begynner dette å bli så klart at vi kan forstå hvem disse gruppene er.
Likevel, ikke før i Åpenbaringen får vi en full forklaring på dette.
Jeg har valgt å ta hele forklaringen under Efeserne.
2TE 01:11-12. Guds og Herrens nåde
11 På grunn av dette ber vi alltid for dere, for at Gud skal finne dere verdige etter
kallet til å fullføre denne gode gjerningen med alle fullmakter i kraft av deres tro.
12 For Herren Jesu Kristi navn skal bli herliggjort av dere ved Guds og Herren
Jesu Kristi nåde.
KOMMENTAR 005:
Vi ser i vers 11 at Paulus ber for menigheten i Tessalonika for at de skal bli funnet
verdige til Guds himmelske herlighet og at Gud gjennom sin kraft skal fullføre sin
plan for dem slik de også tror han vil.
Paulus ber også om at Jesu navn må bli herliggjort gjennom menigheten i Tessalonika, og tilsvarende de fra Tessalonika gjennom Jesu gjerning i tråd med Guds og
22
Andre tessaloniker med kommentarer
Jesu nåde, for denne herligheten er først og fremst basert på nåde og ikke egen fortjeneste.
Er det ikke slik at alle som blir reddet, skal samles på ett sted, i himmelen? Det
er det de fleste tror, og da særlig på grunn av at hele Den nye pakten handler om de
som skal bli utvalgt til en himmelsk herlighet.
Men da hopper en elegant over vesentlige deler av Guds ord.
I Salme 27:29 står: ‘Velsignet er de rettferdige for de skal arve jorden og bo
på den i tider.’ Hvordan skal vi forstå det? Eller — skal vi bare overse det?
I Matteus 05:05 står: ‘Velsignet er de ydmyke for de skal arve jorden.’
Hvordan skal vi forstå det? Eller — skal vi bare overse det? Eller avvise det?
I EFE 01:10 står: ‘Når tiden er gått i oppfyllelse, skal han sammenfatte alt til
ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden.’
Og når er tiden gått i oppfyllelse? Jo, når Guds tider er blitt en realitet! Det er det
hele Bibelen handler om! Hvordan skal vi forstå disse bibelversene, og mange flere
med det samme budskapet? Betyr de ikke noe? Skal vi bare overse dem? Eller skal
vi etter eget forgodtbefinnende bare forkaste dem?
Har du noen gang bedt en prest om å forklare deg MAT 05:05?
Det som jeg har skrevet ned her, forklarte jeg en gang i en forsamling baptister.
De fleste satt og råflirte foraktelig av meg. Noen lo åpenlyst. Det så ut som om de
hadde glemt at det var Guds ord jeg leste fra — ord for ord.
Da jeg spurte dem om de var klar over at det var Guds ord de satt og spottet, og
ikke meg, ble flirene ikke helt så brede, og latteren ble erstattet med sinne!
Men — valgte de likevel å avvise det som står skrevet?
Hvis noen leser Guds ord og så sortere ut det som ikke passer dem, er det min
påstand at da vil det være en større velsignelse for dem å gå hjem og lese VG eller
Dagbladet, eller Cocktail! — så slipper de iallfall å drive Gud og Kristus til løgnere!
2TE 02
Det store frafallet
2TE 02:01-06. Fordervelsens sønn
01 Men vi ber dere, brødre, angående vår Herre Jesu Kristi nærvær og vår
samling med ham:
02 Bli ikke så lett urolige i deres sinn verken av påstander, eller av noen ånd, eller
av noe ord, eller av noe skriv om at Kristi dag er nær.
03 La dere ikke bli forført på noen måte, for den kommer ikke uten at frafallet
først har funnet sted. Da skal syndens menneske bli åpenbart, han som er fordervelsens sønn!
04 Han er den som står imot og opphøyer seg over alt som er av Gud, eller som
blir tilbedt. Han sitter selv som Gud i Guds helligdom og viser seg frem som om han
er Gud.
05 Dere husker at jeg tidligere har fortalt dere dette.
06 Og nå vet dere hva som holder igjen, men det skal bli åpenbart når tiden er
inne.
Andre tessaloniker med kommentarer
23
KOMMENTAR 006:
Her ser vi at Paulus viser til Jesu nærvær og at de som gjennom en kjærlig og rettferdig livsførsel her på jorden, skal få en åndelig oppstandelse. De skal samles med
Jesus under den perioden som omtales som Jesu nærvær.
I Første tessaloniker var jeg inne på hva som er Gud den allmektige store vredes
dag. Her bruker Paulus uttrykket Jehovahs dag. Det er det samme.
Allerede kort tid etter Jesu himmelfart var det noen av jødene som begynte å
forkynne at Jehovahs dag allerede hadde vært, og Paulus advarer menigheten i
Tessalonika mot å la seg bringe ut av fatning p.g.a. en slik forkynnelse.
Så forklarer han at før den dagen kommer, skal det finne sted et stort frafall, og
under det store frafallet skal ‘syndens menneske’ bli åpenbart. Paulus kaller ham for
fordervelsens sønn, det samme uttrykket Jesus brukte om Judas.
Hva betyr ‘syndens menneske?’
Det er ikke nødvendigvis en enkelt person, men kan med større sannsynlighet
være billedtale for både personer, kirker og organisasjoner — slike som vil følge
Jesus, men som gjør det på falskt grunnlag og med falsk lære.
Og hvilken lære er i dag lengst borte fra Bibelens sannhet?
Det er mange, det. Men verst av alle er uten tvil Den athanasianske trosbekjennelse som slår fast at Gud, Kristus og Den hellige ånd er tre forskjellige personer
somtidig som de er én og den samme, slik at hver av dem utgjør en tredjedel av den
totale guddommen. Den stadfester at Jesus er Gud den allmektige, og dermed var det
Gud den allmektige, og ikke Jesus, som døde på korset, eller stauren som det står i
grunnteksten. Noe slikt har aldri vært Bibelens lære!
Den fremste formidler av denne ubibelske læren er i dag, og har vært i snart 1600
år, Den katolske kirke.
Men Den norske kirke er ikke et hakk bedre. Den står for en lære som sier at den
som ikke vil tro dette, skal uten tvil gå tapt i tider.
Se utskrift fra Konkordieboken, Den norske kirkes trosbekjennelse, på sise 070
bak i boken. Som en konsekvens av dette hevder de at en som ikke vil tro på denne
læren, ikke kan kalle seg en kristen!
Jeg kan ramse opp i fleng av Pavens og andre falske forkynneres vranglære: At
sjelen er udødelig og går enten til himmels elller til helvete når et menneske dør.
Dermed blir mennesket udødelig gjennom en udødelig sjel som farer ut av kroppen
når vi dør.
Husk at dette var Satans første løgn: ‘Dere skal slett ikke dø!’ (1MO 03:04)
På samme måte tar de stilling til fordel for fariseerne mot Jesus når de sier at
Jesus selv påstod at han var Gud den allmektige. På side 07 nederst i Alpha kursheftet står under punkt C at Jesus direkte påstod at han var Gud den allmektige. Det
vises da til Johannes 10:33. Der står: Jødene svarte ham og sa: ‘For en god gjerning
steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse og fordi du som er et menneske, gjør deg
selv til Gud.’
Her ser du klart og tydelig at det ikke var Jesus som sa dette. Det var jødenes
falske anklage mot ham for at de skulle få noe på ham så de kunne henrette ham. Og
24
Andre tessaloniker med kommentarer
hvis Jesus selv hadde hevdet at han var Gud den allmektige, hadde jødene etter
Moses’ lov hatt full rett til å ta livet av ham. (3MO 24:16)
Det ville vært gudsbespottelse!
Men vi trenger ikke å holde oss bare i den vestlige verden. Hinduistenes øverste
leder i Tibet, Dalai Lama, hevder at han er Gud inkarnert, født, på jorden. Når den
neste Dalai Lama blir utpekt, er han den samme som den forrige, for også han er Gud
inkarnert på jorden. Og slik fortsetter det uten ende.
Har noen lest om Fantomet, ånden som går?
Også Paven hevder å være Guds stedfortreder på jord, og i strid med Jesus bud
om at ingen på jorden må kalle seg Far, hører vi til stadighet snakk om Den store Far
i Rom.
Jehovas vitner påstår at deres organisasjon i Brooklyn, Vakttårnet, er ‘Jehovahs
frelsesorganisasjon på jord.’
Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men det får holde for denne gangen. Iallfall er
det slik at Paulus advarer menigheten i Tessalonika om at dette skal skje.
I vers 04, ser du ikke for deg Paven der han står høyt oppe ‘i Guds tempel’ og lar
seg tilbe av folkemassene som om han var Gud den allmektige?
Det er altså slike forhold som skal holde igjen for Kristi annet komme, men han
skal bli avslørt sammen med all annen falsk forkynnelse på Gud den allmektiges
store vredes dag, eller på Jehovahs dag, som er det uttrykket Paulus bruker her.
Har vi ikke hørt litt forskjellig om Den katolske kirke i det siste? Har ikke Paven
begynt å reise rundt for å be om unnskyldning for tidligere synder?
Bare i USA er over 300 prester oppsagt i Den katolske kirke på grunn av overgrep
og homofili mot unge gutter? Vet du at katolske prester etter en ny ordning kan bli
oppsagt dersom de blir funnet skyldige i overgrep, men at homofilt samvær med de
unge guttene som synger i kirkekoret, er unntatt fra denne ordningen?
2TE 02:07-08. Den lovløse
07 For lovløshetens mysterium er allerede nå i virksomhet. Det er bare det at han
som holder igjen, skal holde igjen inntil han blir tatt bort.
08 Da skal den lovløse bli åpenbart, ham som Herren skal fortære med sin munns
ånd og tilintetgjøre når han tilkjennegir sitt nærvær.
KOMMENTAR 007:
De forhold som jeg her har nevnt, utgjør en del av lovløshetens mystiske krefter.
Paulus sier at de allerede nå, rundt år 50, er i virksomhet. Og det skal de være
helt til den lovløse blir tatt bort en gang i fremtiden, jfr. Åpenbaringen 20:10.
Der står, PAKTEN: ‘Djevelen, som forførte dem, ble kaste i sjøen med ild og
svovel, der dyret og den falske profeten er. Og de skal plages dag og natt i tid og
tider.’ Dette skal skje etter at Guds tider er en realitet.
NB! Dette er det eneste verset i hele Bibelen der uttrykket ‘plages i tider’ blir
brukt. Som du ser gjelder det ikke for mennesker.
Hvem er så den lovløse? Jo, det er alle og enhver som forkynner falsk lære. Lov-
Andre tessaloniker med kommentarer
25
løshet i Bibelsk forstand viser ikke til brudd på landets lover, men til ugudelighet. Og
de ugudelige er slike som ikke følger Guds lov.
Mange hevder at den lovløse er identisk med antikrist. Så er så absolutt ikke
tilfellet! Det forkynnes fra forskjellig hold at ‘antikrist’ er en mektig jøde som skal
styre hele verden som en falsk Kristus i tre og et halvt år etter Satans plan direkte fra
et gjenoppbygget tempel i Jerusalem. Dette er bibelfabling på et meget høyt nivå.
Apostelen Johannes skriver i et av sine brev at enhver som nekter for at Kristus er
kommet i kjøttet, altså som menneske, er antikrist, altså mot Kristus.
Hva sier treenighetslæren?
Hvem blir etter dette den første antikristen? Jo, jødene selv som avviste Kristus
som Guds sønn og korsfestet, staurnaglet, ham.
Kan du tenke deg noen andre?
Hva med muslimene? Har de godkjent Jesus som Guds Sønn? Hva med Stalin og
Sovjetunionen? Hva med kommunistiske regimer generelt? Hva med humanetikerne?
Alle disse avviser at Jesus er kommet i kjøttet som Guds Sønn! De er antikrister.
2TE 02:09. Satans forførende løgner
09 Den lovløses nærvær er av Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens
under.
KOMMENTAR 008:
Her ser vi at den lovløses nærvær er etter Satans vilje. ‘Han skal kjennetegnes med
kraftfulle gjerninger, tegn og under, og med forførende løgner og all verdens djevelskap.’
Hvem blir da den lovløse i tillegg til alle og enhver som med vilje kommer med
falsk forkynnelse?
Jeg har nevnt Paven og Dalai Lama som klare eksempler. Kommer Den norske
kirke inn under den samme dommen? Hva med andre menigheter og kirkesamfunn?
Hva med såkalte søndagskristne, slike som gjennom sin ytre søndagsfromhet resten
av uken benytter sin kristendom som et redskap til løgn og bedrag, ofte for
økonomisk vinnings skyld?
Hva med Jakob Jervel? Han har i en årrekke forkynt læren om tiders pine i et
tiders brennende helvete som professor ved Universeitetet i Oslo, den institusjonen
som utdanner, ja nettopp — presterne? Rett etter at han gikk av som pensjonist, sier
han utpå høstparten i år 2002 på NRK radio at alt sammen var en bløff!
Helvete finnes ikke! Ordet som Jesus brukte, var geenna, navnet på en søppelfylling utenfor Jerusalem der alt det som var forkastet, ble kastet?
Hører noen av disse til den lovløse?
Hva med Hitler? Han må jo ha vært alle tiders antikrist! Nei, ikke etter dette. Hitler representerte den lovløse, for han brukte Bibelen til å tilpasse sine egne interesser, bl.a. ansatte han en av Pavens kardinaler, von Papen, som sin nestkommanderende. Og slik vant han hele Den katolske kirken over på sin side! Hitler brukte
26
Andre tessaloniker med kommentarer
også Bibelen som et redskap til makt. Når han lovte tyskerne fred i og velstand i
tusen år, var det nettopp De tusen år han siktet til.
Og tyskerne trodde ham!
Jo, Hitler hørte sannelig til den lovløse! Men noen antikrist var han ikke.
2TE 02:10-12. Alle som har trodd på løgnen
10 Men alle som lar seg forføre til urett, skal bli utslettet fordi de ikke hadde
kjærlighet til å ta imot sannheten så de kunne blitt reddet.
11 På grunn av dette skal Gud la en villfarelsens virksomhet komme over dem —
og de skal tro løgnen!
12 Da skal han dømme alle som ikke ville tro sannheten, men fant glede i det som
var urett.
KOMMENTAR 009:
Så kommer en fryktelig dom over slike som lar seg forføre. De skal bli utslettet!
Men, virker ikke det temmelig urettferdig? Slike som har latt seg forføre, er ikke
de uskyldige! Det er jo forførerne som fortjener straff! Ja, og de har allerede fått sin
dom. Nå er det de som har latt seg forføre, som skal dømmes.
I Johannes 09:38 sier Jesus: ‘Til dom er jeg kommet inn i denne verden, så de
som ikke ser, skal få se, og de som ser, skal blindes.’
Hvordan skal vi forstå dette? Jo, de som ikke hadde noen kunnskap, men som
hadde den rette ydmykhet i sitt forhold til Gud, de skal få se, jfr. disiplene. Men de
som ser, altså slike som fariserne som hadde et hav av kunnskap, men ikke den rette
hjertetilstand, de skal bli forblindet for sannheten.
En fariseer hørte dette og spurte Jesus: ‘Er også vi blinde?’ Med dette spørsmålet
ville han egentlig fremheve sin omfattende kunnskap nettopp om Guds ord.
Og husk det svaret Jesus gav denne mannen:
‘Hvis dere hadde vært blinde, hadde dere ikke hatt noen skyld, men fordi dere
selv sier at dere ser, skal deres synd bestå.’
Her ser vi at det er deres hjertetilstand det er noe galt med. De nektet å bøye seg
for Jesu sanne lære og tviholdt på egne vrangforestillinger.
Derfor skulle deres synd bestå!
Hvordan er den situasjonen i dag f.eks. blant det norske presteskapet? Bøyer de
seg for Jesu lære, eller tviholder de på egne og andre menneskers læresetninger?
Noen snakker til og med om luthersk dåp. Hva er det?
Jehovas vitner døper seg til deres organisasjon i Brooklyn. På side 176 litt nede
på siden i deres bok som heter ‘Kunnskap som fører til evig liv,’ står det: ‘Det å bli
døpt ‘i den hellige ånds navn,’ vil si at en anerkjenner Jehovas hellige ånd, hans virksomme kraft, som det redskap Jehova benytter for å gjennomføre sine hensikter og
for å gi sine tjenere styrke til å gjøre hans rettferdige vilje sammen med hans organisasjon. (Vakttårnet i Brooklyn), som blir ledet av hans ånd.’
Sannheten er den at i dag finnes det ingen unnskyldning for ikke å følge Guds
sanne lære, for Guds ord, Bibelen, er tilgjengelig for de aller fleste av oss. Og hvis
Andre tessaloniker med kommentarer
27
vi ikke engang gidder å finne ut hva som er rett, skal vår synd bestå — og det selv
om vi tror at vi lever som kristne mennesker!
Les MAT 07:21-23.
Ja, dette var harde bud!
Hvilke lærer må vi passe oss for så vi ikke kommer inn under denne dommen?
Det gjelder en hvilken som helst menneskelig lære som strider mot Bibelens
innhold. Fremst blant disse står Den (s)athanasianske trosbekjennelse. Som nevnt
finner du den på side 070 bak i denne boken. Jeg vil bare vise til et par punkter fra
den lære som helt klart strider mot Guds ord:
Den begynner med en trussel:
I punkt 02 står: ‘Den som ikke fastholder den (treenighetslæren), vil uten tvil gå
evig fortapt.’
Til hvem på jorden har Gud gitt fullmakt til å dømme om hvem som skal gå tapt?
I punkt 24 står det: I denne treenigheten (forholdet mellom Gud, Kristus og Den
hellige ånd) er intet først eller sist, intet større eller mindre.
Hør hva Jesus sier i JOH 14:24. ‘Dere har hørt at jeg har sagt at jeg går bort, men
kommer tilbake til dere. Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere når jeg sier
at jeg går til min Far, for min Far er større enn meg.’
De kan jo umulig ha lest Bibelen, disse fablerne!
Påstanden om at Jesus er Gud den allmektige har ført til slike villfarelser som at
det var Gud selv som døde på korset, stauren, treet. Dermed var det Gud som reiste
seg selv opp fra de døde. Og når det går opp for dem at konsekvensen av en slik
forkynnelse må bli at det var en død Gud som reiste en død Gud opp fra de døde,
svarer de nesten gudsbespottelig at ‘ingenting er umulig for Gud.’
De bruker en fire-fem uklare og til dels feiloversatte bibelvers for å forsvare
denne læren. Og dermed forkaster de flere hundre bibelvers som klinkende klart sier
at Jesus er Guds enbårne sønn, f.eks. JOH 03:16, og at Gud er Jesu Far, f.eks. JOH
14:24.
På samme måten som den begynte, avsluttes læren også med en trussel: I punkt
26 står det: ‘Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten.’
Mormons bok fra Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige er også et slikt menneskelaget dokument. Der påstår mormonernes profet Joseph Smith at han møtte Gud
og Kristus i to identiske skikkelser på et høydedrag i staten New York. Det skjedde
på 1820-tallet. I Andre Moses 33:20 står at ikke noe menneske kan se Gud og leve.
Adventistenes profetinne Ellen G. White er også et eksempel på menneskers læresetninger og falske profetier. Hun påstår at hun i et syn fikk se inn i himmelen. Der
fikk hun se pakten ark, og på den hadde sabbatsbudet en spesiell glans. Og derfor er
det en grunnpillar i Adventistenes lære at de må holde sabbaten, stikk i strid med
Jesu bud, f.eks. Romerne 14:05-06.
Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men med litt ettertanke kommer du kanskje på
flere eksempler selv.
Du har nettopp lest hvor alvorlig det er å avvise den fulle og hele sannhet og i stedet forholde seg til menneskebud og filosofier.
28
Andre tessaloniker med kommentarer
Men, hva må vi så gjøre for å unngå slike vrangforestillinger? Hva med slike som
er oppvokst i en spesiell tro? Betyr det at vi skal avvise alt som er skrevet av mennesker, f.eks denne boken med kommentarer? Svaret gir seg selv. ‘Sett alt på prøve,’ sier
Paulus i 1TE 05:21, ‘og hold så fast på det som er godt.’
De som bodde i Berøa er et forbilde på hvordan vi skal gå frem. I GJE 17:11,
PAKTEN, står: ‘De var mer mottakelige der enn i Tessalonika, for de tok imot ordet
med et helt åpent sinn. Og så gransket de Skriften dag etter dag for å se om det var
slik (som Paulus hadde forkynt).
Slik er oppskriften: Vi skal ta imot med et åpent sinn, men likevel være såpass
skeptiske at vi går hjem og sjekker med Guds ord om det er sant det vi har fått forkynt eller presentert skriftlig.
Mye av det som forkynnes, stemmer ikke med Bibelens opprinnelige innhold!
Det er da en forutsetning at vi har et visst kjennskap til det som står i Bibelen. Det
er også det som er hensikten med dette enkle heftet. Noen vil steile og fnyse foraktelig når de leser noe av det. Andre vil lese det med omtanke og sjekke med Bibelen
om det stemmer. Derfor er det mange henvisninger til bibelvers. Og likevel er ikke
alt like lett.
2TE 02:13-17. Stå fast i sannheten
13 Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre. Dere er elsket av Jehovah, for
fra begynnelsen har Gud utvalgt dere til redningen ved å helliggjøre deres ånd fordi
dere trodde sannheten.
14 Derfor kalte han dere ved vårt budskap for at dere skulle vinne frem til Herren
Jesu Kristi herlighet.
15 Derfor, brødre, hold ut! Grip de overleveringene vi har undervist dere i, enten
det er gjennom våre ord eller våre skriv.
16 Måtte så Herren Jesus Kristus selv, og også Gud, vår Far, de som har elsket
oss, gi oss tiders trøst gjennom det gode håp om deres nåde.
17 Og måtte de oppløfte deres hjerter og styrke dere alle til gode ord og gjerninger.
KOMMENTAR 010:
Men menigheten i Tessalonika står det bra til med. Paulus og hans medarbeidere
skylder takk til Gud for den måten de har tatt imot budskapet, og for deres rette livsførsel som kjærlige og rettferdige medmennesker. De har tatt imot Krisus og hans
budskap uten svik. Derfor er de også elsket av Jehovah, sier Paulus. Og derfor skal
de få del i Herren Jesu Kristi herlighet. De skal altså få del i den første oppstandelsen.
Betyr det at alle i menigheten uten unntak skal få en himmelsk oppstandelse? Vi
vet egentlig ikke hvor stor denne menigheten var. Hvis den bare besto av noen få
mennesker, kan nok det være tilfellet. Men det er lite trolig, for Paulus skriver i sitt
siste brev, det andre brevet til Timoteus, (2TI 01:15) at mange hadde forlatt ham;
altså det budskapet han forkynte. Det er da særlig de i Asia han viser til, Galaterne.
Hvordan stemmer dette med at alle kristne går rundt og sier at de er reddet? Nei, da
Andre tessaloniker med kommentarer
29
forstår vi hvorfor Jesus i Matteus 24:13 sier at ‘den som holder ut til enden, skal bli
reddet.’
Paulus sier det like klart i Romerne 13:11. Der står: ‘— For vi er nærmere redningen i dag enn da vi kom til troen.’
Johannes viser dette i Åpenbaringen 03:01-06 fra et annet synspunkt. Der blir
hele menigheten refset for sin åndelige død. Men likevel, sier han i vers 04: ‘Du har
noen få navn også i Sardes som ikke har flekket til klærne sine. Og de skal vandre
omkring med meg i hvite klær, for de er verdige til det.’
‘Å vandre omkring med Kristus i hvite klær’ er billedlig for å bli oppreist til en
himmelsk herlighet som medlemmer av Guds presteskap med Kristus som øversteprest, til Guds rike med Kristus som konge, og til Guds domstol med Kristus som
overdommer.
Alt dette er et resultat av Guds nye pakt med menneskene etter Melkisedeks ordning. Melkisedeks ordning kan du lese om i Hebreerne, kap. 07. Første gang vi hører
om Melkisedek er i Første Moses 13:18-24.
Melkisedek, hebr. = Fredens konge.
Vi ser i vers 16 at Paulus viser til at troen på Kristus fører til ‘et godt håp’ om tiders liv.
Til slutt ber Paulus om at Gud og Kristus i fellesskap må styrke menigheten i
Tessalonika ‘til gode ord og gjerninger.’
2TE 03
Til avslutning
2TE 03:01-05. Herren er trofast
01 Til slutt, brødre, be om at Jehovahs ord må få fritt løp og bli æret, slik det også
blir blant dere.
02 Og måtte dere bli skånet for urimelige og onde mennesker, for ikke alle har tro.
03 Men Herren er trofast. Han vil styrke dere og bevare dere fra den onde.
04 Vi har den tillit til dere ved Herren at dere gjør, og vil gjøre, det som vi har
befalt dere.
05 Og måtte Herren lede deres hjerter til Guds kjærlighet og til utholdenhet med
Kristus.
KOMMENTAR 011:
Paulus er nå i ferd med å avslutte sitt andre og siste brev til menigheten i Tessalonika. Og det gjør han med både formaninger og oppmuntringer. Han ber særlig om
at de må bli befridd fra ondskap fra onde mennesker, ‘for alle (i menigheten) er ikke
like sterke i troen.’ Vi ser altså at også denne menigheten hadde sine tvilere.
‘Men Herren er trofast,’ sier Paulus. Han vil beskytte dem mot den onde.
Dette avsnittet inneholder egentlig ikke noe som er særlig vanskelig. Derfor skulle
det heller ikke være nødvenig med flere kommentarer.
Da er det bedre at du selv leser dette avsnittet en gang til — med omtanke.
NB! Jeg bruker i vers 01 igjen Guds egennavn Jehovah. Hvorfor bruker jeg Jeho-
30
Andre tessaloniker med kommentarer
vah her istedet for Herren, som er vanlig i de fleste oversettelsene? Jehovah blir vanligvis forbundet med Jehovas vitner, hevder mange.
Kanskje det, i disse tider, men slik var det ikke fra begynnelsen av. I samtlige
grunntekster blir navnet Jehovah, JHVH, brukt.
Personlig er jeg lite opptatt av hva den eller den menigheten måtte mene. Jeg bruker bare Bibelen som endelig grunnlag.
På side 066 bak i denne boken vil du også finne en forklaring på betydningen av
de tre ordene, navnene, som har samme grunnstammen:
Jehovah, hebr. = jeg skal fullføre
Jehovshua, hebr. = Jehovahs redningsmann.
Kortversjonen av Jehovshua er Josva.
hebr. Josva = gr. Iesous
Den grunnleggende betydningen av navnet Jesus er det få som har fått med seg.
Det betyr altså Jehovahs Redningsmann.
Vi ser her klart at navnet er knyttet til gjerningen, for det var nettopp den oppgaven Jesus hadde her på jorden. Når du ber i Jesu navn, betyr ikke det at bare du avslutter en bønn med ‘i Jesu navn, amen,’ så har du bedt i Jesu navn. Nei, for å be i
Jesu navn må du be i tråd med Jesu gjerning. Du får ikke ny Caddillac om du ber så
det svir selv om du avslutter din bønn med ‘i Jesu navn, amen’ til du ikke har mer
pust igjen.
Nei, det du ber om, må være i pakt med Jesu gjerning. Dessuten gjelder det for
en bestemt gruppe.
Jehudah, hebr. = jøde. Det betyr ‘som lovpriser Jehovah.’
Legg merke til at PAKTEN bruker -h på slutten av navnet Jehovah. Det er fordi
navnet skal inneholde samtlige av de opprinnelige fire konsonantene JHVH.
I tidligere tider hadde jødene et ganske avslappet forhold til Guds egennavn, men
etter bortførelsen til Babylon endret dette seg kraftig. Av respekt for navnet sluttet
de å uttale det. De fortsatte å brukte det skriftlig, men når de leste fra Skriften, satte
de et kryss i margen der det stod Jehovah i teksten. Hver gang de kom til et sted med
kryss i margen, visste de at det stod Jehovah, men de unnlot og uttale det og sa i
stedet Elohiym, som er det hebraiske ordet for Gud som betyr mektig.
Historien om hvordan jeg fikk bekreftet mye av dette i møte med en gruppe jødiske turister, finner du i MAT — Dere har aldri kjent meg.
2TE 03:06-13. Den som ikke vil arbeide
06 Så befaler vi dere, brødre, ved Herren Jesu Kristi navn, om å holde avstand til
en bror som oppfører seg upassene i forhold til de overleveringer vi har gitt dere.
07 For dere vet hvordan dere bør følge oss, for vi oppførte oss ikke upassende
blant dere.
08 Ingen av oss åt noe brød gratis hos dere, men vi arbeidet hardt og strevde natt
og dag for ikke å være til byrde for noen.
09 Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men vi ville gi dere et eksempel til etterfølgelse.
Andre tessaloniker med kommentarer
31
10 Det var også fordi vi hadde gitt dere denne befalingen: ‘Den som ikke vil
arbeide, skal heller ikke ete!’
11 Men vi hører at det er noen blant dere som oppfører seg upassende og ikke vil
arbeide, men bare blander seg opp i andres saker.
12 De som er slik, befaler og formaner vi å arbeide i stillhet og å ete sitt eget
brød.
13 Men dere, brødre, bli aldri trette av å gjøre godt.
KOMMENTAR 012:
I Herren Jesu Kristi navn = i tråd med Herren Jesu Kristi gjerning.
Vi ser altså at noen i menigheten var likegyndige i forhold til Paulus’ undervisning. Slike skulle de sanne kristne holde avstand til. Hvorfor holdt de seg likevel
i menigheten? Si det. Det var vel på den tiden, som det er i dag, mange som satte det
sosiale samværet høyere enn en sann tilbedelse, som er lydigheten mot Guds ord.
Dessuten fikk de gratis mat.
Hvordan skal vi forstå uttrykket ‘å holde avstand til?’ Det ligger egentlig i
uttrykket, og den enkelte må selv vurdere dette i enhver situasjon. F.eks. hvis du har
forretningsforbindelser med en slik person, skal du da avslutte samarbeidet? Hvis du
bare har planer om et slikt forretningssamarbeid, skal du da utsette det? Hvis en slik
person er en far eller en sønn, en mor eller en datter, skal resten av familien da forkaste ham? Hva om han bare er en nabo?
Ja, situasjonen kan være så forskjellig. Vi vet at en som gjør et feiltrinn, skal tilgis
hvis han viser anger, men hvordan vi skal behandle en bror som fortsetter å synde,
kommer klarest frem i Matteus 18:15-20.
NB! Det er lett å glemme Jesu kjærlighetsbud i en slik situasjon, og da blir det
vanskelig å finne den rette balansen mellom gulrot og pisk. Dette forholdet blir ytterligere belyst av Paulus i hans to brev til korinterne.
I vers 07 sier Paulus at de skal bruke ham og hans medarbeidere som forbilder.
Greit, men vi som lever i dag har ikke den fordelen. Han viser til hvor hardt de
strevde mens de var hos dem, slik at de ikke på noen som helst måte skulle bli
menigheten til byrde. Han viser også til at de hadde hatt rett til underhold, men at de
klarte seg selv fordi de ville gå foran som gode eksempler.
Hvordan skal vi forstå det? Hvis de hadde rett til underhold, hadde de vel vært
like gode forbilder når de tok imot det de egentlig hadde rett til? Er ikke norsk fagbevegelses fremste slagord ‘stå på krava?’ I bibelsk sammenheng er det ikke slik. Der
er forsakelser og lidelser midler til en høyere standard med Jesus som forbilde.
Paulus innfører her en ny regel: ‘Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete!’
Hvordan skal vi forstå det? Hva med gamle og syke? Nei, her er det viktig i vite
hvilken situasjon Paulus viser til. Husk; dette brevet er skrevet til menigheten i Tessalonika, og gjennom hele Bibelen er det viktig å vurdere hvem budskapet er skrevet
til. Ikke alt i Bibelen gjelder oss som lever i dag!
Forholdet i menigheten i Tessalonika var slik at noen av medlemmene var for late
til å arbeide, altså gjøre en innsats for menigheten. Likevel lot de seg underholde av
32
Andre tessaloniker med kommentarer
menigheten slik at de ble en byrde for den. De var ‘late i gjerninger, men ikke i frekkhet.’ Dette kommer klart frem i vers 12 der Paulus ber til Kristus ‘at de må arbeide
i stillhet og ete sitt eget brød.’ Paulus har jo nettopp vist til at det var slik han og hans
medarbeidere oppførte seg i menigheten som forbilder for de andre.
Han slutter dette avsnittet med denne formaningen: ‘Gå aldri trett av å gjøre
godt!’ Med andre ord: Han viser til hvordan Jesu kjærlighetsbud skal fungere i praksis.
2TE 03:14-16. Den som ikke vil adlyde
14 Hvis noen ikke vil adlyde våre ord i dette skrivet, så merk dere det, for da skal
dere ikke ha noe fellesskap med ham.
15 Likevel skal dere ikke betrakte ham som en fiende, men irettesette ham som
en bror.
16 Måtte så Herren selv gi dere fred, all tid, for alle og på alle måter. Herren være
med dere alle.
KOMMENTAR 013:
Paulus viser til at de må være klare i slike forhold, og medlemmer i mengheten som
oppfører seg slik, skal de ikke ha noe fellesskap med.
Målet er jo da at vedkommende skal ta til vettet og begynne å oppføre seg skikkelig. I denne prosessen skal de ikke behandle ham som en fiende, men irettesette ham
som en bror.
2TE 03:17-18. Paulus’ kjennetegn
17 Dette er en hilsen fra Paulus med min egen hånd. Det skal være et tegn i alle
mine skriv. Slik som dette skriver jeg.
18 Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle. Amen.
KOMMENRAR 014:
Paulus avslutter som vanlig også dette brevet med gode ønsker for menigheten gjennom Kristus. Han understreker hvor viktig det er å ha fred i menigheten, for uten fred
mellom medlemmene i en menighet kan menigheten ikke ha Guds ånd.
Tenk på det vi har av menigheter i dag. Nesten hver eneste en av disse menighetene er et resultat av maktmenn med spisse albuer med indre strid og splittelse som
resultat. Dette er så absolutt ikke etter Guds ånd.
I vers 17 viser Paulus til at han avslutter brevet med en hilsen skrevet med sin
egen hånd, noe han gjorde som et kjennetegn i alle sine brev.
‘Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle!’
33
07 Andre tessaloniker med grunntekst og translitterære (ord for ord) oversettelser
Her er den greske teksten fra den mest anerkjente av alle grunntekster,
Strong’s Hebrew / Greek. Den er overstt direkte fra gammelgresk, koiné, ord
for ord, altså translitterært, før den deretter er direkte oversatt til et moderne
engelsk og norsk.
Først kommer den greske teksten ord for ord. Deretter følger hvert ords betydning
på norsk. Og til sist kommer selve oversettelsen. Hvorfor er det gjort slik? Jo, det er
stor strid om Bibelens innhold, og mye av den er bevisst forfalsket til å stemme med
Pavens eller Luthers egne tolkninger. Hvis du er en av få som ikke vil godta slike
forfalskninger, men vil vite Bibelens fulle sannhet direkte fra den teksten Matteus,
Markus, Lukas, Johannes, Paulus og de andre skrev, kan du gå inn og slå opp der.
Men hvis noen begynner å avvise også grunnteksten, vet du at de ikke er interessert
i sannheten. For mange, ja, de aller fleste, er redd å lese i Bibelen av frykt for at det
skal rokke ved deres allerede fastgrodde holdninger. Men ingenting kan vel være
bedre enn å vite hva som er rett eller galt i forhold til Bibelen — og da med selve
grunnteksten som bevis. For det er nå engang slik at hvis vi legger de eldste tekstene, selve grunnteksten, til grunn for vår bibelforståelse, er det umulig å komme
nærmere den originale kilden.
Strong’s Hebrew/Greek bruker latinske, ikke greske, bokstaver i sin grunntekst.
Arne Jordly
2TE 01
Guds dom og herlighet
2TE 01:01-03. Hilsen
2TE 01:01
SHG: paulos silouanos timotheus ekklesia tessalonikeus theos pater kurios iesous
Trans.: paulus silvanus timoteus kirke tessaloniker gud far herre jesus
christos
kristus
PAKTEN: Fra Paulus, Silvanus og Timoteus til tessaloikernes menighet ved Gud,
vår Far, og Herren Jesus Kristus.
34
Andre tessaloniker med den greske teksten
2TE 01:02
SHG: charis eirene theos pater kurios iesous christos
Trans.: nåde fred Gud far herre jesus kristus
PAKTEN: Nåde og fred være med dere ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
2TE 01:03-05. Guds rettferdige dom
2TE 01:03
SHG: opheilo eucharisteo theos pantote adelphos axios hoti humon pistis
Trans.: skylde takke
Gud alltid bror
rett fordi deres tro
huperauxano agape
hekastos heis pas eis allelon
allelon
pleonazo
vokse sterkt kjæelighet hver
en alle til hverandre hverandre overflod
PAKTEN: Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, og det med rette, for deres
tro blir stadig fastere, og den kjærligheten som dere alle har for hverandre, er i
overflod.
2TE 01:04
SHG: hoste autos kauchaomai ekklesia theos humon hupomene pistis pas humon
Trans.: derfor selv skryte
kirke Gud deres utholdende tro alle deres
diognos thlipsis anechomai
forfølgelse trengsel lide
PAKTEN: Derfor skryter vi i Guds menigheter av deres utholdenhet og tro gjennom
alle de forfølgelsene og trengslene dere har måttet lide.
2TE 01:05
SHG: endeigma dikaios krisis theos kataxioo kataxioo basileia theos hos kai
Trans.: indikere rettferdig dom gud finne verdig finne verdig rike gud som også
PAKTEN: Dette viser at Guds dom er rettferdig ved at dere blir funnet verdige til
det Guds rike som dere har måttet lide for.
2TE 01:06-07. Herrens herlighet
2TE 01:06
SHG: ei_per dikaios
theos antapodidomi thlipsis thlibo
Trans.: fordi rettferdig gud gjengjelde
trengsel plage
Andre tessaloniker med den greske teksten
35
PAKTEN: Fordi Gud er rettferdig, skal han gjengjelde dem som plager dere, med
trengsler.
2TE 01:07
SHG: thlibo anesis en -hos kurios iesous apokalupsis ouranos dunamis
Trans.: plage lindring da som herre jesus åpenbare
det høye kraft
aggelos
budbringer
PAKTEN: For den som er blitt plaget, skal få lindring når Herren Jesus åpenbarer
seg på himlene sammen med sine mektige budbringere.
2TE 01:08-10. Herrens straff
1TE 01:08
SHG: phlox pur didomi ekdikesis eido theos hupakouo euaggelion kurios
Trans.: flamme ild gi
straff
kjenne gud lytte
budskap
herre
iesous christos
jesus kristus
PAKTEN: Med flammende ild skal han straffe dem som ikke kjenner Gud og som
ikke vil lytte til budskapet om Jesus Kristus.
KOMMENTAR: Bibelen forteller lite om detaljene omkring Den store trengselen,
men vi vet at Jesus bruker slik det var på Noahs tid som forbilde. Det betyr ikke at
det skal skje ved en vannflom. Vi vet også at Sodoma og Gomorra er et forbilde på
Guds utryddelse av ugudeligheten etter at Satan igjen er sluppet ut fra sitt fangenskap. (ÅPB 20:07-10)
1TE 01:09
SHG: hostis dike -tino aionios olethros prosopon kurios doxa
ischus
Trad.: deres straff bli tiders ødelegge ansikt
herre herlighet styrke
PAKTEN: Deres straff skal bli en tiders utslettelse borte fra Herrens nærvær, hans
herlighet og styrke.
KOMMENTAR: I de fleste norke oversettelsene viser dette verset til en tiders
fortapelse. Og fortapelsen er så godt innarbeid i kristne menneskers bevissthet at de
med en gang ser for seg den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helve.
Slike oversettelser bygger på tre vrangforestillinger:
36
Andre tessaloniker med den greske teksten
01. Den udødelige sjelen.
En sjel, et menneske, er ikke udødelig i bibelsk sammenheng, ikke før sjelen etter De
tusen år har fått tiders liv av Gud. Læren om den udødelige sjelen bygger på Satans
første løgn i 1MO 03:04. ‘Dere skal slett ikke dø.’ Og for at Satans løgn skal være
sannhet, må vi mennesker ha noe inne i oss som ikke kan dø. Dette bygger på en
ufattelig villfarelse, men er dessverre standard tro blant de fleste av dagens kristne.
Opphavet til denne læren er Paven, den største lovløse.
02. En tiders pine.
Det er ikke en del av bibelens lære at noen skal pines uten opphør. Bibelen presenterer ikke Gud som en tiders sadist. Ordet pine blir ikke engang brukt i Bibelen. Det
ordet som pine blir oversatt fra, er basanizo. Det betyr ikke pine, men smerte. Og det
er noe helt annet. Vi må alle lide smerte fra tid til annen, men det er vel heller få av
oss som har opplevd pine. Vi har alle opplevd smerte i en eller annen form, men de
aller færreste av oss har vel vært utsatt for pine.
03. Det brennende helvete.
Læren om det brennende helvete finnes ikke i Bibelen (den greske teksten), verken
ordet eller begrepet. Læren bygger på et bilde Jeus brukte om å kaste de ubrukelige
på Gehennas ild, en søppelfylling sør for Jerusalem. Læren om den udødelige sjelens
tiderse pine i et tiders brennene helvete ble skapt av Paven, den store lovløse, av
forretningsmessige hensyn og grådighet. ‘Så snart pengene i kisten kling, sjelen ut
or skjærsilden spring.’
Ordet som blir brukt av Paulus i dette verset, er olethros. Det betyr ødeleggelse og
viser til et menneskes forråtnelse i graven uten mulighet til en fremtidig oppstandelse.
1TE 01:10
SHG: hotan erchomai endoxazo hagios thaumazo pas pisteuo hoti
Trans.: når komme herliggjøre hellig lovprise alle tro
fordi
marturion
epo pisteuo hemera
vitneforklaring til tro
dag
PAKTEN: Det vil skje når han kommer for å herliggjøre sine hellige. Da skal han
bli lovprist av alle som har trodd på vår vitneforklaring og satt sin tiltro til den dagen.
KOMMENTAR: Paulus viser her til Den store trengselen, avslutningen på dene
tidsalderen, og prosessen som fører frem til De tusen år. Det er da Jesus åndelig skal
komme tilbake med sine hellige, for det er prosessen som fører til utryddelsen av all
ugudelighet på jorden, som billedlig kalles for bryllupsfesten. For da har Kristus
samlet inn hele sitt himmelske presteskap, bruden, igjen billedlig for den nærhet
Andre tessaloniker med den greske teksten
37
Jesus har til de hellige som på denne tid har fått del i den første, den åndelige,
oppstandelsen. På denne tid avsluttes Jehovahs dag, eller Gud den allmektiges store
vredes dag, mens Herrens tid fortsetter i ennå tusen år. Nå er det mekisediske
presteskapet på plass og klart til å regjere med Kristus i de tusen år. (ÅPB 20:4, ÅPB
20:06)
2TE 01:11-12. Guds og Herrens nåde
2TE 01:11
SHG: eis -hos kai proseuchomai pantote theos axioo axioo ho klesis pleroo
Trans.: ved det også be
alltid gud verdig verdig det kall fullføre
pas eudokia agathosune
ergon pistis dunamis
all fullmakt gode gjerning arbeid tro kraft
PAKTEN: På grunn av dette ber vi alltid for dere, for at Gud skal finne dere verdige
etter kallet til å fullføre denne gode gjerningen med alle fullmakter i kraft av deres
tro.
1TE 01:12
SHG: onomao kurios iesous christos endoxa
kata charis theos kurios iesous
Trans.: navn
herre jesus kristus herliggjort ved nåde gud herre jesus
christos
kristus
PAKTEN: For Herren Jesu Kristi navn skal bli herliggjort av dere ved Guds og
Herren Jesu Kristi nåde.
2TE 02
Det store frafallet
2TE 02:01-06. Fordervelsens sønn
2TE 02:01
SHG: de erotao adelphos parousia kurios iesous christos episunago episunago
Trans.: men be
bror
nærvær Herre Jesu Kristus samling samling
PAKTEN: Men vi ber dere, brødre, angående vår Herre Jesu Kristi nærvær og vår
samling med ham:
2TE 02:02
SHG: tacheos saleuo
nous mete throeo mete pneuma mete logos mete
Trans.: lett
oppskake sinn verken påstand eller ånd
eller ord eller
38
Andre tessaloniker med den greske teksten
eoistole hemera christos enistemi enistemi
skriv
dag
kristus være nær være nær
PAKTEN: Bli ikke så lett urolige i deres sinn verken av påstander, eller av noen ånd,
eller av noe ord, eller av noe skriv om at Kristi dag er nær.
KOMMENTAR: Hvordan kan et menneske bli urolig av en ånd? Det er i grunnen,
med litt omtanke, ganske enkelt. Din ånd er din personlighet og væremåte. Og hvis
du f.eks. går rundt og engster deg for noe, da har du en engstelsens ånd. Og hvis du
gleder deg, da har du en gledens ånd. En ånd kan også vises til som en fremtredende
mening, (prøv ånden i menigheten) og hvis da dette at Kristi dag var nær, var en vanlig oppfatning, var det en feil ånd. Og slike ånder skulle ikke de utvalgte i Tessalonika gå rundt å engste seg for. Vær klar over at ordet ånd ikke er en del av den
norske talemåten slik det var på apostlenes tid. Derfor må vi forsøke å sette oss inn
i datidens tenke- og talemåte for å få en rett forståelse av dette.
2TE 02:03
SHG: me tis exapatao medeis topos erchomai ean_me erchomai apostasia
Trans.: ikke noen forføre ingen måte komme før enn komme frafall
apostasia proton anthropos hamartia apokalupto huios apoleia
frafall
først menneske synd
åpenbare sønn fordervelse
PAKTEN: La dere ikke bli forført på noen måte, for den kommer ikke uten at
frafallet først har funnet sted. Da skal syndens menneske bli åpenbart, han som er
fordervelsens sønn!
KOMMENTAR: Mange kristne tror at frafallet er et tegn på nåtidens likegyldighet
i forhold til Guds ord. Det stemmer ikke. Hele forklaringen kan du lese på side 98.
På engelsk har de et godt uttrykk som forklarer frafallet; defection from the truth,
avvik fra sannheten.
Det er dessverre ennå slik at dette avviket fra sannheten er normen for dagens kristne
forkynnelse.
2TE 02:04
SHG: ho antikeimai huperairomai heatou epo pas lego theos e
sebasma
Trans.: som stå imot opphøye
seg selv over alt si
gud eller tilbe
hoste theos
som Gud
kathizo naos
theos apodeiknumi heautou theos
sitte
helligdom g ud stå frem
han selv gud
Andre tessaloniker med den greske teksten
39
PAKTEN: Han er den som står imot og opphøyer seg over alt som er av Gud, eller
som blir tilbedt. Han sitter selv som Gud i Guds helligdom og viser seg selv frem
som om han er Gud.
2TE 02:05
SHG: mnemoneuo eti
lego tauta
Trans.: huske
tidligere si dette
PAKTEN: Dere husker at jeg tidligere har fortalt dere dette.
2TE 02:06
SHG: nun eido ho katecho
apokalupto kairos
Trans.: nå vite hva holde igjen åpenbare tid
PAKTEN: Og nå vet dere hva som holder igjen, men det skal bli åpenbart når tiden
er inne.
KOMMENTAR: Hva er det som blir holdt igjen? Jesu andre komme? Nei, det
denne kraften, som er av Satan, solder igjen, er en rett forståelse and Guds plan for
menneskene. Men når Guds tid er inne, vil dette bli avslørt slik at disse kreftne ikke
lenger skal kunne stå imot.
Hvis du nå forstår kapittel 11 i Åpenbaringen når du leser det, vil du oppleve noe helt
fantastisk. Da vil du forstå alt dette og se det så klart som blekk.
Du finner full forklaring på Guds to vitner på side 102, men jeg tar en noe kortere
variant av den forklaringen under Den lovløse på side 98 i denne boken.
2TE 02:07-08. Den lovløse
2TE 02:07
SHG: musterion anomia ede
energeo monon arti katecho
katecho
Trans.: mysterium lovløshet allerede birksom bare nå holde igjen holde igjen
heos ginomai mesos
inntil skje
fremfor
PAKTEN: For lovløshetens mysterium er allerede nå i virksomhet. Det er bare det
at han som skal holde igjen, skal holde igjen inntil han blir tatt bort.
2TE 02:08
SHG: tote anomos apokalupto hos kurios analisko pneuma stoma katargeo
Trans.: da lovløs åpenbare som herre fortære ånd
munn tilintetgjøre
40
Andre tessaloniker med den greske teksten
epiphaneia parousia
tilkjennegi nærvær
PAKTEN: Da skal den lovløse bli åpenbart, ham som Herren skal fortære med sin
munns ånd og tilintetgjøre når han tilkjennegir sitt nærvær.
2TE 02:09. Løgnens under
2TE 02:09
SHG: hos parousia kata energeia satanas pas dunamis semeion pseudos teras
Trans.: som nærvær av virksomhet Satan all kraft
tegn
løgn
under
PAKTEN: Den lovløses nærvær er av Satans virksomhet med all kraft, tegn og
løgnens under.
2TE 02:10-12. Alle som har trodd på løgnen
2TE 02:10
SHG: pas apate adikia apolluni anti -hos dechomai agape
aletheia sozo
Trans.: alle forføre urett utslette fordi som motta
kjærlighet sannhet redde
PAKTEN: Men de som lar seg forføre av urett, skal bli utslettet fordi de ikke hadde
kjærlighet til å ta imot sannheten så de kunne blitt reddet.
2TE 02:11
SHG: touto dia theos pempo energia
plane
pisteuo pseudos
Trans.: dette ved Gud sende virksomhet villfarelse tro
løgn
PAKTEN: På grunn av dette skal Gud la en villfarelsens virksomhet komme over
dem — og de skal tro løgnen!
2TE 02:12
SHG: pas krino ho pisteuo aletheia eudokeo adikia
Trans.: alle dømme som tro
sannhet glede
urett
PAKTEN: Da skal han dømme alle som ikke ville tro sannheten, men fant glede i
det som var urett.
2TE 02:13-17. Stå fast i sannheten
2TE 02:13
SHG: opheilo eucharisteo aei theos adelphos agapao kurios hoti theos
Trans.: skylde takke
alltid gud bror
elske herre fordi gud
Andre tessaloniker med den greske teksten
41
arche
haireomai soteria en hagiasmos pneuma pistis aletheia
begynnelse utvelge redning ved helliggjøre ånd
tro sannhet
PAKTEN: Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre. Dere er elsket av Jehovah,
for fra begynnelsen har Gud utvalgt dere til redningen ved å helliggjøre deres ånd
fordi dere trodde sannheten.
KOMMENTAR: Uttrykket ‘utvelge til redning ved å helliggjøre deres ånd’ viser
direkte til den første, den åndelige oppstandelen. Det er denne oppstandelsen Bibelen
hele tiden viser til som redningen. Og det er slik den andre fasen i den første oppstandelsen skal skje, at de blir tatt opp til himlene som åndelige personer, de fleste
kristne tror skjer med alle når de død, jfr. Den første oppstandelsen.
2TE 02:14
SHG: eis -hos kaleo euaggelion peripoisesis doxa
kurios iesous christos
Trans.: til den kalle budskap vinne
herlighet herre Jesus Kristus
PAKTEN: Derfor kalte han dere ved vårt budskap for at dere skulle vinne frem til
Herren Jesu Kristi herlighet.
2TE 02:15
SHG: ara -oun adelphos steko krateo paradosis hos echo didasko eite logos
Trans.: derfor bror
holde gripe overlevering som ha undervise enten ord
eite epistole
eller skriv
PAKTEN: Derfor, brødre, hold ut! Grip de overleveringene vi har undervist dere i,
enten det er gjennom våre ord eller våre skriv.
2TE 02:16
SHG: de kurios iesous christos autos theos kai pater ho agapao didomi aionios
Trans.: så herre Jesus Kristus selv Gud også far som elske gi
tiders
paraklesis agathos elpis en charis
trøst
god
i
ved nåde
PAKTEN: Måtte så Herren Jesus Kristus selv, og også Gud, vår Far, de som har
elsket oss, gi oss tiders trøst gjennom det gode håp om deres nåde.
2TE 02:17
SHG: parakaleo humon kardia sterizo pas agathos logos ergon
Trans.: trøste
deres hjerte styrke alle gode ord gjerning
42
Andre tessaloniker med den greske teksten
PAKTEN: Og måtte de oppløfte deres hjerter og styrke dere alle til gode ord og
gjerninger.
2TE 03
Til avslutning
2TE 03:01-05. Herren er trofast
2TE 03:01
SHG: loipon adelphos proseuchomai logos kurios echo trecho
doxazo kai
Trans.: sist
bror
be
ord herre ha løpe fritt ære
også
PAKTEN: Til slutt, brødre, be om at Jehovahs ord må få fritt løp og bli æret, slik det
også blir blant dere.
2TE 03:02
SHG: rhuomai atopos
poneros anthropos pas pistis
Trans.: befri
urimelige onde
menneske alle tro
PAKTEN: Og måtte dere bli skånet for urimelige og onde mennesker, for ikke alle
har tro.
2TE 03:03
SHG: kurios pistos hos sterizo phulasso poneros
Trans.: herre trofast som styrke bevare ond
PAKTEN: Men Herren er trofast. Han vil styrke dere og bevare dere fra den onde.
2TE 03:04
SHG: peito kurios epi kai poieo poieo hos paraggello
Trans.: tillit herre til også gjøre gjøre som befale
PAKTEN: Vi har den tillit til dere ved Herren at dere gjør, og vil gjøre, det som vi
har befalt dere.
2TE 03:05
SHG: kurios katheuthumo humon kardia eis agape theos eis hupomone christos
Trans.: herre lede
deres hjerte til kjærlighet Gud til utholdenhet Kristus
PAKTEN: Måtte Herren lede deres hjerter til Guds kjærlighet og til utholdenhet
med Kristus.
2TE 03:06-13. Den som ikke vil arbeide
Andre tessaloniker med den greske teksten
43
2TE 03:06
SHG: de paraggello adelphos onoma kurios iesous christos stello
pas
Trans.: så befale
bror
navn herre Jesus Kristus holde avstand til alle
adelphos peripateo ataktos
kata paradosis
hos paralambano
bror
vandre upassende etter overlevering som få/gi
PAKTEN: Så befaler vi dere, brødre, i Herren Jesu Kristi navn, om å holde avstand
til en bror som oppfører seg upassene i forhold til de overleveringer vi har gitt dere.
2TE 03:07
SHG: autos eido pos
dei
mimeomai atakteo
atakteo
en
Trans.: selv vite hvordan burde følge
upassende upassende blant
PAKTEN: For dere vet hvordan dere bør følge oss, for vi oppførte oss ikke upassende blant dere.
2TE 03:08
SHG: oude phago tis artos dorean ergazomai kopos mochtos nux hemera
Trans.: ingen ete
noe brød gratis arbeide
hardt streve natt dag
epibareo tis
tynge noen
PAKTEN: Ingen av os åt noe brød gratis hos dere, men vi arbeidet hardt og strevde
natt og dag for ikke å være til byrde for noen.
2TE 03:09
SHG: hoti echo exousia didomi heautou topos
mimeomai
Trans.: fordi ha rett
gi
dere
forbilde etterfølge
PAKTEN: Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men vi ville gi dere et eksempel til
etterfølgelse.
2TE 03:10
SHG: kai hote toto paraggello ei ei_tis
thelo ergazomai mede esthio
Trans.: også fordi denne befaling at hvis noen ønske arbeide heller ete
PAKTEN: Det var også fordi vi hadde gitt dere denne befalingen: ‘Den som ikke vil
arbeide, skal heller ikke ete!’
KOMMENTAR: Noen trekker denne uttalelsen over alle grenser og hevder at det
er synd å leve på trygd. Hva da med uføre og eldre? Skal de ikke få mat? Nei, dette
44
Andre tessaloniker med den greske teksten
gjelder for arbeidet i menigheten. Den som ikke vil gjøre en innsats for menigheten,
skal heller ikke ete i menigheten. Dette kommer ikke så klart frem i dette verset, og
det er på beklagelig vis slik at mange legger kun ett bibelvers til grunn for sin bibelforståelse. Men da er det viktig for en fullstendig bibelforståelse å holde seg til
Salme 119:160: ‘Summen av mitt ord er sannheten, og hver eneste av dine rettferdige
dommer varer i tider.’ Uklarheten i dette verset blir ganske klar allerede i vers 12.
2TE 03:11
SHG: akouo tis peripateo en ataktos
ergazomai medeis medeis
Trans.: høre noen oppføre blant upassende arbeide ingen ingen
periergazomai
blande gjøremål
PAKTEN: Men vi hører at det er noen blant dere som oppfører seg upassende og
ikke vil arbeide, men bare blander seg opp i andres saker.
2TE 03:12
SHG: de toioutos paraggello parakaleo kurios iesous christos heseuchia ergazomai
Trans.: de slik
befale
formane herre Jesus kristus stillhet arbeide
esthio heautou artos
ete sitt eget brød
PAKTEN: De som er slik, befaler og formaner vi å arbeide i stillhet og å ete sitt eget
brød.
2TE 03:13
SHG: adelphos ekkakeo kalopoieo kalopoieo
Trans.: bror
trett
godgjøre godgjøre
PAKTEN: Men dere, brødre, bli aldri trette av å gjøre godt.
2TE 03:14-15. De som ikke vil adlyde
2TE 03:14
SHG: ei tis hupakuo logos ho epistole semeioo echo me sunanamignumi
Trans.: hvis noen adlyde ord i skriv merke ha ingen fellesskap
entrepo
skamme
Andre tessaloniker med den greske teksten
45
PAKTEN: Hvis noen ikke vil adlyde våre ord i dette skrivet, så merk dere det, for
da skal dere ikke ha noe fellesskap med ham.
2TE 03:15
SHG: kai
hegeomai echthros noutheteo adelphos
Trans.: likevel betrakte fiende irettesette bror
PAKTEN: Likevel skal dere ikke betrakte ham som en fiende, men irettesette ham
som en bror.
2TE 03:16-18. Paulus’ kjennetegn
2TE 03:16
SHG: de kurios eirene autos didomi eirene dia -pas pas tropos kurios pas
Trans.: så herre fred selv gi
fred alltid alle alle måte herre alle
PAKTEN: Måtte så Herren selv gi dere fred, alltid, for alle og på alle måter. Herren
være med dere alle.
2TE 03:17
SHG: aspasmos paulos emos
cheir hos semeion pas epistole houto grapho
Trans.: hilsen
Paulus min egen hånd som tegn
alle skriv slik skrive
PAKTEN: Dette er en hilsen fra Paulus med min egen hånd. Det skal være et tegn
i alle mine skriv. Slik som dette skriver jeg.
2TE 03:18
SHG: charis kurios iesous christos pas amen
Trans.: nåde herre jesus kristus alle amen
PAKTEN: Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle. Amen.
46
Bibelvers i Andre tessaloniker som ofte blir feil oversatt i
norske oversettelser:
Her følger en oversikt over en del bibelvers i Andre tessaloniker som enten er
direkte feil oversatt eller som er såpass forvrengt at de ikke gir en rett forståelse
av Guds ord. En del vers er også bevisst forfalsket!
Jeg bruker her Det norske bibelselskap, ‘kirkebibelen,’ Norsk King James, opprinnelig en katolsk oversettelse, og i noen tilfeller også den norske Ny verden fra
Jehovas vitner som referansebibler. Deres tekst blir først sammenlignet med
grunnteksten og til slutt med PAKTENs oversettelse. Til slutt følger kommentarer til teksten.
Her ligger mye sprengstoff begravd, for mye av dette er så godt innarbeid i
kristenheten at det ofte er de uomtvistelige fakta som blir avvist som vranglære.
Men en ting er sikkert: Skal du få en nøktern og korrekt forståelse av Bibelen,
er det en grunnleggende forutsetning at den må være rett oversatt.
2TE 01:09 — Deres straff blir en evig fortapelse —
DNB: ‘Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans
herlighet og makt, —
NKJ: ‘De skal bli straffet med evig fortapelse* borte fra Herrens åsyn og borte fra
hans krafts herlighet, —
*fordervelse, undergang, gresk olethros
NNV: ‘Nettopp disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse, borte fra
Herrens ansikt og borte fra hans styrkes herlighet, —
SHG: hostis dike -tino aionios olethros prosopon kurios doxa
ischus
Trad.: deres straff bli tiders ødelegge ansikt
herre herlighet styrke
PAKTEN: Deres straff skal bli en tiders utslettelse borte fra Herrens ansikt, hans
herlighet og styrke.
KOMMENTAR: I de fleste norke oversettelsene viser dette verset til en tiders
fortapelse. Og fortapelsen er så godt innarbeid i kristne menneskers bevissthet at de
med en gang ser for deg den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helve.
Slike oversettelser bygger på tre vrangforestillinger:
01. Den udødelige sjelen.
En sjel, et menneske, er ikke udødelig i bibelsk sammenheng, ikke før sjelen etter de
tusen år har fått tiders liv av Gud. Læren om den udødelige sjelen bygger på Satans
første løgn i 1MO 03:04. ‘Dere skal slett ikke dø.’ Og for at Satans løgn skal være
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
47
sannhet, må vi mennesker ha noe inne i oss som ikke kan dø. Dette bygger på en
ufattelig villfarelse, men er dessverre standard tro blant de fleste av dagens kristne.
Opphavet til denne læren er Paven, den største lovløse.
02. En tiders pine.
Det er ikke en del av bibelens lære at noen skal pines uten opphør. Bibelen presenterer ikke Gud som en tiders sadist. Ordet pine blir ikke engang brukt i Bibelen. Det
ordet som pine blir oversatt fra, er basanizo. Det betyr ikke pine, men smerte. Og det
er noe helt annet. Vi må alle lide smerte fra tid til annen, men det er vel heller få av
oss som har opplevd pine.
03. Det brennende helvete.
Læren om det brennende helvete finnes ikke i Bibelen (den greske teksten), verken
ordet eller begrepet. Læren bygger på et bilde Jeus brukte om å kaste de ubrukelige
på Gehennas ild, en søppelfylling sør for Jerusalem. Læren om den udødelige sjelens
tiders pine i et tiders brennene helvete ble skapt av Paven, den store lovløse, av
forretningsmessige hensyn og grådighet. ‘Så snart pengene i kisten kling, sjelen ut
or skjærsilden spring.’
Ordet som blir brukt av Paulus i dette verset, er olethros. Det betyr ødeleggelse og
viser til et menneskes forråtnelse i graven uten mulighet til en fremtidig oppstandelse.
NB! Ordene evig og evighet har ikke en bibelsk opprinnelse. De er konstruert. Det
greske ordet er aion som ganske enkelt bety tid, men underforstått av lengre varighet.
Adjektivet for tid, aionios er vanskeligere å oversette, men ordet tiders dekker begrepet mye bedre enn evig. Det konstruerte begrepet i eveigheters evigheter blir da
i tid og tider. På gresk står ganske enkelt, aion aion = tid tid.
2TE 02:01 — Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi —
DNB: ‘Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og hvordan vi skal samles hos
ham, ber vi dere om dette, brødre: —’
NKJ: ‘Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi gjenkomst, brødre, og vår samling med
ham, ber vi dere —’
NNV: ‘Men, brødre, med hensyn til vår Herre Jesu Kristi nærvær og vår samling
med ham, anmoder vi dere —’
SHG: de erotao adelphos parousia kurios iesous christos episunago episunago
Trans.: men be
bror
nærvær herre jesu kristus samling samling
48
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
PAKTEN: Men vi ber dere, brødre, angående vår Herre Jesu Kristi nærvær og vår
samling med ham:
KOMMENTAR: Læren om Jesu annet komme til jorden er grunnleggende for de
fleste kristnes tro. Det er derfor skremmende at den oppfatningen bygger på grove
og bevisste feiloversettelser av Guds ord. Jesus skal aldri mer komme tilbake til
jorden som et menneske av kjøtt og blod. Men han skal ved sin åndelige kraft igjen
rette sin oppmerksomhet mot jorden for å utrydde all djevelskap der. Kristi ledelse
av Israels sønner i sky- og ildsøylen i ødemarken, er et klart forbilde på dette. De såg
hans kraft, og de så at det var han, men de så ham ikke med øynene.
Når det i dette verset er snakk om en samling med Kristus, er også den åndelig og
skjer etter hvert som han tar til seg dem som får del i den første oppstandelsen som
Guds adopterte, åndelige sønner og Jesu åndelige, himmelske brødre. Det er altså
ikke snakk om Jesu annet komme, men om hans åndelige nærvær.
Det hevdes også med sterk overbevisning at Jesus skal sette sine føtter på Oljeberget.
Det er heller ikke en bibelsk lære, men den sitter temmelig godt fast hos de aller
fleste karismatiske kristne. Misforståelen bygger på Sakarjah 14:03-04 der det står
at ‘Herren skal sette sine føtter på oljeberget.’ Og for slike som ikke vet forskjell på
HERREN og Herren, er det lett å tro at Herren er Jesus. Det stemmer ikke. Det står
klart og utvetydig Jehovah i den hebraiske teksten og viser billedlig til Guds endelige
ordning etter De tusen år.
2TE 02:07 — Lovløshetens hemmelighet —
DNB: ‘Lovløshetens hemmelighet er alt virksom med sin kraft, men han som ennå
holder igjen, må først bli tatt bort.’
NKJ: ‘For lovløshetens hemmelighet er allerede nå i virksomhet . Det er bare det at
han som nå holder igjen, vil gjøre det inntil han blir tatt bort..’
NNV: ‘Ja, denne lovløshetens hemmelighet er allerede nå vi virksomhet, men bare
til ham som akkurat nå virker som en tilbakeholdende kraft, er borte.’
SHG: musterion anomia ede
energeo monon arti katecho
katecho
Trans.: mysterium lovløshet allerede virksom bare nå holde igjen holde igjen
heos ginomai mesos
inntil skje
fremfor
PAKTEN: For lovløshetens mysterium er allerede nå i virksomhet. Det er bare det
at han som skal holde igjen, skal holde igjen inntil han blir tatt bort.
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
49
KOMMENTAR: Den lovløses nærvær er langt fra noen hemmelighet. Tvert imot.
Den lovløses makt er noe millioner av mennesker har fått føle direkte på kroppen.
Det kan jo nevnes som et eksempel at pavemakten er ansvarig for rundt 50 millioner
menneskers død i løpet av de 400 år som inkvisisjonen, forfølgelsen av de rettroende,
varte. Men selv om Paven er en stor lovløs og direkte står som symbol for begrepet,
er han langt fra den eneste lovløse. Men det denne løvløsheten representerer, løgnens
under, er et mysterium. Ta f.eks den såkalte treenighetslæren som ikke viser til en
suveren Gud, men til en guddom som består an én Gud, men som likevel ikke er én
Gud, men tre Guder, Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud Den hellige ånd. Og dermed
består denne guddommen ikke lenger bare av én, men av tre slik at de som utgjør
denne guddommen ikke bare er én, og deretter tre, men til slutt bare en tredjedel
hver. Dette er et mysterium, ja, ikke bare et mysterium, men et løgnens under.
Også Den norske kirke representerer dette løgnens under. Og jeg siterer en kvinnelig
prest i Den norske kirke da hun ble spurt hvem som reiste Jesus opp fra de døde hvis
han selv var Gud den allmektige. Da svarte hun, og jeg siterer ord for ord: ‘Et slik
spørsmål hadde du ikke stilt hvis du hadde vært en sann kristen, for selvfølgelig
hadde Gud kraft til å reise seg selv opp fra de døde! Og like selvfølgelig regjerte han
fra himmelen samtidig som han lå død i graven!’ Det er et løgnens under, det! Og et
stort mysterium. Men det er langt fra noen hemmelighet. De forkynner det i Den
norske kirke hver søndag.
Den norske kirkes offisielle treenighetslære med kommentarer finner du på side 64.
Forklaring på begrepene antikrist, den lovløse, den falske profeten og rovdyret finner
du på side 091.
Og hele forklaringen på begrepet Den lovløse finner du på side 98.
2TE 02:08 — Da skal den lovløse komme til syne —
DNB: ‘Da skal den lovløse komme til syne. Men den dagen Herren Jesus kommer
i sin herlighet, skal han utrydde ham med pusten fra sin munn og tilintetgjøre ham.’
NKJ: ‘Og da skal den lovløse bli åpenbart, han som Herren skal ødelegge med sin
munns ånde og tilintetgjøre ved sin gjenkomst i herlighet.’
NNV: ‘Da skal visselig den lovløse bli åpenbart, han som Herren skal utrydde med
sin munns ånd og gjøre til intet ved tilkjennegivelsen av sitt nærvær.’
SHG: tote anomos apokalupto hos kurios analisko pneuma stoma katargeo
Trans.: da lovløs åpenbare som herre fortære ånd
munn tilintetgjøre
epiphaneia parousia
tilkjennegi nærvær
50
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
gr. parousia = nærvær
gr. sunteleia = komme
gr. telos = avslutning
PAKTEN: Da skal den lovløse bli åpenbart, ham som Herren skal fortære med sin
munns ånd og tilintetgjøre når han tilkjennegir sitt nærvær.
KOMMENTAR: Nesten samtlige norske oversettelser skiver konsekvent komme der
den greske teksten skriver nærvær. Og dette er vanlig i samtlige oversettelser som
bygger på den katolske Vaticanus LXX oversttelsen. Det samme gjelder for oversettelser som bygger på den engelske King James oversettelsen av 1611. Slik har de
skapt et falskt begrep om Jesu annet komme der den greske teksten viser til Jesu nærvær.
Hva er forskjellen? Den er forholdsvis grei. Et komme, gr. sunteleia, er av forholdsvis kort varighet, mens et nærvær, gr. parousia, kan vare uendelig lenge, jfr. Den
norske kirke. Dens komme, opprettelse, var kortvarig, men dens nærvær har vart til
denne dag. Hvor lenge den vil fortsette sitt nærvær før den blir avviklet, sier Bibelen
ingenting om bortsett fra at Jesus skal tilintetgjøre den med sin munns ånd. Les
Åpenbaringen kapittel 17, 18 og 19. Jesu nærvær er identisk med den tiden som går
fra han ovetar makten i himlene i 1914 til han utrydder all ugudelig fra jorden, en
ubestemt tid, og til han etter De tusen år igjen overgir makten til Gud den allmektige.
(1KO 15:20-28) Dette er identisk med Herrens tid, eller dag, som noen skriver. Og
både i Første og Andre tessaloniker er det Kristi nærvær Paulus viser til. Men Bibelen viser også til Jesu komme. Det er den korte perioden da Jesus tilkjennegir sin
virksomhet, sin åndelige kraft. (MAT 24:29-31)
Det er det samme Paulus viser til i dette veret: ‘Når han tilkjennegir sitt nærvær.’
(2TE 02:08)
2TE 02:09 — Når den lovløse kommer, —
DNB: ‘Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor
makt og med under og falske tegn.’
NKJ: ‘Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens
under.’
NNV: ‘Men den lovløses nærvær er i samsvar med Satans virksomhet, med enhver
kraftig gjerning og løgnaktige tegn og varsler —’
SHG: hos parousia kata energeia satanas pas dunamis semeion pseudos teras
Trans.: som nærvær av virksomhet Satan all kraft
tegn
løgn
under
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
51
PAKTEN: Den lovløses nærvær er av Satans virksomhet med all kraft, tegn og
løgnens under.
KOMMENTAR: Dette er et nytt eksempel på at oversetterne bevisst endrer
Bibelens innhold slik at det blir umulig for en tilfeldig leser å forstå den, for komme
er noe helt annet enn nærvær. Dette verset viser helt direkte til den lovøses nærvær,
først og fremst representert ved pavemakten, men gjelder også i videre forstand
enhver som er i strid med Guds lov. Bibelen er slik. Guds redning er ikke kollektiv,
men personlig. Og ut fra dette blir hele systemer personifisert. Og dette at de bevisst
forfalsker Bibelens innhold, er et klart eksempel på den lovløses nærvær, enten det
nå gjelder Paven eller Luther.
Du skal være klar over at Paven ikke forkynner Guds ord, men sin egen vrange
forståelse og sine egne bevisste forfalskninger av Guds ord. Slik er det også med Den
norske kirke. Der hvor Bibelen ikke stemmer med Martin Luthers forståelse, er det
Bibelen som blir avvist og Martin Luther som blir omfavnet. Det er til og med
nedfelt i Den norske grunnlov at det skal være slik — igjen et godt eksemplel på den
løvløses nærvær.
Når Paulus viser til løgnens under, er det mange av kristenhetens ubibelske
fabeldoktriner han viser til: Treenighetslæren, at Gud er både én og tre personer
samtidig, læren om den usynlige og udødelige sjelen, læren om at de gode kommer
til ‘himmelen’ når de dør, mens de onde havner i helvete, osv., osv., nesten i det
uendelige.
Forklaringen på Den lovløses nærvær finner du på side 101 i denne boken.
2TE 02:10 — med all slags urett forfører han dem som
—
DNB: ‘— med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke tok
imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst.’
NKJ: ‘— og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi
de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst.’
NNV: ‘— og med et urettferdig bedrag overfor dem som går til grunne, som en
gjengjeldelse fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten, så de kunne bli
frelst.’
SHG: pas apate adikia apolluni anti -hos dechomai agape
aletheia sozo
Trans.: alle forføre urett utslette fordi som motta
kjærlighet sannhet redde
52
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
PAKTEN: Men alle som lar seg forføre til urett, skal bli utslettet fordi de ikke hadde
kjærlighet til å ta imot sannheten så de kunne blitt reddet.
KOMMENTAR: Både DNB og NKJ skriver fortapt i dette verset. Og det begrepet
er så godt innarbeid i kristenheten, at en ekte krisen da ser for seg den udødelige sjelen pine i et tiders brennene hlvete. Det er et nytt eksempel på et løgnens under.
Det er tre greske ord som i forbindelse med fortapelsen ofte blir oversatt feil:
01. gr. olethros = ødelegge, gå i forråtnelse
Her er Strong’s hele og fulle forklaring på betydningen av ordet olethros på engelsk:
3693 (hvert ord har sitt nummer), ol’.eth-ros; from a prim. ollumi (to destroy; a prol.
form); ruin, 1. e. death, punsihment: -- destruction.
Ordet blir brukt i følgende vers i Den nye pakten: 1KO 05:05, 1TE 05:03, 2TE
01:09, 1TI 06:09, HEB 13:19.
I oversettelser som følger Pavens og Luthers forståelse av Bibelen. blir ordet ofte
oversatt med fortapelse, og ifølge både Paven og Luther er det enstbetydende med
den udødelige sjelen tiders pine i et tiders brennende helvete.
I oversettelser som følger teksten og Bibelens lære blir ordet korrekt oversatt med
ødeleggelse. Og ødeleggelsen viser da til kroppens tiders forråtnelse i graven uten
mulighet for en oppstandelse til tiders liv.
Her følger en oversikt over hvordan DNB, NKJ og NNV oversetter ordet olethros
i de fem versene det blir brukt, og i den rekkefølgen Paulus skrev dem:
1TE 05:03
DNB: undergang
NKJ: ødeleggelse
NNV: tilintetgjørelse
2TE 01:09
DNB: fortapelse*NB!
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjørelse
1KO 05:05
DNB: ødelegge
NKJ: ødeleggelse
NNV: tilintetgjørelse
HEB 13:09
DNB: - har ikke hatt
nytte av det
NKJ: har ikke gagnet dem NNV: har ikke hatt gagn
som er opptatt av slikt
av det
1TI 06:09
DNB: fortapelse*NB!
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjørelse
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
53
Hher ser du forvirrungen i oversettelsen av bare ett enkelt ord. DNB skriver ødelegge, undergang, fortapelse, fortapelse og ikke har hatt nytte av det. NKJ er temmelig identisk med DNB. Men NNV skriver hele tiden konsekvent tilintetgjøre. De har
likevel valgt feil ord, for det er noe helt annet å ødelegge enn å tilintetgjøre.
Noe som er ødelagt kan repareres, men det som er tilintetgjort, er borte for alltid.
PAKTEN skriver her korrekt ødeleggele der olethros viser til noe konkret fysisk, en
gjenstand, og forråtnelse når ødeleggelsen viser til et menneskes ødelggelse i graven.
Og når jeg påstår at PAKTEN skriver korrekt, gjelder det i forhold til den greske
teksten, men selvfølgelig skriver PAKTEN da feil i forhold til Pavens og Luthers
tolkninger om en tiders pine i helvete.
02. gr. apollumi = tape, miste, ødelegge
Her er Strong’s fulle og hele forklaring på betydningen av ordet apollumi på engelsk:
622 (hvert ord har sitt nummer), ap-ol’-loo-mi; from G575 and the base of G 3639:
to destoy fully (reflex. to perish, or lose), lit. or fig.: -- destroy, die, lose, mar
Det er dette ordet som på norsk vanligvis blir oversatt med fortalelse eller gå fortapt.
Det blir brukt hele 92 ganger i 86 vers i den greske teksten av Den nye pakten, så å
sammenigne de versene med DNB, NKJ og NNV blir en større jobb, men spørsmålet
er såpass viktig for en korrekt bibelforståele at jeg tar med samtlige vers.
Forhåpentligvis er det er del mennesker som vil vite hva Bibelen egentlig sier, at det
vil være til nytte for dem i en søken etter Bibelens fulle sannhet.
Her følger en oversikt over hvordan DNB, NKJ og NNV oversetter dette ordet i de
92 vers der det blir brukt (alle ord blir presentert i infinitiv):
MAT 02:13
DNB: drepe
NKJ: drepe
NNV: ta livet av
MAT 05:29
DNB: miste
NKJ: gå tapt
NNV: miste
MAT 05:30
DNB: miste
NKJ: gå tapt
NNV: miste
MAT 08:25
DNB: gå under
NKJ: gå under
NNV: omkomme
MAT 09:17
DNB: ødelegge
NKJ: ødelegge
NNV: ødelegge
54
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
MAT 10:6
DNB: bortkommen
NKJ: fortape*NB!
NNV: bortkomme
MAT 10:28
DNB: ødelegge
NKJ: ødelegge
NNV: tilintetgjøre
MAT 10:39
DNB: miste**
NKJ: miste**
NNV: miste**
**2 ganger
MAT 10:42
DNB: miste
NKJ: miste
NNV: miste
MAT 12:14
DNB: rydde av veien
NKJ: ta livet av
NNV: ta livet av
MAT15:24
DNB: bortkomme
NKJ: fortape*NB!
NNV: bortkomme
MAT 16:25
DNB: miste**
NKJ: miste**
NNV: miste**
**2 ganger
MAT 18:11
DNB: fortape*NB!
NKJ: fortape*
NNV: (utelatt)***
***verset finnes ike
i de eldste skriftene
MAT 18:14
DNB: gå tapt
NKJ: fortape*NB
NNV: gå til grunne
MAT 21:41
DNB: gi en ond død
NKJ: ødelegge
NNV: tilintetgjørelse
MAT 22:7
DNB: drepe
NKJ: utslette
NNV: tilintetgjøre
MAT 26:52
DNB: falle
NKJ: falle
NNV: omkomme
MAT 27:20
DNB: henrette
NKJ: ta livet av
NNV: ta livet av
MAR 01:24
DNB: ødelegge
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjøre
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
55
MAR 02:22
DNB: ødelegge
NKJ: ødelegge
MAR 03:06
DNB: rydde av veien
NKJ: legge opp råd mot NNV: ta livet av
MAR 04:38
DNB: gå under
NKJ: gå under
NNV: omkomme
MAR 08.35
DNB: miste**
NKJ: miste**
NNV: miste**
**2 ganger
MAR 09:22
DNB: ta livet av
NKJ: ødelegge
NNV: ta livet av
MAR 09:41
DNB: miste
NKJ: miste
NNV: miste
MAR 11:18
DNB: rydde av veien
NKJ: rydde av veien
NNV: ta livet av
MAR 12:9
DNB: gjøre ende på
NKJ: utrydde
NNV: tilintetgjøre
LUK 04:34
DNB: ødelegge
NKJ: ødelegge
NNV: tilintetgjøre
LUK 05:37
DNB: ødelegge
NKJ: ødeøegge
NNV: ødelegge
LUK 06:09
DNB: ødelegge
NKJ: ødelegge
NNV: tilintetgjøre
LUK 08:24
DNB: gå under
NKJ: gå under
NKJ: omkomme
LUK 09:24
DNB: miste**
NKJ: miste**
NNV: miste**
**2 ganger
LUK 09:25
DNB: miste, gå til grunne**
NNV: gå tapt
NKJ: miste, gå fortapt**NNV: miste, ta skade**
*2 ganger. NKJ skriver også gå fortapt
56
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
LUK 09:56
DNB: ødelegge
NKJ: ødelegge
LUK 11:51
DNB: drepe
NKJ: drepe
NNV: slå i hjel
LUK 13:03
DNB: gå ille med
NKJ: omkomme
NNV: tilintetgjort
LUK 13:05
DNB: omkomme
NKJ: omkomme
NNV: tilintetgjort
LUK 13:33
DNB: miste livet
NKJ: drepe
NNV: drepe
LUK 15:04
DNB: komme bort
NKJ: miste
NNV: miste
LUK 15:06
DNB: komme bort
NKJ: tape
NNV: komme bort
LUK 15:08
DNB: miste
NKJ: miste
NNV: miste
LUK 15:09
DNB: miste
NKJ: miste
NNV: miste
LUK 15:17
DNB: i hjel
NKJ: gå til grunne
NNV: gå til grunne
LUK 15:24
DNB: komme bort
NKJ: tape
NNV: komme bort
LUK 15:32
DNB: komme bort
NKJ: fortape*NB!
NNV: komme bort
LUK 17:27
DNB: gjøre ende på
NKJ: ødelegge
NNV: tilintetgjøre
LUK 17:29
DNB: gjøre ende på
NKJ: ødelegge
NNV: tilintetgjøre
NNV: utelatt*
*finnes bare i nyere oversettelser
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
LUK 17:33
DNB: miste**
NKJ: miste**
57
NNV: miste**
**2 ganger
LUK 19:10
DNB: fortape*NB!
NKJ: fortape*NB!
NNV: bortkomme
LUK 19:47
DNB: rydde av veien
NKJ: rydde av veien
NNV: ta livet av
LUK 20:16
DNB: gjøre ende på
NKJ: utrydde
NNV: tilintetgjøre
LUK 21:18
DNB: miste
NKJ: gå tapt
NNV: forgå
JOH 03:15
DNB: utelatt***
NKJ: gå fortapt*NB! NNV: utelatt***
*** ordet apollumi er ikke med i de eldste tekstene av dette verset
JOH 03:16
DNB: gå fortapt*NB!
NKJ: gå fortapt*NB!
NNV: bli tilintetgjort
JOH 06:12
DNB: gå til spille
NKJ: gå til spille
NNV: gå til spille
JOH 06:27
DNB: forgå
NKJ: forgå
NNV: forgå
JOH 06:39
DNB: miste
NKJ: miste
NNV: miste
JOH 10:10
DNB: ødelegge
NKJ: ødelegge
NNV: ødelegge
JOH 10:28, NB!
DNB: gå tapt
NKJ: gå fortapt*NB!
NNV: bli tilintetgjort
JOH 11:50
DNB: gå til grunne
NKJ: gå til grunne
NNV: bli tilintetgjort
JOH 12:25
DNB: miste
NKJ: miste
NNV: tilintetgjøre
58
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
JOH 17:12
DNB: gå fortapt*NB!
NKJ: gå fortapt*NB!
NNV: bli tilintetgjort
JOH 18:09
DNB: miste
NKJ: miste
NNV: miste
JOH 18:14
DNB: dø
NKJ: dø
NNV: dø
GJE 05:37
DNB: omkomme
NKJ: gå til grunne
NNV: omkomme
NB! Vi er nå kommet til Paulus’ brev og PAKTEN presenterer Paulus’ brev i
den rekkefølgen han skrev dem:
2TE 02:10
DNB: gå fortapt*NB!
NKJ: gå fortapt*NB!
NNV: gå til grunne
1KO 01:18, NB!
DNB: gå fortapt*NB!
NKJ: gå fortapt*NB!
NNV: gå til grunne
1KO 01:19
DNB: ødelegge
NKJ: ødelegge
NNV: forgå
1KO 10:09
DNB: drepe
NKJ: drepe
NNV: omkomme
1KO 10:10
DNB: drepe
NKJ: drepe
NNV: omkomme
1KO 15:18
DNB: gå fortapt*NB!
NKJ: gå fortapt*NB!
NNV: gå til grunne
2KO 02:15
DNB: gå fortapt*NB!
NKJ: gå fortapt*NB!
NNV: gå til grunne
2KO 04:03
DNB: gå fortapt*NB!
NKJ: gå fortapt*NB!
NNV: gå til grunne
2KO 04:09
DNB: slått ut
NKJ: ødelegge
NNV: tilintetgjøre
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
ROM 02:12
DNB: gå fortapt*NB!
NKJ: gå fortapt*NB!
NNV: gå til grunne
ROM 14:15
DNB: fortapelse*NB!
NKJ: ødelegge
NNV: ødeleggelse
HEB 01:11
DNB: gå til grunne
NKJ: gå til grunne
NNV: forgå
JAK 01:11
DNB: bli borte
NKJ: gå til grunne
NNV: forgå
JAK 04:12
DNB: ødelegge
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjøre
1PE 01:07
DNB: forgjengelig
NKJ: forgå
NNV: forgå
2PE 03:06
DNB: gå under
NKJ: gå under
NNV: tilintetgjøre
2PE 03:09
DNB: gå fortapt*NB!
NKJ: gå fortapt*NB!
NNV: tilintetgjøre
2JO 01:08
DNB: miste
NKJ: miste
NNV: miste
JUD 01:05
DNB: utrydde
NKJ: utslette
NNV: tilintetgjøre
JUD 01:11
DNB: gå til grunne
NKJ: gå til grunne
NNV: gå til grunne
59
KOMMENTAR: Når du her ser alle de forskjellige måtne det ene ordet apollumi
blir oversatt på, er det ikke rarty at en tilfeldig leser kan bli forvirret. Nå er det sant
å si ikke noe negativt i å variere språket med forskjellige ord og uttrykk, men
forutsetningen må da vare at oversettelsen dekker det opprinnelige begrept. Og det
gjør den ofte ikke!
Hva dekker begrepet å gå fortapt? Dette begrepet er så godt innarbeid i en villfaren
kristenhet at de fleste straks ser for seg den usynlige og udødelige sjels tiders pine
60
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
i et tiders brennende helvete. Det er ikke et bibelsk begrep! Det står heller ikke slik
i grunnteksten; bare i oversettelsene. Norsk Ny-verden har tatt konsekvensen av dette
og skriver tilintetgjøre i stedet for å gå fortapt. Tilintetgjørelsen viser da til slike som
må lide den andre, en tiders, død. Med dessverre roter de det fullstendig til for seg
ved at de også brukter ordet tilintetgjøre om slike som lider den første død, og da blir
forvirringen komplett selv om de unngår det ubibelske begrepet å gå fortapt.
Legg merke til at DNB og NKJ noen ganger, når det gjelder mennesker, skriver å gå
fortapt. Men i andre tilfeller, f.eks. om dyr og gjenstander skriver de å gå tapt. Det
er dette siste som er korrekt i alle tilfeller.
Vær klar over, og dette er vansklig å akseptere for mange selv om det er helet logisk
og klinkende klart i forhold til den greske teksten, at hele Bibelen i grove trekk
handler om utvelgelsen av det himmeske, det melkisediske, presteskapet, de 144 000.
Det er disse som er hellige, de utvalgte, de som Gud har satt segl på, de som får
sønnekåret, de som er Jesu himmelske brødre, osv. Og det er disse som taper denne
utvelgelsen som i den greske teksten blir omtalt som at de går tapt, ikke fortapt! Det
heter ikke ‘de fortapte får av Israels hus,’ men ‘de tapte får av Isaels hus.’ Og de
vises det helt klart i bibelsk sammenheng til slike som har tapt utvelgelsen, jfr. den
unge, rike mannen som gikk skuffet bort. Han gikk tapt, men ikke på noen som helst
måte ‘fortapt,’ for han vil få del i den andre oppstandelsen med mulighet til tiders liv
her på jorden. (GJE 24:15)
I Johannes 17:12, DNB, sier Jesus: ‘Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn,
det navn som du har gitt meg. (Navnet står for selve gjerningen) Jeg voktet dem, og
inge av dem gikk fortapt, uten den ene som hørte fortapelsen* til, så Skriften skulle
bli oppfylt.’ Det Jesus sier, er ikke at ingen er gått fortapt, naturlig nok siden ingen
av dem har dødd ennå. Men Judas har gjennom sitt svik, tapt utvelgelsen til den
første , den åndelige oppstandelen. Noe helt annet er det at Judas gjennom sitt svik
spottet Den hellige ånd og vil derfor ikke få en oppstandelse.
Og her er vi kommet frem til det tredje ordet som feilaktig blir oversatt fortapelse,
ordet apoleia, substantivet til verbet apollumi.
03. gr. apoleia = fordømmelse, ødeleggelse, forspillelse, fordervelse, forråtnelse
Her er Strong’s fulle og hele forklaring på betydningen av ordet apolleia på engelsk:
684 (hvert ord har sitt nummer) apoleia, ap-o’-li-a; from a presumed der. of G622;
ruin or loss (phys., spiritual or eternal) :-- damnable (-nation), destruction, die,
perdition, X perish, per-nicious ways, waste.
Ordet apoleia blir brukt 21 ganger i 19 vers.
622 (hvert ord har sitt nummer), apollumi, ap-ol’-loo-mi; from G575 and the base of
G 3639: to destoy fully (reflex. to perish, or lose), lit. or fig.: -- destroy, die, lose, mar
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
61
Som du ser er ordet apoleiea avledet av ordet apollumi og har stort sett samme
betydning, men som substantiv. Og derfor blir det vanskeligere å oversette, for det
er naturlig å skrive fortapelse på nors, men å srive bare tapelse virker søkt. Derfor
må det ofte omskrives for å gi rett innhold, f.eks. fortapelse = det å gå tapt. Når Judas
av Jesus blir feiloversatt som fortapelsens sønn, skal en mer korret oversettelse være
fordervelsens sønn. Han er forbildet på alle som går i tiders forråtnelse uten mulighet
for en oppstandelse. Ordet fortapelse ville vært greit nok hvis det ikke begrepsmessig
var knyttet opp mot den ubiblske tideres pine i helvete.
Her følger også en oversikt over hvordan DNB, NKJ og NNV oversetter ordet
apoleia:
MAT 07:13
DNB: fortapelse*NB!
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjørelsen
MAT 26:08
DNB: sløsing
NKJ: sløsing
NNV: sløsing
MAR 14:04
DNB: sløsing
NKJ: sløse
NNV: sløse
JOH 17:12
DNB: fortapelse*NB!
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjørelse
GJE 08:20
DNB: forgå
GJE 25:16
DNB: utlevere
NKJ: gå fortapt*NB! NNV: forgå
*det blir noe søkt å påstå at sølv kan gå fortapt
NKJ: overgi til henrettelse NNV: utlevere
NB! Vi er nå kommet til Paulus’ brev og PAKTEN presenterer Paulus’ brev i
den rekkefølgen han skrev dem:
2TE 02:03
DNB: fortapelse*NB!
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjørelse
ROM 09:22
DNB: gå til grunne
NKJ: ødeleggelse
NNV: tilintetgjørelse
FIL 01:28
DNB: fortapelse*NB!
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjørelse
62
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
FIL 03:19
DNB: fortapelse*NB!
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjørelse
HEB 10:39
DNB: gå fortapt*NB!
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjørelse
1TI 06:09
DNB: fortapelse*NB!
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjørelse
2PE 02:01
DNB: undergang
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: ødelegge
2PE 02:02
DNB: utskeielse
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: løsaktige gjerninger
2PE 02:03
DNB: fortapelse*NB!
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjørelse
2PE 03:07
DNB: gå fortapt*NB!
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjøre
2PE 03:16
DNB: undergang
NKJ: undergang
ÅPB 17:08
DNB: undergang
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjørelse
ÅPB 17:11
DNB: undergang
NKJ: fortapelse*NB!
NNV: tilintetgjørelse
NNV: vanvittig kurs*
*dette må da være fri fantasi
KOMMENTAR: Det er skremmende å se hvor bevisst noen oversettere manipulerer
leseren bort fra BIbelens opprinnelige budskap for å justere dette budskapet i tråd
med Pavens og Luthers vrangtolkninger, alt gjennomført ut fra maktorienterte og
økonomiske interesser. Utrykkene å gå fortapt og falle i fortapelse er ikke opprinnelige bibelske uttrykk. De er konstruerte av oversetterne. Ordet olethros betyr ødeleggelse, ikke fortapelse. Og ødeleggelsen viser til et mennskes andre, den endelige,
død. Og når et menneske blir ødelagt, går det inn i en tiders forråtnelse uten mulighet
til en oppstadelse.
Begrepet om den usynlige og udødelige sjels tiders pine i et tiders brennende helvete
er ikke en bibelsk lære, men et resultat av Pavens pengegriskhet!
PAKTEN følger så langt som overhodet mulig grunntekstens nyanser.
Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker
63
01. Ordet olethros blir bare brukt o5 ganger i Bibelen, og aldri i betydninger fortapelse eller å gå fortapt, men i betydningen ødelegge. Der hvor ødelgge viser til en
fysisk gjenstand, skriver PAKTEN ødelegge, men der hvor ødelegge viser til et
menneskes ødelggelse, den andre død, skriver PAKTEN fordervelse aller forråtnelse.
02. Ordet apollumi blir enten oversatt med å miste eller å gå tapt, aldri fortapt. Det
betyr også ødeleggelse. Der hvor det feilbrukte ordet fortapelse viser til den andre
død, skriver PAKTEN konsekvent fordervelse eller forråtnelse.Det er likevel slik at
også PAKTEN varierer språkbruken i tråd med et moderne norsk ordforråd, men
aldri på en slik måte at selve språkbruken er i strid med de n greske teksten.
03. Ordet apoleia, et substantiv, viser også til ødeøeggelsen, men det finnes ikke et
substantiv på norsk som fullt ut dekker betydningen. Det er helt naturlig for oss å
snakke om fortapelse, men ordet tapelse finnes ikke på norsk. Da skriver PAKTEN
enten det å gå tapt eller fordervelse, forråtnelse. Og dermed vil rett ordbruk i
forbindelse med Judas ikke være fortapelsens sønn, men fordervelsens sønn, han som
er forbilde på alle som går i forråtnelse uten mulighet for en oppstandelse til tiders
liv.
Tillegg:
Det greske ordet analisko = ødelegge, fortære blir bare brukt 3 ganger i Den nye
pakten: LUK 09:54, 2TE 02:08 og GAL 05:15.
Det greske ordet katargeo = ødelegge, avvikle, tilintetgjøre blir brukt hele 44 ganger
i 26 vers i Den nye pakten: LUK 13:07, 2TE 02:08, GAL 03:17, 05:04***, 05:11,
1KO 01:28**, 02:06**, 06:13, 13:08, 13:10**, 13:11**, 15:24**, 15:26, 2KO
03:07**, 03:11, ROM 03:03, 03:31**, 04:14***, 06:06, 07:02, 07:06, EFE 02:15,
HEB 02:14, 2TI 01:10.
** 2 ganger, *** 3 ganger
64
Guds og Kristi kirke/menighet
Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus
til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’
Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene
etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant
jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant
folkeslagene. (GJE kap. 10)
Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16
skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’
Dette er de to eneste gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang
ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet
Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og
bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes
rike.
I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i
Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28.
I Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele
folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli
reddet, til menigheten.’
Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! —
ikke ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menigheten eller organisasjon, men Gud selv!
Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre
medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som
medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du
kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud!
Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed fraskriver de seg også muligheten til å få statsstøtte.
Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01,
i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt
bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05.
Gods og Kristi kirke/menighet
65
I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele
seg opp i noen annen menighet!
I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av
noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere.
Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med
Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er
med Kristus!’
Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til
Paulus’ navn?’
Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther
(lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith
(mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds
plan? For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen
gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og
Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel?
I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kommer av vår onde natur, kjøttet.
I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet
avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot
ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en
menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi
menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten
Gud og Kristus noen gang har opprettet!
Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne
01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02
skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger!
Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første
korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning.
Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som
er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i
år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet.
66
Tre ord
yehovah, yehuwdah, yehowshuwa'
Ord 01: yehovah
Strongs Hebrew/Greek:
Første Moses 02:04: 'el-leh towledah shamayim 'erets bara' yowm yehovah 'elohiym
'asah 'erets shamayim
Det norske bibelselskap:
1MO 02,04 Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt. På den tid
Herren Gud skapte jorden og himmelen, —
KOMMENTAR:
Første gang Guds egennavn, Jehovah, blir brukt i Bibelen, er i Første Moses 02:04.
Som du ser blir ikke Guds navn, Jehovah, brukt i Det norse bibelselskaps oversettelse. Det blir oversatt med ‘Herren.’ Det blir heller ikke brukt i noen annen norsk
oversettelse unntatt Jehovahs vitners Ny Verden. Betyr ordet ‘Jehovah’ Herre? Slett
ikke!
Den fulle og hele betydning av Guds egennavn er som følger:
Yehovah, yeh-ho-vaw'; from (the) self-Existent or Eternal; Jehovah, Jewish
national name of God:--Jehovah
KOMMENTAR:
Ja, dette var forklaringen på hvem Jehovah er, men ikke den fulle betydningen av
hans navn. Det var først i Andre Moses 03:14, da Moses spurte hvem han skulle si
hadde sendt ham, at Gud forklarte betydning av sitt navn.
Andre Moses 03:14. 'elohiym 'amar mosheh hayah hayah 'amar koh 'amar ben
yisra'el hayah shalach
2MO 03,14 - 2MO 03,15 Da sa Gud til Moses: "Jeg er den jeg er. Slik skal du svare
israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere." [Jeg Er: Slik tydes det hebr. gudsnavnet
Jahve, som er avledet av et hebr. ord for å være. I overs. gjengis det vanligvis med
Herren.]
Andre Moses 03:15. ‘Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene:* Herren,
fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.
Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.
*korrekt: Israels sønner
hayah, haw-yaw'; a prim. root; to exist, i.e. be or become, come to pass (always
Tre ord
67
emphatic, and not a mere copula or auxiliary):--beacon, X altogether, be (-come,
accomplished, committed, like), break, cause, come (to pass), continue, do, faint,
fall, + follow, happen, X have, last, pertain, quit (one-) self, require, X use.
KOMMENTAR:
NB! Ordet ‘hayah’ blir brukt hele 1161 ganger i 1114 vers i forskjellige betydninger
i Det gamle testamente. Det er først når det blir brukt to ganger etter hverandre at det
utgjør den fulle og hele betydningen av Guds egennavn, Jehovah. Legg her merke til
uthevet tekst. Her står at betydningen av Guds navn aldri er et hjelpeverb, men alltid
et aktivt gjerningsord, et aktivt verb. Da kan ikke betydningen av Guds navn bli ‘å
være,’ som er et passivt hjelpeverb, men ‘å gjøre, fullføre eller gjennomføre.’ Ved
å bruke ordet ‘hayah’ to ganger etter hverndre, blir dette gjentatt, forsterket, slik at
den fulle betydningen av Guds egennavn, Jehovah, blir: ‘Jeg skal fullføre, jeg skal
fullføre!’ Eller enda grundigere: ‘Jeg skal fullføre det jeg har bestemt meg for å
fullføre!’ Påstanden om at Guds egennavn betyr ‘jeg er’ basert på det greske uttrykket ego eimi, stemmer altså ikke med virkeligheten! Dessuten, Guds egennavn har
da aldri vært gresk! Men hva med skriftformen Jahve eller Jahveh? Selv om det blir
hevdet at formen Jahve blir foretrukket av den jødiske tradisjon, blir ingen av disse
to formene brukt i grunntekstene, jfr. Strong’s hebrew/ greek. Guds egennavn, Jehovah, blir brukt hele 6528 ganger 5522 vers i De hebraiske skrifter. Kortversjonen av
Guds navn, yahh, blir brukt 52 ganger i 48 vers. Uttrykket Jehovah Gud, yehovah
‘elohiym, blir brukt hele 915 ganger i 839 vers, og uttrykket Herren Jehovah, yehovih
adonay, 299 ganger i 289 vers.
NB!Legg merke til at skrivemåten av Guds navn her er yehovih. Dette er på grunn
av en hebraisk lydregel når ordet yehovah blir brukt sammen med ordet adonay,
Herren, og betyr ‘Herren Jehovah.’
Ord 02: yehuwdah
Strongs hebrew / greek:
Første Moses 29:35. harah 'owd yalad ben 'amar pa'am 'attah yadah yehovah 'al ken
qara' shem yehuwdah 'amad yalad
Det norske bibelselskap:
1MO 29,35: Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: "Nå vil jeg
prise Herren." Så kalte hun ham Juda. Nå fikk hun ikke flere barn. [Juda: Navnet
ligner det hebr. ord for å lovprise.]
KOMMENTAR:
Dette er første gang ordet Juda forekommer i Bibelen. Juda var Jakobs fjerde sønn
med Lea, og Lea valgte dette navnet ‘for nå vil jeg lovprise Jehovah.’ Dermed døpte
hun sin fjerde sønn Juda, hebr. yehuwdah, som betyr ‘en som lovpriser Jehovah.’
Her forsvinner alle nyanser hvis vi oversetter betydningen av Juda med ‘å lovprise
68
Tre ord
Herren.’ Påstanden om at navnet ligner det hebr. ordet for å ‘lovprise,’ blir da i beste
fall en bortforklaring, i verste fall en usannhet.
Orded for ‘Jøde’ er også avledet av dette ordet, for jødene nedstammet fra Juda.
Det har samme betydning, men skrives med litt andre bokstaver. Første gang ordet
yehuwdah (yehudiy) blir brukt om hele folkeslaget, jødene, er i Ester 02:05.
Ester 02:05. shuwshan biyrah 'iysh yehuwdiy shem mordekay ben ya'iyr ben shim'iy
ben qiysh ben-yemiyniy
3064. Yehuwdiy, yeh-hoo-dee'; patron. from H3063; a Jehudite (i.e. Judaite or
Jew), or desc. of Jehudah (i.e. Judah):--Jew.
EST 02:05. I borgen Susa var det den gang en jøde som hette Mordekai. Han var
sønn av Ja'ir, som var sønn av Sjimi og sønnesønn av Kisj fra Benjamins stamme.
[sønnesønn av Kisj: Mordekai hørte kanskje til kong Sauls ætt. Sml. 1 Sam 9, 1-2.]
Ord 03: yehowshuwa’
Strongs hebrew/greek:
Matteus 01:21. tikto tikto huios kaleo onoma iesous sozo laos hamartia
2424. Iesous, ee-ay-sooce'; of Heb. or. [H3091]; Jesus (i.e. Jehoshua), the name of
our Lord and two (three) other Isr.:--Jesus.
Det norske bibelselskap:
MTT 1,21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse
sitt folk fra deres synder." [Jesus: gresk form av det hebraiske Jesjua, som betyr
"Herren frelser".]
KOMMENTAR:
Ja, her ser du den greske versjon av navnet Jesus, Iesous. Men det var ikke den
greske versjonen av navnet engelen Gabril befalte at Jesus skulle kalles, det var den
hebraiske. Og det var nettopp på gunn av betydningen av dette ordet på hebraisk at
Gabriel befalte Josef hva Jesus skulle hete, nemlig Josva, yehowshuwa,’ som oversatt
fra hebraisk til norsk betyr ‘Jehovahs Redningsmann.’ Da forstår vi hvorfor
engelen kom med denne befalingen til Josef etter selv å ha fått budskapet av Gud den
allmektige. Vi kjenner navnet Josva som den ene som førte Israels sønner inn i Det
lovte landet. Denne Josva var et forbilde på Kristus som i enda større utstrekning
skulle føre menneskene inn i ‘Det lovte landet.’ Første gangen vi hører navnet
‘yehowshuwa’ i Bibelen, er i Andre Moses 17:09.
Andre Moses 17:09. mosheh 'amar yehowshuwa' bachar 'enowsh yatsa' lacham
'amaleq machar natsab 'al ro'sh gib'ah matteh 'elohiym: yad
Tre ord
69
Yehowshuwa', yeh-ho-shoo'-ah; or Yehowshu'a, yeh-ho-shoo'-ah; Jehovah saved;
Jehoshua (i.e. Joshua), the Jewish leader:--Jehoshua, Jehoshuah, Joshua.
KONKLUSJON:
NB! Disse tre ordene har samme grunnstamme!
På hebraisk har både ordet Jesus og ordet jøde ordet Jehovah i seg. Da blir det ikke
vanskelig å fortå at ordet Jehovah må ha vært den opprinnelige formen, fordi det har
samme grunnstammen som de to andre ordene som det ikke står strid om. Da blir det
også lettere å forstå Paulus’ uttalelse i Romerne 02:29 om hvem som er sann jøde,
altså sann tilbeder av Jehovah, og Filipperne 02:09 når Paulus sier om Jesus: ‘Derfor
har Gud opphøyet ham og gitt ham navnet (gjerningen) over alle navn.’
Og navnet var Jehoshua, Jehovahs redningsmann. Ved å erstatte Guds egennavn,
Jehovah, med Herren, går en glipp av en fullverdig forståelse av dette.
Enhvar tolkning av Bibelen som ikke er basert på rett forståelse, er vranglære!
70
Direkte utskrift fra
Dogmatikken for legmenn
Konkordieboken
De Lutherske bekjennelsesskrifter av Dr. Philos Olav Valen-Senstad, 1957, side
43 og 44.
Om den tre-personlige Guds enhet. Den athanasianske bekjennelse, skrevet mot
arianerne.
Satsene 1 -26.
01. Enhver som vil bli frelst, må fremfor alt annet holde fast ved den felles (alminnelige) kristne tro.
02. Den som ikke fastholder den helt og ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt.
03. Den felleskristelige tro er da denne, at vi ærer den ene Gud treenigheten og
treenigheten i den ene Gud.
04. Og verken blander personene eller adskiller det ene vesen.
05. For Faderens person er én, Sønnens person en annen, og Den hellige ånds person
atter en annen.
06 Men Faderen og Sønnen og Den hellige ånd er en eneste guddom — like i
herlighet, og av samme evige majestet.
07. Sådan Faderen er, sådan er Sønnen og sådan er Den hellige ånd.
08. Faderen er uskapt, Sønnen er uskapt og Den hellige ånd er uskapt.
09. Faderen er umålelig, Sønnen er umålelig og Den hellige ånd er umålelig.
10. Faderen er evig, Sønnen er evig og Den hellige ånd er evig.
11. Og dog er det ikke tre evige, men én evig.
12. Liksom det heller ikke er tre uskapte, og ikke er tre umålelige, men det er én
uskapt og én umålelig.
13. På samme måte som Faderen er allmektig, er Sønnen allmektig og Den hellige
ånd allmektig.
Treenighetslæren
71
14. Og dog er det ikke tre allmektige, men tre allmektige.
15. Således er Faderen Gud, Sønnen er Gud, Den hellige ånd er Gud.
16. Og dog er det ikke tre Guder, men en eneste Gud.
17. Således er Faderen Herre, Sønnen er Herre, Den hellige ånd er Herre.
18. Og dog er det ikke tre Herrer, men en eneste Herre.
19. For skjønt vi, når den kristne sannhet bekjennes, taler enkeltvis om hver person
både som Gud og som Herre, så forbyr dog den felles tro å tale om tre Guder eller
tre Herrer.
20. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.
21. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.
22. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men
utgående.
23. Altså er det én Fader, ikke tre Fedre — én Sønn, ikke tre Sønner, — én hellig
ånd, ikke tre hellige ånder.
24. Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre.
25 Men alle tre personer er like evige med hverandre og like store, således at det som
ovenfor er sagt, gjennom alt er både treenighet i enhet og enhet i treenighet som må
æres.
26 Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten!
(Resten, sats 27-40, se nedenfor kap 5, A).
72
En kommentar direkte til treenighetslæren
Forstod du noe av dette? Nei, ikke jeg heller. Og heller ingen andre. De som forsvarer denne ubibelske filosofien, sier klart ifra at dette ikke kan forstås — men det
må tros!
Det er altså dette du bekrefter å tro på hvis du bekjenner deg til treenighetslæren. Og
dette er en del av Den norske kirkes trosbekjennelse, den offisielle treeninghetslæren.
Villfarelsen i forhold til Guds ord taler for seg selv her, men jeg vil likevel kommentere dette punkt for punkt:
Punkt 01: Hvem av disse filosofene er det som har fått fullmakt av Gud til å
bestemme hvem som skal bli reddet eller gå tapt i tider? (MAT 07:01-02) Og hva er
den felles (alminnelige) kristne tro? Er det Statskirken?
Punkt 02: Denne ubibelske lære må altså fastholdes hel og ukrenket, eller så vil du
uten tvil ‘gå evig fortapt!’ Hvor står det i Bibelen?
Punkt 03: Dette forstår ingen.
Punkt 04: Dette forstår ingen.
Punkt 05: Ja, dette er kjent lære, også fra menigheter utenfor Statskirken, særlig fra
Pinsemenigheten som ofte snakker om Den tredje personen i Guddommen. Hvor står
det i Bibelen?
Punkt 06: Her påstås at Faderen og Sønnen er like i herlighet og av samme evige
majestet.
Hva sier Jesus i JOH 14:28: ‘Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at
jeg går til min Far, for min Far er større enn jeg.’ Hvem lyver?
Punkt 07: Vi må komme bort fra dette ubibelske vrøvlet om at Den hellige ånd er en
person! I JOH 20:22 pustet Jesus på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd.’ Var
det da en person han pustet inn i dem?
Punkt 08: Javel.
Punkt 09: Dette er det ikke mange som kan forklare.
Punkt 10: Greit nok.
Kommentar til treenighetslæren
73
Punkt 11: Hvis det bare er én evig, hvem av de tre evige i forrige punkt er det da som
forsvinner?
Punkt 12: Dette forstår ingen.
Punkt 13: Jeg vet at du har hørt om Gud den allmektige. Men har du noen gang hørt
om Sønnen den allmektige eller om Den allmektige hellige ånd? Slike påstander blir
gudsbespottende.
Punkt 14: I forhold til forrige punkt, kan du finne en klarere selvmotsigelse enn
denne?
Punkt 15: Gud betyr mektig, så det blir vanskelig å avvise at verken Kristus eller Den
hellige ånd er mektige, men de blir aldri Gud den allmektige!
Punkt 16: Ja—, der traff de spikeren på hodet! Gud sier det samme ved flere anledninger, bl.a. i Femte Moses 06:04-05. Jesus bekrefter dette i Markus 12:29 og
Jakob i 02:19. Men det står akkurat det motsatte i punkt 15!
Punkt 17: Både Gud og Kristus blir omtalt som herre i Bibelen, og også mange
andre, bl.a. kaller Sara Abraham for ‘min herre.’ Den hellige ånd, derimot, er ikke
en eneste gang blitt omtalt som herre i Bibelen.
Kan du gjøre min påstand til skamme?
Punkt 18: Igjen, dette er akkurat motsatt av den påstanden de kom med i forrige vers!
Punkt 19: Der motsa de seg selv igjen!
Punkt 20: Korrekt! Gud er fra evighet og til evighet! Det står blant flere andre steder
i Nehemjah 09:05.
Punkt 21: Korrekt! Kristus er Guds enbårne (el. eneste) Sønn! (JOH 03:16)
Punkt 22: Korrekt! Hat trick! Og dermed forklarer de egentlig hva Den hellige
ånd er: Guds og Kristi felles kraft og væremåte! Den hellige ånd har aldri vært en
person!
Punkt 23: Korrekt igjen!
Punkt 24: Og så gjentar de bløffen de kom med i Punkt 06 som er direkte i strid med
Jesu klare tale!
74
Kommentar til treenighetslæren
Punkt 25: Først gjentar de den forrige løgnen enda en gang, deretter fortsetter de med
svada for å bortforklare løgenen!
Punkt 26: Nå fikk jeg panikk! Det er noen mennesker som påstår at jeg kommer til
å gå tapt i tider! Og for dem betyr det en tiders pine i et tiders brennende helvete!
Hør hva Gud sier om å dømme andre, i Matteus 07:01-02. ‘Døm ikke, for at dere ikke
skal bli dømt! For med den samme dom dere dømmer andre, skal dere selv bli dømt!’
Hva er korrekt?
Punkt 20: Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.
Punkt 21: Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.
Punkt 22: Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt,
men utgående.
Disse tre punkene utgjør den fulle og hele sannhet! Resten er ikke stort annet
enn hjemmebrygget filosofi.
KOMMENTAR TIL PUNKT 20:
Her står det at Faderen har en ubestemt opprinnelse. Han utgjør en kraft som alltid
har vært og som alltid skal være, fra evighet og til evighet.
KOMMENTAR TIL PUNKT 21:
Her ser vi at Sønnen er født av Faderen. Han er Guds enbårne el. eneste sønn. Kan
de da være av samme opprinnelse? Har du noen gang sett eller hørt om en Far og en
Sønn som har samme opprinnelse, altså født samtidig?
KOMMENTAR TIL PUNKT 22:
Dette er også korrekt, for Den hellige ånd er et bilde på den felles kraft og
væremåte som utgår fra Gud og Kristus. Dermed skulle det være klinkende klart at
Den hellige ånd ikke er en person, men en kraft og en rettesnor til å leve et rett liv
etter Guds norm.
Samtlige andre av disse punktene utgjør dierkte usannheter og er en filosofisk
svada som kun er egnet til å forvirre folk! De er også direkte selvmotsigende.
De gjør også Jesus til løgner, for Jesus sa da han døde, i MAT 27:46: ‘Min Gud, min
Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ I Johannes 14:28 sier han det rett ut: Dersom dere
elsket meg, ville dere glede dere fordi jeg sa: Jeg går til min Far. For min Far er
større enn meg.’
Les nå punkt 24 i denne fabelen!
75
Den tredje av fire hjørnesteiner til en moden forståelse av Bibelen:
Død i kjøttet, levende i ånden
Sitat fra MVV (Mens Vi Venter v/ John og Elin Berglund, adventister) nr. 15, 2.
kvartal 1996, tredje kolonne, nederst på side 07: ‘Enok, Moses og Elias var sikkert
der, siden de ble tatt til himmelen som en førstegrøde fra jorden. Det samme er
de mange som stod opp av gravene ved Jesu død. Matt. 27:52. Kanskje er de de
24 eldste Johannes får se?’
Om Enok
Jeg tillater å stille meg tvilende til slike spekulative påstander, for de bygger ikke på
Bibelens klare framstilling av det som skjedde. La oss først ta Enok. Det står ingeting
om at han ble tatt inn i himlene, verken i Den første eller Den nye pakten. I 1MO
05:24 står at ‘Gud tok ham bort.’ I HEB 11:05 (NKJ) står: ‘Ved tro ble Enok tatt
bort, så han ikke skulle se døden.’ Det står ingen plass at han ble tatt opp til himlene.
1MO 5,18 - 1MO 5,24, DNB. ‘Da Jared var 162 år, fikk han sønnen Enok. 19 Etter
at Jared hadde fått Enok, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre. 20 Hele
Jareds levetid ble 962 år. Så døde han. 21 Da Enok var 65 år, fikk han sønnen
Metusjalah. 22 Enok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og
han fikk sønner og døtre. 23 Hele Enoks levetid ble 365 år. 24 Enok vandret med
Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’
1MO 05:24, NIV, New International Version: Enoch walked with God; then he was
no more, because God took him away.
1MO 05:24, hebr. - chanowk haqak 'elohiym 'elohiym laqach
laqach:H3947 .
3947. laqach, law-kakh'; a prim. root; to take (in the widest variety of applications):accept, bring, buy, carry away, drawn, fetch, get, infold, X many, mingle, place,
receive (-ing), reserve, seize, send for, take (away, -ing, up), use, win.
HEB 11:05, DNB: For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham
mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd
at han behaget Gud.
HEB 11:05, NIV: By faith Enoch was taken from this life, so that he did not experience death; he could not be found, because God had taken him away. For before he was taken, he was commended as one who pleased God.
76
Død i kjøttet, levende i ånden
JUD 01:14 - JUD 01:15, DNB: Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer
i sjuende ledd, profeterte da han sa: ‘Se, Herren kommer med sine hellige engler i
tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle
ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de
gudløse syndere.’
JUD 01:14-15, DNB: Enoch, the seventh from Adam, prophesied about these men:
‘See, the Lord is coming with thousands upon thousands of his holy ones 15 to judge
everyone, and to convict all the ungodly of all the ungodly acts they have done in the
ungodly way, and of all the harsh words ungodly sinners have spoken against him.’
Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Enok ble tatt opp til himmelen. Men her
kommer det klart fram at Enok profeterte mot den ondskap som da rådde på jorden,
den som gudesønnenes avkom, nefilimene, (NIV, 1MO 06:04) stod for. Det var for
å utrydde denne ondskapen Gud sendte vannflommen. Dette er alt som står om Enok
i Bibelen, og ikke en enste plass i disse bibelversene står at ham ble tatt ‘opp til
himmelen.’ Det står bare at ‘han ble tatt bort.’ Mange tolker det da slik at han ble tatt
levende opp til himmelen, men det kan umulig være tilfellet, for Paulus sier i Første
korinter 15:50 at ‘kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’ Og da forstår vi også at
noen hest eller kjerre kan ikke finnes i en åndelig tilværelse!
Om Moses
5MO 34:05 - 5MO 34:07, DNB: ‘Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik
som Herren hadde sagt. 6 Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot
Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. 7 Moses var hundre og
tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft var ikke svekket.’
5MO 34:05, NIV: ‘And Moses the servant of the LORD died there in Moab, as the
LORD had said.’
6 He buried him in Moab, in the valley opposite Beth Peor, but to this day no one
knows where his grave is.
7 Moses was a hundred and twenty years old when he died, yet his eyes were not
weak nor his strength gone.
NB! Legg merke til at det står at Herren begravet Moses, ikke at han tok ham
opp til himmelen.
JUD 01:09, NKJ: Overengelen Mikael våget ikke å håne djevelen den gang han lå
i strid med ham om det døde legemet til Moses; han dømte ham bare og sa: "Måtte
Herren straffe deg!"
Død i kjøttet, levende i ånden
77
JUD 01:09, NIV: But even the archangel Michael, when he was disputing with the
devil about the body of Moses, did not dare to bring a slanderous accusation against
him, but said, "The Lord rebuke you!"
Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Moses ble tatt opp til himlene! Hvis så var
tilfellet, kunne ikke overbudbringeren Mikael ha trettet med Djevelen om Moses’
legeme, selv om Moses’ ånd selvfølgelig kunne hatt en himmelsk oppstandelse. Men
den som påstår noe slikt, kan umulig ha forstått betydningen av Jesu offerdød!
Om Elijah
2KG 02:11 Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen.
Andre konge 02:11. As they were walking along and talking together, suddenly a
chariot of fire and horses of fire appeared and separated the two of them, and Elijah
went up to heaven in a whirlwind.
Ja, her står det unektelig og i klar tekst at Elijah ‘gikk opp til himmelen i en virvelvind,’ eller ‘i stormen.’ Men hvilken himmel? Guds bolig?
Hva så med hestene og ildvognen? Ble de også tatt opp til himmelen, Guds bolig?
Selvfølgelig ikke! Og heller ikke Elijah!
2KR 21:12. Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så sier
Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat
og Juda-kongen Asa, — osv
Andre krøniker 21:12. Jehoram received a letter from Elijah the prophet, which said:
"This is what the LORD, the God of your father David, says: 'You have not walked
in the ways of your father Jehoshaphat or of Asa king of Judah, — osv.
Her kommer det klart fram at kong Joram fikk et brev fra profeten Elijah. Spørsmålet er om kong Joram fikk dette brevet før eller etter at Elijah ble ‘tatt opp til himmelen?’ Da viser teksten og kongetavlene klart at dette brevet mottok kong Joram
minst seks, sju år etter at Elijah var ‘tattopp til himmelen,’ og da kan det umulig ha
vært Guds bolig Elijah ble tatt opp til! Og her nytter det ikke med argumentet om at
ingenting er umulig for Gud, for noe slikt ville vært i strid med Guds klare plan og
vilje. Da dette brevet ble sendt, befant Elijah seg i Juda rike, Sørriket, men da han
ble tatt opp til himmelen var han i Israel, Nordriket. Han fikk beskjed om å levere et
profetisk budskap om kong Akasjahs død. Grunnen til at mange blir forvirret her, er
at Elijah etter all sannsynlighet ble tatt opp til himmelen under kong Joram, men ikke
den samme kong Joram som han senere sendte brev til, for også kongen i Israel,
Akasjahs etterfølger, hette Joram på den tid. Og det står klart i Andre krøniker 21:05
78
Død i kjøttet, levende i ånden
at det var kongen i Juda som fikk brevet. I NKJ er overskriften: ‘Joram er konge i
Juda.’
Hva skjedde så med Elijah? Han ble selvfølgelig forflyttet av Gud på samme måte
som Filip ble forflyttet etter at han hadde døpt den etiopiske evenukken, jfr. GJE
08:39-40. Bibelen er her, som på så mange andre steder, selvforklarende. (Jeg legger
med en utsrift av Israels og Judas rikers kongetavler som klart viser hvilke konger
Elijah hadde å forholde seg til. Dette er et kopi fra Norsk studiebibel ved hovedredaktør Thoralf Gilbrant, copyright 1998, side 1140.)
Men, dette stemmer jo ikke? For i Matteus 08:11-12 står: ‘Og jeg sier dere at mange
skal komme fra øst til vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes
rike. Men Rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt
og tenners gnissel.’
Ja, dette virker unektelig som en klar selvmotsigelse, helt til en blir klar over at gjennom hele Bibelen blir Abraham, Isak og Jakob brukt som et bilde på Guds utvalgte,
jfr. blant flere steder med Første Moses 50:24, Andre Moses 02:24, 03:15, 06:03,
06:08 osv. Da blir det klart!
Men, hva med det som hendte på forklaringens berg? Fikk ikke disiplene der se inn
i himmelen? De fikk et syn, verken mer eller mindre. Moses representer loven og
Elijah profetene.
Det er dette synet som konkret bekrefter Jesu uttalelse om at han oppfyller loven og
profetiene, blant flere steder i Matteus 11:13. Da ble også det klart!
Om Kristus
I tillegg til disse beretningene, hvordan kan jeg påstå dette med så stor sikkerhet? Jo, jeg har Jesus klare ord for at så er tilfellet!
JOH 3:13, DNB: ‘Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget
ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i (fra) himmelen.’ Hvorfor er
det så vanskelig å tro det som Jesus sier i Bibelen? Er han så lite troverdig? Det står
jo der!
Og videre i JOH 14:06:
JOH 14:06, DNB, sier Jesus: ‘Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til
Faderen uten ved meg.’ Her viser Jesus til sin offerdød.
(Jeg er klar over de mange bortforklaringene som finnes på dette området, blant flere
andre av babtistforstanderen Ulf Magne Løvdahl i boken Vanskelige vers i Det nye
testamente, side 86 og 87.)
Død i kjøttet, levende i ånden
79
Så til førstegrøden —
1KO 15:20, BNB: Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av
dem som er sovnet inn.
Her står det klart at Kristus er førstegrøden, og ingen fra Den første pakten er
noensinne i Bibelen blitt omtalt som en himmelsk førstegrøde.
— og Jesu offerdød
MTT 27:50 - MTT 27:53, DNB. ‘Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav
ånden. 51 Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og
klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod
legemlig opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige
by, hvor de viste seg for mange. (Det står ingen plass at de gikk til himmelen. Tvert
imot! Det står at de gikk inn i byen Jerusalem og viste seg for mange)
De som her stod opp fra gravene, stod selvfølgelig ikke opp til tiders liv, men til et
videre liv på jorden, jfr. Jesu oppvekkelse av Lasarus. Hvordan kan jeg påstå noe
slikt? Jo, det står i klar tekst at de stod legemlig opp! Dessuten er Jesus førstegrøden, for Gud brukte verken tidligere avdøde eller røvere til å åpne himlenes rike
for menneskeheten. Da døde Jesus forgjeves! På samme måte: Hvis Det gamle testamentets trofaste Guds menn kom inn i himlene når de døde, kunne Jesus like godt
holdt seg der han var, for da døde han også forgjeves! At forhenget i templet revnet
ved hans død, viser nettopp at himlenes rike ikke lenger er stengt for menneskene,
medlemmene av det melkisediske presteskapet. (MAT 27:50-56)
Men hva med Jesus? Stod ikke han opp legemlig? Selvfølgelig ikke, for da hadde han
ikke vært himlenes førstegrøde! De andre som stod opp fra de døde, ble oppreist til
et videre liv på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Men Jesus stod ikke opp
i legemet. Han døde i legemet (kjøttet) og stod opp i ånden! I Første Peter 03:18,
NKJ, står: For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for at Han skulle føre oss* fram til Gud; Han led døden i kjødet, men ble
gjort levende i Ånden.’ Les også Første Korinter 15:45. Der står: ‘Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.’ *dere
Dette er nøkkelen til en fullstending forståelse av Jesu oppstandelse. Når Gud reiste
ham opp fra de døde som førstegrøden av de som var sovnet inn, (Første korinter 15:
20) reiste han ham opp i ånden til tiders liv i himlene. Og ingen før ham er blitt
oppreist fra de døde, i ånden, til tiders liv i himlene!
Det vil si at Jesus da hadde en budbringers egenskaper og kunne materialisere seg
på samme måte som de himmelske budbringerne. Hans oppstandelse ble på den
måten et forbilde både på den himmelske og den jordiske oppstandelsen.
80
Død i kjøttet, levende i ånden
Den himmelske: Han oppstod i ånden, usynlig, med evnen til å gå gjennom materie
og med evnen til selv å kunne materialisere seg, jfr. blant flere steder LUK 24:31 og
LUK 24:36.
Den jordiske: Han var synlig og av kjøtt og blod på samme måten som et menneske, jfr. blant flere steder Luk 24:39. ( Her står riktignok ‘kjøtt og bein,’ og ikke
blod. Jeg har selv vært vitne til at noen av de verste bibelfablerne står fram og fra
talerstolen påstår at Jesus selv sier at han er blitt vampyr, for han er uten blod. Og
dette stemmer med hans død på korset, hevder de hardnakket, for det står at ‘han gav
sitt blod for menneskene!’ — Uff da!)
Når budbringeren i APG 01:11 sier at Jesus skal komme igjen på samme måten som
han for opp, betyr det selvfølgelig at han skal komme tilbake på samme måte, i ånden, slik han for opp. Men han var materialisert, for hvis han ikke hadde materialisert seg for disiplene, ville de vært uten kunnskap om hans opprykkelse. Dermed blir
det lett å forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere, de videre konsekvensene av
dette.
Rett bibelforståelse krever at du retter din tro etter Bibelen — ikke Bibelen etter din
tro. Og det er avgjørende, for de fleste av oss er oppdradd på Luthers mange misforståelser og manglende kunnskap. Han var født og oppdradd som katolikk, og mot
slutten av sitt liv forsøkte han igjen å bli forsonet med Den katolske kirke.
Grunnen til at mange samfunn valgte å gå over til Luther, var ikke først og fremst en
grunnleggende forskjell i læren. Men de som styrte på den tid, så dette som en gylden
anledning til å legge kirken inn under staten. Og statsdrift har alltid appellert til de
skandinaviske samfunn fordi det gir mer makt til de allerede mektige.
I Bibelsk sammenheng utgjør dette ‘den prostituertes ritt på rovdyret.’ (ÅPB 17:0106) Den prostituerte står som bilde på falsk gudstilbedelse. Rovdyret står som bilde
på den verdslige stat.
therion, gr. = rovdyr, (det som river i stykker)
Rovdyret står som symbol for militærmakter. Hvorfor tror du Norge valgte en løve,
et rovdyr, som nasjonalsymbol i riksvåpenet?
Du kan lese forklaringen på den store prostituerte og hennes ritt på rovdyret i ÅPB
— Gresshoppene fra avgrunnen.
NB! Tabellen på neste side viser klart at Elijah ikke ble tatt opp til himlene slik så
mange påstår. Den viser at han var i Juda flere år etter at han skal være ‘tatt opp til
himmelen.’
81
En oversikt over konger og profeter
i Israel og Judea fra 931-721
År
JUDA RIKE
PROFETER
ISRAEL
PROFETER
931
927
913
910
909
895
886
885
887
882
874
872
853
852
848
841
841
835
814
798
796
793
790
753
752
752
751
742
740
732
721
Rehabeam, 17 år
Sisaks invasjon
Abia, 3 år
Asa, 41 år
Seras invasjon
Josjahfat, 25 år
Joram, 8 år
Akasjah, ca. 1 år
Ataljah, 6 år
Joas, 40 år
Amasjah, 29 år
Asarjah-Ussia, 52 år
Jotam
Hiskia, 29 år
Semajah
Iddo
Asarjah
Hamani
Jehu
Jehasiel, Elieser
Samaria, hoveds.
Jojahdas
Sakarjah
Jesajah
-
Jeroboam, 22 år
Nadab, 2 år
Basea, 24 år
Ela, 2 år
Simri, 7 dager
Omri, 12 år
Akab, 22 år
Akasjah, 2 år
Joram, 12 år
Jehu, 28 år
Jojahkas, 17 år
Joas, 16 år
Jeroboam, II, 41 år
Sakarjah, 6 mndr.
Sallum, 1 mnd.
Menahem, 10 år
Pekajah, 2 år
Pekajah, 20 år
Hosea, 9 år
-
Akia
Jehu
Mika
Elijah
Elisa, Joel
Jonas
Amos
Hosea
Obed
Samaria
inntas av
Sargon II.
Nordrikets
befolkning
føres til
Assyria,
721 f. Kr.
En direkte avskrift fra Studiebibelen
Om Elijah:
Fra Andre konge 02:01-15, Det norske bibelselskap:
2KO 02:01.
Den gang Herren tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det slik
til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal.
[Gilgal: i Efraim. -> 5 Mos 11, 30.]
2KO 02:02.
Elia sa til Elisja: “Bli du her; for Herren sender meg til Betel.” Men
82
Død i kjøttet, levende i ånden
Elisja svarte: ‘Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag
med deg.’ Så gikk de ned til Betel.
2KO 02:03.
Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: “Vet du at
Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?” Han svarte:
“Ja, jeg vet det, jeg også. Ti bare stille!”
2KO 02:04.
Så sa Elia til ham: “Bli her, Elisja, for Herren sender meg til Jeriko.” Han svarte: “Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg
vil ikke skille lag med deg.” Så gikk de til Jeriko.
2KO 02:05.
Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: “Vet
du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?” Han
svarte: “Ja, jeg vet det. Ti bare stille!”
2KO 02:06. Nå sa Elia til ham: “Bli du her; for Herren sender meg til Jordan.”
Elisja svarte: “Så sant Herren lever, og så sant du lever selv: Jeg
vil ikke skille lag med deg.” Så gikk de videre sammen.
2K0:02:07.
Da kom femti av profetdisiplene ut og stilte seg opp rett imot dem
et stykke unna, mens de to stod ved Jordan.
2KO 02:08. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte
vannet seg, og begge gikk over på tørr bunn.
<2 Mos 14, 21; Jos 3, 16>
2KO 02:09.
Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: “Si hva du vil at jeg skal gjøre
for deg før jeg blir tatt fra deg.” Elisja sa: “La meg da få din ånd
i dobbelt mål!”
<5 Mos 21, 17>
2KO 02:10.
Elia svarte: “Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg
når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.”
2KO 02:11. Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn
med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór
opp til himmelen i stormen.
<1 Mos 5, 24>
2KO 02:12. Da Elisja så dette, ropte han: “Min far, min far! Israels vogner og
hestfolk!” Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne
sine og rev dem i to stykker.
[min far: Slik tiltalte gjerne en disippel sin mester. Sml. Matt 23,
9.]
2KO 02:13 Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Han gikk tilbake
og stilte seg ved bredden av Jordan.
<1 Kong 19, 19>
2KO 02:14. Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: “Hvor
er Herren, Elias Gud?” Da Elisja slo på vannet, delte det seg, og
han gikk over.
2KO 02:15.
Profetdisiplene fra Jeriko som stod rett imot ham, så dette og sa:
“Elias ånd hviler over Elisja.” Og de kom imot ham og kastet seg til
jorden for ham.’
Død i kjøttet, levende i ånden
83
Hele dette avsnittet er tettpakket med symbolikk. Ikke bare er mye av Den første
pakten skrevet i bilder, men den utgjør også en mengde forbilder. Profeten Elijah var
et forbilde på døperen Johannes (MAT 17:10-13) mens Elisa var et forbilde på
Kristus, noe du forstår når du leser om Elisas ønske og overtakelse av Elijahs kappe
samtidig som han fikke dobbelt opp av Elijahs ånd.
Mye av forståelsen av Den første pakten ligger også i betydningen av selve navnet som hele tiden viser til gjerningen:
elijah = min Gud er Jehovah, el er kortversjonen av Gud på hebraisk, elohyim,
mens jah er kortversjonen av Gods egennavn Jehovah, Jah.
hallelujah = lovpris Jehovah
elisha = min Gud er redning. Du ser av navnet at det viser frem til Kristus.
Så til påstaden om at Elijah ble ‘tatt opp til himmelen.’ Det kan umulig stemme, for
noen år senere sendte han brev til kong Joram av Juda. Dermed kan vi fastslå med
stor sikkerhet at Elijah ble, med Guds kraft, forflyttet fra et sted til et annet, her på
jorden. DNB skiver at ‘han fõr opp til himmelen i stormen.’ Mange oversettere, særlig fra USA, skriver stormvind eller virvelvind. Enda klarere ville det blitt hvis de
hadde brukt ordet tornado. Ser du ikke da for deg en kraftig tornado som er i stand
til å flytte både biler og hele hus før de blir satt ned kanskje flere kilometer borte?
Det var det som skjedde med Elijah, men i ordnet form og ved Guds kraft. Og dette
skjedde i Nordriket under kong Joram.
Hvis så var at Elijah ble tatt opp ‘til himmelen,’ hva da med hesten og kjerra?
Kom de også ‘til himmelen?’ Er det hesten og kjerra til Elijah som skal kjøre rundt
på gater av gull i tid og tider? (ÅPB 21:20)
Det er en grunnleggende forutsetning hvis du vil forstå Bibelen, at du er klar
over at det ikke kan finnes noe som helt materielt i en åndelig tilværelse!
DNB viser også til Første Moses 05:24. Det viser til Enok som også ble tatt bort.
Og han ble ikke barte flyttet, men tatt bort fot godt. Og fordi Moses presenterer det
slik at det var Gud som stod bak, tolker de fleste dette slik at også Enok ‘ble tatt opp
til himmelen.’
Bibelen har et helt annet forhold til døden enn det moderne nordmenn har. De ser
på døden som er tragedie. Bibelen derimot fremstiller døden som er befrielse. Det
står til og med rett ut i Forkynneren 07:01 at ‘din dødsdag er bedre enn din fødselsdag.’
1MO 05:24. ‘Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’
<6, 9; 2 Kong 2, 11; Hebr 11, 5>
Her skriver DNB at ‘Gud tok ham til seg,’ Og da er det ikke så rart at mang tror
han ‘kom til himmelen.’ Men i den hebraiske teksten (se side 94) står det bare ‘at
Gud tok ham bort,’ noe de fleste amerikanske oversettelsene har fått med seg. Gud
lot ganske enkelt Enok bli befridd fra de belastningene han ble utsatt for, ved at God
lot ham dø og selv begravet ham slik også var tilfellet med Aron, Moses, og ikke
minst Jesus.
Har du ikke lest hva Jesus sier i Johannes 03:13?
84
Død i kjøttet, levende i ånden
Så til det tilfellet der Elijah sendte brev til kong Joram av Juda:
Fra Andre krøniker 21:12-15, Det norske bibelselskap.
2KR 21:12. Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så
sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat og Juda-kongen Asa,
<2 Kong 8, 16-24>
2KR 21:13. men gått på de samme veier som Israels-kongene og fått judeerne
og innbyggerne i Jerusalem til å drive avgudsdyrkelse, slik Akabætten gjorde det, og fordi du tilmed har drept dine brødre, sønner
av din egen far, enda de var bedre enn du,
<2 Kong 8, 16-24>
2KR 21:14. så vil Herren la et hardt slag ramme ditt folk, dine sønner og koner
og alt det du eier.
<2 Kong 8, 16-24>
2KR 21:15. Selv skal du bli angrepet av en hard sykdom, en lidelse i innvollene
som vil føre til at tarmene til sist faller ut.
<2 Kong 8, 16-24>
Dette skjedde 06-08 år etter at Elijah var ‘tatt opp til himmelen.’ Hvis så var
tilfellet, kunne han da skrevet brev til kong Joram av Juda 06-08 år senere?
Og — ville Jesus da vært Førstegrøden?
Men hvordan kan vi vite at Elijah sende dette brevet til kong Joram etter at han
ble tatt opp til himmelen? Da må du sette det grundig in i den tabellen du finner på
side 100 og bruke den som utgangspunkt for dine utregninger. Det kan ta litt tid, men
er verdt innsatsen hvis du virkelig vil ha en grunnleggende kunnskap om dette.
I tillegg, finnes det noen eksempler fra Bibelen som er såpass klare at vi utvetydig
kan forstå dette? Ja, hvis vi bare ville slutte å fable for egen motor, men nøkternt
holde oss til Bibelens budskap, er den alltid selvforklarende. Og da må vi gå til
Gjerningene og apostelen Filip:
Fra Gjerningene 08:39-40, PAKTEN.
GJE 08:39. Da de kom opp av vannet, tok HERRENs* ånd Filip bort, slik at
evenukken ikke kunne se han mer. Og han reiste videre bort fra
vannet med stor glede.
GJE 08:40. Men Filip ble funnet i Asjdod der han drog omkring og forkynte
budskapet i alle byene til han kom frem til Cæsarea.’
Vi ser at Gud direkte forflyttet Filip slik at han kunne fortsette forkynnelsen der Gud
utvalgte ham til å forkynne. Det same skjedde med Elijah som var i Nordriket Israel
da han ble forflyttet, men som senere fortsatte sin forkynnelse i Sørriket Juda, ref.
brevet han sendte til kong Joram av Juda.
Og igjen: Det kan ikke finnes noenting materielt i en åndelig tilværelse. Derfor døde
Jesus i kjøttet, som menneske, men han ble oppreist i ånden, som en åndelig person
og en Førstegrøde for Gud, den første av den nye skapningen. (2KO 05:17)
85
Den fjerde av fire hjørnesteiner til en moden forståelse av Bibelen:
Guds rike
Er Guds rike himmelen? I så tilfelle bare himmelen? Er også jorden en del av Guds
rike? Eller bare jorden? Er Guds rike Kristus? (MAT 12:28, LUK 11:20) Eller er
Guds rike noe helt annet — bare en følelse vi bærer inni oss? (NKJ-LUK 17:21)
Men, er det nå så viktig å forstå dette, da? Alle forstår jo redningen, nåden, blodet
og Jesu offerdød! Er ikke det nok? Hør hva Jesus selv sier om dette i Matteus 13:19:
‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde
røver bort det som ble sådd i hjertet hans. Dette er han som tok imot såkorn ved
veikanten. I MAT 13:23 trekker Jesus denne konklusjonen: Men den som tok imot
såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt og gir
avkastning; én hundre foll, én seksti foll, én tretti.’ Hør også hva Jesus sier i MAT
24:14, PAKTEN: ‘Og derfor skal budskapet om Riket bli forkynt over hele den
bebodde jord. Det skal være en vitneforklaring for alle folkeslag. Så skal enden
komme.’ Og da begynner vi å forstå vi hvor viktig det er å forstå budskapet om Guds
rike! Det var det Jesus forkynte. (LUK 04:43)
I MAT 05:03, i Bergpreiken, sier Jesus: ‘Velsiknet er de som har en fattig ånd, for
himlenes rike er deres.’ Ja, her kommer det klart fram at noe skal få himlenes rike i
eie. Men allerede i MAT 05:05 sier Jesus: ‘Velsignet er de ydmyke, for de skal arve
jorden.’ Forstår vi dette? Nei, ikke ennå, men de begynner å demre at noen skal være
i himlene mens andre skal arve jorden. Og det at noen skal arve jorden, viser til
Salme 37:11. I SAL 37:29 står dette enda klarere: ‘De rettferdige skal arve jorden
og bo på den til tiders tid.’ Av det kan vi slutte at dette var Guds menn fra Den første
pakten klar over, men at noen skal få himlene i eie, er en nyhet som Jesus forteller,
noe som få har vært klar over tidligere. Om vi ikke ser dette heilt klart for oss ennå,
ser vi iallfall at noen skal arve jorden og at andre skal få himlene i eie. Og da må det
være to adskilte grupper det er snakk om. Og, egentlig, er det ikke også slik det er i
dag?
Men det står jo rett ut i Bibelen at ‘det skal bli nye himler og en ny jord.’ Hvordan
passer det inn i alt dette? Da må vi ikke glemme de fire siste ordene i dette verset:
‘Hvor rettferdighet skal bo.’ (Andre Peter 03:13) Og det er det som er det nye: Satans
opprør mot Gud i himlene skal knuses (Åpenbaringen 12:07-12) og all djevelskapen
menneskene imellom her på jorden skal bort!
I MAT 06:09-13 lærer Jesus disiplene sine å be. Og selv om du kan ha bedt Far i
himlene tusener av ganger, har du kanskje aldri tenkt grundig igjennom hva det betyr: ‘Far i himlene, la ditt navn være hellig. La ditt rike komme, og la din vilje
86
Guds rike
skje på jorden og i himlene. —’ I MAT 28:18 sier Jesus: ‘Jeg skal få all makt i himlene og på jorden.—’ Kan Guds rike da være kommet? Nei, ikke før Jesus har fått
all makt i himlene — og på jorden! Vi leste også i Far i himlene at Guds vilje skal
skje både på jorden og i himlene. Hvis Guds rike bare består av det himmelske,
hvordan kan hans vilje da også skje på jorden? Nå begynner det å bli klarere at Guds
rike utgjør både jorden og himlene: ‘La ditt rike komme og la din vilje skje på
jorden og i himlene.’
Vi leser videre: I Johannes kap. 10 forteller Jesus disiplene den kjente lignelsen om
at Jesus er den gode hyrden som gir sin sjel (liv) for sauene. Men i vers 16 sier han
noe som burde få alle til å sperre opp øyne: ‘Jeg har også andre sauer som ikke er
av denne kveen. De må jeg også lede og de skal høre min røst. Men det skal være
én flokk og én hyrde.’ Her forklarer Jesu disiplene, som alltid i bilder, om det
himmelske, men han sier også at han har en annen kvee med ‘andre sauer’ som han
også skal være hyrde for. Er den andre kveen med sauer de som skal arve jorden? Det
kan virke slik, selv om Jesus ikke sier det rett ut. Men finnes det noen plass i Bibelen
der dette blir sagt rett ut og så klinkende klart at all tvil blir feid til side? Svaret er
‘ja!’ To bibelvers skiller seg klart ut her: Vi leser videre til vi kommer til Gjerningene 03:21. Der står: ‘Ham skal himlene ta imot inntil de tider kommer da alt
det skal gjenopprettes som Gud har talt om ved alle sine hellige profeters munn
siden begynnelsen av denne tidsalder.’ Her er det altså noe som skal gjenopprettes!
Og en forutsetning for at noe skal gjenopprettes, må jo være at noe er gått tapt eller
blitt ødelagt. har menneskene noen gang hatt noe i himlene som er gått tapt? Selvfølgelig ikke! Hva med jorden? Helt klart! På grunn av Adams synd har vi mistet muligheten til tiders liv som fullverdige mennesker uten synd, nød, død og elendighet.
Det er derfor uten tvil det som Adam forskuslet her på jorden Jesus skal gjenopprette! Og gjennom sin offerdød har han allerede gjort gjenopprettelsen klar for
alle som vil ta imot den! Det er likevel langt frem. Men, hvilke profeter blir det vist
til? Nesten alle, for de aller fleste profetier inneholder utsagn om gjenopprettelsen
av Guds rike på jord, men siden de aller fleste tror at de kommer til himmelen og får
tiders liv når de dør, forstår de ikke dette og tror at det er en ny storhetstid for staten
Israel her på jorden det er snakk om. Det stemmer ikke! Les SAL 37, SAL 72, SAL
96, SAL 98, Esekiel 37, Hosea 14, Joel 03:23-26, Amos 09:11-15, Obadjah 17:21,
Mika 07:14-20, med flere.
Vi leser videre til vi kommer til Efeserne: Da blir det slutt på all tvil og uklarhet om
hva Guds rike er. Les hele det første kapitlet, men legg spesielt merke til EFE 01:10.
Der skriver Paulus om ‘en administrasjon som hører tidenes fylde til: Da skal Gud
sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er
på jorden.’ Og først da er Guds rike opprettet!
Ja, så ble det endelig helt klart: Guds rike skal være en enhet under Kristus, både
det som er i himlene og det som er på jorden. Men, legg merke til at uttrykket
Guds rike
87
‘Guds rike’ og ‘himlenes rike’ i Matteus blir brukt om hverandre, og da noen ganger
om bare det himmelske og andre ganger både om det jordiske og det himmelske. Det
er bare Matteus som bruker uttrykket ‘himlenes rike.’ Greit! Nå vet vi at både jorden
og himlene utgjør Guds rike, og at både jorden og himlene skal utgjøre en tiders enhet under Kristus. Med disse klare bibelske uttalelsene blir betydningen av Guds rike
enkelt og greit å forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere for noen av de gamle
vinsekkene.
Men hvem er ‘de fattige i ånden’ som skal eie himlene og hvem er de ‘ydmyke’
som skal arve jorden? Hvem skal utgjøre Guds himmelske kvee, og hvem er ‘de
andre sauene’ som skal utgjøre den jordiske kveen?
På jorden
La oss være litt jordnære og se på jorden først. Spørsmålet som kan være naturlig å
stille seg, blir: Hvordan hadde det vært på jorden hvis Adam ikke hadde syndet; vært
ulydig mot Gud? Jo, han hadde gått her på jorden ennå og vært like ungdommelig
som da Gud blåste livspusten gjennom hans nese slik at han ble en levende sjel. Han
hadde hatt tiders liv på jorden uten synd, nød, død og elendighet. Det var det
han forskuslet, og det er det som skal gjenopprettes!
Først og fremst: Alle som har dødd før Jesus led offerdøden for menneskenes synder, skal gjenoppstå til dommen her på jorden. Ingen av dem skal bli oppreist i ånden
til tiders liv i himlene. Hvordan vet vi det? Jo, Jesus sier det rett ut selv i JOH 03:13,
og det så klart at ingen trenger å være i tvil om hvordan det skal forstås: ‘Ingen har
steget opp til himlene, bortsett fra han som kom ned fra himlene, det er Menneskesønnen.’ Å avvise en så klar uttalelse som dette, er det samme som å drive
Jesus til løgner! Men veldig mange kristne gjør det hele tiden uten å ville innrømme
det.
Peter bekrefter det samme i sin tale til jødene i Gjerningene 02:34 rett etter at Gud
hadde opprettet sin første menighet i Jerusalem, Guds og Kristi menighet. Han sier:
‘For David fôr ikke opp til himlene, men han sier selv: Herren (Jehovah) sa til min
Herre (Messias): Sitt ved min høyre hånd til jeg får dine fiender til din fotskammel.’
(SAL 68:19) Jesus sier det samme om døperen Johannes i MAT 11:11: ‘Sannelig sier
jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke fremstått noen større enn
døperen Johannes. Men den minste i himlenes rike er større enn ham.’ Og her snakker Jesus om den himmelske del av himlenes rike. Og i vers 13: ’For alle profetene
og loven profeterte fram til Johannes.’ Her viser Jesus klart at Johannes døde under
Den første pakten. Det er også slik at de som er blitt oppreist fra de døde, medregnet
Lasarus, bare ble gjort levende i legemet, og ikke i ånden. Det betyr at de fortsatte
å leve her på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Først da forhenget i templet revnet ved Jesu død, symboliserte det at adgangen til den himmelske delen av
Guds rike ikke lenger var stengt for menneskene! (MAT 27:52)
88
Guds rike
I Første korinter står: ‘Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og han er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.’ Dette betyr i klar tekst at av alle mennesker som
er sovnet inn, er Jesus den første som er gjenoppstått i ånden til et liv i det himmelske. I Første Peter 03:18, PAKTEN; står: ‘— Han døde i kjøttet, men ble gjort levende
i ånden.’ Og i GJE 10:40, PAKTEN, står: ‘Men Gud reiste ham opp på den tredje
dagen og tillot at han stod synlig frem.’ Og alle forstår at hvis Jesus var oppstått som
menneske, var det ikke nødvendig for Gud å tillate at han stod synlig frem. Vi
mennesker har bare en måte å stå frem på — synlig.
Et spørsmål, forresten: ‘Hvis det var slik at at Guds trofaste menn og kvinner ble tatt
opp til himlene før Jesu offerdød, hva var da vitsen med hans død? Hadde hans
lidelse på jorden da vært nødvendig?
De blant jødene som kjente skriften, tenkte ikke på annet enn en jordisk oppstandelse. Hør hva Martha sier til Jesus i JOH 11:24 da Jesus sier om Lasarus: ‘Han
skal stå opp igjen.’ Martha sier til ham: ‘Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen på den siste (Herrens) dag.’ Da sier Jesus, i vers 26, noe merkelig til henne:
‘Den som lever og tror på meg, skal aldri i tider dø. Tror du dette?’ Det finnes altså
en gruppe mennesker som aldri skal dø! Hvem er disse? Jo, de utgjør den gruppen
som skal være her på jorden; den gruppen som kommer ut av den store trengselen og
dermed går rett inn i de tusen år uten først å måtte dø. Les om den gruppen i
Åpenbaringen 07:09-17.
I tillegg skal alle som blir oppreist fra gravene her på jorden på dommens dag, de av
dem som på dommens dag blir funnet verdig til tiders liv i Guds rike, fortsette å leve
her på jorden. Alle forstår jo at ingen kan først bli oppreist til tiders liv i ånden i
himlene (Den første oppstandelse, ÅPB 20:06) og deretter oppstå til dommen i
kjøttet her på jorden. (GJE 24:15) De som står opp her på jorden, får ta del i den
andre oppstandelsen. Mange av disse kommer til å ta samme valg som Adam og bli
utryddet en gang for alltid. (ÅPB 20:07-10) Det er den annen død. De som unngår
den annen død, skal så leve i tider her på jorden.
Alle forstår jo at ingen først kan bli oppreist til tiders liv i ånden i himlene for
deretter å gjenoppstå til dommen i kjøttet her på jorden!
I himlene
Vi vet at Jesus fôr opp til himlene, og at han var førstegrøden av dem som var sovnet
inn. Og han skal herske over jorden og i himlene i over tusen år, som er Herrens
dag/tid. De tusen år utgjør ‘dommens dag.’ Det er i denne perioden de døde skal
gjenoppstå til dommen, og dommen er avgjørelsen om hvem som skal utryddes eller
få tiders liv — her på jorden. I denne perioden skal Jesus herske som overprest,
konge og overdommer etter Melkisedeks ordning. (Første Moses 14:18-24, HEB kap.
07 og 08)
Guds rike
89
Men, skal Jesus regjere alene som øversteprest, konge og overdommer i De tusen år?
Nei, han har utvalgt en helt spesiell gruppe av rettferdige og trofaste mennesker som
sine åndelige medprester, medherskere og meddommere!
Så tilbake til Efeserne, kap. 01. Vi fortsette der vi slapp, i vers 10. Og vi går direkte
til vers 13 og 14. Der står: ‘I ham ble også dere da dere kom til tro, beseglet med Den
hellige ånd, løftets ånd, som er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte
eiendommen, til pris for hans herlighet.’ Her hører vi om en gruppe som er satt segl
på. Og hvem er satt segl på? Forresten, hva vil det si å være beseglet?
Guds segl viser at de tilhører Gud. Men hvem? Hvor mange? Ingen visste tallet på
på dem som var satt segl på før Johannes fikk se det i Åpenbaringen.
Hvis vi så går til Åpenbaringen 07:04, er er det en direkte fortsettelse av der Paulus
sluttet. Der står: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: Ett hundre og
førtifire tusen av alle Israels barns stammer var beseglet.’ Deretter ramser Johannes opp navnet på de stammene som de 144.000 skal komme fra. Mange henger seg
opp i uttrykket ‘Iraels barns stammer’ og påstår at dette bare gjelder for jødene. Så
er ikke tilfellet, for Jesus har forkastet jødene, ikke som enkeltindivider, men som en
utvalgt gruppe. (MAT 21:43) Det finnes altså ikke lenger noe utvalgt jordisk presteskap slik levittene utgjorde; bare det åndelige himmelske med Jesus som overprest.
Men alle er enige om at vi skal stå frem for dommen. I MAT 19:28 kaller Jesus også
alle som skal stå for dommen for ‘Israels tolv stammer.’ I tillegg er ikke de tolv stammene som er ramset opp i Åpenbaringen, identisk med Israels tolv fysiske stammer.
F.eks. var ikke Josef en av de opprinnelige stammene, og heller ikke Levi (prestene).
Efraim er også utelatt, og til slutt ser vi at Dans stamme er utelatt. Da forstår vi at
dette er profetisk billedtale. Tallet tolv i Bibelen symboliserer det himmelske og står
alltid som bilde på det som er fulltallig, jfr. et dusin. Det var 12 stammer, 12 disipler,
12 porter inn til Jerusalem, og tallet 144.000 går også opp i 12, osv. I tillegg til disse
144.000 som er satt segl på, finnes bare én til som er satt segl på: Jesus Kristus!
(JOH 06:27) Og i Åpenbaringen 14:01 står: ‘Deretter så jeg, og se, et Lam stå på
Sions berg, og sammen med ham de 144.00 som hadde hans Fars navn (segl)
skrevet på pannene sine.’ Og i ÅPB 14:03, bare to vers senere, står det ganske klart
at det bare er disse 144.000 som har fått en himmelsk utvelgelse: ‘— og ingen kunne
lære den sangen uten de ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra
jorden.’ Stort klarere kan det vel ikke sies? Hva er så hensikten med å oppreise et
begrenset antall på 144.000 til et tiders og åndelig liv, den første oppstandelsen, i
himlene? Både Paulus og Johannes, og også Jesus, forklarer dette ganske klart: ‘I
gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, skal også dere som
har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tov stammer.’ Her ser vi klart at
de er utvalgt til å være Jesu meddommere på dommens dag. Paulus bekrefter dette
i Første Korinter 06:02-03, PAKTEN: ‘Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis dere skal dømme verden, er dere da uverdige til å dømme i småsaker?’
90
Guds rike
Til sin gode venn og medarbeider Timoteus skriver Paulus i Andre Timoteus 02:1112: ‘Dette er troverdige ord: Dersom vi døde med ham, skal vi også leve med ham.
Hvis vi holder ut, skal vi også herske med ham.’ Og her ser vi at Paulus er klar over
at de hellige også skal være Kristi medherskere.
I Åpenbaringen 03:21 sier Jesus gjennom en av Guds budbringere: ‘Den som seirer,
vil jeg gi å sitte med meg på min trone, slik jeg også har seiret og satt meg på min
Fars trone.’ Les nå nøye det som står skrevet i Åpenbaringen 05:09-10: ‘De sang en
ny sang og sa: ‘du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble
slaktet og har med ditt blod frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, folk
og folkeslag, og gjort oss til konger og prester (her ser vi at de også skal utgjøre
Guds presteskap med Jesus som overprest) for vår Gud. Og vi skal herske over
jorden.’
Tenk nøkternt nå: Hvis alle var i himmelen, hvordan kunne da noen herske på, eller
over, jorden? (Jeg ser her fullstendig bort fra Adventistenes påstand om at jorden
skal ligge tom og øde i De tusen år. Det finnes ikke grunnlag for en slik påstand i
Bibelen. Det bygger på en feiltolkning av Ellen Gould White, adventistenes
profetinne. Det hun forvirrer med, er profetenes utsagn om at landet Judea, jorden
i Judea, skal ligge brakk de sytti årene jødene er i fangenskap i Babylon, Andre
krøniker 36:21, og profeten Jeremia. Les også Jesajah 05:06 m.fl. Og slik ble det!)
I Åpenbaringen 20:04 ser vi også at de hellige skal herske med Kristus i de tusen år
som er dommens dag. ‘— og de levde og regjerte med Kristus i tusen år.’
Konklusjon:
Guds rike består av både himlene og jorden. Det som ble ødelagt av Adam da han
syndet, skal gjenopprettes her på jorden av Kristus. Til å utføre denne gjerningen har
han utvalgt 144.000 trofaste tjenere som skal være hans medprester, medherskere og
meddommere etter Melkisedeks ordning i de tusen år. Sion er bildet på Kristi maktsenter slik Sion også utgjorde kong Davids maktsenter. Den nye Jerusalem jfr. Jerusalem, Davids hovedstad, er Kristi herredømme sammen med de 144.000 som da skal
herske fra himlene og utøve sin rettferdighet over hele jorden. (ÅPB 21:22-27) Etter
at de tusen år er ovr, skal Kristus igjen overlate makten til Gud den allmektige. (1KO
15:20-28)
Og først etter at de tusen år er omme, skal Satan igjen slippes løs for en kort stund
før han blir utryddet av Gud selv. (ÅPB 20:07) Og da har Gud bekreftet sitt klare utsagn: ‘Hevnen er min.’ (5MO 32:35)
Deretter skal de som har vært lydige mot Gud, få tiders liv her på jorden. Å bli
gjort levende igjen betyr da gitt tiders liv
91
Den falske profeten, den lovløse,
antikrist og rovdyret
Den falske profeten
Vi skal gå litt grundig igjennom hvilke krefter den falske profeten, den lovløse,
antikristen og rovdyret representerer i Bibelen. Og da kan det være greit å klargjøre
like godt før som senere at den falske profeten ikke er en konkret person eller gruppe.
Den falske profeten er et personifiseret uttrykk for enhver form for falske profeter
og profetier, jfr. Bibelens omfattende bruk av bilder. Slik blir heller ikke den lovløse
en konkret person eller gruppe, men en personifisering av alle som ikke følger Guds
lov, helt fra Adam til Kristus. Det samme gjelder antikristen og rovdyret. Det
understrekes likevel at disse uttrykkene også kan vise til enkeltmennesker og
grupper, da med utgangspunkt i at ethvert system består av enekltmennesker som i
flertall danner større grupper.
I Femte Moses profeterer Moses om Jesu komme i kjøttet:
5MO 18:15, Norsk King James: ‘En profet som meg skal HERREN* din Gud
oppreise for deg fra sin midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.’
*Jehovah i grunnteksten
Dette er en av Bibelens mange profetier om Kristus. Og her får vi vite at Gud selv
skal oppreise ham som profet. Ut fra dette kan vi trekke den klare konklusjon at både
Moses og Kristus var utsendt som profeter direkte av Gud, og de blir da forbilder for
de sanne profetene, jfr. også mange av de profetene som Gud kalte under Den første
pakten. Men for de som har lest litt i profetiene, vet vi at det under Den første pakten
også stod frem falske profeter, slike som ikke var utsendt av Gud.
Falske profeter, profeter som ikke er utsendt av Gud, forklarer Moses kjennetegnet
på i Femte Moses 20-22, NKJ:
‘Men den profet som egenrådig taler ord i mitt navn, som jeg ikke har befalt ham å
tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø. Hvis du sier i ditt
hjerte: “Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er HERREN* som har talt?’ Hvis
en profet taler i HERRENs* navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det
ikke et ord som HERREN* har talt. Egenrådig har profeten selv talt det. Men du skal
ikke frykte for ham.’
*Jehovah i grunnteksten
Har vi noen eksempler fra senere tid som viser til slike som Gud her advarer mot?
Ja, et utall, og særlig gjelder dette profetier om Jesus gjenkomst, og det til tross for
at Bibelen sier klart fra om at ‘den dag og time (for Jesu gjenkomst) kjenner ingen,
ikke en gang budbringerne i himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Faderen.’
(NKJ, MAR 13:32)
92
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
Adventistenes falske profetinne Ellen Gould White profeterte Jesus gjenkomst til
1844, men da ingenting skjedde, har hun i boken Mot historiens klimaks skrevet ned
lange bortforklaringer på dette. De munner til sjuende og sist ut på at Jesus i det
årstallet ikke kom tilbake til jorden, men gikk fra Det hellige til Det aller helligste
i templet i himmelen. Hun påstår også at hun har sett inn i himmelen, og at hun da
så et spesielt lys omkring sabbatsbudet. Og dette budet ble introdusert i Edens hage,
hevder hun. Dette er i beste fall fri fantasi. Adventistenes lære er identisk med Ellen
G. Whites mange falske profetier fra denne boken, og der boken er i strid med
Bibelen, fremhever de alle Ellen G. Whites profetier og forfalskninger som korrekte,
jfr. ÅPB 02:20.
Jehovas vitner har også drevet med omfattende profeteringer om Jesu gjenkomst:
Først skulle han komme i 1914, så i 1918, i 1954 og til sjuende og sist i 1975. Men
ingenting skjedde. De har også et eget hus stående tomt i California (et arvegods)
som skal ta imot profeten Jeremijah når han kommer tilbake. Deres egen store profet
er Vakttårnselskapet i Brooklyn, og et Jehovas vitne kan ikke forkynne noe annet fra
Bibelen enn det som først er kommet som forklaring fra ‘de hellige i Brooklyn.’ Hvis
de får påvist at noe av deres forkynnelse ikke stemmer med Bibelen, svarer de gjennomtenkt: ‘Jeg har den store tillit til den tro og kloke slave (Vaktårnselskapet i
Brooklyn) at han gir rett mat til rett tid.’ Men det skjer ikke alltid. Klart i strid med
Bibelen hevder de også at Vakttårnselskapet er ‘Jehovahs egen frelsesorganisasjon
på jord.’ Bibelen viser klart at det bare er ‘én mellommann mellom Gud og mennesker — mennesket Jesus Kristus.’ (Første Timoteus 01:03) Noen kollektiv redning
finnes ikke! Derfor har Jehovah heller ingnen ‘frelsesorganisasjon på jord.’ Og det
har heller aldri vært noe ‘styrende råd’ i Jerusalem!
Mormonerne har også sin egen store profet, Joseph Smith. Han hevdet at han helt
konkret møtte Gud og Kristus på et høydedrag i staten New York, og at en ‘engel’
senere kom til ham og viste ham hvor noen tavler lå nedgravd. Disse skulle være
manuskriptet til Mormons bok som Joseph Smith, den gang en 14 år gammer
guttunge, fikk i oppdrag å oversette fra et fremmed språk. Og når dette oversettelsesarbeidet var gjort ferdig, forsvant disse tavlene på mystisk vis. Mormonerne hevder
at de tror på Bibelen, og de har lange, men overfladiske, bibelstudier. Og hvis
Bibelen ikke stemmer med Mormons bok, er det alltid Mormons bok som har rett,
for, hevder de, den kom sist. De hevder at Gud sender profeter til dem den dag i dag,
selv om Bibelen sier noe annet. (Les Hebreerne 01:01-02 så vil du se at Gud ikke
sender ut profeter i dag. Men — les det med omtanke!)
Hva skal til slutt skje med slike falske profeter og deres etterkommere? Det står i
Åpenbaringen 20:10 at den falske profeten skal kastes i ildsjøen, billledlig for å bli
tilintetgjort. Og Den falske profeten er altså en personifisering av enhver,
enkeltmenneske elle gruppe, som driver med falske profetier uten at de er utvalgt til
det av Gud. Når Guds rike blir opprettet, skal slike forhold ikke lenger eksistere.
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
93
Hvem andre slike falske profeter har stått frem gjennom tidene? Den største av dem
alle er muslimenes egen Muhammed — ‘profeten Muhammed.’
Dette var bare noen eksempler på de største av den falske profeten. Og hvis du tenker
etter selv, kommer du sikkert på mange flere. I dag vokser de opp som paddehatter
nesten over hele verden. Forresten — hva med Paven eller Luther?
Den lovløse
‘Da skal den lovløse bli åpenbart, han som HERREN* skal ødelegge med sin munns
ånde og tilintetgjøre ved sin gjenkomst i herlighet. Den lovløses komme er av Satans
virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under, og med all urettferdighetens
forførelse blant dem som går tapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten så
de kunne bli reddet.’ (Andre Tessaloniker 02:08-10, NKJ)
*JHVH
Dette er de to eneste gangene i Bibelen uttrykket den lovløse blir brukt. De fleste
mener at dette viser direkte til Paven og pavekirken, og hvis du leser hele kapittel 02
i Andre tessaloniker vil du se at det kan stemme. Men selv om den lovløse viser
direkte til Paven i dette kapitlet, er det likevel slik at den lovløse er et personifisert
uttrykk for enhver, enkeltperson eller gruppe, som representerer noe som er i strid
med Guds lov, fra Adam til Kristus.
Men Den katolske kirke er jo kristendommen største gruppe. Hvordan kan han da
være den lovløse? Det er forholdsvis enkelt, for gjennom hele pavemaktens histore
har den representert en offisiell lære med holdninger som klart strider mot Guds ord.
Det er nok å nevne dogmer som treenighetslæren, den udødelige sjelens tiders pine
i helvete og sjelens udødelighet. Men lengst på avveier er vel praksisen å betale seg
fri fra synder, utstedelsen av avlatsbrev. Ellers kunne det vært ramset opp nesten i
det uendelige, jfr. homofile presters omfattende misbruk av korgutter til egen
seksuell tilfredstillelse i menigheten.
I de siste tider, derimot, holder Paven mer trofast fast på Bibelens lære enn Den
protestantiske kirke, jfr. holdningen til prevensjon, abort, kvinnelige og homofile
prester, homofil ekteskapslovgivning, ansettelse av homofile i kirken osv.
Rett nå har vi i Norge hatt to store politiske debatter som angår et menneskes forhold
til Guds ord — 01) spørsmålet om Guds hus skal være drevet av en verdslig stat med
verdslige, ja, til og med ateistiske, statsråder som overhode, og, 02) spørsmålet om
homofile ekteskap. Hvis du har fulgt med i de mange debattene om dette, har du
kanskje lagt merke til at spørsmålet om hva som er rett i forhold til Bibelen ikke er
er blitt nevnt en eneste gang, ikke engang av såkalt kristne. Dette er også typiske
eksempler på den lovløses virksomhet. Når vi også har gått gjennom spørsmålet om
hvem som er antikristen, skal vi lære klart og enkelt å vurdere hvem som i dagens
situasjon er den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret.
94
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
Antikrist
Ordet antikrist blir bare brukt fire ganger i Bibelen, og kun av apostelen Johannes:
01. Første Johannes’ brev 02:18, NKJ: ‘Små barn! Det er den siste time! Og slik dere
har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av
dette vet vi at det er den siste time.’
02. Første Johannes 02:22, NKJ: ‘Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus
er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter faderen og Sønnen.’
NB! Legg merke til at NKJ skriver Antikrist med stor forbokstav, noe som indikerer
at oversetterne betrakter ham som en person. Det er langt fra tilfellet!
03. Første Johannes 04:03, NKJ: ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Kristus er
kommet i kjød, er ikke av Gud. Dette er Antikrists ånd, som dere har hørt skal
komme, og som allerede nå er i verden.’
04. Andre Johannes 01:07, NKJ: ‘For mange forførere er gått ut i verden, som ikke
bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød. Han er forføreren og Antikrist.’
Mange bibeltolkere blander den lovløse og antikrist og gjør dem om til en og samme
person, en stor og mektig jøde som skal styre verden fra et nyoppbygget tempel i
Jerusalem. (En karismatisk tolkning.) Slike tolkninger er som regel store villfarelser.
Forresten, du kan ikke tolke Bibelen. Hvis du ikke forstår det du leser, så vær
forsiktig med å gjøre deg opp meninger på falskt grunnlag.
La heller spørsmålet ligge til en gang senere.
Rovdyret
gr. theirion = rovdyr (det som river i stykker)
gr. tetrapous = dyr (firbeining)
Rovdyret blir nevnt gjennom hele Bibelen, både i Den første og Den nye pakten. Det
står alltid som bilde på en verdslig, politisk enhet, en militærmakt (som river i
stykker).
Bibelen presenter sju hovedrovdyr som alle har påvirket Guds plan, og profeten
Daniel presenterer fem av dem. Men i Åpenbaringen 17:10 skriver apostelen
Johannes: ‘Det er sju konger (rovdyrets overhode). Fem er falt, (Egypt, Assyria,
Babylon, Medio-Persia og Grekenland) den ene er nå, (Romerriket) og den andre
(egentlig den sjuende og siste) er ennå ikke kommet. (det anglo-amerikanske
verdensriket) Vi som lever i dag, kan si: ‘Det er sju konger. Seks har falt, og den
sjuende og siste er nå.’
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
95
Også noe så enkelt som dette kan det skapes strid om, og Ellen G. White har tolket
antikristen til på være Paven samtidig som hun tolker Paven til å være rovdyret fra
havet i ÅPB kap. 13. Hun har heller ikke fått med seg de to første rovdyrene. Grunnen til dette kan være at Daniel begynner sin profeti om rovdyrene med det tredje,
(hodet på gullstøtten) som er Nedbukadnessar, kongen over Babylon. (Daniel kap.
o2) Åpenbaringen viser også til ti rovdyr, og det er vanlig tolkning blant adventistene
at dette viser til Romertaktaten og opprettelsen av EU, som opprinnelig utgjorde ti
stater. Dette stemmer ikke!
Tallet ti i Åpenbaringen er ikke et konkret tall, men et tegn. Det viser til det totale,
altså alle de andre rikene som kommer i tillegg til de sju. Ti fingrer, f.eks. er vårt
totale antall fingrer. Tallet 10 i Åpenbaringen står altid som tegn på det totale
jordiske. Forresten, Romatraktaten består i dag av trettitre stater, og ikke lenger bare
ti. Men det lukker de øynene for.
Hensikten med å gå så grundig gjennom den falske profeten, den lovløse, antikrist
og rovdyret, er å kunne lære å skjelne mellon disse fire bibelske personifiserte
kreftene slik at vi kan unngå å bli underlagt all den forvirrende forkynnelsen som
eksister på disse områdene. Og husk: Dette er fire forskjellige krefter som kan være
identiske, men som langt fra alltid er det. Og det skal vi lære å skjelne gjennom
konkrete eksempler. At den falske profeten er en personifisering av enhver person
eller gruppering som driver med falske profetier, har de aller fleste fått med seg,
unntatt de som er underlagt slike dogmer. Det er Bibelens klare budskap at i de siste
tider skal alle profetier skje gjennom Kristus, og de to siste profetene som ble utvalgt
av Kristus, er Johannes og Paulus. Og etter at vi har fått både Den første og Den nye
pakten, har vi fått et totalt bilde av Guds plan. Noen profetier utover dette er derfor
ikke lenger nødvendig, jfr. Hebreerne 01:02.
Hvordan skal vi da skille mellom den falske profeten, den lovløse, antikrist og
rovdyret? Vi skal ta noen konkrete eksempler:
Johannes skriver i 2JO 01:07 at en entikrist er en som benekter at Kristus, Den
salvede, er kommet i kjøttet, altså at Guds himmelske Sønn er blitt født som
menneske. I 1JO 04:03 sier han også at antikrist allerede nå (for snart to tusen år
siden) er kommet i verden. Hvem blir ut fra det den egentlige første antikrist? Det
skulle ikke være så vanskelig, for jødene avviste jo helt fra begynnelsen av at Jesus
var Guds himmelske Sønn. Altså var jødene den først store antikristen. Og de utgjør
en stor antikrist til denne dag! Også hver enkel person som avviser at Kristus er
kommet til jorden som menneske, f.eks. slike som påstår at han var Gud selv, eller
bare en halvgud, er etter dette egentlig antikrister.
Hva med den muslimske lære? Ja, muslimene benekter jo at Jesus var Guds
himmelske Sønn, altså Messias. De godkjenner ham bare som en vanlig profet — en
96
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
som var mindre enn Muhammed. Derfor blir den muslimske lære i dag den største
av alle antikrister, og slik blir også enhver muslim en antikrist; en som benekter at
Jesus er Guds Sønn som er kommet i kjøttet, altså som menneske.
Den største antikristen som noen gang har eksistert, er kommunismen, en politisk
retning som avviste både Guds og Kristi eksistens. Men det gikk med kommunismen
som det vil gå med alle antikrister, de skal avvikles. — Jødene også? Ja, hvis de ikke
angrer og omvender seg til Kristus!
Men hva med Hitler? Var han en antikrist? Nei, langt ifra! Han står sammen med
Paven som et konkret bilde på den lovløse! Hvorfor?
Jo, Hitler benektet verken Guds eller Kristi eksistens. Tvert imot, han brukte Bibelen
som redskap til å oppnå politisk makt. En av grunnene til at tyskerne fikk slik sterk
tiltro til Hitler, var at han, med henvisning til Bibelens omtale av de tusen år, lovte
tyskerne fred og fremgang i tusen år. Han valgte også en av Pavens kardinaler, von
Popen, som sin nestkommanderende. Dette var en genistrek, for dermed avviklet
Paven sin støtte til det tyske Senterpartiet og gav sin fulle støtte til Hitler og hans
nasjonalsosialister. I strid med Guds lov brukte han altså Guds ord til egen politisk
fremgang. Han står dermed helt konkret frem som et bilde på den lovløse. Og
gjennom hele krigen stod Paven trofast sammen med Hitler som en felles enhet —
nesten som et hestespann.
Tenk nøye etter nå: Har vi i Norge noen gang hatt politiske ledere som har brukt
Guds ord som redskap for å oppnå politisk makt?
Ble ikke presten Bondevik statsminisker gjennom sin holdning til Guds ord? Og
styrer ikke ateisten Trond Giske i dag Den norske kirke gjennom sin stilling som
‘kirkeminister.’ Og kongen over Den norske kirke heter i dag verken Gud eller
Kristus, men Harald, jfr. Norges grunnlov. De representerer alle ifølge Bibelen den
lovløse. Kong Harald står også som overhode, konge, for Norge, et av Bibelens
rovdyr.
Hva! Norge? Snille Norge et rovdyr! Det er jo galskap! Ja, vi tror alle godt om oss
selv, men har du aldri lurt på hvorfor Norge har valgt det fremste av alle rovdyr,
løven, som nasjonalsymbol? Tror du det er tilfeldig? Det ville i så tilfelle vært rart,
tatt i betraktning av at de eneste løvene vi har hatt i Norge, er cirkusløver! Dessuten,
også Norge er en militærmakt, gr. theirion, et rovdyr som river i stykker. Er Norge
en lovløs?
Var jødene et rovdyr? Ja, også i Judea fantes det ledere med militære styrker, jfr. det
store opprøret i år 67, til tross for at Judea var underlagt Romerriket, et av de sju
rovdyrene i Bibelen. Jødene var også som tidligere nevnt en antikrist. Og vi vet
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
97
hvordan Jesus refset dem, lederne, for deres mange lovbrudd. Derfor kan vi trygt si
at Judea på Jesu tid utgjorde både rovdyret, antikrist og den lovløse.
Er muslimene et rovdyr? Nei, ikke som religiøs gruppe. Som religiøs gruppe utgjør
de bare antikrist, den falske profeten (Muhammed) og den lovløse. Først når disse
kreftene også utgjør en politisk enhet, representerer de rovdyret.
En muslimsk stat, f.eks Saudi-Arabia, eller staten Iran, symboliserer i dag rovdyret
samtidig som de også er en antikrist, en lovløs og en falsk profet (gjennom troen på
den falske profeten Muhammed).
Kommunismen som ideologi var heller ikke et rovdyr. Først når denne ideologien
bestod av en politisk og militær enhet, f.eks. Sovjet-Unionen eller Cuba, utgjorde de
rovdyret. Slik ble Sovjet og Cuba både rovdyret og antikrist, og fordi de avviste alle
Guds lover, var de også to store lovløse.
Kjenner vi til andre grupper som i dag har stor innflytelse i sin motstand mot Guds
ord? Hva med human-etikerne? Det sier seg selv: De har ikke en egen politisk stat
og representerer derfor ikke rovdyret. De driver heller ikke med falske profetier, men
avviser både Guds og Kristi eksistens og nekter konsekvent å følge Guds lov. Derfor
blir de helt klar en stor antikrist og en like stor lovløs.
Når vi etterhvert blir fortrolig med å skille mellom den falske profeten, den lovløse,
antikristen og rovdyret, blir det også mulig å forstå Åpenbaringens mange henvisninger til rovdyret og rovdyrets merke. Og også hvem som tilber rovdyrets merke
og hvilke konsekvenser det vil få for dem.
Les derfor også Kains merke, Guds merke og rovdyrets merke.
Bibelen er en nøktern bok. Følg derfor Paulus advarsel om å være nøktern i alt du
gjør. (Det norske bibelselskap, 2TI 04:05)
98
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
Det hersker stor forvirring angående hva Bibelens mange merker representerer. Dette
er en enkel gjennomgang av disse merkene, med henvisning til aktuelle bibelvers.
Det er ikke en fullstendig forklaring på dette. Det forutsettes at du selv slår opp de
bibelversene det her vises til, og at du leser både en stor del av det som står foran og
noe av det som kommer etterpå.
Merke 01.
Første gang vi hører om et merke i Bibelen, er i Første Moses 04:15. NKJ: ‘Men
Herren sa til ham: “Derfor skal den som slår Kain i hjel, bli hevnet sju ganger.’” Og
Herren satte et merke på Kain, så den som fant ham, ikke skulle slå ham i hjel.
Hvilket merke satte Gud på Kain? Som ung tenkte jeg at Kain kanskje ble spedalsk,
og at ingen våget å komme nær ham. Men det fikk jeg ikke til å stemme med at Kain
tok seg to kvinner og fikk mange barn.
Etter å ha gått gjennom de mange merkene som finnes i Bibelen, gikk det opp for
meg at det ikke var et konkret merke Gud satte på Kain, men at han selv tok Kains
merke på sin panne — han husket Kain og la ham inn under sin beskyttelse.
Merke 02.
Så er vi kommet til Andre Moses 13:01-10 der Gud befaler Israels sønner å feire
påsken hvert år til minne om utvandringen fra Egypt. I vers 09, NKJ, står: ‘Det skal
være som et tegn for deg på din hånd og et påminnelsesmerke mellom dine øyne (på
pannen), for at Herrens* lov skal være i din munn.’
*JHVH
Ut fra dette verset forstår vi at påminnelsesmerket mellom øynene viser til at dette
må de huske, og at merket i hånden viser til at de må handle i tråd med det Guds bud
som de husker. Altså; merket på pannen viser at de må huske, og merket i hånden
viser at de må handle deretter.
Merke 03.
Femte Moses kap. 06 handler om Det største budet. Og i vers 08 skriver Moses: “Du
skal binde dem (de ord Gud befaler) som et tegn rundt hånden, og de skal være som
minnesedler mellom dine øyne.”
Igjen ser vi at Gud befaler Israels sønner at de ord han har befalt dem, skal være som
‘minnesedler mellom dine øyne,’ du skal huske dem, og de skal ‘binde dem som et
tegn rundt hånden,’ altså handle i pakt med dem.
Vi ser at minnesedlene mellom øynene viser til det et menneske må huske, og tegnet
rundt hånden viser til den måten vi må handle. Og når vi hele husker og handler etter
Guds bud, tar vi Guds merke på våre panner og i vår hånd.
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
99
Merke 04.
Vi er nå kommet til Esekiel kap. 09. Den babylonske hær står utenfor Jerusalems
porter og er klar til å innta selve byen. Og dette er Guds straff over jødene fordi de
var kommet så langt på avveier i forhold til Guds bud og den pakten de hadde inngått
med Gud. Omtrent 90% av alle innbyggerne i Jerusalem ble drept av babylonerne.
Men noen slapp klar med livet i behold og ble ført som fanger til Babylon. Blant dem
var Daniel og hans venner. Og da leser vi i vers 09: ‘Herren sa til ham (en av Guds
budbringere): “Gå gjennom byen og sett et merke på pannen til de mennene som sukker og stønner over all styggedommen som blir gjort i hennes (Jerusalems) midte.’”
Så får Guds budbringere befaling om å drepe for fote, uten skånsel, for å rydde ut
alle de ugudelige i Jerusalem. Men i vers 06 befaler Gud: “Men kom ikke nær noen
som har merket på seg.” Og de som hadde fått Guds merke på sine panner, var uten
unntak slike som levde etter Guds lov og søkte hans rettferdighet. Disse ble skånet.
Og igjen ser vi at merket på pannen var gitt til slike som husket Guds lov og levde
i pakt med Guds bud.
Så hører vi ikke mer til slike merker før vi kommer til Åpenbaringen. Men da er det
ikke Kains merke vi hører om, og heller ikke Guds merke. Og vi hører heller ikke om
slike som skal få Guds beskyttelse, men slike som Gud nå skal fordømme. Og hvorfor det? Jo, for disse har tatt rovdyrets merke på sin panne og i sin hånd — de tenker
og handler fullt og helt i pakt med det som rovdyret representerer — i strid med
Guds bud!
Og hvem er rovdyret? Jo, et rovdyr i bibelsk sammenheng er billedlig for en politisk
enhet med militærmakt. Det grestke ordet for rovdyr er therion, det som river i stykker. Et vanlig dyr på gresk heter tetrapous, en firbeining. Og i Åpenbaringen viser
rovdyret spesielt til det sjuende og siste av alle verdensrikene som har betydning for
gjennomføringen av Guds plan. Og det er dette riket, det anglo-amerikanske verdensriket, som er i strid med Guds plan. Det representerer ikke Gud, men denne verdens
verdslige interesser.
I Åpenbaringen kap. 13, vers 16-18, NKJ, står: ‘Han (rovdyret) gjør det slik at alle,
både store og små, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd
eller på sin panne, 17 og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har
merket eller dyrets navn (selve dyret), eller tallet for hans navn. 18 Her er visdommen. La den som har forstand, regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall. Hans
tall er 666.’
‘Ingen kan kjøpe eller selge med mindre han hadde tatt rovdyrets merke.’ Dette
bibelverset har gjort mange engstelige, og mange har lurt på hvordan de da kan leve
rett overfor Gud samtidig som de får noe å leve av — det aller nødvendigste.
Å ta rovdyrets merke er det samme som å underlegge seg det rovdyret representerer.
100
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
Og hva må du i dagens samfunn gjøre hvis du vil begynne å kjøpe og selge, altså
drive handelsvirksomhet? Jo, du må registrere deg og få et såkalt foretaksnummer.
I Norge vil det si å registrere seg i handelsregisteret i Brønnøysund. Og hvis du begynner handelsvirksomhet uten å først være registrert, går det ikke lang tid før rovdyret kommer og stopper deg. I verste fall vil det medføre fengselstraff.
Du må altså ta rovdyrets merke før du kan starte handelsvirksomhet. Og det er ikke
noe som er spesielt for Norge.
Jeg drev et lite hotell i USA. Der får du ikke engang åpne bankkonto uten at du kan
vise registreringsnummeret for den virksomheten du driver: ‘I need your business
identification number, please!’ For å åpne denne kontoen måtte jeg altså vente til jeg
var registrert som næringsdrivende — jeg måtte ta rovdyrets merke for å få drive
handel.
Gjelder ikke dette da for privatpersoner? Jo, i økende grad. Det er ikke lenger nok
å si hva du heter når du f.eks. går på et offentlig kontor, eller til en lege, sykehus,
bank, osv. Hvis du i dag ikke kan vise navn og personnummer, vil du lett oppleve
å bli avvist. Jeg er selv blitt avkrevd personnummer for å få lov til å kjøpe PC og
printer. Og det var heller ikke godt nok med kontant oppgjør. Begrunnelsen var at da
gjaldt ikke garantien. Jeg kjøpte PC og printer et annet sted.
Jeg forsøkte også for en tid siden å opprette en konto for en liten uregistrert menighet
på postkontoret i Haugesund. Jeg fikk opplyst at det ikke var mulig. For å få opprette
konto, måtte menigheten være registrert som trossamfunn. Den eneste måten å unngå
det på, var å opprette en personlig konto i menighetens navn. Da måtte de ha både
navn og personnummer. Jeg takket nei. Kontoen som nå blir brukt, er en skoeske.
Disse innstrammingene har skjedd mens Kristelig folkeparti har sittet med statsministeren. Har også han tatt rovdyrets merke?
Til slutt, legg merke til at det ikke er de som nærmest under tvang må ta rovdyrets
merke, som skal gå tapt, men slike som tilber rovdyrets merke, altså slike som jubler
og iverer for alt det rovdyret representerer. Kjenner du noen slike? Nei, jeg tenker
ikke på nordmenn, for vi er jo så snille. Men kanskje du kan komme på noen fra andre land, f.eks Sverige eller Danmark?
I Jakob 04:04, NKJ, står at ‘vennskap med denne verden er fiendskap mot Gud.’ Og
vennskapet til denne verden er identisk med det som Satan representerer.
Det er slike som skal være blant de mange som blir utryddet når Gud endelig setter
strek, utrydder all djevelskap på jorden, og oppretter sitt tiders Rike. (DAN 02:44)
Men det er langt fra snakk om noen tiders pine i et tiders brennende helvete. Det er
bare snakk om en død uten oppstandelse, den andre død.
101
Den lovløses nærvær
Først et viktig bibelsk prinsipp: Er den lovløse, presentert i bestemt form, entall, en
helt spesiell lovløs? Nei, det er et klart bibelsk prinsipp at omfattende systemer også
blir personifisert. Det heter også den falske profeten uten at det viser til en bestemt
falsk profet, men til enhver falskhet i forhold til Guds ord. Og hvorfor presenter
Bibelen det på denne måten? Jo, også store og omfattende falske systemer blir presentert av falske enkeltindivider som til sammen utgjør en stor falsk enhet. Bibelen
viser også på den måten til at redningen ikke er kollektiv, men går på den enkeltes
forhold til Gud og Kristus.
Altså: Når Bibelen viser til den trofaste og kloke slaven, den falske profeten, den
lovløse, antikristen, osv., gjelder det for alle enkeltpersoner som til sammen utgjør
denne kraften, enten av det gode eller av det onde. Da forstår vi at den lovløse ikke
viser til en bestemt person eller organisasjon, men til den lovløsheten, ugudeligheten,
som denne personen eller organisasjonen presenterer. Og da forstår vi også at det kan
finnes mange lovløse som til sammen representer selve lovløsheten.
Men denne lovløsheten har et utgangspunkt, en begynnelse, og noen som representerer denne lovløsheten i større grad enn andre. Og det er opphavet til denne omfattende lovløsheten, og hele dens utvikling frem til dens endelige avvikling som Paulus
viser til i avsnittet om den lovløses komme.
Jesus er selv kristendommens grunnstein, og Paulus bygde videre en grunnmur på
denne grunnsteinen. Men de ble begge møtt med så kraftige motkrefter til dette, at
de begge måtte bøte med livet. Likevel, i kristendommens begynnelse var forkynnelsen korrekt i forhold til Jesu og Paulus’ lære. Apostelen Johannes viser til noe av
dette da han i 3JO 04:93 skriver: ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus
er kommet i kjøttet, er ikke av Gud. Og dette er en antikrists* ånd, den som dere har
hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.’
* mot Kristus
Jødene selv var den først store antikristen, men det er ikke først og fremst jødene Johannes viser til, men de omfattende motkreftene som var i ferd med å utvikle seg i
hele den daværende verden. Likevel, også disse motkreftene måtte erkjenne kristendommens vekstkraft, og den første fremtredende lederen som valgte å bruke kristendommen som sitt egen maktredskap i stedet for å motarbeide den, var keiser Konstantin da han i år 321 erklærte kristendommen som Romerrikets offisielle religion.
Men for at Romerriket undersåtter skulle akseptere dette, begynte Konstantin å reformere kristendommen i hedensk retning, blant annet nektet egypterne å tilbe jødenes
suverene Gud. De hadde jo heller hatt negative erfaringer med ham i tidligere tider.
De gjorde opprør mot keiseren, og roet seg ikke ned før Konstantin i år 325 på kirkemøtet i Nikosia fikk erklært kristendommen som en treening religion slik også
egyterne tilbad treenige avguder. Og da roet de seg ned.
102
Den lovløses nærvær
Dette var begynnelsen til fremveksten av den lovløse, og det er nettopp dette Johannes viser til i Åpenbaringen 11:07 når han viser til at rovdyret steg opp fra avgrunnen
for å drepe de to vitnene. Og Guds to store vitner er Den første pakten ved Moses og
Den nye pakten ved Kristus, til sammen Guds ord. Og når noe i Bibelen står opp fra
avgrunnen, er dette alltid av det onde. Det er kanskje derfor folk innbiller seg at Satan bor der nede i avgrunnen et sted.
Men Konstantin var ikke førnøyd med bare dette, og han fortsatte å endre Bibelens
innhold i retning av sin egen hedenske tro. Dermed innførte han en rekke ubibelske
dogmer, læresetninger, som f.eks. den usynlige og udødelige sjelen, en tiders pine,
det brennende helvete, at døde går igjen, jfr. jordpåkastelsen i Den norske kirke,
barnedåp, konfirmasjon og prestevielser, osv.
Det er denne utviklingen som Johannes i Åpenbaringen viser til som den prostituertes ritt på rovdyret; den prostituerte står da som bilde på enhver form for falsk religionsutøvelse mens rovdyret står som bilde på den verdslige stat. Til sjuende og sist
viser dette til forskjellige ugudelige statsreligioner, som f.eks. keiser Konstantins
religionsutøvelse, senere pavemaktens lovløshet, og for dagens nordmenn Den norske kirkes maktutøvelse med ateistene Trond Giske og Jens Stoltenberg som øverste
ledere.
gr. thereion = rovdyr (det som river i stykker) Viser til enhver verdslig militærmakt.
Keiserens lovløshet i forhold til Guds ord fortsatte å utvikle seg, og det var dette som
etter hvert dannet grunnlaget for fremveksten av Den katolske kirke. Og at denne kirken har utøvd lovløshet i forhold til Guds ord, kan ingen tvile på. I løpet av 400 år
(den mørke tidsalder) drepte pavemakten rundt 50 millioner retttroende mennesker
for å forhindre fremveksten av en rett forståelse av Guds ord. Det er denne kraften
Johannes viser til som ‘mor til skjøgene og styggedommene på jorden.’ (ÅPB 17:05)
Og dette er helt nøkternt, for det er ut fra pavemakten alle andre såkalt kristne organisasjoner har utviklet seg, f.eks protestantismen. Luther forsøkte rett nok å få bukt
med noe av Pavens grådighet, f.eks. salg av avlatsbrev, en gedigen lovløshet i forhold
til Guds ord. men det var likevel bare småplukk han klarte å forandre i retning av en
rett forståelse av Guds ord. Og her i Norge som et luthersk kristent land, rir den
prostituerte på rovdyret som aldri før! Tenk bare tanken: Vi har den luthersek lære
som statsreligion. Og det er nedfelt i grunnloven!
Vi ser altså at det er fremveksten av pavemakten som Paulus viser til som den lovløse. Og det skjedde i kjølvannet av keiser Konstantins mange religiøse reformer. Og
på den tiden var det helt umulig for folk flest å vite hva som var rett. For det første
hadde Paven innført dødsstraff for å ha en egn bibel i huset. Og i tillegg ble enhver
gudstjeneste forrettet på latinsk slik at få mennesker, også blant romere, hadde evnen
til å ta til seg Pavens forkynnelse. Og dermed kunne Paven innføre de dogmene han
Den lovløses nærvær
103
ønsker, f.eks. innførelsen av avlatsbrev. ‘Straks pengene i kisten kling, sjelen ut or
skjærsilden spring.’ Slik ble pavemakten den rikeste organisasjonen på den tiden, en
stilling den har beholdt frem til våre dager.
Og Paven er fremdeles den største av alle lovløse med snart 1,5 milliarder medlemmer på verdensbasis. Den nest største lovløse er i dag den muhammedanske tro
mens den ortodokse kirke vel kommer som er god nummer tre. I tillegg kommer alle
de kirker og menigheter som i denne siste tiden har vokst frem som paddehatter, alle
sammen grunnleggende basert på Pavens lovløshet eller på egne villfarelser som
strider mot Guds ord. Så selv om pavemakten skulle miste sin innflytelse, ville vi
likevel vært underlagt den lovløses nærvær. Og det vil vi være helt til alle lovløse
dogmer er blitt avviklet.
Paulus skriver i Andre tessaloniker: ‘— Det er bare det at han som holder igjen, (den
lovløse, først og fremst representert ved forskjellige falske presteskap) vil gjøre det
inntil han blir tatt bort.’ Hva er det disse kreftene holder igjen for? Det sier seg nesten selv: En rett forståelse av Guds ord. Og det sier seg også nesten av seg selv at de
som har makt innenfor dette systemet, jfr. Trond Giskes og kong Haralds motvilje
mot å skille staten (rovdyret) fra kirken (den prostituerte) slik at Bibelens sanne innhold kunne blitt presentert. For dem er det bare et spørsmål om politisk makt!
Husker du diskusjonene som førte frem til en noe endret bastardløsning for Den
norkse kirke i forhold til Guds ord? Var det noen som i det hele tatt nevnte Bibelen
i den prosessen. Nei, det var hele tiden snakk om hvem som skulle ha makten! Og
den ville verken kong Harald eller Trond Giske gi fra seg frivillig!
Menneskene har altså til denne tid vært underlagt den lovløses nærvær ved forskjellige ubibelske organisasjoner i over 1500 år. Men dette skal altså Kristus selv avvikle
under sitt nærvær, og Kristi nærvær er allerede trådt i kraft! Men hvor lenge det vil
gå før avviklingen av all falsk forkynnelse blir en realitet, sier Bibelen ingenting om,
for hele den prosessen som kalles ‘Gud den allmektiges store vredes dag’ ligger
skjult i De sju tordener som Johannes ikke fikk skrive ned. (ÅPB 10:01-04)
Men én ting er sikkert: Før verdensutviklingen er kommet så langt at de rettferdige
får gå inn i De tusen år, skal alle denne falske forkynnelsen, den lovløse, være avviklet. Men hvordan det i detalj skal skje, vet vi altså ikke noe om på forhånd. Det er
Guds krav at vi må følge med i utviklingen for å kunne forstå det. (ÅPB 01:03)
Det er for å kunne unngå den prostituretes skjebne Johannes skriver i Åpenbaringen
18:04. ‘Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.’
Den som lever lenge nok, går spennende tider i møte. Og de som ikke får oppleve
104
Den lovløses nærvær
dette, ligger trygt i graven i Guds minne i påvente av en oppstandelse til dommen her
på jorden. De er egntlig priviligert i forhold til slike som lever og må gå gjennom den
store trengselen.
Personlig er jeg såpass forviten på dette at jeg gjerne skulle vært med under prosessen frem til den lovløses totale avvikling — uansett hva det kommer til å innebære
av lidelser for meg personlig!
Det er den lovøses virksomhet som er identisk med det frafallet som Paulus viser til
i Andre tessaloniker 02:03. Alt det denne lovløse representerer i forhold til Guds ord,
er et avvik fra sannheten.
105
Guds to vitner
ÅPB 11:03. ‘Og jeg skal gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i ett
tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie.’
Her får vi opplyst at Guds to vitner skal profetere i ett tusen to hundre og seksti
dager? Hvor lenge er det? Jo, igjen er det et tidsrom på tre og et halvt år. Er disse
tre og et halvt årene symbolsk, eller står de for et konkret tidsrom? At disse to
vitnene var kledd i sekkestrie, er et bilde som viser at de skal arbeide under vanskelige forhold — eller for å bruke et godt gammeldags uttrykk; de skal ha kummerlige
kår.
HVEM ER GUDS TO VITNER?
Dette har det vært grunnet og grublet på ned gjennom tidene.
I Studiebibelen (side 1660) blir de to vitnene vurdert å være Moses og Elijah, jfr.
fortellingen om det som skjedde på forvandlingens fjell i Matteus 17:01-13.
Dette er delvis korrekt, men mange av Studiebibelens forklaringer bygger på et
sammensurium av fablerier uten grunnlag i Bibelens fremstilling. Særlig gjelder dette
sammenblandingen med dyret og antikrist, noe som ikke har noe som helst med de
to vitnene å gjøre.
Pinsemenighetens Edvard Ruan bygger på samme grunnholdninger i sin bok fra
1948, Endetiden sett i Bibelens lys. Og igjen blir det gjort et stort nummer av at en
person som er Satans sønn, et motbilde til Kristus som Guds Sønn, skal komme til
jorden som Antikrist og gjenoppbygge templet i Jerusalem. Derfra skal han regjere
verden i sju år. Dette er igjen rene fablerier i forhold til Bibelens fremstilling.
Johovas vitner har også en bok med forklaringer fra Åpenbaringen. Den heter: Åpenbaringen: Dens store klimaks er nær! Deres forklaring går ut på at de to vitnene er
deres egen organisasjon i Brooklyn, Vakttårnet. Den perioden der vitnene ligger døde
i tre og en halv dag, faller sammen med den perioden der Vaktårnets ledelse ble fengslet i Philadelfia, Pennsylvania.
Hvis du vil lese Jehovas vitners versjon av dette, kan du be om å få et eksemplar av
boken deres. Men da må du ta direkte kontakt, for boken er ikke til salgs hos bokhandlere. Jehovas vitners forklaring om de to vitnene kan du lese om fra side 161171. De har en ganske omfattende og detaljert beretning om dette.
Også Mormonerne har sin egen forklaring på de to vitnene. De tror at ‘den store
byen’ er Jerusalem. Derfor har de sendt to av sine forkynnere til Jerusalem der de
oppholder seg ‘i sekk og strie.’ Og der forventer de at de rent fysisk skal bli tatt av
106
Guds to vitner
dage, slik at verden skal forstå at de er Guds utvalgte kirke. De tar dette som bevis
for at det som står i Åpenbaringen, stort sett gjelder deres egen organisasjon på jord,
den eneste som er opprettet direkte av Gud og Kristus gjennom Joseph Smith.
Mange av disse villfarelsene har sitt utgangspunkt i Halley’s Bible Handbok skrevet
av amerikaneren Henry H. Halley. Den første utgaven ble utgitt så tidlig som i 1924,
og er etterpå blitt utgitt med en rekke tilføyelser helt frem til år 1965. Det må likevel
understrekes at Halley er forsiktig i sine forklaringer om antikrist, men bygger likevel på samme forståelse som Pinsemenigheten.
Blant dem som ikke blander antikrist opp i dette, er Jehovas vitner, men også mange
av deres forklaringer er mer eller mindre ordrett hentet fra Halley’s Bible Handbook,
f.eks. forklaringen på Åpenbaringens symbolikk angående tall.
Den som har tid og vilje til å sette seg inn i dette, vil få det bekreftet ved en nøye
sammenligning.
HVA ER RETT?
Dette er et stort spørsmål, men ved nærmere ettertanke helt nøkternt og forståelig.
De fleste er enig i at ett av vitnene er Moses, og dette stemmer. Men det er ikke
Moses som person som er dette vitnet, men Moses’ stilling som Guds mellommann
mellom Gud og mennesker gjennom Den første pakten. Det egentlige vitnet blir da
Guds første pakt, den som han inngikk med Israels sønner. Da Moses ble utpekt som
mellommann mellom Gud og Israels sønner, kan du lese om i Andre Moses 20:18-21.
Også Paulus bekrefter i Galaterne 03:19-25 at Moses var Guds mellommann mellom
Gud og mennesker etter Den første pakten. I GAL 03:20 skriver Paulus at ‘en mellommann (Moses) ikke er mellommann for bare en, men Gud er én.’ Og det stem$mer med at Moses var mellommann mellom Gud og mennesker.
Det første vitnet er Den første pakten, for nettopp gjennom Den første pakten presenterer Moses en mektig vitneforklaring om Gud den allmektige. Og selv om Den første pakten ikke førte frem til evig liv, representerte den likevel Guds herlighet. Paulus forklarer dette ganske forståelig i Andre korinter 03:07-09, Norsk King James:
‘Men dersom dødens tjeneste, i bokstaver, inngravert på steiner, var herlig, slik at
Israels barn ikke kunne se direkte på ansiktet til Moses, på grunn av hans åsyns
herlighet — det som var en herlighet som ble borte — hvor mye rikere på herlighet
skal ikke da åndens tjeneste bli? For dersom fordømmelsens tjeneste var herlighet,
så skal rettferdighetens tjeneste så mye mer overgå den i herlighet.’
Det var altså som representant for Den første pakten og som mellommann for Israels
sønner overfor Jehovah Gud Moses utstrålte sin herlighet. (2MO 34:29-25) Han var
det første av Guds to vitener. (ÅPB kap. 11)
Guds to vitner
107
Hvem blir da det andre vitnet? Moses forteller i Femte Moses 18:15, NKJ, hvem det
andre vitnet er: ‘En Profet som meg skal Herren din Gud oppreise for deg fra din
midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.’
Vi har sett et bilde på Den første paktens herlighet ved Moses. Hvis vi nå går til
Matteus 17:02, NKJ, får vi et bilde av Den nye paktens herlighet ved Kristus: ‘Og
han ble forklaret* for dem. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som
lyset.’ Dette skinnet, denne herligheten, viser til Den nye paktens herlighet akkurat
slik Paulus forklarte det.
* forandret utseende, gr. metamorfoo
Vi vet at Moses’ gjerning som mellommann ikke førte frem. Derfor ble det nødvendig med en ny mellommann som kunne fullføre gjerningen. Og den mellommannen
var Kristus. Også dette er det Paulus som forklarer, i Første Timoteus 02:05, NKJ:
‘For det er én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.’
De to store Guds vitner er Moses og Kristus, begge som mellommenn for mennesker
overfor Gud, Moses gjennom Den første pakten og Kristus gjennom Den nye pakten. Og hver av disse to paktene har vært, er og vil være de to store vitnene, vitneforklaringene, om Jehovah, Gud den allmektige.
ÅPB 11:04, PAKTEN
Disse er de to oliventrærne og de to lysestakene som står fremfor jordens Herre.
Forklaringen på dette bibelverset finner vi i Sakarjah 04:01-14, NKJ: I vers 06-07
skriver Sakarjah: ‘Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved
kraft, men ved min ånd, sier hærskarenes Herre. Hvem er du, du store fjell?* Bli en
slette fremfor Serubabel! Han skal føre frem Toppsteinen* til høye rop og si: ‘Nåde,
nåde være med den!’ Det store fjellet er Guds himmelske tempel, Den nye Jerusalem.
Toppsteinen er Kristus. Begge representerer Guds nåde.
Fra ÅPB 01:20 vet vi også at lysetaken står som bilde på menigheten. Den har som
hovedoppgave å lyse opp, gi opplysning. I vers 14 blir det sagt rett ut om de to
oliventrærne: ‘Dette er de to salvede som står ved siden av hele jordens Herre.’ Vi
vet at Messis, hebr. og Kristus, gr. betyr den salvede. Men det finnes også et annet
hebraisk ord for å være salvet, yitshar. Og da ser vi at også Moses er en av Guds to
salvede sønner.
SAK 04:14. 'amar 'el-leh shenayim ben yitshar* 'amad 'adown kol 'erets
*de to salvede sønner
Verset står altså som bilde på Guds hus, templet, og Guds ånd, ordet. Og Guds ord
består som kjent både av Den første og Den nye pakten, Guds to vitner. De står
fremfor jordens Herre, Gud den allmektige.
108
Guds to vitner
ÅPB 11:05, PAKTEN
Hvis noen ønsker å skade dem, skal det komme en ild ut fra deres munn som
skal fortære deres fiender. Og de som ønsker å skade dem, skal bli drept i ilden.
Dette er jo så selvinnlysende at det skulle nesten være unødvendig å forklare det. Og
husk: Åpenbaringen er gitt i tegn. (ÅPB 01:01) De som motarbeider Guds ord, enten
det er ved Den første eller Den nye pakten, skal bli fortært som fiender. Og den ilden
som da utgår fra deres munn, er Guds ord. De som motarbeider Guds ord, skal bli
brent på ilden. Og ilden er ikke helvete, men står som bilde på den evige fortapelse,
den andre død.
ÅPB 11:06, PAKTEN
Disse har makt til å lukke himlene slik at det ikke faller regn i de dagene de
profeterer. De har også fått makt til å gjøre vann om til blod og til å slå jorden
med så mange plager som var bestemt.
Vi får igjen presentert Guds budskap i mektige bilder: De to vitnene får makt til å
lukke himlene slik at det ikke kommer regn. Forbildet til denne profetien finner vi
i Første konge 17:01-07. Der leser vi om en periode da det ikke falt regn over jorden
rent fysisk. Men i dette verset er det billedlig. Vi har allerede i Andre korinter 03:0709 lest at Den nye pakten er åndelig. Og da står regnet som bilde på Guds ånd.
De hadde også makt til å gjøre vann om til blod. Og da står vannet som bilde på evig
liv (JOH 04:14) og blod som bilde på evig død. (ÅPB 16:03) De fikk også makt til
‘å slå jorden med så mange plager som var bestemt.’
Mange oversettelser skriver her ‘sa ofte de ville.’ Men plagene skal slett ikke være
på slump. De skal være så mange som Gud har bestemt, jfr. Moses’ plager over
Egypt og Guds siste plager over de ugudelige ved Jesus Kristus.
ÅPB 11:07-10. Vitnene blir drept
07 Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp av avgrunnen for
å gå til kamp mot dem, overvinne dem og drepe dem.
08 Og de døde legemene deres skal bli liggende på gaten i den store byen, som
åndelig blir kalt Sodoma og Egypt, der hvor også Herren ble staurfestet.
09 Og mennesker av alle folk, stammer, tungemål og folkeslag skal stirre på deres
døde legemer og forhindre at de blir begravd.
10 Og menneskene på jorden skal glede seg over dem og sende gaver til
hverandre, for disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden.
ÅPB 11:07, PAKTEN
‘Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp av avgrunnen for
å kjempe mot dem, overvinne dem og drepe dem.’
Guds to vitner
109
Dette verset er spesielt, for når fullførte de to vitnene sine vitneforklaringer? Den
første vitneforklaringen var ferdig da Moses og profetene hadde skrevet ferdig Den
første pakten. Men Den nye pakten ble ikke ferdig før etter Johannes’ død, for først
da han skrev Åpenbaringen, budskapet og de tre brevene, var vitneforklaringen fullført. Og først da steg dyret opp av avgrunnen for å gå til kamp mot dem, jfr. Romerrikets forfølgelser og Pavens omfattende falske forkynnelse.
Når det i Åpenbaringen blir brukt et bilde om at noe kommer opp av avgrunnen, står
det som bilde på at noen, eller noe, som alt eksisterer, blir aktiv, da ikke til det gode.
Hvilket rovdyr er det snakk om? Er det Antikrist, slik så mange fabler om? Nei, rovdyret står som et bilde på denne verdens verdslige myndigheter og herskere. Og det
rovdyret som først gikk til angrep på de to vitnene etter at de hadde fullført sin
vitneforklaring, var Romerriket gjennom forfølgelser av de som vitnet om de to vitnene. Det skjedde rent fysisk.
Etter den tid har verdslige myndigheter med visse mellomrom forsøkt å gå til kamp
mot vitnene for å overvinne dem og drepe dem, f.eks. kommunismens forsøk på å
utrydde kristendommen i Sovjetunionen.
På det åndelige plan har situasjonen vært like vanskelig. Paven, Luther og et virvar
av falske presteskap har forvrengt innholdet i Guds ord for å tilpasse det til sin egen
situasjon, og til sin egen vinnings skyld. Tenk bare på alle de tradisjoner som blir
opprettholdt av slike presteskap — stikk i strid med Guds ord.
Eksempler på det er innføring av statsreligioner for å bruke Guds ord i en maktkamp
mellom myndigheter, jfr. Kristendemokratene i Tyskland og Kristelig folkeparti i
Norge.
ÅPB 11:80, PAKTEN
Og de døde legemene deres skal bli liggende på gaten i den store byen, som
åndelig blir kalt Sodoma og Egypt, der hvor også Herren ble staurfestet.
Også dette bibelverset er gjenstand for en fryktelig forvirring, men jeg skal ikke nå
ta for meg noen av de tolkningene som verserer. Igjen, husk at dette er gitt i tegn, bilder. (ÅPB 01:01, PAKTEN)
NB! De fleste oversettelsene har tatt bort at det er gitt i tegn, men slik står det i
grunnteksten. Og er ikke også det et aldri så lite forsøk på å ‘drepe’ noe av det
vitnene representerer?
ÅPB 01:01. apokalupsis iesous christos hos theos didomi deiknuo doulos hos dei en
tachos ginomai apostello semaino aggelos doulos ioannes
semaino, gr. = tegn
110
Guds to vitner
De døde legemene deres viser billedlig at rovdyret til å begynne med klarer å
overvinne de to vitnene, hovedsakelig ved å forvrenge innholdet i Guds ord, jfr.
treenighetslæren, sjelens udødelig, evig pine i helvete, barnedåp, konfirmasjon,
prestevigsel og jordpåkastelse, bare for å nevne noen få eksempler. Og slik ‘dreper’
de Guds ord.
I Matteus 15 viser Jesus til eksempler på fariseernes vranglære. Og han trekker en
helt klar konklusjon i vers 06: ‘< Slik setter dere Guds ord ut av kraft gjennom deres
egne forskrifter.’ Og et ord som er ‘satt ut av kraft,’ er et dødt ord.
Hvor ligger ‘den store byen?’ Nei, dette er ingen konkret by, men billedlig for mange
mennesker. Polis, gr. = by, egentlig: mange mennesker. Og er ikke det nettopp hva
en by er — et sted med mange mennesker? Og de mange mennesker det her er snakk
om, er slike som motarbeider Guds ord, enten direkte eller ved forfalskning. I begge
tilfeller forsøker de å sette Guds ord ut av kraft, ‘drepe’ det.
Husk: De to vitnene står som bilder på Den første og Den nye pakten. Og til sammen utgjør de Guds ord.
Hva representerer Sodoma? Jo, forfall og umoral og lovløshet i forhold til Guds ord.
Og hva representerer Egypt? Jo, avgudsdyrkelse, undertrykkelse og lovløshet i
forhold til Guds ord. Og det var nettopp slike forhold blant prestene og fariseerne i
Jerusalem som førte til at de staurfestet selve Livets formidler, Herren Jesus Kristus.
ÅPB 11:09, PAKTEN
Og mennesker av alle folk, stammer, tungemål og folkeslag skal stirre på deres
døde legemer og forhindre at de blir begravd.
Dette verset kan virke innfløkt, men er såre enkelt. Noen mennesker fra alle folkeslag
og tungemål vil holde fast ved sannheten i Guds ord. Og slik vil de forhindre at
rovdyret og dets tjenere, f.eks. slike som Paven, Luther, falske prester og falske forkynnere, osv., skal klare å sette Guds ord ut av kraft. De forhindrer at de to vitnene,
Guds ord, blir begravd.
I Norge heter det både fra politisk og religiøst hold at vi har ‘en demokratisk
folkekirke.’ Hva betyr det? Demokrati betyr jo folkestyre. Blir ikke uttrykket da smør
på flesk — en folkestyrt folkekirke? På TV 2s program Holmgang satt presten Einar
Gelius og proklamerte bestemt at Bibelen ikke var noen kokebok. Hvis Bibelen ikke
er Guds kokebok, hvor får da presten Gelius sine oppskrifter fra? Lager han dem
selv? Ja, det er det som ligger i begrepet ‘demokratisk.’ Det er ikke lenger Guds ord
som skal være retningsgivende, men det som en biskop eller prest til enhver tid selv
måtte mene, jfr. spørsmålet om kvinnelige prester, selvbestemt abort, homofilt samliv, homofile prester, homofile ekteskap, homofil adopsjon, osv., osv., nesten i det
Guds to vitner
111
uendelige. De er typiske eksempler på slike falske kristne som i åndelig forstand vil
forsøke å ‘drepe’ de to vitnene, Guds ord.
Også muslimene utgjør en del av den prosessen.
ÅPB 11:10, PAKTEN
Og menneskene på jorden skal glede seg over dem og sende gaver til hverandre,
for disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden.
Men de ugudelige skal juble og glede seg, for det disse to profetene, vitnene, Guds
ord, representerer, hadde vært til stor plage for dem.
Kan jeg vise til noen eksempler? Ja, et drøss, men jeg skal begrense meg til noen få:
Gleder ikke human-etikerne seg når de får satt noe av Guds sannhet ut av kraft?
Ønsker de ikke å avvikle alt som har med kristendom å gjøre? Gleder ikke norske
kvinner seg når de i strid med Guds ord får anledning til å tiltre et presteembede?
Jubler ikke de homofile over at biskoper og prester forsvarer deres ufyselige samlivsform? Og setter ikke slike som biskop Rosemarie Køhn og presten Einar Gelius
Guds ord ut av kraft når de hevder at homofilt samliv er en del av Jesu kjærlighetsbud? De vet jo ikke engang forskjell på gudskjærlighet og homofilt seksualbegjær!
Slike mennesker skal snart ha utspilt sin rolle sammen med Satan. (ÅPB 20:10)
ÅPB 11:11-19. Vitnene gjenoppstår
11 Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen slik at de reiste seg
på føttene. Da spredde det seg en stor frykt over dem som så dem.
12 Og de hørte en høy røst fra himlene som sa til dem: ”Kom opp hit!” Deretter
steg de opp til himlene i en sky, mens deres fiender så på.
13 Straks kom det et kraftig jordskjelv og en tiendedel av byen falt sammen. Sju
tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og de som overlevde ble fylt av ærefrykt og
æret himlenes Gud.
14 Den andre smerten var nå over, men, se! — den tredje smerten kommer snart!
KOMMENTAR:
ÅPB 11:11, PAKTEN
Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen, slik at de reiste seg
på føttene. Da spredde det seg en stor frykt over dem som så dem.
ÅPB 11:02. ‘Og de skal tråkke Den hellige by under sine føtter i førtito måneder.’
ÅPB 11:03. ‘—, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager.’
ÅPB 11:11. ‘Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen, —’
ÅPB 12:06. ‘— for de skulle gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti
dager.’
ÅPB 12:14. ‘— hvor hun ble næret i en tid, tider og en halv tid, —’
112
Guds to vitner
Hvor lang tid er det her snakk om? Jo, disse forskjellige skrivemåtene er like lange
— tre og et halvt år. Kan vi regne ut dette til konkrete tidspunkt? Nei, og de som
har prøvd seg, er kommet frem til mange rare løsninger, for uansett hvordan du
regner, vil ingenting stemme. Hvordan skal vi da forstå det?
Når du hører om en periode på tre og et halvt år, ringer det ikke da en bjelle hos
deg? Er det ikke slik at den mest betydningsfulle begivenhet som noen gang har
hendt på jorden, hadde en varighet på tre og et halvt år?
Jesus tjenestetid, fra han ble døpt av døperen Johannes høsten år 29 og til han
døde på stauren påskedag i år 33, er nettopp tre og et halvt år. Og vi vet at Åpenbaringen er en bok skrevet i tegn, bilder og symboler. Derfor kan vi forstå at tre og
et halvt år står for en tjenestetid av variabel lengde. Den variable måten de er
skrevedt på, er en klar indikasjon på det. Derfor, når Guds rette tid er kommet, skal
vitnene reise seg på føttene igjen. Og når det skjer, og konsekvensen av det, skal vi
lese om senere i Åpenbaringen. Og når det skjer, skal de som har forsøkt å utrydde
Guds ord, bli grepet av stor frykt!
ÅPB 11:12, PAKTEN
Og de hørte en høy røst fra himlene som sa til dem: ”Kom opp hit!” Deretter
steg de opp til himlene i en sky, mens deres fiender så på.
At de ‘steg opp til himlene i en sky,’ er billedlig for den opphøyelsen Guds ord skal
bli gjenstand for når den sanne forkynnelsen igjen blir enerådende. Det er det røsten
forteller når den sier: ‘Kom opp hit!’ Også Jesus steg opp i en sky, usynlig, men opphøyet. (GJE 01:09)
ÅPB 11:13, PAKTEN
Straks kom det et kraftig jordskjelv og en tiendedel av byen falt sammen. Sju
tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og de gjenlevende ble fylt av ærefrykt
og æret himlenes Gud.
Det kraftige jordskjelvet, tiendedelen av byen som falt sammen og de sju tusen som
ble drept i dette jordskjelvet, står alle som bilder på de kraftige omveltningene som
skal skje når de to vitnene får reist seg og igjen utøver den fulle kraft av Guds ord.
Vi vet at tallet sju står som bilde på det som er totalt og jordisk etter Guds vilje. Og
da forstår vi at dette er et bilde på den totale utryddelsen av all falsk forkynnelse,
ethvert presteskap og enhver menighet som ikke har rettet seg etter Guds ord. Men
de gjenlevende, de som klarte å forhindre at de to vitnene ble begravd, ‘skal bli fylt
av ærefrykt og ære himlenes Gud.’
Er dette rene bibelfablerier, eller utgjør det en klar forståelse av Guds ord? Har jeg
noe bibelvers som klart og utvetydig står frem og bekrefter at de to vitnene er Moses
og Kristus representert ved Guds to pakter med menneskene, Den første pakten og
Den nye pakten?
Guds to vitner
113
Ja, jeg har det! Hvis du slår opp i Åpenbaringen 15:03, vil du se dette like klart som
jeg har sett det.
Åpeenbaringen 15:03. ‘Og de synger Moses’, Guds tjeners sang, og Lammets
sang, (hyllest) og sier: (men den egentlige hyllesten skal tilfalle Gud som har gjort
alt dette mulig) “Store og underfulle er dine gjerninger, Jehovah Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du De helliges konge!”’
114
Hvem døde på stauren/korset
Var det Gud den allmektige eller var det hans enbårne Sønn Jesus Kristus som
døde på korset?
Det blir mer og mer vanlig å forkynne at det var Gud den allmektige som døde på
korset, gresk stauros; korsfeste, staurfeste = stauroo.
Og dette til tross for at Bibelen uttrykkelig forteller at det var Gud som reiste sin
enbårne Sønn Jesus Kristus opp fra de døde. I minst fem bibelvers i Den nye pakten
kommer dette klinkende klart fram:
01. Første gang dette står i Den nye pakten, er i Gjerningene 02:24.
Det norske bibelselskap. Dette er fra Peters tale til jødene på pinsedag i år 33: ‘Men
Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer. Det var jo ikke mulig for døden
å holde ham (Kristus) fast.’
Norsk King James: ‘Ham reiste Gud opp etter å ha løst dødens smerter (fødselsveer),
for det var ikke mulig at han (Kristus) kunne bli holdt igjen av døden.’
02. Andre gang dette kommer klart fram er i Gjerningene 10:40. Der taler Peter til
Kornelius, den første av folkeslagene (ikke-jøde) som ble døpt.
Det norske bibelselskap har en fin og nyansert oversettelse av dette verset: ‘Men Gud
reiste ham opp på den tredje dag og lot ham tre synlig fram.’
At ‘Gud lot ham (Kristus) tre synlig fram, viser klart til hans åndelige oppstandelse
som himlenes førstegrøde.
Norsk King James: ‘Ham (Kristus) oppreiste Gud på den tredje dag og lot ham vise
seg åpenlyst.
03. Neste gang Bibelen bekrefter at Gud reiste opp Kristus, er under Paulus’ tale i
synagogen i Pisida i Antiokia i Gjerningene 13:30.
Det norske bibelselskap: ‘Men Gud reiste ham opp fra de døde, —’
Norsk King James: ‘— men Gud reiste ham opp fra de døde.’
04. Fjerde gangen Bibelen bekrefter at det var Gud som reiste Kristus opp fra de
døde, er i Paulus’ innledning til Galaterne, GAL 01:01.
Det norske bibelselskap: ‘Paulus, apostel, ikke kalt av mennesker eller ved noe
Hvem døde på stauren?
115
menneske, men av Jesus Kristus og av Gud Fader, som reiste ham (Kristus) opp fra
de døde —’
Norsk King James: ‘Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved mennesker, men
ved Jesus Kristus og Gud Faderen som reiste ham (Kristus) opp fra de døde —’
05. Femte gang dette blir bekreftet direkte i Bibelen, er av apostelen Peter i Peters
første brev 01:21.
Det norske bibelselskap: ‘Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste ham
(Kristus) opp fra de døde og gav ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud.’
Norsk King James: ‘— dere som ved ham tror på Gud, som oppreiste ham (Kristus)
fra de døde og gav ham herlighet, slik at deres tro og deres håp er rettet mot Gud.’
Så klart sier Bibelen at det var Gud den allmektige som reiste sin enbårne (eneste)
Sønn Jesus Kristus opp fra de døde.
Å påstå at Gud døde på stauren / korset, blir derfor latterlig, for konsekvensen av
en slik lære må jo bli at det var en død Gud som reiste en død Gud opp fra de
døde samtiditg som han regjerte fra himlene! Kan det ha skjedd?
Slik forkynnelse er å gjøre Guds ord en stor bjørnetjeneste — for, har ikke verdslige
mennesker problemer nok med å akseptere at Gud reiste Jesus opp fra de døde selv
om iallfall logikken er på plass i en slik forkynnelse?
Og slik stenger de mange ute fra Guds redning samtidig som de selv, ifølge Bibelen,
har en streng dom i vente.
116
Som på Noahs tid (MAT 24:36-44.)
‘For den dagen eller timen kjenner ingen,’ sier Jesus, ‘ikke budbringerne i himlene,
og heller ikke Sønnen, men bare min Far.’
Klarere enn dette kan det vel ikke komme frem at Gud og Kristus ikke er den
samme? Og det er Jesus selv som sier det! Kan noen da påstå at de har bedre greie
på det enn han selv?
Videre bruker Jesus den elendighet som rådde på Noahs dager som bilde på hvordan
det skal bli rett før hans gjenkomst, altså under hans nærvær. Og akkurat som på
Noahs dager skal de rettferdige bli reddet — men for de andre skal det være for sent!
Han bruker to eksempler på dette: To menn skal være på åkeren, og den ene skal bli
tatt bort, men den andre skal bli igjen. Og to kvinner skal male på kvernen. Den ene
blir tatt bort, den andre skal bli igjen.
Disse to bibelversene skaper stor forvirring hos de aller fleste, for de tror at det å ‘bli
tatt bort’ betyr at de kommer ‘til himmelen.’ Det stemmer helt klart ikke. De som blir
tatt bort, er de som blir utryddet! De som får være igjen, er de som overlever trengselen — her på jorden!
Hvordan kan jeg påstå slikt? Det er enkelt. Jesus sier det rett ut!
La du ikke merke til at i verset ovenfor, i 39, sammenlignet Jesus med ‘slik det var
på Noahs tid,’ og sier at slik skal det også bli under hans nærvær?
Hvem var det som druknet? Jo, ‘de som ble tatt bort.’ Og hvem var det som ble reddet? Jo, de som ‘ble igjen’ — de åtte sjelene i Noahs ark! (1MO kap. 07-09)
Nå ble det kanskje klarere hvorfor Jesus bruker situasjonen på Noahs tid som et bilde
på sin egen gjenkomst?
Videre understreker han hvor viktig det er å være klar når dette skjer. Vers 43 er
igjen et bilde på en praktisk forholdsregel.
‘Hold dere derfor klar, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter
ham!’
All form for bibelfabling satt til side — begynner du å se hvordan alt dette stemmer?
Det greske ordet for å ‘få bli igjen’ er parlambano. Det betyr også ‘å bli innsatt i en
stilling/til en gjerning,’ og da forstår vi at de som blir igjen, (ÅPB 07:09-17) har en
jobb å gjøre, akkurat som Noah.
117
Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene
Gjennom treenighetslæren blir det forkynt at Gud den allmektige, hans enbårne Sønn
Jesus Kristus og deres felles kraft og væremåte, Den hellige ånd, er én og samme
person. Men samtidig er de tre forskjellige personer!
I Andre tessaloniker advarer Paulus på det sterkeste mot denne læren. Han kaller den
‘et løgnens under.’ Og han har sannelig sine ord i behold for hvis dette ikke er et
løgnens under, finnes det ikke noe løgnens under! Og i sitt andre og aller siste brev
til sin nærmeste venn og medarbeider Timoteus skriver Paulus i 2TI 04:04, NKJ: ‘Og
de vender ørene sine bort fra sannheten, og de skal vende seg til myter.’
Denne villfarelsen har ført til at det er blitt vanlig å korsfeste Gud istedenfor Jesus.
Særlig gjelder det Den norske kirke gjennom treenighetslæren. En kvinnelig prest
som forkynte at det var Gud som døde på korset, forklarte det slik da hun ble spurt
hvem som reiste ham opp fra de døde: ‘Som Den allmektige Gud hadde han kraft til
å reise seg selv opp fra de døde. Og han regjerte selvfølgelig fra himmelen samtidig
som han lå død i graven!’*
*Sitat fra kapellan Valborg Sinnes på hennes kontor i Sveio rådhus tirsdag den 25-5-04, kl. 12.10.
Også Pinsemenigheten forkynner denne læren. De bruker ikke uttrykket treenighetslære som de mener representerer Statskirken. De har i stedet innført et ordbruk som viser til Guddommen, Gud, Kristus og Den hellige ånd. De snakker da om
de tre personene i Guddommen, så selve læren er identisk.
Både i Det norske bibelselskaps og Norsk King James’ oversettelser har de gått så
langt at de har justert teksten for å tilpasse seg denn læren, f.eks. i MAT 28:09, JOH
01:01 og JOH 01:18, bare for å nevne noen få vers.
I MAT 04:10, NKJ, sier Jesus til Satan:’HERREN din Gud skal du ære, og bare
ham skal du tjene.’
Ordet for å tjene er latreuo på gresk. Det blir i De greske tekster bare brukt om Gud
den allmektige, og aldri om hans enbårne Sønn Jesus Kristus. Hvis du gidder å sette
deg inn i tabellen på neste side, vil du se hvor klart Bibelen skiller mellom Gud og
Kristus — uten unntak!
118
Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene
En oversikt over spesielle ord som skiller Gud fra Kristus i Bibelen.
01. Proskuneo = ære, blir brukt 60 ganger i de følgende 54 versene i den greske
teksten. Det kan brukes om enhver som fortjener ære, enten det er Gud, Kristus eller
en fant i gaten.
MAT 02:02, 02:08, 02:11, 04:09, 04:10, 08:02, 09:18, 14:33, 15:25, 18:26, 20:20,
28:09, 28:17. MAR 05:05, 15:09. LUK 04:07, 04:08, 24:52. JOH 04:20, 04:21,
04:22, 04:23, 04:24, 09:38, 12:20. GJE 07:43, 08:27, 10:25, 24:11. 1KO 14:25.
HEB 01:06, 11:21. ÅPB 03:09, 04:10, 05:14, 07:11, 09:20, 11:01, 11:16, 13:04,
13:08, 13:12, 13:15, 14:07, 14:09, 14:11, 15:04, 16:02, 19:04, 19:10, 19:20, 20:04,
22:08, 22:09.
02. Diakoneo = bistå, helpe, blir brukt 40 ganger i 32 vers i Bibelen. Det blir aldri
brukt direkte om Gud, men viser til underordnede tjenester enten for Gud eller en
hvilken som helst annen person.
MAT 04:11, 08:15, 20:28, 25:44, 27:55. MAR 01:13, 01:31, 10:45, 15:41. LUK
04:39, 08:03, 10:40, 15:41. JOH 12:02, 12:26. GJE 06:02, 19:22. 2KO 03:03,
08:19, 08:20. ROM 15:25. FLM 01:13. HEB 06:10. 1TI 03:10, 03:13. 2TI 01:18.
1PE 01:17.
03. Eulogeo = velsigne,blir brukt 42 ganger i følgene 40 vers i den greske teksten.
MAT 05:44, 14:19, 21:09, 23:39, 25:34, 26:26. MAR 06:41, 08:07, 10:16, 11:09,
11:10, 14:22. LUK 01:28, 01:42, 01:64, 02:28, 02:34, 06:28, 09:16, 13:35, 19:38,
24:30, 24:50, 24:51, 24:53. JOH 12:13. GJE 03:26. 1KO 04:12, 10:16, 14:16. GAL
03:09. ROM 12:14. EFE 01:03 HEB 06:14, 07:01, 07:06, 07:07, 11:20, 11:21. JAK
03:09.
04. Sebomai = frykte, respektere, blir brukt 10 ganger i de følgende versene i den
greske teksten.
MAT 15:09. MAR 07:07. GJE 13:43, 13:50, 16:14, 17:04, 17:17, 18:07, 18:13,
19:27.
05. Epikaleomai = påkalle, etternavn, kallenavn blir brukt 38 ganger i de følgende
32 versene i den greske teksten.
MAT 10:03. LUK 22:03. GJE 01:23, 02:21, 04:36, 07:59, 09:14, 09:21, 10:05,
10:18, 10,32, 11:13, 12:12, 12:25, 15:17, 15:22, 22:16, 25:11, 25:12, 25:21, 25:25,
Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene
119
26:32, 28:19. 1KO 01:02, 01:23. 2KO 01:23. ROM 10:12, 10:13, 10:14. HEB
11:16. 2TI 02:22.1PE 01:17.06. Latreuo = tjene, blir brukt 21 ganger i de følgende
20 versene i den greske teksten.
MAT 10:03. LUK 01:74, 02:37, 04:08. GJE 07:07, 07:42, 24:14, 26:07, 27:23.
ROM 01:09, 01:25. PHI 03:03. HEB 08:05, 09:09, 09:14, 10:02, 12:28, 13:10. ÅPB
07:15, 22:03.
NB! Ordet latreuo blir bare brukt om Gud den allmektige i den greske teksten
og aldri om hans eneste Sønn Jesus Kristus. Det blir heller ikke brukt om noen
andre i Bibelen. Det er reservert bare for Gud den allmektige og skiller derfor
klart mellom Gud og Kristus.
07. Proseuchomai = be (om, til, for) blir brukt 90 ganger i de følgende versene i den
greske teksten.
MAT 05:44, 06:05, 06:06, 06:07, 06:09, 14:23, 19:13, 23:14, 24:20, 26:36, 26:39,
26:41, 26:42, 26:44. MAR 01:35, 06:46, 11:24, 11:25, 12:40, 13:18, 13:33, 14:32,
14:35, 14:38, 14:39. LUK 01:10, 03:21, 05:16, 06:12, 06:28, 09:18, 09:28, 09:29,
11:01, 11:02, 18:01, 18:10, 18:11, 20:47, 22:40, 22:41, 22:44, 22:46. GJE 01:24,
06:06, 08:15, 09:11, 09:40, 10:09, 10:30, 11:05, 12:12, 13:03, 14:23, 16:25, 20:36,
21:05, 22:17, 28:08. 1TE 05:17, 05:25, 2TE 01:11, 03:01, 1KO 11:04, 11:05, 11:13,
14:13, 14:14, 14:15. ROM 08:26. EFE 06:18. FIL 01:09, KOL 01:03, 01:09, 04:03.
HEB 03:18. 1TI 02:08. JAK 05:13, 05:14, 05:17, 05:18. JUD 01:20.
NB! Ordet proseuchomai blir bare brukt om Gud den allmektige i den greske
teksten og aldri om hans eneste Sønn Jesus Kristus. Det blir heller ikke brukt
om noen andre i Bibelen. Det er reservert bare for Gud den allmektige og skiller
derfor klart mellom Gud og Kristus.
120
Bibelen i et nøtteskall
Denne fremstillingen er spesielt tilegnet Oddbjørn Alne som var interessert å høre
Bibelens budskap i et nøtteskall.
‘I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.’ Det kunne like godt ha stått at ‘i
begynnelsen skape Gud universet,’ men jorden er utskilt for det er den Guds ord skal
handle om. Og etter at Gud ved Mikael, som er Kristus, hadde gjennomført det fysiske skaperverket som kan ha tatt millioner av år, så han at resultatet var bra. Og som
kronen på sitt skaperverk skapte Gud Adam i sitt bilde, som et menneske uten synd.
Og guds hensikt med å skape Adam, var bare at Adam og hans etterkommere skulle
få nyte gleden av Guds fullkomne skaperverk. Men Gud satte én betinglse for Adam:
‘Vær lydig mot meg og hold Stan utenfor!’ Billedlig skulle de ha ett av treet som
stod midt i Edens hage. Men Adam og Eva åt billedlig av feil tre: De valgte å tro på
Satan i stedenfor Guds klare advarsel om at hvis de gjorde det, skulle de dø!
Satan ønsket å overta makten over jorden, og han lokket derfor Adam og Eva til å ete
av feil tre, og dermed ble Adam og alle han etterommere underlagt synden. Deres
etterkommere var ikke lenger i Guds bilde, men ble bastarder med noe av Gud og noe
av Satan i seg.
Satan hadde vunnet en midlertidig seir. Han overtok herredømmet over jorden og har
vært denne verdens hersker til denne dag!
Men Gud godtok ikke utfallet av denne striden, og sammen med Kristus la han en ny
og langsiktig plan for å gjenopprette for menneskene (GJE 03:21) alt det som de
hadde tapt på grunn av Adams ulydighet. For å nullstille resultatet av Adams synd,
krevde Gud et tilsvarende offer, og derfor sendte han sin Sønn i et syndefritt menneskes skikkelse for at han skulle utgjøre et fullverdig offer for Gud. Og derfor måtte
Jesus dø for menneskenes synder. Mye av den Førte pakten handler om frembringelsen av Sæden, som er Kristus og vi får lese om nesten alle hans forfedre frem
til Maria for at vi skal vite at Jesus er Guds utvalgte, Kristus, Den salvede.
Kristus skulle gjenopprette det som gikk tapt gjennom Adams synd for deretter å
herske ifølge Guds plan i tid of tider. Men Gud bestemte at Kristus ikke skulle være
alene om dette. Til å bistå Kristus med denne oppgaven skulle han sende Jesus til
jorden, ikke bare for å ofre seg selv, men også for å begynne utvelgelsen av et
himmelsk presteskap som skulle få en åndelig oppstandelse sammen med Kristus. De
blir omtalt som er førtegrøde for Gud og Lammet. Som forbilde for dette himmelske
presteskapet opprettet Gud et jordisk presteskap, det levittiske, og fra dette
prersteskapet skulle Gud utvelge sitt himmelske presteskap. Og han inngikk en pakt
med dem om dette. Men igjen satte Gud en klar betingelse: De måtte inngå en pakt
med Gud om dette, og den pakten måtte de holde til punkt og prikke. Og nettopp for
Bibelen i et nøtteskall
121
at disse fremtidig himmelske prestene skulle vite hva de hadde å forholde seg til, la
Gud dem under en lov. Før hadde alle Guds utvalgte forholdt seg til hans direkte
påbud, men nå ble Moses’ lov innført for gemerelt å gjelde for alle Israls tolv
stammer, ikke bare levittene som dette presteskapet skulle utvelges fra, men alle av
Israls tolv sønners etterommer skulle holde den loven Gud hadde gitt dem. Og loven
var detaljert og streng slik at ingen klarte å leve rett etter loven uten å bryte den,
synde. Å synde er altså ganske enkelt bryte Guds lov.
Gjennom hele Den første pakten kan vi derfor følge to kraftige røde tråder: Frembringelsen av Sæden, som er Kristus og opprettelsen av det levittiske presteskapet
som gjennom deres lydighet mot Gud skulle få en himmelsk oppstandelse til en
himmelsk, åndelig tilværelse sammen med Jesus. Men da Jesus kom til jorden for å
velge ut dette presteskapet der han skulle være deres fremtidige himmelske
Øversteprest, avviste prestene ham. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke
imot ham.’ (JOH 01:11) Men det var lenge forutsett av Gud at disse prestene ikke var
verdige, for de hadde allerede brutt pakten så langt tilbake i tid som da presten Aron
lagde en gullkalv til avgud for Israels sønner. Derfor valgte ikke Jesus ut sine tolv
displer (tallet tolv viser alltid til det himmelske og tallet sju til det jordiske) blant
prestene, men blant folk flest, slike som ikke hadde høye posisjoner i samfunnet. Og
disse tolv var de første som ble utvalgt som medlemmer av Guds himmelske
presteskap. Også utvelgelsen av dette presteskapet var en langvarig prosess som først
i disse dager begynner å nærme seg slutten.
Jesus gav sitt syndefrie legeme som offer for at dette skulle skje, og det ble godtatt
av Gud nettopp fordi Jesus utgjorde et tilsvarende verdigfullt offer som Adam. Og
da Jesus døde, døde han og gikk i graven som et vanlig menneske av kjøtt og blod.
Men da han ble oppreist fra de døde, var han en livgivende ånd, en åndelig persom
med evne til å materialisere seg og dematerialisere seg etter Guds vilje. Og nettopp
fordi Jesu ble en åndelig person, bir han omtalt som den første, Førstegrøden, av den
nye skapningen, altså mennesker av kjøtt og blod som får en åndelig oppstandelse.
Også de andre, de hellige, de utvalgte, de som Gud har satt segl på, de 144. 000, bli
i Bibelen omtalt som en førstegrøde for Gud og Lammet.
Vi vet altså at Jesus fikk en himmelsk oppstandelse etter sin død. Men hvordan skal
døden og oppstandelsen bli for de andre som får denne utvelgelsen, f.eks. de tolv
apostlene? Jo, Jesus sier at han skal gå og gjøre istand et sted for dem. Men de måtte
vente i graven til det var gjort. Og hva måtte Jesus gjennomfør i himlene før han
kunne ta til seg de som var døde i Kristus, altså de som skulle få en himmelsk
oppstandelse. Jo, det står i slutten av Åpenbaringen at i Den nye Jerusalem, billedlig
for Jesu himmelske herredømme, skulle det ikke finnes noe urent. (ÅPB 21:27) men
Satan og hans demoner befant seg fremdeles i det himmelske. Derfor måtte han føst
kastes ut før Jesus kunne ta til seg de utvalgte som da vil få en åndelig oppstandelse
på samme måte som Jesus, naturlig nok, for i en åndelig tilværelse kan det ikke
122
Bibelen i et nøtteskall
finnes noe materielt. ‘Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike,’ sier Paulus. Etter å ha
ventet i nærmere to tusen år, går så Mikael til kamp mot Dragen, som er Satan, og
kaster både ham og hans demoner ned til jorden, og først da kan han ta til seg de
trofaste Guds tjenere som har ligget i graven i varierende lengde og ventet på dette.
Denne oppstandelsen til en himmelsk herlighet skjer så i to omganger. Først tar Jesus
til seg de som er døde i Kristus, alså har ligget i graven. Når han tar til seg disse,
begynner den egentlige opprettelsen av Guds rike. Hvor mange disse er, vet vi ikke,
men vi vet at de ikke er fulltallige ennå. De andre som da blir utvalgt, tar Jesus til seg
etter hvert som de dør. Det er dette som forvirrer kristne forkynnere, for de tror at det
gjelder for alle som har vært gode i dette livet. Det stemmer ikke. Det gjelder bare
for en begrenset gruppe menn uten lyte som er utvalgt til dette presteskapet på grunn
av livslang trofasthet mot Gud. Og disse som da blir med i den andre avdelingen,
slipper å vente i graven. De dør i legemet, men får en øyeblikkelig åndelig oppstandelse på samme måten som Jesus, med den forskjellen at han lå tre dager og tre netter
i graven.
Hva skjer da med de andre døde som ikke får en himmelsk utvelgelse? Den er enkel,
men du verden som det fables. Både de rettferdige, de som tror på Gud, og de
urettferdige, de som ikke tror på Gud, ligger i graven til de får en oppstandelse her
på jorden. Og da er det ikke spørsmål om du er reddet eller ikke reddet, for alle får
en oppstandelse til dommen. Og selve dommen er ikke et døgn på tjuefire timer, men
hele de tusen år mens Satan er lagt i lenker. Etter at de tusen år er over, skal han
slippes løs igjen for en kort tid. Og da vil han fortsette sin gjerning og forføre så
mange som mulig for igjen å forsøke å forpurre Guds plan. Og mange, selv om de har
sett Guds direkte kraft, vil igjen ta stilling for Satan mot Gud. De som gjør det,
spotter Den hellige ånd, altså det som Gud representerer, og må på grunn av sin egen
synd, ikke Adams, lide en endelig død uten mulighet til en oppstndelse.
Men hva med all djevelskapen som denne verden er så full av? Jo, de som lever ved
inngangen til de tusen år, er slike som har overlevd den store trengselen. Og den
store trengselen begynner når Guds himmelske presteskap er fulltallig. Først da er
hele bruden samlet inn og bryllupsfesten kan begynne. Og bryllupsfesten er billedlig
for utryddelsen av all djevelskap på jord. Når dette skjer, vil ca. 90% av jordens
befolkning, samtlige som utøver urettferdighet og som er en del av rovdyret, det
politiske system, bli utryddet! Da vil bare de få rettferdige, omtalt som den store,
hvite flokk, gå rett inn i de tusen år uten først å måtte dø.
Først mot slutten av de tusen år begynner oppstandelsen av både rettferdige og
urettferdige. Og tenk deg nå litt om: Hvis så ikke var, hvordan skulle det eller gå med
alle de millioner mennesker som aldri har hørt om verken Gud eller Kristus?
Hva f.eks. med en kineser som døde for tusen år siden? Vanig forkynnelse hevder at
Bibelen i et nøtteskall
123
han allerede er havnet i helvete, men det er ikke en Bibelsk lære. Andre tyr til frasen
om ‘at Gud kjenner nok sine.’ Det blir tomt prat.
Læren om helvete var noe Paven fant på for å skremme livet av uforstandige middelaldermennesker som kunne gå fra går og grunn for et avlatsbrev fra Paven. Jeg har
kalt læren om den udødelige sjelens tiders pine i helvete for verdens beste forretningsidé, for gjennon den har pavemakten tilrøvet seg ufattelige rikdommer ned
gjennom hele middelalderen.
De som nå har overlevd den store trengselen, de rettferdige i den store, hvite flokk
og de som står opp fra gravene, vil ikke få tiders liv før etter at de tusen år er over og
de har bestått den siste prøven. For da skal altså Satan igjen få anledning til å forføre
menneskene. Og det er det valget du da tar, for eller imot Gud, som bestemmer om
du til slutt vil få tiders liv eller må lide en tiders død. Det er det som er dommen.
Og da er Guds plan tilbake til der den var før Adam syndet, og Gud har gjenopprettet det som var resultatet av Adams ulydighet. Og etter det skal Kristus styre sammen med de utvalgte i tid og tider. Det står at han skal igjen overgi makten til Gud
den allmektige. Det betyr at Gud skal bli mer aktiv igjen slik han var i forhold til
Adam og Eva — med én stor forskjell: Satan og hans demoner er utryddet en gang
for alltid sammen med alle ugudelige og urettferdige mennesker.
Men hvis menneskene på jorden skal leve i tider uten å dø, vil ikke da jorden bli
overfolket innen kort tid? Nei, det er bare de som går inn i de tusen år uten først å
måtte dø, som skal føde barn. De aller, aller fleste, de som står opp fra gravene, skal
stå opp uten kjønnsdrift eller formeringsevne. Men også for den store hvite flokk, de
som går rett inn i de tusen år uten først å måtte dø, vil formeringsevnen avta til den
ikke lenger eksister. Og da vil hele jorden være fullt befolket etter Guds plan og
ønske. Den skal være uten synd, nød, død og elendighet. Og da vil også alle former
for fysiske svakheter, sykdommer, invaliditet og mentale lidelser ikke lenger
eksistere. Adam er et forbilde på det. Hvis han hadde vært lydig mot God, hadde han
vært like frisk og ungommelig som han var den dagen Gud blåste livspusten inn i
hans nese!
Verden er da tilbake til der den var før Adam syndet, og vi har da fått det som mange
kaller en paradisisk jord.
124
KRISTUS — VERDENS TIMEGLASS
For millioner av år siden lot Gud Kristus utgå som den første av sitt skaperverk.
(KOL 01:15, ÅPB 03:14) Etter dette skapte Kristus gjennom Guds fullmakt og kraft
alt som siden ble skapt. Derfor blir Messias kalt ‘den første og den siste,’ for Gud
skapte bare ham. Alt annet ble til ved Kristus. (JOH 01:03)
Til slutt skapte Kristus ved Guds kraft adamah, mennesket av jord, Adam. ‘La oss
skape et menneske i vårt bilde —’ (1MO 03:21)
Og Guds plan var at Adam skulle ete av livets tre og leve på jorden — uten synd.
Men da Adam falt, bestemte Gud seg for at det Adam forskuslet, skulle Mikael,
Messias, Kristus eller Jehovshuwah (Josva), gjenopprette. (1MO 03:15, GJE 03:21)
Og hele Den første pakten handler om frembringelsen av den Sæden som Gud talte
om i 1MO 03:15. Uansett hva som kom til å skje, skulle Sæden føres frem til Kristus!
Se for deg timeglasset!
Tiden frem til Kristi fødsel har begynt å renne ut, den nærner seg og Kristus blir
født. Den første halvparten av timeglasset har rent ut! Etter dette får vi en ny tidsregning. Og gjennom Kristi død og oppstandelse gikk både loven og profetiene i
oppfyllelse! Ja, Jesus sa det best selv i det øyeblikket han utåndet:
‘Det er fullført.’
Men, kan dette stemme! Tenk bare på Åpenbaringen og de profetiene som Johannes skriver om der! Og alle Paulus’s profetier! De var ikke gått i oppfyllelse ved Jasu
oppstandelse! De var ikke engang skrevet!
Korrekt! Men alle de profetiene som ikke gikk i oppfyllelse ved Kristi oppstandelse, skal likevel gå i oppfyllelse gjennom Kristus, men nå som himlenes og jordens
hersker i.
I tillegg: Det var Jesus selv som valgte ut Johannes, (MAT 04:21), som en av sine
apostler. Og det var også Jesus som valgte ut Paulus (GJE 09:05-06) direkte fra sin
himmelske tilværelse, da Paulus var på vei til Damaskus for å arrestere kristne. Og
disse to er Den nye paktens to største profeter!
Snu timeglasset!
Når timeglasset har rent ut denne gangen, er vi inne i tid og tider — tilbake til der
Adam var før han syndet. Og da er hele loven og alle profetiene gått i oppfyllelse til
minste detalj — ved Kristus! Når Jesus da overlater riket til God, (1KO 15:24-28)
vil han igjen kunne si:
‘Det er fullført!’
DA HAR JESUS GJENNOMFØRT BETYDNINGEN AV JEHOVAHS NAVN
FULLT UT, FOR DET ER VED JEHOVAHS KRAFT JESUS HAR FULLFØRT
SINE GJERNINGER:
HEBR. HAYAH* HAYAH* = JEG SKAL FULLFØRE, JEG SKAL FULLFØRE
(2MO 03:14)
*KAN ALDRI VÆRE ET HJELPEVERB!
125
Mennesket Jesus Kristus
I Den nye pakten blir ordet menneske brukt hele 560 ganger 503 vers; i Matteus 117
ganger i 105 vers. Jesus omtaler seg selv som Menneskesønnen hele 33 ganger i 32
vers bare i Matteus.
Når han i MAT 04:04 sier at ‘mennesket lever ikke bare av brød,’ viser han til seg
selv, men uttalelsen gjelder også generelt for alle mennesker.
I tillegg omtaler også Peter Jesus som menneske i MAT 26:72 og 26:74. ‘Jeg kjenner
ikke dette Mennesket.’
I MAT 09:08 blir Jesus omtalt som menneske av dem som så hans kraftfulle gjerninger.
Gr. anthropos = menneske
Gr. huios = sønn, fole (egentlig avkom av hannkjønn og blir brukt både om dyr og
mennesker, men er aldri kjønnsnøytralt)
Gr. teknon = barn (blir brukt kjønnsnøytralt om et menneskes avkom)
Jesus blir omtalt som menneske eller kaller seg selv for Menneskesønnen i følgende
vers i budskapet etter Matteus: 04:04, 08:20, 09:06, 10:23, 11:19, 12:8, 12:32, 12:40,
13:37, 13:41, 16:13, 16.27, 16:28, 17:09, 17:12, 17:22, 18.11, 19:28, 20:18, 20:28,
24:27, 24:30, 24:37, 24:39, 24:44, 25:13, 25:31, 26:02, 26:24,* 26:25 og i 26:64.
*2 ganger
Jesus blir aldri omtalt som Gud den allmektige i Bibelen! Gud presenterer ham som den første av sitt skaperverk. (KOL 01:15, ÅPB 03:14)
I Første Timoteus 02:05 står: ‘For det er én God og én Mellommann
mellom God og mennesker, og det er Mennesket Jesus Kristus.’
126
Far i himlene
MAT 06:09-13
pater ho ouranos
pat-ayr ho oo-ran-os'
Far i himlene,
far i det høye
hagiazo onoma
hag-ee-ad'-zo on'-om-ah
la ditt navn være hellig.
helliget navnet
basileia erchomai
bas-il-i'-ah er'-khom-ahee
La ditt rike komme,
riket komme
thelema ginomai
thel'-ay-mah ghin'-om-ahee
og la din vilje skje
(din) vilje skje
ge ouranos
ghay oo-ran-os'
på jorden og i himlene.
(på) jord (og) i det høye
didomi semeron
did'-o-mee say'-mer-on
Gi oss i dag
gi i dag
semeron epiousios artos
say'-mer-on ep-ee-oo'-see-os ar'-tos
det brød vi trenger for denne dag,
(for) i dag (det) trengende brød
aphiemi opheilema
af-ee'-ay-mee of-i'-lay-mah
og ettergi vår skyld
ettergi (vår) skyld
aphiemi opheiletes
af-ee'-ay-mee of-i-let'-ace
slik vi ettergir våre skyldnere.
(slik vi) tilgir skyldnere
eisphero eis peirasmos
ice-fer'-o ice pi-ras-mos'
La oss ikke bli ført ut i fristelser,
(ikke la oss) føre ut i fristelser
rhuomai poneros
hroo'-om-ahee pon-ay-ros'
men befri oss fra den onde.
fri oss (fra) det onde.
[sou basileia
[soo bas-il-i'-ah
[For Riket er ditt,
[ditt (er) riket
dunamis doxa
doo'-nam-is dox'-ah
kraften og herligheten
kraft (og) herlighet
aion amen]
ahee-ohn' am-ane']
i tider.]
(i) ev ighet amen]