Andre Tessaloniker Under den lovløses nærvær
Andre Tessaloniker Under den lovløses nærvær Fordi de ikke hadde kjærlighet til sannheten Den nye pakten kainos diatheke Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos Under den lovløses nærvær Fordi de ikke hadde kjærlighet til sannheten Omslag / Forside: Et utsnitt av gamle ruiner fra Tessalonika Andre tessaloniker, og Andre tessaloniker med kommentarer, og Andre tessaloniker med den greske teksten translitterært etter Strong’s Hebrew / Greek Distribusjon: www.jordly.com Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos ISBN: Softcover 978-82-8310-114-0 Ebook 978-82-8310-115-7 New, revised edition Copyright Arne Jordly, 2014 All rights reserved 3 INNHOLD Innledning: PAKTEN .................................................................. side 005 Den første paktens bøker ............................................................ “ 006 Den nye paktens bøker ................................................................ “ 007 Paulus’ bøker i rett rekkefølge ................................................... “ 008 Om Guds pakt ............................................................................. “ 009 Den nye paktens historie ............................................................ “ 010 Oversikt over kapitler i Andre tessaloniker ............................ “ 011 Oversikt over avsnitt i Andre tessaloniker ............................... “ 011 Oversikt over avsnitt med kommentarer i Andre tessaloniker “ 012 Andre tessaloniker ...................................................................... “ 013 Andre tessaloniker med kommentarer ..................................... “ 016 Andre tessaloniker med den greske teksten ............................. “ 033 Bibelvers som er feil oversatt ..................................................... “ 046 Guds og Kristi kirke/menighet .................................................. “ 064 Tre ord ........................................................................................ “ 066 Treenighetslæren (fra Konkordieboken) ................................. “ 070 Treenighetslæren med kommentarer ...................................... “ 072 Død i kjøttet, levende i ånden .................................................... “ 075 4 Guds rike ...................................................................................... side 085 Den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret ..... “ 091 Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke ................ “ 098 Den lovløses nærvær ................................................................... “ 101 Guds to vitner .............................................................................. “ 105 Hvem døde på korset / stauren .................................................. “ 114 Som på Noahs tid ......................................................................... “ 116 Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene ............................. “ 117 Bibelen i et nøtteskall ................................................................. “ 120 Kristus — verdens timeglass ...................................................... “ 124 Mennesket Jesus Kristus ............................................................ “ 125 Far i himlene ............................................................................... “ 126 5 PAKTEN Den nye pakten De greske skriftene Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sannhet basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse oppfatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og lettfattelig norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde religiøse ord og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det er få land der det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte er et slikt språkbruk til hinder for en dypere forståelse av teksten. Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloversettere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette sannhetsord vil jeg gjerne få understreke: Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk! I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i mine omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke finne mye bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine kommentarer er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som leser disse kommentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens) øvrige innhold. For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Slike tolkninger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet! Derfor er det viktig å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og å lære seg å forstå den slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med menneskene — og ofte er dette budskapet i strid med våre tradisjoner! En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir. Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes! Lykke til Arne Jordly 6 Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker Nummer Data PAKTEN Standard 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 1MO 2MO 3MO 4MO 5MO JOS DOM RUT 1SA 2SA 1KG 2KG 1KR 2KR ESR NEH EST JOB SAL ORD FOR HØY JES JER KLA ESE DAN HOS JOE AMO OBA JON MIK NAH HAB SEF HAG SAK MAL Første Moses Andre Moses Tredje Moses Fjerde Moses Femte Moses Josva Dommerne Rut Første Samuel Andre Samuel Første konge Andre konge Første krøniker Andre krøniker Esra Nehemjah Ester Job Salmene Ordspråkene Forkynneren Høysangene Jesajah Jeremijah Klagesangene Esekiel Daniel Hosea Joel Amos Obadjah Jona Mika Nahum Habakkuk Sefanjah Haggai Sakarjah Malaki Første Mosebok Andre Mosebok Tredje Mosebok Fjerde Mosebok Femte Mosebok Josvas bok Dommernes bok Ruts bok Første Samuels bok Andre Samuels bok Førse kongebok Andre kongebok Første krønikerbok Andre krønikerbok Esras bok Nehemjahs bok Esters bok Jobs bok Salmenes bok Salomons ordspråk Forkynneren Salomons høysang Profeten Jesaja Profeten Jeremias Jeremias klagesanger Profeten Esekiel Profeten Daniel Profeten Hosea Profeten Joel Profeten Amos Profeten Obadjah Profeten Jona Profeten Mika Profeten Nahum Profeten Habbakuk Profeten Sefanja Profeten Haggai Profeten Sakarja Profeten Malaki 7 Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker Nummer Data PAKTEN Standard MAT MAR LUK JOH GJE 1TE Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første Tessaloniker 46 (07) 2TE Andre Tessaloniker 47 (08) GAL Galaterne 48 (09) 1KO Første korinter 49 (10) 2KO Andre korinter 50 (11) ROM Romerne 51 (12) EFE Efeserne 52 (13) FIL Filipperne 53 (14) KOL Kolosserne 54 (15) 55 (16) FLM HEB Filemon Hebreerne Matteus’ evangelium Markus’ evangelium Lukas’ evangelium Johannes’ evangelium Aprostlenes gjerninger Paulus’ første brev til tessaloikerne Paulus’ andre brev til tessalonikerne Paulus’ brev til galaterne, Galaterbrevet Paulus’ første brev til korinterne, Korinterbrevet Paulus’ andre brev til korinterne, Korinterbrevet Paulus’ brev til romerne, Romerbrevet. Paulus’ brev til efeserne, Efeserbrevet Paulus brev til filipperne, Filipperbrevet Paulus’ brev til kolosserne Kolosserbrevet Paulus’ brev til Filemon Paulus’ brev til hebreerne 56 (17) 57 (18) TIT 1TI Titus Første Timoteus 58 (19) 2TI Andre Timoteus 59 60 61 62 63 64 65 66 JAK 1PE 2PE 1JO 1JO 3JO JUD ÅPB Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen 40 41 42 43 44 45 (01) (02) (03) (04) (05) (06) (20) (21) (22) (23) (24) (25) (26) (27) Paulus’ brev til Titus Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus Jakobs brev Peters første brev Peters andre brev Johannes’ første brev Johannes’ andre brev Johannes’ tredje brev Juds’s brev Johannes’ åpenbaring 8 Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem Kron. PAKTEN 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus Andre Timoteus År Ukron. 51 52 54 55 55 56 60 60 61 61 61 64 64 65 06 04 05 03 07 08 09 01 02 13 14 12 10 11 Andre Brevet til romerne Første brev til korinterne Andre brev til korinterne Brevet til galaterne Brevet til efeserne Brevet til filipperne Brevet til kolosserne Første brev til tessalonikerne Andre brev til tessalonikerne Første brev til Timoteus Andre brev til Timoteus Brevet til Titus Brevet til Filemon Brevet til hebreerne I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser: Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne. Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60-tallet. Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62. Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar avskjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær. Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling. 9 Om Guds pakt PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder Guds ord til alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten er delt inn i to hoveddeler: 01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud. 02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på jorden. Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes i årene 96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev, var Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10. Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene? I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med menneskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18. I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første Korinter 11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene ‘Bibel’ og ‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn å kalle Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene. Derfor PAKTEN! Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Babylon, de siste rundt 450 år før Kri-tus, er ikke omtalt i Bibelen. Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år etter Jesu oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27. Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t. Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud. (2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verdslig stat. (ÅPB 11:07) 10 Den nye paktens historie Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved henvisninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne inneholder bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet. NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige. Forkortelser MAT MAR LUK JOH GJE 1TE 2TE GAL 1KO 2KO ROM EFE FIL KOL FLM HEB TIT 1TI 2TI JAK 1PE 2PE 1JO 2JO 3JO JUD ÅPB Tittel Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Tomoteus Andre Timoteus Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen Sted skrevet Judea Roma Roma Efesos Roma Korint Korint Antiokia Efesos Makedonia Korint Roma Roma Roma Roma Roma Makedonia Makedonia Roma Jerusalem Babylon Babyon Efesos Efesos Efesos Judea Patmos Skrevet cirka år 40 65 62 98 60 51 52 52 55 55 56 60 60 62 62 62 64 64 65 62 64 64 98 98 98 65 96 De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der. Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sannsynlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under keiser Nero. 11 En oversikt over kapitler i Andre tessaloniker Bok 07 (46): 2TE — Andre tessaloniker Kapittel 01 02 03 Tekst Side Guds dom og herlighet Det store frafallet Til avslutning 013 014 014 En oversikt over avsnitt i Andre tessaloniker Avsnitt Innhold Side 2TE 01:01-02 “ 01:03-05 “ 01:06-07 “ 01:08-10 “ 01:11-12 2TE 02:01-06 “ 02:07-08 “ 02:09 “ 02:10-12 “ 02:13-17 3TE 03:01-05 “ 03:06-13 “ 03:14-15 “ 03:16-18 Hilsen Guds rettferdige dom Herrens herlighet Herrens straff Guds og Herrens nåde Fordervelsens sønn Den lovløse Satans forførende løgner Alle som har trodd på løgnen Stå fast i sannheten Herren er trofast Den som ikke vil arbeide Dere skal ikke ha omgang med ham Paulus’ kjennetegn 013 013 013 013 013 014 014 014 014 014 014 015 015 015 12 En oversikt over avsnitt med kommentarer i Andre tessaloniker Avsnitt Innhold 2TE 01:01-02 “ 01:03-05 “ 01:06-07 “ 01:08-10 “ 01:11-12 2TE 02:01-06 “ 02:07-08 “ 02:09 “ 02:10-12 “ 02:13-17 3TE 03:01-05 “ 03:06-13 “ 03:14-15 Hilsen Guds rettferdige dom Herrens herlighet Herrens straff Guds og Herrens nåde Fordervelsens sønn Den lovløse Satans forførende løgner Alle som har trodd på løgnen Stå fast i sannheten Herren er trofast Den som ikke vil arbeide Dere skal ikke ha omgang med ham Paulus’ kjennetegn “ 03:16-18 KOM. # KOM. 001 “ 002 “ 003 “ 004 “ 005 KOM. 006 “ 007 “ 008 “ 009 “ 010 KOM. 011 “ 012 “ “ 013 014 Side 017 019 019 020 021 023 024 025 026 028 029 031 032 032 Viktig for å få en klar oversikt over Paulus’ liv og lære! Før vi setter oss grundigere inn i Paulus’ 14 brev, kan det være fornuftig å gå litt tilbake til noe av det Lukas skrev om det som skjedde på Paulus’ andre misjonsreise, fra år 49-52. Da ble Paulus i ånden befalt å dra over til Makedonia for å forkynne der. Sammen med Silas og Timoteus reiste han først til Filippi, men på grunn av jødenes forfølgelse mot ham, ble han utvist fra Filippi. Han drog da til Tessalonika hvor han opprettet en ny menighet. Men i Tessalonika ble Paulus utsatt for så sterk forfølgelse at han måtte flykte derfra. Han dro så til Berøa, men på grunn av jødenes forfølgelse måtte han flykte videre sørover mot Aten uten Silas og Timoteus. Han havnet i Aten hvor han kun ble værende en kort tid før han dro videre til Korint lenger sør. Dit kom også Silas og Timoteus for igjen å slå seg sammen med ham, fra år 51-52. Og hva er vel mer naturlig enn at Paulus under sitt opphold i Korint engstet seg for jødenes forfølgelse av menigheten i Tessaloika? Derfor skriver han sine to første brev til denne menigheten — for å oppmuntre dem, men også for å undervise dem og styrke dem i troen. Paulus’ to første brev ble altså skrevet rundt år 50-52 v.t. (vår tidsrekning) Se GJE — Rovdyret fra avgrunnen, PAKTEN, kap. 16, 17 og 18. 13 07 Andre tessaloniker Ikke bare skrev Paulus sitt aller første brev til menigheten i Tessalonika, men også sitt andre, Paktens 46. bok. Dette brevet skrev han bare noen måneder etter det første, mens han ennå oppholdt seg i Korint. Her viser Paulus hvilke forhold som skal åpenbares for menneskene før Kristi nærvær. Han skriver om det store frafallet og om syndens menneske. (2TE 02: 04) Legg merke til at Paulus her også advarer mot Den lovløse og mot å bli forført av det han kaller ‘løgnens under.’ Her forklarer Paulus også i 2TE 01:09 utvetydig hva det vil si å gå tapt i tider: ‘Deres straff skal bli en tiders utslettelse borte fra Herrens nærvær, hans herlighet og styrke.’ Hvor blir det da av ‘den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helvete?’ Videre formaner Paulus menigheten om å holde fast ved troen og arbeide natt og dag. Det er her Paulus sier: ‘Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete.’ (2TE 03:10) Paulus er også ganske krass mot dem som ikke vil adlyde de ord han formaner menigheten med: ‘Hvis noen ikke vil adlyde våre ord i dette skrivet, så merk dere det, for da skal dere ikke ha fellesskap med ham. (2TE 03:14) 2TE 01 Guds dom og herlighet 2TE 01:01-03. Hilsen 01 Fra Paulus, Silvanus og Timoteus til tessalonikernes menighet ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 02 Nåde og fred være med dere ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 2TE 01:03-05. Guds rettferdige dom 03 Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, og det med rette, for deres tro blir stadig fastere, og den kjærligheten som dere alle har for hverandre, er i overflod. 04 Derfor skryter vi i Guds menigheter av deres utholdenhet og tro gjennom alle de forfølgelsene og trengslene dere har måttet lide. 05 Dette viser at Guds dom er rettferdig ved at dere blir funnet verdige til det Guds rike som dere har måttet lide for. 2TE 01:06-07. Herrens herlighet 06 Fordi Gud er rettferdig, skal han gjengjelde hver den som plager dere med trengsler. 07 For den som er blitt plaget, skal finne lindring når Herren Jesus åpenbarer seg på himlene sammen med sine mektige budbringere. 2TE 01:08-10. Herrens straff 08 Med flammende ild skal han straffe dem som ikke kjenner Gud eller som ikke vil lytte til budskapet om Jesus Kristus. 09 Deres straff skal bli en tiders utslettelse borte fra Herrens nærvær, hans herlighet og styrke. 10 Det vil skje når han kommer for å herliggjøre sine hellige. Da skal han bli lovprist av alle som trodde på vår vitneforklaring og satt sin tiltro til den dagen. 2TE 01:11-12. Guds og Herrens nåde 11 På grunn av dette ber vi alltid for dere, for at Gud skal finne dere verdige etter kallet til å fullføre denne gode gjerningen med alle fullmakter i kraft av deres tro. 14 Andre tessaloniker 12 For Herren Jesu Kristi navn skal 2TE 02:10-12. Alle som har trodd bli herliggjort av dere ved Guds og Her- på løgnen ren Jesu Kristi nåde. 10 Men alle som lar seg forføre til urett, skal bli utslettet fordi de ikke had2TE 02 de kjærlighet til å ta imot sannheten så Det store frafallet 2TE 02:01-06. Fordervelsens sønn de kunne blitt reddet. 11 På grunn av dette skal Gud la en 01 Men vi ber dere, brødre, angående vår Herre Jesu Kristi nærvær og vår sam- villfarelsens virksomhet komme over dem — og de skal tro løgnen! ling med ham: 12 Da skal han dømme alle som ikke 02 Bli ikke så lett urolige i deres sinn ville tro på sannheten, men fant glede i verken av påstander, eller av noen ånd, eller av noe ord, eller av noe skriv om at det som var urett. 2TE 02:13-17. Stå fast i sannheten Kristi dag er nær. 13 Vi skylder alltid å takke Gud for 03 La dere ikke bli forført på noen dere, brødre. Dere er elsket av HERmåte, for den kommer ikke uten at frafallet først har funnet sted. Da skal syn- REN,* for fra begynnelsen av har Gud dens menneske bli åpenbart, han som er utvalgt dere til redningen ved å helliggjøre deres ånd fordi dere har trodd på fordervelsens sønn! *JHVH 04 Han er den som står imot og opp- sannheten. 14 Derfor kalte han dere ved vårt høyer seg over alt som er av Gud, eller budskap for at dere skulle vinne frem til som blir tilbedt. Han sitter selv som Gud Herren Jesu Kristi herlighet. i Guds helligdom og viser seg frem som 15 Derfor, brødre, hold ut! Grip de om han er Gud. 05 Dere husker at jeg tidligere har overleveringene vi har undervist dere i, enten det er gjennom våre ord eller våre fortalt dere dette. 06 Og nå vet dere hva som holder ig- skriv. 16 Måtte så Herren Jesus Kristus jen. Men det skal bli åpenbart når tiden selv, og også Gud, vår Far, de som har er inne. elsket oss, gi oss tiders trøst gjennom det 2TE 02:07-08. Den lovløse gode håp om deres nåde. 07 For lovløshetens mysterium er al17 Og måtte de oppløfte deres hjerter lerede nå i virksomhet. og styrke dere alle til gode ord og gjerDet er bare det at han som holder igninger. jen, skal holde igjen inntil han blir tatt 2TE 03 bort. 08 Da skal den lovløse bli åpenbart, Til avslutning 2TE 03:01-05. Herren er trofast ham som Herren skal fortære med sin 01 Til slutt, brødre, be om at HERmunns ånd og tilintetgjøre når han tilRENs* ord må få fritt løp og bli æret, kjennegir sitt nærvær. *JHVH 2TE 02:09. Satans forførende løg- slik det også blir blant dere. 02 Måtte dere bli skånet for urimelige ner 09 Den lovløses nærvær er av Satans og onde mennesker, for ikke alle har tro. 03 Men Herren er trofast. Han vil virksomhet med all kraft, tegn og løgnstyrke dere og bevare dere fra den onde. ens under. Andre tessaloniker 04 Vi har den tillit til dere ved Herren at dere gjør, og vil gjøre, det som vi har befalt dere. 05 Og måtte Herren lede deres hjerter til Guds kjærlighet og til utholdenheten med Kristus. 2TE 03:06-13. Den som ikke vil arbeide 06 Så befaler vi dere, brødre, ved Herren Jesu Kristi navn, om å holde avstand til en bror som oppfører seg upassende i forhold til de overleveringer vi har gitt dere. 07 For dere vet hvordan dere bør følge oss, for vi oppførte oss ikke upassende blant dere. 08 Ingen av oss åt brødet gratis hos dere, men vi arbeidet hardt og strevde natt og dag for ikke å være til byrde for noen. 09 Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men vi ville gi dere et eksempel til etterfølgelse. 10 Det var også fordi vi hadde gitt dere denne befalingen: ‘Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete!’ 11 Men vi hører at det er noen blant 15 dere som oppfører seg upassende og ikke vil arbeide, men bare blander seg opp i andres saker. 12 De som er slik, befaler og formaner vi å arbeide i stillhet og å ete sitt eget brød. 13 Men dere, brødre, bli aldri trette av å gjøre godt. 2TE 03:14-16. Den som ikke vil adlyde 14 Hvis noen ikke vil adlyde våre ord i dette skrivet, så merk dere det, for da skal dere ikke ha noe fellesskap med ham. 15 Likevel skal dere ikke betrakte ham som en fiende, men irettesette ham som en bror. 16 Måtte så Herren selv gi dere fred, alltid, for alle og på alle måter. Herren være med dere alle. 2TE 03:17-18. Paulus’ kjennetegn 17 Dette er en hilsen fra Paulus med min egen hånd. Det skal være et tegn i alle mine skriv. Slik som dette skriver jeg: 18 Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle. Amen. 16 Om Paulus’ 14 brev Ikke i en eneste oversettelse av Guds ord er Paulus’ brev plassert i den rekkefølgen han selv skrev dem. Om dette ikke alltid skaper forvirring, blir det likevel mye enklere å forholde seg til Paulus’ opprettelse av de menighetene han senere adresserte sine brev til, hvis brevene blir presentert i rett rekkefølge. Her følger en oversikt over den rekkefølgen Paulus skrev sine brev i. PAKTEN har valgt å presentere dem i samme rekkefølgen. Til høyre i tabellen følger den rekkefølgen andre oversettere har valgt å presentere dem. Oversikt over Paulus’ 14 brev Kron. 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 PAKTEN Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus Andre Timoteus ÅR 51 52 54 55 55 56 60 60 61 61 61 64 64 65 Vanlig Romerne Første korinter Andre korinter Galaterne Efeserne Filipperne Kolosserne Første tessaloniker Andre tessaloniker Første Timoteus Andre Timoteus Titus Filemon Hebreerne 07 Andre tessaloniker Ikke bare skrev Paulus sitt aller første brev til menigheten i Tessalonika, men også sitt andre, Paktens 46. bok. Dette brevet skrev han bare noen måneder etter det første, mens han ennå oppholdt seg i Korint. Her viser Paulus hvilke forhold som skal åpenbares for menneskene før Kristi nærvær. Han skriver om det store frafallet og om syndens menneske. (2TE 02:04) Legg også merke til at Paulus advarer mot Den lovløse og mot å bli forført av det han kaller ‘løgnens under.’ Her forklarer Paulus i 2TE 01:09 utvetydig hva det vil si å gå tiders tapt: ‘Deres straff skal bli en tiders utslettelse — borte fra Herrens nærvær og borte fra hans krafts herlighet.’ Andre tessaloniker med kommentarer 17 Hvor blir det da av ‘den udødelige sjelens tiders pine i det tiders brennende helvete?’ Det er ikke en bibelsk lære! Videre formaner Paulus menigheten om å holde fast ved troen og å arbeide natt og dag. Det er her Paulus sier: ‘Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete.’ (2TE 03:10) Paulus er også ganske krass mot dem som ikke vil adlyde de ord han formaner menigheten med. (2TE 03:14) 2TE 01 Guds dom og herlighet 2TE 01:01-03. Hilsen 01 Fra Paulus, Silvanus og Timoteus til tessaloikernes menighet ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 02 Nåde og fred være med dere ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. KOMMENTAR 001: Paulus skrev i år 50 sitt første brev til menigheten i Tessalonika etter at han så og si var blitt kjeppjaget ut av byen. (GJE 17:10) Han kom først til Berøa, men forfølgelsene mot ham fortsatte slik at han snart måtte flykte videre sørover mot Aten og Korint. Men da han flyktet, lot han likevel Silvanus og Timoteus være igjen i Berøa. (GJE 17:14) Det var Paulus som var den store anstøtssteinen. (GJE 19:17, PAKTEN) Paulus oppholdt seg bare en kort tid i Aten før han dro videre til Korint. Der ble han værende i ca. 1,5 år. Etter ca. 01 års tid slo også Silvanus og Timoteus seg sammen med ham i Korint, (GJE 18:05) og det var dette som inspirerte ham til å skrive sitt første brev til menigheten i Tessalonika mens han oppholdt seg der — et brev til oppmuntring og opplysning. Mange av Guds store hemmeligheter for sin plan til gjennomføring av den redning som skal komme alle til del som tror på Jesu Kristi navn, ble åpenbart til Paulus direkte fra Gud da han skrev sine to brev til Tessalonikerne. Og Paulus formidlet dem videre til menigheten. Blant annet forklarer han i det første brevet hvordan den åndelige opprykkelsen til en himmelsk herlighet for Jesus medprester, medherskere og meddommere skal finne sted, en forklaring som har medført stor forvirring blant de kristne. En predikant forklarte at under opprykkelsen skal det bli tettere med mennesker i himmelrommet enn det finnes trekkfugler på himmelen. Og i Maran Ata synger de i en livlig sang av Åge Samuelsen: ‘Vi skal ta en tur til månen, vi skal fare bortom Mars.’ For i det hele tatt å kunne forstå opprykkelsen til en himmelsk tilværelse, må vi først forstå at opprykkelsen til det himmelske er åndelig, for det finnes ikke noe materielt, som f.eks. mennesker av kjøtt og blod, i det himmelske. Og dette er egentlig enkelt å forstå, men vanskeligere for mange å akseptere. I Andre tessloniker forklarer Paulus om det store frafallet som skal komme, og om 18 Andre tessaloniker med kommentarer den lovløse. Mange forvirrer den lovløse med antikrist, men den lovløse er langt fra identisk med antikrist, noe jeg forklarer inngående under kapittel 02. Det er altså gått ca. 06-12 måneder siden Paulus skrev sitt første brev til tessalonikerne, og nå skriver han sitt andre. Han er fremdeles i Korint sammen med Lukas, Silvanus og Timoteus. Han hilser til menigheten fra seg selv, Silvanus og Timoteus. Paulus hilser menigheten ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Vi ser igjen som alltid ellers i Bibelen at Gud er Kristi Gud, og at de er to forskjellige personer, Far og Sønn, men at de har et nært fellesskap gjennom sitt navn, det som Gud og Kristus i fellesskap representerer. Vi vet at Guds hebraiske navn er Jehovah. Det blir brukt over 7000 ganger i samtlige grunntekster. Vi vet også at Jesu hebraiske navn er Jehowshua, som betyr Jehovahs Redningsmann. Og vi vet at en persons navn på hebraisk står for det som den personen representerer. Når Gud utvalge Abram (far) og Sarai (kranglevoren) til en ny gjerning, gav han dem også nye navn, Abraham (far til mange), gjennom Kristus) og Sara (prinsesse). Enda tydligere blir dette når vi leser om Jakobs kamp med den Guds budbringer som representerte Gud direkte, sannsynligvis den øverste budbringeren Mikael, som er Jesu førjordiske navn. Jakob blir da av Guds budbringer omdøpt fra Jakob, ‘han som holdt i hælen,’ til Israel, ‘han som holdt ut i kamp med Gud, (og vant).’ Og det var Guds velsignelse Jakob kjempet for å oppnå — og det klarte han! I Misjonsbefalingen står, PAKTEN: ‘Gå derfor ut og gjør disipler fra alle folkeslag. Døp dem i Farens og Sønnens og Den hellige ånds navn, og lær dem å holde alle de bud jeg har gitt dere.’ (MAT 28:19) Her leser vi uttrykket ‘Farens, Sønnens og Den hellige ånds navn,’ men vi leser ikke hva disse navnene er. At Guds fysiske navn er Jehovah som betyr ‘jeg skal fullføre,’ og at Jesu navn er Jehowshua, som betyr ‘Jehovahs Redningsmann,’ vet vi, men Den hellige ånd har ikke noe navn. Og det er ikke så rart for Den hellige ånd er den Guds kraft og væremåte som Gud har felles med sin eneste, enbårne, Sønn Jesus Kristus. Å bli døpt til disse tre navnene i fellesskap, betyr at du døper deg til å representere den plan Gud har for oss gjennom Jesus Kristus ved deres felles kraft og væremåte, Den hellige ånd. Navnet viser altså ikke konkret til et navn, men til en gjerning — den gjerningen som navnet representerer. Og Gud den allmektige, hans enbårne Sønn Jesus Kristus representerer gjennom Den hellige ånd, deres kraft og væremåte, den samme gjerning, — redning til tiders liv for alle som tror på Jesu navn, hans gjerning — noen i himlene, andre på jorden akkurat slik det er i dag, men uten synd, nød, død og elendighet. I Gjerningene 02:21, NKJ, sier Peter i sin tale at ‘hver den som påkaller Herrens navn, skal bli reddet.’ Og Herren er her ikke Jesus slik mange tror, men Jehovah, Gud den allmektige. Og det å påkalle Guds navn er identisk med å vise respekt for den plan og den Andre tessaloniker med kommentarer 19 gjerning Gud har besluttet å gjennomføre. Det er ikke et spørsmål om du bruker navnet Jehovah, Herren, Gud den allmektige eller Faren. Det er et spørsmål om du har ærefrykt for Guds gjerning; det Gud representerer. Mange forkynnere hevder at hvis en av verdens største syndere, f.eks. en Hitler eller en Stalin, bare i dødsøyeblikket hadde hvisket Guds navn en eneste gang (mange blander med Jesu navn her), ville de blitt reddet. Samtidig forkynner de at hvis et spedbarn dør uten først å være døpt, vil det pines i tider i et tiders brennende helvete. En slik forkynnelse stemmer ikke med en rettferdig og kjærlig Gud, men med en tiders sadist. Den stemmer heller ikke med Bibelens innhold og lære. I vers 2 ønsker Paulus nåde, som betyr godvilje, velvilje, barmhjertighet, fra Gud den allmektige og hans enbårne Sønn Jesus Kristus til menigheten i Tessalonika. 2TE 01:03-05. Guds rettferdige dom 03 Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, og det med rette, for deres tro blir stadig fastere, og den kjærligheten som dere alle har for hverandre, er i overflod. 04 Derfor skryter vi i Guds menigheter av deres utholdenhet og tro gjennom alle de forfølgelsene og trengslene dere har måttet lide. 05 Dette viser at Guds dom er rettferdig ved at dere blir funnet verdige til det Guds rike som dere har måttet lide for. KOMMENTAR 002: Paulus viser her til menighetens store styrke i forhold til mange andre menigheter, deres sterke tro på Guds ord og deres kjærlighet til hverandre. Til alle menighetene skryter Paulus av dette, og dermed ser vi igjen den store forkjærligheten han har til menigheten i Tessalonika. Mange forkynnere hevder at ‘det finnes ingen dom for dem som er i Kristus.’ I det tilfellet står ordet dom for det å ikke bli dømt skyldig. Men alle skal frem for dommen. At de da blir dømt verdige til Guds rike, betyr at dommen vil lyde ‘ikke skyldig’ fordi de har renset sine kjortler i Jesu blod, altså tatt imot Jesu offerblod. Og dermed blir de dømt verdige til den himmelske delen av Guds rike — til å være Jesu medprester, medherskere og meddommere i De tusen år. Når de så får del i denne herligheten som et resultat av sin tro og sine gjerninger, sine lidelser for Riket, sier Paulus at Guds dom derfor er rettferdig. På moderne norsk ville vi ikke brukt ordet dom her, men avgjørelse eller beslutning. 2TE 01:06-07. Herrens herlighet 06 Fordi Gud er rettferdig, skal han gjengjelde dem som plager dere, med trengsler. 07 For den som er blitt plaget, skal få lindring når Herren Jesus åpenbarer seg på himlene sammen med sine mektige budbringere. 20 Andre tessaloniker med kommentarer KOMMENTAR 003: ‘Guds dom er rettferdig!’ Ja, men for oss mennesker også langt frem i tid, for det Paulus her viser til, er Jesu gjenkomst. Og som vi alle kjenner til, har ikke det skjedd ennå. På Gud den allmektiges store vredes dag skal han samle sammen og bunte urgresset som da skal brennes opp. Dette er i Jesu lignelse et bilde på den skjebne som skal ramme de ugudelige. Og når du ser at Jesus bruker ugress som bilde i denne lignelsen, kan du være temmelig trygg på at det ikke er noen tiders pine det er snakk om, men en tiders ødeleggelse. Vi vet jo alle at når ugress brenner, brenner det opp uten noen form for pine. Men virkningen, ødeleggelsen, er tiders. Det greske ordet for ødelegge, olethros, blir i de fleste norske Biblene oversatt med fortapelse, og mange kristne ser da automatisk for seg en tiders pine i et tiders brennende helvete. Det er ikke en bibelsk lære. Paulus kjenner til Guds endelige plan, men heller ikke han har fått greie på nøyaktig tid eller time. Men han ser fortrøstningsfullt frem til den dagen, tiden, da dette skal skje. 2TE 01:08-10. Herrens straff 08 Med flammende ild skal han straffe dem som ikke kjenner Gud og som ikke vil lytte til budskapet om Jesus Kristus. 09 Deres straff skal bli en tiders utslettelse borte fra Herrens nærvær, hans herlighet og styrke. 10 Det vil skje når han kommer for å herliggjøre sine hellige. Da skal han bli lovprist av alle som har trodd på vår vitneforklaring og satt sin tiltro til den dagen. KOMMENTAR 004: Dette er et viktig lite avsnitt, for det forklarer utvetydig hva det vil si å gå tapt i tider, eller å bli tiders ødelagt, som det står på gresk. I vers 9 viser Paulus til slike som ikke kjenner Gud og som ikke adlyder Herren Jesus Kristus. Denne dommen gjelder for slike. Og hva er dommen? Jo, de skal straffes, ikke pines! Og straffen skal være en tiders ødeleggelse, utslettelse eller tilintetgjørelse, olethros, på gresk. Og hva skal straffen bestå i? Skal de brenne i tider i et tiders brennende helvete? Nei, det står ganske klart, hvis du leser dette verset med omtanke uten å se for deg et brennende helvete hver gang du hører ordet fortapelse, at straffen skal være at du i tid og tider vil bli fraskåret muligheten til å ta del i Guds og Kristi tiders herlighet — både her på jorden og i det himmelske. I vers 10 hvem er de hellige som skal herliggjøres? Det er et stort spørsmål, for hele Bibelen, både Den første pakten og Den nye pakten, handler om disse hellige. Hvem er de? Vet vi hvor mange? Vet vi hva deres herlighet skal bestå i? Blir de helliget* til en bestemt gjerning? * satt til side Andre tessaloniker med kommentarer 21 Får de ta del i denne herligheten basert på egen innsats, eller blir de direkte utvalgt av Gud og Kristus i fellesskap? Ja, vi kan stille mange spørsmål hva disse hellige angår. Katolikkene kanoniser, helliggjør, et visst antall mennesker basert på deres gode gjerninger. At Jesu disippel Peter, St. Peter, er godtatt av Gud som hellig, er vel ikke så vanskelig å akseptere, men hva med Norges tidligere konge, Olav den hellige, St. Olav? Er han en av Guds hellige? Paven har forstått Bibelens budskap om at det finnes en gruppe mennesker som skal bli helliggjort, men har unngått å legge merke til at det er Gud som helliggjør, ikke Paven. Mormonerne har også forstått dette med at Gud skal utvelge en spesiell gruppe hellige. De kaller dem for ‘de siste dagers hellige.’ De mener at ‘de siste dager’ begynte med Jesus. Jehovahs vitner forkynner om en gruppe på 144.000 som skal bli utvalgt til en himmelsk herlighet. Og uten tvil, Bibelen forteller om disse 144.000, ‘de som er frikjøpt fra jorden.’ (ÅPB 14:03) Hvordan skal vi forstå det? Hvem er de? Hvorfor blir de utvalgt? Som sagt: Dette er et stort spørsmål i bibelsk sammenheng — nesten like stort som selve Jesu offerdød, for uten disse hellige blir det ingen opprettelse av Guds rike, og opprettelsen av Guds rike er en like klar forutsetning for Guds redning som Jesu offerdød! Vi ser i vers 10 at Jesus ikke bare skal komme for å hente sine utvalgte hellige! Vi ser videre i samme verset at han også skal bli lovprist av ‘dem som har trodd på vår vitneforklaring.’ Og det kan herske liten tvil om at Paulus her viser til en annen gruppe enn de hellige. Hvem er disse? Ja, her er mange spørsmål, men vi har ennå ikke fått nok opplysninger i Bibelen til helt sikkert å kunne fastslå hvem disse er. Først når vi kommer til Efeserne, begynner dette å bli så klart at vi kan forstå hvem disse gruppene er. Likevel, ikke før i Åpenbaringen får vi en full forklaring på dette. Jeg har valgt å ta hele forklaringen under Efeserne. 2TE 01:11-12. Guds og Herrens nåde 11 På grunn av dette ber vi alltid for dere, for at Gud skal finne dere verdige etter kallet til å fullføre denne gode gjerningen med alle fullmakter i kraft av deres tro. 12 For Herren Jesu Kristi navn skal bli herliggjort av dere ved Guds og Herren Jesu Kristi nåde. KOMMENTAR 005: Vi ser i vers 11 at Paulus ber for menigheten i Tessalonika for at de skal bli funnet verdige til Guds himmelske herlighet og at Gud gjennom sin kraft skal fullføre sin plan for dem slik de også tror han vil. Paulus ber også om at Jesu navn må bli herliggjort gjennom menigheten i Tessalonika, og tilsvarende de fra Tessalonika gjennom Jesu gjerning i tråd med Guds og 22 Andre tessaloniker med kommentarer Jesu nåde, for denne herligheten er først og fremst basert på nåde og ikke egen fortjeneste. Er det ikke slik at alle som blir reddet, skal samles på ett sted, i himmelen? Det er det de fleste tror, og da særlig på grunn av at hele Den nye pakten handler om de som skal bli utvalgt til en himmelsk herlighet. Men da hopper en elegant over vesentlige deler av Guds ord. I Salme 27:29 står: ‘Velsignet er de rettferdige for de skal arve jorden og bo på den i tider.’ Hvordan skal vi forstå det? Eller — skal vi bare overse det? I Matteus 05:05 står: ‘Velsignet er de ydmyke for de skal arve jorden.’ Hvordan skal vi forstå det? Eller — skal vi bare overse det? Eller avvise det? I EFE 01:10 står: ‘Når tiden er gått i oppfyllelse, skal han sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden.’ Og når er tiden gått i oppfyllelse? Jo, når Guds tider er blitt en realitet! Det er det hele Bibelen handler om! Hvordan skal vi forstå disse bibelversene, og mange flere med det samme budskapet? Betyr de ikke noe? Skal vi bare overse dem? Eller skal vi etter eget forgodtbefinnende bare forkaste dem? Har du noen gang bedt en prest om å forklare deg MAT 05:05? Det som jeg har skrevet ned her, forklarte jeg en gang i en forsamling baptister. De fleste satt og råflirte foraktelig av meg. Noen lo åpenlyst. Det så ut som om de hadde glemt at det var Guds ord jeg leste fra — ord for ord. Da jeg spurte dem om de var klar over at det var Guds ord de satt og spottet, og ikke meg, ble flirene ikke helt så brede, og latteren ble erstattet med sinne! Men — valgte de likevel å avvise det som står skrevet? Hvis noen leser Guds ord og så sortere ut det som ikke passer dem, er det min påstand at da vil det være en større velsignelse for dem å gå hjem og lese VG eller Dagbladet, eller Cocktail! — så slipper de iallfall å drive Gud og Kristus til løgnere! 2TE 02 Det store frafallet 2TE 02:01-06. Fordervelsens sønn 01 Men vi ber dere, brødre, angående vår Herre Jesu Kristi nærvær og vår samling med ham: 02 Bli ikke så lett urolige i deres sinn verken av påstander, eller av noen ånd, eller av noe ord, eller av noe skriv om at Kristi dag er nær. 03 La dere ikke bli forført på noen måte, for den kommer ikke uten at frafallet først har funnet sted. Da skal syndens menneske bli åpenbart, han som er fordervelsens sønn! 04 Han er den som står imot og opphøyer seg over alt som er av Gud, eller som blir tilbedt. Han sitter selv som Gud i Guds helligdom og viser seg frem som om han er Gud. 05 Dere husker at jeg tidligere har fortalt dere dette. 06 Og nå vet dere hva som holder igjen, men det skal bli åpenbart når tiden er inne. Andre tessaloniker med kommentarer 23 KOMMENTAR 006: Her ser vi at Paulus viser til Jesu nærvær og at de som gjennom en kjærlig og rettferdig livsførsel her på jorden, skal få en åndelig oppstandelse. De skal samles med Jesus under den perioden som omtales som Jesu nærvær. I Første tessaloniker var jeg inne på hva som er Gud den allmektige store vredes dag. Her bruker Paulus uttrykket Jehovahs dag. Det er det samme. Allerede kort tid etter Jesu himmelfart var det noen av jødene som begynte å forkynne at Jehovahs dag allerede hadde vært, og Paulus advarer menigheten i Tessalonika mot å la seg bringe ut av fatning p.g.a. en slik forkynnelse. Så forklarer han at før den dagen kommer, skal det finne sted et stort frafall, og under det store frafallet skal ‘syndens menneske’ bli åpenbart. Paulus kaller ham for fordervelsens sønn, det samme uttrykket Jesus brukte om Judas. Hva betyr ‘syndens menneske?’ Det er ikke nødvendigvis en enkelt person, men kan med større sannsynlighet være billedtale for både personer, kirker og organisasjoner — slike som vil følge Jesus, men som gjør det på falskt grunnlag og med falsk lære. Og hvilken lære er i dag lengst borte fra Bibelens sannhet? Det er mange, det. Men verst av alle er uten tvil Den athanasianske trosbekjennelse som slår fast at Gud, Kristus og Den hellige ånd er tre forskjellige personer somtidig som de er én og den samme, slik at hver av dem utgjør en tredjedel av den totale guddommen. Den stadfester at Jesus er Gud den allmektige, og dermed var det Gud den allmektige, og ikke Jesus, som døde på korset, eller stauren som det står i grunnteksten. Noe slikt har aldri vært Bibelens lære! Den fremste formidler av denne ubibelske læren er i dag, og har vært i snart 1600 år, Den katolske kirke. Men Den norske kirke er ikke et hakk bedre. Den står for en lære som sier at den som ikke vil tro dette, skal uten tvil gå tapt i tider. Se utskrift fra Konkordieboken, Den norske kirkes trosbekjennelse, på sise 070 bak i boken. Som en konsekvens av dette hevder de at en som ikke vil tro på denne læren, ikke kan kalle seg en kristen! Jeg kan ramse opp i fleng av Pavens og andre falske forkynneres vranglære: At sjelen er udødelig og går enten til himmels elller til helvete når et menneske dør. Dermed blir mennesket udødelig gjennom en udødelig sjel som farer ut av kroppen når vi dør. Husk at dette var Satans første løgn: ‘Dere skal slett ikke dø!’ (1MO 03:04) På samme måte tar de stilling til fordel for fariseerne mot Jesus når de sier at Jesus selv påstod at han var Gud den allmektige. På side 07 nederst i Alpha kursheftet står under punkt C at Jesus direkte påstod at han var Gud den allmektige. Det vises da til Johannes 10:33. Der står: Jødene svarte ham og sa: ‘For en god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse og fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.’ Her ser du klart og tydelig at det ikke var Jesus som sa dette. Det var jødenes falske anklage mot ham for at de skulle få noe på ham så de kunne henrette ham. Og 24 Andre tessaloniker med kommentarer hvis Jesus selv hadde hevdet at han var Gud den allmektige, hadde jødene etter Moses’ lov hatt full rett til å ta livet av ham. (3MO 24:16) Det ville vært gudsbespottelse! Men vi trenger ikke å holde oss bare i den vestlige verden. Hinduistenes øverste leder i Tibet, Dalai Lama, hevder at han er Gud inkarnert, født, på jorden. Når den neste Dalai Lama blir utpekt, er han den samme som den forrige, for også han er Gud inkarnert på jorden. Og slik fortsetter det uten ende. Har noen lest om Fantomet, ånden som går? Også Paven hevder å være Guds stedfortreder på jord, og i strid med Jesus bud om at ingen på jorden må kalle seg Far, hører vi til stadighet snakk om Den store Far i Rom. Jehovas vitner påstår at deres organisasjon i Brooklyn, Vakttårnet, er ‘Jehovahs frelsesorganisasjon på jord.’ Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men det får holde for denne gangen. Iallfall er det slik at Paulus advarer menigheten i Tessalonika om at dette skal skje. I vers 04, ser du ikke for deg Paven der han står høyt oppe ‘i Guds tempel’ og lar seg tilbe av folkemassene som om han var Gud den allmektige? Det er altså slike forhold som skal holde igjen for Kristi annet komme, men han skal bli avslørt sammen med all annen falsk forkynnelse på Gud den allmektiges store vredes dag, eller på Jehovahs dag, som er det uttrykket Paulus bruker her. Har vi ikke hørt litt forskjellig om Den katolske kirke i det siste? Har ikke Paven begynt å reise rundt for å be om unnskyldning for tidligere synder? Bare i USA er over 300 prester oppsagt i Den katolske kirke på grunn av overgrep og homofili mot unge gutter? Vet du at katolske prester etter en ny ordning kan bli oppsagt dersom de blir funnet skyldige i overgrep, men at homofilt samvær med de unge guttene som synger i kirkekoret, er unntatt fra denne ordningen? 2TE 02:07-08. Den lovløse 07 For lovløshetens mysterium er allerede nå i virksomhet. Det er bare det at han som holder igjen, skal holde igjen inntil han blir tatt bort. 08 Da skal den lovløse bli åpenbart, ham som Herren skal fortære med sin munns ånd og tilintetgjøre når han tilkjennegir sitt nærvær. KOMMENTAR 007: De forhold som jeg her har nevnt, utgjør en del av lovløshetens mystiske krefter. Paulus sier at de allerede nå, rundt år 50, er i virksomhet. Og det skal de være helt til den lovløse blir tatt bort en gang i fremtiden, jfr. Åpenbaringen 20:10. Der står, PAKTEN: ‘Djevelen, som forførte dem, ble kaste i sjøen med ild og svovel, der dyret og den falske profeten er. Og de skal plages dag og natt i tid og tider.’ Dette skal skje etter at Guds tider er en realitet. NB! Dette er det eneste verset i hele Bibelen der uttrykket ‘plages i tider’ blir brukt. Som du ser gjelder det ikke for mennesker. Hvem er så den lovløse? Jo, det er alle og enhver som forkynner falsk lære. Lov- Andre tessaloniker med kommentarer 25 løshet i Bibelsk forstand viser ikke til brudd på landets lover, men til ugudelighet. Og de ugudelige er slike som ikke følger Guds lov. Mange hevder at den lovløse er identisk med antikrist. Så er så absolutt ikke tilfellet! Det forkynnes fra forskjellig hold at ‘antikrist’ er en mektig jøde som skal styre hele verden som en falsk Kristus i tre og et halvt år etter Satans plan direkte fra et gjenoppbygget tempel i Jerusalem. Dette er bibelfabling på et meget høyt nivå. Apostelen Johannes skriver i et av sine brev at enhver som nekter for at Kristus er kommet i kjøttet, altså som menneske, er antikrist, altså mot Kristus. Hva sier treenighetslæren? Hvem blir etter dette den første antikristen? Jo, jødene selv som avviste Kristus som Guds sønn og korsfestet, staurnaglet, ham. Kan du tenke deg noen andre? Hva med muslimene? Har de godkjent Jesus som Guds Sønn? Hva med Stalin og Sovjetunionen? Hva med kommunistiske regimer generelt? Hva med humanetikerne? Alle disse avviser at Jesus er kommet i kjøttet som Guds Sønn! De er antikrister. 2TE 02:09. Satans forførende løgner 09 Den lovløses nærvær er av Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under. KOMMENTAR 008: Her ser vi at den lovløses nærvær er etter Satans vilje. ‘Han skal kjennetegnes med kraftfulle gjerninger, tegn og under, og med forførende løgner og all verdens djevelskap.’ Hvem blir da den lovløse i tillegg til alle og enhver som med vilje kommer med falsk forkynnelse? Jeg har nevnt Paven og Dalai Lama som klare eksempler. Kommer Den norske kirke inn under den samme dommen? Hva med andre menigheter og kirkesamfunn? Hva med såkalte søndagskristne, slike som gjennom sin ytre søndagsfromhet resten av uken benytter sin kristendom som et redskap til løgn og bedrag, ofte for økonomisk vinnings skyld? Hva med Jakob Jervel? Han har i en årrekke forkynt læren om tiders pine i et tiders brennende helvete som professor ved Universeitetet i Oslo, den institusjonen som utdanner, ja nettopp — presterne? Rett etter at han gikk av som pensjonist, sier han utpå høstparten i år 2002 på NRK radio at alt sammen var en bløff! Helvete finnes ikke! Ordet som Jesus brukte, var geenna, navnet på en søppelfylling utenfor Jerusalem der alt det som var forkastet, ble kastet? Hører noen av disse til den lovløse? Hva med Hitler? Han må jo ha vært alle tiders antikrist! Nei, ikke etter dette. Hitler representerte den lovløse, for han brukte Bibelen til å tilpasse sine egne interesser, bl.a. ansatte han en av Pavens kardinaler, von Papen, som sin nestkommanderende. Og slik vant han hele Den katolske kirken over på sin side! Hitler brukte 26 Andre tessaloniker med kommentarer også Bibelen som et redskap til makt. Når han lovte tyskerne fred i og velstand i tusen år, var det nettopp De tusen år han siktet til. Og tyskerne trodde ham! Jo, Hitler hørte sannelig til den lovløse! Men noen antikrist var han ikke. 2TE 02:10-12. Alle som har trodd på løgnen 10 Men alle som lar seg forføre til urett, skal bli utslettet fordi de ikke hadde kjærlighet til å ta imot sannheten så de kunne blitt reddet. 11 På grunn av dette skal Gud la en villfarelsens virksomhet komme over dem — og de skal tro løgnen! 12 Da skal han dømme alle som ikke ville tro sannheten, men fant glede i det som var urett. KOMMENTAR 009: Så kommer en fryktelig dom over slike som lar seg forføre. De skal bli utslettet! Men, virker ikke det temmelig urettferdig? Slike som har latt seg forføre, er ikke de uskyldige! Det er jo forførerne som fortjener straff! Ja, og de har allerede fått sin dom. Nå er det de som har latt seg forføre, som skal dømmes. I Johannes 09:38 sier Jesus: ‘Til dom er jeg kommet inn i denne verden, så de som ikke ser, skal få se, og de som ser, skal blindes.’ Hvordan skal vi forstå dette? Jo, de som ikke hadde noen kunnskap, men som hadde den rette ydmykhet i sitt forhold til Gud, de skal få se, jfr. disiplene. Men de som ser, altså slike som fariserne som hadde et hav av kunnskap, men ikke den rette hjertetilstand, de skal bli forblindet for sannheten. En fariseer hørte dette og spurte Jesus: ‘Er også vi blinde?’ Med dette spørsmålet ville han egentlig fremheve sin omfattende kunnskap nettopp om Guds ord. Og husk det svaret Jesus gav denne mannen: ‘Hvis dere hadde vært blinde, hadde dere ikke hatt noen skyld, men fordi dere selv sier at dere ser, skal deres synd bestå.’ Her ser vi at det er deres hjertetilstand det er noe galt med. De nektet å bøye seg for Jesu sanne lære og tviholdt på egne vrangforestillinger. Derfor skulle deres synd bestå! Hvordan er den situasjonen i dag f.eks. blant det norske presteskapet? Bøyer de seg for Jesu lære, eller tviholder de på egne og andre menneskers læresetninger? Noen snakker til og med om luthersk dåp. Hva er det? Jehovas vitner døper seg til deres organisasjon i Brooklyn. På side 176 litt nede på siden i deres bok som heter ‘Kunnskap som fører til evig liv,’ står det: ‘Det å bli døpt ‘i den hellige ånds navn,’ vil si at en anerkjenner Jehovas hellige ånd, hans virksomme kraft, som det redskap Jehova benytter for å gjennomføre sine hensikter og for å gi sine tjenere styrke til å gjøre hans rettferdige vilje sammen med hans organisasjon. (Vakttårnet i Brooklyn), som blir ledet av hans ånd.’ Sannheten er den at i dag finnes det ingen unnskyldning for ikke å følge Guds sanne lære, for Guds ord, Bibelen, er tilgjengelig for de aller fleste av oss. Og hvis Andre tessaloniker med kommentarer 27 vi ikke engang gidder å finne ut hva som er rett, skal vår synd bestå — og det selv om vi tror at vi lever som kristne mennesker! Les MAT 07:21-23. Ja, dette var harde bud! Hvilke lærer må vi passe oss for så vi ikke kommer inn under denne dommen? Det gjelder en hvilken som helst menneskelig lære som strider mot Bibelens innhold. Fremst blant disse står Den (s)athanasianske trosbekjennelse. Som nevnt finner du den på side 070 bak i denne boken. Jeg vil bare vise til et par punkter fra den lære som helt klart strider mot Guds ord: Den begynner med en trussel: I punkt 02 står: ‘Den som ikke fastholder den (treenighetslæren), vil uten tvil gå evig fortapt.’ Til hvem på jorden har Gud gitt fullmakt til å dømme om hvem som skal gå tapt? I punkt 24 står det: I denne treenigheten (forholdet mellom Gud, Kristus og Den hellige ånd) er intet først eller sist, intet større eller mindre. Hør hva Jesus sier i JOH 14:24. ‘Dere har hørt at jeg har sagt at jeg går bort, men kommer tilbake til dere. Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere når jeg sier at jeg går til min Far, for min Far er større enn meg.’ De kan jo umulig ha lest Bibelen, disse fablerne! Påstanden om at Jesus er Gud den allmektige har ført til slike villfarelser som at det var Gud selv som døde på korset, stauren, treet. Dermed var det Gud som reiste seg selv opp fra de døde. Og når det går opp for dem at konsekvensen av en slik forkynnelse må bli at det var en død Gud som reiste en død Gud opp fra de døde, svarer de nesten gudsbespottelig at ‘ingenting er umulig for Gud.’ De bruker en fire-fem uklare og til dels feiloversatte bibelvers for å forsvare denne læren. Og dermed forkaster de flere hundre bibelvers som klinkende klart sier at Jesus er Guds enbårne sønn, f.eks. JOH 03:16, og at Gud er Jesu Far, f.eks. JOH 14:24. På samme måten som den begynte, avsluttes læren også med en trussel: I punkt 26 står det: ‘Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten.’ Mormons bok fra Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige er også et slikt menneskelaget dokument. Der påstår mormonernes profet Joseph Smith at han møtte Gud og Kristus i to identiske skikkelser på et høydedrag i staten New York. Det skjedde på 1820-tallet. I Andre Moses 33:20 står at ikke noe menneske kan se Gud og leve. Adventistenes profetinne Ellen G. White er også et eksempel på menneskers læresetninger og falske profetier. Hun påstår at hun i et syn fikk se inn i himmelen. Der fikk hun se pakten ark, og på den hadde sabbatsbudet en spesiell glans. Og derfor er det en grunnpillar i Adventistenes lære at de må holde sabbaten, stikk i strid med Jesu bud, f.eks. Romerne 14:05-06. Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men med litt ettertanke kommer du kanskje på flere eksempler selv. Du har nettopp lest hvor alvorlig det er å avvise den fulle og hele sannhet og i stedet forholde seg til menneskebud og filosofier. 28 Andre tessaloniker med kommentarer Men, hva må vi så gjøre for å unngå slike vrangforestillinger? Hva med slike som er oppvokst i en spesiell tro? Betyr det at vi skal avvise alt som er skrevet av mennesker, f.eks denne boken med kommentarer? Svaret gir seg selv. ‘Sett alt på prøve,’ sier Paulus i 1TE 05:21, ‘og hold så fast på det som er godt.’ De som bodde i Berøa er et forbilde på hvordan vi skal gå frem. I GJE 17:11, PAKTEN, står: ‘De var mer mottakelige der enn i Tessalonika, for de tok imot ordet med et helt åpent sinn. Og så gransket de Skriften dag etter dag for å se om det var slik (som Paulus hadde forkynt). Slik er oppskriften: Vi skal ta imot med et åpent sinn, men likevel være såpass skeptiske at vi går hjem og sjekker med Guds ord om det er sant det vi har fått forkynt eller presentert skriftlig. Mye av det som forkynnes, stemmer ikke med Bibelens opprinnelige innhold! Det er da en forutsetning at vi har et visst kjennskap til det som står i Bibelen. Det er også det som er hensikten med dette enkle heftet. Noen vil steile og fnyse foraktelig når de leser noe av det. Andre vil lese det med omtanke og sjekke med Bibelen om det stemmer. Derfor er det mange henvisninger til bibelvers. Og likevel er ikke alt like lett. 2TE 02:13-17. Stå fast i sannheten 13 Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre. Dere er elsket av Jehovah, for fra begynnelsen har Gud utvalgt dere til redningen ved å helliggjøre deres ånd fordi dere trodde sannheten. 14 Derfor kalte han dere ved vårt budskap for at dere skulle vinne frem til Herren Jesu Kristi herlighet. 15 Derfor, brødre, hold ut! Grip de overleveringene vi har undervist dere i, enten det er gjennom våre ord eller våre skriv. 16 Måtte så Herren Jesus Kristus selv, og også Gud, vår Far, de som har elsket oss, gi oss tiders trøst gjennom det gode håp om deres nåde. 17 Og måtte de oppløfte deres hjerter og styrke dere alle til gode ord og gjerninger. KOMMENTAR 010: Men menigheten i Tessalonika står det bra til med. Paulus og hans medarbeidere skylder takk til Gud for den måten de har tatt imot budskapet, og for deres rette livsførsel som kjærlige og rettferdige medmennesker. De har tatt imot Krisus og hans budskap uten svik. Derfor er de også elsket av Jehovah, sier Paulus. Og derfor skal de få del i Herren Jesu Kristi herlighet. De skal altså få del i den første oppstandelsen. Betyr det at alle i menigheten uten unntak skal få en himmelsk oppstandelse? Vi vet egentlig ikke hvor stor denne menigheten var. Hvis den bare besto av noen få mennesker, kan nok det være tilfellet. Men det er lite trolig, for Paulus skriver i sitt siste brev, det andre brevet til Timoteus, (2TI 01:15) at mange hadde forlatt ham; altså det budskapet han forkynte. Det er da særlig de i Asia han viser til, Galaterne. Hvordan stemmer dette med at alle kristne går rundt og sier at de er reddet? Nei, da Andre tessaloniker med kommentarer 29 forstår vi hvorfor Jesus i Matteus 24:13 sier at ‘den som holder ut til enden, skal bli reddet.’ Paulus sier det like klart i Romerne 13:11. Der står: ‘— For vi er nærmere redningen i dag enn da vi kom til troen.’ Johannes viser dette i Åpenbaringen 03:01-06 fra et annet synspunkt. Der blir hele menigheten refset for sin åndelige død. Men likevel, sier han i vers 04: ‘Du har noen få navn også i Sardes som ikke har flekket til klærne sine. Og de skal vandre omkring med meg i hvite klær, for de er verdige til det.’ ‘Å vandre omkring med Kristus i hvite klær’ er billedlig for å bli oppreist til en himmelsk herlighet som medlemmer av Guds presteskap med Kristus som øversteprest, til Guds rike med Kristus som konge, og til Guds domstol med Kristus som overdommer. Alt dette er et resultat av Guds nye pakt med menneskene etter Melkisedeks ordning. Melkisedeks ordning kan du lese om i Hebreerne, kap. 07. Første gang vi hører om Melkisedek er i Første Moses 13:18-24. Melkisedek, hebr. = Fredens konge. Vi ser i vers 16 at Paulus viser til at troen på Kristus fører til ‘et godt håp’ om tiders liv. Til slutt ber Paulus om at Gud og Kristus i fellesskap må styrke menigheten i Tessalonika ‘til gode ord og gjerninger.’ 2TE 03 Til avslutning 2TE 03:01-05. Herren er trofast 01 Til slutt, brødre, be om at Jehovahs ord må få fritt løp og bli æret, slik det også blir blant dere. 02 Og måtte dere bli skånet for urimelige og onde mennesker, for ikke alle har tro. 03 Men Herren er trofast. Han vil styrke dere og bevare dere fra den onde. 04 Vi har den tillit til dere ved Herren at dere gjør, og vil gjøre, det som vi har befalt dere. 05 Og måtte Herren lede deres hjerter til Guds kjærlighet og til utholdenhet med Kristus. KOMMENTAR 011: Paulus er nå i ferd med å avslutte sitt andre og siste brev til menigheten i Tessalonika. Og det gjør han med både formaninger og oppmuntringer. Han ber særlig om at de må bli befridd fra ondskap fra onde mennesker, ‘for alle (i menigheten) er ikke like sterke i troen.’ Vi ser altså at også denne menigheten hadde sine tvilere. ‘Men Herren er trofast,’ sier Paulus. Han vil beskytte dem mot den onde. Dette avsnittet inneholder egentlig ikke noe som er særlig vanskelig. Derfor skulle det heller ikke være nødvenig med flere kommentarer. Da er det bedre at du selv leser dette avsnittet en gang til — med omtanke. NB! Jeg bruker i vers 01 igjen Guds egennavn Jehovah. Hvorfor bruker jeg Jeho- 30 Andre tessaloniker med kommentarer vah her istedet for Herren, som er vanlig i de fleste oversettelsene? Jehovah blir vanligvis forbundet med Jehovas vitner, hevder mange. Kanskje det, i disse tider, men slik var det ikke fra begynnelsen av. I samtlige grunntekster blir navnet Jehovah, JHVH, brukt. Personlig er jeg lite opptatt av hva den eller den menigheten måtte mene. Jeg bruker bare Bibelen som endelig grunnlag. På side 066 bak i denne boken vil du også finne en forklaring på betydningen av de tre ordene, navnene, som har samme grunnstammen: Jehovah, hebr. = jeg skal fullføre Jehovshua, hebr. = Jehovahs redningsmann. Kortversjonen av Jehovshua er Josva. hebr. Josva = gr. Iesous Den grunnleggende betydningen av navnet Jesus er det få som har fått med seg. Det betyr altså Jehovahs Redningsmann. Vi ser her klart at navnet er knyttet til gjerningen, for det var nettopp den oppgaven Jesus hadde her på jorden. Når du ber i Jesu navn, betyr ikke det at bare du avslutter en bønn med ‘i Jesu navn, amen,’ så har du bedt i Jesu navn. Nei, for å be i Jesu navn må du be i tråd med Jesu gjerning. Du får ikke ny Caddillac om du ber så det svir selv om du avslutter din bønn med ‘i Jesu navn, amen’ til du ikke har mer pust igjen. Nei, det du ber om, må være i pakt med Jesu gjerning. Dessuten gjelder det for en bestemt gruppe. Jehudah, hebr. = jøde. Det betyr ‘som lovpriser Jehovah.’ Legg merke til at PAKTEN bruker -h på slutten av navnet Jehovah. Det er fordi navnet skal inneholde samtlige av de opprinnelige fire konsonantene JHVH. I tidligere tider hadde jødene et ganske avslappet forhold til Guds egennavn, men etter bortførelsen til Babylon endret dette seg kraftig. Av respekt for navnet sluttet de å uttale det. De fortsatte å brukte det skriftlig, men når de leste fra Skriften, satte de et kryss i margen der det stod Jehovah i teksten. Hver gang de kom til et sted med kryss i margen, visste de at det stod Jehovah, men de unnlot og uttale det og sa i stedet Elohiym, som er det hebraiske ordet for Gud som betyr mektig. Historien om hvordan jeg fikk bekreftet mye av dette i møte med en gruppe jødiske turister, finner du i MAT — Dere har aldri kjent meg. 2TE 03:06-13. Den som ikke vil arbeide 06 Så befaler vi dere, brødre, ved Herren Jesu Kristi navn, om å holde avstand til en bror som oppfører seg upassene i forhold til de overleveringer vi har gitt dere. 07 For dere vet hvordan dere bør følge oss, for vi oppførte oss ikke upassende blant dere. 08 Ingen av oss åt noe brød gratis hos dere, men vi arbeidet hardt og strevde natt og dag for ikke å være til byrde for noen. 09 Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men vi ville gi dere et eksempel til etterfølgelse. Andre tessaloniker med kommentarer 31 10 Det var også fordi vi hadde gitt dere denne befalingen: ‘Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete!’ 11 Men vi hører at det er noen blant dere som oppfører seg upassende og ikke vil arbeide, men bare blander seg opp i andres saker. 12 De som er slik, befaler og formaner vi å arbeide i stillhet og å ete sitt eget brød. 13 Men dere, brødre, bli aldri trette av å gjøre godt. KOMMENTAR 012: I Herren Jesu Kristi navn = i tråd med Herren Jesu Kristi gjerning. Vi ser altså at noen i menigheten var likegyndige i forhold til Paulus’ undervisning. Slike skulle de sanne kristne holde avstand til. Hvorfor holdt de seg likevel i menigheten? Si det. Det var vel på den tiden, som det er i dag, mange som satte det sosiale samværet høyere enn en sann tilbedelse, som er lydigheten mot Guds ord. Dessuten fikk de gratis mat. Hvordan skal vi forstå uttrykket ‘å holde avstand til?’ Det ligger egentlig i uttrykket, og den enkelte må selv vurdere dette i enhver situasjon. F.eks. hvis du har forretningsforbindelser med en slik person, skal du da avslutte samarbeidet? Hvis du bare har planer om et slikt forretningssamarbeid, skal du da utsette det? Hvis en slik person er en far eller en sønn, en mor eller en datter, skal resten av familien da forkaste ham? Hva om han bare er en nabo? Ja, situasjonen kan være så forskjellig. Vi vet at en som gjør et feiltrinn, skal tilgis hvis han viser anger, men hvordan vi skal behandle en bror som fortsetter å synde, kommer klarest frem i Matteus 18:15-20. NB! Det er lett å glemme Jesu kjærlighetsbud i en slik situasjon, og da blir det vanskelig å finne den rette balansen mellom gulrot og pisk. Dette forholdet blir ytterligere belyst av Paulus i hans to brev til korinterne. I vers 07 sier Paulus at de skal bruke ham og hans medarbeidere som forbilder. Greit, men vi som lever i dag har ikke den fordelen. Han viser til hvor hardt de strevde mens de var hos dem, slik at de ikke på noen som helst måte skulle bli menigheten til byrde. Han viser også til at de hadde hatt rett til underhold, men at de klarte seg selv fordi de ville gå foran som gode eksempler. Hvordan skal vi forstå det? Hvis de hadde rett til underhold, hadde de vel vært like gode forbilder når de tok imot det de egentlig hadde rett til? Er ikke norsk fagbevegelses fremste slagord ‘stå på krava?’ I bibelsk sammenheng er det ikke slik. Der er forsakelser og lidelser midler til en høyere standard med Jesus som forbilde. Paulus innfører her en ny regel: ‘Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete!’ Hvordan skal vi forstå det? Hva med gamle og syke? Nei, her er det viktig i vite hvilken situasjon Paulus viser til. Husk; dette brevet er skrevet til menigheten i Tessalonika, og gjennom hele Bibelen er det viktig å vurdere hvem budskapet er skrevet til. Ikke alt i Bibelen gjelder oss som lever i dag! Forholdet i menigheten i Tessalonika var slik at noen av medlemmene var for late til å arbeide, altså gjøre en innsats for menigheten. Likevel lot de seg underholde av 32 Andre tessaloniker med kommentarer menigheten slik at de ble en byrde for den. De var ‘late i gjerninger, men ikke i frekkhet.’ Dette kommer klart frem i vers 12 der Paulus ber til Kristus ‘at de må arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.’ Paulus har jo nettopp vist til at det var slik han og hans medarbeidere oppførte seg i menigheten som forbilder for de andre. Han slutter dette avsnittet med denne formaningen: ‘Gå aldri trett av å gjøre godt!’ Med andre ord: Han viser til hvordan Jesu kjærlighetsbud skal fungere i praksis. 2TE 03:14-16. Den som ikke vil adlyde 14 Hvis noen ikke vil adlyde våre ord i dette skrivet, så merk dere det, for da skal dere ikke ha noe fellesskap med ham. 15 Likevel skal dere ikke betrakte ham som en fiende, men irettesette ham som en bror. 16 Måtte så Herren selv gi dere fred, all tid, for alle og på alle måter. Herren være med dere alle. KOMMENTAR 013: Paulus viser til at de må være klare i slike forhold, og medlemmer i mengheten som oppfører seg slik, skal de ikke ha noe fellesskap med. Målet er jo da at vedkommende skal ta til vettet og begynne å oppføre seg skikkelig. I denne prosessen skal de ikke behandle ham som en fiende, men irettesette ham som en bror. 2TE 03:17-18. Paulus’ kjennetegn 17 Dette er en hilsen fra Paulus med min egen hånd. Det skal være et tegn i alle mine skriv. Slik som dette skriver jeg. 18 Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle. Amen. KOMMENRAR 014: Paulus avslutter som vanlig også dette brevet med gode ønsker for menigheten gjennom Kristus. Han understreker hvor viktig det er å ha fred i menigheten, for uten fred mellom medlemmene i en menighet kan menigheten ikke ha Guds ånd. Tenk på det vi har av menigheter i dag. Nesten hver eneste en av disse menighetene er et resultat av maktmenn med spisse albuer med indre strid og splittelse som resultat. Dette er så absolutt ikke etter Guds ånd. I vers 17 viser Paulus til at han avslutter brevet med en hilsen skrevet med sin egen hånd, noe han gjorde som et kjennetegn i alle sine brev. ‘Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle!’ 33 07 Andre tessaloniker med grunntekst og translitterære (ord for ord) oversettelser Her er den greske teksten fra den mest anerkjente av alle grunntekster, Strong’s Hebrew / Greek. Den er overstt direkte fra gammelgresk, koiné, ord for ord, altså translitterært, før den deretter er direkte oversatt til et moderne engelsk og norsk. Først kommer den greske teksten ord for ord. Deretter følger hvert ords betydning på norsk. Og til sist kommer selve oversettelsen. Hvorfor er det gjort slik? Jo, det er stor strid om Bibelens innhold, og mye av den er bevisst forfalsket til å stemme med Pavens eller Luthers egne tolkninger. Hvis du er en av få som ikke vil godta slike forfalskninger, men vil vite Bibelens fulle sannhet direkte fra den teksten Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Paulus og de andre skrev, kan du gå inn og slå opp der. Men hvis noen begynner å avvise også grunnteksten, vet du at de ikke er interessert i sannheten. For mange, ja, de aller fleste, er redd å lese i Bibelen av frykt for at det skal rokke ved deres allerede fastgrodde holdninger. Men ingenting kan vel være bedre enn å vite hva som er rett eller galt i forhold til Bibelen — og da med selve grunnteksten som bevis. For det er nå engang slik at hvis vi legger de eldste tekstene, selve grunnteksten, til grunn for vår bibelforståelse, er det umulig å komme nærmere den originale kilden. Strong’s Hebrew/Greek bruker latinske, ikke greske, bokstaver i sin grunntekst. Arne Jordly 2TE 01 Guds dom og herlighet 2TE 01:01-03. Hilsen 2TE 01:01 SHG: paulos silouanos timotheus ekklesia tessalonikeus theos pater kurios iesous Trans.: paulus silvanus timoteus kirke tessaloniker gud far herre jesus christos kristus PAKTEN: Fra Paulus, Silvanus og Timoteus til tessaloikernes menighet ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 34 Andre tessaloniker med den greske teksten 2TE 01:02 SHG: charis eirene theos pater kurios iesous christos Trans.: nåde fred Gud far herre jesus kristus PAKTEN: Nåde og fred være med dere ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 2TE 01:03-05. Guds rettferdige dom 2TE 01:03 SHG: opheilo eucharisteo theos pantote adelphos axios hoti humon pistis Trans.: skylde takke Gud alltid bror rett fordi deres tro huperauxano agape hekastos heis pas eis allelon allelon pleonazo vokse sterkt kjæelighet hver en alle til hverandre hverandre overflod PAKTEN: Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, og det med rette, for deres tro blir stadig fastere, og den kjærligheten som dere alle har for hverandre, er i overflod. 2TE 01:04 SHG: hoste autos kauchaomai ekklesia theos humon hupomene pistis pas humon Trans.: derfor selv skryte kirke Gud deres utholdende tro alle deres diognos thlipsis anechomai forfølgelse trengsel lide PAKTEN: Derfor skryter vi i Guds menigheter av deres utholdenhet og tro gjennom alle de forfølgelsene og trengslene dere har måttet lide. 2TE 01:05 SHG: endeigma dikaios krisis theos kataxioo kataxioo basileia theos hos kai Trans.: indikere rettferdig dom gud finne verdig finne verdig rike gud som også PAKTEN: Dette viser at Guds dom er rettferdig ved at dere blir funnet verdige til det Guds rike som dere har måttet lide for. 2TE 01:06-07. Herrens herlighet 2TE 01:06 SHG: ei_per dikaios theos antapodidomi thlipsis thlibo Trans.: fordi rettferdig gud gjengjelde trengsel plage Andre tessaloniker med den greske teksten 35 PAKTEN: Fordi Gud er rettferdig, skal han gjengjelde dem som plager dere, med trengsler. 2TE 01:07 SHG: thlibo anesis en -hos kurios iesous apokalupsis ouranos dunamis Trans.: plage lindring da som herre jesus åpenbare det høye kraft aggelos budbringer PAKTEN: For den som er blitt plaget, skal få lindring når Herren Jesus åpenbarer seg på himlene sammen med sine mektige budbringere. 2TE 01:08-10. Herrens straff 1TE 01:08 SHG: phlox pur didomi ekdikesis eido theos hupakouo euaggelion kurios Trans.: flamme ild gi straff kjenne gud lytte budskap herre iesous christos jesus kristus PAKTEN: Med flammende ild skal han straffe dem som ikke kjenner Gud og som ikke vil lytte til budskapet om Jesus Kristus. KOMMENTAR: Bibelen forteller lite om detaljene omkring Den store trengselen, men vi vet at Jesus bruker slik det var på Noahs tid som forbilde. Det betyr ikke at det skal skje ved en vannflom. Vi vet også at Sodoma og Gomorra er et forbilde på Guds utryddelse av ugudeligheten etter at Satan igjen er sluppet ut fra sitt fangenskap. (ÅPB 20:07-10) 1TE 01:09 SHG: hostis dike -tino aionios olethros prosopon kurios doxa ischus Trad.: deres straff bli tiders ødelegge ansikt herre herlighet styrke PAKTEN: Deres straff skal bli en tiders utslettelse borte fra Herrens nærvær, hans herlighet og styrke. KOMMENTAR: I de fleste norke oversettelsene viser dette verset til en tiders fortapelse. Og fortapelsen er så godt innarbeid i kristne menneskers bevissthet at de med en gang ser for seg den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helve. Slike oversettelser bygger på tre vrangforestillinger: 36 Andre tessaloniker med den greske teksten 01. Den udødelige sjelen. En sjel, et menneske, er ikke udødelig i bibelsk sammenheng, ikke før sjelen etter De tusen år har fått tiders liv av Gud. Læren om den udødelige sjelen bygger på Satans første løgn i 1MO 03:04. ‘Dere skal slett ikke dø.’ Og for at Satans løgn skal være sannhet, må vi mennesker ha noe inne i oss som ikke kan dø. Dette bygger på en ufattelig villfarelse, men er dessverre standard tro blant de fleste av dagens kristne. Opphavet til denne læren er Paven, den største lovløse. 02. En tiders pine. Det er ikke en del av bibelens lære at noen skal pines uten opphør. Bibelen presenterer ikke Gud som en tiders sadist. Ordet pine blir ikke engang brukt i Bibelen. Det ordet som pine blir oversatt fra, er basanizo. Det betyr ikke pine, men smerte. Og det er noe helt annet. Vi må alle lide smerte fra tid til annen, men det er vel heller få av oss som har opplevd pine. Vi har alle opplevd smerte i en eller annen form, men de aller færreste av oss har vel vært utsatt for pine. 03. Det brennende helvete. Læren om det brennende helvete finnes ikke i Bibelen (den greske teksten), verken ordet eller begrepet. Læren bygger på et bilde Jeus brukte om å kaste de ubrukelige på Gehennas ild, en søppelfylling sør for Jerusalem. Læren om den udødelige sjelens tiderse pine i et tiders brennene helvete ble skapt av Paven, den store lovløse, av forretningsmessige hensyn og grådighet. ‘Så snart pengene i kisten kling, sjelen ut or skjærsilden spring.’ Ordet som blir brukt av Paulus i dette verset, er olethros. Det betyr ødeleggelse og viser til et menneskes forråtnelse i graven uten mulighet til en fremtidig oppstandelse. 1TE 01:10 SHG: hotan erchomai endoxazo hagios thaumazo pas pisteuo hoti Trans.: når komme herliggjøre hellig lovprise alle tro fordi marturion epo pisteuo hemera vitneforklaring til tro dag PAKTEN: Det vil skje når han kommer for å herliggjøre sine hellige. Da skal han bli lovprist av alle som har trodd på vår vitneforklaring og satt sin tiltro til den dagen. KOMMENTAR: Paulus viser her til Den store trengselen, avslutningen på dene tidsalderen, og prosessen som fører frem til De tusen år. Det er da Jesus åndelig skal komme tilbake med sine hellige, for det er prosessen som fører til utryddelsen av all ugudelighet på jorden, som billedlig kalles for bryllupsfesten. For da har Kristus samlet inn hele sitt himmelske presteskap, bruden, igjen billedlig for den nærhet Andre tessaloniker med den greske teksten 37 Jesus har til de hellige som på denne tid har fått del i den første, den åndelige, oppstandelsen. På denne tid avsluttes Jehovahs dag, eller Gud den allmektiges store vredes dag, mens Herrens tid fortsetter i ennå tusen år. Nå er det mekisediske presteskapet på plass og klart til å regjere med Kristus i de tusen år. (ÅPB 20:4, ÅPB 20:06) 2TE 01:11-12. Guds og Herrens nåde 2TE 01:11 SHG: eis -hos kai proseuchomai pantote theos axioo axioo ho klesis pleroo Trans.: ved det også be alltid gud verdig verdig det kall fullføre pas eudokia agathosune ergon pistis dunamis all fullmakt gode gjerning arbeid tro kraft PAKTEN: På grunn av dette ber vi alltid for dere, for at Gud skal finne dere verdige etter kallet til å fullføre denne gode gjerningen med alle fullmakter i kraft av deres tro. 1TE 01:12 SHG: onomao kurios iesous christos endoxa kata charis theos kurios iesous Trans.: navn herre jesus kristus herliggjort ved nåde gud herre jesus christos kristus PAKTEN: For Herren Jesu Kristi navn skal bli herliggjort av dere ved Guds og Herren Jesu Kristi nåde. 2TE 02 Det store frafallet 2TE 02:01-06. Fordervelsens sønn 2TE 02:01 SHG: de erotao adelphos parousia kurios iesous christos episunago episunago Trans.: men be bror nærvær Herre Jesu Kristus samling samling PAKTEN: Men vi ber dere, brødre, angående vår Herre Jesu Kristi nærvær og vår samling med ham: 2TE 02:02 SHG: tacheos saleuo nous mete throeo mete pneuma mete logos mete Trans.: lett oppskake sinn verken påstand eller ånd eller ord eller 38 Andre tessaloniker med den greske teksten eoistole hemera christos enistemi enistemi skriv dag kristus være nær være nær PAKTEN: Bli ikke så lett urolige i deres sinn verken av påstander, eller av noen ånd, eller av noe ord, eller av noe skriv om at Kristi dag er nær. KOMMENTAR: Hvordan kan et menneske bli urolig av en ånd? Det er i grunnen, med litt omtanke, ganske enkelt. Din ånd er din personlighet og væremåte. Og hvis du f.eks. går rundt og engster deg for noe, da har du en engstelsens ånd. Og hvis du gleder deg, da har du en gledens ånd. En ånd kan også vises til som en fremtredende mening, (prøv ånden i menigheten) og hvis da dette at Kristi dag var nær, var en vanlig oppfatning, var det en feil ånd. Og slike ånder skulle ikke de utvalgte i Tessalonika gå rundt å engste seg for. Vær klar over at ordet ånd ikke er en del av den norske talemåten slik det var på apostlenes tid. Derfor må vi forsøke å sette oss inn i datidens tenke- og talemåte for å få en rett forståelse av dette. 2TE 02:03 SHG: me tis exapatao medeis topos erchomai ean_me erchomai apostasia Trans.: ikke noen forføre ingen måte komme før enn komme frafall apostasia proton anthropos hamartia apokalupto huios apoleia frafall først menneske synd åpenbare sønn fordervelse PAKTEN: La dere ikke bli forført på noen måte, for den kommer ikke uten at frafallet først har funnet sted. Da skal syndens menneske bli åpenbart, han som er fordervelsens sønn! KOMMENTAR: Mange kristne tror at frafallet er et tegn på nåtidens likegyldighet i forhold til Guds ord. Det stemmer ikke. Hele forklaringen kan du lese på side 98. På engelsk har de et godt uttrykk som forklarer frafallet; defection from the truth, avvik fra sannheten. Det er dessverre ennå slik at dette avviket fra sannheten er normen for dagens kristne forkynnelse. 2TE 02:04 SHG: ho antikeimai huperairomai heatou epo pas lego theos e sebasma Trans.: som stå imot opphøye seg selv over alt si gud eller tilbe hoste theos som Gud kathizo naos theos apodeiknumi heautou theos sitte helligdom g ud stå frem han selv gud Andre tessaloniker med den greske teksten 39 PAKTEN: Han er den som står imot og opphøyer seg over alt som er av Gud, eller som blir tilbedt. Han sitter selv som Gud i Guds helligdom og viser seg selv frem som om han er Gud. 2TE 02:05 SHG: mnemoneuo eti lego tauta Trans.: huske tidligere si dette PAKTEN: Dere husker at jeg tidligere har fortalt dere dette. 2TE 02:06 SHG: nun eido ho katecho apokalupto kairos Trans.: nå vite hva holde igjen åpenbare tid PAKTEN: Og nå vet dere hva som holder igjen, men det skal bli åpenbart når tiden er inne. KOMMENTAR: Hva er det som blir holdt igjen? Jesu andre komme? Nei, det denne kraften, som er av Satan, solder igjen, er en rett forståelse and Guds plan for menneskene. Men når Guds tid er inne, vil dette bli avslørt slik at disse kreftne ikke lenger skal kunne stå imot. Hvis du nå forstår kapittel 11 i Åpenbaringen når du leser det, vil du oppleve noe helt fantastisk. Da vil du forstå alt dette og se det så klart som blekk. Du finner full forklaring på Guds to vitner på side 102, men jeg tar en noe kortere variant av den forklaringen under Den lovløse på side 98 i denne boken. 2TE 02:07-08. Den lovløse 2TE 02:07 SHG: musterion anomia ede energeo monon arti katecho katecho Trans.: mysterium lovløshet allerede birksom bare nå holde igjen holde igjen heos ginomai mesos inntil skje fremfor PAKTEN: For lovløshetens mysterium er allerede nå i virksomhet. Det er bare det at han som skal holde igjen, skal holde igjen inntil han blir tatt bort. 2TE 02:08 SHG: tote anomos apokalupto hos kurios analisko pneuma stoma katargeo Trans.: da lovløs åpenbare som herre fortære ånd munn tilintetgjøre 40 Andre tessaloniker med den greske teksten epiphaneia parousia tilkjennegi nærvær PAKTEN: Da skal den lovløse bli åpenbart, ham som Herren skal fortære med sin munns ånd og tilintetgjøre når han tilkjennegir sitt nærvær. 2TE 02:09. Løgnens under 2TE 02:09 SHG: hos parousia kata energeia satanas pas dunamis semeion pseudos teras Trans.: som nærvær av virksomhet Satan all kraft tegn løgn under PAKTEN: Den lovløses nærvær er av Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under. 2TE 02:10-12. Alle som har trodd på løgnen 2TE 02:10 SHG: pas apate adikia apolluni anti -hos dechomai agape aletheia sozo Trans.: alle forføre urett utslette fordi som motta kjærlighet sannhet redde PAKTEN: Men de som lar seg forføre av urett, skal bli utslettet fordi de ikke hadde kjærlighet til å ta imot sannheten så de kunne blitt reddet. 2TE 02:11 SHG: touto dia theos pempo energia plane pisteuo pseudos Trans.: dette ved Gud sende virksomhet villfarelse tro løgn PAKTEN: På grunn av dette skal Gud la en villfarelsens virksomhet komme over dem — og de skal tro løgnen! 2TE 02:12 SHG: pas krino ho pisteuo aletheia eudokeo adikia Trans.: alle dømme som tro sannhet glede urett PAKTEN: Da skal han dømme alle som ikke ville tro sannheten, men fant glede i det som var urett. 2TE 02:13-17. Stå fast i sannheten 2TE 02:13 SHG: opheilo eucharisteo aei theos adelphos agapao kurios hoti theos Trans.: skylde takke alltid gud bror elske herre fordi gud Andre tessaloniker med den greske teksten 41 arche haireomai soteria en hagiasmos pneuma pistis aletheia begynnelse utvelge redning ved helliggjøre ånd tro sannhet PAKTEN: Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre. Dere er elsket av Jehovah, for fra begynnelsen har Gud utvalgt dere til redningen ved å helliggjøre deres ånd fordi dere trodde sannheten. KOMMENTAR: Uttrykket ‘utvelge til redning ved å helliggjøre deres ånd’ viser direkte til den første, den åndelige oppstandelen. Det er denne oppstandelsen Bibelen hele tiden viser til som redningen. Og det er slik den andre fasen i den første oppstandelsen skal skje, at de blir tatt opp til himlene som åndelige personer, de fleste kristne tror skjer med alle når de død, jfr. Den første oppstandelsen. 2TE 02:14 SHG: eis -hos kaleo euaggelion peripoisesis doxa kurios iesous christos Trans.: til den kalle budskap vinne herlighet herre Jesus Kristus PAKTEN: Derfor kalte han dere ved vårt budskap for at dere skulle vinne frem til Herren Jesu Kristi herlighet. 2TE 02:15 SHG: ara -oun adelphos steko krateo paradosis hos echo didasko eite logos Trans.: derfor bror holde gripe overlevering som ha undervise enten ord eite epistole eller skriv PAKTEN: Derfor, brødre, hold ut! Grip de overleveringene vi har undervist dere i, enten det er gjennom våre ord eller våre skriv. 2TE 02:16 SHG: de kurios iesous christos autos theos kai pater ho agapao didomi aionios Trans.: så herre Jesus Kristus selv Gud også far som elske gi tiders paraklesis agathos elpis en charis trøst god i ved nåde PAKTEN: Måtte så Herren Jesus Kristus selv, og også Gud, vår Far, de som har elsket oss, gi oss tiders trøst gjennom det gode håp om deres nåde. 2TE 02:17 SHG: parakaleo humon kardia sterizo pas agathos logos ergon Trans.: trøste deres hjerte styrke alle gode ord gjerning 42 Andre tessaloniker med den greske teksten PAKTEN: Og måtte de oppløfte deres hjerter og styrke dere alle til gode ord og gjerninger. 2TE 03 Til avslutning 2TE 03:01-05. Herren er trofast 2TE 03:01 SHG: loipon adelphos proseuchomai logos kurios echo trecho doxazo kai Trans.: sist bror be ord herre ha løpe fritt ære også PAKTEN: Til slutt, brødre, be om at Jehovahs ord må få fritt løp og bli æret, slik det også blir blant dere. 2TE 03:02 SHG: rhuomai atopos poneros anthropos pas pistis Trans.: befri urimelige onde menneske alle tro PAKTEN: Og måtte dere bli skånet for urimelige og onde mennesker, for ikke alle har tro. 2TE 03:03 SHG: kurios pistos hos sterizo phulasso poneros Trans.: herre trofast som styrke bevare ond PAKTEN: Men Herren er trofast. Han vil styrke dere og bevare dere fra den onde. 2TE 03:04 SHG: peito kurios epi kai poieo poieo hos paraggello Trans.: tillit herre til også gjøre gjøre som befale PAKTEN: Vi har den tillit til dere ved Herren at dere gjør, og vil gjøre, det som vi har befalt dere. 2TE 03:05 SHG: kurios katheuthumo humon kardia eis agape theos eis hupomone christos Trans.: herre lede deres hjerte til kjærlighet Gud til utholdenhet Kristus PAKTEN: Måtte Herren lede deres hjerter til Guds kjærlighet og til utholdenhet med Kristus. 2TE 03:06-13. Den som ikke vil arbeide Andre tessaloniker med den greske teksten 43 2TE 03:06 SHG: de paraggello adelphos onoma kurios iesous christos stello pas Trans.: så befale bror navn herre Jesus Kristus holde avstand til alle adelphos peripateo ataktos kata paradosis hos paralambano bror vandre upassende etter overlevering som få/gi PAKTEN: Så befaler vi dere, brødre, i Herren Jesu Kristi navn, om å holde avstand til en bror som oppfører seg upassene i forhold til de overleveringer vi har gitt dere. 2TE 03:07 SHG: autos eido pos dei mimeomai atakteo atakteo en Trans.: selv vite hvordan burde følge upassende upassende blant PAKTEN: For dere vet hvordan dere bør følge oss, for vi oppførte oss ikke upassende blant dere. 2TE 03:08 SHG: oude phago tis artos dorean ergazomai kopos mochtos nux hemera Trans.: ingen ete noe brød gratis arbeide hardt streve natt dag epibareo tis tynge noen PAKTEN: Ingen av os åt noe brød gratis hos dere, men vi arbeidet hardt og strevde natt og dag for ikke å være til byrde for noen. 2TE 03:09 SHG: hoti echo exousia didomi heautou topos mimeomai Trans.: fordi ha rett gi dere forbilde etterfølge PAKTEN: Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men vi ville gi dere et eksempel til etterfølgelse. 2TE 03:10 SHG: kai hote toto paraggello ei ei_tis thelo ergazomai mede esthio Trans.: også fordi denne befaling at hvis noen ønske arbeide heller ete PAKTEN: Det var også fordi vi hadde gitt dere denne befalingen: ‘Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete!’ KOMMENTAR: Noen trekker denne uttalelsen over alle grenser og hevder at det er synd å leve på trygd. Hva da med uføre og eldre? Skal de ikke få mat? Nei, dette 44 Andre tessaloniker med den greske teksten gjelder for arbeidet i menigheten. Den som ikke vil gjøre en innsats for menigheten, skal heller ikke ete i menigheten. Dette kommer ikke så klart frem i dette verset, og det er på beklagelig vis slik at mange legger kun ett bibelvers til grunn for sin bibelforståelse. Men da er det viktig for en fullstendig bibelforståelse å holde seg til Salme 119:160: ‘Summen av mitt ord er sannheten, og hver eneste av dine rettferdige dommer varer i tider.’ Uklarheten i dette verset blir ganske klar allerede i vers 12. 2TE 03:11 SHG: akouo tis peripateo en ataktos ergazomai medeis medeis Trans.: høre noen oppføre blant upassende arbeide ingen ingen periergazomai blande gjøremål PAKTEN: Men vi hører at det er noen blant dere som oppfører seg upassende og ikke vil arbeide, men bare blander seg opp i andres saker. 2TE 03:12 SHG: de toioutos paraggello parakaleo kurios iesous christos heseuchia ergazomai Trans.: de slik befale formane herre Jesus kristus stillhet arbeide esthio heautou artos ete sitt eget brød PAKTEN: De som er slik, befaler og formaner vi å arbeide i stillhet og å ete sitt eget brød. 2TE 03:13 SHG: adelphos ekkakeo kalopoieo kalopoieo Trans.: bror trett godgjøre godgjøre PAKTEN: Men dere, brødre, bli aldri trette av å gjøre godt. 2TE 03:14-15. De som ikke vil adlyde 2TE 03:14 SHG: ei tis hupakuo logos ho epistole semeioo echo me sunanamignumi Trans.: hvis noen adlyde ord i skriv merke ha ingen fellesskap entrepo skamme Andre tessaloniker med den greske teksten 45 PAKTEN: Hvis noen ikke vil adlyde våre ord i dette skrivet, så merk dere det, for da skal dere ikke ha noe fellesskap med ham. 2TE 03:15 SHG: kai hegeomai echthros noutheteo adelphos Trans.: likevel betrakte fiende irettesette bror PAKTEN: Likevel skal dere ikke betrakte ham som en fiende, men irettesette ham som en bror. 2TE 03:16-18. Paulus’ kjennetegn 2TE 03:16 SHG: de kurios eirene autos didomi eirene dia -pas pas tropos kurios pas Trans.: så herre fred selv gi fred alltid alle alle måte herre alle PAKTEN: Måtte så Herren selv gi dere fred, alltid, for alle og på alle måter. Herren være med dere alle. 2TE 03:17 SHG: aspasmos paulos emos cheir hos semeion pas epistole houto grapho Trans.: hilsen Paulus min egen hånd som tegn alle skriv slik skrive PAKTEN: Dette er en hilsen fra Paulus med min egen hånd. Det skal være et tegn i alle mine skriv. Slik som dette skriver jeg. 2TE 03:18 SHG: charis kurios iesous christos pas amen Trans.: nåde herre jesus kristus alle amen PAKTEN: Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle. Amen. 46 Bibelvers i Andre tessaloniker som ofte blir feil oversatt i norske oversettelser: Her følger en oversikt over en del bibelvers i Andre tessaloniker som enten er direkte feil oversatt eller som er såpass forvrengt at de ikke gir en rett forståelse av Guds ord. En del vers er også bevisst forfalsket! Jeg bruker her Det norske bibelselskap, ‘kirkebibelen,’ Norsk King James, opprinnelig en katolsk oversettelse, og i noen tilfeller også den norske Ny verden fra Jehovas vitner som referansebibler. Deres tekst blir først sammenlignet med grunnteksten og til slutt med PAKTENs oversettelse. Til slutt følger kommentarer til teksten. Her ligger mye sprengstoff begravd, for mye av dette er så godt innarbeid i kristenheten at det ofte er de uomtvistelige fakta som blir avvist som vranglære. Men en ting er sikkert: Skal du få en nøktern og korrekt forståelse av Bibelen, er det en grunnleggende forutsetning at den må være rett oversatt. 2TE 01:09 — Deres straff blir en evig fortapelse — DNB: ‘Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, — NKJ: ‘De skal bli straffet med evig fortapelse* borte fra Herrens åsyn og borte fra hans krafts herlighet, — *fordervelse, undergang, gresk olethros NNV: ‘Nettopp disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse, borte fra Herrens ansikt og borte fra hans styrkes herlighet, — SHG: hostis dike -tino aionios olethros prosopon kurios doxa ischus Trad.: deres straff bli tiders ødelegge ansikt herre herlighet styrke PAKTEN: Deres straff skal bli en tiders utslettelse borte fra Herrens ansikt, hans herlighet og styrke. KOMMENTAR: I de fleste norke oversettelsene viser dette verset til en tiders fortapelse. Og fortapelsen er så godt innarbeid i kristne menneskers bevissthet at de med en gang ser for deg den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helve. Slike oversettelser bygger på tre vrangforestillinger: 01. Den udødelige sjelen. En sjel, et menneske, er ikke udødelig i bibelsk sammenheng, ikke før sjelen etter de tusen år har fått tiders liv av Gud. Læren om den udødelige sjelen bygger på Satans første løgn i 1MO 03:04. ‘Dere skal slett ikke dø.’ Og for at Satans løgn skal være Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker 47 sannhet, må vi mennesker ha noe inne i oss som ikke kan dø. Dette bygger på en ufattelig villfarelse, men er dessverre standard tro blant de fleste av dagens kristne. Opphavet til denne læren er Paven, den største lovløse. 02. En tiders pine. Det er ikke en del av bibelens lære at noen skal pines uten opphør. Bibelen presenterer ikke Gud som en tiders sadist. Ordet pine blir ikke engang brukt i Bibelen. Det ordet som pine blir oversatt fra, er basanizo. Det betyr ikke pine, men smerte. Og det er noe helt annet. Vi må alle lide smerte fra tid til annen, men det er vel heller få av oss som har opplevd pine. 03. Det brennende helvete. Læren om det brennende helvete finnes ikke i Bibelen (den greske teksten), verken ordet eller begrepet. Læren bygger på et bilde Jeus brukte om å kaste de ubrukelige på Gehennas ild, en søppelfylling sør for Jerusalem. Læren om den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennene helvete ble skapt av Paven, den store lovløse, av forretningsmessige hensyn og grådighet. ‘Så snart pengene i kisten kling, sjelen ut or skjærsilden spring.’ Ordet som blir brukt av Paulus i dette verset, er olethros. Det betyr ødeleggelse og viser til et menneskes forråtnelse i graven uten mulighet til en fremtidig oppstandelse. NB! Ordene evig og evighet har ikke en bibelsk opprinnelse. De er konstruert. Det greske ordet er aion som ganske enkelt bety tid, men underforstått av lengre varighet. Adjektivet for tid, aionios er vanskeligere å oversette, men ordet tiders dekker begrepet mye bedre enn evig. Det konstruerte begrepet i eveigheters evigheter blir da i tid og tider. På gresk står ganske enkelt, aion aion = tid tid. 2TE 02:01 — Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi — DNB: ‘Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og hvordan vi skal samles hos ham, ber vi dere om dette, brødre: —’ NKJ: ‘Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi gjenkomst, brødre, og vår samling med ham, ber vi dere —’ NNV: ‘Men, brødre, med hensyn til vår Herre Jesu Kristi nærvær og vår samling med ham, anmoder vi dere —’ SHG: de erotao adelphos parousia kurios iesous christos episunago episunago Trans.: men be bror nærvær herre jesu kristus samling samling 48 Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker PAKTEN: Men vi ber dere, brødre, angående vår Herre Jesu Kristi nærvær og vår samling med ham: KOMMENTAR: Læren om Jesu annet komme til jorden er grunnleggende for de fleste kristnes tro. Det er derfor skremmende at den oppfatningen bygger på grove og bevisste feiloversettelser av Guds ord. Jesus skal aldri mer komme tilbake til jorden som et menneske av kjøtt og blod. Men han skal ved sin åndelige kraft igjen rette sin oppmerksomhet mot jorden for å utrydde all djevelskap der. Kristi ledelse av Israels sønner i sky- og ildsøylen i ødemarken, er et klart forbilde på dette. De såg hans kraft, og de så at det var han, men de så ham ikke med øynene. Når det i dette verset er snakk om en samling med Kristus, er også den åndelig og skjer etter hvert som han tar til seg dem som får del i den første oppstandelsen som Guds adopterte, åndelige sønner og Jesu åndelige, himmelske brødre. Det er altså ikke snakk om Jesu annet komme, men om hans åndelige nærvær. Det hevdes også med sterk overbevisning at Jesus skal sette sine føtter på Oljeberget. Det er heller ikke en bibelsk lære, men den sitter temmelig godt fast hos de aller fleste karismatiske kristne. Misforståelen bygger på Sakarjah 14:03-04 der det står at ‘Herren skal sette sine føtter på oljeberget.’ Og for slike som ikke vet forskjell på HERREN og Herren, er det lett å tro at Herren er Jesus. Det stemmer ikke. Det står klart og utvetydig Jehovah i den hebraiske teksten og viser billedlig til Guds endelige ordning etter De tusen år. 2TE 02:07 — Lovløshetens hemmelighet — DNB: ‘Lovløshetens hemmelighet er alt virksom med sin kraft, men han som ennå holder igjen, må først bli tatt bort.’ NKJ: ‘For lovløshetens hemmelighet er allerede nå i virksomhet . Det er bare det at han som nå holder igjen, vil gjøre det inntil han blir tatt bort..’ NNV: ‘Ja, denne lovløshetens hemmelighet er allerede nå vi virksomhet, men bare til ham som akkurat nå virker som en tilbakeholdende kraft, er borte.’ SHG: musterion anomia ede energeo monon arti katecho katecho Trans.: mysterium lovløshet allerede virksom bare nå holde igjen holde igjen heos ginomai mesos inntil skje fremfor PAKTEN: For lovløshetens mysterium er allerede nå i virksomhet. Det er bare det at han som skal holde igjen, skal holde igjen inntil han blir tatt bort. Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker 49 KOMMENTAR: Den lovløses nærvær er langt fra noen hemmelighet. Tvert imot. Den lovløses makt er noe millioner av mennesker har fått føle direkte på kroppen. Det kan jo nevnes som et eksempel at pavemakten er ansvarig for rundt 50 millioner menneskers død i løpet av de 400 år som inkvisisjonen, forfølgelsen av de rettroende, varte. Men selv om Paven er en stor lovløs og direkte står som symbol for begrepet, er han langt fra den eneste lovløse. Men det denne løvløsheten representerer, løgnens under, er et mysterium. Ta f.eks den såkalte treenighetslæren som ikke viser til en suveren Gud, men til en guddom som består an én Gud, men som likevel ikke er én Gud, men tre Guder, Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud Den hellige ånd. Og dermed består denne guddommen ikke lenger bare av én, men av tre slik at de som utgjør denne guddommen ikke bare er én, og deretter tre, men til slutt bare en tredjedel hver. Dette er et mysterium, ja, ikke bare et mysterium, men et løgnens under. Også Den norske kirke representerer dette løgnens under. Og jeg siterer en kvinnelig prest i Den norske kirke da hun ble spurt hvem som reiste Jesus opp fra de døde hvis han selv var Gud den allmektige. Da svarte hun, og jeg siterer ord for ord: ‘Et slik spørsmål hadde du ikke stilt hvis du hadde vært en sann kristen, for selvfølgelig hadde Gud kraft til å reise seg selv opp fra de døde! Og like selvfølgelig regjerte han fra himmelen samtidig som han lå død i graven!’ Det er et løgnens under, det! Og et stort mysterium. Men det er langt fra noen hemmelighet. De forkynner det i Den norske kirke hver søndag. Den norske kirkes offisielle treenighetslære med kommentarer finner du på side 64. Forklaring på begrepene antikrist, den lovløse, den falske profeten og rovdyret finner du på side 091. Og hele forklaringen på begrepet Den lovløse finner du på side 98. 2TE 02:08 — Da skal den lovløse komme til syne — DNB: ‘Da skal den lovløse komme til syne. Men den dagen Herren Jesus kommer i sin herlighet, skal han utrydde ham med pusten fra sin munn og tilintetgjøre ham.’ NKJ: ‘Og da skal den lovløse bli åpenbart, han som Herren skal ødelegge med sin munns ånde og tilintetgjøre ved sin gjenkomst i herlighet.’ NNV: ‘Da skal visselig den lovløse bli åpenbart, han som Herren skal utrydde med sin munns ånd og gjøre til intet ved tilkjennegivelsen av sitt nærvær.’ SHG: tote anomos apokalupto hos kurios analisko pneuma stoma katargeo Trans.: da lovløs åpenbare som herre fortære ånd munn tilintetgjøre epiphaneia parousia tilkjennegi nærvær 50 Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker gr. parousia = nærvær gr. sunteleia = komme gr. telos = avslutning PAKTEN: Da skal den lovløse bli åpenbart, ham som Herren skal fortære med sin munns ånd og tilintetgjøre når han tilkjennegir sitt nærvær. KOMMENTAR: Nesten samtlige norske oversettelser skiver konsekvent komme der den greske teksten skriver nærvær. Og dette er vanlig i samtlige oversettelser som bygger på den katolske Vaticanus LXX oversttelsen. Det samme gjelder for oversettelser som bygger på den engelske King James oversettelsen av 1611. Slik har de skapt et falskt begrep om Jesu annet komme der den greske teksten viser til Jesu nærvær. Hva er forskjellen? Den er forholdsvis grei. Et komme, gr. sunteleia, er av forholdsvis kort varighet, mens et nærvær, gr. parousia, kan vare uendelig lenge, jfr. Den norske kirke. Dens komme, opprettelse, var kortvarig, men dens nærvær har vart til denne dag. Hvor lenge den vil fortsette sitt nærvær før den blir avviklet, sier Bibelen ingenting om bortsett fra at Jesus skal tilintetgjøre den med sin munns ånd. Les Åpenbaringen kapittel 17, 18 og 19. Jesu nærvær er identisk med den tiden som går fra han ovetar makten i himlene i 1914 til han utrydder all ugudelig fra jorden, en ubestemt tid, og til han etter De tusen år igjen overgir makten til Gud den allmektige. (1KO 15:20-28) Dette er identisk med Herrens tid, eller dag, som noen skriver. Og både i Første og Andre tessaloniker er det Kristi nærvær Paulus viser til. Men Bibelen viser også til Jesu komme. Det er den korte perioden da Jesus tilkjennegir sin virksomhet, sin åndelige kraft. (MAT 24:29-31) Det er det samme Paulus viser til i dette veret: ‘Når han tilkjennegir sitt nærvær.’ (2TE 02:08) 2TE 02:09 — Når den lovløse kommer, — DNB: ‘Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt og med under og falske tegn.’ NKJ: ‘Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under.’ NNV: ‘Men den lovløses nærvær er i samsvar med Satans virksomhet, med enhver kraftig gjerning og løgnaktige tegn og varsler —’ SHG: hos parousia kata energeia satanas pas dunamis semeion pseudos teras Trans.: som nærvær av virksomhet Satan all kraft tegn løgn under Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker 51 PAKTEN: Den lovløses nærvær er av Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under. KOMMENTAR: Dette er et nytt eksempel på at oversetterne bevisst endrer Bibelens innhold slik at det blir umulig for en tilfeldig leser å forstå den, for komme er noe helt annet enn nærvær. Dette verset viser helt direkte til den lovøses nærvær, først og fremst representert ved pavemakten, men gjelder også i videre forstand enhver som er i strid med Guds lov. Bibelen er slik. Guds redning er ikke kollektiv, men personlig. Og ut fra dette blir hele systemer personifisert. Og dette at de bevisst forfalsker Bibelens innhold, er et klart eksempel på den lovløses nærvær, enten det nå gjelder Paven eller Luther. Du skal være klar over at Paven ikke forkynner Guds ord, men sin egen vrange forståelse og sine egne bevisste forfalskninger av Guds ord. Slik er det også med Den norske kirke. Der hvor Bibelen ikke stemmer med Martin Luthers forståelse, er det Bibelen som blir avvist og Martin Luther som blir omfavnet. Det er til og med nedfelt i Den norske grunnlov at det skal være slik — igjen et godt eksemplel på den løvløses nærvær. Når Paulus viser til løgnens under, er det mange av kristenhetens ubibelske fabeldoktriner han viser til: Treenighetslæren, at Gud er både én og tre personer samtidig, læren om den usynlige og udødelige sjelen, læren om at de gode kommer til ‘himmelen’ når de dør, mens de onde havner i helvete, osv., osv., nesten i det uendelige. Forklaringen på Den lovløses nærvær finner du på side 101 i denne boken. 2TE 02:10 — med all slags urett forfører han dem som — DNB: ‘— med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst.’ NKJ: ‘— og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst.’ NNV: ‘— og med et urettferdig bedrag overfor dem som går til grunne, som en gjengjeldelse fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten, så de kunne bli frelst.’ SHG: pas apate adikia apolluni anti -hos dechomai agape aletheia sozo Trans.: alle forføre urett utslette fordi som motta kjærlighet sannhet redde 52 Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker PAKTEN: Men alle som lar seg forføre til urett, skal bli utslettet fordi de ikke hadde kjærlighet til å ta imot sannheten så de kunne blitt reddet. KOMMENTAR: Både DNB og NKJ skriver fortapt i dette verset. Og det begrepet er så godt innarbeid i kristenheten, at en ekte krisen da ser for seg den udødelige sjelen pine i et tiders brennene hlvete. Det er et nytt eksempel på et løgnens under. Det er tre greske ord som i forbindelse med fortapelsen ofte blir oversatt feil: 01. gr. olethros = ødelegge, gå i forråtnelse Her er Strong’s hele og fulle forklaring på betydningen av ordet olethros på engelsk: 3693 (hvert ord har sitt nummer), ol’.eth-ros; from a prim. ollumi (to destroy; a prol. form); ruin, 1. e. death, punsihment: -- destruction. Ordet blir brukt i følgende vers i Den nye pakten: 1KO 05:05, 1TE 05:03, 2TE 01:09, 1TI 06:09, HEB 13:19. I oversettelser som følger Pavens og Luthers forståelse av Bibelen. blir ordet ofte oversatt med fortapelse, og ifølge både Paven og Luther er det enstbetydende med den udødelige sjelen tiders pine i et tiders brennende helvete. I oversettelser som følger teksten og Bibelens lære blir ordet korrekt oversatt med ødeleggelse. Og ødeleggelsen viser da til kroppens tiders forråtnelse i graven uten mulighet for en oppstandelse til tiders liv. Her følger en oversikt over hvordan DNB, NKJ og NNV oversetter ordet olethros i de fem versene det blir brukt, og i den rekkefølgen Paulus skrev dem: 1TE 05:03 DNB: undergang NKJ: ødeleggelse NNV: tilintetgjørelse 2TE 01:09 DNB: fortapelse*NB! NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjørelse 1KO 05:05 DNB: ødelegge NKJ: ødeleggelse NNV: tilintetgjørelse HEB 13:09 DNB: - har ikke hatt nytte av det NKJ: har ikke gagnet dem NNV: har ikke hatt gagn som er opptatt av slikt av det 1TI 06:09 DNB: fortapelse*NB! NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjørelse Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker 53 Hher ser du forvirrungen i oversettelsen av bare ett enkelt ord. DNB skriver ødelegge, undergang, fortapelse, fortapelse og ikke har hatt nytte av det. NKJ er temmelig identisk med DNB. Men NNV skriver hele tiden konsekvent tilintetgjøre. De har likevel valgt feil ord, for det er noe helt annet å ødelegge enn å tilintetgjøre. Noe som er ødelagt kan repareres, men det som er tilintetgjort, er borte for alltid. PAKTEN skriver her korrekt ødeleggele der olethros viser til noe konkret fysisk, en gjenstand, og forråtnelse når ødeleggelsen viser til et menneskes ødelggelse i graven. Og når jeg påstår at PAKTEN skriver korrekt, gjelder det i forhold til den greske teksten, men selvfølgelig skriver PAKTEN da feil i forhold til Pavens og Luthers tolkninger om en tiders pine i helvete. 02. gr. apollumi = tape, miste, ødelegge Her er Strong’s fulle og hele forklaring på betydningen av ordet apollumi på engelsk: 622 (hvert ord har sitt nummer), ap-ol’-loo-mi; from G575 and the base of G 3639: to destoy fully (reflex. to perish, or lose), lit. or fig.: -- destroy, die, lose, mar Det er dette ordet som på norsk vanligvis blir oversatt med fortalelse eller gå fortapt. Det blir brukt hele 92 ganger i 86 vers i den greske teksten av Den nye pakten, så å sammenigne de versene med DNB, NKJ og NNV blir en større jobb, men spørsmålet er såpass viktig for en korrekt bibelforståele at jeg tar med samtlige vers. Forhåpentligvis er det er del mennesker som vil vite hva Bibelen egentlig sier, at det vil være til nytte for dem i en søken etter Bibelens fulle sannhet. Her følger en oversikt over hvordan DNB, NKJ og NNV oversetter dette ordet i de 92 vers der det blir brukt (alle ord blir presentert i infinitiv): MAT 02:13 DNB: drepe NKJ: drepe NNV: ta livet av MAT 05:29 DNB: miste NKJ: gå tapt NNV: miste MAT 05:30 DNB: miste NKJ: gå tapt NNV: miste MAT 08:25 DNB: gå under NKJ: gå under NNV: omkomme MAT 09:17 DNB: ødelegge NKJ: ødelegge NNV: ødelegge 54 Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker MAT 10:6 DNB: bortkommen NKJ: fortape*NB! NNV: bortkomme MAT 10:28 DNB: ødelegge NKJ: ødelegge NNV: tilintetgjøre MAT 10:39 DNB: miste** NKJ: miste** NNV: miste** **2 ganger MAT 10:42 DNB: miste NKJ: miste NNV: miste MAT 12:14 DNB: rydde av veien NKJ: ta livet av NNV: ta livet av MAT15:24 DNB: bortkomme NKJ: fortape*NB! NNV: bortkomme MAT 16:25 DNB: miste** NKJ: miste** NNV: miste** **2 ganger MAT 18:11 DNB: fortape*NB! NKJ: fortape* NNV: (utelatt)*** ***verset finnes ike i de eldste skriftene MAT 18:14 DNB: gå tapt NKJ: fortape*NB NNV: gå til grunne MAT 21:41 DNB: gi en ond død NKJ: ødelegge NNV: tilintetgjørelse MAT 22:7 DNB: drepe NKJ: utslette NNV: tilintetgjøre MAT 26:52 DNB: falle NKJ: falle NNV: omkomme MAT 27:20 DNB: henrette NKJ: ta livet av NNV: ta livet av MAR 01:24 DNB: ødelegge NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjøre Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker 55 MAR 02:22 DNB: ødelegge NKJ: ødelegge MAR 03:06 DNB: rydde av veien NKJ: legge opp råd mot NNV: ta livet av MAR 04:38 DNB: gå under NKJ: gå under NNV: omkomme MAR 08.35 DNB: miste** NKJ: miste** NNV: miste** **2 ganger MAR 09:22 DNB: ta livet av NKJ: ødelegge NNV: ta livet av MAR 09:41 DNB: miste NKJ: miste NNV: miste MAR 11:18 DNB: rydde av veien NKJ: rydde av veien NNV: ta livet av MAR 12:9 DNB: gjøre ende på NKJ: utrydde NNV: tilintetgjøre LUK 04:34 DNB: ødelegge NKJ: ødelegge NNV: tilintetgjøre LUK 05:37 DNB: ødelegge NKJ: ødeøegge NNV: ødelegge LUK 06:09 DNB: ødelegge NKJ: ødelegge NNV: tilintetgjøre LUK 08:24 DNB: gå under NKJ: gå under NKJ: omkomme LUK 09:24 DNB: miste** NKJ: miste** NNV: miste** **2 ganger LUK 09:25 DNB: miste, gå til grunne** NNV: gå tapt NKJ: miste, gå fortapt**NNV: miste, ta skade** *2 ganger. NKJ skriver også gå fortapt 56 Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker LUK 09:56 DNB: ødelegge NKJ: ødelegge LUK 11:51 DNB: drepe NKJ: drepe NNV: slå i hjel LUK 13:03 DNB: gå ille med NKJ: omkomme NNV: tilintetgjort LUK 13:05 DNB: omkomme NKJ: omkomme NNV: tilintetgjort LUK 13:33 DNB: miste livet NKJ: drepe NNV: drepe LUK 15:04 DNB: komme bort NKJ: miste NNV: miste LUK 15:06 DNB: komme bort NKJ: tape NNV: komme bort LUK 15:08 DNB: miste NKJ: miste NNV: miste LUK 15:09 DNB: miste NKJ: miste NNV: miste LUK 15:17 DNB: i hjel NKJ: gå til grunne NNV: gå til grunne LUK 15:24 DNB: komme bort NKJ: tape NNV: komme bort LUK 15:32 DNB: komme bort NKJ: fortape*NB! NNV: komme bort LUK 17:27 DNB: gjøre ende på NKJ: ødelegge NNV: tilintetgjøre LUK 17:29 DNB: gjøre ende på NKJ: ødelegge NNV: tilintetgjøre NNV: utelatt* *finnes bare i nyere oversettelser Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker LUK 17:33 DNB: miste** NKJ: miste** 57 NNV: miste** **2 ganger LUK 19:10 DNB: fortape*NB! NKJ: fortape*NB! NNV: bortkomme LUK 19:47 DNB: rydde av veien NKJ: rydde av veien NNV: ta livet av LUK 20:16 DNB: gjøre ende på NKJ: utrydde NNV: tilintetgjøre LUK 21:18 DNB: miste NKJ: gå tapt NNV: forgå JOH 03:15 DNB: utelatt*** NKJ: gå fortapt*NB! NNV: utelatt*** *** ordet apollumi er ikke med i de eldste tekstene av dette verset JOH 03:16 DNB: gå fortapt*NB! NKJ: gå fortapt*NB! NNV: bli tilintetgjort JOH 06:12 DNB: gå til spille NKJ: gå til spille NNV: gå til spille JOH 06:27 DNB: forgå NKJ: forgå NNV: forgå JOH 06:39 DNB: miste NKJ: miste NNV: miste JOH 10:10 DNB: ødelegge NKJ: ødelegge NNV: ødelegge JOH 10:28, NB! DNB: gå tapt NKJ: gå fortapt*NB! NNV: bli tilintetgjort JOH 11:50 DNB: gå til grunne NKJ: gå til grunne NNV: bli tilintetgjort JOH 12:25 DNB: miste NKJ: miste NNV: tilintetgjøre 58 Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker JOH 17:12 DNB: gå fortapt*NB! NKJ: gå fortapt*NB! NNV: bli tilintetgjort JOH 18:09 DNB: miste NKJ: miste NNV: miste JOH 18:14 DNB: dø NKJ: dø NNV: dø GJE 05:37 DNB: omkomme NKJ: gå til grunne NNV: omkomme NB! Vi er nå kommet til Paulus’ brev og PAKTEN presenterer Paulus’ brev i den rekkefølgen han skrev dem: 2TE 02:10 DNB: gå fortapt*NB! NKJ: gå fortapt*NB! NNV: gå til grunne 1KO 01:18, NB! DNB: gå fortapt*NB! NKJ: gå fortapt*NB! NNV: gå til grunne 1KO 01:19 DNB: ødelegge NKJ: ødelegge NNV: forgå 1KO 10:09 DNB: drepe NKJ: drepe NNV: omkomme 1KO 10:10 DNB: drepe NKJ: drepe NNV: omkomme 1KO 15:18 DNB: gå fortapt*NB! NKJ: gå fortapt*NB! NNV: gå til grunne 2KO 02:15 DNB: gå fortapt*NB! NKJ: gå fortapt*NB! NNV: gå til grunne 2KO 04:03 DNB: gå fortapt*NB! NKJ: gå fortapt*NB! NNV: gå til grunne 2KO 04:09 DNB: slått ut NKJ: ødelegge NNV: tilintetgjøre Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker ROM 02:12 DNB: gå fortapt*NB! NKJ: gå fortapt*NB! NNV: gå til grunne ROM 14:15 DNB: fortapelse*NB! NKJ: ødelegge NNV: ødeleggelse HEB 01:11 DNB: gå til grunne NKJ: gå til grunne NNV: forgå JAK 01:11 DNB: bli borte NKJ: gå til grunne NNV: forgå JAK 04:12 DNB: ødelegge NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjøre 1PE 01:07 DNB: forgjengelig NKJ: forgå NNV: forgå 2PE 03:06 DNB: gå under NKJ: gå under NNV: tilintetgjøre 2PE 03:09 DNB: gå fortapt*NB! NKJ: gå fortapt*NB! NNV: tilintetgjøre 2JO 01:08 DNB: miste NKJ: miste NNV: miste JUD 01:05 DNB: utrydde NKJ: utslette NNV: tilintetgjøre JUD 01:11 DNB: gå til grunne NKJ: gå til grunne NNV: gå til grunne 59 KOMMENTAR: Når du her ser alle de forskjellige måtne det ene ordet apollumi blir oversatt på, er det ikke rarty at en tilfeldig leser kan bli forvirret. Nå er det sant å si ikke noe negativt i å variere språket med forskjellige ord og uttrykk, men forutsetningen må da vare at oversettelsen dekker det opprinnelige begrept. Og det gjør den ofte ikke! Hva dekker begrepet å gå fortapt? Dette begrepet er så godt innarbeid i en villfaren kristenhet at de fleste straks ser for seg den usynlige og udødelige sjels tiders pine 60 Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker i et tiders brennende helvete. Det er ikke et bibelsk begrep! Det står heller ikke slik i grunnteksten; bare i oversettelsene. Norsk Ny-verden har tatt konsekvensen av dette og skriver tilintetgjøre i stedet for å gå fortapt. Tilintetgjørelsen viser da til slike som må lide den andre, en tiders, død. Med dessverre roter de det fullstendig til for seg ved at de også brukter ordet tilintetgjøre om slike som lider den første død, og da blir forvirringen komplett selv om de unngår det ubibelske begrepet å gå fortapt. Legg merke til at DNB og NKJ noen ganger, når det gjelder mennesker, skriver å gå fortapt. Men i andre tilfeller, f.eks. om dyr og gjenstander skriver de å gå tapt. Det er dette siste som er korrekt i alle tilfeller. Vær klar over, og dette er vansklig å akseptere for mange selv om det er helet logisk og klinkende klart i forhold til den greske teksten, at hele Bibelen i grove trekk handler om utvelgelsen av det himmeske, det melkisediske, presteskapet, de 144 000. Det er disse som er hellige, de utvalgte, de som Gud har satt segl på, de som får sønnekåret, de som er Jesu himmelske brødre, osv. Og det er disse som taper denne utvelgelsen som i den greske teksten blir omtalt som at de går tapt, ikke fortapt! Det heter ikke ‘de fortapte får av Israels hus,’ men ‘de tapte får av Isaels hus.’ Og de vises det helt klart i bibelsk sammenheng til slike som har tapt utvelgelsen, jfr. den unge, rike mannen som gikk skuffet bort. Han gikk tapt, men ikke på noen som helst måte ‘fortapt,’ for han vil få del i den andre oppstandelsen med mulighet til tiders liv her på jorden. (GJE 24:15) I Johannes 17:12, DNB, sier Jesus: ‘Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navn som du har gitt meg. (Navnet står for selve gjerningen) Jeg voktet dem, og inge av dem gikk fortapt, uten den ene som hørte fortapelsen* til, så Skriften skulle bli oppfylt.’ Det Jesus sier, er ikke at ingen er gått fortapt, naturlig nok siden ingen av dem har dødd ennå. Men Judas har gjennom sitt svik, tapt utvelgelsen til den første , den åndelige oppstandelen. Noe helt annet er det at Judas gjennom sitt svik spottet Den hellige ånd og vil derfor ikke få en oppstandelse. Og her er vi kommet frem til det tredje ordet som feilaktig blir oversatt fortapelse, ordet apoleia, substantivet til verbet apollumi. 03. gr. apoleia = fordømmelse, ødeleggelse, forspillelse, fordervelse, forråtnelse Her er Strong’s fulle og hele forklaring på betydningen av ordet apolleia på engelsk: 684 (hvert ord har sitt nummer) apoleia, ap-o’-li-a; from a presumed der. of G622; ruin or loss (phys., spiritual or eternal) :-- damnable (-nation), destruction, die, perdition, X perish, per-nicious ways, waste. Ordet apoleia blir brukt 21 ganger i 19 vers. 622 (hvert ord har sitt nummer), apollumi, ap-ol’-loo-mi; from G575 and the base of G 3639: to destoy fully (reflex. to perish, or lose), lit. or fig.: -- destroy, die, lose, mar Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker 61 Som du ser er ordet apoleiea avledet av ordet apollumi og har stort sett samme betydning, men som substantiv. Og derfor blir det vanskeligere å oversette, for det er naturlig å skrive fortapelse på nors, men å srive bare tapelse virker søkt. Derfor må det ofte omskrives for å gi rett innhold, f.eks. fortapelse = det å gå tapt. Når Judas av Jesus blir feiloversatt som fortapelsens sønn, skal en mer korret oversettelse være fordervelsens sønn. Han er forbildet på alle som går i tiders forråtnelse uten mulighet for en oppstandelse. Ordet fortapelse ville vært greit nok hvis det ikke begrepsmessig var knyttet opp mot den ubiblske tideres pine i helvete. Her følger også en oversikt over hvordan DNB, NKJ og NNV oversetter ordet apoleia: MAT 07:13 DNB: fortapelse*NB! NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjørelsen MAT 26:08 DNB: sløsing NKJ: sløsing NNV: sløsing MAR 14:04 DNB: sløsing NKJ: sløse NNV: sløse JOH 17:12 DNB: fortapelse*NB! NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjørelse GJE 08:20 DNB: forgå GJE 25:16 DNB: utlevere NKJ: gå fortapt*NB! NNV: forgå *det blir noe søkt å påstå at sølv kan gå fortapt NKJ: overgi til henrettelse NNV: utlevere NB! Vi er nå kommet til Paulus’ brev og PAKTEN presenterer Paulus’ brev i den rekkefølgen han skrev dem: 2TE 02:03 DNB: fortapelse*NB! NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjørelse ROM 09:22 DNB: gå til grunne NKJ: ødeleggelse NNV: tilintetgjørelse FIL 01:28 DNB: fortapelse*NB! NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjørelse 62 Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker FIL 03:19 DNB: fortapelse*NB! NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjørelse HEB 10:39 DNB: gå fortapt*NB! NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjørelse 1TI 06:09 DNB: fortapelse*NB! NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjørelse 2PE 02:01 DNB: undergang NKJ: fortapelse*NB! NNV: ødelegge 2PE 02:02 DNB: utskeielse NKJ: fortapelse*NB! NNV: løsaktige gjerninger 2PE 02:03 DNB: fortapelse*NB! NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjørelse 2PE 03:07 DNB: gå fortapt*NB! NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjøre 2PE 03:16 DNB: undergang NKJ: undergang ÅPB 17:08 DNB: undergang NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjørelse ÅPB 17:11 DNB: undergang NKJ: fortapelse*NB! NNV: tilintetgjørelse NNV: vanvittig kurs* *dette må da være fri fantasi KOMMENTAR: Det er skremmende å se hvor bevisst noen oversettere manipulerer leseren bort fra BIbelens opprinnelige budskap for å justere dette budskapet i tråd med Pavens og Luthers vrangtolkninger, alt gjennomført ut fra maktorienterte og økonomiske interesser. Utrykkene å gå fortapt og falle i fortapelse er ikke opprinnelige bibelske uttrykk. De er konstruerte av oversetterne. Ordet olethros betyr ødeleggelse, ikke fortapelse. Og ødeleggelsen viser til et mennskes andre, den endelige, død. Og når et menneske blir ødelagt, går det inn i en tiders forråtnelse uten mulighet til en oppstadelse. Begrepet om den usynlige og udødelige sjels tiders pine i et tiders brennende helvete er ikke en bibelsk lære, men et resultat av Pavens pengegriskhet! PAKTEN følger så langt som overhodet mulig grunntekstens nyanser. Feil oversatte bibelvers i Andre tessaloniker 63 01. Ordet olethros blir bare brukt o5 ganger i Bibelen, og aldri i betydninger fortapelse eller å gå fortapt, men i betydningen ødelegge. Der hvor ødelgge viser til en fysisk gjenstand, skriver PAKTEN ødelegge, men der hvor ødelegge viser til et menneskes ødelggelse, den andre død, skriver PAKTEN fordervelse aller forråtnelse. 02. Ordet apollumi blir enten oversatt med å miste eller å gå tapt, aldri fortapt. Det betyr også ødeleggelse. Der hvor det feilbrukte ordet fortapelse viser til den andre død, skriver PAKTEN konsekvent fordervelse eller forråtnelse.Det er likevel slik at også PAKTEN varierer språkbruken i tråd med et moderne norsk ordforråd, men aldri på en slik måte at selve språkbruken er i strid med de n greske teksten. 03. Ordet apoleia, et substantiv, viser også til ødeøeggelsen, men det finnes ikke et substantiv på norsk som fullt ut dekker betydningen. Det er helt naturlig for oss å snakke om fortapelse, men ordet tapelse finnes ikke på norsk. Da skriver PAKTEN enten det å gå tapt eller fordervelse, forråtnelse. Og dermed vil rett ordbruk i forbindelse med Judas ikke være fortapelsens sønn, men fordervelsens sønn, han som er forbilde på alle som går i forråtnelse uten mulighet for en oppstandelse til tiders liv. Tillegg: Det greske ordet analisko = ødelegge, fortære blir bare brukt 3 ganger i Den nye pakten: LUK 09:54, 2TE 02:08 og GAL 05:15. Det greske ordet katargeo = ødelegge, avvikle, tilintetgjøre blir brukt hele 44 ganger i 26 vers i Den nye pakten: LUK 13:07, 2TE 02:08, GAL 03:17, 05:04***, 05:11, 1KO 01:28**, 02:06**, 06:13, 13:08, 13:10**, 13:11**, 15:24**, 15:26, 2KO 03:07**, 03:11, ROM 03:03, 03:31**, 04:14***, 06:06, 07:02, 07:06, EFE 02:15, HEB 02:14, 2TI 01:10. ** 2 ganger, *** 3 ganger 64 Guds og Kristi kirke/menighet Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’ Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant folkeslagene. (GJE kap. 10) Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16 skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’ Dette er de to eneste gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes rike. I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28. I Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli reddet, til menigheten.’ Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! — ikke ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menigheten eller organisasjon, men Gud selv! Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud! Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed fraskriver de seg også muligheten til å få statsstøtte. Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01, i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05. Gods og Kristi kirke/menighet 65 I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele seg opp i noen annen menighet! I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere. Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er med Kristus!’ Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?’ Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther (lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith (mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds plan? For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel? I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kommer av vår onde natur, kjøttet. I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten Gud og Kristus noen gang har opprettet! Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne 01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02 skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger! Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning. Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet. 66 Tre ord yehovah, yehuwdah, yehowshuwa' Ord 01: yehovah Strongs Hebrew/Greek: Første Moses 02:04: 'el-leh towledah shamayim 'erets bara' yowm yehovah 'elohiym 'asah 'erets shamayim Det norske bibelselskap: 1MO 02,04 Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt. På den tid Herren Gud skapte jorden og himmelen, — KOMMENTAR: Første gang Guds egennavn, Jehovah, blir brukt i Bibelen, er i Første Moses 02:04. Som du ser blir ikke Guds navn, Jehovah, brukt i Det norse bibelselskaps oversettelse. Det blir oversatt med ‘Herren.’ Det blir heller ikke brukt i noen annen norsk oversettelse unntatt Jehovahs vitners Ny Verden. Betyr ordet ‘Jehovah’ Herre? Slett ikke! Den fulle og hele betydning av Guds egennavn er som følger: Yehovah, yeh-ho-vaw'; from (the) self-Existent or Eternal; Jehovah, Jewish national name of God:--Jehovah KOMMENTAR: Ja, dette var forklaringen på hvem Jehovah er, men ikke den fulle betydningen av hans navn. Det var først i Andre Moses 03:14, da Moses spurte hvem han skulle si hadde sendt ham, at Gud forklarte betydning av sitt navn. Andre Moses 03:14. 'elohiym 'amar mosheh hayah hayah 'amar koh 'amar ben yisra'el hayah shalach 2MO 03,14 - 2MO 03,15 Da sa Gud til Moses: "Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere." [Jeg Er: Slik tydes det hebr. gudsnavnet Jahve, som er avledet av et hebr. ord for å være. I overs. gjengis det vanligvis med Herren.] Andre Moses 03:15. ‘Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene:* Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt. *korrekt: Israels sønner hayah, haw-yaw'; a prim. root; to exist, i.e. be or become, come to pass (always Tre ord 67 emphatic, and not a mere copula or auxiliary):--beacon, X altogether, be (-come, accomplished, committed, like), break, cause, come (to pass), continue, do, faint, fall, + follow, happen, X have, last, pertain, quit (one-) self, require, X use. KOMMENTAR: NB! Ordet ‘hayah’ blir brukt hele 1161 ganger i 1114 vers i forskjellige betydninger i Det gamle testamente. Det er først når det blir brukt to ganger etter hverandre at det utgjør den fulle og hele betydningen av Guds egennavn, Jehovah. Legg her merke til uthevet tekst. Her står at betydningen av Guds navn aldri er et hjelpeverb, men alltid et aktivt gjerningsord, et aktivt verb. Da kan ikke betydningen av Guds navn bli ‘å være,’ som er et passivt hjelpeverb, men ‘å gjøre, fullføre eller gjennomføre.’ Ved å bruke ordet ‘hayah’ to ganger etter hverndre, blir dette gjentatt, forsterket, slik at den fulle betydningen av Guds egennavn, Jehovah, blir: ‘Jeg skal fullføre, jeg skal fullføre!’ Eller enda grundigere: ‘Jeg skal fullføre det jeg har bestemt meg for å fullføre!’ Påstanden om at Guds egennavn betyr ‘jeg er’ basert på det greske uttrykket ego eimi, stemmer altså ikke med virkeligheten! Dessuten, Guds egennavn har da aldri vært gresk! Men hva med skriftformen Jahve eller Jahveh? Selv om det blir hevdet at formen Jahve blir foretrukket av den jødiske tradisjon, blir ingen av disse to formene brukt i grunntekstene, jfr. Strong’s hebrew/ greek. Guds egennavn, Jehovah, blir brukt hele 6528 ganger 5522 vers i De hebraiske skrifter. Kortversjonen av Guds navn, yahh, blir brukt 52 ganger i 48 vers. Uttrykket Jehovah Gud, yehovah ‘elohiym, blir brukt hele 915 ganger i 839 vers, og uttrykket Herren Jehovah, yehovih adonay, 299 ganger i 289 vers. NB!Legg merke til at skrivemåten av Guds navn her er yehovih. Dette er på grunn av en hebraisk lydregel når ordet yehovah blir brukt sammen med ordet adonay, Herren, og betyr ‘Herren Jehovah.’ Ord 02: yehuwdah Strongs hebrew / greek: Første Moses 29:35. harah 'owd yalad ben 'amar pa'am 'attah yadah yehovah 'al ken qara' shem yehuwdah 'amad yalad Det norske bibelselskap: 1MO 29,35: Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: "Nå vil jeg prise Herren." Så kalte hun ham Juda. Nå fikk hun ikke flere barn. [Juda: Navnet ligner det hebr. ord for å lovprise.] KOMMENTAR: Dette er første gang ordet Juda forekommer i Bibelen. Juda var Jakobs fjerde sønn med Lea, og Lea valgte dette navnet ‘for nå vil jeg lovprise Jehovah.’ Dermed døpte hun sin fjerde sønn Juda, hebr. yehuwdah, som betyr ‘en som lovpriser Jehovah.’ Her forsvinner alle nyanser hvis vi oversetter betydningen av Juda med ‘å lovprise 68 Tre ord Herren.’ Påstanden om at navnet ligner det hebr. ordet for å ‘lovprise,’ blir da i beste fall en bortforklaring, i verste fall en usannhet. Orded for ‘Jøde’ er også avledet av dette ordet, for jødene nedstammet fra Juda. Det har samme betydning, men skrives med litt andre bokstaver. Første gang ordet yehuwdah (yehudiy) blir brukt om hele folkeslaget, jødene, er i Ester 02:05. Ester 02:05. shuwshan biyrah 'iysh yehuwdiy shem mordekay ben ya'iyr ben shim'iy ben qiysh ben-yemiyniy 3064. Yehuwdiy, yeh-hoo-dee'; patron. from H3063; a Jehudite (i.e. Judaite or Jew), or desc. of Jehudah (i.e. Judah):--Jew. EST 02:05. I borgen Susa var det den gang en jøde som hette Mordekai. Han var sønn av Ja'ir, som var sønn av Sjimi og sønnesønn av Kisj fra Benjamins stamme. [sønnesønn av Kisj: Mordekai hørte kanskje til kong Sauls ætt. Sml. 1 Sam 9, 1-2.] Ord 03: yehowshuwa’ Strongs hebrew/greek: Matteus 01:21. tikto tikto huios kaleo onoma iesous sozo laos hamartia 2424. Iesous, ee-ay-sooce'; of Heb. or. [H3091]; Jesus (i.e. Jehoshua), the name of our Lord and two (three) other Isr.:--Jesus. Det norske bibelselskap: MTT 1,21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder." [Jesus: gresk form av det hebraiske Jesjua, som betyr "Herren frelser".] KOMMENTAR: Ja, her ser du den greske versjon av navnet Jesus, Iesous. Men det var ikke den greske versjonen av navnet engelen Gabril befalte at Jesus skulle kalles, det var den hebraiske. Og det var nettopp på gunn av betydningen av dette ordet på hebraisk at Gabriel befalte Josef hva Jesus skulle hete, nemlig Josva, yehowshuwa,’ som oversatt fra hebraisk til norsk betyr ‘Jehovahs Redningsmann.’ Da forstår vi hvorfor engelen kom med denne befalingen til Josef etter selv å ha fått budskapet av Gud den allmektige. Vi kjenner navnet Josva som den ene som førte Israels sønner inn i Det lovte landet. Denne Josva var et forbilde på Kristus som i enda større utstrekning skulle føre menneskene inn i ‘Det lovte landet.’ Første gangen vi hører navnet ‘yehowshuwa’ i Bibelen, er i Andre Moses 17:09. Andre Moses 17:09. mosheh 'amar yehowshuwa' bachar 'enowsh yatsa' lacham 'amaleq machar natsab 'al ro'sh gib'ah matteh 'elohiym: yad Tre ord 69 Yehowshuwa', yeh-ho-shoo'-ah; or Yehowshu'a, yeh-ho-shoo'-ah; Jehovah saved; Jehoshua (i.e. Joshua), the Jewish leader:--Jehoshua, Jehoshuah, Joshua. KONKLUSJON: NB! Disse tre ordene har samme grunnstamme! På hebraisk har både ordet Jesus og ordet jøde ordet Jehovah i seg. Da blir det ikke vanskelig å fortå at ordet Jehovah må ha vært den opprinnelige formen, fordi det har samme grunnstammen som de to andre ordene som det ikke står strid om. Da blir det også lettere å forstå Paulus’ uttalelse i Romerne 02:29 om hvem som er sann jøde, altså sann tilbeder av Jehovah, og Filipperne 02:09 når Paulus sier om Jesus: ‘Derfor har Gud opphøyet ham og gitt ham navnet (gjerningen) over alle navn.’ Og navnet var Jehoshua, Jehovahs redningsmann. Ved å erstatte Guds egennavn, Jehovah, med Herren, går en glipp av en fullverdig forståelse av dette. Enhvar tolkning av Bibelen som ikke er basert på rett forståelse, er vranglære! 70 Direkte utskrift fra Dogmatikken for legmenn Konkordieboken De Lutherske bekjennelsesskrifter av Dr. Philos Olav Valen-Senstad, 1957, side 43 og 44. Om den tre-personlige Guds enhet. Den athanasianske bekjennelse, skrevet mot arianerne. Satsene 1 -26. 01. Enhver som vil bli frelst, må fremfor alt annet holde fast ved den felles (alminnelige) kristne tro. 02. Den som ikke fastholder den helt og ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt. 03. Den felleskristelige tro er da denne, at vi ærer den ene Gud treenigheten og treenigheten i den ene Gud. 04. Og verken blander personene eller adskiller det ene vesen. 05. For Faderens person er én, Sønnens person en annen, og Den hellige ånds person atter en annen. 06 Men Faderen og Sønnen og Den hellige ånd er en eneste guddom — like i herlighet, og av samme evige majestet. 07. Sådan Faderen er, sådan er Sønnen og sådan er Den hellige ånd. 08. Faderen er uskapt, Sønnen er uskapt og Den hellige ånd er uskapt. 09. Faderen er umålelig, Sønnen er umålelig og Den hellige ånd er umålelig. 10. Faderen er evig, Sønnen er evig og Den hellige ånd er evig. 11. Og dog er det ikke tre evige, men én evig. 12. Liksom det heller ikke er tre uskapte, og ikke er tre umålelige, men det er én uskapt og én umålelig. 13. På samme måte som Faderen er allmektig, er Sønnen allmektig og Den hellige ånd allmektig. Treenighetslæren 71 14. Og dog er det ikke tre allmektige, men tre allmektige. 15. Således er Faderen Gud, Sønnen er Gud, Den hellige ånd er Gud. 16. Og dog er det ikke tre Guder, men en eneste Gud. 17. Således er Faderen Herre, Sønnen er Herre, Den hellige ånd er Herre. 18. Og dog er det ikke tre Herrer, men en eneste Herre. 19. For skjønt vi, når den kristne sannhet bekjennes, taler enkeltvis om hver person både som Gud og som Herre, så forbyr dog den felles tro å tale om tre Guder eller tre Herrer. 20. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen. 21. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født. 22. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående. 23. Altså er det én Fader, ikke tre Fedre — én Sønn, ikke tre Sønner, — én hellig ånd, ikke tre hellige ånder. 24. Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre. 25 Men alle tre personer er like evige med hverandre og like store, således at det som ovenfor er sagt, gjennom alt er både treenighet i enhet og enhet i treenighet som må æres. 26 Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten! (Resten, sats 27-40, se nedenfor kap 5, A). 72 En kommentar direkte til treenighetslæren Forstod du noe av dette? Nei, ikke jeg heller. Og heller ingen andre. De som forsvarer denne ubibelske filosofien, sier klart ifra at dette ikke kan forstås — men det må tros! Det er altså dette du bekrefter å tro på hvis du bekjenner deg til treenighetslæren. Og dette er en del av Den norske kirkes trosbekjennelse, den offisielle treeninghetslæren. Villfarelsen i forhold til Guds ord taler for seg selv her, men jeg vil likevel kommentere dette punkt for punkt: Punkt 01: Hvem av disse filosofene er det som har fått fullmakt av Gud til å bestemme hvem som skal bli reddet eller gå tapt i tider? (MAT 07:01-02) Og hva er den felles (alminnelige) kristne tro? Er det Statskirken? Punkt 02: Denne ubibelske lære må altså fastholdes hel og ukrenket, eller så vil du uten tvil ‘gå evig fortapt!’ Hvor står det i Bibelen? Punkt 03: Dette forstår ingen. Punkt 04: Dette forstår ingen. Punkt 05: Ja, dette er kjent lære, også fra menigheter utenfor Statskirken, særlig fra Pinsemenigheten som ofte snakker om Den tredje personen i Guddommen. Hvor står det i Bibelen? Punkt 06: Her påstås at Faderen og Sønnen er like i herlighet og av samme evige majestet. Hva sier Jesus i JOH 14:28: ‘Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til min Far, for min Far er større enn jeg.’ Hvem lyver? Punkt 07: Vi må komme bort fra dette ubibelske vrøvlet om at Den hellige ånd er en person! I JOH 20:22 pustet Jesus på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd.’ Var det da en person han pustet inn i dem? Punkt 08: Javel. Punkt 09: Dette er det ikke mange som kan forklare. Punkt 10: Greit nok. Kommentar til treenighetslæren 73 Punkt 11: Hvis det bare er én evig, hvem av de tre evige i forrige punkt er det da som forsvinner? Punkt 12: Dette forstår ingen. Punkt 13: Jeg vet at du har hørt om Gud den allmektige. Men har du noen gang hørt om Sønnen den allmektige eller om Den allmektige hellige ånd? Slike påstander blir gudsbespottende. Punkt 14: I forhold til forrige punkt, kan du finne en klarere selvmotsigelse enn denne? Punkt 15: Gud betyr mektig, så det blir vanskelig å avvise at verken Kristus eller Den hellige ånd er mektige, men de blir aldri Gud den allmektige! Punkt 16: Ja—, der traff de spikeren på hodet! Gud sier det samme ved flere anledninger, bl.a. i Femte Moses 06:04-05. Jesus bekrefter dette i Markus 12:29 og Jakob i 02:19. Men det står akkurat det motsatte i punkt 15! Punkt 17: Både Gud og Kristus blir omtalt som herre i Bibelen, og også mange andre, bl.a. kaller Sara Abraham for ‘min herre.’ Den hellige ånd, derimot, er ikke en eneste gang blitt omtalt som herre i Bibelen. Kan du gjøre min påstand til skamme? Punkt 18: Igjen, dette er akkurat motsatt av den påstanden de kom med i forrige vers! Punkt 19: Der motsa de seg selv igjen! Punkt 20: Korrekt! Gud er fra evighet og til evighet! Det står blant flere andre steder i Nehemjah 09:05. Punkt 21: Korrekt! Kristus er Guds enbårne (el. eneste) Sønn! (JOH 03:16) Punkt 22: Korrekt! Hat trick! Og dermed forklarer de egentlig hva Den hellige ånd er: Guds og Kristi felles kraft og væremåte! Den hellige ånd har aldri vært en person! Punkt 23: Korrekt igjen! Punkt 24: Og så gjentar de bløffen de kom med i Punkt 06 som er direkte i strid med Jesu klare tale! 74 Kommentar til treenighetslæren Punkt 25: Først gjentar de den forrige løgnen enda en gang, deretter fortsetter de med svada for å bortforklare løgenen! Punkt 26: Nå fikk jeg panikk! Det er noen mennesker som påstår at jeg kommer til å gå tapt i tider! Og for dem betyr det en tiders pine i et tiders brennende helvete! Hør hva Gud sier om å dømme andre, i Matteus 07:01-02. ‘Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den samme dom dere dømmer andre, skal dere selv bli dømt!’ Hva er korrekt? Punkt 20: Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen. Punkt 21: Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født. Punkt 22: Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående. Disse tre punkene utgjør den fulle og hele sannhet! Resten er ikke stort annet enn hjemmebrygget filosofi. KOMMENTAR TIL PUNKT 20: Her står det at Faderen har en ubestemt opprinnelse. Han utgjør en kraft som alltid har vært og som alltid skal være, fra evighet og til evighet. KOMMENTAR TIL PUNKT 21: Her ser vi at Sønnen er født av Faderen. Han er Guds enbårne el. eneste sønn. Kan de da være av samme opprinnelse? Har du noen gang sett eller hørt om en Far og en Sønn som har samme opprinnelse, altså født samtidig? KOMMENTAR TIL PUNKT 22: Dette er også korrekt, for Den hellige ånd er et bilde på den felles kraft og væremåte som utgår fra Gud og Kristus. Dermed skulle det være klinkende klart at Den hellige ånd ikke er en person, men en kraft og en rettesnor til å leve et rett liv etter Guds norm. Samtlige andre av disse punktene utgjør dierkte usannheter og er en filosofisk svada som kun er egnet til å forvirre folk! De er også direkte selvmotsigende. De gjør også Jesus til løgner, for Jesus sa da han døde, i MAT 27:46: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ I Johannes 14:28 sier han det rett ut: Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere fordi jeg sa: Jeg går til min Far. For min Far er større enn meg.’ Les nå punkt 24 i denne fabelen! 75 Den tredje av fire hjørnesteiner til en moden forståelse av Bibelen: Død i kjøttet, levende i ånden Sitat fra MVV (Mens Vi Venter v/ John og Elin Berglund, adventister) nr. 15, 2. kvartal 1996, tredje kolonne, nederst på side 07: ‘Enok, Moses og Elias var sikkert der, siden de ble tatt til himmelen som en førstegrøde fra jorden. Det samme er de mange som stod opp av gravene ved Jesu død. Matt. 27:52. Kanskje er de de 24 eldste Johannes får se?’ Om Enok Jeg tillater å stille meg tvilende til slike spekulative påstander, for de bygger ikke på Bibelens klare framstilling av det som skjedde. La oss først ta Enok. Det står ingeting om at han ble tatt inn i himlene, verken i Den første eller Den nye pakten. I 1MO 05:24 står at ‘Gud tok ham bort.’ I HEB 11:05 (NKJ) står: ‘Ved tro ble Enok tatt bort, så han ikke skulle se døden.’ Det står ingen plass at han ble tatt opp til himlene. 1MO 5,18 - 1MO 5,24, DNB. ‘Da Jared var 162 år, fikk han sønnen Enok. 19 Etter at Jared hadde fått Enok, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre. 20 Hele Jareds levetid ble 962 år. Så døde han. 21 Da Enok var 65 år, fikk han sønnen Metusjalah. 22 Enok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. 23 Hele Enoks levetid ble 365 år. 24 Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’ 1MO 05:24, NIV, New International Version: Enoch walked with God; then he was no more, because God took him away. 1MO 05:24, hebr. - chanowk haqak 'elohiym 'elohiym laqach laqach:H3947 . 3947. laqach, law-kakh'; a prim. root; to take (in the widest variety of applications):accept, bring, buy, carry away, drawn, fetch, get, infold, X many, mingle, place, receive (-ing), reserve, seize, send for, take (away, -ing, up), use, win. HEB 11:05, DNB: For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud. HEB 11:05, NIV: By faith Enoch was taken from this life, so that he did not experience death; he could not be found, because God had taken him away. For before he was taken, he was commended as one who pleased God. 76 Død i kjøttet, levende i ånden JUD 01:14 - JUD 01:15, DNB: Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: ‘Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.’ JUD 01:14-15, DNB: Enoch, the seventh from Adam, prophesied about these men: ‘See, the Lord is coming with thousands upon thousands of his holy ones 15 to judge everyone, and to convict all the ungodly of all the ungodly acts they have done in the ungodly way, and of all the harsh words ungodly sinners have spoken against him.’ Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Enok ble tatt opp til himmelen. Men her kommer det klart fram at Enok profeterte mot den ondskap som da rådde på jorden, den som gudesønnenes avkom, nefilimene, (NIV, 1MO 06:04) stod for. Det var for å utrydde denne ondskapen Gud sendte vannflommen. Dette er alt som står om Enok i Bibelen, og ikke en enste plass i disse bibelversene står at ham ble tatt ‘opp til himmelen.’ Det står bare at ‘han ble tatt bort.’ Mange tolker det da slik at han ble tatt levende opp til himmelen, men det kan umulig være tilfellet, for Paulus sier i Første korinter 15:50 at ‘kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’ Og da forstår vi også at noen hest eller kjerre kan ikke finnes i en åndelig tilværelse! Om Moses 5MO 34:05 - 5MO 34:07, DNB: ‘Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik som Herren hadde sagt. 6 Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. 7 Moses var hundre og tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft var ikke svekket.’ 5MO 34:05, NIV: ‘And Moses the servant of the LORD died there in Moab, as the LORD had said.’ 6 He buried him in Moab, in the valley opposite Beth Peor, but to this day no one knows where his grave is. 7 Moses was a hundred and twenty years old when he died, yet his eyes were not weak nor his strength gone. NB! Legg merke til at det står at Herren begravet Moses, ikke at han tok ham opp til himmelen. JUD 01:09, NKJ: Overengelen Mikael våget ikke å håne djevelen den gang han lå i strid med ham om det døde legemet til Moses; han dømte ham bare og sa: "Måtte Herren straffe deg!" Død i kjøttet, levende i ånden 77 JUD 01:09, NIV: But even the archangel Michael, when he was disputing with the devil about the body of Moses, did not dare to bring a slanderous accusation against him, but said, "The Lord rebuke you!" Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Moses ble tatt opp til himlene! Hvis så var tilfellet, kunne ikke overbudbringeren Mikael ha trettet med Djevelen om Moses’ legeme, selv om Moses’ ånd selvfølgelig kunne hatt en himmelsk oppstandelse. Men den som påstår noe slikt, kan umulig ha forstått betydningen av Jesu offerdød! Om Elijah 2KG 02:11 Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. Andre konge 02:11. As they were walking along and talking together, suddenly a chariot of fire and horses of fire appeared and separated the two of them, and Elijah went up to heaven in a whirlwind. Ja, her står det unektelig og i klar tekst at Elijah ‘gikk opp til himmelen i en virvelvind,’ eller ‘i stormen.’ Men hvilken himmel? Guds bolig? Hva så med hestene og ildvognen? Ble de også tatt opp til himmelen, Guds bolig? Selvfølgelig ikke! Og heller ikke Elijah! 2KR 21:12. Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat og Juda-kongen Asa, — osv Andre krøniker 21:12. Jehoram received a letter from Elijah the prophet, which said: "This is what the LORD, the God of your father David, says: 'You have not walked in the ways of your father Jehoshaphat or of Asa king of Judah, — osv. Her kommer det klart fram at kong Joram fikk et brev fra profeten Elijah. Spørsmålet er om kong Joram fikk dette brevet før eller etter at Elijah ble ‘tatt opp til himmelen?’ Da viser teksten og kongetavlene klart at dette brevet mottok kong Joram minst seks, sju år etter at Elijah var ‘tattopp til himmelen,’ og da kan det umulig ha vært Guds bolig Elijah ble tatt opp til! Og her nytter det ikke med argumentet om at ingenting er umulig for Gud, for noe slikt ville vært i strid med Guds klare plan og vilje. Da dette brevet ble sendt, befant Elijah seg i Juda rike, Sørriket, men da han ble tatt opp til himmelen var han i Israel, Nordriket. Han fikk beskjed om å levere et profetisk budskap om kong Akasjahs død. Grunnen til at mange blir forvirret her, er at Elijah etter all sannsynlighet ble tatt opp til himmelen under kong Joram, men ikke den samme kong Joram som han senere sendte brev til, for også kongen i Israel, Akasjahs etterfølger, hette Joram på den tid. Og det står klart i Andre krøniker 21:05 78 Død i kjøttet, levende i ånden at det var kongen i Juda som fikk brevet. I NKJ er overskriften: ‘Joram er konge i Juda.’ Hva skjedde så med Elijah? Han ble selvfølgelig forflyttet av Gud på samme måte som Filip ble forflyttet etter at han hadde døpt den etiopiske evenukken, jfr. GJE 08:39-40. Bibelen er her, som på så mange andre steder, selvforklarende. (Jeg legger med en utsrift av Israels og Judas rikers kongetavler som klart viser hvilke konger Elijah hadde å forholde seg til. Dette er et kopi fra Norsk studiebibel ved hovedredaktør Thoralf Gilbrant, copyright 1998, side 1140.) Men, dette stemmer jo ikke? For i Matteus 08:11-12 står: ‘Og jeg sier dere at mange skal komme fra øst til vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike. Men Rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.’ Ja, dette virker unektelig som en klar selvmotsigelse, helt til en blir klar over at gjennom hele Bibelen blir Abraham, Isak og Jakob brukt som et bilde på Guds utvalgte, jfr. blant flere steder med Første Moses 50:24, Andre Moses 02:24, 03:15, 06:03, 06:08 osv. Da blir det klart! Men, hva med det som hendte på forklaringens berg? Fikk ikke disiplene der se inn i himmelen? De fikk et syn, verken mer eller mindre. Moses representer loven og Elijah profetene. Det er dette synet som konkret bekrefter Jesu uttalelse om at han oppfyller loven og profetiene, blant flere steder i Matteus 11:13. Da ble også det klart! Om Kristus I tillegg til disse beretningene, hvordan kan jeg påstå dette med så stor sikkerhet? Jo, jeg har Jesus klare ord for at så er tilfellet! JOH 3:13, DNB: ‘Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i (fra) himmelen.’ Hvorfor er det så vanskelig å tro det som Jesus sier i Bibelen? Er han så lite troverdig? Det står jo der! Og videre i JOH 14:06: JOH 14:06, DNB, sier Jesus: ‘Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.’ Her viser Jesus til sin offerdød. (Jeg er klar over de mange bortforklaringene som finnes på dette området, blant flere andre av babtistforstanderen Ulf Magne Løvdahl i boken Vanskelige vers i Det nye testamente, side 86 og 87.) Død i kjøttet, levende i ånden 79 Så til førstegrøden — 1KO 15:20, BNB: Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Her står det klart at Kristus er førstegrøden, og ingen fra Den første pakten er noensinne i Bibelen blitt omtalt som en himmelsk førstegrøde. — og Jesu offerdød MTT 27:50 - MTT 27:53, DNB. ‘Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. 51 Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod legemlig opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange. (Det står ingen plass at de gikk til himmelen. Tvert imot! Det står at de gikk inn i byen Jerusalem og viste seg for mange) De som her stod opp fra gravene, stod selvfølgelig ikke opp til tiders liv, men til et videre liv på jorden, jfr. Jesu oppvekkelse av Lasarus. Hvordan kan jeg påstå noe slikt? Jo, det står i klar tekst at de stod legemlig opp! Dessuten er Jesus førstegrøden, for Gud brukte verken tidligere avdøde eller røvere til å åpne himlenes rike for menneskeheten. Da døde Jesus forgjeves! På samme måte: Hvis Det gamle testamentets trofaste Guds menn kom inn i himlene når de døde, kunne Jesus like godt holdt seg der han var, for da døde han også forgjeves! At forhenget i templet revnet ved hans død, viser nettopp at himlenes rike ikke lenger er stengt for menneskene, medlemmene av det melkisediske presteskapet. (MAT 27:50-56) Men hva med Jesus? Stod ikke han opp legemlig? Selvfølgelig ikke, for da hadde han ikke vært himlenes førstegrøde! De andre som stod opp fra de døde, ble oppreist til et videre liv på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Men Jesus stod ikke opp i legemet. Han døde i legemet (kjøttet) og stod opp i ånden! I Første Peter 03:18, NKJ, står: For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for at Han skulle føre oss* fram til Gud; Han led døden i kjødet, men ble gjort levende i Ånden.’ Les også Første Korinter 15:45. Der står: ‘Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.’ *dere Dette er nøkkelen til en fullstending forståelse av Jesu oppstandelse. Når Gud reiste ham opp fra de døde som førstegrøden av de som var sovnet inn, (Første korinter 15: 20) reiste han ham opp i ånden til tiders liv i himlene. Og ingen før ham er blitt oppreist fra de døde, i ånden, til tiders liv i himlene! Det vil si at Jesus da hadde en budbringers egenskaper og kunne materialisere seg på samme måte som de himmelske budbringerne. Hans oppstandelse ble på den måten et forbilde både på den himmelske og den jordiske oppstandelsen. 80 Død i kjøttet, levende i ånden Den himmelske: Han oppstod i ånden, usynlig, med evnen til å gå gjennom materie og med evnen til selv å kunne materialisere seg, jfr. blant flere steder LUK 24:31 og LUK 24:36. Den jordiske: Han var synlig og av kjøtt og blod på samme måten som et menneske, jfr. blant flere steder Luk 24:39. ( Her står riktignok ‘kjøtt og bein,’ og ikke blod. Jeg har selv vært vitne til at noen av de verste bibelfablerne står fram og fra talerstolen påstår at Jesus selv sier at han er blitt vampyr, for han er uten blod. Og dette stemmer med hans død på korset, hevder de hardnakket, for det står at ‘han gav sitt blod for menneskene!’ — Uff da!) Når budbringeren i APG 01:11 sier at Jesus skal komme igjen på samme måten som han for opp, betyr det selvfølgelig at han skal komme tilbake på samme måte, i ånden, slik han for opp. Men han var materialisert, for hvis han ikke hadde materialisert seg for disiplene, ville de vært uten kunnskap om hans opprykkelse. Dermed blir det lett å forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere, de videre konsekvensene av dette. Rett bibelforståelse krever at du retter din tro etter Bibelen — ikke Bibelen etter din tro. Og det er avgjørende, for de fleste av oss er oppdradd på Luthers mange misforståelser og manglende kunnskap. Han var født og oppdradd som katolikk, og mot slutten av sitt liv forsøkte han igjen å bli forsonet med Den katolske kirke. Grunnen til at mange samfunn valgte å gå over til Luther, var ikke først og fremst en grunnleggende forskjell i læren. Men de som styrte på den tid, så dette som en gylden anledning til å legge kirken inn under staten. Og statsdrift har alltid appellert til de skandinaviske samfunn fordi det gir mer makt til de allerede mektige. I Bibelsk sammenheng utgjør dette ‘den prostituertes ritt på rovdyret.’ (ÅPB 17:0106) Den prostituerte står som bilde på falsk gudstilbedelse. Rovdyret står som bilde på den verdslige stat. therion, gr. = rovdyr, (det som river i stykker) Rovdyret står som symbol for militærmakter. Hvorfor tror du Norge valgte en løve, et rovdyr, som nasjonalsymbol i riksvåpenet? Du kan lese forklaringen på den store prostituerte og hennes ritt på rovdyret i ÅPB — Gresshoppene fra avgrunnen. NB! Tabellen på neste side viser klart at Elijah ikke ble tatt opp til himlene slik så mange påstår. Den viser at han var i Juda flere år etter at han skal være ‘tatt opp til himmelen.’ 81 En oversikt over konger og profeter i Israel og Judea fra 931-721 År JUDA RIKE PROFETER ISRAEL PROFETER 931 927 913 910 909 895 886 885 887 882 874 872 853 852 848 841 841 835 814 798 796 793 790 753 752 752 751 742 740 732 721 Rehabeam, 17 år Sisaks invasjon Abia, 3 år Asa, 41 år Seras invasjon Josjahfat, 25 år Joram, 8 år Akasjah, ca. 1 år Ataljah, 6 år Joas, 40 år Amasjah, 29 år Asarjah-Ussia, 52 år Jotam Hiskia, 29 år Semajah Iddo Asarjah Hamani Jehu Jehasiel, Elieser Samaria, hoveds. Jojahdas Sakarjah Jesajah - Jeroboam, 22 år Nadab, 2 år Basea, 24 år Ela, 2 år Simri, 7 dager Omri, 12 år Akab, 22 år Akasjah, 2 år Joram, 12 år Jehu, 28 år Jojahkas, 17 år Joas, 16 år Jeroboam, II, 41 år Sakarjah, 6 mndr. Sallum, 1 mnd. Menahem, 10 år Pekajah, 2 år Pekajah, 20 år Hosea, 9 år - Akia Jehu Mika Elijah Elisa, Joel Jonas Amos Hosea Obed Samaria inntas av Sargon II. Nordrikets befolkning føres til Assyria, 721 f. Kr. En direkte avskrift fra Studiebibelen Om Elijah: Fra Andre konge 02:01-15, Det norske bibelselskap: 2KO 02:01. Den gang Herren tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det slik til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal. [Gilgal: i Efraim. -> 5 Mos 11, 30.] 2KO 02:02. Elia sa til Elisja: “Bli du her; for Herren sender meg til Betel.” Men 82 Død i kjøttet, levende i ånden Elisja svarte: ‘Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.’ Så gikk de ned til Betel. 2KO 02:03. Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: “Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?” Han svarte: “Ja, jeg vet det, jeg også. Ti bare stille!” 2KO 02:04. Så sa Elia til ham: “Bli her, Elisja, for Herren sender meg til Jeriko.” Han svarte: “Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.” Så gikk de til Jeriko. 2KO 02:05. Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: “Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?” Han svarte: “Ja, jeg vet det. Ti bare stille!” 2KO 02:06. Nå sa Elia til ham: “Bli du her; for Herren sender meg til Jordan.” Elisja svarte: “Så sant Herren lever, og så sant du lever selv: Jeg vil ikke skille lag med deg.” Så gikk de videre sammen. 2K0:02:07. Da kom femti av profetdisiplene ut og stilte seg opp rett imot dem et stykke unna, mens de to stod ved Jordan. 2KO 02:08. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørr bunn. <2 Mos 14, 21; Jos 3, 16> 2KO 02:09. Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: “Si hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg.” Elisja sa: “La meg da få din ånd i dobbelt mål!” <5 Mos 21, 17> 2KO 02:10. Elia svarte: “Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.” 2KO 02:11. Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. <1 Mos 5, 24> 2KO 02:12. Da Elisja så dette, ropte han: “Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!” Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker. [min far: Slik tiltalte gjerne en disippel sin mester. Sml. Matt 23, 9.] 2KO 02:13 Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. <1 Kong 19, 19> 2KO 02:14. Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: “Hvor er Herren, Elias Gud?” Da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han gikk over. 2KO 02:15. Profetdisiplene fra Jeriko som stod rett imot ham, så dette og sa: “Elias ånd hviler over Elisja.” Og de kom imot ham og kastet seg til jorden for ham.’ Død i kjøttet, levende i ånden 83 Hele dette avsnittet er tettpakket med symbolikk. Ikke bare er mye av Den første pakten skrevet i bilder, men den utgjør også en mengde forbilder. Profeten Elijah var et forbilde på døperen Johannes (MAT 17:10-13) mens Elisa var et forbilde på Kristus, noe du forstår når du leser om Elisas ønske og overtakelse av Elijahs kappe samtidig som han fikke dobbelt opp av Elijahs ånd. Mye av forståelsen av Den første pakten ligger også i betydningen av selve navnet som hele tiden viser til gjerningen: elijah = min Gud er Jehovah, el er kortversjonen av Gud på hebraisk, elohyim, mens jah er kortversjonen av Gods egennavn Jehovah, Jah. hallelujah = lovpris Jehovah elisha = min Gud er redning. Du ser av navnet at det viser frem til Kristus. Så til påstaden om at Elijah ble ‘tatt opp til himmelen.’ Det kan umulig stemme, for noen år senere sendte han brev til kong Joram av Juda. Dermed kan vi fastslå med stor sikkerhet at Elijah ble, med Guds kraft, forflyttet fra et sted til et annet, her på jorden. DNB skiver at ‘han fõr opp til himmelen i stormen.’ Mange oversettere, særlig fra USA, skriver stormvind eller virvelvind. Enda klarere ville det blitt hvis de hadde brukt ordet tornado. Ser du ikke da for deg en kraftig tornado som er i stand til å flytte både biler og hele hus før de blir satt ned kanskje flere kilometer borte? Det var det som skjedde med Elijah, men i ordnet form og ved Guds kraft. Og dette skjedde i Nordriket under kong Joram. Hvis så var at Elijah ble tatt opp ‘til himmelen,’ hva da med hesten og kjerra? Kom de også ‘til himmelen?’ Er det hesten og kjerra til Elijah som skal kjøre rundt på gater av gull i tid og tider? (ÅPB 21:20) Det er en grunnleggende forutsetning hvis du vil forstå Bibelen, at du er klar over at det ikke kan finnes noe som helt materielt i en åndelig tilværelse! DNB viser også til Første Moses 05:24. Det viser til Enok som også ble tatt bort. Og han ble ikke barte flyttet, men tatt bort fot godt. Og fordi Moses presenterer det slik at det var Gud som stod bak, tolker de fleste dette slik at også Enok ‘ble tatt opp til himmelen.’ Bibelen har et helt annet forhold til døden enn det moderne nordmenn har. De ser på døden som er tragedie. Bibelen derimot fremstiller døden som er befrielse. Det står til og med rett ut i Forkynneren 07:01 at ‘din dødsdag er bedre enn din fødselsdag.’ 1MO 05:24. ‘Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’ <6, 9; 2 Kong 2, 11; Hebr 11, 5> Her skriver DNB at ‘Gud tok ham til seg,’ Og da er det ikke så rart at mang tror han ‘kom til himmelen.’ Men i den hebraiske teksten (se side 94) står det bare ‘at Gud tok ham bort,’ noe de fleste amerikanske oversettelsene har fått med seg. Gud lot ganske enkelt Enok bli befridd fra de belastningene han ble utsatt for, ved at God lot ham dø og selv begravet ham slik også var tilfellet med Aron, Moses, og ikke minst Jesus. Har du ikke lest hva Jesus sier i Johannes 03:13? 84 Død i kjøttet, levende i ånden Så til det tilfellet der Elijah sendte brev til kong Joram av Juda: Fra Andre krøniker 21:12-15, Det norske bibelselskap. 2KR 21:12. Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat og Juda-kongen Asa, <2 Kong 8, 16-24> 2KR 21:13. men gått på de samme veier som Israels-kongene og fått judeerne og innbyggerne i Jerusalem til å drive avgudsdyrkelse, slik Akabætten gjorde det, og fordi du tilmed har drept dine brødre, sønner av din egen far, enda de var bedre enn du, <2 Kong 8, 16-24> 2KR 21:14. så vil Herren la et hardt slag ramme ditt folk, dine sønner og koner og alt det du eier. <2 Kong 8, 16-24> 2KR 21:15. Selv skal du bli angrepet av en hard sykdom, en lidelse i innvollene som vil føre til at tarmene til sist faller ut. <2 Kong 8, 16-24> Dette skjedde 06-08 år etter at Elijah var ‘tatt opp til himmelen.’ Hvis så var tilfellet, kunne han da skrevet brev til kong Joram av Juda 06-08 år senere? Og — ville Jesus da vært Førstegrøden? Men hvordan kan vi vite at Elijah sende dette brevet til kong Joram etter at han ble tatt opp til himmelen? Da må du sette det grundig in i den tabellen du finner på side 100 og bruke den som utgangspunkt for dine utregninger. Det kan ta litt tid, men er verdt innsatsen hvis du virkelig vil ha en grunnleggende kunnskap om dette. I tillegg, finnes det noen eksempler fra Bibelen som er såpass klare at vi utvetydig kan forstå dette? Ja, hvis vi bare ville slutte å fable for egen motor, men nøkternt holde oss til Bibelens budskap, er den alltid selvforklarende. Og da må vi gå til Gjerningene og apostelen Filip: Fra Gjerningene 08:39-40, PAKTEN. GJE 08:39. Da de kom opp av vannet, tok HERRENs* ånd Filip bort, slik at evenukken ikke kunne se han mer. Og han reiste videre bort fra vannet med stor glede. GJE 08:40. Men Filip ble funnet i Asjdod der han drog omkring og forkynte budskapet i alle byene til han kom frem til Cæsarea.’ Vi ser at Gud direkte forflyttet Filip slik at han kunne fortsette forkynnelsen der Gud utvalgte ham til å forkynne. Det same skjedde med Elijah som var i Nordriket Israel da han ble forflyttet, men som senere fortsatte sin forkynnelse i Sørriket Juda, ref. brevet han sendte til kong Joram av Juda. Og igjen: Det kan ikke finnes noenting materielt i en åndelig tilværelse. Derfor døde Jesus i kjøttet, som menneske, men han ble oppreist i ånden, som en åndelig person og en Førstegrøde for Gud, den første av den nye skapningen. (2KO 05:17) 85 Den fjerde av fire hjørnesteiner til en moden forståelse av Bibelen: Guds rike Er Guds rike himmelen? I så tilfelle bare himmelen? Er også jorden en del av Guds rike? Eller bare jorden? Er Guds rike Kristus? (MAT 12:28, LUK 11:20) Eller er Guds rike noe helt annet — bare en følelse vi bærer inni oss? (NKJ-LUK 17:21) Men, er det nå så viktig å forstå dette, da? Alle forstår jo redningen, nåden, blodet og Jesu offerdød! Er ikke det nok? Hør hva Jesus selv sier om dette i Matteus 13:19: ‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde røver bort det som ble sådd i hjertet hans. Dette er han som tok imot såkorn ved veikanten. I MAT 13:23 trekker Jesus denne konklusjonen: Men den som tok imot såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt og gir avkastning; én hundre foll, én seksti foll, én tretti.’ Hør også hva Jesus sier i MAT 24:14, PAKTEN: ‘Og derfor skal budskapet om Riket bli forkynt over hele den bebodde jord. Det skal være en vitneforklaring for alle folkeslag. Så skal enden komme.’ Og da begynner vi å forstå vi hvor viktig det er å forstå budskapet om Guds rike! Det var det Jesus forkynte. (LUK 04:43) I MAT 05:03, i Bergpreiken, sier Jesus: ‘Velsiknet er de som har en fattig ånd, for himlenes rike er deres.’ Ja, her kommer det klart fram at noe skal få himlenes rike i eie. Men allerede i MAT 05:05 sier Jesus: ‘Velsignet er de ydmyke, for de skal arve jorden.’ Forstår vi dette? Nei, ikke ennå, men de begynner å demre at noen skal være i himlene mens andre skal arve jorden. Og det at noen skal arve jorden, viser til Salme 37:11. I SAL 37:29 står dette enda klarere: ‘De rettferdige skal arve jorden og bo på den til tiders tid.’ Av det kan vi slutte at dette var Guds menn fra Den første pakten klar over, men at noen skal få himlene i eie, er en nyhet som Jesus forteller, noe som få har vært klar over tidligere. Om vi ikke ser dette heilt klart for oss ennå, ser vi iallfall at noen skal arve jorden og at andre skal få himlene i eie. Og da må det være to adskilte grupper det er snakk om. Og, egentlig, er det ikke også slik det er i dag? Men det står jo rett ut i Bibelen at ‘det skal bli nye himler og en ny jord.’ Hvordan passer det inn i alt dette? Da må vi ikke glemme de fire siste ordene i dette verset: ‘Hvor rettferdighet skal bo.’ (Andre Peter 03:13) Og det er det som er det nye: Satans opprør mot Gud i himlene skal knuses (Åpenbaringen 12:07-12) og all djevelskapen menneskene imellom her på jorden skal bort! I MAT 06:09-13 lærer Jesus disiplene sine å be. Og selv om du kan ha bedt Far i himlene tusener av ganger, har du kanskje aldri tenkt grundig igjennom hva det betyr: ‘Far i himlene, la ditt navn være hellig. La ditt rike komme, og la din vilje 86 Guds rike skje på jorden og i himlene. —’ I MAT 28:18 sier Jesus: ‘Jeg skal få all makt i himlene og på jorden.—’ Kan Guds rike da være kommet? Nei, ikke før Jesus har fått all makt i himlene — og på jorden! Vi leste også i Far i himlene at Guds vilje skal skje både på jorden og i himlene. Hvis Guds rike bare består av det himmelske, hvordan kan hans vilje da også skje på jorden? Nå begynner det å bli klarere at Guds rike utgjør både jorden og himlene: ‘La ditt rike komme og la din vilje skje på jorden og i himlene.’ Vi leser videre: I Johannes kap. 10 forteller Jesus disiplene den kjente lignelsen om at Jesus er den gode hyrden som gir sin sjel (liv) for sauene. Men i vers 16 sier han noe som burde få alle til å sperre opp øyne: ‘Jeg har også andre sauer som ikke er av denne kveen. De må jeg også lede og de skal høre min røst. Men det skal være én flokk og én hyrde.’ Her forklarer Jesu disiplene, som alltid i bilder, om det himmelske, men han sier også at han har en annen kvee med ‘andre sauer’ som han også skal være hyrde for. Er den andre kveen med sauer de som skal arve jorden? Det kan virke slik, selv om Jesus ikke sier det rett ut. Men finnes det noen plass i Bibelen der dette blir sagt rett ut og så klinkende klart at all tvil blir feid til side? Svaret er ‘ja!’ To bibelvers skiller seg klart ut her: Vi leser videre til vi kommer til Gjerningene 03:21. Der står: ‘Ham skal himlene ta imot inntil de tider kommer da alt det skal gjenopprettes som Gud har talt om ved alle sine hellige profeters munn siden begynnelsen av denne tidsalder.’ Her er det altså noe som skal gjenopprettes! Og en forutsetning for at noe skal gjenopprettes, må jo være at noe er gått tapt eller blitt ødelagt. har menneskene noen gang hatt noe i himlene som er gått tapt? Selvfølgelig ikke! Hva med jorden? Helt klart! På grunn av Adams synd har vi mistet muligheten til tiders liv som fullverdige mennesker uten synd, nød, død og elendighet. Det er derfor uten tvil det som Adam forskuslet her på jorden Jesus skal gjenopprette! Og gjennom sin offerdød har han allerede gjort gjenopprettelsen klar for alle som vil ta imot den! Det er likevel langt frem. Men, hvilke profeter blir det vist til? Nesten alle, for de aller fleste profetier inneholder utsagn om gjenopprettelsen av Guds rike på jord, men siden de aller fleste tror at de kommer til himmelen og får tiders liv når de dør, forstår de ikke dette og tror at det er en ny storhetstid for staten Israel her på jorden det er snakk om. Det stemmer ikke! Les SAL 37, SAL 72, SAL 96, SAL 98, Esekiel 37, Hosea 14, Joel 03:23-26, Amos 09:11-15, Obadjah 17:21, Mika 07:14-20, med flere. Vi leser videre til vi kommer til Efeserne: Da blir det slutt på all tvil og uklarhet om hva Guds rike er. Les hele det første kapitlet, men legg spesielt merke til EFE 01:10. Der skriver Paulus om ‘en administrasjon som hører tidenes fylde til: Da skal Gud sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden.’ Og først da er Guds rike opprettet! Ja, så ble det endelig helt klart: Guds rike skal være en enhet under Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden. Men, legg merke til at uttrykket Guds rike 87 ‘Guds rike’ og ‘himlenes rike’ i Matteus blir brukt om hverandre, og da noen ganger om bare det himmelske og andre ganger både om det jordiske og det himmelske. Det er bare Matteus som bruker uttrykket ‘himlenes rike.’ Greit! Nå vet vi at både jorden og himlene utgjør Guds rike, og at både jorden og himlene skal utgjøre en tiders enhet under Kristus. Med disse klare bibelske uttalelsene blir betydningen av Guds rike enkelt og greit å forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere for noen av de gamle vinsekkene. Men hvem er ‘de fattige i ånden’ som skal eie himlene og hvem er de ‘ydmyke’ som skal arve jorden? Hvem skal utgjøre Guds himmelske kvee, og hvem er ‘de andre sauene’ som skal utgjøre den jordiske kveen? På jorden La oss være litt jordnære og se på jorden først. Spørsmålet som kan være naturlig å stille seg, blir: Hvordan hadde det vært på jorden hvis Adam ikke hadde syndet; vært ulydig mot Gud? Jo, han hadde gått her på jorden ennå og vært like ungdommelig som da Gud blåste livspusten gjennom hans nese slik at han ble en levende sjel. Han hadde hatt tiders liv på jorden uten synd, nød, død og elendighet. Det var det han forskuslet, og det er det som skal gjenopprettes! Først og fremst: Alle som har dødd før Jesus led offerdøden for menneskenes synder, skal gjenoppstå til dommen her på jorden. Ingen av dem skal bli oppreist i ånden til tiders liv i himlene. Hvordan vet vi det? Jo, Jesus sier det rett ut selv i JOH 03:13, og det så klart at ingen trenger å være i tvil om hvordan det skal forstås: ‘Ingen har steget opp til himlene, bortsett fra han som kom ned fra himlene, det er Menneskesønnen.’ Å avvise en så klar uttalelse som dette, er det samme som å drive Jesus til løgner! Men veldig mange kristne gjør det hele tiden uten å ville innrømme det. Peter bekrefter det samme i sin tale til jødene i Gjerningene 02:34 rett etter at Gud hadde opprettet sin første menighet i Jerusalem, Guds og Kristi menighet. Han sier: ‘For David fôr ikke opp til himlene, men han sier selv: Herren (Jehovah) sa til min Herre (Messias): Sitt ved min høyre hånd til jeg får dine fiender til din fotskammel.’ (SAL 68:19) Jesus sier det samme om døperen Johannes i MAT 11:11: ‘Sannelig sier jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke fremstått noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himlenes rike er større enn ham.’ Og her snakker Jesus om den himmelske del av himlenes rike. Og i vers 13: ’For alle profetene og loven profeterte fram til Johannes.’ Her viser Jesus klart at Johannes døde under Den første pakten. Det er også slik at de som er blitt oppreist fra de døde, medregnet Lasarus, bare ble gjort levende i legemet, og ikke i ånden. Det betyr at de fortsatte å leve her på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Først da forhenget i templet revnet ved Jesu død, symboliserte det at adgangen til den himmelske delen av Guds rike ikke lenger var stengt for menneskene! (MAT 27:52) 88 Guds rike I Første korinter står: ‘Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og han er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.’ Dette betyr i klar tekst at av alle mennesker som er sovnet inn, er Jesus den første som er gjenoppstått i ånden til et liv i det himmelske. I Første Peter 03:18, PAKTEN; står: ‘— Han døde i kjøttet, men ble gjort levende i ånden.’ Og i GJE 10:40, PAKTEN, står: ‘Men Gud reiste ham opp på den tredje dagen og tillot at han stod synlig frem.’ Og alle forstår at hvis Jesus var oppstått som menneske, var det ikke nødvendig for Gud å tillate at han stod synlig frem. Vi mennesker har bare en måte å stå frem på — synlig. Et spørsmål, forresten: ‘Hvis det var slik at at Guds trofaste menn og kvinner ble tatt opp til himlene før Jesu offerdød, hva var da vitsen med hans død? Hadde hans lidelse på jorden da vært nødvendig? De blant jødene som kjente skriften, tenkte ikke på annet enn en jordisk oppstandelse. Hør hva Martha sier til Jesus i JOH 11:24 da Jesus sier om Lasarus: ‘Han skal stå opp igjen.’ Martha sier til ham: ‘Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen på den siste (Herrens) dag.’ Da sier Jesus, i vers 26, noe merkelig til henne: ‘Den som lever og tror på meg, skal aldri i tider dø. Tror du dette?’ Det finnes altså en gruppe mennesker som aldri skal dø! Hvem er disse? Jo, de utgjør den gruppen som skal være her på jorden; den gruppen som kommer ut av den store trengselen og dermed går rett inn i de tusen år uten først å måtte dø. Les om den gruppen i Åpenbaringen 07:09-17. I tillegg skal alle som blir oppreist fra gravene her på jorden på dommens dag, de av dem som på dommens dag blir funnet verdig til tiders liv i Guds rike, fortsette å leve her på jorden. Alle forstår jo at ingen kan først bli oppreist til tiders liv i ånden i himlene (Den første oppstandelse, ÅPB 20:06) og deretter oppstå til dommen i kjøttet her på jorden. (GJE 24:15) De som står opp her på jorden, får ta del i den andre oppstandelsen. Mange av disse kommer til å ta samme valg som Adam og bli utryddet en gang for alltid. (ÅPB 20:07-10) Det er den annen død. De som unngår den annen død, skal så leve i tider her på jorden. Alle forstår jo at ingen først kan bli oppreist til tiders liv i ånden i himlene for deretter å gjenoppstå til dommen i kjøttet her på jorden! I himlene Vi vet at Jesus fôr opp til himlene, og at han var førstegrøden av dem som var sovnet inn. Og han skal herske over jorden og i himlene i over tusen år, som er Herrens dag/tid. De tusen år utgjør ‘dommens dag.’ Det er i denne perioden de døde skal gjenoppstå til dommen, og dommen er avgjørelsen om hvem som skal utryddes eller få tiders liv — her på jorden. I denne perioden skal Jesus herske som overprest, konge og overdommer etter Melkisedeks ordning. (Første Moses 14:18-24, HEB kap. 07 og 08) Guds rike 89 Men, skal Jesus regjere alene som øversteprest, konge og overdommer i De tusen år? Nei, han har utvalgt en helt spesiell gruppe av rettferdige og trofaste mennesker som sine åndelige medprester, medherskere og meddommere! Så tilbake til Efeserne, kap. 01. Vi fortsette der vi slapp, i vers 10. Og vi går direkte til vers 13 og 14. Der står: ‘I ham ble også dere da dere kom til tro, beseglet med Den hellige ånd, løftets ånd, som er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte eiendommen, til pris for hans herlighet.’ Her hører vi om en gruppe som er satt segl på. Og hvem er satt segl på? Forresten, hva vil det si å være beseglet? Guds segl viser at de tilhører Gud. Men hvem? Hvor mange? Ingen visste tallet på på dem som var satt segl på før Johannes fikk se det i Åpenbaringen. Hvis vi så går til Åpenbaringen 07:04, er er det en direkte fortsettelse av der Paulus sluttet. Der står: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer var beseglet.’ Deretter ramser Johannes opp navnet på de stammene som de 144.000 skal komme fra. Mange henger seg opp i uttrykket ‘Iraels barns stammer’ og påstår at dette bare gjelder for jødene. Så er ikke tilfellet, for Jesus har forkastet jødene, ikke som enkeltindivider, men som en utvalgt gruppe. (MAT 21:43) Det finnes altså ikke lenger noe utvalgt jordisk presteskap slik levittene utgjorde; bare det åndelige himmelske med Jesus som overprest. Men alle er enige om at vi skal stå frem for dommen. I MAT 19:28 kaller Jesus også alle som skal stå for dommen for ‘Israels tolv stammer.’ I tillegg er ikke de tolv stammene som er ramset opp i Åpenbaringen, identisk med Israels tolv fysiske stammer. F.eks. var ikke Josef en av de opprinnelige stammene, og heller ikke Levi (prestene). Efraim er også utelatt, og til slutt ser vi at Dans stamme er utelatt. Da forstår vi at dette er profetisk billedtale. Tallet tolv i Bibelen symboliserer det himmelske og står alltid som bilde på det som er fulltallig, jfr. et dusin. Det var 12 stammer, 12 disipler, 12 porter inn til Jerusalem, og tallet 144.000 går også opp i 12, osv. I tillegg til disse 144.000 som er satt segl på, finnes bare én til som er satt segl på: Jesus Kristus! (JOH 06:27) Og i Åpenbaringen 14:01 står: ‘Deretter så jeg, og se, et Lam stå på Sions berg, og sammen med ham de 144.00 som hadde hans Fars navn (segl) skrevet på pannene sine.’ Og i ÅPB 14:03, bare to vers senere, står det ganske klart at det bare er disse 144.000 som har fått en himmelsk utvelgelse: ‘— og ingen kunne lære den sangen uten de ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra jorden.’ Stort klarere kan det vel ikke sies? Hva er så hensikten med å oppreise et begrenset antall på 144.000 til et tiders og åndelig liv, den første oppstandelsen, i himlene? Både Paulus og Johannes, og også Jesus, forklarer dette ganske klart: ‘I gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tov stammer.’ Her ser vi klart at de er utvalgt til å være Jesu meddommere på dommens dag. Paulus bekrefter dette i Første Korinter 06:02-03, PAKTEN: ‘Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis dere skal dømme verden, er dere da uverdige til å dømme i småsaker?’ 90 Guds rike Til sin gode venn og medarbeider Timoteus skriver Paulus i Andre Timoteus 02:1112: ‘Dette er troverdige ord: Dersom vi døde med ham, skal vi også leve med ham. Hvis vi holder ut, skal vi også herske med ham.’ Og her ser vi at Paulus er klar over at de hellige også skal være Kristi medherskere. I Åpenbaringen 03:21 sier Jesus gjennom en av Guds budbringere: ‘Den som seirer, vil jeg gi å sitte med meg på min trone, slik jeg også har seiret og satt meg på min Fars trone.’ Les nå nøye det som står skrevet i Åpenbaringen 05:09-10: ‘De sang en ny sang og sa: ‘du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, folk og folkeslag, og gjort oss til konger og prester (her ser vi at de også skal utgjøre Guds presteskap med Jesus som overprest) for vår Gud. Og vi skal herske over jorden.’ Tenk nøkternt nå: Hvis alle var i himmelen, hvordan kunne da noen herske på, eller over, jorden? (Jeg ser her fullstendig bort fra Adventistenes påstand om at jorden skal ligge tom og øde i De tusen år. Det finnes ikke grunnlag for en slik påstand i Bibelen. Det bygger på en feiltolkning av Ellen Gould White, adventistenes profetinne. Det hun forvirrer med, er profetenes utsagn om at landet Judea, jorden i Judea, skal ligge brakk de sytti årene jødene er i fangenskap i Babylon, Andre krøniker 36:21, og profeten Jeremia. Les også Jesajah 05:06 m.fl. Og slik ble det!) I Åpenbaringen 20:04 ser vi også at de hellige skal herske med Kristus i de tusen år som er dommens dag. ‘— og de levde og regjerte med Kristus i tusen år.’ Konklusjon: Guds rike består av både himlene og jorden. Det som ble ødelagt av Adam da han syndet, skal gjenopprettes her på jorden av Kristus. Til å utføre denne gjerningen har han utvalgt 144.000 trofaste tjenere som skal være hans medprester, medherskere og meddommere etter Melkisedeks ordning i de tusen år. Sion er bildet på Kristi maktsenter slik Sion også utgjorde kong Davids maktsenter. Den nye Jerusalem jfr. Jerusalem, Davids hovedstad, er Kristi herredømme sammen med de 144.000 som da skal herske fra himlene og utøve sin rettferdighet over hele jorden. (ÅPB 21:22-27) Etter at de tusen år er ovr, skal Kristus igjen overlate makten til Gud den allmektige. (1KO 15:20-28) Og først etter at de tusen år er omme, skal Satan igjen slippes løs for en kort stund før han blir utryddet av Gud selv. (ÅPB 20:07) Og da har Gud bekreftet sitt klare utsagn: ‘Hevnen er min.’ (5MO 32:35) Deretter skal de som har vært lydige mot Gud, få tiders liv her på jorden. Å bli gjort levende igjen betyr da gitt tiders liv 91 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret Den falske profeten Vi skal gå litt grundig igjennom hvilke krefter den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret representerer i Bibelen. Og da kan det være greit å klargjøre like godt før som senere at den falske profeten ikke er en konkret person eller gruppe. Den falske profeten er et personifiseret uttrykk for enhver form for falske profeter og profetier, jfr. Bibelens omfattende bruk av bilder. Slik blir heller ikke den lovløse en konkret person eller gruppe, men en personifisering av alle som ikke følger Guds lov, helt fra Adam til Kristus. Det samme gjelder antikristen og rovdyret. Det understrekes likevel at disse uttrykkene også kan vise til enkeltmennesker og grupper, da med utgangspunkt i at ethvert system består av enekltmennesker som i flertall danner større grupper. I Femte Moses profeterer Moses om Jesu komme i kjøttet: 5MO 18:15, Norsk King James: ‘En profet som meg skal HERREN* din Gud oppreise for deg fra sin midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.’ *Jehovah i grunnteksten Dette er en av Bibelens mange profetier om Kristus. Og her får vi vite at Gud selv skal oppreise ham som profet. Ut fra dette kan vi trekke den klare konklusjon at både Moses og Kristus var utsendt som profeter direkte av Gud, og de blir da forbilder for de sanne profetene, jfr. også mange av de profetene som Gud kalte under Den første pakten. Men for de som har lest litt i profetiene, vet vi at det under Den første pakten også stod frem falske profeter, slike som ikke var utsendt av Gud. Falske profeter, profeter som ikke er utsendt av Gud, forklarer Moses kjennetegnet på i Femte Moses 20-22, NKJ: ‘Men den profet som egenrådig taler ord i mitt navn, som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø. Hvis du sier i ditt hjerte: “Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er HERREN* som har talt?’ Hvis en profet taler i HERRENs* navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord som HERREN* har talt. Egenrådig har profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham.’ *Jehovah i grunnteksten Har vi noen eksempler fra senere tid som viser til slike som Gud her advarer mot? Ja, et utall, og særlig gjelder dette profetier om Jesus gjenkomst, og det til tross for at Bibelen sier klart fra om at ‘den dag og time (for Jesu gjenkomst) kjenner ingen, ikke en gang budbringerne i himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Faderen.’ (NKJ, MAR 13:32) 92 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret Adventistenes falske profetinne Ellen Gould White profeterte Jesus gjenkomst til 1844, men da ingenting skjedde, har hun i boken Mot historiens klimaks skrevet ned lange bortforklaringer på dette. De munner til sjuende og sist ut på at Jesus i det årstallet ikke kom tilbake til jorden, men gikk fra Det hellige til Det aller helligste i templet i himmelen. Hun påstår også at hun har sett inn i himmelen, og at hun da så et spesielt lys omkring sabbatsbudet. Og dette budet ble introdusert i Edens hage, hevder hun. Dette er i beste fall fri fantasi. Adventistenes lære er identisk med Ellen G. Whites mange falske profetier fra denne boken, og der boken er i strid med Bibelen, fremhever de alle Ellen G. Whites profetier og forfalskninger som korrekte, jfr. ÅPB 02:20. Jehovas vitner har også drevet med omfattende profeteringer om Jesu gjenkomst: Først skulle han komme i 1914, så i 1918, i 1954 og til sjuende og sist i 1975. Men ingenting skjedde. De har også et eget hus stående tomt i California (et arvegods) som skal ta imot profeten Jeremijah når han kommer tilbake. Deres egen store profet er Vakttårnselskapet i Brooklyn, og et Jehovas vitne kan ikke forkynne noe annet fra Bibelen enn det som først er kommet som forklaring fra ‘de hellige i Brooklyn.’ Hvis de får påvist at noe av deres forkynnelse ikke stemmer med Bibelen, svarer de gjennomtenkt: ‘Jeg har den store tillit til den tro og kloke slave (Vaktårnselskapet i Brooklyn) at han gir rett mat til rett tid.’ Men det skjer ikke alltid. Klart i strid med Bibelen hevder de også at Vakttårnselskapet er ‘Jehovahs egen frelsesorganisasjon på jord.’ Bibelen viser klart at det bare er ‘én mellommann mellom Gud og mennesker — mennesket Jesus Kristus.’ (Første Timoteus 01:03) Noen kollektiv redning finnes ikke! Derfor har Jehovah heller ingnen ‘frelsesorganisasjon på jord.’ Og det har heller aldri vært noe ‘styrende råd’ i Jerusalem! Mormonerne har også sin egen store profet, Joseph Smith. Han hevdet at han helt konkret møtte Gud og Kristus på et høydedrag i staten New York, og at en ‘engel’ senere kom til ham og viste ham hvor noen tavler lå nedgravd. Disse skulle være manuskriptet til Mormons bok som Joseph Smith, den gang en 14 år gammer guttunge, fikk i oppdrag å oversette fra et fremmed språk. Og når dette oversettelsesarbeidet var gjort ferdig, forsvant disse tavlene på mystisk vis. Mormonerne hevder at de tror på Bibelen, og de har lange, men overfladiske, bibelstudier. Og hvis Bibelen ikke stemmer med Mormons bok, er det alltid Mormons bok som har rett, for, hevder de, den kom sist. De hevder at Gud sender profeter til dem den dag i dag, selv om Bibelen sier noe annet. (Les Hebreerne 01:01-02 så vil du se at Gud ikke sender ut profeter i dag. Men — les det med omtanke!) Hva skal til slutt skje med slike falske profeter og deres etterkommere? Det står i Åpenbaringen 20:10 at den falske profeten skal kastes i ildsjøen, billledlig for å bli tilintetgjort. Og Den falske profeten er altså en personifisering av enhver, enkeltmenneske elle gruppe, som driver med falske profetier uten at de er utvalgt til det av Gud. Når Guds rike blir opprettet, skal slike forhold ikke lenger eksistere. Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret 93 Hvem andre slike falske profeter har stått frem gjennom tidene? Den største av dem alle er muslimenes egen Muhammed — ‘profeten Muhammed.’ Dette var bare noen eksempler på de største av den falske profeten. Og hvis du tenker etter selv, kommer du sikkert på mange flere. I dag vokser de opp som paddehatter nesten over hele verden. Forresten — hva med Paven eller Luther? Den lovløse ‘Da skal den lovløse bli åpenbart, han som HERREN* skal ødelegge med sin munns ånde og tilintetgjøre ved sin gjenkomst i herlighet. Den lovløses komme er av Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under, og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går tapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten så de kunne bli reddet.’ (Andre Tessaloniker 02:08-10, NKJ) *JHVH Dette er de to eneste gangene i Bibelen uttrykket den lovløse blir brukt. De fleste mener at dette viser direkte til Paven og pavekirken, og hvis du leser hele kapittel 02 i Andre tessaloniker vil du se at det kan stemme. Men selv om den lovløse viser direkte til Paven i dette kapitlet, er det likevel slik at den lovløse er et personifisert uttrykk for enhver, enkeltperson eller gruppe, som representerer noe som er i strid med Guds lov, fra Adam til Kristus. Men Den katolske kirke er jo kristendommen største gruppe. Hvordan kan han da være den lovløse? Det er forholdsvis enkelt, for gjennom hele pavemaktens histore har den representert en offisiell lære med holdninger som klart strider mot Guds ord. Det er nok å nevne dogmer som treenighetslæren, den udødelige sjelens tiders pine i helvete og sjelens udødelighet. Men lengst på avveier er vel praksisen å betale seg fri fra synder, utstedelsen av avlatsbrev. Ellers kunne det vært ramset opp nesten i det uendelige, jfr. homofile presters omfattende misbruk av korgutter til egen seksuell tilfredstillelse i menigheten. I de siste tider, derimot, holder Paven mer trofast fast på Bibelens lære enn Den protestantiske kirke, jfr. holdningen til prevensjon, abort, kvinnelige og homofile prester, homofil ekteskapslovgivning, ansettelse av homofile i kirken osv. Rett nå har vi i Norge hatt to store politiske debatter som angår et menneskes forhold til Guds ord — 01) spørsmålet om Guds hus skal være drevet av en verdslig stat med verdslige, ja, til og med ateistiske, statsråder som overhode, og, 02) spørsmålet om homofile ekteskap. Hvis du har fulgt med i de mange debattene om dette, har du kanskje lagt merke til at spørsmålet om hva som er rett i forhold til Bibelen ikke er er blitt nevnt en eneste gang, ikke engang av såkalt kristne. Dette er også typiske eksempler på den lovløses virksomhet. Når vi også har gått gjennom spørsmålet om hvem som er antikristen, skal vi lære klart og enkelt å vurdere hvem som i dagens situasjon er den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret. 94 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret Antikrist Ordet antikrist blir bare brukt fire ganger i Bibelen, og kun av apostelen Johannes: 01. Første Johannes’ brev 02:18, NKJ: ‘Små barn! Det er den siste time! Og slik dere har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.’ 02. Første Johannes 02:22, NKJ: ‘Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter faderen og Sønnen.’ NB! Legg merke til at NKJ skriver Antikrist med stor forbokstav, noe som indikerer at oversetterne betrakter ham som en person. Det er langt fra tilfellet! 03. Første Johannes 04:03, NKJ: ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Kristus er kommet i kjød, er ikke av Gud. Dette er Antikrists ånd, som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.’ 04. Andre Johannes 01:07, NKJ: ‘For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød. Han er forføreren og Antikrist.’ Mange bibeltolkere blander den lovløse og antikrist og gjør dem om til en og samme person, en stor og mektig jøde som skal styre verden fra et nyoppbygget tempel i Jerusalem. (En karismatisk tolkning.) Slike tolkninger er som regel store villfarelser. Forresten, du kan ikke tolke Bibelen. Hvis du ikke forstår det du leser, så vær forsiktig med å gjøre deg opp meninger på falskt grunnlag. La heller spørsmålet ligge til en gang senere. Rovdyret gr. theirion = rovdyr (det som river i stykker) gr. tetrapous = dyr (firbeining) Rovdyret blir nevnt gjennom hele Bibelen, både i Den første og Den nye pakten. Det står alltid som bilde på en verdslig, politisk enhet, en militærmakt (som river i stykker). Bibelen presenter sju hovedrovdyr som alle har påvirket Guds plan, og profeten Daniel presenterer fem av dem. Men i Åpenbaringen 17:10 skriver apostelen Johannes: ‘Det er sju konger (rovdyrets overhode). Fem er falt, (Egypt, Assyria, Babylon, Medio-Persia og Grekenland) den ene er nå, (Romerriket) og den andre (egentlig den sjuende og siste) er ennå ikke kommet. (det anglo-amerikanske verdensriket) Vi som lever i dag, kan si: ‘Det er sju konger. Seks har falt, og den sjuende og siste er nå.’ Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret 95 Også noe så enkelt som dette kan det skapes strid om, og Ellen G. White har tolket antikristen til på være Paven samtidig som hun tolker Paven til å være rovdyret fra havet i ÅPB kap. 13. Hun har heller ikke fått med seg de to første rovdyrene. Grunnen til dette kan være at Daniel begynner sin profeti om rovdyrene med det tredje, (hodet på gullstøtten) som er Nedbukadnessar, kongen over Babylon. (Daniel kap. o2) Åpenbaringen viser også til ti rovdyr, og det er vanlig tolkning blant adventistene at dette viser til Romertaktaten og opprettelsen av EU, som opprinnelig utgjorde ti stater. Dette stemmer ikke! Tallet ti i Åpenbaringen er ikke et konkret tall, men et tegn. Det viser til det totale, altså alle de andre rikene som kommer i tillegg til de sju. Ti fingrer, f.eks. er vårt totale antall fingrer. Tallet 10 i Åpenbaringen står altid som tegn på det totale jordiske. Forresten, Romatraktaten består i dag av trettitre stater, og ikke lenger bare ti. Men det lukker de øynene for. Hensikten med å gå så grundig gjennom den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret, er å kunne lære å skjelne mellon disse fire bibelske personifiserte kreftene slik at vi kan unngå å bli underlagt all den forvirrende forkynnelsen som eksister på disse områdene. Og husk: Dette er fire forskjellige krefter som kan være identiske, men som langt fra alltid er det. Og det skal vi lære å skjelne gjennom konkrete eksempler. At den falske profeten er en personifisering av enhver person eller gruppering som driver med falske profetier, har de aller fleste fått med seg, unntatt de som er underlagt slike dogmer. Det er Bibelens klare budskap at i de siste tider skal alle profetier skje gjennom Kristus, og de to siste profetene som ble utvalgt av Kristus, er Johannes og Paulus. Og etter at vi har fått både Den første og Den nye pakten, har vi fått et totalt bilde av Guds plan. Noen profetier utover dette er derfor ikke lenger nødvendig, jfr. Hebreerne 01:02. Hvordan skal vi da skille mellom den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret? Vi skal ta noen konkrete eksempler: Johannes skriver i 2JO 01:07 at en entikrist er en som benekter at Kristus, Den salvede, er kommet i kjøttet, altså at Guds himmelske Sønn er blitt født som menneske. I 1JO 04:03 sier han også at antikrist allerede nå (for snart to tusen år siden) er kommet i verden. Hvem blir ut fra det den egentlige første antikrist? Det skulle ikke være så vanskelig, for jødene avviste jo helt fra begynnelsen av at Jesus var Guds himmelske Sønn. Altså var jødene den først store antikristen. Og de utgjør en stor antikrist til denne dag! Også hver enkel person som avviser at Kristus er kommet til jorden som menneske, f.eks. slike som påstår at han var Gud selv, eller bare en halvgud, er etter dette egentlig antikrister. Hva med den muslimske lære? Ja, muslimene benekter jo at Jesus var Guds himmelske Sønn, altså Messias. De godkjenner ham bare som en vanlig profet — en 96 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret som var mindre enn Muhammed. Derfor blir den muslimske lære i dag den største av alle antikrister, og slik blir også enhver muslim en antikrist; en som benekter at Jesus er Guds Sønn som er kommet i kjøttet, altså som menneske. Den største antikristen som noen gang har eksistert, er kommunismen, en politisk retning som avviste både Guds og Kristi eksistens. Men det gikk med kommunismen som det vil gå med alle antikrister, de skal avvikles. — Jødene også? Ja, hvis de ikke angrer og omvender seg til Kristus! Men hva med Hitler? Var han en antikrist? Nei, langt ifra! Han står sammen med Paven som et konkret bilde på den lovløse! Hvorfor? Jo, Hitler benektet verken Guds eller Kristi eksistens. Tvert imot, han brukte Bibelen som redskap til å oppnå politisk makt. En av grunnene til at tyskerne fikk slik sterk tiltro til Hitler, var at han, med henvisning til Bibelens omtale av de tusen år, lovte tyskerne fred og fremgang i tusen år. Han valgte også en av Pavens kardinaler, von Popen, som sin nestkommanderende. Dette var en genistrek, for dermed avviklet Paven sin støtte til det tyske Senterpartiet og gav sin fulle støtte til Hitler og hans nasjonalsosialister. I strid med Guds lov brukte han altså Guds ord til egen politisk fremgang. Han står dermed helt konkret frem som et bilde på den lovløse. Og gjennom hele krigen stod Paven trofast sammen med Hitler som en felles enhet — nesten som et hestespann. Tenk nøye etter nå: Har vi i Norge noen gang hatt politiske ledere som har brukt Guds ord som redskap for å oppnå politisk makt? Ble ikke presten Bondevik statsminisker gjennom sin holdning til Guds ord? Og styrer ikke ateisten Trond Giske i dag Den norske kirke gjennom sin stilling som ‘kirkeminister.’ Og kongen over Den norske kirke heter i dag verken Gud eller Kristus, men Harald, jfr. Norges grunnlov. De representerer alle ifølge Bibelen den lovløse. Kong Harald står også som overhode, konge, for Norge, et av Bibelens rovdyr. Hva! Norge? Snille Norge et rovdyr! Det er jo galskap! Ja, vi tror alle godt om oss selv, men har du aldri lurt på hvorfor Norge har valgt det fremste av alle rovdyr, løven, som nasjonalsymbol? Tror du det er tilfeldig? Det ville i så tilfelle vært rart, tatt i betraktning av at de eneste løvene vi har hatt i Norge, er cirkusløver! Dessuten, også Norge er en militærmakt, gr. theirion, et rovdyr som river i stykker. Er Norge en lovløs? Var jødene et rovdyr? Ja, også i Judea fantes det ledere med militære styrker, jfr. det store opprøret i år 67, til tross for at Judea var underlagt Romerriket, et av de sju rovdyrene i Bibelen. Jødene var også som tidligere nevnt en antikrist. Og vi vet Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret 97 hvordan Jesus refset dem, lederne, for deres mange lovbrudd. Derfor kan vi trygt si at Judea på Jesu tid utgjorde både rovdyret, antikrist og den lovløse. Er muslimene et rovdyr? Nei, ikke som religiøs gruppe. Som religiøs gruppe utgjør de bare antikrist, den falske profeten (Muhammed) og den lovløse. Først når disse kreftene også utgjør en politisk enhet, representerer de rovdyret. En muslimsk stat, f.eks Saudi-Arabia, eller staten Iran, symboliserer i dag rovdyret samtidig som de også er en antikrist, en lovløs og en falsk profet (gjennom troen på den falske profeten Muhammed). Kommunismen som ideologi var heller ikke et rovdyr. Først når denne ideologien bestod av en politisk og militær enhet, f.eks. Sovjet-Unionen eller Cuba, utgjorde de rovdyret. Slik ble Sovjet og Cuba både rovdyret og antikrist, og fordi de avviste alle Guds lover, var de også to store lovløse. Kjenner vi til andre grupper som i dag har stor innflytelse i sin motstand mot Guds ord? Hva med human-etikerne? Det sier seg selv: De har ikke en egen politisk stat og representerer derfor ikke rovdyret. De driver heller ikke med falske profetier, men avviser både Guds og Kristi eksistens og nekter konsekvent å følge Guds lov. Derfor blir de helt klar en stor antikrist og en like stor lovløs. Når vi etterhvert blir fortrolig med å skille mellom den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret, blir det også mulig å forstå Åpenbaringens mange henvisninger til rovdyret og rovdyrets merke. Og også hvem som tilber rovdyrets merke og hvilke konsekvenser det vil få for dem. Les derfor også Kains merke, Guds merke og rovdyrets merke. Bibelen er en nøktern bok. Følg derfor Paulus advarsel om å være nøktern i alt du gjør. (Det norske bibelselskap, 2TI 04:05) 98 Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke Det hersker stor forvirring angående hva Bibelens mange merker representerer. Dette er en enkel gjennomgang av disse merkene, med henvisning til aktuelle bibelvers. Det er ikke en fullstendig forklaring på dette. Det forutsettes at du selv slår opp de bibelversene det her vises til, og at du leser både en stor del av det som står foran og noe av det som kommer etterpå. Merke 01. Første gang vi hører om et merke i Bibelen, er i Første Moses 04:15. NKJ: ‘Men Herren sa til ham: “Derfor skal den som slår Kain i hjel, bli hevnet sju ganger.’” Og Herren satte et merke på Kain, så den som fant ham, ikke skulle slå ham i hjel. Hvilket merke satte Gud på Kain? Som ung tenkte jeg at Kain kanskje ble spedalsk, og at ingen våget å komme nær ham. Men det fikk jeg ikke til å stemme med at Kain tok seg to kvinner og fikk mange barn. Etter å ha gått gjennom de mange merkene som finnes i Bibelen, gikk det opp for meg at det ikke var et konkret merke Gud satte på Kain, men at han selv tok Kains merke på sin panne — han husket Kain og la ham inn under sin beskyttelse. Merke 02. Så er vi kommet til Andre Moses 13:01-10 der Gud befaler Israels sønner å feire påsken hvert år til minne om utvandringen fra Egypt. I vers 09, NKJ, står: ‘Det skal være som et tegn for deg på din hånd og et påminnelsesmerke mellom dine øyne (på pannen), for at Herrens* lov skal være i din munn.’ *JHVH Ut fra dette verset forstår vi at påminnelsesmerket mellom øynene viser til at dette må de huske, og at merket i hånden viser til at de må handle i tråd med det Guds bud som de husker. Altså; merket på pannen viser at de må huske, og merket i hånden viser at de må handle deretter. Merke 03. Femte Moses kap. 06 handler om Det største budet. Og i vers 08 skriver Moses: “Du skal binde dem (de ord Gud befaler) som et tegn rundt hånden, og de skal være som minnesedler mellom dine øyne.” Igjen ser vi at Gud befaler Israels sønner at de ord han har befalt dem, skal være som ‘minnesedler mellom dine øyne,’ du skal huske dem, og de skal ‘binde dem som et tegn rundt hånden,’ altså handle i pakt med dem. Vi ser at minnesedlene mellom øynene viser til det et menneske må huske, og tegnet rundt hånden viser til den måten vi må handle. Og når vi hele husker og handler etter Guds bud, tar vi Guds merke på våre panner og i vår hånd. Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke 99 Merke 04. Vi er nå kommet til Esekiel kap. 09. Den babylonske hær står utenfor Jerusalems porter og er klar til å innta selve byen. Og dette er Guds straff over jødene fordi de var kommet så langt på avveier i forhold til Guds bud og den pakten de hadde inngått med Gud. Omtrent 90% av alle innbyggerne i Jerusalem ble drept av babylonerne. Men noen slapp klar med livet i behold og ble ført som fanger til Babylon. Blant dem var Daniel og hans venner. Og da leser vi i vers 09: ‘Herren sa til ham (en av Guds budbringere): “Gå gjennom byen og sett et merke på pannen til de mennene som sukker og stønner over all styggedommen som blir gjort i hennes (Jerusalems) midte.’” Så får Guds budbringere befaling om å drepe for fote, uten skånsel, for å rydde ut alle de ugudelige i Jerusalem. Men i vers 06 befaler Gud: “Men kom ikke nær noen som har merket på seg.” Og de som hadde fått Guds merke på sine panner, var uten unntak slike som levde etter Guds lov og søkte hans rettferdighet. Disse ble skånet. Og igjen ser vi at merket på pannen var gitt til slike som husket Guds lov og levde i pakt med Guds bud. Så hører vi ikke mer til slike merker før vi kommer til Åpenbaringen. Men da er det ikke Kains merke vi hører om, og heller ikke Guds merke. Og vi hører heller ikke om slike som skal få Guds beskyttelse, men slike som Gud nå skal fordømme. Og hvorfor det? Jo, for disse har tatt rovdyrets merke på sin panne og i sin hånd — de tenker og handler fullt og helt i pakt med det som rovdyret representerer — i strid med Guds bud! Og hvem er rovdyret? Jo, et rovdyr i bibelsk sammenheng er billedlig for en politisk enhet med militærmakt. Det grestke ordet for rovdyr er therion, det som river i stykker. Et vanlig dyr på gresk heter tetrapous, en firbeining. Og i Åpenbaringen viser rovdyret spesielt til det sjuende og siste av alle verdensrikene som har betydning for gjennomføringen av Guds plan. Og det er dette riket, det anglo-amerikanske verdensriket, som er i strid med Guds plan. Det representerer ikke Gud, men denne verdens verdslige interesser. I Åpenbaringen kap. 13, vers 16-18, NKJ, står: ‘Han (rovdyret) gjør det slik at alle, både store og små, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, 17 og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn (selve dyret), eller tallet for hans navn. 18 Her er visdommen. La den som har forstand, regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall. Hans tall er 666.’ ‘Ingen kan kjøpe eller selge med mindre han hadde tatt rovdyrets merke.’ Dette bibelverset har gjort mange engstelige, og mange har lurt på hvordan de da kan leve rett overfor Gud samtidig som de får noe å leve av — det aller nødvendigste. Å ta rovdyrets merke er det samme som å underlegge seg det rovdyret representerer. 100 Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke Og hva må du i dagens samfunn gjøre hvis du vil begynne å kjøpe og selge, altså drive handelsvirksomhet? Jo, du må registrere deg og få et såkalt foretaksnummer. I Norge vil det si å registrere seg i handelsregisteret i Brønnøysund. Og hvis du begynner handelsvirksomhet uten å først være registrert, går det ikke lang tid før rovdyret kommer og stopper deg. I verste fall vil det medføre fengselstraff. Du må altså ta rovdyrets merke før du kan starte handelsvirksomhet. Og det er ikke noe som er spesielt for Norge. Jeg drev et lite hotell i USA. Der får du ikke engang åpne bankkonto uten at du kan vise registreringsnummeret for den virksomheten du driver: ‘I need your business identification number, please!’ For å åpne denne kontoen måtte jeg altså vente til jeg var registrert som næringsdrivende — jeg måtte ta rovdyrets merke for å få drive handel. Gjelder ikke dette da for privatpersoner? Jo, i økende grad. Det er ikke lenger nok å si hva du heter når du f.eks. går på et offentlig kontor, eller til en lege, sykehus, bank, osv. Hvis du i dag ikke kan vise navn og personnummer, vil du lett oppleve å bli avvist. Jeg er selv blitt avkrevd personnummer for å få lov til å kjøpe PC og printer. Og det var heller ikke godt nok med kontant oppgjør. Begrunnelsen var at da gjaldt ikke garantien. Jeg kjøpte PC og printer et annet sted. Jeg forsøkte også for en tid siden å opprette en konto for en liten uregistrert menighet på postkontoret i Haugesund. Jeg fikk opplyst at det ikke var mulig. For å få opprette konto, måtte menigheten være registrert som trossamfunn. Den eneste måten å unngå det på, var å opprette en personlig konto i menighetens navn. Da måtte de ha både navn og personnummer. Jeg takket nei. Kontoen som nå blir brukt, er en skoeske. Disse innstrammingene har skjedd mens Kristelig folkeparti har sittet med statsministeren. Har også han tatt rovdyrets merke? Til slutt, legg merke til at det ikke er de som nærmest under tvang må ta rovdyrets merke, som skal gå tapt, men slike som tilber rovdyrets merke, altså slike som jubler og iverer for alt det rovdyret representerer. Kjenner du noen slike? Nei, jeg tenker ikke på nordmenn, for vi er jo så snille. Men kanskje du kan komme på noen fra andre land, f.eks Sverige eller Danmark? I Jakob 04:04, NKJ, står at ‘vennskap med denne verden er fiendskap mot Gud.’ Og vennskapet til denne verden er identisk med det som Satan representerer. Det er slike som skal være blant de mange som blir utryddet når Gud endelig setter strek, utrydder all djevelskap på jorden, og oppretter sitt tiders Rike. (DAN 02:44) Men det er langt fra snakk om noen tiders pine i et tiders brennende helvete. Det er bare snakk om en død uten oppstandelse, den andre død. 101 Den lovløses nærvær Først et viktig bibelsk prinsipp: Er den lovløse, presentert i bestemt form, entall, en helt spesiell lovløs? Nei, det er et klart bibelsk prinsipp at omfattende systemer også blir personifisert. Det heter også den falske profeten uten at det viser til en bestemt falsk profet, men til enhver falskhet i forhold til Guds ord. Og hvorfor presenter Bibelen det på denne måten? Jo, også store og omfattende falske systemer blir presentert av falske enkeltindivider som til sammen utgjør en stor falsk enhet. Bibelen viser også på den måten til at redningen ikke er kollektiv, men går på den enkeltes forhold til Gud og Kristus. Altså: Når Bibelen viser til den trofaste og kloke slaven, den falske profeten, den lovløse, antikristen, osv., gjelder det for alle enkeltpersoner som til sammen utgjør denne kraften, enten av det gode eller av det onde. Da forstår vi at den lovløse ikke viser til en bestemt person eller organisasjon, men til den lovløsheten, ugudeligheten, som denne personen eller organisasjonen presenterer. Og da forstår vi også at det kan finnes mange lovløse som til sammen representer selve lovløsheten. Men denne lovløsheten har et utgangspunkt, en begynnelse, og noen som representerer denne lovløsheten i større grad enn andre. Og det er opphavet til denne omfattende lovløsheten, og hele dens utvikling frem til dens endelige avvikling som Paulus viser til i avsnittet om den lovløses komme. Jesus er selv kristendommens grunnstein, og Paulus bygde videre en grunnmur på denne grunnsteinen. Men de ble begge møtt med så kraftige motkrefter til dette, at de begge måtte bøte med livet. Likevel, i kristendommens begynnelse var forkynnelsen korrekt i forhold til Jesu og Paulus’ lære. Apostelen Johannes viser til noe av dette da han i 3JO 04:93 skriver: ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøttet, er ikke av Gud. Og dette er en antikrists* ånd, den som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.’ * mot Kristus Jødene selv var den først store antikristen, men det er ikke først og fremst jødene Johannes viser til, men de omfattende motkreftene som var i ferd med å utvikle seg i hele den daværende verden. Likevel, også disse motkreftene måtte erkjenne kristendommens vekstkraft, og den første fremtredende lederen som valgte å bruke kristendommen som sitt egen maktredskap i stedet for å motarbeide den, var keiser Konstantin da han i år 321 erklærte kristendommen som Romerrikets offisielle religion. Men for at Romerriket undersåtter skulle akseptere dette, begynte Konstantin å reformere kristendommen i hedensk retning, blant annet nektet egypterne å tilbe jødenes suverene Gud. De hadde jo heller hatt negative erfaringer med ham i tidligere tider. De gjorde opprør mot keiseren, og roet seg ikke ned før Konstantin i år 325 på kirkemøtet i Nikosia fikk erklært kristendommen som en treening religion slik også egyterne tilbad treenige avguder. Og da roet de seg ned. 102 Den lovløses nærvær Dette var begynnelsen til fremveksten av den lovløse, og det er nettopp dette Johannes viser til i Åpenbaringen 11:07 når han viser til at rovdyret steg opp fra avgrunnen for å drepe de to vitnene. Og Guds to store vitner er Den første pakten ved Moses og Den nye pakten ved Kristus, til sammen Guds ord. Og når noe i Bibelen står opp fra avgrunnen, er dette alltid av det onde. Det er kanskje derfor folk innbiller seg at Satan bor der nede i avgrunnen et sted. Men Konstantin var ikke førnøyd med bare dette, og han fortsatte å endre Bibelens innhold i retning av sin egen hedenske tro. Dermed innførte han en rekke ubibelske dogmer, læresetninger, som f.eks. den usynlige og udødelige sjelen, en tiders pine, det brennende helvete, at døde går igjen, jfr. jordpåkastelsen i Den norske kirke, barnedåp, konfirmasjon og prestevielser, osv. Det er denne utviklingen som Johannes i Åpenbaringen viser til som den prostituertes ritt på rovdyret; den prostituerte står da som bilde på enhver form for falsk religionsutøvelse mens rovdyret står som bilde på den verdslige stat. Til sjuende og sist viser dette til forskjellige ugudelige statsreligioner, som f.eks. keiser Konstantins religionsutøvelse, senere pavemaktens lovløshet, og for dagens nordmenn Den norske kirkes maktutøvelse med ateistene Trond Giske og Jens Stoltenberg som øverste ledere. gr. thereion = rovdyr (det som river i stykker) Viser til enhver verdslig militærmakt. Keiserens lovløshet i forhold til Guds ord fortsatte å utvikle seg, og det var dette som etter hvert dannet grunnlaget for fremveksten av Den katolske kirke. Og at denne kirken har utøvd lovløshet i forhold til Guds ord, kan ingen tvile på. I løpet av 400 år (den mørke tidsalder) drepte pavemakten rundt 50 millioner retttroende mennesker for å forhindre fremveksten av en rett forståelse av Guds ord. Det er denne kraften Johannes viser til som ‘mor til skjøgene og styggedommene på jorden.’ (ÅPB 17:05) Og dette er helt nøkternt, for det er ut fra pavemakten alle andre såkalt kristne organisasjoner har utviklet seg, f.eks protestantismen. Luther forsøkte rett nok å få bukt med noe av Pavens grådighet, f.eks. salg av avlatsbrev, en gedigen lovløshet i forhold til Guds ord. men det var likevel bare småplukk han klarte å forandre i retning av en rett forståelse av Guds ord. Og her i Norge som et luthersk kristent land, rir den prostituerte på rovdyret som aldri før! Tenk bare tanken: Vi har den luthersek lære som statsreligion. Og det er nedfelt i grunnloven! Vi ser altså at det er fremveksten av pavemakten som Paulus viser til som den lovløse. Og det skjedde i kjølvannet av keiser Konstantins mange religiøse reformer. Og på den tiden var det helt umulig for folk flest å vite hva som var rett. For det første hadde Paven innført dødsstraff for å ha en egn bibel i huset. Og i tillegg ble enhver gudstjeneste forrettet på latinsk slik at få mennesker, også blant romere, hadde evnen til å ta til seg Pavens forkynnelse. Og dermed kunne Paven innføre de dogmene han Den lovløses nærvær 103 ønsker, f.eks. innførelsen av avlatsbrev. ‘Straks pengene i kisten kling, sjelen ut or skjærsilden spring.’ Slik ble pavemakten den rikeste organisasjonen på den tiden, en stilling den har beholdt frem til våre dager. Og Paven er fremdeles den største av alle lovløse med snart 1,5 milliarder medlemmer på verdensbasis. Den nest største lovløse er i dag den muhammedanske tro mens den ortodokse kirke vel kommer som er god nummer tre. I tillegg kommer alle de kirker og menigheter som i denne siste tiden har vokst frem som paddehatter, alle sammen grunnleggende basert på Pavens lovløshet eller på egne villfarelser som strider mot Guds ord. Så selv om pavemakten skulle miste sin innflytelse, ville vi likevel vært underlagt den lovløses nærvær. Og det vil vi være helt til alle lovløse dogmer er blitt avviklet. Paulus skriver i Andre tessaloniker: ‘— Det er bare det at han som holder igjen, (den lovløse, først og fremst representert ved forskjellige falske presteskap) vil gjøre det inntil han blir tatt bort.’ Hva er det disse kreftene holder igjen for? Det sier seg nesten selv: En rett forståelse av Guds ord. Og det sier seg også nesten av seg selv at de som har makt innenfor dette systemet, jfr. Trond Giskes og kong Haralds motvilje mot å skille staten (rovdyret) fra kirken (den prostituerte) slik at Bibelens sanne innhold kunne blitt presentert. For dem er det bare et spørsmål om politisk makt! Husker du diskusjonene som førte frem til en noe endret bastardløsning for Den norkse kirke i forhold til Guds ord? Var det noen som i det hele tatt nevnte Bibelen i den prosessen. Nei, det var hele tiden snakk om hvem som skulle ha makten! Og den ville verken kong Harald eller Trond Giske gi fra seg frivillig! Menneskene har altså til denne tid vært underlagt den lovløses nærvær ved forskjellige ubibelske organisasjoner i over 1500 år. Men dette skal altså Kristus selv avvikle under sitt nærvær, og Kristi nærvær er allerede trådt i kraft! Men hvor lenge det vil gå før avviklingen av all falsk forkynnelse blir en realitet, sier Bibelen ingenting om, for hele den prosessen som kalles ‘Gud den allmektiges store vredes dag’ ligger skjult i De sju tordener som Johannes ikke fikk skrive ned. (ÅPB 10:01-04) Men én ting er sikkert: Før verdensutviklingen er kommet så langt at de rettferdige får gå inn i De tusen år, skal alle denne falske forkynnelsen, den lovløse, være avviklet. Men hvordan det i detalj skal skje, vet vi altså ikke noe om på forhånd. Det er Guds krav at vi må følge med i utviklingen for å kunne forstå det. (ÅPB 01:03) Det er for å kunne unngå den prostituretes skjebne Johannes skriver i Åpenbaringen 18:04. ‘Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.’ Den som lever lenge nok, går spennende tider i møte. Og de som ikke får oppleve 104 Den lovløses nærvær dette, ligger trygt i graven i Guds minne i påvente av en oppstandelse til dommen her på jorden. De er egntlig priviligert i forhold til slike som lever og må gå gjennom den store trengselen. Personlig er jeg såpass forviten på dette at jeg gjerne skulle vært med under prosessen frem til den lovløses totale avvikling — uansett hva det kommer til å innebære av lidelser for meg personlig! Det er den lovøses virksomhet som er identisk med det frafallet som Paulus viser til i Andre tessaloniker 02:03. Alt det denne lovløse representerer i forhold til Guds ord, er et avvik fra sannheten. 105 Guds to vitner ÅPB 11:03. ‘Og jeg skal gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie.’ Her får vi opplyst at Guds to vitner skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager? Hvor lenge er det? Jo, igjen er det et tidsrom på tre og et halvt år. Er disse tre og et halvt årene symbolsk, eller står de for et konkret tidsrom? At disse to vitnene var kledd i sekkestrie, er et bilde som viser at de skal arbeide under vanskelige forhold — eller for å bruke et godt gammeldags uttrykk; de skal ha kummerlige kår. HVEM ER GUDS TO VITNER? Dette har det vært grunnet og grublet på ned gjennom tidene. I Studiebibelen (side 1660) blir de to vitnene vurdert å være Moses og Elijah, jfr. fortellingen om det som skjedde på forvandlingens fjell i Matteus 17:01-13. Dette er delvis korrekt, men mange av Studiebibelens forklaringer bygger på et sammensurium av fablerier uten grunnlag i Bibelens fremstilling. Særlig gjelder dette sammenblandingen med dyret og antikrist, noe som ikke har noe som helst med de to vitnene å gjøre. Pinsemenighetens Edvard Ruan bygger på samme grunnholdninger i sin bok fra 1948, Endetiden sett i Bibelens lys. Og igjen blir det gjort et stort nummer av at en person som er Satans sønn, et motbilde til Kristus som Guds Sønn, skal komme til jorden som Antikrist og gjenoppbygge templet i Jerusalem. Derfra skal han regjere verden i sju år. Dette er igjen rene fablerier i forhold til Bibelens fremstilling. Johovas vitner har også en bok med forklaringer fra Åpenbaringen. Den heter: Åpenbaringen: Dens store klimaks er nær! Deres forklaring går ut på at de to vitnene er deres egen organisasjon i Brooklyn, Vakttårnet. Den perioden der vitnene ligger døde i tre og en halv dag, faller sammen med den perioden der Vaktårnets ledelse ble fengslet i Philadelfia, Pennsylvania. Hvis du vil lese Jehovas vitners versjon av dette, kan du be om å få et eksemplar av boken deres. Men da må du ta direkte kontakt, for boken er ikke til salgs hos bokhandlere. Jehovas vitners forklaring om de to vitnene kan du lese om fra side 161171. De har en ganske omfattende og detaljert beretning om dette. Også Mormonerne har sin egen forklaring på de to vitnene. De tror at ‘den store byen’ er Jerusalem. Derfor har de sendt to av sine forkynnere til Jerusalem der de oppholder seg ‘i sekk og strie.’ Og der forventer de at de rent fysisk skal bli tatt av 106 Guds to vitner dage, slik at verden skal forstå at de er Guds utvalgte kirke. De tar dette som bevis for at det som står i Åpenbaringen, stort sett gjelder deres egen organisasjon på jord, den eneste som er opprettet direkte av Gud og Kristus gjennom Joseph Smith. Mange av disse villfarelsene har sitt utgangspunkt i Halley’s Bible Handbok skrevet av amerikaneren Henry H. Halley. Den første utgaven ble utgitt så tidlig som i 1924, og er etterpå blitt utgitt med en rekke tilføyelser helt frem til år 1965. Det må likevel understrekes at Halley er forsiktig i sine forklaringer om antikrist, men bygger likevel på samme forståelse som Pinsemenigheten. Blant dem som ikke blander antikrist opp i dette, er Jehovas vitner, men også mange av deres forklaringer er mer eller mindre ordrett hentet fra Halley’s Bible Handbook, f.eks. forklaringen på Åpenbaringens symbolikk angående tall. Den som har tid og vilje til å sette seg inn i dette, vil få det bekreftet ved en nøye sammenligning. HVA ER RETT? Dette er et stort spørsmål, men ved nærmere ettertanke helt nøkternt og forståelig. De fleste er enig i at ett av vitnene er Moses, og dette stemmer. Men det er ikke Moses som person som er dette vitnet, men Moses’ stilling som Guds mellommann mellom Gud og mennesker gjennom Den første pakten. Det egentlige vitnet blir da Guds første pakt, den som han inngikk med Israels sønner. Da Moses ble utpekt som mellommann mellom Gud og Israels sønner, kan du lese om i Andre Moses 20:18-21. Også Paulus bekrefter i Galaterne 03:19-25 at Moses var Guds mellommann mellom Gud og mennesker etter Den første pakten. I GAL 03:20 skriver Paulus at ‘en mellommann (Moses) ikke er mellommann for bare en, men Gud er én.’ Og det stem$mer med at Moses var mellommann mellom Gud og mennesker. Det første vitnet er Den første pakten, for nettopp gjennom Den første pakten presenterer Moses en mektig vitneforklaring om Gud den allmektige. Og selv om Den første pakten ikke førte frem til evig liv, representerte den likevel Guds herlighet. Paulus forklarer dette ganske forståelig i Andre korinter 03:07-09, Norsk King James: ‘Men dersom dødens tjeneste, i bokstaver, inngravert på steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se direkte på ansiktet til Moses, på grunn av hans åsyns herlighet — det som var en herlighet som ble borte — hvor mye rikere på herlighet skal ikke da åndens tjeneste bli? For dersom fordømmelsens tjeneste var herlighet, så skal rettferdighetens tjeneste så mye mer overgå den i herlighet.’ Det var altså som representant for Den første pakten og som mellommann for Israels sønner overfor Jehovah Gud Moses utstrålte sin herlighet. (2MO 34:29-25) Han var det første av Guds to vitener. (ÅPB kap. 11) Guds to vitner 107 Hvem blir da det andre vitnet? Moses forteller i Femte Moses 18:15, NKJ, hvem det andre vitnet er: ‘En Profet som meg skal Herren din Gud oppreise for deg fra din midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.’ Vi har sett et bilde på Den første paktens herlighet ved Moses. Hvis vi nå går til Matteus 17:02, NKJ, får vi et bilde av Den nye paktens herlighet ved Kristus: ‘Og han ble forklaret* for dem. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.’ Dette skinnet, denne herligheten, viser til Den nye paktens herlighet akkurat slik Paulus forklarte det. * forandret utseende, gr. metamorfoo Vi vet at Moses’ gjerning som mellommann ikke førte frem. Derfor ble det nødvendig med en ny mellommann som kunne fullføre gjerningen. Og den mellommannen var Kristus. Også dette er det Paulus som forklarer, i Første Timoteus 02:05, NKJ: ‘For det er én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.’ De to store Guds vitner er Moses og Kristus, begge som mellommenn for mennesker overfor Gud, Moses gjennom Den første pakten og Kristus gjennom Den nye pakten. Og hver av disse to paktene har vært, er og vil være de to store vitnene, vitneforklaringene, om Jehovah, Gud den allmektige. ÅPB 11:04, PAKTEN Disse er de to oliventrærne og de to lysestakene som står fremfor jordens Herre. Forklaringen på dette bibelverset finner vi i Sakarjah 04:01-14, NKJ: I vers 06-07 skriver Sakarjah: ‘Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min ånd, sier hærskarenes Herre. Hvem er du, du store fjell?* Bli en slette fremfor Serubabel! Han skal føre frem Toppsteinen* til høye rop og si: ‘Nåde, nåde være med den!’ Det store fjellet er Guds himmelske tempel, Den nye Jerusalem. Toppsteinen er Kristus. Begge representerer Guds nåde. Fra ÅPB 01:20 vet vi også at lysetaken står som bilde på menigheten. Den har som hovedoppgave å lyse opp, gi opplysning. I vers 14 blir det sagt rett ut om de to oliventrærne: ‘Dette er de to salvede som står ved siden av hele jordens Herre.’ Vi vet at Messis, hebr. og Kristus, gr. betyr den salvede. Men det finnes også et annet hebraisk ord for å være salvet, yitshar. Og da ser vi at også Moses er en av Guds to salvede sønner. SAK 04:14. 'amar 'el-leh shenayim ben yitshar* 'amad 'adown kol 'erets *de to salvede sønner Verset står altså som bilde på Guds hus, templet, og Guds ånd, ordet. Og Guds ord består som kjent både av Den første og Den nye pakten, Guds to vitner. De står fremfor jordens Herre, Gud den allmektige. 108 Guds to vitner ÅPB 11:05, PAKTEN Hvis noen ønsker å skade dem, skal det komme en ild ut fra deres munn som skal fortære deres fiender. Og de som ønsker å skade dem, skal bli drept i ilden. Dette er jo så selvinnlysende at det skulle nesten være unødvendig å forklare det. Og husk: Åpenbaringen er gitt i tegn. (ÅPB 01:01) De som motarbeider Guds ord, enten det er ved Den første eller Den nye pakten, skal bli fortært som fiender. Og den ilden som da utgår fra deres munn, er Guds ord. De som motarbeider Guds ord, skal bli brent på ilden. Og ilden er ikke helvete, men står som bilde på den evige fortapelse, den andre død. ÅPB 11:06, PAKTEN Disse har makt til å lukke himlene slik at det ikke faller regn i de dagene de profeterer. De har også fått makt til å gjøre vann om til blod og til å slå jorden med så mange plager som var bestemt. Vi får igjen presentert Guds budskap i mektige bilder: De to vitnene får makt til å lukke himlene slik at det ikke kommer regn. Forbildet til denne profetien finner vi i Første konge 17:01-07. Der leser vi om en periode da det ikke falt regn over jorden rent fysisk. Men i dette verset er det billedlig. Vi har allerede i Andre korinter 03:0709 lest at Den nye pakten er åndelig. Og da står regnet som bilde på Guds ånd. De hadde også makt til å gjøre vann om til blod. Og da står vannet som bilde på evig liv (JOH 04:14) og blod som bilde på evig død. (ÅPB 16:03) De fikk også makt til ‘å slå jorden med så mange plager som var bestemt.’ Mange oversettelser skriver her ‘sa ofte de ville.’ Men plagene skal slett ikke være på slump. De skal være så mange som Gud har bestemt, jfr. Moses’ plager over Egypt og Guds siste plager over de ugudelige ved Jesus Kristus. ÅPB 11:07-10. Vitnene blir drept 07 Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp av avgrunnen for å gå til kamp mot dem, overvinne dem og drepe dem. 08 Og de døde legemene deres skal bli liggende på gaten i den store byen, som åndelig blir kalt Sodoma og Egypt, der hvor også Herren ble staurfestet. 09 Og mennesker av alle folk, stammer, tungemål og folkeslag skal stirre på deres døde legemer og forhindre at de blir begravd. 10 Og menneskene på jorden skal glede seg over dem og sende gaver til hverandre, for disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden. ÅPB 11:07, PAKTEN ‘Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp av avgrunnen for å kjempe mot dem, overvinne dem og drepe dem.’ Guds to vitner 109 Dette verset er spesielt, for når fullførte de to vitnene sine vitneforklaringer? Den første vitneforklaringen var ferdig da Moses og profetene hadde skrevet ferdig Den første pakten. Men Den nye pakten ble ikke ferdig før etter Johannes’ død, for først da han skrev Åpenbaringen, budskapet og de tre brevene, var vitneforklaringen fullført. Og først da steg dyret opp av avgrunnen for å gå til kamp mot dem, jfr. Romerrikets forfølgelser og Pavens omfattende falske forkynnelse. Når det i Åpenbaringen blir brukt et bilde om at noe kommer opp av avgrunnen, står det som bilde på at noen, eller noe, som alt eksisterer, blir aktiv, da ikke til det gode. Hvilket rovdyr er det snakk om? Er det Antikrist, slik så mange fabler om? Nei, rovdyret står som et bilde på denne verdens verdslige myndigheter og herskere. Og det rovdyret som først gikk til angrep på de to vitnene etter at de hadde fullført sin vitneforklaring, var Romerriket gjennom forfølgelser av de som vitnet om de to vitnene. Det skjedde rent fysisk. Etter den tid har verdslige myndigheter med visse mellomrom forsøkt å gå til kamp mot vitnene for å overvinne dem og drepe dem, f.eks. kommunismens forsøk på å utrydde kristendommen i Sovjetunionen. På det åndelige plan har situasjonen vært like vanskelig. Paven, Luther og et virvar av falske presteskap har forvrengt innholdet i Guds ord for å tilpasse det til sin egen situasjon, og til sin egen vinnings skyld. Tenk bare på alle de tradisjoner som blir opprettholdt av slike presteskap — stikk i strid med Guds ord. Eksempler på det er innføring av statsreligioner for å bruke Guds ord i en maktkamp mellom myndigheter, jfr. Kristendemokratene i Tyskland og Kristelig folkeparti i Norge. ÅPB 11:80, PAKTEN Og de døde legemene deres skal bli liggende på gaten i den store byen, som åndelig blir kalt Sodoma og Egypt, der hvor også Herren ble staurfestet. Også dette bibelverset er gjenstand for en fryktelig forvirring, men jeg skal ikke nå ta for meg noen av de tolkningene som verserer. Igjen, husk at dette er gitt i tegn, bilder. (ÅPB 01:01, PAKTEN) NB! De fleste oversettelsene har tatt bort at det er gitt i tegn, men slik står det i grunnteksten. Og er ikke også det et aldri så lite forsøk på å ‘drepe’ noe av det vitnene representerer? ÅPB 01:01. apokalupsis iesous christos hos theos didomi deiknuo doulos hos dei en tachos ginomai apostello semaino aggelos doulos ioannes semaino, gr. = tegn 110 Guds to vitner De døde legemene deres viser billedlig at rovdyret til å begynne med klarer å overvinne de to vitnene, hovedsakelig ved å forvrenge innholdet i Guds ord, jfr. treenighetslæren, sjelens udødelig, evig pine i helvete, barnedåp, konfirmasjon, prestevigsel og jordpåkastelse, bare for å nevne noen få eksempler. Og slik ‘dreper’ de Guds ord. I Matteus 15 viser Jesus til eksempler på fariseernes vranglære. Og han trekker en helt klar konklusjon i vers 06: ‘< Slik setter dere Guds ord ut av kraft gjennom deres egne forskrifter.’ Og et ord som er ‘satt ut av kraft,’ er et dødt ord. Hvor ligger ‘den store byen?’ Nei, dette er ingen konkret by, men billedlig for mange mennesker. Polis, gr. = by, egentlig: mange mennesker. Og er ikke det nettopp hva en by er — et sted med mange mennesker? Og de mange mennesker det her er snakk om, er slike som motarbeider Guds ord, enten direkte eller ved forfalskning. I begge tilfeller forsøker de å sette Guds ord ut av kraft, ‘drepe’ det. Husk: De to vitnene står som bilder på Den første og Den nye pakten. Og til sammen utgjør de Guds ord. Hva representerer Sodoma? Jo, forfall og umoral og lovløshet i forhold til Guds ord. Og hva representerer Egypt? Jo, avgudsdyrkelse, undertrykkelse og lovløshet i forhold til Guds ord. Og det var nettopp slike forhold blant prestene og fariseerne i Jerusalem som førte til at de staurfestet selve Livets formidler, Herren Jesus Kristus. ÅPB 11:09, PAKTEN Og mennesker av alle folk, stammer, tungemål og folkeslag skal stirre på deres døde legemer og forhindre at de blir begravd. Dette verset kan virke innfløkt, men er såre enkelt. Noen mennesker fra alle folkeslag og tungemål vil holde fast ved sannheten i Guds ord. Og slik vil de forhindre at rovdyret og dets tjenere, f.eks. slike som Paven, Luther, falske prester og falske forkynnere, osv., skal klare å sette Guds ord ut av kraft. De forhindrer at de to vitnene, Guds ord, blir begravd. I Norge heter det både fra politisk og religiøst hold at vi har ‘en demokratisk folkekirke.’ Hva betyr det? Demokrati betyr jo folkestyre. Blir ikke uttrykket da smør på flesk — en folkestyrt folkekirke? På TV 2s program Holmgang satt presten Einar Gelius og proklamerte bestemt at Bibelen ikke var noen kokebok. Hvis Bibelen ikke er Guds kokebok, hvor får da presten Gelius sine oppskrifter fra? Lager han dem selv? Ja, det er det som ligger i begrepet ‘demokratisk.’ Det er ikke lenger Guds ord som skal være retningsgivende, men det som en biskop eller prest til enhver tid selv måtte mene, jfr. spørsmålet om kvinnelige prester, selvbestemt abort, homofilt samliv, homofile prester, homofile ekteskap, homofil adopsjon, osv., osv., nesten i det Guds to vitner 111 uendelige. De er typiske eksempler på slike falske kristne som i åndelig forstand vil forsøke å ‘drepe’ de to vitnene, Guds ord. Også muslimene utgjør en del av den prosessen. ÅPB 11:10, PAKTEN Og menneskene på jorden skal glede seg over dem og sende gaver til hverandre, for disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden. Men de ugudelige skal juble og glede seg, for det disse to profetene, vitnene, Guds ord, representerer, hadde vært til stor plage for dem. Kan jeg vise til noen eksempler? Ja, et drøss, men jeg skal begrense meg til noen få: Gleder ikke human-etikerne seg når de får satt noe av Guds sannhet ut av kraft? Ønsker de ikke å avvikle alt som har med kristendom å gjøre? Gleder ikke norske kvinner seg når de i strid med Guds ord får anledning til å tiltre et presteembede? Jubler ikke de homofile over at biskoper og prester forsvarer deres ufyselige samlivsform? Og setter ikke slike som biskop Rosemarie Køhn og presten Einar Gelius Guds ord ut av kraft når de hevder at homofilt samliv er en del av Jesu kjærlighetsbud? De vet jo ikke engang forskjell på gudskjærlighet og homofilt seksualbegjær! Slike mennesker skal snart ha utspilt sin rolle sammen med Satan. (ÅPB 20:10) ÅPB 11:11-19. Vitnene gjenoppstår 11 Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen slik at de reiste seg på føttene. Da spredde det seg en stor frykt over dem som så dem. 12 Og de hørte en høy røst fra himlene som sa til dem: ”Kom opp hit!” Deretter steg de opp til himlene i en sky, mens deres fiender så på. 13 Straks kom det et kraftig jordskjelv og en tiendedel av byen falt sammen. Sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og de som overlevde ble fylt av ærefrykt og æret himlenes Gud. 14 Den andre smerten var nå over, men, se! — den tredje smerten kommer snart! KOMMENTAR: ÅPB 11:11, PAKTEN Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen, slik at de reiste seg på føttene. Da spredde det seg en stor frykt over dem som så dem. ÅPB 11:02. ‘Og de skal tråkke Den hellige by under sine føtter i førtito måneder.’ ÅPB 11:03. ‘—, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager.’ ÅPB 11:11. ‘Men etter tre og en halv tid kom Guds ånd inn i dem igjen, —’ ÅPB 12:06. ‘— for de skulle gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti dager.’ ÅPB 12:14. ‘— hvor hun ble næret i en tid, tider og en halv tid, —’ 112 Guds to vitner Hvor lang tid er det her snakk om? Jo, disse forskjellige skrivemåtene er like lange — tre og et halvt år. Kan vi regne ut dette til konkrete tidspunkt? Nei, og de som har prøvd seg, er kommet frem til mange rare løsninger, for uansett hvordan du regner, vil ingenting stemme. Hvordan skal vi da forstå det? Når du hører om en periode på tre og et halvt år, ringer det ikke da en bjelle hos deg? Er det ikke slik at den mest betydningsfulle begivenhet som noen gang har hendt på jorden, hadde en varighet på tre og et halvt år? Jesus tjenestetid, fra han ble døpt av døperen Johannes høsten år 29 og til han døde på stauren påskedag i år 33, er nettopp tre og et halvt år. Og vi vet at Åpenbaringen er en bok skrevet i tegn, bilder og symboler. Derfor kan vi forstå at tre og et halvt år står for en tjenestetid av variabel lengde. Den variable måten de er skrevedt på, er en klar indikasjon på det. Derfor, når Guds rette tid er kommet, skal vitnene reise seg på føttene igjen. Og når det skjer, og konsekvensen av det, skal vi lese om senere i Åpenbaringen. Og når det skjer, skal de som har forsøkt å utrydde Guds ord, bli grepet av stor frykt! ÅPB 11:12, PAKTEN Og de hørte en høy røst fra himlene som sa til dem: ”Kom opp hit!” Deretter steg de opp til himlene i en sky, mens deres fiender så på. At de ‘steg opp til himlene i en sky,’ er billedlig for den opphøyelsen Guds ord skal bli gjenstand for når den sanne forkynnelsen igjen blir enerådende. Det er det røsten forteller når den sier: ‘Kom opp hit!’ Også Jesus steg opp i en sky, usynlig, men opphøyet. (GJE 01:09) ÅPB 11:13, PAKTEN Straks kom det et kraftig jordskjelv og en tiendedel av byen falt sammen. Sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og de gjenlevende ble fylt av ærefrykt og æret himlenes Gud. Det kraftige jordskjelvet, tiendedelen av byen som falt sammen og de sju tusen som ble drept i dette jordskjelvet, står alle som bilder på de kraftige omveltningene som skal skje når de to vitnene får reist seg og igjen utøver den fulle kraft av Guds ord. Vi vet at tallet sju står som bilde på det som er totalt og jordisk etter Guds vilje. Og da forstår vi at dette er et bilde på den totale utryddelsen av all falsk forkynnelse, ethvert presteskap og enhver menighet som ikke har rettet seg etter Guds ord. Men de gjenlevende, de som klarte å forhindre at de to vitnene ble begravd, ‘skal bli fylt av ærefrykt og ære himlenes Gud.’ Er dette rene bibelfablerier, eller utgjør det en klar forståelse av Guds ord? Har jeg noe bibelvers som klart og utvetydig står frem og bekrefter at de to vitnene er Moses og Kristus representert ved Guds to pakter med menneskene, Den første pakten og Den nye pakten? Guds to vitner 113 Ja, jeg har det! Hvis du slår opp i Åpenbaringen 15:03, vil du se dette like klart som jeg har sett det. Åpeenbaringen 15:03. ‘Og de synger Moses’, Guds tjeners sang, og Lammets sang, (hyllest) og sier: (men den egentlige hyllesten skal tilfalle Gud som har gjort alt dette mulig) “Store og underfulle er dine gjerninger, Jehovah Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du De helliges konge!”’ 114 Hvem døde på stauren/korset Var det Gud den allmektige eller var det hans enbårne Sønn Jesus Kristus som døde på korset? Det blir mer og mer vanlig å forkynne at det var Gud den allmektige som døde på korset, gresk stauros; korsfeste, staurfeste = stauroo. Og dette til tross for at Bibelen uttrykkelig forteller at det var Gud som reiste sin enbårne Sønn Jesus Kristus opp fra de døde. I minst fem bibelvers i Den nye pakten kommer dette klinkende klart fram: 01. Første gang dette står i Den nye pakten, er i Gjerningene 02:24. Det norske bibelselskap. Dette er fra Peters tale til jødene på pinsedag i år 33: ‘Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens veer. Det var jo ikke mulig for døden å holde ham (Kristus) fast.’ Norsk King James: ‘Ham reiste Gud opp etter å ha løst dødens smerter (fødselsveer), for det var ikke mulig at han (Kristus) kunne bli holdt igjen av døden.’ 02. Andre gang dette kommer klart fram er i Gjerningene 10:40. Der taler Peter til Kornelius, den første av folkeslagene (ikke-jøde) som ble døpt. Det norske bibelselskap har en fin og nyansert oversettelse av dette verset: ‘Men Gud reiste ham opp på den tredje dag og lot ham tre synlig fram.’ At ‘Gud lot ham (Kristus) tre synlig fram, viser klart til hans åndelige oppstandelse som himlenes førstegrøde. Norsk King James: ‘Ham (Kristus) oppreiste Gud på den tredje dag og lot ham vise seg åpenlyst. 03. Neste gang Bibelen bekrefter at Gud reiste opp Kristus, er under Paulus’ tale i synagogen i Pisida i Antiokia i Gjerningene 13:30. Det norske bibelselskap: ‘Men Gud reiste ham opp fra de døde, —’ Norsk King James: ‘— men Gud reiste ham opp fra de døde.’ 04. Fjerde gangen Bibelen bekrefter at det var Gud som reiste Kristus opp fra de døde, er i Paulus’ innledning til Galaterne, GAL 01:01. Det norske bibelselskap: ‘Paulus, apostel, ikke kalt av mennesker eller ved noe Hvem døde på stauren? 115 menneske, men av Jesus Kristus og av Gud Fader, som reiste ham (Kristus) opp fra de døde —’ Norsk King James: ‘Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved mennesker, men ved Jesus Kristus og Gud Faderen som reiste ham (Kristus) opp fra de døde —’ 05. Femte gang dette blir bekreftet direkte i Bibelen, er av apostelen Peter i Peters første brev 01:21. Det norske bibelselskap: ‘Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste ham (Kristus) opp fra de døde og gav ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud.’ Norsk King James: ‘— dere som ved ham tror på Gud, som oppreiste ham (Kristus) fra de døde og gav ham herlighet, slik at deres tro og deres håp er rettet mot Gud.’ Så klart sier Bibelen at det var Gud den allmektige som reiste sin enbårne (eneste) Sønn Jesus Kristus opp fra de døde. Å påstå at Gud døde på stauren / korset, blir derfor latterlig, for konsekvensen av en slik lære må jo bli at det var en død Gud som reiste en død Gud opp fra de døde samtiditg som han regjerte fra himlene! Kan det ha skjedd? Slik forkynnelse er å gjøre Guds ord en stor bjørnetjeneste — for, har ikke verdslige mennesker problemer nok med å akseptere at Gud reiste Jesus opp fra de døde selv om iallfall logikken er på plass i en slik forkynnelse? Og slik stenger de mange ute fra Guds redning samtidig som de selv, ifølge Bibelen, har en streng dom i vente. 116 Som på Noahs tid (MAT 24:36-44.) ‘For den dagen eller timen kjenner ingen,’ sier Jesus, ‘ikke budbringerne i himlene, og heller ikke Sønnen, men bare min Far.’ Klarere enn dette kan det vel ikke komme frem at Gud og Kristus ikke er den samme? Og det er Jesus selv som sier det! Kan noen da påstå at de har bedre greie på det enn han selv? Videre bruker Jesus den elendighet som rådde på Noahs dager som bilde på hvordan det skal bli rett før hans gjenkomst, altså under hans nærvær. Og akkurat som på Noahs dager skal de rettferdige bli reddet — men for de andre skal det være for sent! Han bruker to eksempler på dette: To menn skal være på åkeren, og den ene skal bli tatt bort, men den andre skal bli igjen. Og to kvinner skal male på kvernen. Den ene blir tatt bort, den andre skal bli igjen. Disse to bibelversene skaper stor forvirring hos de aller fleste, for de tror at det å ‘bli tatt bort’ betyr at de kommer ‘til himmelen.’ Det stemmer helt klart ikke. De som blir tatt bort, er de som blir utryddet! De som får være igjen, er de som overlever trengselen — her på jorden! Hvordan kan jeg påstå slikt? Det er enkelt. Jesus sier det rett ut! La du ikke merke til at i verset ovenfor, i 39, sammenlignet Jesus med ‘slik det var på Noahs tid,’ og sier at slik skal det også bli under hans nærvær? Hvem var det som druknet? Jo, ‘de som ble tatt bort.’ Og hvem var det som ble reddet? Jo, de som ‘ble igjen’ — de åtte sjelene i Noahs ark! (1MO kap. 07-09) Nå ble det kanskje klarere hvorfor Jesus bruker situasjonen på Noahs tid som et bilde på sin egen gjenkomst? Videre understreker han hvor viktig det er å være klar når dette skjer. Vers 43 er igjen et bilde på en praktisk forholdsregel. ‘Hold dere derfor klar, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter ham!’ All form for bibelfabling satt til side — begynner du å se hvordan alt dette stemmer? Det greske ordet for å ‘få bli igjen’ er parlambano. Det betyr også ‘å bli innsatt i en stilling/til en gjerning,’ og da forstår vi at de som blir igjen, (ÅPB 07:09-17) har en jobb å gjøre, akkurat som Noah. 117 Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene Gjennom treenighetslæren blir det forkynt at Gud den allmektige, hans enbårne Sønn Jesus Kristus og deres felles kraft og væremåte, Den hellige ånd, er én og samme person. Men samtidig er de tre forskjellige personer! I Andre tessaloniker advarer Paulus på det sterkeste mot denne læren. Han kaller den ‘et løgnens under.’ Og han har sannelig sine ord i behold for hvis dette ikke er et løgnens under, finnes det ikke noe løgnens under! Og i sitt andre og aller siste brev til sin nærmeste venn og medarbeider Timoteus skriver Paulus i 2TI 04:04, NKJ: ‘Og de vender ørene sine bort fra sannheten, og de skal vende seg til myter.’ Denne villfarelsen har ført til at det er blitt vanlig å korsfeste Gud istedenfor Jesus. Særlig gjelder det Den norske kirke gjennom treenighetslæren. En kvinnelig prest som forkynte at det var Gud som døde på korset, forklarte det slik da hun ble spurt hvem som reiste ham opp fra de døde: ‘Som Den allmektige Gud hadde han kraft til å reise seg selv opp fra de døde. Og han regjerte selvfølgelig fra himmelen samtidig som han lå død i graven!’* *Sitat fra kapellan Valborg Sinnes på hennes kontor i Sveio rådhus tirsdag den 25-5-04, kl. 12.10. Også Pinsemenigheten forkynner denne læren. De bruker ikke uttrykket treenighetslære som de mener representerer Statskirken. De har i stedet innført et ordbruk som viser til Guddommen, Gud, Kristus og Den hellige ånd. De snakker da om de tre personene i Guddommen, så selve læren er identisk. Både i Det norske bibelselskaps og Norsk King James’ oversettelser har de gått så langt at de har justert teksten for å tilpasse seg denn læren, f.eks. i MAT 28:09, JOH 01:01 og JOH 01:18, bare for å nevne noen få vers. I MAT 04:10, NKJ, sier Jesus til Satan:’HERREN din Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene.’ Ordet for å tjene er latreuo på gresk. Det blir i De greske tekster bare brukt om Gud den allmektige, og aldri om hans enbårne Sønn Jesus Kristus. Hvis du gidder å sette deg inn i tabellen på neste side, vil du se hvor klart Bibelen skiller mellom Gud og Kristus — uten unntak! 118 Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene En oversikt over spesielle ord som skiller Gud fra Kristus i Bibelen. 01. Proskuneo = ære, blir brukt 60 ganger i de følgende 54 versene i den greske teksten. Det kan brukes om enhver som fortjener ære, enten det er Gud, Kristus eller en fant i gaten. MAT 02:02, 02:08, 02:11, 04:09, 04:10, 08:02, 09:18, 14:33, 15:25, 18:26, 20:20, 28:09, 28:17. MAR 05:05, 15:09. LUK 04:07, 04:08, 24:52. JOH 04:20, 04:21, 04:22, 04:23, 04:24, 09:38, 12:20. GJE 07:43, 08:27, 10:25, 24:11. 1KO 14:25. HEB 01:06, 11:21. ÅPB 03:09, 04:10, 05:14, 07:11, 09:20, 11:01, 11:16, 13:04, 13:08, 13:12, 13:15, 14:07, 14:09, 14:11, 15:04, 16:02, 19:04, 19:10, 19:20, 20:04, 22:08, 22:09. 02. Diakoneo = bistå, helpe, blir brukt 40 ganger i 32 vers i Bibelen. Det blir aldri brukt direkte om Gud, men viser til underordnede tjenester enten for Gud eller en hvilken som helst annen person. MAT 04:11, 08:15, 20:28, 25:44, 27:55. MAR 01:13, 01:31, 10:45, 15:41. LUK 04:39, 08:03, 10:40, 15:41. JOH 12:02, 12:26. GJE 06:02, 19:22. 2KO 03:03, 08:19, 08:20. ROM 15:25. FLM 01:13. HEB 06:10. 1TI 03:10, 03:13. 2TI 01:18. 1PE 01:17. 03. Eulogeo = velsigne,blir brukt 42 ganger i følgene 40 vers i den greske teksten. MAT 05:44, 14:19, 21:09, 23:39, 25:34, 26:26. MAR 06:41, 08:07, 10:16, 11:09, 11:10, 14:22. LUK 01:28, 01:42, 01:64, 02:28, 02:34, 06:28, 09:16, 13:35, 19:38, 24:30, 24:50, 24:51, 24:53. JOH 12:13. GJE 03:26. 1KO 04:12, 10:16, 14:16. GAL 03:09. ROM 12:14. EFE 01:03 HEB 06:14, 07:01, 07:06, 07:07, 11:20, 11:21. JAK 03:09. 04. Sebomai = frykte, respektere, blir brukt 10 ganger i de følgende versene i den greske teksten. MAT 15:09. MAR 07:07. GJE 13:43, 13:50, 16:14, 17:04, 17:17, 18:07, 18:13, 19:27. 05. Epikaleomai = påkalle, etternavn, kallenavn blir brukt 38 ganger i de følgende 32 versene i den greske teksten. MAT 10:03. LUK 22:03. GJE 01:23, 02:21, 04:36, 07:59, 09:14, 09:21, 10:05, 10:18, 10,32, 11:13, 12:12, 12:25, 15:17, 15:22, 22:16, 25:11, 25:12, 25:21, 25:25, Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene 119 26:32, 28:19. 1KO 01:02, 01:23. 2KO 01:23. ROM 10:12, 10:13, 10:14. HEB 11:16. 2TI 02:22.1PE 01:17.06. Latreuo = tjene, blir brukt 21 ganger i de følgende 20 versene i den greske teksten. MAT 10:03. LUK 01:74, 02:37, 04:08. GJE 07:07, 07:42, 24:14, 26:07, 27:23. ROM 01:09, 01:25. PHI 03:03. HEB 08:05, 09:09, 09:14, 10:02, 12:28, 13:10. ÅPB 07:15, 22:03. NB! Ordet latreuo blir bare brukt om Gud den allmektige i den greske teksten og aldri om hans eneste Sønn Jesus Kristus. Det blir heller ikke brukt om noen andre i Bibelen. Det er reservert bare for Gud den allmektige og skiller derfor klart mellom Gud og Kristus. 07. Proseuchomai = be (om, til, for) blir brukt 90 ganger i de følgende versene i den greske teksten. MAT 05:44, 06:05, 06:06, 06:07, 06:09, 14:23, 19:13, 23:14, 24:20, 26:36, 26:39, 26:41, 26:42, 26:44. MAR 01:35, 06:46, 11:24, 11:25, 12:40, 13:18, 13:33, 14:32, 14:35, 14:38, 14:39. LUK 01:10, 03:21, 05:16, 06:12, 06:28, 09:18, 09:28, 09:29, 11:01, 11:02, 18:01, 18:10, 18:11, 20:47, 22:40, 22:41, 22:44, 22:46. GJE 01:24, 06:06, 08:15, 09:11, 09:40, 10:09, 10:30, 11:05, 12:12, 13:03, 14:23, 16:25, 20:36, 21:05, 22:17, 28:08. 1TE 05:17, 05:25, 2TE 01:11, 03:01, 1KO 11:04, 11:05, 11:13, 14:13, 14:14, 14:15. ROM 08:26. EFE 06:18. FIL 01:09, KOL 01:03, 01:09, 04:03. HEB 03:18. 1TI 02:08. JAK 05:13, 05:14, 05:17, 05:18. JUD 01:20. NB! Ordet proseuchomai blir bare brukt om Gud den allmektige i den greske teksten og aldri om hans eneste Sønn Jesus Kristus. Det blir heller ikke brukt om noen andre i Bibelen. Det er reservert bare for Gud den allmektige og skiller derfor klart mellom Gud og Kristus. 120 Bibelen i et nøtteskall Denne fremstillingen er spesielt tilegnet Oddbjørn Alne som var interessert å høre Bibelens budskap i et nøtteskall. ‘I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.’ Det kunne like godt ha stått at ‘i begynnelsen skape Gud universet,’ men jorden er utskilt for det er den Guds ord skal handle om. Og etter at Gud ved Mikael, som er Kristus, hadde gjennomført det fysiske skaperverket som kan ha tatt millioner av år, så han at resultatet var bra. Og som kronen på sitt skaperverk skapte Gud Adam i sitt bilde, som et menneske uten synd. Og guds hensikt med å skape Adam, var bare at Adam og hans etterkommere skulle få nyte gleden av Guds fullkomne skaperverk. Men Gud satte én betinglse for Adam: ‘Vær lydig mot meg og hold Stan utenfor!’ Billedlig skulle de ha ett av treet som stod midt i Edens hage. Men Adam og Eva åt billedlig av feil tre: De valgte å tro på Satan i stedenfor Guds klare advarsel om at hvis de gjorde det, skulle de dø! Satan ønsket å overta makten over jorden, og han lokket derfor Adam og Eva til å ete av feil tre, og dermed ble Adam og alle han etterommere underlagt synden. Deres etterkommere var ikke lenger i Guds bilde, men ble bastarder med noe av Gud og noe av Satan i seg. Satan hadde vunnet en midlertidig seir. Han overtok herredømmet over jorden og har vært denne verdens hersker til denne dag! Men Gud godtok ikke utfallet av denne striden, og sammen med Kristus la han en ny og langsiktig plan for å gjenopprette for menneskene (GJE 03:21) alt det som de hadde tapt på grunn av Adams ulydighet. For å nullstille resultatet av Adams synd, krevde Gud et tilsvarende offer, og derfor sendte han sin Sønn i et syndefritt menneskes skikkelse for at han skulle utgjøre et fullverdig offer for Gud. Og derfor måtte Jesus dø for menneskenes synder. Mye av den Førte pakten handler om frembringelsen av Sæden, som er Kristus og vi får lese om nesten alle hans forfedre frem til Maria for at vi skal vite at Jesus er Guds utvalgte, Kristus, Den salvede. Kristus skulle gjenopprette det som gikk tapt gjennom Adams synd for deretter å herske ifølge Guds plan i tid of tider. Men Gud bestemte at Kristus ikke skulle være alene om dette. Til å bistå Kristus med denne oppgaven skulle han sende Jesus til jorden, ikke bare for å ofre seg selv, men også for å begynne utvelgelsen av et himmelsk presteskap som skulle få en åndelig oppstandelse sammen med Kristus. De blir omtalt som er førtegrøde for Gud og Lammet. Som forbilde for dette himmelske presteskapet opprettet Gud et jordisk presteskap, det levittiske, og fra dette prersteskapet skulle Gud utvelge sitt himmelske presteskap. Og han inngikk en pakt med dem om dette. Men igjen satte Gud en klar betingelse: De måtte inngå en pakt med Gud om dette, og den pakten måtte de holde til punkt og prikke. Og nettopp for Bibelen i et nøtteskall 121 at disse fremtidig himmelske prestene skulle vite hva de hadde å forholde seg til, la Gud dem under en lov. Før hadde alle Guds utvalgte forholdt seg til hans direkte påbud, men nå ble Moses’ lov innført for gemerelt å gjelde for alle Israls tolv stammer, ikke bare levittene som dette presteskapet skulle utvelges fra, men alle av Israls tolv sønners etterommer skulle holde den loven Gud hadde gitt dem. Og loven var detaljert og streng slik at ingen klarte å leve rett etter loven uten å bryte den, synde. Å synde er altså ganske enkelt bryte Guds lov. Gjennom hele Den første pakten kan vi derfor følge to kraftige røde tråder: Frembringelsen av Sæden, som er Kristus og opprettelsen av det levittiske presteskapet som gjennom deres lydighet mot Gud skulle få en himmelsk oppstandelse til en himmelsk, åndelig tilværelse sammen med Jesus. Men da Jesus kom til jorden for å velge ut dette presteskapet der han skulle være deres fremtidige himmelske Øversteprest, avviste prestene ham. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Men det var lenge forutsett av Gud at disse prestene ikke var verdige, for de hadde allerede brutt pakten så langt tilbake i tid som da presten Aron lagde en gullkalv til avgud for Israels sønner. Derfor valgte ikke Jesus ut sine tolv displer (tallet tolv viser alltid til det himmelske og tallet sju til det jordiske) blant prestene, men blant folk flest, slike som ikke hadde høye posisjoner i samfunnet. Og disse tolv var de første som ble utvalgt som medlemmer av Guds himmelske presteskap. Også utvelgelsen av dette presteskapet var en langvarig prosess som først i disse dager begynner å nærme seg slutten. Jesus gav sitt syndefrie legeme som offer for at dette skulle skje, og det ble godtatt av Gud nettopp fordi Jesus utgjorde et tilsvarende verdigfullt offer som Adam. Og da Jesus døde, døde han og gikk i graven som et vanlig menneske av kjøtt og blod. Men da han ble oppreist fra de døde, var han en livgivende ånd, en åndelig persom med evne til å materialisere seg og dematerialisere seg etter Guds vilje. Og nettopp fordi Jesu ble en åndelig person, bir han omtalt som den første, Førstegrøden, av den nye skapningen, altså mennesker av kjøtt og blod som får en åndelig oppstandelse. Også de andre, de hellige, de utvalgte, de som Gud har satt segl på, de 144. 000, bli i Bibelen omtalt som en førstegrøde for Gud og Lammet. Vi vet altså at Jesus fikk en himmelsk oppstandelse etter sin død. Men hvordan skal døden og oppstandelsen bli for de andre som får denne utvelgelsen, f.eks. de tolv apostlene? Jo, Jesus sier at han skal gå og gjøre istand et sted for dem. Men de måtte vente i graven til det var gjort. Og hva måtte Jesus gjennomfør i himlene før han kunne ta til seg de som var døde i Kristus, altså de som skulle få en himmelsk oppstandelse. Jo, det står i slutten av Åpenbaringen at i Den nye Jerusalem, billedlig for Jesu himmelske herredømme, skulle det ikke finnes noe urent. (ÅPB 21:27) men Satan og hans demoner befant seg fremdeles i det himmelske. Derfor måtte han føst kastes ut før Jesus kunne ta til seg de utvalgte som da vil få en åndelig oppstandelse på samme måte som Jesus, naturlig nok, for i en åndelig tilværelse kan det ikke 122 Bibelen i et nøtteskall finnes noe materielt. ‘Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike,’ sier Paulus. Etter å ha ventet i nærmere to tusen år, går så Mikael til kamp mot Dragen, som er Satan, og kaster både ham og hans demoner ned til jorden, og først da kan han ta til seg de trofaste Guds tjenere som har ligget i graven i varierende lengde og ventet på dette. Denne oppstandelsen til en himmelsk herlighet skjer så i to omganger. Først tar Jesus til seg de som er døde i Kristus, alså har ligget i graven. Når han tar til seg disse, begynner den egentlige opprettelsen av Guds rike. Hvor mange disse er, vet vi ikke, men vi vet at de ikke er fulltallige ennå. De andre som da blir utvalgt, tar Jesus til seg etter hvert som de dør. Det er dette som forvirrer kristne forkynnere, for de tror at det gjelder for alle som har vært gode i dette livet. Det stemmer ikke. Det gjelder bare for en begrenset gruppe menn uten lyte som er utvalgt til dette presteskapet på grunn av livslang trofasthet mot Gud. Og disse som da blir med i den andre avdelingen, slipper å vente i graven. De dør i legemet, men får en øyeblikkelig åndelig oppstandelse på samme måten som Jesus, med den forskjellen at han lå tre dager og tre netter i graven. Hva skjer da med de andre døde som ikke får en himmelsk utvelgelse? Den er enkel, men du verden som det fables. Både de rettferdige, de som tror på Gud, og de urettferdige, de som ikke tror på Gud, ligger i graven til de får en oppstandelse her på jorden. Og da er det ikke spørsmål om du er reddet eller ikke reddet, for alle får en oppstandelse til dommen. Og selve dommen er ikke et døgn på tjuefire timer, men hele de tusen år mens Satan er lagt i lenker. Etter at de tusen år er over, skal han slippes løs igjen for en kort tid. Og da vil han fortsette sin gjerning og forføre så mange som mulig for igjen å forsøke å forpurre Guds plan. Og mange, selv om de har sett Guds direkte kraft, vil igjen ta stilling for Satan mot Gud. De som gjør det, spotter Den hellige ånd, altså det som Gud representerer, og må på grunn av sin egen synd, ikke Adams, lide en endelig død uten mulighet til en oppstndelse. Men hva med all djevelskapen som denne verden er så full av? Jo, de som lever ved inngangen til de tusen år, er slike som har overlevd den store trengselen. Og den store trengselen begynner når Guds himmelske presteskap er fulltallig. Først da er hele bruden samlet inn og bryllupsfesten kan begynne. Og bryllupsfesten er billedlig for utryddelsen av all djevelskap på jord. Når dette skjer, vil ca. 90% av jordens befolkning, samtlige som utøver urettferdighet og som er en del av rovdyret, det politiske system, bli utryddet! Da vil bare de få rettferdige, omtalt som den store, hvite flokk, gå rett inn i de tusen år uten først å måtte dø. Først mot slutten av de tusen år begynner oppstandelsen av både rettferdige og urettferdige. Og tenk deg nå litt om: Hvis så ikke var, hvordan skulle det eller gå med alle de millioner mennesker som aldri har hørt om verken Gud eller Kristus? Hva f.eks. med en kineser som døde for tusen år siden? Vanig forkynnelse hevder at Bibelen i et nøtteskall 123 han allerede er havnet i helvete, men det er ikke en Bibelsk lære. Andre tyr til frasen om ‘at Gud kjenner nok sine.’ Det blir tomt prat. Læren om helvete var noe Paven fant på for å skremme livet av uforstandige middelaldermennesker som kunne gå fra går og grunn for et avlatsbrev fra Paven. Jeg har kalt læren om den udødelige sjelens tiders pine i helvete for verdens beste forretningsidé, for gjennon den har pavemakten tilrøvet seg ufattelige rikdommer ned gjennom hele middelalderen. De som nå har overlevd den store trengselen, de rettferdige i den store, hvite flokk og de som står opp fra gravene, vil ikke få tiders liv før etter at de tusen år er over og de har bestått den siste prøven. For da skal altså Satan igjen få anledning til å forføre menneskene. Og det er det valget du da tar, for eller imot Gud, som bestemmer om du til slutt vil få tiders liv eller må lide en tiders død. Det er det som er dommen. Og da er Guds plan tilbake til der den var før Adam syndet, og Gud har gjenopprettet det som var resultatet av Adams ulydighet. Og etter det skal Kristus styre sammen med de utvalgte i tid og tider. Det står at han skal igjen overgi makten til Gud den allmektige. Det betyr at Gud skal bli mer aktiv igjen slik han var i forhold til Adam og Eva — med én stor forskjell: Satan og hans demoner er utryddet en gang for alltid sammen med alle ugudelige og urettferdige mennesker. Men hvis menneskene på jorden skal leve i tider uten å dø, vil ikke da jorden bli overfolket innen kort tid? Nei, det er bare de som går inn i de tusen år uten først å måtte dø, som skal føde barn. De aller, aller fleste, de som står opp fra gravene, skal stå opp uten kjønnsdrift eller formeringsevne. Men også for den store hvite flokk, de som går rett inn i de tusen år uten først å måtte dø, vil formeringsevnen avta til den ikke lenger eksister. Og da vil hele jorden være fullt befolket etter Guds plan og ønske. Den skal være uten synd, nød, død og elendighet. Og da vil også alle former for fysiske svakheter, sykdommer, invaliditet og mentale lidelser ikke lenger eksistere. Adam er et forbilde på det. Hvis han hadde vært lydig mot God, hadde han vært like frisk og ungommelig som han var den dagen Gud blåste livspusten inn i hans nese! Verden er da tilbake til der den var før Adam syndet, og vi har da fått det som mange kaller en paradisisk jord. 124 KRISTUS — VERDENS TIMEGLASS For millioner av år siden lot Gud Kristus utgå som den første av sitt skaperverk. (KOL 01:15, ÅPB 03:14) Etter dette skapte Kristus gjennom Guds fullmakt og kraft alt som siden ble skapt. Derfor blir Messias kalt ‘den første og den siste,’ for Gud skapte bare ham. Alt annet ble til ved Kristus. (JOH 01:03) Til slutt skapte Kristus ved Guds kraft adamah, mennesket av jord, Adam. ‘La oss skape et menneske i vårt bilde —’ (1MO 03:21) Og Guds plan var at Adam skulle ete av livets tre og leve på jorden — uten synd. Men da Adam falt, bestemte Gud seg for at det Adam forskuslet, skulle Mikael, Messias, Kristus eller Jehovshuwah (Josva), gjenopprette. (1MO 03:15, GJE 03:21) Og hele Den første pakten handler om frembringelsen av den Sæden som Gud talte om i 1MO 03:15. Uansett hva som kom til å skje, skulle Sæden føres frem til Kristus! Se for deg timeglasset! Tiden frem til Kristi fødsel har begynt å renne ut, den nærner seg og Kristus blir født. Den første halvparten av timeglasset har rent ut! Etter dette får vi en ny tidsregning. Og gjennom Kristi død og oppstandelse gikk både loven og profetiene i oppfyllelse! Ja, Jesus sa det best selv i det øyeblikket han utåndet: ‘Det er fullført.’ Men, kan dette stemme! Tenk bare på Åpenbaringen og de profetiene som Johannes skriver om der! Og alle Paulus’s profetier! De var ikke gått i oppfyllelse ved Jasu oppstandelse! De var ikke engang skrevet! Korrekt! Men alle de profetiene som ikke gikk i oppfyllelse ved Kristi oppstandelse, skal likevel gå i oppfyllelse gjennom Kristus, men nå som himlenes og jordens hersker i. I tillegg: Det var Jesus selv som valgte ut Johannes, (MAT 04:21), som en av sine apostler. Og det var også Jesus som valgte ut Paulus (GJE 09:05-06) direkte fra sin himmelske tilværelse, da Paulus var på vei til Damaskus for å arrestere kristne. Og disse to er Den nye paktens to største profeter! Snu timeglasset! Når timeglasset har rent ut denne gangen, er vi inne i tid og tider — tilbake til der Adam var før han syndet. Og da er hele loven og alle profetiene gått i oppfyllelse til minste detalj — ved Kristus! Når Jesus da overlater riket til God, (1KO 15:24-28) vil han igjen kunne si: ‘Det er fullført!’ DA HAR JESUS GJENNOMFØRT BETYDNINGEN AV JEHOVAHS NAVN FULLT UT, FOR DET ER VED JEHOVAHS KRAFT JESUS HAR FULLFØRT SINE GJERNINGER: HEBR. HAYAH* HAYAH* = JEG SKAL FULLFØRE, JEG SKAL FULLFØRE (2MO 03:14) *KAN ALDRI VÆRE ET HJELPEVERB! 125 Mennesket Jesus Kristus I Den nye pakten blir ordet menneske brukt hele 560 ganger 503 vers; i Matteus 117 ganger i 105 vers. Jesus omtaler seg selv som Menneskesønnen hele 33 ganger i 32 vers bare i Matteus. Når han i MAT 04:04 sier at ‘mennesket lever ikke bare av brød,’ viser han til seg selv, men uttalelsen gjelder også generelt for alle mennesker. I tillegg omtaler også Peter Jesus som menneske i MAT 26:72 og 26:74. ‘Jeg kjenner ikke dette Mennesket.’ I MAT 09:08 blir Jesus omtalt som menneske av dem som så hans kraftfulle gjerninger. Gr. anthropos = menneske Gr. huios = sønn, fole (egentlig avkom av hannkjønn og blir brukt både om dyr og mennesker, men er aldri kjønnsnøytralt) Gr. teknon = barn (blir brukt kjønnsnøytralt om et menneskes avkom) Jesus blir omtalt som menneske eller kaller seg selv for Menneskesønnen i følgende vers i budskapet etter Matteus: 04:04, 08:20, 09:06, 10:23, 11:19, 12:8, 12:32, 12:40, 13:37, 13:41, 16:13, 16.27, 16:28, 17:09, 17:12, 17:22, 18.11, 19:28, 20:18, 20:28, 24:27, 24:30, 24:37, 24:39, 24:44, 25:13, 25:31, 26:02, 26:24,* 26:25 og i 26:64. *2 ganger Jesus blir aldri omtalt som Gud den allmektige i Bibelen! Gud presenterer ham som den første av sitt skaperverk. (KOL 01:15, ÅPB 03:14) I Første Timoteus 02:05 står: ‘For det er én God og én Mellommann mellom God og mennesker, og det er Mennesket Jesus Kristus.’ 126 Far i himlene MAT 06:09-13 pater ho ouranos pat-ayr ho oo-ran-os' Far i himlene, far i det høye hagiazo onoma hag-ee-ad'-zo on'-om-ah la ditt navn være hellig. helliget navnet basileia erchomai bas-il-i'-ah er'-khom-ahee La ditt rike komme, riket komme thelema ginomai thel'-ay-mah ghin'-om-ahee og la din vilje skje (din) vilje skje ge ouranos ghay oo-ran-os' på jorden og i himlene. (på) jord (og) i det høye didomi semeron did'-o-mee say'-mer-on Gi oss i dag gi i dag semeron epiousios artos say'-mer-on ep-ee-oo'-see-os ar'-tos det brød vi trenger for denne dag, (for) i dag (det) trengende brød aphiemi opheilema af-ee'-ay-mee of-i'-lay-mah og ettergi vår skyld ettergi (vår) skyld aphiemi opheiletes af-ee'-ay-mee of-i-let'-ace slik vi ettergir våre skyldnere. (slik vi) tilgir skyldnere eisphero eis peirasmos ice-fer'-o ice pi-ras-mos' La oss ikke bli ført ut i fristelser, (ikke la oss) føre ut i fristelser rhuomai poneros hroo'-om-ahee pon-ay-ros' men befri oss fra den onde. fri oss (fra) det onde. [sou basileia [soo bas-il-i'-ah [For Riket er ditt, [ditt (er) riket dunamis doxa doo'-nam-is dox'-ah kraften og herligheten kraft (og) herlighet aion amen] ahee-ohn' am-ane'] i tider.] (i) ev ighet amen]
© Copyright 2024