Den første oppstandelsen

Første tessaloniker
Den første oppstandelsen
Og de som er døde til Kristus skal stå opp først
Den nye pakten
kainos diatheke
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
Den første oppstandelsen
Og de som er døde til Kristus skal stå opp først
Første tessaloniker
og Første tessaloniker med kommentarer
og Første tessaloniker med den greske taksten
translitterært etter Strong’s Hebrew / Greek
Omslag, forside: Et tenkt portrett av apostelen Paulus.
Bildet er av spansk opprinnelse og har fått tittelen
San Pablo cun un Bible
Distribusjon:
www.jordly.com
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
ISBN: Softcover 978-1-4797-4578-4
Ebook
978-1-4797-4579-1
New, revised edition
Copyright Arne Jordly, 2014
All rights reserved
3
INNHOLD
Innledning: PAKTEN .................................................................... side 005
Den første paktens bøker ..............................................................
“ 006
Den nye paktens bøker ..................................................................
“ 007
Paulus’ bøker i rett rekkefølge .....................................................
“ 008
Om Guds pakt ...............................................................................
“ 009
Den nye paktens historie ..............................................................
“ 010
Oversikt over kapitler i Første tessaloniker ...............................
“ 011
Oversikt over avsnitt i Første tessaloniker .................................
“ 011
Oversikt over avsnitt med kommentarer i Første tessaloniker .
“ 012
Første tessaloniker .......................................................................
“ 013
Første tessaloniker med kommentarer .......................................
“ 018
Første tessaloniker med den greske teksten ...............................
“ 043
Bibelvers som er feil oversatt .......................................................
“ 066
Guds og Kristi kirke / menighet ...................................................
“ 078
Tre ord ..........................................................................................
“ 080
Død i kjøttet, levende i ånden ....................................................... “ 084
Guds rike ........................................................................................ “ 094
Herrens tid — Jehovahs dag ........................................................ “ 100
4
Den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret ......... side 112
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke ..................
“ 120
Den første oppstandelsen ..............................................................
“ 123
Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene ..............................
“ 128
Far i himlene ................................................................................
“ 130
TIL ORIENTERING
Legg merke til at Paulus i 1TE 02:15 kaller jødene for ‘alle menneskers fiender.’
Hans uttalelse er mildnet noe i forhold til den greske teksten som i dette tilfellet er
mye klarere enn noen av de norske oversttelsene. Paulus sier videre at de vil bli innhentet av vreden, altså utryddelsen av alle som fornekter Kristus. Og det er rimelig
nok hvis troen på Kristus er en betingelse for et tiders liv. (JOH 17:03) Og da er utryddelsen av de ugudelige det eneste alternativet for jøder så vel som grekere.
Dette står i sterkt motsetning til vanlig kristen forkynnelse som hevder at alle fysiske
jøder skal bli reddet, men det står ingenting om det i Bibelen med mindre en tolker
ROM 11:26 i den retning. Det bygger i så tilfelle på manglende forståelse.
Hva betyr jøde (jehowdah)? Det betyr en ‘som lovpriser Jehovah,’ og det er i denne
åndelige betydningen Den nye pakten ofte bruker ordet jøde, jfr. Romerne 02:28-29.
Hva betyr israel? (israel) Det betyr en ‘som har kjempet med Gud og vunnet,’ og
det er i denne åndelige betydningen Den nye pakten bruker ordet israel, jfr. Romerne
09:06, 11:26, Galaterne 06:16.
Det står ingen plass i Bibelen at alle fysiske jøder skal bli reddet. Det ville i så tilfelle
vært i direkte strid med resten av Bibelens budskap. Og — da de fysiske jødene
angrep Paulus i Jerusalem, (GJE kap. 21 og 22) var de klar over hva han hadde
skrevet om dette. Og det var like provoserende for datidens fysiske jøder som det er
for mange av nåtidens jødefrelste kristne.
5
PAKTEN
Den nye pakten
De greske skriftene
Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne
oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som
helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sannhet basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse oppfatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og lettfattelig
norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde religiøse ord
og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det er få land der
det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte er et slikt språkbruk til hinder for en dypere forståelse av teksten.
Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved
henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloversettere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette
sannhetsord vil jeg gjerne få understreke:
Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og
kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk!
I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og
oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at
ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i mine
omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke finne mye
bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine kommentarer
er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som leser disse kommentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens) øvrige innhold.
For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Slike tolkninger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet! Derfor er det viktig
å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og å lære seg å forstå den
slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med menneskene — og ofte
er dette budskapet i strid med våre tradisjoner!
En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir.
Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes!
Lykke til
Arne Jordly
6
Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker
Nummer
Data
PAKTEN
Standard
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
1MO
2MO
3MO
4MO
5MO
JOS
DOM
RUT
1SA
2SA
1KG
2KG
1KR
2KR
ESR
NEH
EST
JOB
SAL
ORD
FOR
HØY
JES
JER
KLA
ESE
DAN
HOS
JOE
AMO
OBA
JON
MIK
NAH
HAB
SEF
HAG
SAK
MAL
Første Moses
Andre Moses
Tredje Moses
Fjerde Moses
Femte Moses
Josva
Dommerne
Rut
Første Samuel
Andre Samuel
Første konge
Andre konge
Første krøniker
Andre krøniker
Esra
Nehemjah
Ester
Job
Salmene
Ordspråkene
Forkynneren
Høysangene
Jesajah
Jeremijah
Klagesangene
Esekiel
Daniel
Hosea
Joel
Amos
Obadjah
Jona
Mika
Nahum
Habakkuk
Sefanjah
Haggai
Sakarjah
Malaki
Første Mosebok
Andre Mosebok
Tredje Mosebok
Fjerde Mosebok
Femte Mosebok
Josvas bok
Dommernes bok
Ruts bok
Første Samuels bok
Andre Samuels bok
Førse kongebok
Andre kongebok
Første krønikerbok
Andre krønikerbok
Esras bok
Nehemjahs bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomons ordspråk
Forkynneren
Salomons høysang
Profeten Jesaja
Profeten Jeremias
Jeremias klagesanger
Profeten Esekiel
Profeten Daniel
Profeten Hosea
Profeten Joel
Profeten Amos
Profeten Obadjah
Profeten Jona
Profeten Mika
Profeten Nahum
Profeten Habbakuk
Profeten Sefanja
Profeten Haggai
Profeten Sakarja
Profeten Malaki
7
Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker
Nummer
Data
PAKTEN
Standard
MAT
MAR
LUK
JOH
GJE
1TE
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Gjerningene
Første Tessaloniker
46 (07)
2TE
Andre Tessaloniker
47 (08)
GAL
Galaterne
48 (09)
1KO
Første korinter
49 (10)
2KO
Andre korinter
50 (11)
ROM
Romerne
51 (12)
EFE
Efeserne
52 (13)
FIL
Filipperne
53 (14)
KOL
Kolosserne
54
55
56
57
FLM
HEB
TIT
1TI
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
58 (19)
2TI
Andre Timoteus
59
60
61
62
63
64
65
66
JAK
1PE
2PE
1JO
1JO
3JO
JUD
ÅPB
Jakob
Første Peter
Andre Peter
Første Johannes
Andre Johannes
Tredje Johannes
Judas
Åpenbaringen
Matteus’ evangelium
Markus’ evangelium
Lukas’ evangelium
Johannes’ evangelium
Aprostlenes gjerninger
Paulus’ første brev til
tessaloikerne
Paulus’ andre brev til
tessalonikerne
Paulus’ brev til galaterne,
Galaterbrevet
Paulus’ første brev til
korinterne, Korinterbrevet
Paulus’ andre brev til
korinterne, Korinterbrevet
Paulus’ brev til romerne,
Romerbrevet.
Paulus’ brev til efeserne,
Efeserbrevet
Paulus brev til filipperne,
Filipperbrevet
Paulus’ brev til kolosserne
Kolosserbrevet
Paulus’ brev til Filemon
Paulus’ brev til hebreerne
Paulus’ brev til Titus
Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus
Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus
Jakobs brev
Peters første brev
Peters andre brev
Johannes’ første brev
Johannes’ andre brev
Johannes’ tredje brev
Juds’s brev
Johannes’ åpenbaring
40
41
42
43
44
45
(01)
(02)
(03)
(04)
(05)
(06)
(15)
(16)
(17)
(18)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)
(25)
(26)
(27)
8
Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem
Kron. PAKTEN
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
Andre Timoteus
År
Ukron.
51
52
54
55
55
56
60
60
61
61
61
64
64
65
06
04
05
03
07
08
09
01
02
13
14
12
10
11
Andre
Brevet til romerne
Første brev til korinterne
Andre brev til korinterne
Brevet til galaterne
Brevet til efeserne
Brevet til filipperne
Brevet til kolosserne
Første brev til tessalonikerne
Andre brev til tessalonikerne
Første brev til Timoteus
Andre brev til Timoteus
Brevet til Titus
Brevet til Filemon
Brevet til hebreerne
I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen
han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet
ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser
presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen
han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å
danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser:
Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne.
Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til
Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og
kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første
brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig
nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under
sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og
Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt
første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60-tallet.
Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62.
Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å
besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus
skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er
egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar avskjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette
ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange
hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær.
Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling.
9
Om Guds pakt
PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder
Guds ord til alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten
er delt inn i to hoveddeler:
01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved
Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud.
02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele
verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på jorden.
Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes i årene
96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev, var
Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10.
Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene?
I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med menneskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18.
I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus
selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første
Korinter 11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene
‘Bibel’ og ‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn
å kalle Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene.
Derfor PAKTEN!
Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet
av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før
vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Babylon, de siste rundt 450 år før Kri-tus, er ikke omtalt i Bibelen.
Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år
etter Jesu oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27.
Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra
rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t.
Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent
år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud.
(2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under
keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verdslig stat. (ÅPB 11:07)
10
Den nye paktens historie
Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved henvisninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne inneholder bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet.
NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige.
Forkortelser
MAT
MAR
LUK
JOH
GJE
1TE
2TE
GAL
1KO
2KO
ROM
EFE
FIL
KOL
FLM
HEB
TIT
1TI
2TI
JAK
1PE
2PE
1JO
2JO
3JO
JUD
ÅPB
Tittel
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Gjerningene
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Tomoteus
Andre Timoteus
Jakob
Første Peter
Andre Peter
Første Johannes
Andre Johannes
Tredje Johannes
Judas
Åpenbaringen
Sted skrevet
Judea
Roma
Roma
Efesos
Roma
Korint
Korint
Antiokia
Efesos
Makedonia
Korint
Roma
Roma
Roma
Roma
Roma
Makedonia
Makedonia
Roma
Jerusalem
Babylon
Babyon
Efesos
Efesos
Efesos
Judea
Patmos
Skrevet cirka år
40
65
62
98
60
51
52
52
55
55
56
60
60
62
62
62
64
64
65
62
64
64
98
98
98
65
96
De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der.
Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i
Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste
brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sannsynlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under
keiser Nero.
11
En oversikt over
kapitler i Første Tessaloniker
Bok 06 (45): 1TE — Første tessaloniker
Kapittel
01
02
03
04
05
Tekst
Side
Utvalgt av Gud
Forbilde for de troende
Stå fast i troen
Opprykkelsen
Til avskjed
013
013
014
015
016
En oversikt over
avsnitt i Første tessaloniker
Avsnitt
1TE 01:01-02
“ 01:03-07
“ 01:08-10
1TE 02:01-04
“ 02:05-08
“ 02:09-13
“ 02:14-16
“ 02:17-20
1TE 03:01-05
“ 03:06-10
“ 03:11-13
1TE 04:01-02
“ 04:03-05
“ 04:06-08
“ 04:09-12
“ 04:13-18
1TE 05:01-11
“ 05:12-25
“ 05:26-28
Innhold
Hilsen
Et forbilde for alle troende
Skryt til menigheten
Ikke for å tekkes mennesker
Som mor og barn
Som far og barn
Guds vrede over jødene
Apostlenes ære og glede
Prøvelser
Da Timoteus kom
Paulus’ håp for Guds hellige
Til glede for Gud
Avstå fra seksuell umoral
Ikke utnytt eller bedra
Om brorskjærlighet
Den første oppstandelsen
Jehovahs dag
Formaninger og velsignelser
Hilsener
Side
013
013
013
013
014
014
014
014
014
015
015
015
015
015
015
016
016
016
017
12
En oversikt over
avsnitt med kommentarer i Første tessaloniker
Avsnitt
Innhold
KOM. #
Side
1TE 01:01-02
“ 01:03-07
“ 01:08-10
1TE 02:01-04
“ 02:05-08
“ 02:09-13
“ 02:14-16
“ 02:17-20
1TE 03:01-05
“ 03:06-10
“ 03:11-13
1TE 04:01-02
“ 04:03-05
“ 04:06-08
“ 04:09-12
“ 04:13-18
1TE 05:01-11
“ 05:12-25
“ 05:26-28
Hilsen
Et forbilde for alle troende
Skryt til menigheten
Ikke for å tekkes mennesker
Som mor og barn
Som far og barn
Guds vrede over jødene
Apostlenes ære og glede
Prøvelser
Da Timoteus kom
Paulus’ håp for Guds hellige
Til glede for Gud
Avstå fra seksuell umoral
Ikke utnytt eller bedra
Om brorskjærlighet
Den første oppstandelsen
Jehovahs dag
Formaninger og velsignelser
Hilsener
“
001
“
002
“
003
KOM. 004
“
005
“
006
“
007
“
008
KOM. 009
“
010
“
011
KOM. 012
“
013
“
014
“
015
“
016
KOM. 017
“
018
“
019
019
020
022
023
024
025
026
026
027
028
028
029
030
030
031
032
036
041
042
Viktig for å få en klar oversikt over Paulus’ liv og lære!
Før vi begynner å sette oss inn i Paulus’ 14 brev, kan det være fornuftig å gå litt
tilbake til noe av det Lukas skrev om det som skjedde på Paulus’ andre misjonsreise, fra år 49-52. Da ble Paulus i ånden befalt å dra over til Makedonia for å
forkynne der. Sammen med Silas og Timoteus reiste han først til Filippi, men
på grunn av jødenes forfølgelse mot ham, ble han utvist fra Filippi. Han drog
da til Tessalonika hvor han opprettet en ny menighet. Men i Tessalonika ble
Paulus utsatt for så sterk forfølgelse at han måtte flykte derfra. Han dro så til
Berøa, men på grunn av jødenes forfølgelse måtte han flykte videre sørover mot
Aten uten Silas og Timoteus. Han havnet i Aten hvor han bare ble værende en
kort tid før han dro videre til Korint lenger sør. Dit kom også Silas og Timoteus for igjen å slå seg sammen med ham, fra år 51-52. I Korint engster Paulus
seg for jødenes forfølgelse av menigheten i Tessaloika. Derfor skriver han sine
to første brev til denne menigheten — for å oppmuntre dem, men også for å
undervise dem og styrke dem i troen.
13
06 Første tessaloniker
Det første brevet Paulus skrev til en menighet, Paktens 45. bok, var brevet til
tessalonikerne som han skrev i Korint i
år 51. Denne boken antas å være den nest
eldste av Paktens bøker, skrevet omtrent
10 år etter Matteus. Menigheten i Tessalonika ble opprettet under Palus’ andre
misjonsreise. Og helt fra begynnelsen av
ble de kristne i Tessalonika utsatt for
harde forfølgelser, særlig fra de av jødene som hadde fått sterkt fotfeste i byen.
Paulus ble til slutt tvunget til å flykte
fra Tessalonika sammen med sine medarbeidere Silvanus og Timoteus. Paulus
engstet seg for menigheten, og med den
omsorg han følte til den, med grunnlag i
deres trofasthet mot Guds ord, dannet
dette utgangspuntet for hans aller første
brev — til oppbyggelse og rettledning.
Som motsvar til mye av jødenes falske forkynnelse om at Kristi andre komme allerede hadde funnet sted, forklarer
Paulus under inspirasjon tessalonikerne
både om opprykkelsen og om de forhold
i endetiden som skal vise at Herrens tid
nærmer seg.
1TE 01
Utvalgt av Gud
1TE 01:01. Hilsen
01 Fra Paulus, Silvanus og Timoteus
til tessalonikernes menighet ved Gud, vår
Far, og Herren Jesus Kristus:
Nåde og fred være med dere [fra Gud,
vår Far, og Herren Jesus Kristus].
1TE 01:02-07. Et forbilde for alle
troende
02 Vi takker alltid Gud for dere alle
og tar dere med i våre bønner.
03 Vi husker hele tiden på dere og deres gjerning i troen, deres strev i kjærlig-
het, og deres utholdenhet i håpet på vår
Herre Jesus Kristus fremfor Gud, som er
vår Far.
04 For vi vet, brødre, at dere er elsket
og utvalgt av Gud.
05 Budskapet kom ikke til dere bare
med ord, men også med Den hellige ånds
kraft, og med full overbevisning.
Og dere vet hvordan det var for oss da
vi var blant dere.
06 Dere ble våre og Herrens etterfølgere da dere tok imot ordet under store
trengsler og ved Den hellige ånds nåde.
07 Derfor ble dere et forbilde for alle
troende i Makedonia og Akaia.
1TE 01:08-10. Skryt til menigheten
08 For fra dere har HERRENs* ord
gitt gjenklang, ikke bare i Makedonia og
Akaia, men også på alle andre steder.
Deres tro på Gud har spredd seg foran
oss slik at vi ikke trenger å tale om det.
*JHVH
09 Dere tilkjennegir selv hvordan dere
tok imot oss og hvordan dere omvendte
dere til Gud — fra avgudsdyrkelse til
slaveri for den levende og sanne Gud.
10 Og dere venter på hans Sønn fra
himlene, ham som han reiste opp fra de
døde — Jesus, han som skal befri oss fra
den kommende vreden!
1TE 02
Forbilde for de troende
1TE 02:01-04. Ikke for å tekkes
mennesker
01 Dere vet selv, brødre, at vårt besøk
hos dere ikke var forgjeves.
02 Og dere vet også hvordan vi tidligere måtte lide under utøvd vold mot oss
blant filipperne og hvordan vi med frimodighet fra Gud forkynte budskapet om
Gud under stor motstand.
03 For våre formaninger kommer ikke
14
Første tessaloniker
av villfarelse eller uedle motiver, og heller ikke fra bedrag.
04 For vi er prøvd av Gud for å gjøre
oss betrodd til det budskapet vi forkynner, ikke for å tekkes mennesker, men
Gud, han som gransker våre hjerter.
1TE 02:05-08. Som mor og barn
05 Heller ikke skjedde det noen gang
med smigrende ord, som dere vet, og
heller ikke som skalkeskjul for grådighet,
men med Gud som vitne.
06 Heller ikke har vi søkt ære fra
mennesker, verken fra dere eller noen
andre. Og som Kristi apostler kunne vi
vært til byrde for dere.
07 Men vi var skånsomme da vi var
hos dere, som når en amme brystfør sine
barn.
08 Vi har lengtet slik etter muligheten
til å overlevere budskapet om Gud til
dere.
Og ikke bare det, men vi er også blitt
glade i deres sjeler.
1TE 02:09-13. Som far og barn
09 Dere husker, brødre, hvordan vi
slet og strevde for at vi ikke skulle være
noen til byrde da vi forkynte Guds budskap for dere.
10 Dere er våre vitner, og Guds også,
på hvor pliktoppfyllende, rettferdige og
uklanderlige vi var mot dere som tror.
11 Dere vet hvordan vi trøstet og irettesatte hver og én av dere slik en far gjør
med sine barn.
12 For dere skal leve som verdig for
Gud — han som har kalt dere til sitt Rike
og sin herlighet.
13 Derfor takker vi også til stadighet
Gud for dere, fordi dere, da dere hørte
ordet, tok imot ordet — ikke som et ord
fra mennesker, men som det ordet det i
sannhet er — Guds ord, det som er virksomt i dere som tror.
1TE 02:14-16. Guds vrede over jødene
14 Brødre, dere er blitt etterfølgere av
Guds menigheter i Kristus Jesus, de som
er i Judea.
For dere måtte selv lide slik også jødene måtte på grunn av sine landsmenn.
15 Det var også de som slo i hjel Herren Jesus og forfulgte sine egne profeter.
De er ikke til behag for Gud og er
blitt alle menneskers motstandere.
16 De vil forhindre meg i å tale til
folkeslagene så de kan bli reddet, og de
fyller alltid opp i syndens målekar slik at
vreden vil komme over dem til slutt.
1TE 02:17-20. Apostlenes ære og
glede
17 Brødre, da jeg ble revet bort fra
dere for en kort tid, i legemet, men ikke
i hjertet, gjorde min sterke lengsel etter
dere meg ivrig etter å se deres ansikter.
18 Vi har ønsket å dra tilbake til dere;
iallfall jeg, Paulus, både én og to ganger.
Men de av Satan har forhindret oss.
19 For hvem er vårt håp, eller vår glede, eller seierskransen som vi kan skryte
av under vår Herre Jesu nærvær?
20 Dere er vår ære og vår glede!
1TE 03
Stå fast i troen
1TE 03:01-05. Prøvelser
01 Derfor, da vi ikke kunne holde det
ut lenger, bestemte vi at det var til det
beste at jeg dro til Aten alene.
02 Men vi sendte Timoteus til dere,
vår bror, en Guds tjener og vår medarbeider for budskapet om Kristus, for å
styrke og oppmuntre dere i deres tro.
03 For ingen må vakle under disse
trengslene.
Og dere vet selv at vi ble forutbestemt
til dette.
04 Også det at det kom til å bli tren-
Første tessaloniker
gsler, forutsa vi da vi var hos dere. Og
det skjedde, som dere vet.
05 Derfor, når jeg ikke lenger kunne
holde det ut, ville jeg sende bud til dere
for å vite hvordan det var med deres tro
— i tilfelle dere var blitt fristet slik at
vårt arbeid hadde vært forgjeves.
1TE 03:06-10. Da Timoteus kom
06 Men nå er Timoteus kommet med
et budskap om deres tro og kjærlighet, at
dere har gode minner etter oss, og at dere
alltid lengter etter å se oss, slik vi også
lengter etter å få se dere.
07 Derfor, brødre, blir vi trøstet, i all
vår trengsel og nød, på grunn av deres
tro.
08 For nå har vi livnet til fordi dere
holder fast ved Herren.
09 Hvordan kan vi takke Gud og gi
ham tilbake for all den gleden som vi
fryder oss med fremfor Gud på grunn av
dere?
10 For natt og dag ber vi med full
oppriktighet om å se deres ansikter igjen,
og utfylle manglene i deres tro.
1TE 03:11-13. Et håp for Guds hellige
11 Måtte Gud selv, vår Far, og vår
Herre Jesus Kristus, lede veien for oss
frem til dere.
12 Måtte Herren gi dere rikdom i overflod i deres kjærlighet til hverandre og
til alle, slik også vi elsker dere.
13 Og måtte han styrke deres hjerter
slik at dere kan stå uklanderlige og hellige fremfor Gud, vår Far under vår Herre Jesu nærvær og sammen med alle hans
hellige.
1TE 04
Opprykkelsen
1TE 04:01-02. Til glede for Gud
01 I tillegg, brødre, ber og oppfordrer
vi dere ved Herren Kristus, etter at dere
15
nå har mottatt fra oss hvordan dere må
leve for å behage Gud, at dere lever slik
på en enda mer omfattende måte.
02 Og dere vet hvilke anbefalinger vi
gav dere ved Herren Jesus.
1TE 04:03-05. Avstå fra seksuell
umoral
03 Dette er Guds vilje for dere: Deres
helliggjørelse! Da må dere avstå fra seksuell umoral.
04 Hver eneste én blant dere må vite
å opprettholde sitt eget legeme i hellighet
og ære.
05 Og ikke i begjærlig lidenskap som
de av folkeslagene som ikke har kjennskap til Gud.
1TE 04:06-08. Ikke utnytt eller bedra en bror
06 Aldri utnytt eller bedra en bror i
noen gjerning, for HERREN* vil straffe
alle som gjør slikt, noe vi også tidligere
har sagt til dere da vi vitnet for dere.
*JHVH
07 For Gud kalte oss ikke til urenhet,
men til helliggjørelse.
08 Derfor, den som vil forkaste dette,
forkaster ikke et menneske, men Gud,
han som har gitt dere av sin hellige ånd.
1TE 04:09-12. Om brorskjærlighet
09 Men om brorskjærligheten trenger
vi ikke skrive til dere, for dere er selv
opplært av Gud til å elske hverandre.
10 Uten tvil gjør dere det mot alle
brødrene i Makedonia, men vi ber dere,
brødre, at det må bli stadig mer omfattende.
11 Sett deres ære i å leve i fred med
hverandre, pass deres egne saker og arbeid med deres egne hender slik vi har
anbefalt dere.
12 Lev slik at dere vinner respekt fra
utenforstående, og uten at dere blir avhengige av noen.
16
Første tessaloniker
1TE 04:13-18. Den første oppstandelsen
13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i
søvn. Sørg ikke som de andre som er
uten håp.
14 For hvis vi tror at Jesus døde og
stod opp igjen, da skal også disse som
har falt i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud.
15 For dette sier vi med HERRENs*
eget ord: De som lever og er igjen under
Herrens nærvær, skal ikke komme foran
dem som har falt i søvn.
*JHVH
16 For Herren skal selv stige ned fra
himlene med et rop, med overbudbringerens røst som om den var en Guds basun, og de som er døde til Kristus skal
stå opp først.
17 Deretter skal de som lever og er
igjen, bli tatt opp for å være sammen
med oss i skyene og for å møte Herren i
luften. Så skal vi alltid være sammen
med Herren.
18 Derfor, trøst hverandre med disse
ord.
1TE 05
Til avskjed
1TE 05:01-11. Jehovahs dag
01 Tid og tidspunkt, brødre, har det
ingen hensikt å skrive til dere om.
02 For dere vet godt at HERRENs*
dag kommer som en tyv om natten.
*JHVH
03 Men når noen sier ‘fred og sikkerhet,’ kommer en plutselig ødeleggelse
over dem slik fødselsriene kommer over
en som skal føde! Og de skal ikke slippe
unna!
04 Men dere, brødre, er ikke i mørke,
slik at den dagen skal komme over dere
som en tyv.
05 For dere er alle lysets sønner og
dagens sønner, og ikke av natten eller
mørket.
06 Derfor, sov ikke som de andre, men
vær våkne og edruelige.
07 For de som sover, sover om natten,
og de som drikker seg fulle, drikker seg
fulle om natten.
08 Så la oss som er av dagen, være
edru og ta på oss troen og kjærligheten
som brynje og håpet om redningen som
hjelm.
09 For Gud har ikke utvalgt oss til
vreden, men for å oppnå redningen ved
Herren Jesus Kristus.
10 Og han døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve med
ham.
11 Derfor, oppmuntre hverandre med
dette og oppbygg hverandre én etter én,
slik dere også gjør.
1TE 05:12-25. Formaninger og velsignelser
12 Nå ber vi dere, brødre, om å se
opp til dem som arbeider blant dere, og
som står over dere i Herren og rettleder
dere.
13 Verdsett dem høyt og med stor
kjærlighet for deres arbeid hos dere.
Og hold fred med hverandre.
14 Vi ber dere, brødre, om å advare
de likegyldige, oppmuntre svake sjeler
og hjelpe de syke.
Vær overbærende med alle!
15 Se til at ingen av dere noen gang
gjengjelder ondt med ondt mot noen,
men strev alltid etter det som er godt
både for dere selv og alle andre.
16 Gled dere alltid.
17 Be til stadighet.
18 Vær alle takknemlige for Guds
vilje med dere ved Kristus Jesus.
19 Slokk ikke ånden
20 Forakt ikke profetiene.
Første tessaloniker
21 Sett alt på prøve og hold så fast på
det som er godt!
22 Unngå alle former for ondskap.
23 For da kan fredens Gud hellige
dere helt slik at deres ånd, sjel og legeme
blir bevart uklanderlige inntil vår Herre
Jesu Kristi nærvær!
24 Han som har kalt dere, er trofast.
Han skal også gjøre det.
17
25 Brødre, be for oss.
1TE 05:26-28. Til avskjed
26 Vi hilser alle brødrene med hellige
kyss.
27 Jeg befaler dere ved Herren at dette skrivet blir opplest for alle [de hellige]
brødrene!
28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være
med dere! Amen.
18
Om Paulus’ 14 brev
Ikke i en eneste oversettelse av Guds ord er Paulus’ brev plassert i den rekkefølgen
han selv skrev dem.
Om dette ikke alltid skaper forvirring, blir det likevel mye enklere å forholde seg
til Paulus’ opprettelse av de menighetene han senere addresserte sine brev til, hvis
brevene blir presentert i rett rekkefølge.
Her følger en oversikt over den rekkefølgen Paulus skrev sine brev i. PAKTEN
har valgt å presentere dem i samme rekkefølge.
Til høyre i tabellen følger den rekkefølgen andre oversettere har valgt å presentere
Paulus’ bøker, brev, epistler, skriv.
Oversikt over Paulus’ 14 brev
Kron. PAKTEN
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
Andre Timoteus
ÅR
ÅR Vanlig
51
52
54
55
55
56
60
60
61
61
61
64
64
65
56
55
55
54
60
60
61
51
52
64
65
64
61
61
Romerne
Første korinter
Andre korinter
Galaterne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Første Timoteus
Andre Timoteus
Titus
Filemon
Hebreerne
06 Første tessaloniker med kommentarer
Det første brevet Paulus skrev til en menighet, Paktens 45. bok, var brevet til
tessalonikerne. Han skrev det i Korint i år 51. Denne boken antas å være den nest
eldste av Paktens bøker, skrevet omtrent 10 år etter Matteus. Menigheten i Tessalonika ble opprettet under Palus’ andre misjonsreise. Og helt fra begynnelsen av ble
de kristne i Tessalonika utsatt for harde forfølgelser, særlig fra de av jødene som
hadde fått sterk fortfeste i byen.
Paulus ble til slutt tvunget til å flykte fra Tessalonika sammen med sin medarbeider Silas. Paulus engstet seg dypt for menigheten, og sammen med den kjær-
Første tessaloniker med kommentarer
19
lighet han følte til den, med grunnlag i deres trofasthet mot Guds ord, dannet dette
utgangspuntet for hans aller første brev — til oppbyggelse og rettledning.
Som motsvar til mange av jødenes falske forkynnelse om at Kristi andre komme
allerede hadde funneat sted, forklarer Paulus under inspirasjon tessalonikerne både
om opprykkelsen og om de forhold i endetiden som skal vise at Herrens tid nærmer
seg.
1TE 01
Utvalgt av Herren
1TE 01:01. Hilsen
01 Fra Paulus, Silvanus og Timoteus til tessalonikernes menighet ved vår Gud og
Far, og Herren Jesus Kristus: Nåde og fred være med dere [fra Gud, vår Far, og fra
Herren Jesus Kristus.]
KOMMENTAR 001:
Både Silvanus og Timoteus, i tillegg til Paulus, sender sine hilsener til menigheten
i Tessalonika. De hadde alle vært aktive da menigheten ble stiftet.
Hva vil det si at de hilser menigheten ‘ved Gud vår Far og Herren Jesus Kristus?’
Jo, da hilser de til menigheten med utgangspunkt i det som disse to personene i
fellesskap representerer. Og da forstår vi at Gud og Kristus er to forskjellige individer med et nært fellesskap. De er Far og Sønn.
‘Nåde og fred være med dere.’ Og med den ufreden og forfølgelsen menigheten
ble utsatt for, var dette ikke noe lite ønske.
Vi vet at Paulus ikke skrev alle sine brev selv. Han dikterte dem til en sekretær
som stod for selve nedskrivingen. Vi vet ikke hvem som var sekretær i hvert tilfelle,
men vi vet at han som skrev ned brevet til romerne, hette Tertius. (ROM 16:22)
I Andre tessaloniker 03:17 skriver Paulus: ‘Jeg, Paulus, hilser dere med min egen
hånd, noe som er et kjennetegn i hvert brev. Slik skriver jeg: Vår Herre Jesu Kristi
nåde være med dere alle.’ Også her ser vi at Paulus ikke skriver hele brevet, men kun
den avsluttende hilsenen. Det var et kjennetegn på at brevet var fra ham, sier han.
Som avslutning på brevet til galaterne (GAL 06:11) sier Paulus derimot at han har
skrevet brevet selv, men med store skrifttegn.
Hvorfor gjør han det? Paulus var slett ikke blind, men sannsynligheten taler for
at han var svaksynt eller kraftig nærsynt. Og selv om dette ikke blir nevnt direkte, er
det rimelig å tro at det skjedde på veien til Damaskus som straff for hans forfølgelse
av Jesu disipler. ‘Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.’ (GJE
09:16)
I Andre korinter 12:07 forteller Paulus at han hadde et ‘torn i kjøttet,’ altså et
handicap, og vi ser i det verset at det har med brevskrivingen å gjøre, ‘for at han ikke
skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene’ som ble gitt ham. Og det er
nettopp disse åpenbaringene Paulus’ brev inneholder. Ingen andre har fått så inngående forståelse av Guds totale plan som Paulus. Men han hadde problemer med å få
dem ned på papiret for egen hånd.
20
Første tessaloniker med kommentarer
1TE 01:02-07. Et forbilde for alle troende
02 Vi takker alltid Gud for dere alle og tar dere med i våre bønner.
03 Vi husker stadig på dere og deres gjerning i troen, deres strev i kjærlighet, og
deres utholdenhet i håpet på vår Herre Jesus Kristus, fremfor Gud, vår Far.
04 For vi vet, brødre, at dere er elsket og utvalgt av Gud.
05 Budskapet kom ikke til dere bare med ord, men også med Den hellige ånds
kraft, og med full overbevisning. Og dere vet hvordan det var for oss da vi var blant
dere.
06 Dere ble våre og Herrens etterfølgere da dere tok imot ordet under store trengsler, men ved Den hellige ånds nåde.
07 Derfor ble dere et forbilde for alle troende i Makedonia og Akaia.
KOMMENTAR 002:
Til menigheten i Tessalonika skriver Paulus: ‘Vi takker alltid Gud for dere.’ Og da
er det deres omvendelse til troen på Kristus han viser til. Og når det gjelder omvendelsen, har ingen andre gjort en større gjerning enn Paulus. Ikke engang Kristus! Dette
sier Jesus om noen av apostlene, og han sier hvorfor. Dette er det få som får med seg:
‘For denne sannhet sier jeg: Den som tror på meg, skal gjøre større tegn enn jeg har
gjort, for jeg går til min Far.’ (JOH 14:12) Det gjelder ikke alle. Men, vet du hvem
Jesus sa dette til?
Her er det mange som fabler om at vi som i dag tror på Jesus, skal gjøre større
gjerninger enn de Jesus gjorde i forbindelse med helbredelser. Vi skal til og med
reise opp døde, sier de! Men ingen må tro at de kan gjøre større gjerninger enn de
Jesus gjorde på det området!
Det Jesus viser til er den fremtidige forkynnelsen, ‘for jeg går til min Far.’
I MAT 15:21 bekrefter Jesus dette når han sier: ‘Jeg ble ikke utsendt til andre
enn de tapte sauer av Israels hus.’
Når Paulus skriver at ‘vi husker stadig på dere for vår Gud og Far,’ betyr det at han,
Silas og Timoteus tar dem med i sine bønner, for deres gjerninger er basert på Jesu
kjærlighetsbud og håpet om et tiders liv i himlene ved Jesu offerdød.
I vers 04, hva vil det si at Gud har utvalgt dem? Og hva var en av grunnene til at
de trodde på Guds ord og Jesu offerdød? Jo, budskapet var ikke bare ord, men ordet
ble bekreftet ved mange av de kraftfulle gjerningene Paulus og gjennomførte ved
Den hellige ånd; Guds kraft og væremåte.
Paulus viser også til hvordan han og hans medarbeidere levde mens de var hos
dem — de levde i tråd med Guds ord. Og dermed ble han og hans medarbeidere forbilder for menigheten i Tessalonika, sammen med Kristus. Alt det de gjorde, gjorde
de i Jesu navn.
Hva vil det si å be om noe i Jesu navn? Hva vil det si å gjøre gjerninger i Jesu
navn? Betyr det at når vi avslutter bønnen, må vi si ‘i Jesu navn, amen?’ Og å gjøre
gjerninger i Jesu navn, betyr det at vi må si navnet Jesus mens vi utfører dem? Nei,
langt ifra!
Det betyr at når vi ber om noe, må det vi ber om være i tråd med det Jesus repre-
Første tessaloniker med kommentarer
21
senterer. Og når vi utfører våre gjerninger, må også de være etter Jesu gjerning og
fremtidige plan. Hvis vi tenker oss om, blir dette ganske nøkternt. Det nytter jo ikke
å si ‘i Jesu navn, amen,’ hvis vi er ute for å gjøre noe som er galt i Guds øyne!
Mange ber om fred på jorden. Ber de ikke da i Jesu navn? Jesus blir jo kalt Fredsfyrsten? Det er allikevel ikke sikkert at vi dermed ber i Jesu navn, for hør hva Jesus
selv sier i MAT 24:06, PAKTEN:
‘Dere skal høre om kriger og høre rykter om kriger. Se da til at dere ikke blir
skremt, for alt dette må skje!’ Og hvis Jesus sier at alt dette må skje, tror du da det
nytter å be om at det ikke skal skje?
Men, skal det aldri bli fred på jorden? Og når Jesus kan si noe slikt, hvordan
stemmer det med at han kalles Fredsfyrsten? Jo, det skal bli fred på jorden, men ikke
før alt dette har skjedd — etter at han har opprettet Guds rike — i himlene og på
jorden! Først da kan han med rette kalles Fredsfyrsten, for da har han lagt Satan ‘i
lenker.’
Slik er det også med død, lidelser og elendighet. Tror du det nytter å be om at du
ikke skal bli syk? Tror du det nytter å be om at du skal unnslippe døden? Nei, vi vet
alle bedre! Men noen tror at å innrømme dette, er et eksempel på å ha svak tro! Så
er ikke tilfellet, for når Matteus i vers 08:17 viser til det Jesajah sier i vers 53:04
at‘han tok på seg våre sykdommer og våre uførheter,’ vil heller ikke det bli en realitet før Guds rike er opprettet! Vi ser jo, bare med å kaste et blikk omkring oss, at det
ikke er slik i dag!
Og da må vi vokte oss vel for ikke å bli medspillere i ‘troens uverdige skuespill!’
Jeg vet jo at dette er et vanskelig spørsmål for mange, for altfor mange avviser det
som står så klart i Guds ord; at ‘himlene og jorden i tider skal utgjøre en enhet under
Kristus.’ (EFE 01:10) Hør også hvor klart dette er skrevet i Salme 37:29, PAKTEN:
‘De rettferdige skal arve jorden og bo på den i tider!’
Hvis du avviser dette klare budskaper direkte fra Gud, er det jevngodt med å drive
ham til løgner! Men, ærlig talt, tror du ikke han har bedre greie på dette enn deg? Og
selv om du misliker på det sterkeste å høre dette fordi du gjennom Den norske kirke
og din barnetro er blitt fortalt at tid og tider er bare i himlene — tror du virkelig at
Gud vil endre sin plan av den grunn? Er det ikke da bedre å vite, og å akseptere,
Guds endelige plan for menneskene slik at du uten å være uvitende selv kan bli en
del av den?
Hele dette avsnittet fra vers 03-07 handler om å være gode forbilder for dem som
kommer til troen på Gud og Kristus. Kristus var et forbilde for Paulus, og Paulus
gjennom Kristus ble et forbilde for menigheten i Tessalonika. Men hør hva Paulus
sier videre i vers 07: ‘Dermed blir også dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia!’
Og dermed skulle det være klinkende klart at det ikke var på slump Paulus valgte
å skrive sine to første brev til menigheten i Tessalonika! De var modige og stod sterkt
imot den forfølgelsen de ble utsatt for! Og dermed ble de også gode forbilder for de
andre menighetene samtidig som de ble respektert av dem som stod dem imot — og
av dem som ikke ville ta noe klart standpunkt.
22
Første tessaloniker med kommentarer
PS. Makedonia og Akaia er navnet på den nordlige og den sørlige provinsen på
den hellenske halvøya. Både Aten og Korint ligger sør i Akaia, men Tessalonika ligger i Makedonia. Du trenger et kart for å få et skikkelig bilde av dette.
1TE 01:08-10. Skryt til menigheten
08 For fra dere har Jehovahs ord gitt gjenklang, ikke bare i Makedonia og Akaia,
men også på alle andre steder. Deres tro på Gud har spredd seg foran oss slik at vi
ikke trenger å tale om det.
09 Dere tilkjennegir selv hvordan dere tok imot oss og hvordan dere omvendte
dere til Gud — fra avgudsdyrkelse til slaveri for den levende og sanne Gud.
10 Og dere venter på hans Sønn fra himlene, ham som han reiste opp fra de døde
— Jesus, han som skal befri oss fra den kommende vreden!
KOMMENTAR 003:
I dette verset viser Paulus til at Guds ord har funnet god grobunn hos dem på en slik
måte at det er blitt kjent ‘over alt.’ Og ‘over hele verden’ på den tiden, var distriktene
fra Rom til Jerusalem. Men dette var de selv klar over, sier Paulus, og viser til den
gode mottakelsen han fikk av dem.
Og ikke bare tok de godt imot dem, men de var også villige til å lytte, og til å ta
konsekvensene av det de hørte. Det var et drastisk skritt å avvise den religionen med
avvgudsdyrkelse de var oppdradd i siden de var små barn.
Tenk bare hvor vanskelig det kan være for mange i dag å akseptere noe så klart
og nøkternt som at Guds rike skal være en enhet under Kristus — både det som er i
himlene og det som er på jorden. Og det selv om de kan lese det svart på kvitt! (EFE
01:10) Likevel, i Tessalonika var det ikke bare gjennom Guds ord disse menneskene
kom til troen, men også gjennom den Guds kraft Paulus var direkte underlagt.
Hvordan stemmer dette da med sangen: ‘Barnetro, barnetro, til himmelen du er
den trygge (gyldne) bro?’
Men nå ‘venter de på hans (Guds) Sønn fra himlene, ham (Kristus) som han (Gud
den allmektige) reiste opp fra de døde —’
Her kommer det klart frem at det var Gud som reiste Kristus opp fra de døde, men
dette er det få kirkekristne som egentlig er klar over, for gjennom treenighetslæren
tror de at Gud og Kristus er den samme. Og dermed tror de at det var Gud som lå død
i graven og at han reiste seg selv opp fra de døde. Så vanvittig kan det bli! Og når de
får høre sannheten, forsvarer de seg med at ‘ingenting er umulig for Gud!’ Mange har
pugget på denne vranglæren i inntil 7 år før de gjennom sin opphøyde stilling sprer
den samme løgnen til den menigheten de er satt til å veilede.
I vers 08 bruker jeg Guds egennavn Jehovah her nettopp for å skille mellom HERREN (Gud) og Herren (Kristus).
Jeg vet at mange har et negativt forhold til Guds egennavn, noen ut fra jødenes
tradisjon om ikke å uttale Guds navn, men i stedet sette en kryss i margen og uttale
det Elohiym, det hebraiske ordet for Gud.
Noen forbinder det også med Jehovas vitner og nekter å bruke det av den grunn.
Første tessaloniker med kommentarer
23
PAKTEN tar ikke slike hensyn, for Guds egennavn Jehovah blir brukt over 7000
ganger i samtlige grunntekster.
Hva er ‘den kommende vrede?’ Det er dommen, men den kommer jeg tilbake til
under kapittel 05.
Der forklarer jeg også forskjellen på Herrens dag og Herrens dag!
Hva?
1TE 02
Forbilde for de troende
1TE 02:01-04. Ikke for å tekkes mennesker
01 Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
02 Dere vet også hvordan vi tidligere måtte lide under utøvd vold mot oss blant
filipperne og hvordan vi med frimodighet fra Gud forkynte Guds budskap under stor
motstand.
03 For våre formaninger kommer ikke av villfarelse eller uedle motiver, og heller
ikke fra bedrag.
04 For vi er prøvd av Gud for å gjøre oss betrodd til det budskapet vi forkynner,
ikke for å tekkes mennesker, men Gud, han som gransker våre hjerter.
KOMMENTAR 004:
Paulus viser til at besøket i Tessalonika ble vellykket. Og det til tross for at de nettopp var blitt utvist fra Filippi og også arbeidet under vanskelige forhold i Tessalonika, for derfra måtte Paulus flykte hals over hode midt på natten!
At de likevel hadde mot til å forkynne i Tessalonika, kom av Guds kraft, og det
faktum at de hadde sannheten på sin side, at de hadde edle motiver og at det ikke på
noen måte var deres hensikt å føre noen på avveier.
Og dette gjør de ikke for å komme på god fot med mennesker, men for å ha sitt
forhold i orden med Gud.
Igjen viser Paulus til at de var utvalgt av Gud.
Ja, med tanke på det som skjedde på veien til Damaskus, er det hevet over enhver
tvil at Paulus her har sine ord i behold.
Likevel stikker det dypere når Paulus sier at de ‘var menn som Gud hadde utvalgt
og betrodd sitt budskap?’
Hva er da utvelgelsen?
1TE 02:05-08. Som mor og barn
05 Heller ikke skjedde det noen gang med smigrende ord, som dere vet, og heller
ikke som skalkeskjul for grådighet, med Gud som vitne.
06 Heller ikke har vi søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller noen andre. Og
som Kristi apostler kunne vi vært til byrde for dere.
07 Men vi var skånsomme blant dere, som når en amme brystfør sine barn.
08 Vi har lengtet slik etter muligheten til å overlevere budskapet om Gud til dere.
Og ikke bare det, men derfor er vi også blitt glade i deres sjeler.
24
Første tessaloniker med kommentarer
KOMMENTAR 05:
Det er ikke til å komme forbi at Paulus til tider har en tendens til å fremheve sine
positive egenskaper. Her nevner han at verken smiger, grådighet eller falske motiver
lå til grunn for deres innsats blant tessalonikerne. De søkte heller ikke ros fra mennesker, noe de var klar over, ifølge Paulus.
Men så kommer han med en merkelig påstand. ‘Som Kristi apostler kunne vi lagt
oss til byrde for dere.’ Hvordan skal vi forstå det? Er det slik etter Kristi lov at noen
kan legge seg til byrde for andre?
Da må vi tilbake til historien om da Jesus for første gang sendte ut de tolv apostlene, i MAT 10:09-11. Der sier Jesus:’
09 ‘Ta ikke med dere gull, sølv eller kopper i beltene deres.
10 Ta heller ikke med dere noen matpose på reisen, eller ekstra klær eller sandaler, eller vandrestaven, for en arbeider er verd sin lønn.
11 I alle de byene dere kommer til, skal dere søke etter noen som er verdige, og
dere skal bo hos dem til dere drar videre.’ Ingenting skulle de ta med seg!
Deres daglige behov skulle dekkes av dem som tok imot dem. Og vi ser i vers 10
at Jesus kaller en som forkynner Guds ord, for en arbeider — og en arbeider er verd
sin lønn — og da er det stort sett kost og losji det er snakk om, men også klær om
nødvendig. Og slik kunne Paulus ha forlangt underhold fra dem som tok imot ham
i Tessalonika! Ut fra dette, er det da greit for en som reiser rundt og forkynner, å ta
imot kontant betaling for sitt arbeid?
I MAT 09:37 sier Jesus: ‘Høsten er stor, men arbeiderne er få.’ Og arbeiderne
som han sikter til, er dem som forkynner Guds rike.
Men Paulus viser til at de ikke hadde benyttet seg av muligheten til å få underhold. I stedet hadde de ‘vandret i ydmykhet blant dem som når en amme brystfør sine
barn.’
Når Paulus skriver at ‘de ikke bare delte budskapet om Kristus med dem, men
også sine sjeler,’ viser han til at de også tok del i deres daglige gjøremål.
Etter grunnteksten er det sjelelige alltid det jordiske, gr. psuchikos = sjelelig.
‘Så høyt verdsatte vi dere.’
1TE 02:09-13. Som far og barn
09 Dere husker, brødre, hvordan vi slet og strevde for at vi ikke skulle være noen
til byrde da vi forkynte Guds budskap for dere.
10 Dere er våre vitner, og Guds også, på hvor pliktoppfyllende, rettferdige og
uklanderlige vi var mot dere som tror.
11 Dere vet hvordan vi trøstet og irettesatte hver og én av dere slik en far gjør
med sine barn.
12 For dere skal vandre verdig for Gud — han som har kalt dere til sitt Rike og
sin herlighet.
13 Derfor takker vi også til stadighet Gud for dere, fordi dere, da dere hørte ordet,
tok imot ordet — ikke som et ord fra mennesker, men som det ordet det i sannhet er
— Guds ord, det som er virksomt i dere som tror.
Første tessaloniker med kommentarer
25
KOMMENTAR 006:
Paulus viser til hvor hardt de strevde mens de var hos dem og forkynte budskapet om
Kristus. Han sier at de oppførte seg ‘hellig, rettferdig og uklanderlig mot de troende.’
Å være rettferdig og uklanderlig er to sider av samme sak, men hva vil det si å
oppføre seg hellig?
Er du hellig når du lever et rent liv?
Betydningen har gjennom årene utviklet seg i den retning, men det å være helliget, betyr egentlig ‘å være satt til side,’ og da oftest på en helt spesiel måte og i en
spesiell hensikt..
Israels sønner var hellige, ikke fordi de var noen prakteksemplarer i rett livsførsel,
men fordi Gud hadde ‘satt dem til side’ som sitt eget folk. (2MO 19:05-06)
Når Paulus viser til at de (Paulus og hans medarbeidere) var hellige når de var
sammen med dem, (tessalonikerne) viser han til at han oppførte seg anneledes mot
dem, i positiv forstand, enn mot andre blant folkeslagene.
Det er mange måter å være hellig på, alt etter hva du er satt til side til. I MAT
27:52 blir de som ligger i graven, omtalt som hellige, i ordets rette forstand, for ingen
er vel klarere ‘satt til side’ i forhold til andre mennesker enn de som er lagt i graven.
Men også andre grupper blir i Bibelen omtalt som hellige.
Paulus viser også til at han formante én og hver av dem til rett livsførael — slik
en far gjør med sine barn.
Når vi leser vers 12, virker det unektelig som om de kristne skal være sammen
med Gud i hans rike — det himmelske.
Men ved nærmere ettertanke — gjelder det alle kristne, eller bare en spesielt utvalgt gruppe?
Hvis dette gjelder alle kristne uten unntak, hvordan skal vi da forstå Salme 27:29
der Gud sier:
‘Velsignet er de rettferige, for de skal arve jorden og bo på den i tid og tider?’
La oss bli enig om én ting: Himmel og jord skal være én enhet under Kristus i tid
og tider. (EFE 01:10) Det er krystallklart i Bibelen!
Men spørsmålet blir: Hvilken gruppe mennesker skal bli velsignet med en himmelsk herlighet, og hvem skal bli velsignet med et tiders liv her på jorden?
Hvis du kan forklare hva Guds rike er, vet du svaret på dette.
Paulus takker til stadighet Gud for at tessalonikerne hadde tatt imot det som ble
forkynt, ikke som ord fra mennesker, men som Guds sannhet.
1TE 02:14-16. Guds vrede over jødene
14 Brødre, dere er blitt etterfølgere av Guds menigheter i Kristus Jesus, de som
er i Judea. For dere måtte også selv lide slik også jødene måtte på grunn av sine
landsmenn.
15 Det var også de som slo i hjel Herren Jesus og forfulgte sine egne profeter. De
er ikke til behag for Gud og er blitt alle menneskers motstandere.
16 De vil forhindre meg i å tale til folkeslagene så de kan bli reddet, og de fyller
alltid opp i syndens målekar slik at vreden vil komme over dem til slutt.
26
Første tessaloniker med kommentarer
KOMMENTAR 007:
Paulus viser til de forfølgelsene de som tok imot ordet i Tessalonika, ble utsatt for
av sine landsmenn slik også de av jødene som tok imot ordet, måtte lide.
Jødene hadde til og med tatt livet av Jesus, og også drevet bort mange jøder som
tok imot ordet. Derfor er jødene nå blitt både Guds og alle menneskers fiender fordi
de motarbeider Guds plan til redning for menneskene. På grunn av at de alltid har
oppført seg slik mot dem som i sannhet forkynte Guds ord, enten det var etter Den
første eller etter Den nye pakten, er jødene nå blitt Guds fiender.
1TE 02:17-20. Apostleness ære og glede
17 Brødre, da jeg ble revet bort fra dere for en kort tid, i legemet, men ikke i
hjertet, gjorde min sterke lengsel etter dere meg ivrig etter å se deres ansikter.
18 Vi har ønsket å dra tilbake til dere; iallfall jeg, Paulus, både én og to ganger,
men de av Satan har forhindret oss.
19 For hvem er vårt håp, eller vår glede, eller seierskransen som vi kan skryte av
under vår Herre Jesu nærvær?
20 Dere er vår ære og vår glede!
KOMMENTAR 008:
Så viser Paulus til det som skjedde da de ble drevet bort fra Tessalonika, men han
glemte dem ikke av den grunn. I stedet lenget han ekstra sterkt etter å få møte dem
igjen. Han hadde også mange ganger hatt planer om å besøke dem igjen, men alltid
var det kommet noe i veien. ‘Satan hindret oss.’
Vers 19 er vanskelig for mange. Når er Jesu nærvær? Er det etter at Jesus er kommet tilbake? Eller er det etter at Paulus som en av de hellige er oppreist til et tiders,
åndelig liv i himlene?
De hellige skal oppstå som et himmelsk presteskap, og da skal også de som tok
imot ordet i Tessalonika, bli en del av dette presteskapet.
Og nettopp derfor skal Paulus og hans medarbeidere kunne skryte fordi de hadde
vært aktive i å føre disse menneskene frem til en tiders himmelsk herlighet sammen
med Kristus.
Da blir de fra Tessalonika både en ære og en glede for Paulus og hans medarbeidere!
1TE 03
Stå fast i troen
1TE 03:01-05. Prøvelser
01 Derfor, da vi ikke kunne holde det ut lenger, bestemte vi at det var til det beste
at jeg dro til Aten alene.
02 Men vi sendte Timoteus til dere, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider for
budskapet om Kristus, for å styrke og oppmuntre dere i deres tro.
03 For ingen må vakle under disse trengslene. Og dere vet selv at vi ble forutbestemt til dette.
Første tessaloniker med kommentarer
27
04 Også det at det kom til å bli trengsler, forutsa vi da vi var hos dere. Og det
skjedde, som dere vet.
05 Derfor, når jeg ikke lenger kunne holde det ut, ville jeg sende bud til dere for
å vite hvordan det var med deres tro — i tilfelle dere var blitt fristet slik at vårt arbeid
hadde vært forgjeves.
KOMMENTAR 009:
Dette avsnittet virker forvirrende på mange, for i samtlige bibeloversettelser står det
at Paulus sendte Timoteus fra Aten til Tessalonika for å styrke dem i troen. Det er
ikke tilfellet, noe du vil se helt klart hvis du nå leser GJE kap.17. Da vil du se at Paulus, Silas og Timoteus dro fra Tesslonika til Berøa. I Berøa ble de mottatt med stor
interesse for Guds ord. Men jødene fortsatte sin forfølgelse mot Paulus, Silvanus
(Silas) og Timoteus, slik at Paulus måtte flykte videre til Aten.
Det var fra Berøa Paulus da sendte Timoteus, og sannsynligvis også Silas, tilbake
til Tessalonika før han dro videre til Aten uten dem, men muligens sammen med Lukas som har skrevet ned dette i Gjerningene.
Samtlige oversettelser har bommet her, for det at Timoteus ble sendt fra Aten til
Tessalonika stemmer verken med grunnteksten eller med de faktiske forhold.
Jeg har vært inne på det tidligere, iallfall i mine kommentarer til Gjerningene, at
det blir mye lettere å følge den røde tråden gjennom Paulus’ liv og lære, både det
Lukas skriver om ham og det han selv skriver i brevene, hvis vi leser Paulus brev i
den rekkefølgen han skrev dem og ikke slik de ligger stokket i samtlige bibeloversettelser.
I vers 1, hva var det Paulus ikke lenger kunne holde ut?
Det var de lidelsene han ble utsatt for da han var i Tessalonika og Berøa. Og det
var i Tessalonika han var blitt utsatt for de verste forfølgelsene, men det var fra Berøa han flyktet til Aten.
Og det var da han flyktet til Aten sammen med Lukas, han sendte Timoteus (og
Silas) tilbake til menigheten Tessalonika for å styrke dem i troen slik at de mange
prøvelsene de ble utsatt for, ‘ikke skulle få dem til å vakle.’
I og med sin utvelgelse til Kristus, var det uunngåelig at de ville bli utsatt for forfølgelser, slik også Kristus ble. Og dette hadde Paulus understreket hele tiden mens
han var hos dem, så de var fullt klar over det.
I vers 05, hva var det Paulus nå ikke kunne holde ut? Jo, uvissheten om hvordan
det gikk med menigheten i Tessalonika — levde de fremdeles som utvalgte til Kristus, eller var de blitt så sterkt fristet av Satan at de var falt ifra? Og nå sender Paulus
bud til menigheten i Tessalonikia for å forsikre seg om at det stod etter forholdene
bra til med de troende der. Dette budet er det Timoteus som kommer med svar på da
han sammen med Silas (Silvanus) møter Paulus etter hans oppholdt i Korint.
Paulus fikk da bekreftet at hans og de andre apostlenes forkynnelse i Tessalonika
ikke hadde vært forgjeves!
Likevel, Paulus’ opphold i Korint ble langvarig, ca. ett og et halvt år, før han drog
tilbake til Antiokia i Syria.
28
Første tessaloniker med kommentarer
1TE 03:06-10. Da Timoteus kom
06 Men nå er Timoteus kommet med budskap om deres tro og kjærlighet, at dere
har gode minner etter oss, og at dere alltid lengter etter å se oss, slik vi også lengter
etter å se dere.
07 Derfor, brødre, blir vi trøstet, i all vår trengsel og nød, på grunn av deres tro.
08 For nå har vi livnet til fordi dere holder fast ved Herren.
09 Hvordan kan vi takke Gud og gi ham tilbake for all den gleden som vi fryder
oss med fremfor Gud på grunn av dere?
10 For natt og dag ber vi med full oppriktighet om å se deres ansikter igjen, og utfylle manglene i deres tro.
KOMMENTAR 010:
Nå ser vi hva som var den direkte inspirasjonen til at Paulus skrev sitt første brev til
Tessalonikerne — Timoteus var kommet til Korint med gode nyheter fra Tessalonika!
Det er disse nyhetene som er grunnlaget for Paulus’ oppløftende holdning når han
skriver til menigheten.
Selv i all trengselen ble denne nyheten en stor oppmuntring for Paulus, for han
holdt Timoteus som en sønn.
Natt og dag har han bedt om at han må få møte dem igjen. Og for første gang i
brevet til tessalonikerne, snakker Paulus om behovet for å tilføre dem en dypere
kunnskap enn den de allerede hadde.
1TE 03:11-13. Paulus’ håp for Guds hellige
11 Måtte nå Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede veien for oss frem
til dere.
12 Måtte Herren gi dere rikdom i overflod i deres kjærlighet til hverandre og til
alle, slik også vi elsker dere.
13 Og måtte han styrke deres hjerter slik at dere kan stå uklanderlige og hellige
fremfor vår Gud og Far under vår Herre Jesu nærvær og sammen med alle hans
hellige.
KOMMENTAR 011:
‘Måtte Gud Faderen selv og vår Herre Jesus rydde veien for oss slik at vi kan komme
og besøke dere.’
Vi ser her helt klart at Gud, vår Far, og Herren Jesus er to forskjellige personer.
Å påstå at Gud og Kristus er den samme, er en av de aller største villfarelsene hva
Guds ord angår.
Men denne vrangforståelsen blir likevel stadig sterkere. Det blir stadig mer vanlig
å høre både fra Kirken og karismatiske menigheter at det var Gud som ‘døde på
korset.’
Hvis så var tilfellet, hvem reiste da Gud opp fra de døde?
La du merke til at dette stod ganske klart i kapittel 01, vers 10? Les det nå:
Første tessaloniker med kommentarer
29
‘Dere venter på hans Sønn fra himlene, ham som han reiste opp fra de døde —
Jesus, han som skal utfri oss fra den kommende vrede!’ Og dette er bare ett av over
100 eksempler på hvor klart det står at Jesus er Guds enbårne, eller eneste, Sønn, og
ikke Gud den allmektige!
Et spørsmål, forresten: Kan en død reise seg selv opp fra de døde?
Når jeg stiller dette konkrete og nøkterne spørsmålet, blir mange treenighetsforkjempere svar skyldig.
Det eneste de da tyr til, er frasen om at ‘ingenting er umulig for Gud.’ Brukt på
den måten blir en slik uttalelse nærmest en gudsbespottelse!
Paulus viser til deres gjensidige kjærlighet for hverandre, og det er nettopp denne
kjærligheten til hverandre som skal føre dem frem til en himmelsk tilværelse hos
Gud.
I vers 13 viser de fleste oversettelsene til Jesu komme, men i grunnteksten er det
snakk om Jesus nærvær. (gr. parousia = nærvær) Jeg tar med en utskrift fra grunnteksten her, for at dere skal vite uten tvil at det er snakk om Jesus nærvær og ikke
hans komme.
Fra Strong’ Hebrew/Greek:
‘eis sterizo humon kardia amomes hagiosune emprosthen theos kai pater en
parousia kurios christos pas hagios’
Parousia betyr nærvær; ikke komme. Og enten du liker å høre det eller ei, er det
bare Ny verden (Jehovas vitner) som har rett oversettelse her.
Hvem er de hellige som skal være sammen med Kristus? Er det alle kristne?
1TE 04
Opprykkelsen
1TE 04:01-02. Til glede for Gud
01 I tillegg, brødre, ber og oppfordrer vi dere ved Herren Kristus, etter at dere har
mottatt fra oss hvordan dere må leve for å behage Gud, at det må bli stadig mer omfattende.
02 For dere vet hvilke anbefalinger vi gav dere ved Herren Jesus.
KOMMENTAR 012:
Paulus: ‘Vi har fortalt dere hvordan dere må leve for å være til glede for Gud.’ Og
de påbud Paulus har gitt dem, har han fra Kristus.
Hvilke påbud er det?
1TE 04:03-05. Avstå fra seksuell umoral
03 Dette er Guds vilje for dere: Deres helliggjørelse! Da må dere avstå fra seksuell umoral.
04 Hver eneste én blant dere må vite å opprettholde sitt eget legeme i hellighet og
ære.
05 Og ikke i begjærlig lidenskap som de av folkeslagene — de som ikke kjenner
Gud.
30
Første tessaloniker med kommentarer
KOMMENTAR 013:
AVSTÅ FRA SEKSUELL UMORAL
Vi har lest at det er to former for hor — en sjelelig og en åndelig. Å drive åndelig
hor er det samme som å drive med avgudsdyrkelse. Bildet er da at Gud er din eneste
Gud, slik en mann eller kvinne skal være en persons eneste ektefelle. Når du da tilber en annen gud enn Gud den allmektige, driver du åndelig hor.
Det er ikke denne formen for hor Paulus viser til i disse tre versene. Det han her
viser til, er den seksuelle umoral som var vidt utbredt blant folkeslagene. Og etter
Jesu strenge norm på dette området, driver du sjelelig hor hvis du har sex med mer
enn én enkelt mann eller kvinne i løpet av et helt liv, med unntak av hvis den ene
ektefellen er død. Da blir en persom satt fri fra Guds lov om ekteskapet og kan ta en
ny person til ekte, men etter Guds norm.
Det er liten strid om dette blant de kristne, men hvor mange som lever etter det,
er et helt annet spørsmål.
Paulus skriver til menigheten i Tessalonika at det er Guds vilje at de skal være
hellige. Det betyr ikke spesielt at de skal leve et rent liv, slik ordet hellig ofte blir
tolket. Å bli helliget er det samme som å bli satt til side som noe spesielt, og det er
Guds mening at disse som på den tid levde i Tessalonika, skulle bli satt til side som
fremtidige medlemmer av Guds himmelske presteskap etter at Guds rike er opprettet.
Enhver må lære å kontrollere sitt eget legeme på en hellig og ærbar måte!
Hvor mange er det som gjør det i dag? Ikke mange, ikke engang blant kristne! Den
norske kirke velsigner til og med homofile parforhold, noe som helt klart er i strid
med Guds ord! (ROM 01:26-27)
Det å kjenne Gud betyr at vi ikke skal leve våre liv i lyster og lidenskap, slik de
blant folkeslagene gjør.
Gjelder dette også mellom ektefeller? Ja, det gjør det, hvis vi skal følge Bibelen,
men i dag blir det mer og mer vanlig å overse det.
Å drive seksuelle eksperimenter hører med til tidens ånd, også blant ektefeller.
Men Paulus advarer mot en slik livsførsel.
1TE 04:06-08. Ikke utnytt eller bedra
06 Aldri utnytt eller bedra en bror i noen gjerning, for Herren* straffer alle som
gjør slikt, noe vi også tidligere har sagt til dere da vi vitnet for dere.
*JHVH
07 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
08 Derfor, den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, han som
har gitt dere av sin hellige ånd.
KOMMENTAR 014:
IKKE UTNYTT ELLER BEDRA!
Paulus viser spesielt til en bror her. Og hvem er en bror?
Jo, generelt er det en som tror på Kristus. Men ut fra disse velger Gud ut dem som
er best kvalifisert til hans fremtidige plan som medlemmer av sitt himmelske presteskap, de mest trofaste og rettferdige. Det er disse han skal adoptere som sine him-
Første tessaloniker med kommentarer
31
melske sønner og Jesu himmelske brødre. Men hvem disse er, hver enkelt, er det
umulig å vite for oss vanlige mennesker, for det er ikke slik at alle får av Den hellige
ånd i den grad apostlene fikk.
Men, betyr dette at det da er greit å bedra slike som ikke tror på Kristus? Selvfølgelig ikke, men det blir enda verre når du bedrar en bror eller søster i troen —
slike som ikke lenger strever etter jordisk gods og gull, men som følger Kristi lov slik
også du som medkristen er forpliktet til.
I vers sju er et urent liv satt opp som et direkte motstykke til et hellig liv, og da
forstår vi at å leve hellig, satt til side, innebærer en rett og ren livsførsel i tråd med
Guds ånd, Ånden, Den hellige ånd. Konklusjonen Paulus kommer med, er at det å
leve på en bedragersk måte, er ensbetydende med å avvise Gud.
1TE 04:09-12. Om brorskjærlighet
09 Men om brorskjærligheten trenger vi ikke skrive til dere, for dere er selv
opplært av Gud til å elske hverandre.
10 Uten tvil gjør dere det mot alle brødrene i Makedonia, men vi ber dere, brødre,
at det må bli stadig mer omfattende.
11 Sett deres ære i å leve i fred, pass deres egne saker og arbeid med deres egne
hender, slik vi har anbefalt dere.
12 Lev slik at dere vinner respekt fra utenforstående, og uten at dere er avhengige
av noen.
KOMMENTAR 015:
VIS KJÆRLIGHET TIL HVERANDRE!
At de kristne skal leve etter Jesu kjærlighetsbud er så selvskrevet at Paulus ikke
trenger å nevne det.
Men han nevner likevel hvilke utslag en slik livsførsel skal gi: Først og fremst at
den kristne kjærlighet (gr. agape) som ikke er basert på følelser, men en rettferdig
livsførsel, skal bli enda sterkere. Dermed skal de kristne leve et rolig liv, ikke legge
seg bort i saker som ikke angår dem, og leve av eget arbeid, for demed å unngå å bli
avhengige av andres hjelp.
Til sjuende og sist: Lev slik at din livsførsel avkrever respekt fra omverdenen!
1TE 04:13-18. Den første oppstandelsen
13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i søvn.
Sørg ikke som de andre som er uten håp.
14 For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også disse som har falt
i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud.
15 For dette sier vi med Jehovahs eget ord: De som lever og er igjen under Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn.
16 For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med overbudbringerens
røst som om den var en Guds trompet, og de som er døde til Kristus skal stå opp
først.
32
Første tessaloniker med kommentarer
17 Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen med oss
i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Herren.
18 Derfor, trøst hverandre med disse ord.
KOMMENTAR 016:
Nå er vi kommet frem til første gangen Paulus forklarer om opprykkelsen. Og han
gjentar den samme forklaringen til Korinterne, i kap. 15, vers 20-28.
Det er dette kapitlet som blir kalt Oppstandelseskapitlet.
Få har en klar forståelse av dette avsnittet, og det er ganske mye bibelfabling ute
og går. Det er dette avsnittet som har dannet grunnlaget for sangstrofen ‘vi skal ta en
tur til månen, vi skal fare bortom Mars,’ av Åge Samuelsen
For å kunne forstå dette avsnittet, må vi godta en del grunnleggende bibelopplysninger som kan virke i strid med en tradisjonell bibelforståelse, bl.a. benekter de aller
fleste trosretninger Jesu åndelige oppstandelse.
Og vi må først og fremst forstå at dette er en åndelig oppstandelse til tiders liv i
himlene, slik også Jesus fikk en åndelig oppstandelse da han ble reist opp fra de
døde, for ‘kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike,’ sier Paulus i 1KO 15:50. Om denne
oppstandelsen gjelder alle eller bare et bestemt antall, er av mindre betydning for å
forstå dette, for prosessen blir nøyaktig den samme.
I vers 13, hvem har falt i søvn?
Jo, det er alle som er avgått ved døden og som ligger i graven. Denne prosessen
skal de ikke sørge over, sier Paulus, men leve i et håp om en oppstandelse til et tiders
åndelig liv i det himmelske.
‘For vi tror at Jesus døde og ble oppreist fra de døde.’
Og Jesus var den første av alle mennesker som døde og ble oppreist til en tiders
åndelig himmelsk herlighet. Derfor blir Kristus kalt Førstegrøden, (1KO 15:23) for
ingen andre er til denne tid blitt oppreist fra de døde til et tiders liv i himlene. (JOH
03:13)
Men mange er jo oppreist fra de døde? Ja, men da for å leve videre her på jorden
til de igjen måtte dø for Adams synd.
Hvis Jesus stod opp i kjøttet, som menneske, hadde han ikke vært noen førstegrøde for Gud, for mange andre var blitt oppreist fra de døde før ham både under Den
første pakten og Den nye pakten. Og siden vi vet og tror at Gud hadde kraft til å reise
opp Kristus, tror vi også at Gud har kraft til å reise opp de meneskene som har dødd
i fellesskap med Kristus, for å være sammen med ham.
Dette er den åndelige, den første oppstandelsen. (ÅPB 20:05-06)
Vers 15 er vanskelig for mange. Paulus sier dette ut fra Guds eget ord: ‘De som
lever frem til Herrens nærvær, skal ikke komme i forkjøpet for dem som er falt i
søvn.’ Altså, under Jesu nærvær, som er en periode før hans direkte komme, skal han
ta til seg de som har dødd til et himmelsk fellesskap med Kristus. De skal stå opp
først. Det er heller ingen tvil om at Jesu gjenkomst skal skje i to faser, først hans
nærvær, og så hans komme som er den direkte avslutningen på denne tidsalder. Ut
fra disiplenes spørsmål i MAT 24:03 ser vi at de var klar over dette.
Første tessaloniker med kommentarer
33
Hvordan vet jeg det? Jo, jeg har et fantastisk redskap i den greske grunnteksten.
Der er det brukt to vidt forskjellige ord, parousia og sunteleia, der de fleste norske
oversettelsene bare skriver om ‘Jesu komme.’ Det greske ordet for nærvær er parousia.
parousia = nærvær. Ordet blir brukt 24 ganger i Den nye pakten, derav 4 ganger
i Paulus’ brev til tessalonikerne, vers 02:19, 03:13, 04:15 og 05:23.
sunteleia = komme. Ordet blir brukt 06 ganger i Den nye pakten, men ikke i det
første brevet til tessalonikerne.
telos = avslutning. Ordet blir brukt hele 42 ganger i Den nye pakten. Paulus bruker det bare en gang til tessalonikerne, i 1TE 02:16.
PAKTEN har valgt å følge dette slavisk, selv om de aller fleste oversettelsene har
valgt å overse det! Et hederlig unntak er Ny verden fra Jehovas vitner.
NB! Det er lett å huske disse tre greske ordene for de følger i alfabetisk rekkefølge.
I vers 16 ser vi at Herren selv, Jesus, skal stige ned fra himlene, og ‘de som døde
i Kristus, skal bli oppreist først.’ Altså skal han først ta til seg alle som har ligget i
graven, ‘de som er sovnet inn.’ ‘Den øverste budbringers røst er Kristi røst, for det
finnes bare en overbudbringer i himlene, og det er Kristus.
Da er det de som har ligget i graven som først får ta del i den første oppstandelsen, de som skal høre hans røst.
Etter at de som ‘har falt i søvn,’ altså ligget i graven, er blitt oppreist, ‘skal de
som lever og er igjen, bli rykket opp for å møte ham i skyene.’
Det er denne setningen som skaper så mye hodebry for mange, for de ser ikke for
seg at dette er en åndelig oppstandelse.
Dette skal skje ved det siste, det sjuende basunstøtet. Den siste basunen leser du
om i 1KO 15:52, Jesus nevner den i MAT 24:31 og du kan lese om alt som skal skje
ved den siste, den sjuende, basunen, i Åpenbaringen fra kap 11, vers 15 og frem til
slutten på boken.
En predikant forklarte det engang slik: ‘Da skal det bli så tett i tett med mennesker i himmelrommet at solen knapt kan skinne på jorden. Vi skal bli som trekkfuglene når de i store flokker setter kurs mot syden.’
Nei! Dette er en åndelig oppstandelse som ingen andre kommer til å se enn de
som får ta del i den! Og her må vi bruke Førstegrøden, Kristus, som forbilde for å
forstå det. Det vil skje slik at når Jesus ved Guds kraft har oppreist dem som ligger
i graven til en åndelig, den første, oppstandelse, vil de som dør legemlig under Jesu
nærvær samtidig bli rykket åndelig opp til himlene etter hvert som de dør, for deretter
å utgjøre en del av Jesu himmelske presteskap, hans medherskere og domsmenn.
(ÅPB 20:06)
‘Trøst dere med disse ord.’
Les om den første oppstandelsen i Åpenbaringen kapittel 20.
Var dette vanskelig? Ja, for de aller fleste er det det! Derfor vil jeg ta det en gang
til, litt mer frigjort fra de forskjellige bibelversene:
Da Adam tok stilling for Satan mot Guds opprinnelige plan i Edens hage, dømte
34
Første tessaloniker med kommentarer
Gud ham til døden for sin ulydighet. Og gjennom Adams synd falt alle mennesker
i unåde hos Gud. For å gjenopprette det opprinnelige forholdet mellom Gud og mennesker sendte Gud sin Sønn Jesus Kristus. Guds plan var at gjenopprettelsen skulle
skje gjennom Jesu offerdød. Hele tempelordningen under Den første pakten var et
forbilde på dette.
Jesus skulle gi sitt syndefrie legeme som et tilsvarende offer for synd som et motbilde til Adam som med sitt syndfrie legeme gikk inn i synden. Slik skulle et rett forhold mellom Gud og mennesker gjenopprettes, jfr. 1KO 15:45, Det norske bibelselskap.
Der står: ‘Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble
en ånd som gir liv.’ Vi ser her helt klart at Jesus hadde en åndelig oppstandelse, og
likevel strides det om dette. I dette vesle verset ser vi også helt klart at mennesket er
en levende sjel. Dermed blir ikke sjelen lenger noe mystisk og udødelig som menneskene har inni seg og som gjør at de ikke kan dø.
Husk at påstanden om at mennesket ikke skal dø, er Satans første løgn! I 1MO 3:4
sa slangen til kvinnen: ‘Dere skal slett ikke dø!’ Og denne løgnen har også kristenfolket trodd på ned gjennom århundredene!
Så tilbake til Jesu oppstandelse: Da Jesus stod opp i ånden, hadde han gitt sitt
syndefrie legeme som offer for synder en gang for alltid.
Hvis han ikke hadde stått opp i ånden, ville han ikke ha gitt sitt legeme som offer
for synd. Da ville han ha tatt sitt kjøttlige legeme tilbake, men det gjorde han ikke,
jfr. Maria fra Magdala som ikke kjente ham igjen, men trodde han var gartneren.
(JOH 20:15)
Hun kjente ham ikke igjen, og det hadde hun selvsagt gjort hvis han hadde gjenoppstått i sitt eget legeme!
Men, var han ikke menneske også? Han viste seg for dem, de snakket med ham,
og Tomas fikk til og med en mulighet til å ta på ham. Nei, han var ikke menneske!
Han var en himmelsk, åndelig person med evnen til å materialisere seg på samme
måten som Guds himmelske budbringere.
Hvis vi mennesker bare ville akseptere Bibelens budskap om at både himmel og
jord til slutt skal bli en enhet under Kristus (EFE 01:10), ville dette slett ikke skape
noe hodebry, for da ville det vært enkelt for alle å forstå at Jesu oppstandelse var et
forbilde både på den himmelske, den første oppstandelsen, og den jordiske, den andre oppstandelsen.
Det Jesus i tillegg gjorde da han var her på jorden, var å velge ut en gruppe rettferdige mennesker, noen av disiplene, som skulle få den samme død og oppstandelse
som Jesus selv hadde fått, nemlig martyrdøden på den samme måten som Kristus, og
også en åndelig oppstandelse på samme måten som Kristus, jfr. brevet til Romerne
06:05.
Der står, Norsk King James: ‘For hvis vi er blitt forenet med ham i en død som
har likhet med hans død, da skal vi også bli det i en oppstandelse som har likhet med
hans oppstandelse.’ Dette gjelder altså den første, den åndelige oppstandelsen til tiders liv sammen med Kristus i himlene.
Første tessaloniker med kommentarer
35
Men symbolsk gjelder det også for de menneskene som skal være på jorden ved
at de symbolsk i dåpen legger fra seg sin syndige livsførsel og gjenoppstår til et rent
liv sammen med Kristus.
Det Paulus forklarer til tessalonikerne i kapittel 04, vers 13-18, er hvordan den
første oppstandelsen, den åndelige, skal skje.
Da skal de som har ligget i gravene, høre Jesu, den øverste budbringerens, røst,
og de skal stå opp først, jfr. 1TE 04:16. Disse får en oppstandelse sammen med Jesus, og de får også en gjerning å gjøre sammen med Jesus:
De skal utgjøre Guds himmelske presteskap med Jesus som tiders øversteprest etter Melkisedeks ordning, (HEB 05:05-11) og de skal være Jesu medherskere i De
tusen år, jfr. ÅPB 20, NKJ: ‘Salig er den som får ta del i den første oppstandelsen.
Over dem har den annen død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus, og de skal herske med ham (Kristus) i tusen år.’
I tillegg skal de som får del i den første oppstandelsen, også være Jesu meddommere i de tusen år som egentlig er dommens dag, eller tid, jfr. det Paulus skriver til
korinterne i det 1. brevet, kap. 06, vers 03. Der står:’Vet dere ikke at vi skal dømme
budbringere?’
Men ikke alle som skal få en himmelsk tilværelse, var døde da Jesus opprettet sitt
herredømme i himlene (gr.ouranos = det høye, det opphøyde), jfr.ÅPB 12:07-12. De
som ennå lever under Jesu nærvær, blir tatt opp til en åndelig tilværelse etter hvert
som de dør. De kommer ikke ‘foran dem som er sovnet inn,’ slik Paulus forklarer det
i 1TE 04:15.
Det står altså at over dem som har fått del i den første oppstandelsen, har den
andre død ingen makt. De har fått dommen. De er blitt frikjent som rettferdige sammen med Kristus!
Den annen død er da en tiders død, som er det motsatte av et tiders liv.
Den dommen kommer først etter at De tusen år er omme, jfr. ÅPB 20:07-10. Den
er en tiders død som så mange forvirrer med en tiders pine i et tiders brennende helvete.
Det er ikke en bibelsk lære.
1TE 05
Til avskjed
1TE 05:01-11. Jehovahs dag
01 Tid og tidspunkt, brødre, har det ingen hensikt å skrive til dere om.
02 For dere vet meget godt om Jehovahs dag at den kommer som en tyv om natten.
03 Men når noen sier ‘fred og sikkerhet,’ kommer en plutselig ødeleggelse over
dem slik fødselsriene kommer over en som skal føde! Og de skal ikke slippe unna!
04 Men dere, brødre, er ikke i mørke, slik at den dagen skal komme over dere som
en tyv.
05 For dere er alle lysets sønner og dagens sønner, og ikke av natten eller mørket.
06 Derfor, sov ikke som de andre, men vær våkne og edruelige.
36
Første tessaloniker med kommentarer
07 For de som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, drikker seg
fulle om natten.
08 Så la oss som er av dagen, være edru og ta på oss troen og kjærligheten som
brynje og håpet om redningen som hjelm.
09 For Gud har ikke utvalgt oss til vreden, men for å oppnå redningen ved Herren
Jesus Kristus.
10 Og han døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve med ham.
11 Derfor, oppmuntre hverandre og oppbygg én etter én, slik dere også gjør.
KOMMENTAR 017:
‘Brødre, dager og tider har det ingen hensikt å skrive til dere om.’
Hvorfor ikke? Jo, fordi Jesus har sagt at dager og tider vet ingen, ikke budbringerne i himlene, ikke engang Sønnen, men bare ‘min Far i himlene.’ (MAR 13:32)
Derfor driver alle som forsøker å forutsi nøyaktig tid for Jesu komme, med falske
profetier. Kjenner du noen slike?
Les beskrivelsen på en falsk profeti i 5MO 18:20-22.
Hva er forskjellen på HERRENS* dag og Herrens dag?
*JHVH
Dette går i surr for mange, og det må oversetterne ta mye av ansvaret for, fordi
de ikke skiller mellom Gud og Kristus, Herren Jehovah og Herren Kristus. Mange
tror til og med at Gud den allmektige og hans enbårne Sønn Jesus Kristus er én og
samme person! Les JOH 17:03.
Herren Kristi dag (tid) er fra han kaster Satan ut av himlene, (ÅPB 12:07-12) oppretter Guds rike på jorden og i tusen år regjerer fra himlene over jorden som én enhet.
(EFE 01:10, ÅPB 20:06) Etter at de tusen år er omme, er også Herren Jesu dag (tid)
over. (1KO 15:24)
Herren Jehovahs dag er av en mye kortere varighet. Den utgjør prosessen som
fører til avslutningen på denne tidsalder da han skal brenne ugresset, men samle
hveten inn på låven. (MAT 13:30)
Det er dette de aller fleste forbinder med Dommens dag. Det er en dommens dag
det også, men den egentlige dommens dag er Jesu tusenårige rike. Det er da de som
er i gravene, skal stå opp til dommen her på jorden. Det er den andre, den sjelelige,
oppstandelsen. (GJE 24:15) Det er altså Herren Jehovahs dag som skal komme som
en tyv om natten.
Jehovas vitners oversettelse skiller klart mellom dette og bruker konsekvent Jehovah der Herren er Gud. Den amerikanske oversettelsen New International Version
er også klar her. Den bruker HERREN med store bokstaver der Herren er Gud, og
Herren med små bokstaver der Herren er Jesus. Dette gjør skillet mellom Herrene
Gud og Kristus mye enklere.
De andre oversettelsene forvirrer.
Men så kommer det noe merkelig i vers o3: Når noen sier ‘fred og sikkerhet’ skal
en plutselig ødeleggelse komme over dem! Har du lagt merke til alle de gangene den
amerikanske presidenten George Walker Bush har vist til ‘fred og sikkerhet’ etter terroraksjonene mot World Trade Center? Da begynte kampen mot terrorismen! Og
Første tessaloniker med kommentarer
37
etter dette har den britiske statsministeren Tony Blair hele tiden snakket om ‘fred og
sikkerhet.’
Men uttrykket ‘fred og sikkerhet’ ble først brukt av presidentene Ronald Reagan,
og særlig George Bush, i forbindelse med Sovjet-Unionens fall.
Jeg påstår det ikke, men jeg har øynene åpne for at denne terrorhandlingen, som
kom som en tyv om natten, kan være innledningen til Herren Jehovahs dag. Og de
som gjorde dette, slapp heller ikke unna, verken de som befant seg i Afganistan eller
de som befant seg i Irak. Og kampen kan bli langvarig.
Les nå fra Åpenbaringen, kap. 16, vers 12-16, NKJ. Her leser vi om den nest siste,
den sjette, vredens skål som tømmes over jorden! Den tømmes over den store elven
Eufrat, ‘og vannet i den tørket opp, slik at veien for kongene fra øst soloppgangen
kunne ryddes.’ Kongene fra soloppgangen er Gud og Kristus. Soloppgangen er da
bildet på den opplysning menneskene skal få oppleve etter at Kristus har opprettret
Guds rike.
NB! Det er dette verset som fra mange hold blir tolket slik at den vestlige verden
skal bli innvadert av kinesere, ‘den gule fare.’ Grunnen til det er at manger oversettelser skriver ‘kongene fra Østen.’
At skålen blir tømt over Eufrat og får vannet i elven til å tørke opp, er et bilde fra
Den første pakten, da kong Kyros, den eneste som i tillegg til Jesus er blitt omtalt
som Jehovahs Messias, min salvede. (Jesajah 45:01) Den gangen befridde kong Kyros jødene fra det Babylonske fangenskapet. Også da tørket vannet i elven opp,
bokstavelig, slik at kong Kyros gikk inn i Babylon nesten uten å møte motstand.
At vannet tørket opp, står som et bilde på at den daværende ordning opphørte!
Jødene ble satt fri og fikk to år senere vende tilbake til sitt hjemland!
Når nå vannet i Eufrat billedlig tørker opp enda en gang, betyr det at den ordningen som nå rår der Eufrat ligger, også skal opphøre, og ‘elven skal tørke opp.’
Når skjedde det?
At denne hendelsen skal bane veien for Kongene fra Soloppgangen, viser at vi går
den endelige løsningen i møte, jfr. JER 50:38.
Jeg vil også ta for meg betydningen av ÅPB 16, vers 13 og 14:
‘Og jeg så tre urene ånder som lignet frosker, komme ut av dragens munn, ut av
rovdyrets munn, og ut av den falske profetens munn.’
Neste vers forteller hvilke ånder disse var: De var demoners ånder, altså av Satan.
Men før vi går videre, skal vi se litt på hvem som er dragen, rovdyret og den falske
profeten. Vi vet fra mange tidligere eksempler i Bibelen at dragen, på samme måte
som slangen, står som bilde på Satan.
Men hvem er rovdyret? I Daniel leser vi om sju rovdyr. Disse sju rovdyrene står
som bilde på de sju verdensrikene helt fra jordens skapelse og frem til denne verdens
avslutning. De sju verdensrikene er: 01: Egypt, 02: Assyria, 03: Babylon, 04: MedioPersia, 05: Det hellenske riket under Aleksander den store, 06: Romerriket og 07:
Det anglo-amerikanske verdensriket.
Også andre riker blir omtalt som rovdyr, medregnet Norge. Det viser til det verdensomspennende politiske systemet med dets militærmakter.
38
Første tessaloniker med kommentarer
Har du aldri lurt på hvorfor Norge bruker en løve som nasjonalsymbol? Vi har da
ikke hatt andre løver i Norge enn sirkusløver!
gr. thereion = rovdyr (det som river i stykker)
gr. tetrapous (firbeining) = dyr
Det rovdyret som hersker i dag, er altså Det 7. og siste verdensriket, det angloamerikanske.
Og hvem leder det mektigste av disse to enhetene som utgjør det anglo-amerikanske verdensriket i år 2004? Er det ikke president George Walker Bush? Og utgjør
ikke statsminister Tony Blair den andre delen av dette riket?
Er det ikke påfallende hvor nært knyttet George W. Busk og Tony Blair har vært
i denne prosessen som førte frem til krigen mot Irak?
Hver gang jeg leser Første tessaloniker 05:03, hører jeg Tony Blair stemme fra
BBC slik det ble kringkastet på Alltid Nyheter en weekend:
‘We need peace and security.’ ‘We need peace and security,’ ‘— peace an security.’
Aldri i verdenshistorien har USA og England stått nærmere hverandre enn i dag,
kanskje med unntak av den korte perioden da USA var en engelsk koloni. Men også
da utgjorde de en enhet.
På den tiden hette det seg at ‘solen aldri gikk ned over det britiske imperiet.’
I ÅPB 16:13 hører vi også om den falske profeten. Hvem er det? Jo, det er bildet
på all falsk religionsutøvelse. Og, viser ikke både George W. Bush og Tony Blair til
at de utkjemper en Guds kamp mot urettferdighet i Irak?
Hva betyr det at disse åndene lignet frosker? Jo, det betyr at de var sleipe, falske
og løgnaktige. Og har ikke både George Walker Bush og Tony Blair måtte innrømme
at deres påstander om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, var løgn og falskhet?
Vi ser også at demonåndene gjør store tegn, jfr. USAs og Storbritanias enorme
militærmakt. Og disse demonåndene som har så stor makt, går ut til kongene på jorden for å samle dem til krigen på Gud den allmektiges store dag.
Er ikke også Norge i dag en av disse kongene som har latt seg påvirke av demonånden USAs mektige innflytelse?
Ser du ikke hvordan alt dette stemmer?
Men, la meg løfte en advarende pekefinger: Tro ikke på alt dette bare fordi du ser
det på trykk!
Undersøk selv om det kan stemme. Det kan du gjøre ved selv å studere dette grundig direkte fra kjernen, Bibelen. Jeg tror heller ikke dette helt blindt, men jeg har et
åpent øye for at så kan være tilfellet. Bare den videre utviklingen kan avkrefte eller
bekrefte om det var reelt. Gå ikke i samme fellen som Jehovas vitner. Gang på gang
har de forkynt årstallet for Jesu komme og like mange ganger har måttet bite i det
sure eplet. Deres profetier, spådommer, stemte ikke! For Jesus sier at ‘tid og time
kjenner ingen, ikke engang budbringerne i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare
min Far.’ (MAR 13:32) Hvordan kan Jehovas vitner da tro at de vet det?
Vi skal likevel gjøre slik Jesus forklarer i lignelsen om fikentreet i Matteus 24:3235.
Første tessaloniker med kommentarer
39
Ingen kan vel benekte at dette er spennende, men skremmende, fremtidsutsikter!
Hele Bibelen er som et gedigent puslespill der du selv kan bli vitne til at brikkene
faller på plass én etter én.
Men det forutsetter at du gidder å sette deg inn i det!
Ut fra dette blir altså kampen mot terrorismen den avgjørende kampen før Guds
rike opprettes. Men tid og time vet bare Gud.
Men — hva med FN? Klarer ikke FN å skape fred i verden? Nei, hele FN er bare
en Satans illusjon på fred! Den har ikke et fnugg av makt til å forhindre noen som
helst av dagens verdensomspennende terrorhandlinger! Og verden har heller aldri tidligere vært utsatt for en slik verdensomspennende ufred som den vi ser i dag, verken
under den første eller den andre verdenskrigen. Heller ikke har verden noengang tidligere vært så hyppig og ødeleggende blitt utsatt for jordskjelv og orkaner som den
er i dag — et av de tegn Jesus viser til som en del av fikentreets modning.
FN blir i Åpenbaringen omtalt som det åttende rovdyret, det som resten av rovdyrene gir sin makt til. I Åpenbaringen 17:10-13 står, PAKTEN:
10 ‘Det er sju konger. Fem er falt. Én er nå. En annen er ennå ikke kommet, men
når han kommer, skal han bare være en kort tid.
11 Rovdyret, altså det åttende, er av de sju, og det skal gå sin ødeleggelse i møte.
12 De ti hornene som du så, er ti konger som til denne tid ikke har fått sitt kongerike. Likevel skal de få myndighet som konger i én time sammen med rovdyret.
13 Disse har én tanke: De vil overføre sin makt og myndighet til rovdyret!’
ÅPB 17:10, PAKTEN: ‘De er sju konger (De sju verdensrikene). Fem er falt.
(Egypt, Assyria, Babylon, Medio-Persia og Det hellenske riket). Én er nå. (Romerriket, det rovdyret som forviste Johannes til Patmos). Den andre (kongen) er ennå
ikke kommet, men når han kommer, skal han bare være en kort tid. (Det sjuende og
siste rovdyret , Det anglo-amerikanske verdensriket).
ÅPB 17:11, PAKTEN: ‘Rovdyret, altså det åttende, er av de sju, og det skal gå
sin ødeleggelse/undergang i møte.’
Hvilket dyr er dette? Det er FN. Det åttende rovdyret er av de sju, altså utgått fra
denne verdens politiske systemer. Men også FN skal gå sin ødeleggelse i møte.
gr. olethros = ødeleggelse, tilintetgjørelse.
‘De ti hornene som du så, er ti konger som til denne tid ikke har fått sitt kongerike. Likevel skal de få myndighet som konger i én time sammen med rovdyret.’
Tallet 10 er i Åpenbaringen symbolsk for det som er verdensomspennende.
Rovdyret er FN. Blant de kongene som på Johannes’ tid ennå ikke hadde fått noe
kongerike er også Norge sammen med de arabiske statene og de nye afrikanske statene.
‘Disse (kongene) har én og samme tanke — å gi sin makt og myndighet til rovdyret.’ Ja, alle kongene på jorden har gitt mer eller mindre av sin makt og myndighet
til det åttende rovdyret, som egentlig ikke er noe rovdyr.
Har du lagt merke til hvor bestemt statsminister Kjell Magne Bodevik har fastholdt at uten godkjennelse fra FN skal Norge ikke engasjere seg verken i Irak eller
andre steder? Og da jubler SVs Kristin Halvorsen!
40
Første tessaloniker med kommentarer
De vet ikke at de er med på å oppfylle en av Bibelens siste profetier!
Men, i forbindelse med konflikten i Irak så vi klart at FN-systemet ble svekket,
ja, det slo klare sprekker. Men begynnelsen til svekkelsen skjedde mye tidligere da
USA sluttet å betale sitt fulle bidrag til systemet. Så bare følg med i utviklingen og
du vil bli vitne til at hele FN-systemet går i oppløsning. Og helt til slutt, når Gud oppretter sitt rike gjennom Kristus og de hellige, vil også det sjuende rovdyret gå sin
ende i møte sammen med alle de andre rovdyrene. (DAN 02:44)
Hvis du setter deg inn i Bibelen, kan du følge med nesten dag for dag mens dette
går i oppfyllelse. Den verdensomspennende religionskrigen som skal føre til denne
verdens avvikling, Hermageddon, forgår foran øynene på oss rett nå! Og den intensiveres for hver dag som går, jfr Syria, Nigeria og nå også Burma. Til og med buddistene er begynt å blande seg inn i denne kampen! Vi går langsomt, men sikkert, mot
denne verdens klimaks! Også naturkreftene spiller med, ref, tyfoner og orkaner.
Jeg forklarer alt grundigere under ÅPB — Gresshoppene fra avgrunnen.
Men så følger i vers 04: ‘Men dere, brødre, lever ikke i mørke.’
En som altså har forstått Guds ord, skal kunne skjønne når dette er i ferd med å
skje og ikke gå som i søvne eller som drukne, men hele tiden være årvåkne for det
som skal komme, og derfor leve etter Guds ord.
Som avslutning på dette avsnittet viser Paulus igjen til den redning til tiders liv
som skal komme dem til gode som tror på Jesus Kristus og lever i pakt med Guds
ord.
Husk at Guds ord er Guds ensidige pakt med menneskene.
1TE 05:12-25. Formaninger og velsignelser
12 Nå ber vi dere, brødre, å se opp til dem som arbeider blant dere, og som står
over dere i Herren og rettleder dere.
13 Verdsett dem høyt og med stor kjærlighet for deres arbeid hos dere. Og hold
fred med hverandre.
14 Vi ber dere, brødre, om å advare de likegyldige, oppmuntre svake sjeler og
hjelpe de syke. Vær overbærende med alle!
15 Se til at ingen blant dere noen gang gjengjelder ondt med ondt mot noen, men
strev alltid etter det som er godt både for dere selv og alle andre.
16 Gled dere alltid.
17 Be til stadighet.
18 Vær alle takknemlige for Guds vilje med dere ved Kristus Jesus.
19 Slokk ikke ånden
20 Forakt ikke profetiene.
21 Sett alt på prøve og hold så fast på det som er godt!
22 Unngå alle former for ondskap.
23 For da kan fredens Gud hellige dere helt slik at deres ånd, sjel og legeme blir
bevart uklanderlige inntil vår Herre Jesu Kristi nærvær!
24 Han som har kalt dere, er trofast. Han skal også gjøre det.
25 Brødre, be for oss.
Første tessaloniker med kommentarer
41
KOMMENTAR 018:
I dette avsnittet kommer Paulus med avsluttende formaninger til menigheten:
01. Vis respekt for dem som står over menigheten for å tjene den på best måte
gjennom formaninger om rett livsførsel.
02. Ha respekt for og vis kjærlighet til alle blant dere som strever hardt. Lev i fred
med hverandre!
03. Advar slike som gir blaffen, oppmuntre de ydmyke og hjelp de svake. Vær
overbærende med alle!
04. Gjengjeld ikke ondt med ondt, men forsøk alltid å gjøre godt — både mot
hverandre og mot alle andre!
05. Vis alltid glede!
Hvordan skal vi forstå dette? Kan en som f.eks. har mistet en av sine nærmeste
kjære, vise glede? Nei, men gleden i Kristus skal ingen under noen omstendighet gi
fra seg. Og selv under den største sorg er det mulig å finne glede gjennom håpet om
en fremtidig redning og gjenforening.
06. Be til stadighet!
Noen oversettelser skriver ‘be ustanselig.’ Ved nærmere ettertanke forstår vi alle
at det er en umulighet.
07. ‘Vær takknemlige under alle forhold, for dette er Guds vilje med dere i Kristus.’ Ja, den er grei, for under alle forhold vi opplever under denne verdens ord-ning,
er det Guds vilje at vi skal være takknemlige for den redningens gjerning Guds har
gjort for oss gjennom Kristus.
08. La åndens ild brenne!
Ja, glem aldri de åndelige verdier og vis iver og glød i dine gjøremål!
09. Forakt ikke profetene!
Hvem er profetene? På Paulus’ tid var det de fra gamle dager, men også mange
som levde iblant dem på den tiden. Og størst av dem alle var Paulus, for han hadde
fått Guds direkte åpenbaringer om Guds tiders plan. Jesu disippel Johannes er også
en av de største, for gjennom ham åpenbarer Gud det som skal skje i de siste dager.
10. Sett alt på prøve! Hold fast på det som er godt! (Norsk King James)
Hvordan skal vi forstå dette? Betyr det at Paulus oppfordrer oss til å prøve narkotika?
Selvfølgelig ikke! Å være døpt til Faren, Sønnen og Den hellige ånds navn, betyr
at vi skal leve innenfor de rammer som Gud og Kristus i fellesskap har satt for oss,
og de rammene finner vi i Bibelen. Vi må forsøke å finne ut hva som er rett eller galt
— på alle områder! Og når vi har fått klar forståelse av hva som er rett, skal vi holde
fast på det!
11. Unngå alle former for ondskap!
Den var jo enkel å forstå, men kanskje ikke så helt lett å gjennomføre, for det bor
jo litt ondskap i oss alle. Men når vi ‘vandrer i ånden,’ er det nettopp ondskapen vi
skal forsøke å holde under kontroll.
Paulus avslutter sitt brev til tessalonikerne med de beste ønsker for menigheten
og menighetens medlemmer, brødrene. Å bli helliggjort tvers igjennom, betyr at de
42
Første tessaloniker med kommentarer
på alle måter må oppføre seg slik at deres særstilling overfor Gud ikke må bli endret
på noen som helst negativ måte, og underforstått betyr det det samme som å leve et
rent liv i pakt med Guds ord.
Ånden er en persons væremåte, selve personligheten, det som utgår fra et menneske. Sjelen er selve mennesket av kjøtt og blod. ‘Adam ble en levende sjel.’ (1MO
02:07) Sjel og legeme har en nær identisk betydning. Ordene er synonymer.
Både ånd og sjel, så vel som legemet, må bevares uklanderlig under Kristi nærvær. Og det nærværet skjer altså etter deres åndelige, den første, oppstandelsen.
Paulus viser til at Gud er trofast. Det han har kalt dem til, skal han også fullføre!
Og hva er det? Jo, de skal utgjøre Jesus himmelske presteskap og være Jesu himmelske medherskere over jorden. (ÅPB 05:10, ÅPB 20:6) De skal også være Jesu
meddommere under hans herredømme i De tusen år, som da skal utgjøre den egentlige domsperioden, dommens dag. (1KO 06:02)
Og hva er det da Gud skal fullføre?
Jo, opprettelsen av Guds rike, noe som innebærer oppstandelsen fra de døde til
et tiders liv — for de aller fleste her på jorden slik det hadde vært hvis Adam ikke
hadde tatt stilling til fordel for Satan i hans opprør mot Guds opprinnelige plan. Men
en egen gruppe, de hellige, har en spesiell oppgave å gjennomføre sammen med Kristus i himlene under hans tusenårige regjeringstid.
1TE 05:26-28. Hilsener
26 Vi hilser alle brødrene med hellige kyss.
27 Jeg befaler dere ved Herren at dette skrivet blir opplest for alle [de hellige]
brødrene!
28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere! Amen.
KOMMENTAR 019:
Hva er et hellig kyss?
Den skulle være grei nok. Det må jo være et kyss basert på deres kjærlighet for
hverandre, ikke med utgangspunkt i følelser, men med et ønske om Guds rettferdighet. Deretter utfordrer Paulus menigheten med utgangspunkt i det som Jesus representerer: ‘Pass på at dette skrivet blir opplest blant brødrene i menigheten!’
Det skulle nesten være en selvfølge, men Paulus understreker likevel betydningen
av at det blir gjort!
Til slutt ønsker han at Kristi nåde måtte være med dem alle.
Det er en annen måte å si på at han ønsker at alle må bli reddet fra Satans grep,
for det er jo slik at uten Kristi nåde kan ingen bli reddet til et tiders liv — verken i
himlene eller på jorden!
43
06 Første tessaloniker med grunntekst og translitterære (ord for ord) oversettelser
Her er den greske teksten fra den mest anerkjente av alle grunntekster,
Strong’s Hebrew / Greek. Den er oversatt direkte fra gammelgresk, koiné, ord
for ord, altså translitterært, før den deretter er direkte oversatt til et moderne
engelsk og norsk.
Først kommer den greske teksten ord for ord. Deretter følger hvert ords betydning
på norsk. Og til sist kommer selve oversettelsen. Hvorfor er det gjort slik? Jo, det er
stor strid om Bibelens innhold, og mye av den er bevisst forfalsket til å stemme med
Pavens eller Luthers egne tolkninger. Hvis du er en av få som ikke vil godta slike forfalskninger, men vil vite Bibelens fulle sannhet direkte fra den teksten Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Paulus og de andre skrev, kan du gå inn og slå opp der. Men
hvis noen begynner å avvise også grunnteksten, vet du at de ikke er interessert i
sannheten. For mange, ja, de aller fleste, er redd å lese i Bibelen av frykt for at det
skal rokke ved deres allerede fartgrodde holdninger. Men ingenting kan vel være
bedre enn å vite hva som er rett eller galt i forhold til Bibelen — og da med selve
grunnteksten som bevis. For det er nå engang slik at hvis vi legger de eldste tekstene,
selve grunnteksten, til grunn for vår bibelforståelse, er det umulig å komme nærmere
den originale kilden.
Strong’s Hebrew/Greek bruker latinske, ikke greske, bokstaver i sin grunntekst.
Arne Jordl y
1TE 01
Utvalgt av Herren
1TE 01:01-01. Hilsen
1TE 01:01
SHG: paulos silounaos timotheos ekklesia thessalonikeus theos pater kurios iesous
Trans.: paulus silvanus timoteus kirke
tessaloniker gud far herre jesus
christos charis eirene theos pater kurios iesous christos
kristus nåde fred gud far herre jesus kristus
PAKTEN: Fra Paulus, Silvanus og Timoteus til tessalonikernes menighet ved vår
Guds og Fars, og Herren Jesus Kristus: Nåde og fred være med dere [fra Gud, vår
Far, og fra Herren Jesus Kristus.]
44
Første tessaloniker med den greske teksten
1TE 01:02-07. Et forbilde for alle troende
1TE 01:02
SHG: eucharisteo theos pantote pas poieo mneia proseuche
Trans.: takke
gud alltid alle gjøre nevne bønn
PAKTEN: Vi takker alltid Gud for dere alle og tar dere med i våre bønner.
1TE 01:03
SHG: mnemoneuo adialeiptos adialeiptos humas ergon
pistis kopos
Trans.: huske
stadig
stadig
deres gjerning tro
strev
agapao
hupomone elpis kurios iesous christos emprosthen theos pater
kjærlighet utholdenhet håp herre jesus kristus fremfor
gud far
PAKTEN: Vi husker stadig på dere og deres gjerning i troen, deres strev i kjærlighet, og deres utholdenhet i håpet på vår Herre Jesus Kristus fremfor Gud, vår Far.
1TE 01:04
SHG: eido adelphos agapao humon ekloge theos
Trans.: vite bror
elske dere utvelge gud
PAKTEN: For vi vet, brødre, at dere er elsket og utvalgt av Gud.
1TE 01:05
SHG: euaggelion ginomai logos monon kai dunamis hagios pneuma polus
Trans.: budskap skje
ord bare også kraft
hellig ånd
full
plerophoria
eido hoisos hoisos en humas
overbevisning vite hvordan hvordan blant dere
PAKTEN: Budskapet kom ikke til dere bare med ord, men også med Den hellige
ånds kraft, og med full overbevisning. Og dere vet hvordan det var for oss da vi var
blant dere.
1TE 01:06
SHG: ginomai mimetes kurios dechomai logos polus thlipsis chara hagios pneuma
Trans.: skje
etterfølge herre ta imot ord stor trengsel nåde hellig ånd
PAKTEN: Dere ble våre og Herrens etterfølgere da dere tok imot ordet under store
trengsler, men ved Den hellige ånds nåde.
Første tessaloniker med den greske teksten
45
1TE 01:07
SHG: hoste tupos
pas pisteuo makedonia achaia
Trans.: derfor forbilde alle tro
makedonia akaia
PAKTEN: Derfor ble dere et forbilde for alle troende i Makedonia og Akaia.
1TE 01:08-10. Skryt til menigheten
1TE 01:08
SHG: execheomai logos kurios monon makedonia achaia kai pas topos humon
Trans.: gjenklang ord herre bare makedonia akaia også alle sted deres
pistis theos pros exerchomai exerchomai hoste echo chreia laleo tis
tro gud foran spre ut
spre ut
derfor ha behov si
noe
PAKTEN: For fra dere har Jehovahs ord gitt gjenklang, ikke bare i Makedonia og
Akaia, men også på alle andre steder. Deres tro på Gud har spredd seg foran oss slik
at vi ikke trenger å tale om det.
1TE 01:09
SHG: autos apaggello hopoios hopoios eisodos echo pos
epistrepho theos
Trans.: selv fortelle måte
måte
motta ha hvordan omvende gud
eidolon
douleuo zao
alethinos theos
avgudsdyrkelse slaveri levende sann
gud
PAKTEN: Dere tilkjennegir selv hvordan dere tok imot oss og hvordan dere omvendte dere til Gud — fra avgudsdyrkelse til slaveri for den levende og sanne Gud.
1TE 01:10
SHG: anemeno huios ouranos hos egeiro nekros iesous ho rhumai orge
Trans.: vente
sønn det høye som oppreise død
jesus han befri vrede
exerchomai
komme
PAKTEN: Og dere venter på hans Sønn fra himlene, ham som han reiste opp fra de
døde — Jesus, han som skal befri oss fra den kommende vreden!
1TE 02
Forbilde for de troende
1TE 02:01-04. Ikke for å tekkes mennesker
46
Første tessaloniker med den greske teksten
1TE 02:01
SHG: autos adelphos eido eisodos kenoo
Trans.: selv brødre vite besøk forgjeves
PAKTEN: Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
1TE 02:02
SHG: kai propascho propascho
hubrizo
hubrizo
eido en
Trans.: også lide tidligere lide tidligere utøve vold utøve vold vite blant
philippoi
filipper
parrhesiazomai theos laleo euaggelion theos polus agon
være tapper
gud tale budskap gud stor motstand
PAKTEN: Dere vet også hvordan vi tidligere måtte lide under utøvd vold mot oss
blant filipperne og hvordan vi med frimodighet fra Gud forkynte Guds budskap under
stor motstand.
1TE 02:03
SHG: paraklesis plane
oude akatharsia oute dolos
Trans.: formaning villfarelse heller urenhet heller bedrag
PAKTEN: For våre formaninger kommer ikke av villfarelse eller uedle motiver, og
heller ikke fra bedrag.
1TE 02:04
SHG: dokimazo theos poieo pisteuo euaggeliion houto laleo aresko anthropos
Trans.: utprøve gud gjøre betro budskap
dette tale tekkes mennesker
theos dikimazo kardia
gud granske hjerte
PAKTEN: For vi er prøvd av Gud for å gjøre oss betrodd til det budskapet vi forkynner, ikke for å tekkes mennesker, men Gud, han som gransker våre hjerter.
1TE 02:05-08. Som mor og barn
1TE 02:05
SHG: oute pote
pote
pote
ginomai -en kolakeia logos eido
Trans.: heller noengang noen gang noen gang skje
ved smigre ord vite
oute prophasis pleonexia theos martus
heller skalkeskjul grådighet gud vitne
Første tessaloniker med den greske teksten
47
PAKTEN: Heller ikke skjedde det noen gang med smigrende ord, som dere vet, og
heller ikke som skalkeskjul for grådighet, med Gud som vitne.
1TE 02:06
SHG: oute anthropos zeteo doxa oute oute allos dunamai en baros apostolos
Trans.: heller menneske søke ære verken eller andre evne
for byrde apostel
christos
kristus
PAKTEN: Heller ikke har vi søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller noen
andre. Og som Kristi apostler kunne vi vært til byrde for dere.
1TE 02:07
SHG: epois
en
-mesos trophos thalpo teknon
Trans.: skånsom være blant amme brystfø barn
PAKTEN: Men vi var skånsomme blant dere, som når en amme brystfør sine barn.
1TE 02:08
SHG: houto himeiromai himeiromai eudokeo metadidomi euaggelion theos monon
Trans.: slik lengte etter lengte etter fullmakt overlevere budskap gud bare
kai heautou psuche dioti agapetos
også deres
sjel
derfor kjær
PAKTEN: Vi har lengtet slik etter muligheten til å overlevere budskapet om Gud til
dere. Og ikke bare det, men derfor er vi også blitt glade i deres sjeler.
1TE 02:09-13. Som far og barn
1TE 02:09
SHG: mnemoneuo adelphos kopos mochtos kopos nux hemera pros epibario
Trans.: huske
bror
slite streve slite natt dag
for
overbelaste
tis kerusso euaggelion theos
noen forkynne budskap gud
PAKTEN: Dere husker, brødre, hvordan vi slet og strevde for at vi ikke skulle være
noen til byrde da vi forkynte Guds budskap for dere.
48
Første tessaloniker med den greske teksten
1TE 02:10
SHG: martus theos kai hos hosios dikaios amemptos ginomai pisteuo
Trans.: vitne gud også hvor plikttro rettferdig uklanderlig skje
tro
PAKTEN: Dere er våre vitner, og Guds også, på hvor pliktoppfyllende, rettferdige
og uklanderlige vi var mot dere som tror.
1TE 02:11
SHG: eido hos
paramutheomai marturomai hekastos heis pater teknon
Trans.: vite hvordan trøste
oppmuntre hver
en far barn
PAKTEN: Dere vet hvordan vi trøstet og irettesatte hver og én av dere slik en far
gjør med sine barn.
1TE 02:12
SHG: peripateo axios theos ho kaleo basileia doxa
Trans.: vandre verdig gud som kalle rike
herlighet
PAKTEN: For dere skal vandre verdig for Gud — han som har kalt dere til sitt Rike
og sin herlighet.
1TE 02:13
SHG: touto dia kai eucharisteo theos adialeiptos adialeiptos hoti paralambano
Trans.: dette for også takke
gud stadighet stadighet for få
logos theos akoe dechomai logos anthropos alethos logos theos hos energeo
ord gud høre ta imot ord mennenske sant
ord gud som virke
energeo kai pisteuo
virke også tro
PAKTEN: Derfor takker vi også til stadighet Gud for dere, fordi dere, da dere hørte
ordet, tok imot ordet — ikke som et ord fra mennesker, men som det ordet det i
sannhet er — Guds ord, det som er virksomt i dere som tror.
1TE 02:14-16. Guds vrede over jødene
1TE 02:14
SHG: adelphos ginomai mimetes ekklesia theos ho ioudaia christos iesous
Trans.: bror
skje
etterfølger kirke
gud som judea kristus jesus
kai pascho tauta idios idios sumphuletes kai ioudaios
også lide slik selv selv landsmenn også judeer*
*en som er bosatt i Judea
Første tessaloniker med den greske teksten
49
PAKTEN: Brødre, dere er blitt etterfølgere av Guds menigheter i Kristus Jesus, de
som er i Judea. For dere måtte også selv lide slik også jødene måtte på grunn av sine
landsmenn.
KOMMENTAR: Det greske ordet for kirke er ekklesia. Ordet for kirke viser ikke
til selve kirkebygget slik det har utviklet seg til å bety i Norge, men til selve forsamlingen. Derfor har Den norske kirke nærmest fått eneretten til ordet kirke, noe
som ofte skjer i land med en dominerende protestantisk religion, jfr. samtlige nordiske land. Andre kirkesamfunn begynte derfor å bruke ordet menighet for å skille seg
ut fra Den norske kirke. I dag har ordet menighet overtatt den opprinnelige betydningen av ordet kirke, ekklesia. De aller fleste nordmenn som i dag hører ordet kirke,
tenker ikke først og fremst på forsamlingen, men på selve kirkebygget.
NB! Legg merke til at Paulus viser til Guds menigheter i Kristus Jesus, både de blant
folkeslagene og de som var i Judea. Dette er den eneste kirken Gud har opprettet
sammen med Kristus, og det er Bibelens klare budskap at det enneste presteskapet
som Gud har opprettet, det levittiske, da det ble forkastet av Gud, ble erstattet med
Guds og Kristi kirke. Ingen andre prestekap eller menigheter er opprettet av Gud,
men de vokser for tiden opp som paddehatter. De er alle falske etterligninger.
Les Hebreerne 05:04 og Gjerningene 02:47 — med omtanke.
1TE 02:15
SHG: ho kai apokteino kurios iesous idios prophetes ekdioko aresko theos
Trans.: som også slå i hjel herre jesus egne profeter førfølge behage gud
enantios
pas anthropos
motstander alle menneske
PAKTEN: Det var også de som slo i hjel Herren Jesus og forfulgte sine egne profeter. De er ikke til behag for Gud og er blitt alle menneskers motstandere.
1TE 02:16
SHG: kuluo
laleo ethnos
sozo anapleroo hamartia aei
orge
Trans.: forhindre tale forkeslag redde fylle opp synd
alltid vrede
phthanto
lelos
overkomme slutt
PAKTEN: De vil forhindre meg fra å tale til folkeslagene så de kan bli reddet, og
de fyller alltid opp i syndens målekar slik at vreden vil komme over dem til slutt.
1TE 02:17-20. Apostlenes ære og glede
50
Første tessaloniker med den greske teksten
1TE 02:17
SHG: adelphos aporpharizo hora kairos prosopon kardia spoudazo perissoteros
Trans.: bror
rive bort
time tid
fremtoning hjerte streve
ytterligere
perissoteros eido humon prosopon polus epithumia
ytterligere se deres ansikt
stor lengsel
PAKTEN: Brødre, da jeg ble revet bort fra dere for en kort tid, i legemet, men ikke
i hjertet, gjorde min sterke lengsel etter dere meg ivrig etter å se deres ansikter.
KOMMENTAR: Ordet prosopon er helt spesielt i bibelsk sammenheng. Det betyr
egentlig fremtoning, omriss, og blir ofte brukt om Gud som er av ånd og egentlig har
verken kropp eller ansikt som tilsvarer et menneske. Men slik kan ordet, når det blir
brukt om mennesker, vise til legemets omriss, eller et ansikts omriss. Det betyr i
mange sammenheng ganske enkelt fremfor.
Et annet ord som er nært beslektet med prosopon, er emprosthen, som også betyr
fremfor. Det blir ofte oversatt med fremfor Guds ansikt, noe som er korrekt nok hvis
vi er klar over at uttrykket da blir billedlig. Gud er av ånd, og har derfor ikke et fysisk
ansikt.
1TE 02:18
SHG: dio
thelo erchomai men paulus hapax dis satanas egkopto
Trans.: derfor ønske komme sikkert paulus en
to satan hindre
PAKTEN: Vi har ønsket å dra tilbake til dere; iallfall jeg, Paulus, både én og to
ganger, men de av Satan har forhindret oss.
1TE 02:19
SHG: tis
elpis e
chara e
stephanos kauchesis kai emprosten kurios
Trans.: hvem håp eller glede eller seiersskrans skryte
også fremfor herre
iesous en
parousia
jesus under nærvær
PAKTEN: For hvem er vårt håp, eller vår glede, eller seierskransen som vi kan
skryte av under vår Herre Jesu nærvær?
1TE 02:20
SHG: doxa chara
Trans.: ære glede
PAKTEN: Dere er vår ære og vår glede!
Første tessaloniker med den greske teksten
51
1TE 03
Stå fast i troen
1TE 03:01-05. Prøvelser
1TE 03:01
SHG: dio meketi meketi stego
eudokeo eudokeo kataleipo en athenai monos
Trans.: derfor lenger lenger holde ut fullmakt fullmakt forlate til aten
alene
PAKTEN: Derfor, da vi ikke kunne holde det ut lenger, bestemte vi at det var til det
beste at jeg dro til Aten alene.
1TE 03:02
SHG: pempo timotheus adelphos diakonos theos sunergos
euaggelion christos
Trans.: sende timoteus bror
tjener
gud medarbeider budskap kristus
sterizo parakaleo peri
humon pistis
styrke oppmuntre angående deres tro
PAKTEN: Men vi sendte Timoteus til dere, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider for budskapet om Kristus, for å styrke og oppmuntre dere i deres tro.
KOMMENTAR: Slik noen oversetter disse to versene, kan de virke forvirrende, for
da Paulus, Silvanus og Timoteus ble jaget fra Tessalonike, drog de videre til Berøa
og forkynte der. Men det samme skjedde igjen — jødene fortsatte sin førfølgelse. Og
det var særlig Paulus det gikk ut over, for det var bare Paulus som hadde evnen til å
utføre Guds kraftfulle gjerninger, (GJE 19:11) og det var han som vanligvis førte
ordet. (GJE 14:12) Og da forfølgelsen fortsatte i Berøa, ble det bestemt at Paulus
skulle dra alene til Akaia, hvor også Aten ligger. Paulus drog altså alene til Aten,
men sammen med noen ledsagere, mens Silas (Silvanus) og Timoteus ble igjen i
Berøa. Og det var fra Berøa de først ble sendt tilbake til Tessalonika for deretter å
møte Paulus i Korint, etter at han hadde vært i Aten. (GJE kap. 17)
Dette kan virke uklart, for når Paulus forteller om deres ankomst til Korint, nevner
han bare Timoteus. Men mange som har oversatt dette, synes å glemme at Silvanus
og Timoteus ble igjen i Berøa. De var ikke sammen med Paulus i Aten. De reiste
heller ikke sammen med ham fra Aten til Korint, men møtte ham i Korint senere, jfr.
neste avsnitt. Alle disse feiloversettelsene bygger på King James av 1611.
1TE 03:03
SHG: medeis medeis saino tautais thlipsis autos eido keimai eis toto
Trans.: ingen ingen vakle disse trengsel selv vite sette til dette
52
Første tessaloniker med den greske teksten
PAKTEN: For ingen må vakle under disse trengslene. Og dere vet selv at vi ble
forutbestemt til dette.
1TE 03:04
SHG: kai hote prolego prolego mello
thlibo kai ginomai eido
Trans.: også det forutsi forutsi oppholde trengsle også skje
vite
PAKTEN: Også det at det kom til å bli trengsler, forutsa vi da vi var hos dere. Og
det skjedde, som dere vet.
1TE 03:05
SHG: toto dia
meketi meketi stego anapempo ginosko humon pistis mepos
Trans.: da derfor lenger lenger holde ut sende
vite
deres tro for at
mepos pos
peirazo peirazo kopos kenos
for at kanskje friste friste arbeid forgjeves
PAKTEN: Derfor, når jeg ikke lenger kunne holde det ut, ville jeg sende bud til dere
for å vite hvordan det var med deres tro — i tilfelle dere var blitt fristet slik at vårt
arbeid hadde vært forgjeves.
1TE 03:06-10. Da Timoteus kom
1TE 03:06
SHG: arti timotheus erchomai euaggelizo euaggelizo euaggelizo humon pistis
Trans.: nå timoteus komme budskap budskap budskap
deres tro
agape
echo agathos mneia pantote epipatheo epipatheo eido kai
kjærlighet ha gode minne alltid lengte etter lengte etter se også
PAKTEN: Men nå er Timoteus kommet med budskap om deres tro og kjærlighet,
at dere har gode minner etter oss, og at dere alltid lengter etter å se oss, slik vi også
lengter etter å se dere.
1TE 03:07
SHG: dia
toutos adelphos parakaleo epi pas thlipsis anagke humon pistis
Trans.: derfor dette bror
trøst
i all trengsel nød
deres tro
PAKTEN: Derfor, brødre, blir vi trøstet, i all vår trengsel og nød, på grunn av deres
tro.
Første tessaloniker med den greske teksten
53
1TE 03:08
SHG: nun zao
ean steko
kurios
Trans.: nå livne til fordi holde fast herre
PAKTEN: For nå har vi livnet til fordi dere holder fast ved Herren.
1TE 03:09
SHG: tis
eucharistia dunamai antopodidomi theos antopodidomi pas chara
Trans.: hvordan takke
evne
gi tilbake
Gud gi tilbake
all glede
hos cheiro humas emprosthen theos
som fryde dere fremfor
gud
PAKTEN: Hvordan kan vi takke Gud og gi ham tilbake for all den gleden som vi
fryder oss med fremfor Gud på grunn av dere?
1TE 03:10
SHG: nux hemera deomai huper -ek -perissos eido human prosopon katartizo
Trans.: natt dag be
overflod av oppriktighet se deres ansikt
utfylle
husterema humon pistos
mangel
deres tro
PAKTEN: For natt og dag ber vi med full oppriktighet om å se deres ansikter igjen,
og utfylle manglene i deres tro.
1TE 03:11-13. Paulus’ håp for Guds hellige
1TE 03:11
SHG: de theos autos pater kurios iesous christos katheuthuno hodos
Trans.: nå gud selv far herre jesus kristus lede
vei
PAKTEN: Måtte nå Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede veien for oss
frem til dere.
1TE 03:12
SHG: kurios pleomazo pleomazo perisseuo agapao
allelon eis allelon
eis
Trans.: herre rikdom rikdom overflod kjærlighet hvrandre til hverandre til
pas kai eis
alle også til
54
Første tessaloniker med den greske teksten
PAKTEN: Måtte Herren gi dere rikdom i overflod i deres kjærlighet til hverandre
og til alle, slik også vi elsker dere.
1TE 03:13
SHG: eis sterizo humon kardia amomos hagiosune emprosthen theos kai pater
Trans.: til styrke deres hjerte lytefri helliget fremfor
gud og far
en
parousia kurios iesous christos pas hagios
under nærvær herre jesus kristus alle hellig
PAKTEN: Og måtte han styrke deres hjerter slik at dere kan stå uklanderlige og
hellige fremfor vår Gud og Far under vår Herre Jesu nærvær og sammen med alle
hans hellige.
1TE 04
Opprykkelsen
1TE 04:01-02. Til behag for Gud
1TE 04:01
SHG: loipon oun erotao adelphos parakaleo kurios christos echo paralambano
Trans.: forøvrig så be
bror
oppfordre herre kristus ha motta
pos
dei peropateo aresko theos perisseuo mallon mallon
hvordan må vandre
behage gud overflod større større
PAKTEN: I tillegg, brødre, ber og oppfordrer vi dere ved Herren Kristus, etter at
dere har mottatt fra oss hvordan dere må leve for å behage Gud, at det må bli stadig
mer omfattende.
1TE 04:02
SHG: eido tis
perisseuo didomi kurios iesous
Trans.: vite hvilke befalinger gi
herre jesus
PAKTEN: For dere vet hvilke anbefalinger vi gav dere ved Herren Jesus.
1TE 04:03-05. Avstå fra seksuell umoral
1TE 04:03
SHG: touto thelema theos humon hagiasmos
apechomai porneia
Trans.: dette ønske gud deres helliggjørelse avstå
seksuell umoral
Første tessaloniker med den greske teksten
55
PAKTEN: Dette er Guds vilje for dere: Deres helliggjørelse! Da må dere avstå fra
seksuell umoral.
KOMMENTAR: Ordene moicheuo og porneia blir ofte brukt ukorrekt om hverandre i norske oversettelser. Og ordene er nært beslektet. Ordet for å drive hor er på
gresk moicheuo. Og da er det å drive hor i bibelsk sammenheng det samme som å ha
sex med mer enn en kvinne. Når du har sex med kvinne nummer to mens den første
ennå er i live, da driver du hor, moicheuo. Og det gjelder likt for menn og kvinner.
Ordet porneia, ponografi, har en videre betydning og viser til all form for seksuell
umoral, f.eks. hor, incest, osv. Det er all form for seksuell umoral Gud krever at du
skal avstå fra hvis du skal bli helliggjort.
Det rår også stor forvirring omkring helliggjørelsen, jfr. Pavens utvelgelse av helgener. Men de som blir helliggjort, er den samme gruppen som får del i den første
oppstandelsen som Guds himmelske sønner og Jesu himmelske brødre, medlemmene
av det melkisediske presteskapet — et himmelsk presteskap av menn uten lyte. (3MO
21:17-24, 1TE 04:13-18) Det var dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da
han valgte ut de tolv apostlene. Mage avviser dette fordi det ikke stemmer med norsk
likestillingspolitikk. Men du kan spørre deg selv: Hvor mange kvinner valgte Jesus
ut blant de tolv apostlene? Spurte han Trond Giske slik norske prester har gjort?
1TE 04:04
SHG: hekastos
eido ktaomai skeuos hagiasmos time
Trans.: hver eneeste én vite holde eget kar
hellighet ære
PAKTEN: Hver eneste én blant dere må vite å opprettholde sitt eget legeme i
hellighet og ære.
KOMMENTAR: Mange oversettelser viser til dette karet som sin egen hustru, men
etter all sannsynlighet viser dette karet til ditt eget legeme og hvordan du bruker ditt
legeme, ditt eget kar, rett eller galt i forhold til seksuell umoral. Ordet hustru finnes
heller ikke i den greske teksten. Det er bare snakk om kvinne. Men i dette verset er
det verken snakk om hustru eller kvinne; bare et kar, et redskap.
1TE 04:05
SHG: pathos
epithumia kai ethnos ho eido theos
Trans.: lidenskap begjærlig også etnisk som kjenne gud
PAKTEN: Og ikke i begjærlig lidenskap som de av folkeslagene — de som ikke
kjenner Gud.
KOMMENTAR: Mange tolker disse oversettelsene slik at det er syndig å føle lidenskap for sin egen mann eller kvinne. Men det er Guds vilje, et krav, (til Adam,1MO
56
Første tessaloniker med den greske teksten
01:28, til Noah, 1MO 09:01) at menneskene skal formere seg. Det ville kanskje blitt
litt vanskelig i praksis hvis de ikke skulle føle lidenskap for hverandre. Det er derfor
lite trolig at dette verset viser til et rent forhold mellom mann og kvinne, men til et
menneskes urene livsførsel. Et ekteskapelig forhold etter Guds norm, en mann pr.
kvinne og en kvinne pr. mann, hele livet, blir ikke i Bibelen presentert som syndig.
At de fleste av oss har rotet det til for seg, er en annen sak.
1TE 04:06-08. Ikke utnytt eller bedra
1TE 04:06
SHG: me huperbaino huperbaino pleonekteo adelphos pragma dioti kurios
Trans.: aldri overkreve overkreve bedra
bror
gjerning for herre
ekdikos pas touton kai echo proepo
diamartureo
straffe alle dette også ha si tidligere vitne
PAKTEN: Aldri utnytt eller bedra en bror i noen gjerning, for Jehovah straffer alle
som gjør slikt, noe vi også tidligere har sagt til dere da vi vitnet for dere.
1TE 04:07
SHG: theos kaleo akatharsia hagiasmos
Trans.: gud kalle urenhet helliggjørelse
PAKTEN: For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
1TE 04:08
SHG: toigaroun atheteo atheteo anthropos theos kai didomi hagios pneuma
Trans.: derfor
forkaste forkaste menneske gud også gi
hellig ånd
PAKTEN: Derfor, den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud,
han som har gitt dere av sin hellige ånd.
1TE 04:09-12. Om brorskjærlighet
1TE 04:09
SHG: peri philadelphia
philadelphia
chreia grapho autos theodidaktos
Trans.: om brorskjærlighet brorskjærlighet trenge skrive selv lære av gud
theodidaktos agapaeo allelon
allelon
lære av gud elske
hverandre hverandre
Første tessaloniker med den greske teksten
57
PAKTEN: Men om brorskjærligheten trenger vi ikke skrive til dere, for dere er selv
opplært av Gud til å elske hverandre.
1TE 04:10
SHG: gar
poieo eis pas adelphos ho holos makedonia parakaleo adelphos
Trans.: uten tvil gjøre mot alle bror
de hele kakedonia be
bror
perisseuo mallon mallon
overflod større større
PAKTEN: Uten tvil gjør dere det mot alle brødrene i Makedonia, men vi ber dere,
brødre, at det må bli stadig mer omfattende.
1TE 04:11
SHG: philotimeomai hesuchaso prasso idios ergazomai idios idios cheir paraggello
Trans.: sette sin ære i leve i fred gjøre selv arbeid
selv selv hånd befale
PAKTEN: Sett deres ære i å leve i fred, pass deres egne saker og arbeid med deres
egne hender, slik vi har anbefalt dere.
1TE 04:12
SHG: peripateo
euschemonos pros exo
echo chreia medeis
Trans.: vandre omkring respekt
fra utenfor ha behov ingen
PAKTEN: Lev slik at dere vinner respekt fra utenforstående, og uten at dere er
avhengige av noen.
KOMMENTAR: Peripateo = vandre omkring, men viser til et menneskes generelle
livsførsel. Det kan oversettes med mange forskjellige uttrykk, som f.eks. leve, oppføre seg, osv. Det er et godt eksempel på hvordan et ord med en konkret forståelse
ofte blir brukt i overført betydning. Bibelen har mange slike eksempler.
1TE 04:13-18. Den første oppstandelsen
1TE 04:13
SHG: thelo agnoeo adelphos peri koimao lupeo kai loypoy ho echo me elpis
Trans.: ønske uvitende bror
om søvn sorg slik rest som ha ingen håp
PAKTEN: Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i
søvn. Sørg ikke som de andre som er uten håp.
58
Første tessaloniker med den greske teksten
1TE 04:14
SHG: ei pisteuo iesous apothnesko anistemi anistei houto kai koimao
Trans.: hvis tro
jesus dø
stå opp stå opp disse også falle i søvn
iesous theos ago
jesus gud føre
PAKTEN: For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også disse som
er falt i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud.
1TE 04:15
SHG: touto lego logos kurios ho zao perileipo parousia kurios phthano
Trans.: dette si
ord herre som leve være igjen nærvær herre foran
ho koimao
som falle i søvn
PAKTEN: For dette sier vi med Jehovahs eget ord: De som lever og er igjen under
Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn.
KOMMENTAR: For den som ønsker en fullmoden forståelse av Guds ord, er dette
et av de aller viktigste avsnittene. Det handler om den første, den åndelige, oppstandelsen til en himmelsk herlighet som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske
brødre. Det er bare disse som skal være en førstegrøde sammen med Kristus. (ÅPB
14:01-05) Og det sier seg selv at en førstegrøde ikke kan utgjøre hele avlingen.
Denne oppstandelsen skal skje i to avdelinger; først de som har ligget i graven i påvente av at Jesus skal ta dem til seg. Men de som lever frem til Jesu nærvær, det står
ikke komme slik mange oversettelser skriver, skal Jesus ta til seg etter hvert som de
dør. Da dør de i kjøttet og blir gjort levende i ånden, slik også Jesus ble etter sin død.
Paulus som levde for snart 2000 år siden blir derfor med i den første avdelingen i
denne oppstandelsen. Derfor fører det til en omfattende forvirring når oversetterne
skriver ‘vi som lever og er igjen.’ Rett oversettelse er ‘de som lever og er igjen.’
Hele forklaringen om Den første oppstandelsen finner du på side 123.
Hvis du studerer den greske teksten, ser du at den ikke bruker personlige pronomener. De må da settes inn etter oversetterens egen forståelse, og dette er et klart
eksempel på at deres forståelse ikke alltid er særlig dyp.
Det er heller ikke snakk om Herens komme i dette verset, men om Herrens (åndelige)
Første tessaloniker med den greske teksten
59
nærvær. Vær klar over at det langt fra er Bibelens lære som blir forkynt omkring i
de forskjellige kirkesamfunn, men Pavens og Luthers! Gud og Kristus har en helt annen lære. Jehovas vitner er nærmest her, men de er langt fra ufeilbarlige slik de selv
hevder.
parousia = nærvær. Ordet blir brukt 24 ganger i den greske teksten.
sunteleia = komme. Ordet blir bare brukt 06 ganger i den greske teksten, 05 ganger
i Matteus og 01 gang i Hebreerne.
telos = avslutning. Ordet blir brukt hele 42 ganger i den greske teksten.
PAKTEN følger dette slavisk, selv om de fleste norske oversettelsene skriver komme
istedenfor nærvær. Og det skaper forvirring.
1TE 04:16
SHG: kurios autos katabaino ouranos keleuma phone archaggelos
salpigx
Trans.: herre selv stige ned det høye rop
røst overbudbringer basun
theos nekros christos anistemi proton
gud død
kristus stå opp først
PAKTEN: For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med overbudbringerens røst som om den var en Guds basun, og de som er døde til Kristus skal stå opp
først.
1TE 04:17
SHG: epeita ho zao perileipo harpazo hama nephele apantesis kurios aer
Trans.: deretter som leve være igjen ta
sammen sky
møte
herre luft
houto pantote kurios
så
alltid herre
PAKTEN: Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen
med oss i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med
Herren.
KOMMENTAR: Paulus er med i den første gruppen, f.eks sammen med de tolv
apostlene, men han forteller videre hvordan det skal skje med dem som lever og ennå
er igjen under Herrens nærvær. Derfor er det feil å skrive ‘vi som er igjen.’ Rett
oversettelse er ‘de som er igjen.’ Da skal de, etter hvert som de dør, og får en åndelig
oppstandelse, bli tatt opp i skyen for å være sammen med oss, de som ble oppreist
i den første gruppen. Så skal vi, både den første og den andre gruppen, alltid være
sammen med Herren.
60
Første tessaloniker med den greske teksten
1TE 04:18
SHG: hostis paralaleo allelon
toutois logos
Trans.: derfor trøst
hverandre disse ord
PAKTEN: Derfor, trøst hverandre med disse ord.
1TE 05
Til avskjed
1TE 05:01-11. Jehovahs dag
1TE 05:01
SHG: chronos kairos
adelphos echo ou chreia grapho
Trans.: tid
tidspunkt bror
ha ingen hensikt skrive
PAKTEN: Tid og tidspunkt, brødre, har det ingen hensikt å skrive til dere om.
1TE 05:02
SHG: autos eido acribos
hemera kurios houto erchomai kleptos nux
Trans.: selv vite meget godt dag
herre den komme tyv
natt
PAKTEN: For dere vet selv meget godt om Jehovahs dag at den kommer som en tyv
om natten.
KOMMENTAR: De fleste oversetterne skiller ikke mellom Herrens tid og Jehovahs
dag. Ofte vet de ikke forskjellen, for de skriver Herren både om Gud og Kristus. Og
de skriver Herrens dag om Jesu mangeårige herredømme sammen med de hellige på
samme måten som de skriver Herrens dag om den korte, intense avslutninge som Gud
selv står bak. ‘Hevnen hører meg til.’ (5MO 32:35) Hele forklaringen på Herrens tid
og Jehovahs dag finner du på side 100. Les den med omtanke, for det er ikke mange
som har forstått det. Ofte går Bibelen i surr for folk.
1TE 05:03
SHG: hotan lego eirene asphaleia tote aiphnidios olethros
ephistemi
Trans.: når si
fred sikkerhet da plutselig ødeleggelse komme over
odin
en -gaster -echo ekpheuge
fødselsveer da føde
ha
unnslippe
PAKTEN: Men når noen sier ‘fred og sikkerhet,’ skal en plutselig ødeleggelse
komme over dem slik fødselsriene kommer over en som skal føde! Og de skal ikke
slippe unna!
Første tessaloniker med den greske teksten
61
1TE 05:04
SHG: adelphos skotos hemera katalambano kleptes
Trans.: brødre mørke dag
komme over tyv
PAKTEN: Men dere, brødre, er ikke i mørke, slik at den dagen skal komme over
dere som en tyv.
1TE 05:05
SHG: pas huios phos huios hemera nux oude skotos
Trans.: alle sønn lys sønn dag
natt eller mørke
PAKTEN: For dere er alle lysets sønner og dagens sønner, og ikke av natten eller
mørket.
1TE 05:06
SHG: ara
oun katheudo loipoy gregoreuo nepho
Trans.: derfor da sove
rest
våke
edru
PAKTEN: Derfor, sov ikke som de andre, men vær våkne og edruelige.
1TE 05:07
SHG: katheudo katheudo nux methuo
methuo
nux
Trans.: sove
sove
natt drikke seg full drikke seg full natt
PAKTEN: For de som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, drikker
seg fulle om natten.
1TE 05:08
SHG: hemera nepho enduo enduo thorax pistis agape perikephalaia elpos soteria
Trans.: dag edru ha på ha på brynje tro kjærlighet hjelm
håp redning
PAKTEN: Så la oss som er av dagen, være edru og ta på oss troen og kjærligheten
som brynje og håpet om redningen som hjelm.
1TE 05:09
SHG: theos tithemi orge peripoiesis soteria kurios iesous christos
Trans.: gud fremstille vrede oppnå
redning herre jesus kristus
PAKTEN: For Gud har ikke utvalgt oss til vreden, men for å oppnå redningen ved
Herren Jesus Kristus.
62
Første tessaloniker med den greske teksten
1TE 05:10
SHG: ho apothnesko eite gregoreuo eite katheudo zao hama
Trans.: og dø
enten våke
eller sove
leve med
PAKTEN: Og han døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve med
ham.
1TE 05:11
SHG: dio
parakaleo allelon
allelon
oikodomeo heis heis kathos
Trans.: derfor oppmuntre hverandre hverandre oppbygg en en slik
også gjøre
kai poieo
PAKTEN: Derfor, oppmuntre hverandre og oppbygg én etter én, slik dere også gjør.
1TE 05:12-25. Formaninger og velsignelser
1TE 05:12
SHG: eretao adelphos eido ho kopiao en proistemi kurios noutheteo
Trans.: be
bror
se til som arbeide blant stå over herre rettlede
PAKTEN: Nå ber vi dere, brødre, å se opp til dem som arbeider blant dere, og som
står over dere i Herren og rettleder dere.
1TE 05:13
SHG: hegeomai huper ek -perissos agape
ergon en eirenopoisos en
Trans.: verdsette høyt med stor
kjerlighet arbeider blant holde fred blant
heautou
dere selv
PAKTEN: Verdsett dem høyt og med stor kjærlighet for deres arbeid hos dere. Og
hold fred med hverandre.
1TE 05:14
SHG: de parakaleo adelphos noutheteo ataktos paramoutheomai oligopsuchos
Trans.: og be
bror
advare
likegyldig oppmuntre
svak sjel
antechomai astenes makrothumao pros pas
støtte
syk
overbærende mot alle
Første tessaloniker med den greske teksten
63
PAKTEN: Vi ber dere, brødre, om å advare de likegyldige, oppmuntre svake sjeler
og hjelpe de syke. Vær overbærende med alle!
1TE 05:15
SHG: horao me -tis
apodidomi kalos kalos tis
pantote dioko ho agathos
Trans se
aldri noen gi tilbake ond ond noen alltid streve som god
kai eis heautou pas
også mot selv
alle
PAKTEN: Se til at ingen blant dere noen gang gjengjelder ondt med ondt mot noen,
men strev alltid etter det som er godt både for dere selv og alle andre.
1TE 05:16
SHG: charo pantote
Trans.: glede alltid
PAKTEN: Gled dere alltid.
1TE 05:17
SHG: proseuchomai adialeiptos adialeiptos
Trans.: be
stadig
stadig
PAKTEN: Be til stadighet.
1TE 05:18
SHG: pas euchaisteo toto thelema theos christos iesous eis
Trans.: alle takknemlig det ønske gud kristus jesus ved
PAKTEN: Vær alle takknemlige for Guds vilje med dere ved Kristus Jesus.
1TE 05:19
SHG: spennumi pneuma
Trans.: slokke
ånd
PAKTEN: Slokk ikke ånden.
1TE 05:20
SHG: exoutheneo propheteia
Trans.: forakte
profeti
64
Første tessaloniker med den greske teksten
PAKTEN: Forakt ikke profetiene.
1TE 05:21
SHG: dokimazo
pas kathecho ho kalos
Trans.: sette på prøve alt holde fast som god
PAKTEN: Sett alt på prøve og hold så fast på det som er godt!
1TE 05:22
SHG: apechomai pas eidos
poneros
Trans.: unngå
all utseende ond
PAKTEN: Unngå alle former for ondskap.
1TE 05:23
SHG: autos theos eirene hagiazo holoteles ho holokleros pneuma psuche soma
Trans.: slik gud fred hellige helt
som helt
ånd
sjel legeme
tereo amemptos parousia kurios iesous christos
bevare uklanderlig nærvær herre jesus kristus
PAKTEN: For da kan fredens Gud hellige dere helt slik at deres ånd, sjel og legeme
blir bevart uklanderlige inntil vår Herre Jesu Kristi nærvær!
1TE 05:24
SHG: pistos kaleo hos kai poieo
Trans.: trofast kalle som også gjøre
PAKTEN: Han som har kalt dere, er trofast. Han skal også gjøre det.
1TE 05:25
SHG: adelphos proseuchomai
Trans.: bror
be
PAKTEN: Brødre, be for oss.
1TE 05:26-28. Hilsener
1TE 05:26
SHG: aspazomai pas adelphos hagios philema
Trans.: omfavne alle bror
hellig kyss
Første tessaloniker med den greske teksten
65
PAKTEN: Vi hilser alle brødrene med hellige kyss.
1TE 05:27
SHG: horkizo kurios ho epistole anaginosko pas hagios adelphos
Trans.: befale herre at epistel lese opp
alle hellig bror
PAKTEN: Jeg befaler dere ved Herren at dette skrivet blir opplest for alle [de hellige] brødrene!
1TE 05:28
SHG: charis kurios iesous christos amen
Trans.: nåde herre jesus kristus amen
PAKTEN: Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere! Amen.
66
Bibelvers i Første tessaloniker som ofte blir feil oversatt i norske oversettelser:
Her følger en oversikt over en del bibelvers i Første tessaloniker som enten er
direkte feil oversatt eller som er såpass forvrengt at de ikke gir en rett forståelse
av Guds ord. En del vers er også bevisst forfalsket!
Jeg bruker her Det norske bibelselskap, ‘kirkebibelen,’ Norsk King James,
opprinnelig en katolsk oversettelse, og i noen tilfeller også den norske Ny verden
fra Jehovas vitner som referansebibler. Deres tekst blir først sammenlignet med
grunnteksten og til slutt med PAKTENs oversettelse. Til slutt følger kommentarer til teksten.
Her ligger mye sprengstoff begravet, for mye av dette er så godt innarbeid i
kristenheten at det ofte er de uomtvistelige fakta som blir avvist som vranglære.
Men en ting er sikkert: Skal du få en nøktern og korrekt forståelse av Bibelen,
er det en grunnleggende forutsetning at den må være rett oversatt.
1TE 02:07 — selv om vi som Kristi apostler —
DNB: ‘— selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort vår myndighet gjeldende.
Isteden var vi milde mot dere, som når en mor steller med sine barn.’
NKJ: ‘Men vi var milde blant dere, på samme måte som en mor nærer sine egne
barn.’
NNV: ‘Tvert imot, vi ble milde blant dere, som når en ammende mor steller sine
egne barn.’
SHG: epois
en
-mesos trophos thalpo teknon
Trans.: skånsom være blant amme brystfø barn
PAKTEN: Men vi var skånsomme blant dere, som når en amme brystfør sine barn.
KOMMENTAR: Dette er ingen stor sak, men det blir litt irriterende i lengden å se
hvor bevisst oversetterne forsøker å ‘pynte på’ Guds ord. Slik det er skrevet, skal det
også oversettes. Ja, det krever faktisk en større innsats å oversette galt, enn å følge
teksten. Her skriver DNB som når en mor steller med sine barn. NKJ skriver på
samme måte som når en mor nærer sine barn. NNV skriver som når en ammende
mor steller sine egne barn. Alle har tatt bort at hun brystfør sine barn. Det blir liksom
litt for direkte for dem. Men hva kan være galt med å oversette til norsk akkurat slik
det står på gresk? Først da kommer den rette nyansen frem.
Feil oversatte bibelvers i Første tessaloniker
67
Hvis du nå sjekker grunnteksten opp mot PAKTENs overesettelse, vil du se at det
står likt på begge steder: ‘Vi var skånsomme blant dere, som når en amme brystfør
sine barn.’ Her blir da verken brukt bannord eller andre ufine betegnelser!
1TE 02:08 — Vi er blitt inderlig glad i dere —
DNB: ‘Vi er blitt inderlig glad i dere, og ville gjerne gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv. Så mye holdt vi av dere.’
NKJ: ‘Siden vi lengtet så inderlig etter dere, var vi meget glade; ikke bare for å
kunne overgi Guds evangelium til dere, men også for å kunne overgi våre egne liv,
fordi dere var blitt oss så kjære.’
NB! Hvis du lengter etter noen, blir du da glad? Blir du ikke heller litt trist?
NNV: ‘Ettersom vi altså nærte inderlig hengivenhet for dere, ville vi gjerne gi dere,
ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne sjeler, fordi dere var blitt oss så
kjære.’
1TE 02:08
SHG: houto himeiromai himeiromai eudokeo metadidomi euaggelion theos monon
Trans.: slik lengte etter lengte etter fullmakt overlevere budskap gud bare
kai heautou psuche dioti agapetos
også deres
sjel
derfor kjær
PAKTEN: Slik har vi lengtet etter fullmakt til å overlevere budskapet om Gud til
dere. Og ikke bare det, men derfor er vi også blitt glade i deres sjeler.
KOMMENTAR: Dette verset har gått i surr for dem. Det vises klart ved at de bruker
en nesten identisk tekst som ikke stmmer med grunnteksten, bortsett fra at NNV viser
til sjel på samme måte som på gresk. Men de har alle misforstått slik at Paulus gjerne
ville dø for disse menneskene i Tessalonika. Men det står langt fra slik i grunnteksten. Der står det bare at de var blitt glade i deres sjeler, altså selve meneskene.
Av og til går disse oversettelsene langt over støvleskaftene! Det er ikke rart at Gud
omtaler sitt ord som dødt på gaten, altså blant folk flest. (ÅPB 11:08) Dette er
vanskelig å forstå, men ære være deg hvis du ser at de to vitnene er Moses og Kristus
som Guds representanter for hver sin pakt, Den første pakten ved Moses og Den nye
pakten ved Kristus, til sammen Guds ord.
1TE 02:19 — For hvem skal være vårt håp, —
DNB: ‘For hvem skal vel være vårt håp, vår glede og vår hederskrans om ikke dere,
den dagen Herren Jesus kommer, og vi står for hans åsyn?’
68
Feil oversatte bibelvers i Første tessaloniker
NKJ: ‘For hvem er vårt håp, vår glede elle kransen vi kan rose oss av? Er det ikke
nettopp dere som skal stå fremfor Herren Jesus Kristus ved hans gjenkomst.’
NNV: ‘For hva er vårt håp eller vår glede eller vår jubels krone — er det nettopp
dere? — fremfor vår Herre Jesus Kristus under hans nærvær?’
SHG: tis
elpis e
chara e
stephanos kauchesis kai emprosten kurios
Trans.: hvem håp eller glede eller seiersskrans skryte
også fremfor
herre
iesous en
parousia
Jesus under nærvær
PAKTEN: For hvem er vårt håp, eller vår glede, eller seierskransen som vi kan
skryte av under vår Herre Jesu nærvær?
KOMMENTAR: DNB og NKJ skriver konsekvent om Jesu komme der grunnteksten viser til Jesu nærvær. De viser dermed ganske klart at de ikke har forstått dette
selv, og da blir deres oversettelser deretter. Det står at når en blind leder en blind
faller de begge i grøften. (LUK 06:39) Men rett skal være rett: Dette er langt fra
enkelt å forklare, og særlig blir det vanskelig å forstå på grunn av århundreders
vranglære på dette området, for det er en helt vanlig forkynnelse at Jesus skal komme
tilbake i kjøttet, altså som vanlig menneske, og så herske over jorden i tusen år før
han så drar tilbake til himmelen. Det er ikke en bibelsk lære. Bibelen forteller at
Jesus døde i kjøttet, men stod opp i ånden, altså som en åndelig person. Og det er de
som får del i den samme åndeligheten, som da får oppleve Jesu nærvær, ikke hans
fysiske komme. Forbildet for dette er fra Isrels sønners vandringer i ødemarken da
Guds øverste budbringer, Kristus, ledet Israels sønner frem til Det lovte landet, i skysøylen om dagen og i ildsøylen om natten. Ingen så ham rent personlig, men alle såg
og følte hans kraft og visste at det var ham. Og slik skal det bli igjen etter at han har
tatt til seg sine hellige brødre.
NB! Dette er såpass innfløkt og kontroversielt at jeg tar en grundig forklaring på det
under Den første oppstandelsen på side 123.
004 — 1TE 03:01 Da vi ikke lenger kunne holde dette
ut, —
DNB: ‘Da vi ikke lenger kunne holde dette ut, bestemte vi oss for å bli alene igjen
i Aten, —’
NKJ: ‘Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, mente vi det var rett å bli igjen
i Aten, —
Feil oversatte bibelvers i Første tessaloniker
69
NNV: ‘Derfor. da vi ikke kunne holde det ut lenger, fant vi det godt å bli latt alene
tilbake i Aten; —
SHG: dio meketi meketi stego eudokeo eudokeo kataleipo en athenai monos
Trans.: derfor lenger lenger holde ut fullmakt fullmakt dra derfra til aten
alene
PAKTEN: Derfor, da vi ikke kunne holde det ut lenger, bestemte vi at det var til det
beste at jeg dro til Aten alene.
KOMMENTAR: Hva var det i Aten de ikke kunne holde ut, og som gjorde at de
ville være igjen i Aten alene? Nei, ikke noe som helst! Det de ikke lenger kunne
holde ut, var forfølgelsene, først i Tessalonika og deretter i Berøa. Husk innledningen
til dette skrivet: Det er fra Paulus, Silvanus og Timoteus. De var sammen om forkynnelsen både i Tessalonika og Berøa, men det var som regel Paulus forfølgerne var
ute etter. Og derfor ble det bestemt, da Paulus måtte flykte videre til Akaia, hvor
både Aten og Korint ligger, at han skulle flykte alene uten Silvanus og Timoteus.
Han med seg noen ukjente ledsagere, men ingen forkynnere tilsvarende Silvanus og
Timoteus. Det skjedde ingenting drastisk med Paulus under hans opphold i Aten.
Brødrenes flukt fra Tessalonika til Berøa, og senere Paulus ensomme flukt til Aten
og ankomst i Korint, kan du lese om i Gjerningene kap. 17. I vers 14 står, NKJ; og
de er nå i Berøa: ‘Da sendte brødrene straks Paulus bort, for at han skulle dra til kysten. (altså sørover mot Aten og Korint) Men både Silas (Silvanus) og Timoteus ble
igjen der.’* Når Paulus skriver dette, er de alle gjenforent i Korint.
*i Berøa
Slik dette er overstt av DNB, NKJ og NNV er det umulig å få korrekt rekkefølge på
det, og det går til slutt helt i surr slik det også gjorde for meg inntil jeg fikk tak i den
greske teksten. Og da var jeg ikke lite irritert over disse vanvittige oversettelsene. En
uvitende bibelleser fortjener bedre enn dette!
Nå er det noen som vil hevde at dette er uoverensstemmelser i teksten fordi det var
Lukas som skrev Gjerningene og Paulus som skrev Første tessaloniker. Men det
stemmer ikke, for det er bare i oversettelsene du finner disse uoverensstemmelsene;
ikke i grunnteksten. I den greske teksten har jeg til denne tid ikke funnet en eneste
uoverensstemmelse eller selvmotsigelse i hele Den nye pakten.
1TE 03:13 — Så skal han styrke deres hjerter, —
DNB: ‘Så skal han styrke deres hjerter, og dere skal stå uklanderlige i hellighet for
vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.’
NKJ: ‘— så han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet framfor vår
Gud og Far ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst med alle sine hellige.’
70
Feil oversatte bibelvers i Første tessaloniker
NNV: ‘— for at han kan gjøre deres hjerter faste, uklanderlige i hellighet innfor vår
Gud og Far under vår Herre Jesu nærværmed alle sine hellige.’
SHG: eis sterizo humon kardia amomos hagiosune emprosthen theos kai pater
Trans.: til styrke deres hjerte lytefri helliget
fremfor
gud også far
en
parousia kurios iesous christos pas hagios
under nærvær herre jesus kristus alle hellig
PAKTEN: Og måtte han styrke deres hjerter slik at dere kan stå uklanderlige og hellige fremfor vår Gud og Far under vår Herre Jesu nærvær og sammen med alle hans
hellige.
KOMMENTAR: Her skriver DNB og NKj igjen komme der grunnteksten skriver
nærvær. For de som skriver komme, støtter det troen på at Jesus skal komme til jorden som menneske en gang til. Det er langt fra en bibelsk lære. Jesus har steget opp
til himlene i sin åndelige tilværelse én gang for alltid! (JOH 14:19, 1TE 04:17)
NB! Det blir gjort mange iherdige forsøk på å bortforklare dette.
I grunnteksten står det nærvær; ikke komme. Og det viser til Jesu åndelige eksistens
sammen med alle sine hellige, de som får del i den første oppstandelsen.
NB! Mange strever med dette, hovedsaklig på grunn av alle de falske oversettelsene.
Derfor forklarer jeg dette grundig med henvisninger til og tekst fra andre bibelvers
som underbygger dette til en klar forståelse. Igjen: Les Den første oppstandelsen på
side 123.
gr. parousia = nærvær
gr. sunteleia = komme
1TE 04:01 — For øvrig, brødre, ber vi og formaner —
DNB: ‘For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt
og lært av oss hvordan der bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere
allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette.’
NKJ: ‘Forøvrig, brødre, oppfordrer og formaner vi dere i herren Jesus at dere stadig
må ha mer fremgang i dette som dere fikk overlevert fra oss, om hvordan dere skal
vandre og være til behag for Gud.’
NNV: ‘Til slutt, brødre, anmoder og formaner vi dere ved Herren Jesus, slik som
dere har fått veiledning fra oss om hvordan dere bør vandre og behage Gud — slik
som dere også vandrer — for at dere skal fortsette å gjøre det mer fullstendig.’
Feil oversatte bibelvers i Første tessaloniker
71
SHG: loipon oun erotao adelphos parakaleo kurios christos echo paralambano
Trans.: forøvrig så be
bror
oppfordre herre kristus ha motta
pos
dei peropateo aresko theos perisseuo mallon mallon
hvordan må vandre
behage gud overflod større større
PAKTEN: I tillegg, brødre, ber og oppfordrer vi dere ved Herren Kristus, etter at
dere har mottatt fra oss hvordan dere må leve for å behage Gud, at det må bli stadig
mer omfattende.
KOMMENTAR: Her har det sneket seg inn en hel setning i DNB og NNV, men
ikke i NKJ, som skaper en aldri så liten logikkbrist. Den står ikke i noen grunntekst,
og den er heller ikke tatt med i King James av 1611. Hvordan hele setninger kan bli
tilføyd på denne måten, er litt vanskelig å forstå. Én, kanskje, men to helt like? Hvor
har de fått det fra?
1TE 04:04 — enhver skal vite å vinne sin egen hustru
—
DNB: ‘— enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære, —
NKJ: ‘— at hver og en skal vite hvordan han skal vinne sin egen ektefelle, i hellighet
og ære, —
NNV: ‘— at enhver av dere skal vite hvordan han skal få herredømme over sitt eget
kar i helligelse og ære, —’
SHG: hekastos
eido ktaomai skeuos hagiasmos time
Trans.: hver eneeste én vite holde eget kar
hellighet ære
PAKTEN: Hver eneste én blant dere må vite å opprettholde sitt eget legeme i
hellighet og ære.
KOMMENTAR: Mange oversettelser viser til dette karet som sin egen hustru, men
etter all sannsynlighet viser dette karet til ditt eget legeme og hvordan du bruker ditt
legeme, ditt eget kar, rett eller galt i forhold til seksuell umoral. Ordet hustru finnes
heller ikke i den greske teksten. Det er kun snakk om kvinne. Men i dette verset er
det verken snakk om hustru eller kvinne; kun et kar, et redskap. NKJ skriver ektefelle,
men her er det heller ikke snakk om noen ektefelle.
I Første Peter 03:07 viser Peter til kvinnen som det svakere kar. Og da må det finnes
et sterkere kar, og også rent generelt et kar. Det er denne siste formen for kar Paulus
72
Feil oversatte bibelvers i Første tessaloniker
her viser til. Og det er billedlig. Et kar er bare en tom beholder, selve mennesket,
sjelen, uten innhold. Etter hvert som sjelen vokser til, vil dette karet bli fylt med
innhold, utviklingens av en sjels personlighet.
Har du problemer med rett bruk av oprdet sjel. Etter snart to tusen år med vranglære
på dette punktet, har de fleste det.
NB! Jeg tar også med neste vers med kommentar, fordi det er nært tilknyttet til
forståelsen av det forrige verset, men jeg understreker at det ikke betyr at det er feil
oversatt av noen:
SHG: pathos
epithumia kai ethnos ho eido theos
Trans.: lidenskap begjærlig også etnisk som kjenne gud
PAKTEN: Og ikke i begjærlig lidenskap som de av folkeslagene — de som ikke
kjenner Gud.
KOMMENTAR: Mange tolker disse oversettelsene slik at det er syndig å føle
lidenskap for sin egen mann eller kvinne. Men det er Guds vilje, et krav, (til
Adam,1MO 01:28, til Noah, 1MO 09:01) at menneskene skal formere seg. Det ville
kanskje blitt litt vanskelig i praksis hvis de ikke skulle føle lidenskap for hverandre.
Det er derfor lite trolig at dette verset viser til et rent forhold mellom mann og
kvinne, men til et menneskes urene livsførsel. Et ekteskapelig forhold etter Guds
norm, en mann pr. kvinne og en kvinne pr. mann, hele livet, blir ikke i Bibelen presentert som syndig. At de fleste av oss har rotet det til for seg, er en annen sak.
1TE 04:15 — Dette sier vi dere med et ord fra Herren:
DNB: ‘Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til
Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn.’
NKJ: ‘For dette sier vi til dere med et Herrens ord, at vi som lever og blir igjen til
Herrens gjenkomst, skal på ingen måte komme i forveien for dem som er innsovnet.’
NNV: ‘For dette sier vi dere ved Jehovas ord, at vi, de levende, som lever helt til
Herrens nærvær, slett ikke skal komme forut for dem som er sovnet inn i døden; —’
SHG: touto lego logos kurios
Trans.: dette si
ord herre
ho koimao
som falle i søvn
ho zao perileipo parousia kurios phthano
som leve være igjen nærvær herre foran
Feil oversatte bibelvers i Første tessaloniker
73
PAKTEN: For dette sier vi til dere med et ord fra Jehovah: De som lever og er igjen
under Herrens nærvær, skal ikke komme i foran dem som er falt i søvn.
KOMMENTAR: For den som ønsker en fullmoden forståelse av Guds ord, er dette
et av de aller viktigste avsnittene. Det handler om den første, den åndelige, oppstandelsen til en himmelsk herlighet som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske
brødre. Det er kun disse som skal være en førstegrøde sammen med Kristus. (ÅPB
14:01-05) Og det sier seg selv at en førstegrøde ikke kan utgjøre hele avlingen.
Denne oppstandelsen skal skje i to avdelinger; først de som har ligget i graven i påvente av at Jesus skal ta dem til seg. Men de som lever frem til Jesu nærvær, det står
ikke komme slik mange oversettelser skriver, skal Jesus ta til seg etter hvert som de
dør. Da dør de i kjøttet og blir gjort levende i ånden, slik også Jesus ble etter sin død.
Paulus som levde for snart 2000 år siden blir derfor med i den første avdelingen i
denne oppstandelsen. Derfor fører det til en omfattende forvirring når oversetterne
skriver ‘vi som lever og er igjen.’ Rett oversettelse er ‘de som lever og er igjen.’ For
å gjøre forvirringen fullkommen, føyer DNB for sikkerhets skyld til ordet nå. Det
står ikke på den måten i den greske teksten. Hele forklaringen om Den første oppstandelsen finner du på side 123.
Hvis du studerer den greske teksten, ser du at den ikke til vanlig bruker personlige
pronomener. De må da settes inn etter oversetterens egen forståelse, og dette er et
klart eksempel på at deres forståelse ikke alltid er særlig dyp. Forresten, hvem er
Herren og Herren i disse oversettelsene?
Det er heller ikke snakk om Herens komme i dette verset, men om Herrens (åndelige)
nærvær. Vær klar over at det langt fra er Bibelens lære som blir forkynt omkring i
de forskjellige kirkesamfunn, men Pavens og Luthers! Gud og Kristus har en helt annen lære. Læren om Jesu annet fysiske komme er dermed ikke annet enn en ubiblelsk
illusjon. Vi vil kun oppleve hans nærvær som en åndelig kraft, jfr. sky- og ildsøylen
i Første Moses 13:17-22, den som ledet Israels sønner inn i Det lovte landet.
Det er forbildet på Jesu ledelse under hans nærvær.
parousia = nærvær. Ordet blir brukt 24 ganger i den greske teksten.
sunteleia = komme. Ordet blir bare brukt 06 ganger i den greske teksten, 05 ganger
i Matteus og 01 gang i Hebreerne.
telos = avslutning. Ordet blir brukt hele 42 ganger i den greske teksten.
PAKTEN følger dette slavisk, selv om de fleste norske oversettelsene overser det.
74
Feil oversatte bibelvers i Første tessaloniker
1TE 04:17 — Deretter skal vi som er blitt tilbake —
DNB: ‘Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli
rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med
Herren for alltid.’
NKJ: ‘Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem
for å møte Herren i luften. Og slik skal vi alltid være sammen med Herren.’
NNV: ‘Deretter skal vi, de levende, som ennå lever, sammen med dem bli rykket bort
i skyer for å møte Herren i luften; og således skal vi alltid være sammen med Herren.’
SHG: epeita ho zao perileipo harpazo hama nephele apantesis kurios aer
Trans.: deretter som leve være igjen ta
sammen sky
møte
herre luft
houto pantote kurios
så
alltid herre
PAKTEN: Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen
med oss i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med
Herren.
KOMMENTAR: Paulus er med i den første gruppen, f.eks sammen med de tolv
apostlene, men han forteller videre hvordan det skal skje med dem som lever og ennå
er igjen under Herrens nærvær. Derfor er det feil å skrive ‘vi som er igjen.’ Rett
oversettelse er ‘de som er igjen.’ Da skal de, etter hvert som de dør og får en åndelig
oppstandelse, bli blit tatt opp i skyen for å være sammen med oss, de som ble
oppreist i den første gruppen. Så skal vi, både den første og den andre gruppen, alltid
være sammen med Herren.
NB! Det er dette de fleste kristne tror gjelder for alle kristne som dør. ‘De skal til
Jesus i himmelen.’ Hvis så, hvem skal da være med i den andre oppstandelsen? (GJE
24:15) Igjen, du finner en fullstendig forklaring på Den første oppstandelsen, med
henvisning til aktuelle bibelvers, på side 123.
1TE 05:03 — Når de sier: ‘Fred og ingen fare, —’
DNB: ‘Når de sier: ‘Fred og ingen fare,’ da kommer plutselig undergangen over
dem, brått som veer over en kvinne som skal føde. Og de skal ikke slippe unna.’
NB! Hvilken undergang er det DNB snakker om? Det står ingenting om det i den
greske teksten!
Feil oversatte bibelvers i Første tessaloniker
75
NKJ: ‘For når noen sier: ‘Fred og ingen fare,’ da kommer en plutselig ødeleggelse
over dem, som fødselsriene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe
unna.’
NB! NKJ skriver korrekt ødeleggelse, og det er stor forskjell på ødeleggelse og
undergang!
NNV: ‘Når de sier: ‘Fred og sikkerhet!’ da skal en plutselig tilintetgjørelse komme
over dem på et øyeblikk, liksom veene over en gravid kvinne; og de skal slett ikke
unnslippe.’
NB! Hvilken tilintetgjørelse er det NNV snakker om? Det står ingenting om det i den
greske teksten!
SHG: hotan lego eirene asphaleia tote aiphnidios olethros
ephistemi
Trans.: når si
fred sikkerhet da plutselig ødeleggelse komme over
odin
en -gaster -echo ekpheuge
fødselsveer da føde
ha
unnslippe
PAKTEN: Men når noen sier ‘fred og sikkerhet,’ skal en plutselig ødeleggelse
komme over dem slik fødselsriene kommer over en som skal føde! Og de skal ikke
slippe unna!
KOMMENTAR: Uff, for et virvar! Først skriver både DNB og NKJ ‘fred og ingen
fare’ der det skal stå ‘fred og sikkerhet.’ Og det er viktig, for hvis de oversetter det
uttrykket feil, vil få, om noen, oppdage når det skjer. Og det har allerede skjedd uten
at mange har fått det med seg. Så skriver DNB feilaktig undergangen der det i grunnteksten står ødeleggelse, og det er noe helt annet. En ødeleggelse kan repareres, mens
undergangen er endelig. NKJ skriver her helt korrekt ødeleggelse.
NNV skriver korrekt ‘fred og sikkerhet,’ og derfor har kanskje noen av Jehovas vitner registrert når det skjedde. Men der stopper NNVs troverdighet. I stedet for ødeleggelse skriver de tilintetgjørelse, og det er mer identisk med undergang enn ødeleggelse. Uttrykket på et øyeblikk er også tilføyd uten at det finnes i den greske teksten. Og så kommer prikken over i’en: liksom veene over en gravid kvinne. Riktignok
er hun gravid før hun føder, men det er da ikke slik at en gravid kvinne går rundt med
konstante veer!
Forresten, hvem er det som ikke skal slippe unna — den som blir utsatt for ødeleggelsen eller den som står bak ødeleggelsen? At det gjelder den som blir utsatt for
ødeleggelsen, er en selvfølge. Derfor må det her gjelde for den som stod bak ødeleggelsen. Og hvem var det?
76
Feil oversatte bibelvers i Første tessaloniker
Forklaringen på når dette skjedde, hvem ødeleggelsen gikk ut over og hvem som stod
bak den, finner du på side 100 i 1TE — Den første oppstandelsen under artikkelen
Herrens tid — Jehovahs dag.
1TE 05:05 — For dere er alle lysets barn —
DNB: ‘For dere er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket
til.’
NKJ: ‘Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi tilhører ikke natten eller mørket.’
NNV: ‘— for dere er alle lysets sønner og dagens sønner. Vi hører verken natten
eller mørket til.’
SHG: pas huios phos huios hemera nux oude skotos
Trans.: alle sønn lys sønn dag
natt eller mørke
PAKTEN: For dere er alle lysets sønner og dagens sønner, og ikke av natten eller
mørket.
KOMMENTAR: Her skriver DNB og NKJ igjen barn der den greske teksten skriver
sønner. Og slik skjuler de at Bibelen handler om et presteskap av menn, sønner, uten
lyte. Egentlig er det skremmende å se hvor bevisst de manipulerer en tilfeldig leser
bort fra en korrekt forståelse av Guds ord. Ordet vi viser igjen hvordan personlige
pronomener blir brukt feil. De skriver jo til de i Tessalonika, så rett pronomen ville
vært dere.
1TE 05:21 — men prøv alt og hold fast på det gode, —
DNB: ‘— men prøv alt og hold fast ved det gode, —’
NKJ: ‘Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt!’
NNV: ‘Forviss dere om alle ting; hold fast på det som er godt.’
SHG: dokimazo
pas kathecho ho kalos
Trans.: sette på prøve alt holde fast som god
PAKTEN: Sett alt på prøve og hold så fast på det som er godt!
KOMMENTAR: DNB skriver ‘prøv alt,’ og NKJ skriver: ‘Prøv alle ting!’ NNV
skriver ‘forviss dere om alle ting,’ og det er det siste som er en korrekt forståelse av
teksten. ‘Prøv alle ting.’ Det må jo bety at Paulus anbefaler dem å prøve både ondt
og godt. Tanken er at alt må settes på prøve for å se om det holder mål. Da skal de
forkaste alt som ikke holder mål etter Guds målestokk, men ta vare på det som er
godt.
Det er ingen stor sak, men det er likevel enkraftig logikkbrist.
Feil oversatte bibelvers i Første tessaloniker
77
1TE 05:23 — Må han, fredens Gud, hellige dere —
DNB: ‘Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og
legeme bli bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus Kristus
kommer.’
NKJ: ‘Må nå fredens Gud selv hellige dere fullstendig! Og må deres ånd, sjel og
legeme bli bevart ulastelig ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst.’
NNV: ‘Måtte fredens Gud selv fullt ut hellige dere. Og måtte deres ånd og sjel og
legeme bli bevart på en uklanderlig måte, sunne i enhver henseende, under vår Herre
Jesu Kristi nærvær.’
SHG: autos theos eirene hagiazo holoteles ho holokleros pneuma psuche soma
Trans.: slik gud fred hellige helt
og helt
ånd
sjel
legeme
tereo amemptos parousia kurios iesous christos
bevare uklanderlig nærvær herre jesus kristus
PAKTEN: For da kan fredens Gud hellige dere helt slik at deres ånd, sjel og legeme
bli bevart uklanderlige inntil vår Herre Jesu Kristi nærvær!
KOMMENTAR: Her ser vi igjen er eksempel på at de skriver komme og gjenkomst
der Bibelen skriver nærvær. Og det er ingen tvil om at dette er en bevisst forfalskning for å justere Guds ord til å stemme med Paven og Luther. En trenger langt fra
noen overmenneskelig intelligens for å se at ordet parouseia ikke betyr komme eller
gjenkomst, men nærvær. Ordet for komme er sunteleia, men det blir bare brukt 6
ganger i hele Bibelen. Ordet for nærvær, parousia, blir brukt hele 24 ganger, og det
er langt fra rart at det fører til en stor forvirring når det hele tiden blir oversatt me
komme eller gjenkomst.
Adventistene har bygd mye av sin tro nettopp på Jesu fysiske annet komme, eller
gjenkomst. Ordet advent betyr nettopp komme. En Adventist er en som venter på
hans annet komme.
78
Guds og Kristi kirke/menighet
Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus
til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’
Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene
etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant
jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant
folkeslagene. (GJE kap. 10)
Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16
skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’
Dette er de to eneste gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang
ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet
Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og
bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes
rike.
I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i
Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28.
I Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele
folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli
reddet, til menigheten.’
Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! — ikke
ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menigheten
eller organisasjon, men Gud selv!
Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre
medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som
medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du
kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud!
Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed fraskriver de seg også muligheten til å få statsstøtte.
Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01,
i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt
bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05.
Gods og Kristi kirke
79
I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele
seg opp i noen annen menighet!
I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av
noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere.
Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med
Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er
med Kristus!’
Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til
Paulus’ navn?’
Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther
(lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith
(mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds
plan? For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen
gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og
Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel?
I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kommer
av vår onde natur, kjøttet.
I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet
avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot
ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en
menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi
menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten
Gud og Kristus noen gang har opprettet!
Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne
01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02
skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger!
Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første
korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning.
Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som
er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i
år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet.
80
Tre ord
yehovah, yehuwdah, yehowshuwa'
Ord 01: yehovah
Strongs Hebrew/Greek:
Første Moses 02:04: 'el-leh towledah shamayim 'erets bara' yowm yehovah 'elohiym
'asah 'erets shamayim
Det norske bibelselskap:
1MO 02,04 Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt. På den tid
Herren Gud skapte jorden og himmelen, —
KOMMENTAR:
Første gang Guds egennavn, Jehovah, blir brukt i Bibelen, er i Første Moses 02:04.
Som du ser blir ikke Guds navn, Jehovah, brukt i Det norse bibelselskaps oversettelse. Det blir oversatt med ‘Herren.’ Det blir heller ikke brukt i noen annen norsk
oversettelse unntatt Jehovahs vitners Ny Verden. Betyr ordet ‘Jehovah’ Herre? Slett
ikke!
Den fulle og hele betydning av Guds egennavn er som følger:
Yehovah, yeh-ho-vaw'; from (the) self-Existent or Eternal; Jehovah, Jewish
national name of God:--Jehovah
KOMMENTAR:
Ja, dette var forklaringen på hvem Jehovah er, men ikke den fulle betydningen av
hans navn. Det var først i Andre Moses 03:14, da Moses spurte hvem han skulle si
hadde sendt ham, at Gud forklarte betydning av sitt navn.
Andre Moses 03:14. 'elohiym 'amar mosheh hayah hayah 'amar koh 'amar ben
yisra'el hayah shalach
2MO 03,14 - 2MO 03,15 Da sa Gud til Moses: "Jeg er den jeg er. Slik skal du svare
israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere." [Jeg Er: Slik tydes det hebr. gudsnavnet
Jahve, som er avledet av et hebr. ord for å være. I overs. gjengis det vanligvis med
Herren.]
Andre Moses 03:15. ‘Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene:* Herren,
fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.
Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.
*korrekt: Israels sønner
hayah, haw-yaw'; a prim. root; to exist, i.e. be or become, come to pass (always
Tre ord
81
emphatic, and not a mere copula or auxiliary):--beacon, X altogether, be (-come,
accomplished, committed, like), break, cause, come (to pass), continue, do, faint,
fall, + follow, happen, X have, last, pertain, quit (one-) self, require, X use.
KOMMENTAR:
NB! Ordet ‘hayah’ blir brukt hele 1161 ganger i 1114 vers i forskjellige betydninger
i Det gamle testamente. Det er først når det blir brukt to ganger etter hverandre at det
utgjør den fulle og hele betydningen av Guds egennavn, Jehovah. Legg her merke til
uthevet tekst. Her står at betydningen av Guds navn aldri er et hjelpeverb, men alltid
et aktivt gjerningsord, et aktivt verb. Da kan ikke betydningen av Guds navn bli ‘å
være,’ som er et passivt hjelpeverb, men ‘å gjøre, fullføre eller gjennomføre.’ Ved
å bruke ordet ‘hayah’ to ganger etter hverndre, blir dette gjentatt, forsterket, slik at
den fulle betydningen av Guds egennavn, Jehovah, blir: ‘Jeg skal fullføre, jeg skal
fullføre!’ Eller enda grundigere: ‘Jeg skal fullføre det jeg har bestemt meg for å
fullføre!’ Påstanden om at Guds egennavn betyr ‘jeg er’ basert på det greske uttrykket ego eimi, stemmer altså ikke med virkeligheten! Dessuten, Guds egennavn har
da aldri vært gresk! Men hva med skriftformen Jahve eller Jahveh? Selv om det blir
hevdet at formen Jahve blir foretrukket av den jødiske tradisjon, blir ingen av disse
to formene brukt i grunntekstene, jfr. Strong’s hebrew/ greek. Guds egennavn,
Jehovah, blir brukt hele 6528 ganger 5522 vers i De hebraiske skrifter. Kortversjonen av Guds navn, yahh, blir brukt 52 ganger i 48 vers. Uttrykket Jehovah Gud,
yehovah ‘elohiym, blir brukt hele 915 ganger i 839 vers, og uttrykket Herren Jehovah, yehovih adonay, 299 ganger i 289 vers.
NB!Legg merke til at skrivemåten av Guds navn her er yehovih. Dette er på grunn
av en hebraisk lydregel når ordet yehovah blir brukt sammen med ordet adonay, Herren, og betyr ‘Herren Jehovah.’
Ord 02: yehuwdah
Strongs hebrew/greek:
Første Moses 29:35. harah 'owd yalad ben 'amar pa'am 'attah yadah yehovah 'al ken
qara' shem yehuwdah 'amad yalad
Det norske bibelselskap:
1MO 29,35: Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: "Nå vil jeg
prise Herren." Så kalte hun ham Juda. Nå fikk hun ikke flere barn. [Juda: Navnet ligner det hebr. ord for å lovprise.]
KOMMENTAR:
Dette er første gang ordet Juda forekommer i Bibelen. Juda var Jakobs fjerde sønn
med Lea, og Lea valgte dette navnet ‘for nå vil jeg lovprise Jehovah.’ Dermed døpte
hun sin fjerde sønn Juda, hebr. yehuwdah, som betyr ‘en som lovpriser Jehovah.’
Her forsvinner alle nyanser hvis vi oversetter betydningen av Juda med ‘å lovprise
82
Tre ord
Herren.’ Påstanden om at navnet ligner det hebr. ordet for å ‘lovprise,’ blir da i beste
fall en bortforklaring, i verste fall en usannhet.
Orded for ‘Jøde’ er også avledet av dette ordet, for jødene nedstammet fra Juda.
Det har samme betydning, men skrives med litt andre bokstaver. Første gang ordet
yehuwdah (yehudiy) blir brukt om hele folkeslaget, jødene, er i Ester 02:05.
Ester 02:05. shuwshan biyrah 'iysh yehuwdiy shem mordekay ben ya'iyr ben shim'iy
ben qiysh ben-yemiyniy
3064. Yehuwdiy, yeh-hoo-dee'; patron. from H3063; a Jehudite (i.e. Judaite or Jew),
or desc. of Jehudah (i.e. Judah):--Jew.
EST 02:05. I borgen Susa var det den gang en jøde som hette Mordekai. Han var
sønn av Ja'ir, som var sønn av Sjimi og sønnesønn av Kisj fra Benjamins stamme.
[sønnesønn av Kisj: Mordekai hørte kanskje til kong Sauls ætt. Sml. 1 Sam 9, 1-2.]
Ord 03: yehowshuwa’
Strongs hebrew / greek:
Matteus 01:21. tikto tikto huios kaleo onoma iesous sozo laos hamartia
2424. Iesous, ee-ay-sooce'; of Heb. or. [H3091]; Jesus (i.e. Jehoshua), the name of
our Lord and two (three) other Isr.:--Jesus.
Det norske bibelselskap:
MTT 1,21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse
sitt folk fra deres synder." [Jesus: gresk form av det hebraiske Jesjua, som betyr
"Herren frelser".]
KOMMENTAR:
Ja, her ser du den greske versjon av navnet Jesus, Iesous. Men det var ikke den
greske versjonen av navnet engelen Gabril befalte at Jesus skulle kalles, det var den
hebraiske. Og det var nettopp på gunn av betydningen av dette ordet på hebraisk at
Gabriel befalte Josef hva Jesus skulle hete, nemlig Josva, yehowshuwa,’ som oversatt
fra hebraisk til norsk betyr ‘Jehovahs Redningsmann.’ Da forstår vi hvorfor budbringeren kom med denne befalingen til Josef etter selv å ha fått budskapet av Gud
den allmektige. Vi kjenner navnet Josva som den ene som førte Israels sønner inn i
Det lovte landet. Denne Josva var et forbilde på Kristus som i enda større utstrekning
skulle føre menneskene inn i ‘Det lovte landet.’
Første gangen vi hører navnet ‘yehowshuwa’ i Bibelen, er i Andre Moses 17:09.
Andre Moses 17:09. mosheh 'amar yehowshuwa' bachar 'enowsh yatsa' lacham
'amaleq machar natsab 'al ro'sh gib'ah matteh 'elohiym: yad
Tre ord
83
Yehowshuwa', yeh-ho-shoo'-ah; or Yehowshu'a, yeh-ho-shoo'-ah; Jehovah saved;
Jehoshua (i.e. Joshua), the Jewish leader:--Jehoshua, Jehoshuah, Joshua.
KONKLUSJON:
NB! Disse tre ordene har samme grunnstamme!
På hebraisk har både ordet Jesus og ordet jøde ordet Jehovah i seg. Da blir det ikke
vanskelig å fortå at ordet Jehovah må ha vært den opprinnelige formen, fordi det har
samme grunnstammen som de to andre ordene som det ikke står strid om. Da blir det
også lettere å forstå Paulus’ uttalelse i Romerne 02:29 om hvem som er sann jøde,
altså sann tilbeder av Jehovah, og Filipperne 02:09 når Paulus sier om Jesus: ‘Derfor
har Gud opphøyet ham og gitt ham navnet (gjerningen) over alle navn.’
Og navnet var Jehoshua, Jehovahs redningsmann. Ved å erstatte Guds egennavn,
Jehovah, med Herren, går en glipp av en fullverdig forståelse av dette.
Enhvar tolkning av Bibelen som ikke er basert på rett forståelse, er vranglære!
84
Den tredje av fire hjørnesteiner til en moden forståelse av Bibelen:
Død i kjøttet, levende i ånden
Sitat fra MVV (Mens Vi Venter v/ John og Elin Berglund, adventister) nr. 15, 2.
kvartal 1996, tredje kolonne, nederst på side 7: ‘Enok, Moses og Elias var sikkert
der, siden de ble tatt til himmelen som en førstegrøde fra jorden. Det samme er
de mange som stod opp av gravene ved Jesu død. Matt. 27:52. Kanskje er de de
24 eldste Johannes får se?’
Om Enok
Jeg tillater å stille meg tvilende til slike spekulative påstander, for de bygger ikke på
Bibelens klare framstilling av det som skjedde. La oss først ta Enok. Det står ingeting
om at han ble tatt inn i himlene, verken i Den første eller Den nye pakten. I 1MO
05:24 står at ‘Gud tok ham bort.’ I HEB 11:05 (NKJ) står: ‘Ved tro ble Enok tatt
bort, så han ikke skulle se døden.’ Det står ingen plass at han ble tatt opp til himlene.
1MO 5,18 - 1MO 5,24, DNB. ‘Da Jared var 162 år, fikk han sønnen Enok. 19 Etter
at Jared hadde fått Enok, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre. 20 Hele
Jareds levetid ble 962 år. Så døde han. 21 Da Enok var 65 år, fikk han sønnen
Metusjalah. 22 Enok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og
han fikk sønner og døtre. 23 Hele Enoks levetid ble 365 år. 24 Enok vandret med
Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’
1MO 05:24, NIV, New International Version: Enoch walked with God; then he was
no more, because God took him away.
1MO 05:24, hebr. - chanowk haqak 'elohiym 'elohiym laqach
laqach:H3947 .
3947. laqach, law-kakh'; a prim. root; to take (in the widest variety of applications):accept, bring, buy, carry away, drawn, fetch, get, infold, X many, mingle, place,
receive (-ing), reserve, seize, send for, take (away, -ing, up), use, win.
HEB 11:05, DNB: For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham
mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd
at han behaget Gud.
HEB 11:05, NIV: By faith Enoch was taken from this life, so that he did not experience death; he could not be found, because God had taken him away. For before he was taken, he was commended as one who pleased God.
Død i kjøttet, levende i ånden
85
JUD 01:14 - JUD 01:15, DNB: Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer
i sjuende ledd, profeterte da han sa: ‘Se, Herren kommer med sine hellige engler i
tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle
ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de
gudløse syndere.’
JUD 01:14-15, DNB: Enoch, the seventh from Adam, prophesied about these men:
‘See, the Lord is coming with thousands upon thousands of his holy ones 15 to judge
everyone, and to convict all the ungodly of all the ungodly acts they have done in the
ungodly way, and of all the harsh words ungodly sinners have spoken against him.’
Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Enok ble tatt opp til himmelen. Men her
kommer det klart fram at Enok profeterte mot den ondskap som da rådde på jorden,
den som gudesønnenes avkom, nefilimene, (NIV, 1MO 06:04) stod for. Det var for
å utrydde denne ondskapen Gud sendte vannflommen. Dette er alt som står om Enok
i Bibelen, og ikke en enste plass i disse bibelversene står at ham ble tatt ‘opp til
himmelen.’ Det står bare at ‘han ble tatt bort.’ Mange tolker det da slik at han ble tatt
levende opp til himmelen, men det kan umulig være tilfellet, for Paulus sier i Første
korinter 15:50 at ‘kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’ Og da forstår vi også at
noen hest eller kjerre kan ikke finnes i en åndelig tilværelse!
Om Moses
5MO 34:05 - 5MO 34:07, DNB: ‘Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik
som Herren hadde sagt. 6 Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot
Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. 7 Moses var hundre og
tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft var ikke svekket.’
5MO 34:05, NIV: ‘And Moses the servant of the LORD died there in Moab, as the
LORD had said.’
6 He buried him in Moab, in the valley opposite Beth Peor, but to this day no one
knows where his grave is.
7 Moses was a hundred and twenty years old when he died, yet his eyes were not
weak nor his strength gone.
NB! Legg merke til at det står at Herren begravet Moses, ikke at han tok ham
opp til himmelen.
JUD 01:09, NKJ: Overengelen Mikael våget ikke å håne djevelen den gang han lå
i strid med ham om det døde legemet til Moses; han dømte ham bare og sa: "Måtte
Herren straffe deg!"
86
Død i kjøttet, levende i ånden
JUD 01:09, NIV: But even the archangel Michael, when he was disputing with the
devil about the body of Moses, did not dare to bring a slanderous accusation against
him, but said, "The Lord rebuke you!"
Heller ikke Judas, Jesu halvbror, påstår at Moses ble tatt opp til himlene! Hvis så var
tilfellet, kunne ikke overbudbringeren Mikael ha trettet med Djevelen om Moses’
legeme, selv om Moses’ ånd selvfølgelig kunne hatt en himmelsk oppstandelse. Men
den som påstår noe slikt, kan umulig ha forstått betydningen av Jesu offerdød!
Om Elijah
2KG 02:11 Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen.
Andre konge 02:11. As they were walking along and talking together, suddenly a
chariot of fire and horses of fire appeared and separated the two of them, and Elijah
went up to heaven in a whirlwind.
Ja, her står det unektelig og i klar tekst at Elijah ‘gikk opp til himmelen i en virvelvind,’ eller ‘i stormen.’ Men hvilken himmel? Guds bolig?
Hva så med hestene og ildvognen? Ble de også tatt opp til himmelen, Guds bolig?
Selvfølgelig ikke! Og heller ikke Elijah!
2KR 21:12. Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så sier
Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat
og Juda-kongen Asa, — osv
Andre krøniker 21:12. Jehoram received a letter from Elijah the prophet, which said:
"This is what the LORD, the God of your father David, says: 'You have not walked
in the ways of your father Jehoshaphat or of Asa king of Judah, — osv.
Her kommer det klart fram at kong Joram fikk et brev fra profeten Elijah. Spørsmålet er om kong Joram fikk dette brevet før eller etter at Elijah ble ‘tatt opp til himmelen?’ Da viser teksten og kongetavlene klart at dette brevet mottok kong Joram
minst seks, sju år etter at Elijah var ‘tattopp til himmelen,’ og da kan det umulig ha
vært Guds bolig Elijah ble tatt opp til! Og her nytter det ikke med argumentet om at
ingenting er umulig for Gud, for noe slikt ville vært i strid med Guds klare plan og
vilje. Da dette brevet ble sendt, befant Elijah seg i Juda rike, Sørriket, men da han ble
tatt opp til himmelen var han i Israel, Nordriket. Han fikk beskjed om å levere et
profetisk budskap om kong Akasjahs død. Grunnen til at mange blir forvirret her, er
at Elijah etter all sannsynlighet ble tatt opp til himmelen under kong Joram, men ikke
den samme kong Joram som han senere sendte brev til, for også kongen i Israel,
Akasjahs etterfølger, hette Joram på den tid. Og det står klart i Andre krøniker 21:05
Død i kjøttet, levende i ånden
87
at det var kongen i Juda som fikk brevet. I NKJ er overskriften: ‘Joram er konge i
Juda.’
Hva skjedde så med Elijah? Han ble selvfølgelig forflyttet av Gud på samme måte
som Filip ble forflyttet etter at han hadde døpt den etiopiske evenukken, jfr. GJE
08:39-40. Bibelen er her, som på så mange andre steder, selvforklarende. (Jeg legger
med en utsrift av Israels og Judas rikers kongetavler som klart viser hvilke konger
Elijah hadde å forholde seg til. Dette er et kopi fra Norsk studiebibel ved hovedredaktør Thoralf Gilbrant, copyright 1998, side 1140.)
Men, dette stemmer jo ikke? For i Matteus 08:11-12 står: ‘Og jeg sier dere at mange
skal komme fra øst til vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes
rike. Men Rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt
og tenners gnissel.’
Ja, dette virker unektelig som en klar selvmotsigelse, helt til en blir klar over at gjennom hele Bibelen blir Abraham, Isak og Jakob brukt som et bilde på Guds utvalgte,
jfr. blant flere steder med Første Moses 50:24, Andre Moses 02:24, 03:15, 06:03,
06:08 osv. Da blir det klart!
Men, hva med det som hendte på forklaringens berg? Fikk ikke disiplene der se inn
i himmelen? De fikk et syn, verken mer eller mindre. Moses representer loven og
Elijah profetene.
Det er dette synet som konkret bekrefter Jesu uttalelse om at han oppfyller loven og
profetiene, blant flere steder i Matteus 11:13. Da ble også det klart!
Om Kristus
I tillegg til disse beretningene, hvordan kan jeg påstå dette med så stor sikkerhet? Jo, jeg har Jesus klare ord for at så er tilfellet!
JOH 3:13, DNB: ‘Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget
ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i (fra) himmelen.’ Hvorfor er
det så vanskelig å tro det som Jesus sier i Bibelen? Er han så lite troverdig? Det står
jo der!
Og videre i JOH 14:06:
JOH 14:06, DNB, sier Jesus: ‘Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til
Faderen uten ved meg.’ Her viser Jesus til sin offerdød.
(Jeg er klar over de mange bortforklaringene som finnes på dette området, blant flere
andre av babtistforstanderen Ulf Magne Løvdahl i boken Vanskelige vers i Det nye
testamente, side 86 og 87.)
88
Død i kjøttet, levende i ånden
Så til førstegrøden —
1KO 15:20, BNB: Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av
dem som er sovnet inn.
Her står det klart at Kristus er førstegrøden, og ingen fra Den første pakten er
noensinne i Bibelen blitt omtalt som en himmelsk førstegrøde.
— og Jesu offerdød
MTT 27:50 - MTT 27:53, DNB. ‘Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav
ånden. 51 Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og
klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod
legemlig opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige
by, hvor de viste seg for mange. (Det står ingen plass at de gikk til himmelen. Tvert
imot! Det står at de gikk inn i byen Jerusalem og viste seg for mange)
De som her stod opp fra gravene, stod selvfølgelig ikke opp til tiders liv, men til et
videre liv på jorden, jfr. Jesu oppvekkelse av Lasarus. Hvordan kan jeg påstå noe
slikt? Jo, det står i klar tekst at de stod legemlig opp! Dessuten er Jesus førstegrøden, for Gud brukte verken tidligere avdøde eller røvere til å åpne himlenes rike
for menneskeheten. Da døde Jesus forgjeves! På samme måte: Hvis Det gamle testamentets trofaste Guds menn kom inn i himlene når de døde, kunne Jesus like godt
holdt seg der han var, for da døde han også forgjeves! At forhenget i templet revnet
ved hans død, viser nettopp at himlenes rike ikke lenger er stengt for menneskene,
medlemmene av det melkisediske presteskapet. (MAT 27:50-56)
Men hva med Jesus? Stod ikke han opp legemlig? Selvfølgelig ikke, for da hadde han
ikke vært himlenes førstegrøde! De andre som stod opp fra de døde, ble oppreist til
et videre liv på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Men Jesus stod ikke opp
i legemet. Han døde i legemet (kjøttet) og stod opp i ånden! I Første Peter 03:18,
NKJ, står: For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for at Han skulle føre oss* fram til Gud; Han led døden i kjødet, men ble
gjort levende i Ånden.’ Les også Første Korinter 15:45. Der står: ‘Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd.’
*dere
Dette er nøkkelen til en fullstending forståelse av Jesu oppstandelse. Når Gud reiste
ham opp fra de døde som førstegrøden av de som var sovnet inn, (Første korinter 15:
20) reiste han ham opp i ånden til tiders liv i himlene. Og ingen før ham er blitt
oppreist fra de døde, i ånden, til tiders liv i himlene!
Det vil si at Jesus da hadde en budbringers egenskaper og kunne materialisere seg på
samme måte som de himmelske budbringerne. Hans oppstandelse ble på den måten
et forbilde både på den himmelske og den jordiske oppstandelsen.
Død i kjøttet, levende i ånden
89
Den himmelske: Han oppstod i ånden, usynlig, med evnen til å gå gjennom materie
og med evnen til selv å kunne materialisere seg, jfr. blant flere steder LUK 24:31 og
LUK 24:36.
Den jordiske: Han var synlig og av kjøtt og blod på samme måten som et menneske, jfr. blant flere steder Luk 24:39. ( Her står riktignok ‘kjøtt og bein,’ og ikke
blod. Jeg har selv vært vitne til at noen av de verste bibelfablerne står fram og fra
talerstolen påstår at Jesus selv sier at han er blitt vampyr, for han er uten blod. Og
dette stemmer med hans død på korset, hevder de hardnakket, for det står at ‘han gav
sitt blod for menneskene!’ — Uff da!)
Når budbringeren i APG 01:11 sier at Jesus skal komme igjen på samme måten som
han for opp, betyr det selvfølgelig at han skal komme tilbake på samme måte, i ånden, slik han for opp. Men han var materialisert, for hvis han ikke hadde materialisert seg for disiplene, ville de vært uten kunnskap om hans opprykkelse. Dermed blir
det lett å forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere, de videre konsekvensene av
dette.
Rett bibelforståelse krever at du retter din tro etter Bibelen — ikke Bibelen etter din
tro. Og det er avgjørende, for de fleste av oss er oppdradd på Luthers mange misforståelser og manglende kunnskap. Han var født og oppdradd som katolikk, og mot
slutten av sitt liv forsøkte han igjen å bli forsonet med Den katolske kirke.
Grunnen til at mange samfunn valgte å gå over til Luther, var ikke først og fremst en
grunnleggende forskjell i læren. Men de som styrte på den tid, så dette som en gylden
anledning til å legge kirken inn under staten. Og statsdrift har alltid appellert til de
skandinaviske samfunn fordi det gir mer makt til de allerede mektige.
I Bibelsk sammenheng utgjør dette ‘den prostituertes ritt på rovdyret.’ (ÅPB 17:0106) Den prostituerte står som bilde på falsk gudstilbedelse. Rovdyret står som bilde
på den verdslige stat.
therion, gr. = rovdyr, (det som river i stykker)
Rovdyret står som symbol for militærmakter. Hvorfor tror du Norge valgte en løve,
et rovdyr, som nasjonalsymbol i riksvåpenet?
Du kan lese forklaringen på den store prostituerte og hennes ritt på rovdyret i ÅPB
— Gresshoppene fra avgrunnen.
NB! Tabellen på neste side viser klart at Elijah ikke ble tatt opp til himlene slik så
mange påstår. Den viser at han var i Juda flere år etter at han skal være ‘tatt opp til
himmelen.’
90
En oversikt over konger og profeter
i Israel og Judea fra 931-721
År
JUDA RIKE
PROFETER
ISRAEL
PROFETER
931
927
913
910
909
895
886
885
887
882
874
872
853
852
848
841
841
835
814
798
796
793
790
753
752
752
751
742
740
732
721
Rehabeam, 17 år
Sisaks invasjon
Abia, 3 år
Asa, 41 år
Seras invasjon
Josjahfat, 25 år
Joram, 8 år
Akasjah, ca. 1 år
Ataljah, 6 år
Joas, 40 år
Amasjah, 29 år
Asarjah-Ussia, 52 år
Jotam
Hiskia, 29 år
Semajah
Iddo
Asarjah
Hamani
Jehu
Jehasiel, Elieser
Samaria, hoveds.
Jojahdas
Sakarjah
Jesajah
-
Jeroboam, 22 år
Nadab, 2 år
Basea, 24 år
Ela, 2 år
Simri, 7 dager
Omri, 12 år
Akab, 22 år
Akasjah, 2 år
Joram, 12 år
Jehu, 28 år
Jojahkas, 17 år
Joas, 16 år
Jeroboam, II, 41 år
Sakarjah, 6 mndr.
Sallum, 1 mnd.
Menahem, 10 år
Pekajah, 2 år
Pekajah, 20 år
Hosea, 9 år
-
Akia
Jehu
Mika
Elijah
Elisa, Joel
Jonas
Amos
Hosea
Obed
Samaria
inntas av
Sargon II.
Nordrikets
befolkning
føres til
Assyria,
721 f. Kr.
En direkte avskrift fra Studiebibelen
Om Elijah:
Fra Andre konge 02:01-15, Det norske bibelselskap:
2KO 02:01. Den gang Herren tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det slik
til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal.
[Gilgal: i Efraim. -> 5 Mos 11, 30.]
2KO 02:02. Elia sa til Elisja: “Bli du her; for Herren sender meg til Betel.” Men
Død i kjøttet, levende i ånden
91
Elisja svarte: ‘Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag
med deg.’ Så gikk de ned til Betel.
2KO 02:03. Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: “Vet du at
Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?” Han svarte:
“Ja, jeg vet det, jeg også. Ti bare stille!”
2KO 02:04. Så sa Elia til ham: “Bli her, Elisja, for Herren sender meg til Jeriko.” Han svarte: “Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg
vil ikke skille lag med deg.” Så gikk de til Jeriko.
2KO 02:05. Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: “Vet
du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?” Han
svarte: “Ja, jeg vet det. Ti bare stille!”
2KO 02:06. Nå sa Elia til ham: “Bli du her; for Herren sender meg til Jordan.”
Elisja svarte: “Så sant Herren lever, og så sant du lever selv: Jeg
vil ikke skille lag med deg.” Så gikk de videre sammen.
2K0:02:07. Da kom femti av profetdisiplene ut og stilte seg opp rett imot dem
et stykke unna, mens de to stod ved Jordan.
2KO 02:08. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte
vannet seg, og begge gikk over på tørr bunn.
<2 Mos 14, 21; Jos 3, 16>
2KO 02:09. Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: “Si hva du vil at jeg skal gjøre
for deg før jeg blir tatt fra deg.” Elisja sa: “La meg da få din ånd
i dobbelt mål!”
<5 Mos 21, 17>
2KO 02:10. Elia svarte: “Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg
når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.”
2KO 02:11. Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn
med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór
opp til himmelen i stormen.
<1 Mos 5, 24>
2KO 02:12. Da Elisja så dette, ropte han: “Min far, min far! Israels vogner og
hestfolk!” Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne
sine og rev dem i to stykker.
[min far: Slik tiltalte gjerne en disippel sin mester. Sml. Matt 23,
9.]
2KO 02:13 Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Han gikk tilbake
og stilte seg ved bredden av Jordan.
<1 Kong 19, 19>
2KO 02:14. Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: “Hvor
er Herren, Elias Gud?” Da Elisja slo på vannet, delte det seg, og
han gikk over.
2KO 02:15.
Profetdisiplene fra Jeriko som stod rett imot ham, så dette og sa:
“Elias ånd hviler over Elisja.” Og de kom imot ham og kastet seg til
jorden for ham.’
92
Død i kjøttet, levende i ånden
Hele dette avsnittet er tettpakket med symbolikk. Ikke bare er mye av Den første
pakten skrevet i bilder, men den utgjør også en mengde forbilder. Profeten Elijah var
et forbilde på døperen Johannes (MAT 17:10-13) mens Elisa var et forbilde på
Kristus, noe du forstår når du leser om Elisas ønske og overtakelse av Elijahs kappe
samtidig som han fikke dobbelt opp av Elijahs ånd.
Mye av forståelsen av Den første pakten ligger også i betydningen av selve navnet som hele tiden viser til gjerningen:
elijah = min Gud er Jehovah, el er kortversjonen av Gud på hebraisk, elohyim,
mens jah er kortversjonen av Gods egennavn Jehovah, Jah.
hallelujah = lovpris Jehovah
elisha = min Gud er redning. Du ser av navnet at det viser frem til Kristus.
Så til påstaden om at Elijah ble ‘tatt opp til himmelen.’ Det kan umulig stemme, for
noen år senere sendte han brev til kong Joram av Juda. Dermed kan vi fastslå med
stor sikkerhet at Elijah ble, med Guds kraft, forflyttet fra et sted til et annet, her på
jorden. DNB skiver at ‘han fõr opp til himmelen i stormen.’ Mange oversettere, særlig fra USA, skriver stormvind eller virvelvind. Enda klarere ville det blitt hvis de
hadde brukt ordet tornado. Ser du ikke da for deg en kraftig tornado som er i stand
til å flytte både biler og hele hus før de blir satt ned kanskje flere kilometer borte?
Det var det som skjedde med Elijah, men i ordnet form og ved Guds kraft. Og dette
skjedde i Nordriket under kong Joram.
Hvis så var at Elijah ble tatt opp ‘til himmelen,’ hva da med hesten og kjerra?
Kom de også ‘til himmelen?’ Er det hesten og kjerra til Elijah som skal kjøre rundt
på gater av gull i tid og tider? (ÅPB 21:20)
Det er en grunnleggende forutsetning hvis du vil forstå Bibelen, at du er klar
over at det ikke kan finnes noe som helt materielt i en åndelig tilværelse!
DNB viser også til Første Moses 05:24. Det viser til Enok som også ble tatt bort.
Og han ble ikke barte flyttet, men tatt bort fot godt. Og fordi Moses presenterer det
slik at det var Gud som stod bak, tolker de fleste dette slik at også Enok ‘ble tatt opp
til himmelen.’
Bibelen har et helt annet forhold til døden enn det moderne nordmenn har. De ser
på døden som er tragedie. Bibelen derimot fremstiller døden som er befrielse. Det
står til og med rett ut i Forkynneren 07:01 at ‘din dødsdag er bedre enn din fødselsdag.’
1MO 05:24. ‘Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.’
<6, 9; 2 Kong 2, 11; Hebr 11, 5>
Her skriver DNB at ‘Gud tok ham til seg,’ Og da er det ikke så rart at mang tror
han ‘kom til himmelen.’ Men i den hebraiske teksten (se side 94) står det bare ‘at
Gud tok ham bort,’ noe de fleste amerikanske oversettelsene har fått med seg. Gud
lot ganske enkelt Enok bli befridd fra de belastningene han ble utsatt for, ved at God
lot ham dø og selv begravet ham slik også var tilfellet med Aron, Moses, og ikke
minst Jesus.
Har du ikke lest hva Jesus sier i Johannes 03:13?
Død i kjøttet, levende i ånden
93
Så til det tilfellet der Elijah sendte brev til kong Joram av Juda:
Fra Andre krøniker 21:12-15, Det norske bibelselskap.
2KR 21:12. Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og i det stod det: Så
sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt i fotsporene til din far Josjafat og Juda-kongen Asa,
<2 Kong 8, 16-24>
2KR 21:13. men gått på de samme veier som Israels-kongene og fått judeerne
og innbyggerne i Jerusalem til å drive avgudsdyrkelse, slik Akabætten gjorde det, og fordi du tilmed har drept dine brødre, sønner
av din egen far, enda de var bedre enn du,
<2 Kong 8, 16-24>
2KR 21:14. så vil Herren la et hardt slag ramme ditt folk, dine sønner og koner
og alt det du eier.
<2 Kong 8, 16-24>
2KR 21:15. Selv skal du bli angrepet av en hard sykdom, en lidelse i innvollene
som vil føre til at tarmene til sist faller ut.
<2 Kong 8, 16-24>
Dette skjedde 06-08 år etter at Elijah var ‘tatt opp til himmelen.’ Hvis så var
tilfellet, kunne han da skrevet brev til kong Joram av Juda 06-08 år senere?
Og — ville Jesus da vært Førstegrøden?
Men hvordan kan vi vite at Elijah sende dette brevet til kong Joram etter at han
ble tatt opp til himmelen? Da må du sette det grundig in i den tabellen du finner på
side 100 og bruke den som utgangspunkt for dine utregninger. Det kan ta litt tid, men
er verdt innsatsen hvis du virkelig vil ha en grunnleggende kunnskap om dette.
I tillegg, finnes det noen eksempler fra Bibelen som er såpass klare at vi utvetydig
kan forstå dette? Ja, hvis vi bare ville slutte å fable for egen motor, men nøkternt
holde oss til Bibelens budskap, er den alltid selvforklarende. Og da må vi gå til
Gjerningene og apostelen Filip:
Fra Gjerningene 08:39-40, PAKTEN.
GJE 08:39. Da de kom opp av vannet, tok HERRENs* ånd Filip bort, slik at
evenukken ikke kunne se han mer. Og han reiste videre bort fra
vannet med stor glede.
GJE 08:40. Men Filip ble funnet i Asjdod der han drog omkring og forkynte
budskapet i alle byene til han kom frem til Cæsarea.’
Vi ser at Gud direkte forflyttet Filip slik at han kunne fortsette forkynnelsen der Gud
utvalgte ham til å forkynne. Det same skjedde med Elijah som var i Nordriket Israel
da han ble forflyttet, men som senere fortsatte sin forkynnelse i Sørriket Juda, ref.
brevet han sendte til kong Joram av Juda.
Og igjen: Det kan ikke finnes noen ting materielt i en åndelig tilværelse. Derfor døde
Jesus i kjøttet, som menneske, men han ble oppreist i ånden, som en åndelig person
og en Førstegrøde for Gud, den første av den nye skapningen. (2KO 05:17)
94
Den fjerde av fire hjørnesteiner til en moden forståelse av Bibelen:
Guds rike
Er Guds rike himmelen? I så tilfelle bare himmelen? Er også jorden en del av Guds
rike? Eller bare jorden? Er Guds rike Kristus? (MAT 12:28, LUK 11:20) Eller er
Guds rike noe helt annet — bare en følelse vi bærer inni oss? (NKJ-LUK 17:21)
Men, er det nå så viktig å forstå dette, da? Alle forstår jo redningen, nåden, blodet
og Jesu offerdød! Er ikke det nok? Hør hva Jesus selv sier om dette i Matteus 13:19:
‘Når noen hører ordet om Riket og ikke forstår det, kommer det av at den onde
røver bort det som ble sådd i hjertet hans. Dette er han som tok imot såkorn ved
veikanten. I MAT 13:23 trekker Jesus denne konklusjonen: Men den som tok imot
såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt og gir
avkastning; én hundre foll, én seksti foll, én tretti.’ Hør også hva Jesus sier i MAT
24:14, PAKTEN: ‘Og derfor skal budskapet om Riket bli forkynt over hele den
bebodde jord. Det skal være en vitneforklaring for alle folkeslag. Så skal enden
komme.’ Og da begynner vi å forstå vi hvor viktig det er å forstå budskapet om Guds
rike! Det var det Jesus forkynte. (LUK 04:43)
I MAT 05:03, i Bergpreiken, sier Jesus: ‘Velsiknet er de som har en fattig ånd, for
himlenes rike er deres.’ Ja, her kommer det klart fram at noe skal få himlenes rike i
eie. Men allerede i MAT 05:05 sier Jesus: ‘Velsignet er de ydmyke, for de skal arve
jorden.’ Forstår vi dette? Nei, ikke ennå, men de begynner å demre at noen skal være
i himlene mens andre skal arve jorden. Og det at noen skal arve jorden, viser til
Salme 37:11. I SAL 37:29 står dette enda klarere: ‘De rettferdige skal arve jorden
og bo på den til tiders tid.’ Av det kan vi slutte at dette var Guds menn fra Den første
pakten klar over, men at noen skal få himlene i eie, er en nyhet som Jesus forteller,
noe som få har vært klar over tidligere. Om vi ikke ser dette heilt klart for oss ennå,
ser vi iallfall at noen skal arve jorden og at andre skal få himlene i eie. Og da må det
være to adskilte grupper det er snakk om. Og, egentlig, er det ikke også slik det er i
dag?
Men det står jo rett ut i Bibelen at ‘det skal bli nye himler og en ny jord.’ Hvordan
passer det inn i alt dette? Da må vi ikke glemme de fire siste ordene i dette verset:
‘Hvor rettferdighet skal bo.’ (Andre Peter 03:13) Og det er det som er det nye: Satans
opprør mot Gud i himlene skal knuses (Åpenbaringen 12:07-12) og all djevelskapen
menneskene imellom her på jorden skal bort!
I MAT 06:09-13 lærer Jesus disiplene sine å be. Og selv om du kan ha bedt Far i
himlene tusener av ganger, har du kanskje aldri tenkt grundig igjennom hva det betyr: ‘Far i himlene, la ditt navn være hellig. La ditt rike komme, og la din vilje
Guds rike
95
skje på jorden og i himlene. —’ I MAT 28:18 sier Jesus: ‘Jeg skal få all makt i himlene og på jorden.—’ Kan Guds rike da være kommet? Nei, ikke før Jesus har fått all
makt i himlene — og på jorden! Vi leste også i Far i himlene at Guds vilje skal skje
både på jorden og i himlene. Hvis Guds rike bare består av det himmelske, hvordan kan hans vilje da også skje på jorden? Nå begynner det å bli klarere at Guds rike
utgjør både jorden og himlene: ‘La ditt rike komme og la din vilje skje på jorden
og i himlene.’
Vi leser videre: I Johannes kap. 10 forteller Jesus disiplene den kjente lignelsen om
at Jesus er den gode hyrden som gir sin sjel (liv) for sauene. Men i vers 16 sier han
noe som burde få alle til å sperre opp øyne: ‘Jeg har også andre sauer som ikke er
av denne kveen. De må jeg også lede og de skal høre min røst. Men det skal være
én flokk og én hyrde.’ Her forklarer Jesu disiplene, som alltid i bilder, om det
himmelske, men han sier også at han har en annen kvee med ‘andre sauer’ som han
også skal være hyrde for. Er den andre kveen med sauer de som skal arve jorden? Det
kan virke slik, selv om Jesus ikke sier det rett ut. Men finnes det noen plass i Bibelen
der dette blir sagt rett ut og så klinkende klart at all tvil blir feid til side? Svaret er
‘ja!’ To bibelvers skiller seg klart ut her: Vi leser videre til vi kommer til Gjerningene 03:21. Der står: ‘Ham skal himlene ta imot inntil de tider kommer da alt
det skal gjenopprettes som Gud har talt om ved alle sine hellige profeters munn
siden begynnelsen av denne tidsalder.’ Her er det altså noe som skal gjenopprettes!
Og en forutsetning for at noe skal gjenopprettes, må jo være at noe er gått tapt eller
blitt ødelagt. har menneskene noengang hatt noe i himlene som er gått tapt? Selvfølgelig ikke! Hva med jorden? Helt klart! På grunn av Adams synd har vi mistet muligheten til tiders liv som fullverdige mennesker uten synd, nød, død og elendighet.
Det er derfor uten tvil det som Adam forskuslet her på jorden Jesus skal gjenopprette! Og gjennom sin offerdød har han allerede gjort gjenopprettelsen klar for
alle som vil ta imot den! Det er likevel langt frem. Men, hvilke profeter blir det vist
til? Nesten alle, for de aller fleste profetier inneholder utsagn om gjenopprettelsen
av Guds rike på jord, men siden de aller fleste tror at de kommer til himmelen og får
tiders liv når de dør, forstår de ikke dette og tror at det er en ny storhetstid for staten
Israel her på jorden det er snakk om. Det stemmer ikke! Les SAL 37, SAL 72, SAL
96, SAL 98, Esekiel 37, Hosea 14, Joel 03:23-26, Amos 09:11-15, Obadjah 17:21,
Mika 07:14-20, med flere.
Vi leser videre til vi kommer til Efeserne: Da blir det slutt på all tvil og uklarhet om
hva Guds rike er. Les hele det første kapitlet, men legg spesielt merke til EFE 01:10.
Der skriver Paulus om ‘en administrasjon som hører tidenes fylde til: Da skal Gud
sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er
på jorden.’ Og først da er Guds rike opprettet!
Ja, så ble det endelig helt klart: Guds rike skal være en enhet under Kristus, både
det som er i himlene og det som er på jorden. Men, legg merke til at uttrykket
96
Guds rike
‘Guds rike’ og ‘himlenes rike’ i Matteus blir brukt om hverandre, og da noen ganger
om bare det himmelske og andre ganger både om det jordiske og det himmelske. Det
er bare Matteus som bruker uttrykket ‘himlenes rike.’ Greit! Nå vet vi at både jorden
og himlene utgjør Guds rike, og at både jorden og himlene skal utgjøre en tiders enhet under Kristus. Med disse klare bibelske uttalelsene blir betydningen av Guds rike
enkelt og greit å forstå, men kanskje vanskeligere å akseptere for noen av de gamle
vinsekkene.
Men hvem er ‘de fattige i ånden’ som skal eie himlene og hvem er de ‘ydmyke’
som skal arve jorden? Hvem skal utgjøre Guds himmelske kvee, og hvem er ‘de
andre sauene’ som skal utgjøre den jordiske kveen?
På jorden
La oss være litt jordnære og se på jorden først. Spørsmålet som kan være naturlig å
stille seg, blir: Hvordan hadde det vært på jorden hvis Adam ikke hadde syndet; vært
ulydig mot Gud? Jo, han hadde gått her på jorden ennå og vært like ungdommelig
som da Gud blåste livspusten gjennom hans nese slik at han ble en levende sjel. Han
hadde hatt tiders liv på jorden uten synd, nød, død og elendighet. Det var det
han forskuslet, og det er det som skal gjenopprettes!
Først og fremst: Alle som har dødd før Jesus led offerdøden for menneskenes synder, skal gjenoppstå til dommen her på jorden. Ingen av dem skal bli oppreist i ånden
til tiders liv i himlene. Hvordan vet vi det? Jo, Jesus sier det rett ut selv i JOH 03:13,
og det så klart at ingen trenger å være i tvil om hvordan det skal forstås: ‘Ingen har
steget opp til himlene, bortsett fra han som kom ned fra himlene, det er Menneskesønnen.’ Å avvise en så klar uttalelse som dette, er det samme som å drive
Jesus til løgner! Men veldig mange kristne gjør det hele tiden uten å ville innrømme
det.
Peter bekrefter det samme i sin tale til jødene i Gjerningene 02:34 rett etter at Gud
hadde opprettet sin første menighet i Jerusalem, Guds og Kristi menighet. Han sier:
‘For David fôr ikke opp til himlene, men han sier selv: Herren (Jehovah) sa til min
Herre (Messias): Sitt ved min høyre hånd til jeg får dine fiender til din fotskammel.’
(SAL 68:19) Jesus sier det samme om døperen Johannes i MAT 11:11: ‘Sannelig sier
jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke fremstått noen større enn
døperen Johannes. Men den minste i himlenes rike er større enn ham.’ Og her snakker Jesus om den himmelske del av himlenes rike. Og i vers 13: ’For alle profetene
og loven profeterte fram til Johannes.’ Her viser Jesus klart at Johannes døde under
Den første pakten. Det er også slik at de som er blitt oppreist fra de døde, medregnet
Lasarus, bare ble gjort levende i legemet, og ikke i ånden. Det betyr at de fortsatte
å leve her på jorden til de igjen måtte dø for Adams synd. Først da forhenget i templet revnet ved Jesu død, symboliserte det at adgangen til den himmelske delen av
Guds rike ikke lenger var stengt for menneskene! (MAT 27:52)
Guds rike
97
I Første korinter står: ‘Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og han er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.’ Dette betyr i klar tekst at av alle mennesker som
er sovnet inn, er Jesus den første som er gjenoppstått i ånden til et liv i det himmelske. I Første Peter 03:18, PAKTEN; står: ‘— Han døde i kjøttet, men ble gjort levende
i ånden.’
Og i GJE 10:40, PAKTEN, står: ‘Men Gud reiste ham opp på den
tredje dagen og tillot at han stod synlig frem.’ Og alle forstår at hvis Jesus var
oppstått som menneske, var det ikke nødvendig for Gud å tillate at han stod
synlig frem. Vi mennesker har bare en måte å stå frem på — synlig.
Et spørsmål, forresten: ‘Hvis det var slik at at Guds trofaste menn og kvinner ble tatt
opp til himlene før Jesu offerdød, hva var da vitsen med hans død? Hadde hans
lidelse på jorden da vært nødvendig?
De blant jødene som kjente skriften, tenkte ikke på annet enn en jordisk oppstandelse. Hør hva Martha sier til Jesus i JOH 11:24 da Jesus sier om Lasarus: ‘Han
skal stå opp igjen.’ Martha sier til ham: ‘Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen på den siste (Herrens) dag.’ Da sier Jesus, i vers 26, noe merkelig til henne:
‘Den som lever og tror på meg, skal aldri i tider dø. Tror du dette?’ Det finnes altså
en gruppe mennesker som aldri skal dø! Hvem er disse? Jo, de utgjør den gruppen
som skal være her på jorden; den gruppen som kommer ut av den store trengselen og
dermed går rett inn i de tusen år uten først å måtte dø. Les om den gruppen i
Åpenbaringen 07:09-17.
I tillegg skal alle som blir oppreist fra gravene her på jorden på dommens dag, de av
dem som på dommens dag blir funnet verdig til tiders liv i Guds rike, fortsette å leve
her på jorden. Alle forstår jo at ingen kan først bli oppreist til tiders liv i ånden i
himlene (Den første oppstandelse, ÅPB 20:06) og deretter oppstå til dommen i
kjøttet her på jorden. (GJE 24:15) De som står opp her på jorden, får ta del i den
andre oppstandelsen. Mange av disse kommer til å ta samme valg som Adam og bli
utryddet en gang for alltid. (ÅPB 20:07-10) Det er den annen død. De som unngår
den annen død, skal så leve i tider her på jorden.
Alle forstår jo at ingen først kan bli oppreist til tiders liv i ånden i himlene for
deretter å gjenoppstå til dommen i kjøttet her på jorden!
I himlene
Vi vet at Jesus fôr opp til himlene, og at han var førstegrøden av dem som var sovnet
inn. Og han skal herske over jorden og i himlene i over tusen år, som er Herrens
dag/tid. De tusen år utgjør ‘dommens dag.’ Det er i denne perioden de døde skal
gjenoppstå til dommen, og dommen er avgjørelsen om hvem som skal utryddes eller
få tiders liv — her på jorden. I denne perioden skal Jesus herske som overprest,
konge og overdommer etter Melkisedeks ordning. (Første Moses 14:18-24, HEB kap.
07 og 08)
98
Guds rike
Men, skal Jesus regjere alene som øversteprest, konge og overdommer i De tusen år?
Nei, han har utvalgt en helt spesiell gruppe av rettferdige og trofaste mennesker som
sine åndelige medprester, medherskere og meddommere!
Så tilbake til Efeserne, kap. 01. Vi fortsette der vi slapp, i vers 10. Og vi går direkte
til vers 13 og 14. Der står: ‘I ham ble også dere da dere kom til tro, beseglet med Den
hellige ånd, løftets ånd, som er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte
eiendommen, til pris for hans herlighet.’ Her hører vi om en gruppe som er satt segl
på. Og hvem er satt segl på? Forresten, hva vil det si å være beseglet?
Guds segl viser at de tilhører Gud. Men hvem? Hvor mange? Ingen visste tallet på
på dem som var satt segl på før Johannes fikk se det i Åpenbaringen.
Hvis vi så går til Åpenbaringen 07:04, er er det en direkte fortsettelse av der Paulus
sluttet. Der står: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: Ett hundre og
førtifire tusen av alle Israels barns stammer var beseglet.’ Deretter ramser Johannes opp navnet på de stammene som de 144.000 skal komme fra. Mange henger seg
opp i uttrykket ‘Iraels barns stammer’ og påstår at dette bare gjelder for jødene. Så
er ikke tilfellet, for Jesus har forkastet jødene, ikke som enkeltindivider, men som en
utvalgt gruppe. (MAT 21:43) Det finnes altså ikke lenger noe utvalgt jordisk presteskap slik levittene utgjorde; bare det åndelige himmelske med Jesus som overprest.
Men alle er enige om at vi skal stå frem for dommen. I MAT 19:28 kaller Jesus også
alle som skal stå for dommen for ‘Israels tolv stammer.’ I tillegg er ikke de tolv stammene som er ramset opp i Åpenbaringen, identisk med Israels tolv fysiske stammer.
F.eks. var ikke Josef en av de opprinnelige stammene, og heller ikke Levi (prestene).
Efraim er også utelatt, og til slutt ser vi at Dans stamme er utelatt. Da forstår vi at
dette er profetisk billedtale. Tallet tolv i Bibelen symboliserer det himmelske og står
alltid som bilde på det som er fulltallig, jfr. et dusin. Det var 12 stammer, 12 disipler,
12 porter inn til Jerusalem, og tallet 144.000 går også opp i 12, osv. I tillegg til disse
144.000 som er satt segl på, finnes bare én til som er satt segl på: Jesus Kristus!
(JOH 06:27) Og i Åpenbaringen 14:01 står: ‘Deretter så jeg, og se, et Lam stå på
Sions berg, og sammen med ham de 144.00 som hadde hans Fars navn (segl)
skrevet på pannene sine.’ Og i ÅPB 14:03, bare to vers senere, står det ganske klart
at det bare er disse 144.000 som har fått en himmelsk utvelgelse: ‘— og ingen kunne
lære den sangen uten de ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra
jorden.’ Stort klarere kan det vel ikke sies? Hva er så hensikten med å oppreise et
begrenset antall på 144.000 til et tiders og åndelig liv, den første oppstandelsen, i
himlene? Både Paulus og Johannes, og også Jesus, forklarer dette ganske klart: ‘I
gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, skal også dere som
har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tov stammer.’ Her ser vi klart at
de er utvalgt til å være Jesu meddommere på dommens dag. Paulus bekrefter dette
i Første Korinter 06:02-03, PAKTEN: ‘Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis dere skal dømme verden, er dere da uverdige til å dømme i småsaker?’
Guds rike
99
Til sin gode venn og medarbeider Timoteus skriver Paulus i Andre Timoteus 02:1112: ‘Dette er troverdige ord: Dersom vi døde med ham, skal vi også leve med ham.
Hvis vi holder ut, skal vi også herske med ham.’ Og her ser vi at Paulus er klar over
at de hellige også skal være Kristi medherskere.
I Åpenbaringen 03:21 sier Jesus gjennom en av Guds budbringere: ‘Den som seirer,
vil jeg gi å sitte med meg på min trone, slik jeg også har seiret og satt meg på min
Fars trone.’ Les nå nøye det som står skrevet i Åpenbaringen 05:09-10: ‘De sang en
ny sang og sa: ‘du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble
slaktet og har med ditt blod frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, folk
og folkeslag, og gjort oss til konger og prester (her ser vi at de også skal utgjøre
Guds presteskap med Jesus som overprest) for vår Gud. Og vi skal herske over
jorden.’
Tenk nøkternt nå: Hvis alle var i himmelen, hvordan kunne da noen herske på, eller
over, jorden? (Jeg ser her fullstendig bort fra Adventistenes påstand om at jorden
skal ligge tom og øde i De tusen år. Det finnes ikke grunnlag for en slik påstand i
Bibelen. Det bygger på en feiltolkning av Ellen Gould White, adventistenes
profetinne. Det hun forvirrer med, er profetenes utsagn om at landet Judea, jorden
i Judea, skal ligge brakk de sytti årene jødene er i fangenskap i Babylon, Andre
krøniker 36:21, og profeten Jeremia. Les også Jesajah 05:06 m.fl. Og slik ble det!)
I Åpenbaringen 20:04 ser vi også at de hellige skal herske med Kristus i de tusen år
som er dommens dag. ‘— og de levde og regjerte med Kristus i tusen år.’
Konklusjon:
Guds rike består av både himlene og jorden. Det som ble ødelagt av Adam da han
syndet, skal gjenopprettes her på jorden av Kristus. Til å utføre denne gjerningen har
han utvalgt 144.000 trofaste tjenere som skal være hans medprester, medherskere og
meddommere etter Melkisedeks ordning i de tusen år. Sion er bildet på Kristi maktsenter slik Sion også utgjorde kong Davids maktsenter. Den nye Jerusalem jfr. Jerusalem, Davids hovedstad, er Kristi herredømme sammen med de 144.000 som da skal
herske fra himlene og utøve sin rettferdighet over hele jorden. (ÅPB 21:22-27) Etter
at de tusen år er ovr, skal Kristus igjen overlate makten til Gud den allmektige. (1KO
15:20-28)
Og først etter at de tusen år er omme, skal Satan igjen slippes løs for en kort stund
før han blir utryddet av Gud selv. (ÅPB 20:07) Og da har Gud bekreftet sitt klare utsagn: ‘Hevnen er min.’ (5MO 32:35)
Deretter skal de som har vært lydige mot Gud, få tiders liv her på jorden. Å bli
gjort levende igjen betyr da gitt tiders liv
100
Herrens tid — Jehovahs dag
BIBELENS SJU TIDER
Hele Bbelen er inndelt i bare sju tider, og det er langt fra tilfeldig, for tallet sju i
bibelsk sammenheng viser alltid til det som angår jorden. Og da betyr tallet sju ikke
alltid bokastavelig sju, men står som bilde på det som er totalt, vanligvis det som er
av Gud, men ikke alltid. Det kan også vise til det som er av Satan, men det viser
alltid, når tallet blir brukt billedlig, til det som er totalt, jfr, tidenes sju verdensriker,
de sju rovdyrene, som igjen er bilder på det politiske og militære systemet som disse
sju verdensrikene representerer. Det siste av disse sju verdensrikene, det angloamerikanske, er nå. Når f.eks den sjuende dagen er hellig, hellig = satt til side, da
gjelder også dette totalt, men det er av Gud. Og når Bibelen er inndelt i sju tider, er
også den ordningen av Gud.
Få er klar over at Bibelen er inndelt i sju tider. Derfor er det mye fabling i forbindelse med de siste tider. Men når Bibelen viser til de siste tider, er det ikke den såkalt
endetiden den viser til, men til de tre siste av Bibelens sju tider.
Og det er bare de tre siste tidene i Bibelen som har fått navn. De er jødenes tid, folkeslagenes tid og Herrens tid.
For å gjøre de fire første tidene klarere og lettere oversiktlig, har jeg også satt navn
på disse tidene, men da er det viktig å være klar over at det kun er gjort av praktiske
hensyn. Det er ikke et forsøk på å presentere de navnene som bibelske. Selve tidene
er bibelske, men ikke betegnelsen av navnene, jfr. f.eks De tusen år. Det er ikke en
bibelsk betegnelse. Bibelen skriver De tusen år.
Skillet mellon en tid til en annen i Bibelen, viser til drastiske hendelser i verdensutviklingen basert på Guds plan for gjenopprettelsen av det Adam ødela da han brøt
Guds bud. Hele Bibelen handler om det. Og her får du Guds plan presentert i kronologisk rekkefølge og med korrekte tidshenvisninger.
01. BIBELENS FØRSTE TID: DEN FØRSTE URTID
Naturlig nok begynner Bibelens første tid med Adam og skapelsen. Og det gikk da
ikke lenge før jorden ble underlagt synden, ulydigheten mot Gud. Johannes skriver
i Første Johannes 03:04, PAKTEN: ‘Alle som gjør synd, bryter loven, for synd er
lovbrudd.’ Og hvilken lov brøt Adam? Han var jo ikke underlagt Moses’ lov. Helt
korrekt. Han var underlagt Guds direkte lov. I 1MO 02:16-17, NKJ, står: ‘Og Herren
(Jehovah) Gud bød Adam og sa: “Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, 17 men av
treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For for på den dagen du gjør det,
skal du sannelig dø!”
Herrens tid — Jehovahs dag
101
Og det var den loven Adan brøt da han førte verden ut i synd. Og slik fortsatte verden
å utvikle seg helt til synden var så omfattende at Gud angret på at han hadde skapt
mennesket. Og derfor sendte han vannflommen for å utrydde all djevelskap fra jorden, bortsett fra åtte rettferdige sjeler. Og da det skjedde, var det slutt på den første
tiden. Den varte fra anno domino, det Herrens år, 01-1656. Vannflommen skjedde
altså i det tiende slektsledd etter Adam, i år 1656. Dette kan du selv regne ut hvis du
følger Bibelens oversikt over ættetavlene, og de som blir nevnt, er alltid de som fører
sæden videre frem til Kristus. — Nå er den første av Bibelens sju tider over.
02. BIBELENS ANDRE TID, DEN ANDRE URTID
På’n igjen. Nå er Noah i den samme situasjonen som Adam var i for 1656 år siden.
Og Gud pålegger Noah å formere jorden og legge den under seg. Og denne gangen
fungerer det, for Gud har nå avviklet den muligheten som førte til at gudesønnene
kom til jorden og formerte seg med jordens vakre kvinne, dem som de begjærte. Og
det var avkommet av disse gudesønnene og jordens vakre kvinner Gud sendte vannflommen for å utrydde. (1MO 06:01-08) Men det var likevel bare et tidsspørsmål før
synden igjen utvikler seg.
Så kommer neste trinn i Guds totale plan. I år 2048 etter Adam blir Abram født, og
han var et rettferdig menneske som Gud hadde en helt spesiell plan for. Abrams fødsel danner skillet mellom den andre tiden, den andre urtid, og den tredje tiden, patriarkenes tid. Bibelen forteller forholdsvis lite om tiden mellom Noah og Abram, men
tiden går sin gang og Gud velger hele tiden ut de mest rettferdige menneskene for å
føre sæden videre frem mot Kristus.
03. BIBELENS TREDJE TID, PATRIARKENES TID
Nå tar Gud et stort skritt i retning av å gjennomføre sin nye plan. Og hva går den ut
på? Det hele Bibelen handler om, er å gjenopprette den opprinnelige Guds plan som
Adam ødela med sin ulydighet: Et sorgfritt og tiders liv her på jorden uten nød, død
og elendighet helt i pakt med Guds lov, altså uten synd. Og det er nettopp derfor han
velger ut Abram og ber ham dra bort fra sin fars hus til et fremmed land som Gud vil
vise ham. Og på grunn av Abrams trofasthet og rettferdighet gir Gud Abram to løfter;
den ene bare som et løfte, det andre også som et løfte, men det ble gitt med en ed.
Det første løftet som Abram fikk var dette, i 1MO 13:14-15, NKJ: ‘Etter at Lot hadde
skilt lag med ham, sa Herren (Jehovah) til Abram:
“Løft nå blikket og se fra det stedet du er, nordover, sørover, østover og vestover. 15
For hele det landet* du ser, gir jeg deg og de av din sæd i tider.”
*jorden
Det er Guds løfte til Abraham om at hans etterkommer skal leve et tiders liv på jorden gjennom Kristus. Og da Jesus døde, døde han like klart for den store, hvite flokk,
de jordiske, som han døde for de få utvalgte, de himmelske. Hvis du leser Efeserne
01:10 vil du se hvor klart det står der.
102
Herrens tid — Jehovahs dag
Og hvis du leser disse to versene med omtanke, vil du se at dette ikke har noe som
helst med Israels grenser å gjøre, men viser til alt det Abram kunne se av jorden. Og
det er det jordiske som er den egentlige gjenopprettelsen. (GJE 03:21)
Det løftet som Abraham fikk ved en ed, kan du lese om i Første Moses 22:15-18.
Dette viser også til Jesus, men nå til den vesle flokken som skal regjere med Kristus
fra himlene i De tusen år, førstegrøden med Jesus som skal få en himmelsk oppstandelse, de hellige, de utvalgte, de 144 000. (ÅPB 14:01-05)
Det står stor strid om tallet 144.000. mye fordi det er en del av Jehovas vitners forkynnelse. Men her er Bibelen helt klar, for det levittiske presteskapet var et forbilde
for dette himmelske presteskapet. Hvis du setter deg grundig inn i inndelingen av det
levittiske presteskapet, vil du se at det melkisediske presteskapet er inndelt etter
samme mønster. Så om du godtar eller avviser dette, er bare et spørsmål om hvor ærlig du vil være mot Guds ord, og til sjuende og sist mot deg selv. Og det er ikke slik
at det er viktig å ta vare på din barnetro. Hvis den er feil, er det viktigere å forkaste
den! Jeg kejenner en muslim også, jeg, som holder fast på sin barnetro. Og hvis du
hadde vært født i Roma, ville din barnetro høyst sannsynlig vært katolisismen.
Patriarkenes tid går noe lenger frem i tid enn bare under patriarkene, som vanligvis
regnes som Abraham, Isak, Jakob, og Jakobs tolv sønner. Deretter følger Guds plan
gjennom et styre av dommere. Og slik er det helt til Israels sønner begynner å jamre
seg og vil heller ha en konge til å regjere over seg enn et dommerstyre. Og Gud godtar til slutt dette. Og dermed ble benjamitten Saul innsatt som konge over Israels tolv
stammer. Han regjerte i rundt 40 år. Men det fulgte lite velsignelse med hans kongedømme fordi han var ikke utvalgt av Gud. Og han var heller ikke av Juda slik kong
David var. ‘Kongespiret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven.’ (1MO
49:10) Og vi skal se at denne profetien ikke bare viser til den israeittiske kongeslekten, som var Judas etterfølgere, men direkte til Kristi tiders herredømme. Ut fra den
profetien ser vi også at Gud hadde forutsett at israelittene ville ha et kongedømme.
Og for at det skulle fungere etter Guds plan, valgte han ut en ung gjeter som sin fremtidige konge over israelittene, David. Og ved innsettelsen av David som konge i
Israel, går vi inn i den fjerde og siste tiden som Bibelen ikke presenterer ved navn,
kongenes tid.
04. BIBELENS FJERDE TID, KONGENES TID
Innsettelsen av David som konge setter et klart skille for utviklingen i Israel, for
Davids kongedømme er et klart forbilde på Jesu himmelske kongedømme, slik også
det levittiske preseskapet var at forbilde på Jesu himmelske presteskap. Det er med
utgangspunkt i Davids kongedømme Jesus viser til det himmelske Sions berg og det
nye Jerusalem. Men jeødene var ikke klar over at opprettelsen av Davids kongedømme viser til Jesu himmelske herredømme, hans nærvær. De tok det bokstavelig
og trodde at Jesus rent fysisk skulle gjenopprette Davids kongedømme på jorden slik
Herrens tid — Jehovahs dag
103
at de da ville gå inn i en ny storhetstid. Men husk hva Jesus sa til Pilatus: ‘Mitt rike
er ikke av denne verden.’ (JOH 08:23)
Davids slekt fortsatte å regjere i Israel, noen på godt, andre på ondt, helt til den siste
selvstendige kongen av Davids hus, Jojakin, ble bortført til Babylon av kong Nebukadnessar i år 607 f.v.t. Jerusalem ble beleiret og inntatt ved to forskjellige anledninger, men det var ved denne andledningen kong Davids rike opphørte. Riktignok ble
enda en av Davids sæd innsatt på tronen, men da som vasallkonge under Nebukadnessar. Davids egentlige kongedømme opphørte altså i år 607 f.v.t. Og etter det ble
ikke Israel et fritt land før i 1948 da FN godkjente opprettelsen av den verdslige
staten Israel. Men legg merke til at da det skjedde, inkluderte det ikke hele Jerusalem. ‘Jerusalem skal ligge nedtrampet av folkeslagene inntil folkeslagenes tider er
utgått.’ (LUK 21:24, NKJ)
Og Israel fikk ikke full kontroll over Jerusalem før etter 06-dagers krigen i 1967.
Da hadde altså Jerusalem ligget under fremmed styre i hele 2574 år! Og ut fra Lukas,
selv om vi ikke ut fra denne profetien kan finne et bestemt år, vet vi iallfall at når
dette skjer, da er folkeslagenes tid forbi og Herrens tid begynt.
Men, hvor langt inn i Herrens tid er vi når dette skjer?
05. FOLKESLAGENES TID
Etter at Davids kongedømme er lagt i grus av Nebukadnessar, går vi rett over i folkeslagenes tid, og forbildet for den tiden er nettopp kong Nebukadnessar. Det er også
han som utgjør forbildet for folkeslagenes tid. Og nå går vi inn i den tredje siste av
Bibelens sju tider, og dermed de siste tider. Og da forstår vi også at de siste tider
langt fra er identisk med selve endetiden. Men i den forbindelse er det mange rare
tolkninger.
Og nå gjelder det å følge med, for nå skal kong Nebukadnessar utgjøre forbildet for
folkeslagenes tid, og vi skal se at vi med Nebukadnessar som forbilde kan regne ut
folkeslagenes tid fra førte til siste år. Og da må vi også være klar over at et bibelsk
år, eller en bibelsk tid, alltid er 360 dager. De brukte altså ikke vår tidsregning på den
tiden.
Fortellingen om kong Nebukadnessar finner vi i Daniel. Og i Daniel, kap. 04 og 05,
leser vi om kongens drøm og Daniels tydning av drømmen. Med det samme Danie
hadde tydet den, mistet kongen forstanden og trodde han var et dyr. Og i sju år åt han
gress sammen med dyrene. Denne sjuårs perioden står som bilde på folkeslagenes
herredømme over Israel. Og hvis du gjør noe så enkelt som å regne en dag for ett år,
noe som er Bibelens norm for utregning av profetier, og særlig blir denne normen
brukt som straff for ulydighet mot Gud.
104
Herrens tid — Jehovahs dag
I Fjerde Moses 14:34, NKJ, står, og dette er igjen straffen over Israels sønner fodi
de ikke stolte på Gud og vegret seg mot å innta landet Kanaan: ‘Ut fra hvor mange
dager dere speidet på landet, førti dager, skal dere bære skylden i førti år, ett år for
hver dag. Dere skal kjenne at jeg står imot dere.’
Etter det samme prisippet for straff, og Nebukadnessars erobring av Israels var nettopp en straff for Israels ulydighet, vil du se at tiden etter at Davids kongedømme var
lagt i grus og frem til Jesus overtar herredømmet i himlene, går 360 dager x 07 =
2520 år. Og hvis vi regner 2520 år fra år 607, kommer vi frem til 1913. Da ble jeg
temmelig paff, for her mangler bare ett år på å samstemme med Jehovas vitners
forståelse av at Jesus overtok makten i det himmelske i 1914. Da la jeg det vekk en
stund, men ikke uten at det av og til dukket opp i tankene. Hvorfor manglet jeg et år?
Så tro meg eller ei, men det såkalte null-problemet eksisterer ikke! Rett årstall er
egentlig 1913, ikke 1914. Jehovas vitner kan heller ikke forklare hvor de får dette ene
ekstra året fra! De har bare tatt det for gitt at den såkalte null-problematikken er reell
og dermed plusset på et år! Og slik stemmer det også med utbruddet av Den første
verdenskrigen.
Du husker kanske det hysteriet som oppstod omkring årskiftet fra 1999 til år 2000?
Det var ikke ende på alt det fryktelige som kom til å skje da! En teori var at vi kom
til å miste ett helt år, året null. Men ved nøkern omtanke var det lett å forstå at det
ikke kunne skje, for da ville vi ha mistet ett år for hvert tiende. Men det har bare
skjedd en gang i verdenshistorien at vi har gått fra minus ett år, til året null, og så til
pluss et år. Og det er når vi går fra pluss til minus de hevder at vi mister ett år, ikke
i virkeligheten, men under utregningen. Det stemmer ikke!
Når jeg så, etter flere års grublinger, plusset på det ene året, kom jeg frem til 1914.
Og da var jeg også 100% sikker på at det stemte med selve profetien. Jeg har også
mange flere indisier enn dette som underbygger den påstanden, og de kommer etter
hvert, og da med henvisning til aktuelle bibelvers. Men det stemte ikke!
Folkeslagenes tid fortsetter altså helt frem til 1913. Og deretter går vi inn i Herens
tid, altså Jesu nærvær, når han begynner å utøve sin makt fra himlene. Men, hvis
forkeslagenes tid er den tredje siste av Bibelens sju tider og Herrens tid er den siste,
hvir blir det da av den nest siste tiden, jødenes tid? Og da er det av avgjørende
betydning å være klar over at de sju tidene ikke følger etter hverandre, for jødenes
tid løper parallelt med folkeslaenes tid, fra år 455 f.v.t til år 36 v.t.
Jødenes tid blir grundig forklart av Daniel i profetien og De sytti ukene. Den er ikke
vanskelig å forst, men det virker forvirrende at det her er to profetier flettet inn i en
og samme profeti. Det er det som gjør den vanskelig, for den andre profetien som
ligger flettet inn sammen med profetien om jødenes tid, De sytti ukene, handler om
Jerusalems ødeleggelse i år 70 v.t.
Herrens tid — Jehovahs dag
105
Jeg skriver her ned hele profetien, men den delen av profetien som handler om
Jerusalems ødeleggelse, setter jeg da i klammer. Og etterpå skriver jeg hver profeti
for seg. Og da vil du oppdage at det blir forholdsvis klart, men alt etter hvor mye
bibelkunnskap du sitter inne med.
NB! Hvis du har over tid vært underlagt andre menigheters forvirring på dette
området, vil du sannsynligvis ha vanskelig for å skjelne det. For det er ikke selve
Guds ord som er vanskeligst å forstå for en bibelleser, men det er å sortere ut fra Bibelen all vranglæren som vi er oppdradd på, særlig gjennom Den norske kirke. Hvis
Bibelens budskap var blitt presentert korrekt uten Pavens og Luthers innflytelse,
hadde alle forstått Bibelen, tro det eller ei.
06. JØDENES TID
De sytti uker:
DANIEL 9:24, NKJ: ‘Sytti uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige stad, til å
innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet, og til å salve Det
aller helligste.’
DANIEL 9:25, NKJ: ‘Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og
bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten, kommer, skal det være sju
uker, og sekstito uker . Gaten* og vollgraven skal bli bygd opp igjen, men i tider med
trengsel.’
DANIEL 9:26, NKJ: ‘Etter de sekstito ukene (pluss de sju første = seksti ni uker, og
da er dedt bare en uke igjen) skal Messias bli utryddet. Ingenting skal han ha. [Folket
til en fyrste som skal komme, skal ødelegge staden og helligdommen. Slutten på det
skal komme med en flom. Inntil enden skal det være krig, ødeleggelser er fast bestemt].’
DANIEL, 09:27, NKJ: ‘Han skal stadfeste en pakt med de mange i en uke. (Sju uker,
seksti to iker og en uke er tilsammen sytti uker.) Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. [På styggedommens vinger skal det komme en som ødelegger.
Det skal vare inntil den fastsatte enden skal bli utøst over den som ødelegger.]
For å gjøre profetien om jødenes sytti uker og Messias’ komme med oversiktlig tar
jeg ut profetien om Jerusalems ødeleggelse som en adskilt profeti:
‘Folket (Romerrikets hær) til en fyrste (den romerske keiseren) skal ødelegge staden
(Jerusalem) og helligdommen (templet) Slutten på det skal være som en flom (romerhæren som kom over hele Judea som en oversvømmelse) Inntil enden (til Jerusalem
og templet er ødelagt) skal det være krig, (romerhæren kriget både med Egypt og
Judea på samme tid. Og i Judea var det ikke bare Jerusalem som ble nærmest utslet-
106
Herrens tid — Jehovahs dag
tet, men også mange andre av byene rundt om i Judea og Galilea, bl.a. Peter og Jakob, Filip og Matteus’ hjemby, jfr. Jesu fordømmelse over byene i Matteus 11:20-24)
ødeleggelse er fast bestemt. (Jerusalems ødeleggelse var Guds straffedom over
jødene for å ha drept Jesus, jfr. Jesu dom over Jerusalem i Lukas 21:20-24. Han gråt
over byen, for han visste at det var ingen vei tilbake).
Så til profetien om jødenes sytti uker:
DANIEL 9:24, NKJ: ‘Sytti uker er fastsatt for dit folk og for den hellige stad for å
innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besgle syn og profet, og til å salve det aller helligste.’
Dette første verset er en generell beskrivelse av det som skal skje. Hvor lenge er sytti
uker? Bibelen følger samme prinsipp som før, én dag er ett år. Sju uker er 07 dager
= ett år = 49 år, 62 uker = 434 dager = 434 år, en uke = 7 dager = 7 år, tilsammen 490
år. I løpet av denne tiden skal de ‘innelukke overtredelsen, gjøre slutt på syndene,
gjøre soning for misgjerning, føre fram tiders rettferdighet, besegle syn og profeti,
og til å salve Det aller helligste.’
Alle disse oppramsingene viser til den siste uken da Jesus skal lide og dø med det resultat at alt det da skjer. At han skl salve Det aller helligste, viser da ikke til templet
i Jerusalem. Det har vært salvet, innsatt, i århundreder. Det aller helligste som nå blir
salvet, innsatt, er Guds himmelske ordning. Da forhenget revnet i templet, viste det
at Det aller helligste nå var tilgjengelig for de få som var utvalgt til en himmelsk herlighet, det melkisediske presteskapet.
DANIEL 09:25, NKJ: ‘Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og
bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten, kommer, skal det være sju
uker, og sekstito uker . Gaten* og vollgraven skal bli bygd opp igjen, men i tider med
trengsel.’
Her kommer et avgjørende utsagn: ‘Fra ordet om å gjenreise å bygge opp igjen Jerusalen går ut —’ Når var det?
Da må vi til profeten Nehemjah som viser til kong Ataxerxes tjuende regjeringsår.
Ut fra verdenshistorien var det i år 457 f.v.t. Men ordet om å bygge opp igjen
Jerusalem gikk ikke ut før to år senere, da kongen i Nehemjah 02:08 sendte ut brev
om at Nehemjah skulle få tømmer fra kongens skoger til dette. Da begynte den først
uken i år 455 f.v.t. Til å bygge opp igjen muren og byportene gikk det 49år, den første uken. Da er vi kommet til år 406 f.v.t. Og denne perioden, de ca siste 450 år før
Kristus, blir ikke omtalt i Bibelen.
Og så begynner livet i Jerusalem sakte men sikkert å komme tilbake til det normale
Herrens tid — Jehovahs dag
107
selv om tidene var vanskelige. Og tilsammen går det da først de 47 år, og så nye 434
år = til sammen 484 år. Og hvis vi nå legger sammen disee årene, kommer vi frem
til år 29 v.t., det året da Jesus ble salvet som Messias og innsatt til å utføre sin gjerning. Og nå er det bare en uke igjen av jødenes tid, altså sju år, fra år 29 til år 36.
DANIEL 09:26, NKJ: ‘Etter de sekstito ukene (pluss de sju første = seksti ni uker,
og da er det bare en uke igjen) skal Messias bli utryddet. Ingenting skal han ha.’
Denne profetien viser så til Jesu død. ‘Ingenting skal han ha,’ for han ble drept ved
at de hengte ham på en staur. Men dette skjedde midt i uken, så jødenes tid er ennå
ikke over, for vi er bare kommet frem til våren, påsken, år 33.
DANIEL, 09:27, NKJ: ‘Han skal stadfeste en pakt med de mange i en uke. Midt i
uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer.’
Han stadfester sin pakt med mange den uken, hele uken, og det til tross for at han
døde midt i uken. Det var da han gjorde slutt på slaktoffer og grødeoffer, for etter at
Jesus hadde utøst sitt eget blod, noe ofringen i templet hadde vært et forbilde på, var
det ikke lenger behov for slaktoffer og grødeoffer. Heller ikke var det lenger behov
for templets funksjon. På tre dager hadde Jesus revet det ned, symbolsk sett. Og på
tre dager hadde han også reist det opp igjen, for nå var den endelige ordningen trådt
i kraft. Det var slik han salvet Det aller helligste.
Men vi har ennå tre og et halvt år igjen av jødenes tid. Hva skjer da? Jo, deretter
hører vi om forkynnelsen til jødene, og bare til jødene. Og den mest fremtredende
blant apostlene var Peter. Det er nå han bruker nøklene til himlenes rike. (MAT
16:19) Jesus hadde sagt i verset tidliger at han ville bygge, stadfeste, sin kirke på Peter, ‘Klippen.’ Og det gjorde han etter hvert som Den hellige ånd bøe utøst, først over
jødene (GJE kap. 02), så over samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt over de fra
folkeslagene (GJE kap. 10). Og først da Peter brukte den tredje og siste nokkelen til
himlenes rike, og det gjorde han da den første av folkeslagene fikk den hellige ånd
i år 36, var det slutt på jødenes tid. Før den tid var forkynnelsen om Jesus Kristus forbeholdt jødene ved Peter og de elleve apostlene. Etter den tid gikk forkynnelsen over
til de fra folkeslagene ved apostelen Paulus. Og etter det trådte folkeslagenes tid mye
klarere frem.
5b. FOLKESLAGENES TID, forts.
Deretter fortsatte forkynnelsen til de fra folkeslagene. Det skjedde i en tid da jødene
hadde forkastet Jesus som sin redningsmann. Og det er hele tiden utvelgelsen til
medlemmer av Guds rike som er hovedpoenget. ‘Guds rike skal bli tatt fra dere
(jødene) og gitt til et folk (de av folkeslagene) som bærer dets frukter.’ (MAT 21:43)
Hva da med jødene? Har Gud forkastet dem? Nei, slett ikke, sier Paulus. Men nå har
de ikke lenger enerett på utvelgelsen til Guds himmelske presteskap. De er likestilt
108
Herrens tid — Jehovahs dag
med de fra folkeslagene som enkeltpersoner. Men deres hjerter var forherdet slik at
de aller fleste av dem fortsatte å avvise Jesus som Guds Sønn, deres redningsmann.
Denne prosessen med å velge ut medlemmer til Guds himmelske presteskap fortsatte
helt frem til folkeslagenes tid var utgått til begynnelsen av Herrens tid. Og da skjedde
noe drastisk i himlene som også fikk store konsekvenser på jorden. Hva var det?
07. HERRENS TID
Det er da Jesus rir ut på den hvite hesten. (ÅPB 06:02) Og i den hvite hestens kjølvann dro også den røde, den svarte og den blakke hesten ut, billedlig for død, krig og
nød på jorden. Og alle hestene rir fremdeles, og de vil alle fortsette åri helt til Guds
rike er opprettet, Guds herredømme i himlene og over jorden. (EFE 01:10)
Detaljene omkring hva som skjedde i det himmelske da Jesus red ut på den hvite
hesten, kan du lese om i Åpenbaringen kap. 12:07-12. Da går han til krig mot Satan
og kaster ham ut av himlene sammen med sine demoner. Og han kaster dem ned mot
jorden! Og Djevelen kom da ned til jorden med stor vrede, for han vet at han bare har
en kort tid igjen. Og da ble den gamle jordens ordning snudd på hodet og den først
verdenskrigen brøt ut. Og siden har det ikke vært snakk om annet enn krig, elendighet og umoral på jorden. Det var jo slik før også, men langt fra i den grad som det har
utviklet seg etterpå. Også mennesker som ikke vil akseptere Guds ord, historikerne,
er stort sett enige om at verden endret karakter etter 1913. Jeg tror det var Winston
Churchill som en gang sa at verden vil aldri ble den samme som den var før 1914. Og
dette forsterker seg fra år til år. Hestene rir og rir, og ondskapens innflytelse blir stadig sterkere!
Først nå begynner den direkte innsamlingen til Guds himmelske presteskap!
I Johannes 14:02, PAKTEN, sa Jesus sa til apostlene: ‘Min Fars hus er bosted for
mange. Hvis ikke, hadde jeg fortalt dere det. Jeg går dit for å forberede et sted for
dere.’
Hvorfor måtte Jesus vente i nesten to tusen år før han kunne ta til seg apostlene og
de andre som var døde til Kristus? Det bygger på en profeti av kong David i Salme
110:01: ‘Sett deg ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender som skammel for
dine føtter.’ Og denne profetien blir det vist til av Matteus i MAT 22:44, av Markus
i MAR 12:36, av Lukas i LUK 20:42, igjen av Lukas i GJE 02:34 og til slutt av Paulus i HEB 01:13.
Han måtte vente til Gud hadde ‘lagt hans fiender som skammel for hans føtter.’ Og
det skjedde da Satan ble kastet ned til jorden. Først da kunne han ta dem til seg i en
åndelig oppstandele. Og det var slik han kom igjen, til hver enkelt av dem. Han skal
aldri komme tilbake til jorden som et fysisk menneske. ‘Bare en liten stund til og
Herrens tid — Jehovahs dag
109
verden skal ikke se meg mer. Men dere (de 144 000 åndelige, de melkisediske prestene) skal se meg. For jeg lever, og dere skal leve.’ (JOH 14:19)
Først i Åpenbaringen 21:27 får vi greie på hvorfor Jesus måtte vente så lenge før han
fikk ta dem til seg: ‘Men det skal aldri noensinne komme noe inn i den (den himmelske Jerusalem) som gjør den uren, eller er årsak til styggedom, eller løgn, men
bare de som er innskrevet i Livets Bok hos Lammet.’ Og da forstår vi hvorfor Jesus
ikke fikk ta dem til seg før etter at han ved Guds kraft hadde kastet ut Satan og hans
demoner, for det var de som var årsak til styggedom og løgn. Han var uren og stod
ikke oppskrevet i Livets Bok hos Lammet.
Og så begynner den første oppstandelsen av dem som er døde til Kristus, de som skal
utgjøre medlemmene i Guds himmelske presteskap.
Etter at Jesus har tatt til seg hele det himmelske presteskapet, de utvalgte, de beseglede, de hellige, de 144 00, osv., begynner selve bryllupsfesten, for det er denne
gruppen som billedlig blir kalt bruden, noe som viser til deres nærhet til Kristus. Han
er som deres ektefelle, og de er som en brud for ham. Og da begynner utryddelsen
av all djevelskap fra jorden. Og da begynner også Jesu nærvær sammen med alle
hans hellige. Og da begynner innhøstingen av den store hvite flokk, de som lever og
går rett inn i De tusen år uten først å måtte dø. (JOH 11:26, ÅPB 07:14)
JEHOVAHS DAG = GUD DEN ALLMEKTIGES STORE VREDES DAG
Utviklingen går sin gang helt i tråd med Guds nye plan. (1MO 03:14) Og gjennom
hele Bibelen hører vi snakk om en vredens dag, jfr. JOB 20:28, SAL 110:05, JES
13:13, KLA 01:12, KLA 02:01, KLA 02:21, KLA 02:22, ESE 07:19, SEF 01:18,
SEF 02:02, SEF 02:03, ÅPB 06:17.
Jesus har nå tatt til seg hele sitt himmelske presteskap, bruden, og bryllupsfesten kan
begynne, billedlig for at Gud ved Kristus nå skal gjøre sitt nærvær kjent og begynne
opprettelsen av Guds rike på jorden. og på samme måten som det skjedde at Jesus
utryddet all djevelskap i himlene da han overtok makten der, vil det samme nå skje
på jorden. All ugudelighet på jorden vil da bli utryddet! Og etter det skal menneskene
på jorden bli like skjeldne som gull fra Ofir. (JES 13:12)
Det er denne prosessen som Paulus nå forteller tessalonikerne om som Jehvahs dag,
den grusamme. Og i Bibelen kan en dag være ganske lang, for en bibelsk dag er noe
helt annet enn et døgn på 24 timer. En bibelsk dag betyr tidsfase. Men han går ikke
i detalj. Han sier tvert imot at tid og tidspunkt er det ikke nødvendig å snakke om, for
denne dagen skal komme som en tyv om natten, altså plutselig og uten forvarsel for
de ugudelige. Også Jesus sa at ingen kjenner den dagen unntatt Gud — ‘ikke budbringerne i himlene, ikke engang Sønnen, men bare min Far.’ (MAR 13:32) Også i
Åpenbaringen 10:04 får vi bekreftet at dette skal være skjult for de aller fleste, for
110
Herrens tid — Jehovahs dag
det er denne perioden med kraftige omveltninger på jorden som blir omtalt som De
sju tordener: ‘Da de sju tordener hadde talt med sine røster, skulle jeg til å skrive.
Men jeg hørte en røst fra himlene som sa: ‘Sett segl for det som de sju tordener talte,
og skriv det ikke ned!’
Men så sier Paulus: ‘Men dere, brødre, er ikke i mørke, slik at denne dagen skulle
komme over dere som en tyv.’ Med andre ord er det noen som skal forstå dette ut fra
de tegn Gud har gitt oss gjennom hele Bibelen. (ÅPB 01:03) Og Paulus gir noen
svake hint: ‘Når noen sier ‘fred og sikkerhet’ skal en plutselig ødeleggelse komme
over dem, som fødselsriene over en som skal føde.’
NB! Hvis du leser feiloversettelser som skriver ‘fred og ingen fare,’ har du ingen forutsetning til å forstå dette. Og ikke bare det, men du må være obs på det og hele tiden
følge årvåkent med på verdensutviklingen, igjen, ÅPB 01:03. Og glem ikke det som
står i Åpenbaringen 01:03, for, når det er rett oversatt, er det forutsetningen for at du
skal forstå det. Der står, PAKTEN: ‘Velsignet er den som leser og holder fast ved
ordene i denne profetien, og følger med på det som er skrevet, for tiden er nær.’
Og følg nå med for her kommer en avgjørende forklaring på det som skjer, og også
det som har skjedd: Når i verdensutviklingen var det noen som har snakket om ‘fred
og sikkerhet?’ Eller har det ikke skjedd ennå? Jo, det har det! Da Sovjet Unionen falt,
snakket den amerikanske presidenten, en representant for det sjuende og siste verdensriket, til stadighet om ‘fred og sikkerhet.’ Jeg oppholdt meg i USA på den tiden,
så jeg hørte hans uttalelser gang på gang uten å legge så mye i det. Men dette var hva
han sa, ordrett, på engelsk: ‘We are now entering a period of peace and security.’ Og
han gjentok det ved flere anledninger: ‘We are now entering a period of peace and
security.’ Men da skulle det komme en plutselig ødeleggelse over dem! Og ironisk
nok var det sønnen til Bush, president George Walker Bush, som fikk oppleve dette
da de to tårnene kollapset i New York. Og det er ingen i dag som er uenige i at det
var et epokegjørende øyeblikk i verdenshistorien, for da begynte den såkalte ‘kampen
mot terrorismen.’ Det er bare begynnelsen, for det skal være som ‘veene for en fødende kvinne.’ Uttrykket er ikke tilfeldig, for kvinnen står som bilde på det noe utgår
fra, og det som nå skal bli født på jorden, er Guds rike.
Det står også at ‘de skal slett ikke slippe unna.’ Og det stemmer, for nettopp gjennom
kampen mot terrorismen må de nå stå til rette for sine handlinger!
Og da statsminister Tony Blair, den andre representanten for det sjuende og siste rovdyret, verdensriket, gikk til kamp mot Iraq og Saddam Hussein sammen med amerikanerne, brukte han én hovedbegrunnelse: ‘We need peace and security.’ ‘We need
peace and security.’ ‘We need peace and security.’ Og han brukte det samme uttrykket tre eller fire ganger i samme talen som begrunnelse for å gå til krig mot Iraq! —
Kan alt dette være tilfeldig.Vi er altså inne i den prosessen som i Bibelen kalles Jeho-
Herrens tid — Jehovahs dag
111
vahs dag, eller vredens dag. Hvor lenge den vil vare før den når sitt endelige
klimaks, er ikke godt å si, men det kan i disse dager være fornuftig å følge med på
utviklingen i Iran og hva som vil skje når de får ferdig utviklet sin atomteknologi.
Den iranske presidenten Mahmoud Ah-medinejad har sagt at da skal han utslette
Israel og bombe Storbritannia til Alaska! — Vi går spennende tider i møte.
NB! Vær klar over at Gud også bruker naturkreftene i denne prosessen!
Denne forholdsvis korte perioden som kalles Jehovahs dag løper parallelt med
Herrens tid slik også Jødenes tid løp parallelt med Folkeslagenes tid. Begynnelsen
vet vi ikke, men avslutningen vi falle samtidig som Gud oppretter sit rike på jorden,
jfr, Daniel 02:44, NKJ: ‘I disse kongers (Storbritannia og USA, det anglo-amerikanske verdensriket, det sjuende og siste) skal Gud oppreise et rike som aldri i tider
skal bli ødelagt. Riket skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre
ende på alle disse andre rikene, men det skal selv bli stående i tider.’
Og da er vi inne i De tusen år.
Og først etter at De tusen år er over, skal Jesus igjen overgi riket til Gud den allmektige. (IKO 15:20-28) Og da skal Gud slippe Satan løs fra sitt fangenskap en kort
tid. Og han skal igjen å forføre dem som bor på jorden. (ÅPB 20:07) Men da skal
Gud la det falle ild fra himlene, jfr. Sodoma og Gomorra, som skal utrydde både Satan og hans tilhengere en gang for alltid. ‘Hevnen er min.’ (5MO 32:35)
Og da er vi endelig tilbake der Adam var før han syndet, og de som får bli med på
det, her på jorden, vil da bli gjort levende, altså få tiders liv.
Tenk deg godt om nå: Hvis Adam ikke hadde syndet, hvor hadde han da vært? På
jorden eller i himlene?
Gud har nå fullført hele sin plan om å gjenopprette det som Adam ødela med sin
ulydighet! (GJE 03:21) Og det har vært en langvarig og omfattende prosess!
Tenk deg godt om nå: Hvorfor har det tatt så lang tid?
112
Den falske profeten, den lovløse,
antikrist og rovdyret
Den falske profeten
Vi skal gå litt grundig igjennom hvilke krefter den falske profeten, den lovløse,
antikristen og rovdyret representerer i Bibelen. Og da kan det være greit å klargjøre
like godt før som senere at den falske profeten ikke er en konkret person eller gruppe.
Den falske profeten er et personifiseret uttrykk for enhver form for falske profeter og
profetier, jfr. Bibelens omfattende bruk av bilder. Slik blir heller ikke den lovløse en
konkret person eller gruppe, men en personifisering av alle som ikke følger Guds lov,
helt fra Adam til Kristus. Det samme gjelder antikristen og rovdyret. Det understrekes likevel at disse uttrykkene også kan vise til enkeltmennesker og grupper, da med
utgangspunkt i at ethvert system består av enekltmennesker som i flertall danner
større grupper.
I Femte Moses profeterer Moses om Jesu komme i kjøttet:
5MO 18:15, Norsk King James: ‘En profet som meg skal HERREN* din Gud
oppreise for deg fra sin midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.’
*Jehovah i grunnteksten
Dette er en av Bibelens mange profetier om Kristus. Og her får vi vite at Gud selv
skal oppreise ham som profet. Ut fra dette kan vi trekke den klare konklusjon at både
Moses og Kristus var utsendt som profeter direkte av Gud, og de blir da forbilder for
de sanne profetene, jfr. også mange av de profetene som Gud kalte under Den første
pakten. Men for de som har lest litt i profetiene, vet vi at det under Den første pakten
også stod frem falske profeter, slike som ikke var utsendt av Gud.
Falske profeter, profeter som ikke er utsendt av Gud, forklarer Moses kjennetegnet
på i Femte Moses 20-22, NKJ:
‘Men den profet som egenrådig taler ord i mitt navn, som jeg ikke har befalt ham å
tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø. Hvis du sier i ditt
hjerte: “Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er HERREN* som har talt?’ Hvis
en profet taler i HERRENs* navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det
ikke et ord som HERREN* har talt. Egenrådig har profeten selv talt det. Men du skal
ikke frykte for ham.’ *Jehovah i grunnteksten
Har vi noen eksempler fra senere tid som viser til slike som Gud her advarer mot? Ja,
et utall, og særlig gjelder dette profetier om Jesus gjenkomst, og det til tross for at
Bibelen sier klart fra om at ‘den dag og time (for Jesu gjenkomst) kjenner ingen, ikke
en gang budbringerne i himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Faderen.’ (NKJ,
MAR 13:32)
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
113
Adventistenes falske profetinne Ellen Gould White profeterte Jesus gjenkomst til
1844, men da ingenting skjedde, har hun i boken Mot historiens klimaks skrevet ned
lange bortforklaringer på dette. De munner til sjuende og sist ut på at Jesus i det
årstallet ikke kom tilbake til jorden, men gikk fra Det hellige til Det aller helligste i
templet i himmelen. Hun påstår også at hun har sett inn i himmelen, og at hun da så
et spesielt lys omkring sabbatsbudet. Og dette budet ble introdusert i Edens hage,
hevder hun. Dette er i beste fall fri fantasi. Adventistenes lære er identisk med Ellen
G. Whites mange falske profetier fra denne boken, og der boken er i strid med
Bibelen, fremhever de alle Ellen G. Whites profetier og forfalskninger som korrekte,
jfr. ÅPB 02:20.
Jehovas vitner har også drevet med omfattende profeteringer om Jesu gjenkomst:
Først skulle han komme i 1914, så i 1918, i 1954 og til sjuende og sist i 1975. Men
ingenting skjedde. De har også et eget hus stående tomt i California (et arvegods)
som skal ta imot profeten Jeremijah når han kommer tilbake. Deres egen store profet
er Vakttårnselskapet i Brooklyn, og et Jehovas vitne kan ikke forkynne noe annet fra
Bibelen enn det som først er kommet som forklaring fra ‘de hellige i Brooklyn.’ Hvis
de får påvist at noe av deres forkynnelse ikke stemmer med Bibelen, svarer de gjennomtenkt: ‘Jeg har den store tillit til den tro og kloke slave (Vaktårnselskapet i
Brooklyn) at han gir rett mat til rett tid.’ Men det skjer ikke alltid. Klart i strid med
Bibelen hevder de også at Vakttårnselskapet er ‘Jehovahs egen frelsesorganisasjon
på jord.’ Bibelen viser klart at det bare er ‘én mellommann mellom Gud og mennesker — mennesket Jesus Kristus.’ (Første Timoteus 01:03) Noen kollektiv redning
finnes ikke! Derfor har Jehovah heller ingnen ‘frelsesorganisasjon på jord.’ Og det
har heller aldri vært noe ‘styrende råd’ i Jerusalem!
Mormonerne har også sin egen store profet, Joseph Smith. Han hevdet at han helt
konkret møtte Gud og Kristus på et høydedrag i staten New York, og at en ‘engel’
senere kom til ham og viste ham hvor noen tavler lå nedgravd. Disse skulle være
manuskriptet til Mormons bok som Joseph Smith, den gang en 14 år gammer
guttunge, fikk i oppdrag å oversette fra et fremmed språk. Og når dette oversettelsesarbeidet var gjort ferdig, forsvant disse tavlene på mystisk vis. Mormonerne hevder
at de tror på Bibelen, og de har lange, men overfladiske, bibelstudier. Og hvis
Bibelen ikke stemmer med Mormons bok, er det alltid Mormons bok som har rett,
for, hevder de, den kom sist. De hevder at Gud sender profeter til dem den dag i dag,
selv om Bibelen sier noe annet. (Les Hebreerne 01:01-02 så vil du se at Gud ikke
sender ut profeter i dag. Men — les det med omtanke!)
Hva skal til slutt skje med slike falske profeter og deres etterkommere? Det står i
Åpenbaringen 20:10 at den falske profeten skal kastes i ildsjøen, billledlig for å bli
tilintetgjort. Og Den falske profeten er altså en personifisering av enhver,
enkeltmenneske elle gruppe, som driver med falske profetier uten at de er utvalgt til
det av Gud. Når Guds rike blir opprettet, skal slike forhold ikke lenger eksistere.
114
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
Hvem andre slike falske profeter har stått frem gjennom tidene? Den største av dem
alle er muslimenes egen Muhammed — ‘profeten Muhammed.’
Dette var bare noen eksempler på de største av den falske profeten. Og hvis du tenker
etter selv, kommer du sikkert på mange flere. I dag vokser de opp som paddehatter
nesten over hele verden. Forresten — hva med Paven eller Luther?
Den lovløse
‘Da skal den lovløse bli åpenbart, han som HERREN* skal ødelegge med sin munns
ånde og tilintetgjøre ved sin gjenkomst i herlighet. Den lovløses komme er av Satans
virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under, og med all urettferdighetens
forførelse blant dem som går tapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten så
de kunne bli reddet.’ (Andre Tessaloniker 02:08-10, NKJ)
*JHVH
Dette er de to eneste gangene i Bibelen uttrykket den lovløse blir brukt. De fleste
mener at dette viser direkte til Paven og pavekirken, og hvis du leser hele kapittel 02
i Andre tessaloniker vil du se at det kan stemme. Men selv om den lovløse viser
direkte til Paven i dette kapitlet, er det likevel slik at den lovløse er et personifisert
uttrykk for enhver, enkeltperson eller gruppe, som representerer noe som er i strid
med Guds lov, fra Adam til Kristus.
Men Den katolske kirke er jo kristendommen største gruppe. Hvordan kan han da
være den lovløse? Det er forholdsvis enkelt, for gjennom hele pavemaktens histore
har den representert en offisiell lære med holdninger som klart strider mot Guds ord.
Det er nok å nevne dogmer som treenighetslæren, den udødelige sjelens tiders pine
i helvete og sjelens udødelighet. Men lengst på avveier er vel praksisen å betale seg
fri fra synder, utstedelsen av avlatsbrev. Ellers kunne det vært ramset opp nesten i det
uendelige, jfr. homofile presters omfattende misbruk av korgutter til egen seksuell
tilfredstillelse i menigheten.
I de siste tider, derimot, holder Paven mer trofast fast på Bibelens lære enn Den
protestantiske kirke, jfr. holdningen til prevensjon, abort, kvinnelige og homofile
prester, homofil ekteskapslovgivning, ansettelse av homofile i kirken osv.
Rett nå har vi i Norge hatt to store politiske debatter som angår et menneskes forhold
til Guds ord — 01) spørsmålet om Guds hus skal være drevet av en verdslig stat med
verdslige, ja, til og med ateistiske, statsråder som overhode, og, 02) spørsmålet om
homofile ekteskap. Hvis du har fulgt med i de mange debattene om dette, har du
kanskje lagt merke til at spørsmålet om hva som er rett i forhold til Bibelen ikke er
er blitt nevnt en eneste gang, ikke engang av såkalt kristne. Dette er også typiske
eksempler på den lovløses virksomhet. Når vi også har gått gjennom spørsmålet om
hvem som er antikristen, skal vi lære klart og enkelt å vurdere hvem som i dagens
situasjon er den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret.
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
115
Antikrist
Ordet antikrist blir bare brukt fire ganger i Bibelen, og kun av apostelen Johannes:
01. Første Johannes’ brev 02:18, NKJ: ‘Små barn! Det er den siste time! Og slik dere
har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av
dette vet vi at det er den siste time.’
02. Første Johannes 02:22, NKJ: ‘Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus
er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter faderen og Sønnen.’
NB! Legg merke til at NKJ skriver Antikrist med stor forbokstav, noe som indikerer
at oversetterne betrakter ham som en person. Det er langt fra tilfellet!
03. Første Johannes 04:03, NKJ: ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Kristus er
kommet i kjød, er ikke av Gud. Dette er Antikrists ånd, som dere har hørt skal
komme, og som allerede nå er i verden.’
04. Andre Johannes 01:07, NKJ: ‘For mange forførere er gått ut i verden, som ikke
bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød. Han er forføreren og Antikrist.’
Mange bibeltolkere blander den lovløse og antikrist og gjør dem om til en og samme
person, en stor og mektig jøde som skal styre verden fra et nyoppbygget tempel i
Jerusalem. (En karismatisk tolkning.) Slike tolkninger er som regel store villfarelser.
Forresten, du kan ikke tolke Bibelen. Hvis du ikke forstår det du leser, så vær
forsiktig med å gjøre deg opp meninger på falskt grunnlag.
La heller spørsmålet ligge til en gang senere.
Rovdyret
gr. theirion = rovdyr (det som river i stykker)
gr. tetrapous = dyr (firbeining)
Rovdyret blir nevnt gjennom hele Bibelen, både i Den første og Den nye pakten. Det
står alltid som bilde på en verdslig, politisk enhet, en militærmakt (som river i
stykker).
Bibelen presenter sju hovedrovdyr som alle har påvirket Guds plan, og profeten
Daniel presenterer fem av dem. Men i Åpenbaringen 17:10 skriver apostelen
Johannes: ‘Det er sju konger (rovdyrets overhode). Fem er falt, (Egypt, Assyria,
Babylon, Medio-Persia og Grekenland) den ene er nå, (Romerriket) og den andre
(egentlig den sjuende og siste) er ennå ikke kommet. (det anglo-amerikanske
verdensriket) Vi som lever i dag, kan si: ‘Det er sju konger. Seks har falt, og den
sjuende og siste er nå.’
116
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
Også noe så enkelt som dette kan det skapes strid om, og Ellen G. White har tolket
antikristen til på være Paven samtidig som hun tolker Paven til å være rovdyret fra
havet i ÅPB kap. 13. Hun har heller ikke fått med seg de to første rovdyrene. Grunnen til dette kan være at Daniel begynner sin profeti om rovdyrene med det tredje,
(hodet på gullstøtten) som er Nedbukadnessar, kongen over Babylon. (Daniel kap.
o2) Åpenbaringen viser også til ti rovdyr, og det er vanlig tolkning blant adventistene
at dette viser til Romertaktaten og opprettelsen av EU, som opprinnelig utgjorde ti
stater. Dette stemmer ikke!
Tallet ti i Åpenbaringen er ikke et konkret tall, men et tegn. Det viser til det totale,
altså alle de andre rikene som kommer i tillegg til de sju. Ti fingrer, f.eks. er vårt
totale antall fingrer. Tallet 10 i Åpenbaringen står altid som tegn på det totale
jordiske. Forresten, Romatraktaten består i dag av trettitre stater, og ikke lenger bare
ti. Men det lukker de øynene for.
Hensikten med å gå så grundig gjennom den falske profeten, den lovløse, antikrist
og rovdyret, er å kunne lære å skjelne mellon disse fire bibelske personifiserte
kreftene slik at vi kan unngå å bli underlagt all den forvirrende forkynnelsen som
eksister på disse områdene. Og husk: Dette er fire forskjellige krefter som kan være
identiske, men som langt fra alltid er det. Og det skal vi lære å skjelne gjennom
konkrete eksempler. At den falske profeten er en personifisering av enhver person
eller gruppering som driver med falske profetier, har de aller fleste fått med seg,
unntatt de som er underlagt slike dogmer. Det er Bibelens klare budskap at i de siste
tider skal alle profetier skje gjennom Kristus, og de to siste profetene som ble utvalgt
av Kristus, er Johannes og Paulus. Og etter at vi har fått både Den første og Den nye
pakten, har vi fått et totalt bilde av Guds plan. Noen profetier utover dette er derfor
ikke lenger nødvendig, jfr. Hebreerne 01:02.
Hvordan skal vi da skille mellom den falske profeten, den lovløse, antikrist og
rovdyret? Vi skal ta noen konkrete eksempler:
Johannes skriver i 2JO 01:07 at en entikrist er en som benekter at Kristus, Den
salvede, er kommet i kjøttet, altså at Guds himmelske Sønn er blitt født som
menneske. I 1JO 04:03 sier han også at antikrist allerede nå (for snart to tusen år
siden) er kommet i verden. Hvem blir ut fra det den egentlige første antikrist? Det
skulle ikke være så vanskelig, for jødene avviste jo helt fra begynnelsen av at Jesus
var Guds himmelske Sønn. Altså var jødene den først store antikristen. Og de utgjør
en stor antikrist til denne dag! Også hver enkel person som avviser at Kristus er
kommet til jorden som menneske, f.eks. slike som påstår at han var Gud selv, eller
bare en halvgud, er etter dette egentlig antikrister.
Hva med den muslimske lære? Ja, muslimene benekter jo at Jesus var Guds
himmelske Sønn, altså Messias. De godkjenner ham bare som en vanlig profet — en
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
117
som var mindre enn Muhammed. Derfor blir den muslimske lære i dag den største
av alle antikrister, og slik blir også enhver muslim en antikrist; en som benekter at
Jesus er Guds Sønn som er kommet i kjøttet, altså som menneske.
Den største antikristen som noengang har eksistert, er kommunismen, en politisk
retning som avviste både Guds og Kristi eksistens. Men det gikk med kommunismen
som det vil gå med alle antikrister, de skal avvikles. — Jødene også? Ja, hvis de ikke
angrer og omvender seg til Kristus!
Men hva med Hitler? Var han en antikrist? Nei, langt ifra! Han står sammen med
Paven som et konkret bilde på den lovløse! Hvorfor?
Jo, Hitler benektet verken Guds eller Kristi eksistens. Tvert imot, han brukte Bibelen
som redskap til å oppnå politisk makt. En av grunnene til at tyskerne fikk slik sterk
tiltro til Hitler, var at han, med henvisning til Bibelens omtale av de tusen år, lovte
tyskerne fred og fremgang i tusen år. Han valgte også en av Pavens kardinaler, von
Popen, som sin nestkommanderende. Dette var en genistrek, for dermed avviklet
Paven sin støtte til det tyske Senterpartiet og gav sin fulle støtte til Hitler og hans
nasjonalsosialister. I strid med Guds lov brukte han altså Guds ord til egen politisk
fremgang. Han står dermed helt konkret frem som et bilde på den lovløse. Og
gjennom hele krigen stod Paven trofast sammen med Hitler som en felles enhet —
nesten som et hestespann.
Tenk nøye etter nå: Har vi i Norge noengang hatt politiske ledere som har brukt Guds
ord som redskap for å oppnå politisk makt?
Ble ikke presten Bondevik statsminisker gjennom sin holdning til Guds ord? Og
styrer ikke ateisten Trond Giske i dag Den norske kirke gjennom sin stilling som
‘kirkeminister.’ Og kongen over Den norske kirke heter i dag verken Gud eller
Kristus, men Harald, jfr. Norges grunnlov. De representerer alle ifølge Bibelen den
lovløse. Kong Harald står også som overhode, konge, for Norge, et av Bibelens
rovdyr.
Hva! Norge? Snille Norge et rovdyr! Det er jo galskap! Ja, vi tror alle godt om oss
selv, men har du aldri lurt på hvorfor Norge har valgt det fremste av alle rovdyr,
løven, som nasjonalsymbol? Tror du det er tilfeldig? Det ville i så tilfelle vært rart,
tatt i betraktning av at de eneste løvene vi har hatt i Norge, er cirkusløver! Dessuten,
også Norge er en militærmakt, gr. theirion, et rovdyr som river i stykker. Er Norge
en lovløs?
Var jødene et rovdyr? Ja, også i Judea fantes det ledere med militære styrker, jfr. det
store opprøret i år 67, til tross for at Judea var underlagt Romerriket, et av de sju
rovdyrene i Bibelen. Jødene var også som tidligere nevnt en antikrist. Og vi vet
118
Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret
hvordan Jesus refset dem, lederne, for deres mange lovbrudd. Derfor kan vi trygt si
at Judea på Jesu tid utgjorde både rovdyret, antikrist og den lovløse.
Er muslimene et rovdyr? Nei, ikke som religiøs gruppe. Som religiøs gruppe utgjør
de bare antikrist, den falske profeten (Muhammed) og den lovløse. Først når disse
kreftene også utgjør en politisk enhet, representerer de rovdyret.
En muslimsk stat, f.eks Saudi-Arabia, eller staten Iran, symboliserer i dag rovdyret
samtidig som de også er en antikrist, en lovløs og en falsk profet (gjennom troen på
den falske profeten Muhammed).
Kommunismen som ideologi var heller ikke et rovdyr. Først når denne ideologien
bestod av en politisk og militær enhet, f.eks. Sovjet-Unionen eller Cuba, utgjorde de
rovdyret. Slik ble Sovjet og Cuba både rovdyret og antikrist, og fordi de avviste alle
Guds lover, var de også to store lovløse.
Kjenner vi til andre grupper som i dag har stor innflytelse i sin motstand mot Guds
ord? Hva med human-etikerne? Det sier seg selv: De har ikke en egen politisk stat
og representerer derfor ikke rovdyret. De driver heller ikke med falske profetier, men
avviser både Guds og Kristi eksistens og nekter konsekvent å følge Guds lov. Derfor
blir de helt klar en stor antikrist og en like stor lovløs.
Når vi etterhvert blir fortrolig med å skille mellom den falske profeten, den lovløse,
antikristen og rovdyret, blir det også mulig å forstå Åpenbaringens mange henvisninger til rovdyret og rovdyrets merke. Og også hvem som tilber rovdyrets merke og
hvilke konsekvenser det vil få for dem.
Les derfor også Kains merke, Guds merke og rovdyrets merke.
Bibelen er en nøktern bok. Følg derfor Paulus advarsel om å være nøktern i alt du
gjør. (Det norske bibelselskap, 2TI 04:05)
119
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
Det hersker stor forvirring angående hva Bibelens mange merker representerer. Dette
er en enkel gjennomgang av disse merkene, med henvisning til aktuelle bibelvers.
Det er ikke en fullstendig forklaring på dette. Det forutsettes at du selv slår opp de
bibelversene det her vises til, og at du leser både en stor del av det som står foran og
noe av det som kommer etterpå.
Merke 01.
Første gang vi hører om et merke i Bibelen, er i Første Moses 04:15. NKJ: ‘Men
Herren sa til ham: “Derfor skal den som slår Kain i hjel, bli hevnet sju ganger.’” Og
Herren satte et merke på Kain, så den som fant ham, ikke skulle slå ham i hjel.
Hvilket merke satte Gud på Kain? Som ung tenkte jeg at Kain kanskje ble spedalsk,
og at ingen våget å komme nær ham. Men det fikk jeg ikke til å stemme med at Kain
tok seg to kvinner og fikk mange barn. Etter å ha gått gjennom de mange merkene
som finnes i Bibelen, gikk det opp for meg at det ikke var et konkret merke Gud satte
på Kain, men at han selv tok Kains merke på sin panne — han husket Kain og la
ham inn under sin beskyttelse.
Merke 02.
Så er vi kommet til Andre Moses 13:01-10 der Gud befaler Israels sønner å feire
påsken hvert år til minne om utvandringen fra Egypt. I vers 09, NKJ, står: ‘Det skal
være som et tegn for deg på din hånd og et påminnelsesmerke mellom dine øyne (på
pannen), for at Herrens* lov skal være i din munn.’
*JHVH
Ut fra dette verset forstår vi at påminnelsesmerket mellom øynene viser til at dette
må de huske, og at merket i hånden viser til at de må handle i tråd med det Guds bud
som de husker. Altså; merket på pannen viser at de må huske, og merket i hånden
viser at de må handle deretter.
Merke 03.
Femte Moses kap. 06 handler om Det største budet. Og i vers 08 skriver Moses: “Du
skal binde dem (de ord Gud befaler) som et tegn rundt hånden, og de skal være som
minnesedler mellom dine øyne.”
Igjen ser vi at Gud befaler Israels sønner at de ord han har befalt dem, skal være som
‘minnesedler mellom dine øyne,’ du skal huske dem, og de skal ‘binde dem som et
tegn rundt hånden,’ altså handle i pakt med dem.
Vi ser at minnesedlene mellom øynene viser til det et menneske må huske, og tegnet
rundt hånden viser til den måten vi må handle. Og når vi hele husker og handler etter
Guds bud, tar vi Guds merke på våre panner og i vår hånd.
120
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
Merke 04.
Vi er nå kommet til Esekiel kap. 09. Den babylonske hær står utenfor Jerusalems
porter og er klar til å innta selve byen. Og dette er Guds straff over jødene fordi de
var kommet så langt på avveier i forhold til Guds bud og den pakten de hadde inngått
med Gud. Omtrent 90% av alle innbyggerne i Jerusalem ble drept av babylonerne.
Men noen slapp klar med livet i behold og ble ført som fanger til Babylon. Blant dem
var Daniel og hans venner. Og da leser vi i vers 09: ‘Herren sa til ham (en av Guds
budbringere): “Gå gjennom byen og sett et merke på pannen til de mennene som sukker og stønner over all styggedommen som blir gjort i hennes (Jerusalems) midte.’”
Så får Guds budbringere befaling om å drepe for fote, uten skånsel, for å rydde ut alle
de ugudelige i Jerusalem. Men i vers 06 befaler Gud: “Men kom ikke nær noen som
har merket på seg.” Og de som hadde fått Guds merke på sine panner, var uten unntak slike som levde etter Guds lov og søkte hans rettferdighet. Disse ble skånet. Og
igjen ser vi at merket på pannen var gitt til slike som husket Guds lov og levde i pakt
med Guds bud.
Så hører vi ikke mer til slike merker før vi kommer til Åpenbaringen. Men da er det
ikke Kains merke vi hører om, og heller ikke Guds merke. Og vi hører heller ikke om
slike som skal få Guds beskyttelse, men slike som Gud nå skal fordømme. Og hvorfor det? Jo, for disse har tatt rovdyrets merke på sin panne og i sin hånd — de tenker
og handler fullt og helt i pakt med det som rovdyret representerer — i strid med
Guds bud!
Og hvem er rovdyret? Jo, et rovdyr i bibelsk sammenheng er billedlig for en politisk
enhet med militærmakt. Det grestke ordet for rovdyr er therion, det som river i stykker. Et vanlig dyr på gresk heter tetrapous, en firbeining. Og i Åpenbaringen viser
rovdyret spesielt til det sjuende og siste av alle verdensrikene som har betydning for
gjennomføringen av Guds plan. Og det er dette riket, det anglo-amerikanske verdensriket, som er i strid med Guds plan. Det representerer ikke Gud, men denne verdens
verdslige interesser.
I Åpenbaringen kap. 13, vers 16-18, NKJ, står: ‘Han (rovdyret) gjør det slik at alle,
både store og små, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd
eller på sin panne, 17 og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har
merket eller dyrets navn (selve dyret), eller tallet for hans navn. 18 Her er visdommen. La den som har forstand, regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall. Hans
tall er 666.’
‘Ingen kan kjøpe eller selge med mindre han hadde tatt rovdyrets merke.’ Dette
bibelverset har gjort mange engstelige, og mange har lurt på hvordan de da kan leve
rett overfor Gud samtidig som de får noe å leve av — det aller nødvendigste.
Å ta rovdyrets merke er det samme som å underlegge seg det rovdyret representerer.
Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke
121
Og hva må du i dagens samfunn gjøre hvis du vil begynne å kjøpe og selge, altså
drive handelsvirksomhet? Jo, du må registrere deg og få et såkalt foretaksnummer.
I Norge vil det si å registrere seg i handelsregisteret i Brønnøysund. Og hvis du begynner handelsvirksomhet uten å først være registrert, går det ikke lang tid før rovdyret kommer og stopper deg. I verste fall vil det medføre fengselstraff.
Du må altså ta rovdyrets merke før du kan starte handelsvirksomhet. Og det er ikke
noe som er spesielt for Norge.
Jeg drev et lite hotell i USA. Der får du ikke engang åpne bankkonto uten at du kan
vise registreringsnummeret for den virksomheten du driver: ‘I need your business
identification number, please!’ For å åpne denne kontoen måtte jeg altså vente til jeg
var registrert som næringsdrivende — jeg måtte ta rovdyrets merke for å få drive
handel.
Gjelder ikke dette da for privatpersoner? Jo, i økende grad. Det er ikke lenger nok
å si hva du heter når du f.eks. går på et offentlig kontor, eller til en lege, sykehus,
bank, osv. Hvis du i dag ikke kan vise navn og personnummer, vil du lett oppleve
å bli avvist. Jeg er selv blitt avkrevd personnummer for å få lov til å kjøpe PC og
printer. Og det var heller ikke godt nok med kontant oppgjør. Begrunnelsen var at da
gjaldt ikke garantien. Jeg kjøpte PC og printer et annet sted.
Jeg forsøkte også for en tid siden å opprette en konto for en liten uregistrert menighet
på postkontoret i Haugesund. Jeg fikk opplyst at det ikke var mulig. For å få opprette
konto, måtte menigheten være registrert som trossamfunn. Den eneste måten å unngå
det på, var å opprette en personlig konto i menighetens navn. Da måtte de ha både
navn og personnummer. Jeg takket nei. Kontoen som nå blir brukt, er en skoeske.
Disse innstrammingene har skjedd mens Kristelig folkeparti har sittet med statsministeren. Har også han tatt rovdyrets merke?
Til slutt, legg merke til at det ikke er de som nærmest under tvang må ta rovdyrets
merke, som skal gå tapt, men slike som tilber rovdyrets merke, altså slike som jubler
og iverer for alt det rovdyret representerer. Kjenner du noen slike? Nei, jeg tenker
ikke på nordmenn, for vi er jo så snille. Men kanskje du kan komme på noen fra andre land, f.eks Sverige eller Danmark?
I Jakob 04:04, NKJ, står at ‘vennskap med denne verden er fiendskap mot Gud.’ Og
vennskapet til denne verden er identisk med det som Satan representerer.
Det er slike som skal være blant de mange som blir utryddet når Gud endelig setter
strek, utrydder all djevelskap på jorden, og oppretter sitt tiders Rike. (DAN 02:44)
Men det er langt fra snakk om noen tiders pine i et tiders brennende helvete. Det er
bare snakk om en død uten oppstandelse, den andre død.
122
Den første oppstandelsen
Menneskene på Jesu tid var klar over at det skulle finne sted en oppstandelse fra de
døde. I Johannes 11:11 sier Jesus om Lasarus: ‘Lasarus sover.’ Ordet som er brukt
for å sover, er koimai, dvs. å ligge i koma. Og det er slik Jesus ser på den første død,
den som alle har måttet lide på grunn av Adams synd. Og fra denne død skal det finnes en oppstandelse, jfr. de som Jesus brukte som forbilder ved å vekke dem opp,
midlertidig, fra de døde. Lukas skriver rett ut i Gjerningene 24:15 at det skal finnes
en oppstandelse av ‘både rettferdige og urettferdige.’ Alle skal altså stå opp til den
dommen som kommer etter den himmelske. Det er den andre, den sjelelige, oppstandelsen her på jorden.
I Åpenbaringen 02:11, 20:06, 20:14 og 21:08 leser vi om den andre død. Hva er da
forskjellen på den første og den andre død? Det er forholdsvis nøkternt og lett forståelig slik Bibelen fremstiller det, men det er stor forvirring i forkynnelsen på dette
området.
Den enkle forklaringen er denne: Adam brøt Guds lov, og derfor dømte Gud ham til
døden sammen med hans kvinne Eva. Og dermed ble hele menneskeheten underlagt
denne døden. Men det virker jo unektelig noe strengt at vi mennesker må være tiders
døde for noe en mann gjorde for rundt 6000 år siden. Og derfor sendte Gud Kristus
for å oppheve denne dommen over menneskene slik at det ble gitt en oppstandelse
fra den første død.
Hva da med den andre død? For å lide den andre død, må vi mennesker utvetydig ha
vært underlagt Guds kraft, og avvist den. Vi har da spottet Den hellige ånd og må
lide en tiders død, ikke på grunn av Adams ulydighet, men på grunn av vår egen. Det
er den andre død.
Men det skal også være en første og en andre oppstandelse. En liten gruppe rettferdige mennesker skal stå opp til en himmelsk, åndelig, tilværelse. De skal være en
førstegrøde med Kristus som hans himmelske brødre og Guds adopterte sønner, de
hellige, de utvalgte, de beseglede, de 144 000, osv. Og det er bare denne gruppen, et
presteskap av menn uten lyte, som får del i den første oppstandelsen. Og den skal
skje i to avdelinger; først de som har ligget i graven i ubeviss påvente av dette, de
som er døde til Kristus. Og deretter kommer ‘de som lever og er igjen til Jesu nærvær.’ De blir ikke tatt opp til himlene som en felles gruppe, men Gud ved Jesus tar
dem til seg etter hver som de dør, én og én. Og det er denne oppstandelsen Paulus
forteller tessalonikerne om i dette sitt første skriv til dem, i kap. 04, vers 13-18.
Og jeg tar forklaringen på dette vers for vers basert på PAKTENs korrekte bruk av
preposisjoner:
Den første oppstandelsen
123
1TE 04:13-18. Den første oppstandelsen
13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i søvn.
Sørg ikke som de andre som er uten håp.
14 For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også disse som har falt
i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud.
15 For dette sier vi med Jehovahs eget ord: De som lever og er igjen under
Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn.
16 For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med overbudbringerens
røst som om den var en Guds trompet, og de som er døde til Kristus skal stå opp
først.
17 Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen med oss
i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Herren.
18 Derfor, trøst hverandre med disse ord.
Vers 13, PAKTEN: ‘Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som
har falt i søvn. Sørg ikke som de andre som er uten håp.’
Det Paulus sier her, gjelder ikke generelt for alle som er døde, sovnet inn i den første
død, men han viser til en helt bestemt gruppe utvalgte og trofaste Guds tjenere, de
som skal være medlemmer av Guds himmelske presteskap, det melkisediske. Det var
dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han valgte de tolv apostlene: Og
tro det eller ei, men det er utvelgelsen av denne gruppen, pluss Kristus, hele Bibelen
handler om, de 144 000, de som Gud har satt segl på (ÅPB 07:01-08) pluss den ene
i tillegg som Gud har satt sitt segl på. (JOH 06:27) Der står, PAKTEN: ‘Arbeid ikke
for den mater som forgår, men for den maten som varer til tiders liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For Gud, min Far, har satt sitt segl på ham.’ Og det er
bare Kristus sammen med de 144 000 Gud har satt sitt segl på, altså beviset for at de
tilhører ham, jfr. kvegmerking i Det ville vesten. Og selve pantet for utvelgelsen var
at de fikk av Den hellige ånd i større eller mindre grad. (EFE 01:13-14)
De som skal få del i den andre, den sjelelige, oppstandelsen her på jorden, blir bare
nevnt med få henvisninger. Og når Paulus viser til slike som ikke har håp, er det slike
som ikke får del i den første oppstandelsen han viser til.
Vers 14, PAKTEN: ‘For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også
disse som har falt i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud.’
Her setter Paulus en av betingelsene for å bli med i den første oppstandelsen: De må
tro at Jesus døde og stod opp igjen! For da skal de som er døde med, eller til, Kristus,
bli ført sammen med ham av Gud. Og vær nå endelig klar over at ikke alle døde, selv
de beste kristne, er falt i søvn med Kristus. Det gjelder bare for de som er utvalgt til
en himmelsk herlighet som medlemmer av Gud himmelske presteskap, et presteskap
av menn uten lyte. (3MO 21:17-24)
124
Den første oppstandelsen
Vers 15, PAKTEN: ‘For dette sier vi med Jehovahs eget ord: De som lever og er
igjen under Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn.’
Først et kontroversielt spørsmål: Når er Herrens nærvær? (Her skriver norske oversettelser vanligvis komme i stdedenfor nærvær. Dermed tar de fra leseren enhver
mulighet til å forstå dette.) Jesu nærvær, altså hans åndelige oppmerksomhet mot jorden, skjedde etter at han hadde kastet Satan ut av himlene, men før han hadde samlet
inn hele sitt himmelske presteskap, bruden. De første han da tok til seg etter at han
hadde kastet Satan ut av himlene, var alle disse som hadde falt i søvn.
Det er denne oppmersomheten mot jorden, og Jesu herredømme i De tusen år, som
billedlig kalles for bryllupsfesten av Matteus. Men under begynnelsen av Jesu nærvær er ikke presteskapet fulltallig. Det er derfor denne oppstandelsen skjer i to faser.
Og Jesu nærvær startet som nevnt ikke før han hadde kastet ut Satan fra himlene. Det
kan du lese om i Åpenbaringen kap. 12:07-12. Men disse som lever på den tiden, skal
ikke komme foran dem som har falt i søvn, bokstavelig fra grunnteksten er ‘falt i
koma.’
Når Paulus hevder at de sier dette ved Jehovahs eget ord, så er det ikke forklart noe
annet sted i Bibelen, og derfor må Paulus ha fått denne kunnskapen åpenbart direkte
fra Gud ved Kristus gjennom Den hellige ånd.
Vers 16, PAKTEN: ‘For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med
overbudbringerens røst som om den var en Guds basun, og de som er døde til Kristus
skal stå opp først.’
Dette er mektig! For nå skal Herren selv, altså Jesus i sin himmelske tilværelse, selv
stige ned for vekke opp ‘de som er døde til Kristus.’ Det er dette som er Jesu annet
komme for denne spesielle gruppen, og det var dette Jesus lovte dem da han i Johannes 14:19 sa til apostlene:
‘Ennå en liten stund og verden skal ikke se meg mer. Men dere skal se meg. For
jeg lever og dere skal leve.’
Her sier Jesus rett ut at verden ikke skal se ham mer, men de skal de som får del i den
første oppstandelsen. Det er litt trist, men få er klar over at de driver Jesus til løgner
når de forkynner om hans annet komme til jorden som et fysisk menneske. Og hvorfor skulle han det? Fullførte han ikke sin gjerning i kjøttet da han var her sist? (JOH
19:30)
Det er liten tvil om at denne hendelsen kan tidfestes ut fra Daniels profetier. Årstallet
er 1913/14, noe som jeg forklarte i artikkelen Herrens tid — Jehovahs dag under
avsnittet om Jødenes tid, og også i kommentarene til dette avsnittet.
Den første oppstandelsen
125
Hvorfor måtte de ligge så lenge i graven før Jesus tok dem til seg? Da må vi helt til
Åpenbaringen 21:27 for å få svar: ‘Men det skal aldri komme noen inn i den (Den
nye Jerusalem, Guds nye himmelske ordning) som gjør den uren, eller er årsak til
styggedom, eller løgn, men bare de som er innskrevet i Livets bok hos Lammet.’
Og denne forutsetningen var ikke innfridd før Satan og hans demoner var kastet ut
av himlene og ned mot jorden! (ÅPB 12:07-12) Først da hadde Gud lagt Jesu fiender
som skammel for hans føtter. Og husk at jorden i Matteus 05:35 blir omtalt som
Guds fotskammel.
Denne oppstandelsen skjer samtidig for alle som er døde til Kristus og som har ligget
i graven i lengre eller kortere tid. Og dermed er den første fasen av den første oppstandelsen fullført. Hvor mange dette gjelder, vet vi ikke, men vi vet at begge fasene
til sammen skal være 144.000 — pluss én.
La oss så ta dette med tallet 144.000 som mange avviser som symbolsk. De har delvis
rett, for tallet 12 er alltid symbolsk for det himmelske. Også da Jesus valgte ut 12
apostler, var dette tallet symbolsk for det himmelske. Men de 12 apostlene var likevel
konkret 12 personer. Slik er det også med de 144.000, som er 12 000 x 12 000 = 144.
000. Bibelforfalsknere hevder også at disse 144.000 bare gjelder for Israel, for de
viser til Israels 12 stammer. Men det gjør de ikke, for det er ikke Israels 12 stammer
som blir oppramset i Åpenbaringen 07:01-08, for verken Levi eller Josef var en av
Israels 12 fysiske stammer. ‘Israels barns 12 stammer’ står som bilde på det som er
totalt. Eller vil du avvise at alle skal frem for dommen? Du vil se at de som skal frem
for dommen, også blir kalt for ‘Israels tolv stammer.’ (MAT 19:28) Og da kan det
umulig være slik at dommen bare skal gjelde for det fysiske Israel. Det er bilde på
det totale!
I Åpenbaringen 05:10 står at de som er frikjøpt fra jorden, er av ‘hver stamme og
tungemål og folk og folkeslag.’ De som avviser de 144.000 som kun Israel, driver
altså Gud til løgner! Og husk den egentlige betydningen av ordet Israel — den som
har kjempet med Gud og vunnet (hans velsignelse).
Vers 17, PAKTEN: ‘Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være
sammen med oss i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Herren.’
Nå kommer den gruppen som ennå lever under Jesu nærvær, altså etter 1913/14.
Etter hvert som de som er utvalgt som medlemmer av Guds himmelske presteskap,
det melkisediske (HEB kap. 07 og 08) nå dør, slipper de å ligge i graven i påvente
av en oppstandelse, for det er ikke lenger noe urent i himlene. Satan og hans demoner
er kastet ut. Gud ved Kristus tar dem da til seg etter hvert som deres legemer dør,
men deres personlighet dør ikke, for i samme sekund tar Gud dem til seg som ånde-
126
Den første oppstandelsen
lige personer. Da blir de forenet med dem som allerede har fått del i den første
fasenav den første oppstandelsen, og slik skal de alltid være sammen med Herren i
en åndelig tilværelse.
Og da er den første oppstandelsen fullført.
De som får del i den første oppstandelen, er Guds adopterte Sønner og Jesu himmelske brødre. I dette korte skrivet, hans første brev til tessalonikerne, bruker Paulus
brødre hele 18 ganger. Det er ikke tilfeldig. Bibelen skriver også sønner der norske
oversettere skriver barn. Og nå har noen kommet så langt på avveier, f.eks. Studiebibelen, at de har begynt å skrive søsken der Bibelen (den greske teksten) skriver
brødre.
Dette gjør de av to grunner:
01: For å bevisst skjule at Bibelen handler om et himmelsk presteskap av menn ute
lyte.
02. For å tilpasse Bibelen med norsk likestillingspolitikk. Husk at Den norske kirke
er et mektig politisk redskap i hendene på ateistiske politikere som Trond Giske.
Etter dette vil Gud ved Kristus rette sin oppmerksomhet, sitt åndelige nærvær, mot
jorden. Og da vil en noenlunde lik prosess som det som skjedde i himlene, også skje
på jorden. De ugudelige, de som er av Satan, skal alle bli utryddet, jfr. da Satan ble
kastet ut fra himlene. Det er dette som er den store trengselen. Og de som overlever
den, de rettferdige, den store, hvite flokk, skal da gå inn i De tusen år uten at de først
måtte dø, jfr. de rettferdige under vannflommen.
Men de som overlever den store trengselen her på jorden, får ikke tiders liv før etter
at de har bestått den siste og endelige prøven etter at Satan for en kort tid er sluppet
løs. De som består den prøven etter at de tusen år er over, vil da bli gjort levende,
(ÅPB 20:05) altså få tiders liv.
Da er vi tilbake til der Adam var før han syndet, og gjenopprettelsen av Guds plan
har funnet sted!
Vers 18, PAKTEN: ‘Derfor, trøst hverandre med disse ord.’
127
Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene
Gjennom treenighetslæren blir det forkynt at Gud den allmektige, hans enbårne Sønn
Jesus Kristus og deres felles kraft og væremåte, Den hellige ånd, er én og samme person. Men samtidig er de tre forskjellige personer!
I Andre tessaloniker advarer Paulus på det sterkeste mot denne læren. Han kaller den
‘et løgnens under.’ Og han har sannelig sine ord i behold, for hvis dette ikke er et
løgnens under, finnes det ikke noe løgnens under!
Og i sitt andre og aller siste brev til sin nærmeste venn og medarbeider Timoteus
skriver Paulus i 2TI:04, PAKTEN: ‘Og de skal vende sine ører bort fra sannheten
og vende seg til myter.’
Denne villfarelsen har ført til at det er blitt vanlig å korsfeste Gud istedenfor Jesus.
Særlig gjelder det Den norske kirke gjennom treenighetslæren. En kvinnelig prest
som forkynte at det var Gud som døde på korset, forklarte det slik da hun ble spurt
hvem som reiste ham opp fra de døde:
‘Som Den allmektige Gud hadde han kraft til å reise seg selv opp fra de døde. Og
han regjerte selvfølgelig fra himmelen samtidig som han lå død i graven!’*
*Sitat fra kapellan Valborg Sinnes på hennes kontor i Sveio rådhus tirsdag den 25-05-04, kl. 12.10.
Også Pinsemenigheten forkynner denne læren. De bruker ikke uttrykket treenighetslære som de mener representerer Statskirken. De har i stedet innført et ordbruk som
viser til Guddommen, Gud, Kristus og Den hellige ånd. De snakker da om de tre personene i Guddommen, så selve læren er identisk.
Både i Det norske bibelselskaps og Norsk King James’ oversettelser har de gått så
langt at de har justert teksten for å tilpasse seg denn læren, f.eks. i MAT 28:09, JOH
01:01 og JOH 01:18, bare for å nevne noen få vers.
I MAT 04:10, PAKTEN, sier Jesus til Satan:’Jehovah din Gud skal du ære, og
bare ham skal du tjene.’ (5MO 06:16)
Ordet for å tjene er latreuo på gresk. Det blir i den greske teksten bare brukt om Gud
den allmektige, og aldri om hans enbårne Sønn Jesus Kristus. Det samme gjelder for
ordet proseukomai, tilbe. Så klart skiller Bibelen mellom Gud den allmektige og hans
eneste Sønn Jesus Kristus.
monogenes = eneste utgått, generert, fra
128
Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene
En oversikt over spesielle ord som skiller Gud fra Kristus i Bibelen.
01. Proskuneo = ære, blir brukt 60 ganger i de følgende 54 versene i den greske
teksten. Det kan brukes om enhver som fortjener ære, enten det er Gud, Kristus eller
en fant i gaten.
MAT 02:02, 02:08, 02:11, 04:09, 04:10, 08:02, 09:18, 14:33, 15:25, 18:26, 20:20,
28:09, 28:17. MAR 05:05, 15:09. LUK 04:07, 04:08, 24:52. JOH 04:20, 04:21,
04:22, 04:23, 04:24, 09:38, 12:20. GJE 07:43, 08:27, 10:25, 24:11. 1KO 14:25.
HEB 01:06, 11:21. ÅPB 03:09, 04:10, 05:14, 07:11, 09:20, 11:01, 11:16, 13:04,
13:08, 13:12, 13:15, 14:07, 14:09, 14:11, 15:04, 16:02, 19:04, 19:10, 19:20, 20:04,
22:08, 22:09.
02. Diakoneo = bistå, helpe, blir brukt 40 ganger i 32 vers i Bibelen. Det blir aldri
brukt direkte om Gud, men viser til underordnede tjenester enten for Gud eller en
hvilken som helst annen person.
MAT 04:11, 08:15, 20:28, 25:44, 27:55. MAR 01:13, 01:31, 10:45, 15:41. LUK
04:39, 08:03, 10:40, 15:41. JOH 12:02, 12:26. GJE 06:02, 19:22. 2KO 03:03,
08:19, 08:20. ROM 15:25. FLM 01:13. HEB 06:10. 1TI 03:10, 03:13. 2TI 01:18.
1PE 01:17.
03. Eulogeo = velsigne,blir brukt 42 ganger i følgene 40 vers i den greske teksten.
MAT 05:44, 14:19, 21:09, 23:39, 25:34, 26:26. MAR 06:41, 08:07, 10:16, 11:09,
11:10, 14:22. LUK 01:28, 01:42, 01:64, 02:28, 02:34, 06:28, 09:16, 13:35, 19:38,
24:30, 24:50, 24:51, 24:53. JOH 12:13. GJE 03:26. 1KO 04:12, 10:16, 14:16. GAL
03:09. ROM 12:14. EFE 01:03 HEB 06:14, 07:01, 07:06, 07:07, 11:20, 11:21. JAK
03:09.
04. Sebomai = frykte, respektere, blir brukt 10 ganger i de følgende versene i den
greske teksten.
MAT 15:09. MAR 07:07. GJE 13:43, 13:50, 16:14, 17:04, 17:17, 18:07, 18:13,
19:27.
05. Epikaleomai = påkalle, etternavn, kallenavn blir brukt 38 ganger i de følgende
32 versene i den greske teksten.
MAT 10:03. LUK 22:03. GJE 01:23, 02:21, 04:36, 07:59, 09:14, 09:21, 10:05,
10:18, 10,32, 11:13, 12:12, 12:25, 15:17, 15:22, 22:16, 25:11, 25:12, 25:21, 25:25,
26:32, 28:19. 1KO 01:02, 01:23. 2KO 01:23. ROM 10:12, 10:13, 10:14. HEB
11:16. 2TI 02:22.1PE 01:17.
Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene
129
06. Latreuo = tjene, blir brukt 21 ganger i de følgende 20 versene i den greske teksten.
MAT 10:03. LUK 01:74, 02:37, 04:08. GJE 07:07, 07:42, 24:14, 26:07, 27:23.
ROM 01:09, 01:25. PHI 03:03. HEB 08:05, 09:09, 09:14, 10:02, 12:28, 13:10. ÅPB
07:15, 22:03.
NB! Ordet latreuo blir bare brukt om Gud den allmektige i den greske teksten
og aldri om hans eneste Sønn Jesus Kristus. Det blir heller ikke brukt om noen
andre i Bibelen. Det er reservert bare for Gud den allmektige og skiller derfor
klart mellom Gud og Kristus.
07. Proseuchomai = be (om, til, for) blir brukt 90 ganger i de følgende versene i den
greske teksten.
MAT 05:44, 06:05, 06:06, 06:07, 6:9, 14:23, 19:13, 23:14, 24:20, 26:36, 26:39,
26:41, 26:42, 26:44. MAR 01:35, 06:46, 11:24, 11:25, 12:40, 13:18, 13:33, 14:32,
14:35, 14:38, 14:39. LUK 01:10, 03:21, 05:16, 06:12, 06:28, 09:18, 09:28, 09:29,
11:01, 11:02, 18:01, 18:10, 18:11, 20:47, 22:40, 22:41, 22:44, 22:46. GJE 01:24,
06:06, 08:15, 09:11, 09:40, 10:09, 10:30, 11:05, 12:12, 13:03, 14:23, 16:25, 20:36,
21:05, 22:17, 28:08. 1TE 05:17, 05:25, 2TE 01:11, 03:01, 1KO 11:04, 11:05, 11:13,
14:13, 14:14, 14:15. ROM 08:26. EFE 06:18. FIL 01:09, KOL 01:03, 01:09, 04:03.
HEB 03:18. 1TI 02:08. JAK 05:13, 05:14, 05:17, 05:18. JUD 01:20.
NB! Ordet proseuchomai blir bare brukt om Gud den allmektige i den greske
teksten og aldri om hans eneste Sønn Jesus Kristus. Det blir heller ikke brukt
om noen andre i Bibelen. Det er reservert bare for Gud den allmektige og skiller
derfor klart mellom Gud og Kristus.
130
Far i himlene
MAT 06:09-13
pater ho ouranos
pat-ayr ho oo-ran-os'
Far i himlene,
far i det høye
hagiazo onoma
hag-ee-ad'-zo on'-om-ah
la ditt navn være hellig.
helliget navnet
basileia erchomai
bas-il-i'-ah er'-khom-ahee
La ditt rike komme,
riket komme
thelema ginomai
thel'-ay-mah ghin'-om-ahee
og la din vilje skje
(din) vilje skje
ge ouranos
ghay oo-ran-os'
på jorden og i himlene.
(på) jord (og) i det høye
didomi semeron
did'-o-mee say'-mer-on
Gi oss i dag
gi i dag
semeron epiousios artos
say'-mer-on ep-ee-oo'-see-os ar'-tos
det brød vi trenger for denne dag,
(for) i dag (det) trengende brød
aphiemi opheilema
af-ee'-ay-mee of-i'-lay-mah
og ettergi vår skyld
ettergi (vår) skyld
aphiemi opheiletes
af-ee'-ay-mee of-i-let'-ace
slik vi ettergir våre skyldnere.
(slik vi) tilgir skyldnere
eisphero eis peirasmos
ice-fer'-o ice pi-ras-mos'
La oss ikke bli ført ut i fristelser,
(ikke la oss) føre ut i fristelser
rhuomai poneros
hroo'-om-ahee pon-ay-ros'
men befri oss fra den onde.
fri oss (fra) det onde.
[sou basileia
[soo bas-il-i'-ah
[For Riket er ditt,
[ditt (er) riket
dunamis doxa
doo'-nam-is dox'-ah
kraften og herligheten
kraft (og) herlighet
aion amen]
ahee-ohn' noenm-ane']
i tider.]
(i) tid amen