SKYENES MAGISKE VERDEN

SKYENES MAGISKE
VERDEN
Å kikke på skyene er mindfulness.
Se opp! Du kan oppdage at himmelens magiske
språk forteller noe om din indre verden.
Av Søren Hauge
Fra jeg var en liten gutt har
jeg hatt et kjærlighetsforhold
til naturen. Skyer er en av de
tingene som fascinerte meg
mest. Jeg fotograferte og
tegnet skyer, som for meg
var portaler til en større
virkelighet.
Foto: ©Lars Hur
Hvis vi ser bort fra floskler som «Gråvær
er deprimerende» og «Bak skyen er
himmelen alltid blå», så tror jeg mange
er fascinert av skyer. Hvem blir ikke
betatt av de vakre formasjonene som
farer over himmelen. Ledsaget av lysfenomener og unike stemninger som
skaper så vel milde, som voldsomme
og fantasifulle scenarioer.
Ville og stille verdener
Vi kan falle i søvn og drukne i
bekvemmelige vaner, men naturen er
alltid intenst forbløffende hvis vi er til
stede i øyeblikket. Selv det mest dagligdagse er fabelaktig hvis vi våkner og
ser det.
Ingenting er bare en gjentagelse, selv
om naturen er full av kretsløp. Alt er
14
Magasinet Harmoni - 5/2015
bestandig i endring, ikke minst skyene.
De er tilgjengelige for oss alle, men når
ser vi dem egentlig? Hvis vi vil forstå
dem og lære deres språk, så må vi sette
ned tempoet.
Det gjelder å ta seg tid og roe kroppen
samtidig som man puster avslappet hvis
man vil ha det beste utgangspunktet for
å virkelig se på skyene. Skytitting er ren
mindfulness. Skyene er lydløse. Derfor
møter du de best gjennom å være stille
innvendig.
Skyenes psykologi
Skyer er dypt fascinerende siden de
er et overgangsfenomen mellom det
synlig og det usynlige. De er englearkitektur – det formløse som tar form.
Deres kanter og grenser er til tider så
gradvise og åpne at man kan si at de
antyder form, uten å ha det. I tidens
løp har mange satt likhetstegn mellom
skyene og vår sinnstilstand. Å se lufthavets gigantiske panorama er som se
utover og innover på samme tid. Skyene
er en del av jordklodens levende puls og
naturens landskap. Himmelen i vår
indre bevissthet er på samme måter fylt
med former, levende krefter og skiftende
formasjoner. Gjennom å utforske naturen og skyenes verden, kan vi få en ny
adgang til vårt eget indre. La oss derfor
legge ut på en reise hvor vi besøker syv
forskjellige skyformasjoner som forhåpentligvis gir deg lyst til å lære mer om
himmelens magiske språk. Denne reise
er langt mere poetisk enn metrologisk.
Se på den som en appetittvekker.
Foto: ©Craig Lindsay, Wikipedia
Foto: © Søren Hauge
© Foto: Simon Eugster, Wikipedia
Lufthavets konger - cumulonimbus ↑
1. Kraft
Øverst: Mammatus - «bryster»
↑ Nederst: Gufsfront - en hyllesky
Vi begynner med å møte kraftens skyer. De regjerer i lufthavet med suveren
autoritet. Lufthavets konger (cumulonimbus) er stormskyene som vokser ut av velkjente
blomkålhoder (cumulus). De blir til himmelens ambolter, som sprer sine iskroner til alle sider. De er et fascinerende syn og
kan strekke seg over mange kilometer.
Kraftfulle og majestetiske utløser de store regnmengder fra undersiden, samtidig med at de skaper andre voldsomme og
dominante effekter. Kantene av disse skyene kan se ut som «dragepust» som blåses ut i buede og buktende formasjoner (arcus).
Iblant betegnes de som gufsefronter (dravater) og hylleskyer. Ofte kommer de sammen med regn i store mengder samt torden
og sterk vind.
Det er også ganske vanlig at det på undersiden av de store amboltene kommer til syne former som likner bryster (mammatus)
som viser oss den feminine eller dronningaktige siden av kraften. Å være tett på disse store kreftene vil ofte gi oss en følelse
av ærefrykt.
Skymanifestet
•• Vi tror at skyer har blitt urettferdig behandlet, og at livet ville være utrolig fattigere uten dem
•• Vi tror de er naturens poesi og det vakreste utrykk for likhet, siden alle kan nyte synet av dem.
•• Vi forplikter oss til å bekjempe «den blå himmels innstiling», uansett hvor den skulle dukke
opp. Livet ville bli trist hvis vi skulle se opp på en skyfri ensformighet dag etter dag.
•• Vi minner menneskene på at skyene uttrykker atmosfærens sinnstilstand på samme måte
som et menneskeansikt. Skyene er så vanlige at man lett overser deres skjønnhet. De er for
drømmere og gjør godt for sjelen.
•• Alle som undrer seg over deres former, kan spare utgifter som ellers ville gått til psykiatere.
•• Vi sier derfor til alle som vil høre: Se opp. Bli forbløffet over den flyktige skjønnhet. Lev ditt
liv med hodet i skyene.
© Cloud Appreciation Society: www.cloudappresiationsociety.org
Magasinet Harmoni
- 5/2015
15
Foto: © Greg Dowson, Little River, New Zealand
↑ Silkeslør - pileus - over en kumulussky
2. Blidhet
Vi har også de velkjente kumulusskyene, som også kalles blomkålskyer, bomullsdotter, ulldotter, kuleskyer eller den blå
himmels barberskum. Kumulus er varm luft og vanndamp som avkjøles til vennlige runde former med poetiske snirkler.
De er himmelens blide poesi. De er som hvite teddybjørner og himmelske putetrekk, som man kan legge hodet på før man
drømmer seg bort.
Når de henger lavt og kanskje bare er 500 meter over bakken gir det ofte en smilende, fredfylt og sommerlig stemning, men
de kan også vokse seg digre og løfte seg opp flere kilometer som tårn eller landskap. Da får de gjerne mørke og regnfulle kanter
og undersider. Når de utfolder seg i flere kilometers høyde kalles de altocumulus og er mest vanlig i tette flokker eller som et
sammenhengende teppe. Øverst oppe i ca 5 til 12 kilometers høyde finner vi deres høytflygende slektninger cirrocumulus, med
sine sterkt avkjølte dampdråper. De flyr høyt, men har et kortvarig liv før de fryser til is og forvandles til tepper av cirrostratus.
Til tider danner de vakre kumulusskyene et silkeslør på oversiden (pileus). Det kommer av at det legger seg fine fløyelsaktige
skyputer over dem, nesten som om de får en glorie. Et syn man lett blir betatt av når man står under og ser på det.
Den godmodige blomkålsskyen
er fristende legge under hodet og
drømme deilige drømmer på. ↓
Foto: © Søren Hauge
Foto: © Søren Hauge
Altocumulus ↓
16
Magasinet Harmoni - 5/2015
3. Klarhet
Foto: © Søren Hauge
Skyene kan spre seg som store vidder som gir klarhet og lys og en opplevelse av at himmelhvelvet er enormt. Vi får blant annet
adgang til synet av en slik vidde når høytliggende skyer trekkes ut som fibre eller hårmanker (fibratus).
De får sitt mest subtile uttrykk når høytliggende iskrystaller (cirrostratus) reflekterer lyset og skaper fenomener som bisoler
og de såkalte 22-grades haloer. De er strålende glorier som ligger rundt solen. Her blir de åpne vidder og de utstrakte refleksjonene en verden av lysende og gjennomskinnelige tepper eller overflater av hvithet.
22-graders halo ↑ Foto: © Søren Hauge
Hårmanker - fibratus ↑
Foto: © Søren Hauge
4. Magi
Forførende scenarioer oppstår når iskrystaller
i mange kilometers høyde, der hvor vinden
blåser sterkt, danner formasjoner som er i rask
endring. Da får vi de fascinerende engleaktige og fjærformede skybevegelsene som er
lufthavets englefjær og himmelild, også kalt
englehår (cirrus).
Noen ganger formes det store iskjoler eller
fallende slør (virga). Det er fallende nedbørsdråper som på sin reise fryser til is istedenfor
å bli til regn. Det fører til de karakteristiske
draperiene, som også minner om tentaklene
til maneter. Det som skjer er at skyene skaper
et snøvær, som fordamper før det kommer
til jorden.
↑ Fallende slør - virga - fra altokumulussky
Foto: ©Meg Laurenson, Shetlandsøyene
Englefjær - cirrus
→
Magasinet Harmoni
- 5/2015
17
5.Skarphet
Foto: © Louise Lund, Stavanger
Skyer er ikke kun bløte, myke og bomullsaktige. Noen er knivskarpe
som om de var skulpturer av is skåret i luften. Det er linseskyer (lenticularis) som også kalles ufoskyer på grunn av sin tallerkenform. De
kan inspirer oss til skjerpet årvåkenhet. Disse klart avgrensede luftskupturene forekommer oftest i områder med mye fjell, men kan også
oppstå i lavlandet
Et helt annet, nærmest motsatt fenomen, som skaper et fravær av
skyer, er de såkalte fallstripehull som oppstår i en sky med underavkjølte
vanndråper. Plutselige temperaturforskjeller får et område til å fryse til
iskrystaller, som faller ned som snø (som fordamper før det når jorden).
↑ Fallstripehull
Linsesky eller ufosky
←
Foto: © Ian Loxley, CAS
Perlemorsskyer
- nacreous
←
18
Magasinet Harmoni - 5/2015
Nattlysende
skyer - noctilucent
↓
Foto: © Martin Coitmäe, Wikipedia
Det finnes skyer som virker
som om de kommer fra en
annen verden, men som
ikke desto mindre stråler
av lys og farge under spesielle forhold. Deres fortryllende skjønnhet og eteriske
forfinelse er som broer til
magiens land og lokkende
verdener i det fjerne. Dette
er perlemorskyene (nacreus)
i 15 til 30 kilometers høyde.
Sollyset stråler gjennom
dem fra en posisjon som er
under horisonten, noe som skaper vidunderlige
pasteller. På samme måte er de nattopplyste skyene
(notucilent) et forunderlig syn. Sollyset synliggjør fjerne formasjoner helt oppe i 50 til 80 kilometers høyde. Disse blåhvite skyene er de høyest
liggende skyer som befinner seg i atmosfærenes
ytterkant. I vår del av verden er de mest synlige
i perioden mai til august, rett etter solnedgang
eller rett før soloppgang.
Foto: © Benjamin Laken
6. Transcendens
7. Rytme
Foto: © Søren Hauge
Himmelen avslører ofte de vakreste rytmer og pulseringer når vinden danser frem i mange luftlag samtidig. Da
kommer himmelens sanddyner til syne i en bølgebevegelse
(undulatus) av ustoppelig flo og fjære.
Disse skapende rytmene er ofte bølgemosaikker som
beveger seg i flere retninger på en gang. Det er noe grasiøst
over disse vevde himmeltepper, men de kan også være veldig
kraftfulle. Under spesielle omstendigheter kan vinder som
blåser i to forskjellige hastigheter skape et særskilt fenomen.
Det kalles Himmelens Aristokrater (Kelvin-Helmholz). Det
er ikke bare en rytmisk bevegelse som når bølger slå mot en
strand, her skjer det hele i luftens element, med himmelen
som bakgrunn.
Intenst dramatisk blir det når himmelen forvandles til
et lydløst panorama fordi skyenes bølgebevegelse mister
rytmen. Slik voldsomme bølger (asperatus) er forbløffende,
men siden de kun oppstår under spesielle omstendigheter
og forsvinner etter kort tid, er det ikke mange som rekker
å se dem.
Asperatusbølgene er som sydende vann som befinner seg
under havoverflaten. De er i ferd med å bli godkjent som en ny
form for skyer. Deres ville former vil fasciner alle som har en
smule åpenhet for livets drama.
Bølgebevegelser - undulatus
Voldsomme bølger - asperatus - over Odense.
NB! Bildet er ikke billedmanipulert!
Foto: © Maroinca Lauritsen & TV2 Vejret
←
Nederst: Himmelens aristokrater
- Kelvin-Helmholz
Hvis du ønsker ytterligere inspirasjon
kan jeg varmt anbefale at du tar
en titt på hjemmesiden til
Cloud Appreciation Society.
www.cloudappreciationsociety.org
For iphone brukere er cloudspotterappen
Foto: © Brocken Inaglory, Wikipedia
(www.cloudspoterapp.com)
glimrende for å lære mer
omskyenes språk.
Men det viktigste av alt. Skyene
er alltid i nærheten.
Ta deg tid. Se opp!
Magasinet Harmoni - 3/2015
5/2015
19