1
• Høytrykk
• Høytrykkskil (Rygg)
• Lavtrykk
• Lavtrykksutløper (Tråg)
• Sadelpunkt
• Front systemer
2
Høytrykk:
 Isobarene relativt langt fra hverandre
 Svak vind
 Blåser med klokka (clockwise) på den nordlige halvkule
 Lite skyer
 Gode flygeforhold
 Kan forekomme tåke og dårlig sikt p.g.a. forurensing
3
Høytrykkskil (Rygg/Ridge):
 En utvidelse av ett høytrykk i en viss retning
 Fint vær
 Lite vind
 Få skyer
 Beveger seg hurtig
 Det motsatte av TRÅG
4
RYGG
5
Lavtrykk:
• Isobarene tettere sammen
• Sterkere vinder
• Blåser mot klokka (antoclockwise) på nordlig halvkule
• Blåser noe mot lavtrykket på bakkenivå
• Sterkere og mer parallelt med isobarene i høyden
• Dårligere vær enn i ett høytrykk
6
Lavtrykksutløper (Tråg/Through)
•
En utløper fra et lavtrykk
•
Vinden dreier sterkt med urviseren når et tråg passerer
•
Ustabil i vertikal retning
•
Mye vind og dårlig vær
•
Det motsatte av RYGG
7
TRÅG
8
Sadelpunkt (col):
• Enkelt og greit et nøytralt område mellom to lavtrykk
og to høytrykk!
9
Sadelpunkt (col)
H
L
Sadelpunkt
L
H
10
11
12
Inversjon:
•
Lufttemperaturen i et sjikt av atmosfæren stiger med
høyden.
•
Bakkeinversjon:
•
Varme stråler ut fra jordoverflaten om natta
•
Lufta nær bakken blir da raskt nedkjølt
•
Skjer ofte i klart vær om vinteren
•
Turbulensinversjon:
•
Turbulens i lavere luftlag
•
Luften er stabil
•
Luften som heves blir avkjølt adiabatisk og blander seg
•
Motsatt med nedadgående luft
13
Subsidens:
•
Luft synker sakte nedover i et stort område
•
Normalt rundt høytrykksområder
•
Luften har lav relativ fuktighet
•
Lite skyer
•
Dannes tydelig dislag
14
Front Systemer:
• Kald luft under varm luft
• Varm luft sklir inn over kald luft
• Ved front passering endres trykk, temperatur og vindretning
• Dersom det er varm luft som presser seg fram er det en varmfront
• Dersom det er kald luft som presser seg fram er det en kaldfront
Varmfront:
•
Varm luft erstatter kald luft
•
Forskjellige værtyper, avhengig av fuktighet og stabilitet
•
Stabil luft gir jevn nedbør
•
Ustabil luft gir gjerne byge nedbør
•
Lite turbulens, mye skyer
•
Utvikling i forhold til terreng
Kaldfront:
• Kald luft erstatter varm luft
• Været varierer
• Avhengig av fuktighet i den varme luften,
stabilitet i den varme luften, fart og skråning på fronten
• Utvikling i forhold til terreng
Okklusjon:
• Kaldfront tar igjen varmfront
• Hvis den kalde luften foran kaldfronten er kaldere en luften bak h
varmfrontokklusjon.
• Hvis den kalde luften foran kaldfronten er varmere en luften bak
kaldfrontokklusjon.
• Været er godt og blandet det samme som i en varmfront og kaldfro
• Som regel dårligst vær når okklusjonen bygger seg opp
Innstilling av høydemåler:
• Høydemålerens nullpunkt er ISA 1013,25 hPa
• Kan stilles til det trykket som er ute
• Dermed oppnå enten havnivå eller flyplasshøyde
• 4 forskjellige innstillinger i praktisk bruk knyttet til Q-koder:
• QNH
• QNE
• QFE
• (QFF)
Vi skal nå se på de 4 forskjellige Q-kodene og hva de brukes til.
19
QNH:
• Entydig bestemt av QFE og plassens høyde over havet
• QNH finner vi ved å omgjøre QFE til havnivå etter ISA
• Inn i en tabell over trykkforandringer i ISA, teller oss ne
antall fot flyplassen befinner seg over havet.
Den verdien = QNH (så lenge lufttrykket forblir det sam
• Viser flyplassens høyde over havet
• Kart viser høyde over havet (terreng etc.)
20
QNE:
• Kodebenevnelsen for 1013,25
• QNE viser trykkhøyde
• Brukt ved flyging på flygenivå (fligh level)
• Brukt ved utregning av tetthetshøyde, sann høyde
og sann flyfart
21
QFE:
• Er lufttrykket på flyplassen
• Stilles høydemåleren på QFE viser høydemåleren
0 fot ved landing
• Er du i lufta og bruker QFE vil den da indikere
høyden over flyplassen
22
QFF:
• Omregnet til havets nivå med aktuell temp. og trykk
• Trykket på målestasjonen pluss det trykket som skyldes
tyngden av en luftsøyle mellom stasjonen og havflaten
• Kald luft tyngre enn varm luft
• QFF i kaldt vær, større enn QNH og motsatt
• QFF blir brukt av meteorologer til å tegne isobarer på væ
23
Skyer:
• Cirrus
Cirrocumulus
• Cirrostratus
Altostratus
-
• Stratocumulus-
Stratus
• Nimbostratus -
Cumulus
• Cumulunimbus
24
Dannelse av skyer:
• De prosessene som fører til kondensasjon og som gir skydannelse e
1. Kjøling av luften til doggpunktstemperaturen (METNING)
• Ved adiabatisk nedkjøling av luft som stiger
• Utstråling
• Luften strømmer fra varmere underlag til kaldere
2. Tilførsel av fuktighet eller blanding av luftmasser
Observasjon av skyer:
• Skymengde:
• Blir vurdert av en observatør:
•
•
•
•
Few = 1 – 2
Scattered = 3 – 4
Broken = 5 – 7
Overcast = 8 – 8
Åttendeler
• Skymengden blir alltid referert til som åttendeler
Skyhøyde:
• Skybase = « høyden opp til underkant av det laveste laget som
dekker mer enn 4/8 av himmelen (halvskyet) «
• Viktig for oss å vite om vi har nok klaring fra bakken og opp til skyene
i forhold til VFR regler
• Måles enten med skylyskaster, pilotballonger eller elektrisk ceilografer
• Måles alltid i forhold til flyplassens høyde!
Cirrus:
•
Fjærskyer, hvite og silkeaktige består av iskrystaller
28
Cirrocumulus:
• Makrellskyer
• Dannes ofte ved oppløsing av cirrostratus
• Små skydotter i regulert mønster, inneholder iskrystaller
Cirrostratus:
• Slørskyer, strukturløse uten karakteriske striper eller tråder
• Består av iskrystaller
Altocumulus:
• Rukleskyer som består av vanndråper ved lavere temperaturer isk
• Mørke partier
Altostratus:
• Lagskyer som ofte danner et stripet slør
• Øverste del iskrystaller nederste del vanndråper
• Nedbør som faller fra skyene dermed ser det slørete ut
Stratocumulus:
• Bukleskyer formet som store ulne baller av grått og diffust utsee
• Inneholder hovedsakelig vanndråper
Stratus:
• Tåkeskyer, jevne og ulne ut.
• Lysegrå, likner på tåke og består av vanndråper
Nimbostratus:
•
•
•
•
Regn eller snøskyer
Formløse, diffuse, tette og grå
Jevn nedbør i lange perioder
Inneholder små iskrystaller øverst og vanndråper nederst
Cumulus:
•
•
•
•
Haugskyer eller godværsskyer
Enkeltstående tette skyer lett å kjenne igjen
Flat underside og bobler oppover i utseende
Inneholder vanndamp og noe iskrystaller under 0 grader
Cumulonimbus:
• Byge eller tordensky
• Videreutviklet cumulus
• Mørk og faretruende fra undersiden
• Ovenfra kan den virke hvit med tydelige mørke partier
• Stor vertikal utstrekning
• Farlige vindforhold og isingsforhold
http://www.youtube.com/watch?v=fuPN18tr1n8
Towering Cumulus:
• En mellomting mellom Cumulus og Cumulunimbus
• Inneholder iskrystaller øverst og kanskje noe vanndamp nederst
Altocumulus Lenticularis:
• Spesiell skytype
• Gjerne sigarformet
• Ligger i ordnede rekker oppstår gjerne på le-siden av fjell
Altocumulus Castellanus:
• Dannes når det ustabile forhold i mellomhøyde og høyere nivåer
• Indikerer sterk turbulens
Skydannelsen:
• Skyer dannes ved at luften blir kjølt ned til duggpunkt
• Eller ved tilførsel av fuktighet / blanding av luftmasser til metning
• Nedkjøling skjer ved heving av luftmassene pga. ustabiliteten
• Hvilke høyde skyer dannes er avhengig av forskjellen mellom
temperatur og duggpunktstemperaturen
Konveksjonsskyer:
• Opp og nedadgående luftstrømmer
• Oppstår når bakken blir oppvarmet og luft stiger
• Skyene kan variere fra godværsskyer til store Cb
• « Er temperaturfallet med høyden over kondensasjonsnivåe
mindre enn den fuktig – adiabatiske verdi blir den stigen
luften kaldere enn luften omkring og oppover bevegelsen
stopper opp « (godværskyer)
• « Er temperaturfallet med høyden større enn den fuktig –
adiabatiske kurven, vil skyene heve seg med økende fart
(cumulunimbus)
Orografiske skyer:
• Hvis luften tvinges over høyt terreng, fjell osv.
og luften stiger høyt nok til å bli kjølt ned under
duggpunktstemperaturen blir det skyer
• Er fuktigheten stor skal det lite heving til før skydannelse skjer
• Orografiske skyer likner stratus
• Dannes ofte på vindsiden av fjell
• Oppløses som regel på lesiden av fjell
• Kan dannes fjellbølger, rotorer som er farlig for flyging!
Cumulunimbus:
• Kalles ofte bygesky eller tordensky
• Dannes ved videreutvikling av cumulus
• Tre betingelser som må ligge til rette for at en Cb skal utvikle
1. Varm, fuktig luft
2. Innstabilitet i tykke luftlag
3. En eller annen form for heving av luften
Cumulunimbus:
• Har 3 stadier:
1. Cumulsstadiet
2. Det modne stadiet, regnstadiet
3. Oppløsningsstadiet
1. Første stadiet alminnelig Cu. Som rask vokser i høyden med kraftig oppvind,
begynner å danne seg regndråper.
2. Bygenedbør fra deler av skyen, kraftig fallvinder. De kraftigste turbulensområ
finner vi på grensen mellom de opp og nedadgående luftstrømmene.
Inne i skyen er det regndråper, underkjølte skydråper, iskrystaller og hagl.
lynnedslag oppstår.
3. Skyen i ferd med å falle sammen, lettere nedbør og fallvinder i hele skyen
Toppen består av iskrystaller spredt rundt. Skyen « tørker» ut.
Hele prosessen kan ta fra 1 til 2 timer for den enkelte Cb.
Cb`en kan være fra 5 – 15 km.
Faremomenter ved flyging i eller i nærheten av Cb:
• STERK turbulens med kraftige vindstøt og vertikale vindforhold
• KRAFTIG nedbør med fare for ising og hagl
• STOR risiko for lyn og torden