1. No category

Nr 1–2015
HADDY NJIE OM:
• SOSIAL ANGST
• IRONIGENERASJONEN
• STYRKEN I SÅRBARHETEN
Hvordan forsørger
man tre små barn som
papirløs mor? Mona
har måttet lære svaret.
Les hva småbarnsfar
Petter Nyquist opplevde da han bodde 50
dager på gata i Oslo.
Går alt etter planen,
kan Simona (29) legge
tiggingen bak seg og
starte systue i Romania.
Nr 5–2014
GLED EN
SOM GRUER SEG
Takk for ditt
engasjement
Livet på gata er en
.
hektisk fulltidsjobb
Bli med Sissel en dag
på jobb.
Astrid Uhrenholdt
Jacobsen har fått
r
tilbake gnisten ette
e.
sitt livs største kris
TIL JUL
lager
Kirkens Bymisjon
171 julefeiringer for
ed.
barn på én mån
Juleaksjonen vår «Gled en som gruer seg til jul» samlet inn utrolige 38 millioner kroner til måltider og fellesskap ved våre kafeer og møtesteder rundt om i landet. Takk til deg som støtter vårt arbeid, og som med
bidrar til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får en bedre hverdag i byen vår. Det nytter!
INNHOLD
En papirløs kamp for livet s 4 | – Gi papirløse reell tilgang på helsehjelp s 10
50 dager på gata i Oslo s 12 | Simona syr en framtid i Romania s14
Haddy Njie: Redselen for å komme for nær s 20 | Gratis treningsglede for jenter
Taper i kampen om velferdsgodene s 26
2
BYMISJON 1- 2015
s 24
Leder
Magasin
fra Stiftelsen
Kirkens Bymisjon Oslo
Tollbugata 3,
0152 Oslo
Telefon 22 36 55 00
E–post:
[email protected]
Hjemmeside:
www.bymisjon.no
I redaksjonen:
Per Frogner (ansvarlig red.)
[email protected]
Atle Thingnes Briseid (redaktør)
[email protected]
Ståle Lidsheim
[email protected]
Torstein Ihle
[email protected]
(lay-out og foto)
Kristian Badendyck Fjeldstad
[email protected]
Margrethe Høydalsvik
[email protected]
Forsidefoto :
Atle Thingnes Briseid
Trykk:
x-idé
Opplag:
22 100
IK–kontrollert
innsam­lings­konto:
­­
7011 05 18593
Ute og utenfor
Noen oppholder seg utendørs det aller meste av døgnet. Det er ingen spøk å sove ute i et vinterkaldt Norge. I Kirkens Bymisjon møter vi mennesker som vet mye om kulde og utrygghet, også
om natta. Det kan være ulike grunner til at noen kommer i en slik situasjon. Rettigheter og muligheter er ujevnt fordelt. Kirkens Bymisjon har eksistert i 160 år. Hele tida har det vært en viktig
oppgave å forebygge at mennesker må sove ute, og skape bedre alternativer for de som nå gjør det.
I Kirkens Bymisjon får vi del i mange historier. Noen handler om å være utendørs, men enda flere
fortellinger dreier seg om det å være utenfor. I denne utgaven av Bymisjon kan du lese om begge
deler, utenforskap og utendørsliv.
Utenforskap kan være vanskelig å få øye på. Barn og ungdom som mangler utstyr til idrett og
friluftsliv, kan noen ganger kjenne utenforskapet på kroppen. Vennskap styrkes gjennom felles
aktiviteter, og gode minner skapes samtidig. Derfor er Skattkammeret godt å ha, en gratis utlånssentral av sportsutstyr til barn og unge i Oslo. Jeg er overbevist om at slike steder
skulle vi hatt flere av.
Skattkammeret er bare ett av temaene i dette bladet, som altså handler om både
utenforskap og ufrivillig utendørsliv. Noen ganger er det vår egen helse, fysisk
eller psykisk, som lager barrierer mellom meg og de andre. I Kirkens Bymisjon
har vi som visjon for alt vårt arbeid at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Den visjonen inkluderer alle mennesker i byen, unge og gamle,
fastboende og tilreisende, friske og syke. Jeg synes det er en god og
meningsfull visjon å strekke seg etter, for alle oss som er og
lever sammen i denne byen, i dette landet.
JOHANNES HEGGLAND, KONST. GENERALSEKRETÆR
0
Trykksak 7
9
24
1
Ø M E R KE
T
ILJ
FRA SOSIALE MEDIER
M
Har hatt møte med
heltene i Helsesenteret for
papirløse migranter i dag.
Dere gjør en fantastisk jobb
med å skape forståelse for
asylsøkere og flyktninger
Kirkens Kirkens Bymisjon
gjør en fantastisk jobb blant
romfolk: de har sykurs slik at
de lærer å sy og selger klærne de lager. Og de gir dem overnatting om
vinteren. Jeg skjønner ikke greia med
å hjelpe de norske som er fattige først.
Kan vi ikke gjøre begge deler?
-Kan Norge
kriminalisere seg
bort fra virkeligheten i
Europa? @Bymisjonen
mener Nei. Grunn til å
være enig.
@osloworld
Jorunn S. H.
@Bergdy
BYMISJON 1- 2015
3
En papirløs kamp for livet
Hvordan forsørger man tre små barn når man er papirløs og mannen
har alvorlige hjerteproblemer? Mona vet svaret. Men det har kostet.
4
BYMISJON 1 - 2015
BYMISJON 1- 2015
5
P
å fortauet står en kvinne i 30-årene
og venter med sjalet trukket over
hodet. I 11 år har hun levd i Norge,
de siste ni årene som papirløs. Vi kan
kalle henne Mona, sier hun vennlig og
lavmælt. Ansiktet kan hun ikke vise
til kameraet, men historien sin vil hun
gjerne fortelle. Hun vil vise hvordan det
er å leve på siden av det norske velferdssystemet.
Hun begynner fortellingen sju år tilbake i tid, til den dramatiske morgenen
da mannen hennes fikk hjerteinfarkt.
Det var midt på vinteren, og han var på
vei til jobb. På t-banestasjonen på Majorstua begynte han å kaldsvette, ble hvit i
ansiktet og følte at han ikke fikk puste. I
panikk kledte han av seg klærne. Ingen
kom til for å hjelpe. Til slutt besvimte
han og falt om i snøen.
– Jeg er sikker på at det var alt stresset
og usikkerheten som utløste det. Vi var
så redde, sier Mona.
VILLE MISTET LIVET. Mannen nektet å
dra til Legevakten. Han trodde de ville
anmelde ham til politiet. Ingen hadde
fortalt dem om helsearbeideres taushetsplikt. Mona fikk overtalt ham til å
bli med til en fastlege som hun stolte på.
Denne legen jobbet kun om kvelden, og
paret måtte reise langt for å komme dit.
«Ikke gå et skritt til», sa legen og sendte
ham rett til Ullevål sykehus for operasjon. Mannen til Mona mistet 30 prosent
av hjertefunksjonen den dagen, men ville
mistet livet om han hadde ventet noen
timer til.
Bare få uker etter operasjonen måtte
han tilbake på jobb. Det var ingen vei
utenom, familien måtte forsørges. Det
første oppdraget besto i å rive en murvegg med slegge. For hvert slag som traff bank hvis han ikke tar telefonen når jeg
veggen, kjente han at det stakk i hjertet. ringer ham. Jeg elsker ham og vil ikke
miste ham, sier Mona.
I dag, mange år etterpå,
får jeg hjertebank hvis han HADDE JOBB. La oss gå enda noen år tilbake i tid, til da Mona og mannen reiste
ikke tar telefonen når jeg
fra drapstrusler i hjemlandet og søkte
ringer ham.
asyl i Norge. Begge ønsket å tilpasse seg
det nye samfunnet og var svært motiverte for å starte et nytt liv. Mona betalte
Han gjennomførte jobben bokstavelig talt selv for norskopplæring, meldte seg til
gratis arbeid ved det lokale sykehjemmet
med livet som innsats.
– I dag, mange år etterpå, får jeg hjerte- og dekket selv utgiftene med å få syke6
BYMISJON 1- 2015
Flere ganger er han blitt
lurt av folk som betaler
mindre enn avtalt, eller
ingen ting i det hele tatt.
pleierutdannelsen autorisert i Norge.
Mannen, som er håndverker, begynte å
jobbe i et norsk firma mens de ventet på
at asylsøknaden skulle bli behandlet.
Paret klarte å forsørge seg, og da
asylmottaket sendte regning på husleie,
valgte de heller å leie seg en leilighet
Mona er utdannet sykepleier fra hjemlandet og hadde allerede fått jobb da avslaget på asylsøknaden kom.
privat. Mona fikk tilbud om fast stilling,
og paret begynte å snakke om å få barn.
Nå manglet bare oppholdstillatelsen. Etter 2,5 år kom avslaget. Det kom som et
sjokk, både for paret og alle rundt dem.
– På jobben spurte de om de kunne
gjøre noe for meg; skrive en anbefaling
eller holde stillingen på vent. Men jeg
måtte bare svare at jeg var nødt til å
slutte, sier Mona.
BLE UTNYTTET. Å reise tilbake var aldri
et alternativ, til det var situasjonen i
hjemlandet for farlig. I stedet fortsatte
de livet i Norge. Mannen fortsatte å
jobbe som håndverker, men denne gangen mer utsatt for å bli utnyttet av uærlige oppdragsgivere. Flere ganger er han
blitt lurt av folk som betaler mindre enn
avtalt, eller ingen ting i det hele tatt. Alt
Stresset og redselen er
blitt en del av meg.
han tjener går til å betjene husleien. Mat
og klær skaffer Mona gjennom frivillige
organisasjoner.
Å se mannen jobbe og slite, for så å
bli utnyttet, har skapt et sinne i Mona,
et sinne hun bruker konstruktivt. Hun
mener at papirløse bør fått arbeidstillatelse i Norge.
– Svart arbeid er en slags slaveri skapt
av norske myndigheter. Hvis papirløse
hadde fått arbeidstillatelse, ville man
unngått utnytting og slavearbeid. Staten
ville fått inntekter gjennom skatt og
BYMISJON 1- 2015
7
Med bistand fra Kirkens Bymisjons senter Batteriet har Mona og andre papirløse startet organisasjonen "Mennesker i limbo", som jobber
for å bedre forholdene for papirløse i Norge.
Det finnes ikke grunnløse
asylsøkere. Alle har en
grunn. Når de befinner seg
på norsk jord, bør de også
ha rettigheter.
spebarn, vant til å være forferdelig sliten,
redd og oppjaget.
– Stresset og redselen er blitt en del av
meg, sier hun.
PSYKISK SYK. Hennes tredje barn ble
født med komplikasjoner og lå i respirator en måned. Mona var fra seg av
moms, og dessuten fått en oversikt over
engstelse. Først da barnet ble frakoblet
hvor mange papirløse som befinner seg i respiratoren, kunne Mona tillate seg å
Norge. Det er bare fordeler, sier hun.
puste normalt. Ennå regner hun denne
dagen som sønnens fødselsdag.
BETALTE FOR HELSEKONTROLL. Så ble
Men da alt så ut til å gå bra, førte en
Mona gravid. Like før hun skulle føde,
sykehustabbe til at barnet nesten døde:
kom politiet på døra. Men fordi hun
Den lille gutten sluttet å puste, huden
nærmet seg termin, fikk hun lov til å bli
ble nesten svart. Da svartnet det også for
i landet til barnet var kommet til verden. Mona. Hun kollapset og måtte selv legges
inn på nevrologisk avdeling på sykehuset.
«Et mirakel fra Gud», kaller hun det.
– Jeg hadde vært så lettet over at barnet
I dag har Mona tre barn. Som sykemitt endelig var utenfor livsfare, for så å
pleier vet hun hvor viktig det er å følge
tro at han var død. Jeg mistet helt konhelsekontrollene de første månedene
trollen på kroppen. Alt raste sammen,
etter fødselen. Derfor har hun trosset
sier hun.
frykten og tatt med seg alle tre barna til
helsestasjonen. I visse tilfeller har hun
Lenge etterpå strevde hun med depremåttet betale for kontrollen. 350 kroner
sjon. I dag deltar hun i en samtalegruppe
er mange penger for en som ikke har noe. ledet av frivillige psykologer og psykiaHun er blitt vant til å tråle loppemartere ved Helsesenteret for papirløse mikeder og finn.no etter gode tilbud slik at granter, som drives av Kirkens Bymisjon
og Røde Kors. Hun fikk høre om senteret
hennes barn også kan være med i leken.
gjennom legen hun stolte på, og bruker
Hun er vant til å kjøre t-bane i timevis
i dag senteret jevnlig. Her fikk hun også
for å skaffe gratis babygrøt til gråtende
8
BYMISJON 1- 2015
Helsesenteret for
papirløse migranter:
• Drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors. • Bemannet av ca 125 frivillige helsearbeidere.
• Har siden oppstarten i 2009 gjennomført 12.000 konsultasjoner for 3000 pasienter.
• Pasientene kommer fra 103 ulike land, de fleste fra Sentral-Asia, Midtøsten og Nord-Øst-Afrika.
• 86% er mellom 18 og 45 år, 31% er kvinner.
• 2/3 er tidligere asylsøkere. I snitt har pasientene vært to år i Norge før de søker hjelp
ved helsesenteret.
• I rundt 800 tilfeller har pasientene trengt undersøkelse av legespesialist eller sykehusinnleggelse.
skaffet hjertemedisiner til mannen sin.
JOBBER FOR RETTIGHETER. Tross all
motgang, er ikke Mona typen som gir
opp. Tvert imot. På helsesenteret fikk hun
høre om Kirkens Bymisjons selvhjelpssenter, Batteriet. Med hjelp fra Batteriet
har hun dannet organisasjonen «Mennesker i limbo», som jobber for å bedre
papirløses rettigheter. Organisasjonen
har allerede hatt møter med stortingsrepresentantene Trine Skei Grande (V) og Eirik Sivertsen (Ap).
– Det finnes ikke grunnløse asylsøkere. Alle har
en grunn. Når de befinner seg på norsk jord, bør de
også ha rettigheter, sier hun.
En av kampsakene er at papirløse skal få reell
tilgang til helsehjelp. I dag har papirløse bare tilgang
på akutt helsehjelp, altså hjelp som ikke kan vente.
Kirkens Bymisjon og en rekke andre organisasjoner mener dette bryter med grunnleggende menneskerettigheter, som sier at alle mennesker skal få
helsehjelp etter behov (se egen sak).
Og selv om FNs barnekonvensjon slår fast at alle
barn skal ha lik rett til helsehjelp, får ikke papirløse
barn som er født utenfor Norge, egen fastlege.
– Barnet mitt har melkeallergi, men vi får ikke
dekket utgiftene til medisiner fordi vi ikke har en
folkeregistrert adresse i Norge. Det viser at papirløse
barn ikke får det samme tilbudet som andre barn,
sier hun.
Mona reagerer også på at praktiseringen av
helsehjelp varierer fra kommune til kommune, fra
sykehus til sykehus og fra lege til lege.
– Reglene må klargjøres, sier hun.
VENTER PÅ SVAR. Hennes eldste barn går i dag på
skolen. De andre to er i barnehage. Alle utgifter
må familien dekke selv. Og selv om papirløse barn
som fødes i Norge får et personnummer, har de
ikke norsk statsborgerskap. De er med andre ord
statsløse.
– Jeg gjør alt jeg kan for barna mine. Jeg oppfyller
alt de ønsker, og jeg er stolt av at jeg klarer det, men
det preger meg hardt, sier hun.
En dag i uka vier hun til det politiske påvirkningsarbeidet gjennom "Mennesker i limbo". De andre
dagene jobber hun som frivillig i Kirkens Bymisjon
og som medhjelper i en annen ideell organisasjon.
Mona trenger å gjøre noe meningsfullt for å ikke bli
overmannet av vanskelige tanker.
– Jeg kan jo ikke bare sitte hjemme, sier hun.
Hun har koblet inn en advokat for å se på barnas
sak på nytt. Advokaten har sendt en omgjøringsbegjæring, etter en forskriftsendring om lengeværende
asylbarn. Familien venter nå på svar, men det er
ikke lett å håpe.
– Vi har opplevd så mye at det er vanskelig å tro at
ting skal bli bra igjen, sier hun.
Tekst: Atle Thingnes Briseid - Foto: Torstein Ihle
Det strider mot legeetikken å nekte folk helsehjelp, mener leder for
Helsesenteret for papirløse, Frode Eick. Forsker Marry-Anne Karlsen
ved Uni Research Rokkansenteret har intervjuet 50 ansatte i
helsevesenet om dilemmaet.
– Skal man vente til
det blir livstruende?
– Helsearbeidere blir utsatt for et urimelig dilemma når de
må nekte å gi helsehjelp til papirløse fordi tilstanden ikke er
akutt nok, mener Frode Eick.
Som daglig leder ved Helsesenteret for papirløse migranter møter han stadig pasienter med sterke smerter som ikke får operasjon, og pasienter med invalidiserende
lidelser som ikke får den hjelpen de trenger.
– Det strider med yrkesetikken til alle helsearbeidere å nekte disse menneskene
hjelp, sier han.
KUN ØYEBLIKKELIG HJELP. Papirløse har i dag kun rett på øyeblikkelig helsehjelp, ifølge helseforskriften for personer uten fast opphold i Norge.
– Men hva med all lidelsen som fører fram til punktet hvor øyeblikkelig hjelp blir
nødvendig? Skal man vente med å behandle folk til situasjonen blir så alvorlig at
det blir livstruende? spør Eick.
Han viser til at helsearbeidere alltid vil ønske å starte behandling så tidlig som
mulig, nettopp for å unngå at situasjonen blir livstruende.
Også omkring 50 ansatte i helsevesenet som stipendiat Marry-Anne Karlsen intervjuet til sin doktorgrad ved Uni Research Rokkansenteret, mener forskriften strider
mot yrkesetikken.
– De opplever å bli satt i en umulig situasjon, å bli pålagt å gjøre politiske vurderinger som er i strid med legeetikken som sier at de skal hjelpe alle, sier Karlsen til
forskning.no
MÅ TENKE SELV. Bare fem av de 50 helsearbeiderne Karlsen snakket med,
hadde selv tatt valget om å avvise en pasient. Langt flere hadde opplevd at ledelsen på sykehuset ikke ville betale for legehjelpen.
At det ikke eksisterer en finansieringsordning for helsehjelp og livsviktige medisiner er også med på å hindre at pasientene får øyeblikkelig hjelp, mener Eick.
– Dette er pasienter som er i en ustabil tilværelse, ekskludert fra samfunnet, med
lite framtidsutsikter, som blir utnyttet psykisk, fysisk og seksuelt og som lever på
eksistensminimum. De aller fleste har ikke råd til livsviktige medisiner, som antibiotika, insulin eller hjertemedisiner, sier han.
Han mener det er på tide at helsepersonell kommer sterkere på banen i debatten.
– Det er på tide at helsearbeidere tenker selv og behandler alle pasienter som
pasienter, sier han.
Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid
BYMISJON 1- 2015
9
11 ORGANISASJONER MED ÉN BESKJED TIL HELSEMINISTEREN:
– Gi papirløse reell tilgang til helsehjelp!
Regjeringen må legge til rette for at papirløse får grunnleggende helsehjelp, mener Kirkens Bymisjon, Røde
Kors og ni andre organisasjoner.
«Vi oppfordrer regjeringen til å gi papirløse som oppholder seg i Norge reell tilgang til helsehjelp, basert på medisinske
vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og
menneskerettslige prinsipper», skriver
organisasjonene i et opprop som nylig
ble overlevert til helseminister Bent Høie.
Bak oppropet står Kirkens Bymisjon,
Røde Kors, Amnesty International, Leger
uten grenser, Antirasistisk Senter, NOAS,
LHLs internasjonale tuberkulosestiftelse,
Norsk Folkehjelp, Den norske legeforening, Den norske jordmorforening og
Norsk Sykepleierforbund.
MOT MENNESKERETTIGHETENE.
– Medisinsk behandling skal baseres på
behov. En lovgivning som forskjellsbe-
handler eller ekskluderer enkelte grupper,
er ikke forenlig med grunnleggende
menneskerettigheter om likeverd og
ikke-diskriminering, sier konstituert
generalsekretær i Kirkens Bymisjon,
Johannes Heggland.
I dag har papirløse som oppholder seg
i Norge kun rett på øyeblikkelig hjelp,
og må betale de faktiske kostnadene for
helsehjelpen de mottar.
– Det betyr at en marginalisert gruppe
mennesker som i mange tilfeller lever i
nød, har svært begrenset tilgang til medisinsk behandling, sier president i Røde
Kors i Norge, Sven Mollekleiv.
INGEN FINANSIERINGSORDNING. I
oppropet viser organisasjonene til at
papirløse barn i Norge ikke har rett til
fastlege, og har sterkt begrenset mulighet for oppfølging. Det er i strid med
Barnekonvensjonen. Norsk helsepersonell blir dessuten utsatt for et urimelig
dilemma når de blir tvunget til å fravike
prinsippet om å gi omsorg og medisinsk
behandling basert på behov.
At det heller ikke eksisterer en finansieringsordning for livsviktige medisiner
og helsehjelp, hindrer at pasientene får
øyeblikkelig hjelp, mener organisasjonene.
Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid
Ledere fra seks av organisasjonene som står bak oppropet: Mona Drage (LHL), Svein Aarseth (Legeforeningen), Sven Mollekleiv
(Røde Kors), Johannes Heggland (Kirkens Bymisjon), Gyda Bugge (Leger uten grenser) og Beate Slydal (Amnesty).
10
BYMISJON 1- 2015
KIRKENS BYMISJON FORNØYDE MED TIGGEFORBUD-NEI:
– Vi må bekjempe
fattigdom, ikke tigging
Regjeringen trakk i starten av februar det mye omtalte forslaget om nasjonalt tiggeforbud. Kirkens Bymisjon har i lang tid advart mot et tiggeforbud og var derfor fornøyd med utfallet. Tigging må håndteres ved hjelp av
andre metoder.
– Kirkens Bymisjon ønsker ikke at
mennesker skal tigge, men vi er i mot
et tiggeforbud. Derfor er dette et steg i
den riktige retningen. Men de grunnleggende problemene ved tigging er fortsatt
til stede, og det er de vi nå må gripe fatt
i, sier konstituert generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Johannes Heggland.
Svenskene gir papirløse utvidet helsehjelp
Med en lovendring i 2013 fikk Sverige på
plass en finansieringsordning for helsehjelp og medisiner til papirløse. Det betyr
at de i dag kun betaler en egenandel for
konsultasjon hos lege. Men den nye loven
er fortsatt begrenset til å gjelde voksne
papirløses rett til «vård som ikke kan
anstå» (helsehjelp som ikke kan vente).
Det har blitt møtt med hard kritikk.
– Vi har fortsatt en lov som diskriminerer papirløse og andre migranter i verden,
sier Milosz Swiergiel (bildet), leder av
Rosengrenska stiftelsen, som i mange år
har drevet et helsesenter for papirløse
migranter i Gøteborg.
Han gjentar budskapet som Kirkens Bymisjon har fastholdt i lang tid, at mennesker som tigger i våre gater må møtes
slik vi møter annen nød ute og hjemme;
med humanitære tiltak og utvikling
av alternative løsninger til inntekt og
muligheter.
– Dette er vi brennende opptatt av i
Kirkens Bymisjon. I mellomtida må det
kunne være lov å strekke ut en hånd
slik fattige alltid har gjort, med håp om
smuler fra de rikes bord. Den som rekker ut hånda og ber om hjelp, skal møtes
som et menneske i nød, ikke som en
kriminell. Et forbud mot tigging hjelper
ingen, sier Heggland.
Sykehus krevde 420.000 av papirløs for kreftbehandling
Haukeland universitetssykehus sendte i fjor ut regninger for rundt 30 millioner kroner for medisinsk hjelp
til folk som ikke har rett på gratis helsehjelp i Norge.
3,3 millioner kroner av dette krevde sykehuset inn fra innvandrere
uten lovlig opphold, skriver Bergens Tidende. En mann i 50-årene
som hadde fått endelig avslag på opphold i Norge, fikk en regning på
420.000 kroner etter endt kreftbehandling.
Aftenposten skrev nylig om en papirløs kvinne fra Etiopia som
fikk en regning fra Sykehuset i Levanger på 52.000 kroner etter en
fødsel. I dette tilfellet er faren norsk statsborger og moren papirløs.
Helsesenteret for papirløse er hvert år i kontakt med 20 gravide som
oppholder seg ulovlig i Norge.
BYMISJON 1- 2015
11
50 dager på gata i Oslo
Filmfotograf, fjellklatrer og småbarnsfar Petter Nyquist (36) har bodd på
gata i nesten to måneder for å lage en dokumentar. Nå er han tilbake - med
et helt annet syn på Oslo.
Her, under en betongvegg i nærheten
av perrongene på Oslo S, sov Petter
Nyquist på julaften. Denne kvelden
var også den eneste gangen han ringte hjem til familien i løpet av de 50
dagene han bodde på gata.
12
BYMISJON 1- 2015
U
ten penger, mobiltelefon, sovepose, sosialt nettverk, ekstra klær
eller annet enn et videokamera
i hånden startet Nyquist sitt prosjekt i
november. Målet var å sette seg inn i, og
dokumentere, hvordan det er å leve på
gata.
– Jeg ville føle det på kroppen. Jeg ville
kjenne på den samme usikkerheten som
alle de som sitter på Oslo S om natten,
føler. Jeg ville prøve å få et innblikk i
noen av disse menneskers hverdag, sier
han.
Nyquist er en eventyrer. Som fjellklatrer, ekspedisjonsfarer og fotograf har
han vært på både Syd- og Nordpolen og
Mount Everest, men han fryktet mye mer
å leve på gata bare 30 minutter hjemifra.
Han beskriver ukene på gata som en
større psykisk påkjenning enn noen av
sine tidligere prosjekter.
– Det mentale var det verste. Mangelen
på søvn, ensomheten, uroen og frykten
man føler om natta. Det gikk til tider
over i en slags paranoid følelse. Byen
oppfattes på en helt annerledes måte
om nettene, spesielt når man er alene og
uerfaren, sier han.
Han fikk en tøff start. Den første natta
sov han en halv time på en benk utenfor
Egon på Oslo S. Det regnet, han fikk
kink i nakken og var alltid på vakt. I
løpet av hele den første uka sov han kun
10-12 timer til sammen.
– Når jeg ser på opptakene i dag, ser
jeg hvor mye jeg surrer, hvor irasjonelle
handlinger jeg gjorde, hvor sliten jeg var
og hva mangelen på søvn fører til. Og jeg
var ikke rusa engang.
I starten var jeg veldig opptatt av hvordan folk så på
meg. Etter hvert dreit jeg i
hva de syntes.
FIKK EN KOMPIS. Ganske raskt traff
han og fikk god kontakt med en person som solgte =Oslo på Karl Johan.
Han tok Petter under sine vinger,
hjalp ham med å skaffe en sovepose
og lærte han å mestre hverdagen – og
ble etter hvert en svært god kompis.
– Det var godt å ha en kamerat, for
livet på gata er ensomt. Han var
veldig omsorgsfull og hjalp meg mye.
Det mentale var det verste.
Jeg merket fort at alle i miljøet ville dele
Mangelen på søvn, ensomav det lille de hadde. Av de 62 kronene
heten, uroen og frykten
jeg tjente på å tigge en dag, fikk jeg 42
man føler om natta.
kroner av en kvinnelig =Oslo-selger.
Jeg fikk ufattelig dårlig samvittighet og
måtte forklare henne hvem jeg var og om
prosjektet mitt. Da svarte hun: men du
som satt seg ned og slo av en prat mens
trenger det like mye som meg!
han tigget, og fra frivillige og ansatte ved
Både språk- og kulturforskjeller gjorde
ulike hjelpetiltak i byen. Petter har vært
det vanskelig å få innpass blant fattige
innom de fleste.
tilreisende. Derfor tilbrakte Nyquist det
– Bare det å bli møtt med et smil, et hei
meste av tiden sammen med folk fra rusog noen som ser deg inn i øynene, betyr
miljøet. Livet som rusavhengig beskriver
veldig mye. Jeg er imponert over menneshan som «et uhorvelig rotterace».
kene som jobber disse stedene, som gir
– Av de jeg var sammen med, følte jeg at
av seg selv og har tid og lyst til å slå av en
ingen ruste seg på grunn av rusen. Det er
prat, sier han.
ren medisinering. Alt handler om å friskHan fikk kjenne hvor mye det betyr å
melde seg. Ingen har tid til å sitte ned og
ha tilgang til steder som serverer mat og
prate. Alle skal gjøre noe hele tiden. Men
tilbyr noen timers hvile. Og ikke minst
når du vet at noen har et forbruk på 3000
viktigheten av å ha arbeidstiltak, som
kroner om dagen, skjønner du at det er
alternativer til tigging eller kriminalitet.
mye som skal ordnes i løpet av dagen.
– Mange er stolte over jobben sin. Den
gir mestringsfølelse, skaper rutiner og gir
EN KAMP FOR Å OVERLEVE. Han fortelmening i hverdagen. =Oslo har reddet
ler hvor ydmykende det var å sette seg
mange, sier han.
ned for å tigge, å rote i søplebøtter etter
tomflasker og rappe byggematerialer for
– Hvis du var sosialminister, hva ville
å ha noe isolerende å sove på om natten.
vært ditt første grep?
Og han forklarer hvor frustrert han ble
– Alt jeg sier nå er subjektivt, jeg er
da han satt seg ned i en nesten tom kafé
ingen fagperson. Men jeg ville styrket etfor å få noen minutters hvile, bare for å
tervernet. Det er veldig mange som går ut
bli kastet ut av innehaveren etter kort tid.
og inn av avrusning og behandling. Kan– I starten var jeg veldig opptatt av
skje trenger de noen «å holde i hånden»
hvordan folk så på meg. Etter hvert dreit
den første tiden etter behandling. Det
jeg i hva de syntes. Det ble en kamp for å
koster sikkert ikke samfunnet mer enn
overleve. Men hadde jeg satt meg ned på
alle tilbudene de benytter i dag, sier han.
den kafeen i dag, ville jeg ikke fått den
behandlingen, sier han tørt.
VIL GI TILBAKE. Han trekker opp en
– Følte du deg utenfor i samfunnet?
svart notisbok. I den har han notert alle
– Ja, så definitivt! Men på en måte
stedene han sov og alt han fikk av penger,
valgte jeg det litt selv. Jeg kunne sikkert
mat og gaver fra folk. Planen er å regne
gått inn på en fin restaurant, men valgte
alle gavene om til penger og gi det tilbake
heller å gå på lavterskelstedene for å
til noen som bidrar til en bedre hverdag
slippe alle blikkene fra folk, sier han.
for gatefolket.
– Hva var de største oppturene?
– På en måte kan du si at jeg har tatt
– Menneskene! Først og fremst persodette fra andre mens jeg har «lekt» utenene i miljøet - åpenhet og medmenligger. Derfor har jeg notert meg navn på
neskeligheten - men også alle andre som
personer jeg har lyst til å gi disse pengene
viste at de bryr seg, sier han.
tilbake til, sier han.
VIKTIGE SMIL. I stedet for å irritere seg
over de som ikke brydde seg, valgte Nyquist etter hvert å fokusere på all omsorgen han møtte, både i rusmiljøet, fra folk
Tekst: Atle Thingnes Briseid - Foto: Torstein Ihle
BYMISJON 1- 2015
13
Simona syr en
framtid i Romania
Det er fortsatt noen løse tråder i Kirkens Bymisjons systue på Tøyen,
men går alt etter planen, er målet å flytte klesproduksjonen til Romania.
E
n februarkveld for fem år siden kom
rumenske Simona (29) til Oslo for
første gang. Hun hadde ingen forestillinger om å få jobb, men den økonomiske krisa i Europa gjorde at hun ikke
lenger fikk arbeid på gårdene i Portugal.
Behovet for inntekt tvang henne til å
reise nordover.
– Vi var en gjeng naboer i landsbyen
som betalte for transporten til Norge.
14
BYMISJON 1- 2015
Alle la inn det de hadde. Jeg husker at vi
gikk rundt ute i Oslo den første natta.
Det var fryktelig kaldt. Jeg tenkte at her
kan jeg ikke være. Men hva skal man
gjøre dersom det ikke finnes andre alternativer?
JEG SKAMMET MEG. Arbeidsledigheten
i Romania er høy, sosialstønaden ikke til
å leve av. Faren hennes hadde fast jobb i
Romania fram til fabrikken han jobbet
på ble nedlagt. Familien hadde ingen
tradisjon for å reise rundt for å jobbe
eller tigge.
– Jeg har gått fire år på skole, og har
ingen sjanse til å få jobb i Romania. Men
jeg er jo både i stand til å jobbe, og har
lyst til å jobbe, så jeg skammet meg da
jeg begynte å tigge på gata her i Oslo, sier
hun.
– Med stabilt arbeid og en lønn man kan leve av, vil jeg heller bo med familien i Romania og skape en framtid for oss der, sier Simona.
til både å lære seg å sy, og etter hvert å
tjene penger på det de lager.
– Vi skal ikke skape urealistiske
forventninger hos tilreisende. Objektivt
sett er det veldig mange som kommer
TILBUD OM KURS. I kjelleren på Bymitil Norge som ikke har mulighet til å få
sjonssenteret på Tøyen er det etablert en
seg jobb, og det vet de. Men det vi blant
liten systue. Gjennom Kirkens Bymisjons annet tilbyr hos oss er små kurs- og
prosjekt «Rom for fattige tilreisende» har kompetanseprogrammer, sier Hilde
flere kvinner fra Romania fått anledning Kirkebøen i Kirkens Bymisjon.
Jeg skammet meg da jeg
begynte å tigge
Aktiviteten på systua er nå blitt et alternativ til tigging for noen. Én designer
og flere sylærere har vært involvert i
opplæringen. Kvinnene syr ting som de
håper å få solgt senere, men det sys også
på direkte bestilling.
– Vi tar steg for steg, men ambisjonen
er å etablere en systue til i Romania. Det
vi håper på i første omgang er at noen
av de som er tilknyttet systua her på sikt
BYMISJON 1- 2015
15
Vi tar steg for steg, men
ambisjonen er å etablere en
systue til i Romania.
Prosjektleder Hilde Kirkebøen
kan bo og arbeide i Romania. Det skal
være en bærekraftig business, og vi har
allerede avtaler med designere om å levere
produkter, sier Kirkebøen.
EGET INITIATIV. Rom for fattige tilreisen-
de har i to år drevet oppsøkende arbeid i
Oslos gater blant mennesker som tigger.
Sykursene og systua er et direkte resultat av samtalene og møtene, og har vært
et uttrykt ønske fra kvinnene som en
mulighet til å gjøre situasjonen deres
bedre.
– Vi har som mål at kompetansen
som er lært her kan overføres videre i
Romania, og at de på sikt ikke trenger å reise til Norge for å lære. Men
da må det være reelle arbeidsmuligheter der. Kirkens Bymisjon jobber i
norske byer, derfor har vi involvert
frivillige organisasjoner lokalt for
å realisere og organisere systua i
Romania.
– Kvinnene vi møter har hatt få
reelle muligheter i livet. Vi møter
stadig mennesker som er undervurdert bare fordi de mangler
skolegang. Her ser vi at de er
svært talentfulle, og produktene
de lager er av svært god kvalitet.
Det handler om å få muligheten,
sier Kirkebøen.
VILJE OG MULIGHET. I flere år livnærte
Simona seg og familien gjennom å tigge.
Men hun ville aller helst vise fram hva hun
kunne, finne seg en jobb. Etter hvert ble hun
kjent med folk og fikk ulike småjobber. Så
ble hun med på et sykurs. Det endte med
fast plass i systua på Tøyen, hvor hun syr
dukker på bestilling.
– Da jeg var ferdig med den første
Designeren Marit Meliot står bak kåpa som
har blitt en stor suksess for systua. Det er
fortsatt mange på venteliste for å få levert
kåpa, som nå Simona også får opplæring å sy.
16
BYMISJON 1- 2015
Om systua
• En del av Kirkens Bymisjons prosjekt Rom for fattige tilreisende.
• Har ambisjoner om å etablere en systue i Romania.
• Samarbeider med: designer Marit Meliot, Marit Eikaas Haavimb og Kari Seierstad i "Hele mennesker", Malin Håvarstein Nilsen/
HÅVARDSTEIN og Mariam Naqvi/ Fashion Footprint.
I kjelleren på Bymisjonssenteret er det rigget til en systue. I høst har Simona sydd dukker som brukes i opplæringsprogrammet CosmoKidz.
Etter tre måneder uten inntekt er hun glad for å være tilbake i arbeid.
Rom for fattige tilreisende
• Et prosjekt i regi av Kirkens Bymisjon som driver oppsøkende og kartleggende arbeid blant tilreisende i Oslo.
• Informerer tilreisende om krav og rettigheter
• Tilbyr språkkurs og sy- og strikkekurs, som kan bidra til inntektsgivende arbeid som alternativ til tigging.
datteren motiverte henne for å delta på
kurset.
– Jeg hadde vel egentlig ikke tro på at
det skulle kunne føre til så veldig mye
mer, eller at jeg skulle være flink nok
til å mestre det. Og i hvert fall ikke at
det skulle føre til inntekt og jobb på en
systue, sier hun.
EN INNTEKT Å LEVA AV. Simona har
sluttet å drømme. Det er for mye stress
og uro. I Romania bor datteren på ti år.
dukka mi, måtte jeg le. Den ble jo ikke
Savnet er stort og hun reiser hjem for å
så bra. Da tenkte jeg at «dette klarer du
treffe henne av og til. For tre måneder
aldri». Men med vilje og ønske om å lære,
siden fødte Simona en prematur jente.
og muligheten, så lærer du, sier hun.
Fram til slutten av januar lå hun og
Tanken om å selv kunne sy tøy til
babyen på sykehus i Norge. Til situasjonen rundt babyen er stabil, disponerer
hun en leilighet i Oslo. Men selv om hun
har tak over hodet for øyeblikket, er ikke
pengeproblemene løst. Hun har ikke hatt
inntekt på tre måneder. Nå har hun lånt
en symaskin, og er klar for å begynne å
sy igjen.
– Som mange måtte jeg dra bort fra
Romania fordi det ikke fantes muligheter
der. Men med stabilt arbeid og en lønn
man kan leve av, vil jeg heller bo med
familien i Romania, skape en framtid for
oss der.
Tekst: Ståle Lidsheim - Foto: Torstein Ihle
BYMISJON 1- 2015
17
Spis med oss!
I høst var jeg med en kollega i byparken i Drammen. Hver ettermiddag møttes tilreisende EØS-borgere her, mennesker som tigger eller
selger blader, for å spise, være sammen og hvile.
opptatt av å høre om Drammen, om jeg trodde det fantes muligheter for
arbeid og om jeg trodde det ville bli mulighet for å sove inne
i vinter.
I Drammen er det store diskusjoner på om de skal få lov til å det,
sånn er det kanskje også i din by. Denne dagen fikk jeg være med på
et av de mest minnerike og verdifulle måltidene jeg noensinne har
vært med på.
Mellom oss stod det flere små griller, med rister og kasseroller på.
Lukten av krydret mat preget parken og stemningen, tallerkenene kom
på bordet, folk satte seg – og jeg ble stående. Etter noen overraskede
blikk dunket min kollega meg i ryggen og ba meg sitte. Maten ble fordelt, loffen midt på bordet ble brutt med godt brukte hender. Jeg var
gjest ved deres bord. Jeg fikk fantastisk mat, ble inkludert i samtalen,
fikk opplæring i at middag uten dypping av brød er utenkelig, men mest
Jeg hadde ingen tanker om at jeg skulle spise, men var sammen
med to store familier, pratet (med tolk), spurte og svarte. De var
18
BYMISJON 1 - 2015
BYSTEMMER
Bli bedre kjent med Kirkens Bymisjon på bloggen
bystemmer.no! Her kan du lese historier som berører, meninger som utfordrer og kommentarer som
nyanserer. Du kommer rett og slett litt tettere på
vår arbeidshverdag.
Og jeg lurer – ble det servert et
mer inkluderende og generøst
måltid et annet sted i Drammen
denne dagen?
av alt – jeg ble møtt som en venn og fikk nye venner. En mann på andre
siden av bordet, som jeg nå er på fornavn med, spiste middag fra
grytelokket for at jeg skulle få en tallerken.
Og jeg lurer – ble det servert et mer inkluderende og generøst måltid
et annet sted i Drammen denne dagen?
Det skulle jeg sett for å tro det.
Skrevet av
André Sirnes,
Kirkens Bymisjon
Drammen.
Tekst: André Sirnes – Illustrasjon: Helene Falstad
BYMISJON 1- 2015
19
Redselen for å komme for nær
Det Haddy Njie er mest stolt over i livet, er at hun kom seg opp av senga og
ut av blant folk igjen da den sosiale angsten herjet.
D
et er en vintergrå dag i Oslo, men
i tankene er Haddy Njie i Trondheim en fargerik høstdag i fjor.
Hun hadde akkurat holdt åpningstalen
til Olavsfestdagene og ruslet gatelangs
for å klarne tankene. Haddy hadde gruet
seg til den talen. Var temaet hun hadde
valgt, «Redselen for å komme for nær»,
litt for personlig?
Plutselig, som en skjebnens ironi,
befant hun seg i en situasjon som føltes
altfor nær. På impuls hadde hun gått
innom «Åpen mikrofon», et velkjent
arrangement for alle som jevnlig besøker
den åpne kirka som Kirkens Bymisjon
driver i Trondheim.
– Jeg er glad i Kirkens Bymisjon, og jeg
er glad i kirkerommet. Men jeg må føle at
det er plass til meg. Og når jeg ikke kan
si trosbekjennelsen, er det egentlig rom
for meg da?
REDD FOR Å VÆRE SÅRBAR . Svaret
skulle hun få snart. Hun hadde funnet
seg et ledig sete alene på en av de bakerste benkene, med god avstand til scenen
og andre mennesker, og med mobilen
som vern mot uventet oppmerksomhet.
Hun var egentlig ikke med, skulle bare
være tilskuer.
Men nesten mot sin vilje ble hun dratt
ut av skallet. Og de som åpnet henne,
var det hun selv kaller «en herlig mix av
20
BYMISJON 1- 2015
folk»; en ambisiøs amatørmusiker, en
person med sosial angst, en student, en
pensjonist og «en som kanskje ikke var
helt edru». Alle gikk de opp på scenen,
med senket guard og sårbarheten synlig,
og fremførte sitt bidrag til konserten. Det
traff Haddy som en knyttneve.
– Det var veldig intenst, men det var så
riktig, sier hun.
Og da Haddy kjente at tiden var inne
for å sjekke mobilen og snike seg ut, ble
hun dratt enda nærmere: Menneskene
Det som binder oss
sammen er sårbarheten,
når vi gjenkjenner vår
egen sårbarhet i andre.
rundt henne rakte frem hendene, og
sammen sang de «We shall overcome».
«Jeg tilhører et folk med intimsoner
som måles i meter. I stedet står jeg her,
kanskje nettopp derfor står jeg her, og
gråter som en unge», skrev hun i bloggen.
I dag, på kafeen i Oslo, sier hun det
slik:
– Jeg har etter hvert skjønt at når vi
møter hverandre, viser vi oss fra vår
beste side. Selv når jeg sitter her og blir
intervjuet om dette, er jeg så flink jeg
kan. Og når vi snakker om våre svakhe-
Folk kommenterer ofte at de synes
Haddy får til så mye. Selv har hun et
annet syn på det: - Å leve med angst,
kronisk sykdom eller andre problemer
som ikke synes utenpå, krever en enorm
styrke. Men den styrken er det ingen
som beundrer deg for, sier hun.
BYMISJON 1-2015
21
ter, nevner vi ting har kontroll på. Som
tidsklemma, eller at vi ikke trener nok,
sier hun.
Og så kommer poenget, som kanskje
er grunnen til at Haddy sa ja til dette
intervjuet:
– Men det som binder oss sammen er
sårbarheten, når vi gjenkjenner vår egen
sårbarhet i andre. Det er når noen tør å
være sårbare, at vi kjenner at vi alle er
mennesker, sier hun.
nye sofaputene hun nettopp har kjøpt,
som hun må øve seg på. Slik har hun
alltid vært. Da hun var 12, var hennes
beste venn 72.
– I min generasjon skal man ikke si at
man er opptatt av å finne harmoni i livet,
men det er slik jeg er, sier hun og smiler.
Lenge etter at angsten hadde sluppet
taket, trente hun på ikke å være redd
for andre. Flere dager i uka gikk hun til
psykolog. På bussen øvde hun seg på å
se fremmede i øynene, selv om det var
KOMPLISERT FORHOLD TIL FOLK. Haddy fryktinngytende. Da hun var sterk nok,
tok hun seg jobb på en bar. Idrettsfolk
Njie har nemlig alltid hatt et komplisert
ville kalt det mengdetrening.
forhold til folk. Å se andre mennesker i
øynene, krever så mye. Derfor hender det – Hvis jeg ikke hadde hatt sånn flaks og
fått meg jobb i den baren, er jeg ikke sikat hun må ta opp telefonen og late som
ker på om jeg hadde klart å være i jobb i
hun snakker med noen, fordi hun ikke
dag, sier hun.
klarer å forholde seg til andre.
– Hvis jeg først ser folk, blir det så
ANGST KREVER STYRKE . Fordi hun selv
mye å ta inn, så mye usikkerhet. Hvilke
har kjent på angsten, vet hun også hvilforventninger har de til meg? Hva tror
ken styrke som kreves for å takle den.
det menneske at jeg tenker om ham? Jeg
– Å ha angst regnes som en svakhet.
både får og taper mye energi av folk, sier
Jeg mener det er motsatt. Å leve med
hun.
problemer som ikke synes utenpå, krever
Derfor har hun ofte prøvd å holde
en enorm styrke. Men den styrken er det
ingen som beundrer deg for, sier hun.
Mange som har min type
Det er også derfor hun har et svært
avslappet forhold til både stresset som
jobb, som står på scenen
følger med jobben som programleder for
og er superutadvendte, er
direktesendte tv-show.
også ekstreme den andre
– Jeg vet at det finnes verre katastrofer
veien.
enn at noe går galt på direktesending. Jeg
er jo vant til å håndtere angst. Under en
tv-sending er alt planlagt, og det masse
andre mennesker litt på avstand. I en
flinke folk som passer på deg. Det er
periode ble avstanden altfor stor. Det
mye tøffere å være helt alene og ikke vite
startet med at hun begynte å unngå folk.
hvordan du skal klare å komme deg ut
Så ble det problematisk å gå i butikken.
om morgenen, sier hun.
Til slutt isolerte hun seg i leiligheten,
Hun har også et veldig bevisst forhold
orket ikke stå opp av senga, gikk ikke
til berømmelsen som følger med jobben.
lenger ut blant folk.
– På tv er jeg en oppgradert versjon av
– Mange som har min type jobb, som
meg selv. De største tingene jeg har fått
står på scenen og er superutadvendte, er
til i livet, er ikke direktesendingene, men
også ekstreme den andre veien. Men det
at jeg klarte å stå opp selv om jeg ikke
at man blir så preget av andre mennesville våkne, at jeg kom meg ut og gikk på
ker, kan også brukes som en styrke, sier
jobben i den baren, sier hun.
hun.
Hun har fortalt om angsten flere ganger PLASS TIL HELE HADDY. Haddy vokste
opp på Kolbotn, i en periode i kommufør, og hun gjør det gjerne igjen. For
nal leilighet. Økonomien var trang, men
Haddy er det lett å snakke om vanskelige temaer. Det er de enkle, hverdagslige kreativiteten, humoren og pågangsmotet
var stor. Moren innprentet i barna at det
samtalene, om været eller fargen på de
22
BYMISJON 1- 2015
Jeg vet at det finnes verre
katastrofer enn at noe går
galt på direktesending. Jeg
er jo vant til å håndtere
angst.
var viktig å skaffe seg kunnskap.
– Likevel husker jeg at jeg grudde meg
til å bli voksen, for det var så mange
bekymringer, sier hun.
Helt fra hun var liten har hun kjent
på trangen til å uttrykke seg, enten det
er gjennom å skrive eller synge. Både
som vikarierende medlem i gruppa
Queendom og som soloartist har hun
flere ganger besøkt ulike tiltak i Kirkens
Bymisjon. Hun sier at hun identifiserer
seg med utenforskapet.
– Jeg følte aldri at jeg passet inn. Det
handlet om hudfarge, at jeg tenker
annerledes og at jeg liker andre ting.
Fortsatt kan jeg føle meg utenfor, men
jeg har lært meg at den følelsen sitter i
hodet. Utenforskapet handler ikke om at
noen skyver meg ut. Det er jeg som sier
til meg selv at jeg ikke passer inn. Og
når du skjønner at du velger å være et offer, kan du også velge å være noe annet,
sier hun.
Derfor jobber hun fortsatt med å skape
det livet hvor det er plass til hele Haddy,
både det rare, såre og flinke. Og hun
har mye å lære av mennesker som ikke
har alltid har guarden oppe, som har
mindre filter og som ikke alltid gjør de
«riktige» tingene.
– I dag eksisterer det en slags formel på
hva som er et vellykket liv. Men denne
formelen stemmer ikke. Det er mange
måter å leve på. Jeg tror mange ville hatt
det bedre hvis de hadde klart å forme et
liv hvor det var plass til hele dem. Det er
i alle fall det som er mitt prosjekt; ikke å
være på tv eller gi ut plater, men å finne
et liv hvor det er plass til hele meg, sier
hun.
Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid
Haddy Njie
•
•
•
•
Sanger, låtskriver, skribent, skuespiller, programleder og journalist.
Fra Kolbotn, norsk mor og far fra Gambia.
Har ledet store tv-sendinger, som Grand Prix-
finalen, tv-aksjonen og minneseremonien etter 22. juli.
Har gitt ut fire soloplater, den siste i februar.
BYMISJON 1- 2015
23
Treningsglede for jenter
- helt gratis!
Når Maren Palm inviterer til dans og styrketrening, blir
også ungdommene som ikke pleier å trene på fritiden med.
I
vinter startet Kirkens Bymisjon et
nytt treningstilbud for jenter.
– Dette er kult. Jeg pleier ikke å
trene i fritiden. Men her vil jeg være med,
sier Sumaya (14), og mener at jentegruppa treffer godt.
– Dette er bedre enn gymmen på
skolen. Hardere, men på en morsommere
måte. Her er det dansing, ikke fotball,
legger klassevenninnen Annette (14) til.
– Med bare jenter føles det tryggere, og
det blir da lettere å prøve ut nye ting. Og
så er det veldig bra at det er gratis. Andre
«idrettsgreier» er ofte veldig dyrt. Forrige
24
BYMISJON 1- 2015
gang var vi 20 jenter. Man bli kjent med
nye folk også, sier de to.
GRATIS TILBUD. I fem år har Kirkens
Bymisjons lånt ut sportsutstyr gratis til
barn og unge gjennom utlånssentralen
Skattkammeret. Hensikten er at barn og
unge ikke skal bli utestengt fra aktivitet fordi de mangler nødvendig utstyr.
I tillegg arrangerer Skattkammeret
mange aktiviteter som aketurer, skikurs,
klatrekurs, svømmekurs og fotball- og
basketballturneringer. Nå er det også blitt
etablert en egen jentetreningsgruppe.
– Erfaringen fra ulike aktiviteter
disse årene er at det ikke er så mange
jenter som deltar. De blir sittende på
sidelinja og se på. Dette ville vi gjøre
noe med, sier Maren Palm, leder for
Skattkammeret.
Dermed etablerte de jentegruppa
Støl, svett & sosial, og tilbyr nå trening én gang i uka i bydelshuset på St.
Hanshaugen.
– Det finnes få tilbud hvor jenter
kan utfolde seg i fysisk aktivitet, i
trygge rammer som ikke stiller krav
til å prestere eller konkurrere. Vi ser
Skattkammeret
• Skattkammeret låner ut sportsutstyr
gratis til barn og ungdom.
• Eies og drives av Kirkens Bymisjon, og ble etablert gjennom gavemidler fra et ektepar.
• Formålet er at barn og unge ikke skal ekskluderes fra deltagelse og aktivitet pga. dyrt utstyr.
• Skattkammeret arrangerer i tillegg mange aktivitetstilbud.
• Jentegruppa Svett, støl & sosial har fått prosjektmidler fra ExtraStifelsen
Andre «idrettsgreier» er
ofte veldig dyrt!
– Vi håper rett og slett at de opplever at
trening er gøy. Og at fysisk aktivitet også
påvirker andre sider i livet, sier hun.
Jentegruppa er et samarbeid med
også at tilbudet åpner for relasjoner og
Utekontakten i bydel St. Hanshaugen,
samhold på tvers av ulike skoler og øko- som rekrutterer ungdommer gjennomisk og kulturell bakgrunn, sier Palm. nom oppsøkende arbeid på skolene. De
har sett at mange unge jenter fra ulike
AKTIVITET I HVERDAGEN. Jentegruppa
skoler opplever ensomhet, og har behov
skal være et inkluderende treningstilbud for et større nettverk med mulighet for
for jenter i alderen 13-19 år som har liten deltagelse i aktiviteter med andre jenter i
erfaring med fysisk aktivitet og trening.
samme situasjon.
Målet er å bidra til at de som er med får
– Skattkammeret og Utekontaktene ser
gode treningsvaner i hverdagen.
at ungdommene som deltar på aktivi-
teter vi arrangerer får økt livskvalitet.
Dette henger ikke bare sammen med
fysisk utfoldelse og mestringsfølelse, men
også den sosiale arenaen og felleskapet
aktivitetene bringer med seg. Det er stor
entusiasme og glede hos de som er med,
sier Palm, som sammen med frivillige
leder treningen.
Tekst og foto: Ståle Lidsheim
BYMISJON 1-2015
25
De mest sårbare taper i kamp
Gratis rettshjelp er helt avgjørende for at alle skal få sin rett oppfylt,
mener Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen.
– Vi vet rettshjelpsbehovet er størst i
ytterkantene av samfunnet, hos de som
har mest og hos de som har minst. Likevel er det dessverre slik at advokatbistand
i stadig større grad er et tilbud til de som
har mest. Kirkens Bymisjons rettshjelptilbud til rusavhengige, Gatejuristen, gjør
noe med dette. De gjør noe uhyre viktig,
nemlig å sikte bistanden inn mot de som
både har størst behov og dårligst tilgang
til rettshjelp. Gatejuristens innsats innebærer at mennesker får hjelp til å ivareta
sine grunnleggende juridiske rettigheter
og dermed får en verdighet og en trygghet som de selv kan bygge videre på.
– Er det virkelig behov for gratis rettshjelp i Norge i 2015?
Gatejuristen
•• Kirkens Bymisjons rettshjelptilbud til personer med rusproblemer.
•• Er til stede i 10 norske byer. Tilbudet er gratis.
•• 150 frivillige advokater og jurister er tilknyttet Gatejuristen.
•• Tok inn 2500 nye saker i 2014.
•• Cathrine Moksness tok initiativ til Gatejuristen, og det første kontoret ble etablert i Oslo i 2004, i samarbeid med Kirkens Bymisjon og Fransiskushjelpen.
•• I 2015 starter Gatejuristen prosjektet Barnas jurist; første fase er å kartlegge hvordan barns rettigheter ivaretas i Norge. Målet er å etablere et rettshjelpstilbud for barn.
– Vi er så heldige at vi lever i et velferdssamfunn, med gode og omfattende
ordninger. Rettighetene blir stadig flere,
fordi politikerne på denne måten vil
sikre at velferd og tjenester skal komme
frem til de som har krav på det. Dette
kalles rettsliggjøring. Det som dessverre
ikke gir like mange politiske poeng som
det å innføre en lov, er å gi tilgang på
rettshjelp, fordi det koster penger. Men
rettsliggjøring uten rettshjelp er en dårlig
idé.
hjelp fra en advokat – stadig oftere kan slå
en lov i bordet når hun eller han fremmer
sine krav. I en verden med begrensede
ressurser kan dette ha sin pris. De som
får betale prisen og blir skadelidende, er
gjerne de som rettsliggjøringen var ment
å beskytte – samfunnets mest sårbare. De
kjenner ikke alltid den loven som er ment
å sikre deres rettigheter, og de har ikke
penger til å betale for juridisk bistand.
Dermed blir det de mest ressurssvake
som taper i kampen om velferdsgodene.
Uten rettshjelp kan en lovfestet rettighet
– Hvorfor er rettsliggjøring uten rettsbli mest til nytte for den som trenger det
hjelp en dårlig idé – er ikke alle likestilte
minst, på bekostning av den som trenger
overfor loven?
det mest.
– Økt rettsliggjøring gjør at den som
selv har ressurser til å orientere seg i sine
rettigheter – eller som kan kjøpe slik
26
BYMISJON 1- 2015
– Hvilke betydning har Gatejuristen for
rettssikkerheten?
– Gatejuristen har lykkes både med å
bygge opp et praktisk juridisk tilbud til
de menneskene som trenger det mest,
samtidig som de har klart å synliggjøre
at rettshjelp i det 21. århundre er et helt
sentralt velferdsgode. Gatejuristen lykkes fordi de adresserer reelle problemer.
– Hvor trykker skoen når det gjelder
utsatte gruppers rettssikkerhet i Norge
i 2015
pen om velferdsgodene
– Hvis man skal måle kvaliteten på et rettssamfunn må man se på tilgangen til kvalifisert rettshjelp for de som trenger det mest. sier Cathrine Moksness (t.h.),
daglig leder for Gatejuristen i Oslo. Merete Smith (t.v.), generalsekretær i Advokatforeningen, har fulgt Gatejuristen siden oppstarten i 2004.
– Det er mange som får problemer i møte
med det offentlige hjelpeapparatet. De
forstår ikke brevene de får tilsendt og
vedtakene er vanskelig å fatte. De menneskene som har størst behov for klare
rettigheter, møtes ofte med regler som er
skjønnsmessige og uklare. Ulik regelpraktisering og manglende forutsigbarhet er grunnleggende problemer i vedtak
om velferdsrettigheter.
– Hvorfor tror du at 150 advokater og
jurister vil jobbe frivillig for Gatejuristen?
– Jeg tror de gjør det fordi de kan
bety en forskjell for de menneskene de
hjelper, og å bidra til det samfunnet vi
er en del av. Det gir en mulighet til å
bruke faget sitt til å hjelpe noen som
virkelig har et behov. For meg er de som
engasjerer seg i Gatejuristen rettssamfunnets og velferdsstatens helter, solid forankret i juristløftet juss-studentene gir etter
avsluttende eksamen: Vi skal fremme rett
og hindre urett. Det gjør Gatejuristen.
Tekst og foto: Ståle Lidsheim
BYMISJON 1- 2015
27
GLIMT FRA KIRKENS BYMISJON
Konsernsjef Martin Mæland i
OBOS (t.v.) og Johannes Heggland,
Kirkens Bymisjon signerer
samarbeidavtalen.
OBOS med millionstøtte til
Kirkens Bymisjons boligarbeid
En ny samarbeidsavtale med OBOS gir
Kirkens Bymisjon fem millioner kroner i
året til boligarbeid for vanskeligstilte.
Avtalen har i første omgang en varighet på tre år, men OBOS har allerede
signalisert at selskapet ser for seg en
forlengelse. Pengene skal brukes til
boligrelaterte tiltak i byer hvor både
Kirkens Bymisjon og OBOS har virksomhet, med hovedvekt på Oslo.
– Denne avtalen gir oss en helt annen
forutsigbarhet enn vi har hatt tidligere
og gjør oss i stand til å planlegge arbeidet med en helt annen ro og langsiktighet, sier konstituert generalsekretær i
Kirkens Bymisjon, Johannes Heggland.
I Oslo har Kirkens Bymisjon i dag
70 boliger for vanskeligstilte, der hver
beboer får jevnlig besøk fra Kirkens
Bymisjons bo-oppfølgere.
I tillegg driver organisasjonen akuttovernattingstilbud for fattige tilreisende,
akutt/kriseovernattingstilbud til kvinner
med tilhørighet i rus- og prostitusjonsmiljøet, boliger for ofre for menneskehandel, boligskole, boliger for eldre,
omsorgsboliger for rusavhengige og
flere andre boligrelaterte tiltak.
Adventkonsertene fikk inn 1,2
mill. kroner
De tradisjonelle adventkonsertene i
Gamle Logen 1. og 2. søndag i advent
fikk i år inn hele 1,2 mill. kroner. Alle
sponsormidlene går uavkortet til
Kirkens Bymisjons arbeid for barn,
unge og familier i en sårbar og vanskelig situasjon. Dette er 26. året konsertene arrangeres, og det ble satt ny
innsamlingsrekord. En hjertelig takk til
alle som har bidratt!
28
BYMISJON 1- 2015
Musikalen Chicago er en av flere forestillinger som Kirkens Bymisjons gjester og brukere kan glede seg
over på Oslo Nye Teater i år. Foto: L-P Lorentz/Oslo Nye Teater.
Bli med-billetten åpner
teaterdørene for flere
Med «Bli med-billetten» ønsker Oslo Nye Teater og støttespillerne Ole R. og Denise
Anfinnsen å gi hele byens befolkning mulighet til å gå på teater.
Bli med-billetten er en sterkt
rabattert billett som gjøres
tilgjengelig for folk som er
tilknyttet forskjellige institusjoner og organisasjoner.
Kirkens Bymisjon var blant
de første som søkte om slike
billetter, og omkring 350
brukere og frivillige benyttet
seg av tilbudet i fjor.
– Vi var på en forestilling
med kvinner fra Nigeria,
Thailand og Estland som går
på norskkurset vårt, og det
ble en fantastisk opplevelse.
Et utrolig flott initiativ, sier
Amy Medin ved Nadheim,
Kirkens Bymisjons senter for
kvinner og menn med prosti-
tusjonserfaring.
I 2015 trappes tilbudet opp
ytterligere til å gjelde enda
flere av Kirkens Bymisjons
tiltak og virksomheter
i Oslo. Utover våren og
sommeren kan man glede
seg over forestillinger som
Chicago, Pietà, Kjærlighetsbrev, Lenge leve livet, Karius
og Baktus, 1880-Amerika og
Mummitrollet og det usynlige barnet.
– Vi ønsker å nå ut til flere
grupper som vanligvis ikke
går i teatret. Vi er hele byens
teater og ønsker å kunne
reflektere dette. Derfor er vi
er svært glade for at vi med
utgangspunkt i inkluderingsprosjektet og samarbeidet
med Anfinnsen, kan få dette
til, sier Dag Sørsdahl, administrerende direktør i Oslo
Nye.
Det er mye takket være Ole
R. Anfinnsen og hans datter
Denise, som er svært viktige
bidragsytere til ordningen, at
Kirkens Bymisjons gjester og
brukere kan få oppleve gleden
ved å gå på teater.
– Det er supert å kunne
samarbeide med Oslo Nye
Teater, og å få muligheten til
å glede hele byens befolkning,
sier Anfinnsen.
Brosteinprisen til NAV-prosjekt
for ungdom
«Drømmeukene», NAV Grünerløkkas tiltak for ungdom som står utenfor jobb og skole,
ble hedret med Kirkens Bymisjons Brosteinpris.
– Drømmeukene handler
om å begeistre, inspirere og
skape håp for fremtiden. Fra
drømmer skapes energi, sa
prosjektleder Anna-Sabina
Soggiu og Khawar Gomi
Sadiq da de mottok prisen
rett før jul.
ledet gruppearbeid og trent på
jobbintervju og presentasjon
av seg selv.
ALT GÅR OPPOVER. Og ikke
minst har de blitt pushet og
oppmuntret av dedikerte ansatte. Drømmeukene gir gode
resultater. Mange av deltakerProsjektet er en del av arbeidet ne er i dag i ordinært arbeid,
går på skole eller kurs.
ved Nav Grünerløkka i Oslo.
– Alt er gått oppover etter
I løpet av de to årene kurset
har hatt sin nåværende form, at jeg begynte på kurset. Jeg
har fått meg praksisplass på
har omkring 100 ungdomMeny på Oslo City og jeg har
mer deltatt. De har fått møte
fått meg bolig. Jeg har på en
representanter fra ulike yrkesgrupper og organisasjoner, måte fått starte litt på nytt og
fått en ny sjanse, sa Jeanette
fått undervisning om samfunn og arbeidsliv, øvd seg på Johansen.
å skrive CV og jobbsøknader,
VEL ANVENDTE PENGER.
Konstituert generalsekretær
i Kirkens Bymisjon, Johannes Heggland, syntes det var
ekstra artig å gi prisen til et
forebyggende prosjekt for
ungdom.
– Alle som jobber med
forebyggende arbeid vet at
effekten er vanskelig å måle.
Arbeidet er ikke mindre
viktig av den grunn. Kirkens
Bymisjon ønsker å hedre
NAV Grünerløkka og bydelsadministrasjonen i Bydel
Grünerløkka for å bruke
tid og ressurser på ungdom
før de kommer i en svært
vanskelig livssituasjon. Vi er
sikre på at det er vel anvendte penger, sa Heggland.
Kampanjeleder Michael Hansen
(nr. 2 fra venstre) og markedssjef
Hans-Jacob Torkildsen (lengst til
høyre).
Rekordmange ville
glede noen til jul
Kirkens Bymisjons juleaksjon «Gled
en som gruer seg til jul» samlet inn
totalt 38 millioner kroner til måltider
og fellesskap ved Kirkens Bymisjons
mange kafeer og møtesteder rundt
om i landet. Det er rekord.
Resultatet er en økning på 10 millioner kroner, eller 38 prosent, fra
året før.
– Det er veldig gledelige tall og en
stor inspirasjon for oss til å fortsette
arbeidet for folk som lever utsatte
liv. Vi er helt avhengig av økonomisk
støtte fra folk for å kunne servere
gode og næringsrike måltider både i
juletiden og resten av året, sier kampanjeleder Michael Hansen.
Omkring 6 millioner kroner kom inn
gjennom sms-gaver, der folk brukte
mobilen til å gi to middager (80,-).
Dette er en økning på nesten 1,5 millioner kroner fra i 2013.
– Kombinasjonen av en god sak og
at det er enkelt å bruke mobilen for å
støtte, gjør at stadig flere gir middager på denne måten, sier Hansen.
Nytt av året var at omkring 40.000
norske julegaver hadde en pakkelapp
fra Kirkens Bymisjon festet på seg.
Hver pakkelapp (40,-) tilsvarte en
middag.
– Det er artig at så mange ville gi
julegavene sine en ekstra dimensjon,
sier Hansen.
Aldri tidligere har Kirkens Bymisjon
opplevd så stor respons på giverbrevet som går ut til organisasjonens
støttespillere før jul. Og sjelden har
næringslivet støttet opp på samme
måten denne julen. Totalt 10 millioner
kroner kom inn fra bedrifter.
Prosjektleder Anna-Sabina Soggiu (t.v.) mottok prisen sammen med seksjonssjef Hanne Aspelien i NAV
Grünerløkka og Khawar Gomi Sadiq fra X-ray ungdomshus.
BYMISJON1- 2015
29
TAKK - dere gjør en forskjell!
Dere styrker vår handlekraft og skaper endring! Takk for langsiktigheten, kompetansen og
ressursene dere samarbeidspartnere bidrar med:
1.1
Our logo
You can download
original logo artwork
from the website.
The Skanska logo is the most important visual symbol
of our brand. It is the primary carrier of our identity and
the values associated with our brand.
In many contexts, the logo is the only sign of our
corporate identity. Accordingly, it is important that we
have strict regulations for the use of the logo to ensure
consistency in communication across markets and
Business Units. All reproduction of the logo must be
made from the original artwork.
June 2008
ASAF
ASAF
ANDERS SVEAAS’ ALMENNYTTIGE FOND
ANDERS SVEAAS’ ALMENNYTTIGE FOND
Takk også for den uvurderlige støtten fra alle våre andre støttespillere.
Her er noen av dere:
Akershus Eiendom AS
Annette og Ragnar Stoud
Platous Stiftelse
Apotek 1
Arctic Securities
Arvato Finance
AS Klaveness Chartering
Auto-Trio AS
Baker Hansen
BAMA Gruppen AS
Barnas Hus Nordic AS
Bekk Consulting
Bjørgvin AS
Carnegie Norge AS
Centurie AS
30
BYMISJON 1- 2015
COCA-COLA Norge
Dale Garn AS
Dana Petroleum Norway
Danske Bank
Den norske legeforening
Den Norske Opera
DLA Piper Norway DA
DNB Bank ASA
DS AS Theologos
Dyvi Holding AS
Eiendomspartnere AS
Eiendomsspar AS
Formuesforvaltning AS
Hans Herman Horn
Hans Thomas Grams
Stiftelse
Høegh Eiendom AS
Hav Eiendom
ISS
Kagge Forlag AS
KORK
KPMG
Layher AS
Leif Høeghs Stiftelse
Lets Deal AS
Lindorff AS
Miele AS
Mondelèz
Network Norway AS
Norsk Medisinal Depot
NMD
Norwegian Hull Club
Norwegian Property ASA
OptimeraGruppen AS
Orkla ASA Setre
Oslo Børs
Oslo City Kjøpesenter AS
Oslo Maritime Stiftelse
Oslo Nye Teater
Ragnhild Plesner AS
Scandic Helsfyr
Skagenfondene
Svenska Margaretaforsamlingen
SELAM AS
Selvaag Gruppen
SIVA
Syscom AS
Telenor Group
Thom & Co AS
Uniconsult AS
UNIL AS
UNION Gruppen AS
Utleiepartner AS
VPS
Wenaas
ÅF Advansia AS
Dette har blitt mitt faste punkt. Jeg har
vært rusfri de siste tre og et halvt år.
Takket være Kirkens Bymisjon.
Gjest på en av våre kafeer
BYMISJON 1- 2015
31
VIL DU LÅNE ET SNOWBOARD?
Da kan du besøke Kirkens Bymisjons eget skattkammer på Bislett stadion. Her kan
du gratis låne sportsutstyr, enten fordi du mangler skiutstyr for å være med på klasseturen eller fordi du trenger en racket til å lære deg tennis. Skattkammeret er tilbud
for barn og unge i Oslo opp til 18 år. Studenter kan låne billig. Kom innom, da vel!
Du kan støtte vårt arbeid ved å bruke kontonummer 7011 05 18593 eller www.bymisjon.no/stottoss