1. No category

Haukuglebiotop.
Fot. E . K . B .
INNHOLD:
IAKTTAGELSER OVER HAUKUGLEN.
Av Yngvar Hagen og Edvard K. Barth.
DVERGSPETTEN PÅ VESTLANDET.
Av Erling Christiansen og Trygve Serck Hansen. NORSKE PADDER. Av C. Støp -Bowitz.
SMÅNOTISER - BOKANMELDELSER FORENINGS MEDDELELSER
Årg. 3
1950
Hefte 1 - Mars
Hettemåke
Også i år ber vi medlemmene ber vi medlemmene komme med
opplysninger om hettemåken. Vi vil gjerne understreke at vi er
interressert i enhver opplysning om fugten,i tilfeldige besøk, fast
bestand, hekningsforhold osv. For kartleggingen av hettemåkens
utbredelse er det av viktighet å få opplysninger om steder hvor fuglen
ikke finnes også.
Opplysninger om hettemåken bes sendt til Universitetets
Zoologiske Laboratorium, Blindern, Oslo.
I a k t a g e l s e r o v e r
h a u k u g l e n ( s u r i n a u l
u a )
Av Yngvar Hagen og Edvard
Barth.
Så vidt vites finnes det ingen opplysninger om ai hauk uglen
har hekket. i det sønnenfjellske Norge i de siste 30-40 år.
Selvsagt kan det tenkes å være gjort enkelte spredte redefunn
uten at disse er omtalt, men det ligger nærmere å anta ai
haukuglen i den siste menneskealder har vært mindre utbredt her
i landet enn tidligere. Så vidt en kjenner til har den alltid vært
mest alminnelig nordenfjells, og fra Nord-Trøndelag og
nordover synes den å opptre noenlunde regelmessig. Haukuglen
er ellers kjent for å være svært, lunefull i sin opptreden. I en
lang årrekke kan den i store deler av landet være som sunket i
jorden, men plutselig viser den seg igjen både her og der. Professor Collett nevner fra tiden omkring århundreskiftet at
haukuglen somme tider hekket i Nordmarka ved Oslo, men så
vidt vi vet kjennes ikke noe slikt tilfelle fra de senere årtier.
Professor Knut Dahl så ofte haukuglen i øvre Numedal i
perioden 1905-13, men senere har den vært helt borte. Det synes
altså som temporære fremstøt, av arten sørover i forbindelse
med yngleår ikke har forekommet i
større skala på lange tider. I våre
dager har bare enkelte omstreifende eksemplarer vært å finne
sønnenfjells og da helst om høsten
og vinteren etter rike smågnagerår
i Nord-Skandinavia.
Det er derfor interessant å
kunne registrere et tydelig yngleår
for haukuglen så vel i Nord-Tr¢ndelag som i øvre Hedmark fylke i
1949. Således fant Kristen Krogh
og Yngvar Hagen arten hekkende i
Lierne i Nord-Trøndelag i mai
dette år. Videre fant Hager, og
Barth to haukuglereder nær Atnasjøen ved Rondane i juni. Det er
de to siste som her skal omtales
nærmere.
Den 14. juni var vi en tur i
Nordre Atnedal og lette etter en
hubro-redeplass langs det dype
juvet som Rånåbekken danner
vest far Morken. Det står en god
del gamle tørrtrær der, spredt
mellom frisk furuskog og med
enkelte bjørker iblant. Høyden
over havet er ca. 900 meter, og skogen står glissent
oppover mot snaufjellet som begynner i ca. 950 meters
høyde. Hubroen lot ikke til å ruge der i år. Vi hadde rundet
juvet fra sør øverst oppe i fjellskogen og dro nedover
rabbene langs nordsiden. Ingen av oss tenkte på. haukugle i
det hele tatt. Noe rede av den er ikke funnet i de traktene så
langt en kan huske tilbake, men i fjor høst ble haukugler
sett av og til et par mil lenger sør.
Hank2iqle7c pa, en t~rrtogy.
Plutselig skar et kvasst, høylydt «kvitt. . . . kvitt .... kvitt»
opp fra skogen like østenfor. Hagen kjente låten fra Nord
2
Trøndelag og overraskelsen var
stor. Etter som vi nærmet oss bie
skrikingen mer intens, og snart
var vi nær nok til å se en
haukugle sitte på øverste spissen
av er_ tørrtopp.
Stadig hørte vi bare den ene
uglen, og de tørrtrærne i nærheten som det var hulheter i ble
nøye undersøkt. Redet ble tiI
slutt funnet i ett av disse, men
hele familien hadde forlatt det
(rede nr. 1). Som en vil se av
skissen, dannet redet rett og
slett bunnen i en loddrett sjakt i
den tørre furustammen. Høyden
fra
marken opp til redet var 4,1 m.
Et par vertikale spalter og noen
gamle hakkespetthull langs sidene ga fullstendig gjennomlufting.
Sjakten var så åpen oventil at
regnet hadde uhindret adgang
ned til redet. I redebunnen lå en flere cm tykk kake av
ekskrementer men lite av hår og boller.
Vi fant etter hvert 5 unger sittende i trærne omkring i en
avstand av 20-40 meter fra redet. Tre av ungene satt samlet og
de andre to hver for seg. Mens vi lette etter ungene, kom den
andre voksne uglen plutselig settende og gikk straks så
energisk til angrep på oss at det ble helt sjenerende. Ungene
derimot ble sittende aldeles urørlige og lot seg lett ta, på tross
av at de fleste av dem etterpå viste seg å være .flyvedyktige.
Den minste kunne dog neppe fly og hadde sikkert klatret opp i
det treet den satt i. (Uglenes skarpe klør gjør deres føtter til
gode klatreredskaper, og i alminnelighet vender også to tær
forover og to bakover). Ungene ble ringmerket og veide 310,
295, 265, 260 og 230 g. Den nest største ungen tok
3
vi med oss hjem for å ha den til nærmere studier. Den ble
sloppet ved Atnasjøen ca. 14 dager senere.
Etter tre dager, den 17. juni, besøkte vi redeplassen på
nytt. Av de 4 gjenværende ungene fant vi nå de tre. De satt
denne gang mere spredt og i større avstand fra redet enn
sist. Til dels satt de nå nokså høyt i trærne, men
innfangingen gikk lett ved hjelp av en snare i spissen av en
lang stang, da ungene fremdeles ikke gjorde noe forsøk på å
flykte. I rekkefølgen nr. 1, 3 og 5 veide de nå 325, 275 og
240 g. De hadde altså øket 10-15 g i vekt.
Vi skulle møte enda en overraskelse i nærheten av Atnasjøen i sommer. Den 22. juni ble et annet haukuglekull
funnet ved Bjørndalen nær Vollum i Sollia, et par mil
sønnenfor det stedet der vi fant det første. Redeplassen lå
ca. 900 meter over havet i helt åpen skog av spredte
fjellfuruer iblandet småbjørk trede nr. 2). Det forlatte redet
viste seg å ligge i en skålformet fordypning i top
Tørrfuru med rede
4
pen av en avbrukket
tørrstamme, slik som
vist på skisse og fotografi. Stammen raket
4,5 meter over bakken og redegropen i toppen var 15---20 cm
dyp. Den lå helt åpen for vind og
regn. Opprinnelig hadde den vært
dypere, idet den nå var fylt av et
&-10 cm tykt lag av nedtrampete
oppgulp og ekskrementer. Oppå
dette hadde ungene under den
siste delen av redeoppholdet sittet
så høyt at de utvilsomt må ha
vært synlige over stammetop
0,3
ekskrr,.,e~te
~
pens kant. Eggene og de nyklekte
rki:~se a h Iz.~~~kn.ylen Pde
ungene har derimot ligget helt
nede i fordypningen og derved hatt en del beskyttelse fra
sidene. Den rugende fuglen må ha oppfylt nesten hele den
trange plassen.
På forskjellige kanter satt 2-3 unger i furutrærne eller
tørrtoppene 70-100 meter fra redet. De var fullt flyvedyktige, og det var ikke mulig å fange dem. Antall_ unger
kunne ikke fastslåes med sikkerhet, fer de skiftet stadig
plass mellom trærne.
26. juni ble familien funnet akkurat på samme sted.
Ungene var nå forholdsvis mer sky. Stadig lokket de ivrig på
foreldrene uanfektet av vårt nærvær; lokk etonen lød som et
kraftig, hvesende «kssssss'itt» av ca. 1 1 , / 2 sekunds varighet.
Den kunne høres opp til 2-300 meter borte og til de
forskjelligste tider på dagen. Hvis en av oss kom nær hen til
en av ungene, ble den imidlertid taus, og isteden inntok den
en typisk «skrekkstilling» ved å ranke seg opp og bli sittende
ur¢rlig med fjærene trykket tett inn til kroppen og med de
sammenlagte vingene viket noe ut til siden. De virket da
komisk tynne og langstrakte.
2.
5
Fortsatte vi å oppholde oss i nærheten,
kunne de bli sittende
slik en halv time eller
mer før de slappet
av.
Under våre besøk
ved redene var begge
foreldre meget
hdyrøstede. (Det
samme var for øvrig
tilfellet ved de reder
som ble funnet i
Nord-Trøndelag.) En
særlig karakteristisk
låt var et kraftig og
trillende «kiiiiiiiirrl»
av ca. 1 sekunds varighet. Den lød nærmest som gnissing av
en usmurt maskinaksel. Når begge makene var sammen lot
de ofte høre et
«pllllllrr'itt» i en
intim, nesten katte
aktig kjelen tone. Låtene var de samme hos begge kjønn.
Litteraturen forteller at haukuglen er svært aggressiv overfor
mennesker som kommer i nærheten av redet, og dette
understrekes av våre egne iakttagelser. Imidlertid var det en
tydelig forskjell mellom kjønnene i så måte, noe som kanskje
henger sammen med en viss arbeidsdeling mellom makene i
forplantningstiden. Selv etter at ungene hadde forlatt redet
og befant seg i nærheten av dette, holdt en av makene alltid
vakt på stedet. Denne gjorde øyeblikkelig anskrik når vi
nærmet oss, idet den startet med det vedholdende og
høylydte «kvitt .... kvitt
6
.... », bare av og til variert med de andre låtene som er nevnt.
Mens fuglen urolig skiftet plass, lød skrikene snart fra en
tretopp, snart fra en annen. Fuglen kastet seg oftest i dyp bue
nedover og opp til neste tørrtopp. I timevis kunne den holde
på med denne ensformige varsellåten, selv om den ble nokså
matt på slutten, da vi en gang oppholdt i redeområdet i 6
timer. Som oftest gikk denne maken ikke til angrep, men
reagerte på de mest kritiske situasjoner ved å seile ned på
bakken og flakse og pipe, f. eks. når en kom tett hen til en av
ungene.
Den andre maken viste seg uten unntagelse mer aktiv i
forsvar av ungene. Istedenfor å skrike uopphørlig, forholdt
denne seg mer taus og foretok til gjengjeld uopphørlige
angrep idet den forsøkte å komme inn på oss så overraskende
og ubemerket som mulig. Av og til skiftet den taktikk, idet
også den seilte med på marken, hvor den med ynkelige pip
forsøkte å henlede oppmerksomheten på seg. Som oftest kom
denne maken til stede først etter 1/2 time til 3 kvarter, noe
som kunne tyde på at dette var harmen.' (Makene viste ingen
tydelig størrelsesforskjell, selv ikke på fotografiene, skjønt
hannen gjennomsnittlig veier ca. 275 g, hunnen ca. 310 g hos
haukuglen).
Ettersom ungenes flyvedyktighet tiltok, og disse ble skyere
og vanskeligere å komme inn på, forandret de voksnes
oppførsel seg. Siste gang vi var ved rede nr. 2 (26. juni),
nøyde de gamle seg med noen enkelte varselskrik og tok noen
turer mellom tretoppene, men mistet snart interessen for hva
vi foretok oss.
Den ene maken var borte fra redeområdet til forskjellige
tider av dagen, og antagelig var den da ute på jakt. Våre
kontroller faller mellom kl. 13,35 og ca. 18,30. Ifølge P. O.
Swanberg, som kontrollerte et rede med store unger i Pite
Lappmark i Nord-Sverige, viste det seg at haukuglen midt på
dagen kom med mat til ungene med 1 times mellomrom, men
etter kl. 17 bare noen få ganger. Ved
Ifølge Hagemann er det hunnen som er den aggressive part.
7
en anledning så han haukuglen ute på jakt kl. 2-3 om
natten (i dagslys).
Kalkulerer vi med runde tall siden beregningene er
usikre, kan vi sette tidspunktet for oppnådd flyvedyktighet i
begge de observerte kull til ca. 15. juni. Så vidt vi vet er
haukugleungenes alder på dette stadium ukjent, likeså hvor
lang
tid
eggene
ruges.
Men,
hvis
en
trekker
analogislutninger fra kjente forhold hos andre uglearter,
skulle en rugetid på 25-30 døgn og en ungeutvikling til
flyveferdighet i løpet av 35-40 døgn passe. Holder sammenligningen, har klekkingen i begge reder funnet sted ca.
5.-10. mai og eggene må være lagt omkring 10. april. Dette
stemmer godt med det tidspunkt for eggleggingen som
oppgis i litteraturen.
Hva kullenes størrelse angår, kjenner vi sluttresultatet så
noenlunde, nemlig ungeproduksjonen. Ved rede nr. 2 fantes
det imidlertid rester av en liten ugleunge i det
ernæringsmateriale vi samlet inn, så minst en av kullet er
vel falt som offer for kannibalisme. 22. juni fantes dessuten
rester av en fullvoksen og nylig drept haukugleunge på et
hubrorede like i nærheten av rede nr. 2. Enn videre fant vi
mytefjær etter hubroen ved haukuglens redeplass. Rimelig
var det jo da å tro at kullet hadde tapt en unge også på den
måten. Kullet i rede nr. 2 har vel opprinnelig vært på minst
4 eller 5.
De store ungene ved rede nr. 1 veide 17. juni gjennomsnittlig 277 g. Dette er bare ubetydelig under gjennomsnittet
av de voksne fuglenes vekt. På dette stadium virket ungene
som fullfjærete å se til, men den innerste delen av
svingfjærene var ennå innkapslet i hornskjeder, og halen
hadde neppe nådd halve lengden ennå.
Haukuglen synes ikke å stille store krav til det landskapet den bosetter seg i. Selv det fattigste lende synes å
tilfredsstille den, så sant skogen bare er åpen eller der
finnes åpne strekninger like i nærheten. Som oftest vil en
vel nå til dags finne den oppe i skoggrensen, særlig i furuskogens ytterste forposter mot bjørkeregionen eller mot
8
snaufjellet, kanskje mest fordi det her som regel er noen
døde trær med egnede redehuller.
De to biotoper der vi fant haukuglen bosatt var forbausende like hverandre. Det karakteristiske var furuskogen,
som i begge tilfelle kunne oppvise tallrike døde topper som
raket opp som slanke spir hvorfra det var god utsikt til alle
kanter. De voksne haukugler hadde en rent komisk
forkjærlighet for å sitte akkurat på disse. Skogbunnen var i
begge tilfeller fattig på undervegetasjon - for det vesentlige
bestående av et ensformig teppe av reinlav på grunn jord
eller bare på morenegrus. Dyrelivet er under normale
forhold selvsagt ytterst fattig i en slik terrengtype, og det er
bare smågnagernes tallrikhet i enkelte år som gir seg
merkbare utslag. Uten dem ville det her knapt være livsbetingelser for ugler eller rovfugl. Det sier da seg selv at det
bare i visse år er mulig for et haukuglepar å gå til forplantning og ungeoppdrett i slikt terreng.
Hvor vidt haukuglen ruget i Sollia-Nordre Atnedal i 1948
er ukjent, men våren og sommeren 1948 oppviste en nokså
rik bestand av mus og lemen i Dovre-Rondaneområdet. I
Sollia
og
Nordre
Atnedal
dominerte
klatremusen
(Clethrionomys glareolus) i denne periode, mens det
dessuten opptrådte ganske mye spissmus og enkelte markmus (Microtus agrestis) og gråsidemus (Clethrionomys
rufocanus). Lemenbestanden kulminerte der i septemberoktober 1948. I de 4 første måneder av 1949 var det lite
lemen å merke, men mus (overveiende klatremus) opptrådte
i omtrent samme antall som våren året før. Omkring midten
av mai blusset lemenmengden nokså plutselig opp igjen,
idet vi iakttok en tydelig lemenvandring mot N.O. i 3-4
dager. Etter dette tidspunkt forsvant lemenen så å si
fullstendig fra Atnasjøtrakten. Til gjengjeld øket antallet av
mus meget kraftig i slutten av mai og utover i juni. Det var
nå gråsidemusen som dominerte, med ganske få klatremus
iblant. Fra begynnelsen av juli minket musebestanden
hurtig. Helt til ut i september var det mest gråsidemusen
som viste seg. (Opplysningene om disse forhold beror bl. a.
på fellefangster foretatt ved Rondabu på nordsiden av
Atnasjøen i. 970 meters høyde).
De fleste ugleartene har er. så tidlig egglegging at de
nød godt av den rike smågnagerbestanden i vår (1949)
helt til ungene ble flyvedyktige. Verre gikk det med f. eks.
fjellvåkens kuli som vokste opp senere på sommeren, idet
disse fikk oppleve den sterke reduksjon i matfatet ved
overgangen til juni/juli
Det er kjent at haukuglen lever omtrent utelukkende av
smågnagere. Den sies også for en del å ete spissmus. Som
de fleste andre ugler tar den leilighetsvis små fugler, og
om vinteren er den enkelte steder til plage for
snarefangerne, da den av og til eter ryper ut av snarene.
For så vidt er det lite nytt å føye til, men det kan være av
interesse å se litt på den kvantitative siden av
haukuglens ernæring, både behovet og næringens
prosentvise sammensetning av ulike dyregrupper. Etter
sin størrelse skulle en voksen haukugle trenge noe slikt
som 20-40 g føde pr. døgn. Alt etter byttets størrelse
svarer dette til 1 å 2 markmus. Den ungen vi hadde i bur
et par uker, og som vi ga helt naturlig
kost, fikk som regel så rikelig at den nektet å ta mere,
gjennomsnittlig ca. 65 g pr. døgn. Dette svarer omtrent til
vekten av 2-3 markmus og er altså med enn hva en voksen
haukugle skulle trenge. Dette kom vel av at ungen ennå
ikke var fullt utviklet, særlig var fjærkledningen i rask
vekst. Om en på grunnlag av disse fakta prøver å anslå en
haukuglefamilies samlete behov gjennom hele rugetiden og
ungeoppdrettet, skulle en komme til noe slikt som 6-700
byttedyr av markmus-størrelse, forutsatt en familie med 5
unger. For å undersøke næringens sammensetning, samlet
vi inn en del materiale ved de to reder. Dette består
vesentlig av de velkjente gulpeboller - de sammenballete
ufordøyete rester av byttedyrenes hår og ben. Disse var
lette å finne. De lå ikke bare i selve redet men dessuten
samlet her og der ved roten av de høyeste tørrfurutopper.e i
et begrenset område inntil ca. 70-80 meter fra redet. De
markerte således på sin måte meget tydelig hvor de voksne
hadde sine mest brukte hvileplasser innenfor redeområdet.
I begge tilfeller fant vi en særlig foretrukket plass, ved rede
nr. 1 i ca. 50-60 meters avstand fra redet i en d¢d-furu
som ikke på noen måte skilte seg fra de andre tørrtrærne i
området. Ved rede nr. 2 fantes den pussig nok på taket av
en mosebu ca. 60-70 meter fra redetreet, foruten i en furu
som stod inntil denne. Enkelte byttedyr eller levninger av
slike fantes også spilt på marken, der de utfløyne ungene
holdt til, således ved rede nr. 1 forparten av I. lemen, I hel
gråsidemus med istykkerbitt hode og en bakpart av samme
art. Ved rede nr. 2 fantes på samme måten tallrike rester
av lemen.
Listen nedenfor gir en oversikt over de forskjellige
byttedyrs andel i ernæringen.
10
11
Dvergspetten pa Vestlandet.
Av Erling Christiansen og Trygve Serck-Hanssen.
Ernæringen viser seg altså å være temmelig ensformig,
noe en ellers måtte vente i et smågnagerår, særlig etter det
som foran er sagt om biotopene. Gråsidemusens andel i
ernæringen er bemerkelsesverdig, særlig hvis en antar at den
er representert i et tilsvarende antall også blant de halvannet
hundre smågnagere hvis art ikke lot seg bestemme nøyaktig.
I så fall består over halvparten av hele byttedyrmengden av
denne arten alene. Forholdet antyder for så vidt
gråsidemusen
som
det
dominerende
element
i
smågnagerbestanden i Atnatraktene allerede fra våren av i
1949, litt avvikende fra fellesfangstens resultater.
Det viste seg at familien ved rede nr. 1 hadde den mest
ensformige næring, idet bare en eneste spissmus kunne
påvises ved siden av hele 293 smågnagere. Alle de andre dyr
og fugler i byttelisten ovenfor skriver seg fra rede nr. 2.
.
.
Undersøkelsen gir ikke direkte noe svar på hvorledes
haukuglen skaffer seg føde når smågnagerbestanden er liten,
men en kan nok tenke seg at den da i noe større utstrekning
etterstreber mindre fugler.
12
Dvergspetten (Dryobates minor minor L.) er sjelden på
Vestlandet. Ifølge litteraturen er den bare sett i vinterhalvåret, og da som oftest enkeltvis, en sjelden gang 2
sammen. Således har Lie-Pettersen (N.G.T. av 1924) sett 2
stykker den 3/1 1900 og 4,/2 1909; foruten noen enkelte av
og til. Både i «Norges fugler» (Løvenskiold) og «-Norges
dyreliv» nevnes den som svært sjelden på Vestlandet.
I tidligere år har vi sett der_ av og til, dessverre uten å
nedtegne data.
Våren 1949 begynte dvergspetten å opptre tallrikere i
Bergens-dalen, særlig omkring Paradis, 7 km syd for Bergen.
Således ett individ den 23/4, 24,/4, 26/4, 27/4, 30/4 og
3/5. Den 4/5 ble 2 individer sett på hvert sitt sted. Den
11/5 ble for første gang 2 individer sett sammen, foruten ett
tidligere på dagen. Ved flere av disse observasjoner gjorde
den seg bemerket ved sin intense tromming på stolpenes
blikkhette. - I begynnelsen av mai fant vi 2 uferdige huller i
gamle lønnetrær på Fantoft nær Paradis. Disse var tydeligvis
laget av dvergspett. Dessuten kan nevnes at konservator
Sigurd Johnsen så et dvergspettpar på Minde 3,5 km syd for
Bergen. Det holdt seg der i en ukes tid i første halvdel av
mai.
Den 26/5 fant vi i en tørr askestamme, et uferdig uthult
redehull, som etter alle mål å dømme var hult ut av dvergspett. Hullet var imidlertid tatt i besittelse av et par
vendehals (Jynx torquilla torquilla L.), som sannsynligvis
hadde fordrevet dvergspetten. Vendehalsen fikk senere 7 egg
i dette. Samme dag fant vi i nærheten et nytt dvergspetthull.
Både hannen og hunnen ble sett ved dette. Senere på dagen
observerte vi begge arbeidende med redet. Så vidt vi kunne
se var hannen den ivrigste. Arbeidet var kommet så langt at
vi kunne kjenne redebunnen med fingeren.
13
Arbeidsmetoden var følgende:
fuglen forsvant inn i hullet og
hakket ivrig løs materiale en
stund. Derpå brakte den det løshogne materiale ut i flere vendinger ved hjelp av nebbet. Dette
hadde den fullt av fliser, og ved å
stikke hodet ut av hullet og riste
kraftig på det fl¢y flisene i alle
retninger.
Da vi gjorde havens eier, herr
avdelingssjef -Næss oppmerksom
på hvilken sjelden fugl som
hadde slått seg ned i haven
hans, gav han oss på det mest
elskverdigste lov til å gå der så
meget vi ville. Han gav oss
dessuten en del opp
lysninger: Spetten var kommet i midten av mai. Særlig
stæren var da etter den en stund. Arbeidsintensiteten var
størst i de tidlige morgentimer. Den satte seg ofte på husets
radiomast ( ' av tre) og vannbord, hvor den kunne tromme
meget ivrig.
Biotop: Terrenget rundt Paradis er sterkt kupert med
villabebyggelse. I omegnen er der mange, til dels gamle
løvtrær, særlig eik. Dei fins også spredte bartrær. Redestubben stod på en liten skyggefull haug, omgitt av flere
gamle løvtrær (bøk, bjørk og alm) ca. 15 m fra huset. Bergens
største innkjørselsvei går bare 50 m fra redeplassen.
Redestub'oen var en gammel bjørkestamme avsagd i
mannshøyde for ca. 12 år siden. Like over redehullet var der
festet en streng.
Ved 2 senere besøk ved redet så vi fuglene bare ved en
anledning. Noen egg i redet så vi ikke. - Først den 4/6
konstaterte vi 2 egg. Noen økning i eggantallet fant senere ikke
sted. Den 6/7 hørtes ungepip. Den 8/7 kom vi for å besøke
redet. Vi fikk da vite at en unge var kommet
14
ut av redet om morgenen og etter en stund forsvunnet fra
haven med foreldrene. Herr Næss mente det bare var denne
som kom fram.
På grunn av de mange iakttagelser på til dels forskjellige
steder, ligger det nær å tro at det har ruget flere
dvergspettpar i 33ergensdalen våren 1049.
Siden i høst har vi sett dvergspetten med jevne mellomrom i Paradis' omegn. Ifølge herr Næss holdt en dvergspett
seg rundt haven hans i midten av september. Den foreløpig
siste dato dvergspetten ble sett ved Paradis var den 20!10
(Willgohs).
Norske padder
Av C. Støp-Bowitz.
I forbindelse med planene om å få Norsk Zoologisk
Forenings medlemmer med i arbeidet med å sarr3le opplysninger om norske dyrearter, deres forekomst og utbre delse, er det meningen først å samle seg om paddene
(A7nphinia).
Jeg skal derfor nedenfor gi en kort redegjørelse for de norske arter av denne dyregruppe.
Paddene er vekselvarme hvirveldyr, d.v.s. deres
legemstemperatur varierer med omgivelsenes temperatur,
De er livligst i varmt vær, og temperaturen setter en
grense for deres utbredelse mot polene. Paddene er derfor
langt rikere representert i varmere land enn hos oss, idet
vi i Norge bare har 5 arter av denne dyregruppe. Da våre
arter er forholdsvis små og lever temmelig stille og skjult,
blir de ikke lagt så meget merke til, og dette er grunnen
til at vårt kjennskap til deres utbredelse i Norge ennå er
nokså mangelfullt.
Det er merkelig hvor meget overtro som k nytter seg til
paddene ennå i våre dager, og det samme gjelder også kryp dyrene (Reptitia). De beskyldes for å bringe all slags
ulykker både til folk og fe, til tross for at de alle (med
unntagelse av en krypdyrart, huggormen) er fullkomment
harmløse dyr. Alle sammen lever de vesentlig av skadeinsekter o. lign., og må således i realiteten regnes som
15
verdifulle «nyttedyr». Det var å ønske at foreningens medlemmer ville bidra til å spre kunnskap om disse dyr blant
folk. Derved ville man hjelpe til å få slutt på uvettig og
meningsløs forfølgelse av fullstendig uskyldige dyr og bidra
til å skape forståelse for deres betydning.
Svært mange mennesker blander sammen padder og
krypdyr, til tross for at det er meget klare forskjeller mellom
de to grupper. Lettest kjennes paddene på at de har naken,
kjertelrik hud, så de virker klamme, ofte slimete å ta i,
mens kxypdyrenes hud er kledt med skjell og plater, så de
er tørre og behagelig å ta i.
Padden (Bufo bufo Linne). Padden kjennes fra froskene
på at huden på ryggen er besatt med en mengde runde
vorter, og på at bakbenene er forholdsvis meget kortere enn
hos froskene, slik at de vanligvis mere kryper enn hopper.
Lengden på en voksen padde er omkring 10-12 cm når
bakbenene ikke regnes med, men hunnen er noe større enn
hannen. Farven på ryggsiden er nærmest gråbrun, på
undersiden gråhvit eller brunlig, ofte kan de ha litt gult
eller rødlig skjær og en del mørke flekker.
Om dagen holder paddene seg skjult på fuktige, skyggefulle steder, om natten er de ute på jakt etter spiselige
smådyr. ®m høsten oppsøker de et frostfritt hi under
trer¢tter o. lign., hvor de ligger i dvale hele vinteren. Om
våren, etter sneløsningen, kommer de fram og søker da ned
til dammer og småvann for å gyte. Eggene legges i lange
slimsnorer som henges opp på vannplantene, de enkelte egg
ser ut som små sorte perler i de vannklare snorene. Etter
gytningen, som finner sted i første halvdel av mai, går de
voksne på land igjen. Eggene klekkes etter 2-3 uker, og
larven vokser i løpet av et par uker ut til et rumpetroll, som
har en lang hale, men ingen lemmer. Etter 6-8 uker får
rumpetrollene bakben, så forben, halen skrumper inn, og de
små padder går på land. De går da ikke i vannet igjen før de
er blitt kj¢nnsmodne, d.v.s. når de er ca. 3 år gamle. Paddene kan bli meget gamle.
16
Etter hva vi vet om paddens utbredelse, er den vanlig i de
lavere strøk i hele det sydlige Norge. Nord for Trondhjemsfjorden forsvinner den i det indre av landet, men
fortsetter i kyststrøkene fra Namdalen opp til Velfjord og
Visten. Lengre nord mangler den.
Vanlig frosk (Rana temporaria Linne). Froskene kjennes
fra padden på at huden er glatt, uten vorter, og på at
bakbenene er meget lengere, slik at dyrene kan bevege seg i
lange hopp. Den vanlige frosken kjennes fra den
spissnutede ved at fatrotsknuten, ved grunnen av tommeltåen, er liten, bløt og rundaktig, mens den hos den spisssnutede frosk står fram som en hard kjøl. Kroppslengden
varierer fra 7 til 10 cm, og hunnene er litt større enn
hannene. Farven varierer fra lyst lerbrunt til sortiarunt;
samme individ er også lysere i tørt vær enn i fuktig.
Om sommeren oppholder frosken seg for det meste på
land, helst på fuktige steder eller i nærheten av vann. Om
høsten graver hannene seg ned i mudderet på bunnen av
dammer og tjern, mens hunnene overvintrer på land under
løvhauger o. lign. Om vårer. kommer de tidlig fram. Gytningen foregår som hos paddene i dammer og småvann, eller
til og med i pytter og myrhull; i sydlige og lavere liggende
deler av landet begynner gytningen allerede i midten av
april, i nordlige og høytliggende deler opptil en måned
senere. Eggene legges i store klumper; selve det mørke egget
er omgitt av en klar, tynn egghinne, og utenom denne igjen
er det en klar, slimet masse, og når denne svulmer opp i
vannet, flyter hele klumpen opp til overflaten. Utviklingen
og forvandlingen foregår som hos padden. Unntagelsesvis
hender det at frosken gyter lengre ut på sommeren, slik at
ungene må overvintre i dammene som rumpetroll, på
høyfjellet og i Nord-Norge er dette vanlig.
Den vanlige frosken er utbredt over hele landet, helt opp
til Nordkapp og Vadsø, men den synes å mangle på en del,
kanskje de fleste, av øyene nordover. I høyden finnes den
helt opp mot snegrensen.
17
Spissnutet frosk (Rana arvalis Nilsson). Denne art kjennes
fra den vanlige frosken ved at fotrotsknuten, ved grunnen av
tommeltåen, er sammenklemt fra sidene til en forholdsvis
høy, hard kjøl, minst halvt så lang som tåen. For øvrig er
den svært lik den vanlige frosken, bare noe mindre, 5-6 cm
lang. Rumpetrollene er noe lysere brune enn hos deal
foregående art (paddens er nærmest sorte).
Om den spissnutede frosks levevis vet vi ikke så meget
fra Norge. Gytningen foregår i begynnelsen av mai. Eggklumpene er mindre enn hos den vanlige frosk, og de flyter
ikke opp til overflaten, men blir liggende på bunnen.
Den spissnutede frosk er i Norge tidligere bare kjent fra
Hvaler, Aremark, Vestre Aker og Vestfold, i større tall bare
fra Arekilen på Hvaler. Hertil kommer at den 18. mai 1949
ble funnet i Østensjøvannet i Østre Aker av deltagere i
Norsk Zoologisk Forenings ekskursjon, og 2 eksemplarer
innlevert til Zoologisk Museum. Da den imidlertid er så lik
den vanlige frosken, er det meget mulig den er mere utbredt,
uten at man har vært oppmerksom på den. I Sverige finnes
den i hvert fall betydelig lengre nordover.
Liten vannsalamander (Triturus vulgaris (Linne». Salamandrene beholder halen hele livet. Den lille salamanderen
kjennes fra den store på at huden er helt glatt, og på farven,
som på oversiden er olivenbrun, mens undersiden er lyst
hvitaktig med mørke flekker. Hunnene er mindre og lysere
enn hannene. I forplantningstiden har hannen en høy
rundtakket ryggkam, som går jevnt over i halebremmen.
Lengden holder seg gjerne mellom i og 9 cm.
Den lille salamanderen sover vintersøvn på land, i nærheten av den dammen hvor den har vært om sommeren,
nedgravet såpass at den ligger frostfritt, ofte sammen med
andre amphibiearter. Fra slutten av april kommer salamandrene fram og vandrer til yngledammene, hvor de kommer omtrent samtidig med paddene, men etternølere kan
ankomme til dammene langt utover sommeren. Farvene er
nå matte og blasse, men friskner snart på i vannet, likesom
hannens ryggkam, som mangler mens dyret er på land, nå
18
begynner å vokse fram. Så begynner parringsleken, og
gytningen skjer fra begynnelsen av mai og utover. Sala mandrene legger eggene sine enkeltvis på blader av vannplanter, og bretter bladet omkring egget. Hos den lille
salamanderen er eggene brunlige. Eggene klekkes etter et
par uker. Larven har utvendige gjellebusker cg får alt etter
få dager forben, men bakben først etter 3-4 uker. Etter 3-4
måneder forvandler de seg til voksne, gjellene og
halebremmen svinner inn, og de går opp på land. .-,,.',lange
overvintrer som larver. Etter gytningen går en del hunner på
land, andre hunner og hannene blir i vannet langt utover
sommeren. I'å land er salamandrene sjelden å se, da de bare
er ute på jakt i skumringen.
Den lille vannsalamander er vanlig langs kysten fra
svenskegrensen til Stavanger. I Gudbrandsdalen er den kjent
opp til Ringebu, i Østerdalen til Solør, og den er :funnet i
Ytre Rendalen sammen med den store. Oppover i Seljord og
Kviteseid er der funnet salamander, men man vet ikke
hvilken art det er. Ved Bergen skal det være funnet et enkelt
eksempler av den lille art. Den lille salamander er videre
kjent i Trøndelag fra Selbu og Rissa oppover til Steinkjer,
Snåsa og Grong. Endelig skal det finnes salamander
oppover til Sømna og Brønnøysund, men dat vites ikke
hvilken art det dreier seg om.
Stor vannsalamander (Triturus palustris (Linne)). Den
store salamanderen kjennes fra den lille på at huden er
knudret, og på farven som på ryggen er brunsort, på buken
gul eller rødgul, og på strupen mere olivenfarvet, med
mørke flekker over hele kroppen. Hos enkelte individer er
også buken sort. Hunnen er noe større enn hannen. Hannen
har i forplantningstiden en høy, spisstakket ryggkam, som er
tydelig skilt fra halebremmen. Lengden pleier å ligge
omkring 12-13 cm.
Levevis og forplantning er for den store vannsalamanders
vedkommende det samme som for den lille, men eggene er
grønnlig-hvite av farve.
Med vårt nåværende kjennskap til den store vannsala
19
manders utbredelse i Norge later den til å finnes i 3 vidt
adskilte strøk av landet. Den finnes forholdsvis tallrik rundt
Oslofjorden, på vestsiden nedover til Skien, nordover er den
funnet på Helgøen i Mjøsa og visstnok i Løten samt i Ytre
Rendalen sammen med den lille vannsalamander. Så mangler
den på Sørlandet, men er funnet ved Haugesund og øst for
Bergen (Samnanger, Nordheimsund). Endelig er den funnet ved
Stjørna på Fosenhalvøen i Trøndelag. Som nevnt under den lille
salamander er det usikkert hvilken av artene som går oppover i
Telemark og nordover til Sømna og Brønnøysund. Den store
finnes ofte sammen med den lille art, som da pleier å være i
flertall.
Paddeartene er ofte meget lokale i sin opptreden. Salamandere kan f. eks. finnes i e± vann, mens de fullstendig
mangler i nabovannet, som ser like innbydende ut. Det er derfor
av betydning å få alle opplysninger om hvor de enkelte arter
finnes, såvel utenfor som innenfor de atbredelsesområder som
ovenfor er angitt, og like verdifullt er det å få pålitelige
opplysninger om hvor de ikke finnes. Når det gjelder nye
finnesteder, og særlig hvis disse ligger utenfor artens hittil
kjente utbredelsesområde; må selve dyrene sendes inn; det
samme gjelder hvis man er i tvil om arten. Da
salamanderartene er vanskelig å kjenne, bør disse helst sendes
inn, og det gjelder i ennå høyere grad om dyr man mistenker for
å være spissnutet frosk.
Dyr som skal sendes inn, drepes og fikseres lettest ved at
man legger dem i 4 ~ - ' o formalin. Man kjøper 4 0 ~ 7 o formalin på
apotek, og blander 1 del av denne med 9 deler vann. Det må
bare være dyr fra ett sted i hvert glass når de sendes inn.
Både ved innsendelse av observasjoner og av dyr må
følgende opplysninger vedlegges: nøyaktig stedsangivelse, dato,
opplysning om jordbunn, vegetasjon og vær, finnerens navn og
adresse.
Alt vedr r6rende denne sak bes sendt forfatteren av denne
artikkel,
Universitetets
Zoologiske
Museum,
Vertebratavdelingen, Trondhjemsvn. 2 3 , O s l o 4 5 .
20
Smånotiser
.
Noen notater om bøksangeren på Ljan.
I «Fauna», 4. hefte 1949, har Halvdan og Dagfinn Møller
angitt en del ankomsttider for bøksangeren i Vestfold. Selv har
jeg bare observasjoner fra 1946, -48 og -49, eg det er dessverre
bare «søndagsobservasjoner». Jeg har heller ikke med siste
søndag i april.
H. og D. Møllers obs.
Egne obs.
I Vestfold
Li an
I 1946 fant jeg et par i ferd med redebygging i en veikant (lite
trafikkert bilvei, vegetasjon: ungbjørk og selje, litt gran og furu).
25/5 var der to egg i redet. 27/5 var to nye kommet til og 3/6
ytterligere tre. Kullet kom lykkelig på vingene, men klekningsdagen ble ikke notert.
Tar man hensyn til at «ankomsttider» er notert på søn- og
helligdager (6/5-48 er himmelfartsdag), ser det ikke ut til å ha
vært noen vesentlig forskjell i tiden for ankomsten til Osloområdet og Sandefjord-Tønsberg-distriktet i de årene jeg har
notert observasjoner. I redet jeg fant 1946 var vel første egg lagt
24/5. H. & D. Møller fant reder i 1948 og 1949 og anslår eggleggingens begynnelse henholdsvis til 20/5 og 25/5.
Jeg har imidlertid også merket at de fleste fuglene blir borte
omkring 20. mai. I 1947 hørte jeg i slutten av mai bare en syngende hann, og den holdt til i et område av ren granskog, til
tross for at der var høystammet løvtrebestand 100 m borte. I
denne klyngen av bjørk, ask og asp iakttok jeg i første halvdel
av mai 1949 tre syngende hanner som tilsynelatende hadde
besatt hvert sitt område. I siste halvdel av mai var her ingen.
Mitt observasjonsområde er 3-400 m av et lunt dalsøkk
langs Ljansbekken som krysser jernbanen mellom Ljan og
Hauketo st. Terreng og vegetasjon er meget variert. Her er
mørke holt av svær gran og åpen furumo like ved, høyvokst
bj¢rk og asp og or, litt ask og lind, pil og hegg langs bekken og
rikelig med buskvegetasjon. Her er tørre blomsterenger og
fuktige søkk med «bregneskog», hasselkrattstrøk med blåveis og
konvall. Morkne trestammer er det nok av, og kvist og kvass får
ligge i fred overalt.
For å gi et (sannsynligvis ufullstendig) inntrykk av fuglerikdommen i dette området kan jeg anføre hva jeg har funnet her
siden 1946, om det kan ha noen interesse.
21
BOKANMELDELSER.
ErliNGKvalheim.
Leif R. Natvig: Culicini. Contributions to the knowledge of the
danish and fennoscandian mosquitoes, utgitt som Supp1. I til
Norsk entomologisk Tidsskrift er den første entomologiske avhandling som har vært forsvart for doktorgråden ved Oslo universitet.
Men kommer den sent, så kommer den til gjengjeld godt, som
et gedigent opus på over 500 trykksider og bortimot 120 originaltegninger foruten diverse utbredelseskarter og fotografier av
typiske ynglelokaliteter for den store gruppe av stikkmygg som
heter Culicider. Dette er det imponerende resultat av forfatte rens
samlervirksomhet og studier i marken gjennom 18 ar og av hans
revisjon av et stort materiale fra museer og privatsamlinger i de
nordiske land.
De første kapitler orienterer leseren om den alminnelige morfologi hos egg, larver, pupper og imagines som en innledning til
avhandlingens tyngdepunkt: de utførlige bestemmelsesnøkler og
22
detaljerte systematiske beskrivelser av de 35 arter monografien
omfatter. Men selv om disse skrivelser støtter seg til klare teg ninger av myggenes og larvenes anatomi, er det umulig for en ikkespesialist å vurdere denne del av arbeidet etter fortjeneste. Det
kan derfor være på sin plass å sitere et par av vår tids framstående
Culicideforskeres dom om verket.
I «.Entomologists Monthly Magazine» nr. 1017 (Februar 1949)
skriver P. F. Mattingly»: «The full descriptions of adults and larvae
should be most useful to workers on the British fauna w ho are illserved in this respect by the standard work by Marshall. For the
expert the book will be indispensable.»
Og i «Zeitschrift fiår Tropenmedizin und Parasitologie» Bd. I,
Heft 2 - 19 , 19 skriver F. 4Veyer: «Das klar und iiØersichtlich
geschrieben.e VS'erk bildet ir. seiner Voilståndigkeit ein Standardwerk der entomologischen Literatur und wird als Qellentaerk und
Monographie zu einem unentbehrlichen Hilfsmittel fur dell auf
diesem Gebiet arbeitenden Forscher und Praktiker werden. Auch
der Tiergeograph wird es mit Nutzen gebrauchen.»
I kapitlene am myggenes biologi, yngleforhold og geografiske
utbredelse vil selv en ikke-fagmann finne meget av interesse, b1.
a. forfatterens oppfatning av 2 eller 3 arter som overlevere fra
istiden og alle de andre fennoskandiske Culicider som postglaciale
immigranter. Videre lærer vi at både han- og hunmyggen er
vegetarianere som lever av plantesafter, fortrinnsvis blomsternektar, og at hunmyggen minst en gang i sitt liv må suge blod av
et varmblodet dyr for å bli forplantningsdyktig. Dermed er vi midt
inne i utredningen av myggenes betydning som sykdomsframbringere og overførere av blodparasitter hos mennesker og
andre varmblodete dyr.
Som forklaring på det enorme omfang myggeplagen har i «det
høye nord» gir forfatteren sin fulle tilslutning til limnologen prof.
Thienemanns teori om de klimatiske forutsetninger for denne:
Ynglemulighetene er ubegrensete fordi de tallrike vasspytter etter
solens snøl¢sning fyller alle sokk i terrenget og ikke oppsuges av
den frosne jordbunn for de har tjent til utvikling av larvemassene.
Men når det gjelder spørsmålet om hvilke vertsdyr det er som
tjener som blodgivere og muliggjør den kolossale oppformering av
myggene, slutter enigheten mellom de to eksperter.
Thienemann som slumpet til å studere myggeplagen i svensk
Lappland i et lemenår (1938) ble så overveldet av individrikdommer_ hos den lille gnager, at han utpekte lemenen som myggenes
hovedblodgiver og betraktet bidragene fra andre pattedyr og fugler
som underordnet. Natvig polemiserer mot dette ved å understreke
lemenr.ens store periodisitet og dens relativt sjeldne
23
forekomst i mellomårene. I de år han studerte reinens ektoparasitter og fulgte tamreindriftene over fjellviddene kom Natvig til
den overbevisning, at reinen måtte være myggenes viktigste
blodgiver. Hundretusener tamrein i Nord-Norge gjennomstreifer
enorme områder i løpet av sommeren og representerer en betydelig
større og lettere tilgjengelig blodkilde for myggene enn småpatterdyr
og fugler gjør. Denne teori får indirekte støtte av den svenske Zoolog
prof. Lønnberg som anser myggeplagen som en av hovedårsakene til
reinens vidstrakte vandringer.
Avhandlingen avsluttes med en imponerende litteraturliste på 28
petittrykte sider og en utførlig index.
T. H. S.
.Foreningsmeddelelser
Til medlemmene.
.
En av vår forenings formål er å bidra aktivt til utforskingen av
Norges dyreliv. Mange av medlemmene har sendt inn til tidsskriftets
redaksjon artikler og notiser om faunistiske iakttakelser, disse er og
blir etter hvert gjort kjent gjennom tidsskriftet.
Alle medlemmer har høve til å gjøre iakttagelser og hjelpe til med
utforskingen av dyrelivet vårt. For de aller fleste dyrearter har vi
bare et overfladisk kjennskap til utbredelsen og til hvilke krav de
stiller til sitt leveområde. Ettersom man undersøker en arts
utbredelse mere detaljert viser det seg som regel at innenfor
grensene for utbredelsesområdet er det «huller» der arten ikke
finnes, og ofte forekommer det «øyer» utenfor utbredelsesområdet.
Disse «hullene» og «øyene» kan fortelle oss meget am artens biologi.
Fra flere av medlemmene er det ytret ønske om å ta del i en
alminnelig innsamling av data om enkelte dyrearter. Etter forslag
fra konservator Soot-Ryen har arbeidsutvalget besluttet å forsøke
om man ved medlemmenes hjelp kan få et mere detaljert bilde av
våre amfibiearters utbredelse. En av grunnene til at nettopp
amfibiene er valgt i første omgang er at alle har anledning til å gjøre
iakttagelser over iallfall en del av artene, og artene er relativt lett å
kjenne fra hverandre.
Konservator C. Støp-Bowitz ved Zoologisk Museum har sagt seg
villig til å ta seg av denne innsamlingen, vi viser til hans artikkel i
dette hefte av tidsskriftet.
Alle medlemmene oppfordres til å sende inn opplysninger om
disse dyreartene. Gjennom tidsskriftet vil de bli underrettet om
resultatene av arbeidet.
Red
.
24
Medlemsfortegnelse pr. 1/3 1950 (ordnet fylkesvis).
Oslo.
Andersen, Margareth, Gjetemyrsvegen 70, Oslo. Andreen,
Omar, John Colletts alle 105, V. Aker. Andresen, Anthon
G., Gyldenløvesgt. 39, Oslo. Andresen, Halvor M.,
Lambersetervegen 2, Nordstrand. Bache, Laura, lektor,
Nordengvegen 14, Røa.
Behrentz, Alyson, amanuensis, Norges tannlegehøgskole, Oslo.
Bekkelaget skole, Bekkelagshøgda.
Bergan, Kirsten, stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Bergan, Per,
cand. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Bergh, Ellen,
Handelsdep.tets sjøfartsavdeling, Jernbanetorget 2, Oslo.
Bestum skole, Bestum.
Beyer, Fredrik, stud. real., Biologisk Lab., Fredriksgt. 3, Oslo.
Bonnevie, Dorothea, Eckersbergsgt. 24, Oslo.
Bowitz, Gustav, Gjetemyrsvegen 11, Oslo.
Broch, Hjalmar, professor, dr., Zool. Lab., Univ. Blindern.
Bryn skole, Teisenvegen 40, Bryn.
Cappelen,
W., Sophus
Kirkegaten
15, 10,
Oslo.
Baalsrud, J.
Bera,
Liesgt.
Oslo.
Baalsrud, Gaute, Mogens Thorsensgt. 13, Oslo.
Castberg, Kristian, c/o Eriksen, Thaulows veg 7, Frøen.
Christensen, Nils Steen, Drammensvegen 35, Oslo.
Christiansen, Bengt., stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern.
Clausen, Claus, stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern.
Dahl, Jean Sømme, fru, stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern.
Dahl, Knut, professor dr., Bernh. Herres veg 45, Smestad.
Dahm, Sverre, Aspehaugvegen 9, Smestad.
Deichmanske Bibliotek, No. 11001, Oslo. Delphin, Kr.,
o.r.sakfører, Stortingsgt. 20, Oslo. Dreyer, Margrethe,
o.r.sakfører, Cort Adelersgt. 12, Oslo. Eckblad, Finn E.,
Josefinegt. 21, Oslo.
Enger, Per, Schønningsgt. 41, Oslo.
Evensen, Øyvind, cand. mag., Tittutvegen 12, Alnabru. FayeLund, cand. jur., Ullevålsvegen 113 B, Oslo. Fjeld, Per, cand.
mag., Zool. Lab., Univ. Blindern. Fleischer, Hjalmar, preparant,
Zool. Museum, Tøyen, Oslo. Frisch, Per, Sofiegt. 50 III, Oslo.
Frogner skole, Nils Juelsgt. 52, Oslo.
Føyn, Bjørn, professor dr., Zoologisk Lab., Univ. Blindern.
Grande, Magne, Konglevegen 16, Nordberg, V. Aker.
Groth, Henrik, forlagsdirektør, J. W. Cappelen, Kirkegt. 15, Oslo.
Grønlie, Anne Margrethe, lektor, Riis skole, Vinderen. Hagberg,
Olav, stud, real., Zool. Lab., Univ. Blindern.
Hagen, Thor, Kirkevegen 123 b, Oslo.
Hammerstad, Marit, stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern.
Hauge, John, lektor, Sinsen høgre skole, Oslo.
Hauknes, Arne, Pilestredet 100, Oslo. Hegdehaugen skole,
Sporvegsgt. 20, Oslo. Helle, Ivar, stud. med., c/o Seim,
Majorstuvegen 35 A, Oslo. Hennum, Erik, Stensgt. 42, Oslo.
Hersleb skole, Herslebsgt. 20 b, Oslo.
Hogwestad, Per, stud, real., Blindern studenthjem, Blindern.
Holt, Edvard, cand. real., Laura Gundersensgt. 4 A V, Oslo.
25
Holter, Per, Nordbergvegen 57, V. Aker.
Huun, E. J., Dælenenggt. 16 A III, Oslo.
Haanshus, Bera, Kikutvegen 8, Grefsen.
Haanshus, Kjell, Kikutvegen 8, Grefsen.
Ila skole, Fougstadgt. 10, Oslo.
Isachsen, Toril, Fagerborggt. 27 d II, Oslo.
Jebsen, Minna, Nobelsgt. 8, Oslo.
Johansen, Torbjørn, cand. mag., Tåsenvegen 89 a, V. Aker.
Johansson, Arne Semb, amanuensis, Zool. Lab., Univ. Blindern.
Jonsgård, Age, cand, real., Statens Inst. f. Hvalforskning, Fredriksgt. 3, Oslo.
Jorde, Ingrid, lektor, Berles skole, Prof. Dahlsgt. 30, Oslo.
Kampen skole, Normannsgt. 57, Oslo.
Kirkevoll, G., Jomfrubråtvegen 25, Bekkelagshøgda. Kjær,
Thorleif, Waldemar Thranesgt. 10, Oslo. Knaben, Nils,
konservator, Zool. Museum, Tøyen, Oslo. Kolstad, Knut,
lektor, Ullern skole, Smestad.
Krogh, Jon, cand. real., Zool. Lab., Univ. Blindern.
Kvalheim, Erling, Ljan.
Kvam, Vera, Langesgt. 6, Oslo.
Kvifte, Gotfred, amanuensis, Fysisk Inst., Univ. Blindern.
Libach, C., lektor, Fagerborggt. 27 c II, Oslo. Lilleaker skole,
Lilleaker.
Lund, Hjalmar Munthe-Kaas, cand. real., Zool. Museum, Tøyen,
Oslo.
Lund, R., Sophus veg 19, Lofthus, Oslo.
Løkensgard, Trygve, Fiskerikonsulent, Fiskeriinspekt. kontor,
Landbruksdeptet., Oslo.
Løkke, Harald, dept.sekretær, Poststyret, Dronningensgt. 15, Oslo.
Låtun, Odd, Granbakken, Alnabru.
Mathisen, Ase, stud. med., Jac. Aallsgt. 55, Oslo. Mikaelsen,
Johs., stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Myre, Guri,
lektor, Kirkevegen 104 III, Oslo. Mølbach-Petersen, Carl, lektor,
N. Skogveg 15, Bestum. Møller, Dagfinn, stud. real.,
Fougstadgt. 7 B II, oppg. 1, Oslo. Natvig, Leif R., konservator,
dr., Zool. Museum, Tøyen, Oslo. Nerstad, Anna Sofie, Frichsgt.
2 B, Oslo.
Nicolaisen, Otto, Oslo Sparebank, Ø. Slottsgt. 3, Oslo.
Nordback, Karin, stud. real., Box 54, Bekkelagshøgda, Oslo.
Norderhus, Inger, Univ., Blindern.
Norsk Skuleblad, Kristian Augustsgt. 19 VII, Oslo.
Nybø, Erik, lektor, Fredrik Stangsgt. 40, Oslo.
Nystrøm, Hanna, Heimdalsgt. 26 V, Oslo. Nystrøm,
Walther, Ostre Elvebakke 2, Oslo.
Oslo off. lærerskole, Biol. avd., Wergelandsvegen 29, Oslo.
Osvold, Erik, Oberst Angells veg 15, Holmenkollen. Otterbech,
Finn, stud. real., Mogens Thorsensgt. 4 V, Oslo.
Pala.eontologisk Museum, Sarsgt. 1, Oslo.
Pappas, Irene, Blindernvegen 68 B, Vinderen. Paus, Dagfin,
Borgenvegen 14 B, V. Aker. Pedersen, Knut, Seildugsgt. 23 III,
Oslo. Rosseland, Leiv, fiskerikonsulent, Zool. Museum, Tøyen,
Oslo. Rui, Halvdan, gravør, Underhaugsvegen 9, Oslo.
Ruud, Alf-Egil, Evensgt. 10 II, Oslo.
Ruud, Gudrun, amanuensis, Zool. Lab., Univ. Blindern.
26
Ruud, Johan T., professor dr., Biologisk Lab., Fredriksgt. 3, Oslo.
Sann, Jacob, kunstmaler, Apalvegen 56, Lille Frøen.
Schøyen, T. H., statsentomolog, Zool. Museum, Tøyen, Oslo.
Semb, Lars, Sognsvegen 9 A, Oslo.
Simers, Helene, fru, Bernh. Herres veg 36, Smestad.
Sinsen folkeskole, Lørenvegen 7. Refstad.
Skrinde, Ragnar, Akershus Fylkes Diagnosestasjon, St. Olavs plass
3, Oslo.
Slemdal skole, Stasjonsvegen 1, Slemdal.
Smestad skole, Smestad.
Smith, Anne-Wenche, stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern.
Solberg, Trygve, østhornvegen 7, V. Aker.
Sommerfeldt, Aksel, stud. filol., Sandbakken, Ø. Aker.
Steen, Jon, Nypevegen 6, Sogn Hageby.
Steigan, Oliver, cand. real., Kommunenes Filmsentral, N. Vollgt. 9,
Oslo.
Stensrud, Erling, Bredo Stabellsveg 8, Tåsen. Stenstadvold,
Jens, S¢rkedalsvegen 1, Oslo. Strømme, Anny, Schåffersgt. 11,
IV, Oslo. Støp-Bowitz, C., konservator, Stensgt. 22 b, Oslo.
Stormer, Fredrik, Mogens Thorsensgt. 2, Oslo. Sundby, Ragnhild,
cand. mag., Zool. Lab., Univ. Blindern. Sæther, Anne-Marie,
cand. mag., Zool, Lab., Univ. Blindern. Sæther, Cai, cand. mag.,
Zool. Lab., Univ. Blindern. Sømme, Ingerid, Voksenkollstua,
Voksenkollen.
Somme, Olaug, magister, Prof. Dahlsgt. 17, Oslo. Sømme, Sven,
fiskeriinspektør, Prof. Dahlsgt. 17, Oslo. Søetorp, Ragna,
lektor, Foss skole, Steenstrupsgt. 20, Oslo. Tandberg, Erik,
Gørbitzgt. 8, Oslo.
Thorson, Edvin jr., Ljan st.
Thorstensen, Hjørdis, Schønningsgt. 41, Oslo.
Ullern skole, Smestad.
Varkald, John, Monradsgt. 13 A III, Oslo.
Vik, Rolf, cand. mag., O. Kristiansensveg 11, Røa.
Vålerenga skole, Islandsgt. 5, Oslo.
Wilberg, Arne, Krumgt. 1, Oslo.
Wildhagen, Aage, cand, real., Statens Viltundersøkelser, Trondheimsvg. 23, Oslo.
Wilse, Inger, Norges Jeger- og Fiskerforb., Prinsensgt. 21, Oslo.
Zoologisk Museum, Tøyen, Oslo.
økland, Fridtjof, dosent dr., Duevegen 6, V. Aker.
økland, Jan. stud. real., Duevegen 6, V. Aker.
økland, Mia, lektor, Duevegen 6, V. Aker.
Østvedt, Elisabeth, stud. real., Zool. Lab., Univ. Blindern. Østvedt.
Ole Johan, cand. mag., Biologisk Lab., Fredriksgt. 3, Oslo.
Øynes, Per, stud, real., Biologisk Lab., Fredriksgt. 3, Oslo.
Aamodt, Egil, o.r.sakfører, Karl Johans gt. 45, Oslo. Aarflot,
Allan, Kirkevegen 81, Oslo.
Aarhus, Knut, Bergsalleen 6, V. Aker.
Årnes, Liv, cand. mag., Niels Henrik Abels veg 17, Oslo.
Aars og Voss skole, St. Olavs gt. 33, Oslo.
Aass, Per, cand. mag., Blindern Studenthjem, Blindern.
Akershus.
Bjørkli, A., preparant, Norges Landbrukshøgskule, Vollebekk.
27
Branden, Jan, Hakadal.
Bredal, E., disponent, H¢vik.
Bredal, Erling, Høvik. Bredal,
Jon, Høvik.
Brenni, H., banksjef, Algarheim p. å., Jessheim st.
Buen, Helge, Eidsvoll landsgymnas, Eidsvoll.
Fearnley, N. O. Young, godseier, Aas gård, Hakadal.
Fjeld, Arne, Bøhler, Ski.
Flo, Asbjørn, Hus 22, Kjeller pr. Lillestrøm.
Harstad, Joakim, fiskerilærer, Sem, Asker.
Hoel, Jens, forstmester, Hakadal.
Jørgensen, Lars, cand. real., Forsvarets forskningsinstitutt, Kjeller,
pr. Lillestr¢m.
Kolstad, Borghild, Skogvegen 6, Jar. Kolstad,
Ingrid, Skogvegen 6, Jar. Krafft, Arne, stud. real.,
Jarvegen 21, Jar. Løvenskiold, Herman L., dr.,
Nesoddhøgda p. å. Norges Landbrukshøgskoles
Bibliotek, Vollebekk. Nærb¢, Haakon, lærer, Jar.
Ottestad, Per, dosent dr., Norges Landbrukshøgskole. Vollebekk.
Røed, Lars O., Hølen.
Saugen, Bernt, forstmester, Hakadal.
Tryti, B., lektor, Asker.
Evju, Tore, Løkkebergvegen 19, Drammen. Hafslund, Per,
lektor, Bergstien 19, Drammen. Haftarn, Svein, stud. real.,
Frydenberggt. 8, Drammen. Halsen, Odd, lektor, Rådhusgt.
19, Drammen.
Hansen, Olaf, formann, Skogervegen 21, Drammen.
Hauge, H. Vegard, lektor, Hauges gt. 88 B III, Drammen.
Heldal, J. B., landbruksskolebestyrer, Åmot, Modum.
Haavaldsen, H., lektor, Drammen realskole, Drammen.
Haavaldsen, Per, Hans Hansens veg 10, Drammen. Isaksen,
N., lektor, Haugesgt. 84, Drammen.
Jensen, Hans ingeniør, adr. Lillemoen, Gulskogen.
Kalland, O., lektor, Lassebakken 1, Drammen.
Kløvstad, Arne, adr. Sørensen, Hønefoss. Kongsberg
komm. høgre almenskole, Kongsberg. Kongsberg
skogskole, Kongsberg.
Lundteigen, Arne, Vestfossen.
Modum komm. h¢gre almenskole, Vikersund.
Odden, Lars Oluf, Ål.
Rognerud, T., Sokna.
Skatvedt, Petter, Str¢msgodset, Drammen.
Østfold.
Hedmark
Hagen, Yngvar, cand. real., Jeløy pr. Moss.
.Barth, Edv. K., cand. real., Rondabu, Atnasj¢, Sollia.
Eidskog komm. realskole, Skotterud.
Hamar Katedralskole, Hamar.
Langen, J., bestyrer, Storsjøen.
Moen, Per S., Sollia pr. Atna st.
Rost, Helen, Hamar.
Skurdal, Ola, Koppang.
Søberg, Sverre Th., adr. Gr¢nlund, Solvang, Hamar.
Tynset Statsrealskole, Tynset.
Opland
.
Akerblom, Paul. Kraby.
Asheim, Nils, Leira st., Valdres.
Bekkemellem, Trygve, Vardal pr. Gjøvik.
Elsrud, Elling E., Storruste p. å. Reistad,
Jon, Gausa.
Vidvei,
Tor, Slidre.
Buskerud.
Aralt, Tybring, adjunkt, Cappelensgt. 84, Drammen.
Dahl, Sverre, A1 i Hallingdal.
Drammen off. høyere almenskole, Drammen.
Drammen realskole, Drammen.
Drammens Folkebibliotek,
Drammen. Dunsrudhagen, Erling,
Darbu.
Eriksen, Kåre, Kreftingsgt. 5, Hønefoss.
28
Torgerud, Carl, herredsskogmester, Skogsbo pr. H¢nefoss.
Tveito,
VestfoldNoss, Ola, Ål, Hallingdal.
Ytreberg,
Nils-Jarle,
stud. real., Kloptjernvegen
.Bergmann,
Bodil, Tordenskjoldsgt.
11, Larvik. 9, Drammen.
Grøtting, H., tannlege, Svelvik.
Hagelund, Olav, Kile, Stokke st.
Telemark
Nilsen, Olaf, c/o Berg, Str¢mm pr. Svelvik.
Coward, Tom, brukseier, Skien. Danevad.
.Haakon, Drangedal. Holmberg, Per Fr.,
Magnus gt. 3, Skien. Kittilsen, Chr.,
Tinnoset.
Midtgarden, Knut T., Bandaksli.
Teigen, Nils O., Homleid p. å. Tinn
kom.n. h¢gre skole, Rjukan.
T¢resby, Per, åner¢d, V. Porsgrunn.
AustAgder.
Dannevig, Alf, dr. philos., Statens Utklekningsanstalt, Flødevigen,
pr. Arendal.
Harstveit, Aslak H., Gj¢vdai.
Harstveit, J., Gj¢vdal.
Knutsen, Knut, Nesgrenda pr. Tvedestrand.
Peersen, Per, Grimstad.
Skibsrud, Arne, Evje. Skjevrak, Mikkjel, Longerak.
Statens Utklekningsanstalt, Flødevigen pr. Arendal.
Sørensen, A., lektor, Arendal.
Vest-Agder.
Barth, Fred., overingeniør, Kristiansand S.
Flekkefjord Bykassererkontor, Flekkefjord.
29
Kristiansands off. lærerskole, Kristiansand S.
Lindboe, Aage, ingeniør, Agder Alle 4, Kristiansand S .
Mandal komm. høgre almenskole, Mandal.
Nielsen, Reidar, Stokkeland, Søgne pr. Kristiansand S.
Repstad, Oskar, Søgne pr. Kristiansand S.
Rogaland.
Bernhoft-Osa, A., konservator, Stavanger Museum, Stavanger.
Gåsemyr, A., Kopervik.
Holgersen, Holger, konservator, Stavanger Museum, Stavanger, Line,
Einar, Bryne.
Nielsen, Arne, dr., Sandnes.
Stavanger Museum, naturhist. avd., Stavanger.
Årebrot-Olsen, Arnold, adr. Gar, Skåre, Haugesund.
Aarstad, Einar S., tannlege, Stavanger.
Bergen
Bjerkan,
Paul, konsulent, «Holtet», Minde.
.
Brinkmann, A., amanuensis, Zoologisk Museum, Univ., Bergen.
Dannevig, Gunnar, fiskerikousulent, Fiskeridirekt., Bergen.
Devold, Finn, fiskerikonsulent, Fiskeridirekt., Bergen.
Fiskeridirektoratets Bibliotek, Bergen.
Kjennerud, Johanne, konservator, Jon Sm¢rgt. 11, V., Bergen.
Løken, Astrid, konservator, Zoologisk Museum, Univ., Bergen.
Lønøy, Norvald, stud. real., Kalfarveit 112, Bergen.
Olsen, Håkon, konservator, Zoologisk Museum, Univ., Bergen.
Rollefsen, G., direktør, Fiskeridirekt., Bergen.
Sætersdal, Gunnar, stud, real., Zoologisk Museum, Univ., Bergen.
Sætersdal, T., stud. real., Zoologisk Museum, Univ., Bergen. TambsLyche, Hans, konsulent, Fiskeridirekt., Bergen. Tjønneland, Audfinn,
Krohnhaugen 7, Bergen,
Valeur, Peter, preparant, Bergens Museum, Bergen.
Wiborg, Kr. Fr., fiskerikonsulent, Fiskeridirekt., Bergen.
Aasen, Olav, Fiskeridirekt., Bergen.
Hordaland.
Biologisk Stasjon, Espegrend, Blomsterdalen.
Brynjulfsen, jr., Birger, Odda.
Christiansen, Erling, Paradis.
Dahl, Chr. Hysing, stud, real., Paradis.
Eckhoff, Johan, stud. real., Paradis.
Eskeland, Sigurd, lærer, Voss.
Fana høgre skole, Fjøsanger. Koefoed, Einar, Fjøsanger. Rustad, D.,
amanuensis, Biol. stasjon, Espegrend. Blomsterdalen. Serck-Hansen,
jr., Trygve, Paradis.
Solemdal, O., lektor, Hop.
Willgohs, J. F., lektor, Fj¢sanger.
Sogn og Fjordane.
Fantoft, Tomas, Eids gymnas, Nordfjordeid.
Johansen, Sidsel, Sandane i Nordfjord. Johansen,
Åge, lege, Sandane i Nordfjord. Klakegg, Lars,
lektor, Florø.
Willmann, B., tannlege, Florø.
Mlfre og Romsdal.
Aure, Jens Chr., Grensegt. 12, Ålesund.
Devold, Gustav, Langevåg.
Fiskarfagskulen, Aukra.
Gj engedal, Audun, Langevåg.
Grøndal, Sverre, Langevåg. Grønningseter,
Børre L, Valldal. Grønningsæter, Arne,
skolebestyrer, Aukra. Halling, Ralph, Molde.
Haukeb¢, S., Molde.
Helland, Palmar, Volda off. Landsgymnas, Volda.
Høydal, Olav S., stud. ark., Volda.
Kvalsvik, Gudmund, Hellandshamn.
Mathiesen, Axel F., dr., Ålesund.
Opstad, Kr., Midsund.
Rønnestad, G., skattefogd, Fjeldgt. 77, Ålesund.
Soløy, Odd, Volda off. landsgymnas, Volda.
Vinje, Petter P., R¢isegt. 8, Ålesund.
Volda off. landsgymnas, Volda.
Volle, Sverre, Midsund.
Ålesund kemnerkontor, Ålesund.
årskog,
Per, Volda off, landsgymnas, Volda.
Sør-Trøndelag.
Bottengård, Holger F., «Haugarå», Ugla pr. Trondheim.
Brekke, Reidar, direktør, Trondheim.
Carlsen, Emil, Orkanger.
Dahlby, Rolf, Elvevegen 3, Trondheim.
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek, Erling
Skakkes gt. 47, Trondheim.
Hagen, F. C., Tarva.
Holaker, Per B., sakfører, Kongsvoll. Jenssen,
Fr. Hagerup, ingeniør, Thamshamn. Liabø, Rolf
Narve, Lønset.
Sivertsen, Erling, konservator dr., Videnskabsselskabets Museum,
Trondheim.
Nord-Trøndelag.
Trondheim
Katedralskole, Trondheim.
Trondheim off. h. skole, Trondheim.
Heimbeck, J., skogforvalter. Levanger.
Krogh, Kristen, skogforvalter, Namsos.
Kvilaas, Bernt, Nordre Grong. Lykke,
Leif, Vuku.
Meråker Brug A/S. Meråker.
Myrberget, Svein, Steinkjer landsgymnas, Steinkjer.
Namsos komm. høgre almenskole, Namsos. Skaret,
Gustav, Hell.
Steinkjer off. Landsgymnas, Steinkjer.
Verdal
komm. realskole, Verdal.
Nordland.
Bjørkly, Celiot, Alsvåg. Einvoll, Kåre,
Vågaholmen. Gimse, Kjell, lærer,
Gimsøysand, Lofoten.
Aandstad, Sigurd, cand. real., Sogndal i Sogn.
30
31
Narvik høgre skole, Narvik. Pedersen,
Carsten, G rønfjelldal. Refsnes, Ole B.,
gårdbruker, Refsneshagen. Rist, Germund,
lærer, Myr i Vesterålen. Svendsen, Gotfred,
Mosjøen.
Svolvær komm. høgre almenskole, Svolvær.
Vikshammer, P., skogforvalter, Mosjøen.
Troms
,Benum, P., lektor, Museet; Troms¢.
Berg, Magnus, fiskerikonsulent, Tromsø Museum, Tromsø.
Eriksen, Einar, postfullmektig, Postkontoret, Troms¢.
Hansen, J. M., Tromsø.
Iversen, Iver, adr. Værvarslinga, Troms¢.
Johnsrud, S. J., Storsteinnes.
Kollstrand, Knut, Dramsvegen 58, Tromsø.
Koren, F., dr., Tromsø.
Lind, Ernst, vaktmester, Museet, Tromsø.
Mikkelsen, Helge, blikkenslager, Strandgt., Tromsø.
Norberg, Lorentz, Solstrand, boks 7, Tromsø.
Nordberg, H., malermester, Fr. Langesgt., Troms¢.
Overå, Turid, Tromsø.
Posti, Fritz, Tromsø Fryseri og Kj¢leanlegg, Tromsø.
Saxhaug, L., lektor, Troms off. landsgymnas, Finnsnes.
Soot-Ryen, T., konservator, Troms¢ Museum, Troms¢.
Tromsø Museums Zool, avd., Tromsø.
Østensen, Odd A., malermester, Tromsø.
Finnmark
.
Bentsen,
Einar, postfullmektig, Hammerfest.
Carlsen, Roy, politikonstabel, Sør-Varanger politikammer, Kirkenes.
Erichsen, Leiv Øyen, Idretsveien., Hammerfest.
Grande, Eivind, Lærebruket, Vardb.
Vorum, Kjell, Svartvik i Finnmark.
Utlandet.
Danmark
.Dansk Ornithologisk Forening, Universitetsbibloteket, afd. 2,
N¢rre Alle 49, København N.
Sverige
.
Bergersen,
Birger, ambassad¢r, Kongl. Norsk Legasjon, Stockh.
Dyhrberg, Arne, Stockholm.
Kolthoffs Naturaliemagasin, Kirkegaardsgatan 27, Upsala.
Lunds Universitets Zool. Institution, Biblioteket, Lund, Sverige .
Midttun, Magne, øster Malma jaktvårdsskola, Gnesta, Sverige.
Otterlind, Gunnar, redaktør, Fiskebåckskil, Sverige.
Svenska Naturskyddsforeningen, Måster Samuels gatan 3, Stockh.
England.
Blair, Hugh M. S., dr., Thorney House, Laygate, South-Shields,
England.
U.S.A.
32
Norberg, Ingrid, 4707-2 av. N. E. Seattle 5, U.S.A.