Dagskonferanse:
LOKALER TIL MUSIKKFORMÅL
rom for spilleglede
Hamar 25.09.2015
Kristian E. Meisingset, deltatt i arbeidsgruppen for NS 8178
Kartlagt akustikken i musikklokaler i Nordre Aker bydel (NAMK)
Har prosjektert mange musikklokaler, spesielt i skoler
1
REINERTSEN var frem til 2015 en
familieeid bedrift. I 2015 fikk ansatte
tilbud om aksjer.
Entreprenørvirksomheten ble solgt til
Veidekke AS 1. sept. 2015.
Jeg sluttet 1. sept. Nå egen virksomhet.
Store innskrenkninger innen olje og gass
som har sysselsatt ca halvparten av
firmaets 2700 ansatte. Store
innskrenkninger innen olje og gass
Reinertsen er fra nå av et flerfaglig
rådgiverfirma med de fleste ingeniørfag
+ eget arkitektselskap TEGN_3.
HAR OMSATT VI FOR 3,5 MRD
2
Litt teori:
•
Lydtrykknivå
Lydtrykk kan måles i Pascal
- men det er upraktisk å
bruke.
Decibel er en logaritmisk
skala for lydtrykknivå
Smertegrense ca 120 dB
Svakeste lyd et godt øre
kan høre er ca 0 dB
•
•
•
3
Bølgelengde ()
4
Frekvens/oktav/bølgelenge/lydhastighet
Tonehøyden bestemmes av lydens frekvens,
dvs antall svingninger per sekund
Måleenhet: Hertz (Hz)
Oktav (63, 125, 250, 500, 1000, 2000, 4000 Hz)
1/3 oktav: deler hvert oktavbånd i 3 deler
frekvens = lydhastighet /bølgelengde()
Eks: bølelengden for 50 Hz, =340 m/s/50(1/s)= 6,8 m
5
Etterklangstid
• Tiden det tar lydnivået å synke med 60 dB
• Etterklangstiden er frekvensavhengig
6
Lydnivået i et rom avhenger av:
• Lydkildens styrke
• Romvolum
• Akustisk absorpsjon (etterklangstid)
7
Eksempel på etterklangstid; komiteleder Svein Folkvord SINUS
Stavanger konserthus – Fartein Valen
8
Bakgrunnen for den nye
standarden:
• Mange fagfolk vet hvordan rom for musikk skal
planlegges for å få gode forhold
• Enda flere utøvere vet hvordan det føles å spille i
uegnede rom
• Likevel oppføres det stadig bygninger med
«musikkrom» som, selv om de tilfredsstiller
kravene i NS 8175, ikke er egnet til den tiltenkte
bruken
9
NS 8178 omhandler lydforhold i rom,
ikke
lydisolasjon mellom rom
10
Mandat:
• Det utarbeides standardiserte akustiske
kriterier for musikklokaler/-øvingsrom for
ulike musikkformer slik som sang,
kammermusikk, rockemusikk, korps, mv.
Kriteriene skal ta hensyn til at det er behov
for differensiering av lydforhold og akustiske
egenskaper av lokaler som brukes til
musikkutøvelse og øving. (…).
11
Sentrale grep i NS 8178:
• Ut fra genre og ensemblestørrelse defineres
krav til:
- Romhøyde, romvolum og geometri
- Akustisk behandling av overflater
- Etterklangstid
12
Genre: Tre kategorier
• Forsterket musikk
• Akustisk lydsterk musikk
• Akustisk lydsvak musikk
13
Typiske kriterier for gode rom:
• Etterklang tilpasset formålet, jevn etterklangstid
som funksjon av frekvens;
• Kontroll av repeterte refleksjoner, vinkling av
flater, diffusjon og lydspredende elementer for
å unngå flutterekko (lydrefleksjon mellom
harde reflekterende flater);
• Romforsterkning tilpasset ensemblets
lydstyrke;
• Gunstig romstørrelse (volum og areal);
• Tilstrekkelig romhøyde;
• Lav bakgrunnsstøy.
14
Rom: Fem kategorier
•
•
•
•
•
Øvecelle
Lite ensemblerom
Mellomstort ensemblerom
Stort ensemblerom
Fremføringslokale
15
Øveceller
• Beregnet på egenøving og undervisning av
én til to personer.
16
Ensemblerom
• Delt inn i små, mellomstore og store
ensemblerom
• Små eller mellomstore ensemblerom er
beregnet for 3 til 12 utøvere
• Store ensemblerom egner seg som
øvingsrom for samspill, fellesøvelser og
fellesprøver for de store musikkensemblene.
Typiske musikkgrupper: Brassband,
skolekorps, amatørkorps, amatørorkestre
17
Framføringssal
• Saler beregnet for musikkframføring
• Sitteplass for opptil 500 tilhørere, eller
ståplass for opptil 1000 tilhørere.
• Rommene må ha tilfredsstillende akustiske
forhold både for utøvere (i sceneområdet) og
publikum. Hvis det finnes en egen scene,
skal denne være i det samme akustiske
rommet som salen, dvs. uten faste
avgrensninger mot salen (på sidene eller
over scenekanten).
18
Oversikt over lokaler
19
Øvingsrom til forsterket musikk
Egenskap
Antall utøvere
Ensembletyper
Netto midlere
romhøyde
Nettovolum, NTV
Nettoareal, NTA M2
Romgeometri M3
Akustisk behandling
a, M4
Etterklangstid, T
Bakgrunnsstøynivå c
Luftlydisolasjon M5
20
Øvecelle
Lite
ensemblerom
Mellomstort
ensemblerom
2,7 m
Se 4.1
≥ 2,7 m
Se 4.1
> 12
Se 4.2
25 m3
≥ 60 m3,
≥ 180m3
≥ 400 m3
Skråstilt vegg
≥ 20 m2
Skråstilt vegg
≥ 60 m2
1–2
Se 4.1
VA, HA, BA, D
3–6
VA, HA, BA, D
6 - 12
≥3m
VA, HA, BA,
D ved behov
Stort
ensemblerom
≥4m
≥ 100 m2
VA, HA, BA,
D ved behov
Se figur 1 og 2 b
Se NS 8175, klasse C, tabell 11 for undervisningsrom
Se NS 8175, tabell 7
Egenskap
Øvingsrom til akustisk, lydsterk musikk
Antall utøvere
Ensembletyper
Netto midlere
romhøyde
Nettovolum, NTV a, M2
Nettoareal, NTA M3
Romgeometri
Akustisk behandling
b, M6
Etterklangstid, T
Bakgrunnsstøynivå c
Luftlydisolasjon M8
21
Øvecelle
1–2
Se 4.2
2,7 m
40 m3
Lite
ensemblerom
3 – 12
Se 4.2
≥ 3,5 m
≥ 45 – 360 m3,
Mellomstort
ensemblerom
12 – 24
Se 4.2
≥ 4,5 m
≥ 360 m3
for storband ≥ 500
m3
≥ 15 m2
Skråstilt vegg
M4
(unngå
flutterekko)
VA, HA, BA
variabel
akustikk M7
Skråstilte
flaterM4, M5
(unngå
flutterekko)
HA, BA,
D ved behov
Unngå
lydfokusering,
ekko og
flutterekko M6
HA, BA,
D ved behov
Stort
ensemblerom
> 25
Se 4.2
≥ 5,0 m M1
≥ 1000 m3
120 m2 + 2 m2 per
utøver
Unngå
lydfokusering,
ekko og
flutterekko M6
HA, BA,
D ved behov
Se figur 1 og 2
Se NS 8175, klasse C, tabell 11 for undervisningsrom
Se NS 8175, tabell 7
21
Egenskap
Øvingsrom til akustisk, lydsvak musikk
Øvecelle
Antall utøvere
Ensembletyper
1–2
Se 4.3
Netto midlere
romhøyde
Nettovolum, NTV a,
2,7 m
M2
Nettoareal, NTA M3
Romgeometri
Akustisk
behandling b, M6
Etterklangstid, T
Bakgrunnsstøynivå
c
Luftlydisolasjon M8
22
Lite
ensemblerom
3 – 12
Mellomstort
ensemblerom
12 – 20
3,5 m – 4 m
≥ 4,5 m
Se 4.3
Se 4.3
≥ 30 m3
45 – 120 m3
≥ 200m3
Skråstilt vegg M2,M3
(unngå
flutterekko)
Skråstilte
flaterM2, M3
(unngå
flutterekko)
Unngå
lydfokusering,
ekko og
flutterekko M4
≥ 15 m2
VA, HA, BA
variabel akustikk
M7
HA, BA,
D ved behov
HA, BA,
D ved behov
Stort
ensemblerom
20 – 35
(strykeorkester)
20/80-100 (kor)
Se 4.3
≥5m
≥ 700 m3
120 m2 + 2 m2 per
utøver
Unngå
lydfokusering,
ekko og
flutterekko M4
Flatt gulv (amfi har
andre krav)
HA, BA,
D ved behov
Se figur 1 og 2
Se NS 8175, klasse C, tabell 11 for undervisningsrom
Se NS 8175, tabell 7
23
Kriterier for etterklangstid (ref. Norsk musikkråd)
24
Etterklangstidens variasjon med frekvens
Forsterket musikk – framføring
25
Forsterket musikk – øving
26
Akustisk musikk – framføring og øving
27
Frekvensavhengig etterklangstid
- Sammenligning med rom for tale
Ref. for tale: Byggforsk 527.300 (1998) Romakustikk
28
Romforsterkning og lydnivå i musikklokaler
Komitemedlem Jens Holger Rindel, Multiconsult
• En liten smakebit
29
Eksempler på ensembler
Sum (n i k i )
Lydeffektnivå, L W , dB
Max G for 75 dBA
Max G for 80 dBA
Max G for 85 dBA
Max G for 90 dBA
Max G for 95 dBA
Max G for 100 dBA
30
Fløyte og Stryke- Guttekor Janitsjarguitar kvartett
24
korps 40
1.7
3.1
15
442
92
95
102
116
14
19
24
29
34
39
11
16
21
26
31
36
4
9
14
19
24
29
-10
-5
0
5
10
15
Beregnet lydeffektnivå ved ‘forte’ - Eksempler
Instrument
pp
Bratsj
68
Fiolin
Cello
Klarinett
Trompet
Trombone
31
(dB)
k
32
89
0,8
67
97
30
90
1,0
93
97
96
74
101
87
106
87
Saxofon
f
97
77
Fløyte
D
65
75
Kontrabass
ff
89
101
109
25
22
19
27
14
19
20
87
92
91
93
98
101
104
(dB)
0,5
1,6
1,3
2,0
6,3
12,6
25,1
Beregnet lydtrykknivå fra et ensemble i et rom
• Total lydeffektnivå fra ensemble
• ni er antall instrumenter av type i
• ki er «effekttall» for instrumenttype i
• Romforsterking G (bestemt av volum og
etterklangstid)
• Lydtrykknivå ved forte:
32
(dB)
Møtet mellom musikk og bygning
33
MUSIKK
AKUSTIKK
LOKALE
Lydstyrke
Romforsterkning
Volum
Klang
Etterklang
Materialer
Konklusjon (Komitemedlem Jens Holger Rindel, Multiconsult)
romforsterkning og lydnivå i musikklokaler
• Et lokales volum er av avgjørende betydning for lydnivå
av et ensemble
• Etterklangstid kan kun i mindre grad regulere lydnivå,
men har først og fremst betydning for om musikken
klinger riktig
• Skal et lokale brukes til lydsvake og lydsterke grupper,
kan det være nødvendig å kunne regulere
etterklangstiden (senere innlegg i dag)
• Forsterket musikk krever kortere etterklangstid enn
akustisk musikk, og kan være vanskelig å oppfylle i
samme lokale
34
Status pr 25.09.2015
• Standarden er blitt møtt med stor interesse, fått
internasjonal oppmerksomhet; oversatt til engelsk
• Norsk musikkråd måler akustikken i lokaler i hele
Norge som er et glimrende utgangspunkt for
fagakustikere til å prosjektere tiltak for å få
akustikken til å fungere optimalt for tiltenkt bruk
• Oslo kommune som bygger og rehabiliterer skoler
har lagt NS 8178 til grunn for sin standard
kravspesifikasjon for skolebygg. Krever i 2015
dokumentasjon på at både NS8175 og NS 8178 er
fulgt før overlevering fra UBF til UDE (senere
innlegg i dag)
35
Takk for meg!
[email protected]
36