Spenningsnytt oktober 2012
Spenningsnytt Medlemsblad for NFF´s Faggruppe for Psykomotorisk Fysioterapi. Nr 3, oktober 2012, årgang 30 Det er en stor sannhet i alle banaliteter. Det er derfor de er blitt banaliteter. -Stein Mehren Tegnet av Eoin 6 år. Vil tro de fleste følelser er å finne uttrykt her. Kunsten henger på min søsters kjøleskap. 2 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 Borghild Kjære leser Et lett blad denne gang, i vekt. Men da er vel sjansen for at du leser alt større? Prioriteringskriteriene i Trondheim kommune håper jeg du tar deg tid til å se på. Har du andre prioriteringskriterier i din kommune, eller erfaring med andre måter å kvalitetssikre tjenesten på, del det med oss. Jeg tror aldri det vil opprettes nok driftstilskudd for psykomotoriske fysioterapeuter til at alle som har nytte av behandlingsformen får den når de trenger det og så lenge vi og de helst skulle ønske. Som det påpekes i artikkelen fra Trondheim, forvalter de av oss som har driftstilskudd offentlige midler, og det er statlige føringer som skal avgjøre hvem som skal prioriteres og hvordan tjenesten skal fordeles. Når noen skal prioriteres, innebærer det at andre prioriteres bort. Sånn er det, og det kommer vi ikke bort fra. Innhold Noen ord fra leder Nytt fra styret Årsmøteseminar Kjære leser 3 4 5 7 Karin Denstad -nytt æresmedlem 9 Hvem skal vi behandle? 12 Inntrykk fra 13th International EABP congress of Body pschotherapy 14 Utvikling av spørreskjema om kroppsbevissthet 15 Jeg anser meg heldig som arbeider med ungdommer, da det raskt skjer endringer i unge kropper om livet blir trygt. Dess tidligere vi kommer inn, dess mindre behandling trengs. Nettopp det er et argument for å ha prioriteringer som lar barn og unge slippe raskt til i behandling - lar vi de stå lenge på venteliste, vokser problemene seg fort store; tapt skolegang, tap av venner og av viktige erfaringer det ikke er mulig å hente inn - det nytter ikke å forsøke være fjortis når du har fylt 18. Doktorgrad-hovedfag-masteroppgaver aktuell lesning 17 Kriterier tildeling av støtte til fagutvikling 21 Kulltreff med 10-årsjubileum 22 Kommentar til reportasjer fra Edinburgkonferansen 22 Noen pasienter trenger oppfølging over lang tid. Men svært sjelden fast en gang i uka over år er nå min erfaring, også fra den tiden jeg arbeidet med alle aldersgrupper. Det er lett å havne i «vanebehandling» med pasienter en følger lenge, som jeg tenker hemmer mer enn fremmer vekst og utvikling. For meg hjelper det å ha ordene «hjelp til selvhjelp» langt framme i hodet når jeg jobber. Annonser Er det behov for stabilitet i timelista som gjør det enkelt å gi faste ukentlige timer? Det blir lett huller ellers, og da taper en jo penger? Men huller kan fylles med ansvarsgruppemøter eller samarbeid med skole eller arbeidsplass, nyttig for alle parter. Eller raske vurderinger / øyeblikkelig hjelp som primærkontakt? Hilsen Borghild 20 23 Tove Lund in memorian 24 Spenningsnytt for 25 år siden 25 Faggruppen vår 50 år 26 Spenningsnytt er medlemsblad for faggruppen psykomotorisk fysioterapi, og sendes ut til alle medlemmer. Kun abonnement koster halvparten av serviceavgiften, dvs for tiden kr 800,-. Opplag: ca. 400. 3 utgivelser pr år. Redaksjonskomiteen i Spenningsnytt består av: Frist for innsendelse av stoff til februarutgaven av Spenningsnytt: Borghild Viem Hellmyrbruddet 7 8011 Bodø 97 96 39 13 [email protected] Foto forsiden: Fredric Ihrsen Ellinor Alstad Ringvålv. 348 7089 Heimdal 41 32 09 99 [email protected] Inger Vetlesen Knarten 20 2165 Hvam 91 64 36 04 [email protected] 30. januar Illustrasjon: www.istock.com Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 3 Noen ord fra leder`n Spenningsnytt gir meg mulighet til å nå alle medlemmer i faggruppa med aktuelle saker og meninger. Denne gang mest fra 1.linjenivå. Ny helseminister, Jonas Gahr Støre, viser at regjeringa prøver å ”rydde” i helsevesenet før valget. Vil dette påvirke vårt fag og i tilfelle hvordan, tenker jeg. Vi har mange flinke klinikere og skrivedyktige medlemmer. Sist uke fikk styret forespørsel om vi ville stå bak et saksinnlegg, en pressemelding om psykomotorisk fysioterapi i kommunene. Debatt om at psykologer skal være en del av kommunehelsetilbudet på linje med fastleger, førte til tenkning rundt psykomotorikeres tilsvarende rolle. Hele innlegget kan leses på nettsidene våre. Håper flere lar seg inspirere og skriver i sine lokalaviser eller bruker andre kanaler til å formidle informasjon om dette og psykomotorisk fysioterapi. Samhandlingsreformen er i prøvefasen enda. NFF spør om vi har noen erfaringer med at den endrer vårt arbeid. Så langt har ikke styret merket eller mottatt meldinger om slik erfaring. For vår faggruppe innebærer samhandling for eksempel at pasienter som skrives ut fra institusjoner skal få tilbud når de kommer til hjemkommunen. Jeg håper noen finner det interessant å gjøre en studie med prioritering av pasientgrupper, samhandling på tvers av tjenestenivåer og overføring mellom tjenestenivåer, som problemstilling. I Trondheim har de erfaring med prioriteringskategorier. Les i dette Spenningsnytt om hvordan de har gjort det og hvilke erfaringer de har så langt. Det er høst. Er du en sanker? Blåbær, tyttebær, kantareller... glede… Kan en sanke glede? Hva er hverdagslykke? Rådet for psykisk helse har et stort prosjekt som handler om hverdagslykke. Det henvender seg blant annet mot barn og unge med målsetning å skape et bedre grunnlag for god psykisk helse. Styret hadde møte med generalsekretær i rådet for psykisk helse 21. september. Det åpnet for gjensidig informasjon. Rådet har mange prosjekter og søker midler fra ulike aktører. Vi kan inngå avtale om å være tilknyttet prosjekter som passer vår faggruppe. En time daglig fysisk aktivitet i skolen er et av målene NFF knytter seg til og som også er viktig ut fra vårt faglige ståsted. NFF arrangerer temadag om hverdagsrehabilitering 7. november. Den er åpen for alle fysioterapeuter, og jeg håper å se flest mulig av våre medlemmer der. Det er viktig å se vår yrkesrolle i flere perspektiv. Den viktige jobben den enkelte gjør må være en del av helsetilbudet, ikke på siden av. Saken om offentlig godkjenning av spesialister og primærkontakt-/sykmelderrolle, har stått stille fra før sommeren. Det er vanskelig å påskynde den utover det forbundsleder og sekretariat gjør. Styret tenker forberedelse til denne rollen i form av tilleggskurs vi trenger. Mastergradsstudiet i Tromsø har trygdefag i utdanningen for å forberede en selvstendig behandlerrolle. Viktige kurs kan arrangeres gjennom NFFs fagseksjon eller av faggruppa. God lesning av Spenningsnytt! Spennende nytt? Hilsen Gro Marit 4 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 Styret i faggruppen: Leder: Gro Marit Hellesø Torvgt. 44, 8004 Bodø [email protected] mob: 90 10 01 13 Nestleder og medlem i fag og spesialistrådet: Tine Møller Herland, 3275 Svarstad [email protected] mob. 95 80 56 30 Økonomiansvarlig: Sten R Fagerberg Stensgata 30, 0358 Oslo [email protected] mob: 41 44 53 14 Sekretær: Ingrid Brattestad Kjellåsv. 19, 2420 Trysil [email protected] mob: 95 04 95 27 Styremedlem: Grete Dafne Røe Nordnesveien 37, 5005 Bergen [email protected] mob: 40 86 72 98 Styremedlem: Lene Hubak Fleischer [email protected] mob: 93 45 16 24 Varamedlemmer: Kristin Larssen [email protected] Elin Elvestad [email protected] Faggruppens nettside: www.fysio.no/psyk Planlagte styremøter: * 05.11. i Oslo * 05.12. Skype-møte STYRET INFORMERER Nytt fra styret Vel overstått sommer og god høst! Sommerferien var lang, og det var mindre styrearbeid i sommer. Vi hadde skypemøte den 18.06.12 og styremøtet i Oslo den 21.09.12. Mellom styremøtene er det mye epostkorrespondanse, og mye av arbeidet foregår via mail og telefon. ønsker et tettere samarbeid med medlemsorganisasjonene. De ønsket en intensjonsavtale om samarbeid med oss. Faggruppen fikk sagt noe om hva vi jobber med. Vi fikk innblikk i Rådets arbeidsmetoder og mål. Gro Cecilie M. Montarou delte ut sin fagrapport (skrevet med støtte av NFF) til alle på møtet. Fagrapporten illustrerer hvordan psykomotorisk fysioterapi kan inngå som et viktig element i den tverrfaglige hjelpen som tilbys unge mennesker med skolevegring. En stor takk til Gro Cecilie som var så modig og har laget en verdifull rapport som ble fint synliggjort på møtet. Facebook Siste Spenningsnytt kom i Juni 2012. Da var styret i NFF`s Faggruppe for Psykomotorisk fysioterapi opptatt av opprettelsen av en lukket Facebookgruppe som skulle skape en arena for kommunikasjon og informasjon til og mellom medlemmene. Facebook-gruppa finner du her: http://www.facebook.com/ groups/ psykomotorisk/ Tine Møller representerte Faggruppen den 5. September på seminaret ”Muskler og ledd i samhandling” - Samhandlingsreformen i praksis, arrangert av Muskel Skjelett Tiårene (MST) og Helsedirektoratet. Elisabeth Møyner holdt et foredrag om psykomotorisk fysioterapi på seminaret som var svært vellykket. Det er viktig med denne form for synliggjøring av faget vårt og det kan være med å påvirke helsepolitikken. Det er sendt ut epost til alle medlemmer om gruppa og hvordan man blir medlem. Det er fortsatt mange som ikke er blitt medlem. Vi oppfordrer flere til å bli med i facebookgruppen! Det har vært noe aktivitet mellom medlemmene på Facebooksiden, men det virker som det er få som virkelig tør å hive seg utpå. Vi håper fortsatt på diskusjoner i forhold til lønnsforhandlinger og primærkontaktrollen samt andre emner som engasjerer dere. Kanskje vi i styret må komme mer på banen og dra i gang diskusjoner? Gi oss tips. Skrivekurs Det er flere medlemmer som har ytret ønske om et skrivekurs. Tine Møller jobber med å finne ut om det er mulig å finne en dyktig kursleder slik at det blir et kvalitetskurs. Flere kursledere ble nevnt. Vi trenger å skrive mer i psykomotorisk fysioterapi, å fortelle de gode historiene for å synliggjøre faget vårt. Nye medlemmer av faggruppen Styret har i tillegg arbeidet med PR-fremstøt for å verve nye medlemmer. Vi trenger å være en sterk og samlet faggruppe for å få gehør for våre krav hos politikerne. Vi er glade for at vi har fått flere nye medlemmer siden sist, og vi ønsker nye medlemmer velkommen. Møte med Kurs- og fagutviklingsutvalget Gro Cecilie M. Montarou orienterte oss om arbeidet i kurs og fagutviklingsutvalget. Hun delte ut en liste over alle kursene som skal komme i løpet av 2012 og 2013, de som er bekreftet og de som er planlagt, men ikke bekreftet ennå. Styret hadde et Skype møte den 18.06.12, der vi tok opp ulike saker, bl.a. om årsmøte 2013, A9 takst og krav til kvalifikasjoner for denne og for spesialist, og oppsummering av arbeidet med å få flere medlemmer i faggruppen. Medlemsavgift til IOPTMH Styret vedtok at NFF`s fagruppe i psykomotorisk fysioterapi betaler kontingent til IOPTMH (International Organization of Physical Therapy in Mental Health) for 2012. I år er det 250 Euro. Medlemskontigenten for de neste to årene er 750 Euro pr år. Dette er undergruppen for fysioterapeuter innen psykisk helse. Undergruppen utarbeider en Strategisk plan. Vi ønsker at Norsk Psykomotorisk fysioterapi skal bli en del av planen når det gjelder utdanning. Møte med Rådet for psykisk helse Den 21. september var det nytt innholdsrikt styremøte i Oslo. Vi gjennomførte et møte med generalsekretæren i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen. I tillegg til styret deltok Elin Engseth og Eline Rygh fra NFF og Gro Cecilie M. Montarou fra kurs-og fagutviklingsutvalget. Dette som en del av synliggjøring av fagruppen. Liv Helvik Skjærven er Norges representant i styret i undergruppen. NFF skal ha tre representanter på ”General meeting”; Gro Marit Hellesø, Liv Helvik Skjærven og Elin Engseth. Generalsekretær Tove Gundersen fortalte om prosjektstyrt aktivitet som støtter og initierer forskning på dagsaktuelle områder, for eksempel ”Frivillighet før tvang”, ”IA-avtalen” og ”hverdagslykke”. Rådet for psykisk helse Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 5 STYRET INFORMERER Årsmøte og årsmøteseminar 2013 Årsmøtet og årsmøteseminar den 7. - 9. Mars 2013 er flyttet til Sandnes istedenfor Stavanger grunnet pris. Det er ca like langt fra flyplassen som inn til Stavanger og det går buss dit direkte fra flyplassen. Programoppsett og innhold ser bra ut. Det kommer mer informasjon om årsmøteseminar utover høsten. Økonomi Det ser ut til at styret kommer i balanse til neste år. Faggruppens handlingsrom er meget stramt. Neste halvår tillater ingen uventede utgifter. Å nå målet om økonomisk balanse 2013 opprettholdes. Styret har søkt om å få litt ekstra midler fra NFF til oppbygging av organisering av internasjonalt arbeid. Vi minner om at fristen for medlemmene å sende inn saker til årsmøtet 2013 er 20. januar 2013! Behandling av pasienter som er innlagt på sykehus / institusjon av privatpraktiserende fysioterapeuter med driftstilskudd HELFO skal ikke betale for pasienter som er innlagt på sykehus eller institusjon og som går til psykomotorisk behandling hos privatpraktiserende fysioterapeut under innleggelsen. Da er det institusjonen som skal betale for behandlingen. Kriterier for A9 kompetanse Marianne Aars fra fagseksjonen har sendt ut melding til studentene for å klargjøre hva som gjelder for å få A9 kompetanse. Skrivet ligger på nettsiden vår. Styret mener det fortsatt er mye usikkerhet med hensyn til hva som gjelder og tidsfrister. Det er forståelig at videreutdanningsstudentene blir forvirret. Vi skal prøve å jobbe for at det blir tydeligere og lettere å forstå. ASA 4313 Vi ønsker å vite hva medlemmene våre mener om avtalen, fungerer den slik den er i dag? NFF ønsket en uttalelse fra oss. Neste styremøtet er skypemøte den 17.10.12, da skal vi diskutere høringsutkast til ny organisasjonsmodell for NFF. På vegne av styret Grete Dafne Røe Tegnet av Eoin, 6 år 6 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 ÅRSMØTESEMINAR 2013 På vegne av faggruppens styre har jeg, Randi Bentzen, prosjektleder, gleden av å presentere den første invitasjonen til NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi sin årsmøtekonferanse 7.-9.mars 2013, Quality Residence Hotel, Sandnes Vi skal møtes på Sandnes som alltid har vært litt i skyggen av storebror Stavanger. Men her er spennende historie fra sykkelproduksjon og håndverksproduksjon fra spinnerier og pottemakerier. Handelen i Sandnes er viden kjent, og selv Stavangerkvinnene reiser til Sandnes for å handle. I dag er sentrum preget av stor utbygging. Det flotte kulturhuset i Vågen ble åpnet milleniumsnatten 2000. To nye flotte bygg, vegg i vegg med kulturhuset, og midt i hjertet av byen, rommer Kulturskolen og Vågen videregående skole (www.vagen.vgs.no). Her skal vi ha praktiske sesjoner. I tillegg har Sandnes Vitenfabrikken og sommerens Blink-festival. Quality Hotel Residence ligger også vegg i vegg, og er nyrenovert. Her vil snack buffet med over 20 valg av grønnsaker, frukt, kake, nøtter, softis og popcorn være tilgjengelig kontinuerlig mellom foredrag og aktiviteter. Som hovedgjester har vi fått med Anna Carlisle og James McBride. Det faglige innholdet: Torsdag 7.mars Jeg ble spurt om å ta prosjektlederrollen på bakgrunn av forespørsel om å presentere Laban-teori (om mulig å friske opp interesse for kursvirksomhet igjen). Laban Movement Analysis (LMA) er derfor et av hovedtemaene, og første dag blir hovedsakelig satt av til både innledende foredrag og praktiske sesjoner, etter at psykomotoriker Hanne Højbak-Nielsen har åpnet konferansen med å presentere synspunkter på dokumentasjon av faget. LMA er et teorigrunnlag til forståelse av bevegelser. Den engelske teorien består av 4 hovedområder Body, Effort, Space harmonies og Relationship. Vi vil få smakebiter og litt innsikt i hvordan dette teorigrunnlaget har utviklet seg i forskjellige faglige retninger. Anna Carlisle ME, MA, President of the Laban Guild i England, har sin danseutdanning fra The Laban Art Studio og har undervist profesjonelle dansere, pedagoger og amatører nasjonalt og internasjonal. Som president har hun i ca 10 år jobbet intenst for å løfte frem ”arven etter Laban” spesielt med videreutdanning i Laban Movement Analysis blant annet på Mastergradsnivå. Som instruktør er hun høyt skattet, og har spesialfelt ”Living Architecture” med bevegelsesskalaene og romharmoniene som utgangspunkt. ”The Flow of Movement” . (www.labanguild.org.uk) Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 7 ÅRSMØTESEMINAR 2013 James McBride MA er utdannet danser med Mastergrad fra Laban i London. Han har videreutdanning i Movement Pattern Analysis (MPA) fra USA. Bosatt i København. Denne analysen har opprinnelse fra Laban/Lawrence´s analyse av arbeidsbevegelser men er videreutviklet av Warren Lamb som samarbeidet med Laban. Den er rettet mot analyse av adferd ”The decisionmaking process” dvs personens kvaliteter som danner grunnlag for ens bestemmelser og valg. Kan dette være nyttig i vår kognitive adferdsbehandling eller kan det også være en egnet spesialisering for fysioterapeuter som jobber mot bedrifter? Sakset fra brosjyren: ”MPA is used to describe an individual´s unique process of decision-making, based on the study of human actions and interactions. Through detailed analysis of movement behaviours, MPA establishes a profile of an individual´s preferred decision-making style – the distinctive way a person tends to think through or implement decisions. Gaining this insight enhances personal development, improves interpersonal communications, and facilitates more effective teamwork. Til de praktiske sesjonene (alle kan velge 2 av 4) vil vi ha to andre valgmuligheter: Gruppen for Sherborne Developmental Movement vil ha den ene og undertegnede vil presentere en undersøkelsesmetode beregnet på bevegelser hos større barn, mastergradsoppgave 2009. Fredag 8. mars er kvinnedag, og vi starter med å la oss inspirere av kjente kvinnekampsanger. Som målsetting for faglig innhold har det selvfølgelig vært å presentere og fordype oss i aktuelle temaer medlemmene har ønsket. I tillegg har det vært viktig å presentere regionens faglige ressurser, ikke minst etter at regionen fikk Universitet i Stavanger (UiS). Første bolk vil inneholde: Kognitiv terapi ved fysioterapeut Tale Simonsen, Fysioterapiseksjonen ved Psykiatrisk Avd, Stavanger Universitets Sjukehus (SUS) Mentalisering ved psykiater Lilian Stokkeland, SUS Mindfulnes ved antropolog og stipendiat PhD Kjersti Tharaldsen, UiS. Denne siste sesjonen blir den lengste og vil inneholde praktiske øvelser. Praktisk sesjon Vi skal la innholdet få synke med en praktisk sesjon Living Architecture/Movement Meditation: ALLE i felleskap. Med Anna og James. Den siste bolken: Her skal vi presentere mastergradsoppgave om smertefysiologi og smertemestring ved Guro Berge, spesialfysioterapeut ved SUS, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Undertegnede vil avslutte med min modell for behandling av pasienter med kronisk utmattelse, som bygger på psykomotorisk behandling, kognitiv adferdsbehandling, Laban-teori og klinisk erfaring fra flere felt. Jeg har funnet noen svar, men vil reise adskillig flere spørsmål. Dagen avsluttes med festmiddag. Lørdag 9. mars Årsmøte ved faggruppestyret. Konferansen avsluttes med lunsj. Både kollegabasert veiledning og poster-presentasjoner skal ha plass i det faglige programmet. Tema for kollegabasert veiledning blir: Primærkontaktrollen hva ønsker vi at den skal innebære/inneholde? Det kulturelle og sosiale programmet blir bekjentgjort senere. Som medspillere til programmet har jeg hatt fysioterapeutene ved Psykiatrisk Avdeling, SUS og styreleder i Rogaland NFF. Innspill fra enkeltpersoner. Logoen er utformet av Karen Wolden. Kontaktperson i Faggruppens styre er Ingrid Brattestad. Poster-presentasjoner Til årsmøtekonferansen, mars 2013, vil vi gjerne presentere flere arbeider i form av postere. Har du aktuelt stoff du vil dele med oss, uavhengig av temaene forøvrig, kan du sende et sammendrag til Randi Bentzen e-post: [email protected] innen 1. desember 2012. Vi er interessert i kliniske erfaringer, metodebruk, undersøkelser, prosjekt eller masteroppgaver. Sammendraget blir presentert i programmet med dine kontaktopplysninger slik at interesserte kan få kontakt i ettertid. 8 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 AKTUELT Karin Denstad - nytt æresmedlem i faggruppen Tekst og foto: Inger Vetlesen Det er en fin junidag i Oslo. Karin venter meg på trammen sin med døren åpen når jeg kommer kjørende gjennom denne delen av Oslo med store hus og eplehager. Veien ut til flott terreng i marka er heller ikke lang. Huset er et nydelig mørkbeiset lite trehus. Jeg har avtalt å møte Karin for å snakke litt med henne etter at hun ble utnevnt som æresmedlem i faggruppen vår på årsmøtet i februar. Da måtte jeg beskjemmet innrømme at jeg ikke kjente til Karin. Jeg skjønte imidlertid der og da at det var flere med meg som ikke gjorde det. Vi ønsker her at flere skal bli kjent med vårt nye æresmedlem. Etter at jeg er ønsket velkommen inn i svært koselig og varm stue, servert en kopp te og funnet fram opptakeren, begynner vi intervjuet. På vegne av Spenningsnytt gratulerer jeg henne med anerkjennelsen og forteller henne om min og andres reaksjon på årsmøtet. Karin: Det du sier kommer ikke som noen overraskelse på meg. Selv om jeg i en årrekke var aktiv med etterutdanningskurs fra nord til sør i landet - mest i undersøkelsesmetodikk og Autogen trening – så er det ganske lenge siden nå. Ellers har min virksomhet vært mer på lokalplan. I intervjuet med deg i Fysioterapeuten nr. 3.12, kommer det fram at du bl.a. var med i lærergruppen for psykomotorisk fysioterapi. Kan du kort si litt mer om ditt yrkesliv? Jeg ble utdannet i 1960 ved Oslo Ortopediske Institutt. Det stemmer at jeg noen år senere kom med i lærergruppen, hvor vi arbeidet med fagutvikling, og oppbygging av etter- og videreutdanning i faggruppen. Psykiatrien ble tidlig mitt hovedinteressefelt, med arbeid så vel i tungpsykiatri og akuttpsykiatri som ved psykiatrisk poliklinikk og dagavdeling . Ved Studenthelsetjenesten på Blindern var jeg i mer enn 20 år, tilknyttet psykiatrisk/ psykologisk seksjon. Her ble ikke minst stressmestring et sentralt område. Det har vært både påkrevet og også meningsfylt, å gi tverrfaglig internundervisning ved de forskjellige arbeidsstedene. Fagområdet vårt var jo totalt ukjent, og måtte innarbeides. Velkjent for mange at det krever tålmodig innsats – ja, i tillegg en porsjon stahet for å skape forståelse og tillit til det arbeidet vi gjør. Gjennom mange år underviste jeg også andre faggrupper i psykiatrisk Knut Hamsun, fra «Konene ved Vandposten»: Peter Wessel Zappfe - fjellklatrer, filosof, forfatter av bl.a. «Om det tragiske». At være enhaandet Er den Lykke Ikke at være uten Hænder Den lykke er det. Olaus fortvilet ikke, han hadde en Haand og psykosomatisk fysioterapi som ledd i deres utdanning. Først og fremst gjaldt dette psykologistudenter ved universitetet i Bergen, men også medisinerstudenter og sykepleiestudenter. Tidlig i 70-åra fikk jeg sjansen til å arbeide som forskningsassistent ved Psykologisk institutt ved Universitet i Bergen, der jeg bl.a. deltok i prosjekt om palpasjon som metode. I den mest aktive perioden mellom 1970 og 2000 ble det en del publikasjoner, både i bøker og som fagartikler, men også bokanmeldelser og andre bidrag til ”Fysioterapeuten”. På sine fjellturer hadde han såpeskum og trådsnelle i lommen. Hvorfor? For å kunne blåse såpebobler fra toppen! Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 9 AKTUELT Det har vært viktig for meg å orientere meg bredt, og kvalifisere meg bredt, for å kunne møte de varierte behov i en mangfoldig pasientgruppe. At jeg underveis tilegnet meg kunnskap og kompetanse i psykologi/psykoterapi opplevde jeg som en god styrking av egen rolle som fysioterapeut . Jeg har lyst til å si noe om psykiatrifeltet i fysioterapi tidligere. Fysioterapeuter hadde sittet på hver sin tue rundt i landet, men i 70-åra skjedde viktige ting. Jeg satt strategisk plassert i Bergen, og kunne bidra aktivt både til samling og seminarer som var til stor inspirasjon for gruppen, og også etter hvert til at Basal kroppskjennskap ble hentet inn fra Sverige. Allerede gjennom den innledende fasen av vår samtale er mitt inntrykk at Karin har vært en engasjert og stødig fagperson. Jeg viser igjen til intervjuet i Fysioterapeuten og trekker fram særlig to temaer som jeg la merke til at Karin var opptatt av: det første møtet med pasienten, og betydningen av at vi som fagutøvere har flere metoder å spille på. Vi starter med det første møtet, og jeg ber henne utdype dette noe mer: Rart å tenke på at det er mer enn 40 år siden jeg skrev om temaet for første gang... I dag er mye av dette så selvsagt. Bakgrunnen for mitt engasjement var at jeg i forskjellige sammenhenger fikk kunnskap om at pasienter hadde fått sin psykiske tilstand forverret gjennom fysioterapi, også psykomotorisk. Jeg møtte også mye usikkerhet hos fysioterapeuter knyttet til egen rolle i samvær med pasienten. Derfor ble 10 det ekstra viktig for meg både i egen virksomhet og i undervisning, å vektlegge det å fange opp og ivareta sårbare personer. Samtidig bidra til å gjøre våre undersøkelsesmetoder mer pålitelige. Fra psykoterapimiljøet hentet jeg inspirasjon til å utdype mer av innholdet i det første møtet, og relasjonen pasient – fysioterapeut. Ingen vil vel i dag være uenig i at en kroppsundersøkelse med anamnese trengs som utgangspunkt for behandlingen. Heller ikke at metoden må være så pålitelig at konklusjonen gir svar på om fysioterapi overhodet er indisert, og eventuelt i hvilken form, grovt sett om pasienten vil være tjent med en inngripende eller en støttende behandlingstilnærming. Også det å vektlegge en behandlingsavtale er vel mer en selvfølge i dag enn tidligere. Ingen tvil om at det er en god investering ved behandlingsstart å samtale rundt innholdet i behandlingen, om rammer, og ikke minst forventninger knyttet til behandlingsresultat. Å komme til enighet om et realistisk mål kommer naturlig inn her. Uklarheter kan derved ryddes av veien og det videre samarbeidet blir så mye enklere for begge parter. Da jeg i 1974 holdt foredrag på WCPTkongressen i Montreal - nettopp om behandlingsavtale i fysioterapi var dette fortsatt lite kjent stoff. Den røde tråd i behandlingen vil alltid være å formidle kroppsbevissthet. Det er spennende å bibringe pasienter nye erfaringer om hvordan tanker og følelser kroppsliggjøres, og gi muligheter for endring. Men for mange kan dette oppleves så nytt og ukjent at en prøveperiode på noen behandlinger Eg lyt finna på noko gale Song, trø lett på hjarta mitt Gleda var for stor, Kjelen held på og syd yver, Eine vektarmen peikar til Himmels! Olav H Hauge Song, trø lett på hjarta mitt, trø lett som klokkelyng på søkkjemyr, Som fugl på nattgamal is. Bryt du skorpa til kvida, Druknar du song Olav H Hauge Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 kan være nyttig, slik at pasienten får gjort sine egne erfaringer om kroppsopplevelse og samhandling. Deretter en stopp for felles evaluering. Samtidig kan en prøvebehandlingen gi fysioterapeuten svar på om tilnærming og dosering er på rett spor. I evalueringsfasen åpnes et kontaktforhold, hvor det hele tiden handler om å lytte, gradvis finne ut mer om hvor pas befinner seg, bli kjent. Akkurat dette, å skjerpe evnen til å lytte opplever jeg selv som en livslang prosess. Ja, den første fasen av behandlingen er betydningsfull . Slik jeg har forstått deg mener du det er viktig at fysioterapeuten kan spille på flere behandlingsmetoder? For meg har det i alle fall vært både viktig og nødvendig. Ingen tvil om at det gjør arbeidet mer variert og artig å kunne råde over og ta i bruk forskjellige behandlingsformer, som korttids- og langtidsterapi, individuell behandling og gruppeopplegg. Pasientgruppen er mangfoldig, behovene så varierte. Det er viktig å kunne stille med en viss bredde i tilbud, som gir pasienten valg. Når psykopatologi/muskulære ressurser er evaluert, spiller også andre faktorer inn for å velge behandlingsform som pasienten er tjent med: motivasjon, interesse, men også økonomi og praktiske forhold som tid til rådighet. Med bare én metode på repertoaret, vil valgmulighetene for pasienten nødvendigvis bli snevret inn. Når det gjelder de ofte lange ventelister hos fysioterapeuter i privat praksis, mener jeg at kunnskap om en del av det varierte behandlingstilbudet som fins i faggruppen, kombinert med samarbeid med kollegaer i nærheten med andre tilbud, kan bidra til å redusere disse. Med en aktiv holdning til å organisere ventelisten, er det ofte ikke så store grep som skal til. Karin er nå blitt varm i trøya og hun kaster fram tanker om det samfunnet vi skal virke i. Ikke minst om AKTUELT utfordringer i kommunene, preget av trusler om nedskjæring og kamp om ressurser. beholde sitt nye navn, da heller endre PMF-metodens navn? Kanskje saken ikke er avgjort for all tid, at den kommer opp til ny debatt? Det synes jeg den fortjener. Men da må vi vel komme sterkere fram og markedsføre vår kompetanse? Ja, utvilsomt blir aktiv opplysningsvirksomhet mer avgjørende enn tidligere, for å vise hvilken unik kompetanse vi har. Vi har gode kort på hånden, men jeg tror vi må være årvåkne, og spille dem hele tiden, ikke vente på spesielle anledninger. Helt på tampen noen ord med det samme om Autogen trening, som er en nyttig metode for avspenning, kroppsbevissthet og stressmestring. I tillegg er den enkel og rimelig, og velegnet som gruppebehandling. At dette kurstilbudet ble tatt ut av NFF mener jeg var uheldig, både for fysioterapeuter som kunne ha så god bruk for metoden, og selvsagt for pasienter som potensielle brukere. På tampen av intervjuet Karin, er det mer du vil legge til eller kommentere nå som du har sjansen? Tja, når du spør.. Én sak er faggruppens nye navn. I en periode har jeg vært engasjert på andre fagområder, og må innrømme at jeg ikke har fått med meg navnedebatten. Så navneendringen kom mildt sagt som en overraskelse. Misvisende, uklart for omgivelsene, var min første reaksjon på at faggruppens navn nå er det samme som en sentral behandlingsmetode. Hva med andre solide innarbeidete metoder, og alt som faggruppen ellers rommer? Synes nok at det bør skilles mellom metodens navn og faggruppens navn. Så - en brannfakkel her - hvis faggruppen skal Karin forteller meg at hun ble pensjonist for et år siden og savner sitt fagfelt. Det er imidlertid ingen tvil om at hun fremdeles er svært engasjert og kanskje kan vi se litt av hennes engasjement i faggruppen framover? Takk til Karin for en hyggelig og meningsfull prat en søndag formiddag i juni, og for sitat og dikt hun deler med oss i dette intervjuet. E-post: [email protected] Sentrale publikasjoner: -‐Denstad, K: Autogenic training in Physical Therapy: Technique or Treatment? International Perspectives in Physical therapy. Volume on Psychosomatic and Psychological Problems in Physical Therapy. Churchill Livingstone, London, 1989. -Sundsvoll M.Ø, Vaglum P, Denstad K: Global Fysioterapeutisk Muskelundersøkelse. Til bruk i klinisk arbeid og forskning. Oslo: Eget forlag1982. -‐Denstad, K: Individuell fysioterapi i en psykiatrisk klinikkavdeling med sektoransvar. Gruppefysioterapi i psykiatrisk klinikkavdeling. Fysioterapeuten, 9/1981. -‐Denstad, K: Borderlinepersoner og fysioterapi. Fysioterapeuten nr. 8 og nr. 9, 1988. -‐Denstad, K: Contract in Physiotherapy. Proceedings of WCPT, 1974. Forkortet i Fysioterapeuten, 7-8, 1974. -‐Svebak S., Hammerborg D., Denstad K., Bjerknes L.,: The reliability of palpation data, their validity and relation to EMG. Reports from the Institute og Psychology, Univ. of Bergen, no. 3, 1970. -‐Svebak S., Denstad K., Skarstein L.,: Ytterligere 6 eksperimenter omkring valideringsproblemet ved palpasjon er beskrevet. UiB, 1975. -‐Denstad K: Stressmestring når det gjelder. Fysioterapeutisk tilnærming til eksamensangstproblematikk hos studenter. Studenthelsetjenesten, Studentsamskipnaden i Oslo, 1999. Søren Kierkegaard - Fra Spaserturer: ”Gaar de noget? Pas endelig paa det, men tag Dem dog også iagt for at gaa i staa, hvilket kan skje ved at ikke gaa, men også ved at gaa for langt både bogstavelig og i overført Forstand. Jeg, som gaar meget, kender intet forferdeligere end at gaa i staa.” Æresmedlemmer i faggruppas historie Æresmedlemsskap i faggruppa er tidligere tildelt 4 personer: Gudrun Øvreberg, Eline Thornquist, Tom Andersen og Berit Heir Bunkan. Et æresmedlemskap innebærer gratis medlemsskap, og med det Spenningsnytt. I tillegg inviteres æresmedlemmer til årsmøte og årsmøteseminar, og får dekket seminaravgiften. De siste årene har æresmedlemmene også fått dekket årsmøtemiddagen, men dette er noe som vurderes fra år til år, det er ikke nedfelt i retningslinjene. Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 11 AKTUELT Hvem skal vi behandle - først - sist - og hvor lenge? Ellinor Alstad Hvordan skal vi egentlig prioritere mellom alle dem som søker hjelp hos oss - både for første gang og de som ikke vil gi slipp og de som med jevne mellomrom kommer tilbake? For de av oss som helt eller delvis lever av penger fra det offentlige, er det også et spørsmål om hvordan vi best fordeler samfunnets felles ressurser. For å gjøre disse vanskelige spørsmålene noe enklere å besvare, har Fysioterapitjenesten i Trondheim kommune, i samarbeid med privatpraktiserende fysioterapeuter, utarbeidet prioriteringskriterier for psykomotorisk behandling i privat praksis med kommunal driftsavtale. Disse kriteriene følges også opp med kvartalsvise innrapporteringer fra alle med drifttilskudd som gir psykomotorisk behandling. Der rapporterer vi inn både hvor mange nye pasienter vi har tatt inn og hvor lenge de har ventet på behandling. Jeg spør først Gard Myhre, Fagkoordinator Institutt, Enhet for Fysioterapitjenester i Trondheim kommune om hans erfaring med dette: Har prioriteringskriteriene og innrapportering av ventetid bidratt til kortere ventelister? Det finnes ikke tall fra tiden før prioriteringsnøkkelen ble innført, slik at det blir vanskelig med direkte sammenligning. Det som kommer klart frem er at prio 1 har kortest ventetid og at prio 3/ prio 4 venter lengst. Formålet med prioriteringsnøkkelen er som følger: Sikre at befolkningen i Trondheim kommune (TK) får et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Sikre at befolkningen i TK får et fysioterapitilbud innen psykisk helse som er i tråd med overordnede føringer innenfor rammen av ressurser. Gi fysioterapeuten et verktøy til å sortere hen- Prioriteringskriterier psykomotorisk fysioterapi i Trondheim kommune: 1.prioritering med ventetid maks 2 uker 2.prioritering med ventetid maks 4 uker 3.prioritering med ventetid maks 8 uker 4.prioritering med ventetid maks 12 uker A. Utskrivingsklar eller nyutskrevet etter innleggelse ved DPS eller andre psykiatiriske institusjoner i 2. eller 3.linjetjenesten A. Pasienter som har vært på rehabiliteringsopphold grunnet psykiatriske eller sammensatte plager. A. Brukere med psykiatriske og/eller sammensatte lidelser A. Kronikere i stabil fase B. Barn og ungdom under 18 år med sammensatte plager B. Vår vurdering er en forutsetning for videre utredning/oppfølging av brukere. B. Brukere henvist fra 2. og 3.linjetjesten. C. 2-3 vurderingstimer for nylig sykmeldte med sammensatte plager D. Gravide med bekkenløsning Begrepsdefinisjoner: Befolkningen i Trondheim kommune: Personer som er bosatt, jobber eller studerer i Trondheim. Utskrivingsklar eller nyutskrevet etter innleggelse ved DPS eller andre psykiatriske institusjoner i 2. og 3.linjetjenesten: Utskrivingsklar eller nyutskrevet etter opphold etter innleggelse ved DPS eller andre psykiatriske institusjoner i 2. og 3.linjetjenesten som krever rask oppfølging av fysioterapeut med kompetanse i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi (psykomotorisk fysioterapi). Sammensatte lidelser: Med sammensatte lidelser for prioritering her mener vi smertetilstander i kroppen som ikke er en direkte følge av skade eller sykdom, men som hovedsaklig kommer pga forskjellige belastninger i livet og opptrer samtidig med psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon og PTSD. Brukere henvist fra 2. og 3.linjetjenesten: Dette er blant annet brukere henvist fra somatiske sykehus (smerteklinikken, reumatologisk avdeling, barne- og ungdomsavdelingen osv), andre institusjon er som for eksempel Trondsletten. Kronikere i stabil fase: Diagnoser med kroniske smerter og/eller andre kroniske plager, det vil si at plagene har vedvart i over 6 måneder. Eksempel: smertepasienter, fibromyalgi, kronisk muskelsmertesyndrom, artrose, ME osv. 12 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 AKTUELT Hvor mye avvik blir det? Gjennomsnittlig ventetid går over max-ventetid for alle prio (1-4), men tallene viser som tidligere nevnt at prio 1 blir ”tatt” først, deretter prio 2 osv. Rapporteringen er uansett for ufullstendig til at man kan trekke noen konklusjon ut i fra dette. vendelser før førstegangsbesøk. Sikre at pasientgrupper som forventes å oppnå størst gevinst i forhold til funksjonsforbedring av fysioterapitiltak blir prioritert. Prioriteringen gjøres derfor ikke først og fremst for å korte ned på ventetid, men for å prioritere pasienter ut i fra en faglig vurdering. Et annet viktig formål med dette har også vært å øke samhandlingen mellom de ulike instituttene/utøverne og da har ventelister vært et fokus. Jeg har også spurt 3 privatpraktiserende fysioterapeuter, Sidsel Arnesen, Mette Holanger og Snorre Vikdal om hvordan de synes prioriteringskriteriene har fungert. Arnesen og Holanger mener det er greit med en hjelp til å prioritere, men de ser at fristene for hvor raskt pasienter skal tas inn ikke overholdes. Barn og unge får imidlertid rask hjelp. Arnesen sier at hun noen ganger fristes til å ta inn en gruppe som ikke er prioritert, nemlig unge voksne, dem mellom 18 og 25 år. Vikdal synes prioriteringskriteriene fungerer bra, at de er enkle å forholde seg til og gir en ensartet prioritering som er nyttig. Han ser også fordelen ved å få dokumentert ventelister innenfor de forskjellige prioriteringene, noe som kan være veldig bra for å dokumentere vår kapasitet. Han sliter også med å innfri ventetida og har 10 måneders venteliste på de pasienter som ikke Har det ført til at nye grupper får denne tjenesten? Har det skjedd en endring i hvem som får hjelp, og når? Prioritet 1 er kanskje ikke det som tradisjonelt har vært den største brukergruppen av psykomotorisk fysioterapi, så derfor har det kanskje vært en endring i hvem som blir prioritert først. Uansett vil vel dette først og fremst bestemmes av henviser. Alle som blir henvist skal få et tilbud, men prioriteringen kan ha ført til at grupper av pasienter prioriteres på en annen måte enn tidligere. Hva sier ledelsen i kommunen? Hva sier statistikken over behandlinger og hvem som får det, viser det noen endring? Rapporteringen inn til Enhet for fysioterapitjeneste har vært mangelfull, og det rapporteres ulikt blant forskjellige institutt/utøvere. Det foreligger ikke nok tall til å kunne si noe helt konkret om endringer, men den viser tydelig at prio 1 venter kortest tid, deretter prio 2 osv. Har det blitt gjort endringer på de opprinnelige prioriteringskriteriene? Prioriteringsnøkkelen er revidert en gang, i 2011. Det er planlagt ny revidering i løpet av høsten 2012. Jeg kjenner ikke til hvilke endringer som eventuelt ble gjort for et år siden og årets revidering avhenger av tilbakemelding fra instituttene/utøverne. er høyest prioritet. Han hevder flere andre i Trondheim har like lange ventelister. Han vil bruke denne dokumentasjonen opp mot kommunen i forhold til å få flere driftstilskudd, men det vil kunne ta lang tid. Sist han jobbet slik mot kommunen, tok det tre år med mye arbeid. Selv skulle jeg ønske at vi ikke bare fikk føringer fra kommunen om hvor raskt vi skal ta pasienter inn, men også noe om hvor mye behandling vi skal gi - og hvor lenge. Jeg ser at vi privatpraktiserende fysioterapeuter med drifttilskudd på mange måter er i en særstilling blant offentlige behandlere ved at vi ikke har noe press på oss i forhold til hvor lenge vi kan behandle pasienter. Behandlingsallianser som varer over tid er nødvendig for mange pasienter og noe jeg vil vi skal kunne fortsette med. Likevel må jeg for min egen del si at jeg i en del tilfeller hadde ønsket sterkere føringer på hvor mye behandling jeg skal gi som en hjelp til å prioritere og en hjelp til å avslutte behandlinger. En ting er nemlig sikkert: vi har ikke fått kortere ventelister selv om vi har fått prioriteringskriterier. Frodig blomstring. Foto: Ellinor Alstad Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 13 AKTUELT Inntrykk fra The 13th International EABP Congress of Body Psychotherapy Cambridge 14.-17. september 2012 Berit Heir Bunkan og Kirsten Ekerholt Kongressen samlet 670 personer. Fra Norge deltok Berit Heir Bunkan og Kirsten Ekerholt fra fysioterapi, det deltok flere ergoterapeuter samt 2 filosofer og 3 psykologer. Det viktigste fra hovedprogrammet var professor Stephen Porges forelesninger om hans forskning på det autonome nervesystem som blant annet viser sammenhenger mellom nervus vagus og ansiktet, hjerte og indre organer i relasjon til trygghet, redsel og livsfare. Teorien passer godt til oss som arbeider innen Braatøy og BülowHansen tradisjonen og får svar fra indre organer når pusten omstilles. Kongressen omfattet et stort antall «workshops» og forelesninger hvor deltakerne kunne melde seg på temaer de var interessert i. Bunkan presenterte Norsk Psykomotorisk Fysioterapi sammen med filosof og stud.med. Tore Kierulf Næss. Bunkan presenterte historikk og kroppsundersøkelse, og Tore Næss presenterte hovedinnholdet i NPMF. Deretter gjorde Bunkan undersøkelsen på ham og behandlet i relasjon til funn. De hadde full sal og fikk meget gode tilbakemeldinger. Kirsten Ekerholts forelesning het: «Massage in Norwegian Psychomotor Physiotherapy. Patient´s experiences». Dessverre ble Kirsten Ekerholts forelesning plassert på Churchill College, et stykke unna Music Hall der de fleste presentasjonene var. Kirsten hadde med en poster om studiet i NPMF og en om Massasjeartikkel. (Ekerholt og Bergland, 2006). Bunkan hadde med poster om palpasjon av muskler og hud laget av Alice Kvåle i forbindelse med deres Post.doc. arbeide. Ekerholts og «våre» postere» fikk fordelaktig plass og mange så på dem. Galla Dinner & Dance ble holdt på Kings College Hall i omgivelser som ikke sto tilbake for Nobelfeiringen i Sverige. På kongressen var det også mulig å få kjøpt relevant litteratur. For oss er følgende tre forfattere nyttige: Courtany Young er en velkjent engelsk kroppspsykoterapeut debuterte med 3 bind: 1) «The Historical basis of Body Psychotherapy», 2) «About Relational Body Psychotherapy», 3) «About the science of Body psychotherapy». Pris ca n kr 200 per stk i Academy Book Services. Roy Umney. Email:[email protected]. I bindet «Historical Basis of Body psychotherapy» har Berit Heir Bunkan et addendum i kapitlet om Elsa Lindenberg, Reichs’s samboer som bodde i Oslo fra 1933 til hun døde 6. november 1990. Berit Heir Bunkan gikk i dans og spenningsregulering hos Lindenberg i 4 semestre og lærte mye. Michel C. Heller, norgesvenn og meget kjent sveitsisk dr.psyhol. kom også med en ny bok på 850 sider. Den heter «Body Psychotherapy. History. Concepts. Methods» WW Norton & Company New York, London. Den kostet ca 600,- n. kroner. Denne boken omtales som kroppspsykoterapiens bibel. Boken kan også skaffes fra adressen foran. Heller er kjent for artikkelen: «The golden age i Oslo», her viser han til debatten mellom Braatøy og Reich og kroppskunnskapen i Norge som denne ledet til. En annen bok som virker interessant å lese er Linda Hartley (ed): Contemporary Body Psychoterapy. The Chiron Approach. London. Routledge, Taylor & Francis Group. Unn dere selv en julegave og skaff dere litteratur som inkluderer norske psykomotorikere, (men i altfor beskjeden grad) i en europeisk sammenheng. Pris ca. 200. nkr. Kings college. Foto Berit Heir Bunkan 14 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 FAG Doktorgrad (PhD): Utvikling av et spørreskjema om kroppsbevissthet Tove Dragesund spesialist i psykomotorisk fysioterapi, PhD Forskningsgruppe i fysioterapi, Universitetet i Bergen 26. april i år disputerte jeg ved Universitetet i Bergen. Tittelen på avhandlingen var: Development of a Selfreport Questionnaire in the Context of Norwegian Psychomotor Physiotherapy. Avhandlingen legges ut på BORA (https:// bora.uib.no/) Bakgrunnen for PhD prosjektet mitt er mange år i klinisk praksis som spesialist i psykomotorisk fysioterapi og behandling av pasienter med langvarige muskel- og skjelettsmerter, samt interesse for måle- og evalueringsmetoder innen fagfeltet. Det er tidligere utviklet validerte og reliable metoder av kroppsundersøkelsen i psykomotorisk fysioterapi, men en metode for å undersøke pasienters kroppsbevissthet er ikke utviklet innen fagfeltet. Hovedmålsettingen med PhD arbeidet var derfor å utvikle et nytt spørreskjema som reflekterer fenomenet kroppsbevissthet, og som har tilfredsstillende måleegenskaper i forhold til å bli benyttet som effekt mål for pasienter med langvarige muskel- og skjelettsmerter. av pasienter på venteliste og to intervju av pasienter i behandling Hvert intervju varte ca. en og en halv time. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd, i tillegg til feltnotater. Båndopptakene ble transkribert ord for ord, og videre supplert av feltnotatene. Teksten ble så videre analysert. Resultatene av analysen førte til tre hovedtema. 1. Å være bevisst kroppen 2. Assosiasjoner om kroppen 3. Følelser for kroppen Innen de tre temaene beskrev pasientene likheter og forskjeller, både blant pasientene i behandlingsgruppen, og pasientene i ventelistegruppen, samt mellom de to gruppene. 3 artikler inngår i phd arbeidet. Generelt beskrev pasientene på venteliste en bevissthet om faktorer som påvirker symptomer, de beskrev en opplevelse av manglende muligheter, etterfulgt av opplevelsen av en uforutsigbar kropp, samt en beskrivelse av øyeblikk av velvære. Artikkel 1 Norwegian Psychomotor Physiotherapy and patients with chronic pain. Patients’ perspective on body awareness. Artikkelen er publisert i tidsskriftet: Physiotherapy Theory and Practice i 2008. De fleste pasientene som var i behandling, bortsett fra en, beskrev en bedre og mer nyansert sansning av kroppen, en endret fortolkning av kroppslige reaksjoner, samt en mer positiv følelse for egen kropp og en bedre mestring av smerte. Problemstillingene i artikkelen var: - Hvilke erfaringer og tanker har pasienter med langvarige muskel- og skjelettsmerter til fenomenet kroppsbevisst? - Hvordan, eventuelt, påvirkes fenomenet kroppsbevissthet av psykomotorisk fysioterapi? Pasientene som deltok i studien gikk enten i psykomotorisk fysioterapi, eller de sto på venteliste for slik behandling. De ble valgt ut for å representere ulikheter i forhold til alder, kjønn og antall år med smerte. Fokusgruppeintervju ble valgt som egnet metode, og temaet for intervjuene var blant annet å beskrive tanker og erfaringer omkring fenomenet kroppsbevissthet. I alt ble fire fokusgruppe- intervjuer gjennomført, to intervju Artikkel 2 Body Awareness Rating Questionnaire. Development of a self-administered questionnaire for patients with long-lasting musculoskeletal and psychosomatic disorders. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Advances in Physiotherapy i 2010. I denne artikkelen ble disse to problemstillingene stilt: - Hvilke spørsmål bør inngå i et spørreskjema for å fange opp sentrale aspekter av kroppsbevissthet hos pasienter med langvarige muskel- og skjelettsmerter? - Hvor mange spørsmål og hvilken gruppering bør spørsmålene ha for å ivareta høy innholdsvaliditet og intern konsistens. Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 15 FAG Prosessen med å utvikle testledd/ eller spørsmål til skjemaet startet med fokusgruppe intervjuer av erfarne fysioterapeuter med psykomotorisk kompetanse. Tema for intervjuene var ”tanker og erfaringer om kroppsbevissthet samt ord og beskrivelser av fenomenet”. Ord og beskrivelser som kom frem i intervjuene ble bearbeidet og omformulert til påstander. For å ta hensyn til at kjønn og geografiske forhold kan ha innvirkning på beskrivelsen av kroppsbevissthet, ble mannlige fysioterapeuter og veiledere innen spesialistfeltet, fra ulike deler av landet, bedt om å delta. De fikk tilsendt testleddene som var utviklet, og ble bedt om å tilføye og kommentere. Så bidro et utvalg pasienter (n=30), som på tidspunktet gikk i psykomotorisk fysioterapi. Pasientene ble bedt om å besvare hvert testledd samt markere testledd som var uklare eller irrelevant og vurdere om nye burde tilføyes. For ytterligere å sikre at pasientperspektivet skulle ivaretas, ble fokusgruppeintervjuer av pasienter (n=13) gjennomført. Disse intervjuene er tidligere beskrevet i artikkel 1. Til slutt var 66 testledd utarbeidet. I forhold til den andre problemstillingen ble et utvalg på 300 pasienter med langvarige muskel- og skjelettplager inkludert. Utvalget ble bedt om å besvare hvert av de 66 testleddene ved å merke av på en 7-punkts skala, som graderte grad av enighet/uenighet i forhold til påstanden i testleddet. Faktoranalyse av testleddene viste fire klare faktorer. De testledd som vektet høyest innenfor hver av de 4 faktorene ble valgt ut til spørreskjemaet. På bakgrunn av testleddenes innhold, ble de 4 faktorene eller delskalaene kalt: Function, Mood, Feelings og Awareness, og spørreskjemaet fikk navnet Body Awareness Rating Questionnaire (BARQ). Skjemaet besto av til sammen 24 spørsmål, seks spørsmål i hver av de fire delskalaene. Artikkel 3 Body Awareness Rating Questionnaire. Measurement properties. Artikkelen ble akseptert i tidsskriftet Physiotherapy Theory and Practice i desember 2011. Problemstillingen i denne artikkelen var følgende: - Har spørreskjemaet (BARQ skalaene) tilfredsstillende test-retest reliabilitet, begreps validitet, og har det diskriminerende- samt evaluerende egenskaper? I denne studien deltok pasienter med langvarige muskelog skjelettplager (n=50). Pasientene ble rekruttert av fysioterapeuter med psykomotorisk kompetanse, etter første gangs undersøkelse. I tillegg deltok et matchende utvalg friske personer (n= 50) (matchende vil si lik alders og kjønns sammensetning som i pasientutvalget). Dette utvalget ble inkludert til undersøkelsen av spørreskjemaets diskriminerende egenskaper. 16 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 Pasientene i studien ble bedt om å fylle ut BARQ på venterommet etter første gangs undersøkelse. De fikk så BARQ , samt spørreskjemaene Short Form-36 Health Survey (SF-36) og Toronto Alexithymia Scale (TAS-20) med seg hjem for utfylling før første behandlingstime. SF-36, er et skjema for helserelatert livskvalitet og TAS-20, er et skjema om evne til å sette ord på og beskrive følelser. Pasientene fikk psykomotorisk fysioterapi i seks måneder, og besvarte så BARQ på nytt, samt skjemaet Patient Global Impression of Change (PGIC), et skjema for gradering av opplevd endring. Test – retest reliabilitet ble undersøkt, ved å undersøke både relativ og absolutt reliabilitet. Begrepsvaliditet ble undersøkt ved å teste hypoteser om antatt korrelasjon mellom skårene på de 4 delskalaene (Function, Mood, Feelings og Awareness) i BARQ og skårer på delskalaene i SF-36 og TAS-20, ved hjelp av korrelasjons analyse. Evnen til å diskriminere mellom pasienter og friske personer ble undersøkt ved hjelp av (ROC) kurve analyse. For å undersøke evaluerende egenskaper ble en ANOVA analyse, utført for å undersøke sammenheng mellom grad av endring på PGIC og endringsskårene på BARQ. Resultatene av analysene viste god relativ og absolutt reliabilitet (dvs. test-retest reliabilitet) for alle de 4 delskalaene. Begrepsvaliditet var god for skalaene: Function, Feelings og Awareness, men ikke for Mood. Diskriminerende validitet var god for skalaene: Function, Feelings og Awareness, men ikke for Mood. Det var en signifikant lineær trend til endring i forhold til endringer på PGIC for delskalaene Function og Awareness, men ikke for Feelings og Mood. Konklusjon Delskalene Function og Awareness i BARQ viste gode måleegenskaper, og kan beholdes. Delskalaen Feelings viste gode måleegenskaper bortsett fra når det gjelder evne til å evaluere effekt av behandling og bør derfor videre vurderes, mens delskalaen Mood viste generelt manglende måleegenskaper og bør fjernes og eventuelt utbedres. Dette innebærer at BARQ bør videre bearbeides og utvikles før det kan det anbefales brukt i klinisk arbeid og forskning. I tillegg har pasientenes beskrivelser av fenomenet kroppsbevissthet i artikkel 1, bidratt til å gi en dypere forståelse av fenomenet, særlig når det gjelder beskrivelse av endringsprosessen de opplevde som følge av psykomotorisk fysioterapi FAG Doktorgrad - hovedfag - og masteroppgaver Kurs-og fagutviklingskomiteen har samlet en oversikt over hovedfagsoppgaver / masteroppgaver / doktorgrader relevant for fagfeltet vårt fra 1993 og frem til i dag. Denne oversikten trykkes i sin helhet i hvert oktobernummer av Spenningsnytt. Gi Spenningsnytt beskjed om nye oppgaver som skrives, så vi får holdt lista oppdatert.Vi ønsker å presentere nye oppgaver med et sammendrag av innholdet, eller enda bedre: omskrevet til artikkelform eller en annen sjanger du ønsker å presentere det du har kommet frem til gjennom arbeidet med oppgaven. Ta kontakt! Steinsvik, Kari: “Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep”. Doktoravhandling. Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm, i samarbeid med Høgskolen i Bodø. 2012 Dragesund, Tove: Development of a Self-report Questionnaire in the Context of Norwegian Psychomotor Physiotherapy. Doktoravhandling Universitetet i Bergen. 2007 Abazari, Akram : Psykomotorisk undersøkelse av pasienter med kroniske mageveggsmerter. UiT 2011 Ottesen, Alette: En bærekraftig kropp; En diskursanalytisk tilnærming til kroppen i psykisk helsearbeid. Masteroppgave i psykisk helsearbeid. Høgskolen i Hedmark. Ahlsen, Birgitte: "Et sted å være". Noen kvinners erfaringer med å delta i behandlingsgruppe. UiO. Tveten, Nina: Å være i bevegelse. Fysioterapeuters kunnskapsutvikling i egen bevegelsespraksis. Masteroppgave i praktisk kunnskap, Profesjonshøgskolen, Universitetet i Nordland. Hegness, Brit: Når følelser blir "vondt". Sammenheng mellom smerter og affektopplevelse belyst gjennom psykodynamisk kroppsterapi. En kvalitativ studie. Mastergradsoppgave ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Buskerud. 2010 Øyen, Aud Marie: ”Change and Communication. LongTerm Norwegian PsychoMotor Physiotherapy for Patients with Chronic Muscle Pain”. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen. Eldøy, Aashild: Feldenkraismetoden i praksis –erfaringar med å delta i rørslegrupper. Ein kvalitativ studie. UiB Schumcher B.: Stødighetsrom. Erfaringens betydning for balanse. Masteroppgave i helsefag. Avdeling for sykepleie og helsefag, UiT 2009 Bentzen, Randi: Intra-tester reliability of the Resource Oriented Assessment of Movement (ROAM) applied in healthy young adolescents. Mastergradsoppgave seksjon for fysioterapivitenskap, Universitetet i Bergen. Sundal, Mary-Anne: Measurement properties of the body Awareness Rating Scale (BARS). UiB Stray, Liv Larsen: “Motor problems in Children with ADHD and clinical effects of Methyl-phenidate as assessed with the MFNU”. Doktoravhandling , Universitetet i Stavanger. 2006 Swan, Inge R. : Ulike måter å tenke helse og sykdom på. Med menneske i sentrum. UiB Corneliussen, Trine Lill: erfaringer med fysioterapi som del av palliativ behandling. En kvalitativ studie av hvordan pasienter opplever å motta fysioterapi i palliativ fase, og fysio-terapeuters erfaringer med å gi palliativ behandling. UiB 2008 Friberg, Anne Sofie Langfeldt: Fra fragmentering til integrering – Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi hos klient som har opplevd traumatiske hendelser. Avd for helsefag, høgskolen i Buskerud. Kåresen, Synnøve : Kronisk tretthetssyndrom. Et fysioterapeutisk perspektiv. UiT Ragnhild Wikene Johnsen: "Å vere stabil - du føler sentrum og du blir sterkare, òg!". Ein kvalitativ studie om erfaringar med Basal Kroppskjennskap i psykiatrisk gruppebehandling. Seksjon for fysioterapivitenskap, Universitetet i Bergen. Grav, Siv: Å ta inn den andre. Kan moralsk praksis bidra til å frem-provosere utagering i en psykiatrisk avdeling? Hvordan kan en slik praksis forstås? UiT Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 17 FAG 2005 Kydland, Anne Grethe (sykepleier): Legevisitten i endring. Hvordan gjøre legevisitten til et møte mellom pasient, lege og sykepleier som ivaretar taushetsplikten og pasientens autonomi. UiO Langerød, Hilde (vernepleier): Oppfølging av mennesker som har forsøkt å bryte livet. En utforskende studie omkring hjelpernes opp-levelse av å stå i en arbeidssituasjon til andres selvmordsprosess. UiO Sviland, Randi: Om å komme til seg selv gjennom sansing, bevegelse og forståelse. UiB Øyeflaten, Irene: Kjennetegn ved langtidssykmeldte personer som kommer tilbake i yrkesaktivitet etter arbeidsrettet rehabilitering. UiO Wanvik, Anne Kristin Grønn : ” Sammenhengen mellom kvinners kroppslige erfaringer og utviklingen av fibromyalgi”. NTNU 2004 Anderson, Bodil : Psykomotorisk fysioterapi som gruppetrening. Et langvarig oppfølgingstilbud til pasienter med kroniske utbredte smerter etter et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg. UiB Berg, Kjersti Hognes. Bevissthet i bevegelse. Afrikansk dans og meningsskapning. UiO Frøyen, Gro : Pasientstemmer fra en døgnavdeling i et distrikts-psykiatrisk senter. En kvalitativ studie om pasienterfaringer. UiT Hauksdottir, Nanna : Berøring – bevegelse, tale og taushet. En studie av kommunikasjon i fysioterapipraksis. UiT Lunåsmo, Mette Jorun (sykepleier): Kvinner og psykiske lidelser sett i lys av Simone de Beauvoirs filosofi. UiO Møyner, Elisabeth: ”Jeg har gått mer i meg selv” Gange anvendt i en fysioterapeutisk behandlingsprosess. UiO Rugseth, Gro : Når perspektivet endres: fra fett til erfaring. UiO 18 2003 Bunkan, Berit H.: Comprehensive Body Examination (CBE). A psychometric evaluation. Steinsvik, Kari : Fysioterapi – praktisk metode og profesjonell balansekunst. Senter for praktisk kunnskap. Profesjonshøgskolen. Høgskolen i Bodø 2002 Ekerholt, Kirsten: psykomotorisk fysioterapi – behandling og sam-handling. UiB Heiberg, Kirsti Elisabeth: Dypdykk i praksis. En kvalitativ videoanalyse av utvalgte aspekter ved fysioterapi-behandlinger. UiO 2001 Drivdal, Eli: Når gammel sykdom rammer på nytt. Et forsøk på å utvikle innsikt om postpolio-rammedes kroppsforståelse og mestringsstrategier. UiO Giske, Liv:. Smerte, hjertefrekvens og hormonelle responser under dynamisk arbeid hos fibromyalgipasienter og friske .UiO Langaas, Anne: Ulike forståelser av kroppen i ukebladet ”Kvinner og Klær” en analyse av menings-endring fra 1972 til 1990. UiO Olsen, Kari Birkelund : Det er ikke hvordan du tar det, men hvordan du har det? En studie om det å leve med kroniske smerter, med eksempler hentet fra kvinner med bekkenløsning. UiT Råheim, Målfrid: Kvinners kropps-erfaring og livssammenheng. En fenomenologisk - hermeneutisk studie av friske kvinner og kvinner med kroniske muskelsmerter. Stray, Liv Larsen: Motorikk hos barn med ADHD. En retrospektiv studie av motoriske vansker hos barn med ADHD basert på Modifisert Funksjonsnevrologisk Undersøkelse (MFNU). UiB 1999-2000 Sylliaas, Hilde: Hva med relasjonen mellom pasienten og fysiotera-peuten i behandlingssituasjonen. En kvalitativ studie med fokus på hvordan en gruppe fysioterapeuter omtaler og vektlegger relasjonen i behandlingssituasjonen. UiO Elvestad, Elin: Fibromyalgi og mestring – en pasient kontroll studie. UiO Sætrang ,Tone: Deltakelse - et sentralt og mangetydig begrep i habilitering. En kvalitativ studie med fokus på hvordan deltakelse kommer til utrykk i relasjonen mellom fysioterapeut og barn i klinisk praksis. UiO Skjærven, Liv Helvik : ”Å være seg selv – mer fullt og helt”. En til-nærming til bevegelseskvalitet. En feltstudie av en bevegelsespraksis ved bevegelsespedagog og psykoterapeut Jacques Dropsy, Paris. UiB Tveten, Kjell Erik: Møte med den kroniske smertepasient. Øien, Aud Marie : Å utvikle kunnskap om egen kropp. En kvalitativ studie av psykomotoriske behandlingsforløp. UiB Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 Sjursen, Gunnar : Teorigrunnlag i psykomotorisk fysioterapi. En kvalitativ studie. UiB FAG 1997-1998 1995-1996 Aubert, Anne-Marie : Hvordan kan kroppen være en kilde til kunnskap i veiledning. UiO Emaus, Nina : Den levende kroppen, i filosofen og i fysio-terapien. UiB Smedbråten, Bente Kristin: ”alle musklene og tankene roet seg…” Fragmenter til forståelse av kroppens betydning i unges livsverden. En fenomenologiskhermeneutisk studie. UiB Gunnari, Birgit : Et behandlings-forløp. En case-studie med psyko-motorisk fysioterapi. UiO Tamber, Anne Lise: Gangmønster og diagonalitet. En kvalitativ studie om ikke- diagonalt gangmønster hos menneske. UiB Stokkenes, Grete : Erkjennelse og anerkjennelse i psykomotorisk fysioterapi. En studie av verbal- og nonverbal kommunikasjon mellom pasient og fysioterapeut i to behandlingsforløp. UiB Aars, Marianne : Om å lære av pasientene. UiT 1993-1994 Thornquist, Eline: Conceiving function: an investigation of the epistemological preconditions, conceptualizations and metho-dologies in physiotherapy. Haugland, Mildrid : roller og relasjoner i fysioterapibehandling. Ei analyse av kommunikasjon mellom fysioterapeut og pasient i ein behandlingsserie. UiB Illustrasjon: www.istock.com Boktips «Den levende hjernen som endrer seg selv» Ellinor Alstad Undertittelen på denne boka skrevet av Dr. Norman Doidge, sier i grunnen det meste: «Historier om personlige triumfer fra frontlinjene i hjerneforskning». Dette er en lettlest bok der pasienthistorier og teori og henvisning til forskning og ikke minst dedikerte forskere veves sammen på en interessant måte. Hjernens plastisitet står sentralt, og flere tema tas opp: hukommelse, slagrehabilitering, seksuell tiltrekning, psykoanalyse, smerte og hukommelse (blant andre). Boka er skrevet med entusiasme over hjernen og menneskets mulighet for forandring, men problematiserer også hjernens plastisitet og setter ideene om plastisitet inn i en historisk sammenheng. Utgiver: Futhark, 2008. Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 19 FAG Ny artikkel publisert om fysioterapi for pasienter med anorexia nervosa Jorunn Kolnes publiserte nylig artikkelen Embodying the body in anorexia nervosa - a physiotherapeutic approach i tidsskriftet Journal of bodywork and movement therapies, vol 16, nr 3, 281-288. Summary Body dissatisfaction and disturbances in bodily sensations are prevailing qualities among patients with anorexia nervosa (AN). However, therapies adressing the body are typically marginalized within treatment programs for anorexia nervosa. The purpose of this article is to 1) describe common bodily symptoms and experiences of anorexia nervosa patients and discuss the accompanying physical and emotional impact, and 2) present physiotherapeutic approaches to help patients with anorexia nervosa. Recommendations are based on the author´s clinical observations and patient testimonials, in addition to the theory and methodology outlined by Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMP), body awareness therapies, and current knowledge on bodily stability. It is the author´s experience that anorexia nervosa patients tend to have significant impairments in their body awareness, a restricted breathing pattern, significant muscular tension, poor postural stability, and they are frequently engaged in compulsive physical activity. A body awareness approach for these patients may contribute to novel ways of sensing and interpreting bodily signals, improving emotional awareness, experiencing the body and integrating the body as one´s own, i.e., becoming an embodied person. Embodying the body in patients with anorexia nervosa by utilizing approaches from NPMP and body awareness therapies, in addition to stability training principles, may help stabilize the body and the mind, and thus, constitute a beneficial addition to overall treatment for anorexia nervosa. .... og enda mer godt lesestoff Eline Thornquist og Anna Luise Kirkengen publiserte nettopp artikkelen The lived body as a medical topic: an argument for an ethically informed epistemology i tidsskriftet Journal of Evaluation in Clinical Practice. International Journal of Public Health Policy and Health Services Research, Volume 18, Issue 5, pages 1095-1101, oktober 2012 Utdrag fra introduksjonen: In this article, we want to explore two interrelated topics concerning human health and current biomedical, clinical practice. First, we reflect upon how people are affected, with regard to their health, when their personal integrity is violated: when their boundaries are transgressed against their will or without their consent.This part of our argument is anchored in documentation from the recently estabilshed cross-disciplinary field psycho-neuroendocrino-immuology, including the neurosciences, genetics and epigenetics. Secondly we elaborate how people who suffer from bad health and bodily ailments induced by integrity violation are met and understood by doctors and other health care providers. (...) Finally, we argue that the evidence for adverse impact on health of violation experience makes obvious that current biomedical theory is inappropriate and calls for the phenomenological concept of the lived body. (....) We suggest that framing human bodies as lived bodies in this way does justice to the nature of humans, implying that medicine needs to abadon the idea of a value-free, objectifying knowledge production in favour of an epistemology appraising the values and meanings of the human life world: in other words, an ethically informed epistemology. 20 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 Kriterier for tildeling av støtte til fagutvikling for faggruppens medlemmer Retningslinjene er revidert i 2009 Formålet med å tildele støtte til faggruppens medlemmer er Rammer: Individuell deltakelse på aktuelle arrangementer støttes med maksimum kr. 1000. 1. å stimulere til medlemmers • Kompetanseutvikling • Kursutvikling • Prosjektarbeid innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Søkere må være medlem av faggruppen for psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Prosedyrer: Søknad sendes gjerne på forhånd og senest 1 måned etter avsluttet kurs eller avslutning av prosjektet. Med søknaden legges budsjett med finansieringsplan. 2. å stimulere medlemmer til synliggjøring av faget gjennom undervisning, foredrag og publisering av artikler i aviser og tidsskrifter.. Søknad sendes styret ved økonomiansvarlig som legger søknadene fram for styret. Styret fordeler midlene 2 ganger i året, med søknadsfrist 1. mai og 1. november. Styremedlemmer som har søkt går ut under saksbehandlingen. Søknaden kan gjelde: • Forsknings- og fagutviklingsprosjekter • Kurs- og læremiddelprosjekter • Deltakelse på kongresser, kurs og seminarer i inn- og utland • Forberedelser til foredrag og skriving av artikler i aviser og tidskrifter Tildelte midler utbetales etter at omsøkt tiltak er gjennomført og økonomiansvarlig har mottatt følgende: • regnskap og kvitteringer • rapport fra tiltaket. Forpliktelse: Ved tildeling av midler plikter søker å gi en kort rapport om den virksomhet som midlene ble anvendt til og spesielt om det faglige utbyttet. Rapporten vurderes publisert i ”Spenningsnytt”. Faggruppen har begrensede midler. Det anmodes derfor om å søke andre steder, for eksempel Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Det gis ikke stønad til: • Ordinære utgifter ved kompetansegivende studier (studieavgift, reise, opphold) • Utdanninger, kurs og seminarer arrangert av høyskoler og universitet. Illustrasjon: www.istock.com Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 21 LITT AV HVERT Kulltreff med 10-årsjubileum Gerd Sølvi Wæraas Det hender jeg spør mine pasienter yt du, syt du, nyt du eller flyt du? Det lyt du sjå å tenkje på. 21. juni i år feiret kull 1 fra Trondheim 10 års jubileum som psykomotorikere. Vi var hos Gudrun i Harstad, og fikk oppleve flyt både faglig og sosialt. Gudrun holdt kurs for oss to dager og vi plukket opp stadig nye detaljer når det gjelder å behandle pasienter med sammensatte lidelser. Gudrun var som vanlig en glitrende inspirator . Faglig sett kunne vi merke hvordan vi som terapeuter har forandret oss. Vi har utviklet oss som mennesker, På bildet i overlevningsdrakt: Ingunn, Linda, Marianne, Jorunn, Lisbeth, og med ulike interesser, faglige nisjer og fordypninger Elin, Ina og undertegnede Gerd Sølvi. 3 stk. på kullet var forhindret i å møte. var det fint å kunne dele dette med våre kolleger. Sosialt sett tok vi ribben til Bjarkøy (med historisk sus) som ligger en times tid unna Harstad. Her fikk vi en bedre middag servert, samt andre festigheter til langt på natt. Midnattsola skinte hele natta gjennom og ga oppholdet i Harstad en ekstra dimensjon. Det samme gjorde tilbudet som Festspillene i Nord Norge vartet opp med: Besøket i Luminariet ga oss en sanselig og avspennende nytelse. På varmt og mykt underlag med duvende bevegelser slapp evt. høycostal pust under et behagelig fargespill og til rolig musikk. På kollegabassert veiledning hørte vi bl.a om Se og TRE. Sistnevnte står for traume- og spenningsoppløsende øvelser og er en gave for de som vil ta i mot. Vi hadde to strålende dager i Harstad og ble enig om at vi skal ha jubileumsmøter oftere. Dette for lettere å kunne få tak i den hverdagslige flyt. På gjensyn. Kommentar til juninummerets reportasjer fra Edinburgh-konferansen Inger Vetlesen Redaksjonen har etter at juninummeret kom ut, mottatt hyggelige innspill fra leserne blant annet på reportasjene fra Edinburg. Men det har også vært ytret savn i forhold til at enkelte og kanskje spesielt én norsk bidragsyter ikke ble nevnt. Det ønsker vi å bøte på. Generelt sett var det imponerende norsk innsats når det gjelder bidrag til konferansen på flere nivåer. Det var ikke mulig å få referert alle norske innlegg, selv med god hjelp fra styret og andre. Men rett skal være rett! Jeg har nå gått gjennom hele programmet, og hvis vi har sett riktig, er det spesielt to representanter som bør nevnes her. Den første, som overhodet ikke ble nevnt, er Marit Danielsen som holdt et av foredragene under en parallellsesjon med tittelen: ”Changes in body image during inpatient treatment for eating disorders”. Det jeg oppfattet som viktige signaler her var at det generelt er skrevet lite om forandringer av kroppsbildet hos mennesker med spiseforstyrrelser. Som tittelen på foredraget indikerer ønsket en å se på mulige for forandringer av kroppsbildet i løpet av behandlingen. Presentasjonen viste at det ble betydelige forandringer til det bedre for pasienten. Marit Danielsen var i tillegg leder av en av parallellsesjonene ved konferansen og en workshop. Liv Helvik Skjærven ble nevnt i juni-nummeret, hovedsakelig gjennom intervjuet med henne og Elin Engeseth. Liv holdt imidlertid både plenumsforedrag og la fram en studie under én parallellsesjon. I tillegg var Liv leder av en av rundebordskonferansene. Livs foredrag het: ”Physiotherapy in mental health – needs and visions from an educational and curriculum point of wiew.” Liv presenterte også en studie laget sammen med Kjell Kristoffersen og Gunvor Gard som het: “A phenomenological study of expert physical therapists promoting movement quality in clinical practice: therapeutic factors and the movement awareness learning cycle.” Takk til begge bidragsytere! 22 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 ANNONSER 50% vikariat for psykomotorisk fysioterapeut NEMUS Bryn har ledig 50% vikariat for psykomotorisk fysioterapeut med tiltredelse omgående. Varighet til 31.12.13, med mulighet for forlengelse. NEMUS Bryn er en tverrfaglig klinikk som holder til i Oslo. Vi behandler alle typer muskel- og skjelettlidelser og har derfor samlet flere av de mest anerkjente behandlingsformene for dette feltet under ett tak. Klinikken tilbyr kiropraktikk, fysioterapi, akupunktur, massasje, psykolog og psykomotorisk fysioterapi. Siden starten i 2004 har vi vokst fra 3 til 15 kolleger. Alle er engasjerte, kunnskapssultne og setter pasienten i fokus. Vi tilbyr: Du må: − en utfordrende stilling i et godt fagmiljø − meget bra arbeidsmiljø med trivsel, − ha videreutdanning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi − helst arbeidserfaring innenfor feltet både − − − individuell- og gruppebehandling være selvstendighet, initiativrik og positiv være komfortabel i et aktivt arbeidsmiljø erfaren med journalsystemet ProMed − − kunnskap og tverrfaglighet som sentrale verdier svært god pasienttilgang konkurransedyktige vilkår Søknaden sendes til [email protected] snarlig og merkes ”Søknad psykomotorisk fysioterapeut”. Legg ved CV og referanser. For ytterligere informasjon, kontakt med Trine Sørbye Frederiksen på 99640289. Mer informasjon: www.aktivhelsebryn.no og www.nemus.no KaMa klinikken inviterer til kurs: Sporene i kroppen etter sjokk og traumer 1. 9. – 11. januar 2013. Kursleder Karen Margrethe Sæbø Nærvær og Kontakt med Hjerte og Mindfulness i sentrum. En utviklingsreise over 4 ganger. Vinter 2012 - vår 2013 Med John Andersen (DK) og Karen Margrethe Sæbø For mer informasjon og påmelding: www.kamaklinikken.com - Telefon 917 61 441 Retningslinjer for annonsering i Spenningsnytt Faggruppens medlemmer kan sette inn ”stilling ledig” - annonse i Spenningsnytt gratis. Annonsering av møter og kurs hvor faggruppen eller faggruppemedlemmer står som arrangør, eventuelt andre av NFFs interessegrupper, er gratis. Annonsene skal ha faglig relevans/interesse. Pris på øvrige annonser: -1/3 side pris kr 800,-1/2 side, pris kr 1500,- hel side, pris kr 2500,- minstepris 600 kr Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 23 NEKROLOG Psykomotoriker Tove Lund in memorian Berit Heir Bunkan Tove Lund en dyktig psykomotoriker, elsket av kolleger og pasienter døde 20. august. Hun ble plutselig meget syk av kreft med spredning. Tove har jeg kjent siden i 1956 da vi begge gikk i lære hos Aadel Bülow-Hansen i St. Olavs gaten i Oslo. Det første møtet jeg var med på i den aller første tverrfaglige interessegruppen ble holdt hjemme hos Tove. Dit kom mange interessante mennesker blant annet Moyen Egede Nissen, Braatøys første kone, Lillemor Johnsen og Gerd Bøyesen for å nevne noen. Tove var den eneste av oss som gikk i lære hos BülowHansen på 1950-tallet som hadde en analytiskkritisk tankegang. Hun var den første som satte spørsmål ved Bülow-Hansens undervisning og påstander. Det turte ingen av oss andre eller klarte ingen av oss andre å gjøre. Tove begynte i dans og spenningsregulering hos Elsa Lindenberg. Jeg fulgte med og lærte mye. Elsa Lindenberg var en ikke-person for Bülow-Hansen fordi hun var samboer med, og ikke gift med Wilhelm Reich. Tove ble en av pilarene i Sentralinstituttet for psykomotorisk fysioterapi, samtidig var hun veileder og sensor i psykomotorisk fysioterapi ved Høgskolen i Oslo. Tove visste hva psykoterapi var og bidro til å trekke opp grensene mellom psykomotorisk fysioterapi og psykoterapi. I begynnelsen av mai kom Tove på besøk til meg i Arbos gate og hadde med seg fotografier fra Sentralinstituttet til boken som nå heter”Braatøy og Bülow-Hansens fysioterapi”. Selv har jeg mye å takke Tove Lund for. Sammen med Kari Kilde sto hun bak at jeg ble utnevnt til ridder av St Olavs Orden, noe som var bra for faget vårt også. På vegne av kolleger ved Høgskolen i Oslo og ved det tidligere Sentralinstituttet i psykomotorisk fysioterapi minnes vi Tove Lund med glede. Illustrasjon: Borghild Viem 24 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 HISTORIE Spenningsnytt for 25 år siden Else Mølbach I 1987 fikk bladet ny utforming, et hendigere A5. Portoen var kr. 3,-. Lederen i nr. 13 hadde tittelen «Helse for alle mot år 2000». Dette var en kampanje satt i gang av Sosialdepartementet. Målfrid skriver til slutt: «…vi treng engasjement på mange nivå, ikkje minst fagpolitisk, dersom vi skal kunna påverka helsepolitikken i tråd med vår fagforståing.» Nr. 12, Temanummer om psykiatri, kom i juli, nr. 13 i oktober og nr. 14 i desember. De to siste hadde også artikler om psykiatri, «Å snakke med et psykotisk menneske» av Sonja Levander og «Psykiatriske pasienter og fysisk aktivitet» av A. K. Wanvik. I dette nummeret ble Randi Svilands oppgave «Skuespillere i psykomotorisk fysioterapi», kapittel 1, trykket. Kapittel 2 sto i nr 14. I disse to bladene var det også referat fra styremøter, nytt fra Faglig Utvalg, referat fra fredagsforum og program for årsmøteseminaret 1988. Lederen i nr. 12 handlet om Prosjekt «Vidareutdanning». Gerd Grotmol var blitt innstilt til prosjektlederstillingen for videreutdanning i PMF i Bergen og MT i Oslo. Sitat: «Først når det offentlige har godkjent dei planane som prosjektleiaren skal utarbeida har vi ei offentleg vidareutdanning, og det er det som tel ute i samfunnet.» Lederen i nr. 14 het «Undersøking og evaluering av pasientar». «Takst 0 som er den einaste offisielle taksten for fysioterapeutisk undersøkelse av pasienten er rekna til 40 minutt. … Det blir ei viktig fagpolitsk sak for å sjå kor langt ein kjem med å bli verdsett for det arbeidet vi gjer.» Årsmøte og seminar ble holdt på Ustaoset i mars 87. 77 medlemmer var tilstede på årsmøtet. Kontingenten ble øket til kr. 250. Det var mange saker om økonomi, videreutdanning og kurs. Gudrun Øvreberg var ansvarlig for den faglige delen. Bladet hadde også «Orientering til henvisende leger om psykomotorisk fysioterapi (1987)» ved psykiater Niels H. Houge og Aadel Bülow-Hansen. I dette nummeret fant jeg min egen årsrapport med behandlingsstatistikk til kommunen. Målfrid innledet den slik: «Dokumentasjon av arbeidet vårt er viktig. Vi har mange gonger understreka dette viktige prinsippet for å synleggjera arbeidet vårt. … Set i gong og tell opp og send meldingen til kommunen ved årsskiftet!» «Spenningsnytt» var blitt et mangfoldig blad med det meste av hva som rørte seg faglig og organisatorisk i faggruppen. De fleste bladene oppbevares på Nasjonalbiblioteket, og man kan lese dem der. De må bestilles en dag i forveien. Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 25 HISTORIE Faggruppen vår fyller 50 år i høst! Borghild Viem Gudrun Øvreberg kontaktet meg for litt siden. Hun skrev følgende: «Disse ord kun for å si at jeg gikk nå her i mine tanker og forberedte meg på undervisning på masterkullet i Tromsø, da det plutselig slår meg at vi startet den spede begynnelse på faggruppen høsten 1962, for nå nøyaktig 50 år siden». Gudrun skriver videre at hun første gang hørte om Aadel Bülow-Hansen da hun jobbet på Lillehammer i 1961. Gudrun kontaktet henne og begynte i lære hos henne, noe som innebar behandling den ene uken, den neste uken time med egne spørsmål/svar. Om alle fikk læringen på den måten, vet ikke Gudrun, men BülowHansen fikk henne virkelig til å å jobbe med både kropp, bevegelser og tanker i aller videste forstand. Høsten 1961 begynte Gudrun på lungeavdelingen på Rikshospitalet, hvor Berit Heir Bunkan arbeidet. «Berit ble særs ivrig da hun fikk vite at jeg også hadde kontakt for BülowHansen, og var heltent. Så vi begynte å lage undersøkelsesskjema, og ganske kjapt var Berit igang med å tenke fremover. Hennes ide var at vi samler alle som hadde «gått» hos Bûlow-Hansen for å bringe frem en felles plattform for behandlingen. Aadel Bülow -Hansen selv ble selvsagt trukket sterkt med. Jeg mener at vi høsten 1962 ble en gruppe. Utover våren 1963 har jeg daterte notater fra samlinger vi hadde. Vi tok sågar opp film av et av Marit Sundsvolds barn som ble undersøkt av Bülow Hansen. Aner ikke hvor det materialet er? Juli 1963 giftet jeg meg, derfor har jeg lett for å plassere begivenhetene. Jeg ville plassere 1962 som start på faggruppen. Dette er det jo ingen som tenker på, men jeg tenker at det ville være relevant å kunne bestemme hvor "gamle" vi er, - og litt artig». For å få bekreftet faggruppens alder, spurte jeg flere, blant annet Berit Iansen, tidligere leder i faggruppen. Hun bekrefter at faggruppens start regnes fra 1962, det står faktisk på faggruppens nettside. Berit Heir Bunkan forteller at det på slutten av 50-tallet allerede var etablert en tverrfaglig interessegruppe, hvor blant andre Lillemor Johnsen, Gerd Bøyesen og Moyen Egede Nissen (Bråtøys første kone) var med. Denne gruppen «døde» ut i 1957. Interessegruppen for fysioterapeuter som var gått i lære hos Bülow-Hansen som Berit var med å starte i 1962, omfattet i tillegg til henne selv Margrethe Vogt, Marit Sundsvold og Gudrun Øvreberg. I boken Braatøy og Bülow-Hansens fysioterapi som Berit snart utgir, kan man lese mer om disse begivenhetene. Gudrun forteller at metoden først ble kalt Braatøy og Bülow-Hansens avspenningsbehandling. På denne tiden hvor de var begynt å arbeide i grupper for å lage en felles plattform for behandlingen, ga Bülow-Hansen beskjed om at de ikke fikk bruke dette navnet videre. Braatøy var død, og hun mente det var feil å bruke hans navn da. Og hun ville ikke at hennes navn skulle knyttes til en metode som ble så ulikt utført. Det ble holdt et møte hvor mange navn ble diskutert, og hvor de endte opp med psykomotorisk fysioterapi. Faggruppen har vokst og utviklet seg mye fra denne spede, men viktigte begynnelse og favner i dag mange metoder med samme menneskesyn og kroppsforståelse. En stor gratulasjon til en godt voksen faggruppe! Foto: Borghild Viem 26 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012 Jeg holder ditt hode i mine hender, som du holder mitt hjerte i din ømhet slik allting holder og blir holdt av noe annet enn seg selv Slik havet løfter en sten til sine strender, slik treet holder høstens modne frukter, slik kloden løftes gjennom kloders rom Slik holdes vi begge av noe og løftes dit gåte holder gåte i sin hånd -Stein Mehren, 2 Spenningsnytt nr. 2, juni 2012 Foto: Borghild Viem i «Mot en verden av lys» B Returadresse: Sten R Fagerberg Stensgata 30 0358 Oslo Ses i bergen i mars? Fortsatt god høst! Foto Fredric Ihrsen
© Copyright 2024