AVSLUTNINGSTALE 6. MARS Først vil jeg på vegne av Forbundsstyret takke alle som har bidratt til at den første store fysioterapikongressen har blitt en suksess – for det må vi vel kunne konkludere med etter disse tre dagene? I går under middagen takket jeg program-‐ og prosjektkomiteen ved Aslaug Skuladottir, Bente Eide og Kari Bente Sørlie for deres innsats. Prosjektleder Aslaug Skuladottir har vært navet i prosjektet – og har gjort en formidabel jobb! Jeg ønsker også å takke vitenskapelig komite ved Siri Moe, Inger Holm, Ingeborg Hoff Brækken, Torunn Askim og Ingrid Eitzen for deres betydelige bidrag til at kongressen holdt et så høyt faglig nivå. Alle fag-‐ og interessegruppene og NFFs sekretariat har også lagt ned stor innsats for at programmet skulle favne alle fysioterapeuter. Takk til alle som har framsnakket kongressen på forhånd – og som dermed har bidratt til at tusen fysioterapeuter fant veien til Lillestrøm! Takk til ALLE foredragsholdere – ingen nevnt – ingen glemt -‐som har sørget for at vi alle nå sitter her med ny kunnskap og nye ideer – ja, at vi rett og slett drar hjem temmelig nyforelsket i faget vårt! Jeg ønsker også å takke sosialkomiteen ved Elin Bjor, Jan Rhino Austdal, Linda Karakka-‐ Michelsen og Thea Jørgensen. De sørget for at onsdagens Get-‐together og gårsdagens festmiddag ble så hyggelige og flotte arrangement. Alle som har stått på NFFs stand fortjener også en takk – det samme gjør hallvaktene, som nok har hatt den kjedeligste jobben – men som likevel ikke har klagd! Her på Lillestrøm er det også mange andre som har lagt ned mange arbeidstimer for at arrangementet skulle flyte godt – det er alle ordstyrerne, møteromsansvarlige, teknisk personale fra AVAS. Og ikke minst vår tekniske arrangør Congress Conference som med sin erfaring med så store arrangementer har loset oss trygt i havn. Takk også til Norges Varemesse og Thon hotell. Jeg ønsker også å takke våre hovedsponsorer Alfacare, Fysiopartner og Hur – og vår sponsor Physica. Takk også til alle utstillerne. Dere har bidratt til å skape liv i messehallen og vi håper dere har hatt mange besøk! Og ikke minst – takk til dere kongressdeltagere som har kommet hit med deres entusiasme og faglige nysgjerrighet -‐ og for at dere har bidratt til å synliggjøre oss ved å dele kongressen på sosiale medier disse dagene! Jeg vil spesielt rette en stor takk til Fond til etter-‐ og videreutdanning av fysioterapeuter-‐ som på flere måter har bidratt til faglig innhold og at så mange fysioterapeuter har kunnet delta på kongressen. Internasjonalt foreligger det mye forskning på fysioterapi – databasen PEDRO inneholder i dag over 24.000 RCT-‐er. Pedro kåret nylig de ti mest betydningsfulle studiene som har hatt innflytelse på klinisk praksis – to av disse er norske. Kari Bø og Grete Myklebust……. Vi minner også om at vi har vel 130 fysioterapeuter med doktorgrad i Norge. Kongressen har vist at det foregår mye god forskning og kunnskapsutvikling. I løpet av kongressen har vi også fått verdifulle eksempler fra klinisk praksis. På 70-‐tallet var det et NFF-‐vedtak på at forbundet ikke skulle drive politikk. Slik er det ikke i dag – tvert om! Vi jobber svært politisk! Som dere skjønte på talen til statssekretær Lisbeth Normann – så har vi mange møter og mye dialog rundt fremtidens helsetjeneste. Vi kan ikke sitte og vente – vi må ta utfordringene og være med på å skape fremtidens fysioterapi. Vi venter nå spent på de tre stortingsmeldingene om henholdsvis folkehelse, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste – samt opptrappingsplan innen habilitering og rehabilitering som kommer i 2015. Alle disse vil få stor betydning for fysioterapitjenesten. Og var det bare jeg som hørte statssekretæren antydet at vi kan få gjennomslag for vårt ønske om direkte tilgang til fysioterapi og offentlig spesialistordning for fysioterapeuter? Samhandlingsreformen representerer en desentralisering av oppgaver, og dermed av kompetansebehov. Siktemålet til politikerne er at færre skal behandles i spesialisthelsetjenesten. – men vi har ved flere anledninger påpekt overfor regjering og storting at tilbudet i spesialisthelsetjenesten ikke må bygges ned. Primærhelsetjenesten skal i større grad diagnostisere, behandle og følge opp en stor gruppe eldre med aldersrelaterte sykdommer. Det vil oppstå et økt behov for kompetanse innen oppfølging av sykdommer som hjerte-‐/karlidelser, kreft, lungesykdommer, nyresvikt, muskel-‐ og skjelettlidelser, diabetes type 2, sansetap, inkontinens, samt alderspsykiatriske sykdommer som eksempelvis demens. Primærhelsetjenesten vil videre få flere oppgaver knyttet til de store grupper pasienter med vanlige og kroniske sykdommer. Det forventes eksempelvis økning i både fedme, lungesykdommer som KOLS og astma, samt allergier, angst og depresjon. Både primær-‐ og spesialisthelsetjenesten vil få en enda viktigere sorteringsfunksjon, noe som tilsier behov for solid klinisk kompetanse og god systemforståelse for å utføre den ansvarsfulle oppgaven å lose pasienter til rett sted i behandlingssystemet. Innføring av samhandlingsreformen betinger en ny type kompetanse som kan lette samhandlingen mellom primær-‐ og spesialisthelsetjenesten. Dette blir ofte kalt “samhandlingskompetanse”. Mer konkret omfatter det kompetanse i koordinering av tjenestetilbud, kommunikasjon og tilrettelegging for gode og effektive pasientforløp. Med dette fremtidsbildet, blir det avgjørende at tilgangen på rett kompetanse blir tilstrekkelig. Endringer i sykdomsutvikling og et økt ansvar i primærhelsetjenesten vil få konsekvenser for behovet for både generell og spesialisert kompetanse. Overføringen av oppgaver til primærhelsetjenesten vil til dels medføre mer selvstendige oppgaver for ulike yrkesgrupper i nært samarbeid med annet helsepersonell. Dette vil igjen fordre en kvalitetssikring av kompetanse til de ulike yrkesgruppene. Føring av pasientjournal og skriving av epikriser er en forutsetning for å oppfylle lovens krav til dokumentasjon av pasientbehandling. Slik dokumentasjon er viktig for å ivareta pasientsikkerhet, høy kvalitet i utøvelsen av faget, effektivitet i pasientforløp, god samhandling i helsesektoren og grunnlagsdata i forskning på fysioterapi. For meg er dette også et spørsmål om tillit. Pasienter og andre brukere av fysioterapitjenester skal ha tillit til at regler og faglige normer overholdes av fysioterapeuten. Så til slutt: Fysioterapeuter er viktige og kommer til å bli enda viktigere i fremtidens helsetjeneste. Tre av de fem ledende årsakene til år levd med helsetap i Norge, er korsryggsmerter, nakkesmerter og fallulykker med bruddskader – dette er sentrale områder for fysioterapeuter. Og jeg sier som Lars Martin Myhre – vi har fremtiden i våre hender! Og som Emma Stokes sier; vi må omfavne utfordringene og selv ta ansvar for at fysioterapi fortsatt skal være en viktig del av helsetjenesten. Så helt til slutt: Jeg tror jeg kan love dere – det blir en ny kongress om et par-‐tre år! Da ønsker jeg dere alle takk for innholdsrike dager og VEL HJEM alle sammen!