SNE-seminar 21. september 2015 «Tyskland: en troverdig alliert?» Robin Allers, IFS Mer ansvar – men hvordan? På sikkerhetskonferansen i München i 2014, annonserte den tyske regjeringen en mer aktiv sikkerhetspolitisk rolle. Allierte og partnere ønsker initiativet velkommen. Men hva innebærer det? Økt deltakelse i internasjonale operasjoner? En justering av balansen mellom sivile og militære virkemidler? I den nasjonale debatten støtter flertallet et større engasjement. Samtidig er mange redd for å bli dratt aktivt inn i konflikter; det holdes fast ved den tradisjonelle kulturen for militær tilbakeholdenhet. For å møte behovet for klargjøring har den sittende regjeringen satt i gang en rekke utredningsprosesser:    En parlamentskommisjon har undersøkt om økt forsvarssamarbeid krever en reform av det såkalte parlamentsforbeholdet. Kommisjonen mener ikke at parlamentets sentrale rolle i deployeringen av Bundeswehr svekker Tysklands troverdighet som alliert, men etterlyser større fleksibilitet. En omfattende Review-prosess lansert av utenriksdepartementet konkluderer med at krise i tiden fremover kommer til å være normaltilstanden. Prosessen har bl.a. ført til etableringen av en ny avdeling for krisehåndtering og forebygging. Under ledelse av forsvarsdepartementet arbeider regjeringen for tiden med en ny hvitbok som skal inneholde overordnede retningslinjer for Tysklands forsvars- og sikkerhetspolitikk. Til sammen gir disse prosessene et innblikk i de viktigste temaene i den tyske debatten om sikkerhets- og forsvarspolitikk. Tre begreper står sentralt:    Begrepet vernetzte Sicherheit ble lansert i 2006, men er like aktuelt i dag. Komplekse sikkerhetsutfordringer krever en helhetlig tilnærming til krisehåndtering, økt fokus på forebygging og en kombinasjon av sivile og militære virkemidler. Det tyske enable and enhance initiativet innebærer å hjelpe strategiske partnere til å ivareta egen sikkerhet gjennom trening, logistikk, transport, utstyr og økonomiskpolitisk støtte. Selv om Tyskland i prinsippet skal være i stand til å delta i og lede militære operasjoner langs hele oppgave- og konfliktspekteret, bidrar landet i dag de facto hovedsakelig som tilrettelegger og gjennom kapasitetsbygging. Presset på Tyskland for en styrket profil i NATO har økt de siste årene, spesielt i lys av Ukraina-krisen. Tyskland foretrekker å karakterisere seg som en Framework Nation for å unngå å bli presset inn i en lederrolle. Som rammenasjon leder Tyskland (de facto) kapasitetsbyggingen i alliansen (FNC), deltar i reassurence measures (VJTF, MNCNE) og bidrar til operasjoner (Resolute Support). Hvordan kan Tysklands rolle karakteriseres? Ifølge forsvarsminister von der Leyen skal Tyskland lede fra sentrum (Führung aus der Mitte). Dette kan høres ut som en selvmotsigelse. Må ikke lederen gå foran? Konseptet reflekterer landets tradisjonelle tilbakeholdenhet i sikkerhetspolitiske spørsmål og vektlegging av multilateralismen, men også det ansvaret Tyskland har fått som Europas ledende politiske og økonomiske makt.