Næringslivets Hovedorganisasjon Tale 04. mars 2015 Taler: Direktør Petter Haas Brubakk Tildelt tid: Inntil 10 min. Antall ord: 1000 Åpning seminar Tyskland – Norges viktigste handelspartner i Europa Velkommen til Næringslivets Hus og det tredje seminaret arrangert av partnerskapsgruppen TYSK. Dette er et samarbeid mellom Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Norsk-Tysk Handelskammer og NHO. Fra hovedvekt på tysk språk, kulturforståelse og utdanning i Tyskland i de to første seminarene, har vi denne gangen utvidet næringslivsperspektivet, men uten å glemme kompetanseaspektet. Tyskland er vår viktigste partner i Europa. De bilaterale forbindelsene mellom våre to land er meget godt utviklet og berører de fleste politiske, økonomiske og kulturelle aspekter. Med dette utgangspunktet var det derfor ikke overraskende at Erna Solberg foretok sin første utenlandsreise som statsminister, nettopp til Tyskland høsten 2013. Solbergregjeringen har sagt at de ønsker å føre en proaktiv Europapolitikk (i sterk kontrast til den rød-grønne regjeringens mer nøkterne aktive-Europapolitikk…). For at dette skal kunne lykkes, er det avgjørende å styrke forholdet til det strategisk viktigste landet i Europa. Tyskland er Norges fremste handelspartner og et av de viktigste landene for norske utenlandsinvesteringer. Et godt forhold til Tyskland gir også en inngang til Brussel. Tyskland er Norges tredje største eksportmarked. Handelen er preget av norsk eksport av energi og energiforedlede produkter samt import av biler, men omfatter også mange andre næringer. Tyskland er også et viktig marked for fisk og det største markedet for norsk reiselivsnæring. Samarbeidet innen næringsliv, teknologi, forskning, vitenskap og forsvar er betydelig. De fleste bransjer er engasjert i handelen med Tyskland og ca. 110 norske datter-selskaper er registrert i landet. Norsk Hydro har omfattende virksomhet med rundt 5000 ansatte. Andre viktige bedrifter er Statkraft, Statoil, Elkem, Norske Skog, DNV-GL, Tomra, Color Line, Hurtigruten, Ekornes og DNB. Samtidig som Tysklands økonomi er svært eksportavhengig, er Tyskland fremdeles avhengig av import, spesielt av olje og gass, selv om veksten i sol- og vindenergi har vært formidabel de siste årene. Tyskland og EU diskuterer nå store omlegginger i energimarkedet, og en ny energilovgivning er på trappene i Tyskland. Omleggingene i energimarkedet henger sammen med Tysklands overgang til fornybar energi eller «Energiwende». Innen 2022 skal alle tyske atomkraftverk stenges, og planen er at fornybar energi skal ta over. Solog vindkraft er imidlertid vanskelig å lagre og foreløpig blir denne støttet av kullkraft, men både norsk gass og vannkraft er viktig for å sikre Tysklands energiforsyning. Den 10. februar ble det besluttet å bygge en ny mellomladsforbindelse mellom Norge og Tyskland. Denne vil hjelpe til med å balansere det Tyske energisystemet når solen ikke skinner og vinden ikke blåser, og la Norge både ta del i det stadig økende Tyske fornybaroverskuddet og sikre vår energiforsyning i tørre år. Tyskland er rangert blant de høyest utviklede industrilandene i verden og er Europas største - og verdens fjerde største - økonomi. Med sine 80,5 millioner innbyggere er Tyskland også det største markedet i EU. Det er først og fremst industrien som er drivkraften i Tysklands handel med utlandet, og industriens eksportandel utgjør godt over 80%. Tyskland har fem år med økonomisk vekst bak seg. Etter at bruttonasjonalproduktet falt i kriseåret 2009, har det vært en jevn stigning frem til i dag. For 2015 ventes en vekst på 1,3 prosent. Med rekordhøye tall for sysselsetting, den laveste arbeidsledigheten siden gjenforeningen for 25 år siden, og solide statsfinanser omtales Tyskland som stabilitetsanker og et vekstlokomotiv for Europa. Det blir derfor spennende å følge utviklingen i tysk økonomi i tiden fremover. Mye tyder på at landet også i 2015 vil måtte håndtere krisen i eurosonen. Det må arbeides med å etablere varige mekanismer som kan gjenopprette tilliten til euroen og forhindre nye kriser, og samtidig skape ny vekst i Europa. I tillegg spiller Tysland, med Angela Merkel i spissen, en svært sentral rolle i fredsmeglingen mellom Russland og Ukraina. Alt dette viser Tysklands helt sentrale rolle i Europa. Tyskere utgjør den største enkeltgruppe av turister til Norge. Med en markedsandel på rundt 20 prosent er Tyskland det største utenlandsmarkedet for norsk reiselivsnæring målt i kommersielle gjestedøgn. Dette vil NHO Reiseliv komme nærmere inn på senere i dag. Også på kulturområdet er båndene sterke mellom Tyskland og Norge, og Tyskland er et av de aller viktigste markedene for norsk kunst og kultur. Tyskland er et svært viktig springbrett for internasjonal satsing, noe som gjør at interessen blant norske musikere, forfattere og kunstnere for å arbeide der, har blitt meget stor. Så hvorfor er NHO så opptatt av Tyskland? Svaret er enkelt: Mange av våre medlemsbedrifter har et stort engasjement i dette mektige EU-landet og derav følger også et behov for å styrke kompetansen på det tyske språk. I NHOs Kompetansebarometer for 2014 oppgir hele en av syv bedrifter at de har et konkret behov for tysk. Dette gjør tysk til det desidert mest etterspurte språket etter engelsk. Det er derfor gledelig å se at antallet elever som har valgt tysk i 8. klasse i inneværende skoleår, er det høyeste på 10 år. Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen tror NHOs og våre partneres gjentatte henstillinger om å velge tysk, har nådd frem til elevene og de som påvirker dem. At det allikevel bare er ca. 500 norske hel- og delgradsstudenter ved tyske høyere læresteder, kan vi derfor ikke være fornøyd med. For 15 år siden var det dobbelt så mange. Men vi har et godt samarbeid med ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet, og LO, noe vi håper skal gi resultater også på dette feltet. Og vi vet at flere norske utdanningsinstitusjoner har samarbeidsavtaler som legger til rette for delstudier i Tyskland. NHO mener at studiefinansieringen gjennom Lånekassen må brukes som utdanningspolitisk instrument. Vi må gjøre studier i land, ved studiesteder og i fag som er viktige for Norge, attraktive gjennom låne- og stipendpolitikken. Fellesgrader i høyere utdanning er en effektiv måte å drive internasjonalisering på. Samarbeid med studiesteder med fremragende kompetanse på områder som vi mangler nasjonalt, kan være et utmerket virkemiddel. NHOs ambisjon er at alle norske høyere læresteder har etablert fellesgrader med utenlandske læresteder innen 2020. Med studier i Tyskland får studentene en dobbeltkompetanse med gode faglige kvalifikasjoner og språk- og kulturkunnskaper som kan ha avgjørende betydning når avtaler skal forhandles i et stadig voksende norsk-tysk handelssamkvem. Vi ser at interessen for Tyskland generelt er stigende i Norge og vi som representerer norsk næringsliv håper denne interessen vil fortsette for å imøtekomme den etterspørselen vi ser det er behov for i tiden fremover. For å sitere Øyvind Anti Nilsen, Økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole; "Spansk og fransk er morsomt i ferien, men tysk er en fornuftig investering for fremtiden". Med dette ønsker jeg EU/EØS-minister Vidar Helgesen velkommen, og jeg håper alle får en interessant seminardag her hos oss.