Oppgave TEKST

Digitale Dokumenter
Oppgave: Tekst
Artikkel/Redegjørelse
DMPRO 2014
Finn Pedersen
Tyskland
Tyskland! Et av verdens største industriland. Europas nest største stat, og en bærebjelke i EU. Deres
betydning og preg på kulturhistorien og på den politiske fronten har vært meget svingende, men
utslagsgivende. De tysk talende utviklet seg langsomt til sitt eget folk, noe som gav grunnlag for og
resulterte i landet deres, Deutschland. Hvis vi ser bort fra Russland, som delvis ligger i Asia, er
Tyskland med sine over 82 millioner innbyggere den mest folkerike nasjonen i Europa. Tyskland
ligger sentralt i Europa, med grense mot Danmark i nord. Nederland, Belgia, Frankrike og
Luxembourg i vest. Sveits og Østerrike i sør, og Tsjekkia og Polen i øst. Navnet Tyskland, er basert
på det opprinnelige utrykket «diutisk, eller folkelig».
Tyskland er en føderasjon, delt inn i 16 delstater (Länder). Her har hver delstat en forsamling som
er folkevalgt. Denne lovgivende forsamlingen er et grunnlagt for å danne regjering som utgår fra
disse delstatene.
Geografi
Tyskland består hovedsakelig av 3 landskapsområder. Helt i nord finner vi lavlandet men tilgang til
Nordsjøen i vest og Østersjøen i øst, i det sentrale tyskland ligge fjellområdet og i sør finner vi
høyfjells-landskapet som utgjør den nordlige delen av den enorme fjellkjeden ved navnet «Alpene».
Dette fører til et mer temperert kystklima i nord, og et mer sentraleuropeisk innenlandsklima mot
sør. Det varierende landskapet fører til at temperaturene holder seg mer stabilt i nord pga det jevne
landskapet i motsetning til i høyfjellsområdet, hvor temperaturene kan svinge mest.
På tross av Tyskland forholdsvis korte kystlinje er tyskland en viktig aktør i fiske-industrien i
Europa. Mange av de viktigste elvene går nettopp i og igjennom tyskland, og det har gjort Tyskland
til et viktig handels land. Det eldgamle handels-forbundet «Hansaen», var en bærebjelke i handels
og skipsfarten i Nord-Europa i middelalderen, hvor mange av de tyske elevbyene var sentrale.
Tysklands kystlinje på 2389 km består av en rekke øyer. Pellworm er den tredje største øya av de
nordfrisiske øyer i Nordsjøen. Den er en del av delstaten Schleswig-Holstein med et areal på 37m 2,
og har om lag 1100 innbyggere.
Klima
Tyskland dekker forholdsvis store deler av Sentral-Europa, men temperaturforskjellene varierer som
oftest ikke mer enn 5℃. Det regner mest om sommeren, men månedene har allikevel like mange
regnværsdager. De kaldeste delene av Tyskland finner vi i syd, ved Alpene hvor kald luft samler
seg. Det pleier å føre til lange kuldeperioder i form av lett snø eller underkjølt regn. Tåken er også
en viktig del av det tyske klimaet, og ca 1 av 3 vinterdager i Sør-Tyskland er tåkefylte. I nord
kommer den milde luften som oftest fra de fuktige vindene fra Atlanterhavet. Sommeren i Europa
pleier å komme i juni, men i Tyskland kan det fremdeles være kjøligere på grunn av at luften
strømmer inn fra Nordsjøen og Østersjøen i nord. I Juli der imot kan temperaturene komme opp i
35℃ i de lavtliggende områdene . Når høsten kommer pleier Tyskland å få en del regn og tordenvær,
og hagel er ikke uvanlig. Schwarzwald er Tysklands våteste område der det er normalt med 1000
mm regn per år, mens Elbedalen i Øst får mindre enn 500 mm per år. Den 12. Juni 1984 ble
Munchen rammet av et forferdelig hagel-vær som kostet byen 6 mrd kroner i ødeleggelser.
Historie
Tyskland som nasjonalstat oppstår først ved utropelsen av det tyske keiserrike 18. januar 1871 i
slottet Versailles i Frankrike, hvor den preussiske armé har sitt hovedkvarter etter at Frankrike tapte
den fransk-preussiske krig. Dette var i høyeste grad et resultatet av Otto von Bismarcks bestrebelser.
Det Tyske rike har røtter helt tilbake til år 900-1000, da Otto I ble kronet som keiser av paven i
Roma. I 1356 utstedte keiser Karl IV utnevnte han den gyldne bulle, som er en betegnelse på
dokumenter med gyllent segl, noe som varte frem til år 1806, da det tyske riket måtte bukke under i
kjølvannet av Napoleonskrigene.
Det var først i 1871 at det tyske rike ble proklamert, og det var kong Wilhelm I som ble utnevnt til
keiser. Det var i denne perioden at områder som ikke hadde vært en del av det tysk-romerske riket
ble innlemmet. Blant annet Schleswig, Øst- og Vest-Prøyssen og deler av Alsace og Lorraine som
idag er en del av Frankrike. Heller ikke denne gangen ble Østerrike en del av det tyske riket, etter at
de var en sterk konkurrent til å ta over ved Habsburgerne på 1500- tallet.
Etter Otto van Bismarcks innflytelsesrike suksess ble Willhelm II keiser i 1888. Tyskland som på
sin side stod sammen med Østerrike-Ungarn under den første verdenskrig kapitulerte høsten 1918,
og i følge Versailles-traktaten fikk de eneansvar for krigens utfall og den slo fast at store
landområder gikk tapt, i tillegg til å måtte betale krigsreparasjonene til seierherrene. Pga politisk
uenighet med Ententemaktene, med Storbritannia, Frankrike og Russland i front, måtte Willhelm
abdisere 9. November 1918. I perioden som fulgte var det mye politisk og sosial uro i landet, og
etter vedtaket som bygde på den demokratiske forfatning i Weimar i August 1919, falt samfunnet
sakte men sikkert fra hverandre. Kuppforsøk og drap med et politisk motiv ble brått en del av
hverdagen. I tillegg kom hyperinflasjon og massearbeidsløshet, og det var under slike forhold at de
politiske ekstremistene kunne blomstre opp. Det var ved valget i 1933 at det høyre-ekstremistiske
partiet NSDAP kom til makten med Adolf Hitler som øverst leder. Dette var starten på en lang og
målrettet omveltning av et skakk kjørt Tyskland.
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP) hadde et program og en ideologi mot
antisemittisme, nasjonalisme, med en avvisning av demokratiet og et sterkt hat mot kommunismen.
Hitler var ikke sein med å opprette konsentrasjonsleir for de som gjorde politisk motstand, og i
begynnelsen gikk det verst ut over fagforeningsfolk, kommunister, sosialdemokrater og spesielt
jøder ble forfulgt. Det var SS og SA som stod for terroren i partiet. SS var opprinnelig en bevæpnet
tropp som hadde i oppgave å beskytte Adolf Hitler, men som rask ble en egen avdeling ledet av
Heinrich Himmler. Foruten å beskytte ledende partifolk fikk de etterhvert oppgaven ¨å overvåke
andre partier, og da Himmler ble innenriksminister i 1936, førte dette i praksis til at det tyske
politiske politi ble underordnet SS (Sipo).
Andre verdenskrig
Etter at Nürnberglovene ble vedtatt i 1935 ble jødenes borgerrett tilsidesatt, og siden ble
jødeforfølgelsene opptrappet. Det endte med at Tyskland gikk til angrep på Polen, noe som utløste
den andre verdenskrig, som er den blodigste krigen i historien. På sammen måte som den første
verdenskrig var det en verdensomspennende krig som ble utkjempet på bakken, på sjøen og i luften.
Allerede etter det første året hadde de, med hjelp fra det fascistiske Italia, overtatt store deler av
Europa, inkludert Norge. Året etter i 1941 invaderte tyskerne Sovjetunionen, noe som kostet
tyskerne dyrt, men sovjeterne dyrere. De millioner av mennesker som døde på sovjetisk jord døde
ikke nødvendigvis i kamp, men av sult, utmattelse og kulde. Japan kom etterhvert med i kampen og
opprettet en allianse med Tyskland og Italia, kalt Aksemaktene. Så langt var det bare Storbritannia
(England) som stod imot.
Amerikanerne hadde kun vært tilskuere så langt, men ble dratt inn i kampen da marinebasen Pearl
Harbor ble bombet på Hawaii i 1941.
I Europa ble nazistene slått Mai 1945, og i August samme år overgav Japan seg. Krigens resultat var
et Europa i ruiner og hvor 45 millioner mennesker døde. Dette fostret opp to nye ”supermakter” –
Sovjetunionen og USA – og disse begynte å dominere verdenspolitikken.
Etterkrigstiden
Etter at nederlaget i 1945 var et faktum, ble tyskland delt mellom fire okkupasjonsmakter, USA,
Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Grensene i øst, mot Tsjekkia og Polen ble korrigert i
henhold til Potsdamavtalen, som er en felles intensjonserklæring fra seiersmaktene etter den andre
verdenskrigen, men den har ikke status som en folkerettslig bindende avtale. Også internt i landet
ble det splittelser, og i 1949 ble Vest-Tyskland opprettet. Landet bestod av de delene som hadde
vært okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike. På høsten samme år ble DDR (Deutsche
demokratische Republik) som i årene 1949-1990 var det offisielle navnet på den østlige delen av det
delte Tyskland, opprettet som en selvstendig stat.
Berlinmuren og dets fall
Grensen mellom disse statene ble holdt under strengt oppsyn spesielt fra desember 1946. Stømmen
av flyktninger var hele tiden økende, og det eskalerte på rundt 1960 da det gikk rykter om at DDR
ville stenge grensene for all trafikk. Etterhvert ble piggtråd gjerdet satt opp sammen med
kontrollposter og alarmer, og betongblokker ble plassert strategisk som endte opp med en 45,1 km
lang mur i august 1961. Alt dette for å forhindre fraflytting fra DDR (Øst-Tyskland) og over til vestBerlin, noe som kunne føre til frihet fra det sovjetiske styret i DDR. I løpet av det året før murene
ble satt opp, flyktet 330 000 mennesker og de fleste av disse menneskene var unge under 25 år, hvor
60% var i arbeid. Helt ifra DDRs stats-begynnelse i 1946 og frem til 1961 hadde i overkant av 2
600 000 mennesker flyktet fra DDR.
Fra 1961 og frem til murens fall 9 november 1989 hadde den krevd i alt 258 offer, hvorav 25 av
disse var grensesoldater. Tallet på disse er fortsatt usikkert siden styresmaktene hele tiden forsøkte å
hindre i at informasjon om disse dødsfallene skulle lekke ut til befolkningen, og dermed skape uro.
Murens fall kom som et resultat av at DDR-regimet var inne i en dyp krise høsten 1989. I tillegg
hadde staten en meget stor utenlandsgjeld og var dermed i store økonomiske vanskeligheter. Staten
hadde en såkalt Planøkonomi, noe som innebærer at det offentlige er eiere og har kontrollen på mye
eller all produksjon og omsetning som skjer i landet, og det var sovjeterne som hadde tatt med seg
dette fra kommunismen.
Muren ble åpnet med umiddelbar virkning og store deler av den ble revet ned, unntatt et lite stykke
som forsatt står igjen som et symbol på den gamle statens fall. Kort tid etter begynte arbeide med å
forene Øst- og Vest-Tyskland sammen igjen og å bygge opp landet som hadde lidd stor nød i
etterkrigstiden.
Tyskland som én nasjon
Sovjetunionen som i begynnelsen var imot et samlet Tyskland, gav sitt samtykke sommeren 1990
noe som igjen førte til at Tyskland fikk NATO-medlemskap. Dette var et viktig steg på veien, og
etter inngåelse av en sosial, økonomisk og monetær union ble begge parter i oktober 1990 enige om
en stats-avtale som gav grunnlag for en juridisk gjenforening.
Allerede i 1997 forhandler tyskland frem en avtale om medlemskap i en samlet union. I 2004 var
tyskland igjen et sentrum, både i EU med 10 nye nasjoner fra Øst-Europa, og i et geografisk
midtpunkt. Siden har Tyskland vært en stornasjon både økonomisk og som et industrielt lokomotiv.
Språket
Tysk er et språk som tales over store deler av Sentral-Europa, men også finner vi spor av det både i
Sør-Amerika og noen steder i Afrika. Tysk snakkes idag av ca 94 millioner mennesker, og er
hovedspråket i Tyskland, Sveits, Luxembourg, Østerrike, deler av Belgia og stedvis nord i Italia og
sørøst i Frankrike. 92 av disse millionene holder selvsagt til i Tyskland, Østerrike og Sveits.
Det er det mest talende i Europa etter Engelsk er Tysk. Det er et germansk språk som tilhører den
vest-germanske språkgruppen sammen med Nederlandsk, Frisisk og Engelsk. Sammen utgjør de
den indoeuropeiske språkgruppen.
Det tyske språket kan vi spore helt tilbake til 700-tallet, men hovedsakelig sett deler vi det inn i tre
forskjellig hovedgrupper i språkhistorien. Vi har Nyhøytysk (år 1450- ), middelhøytysk (år 10001450) og gammelhøytysk (år 700-1000).
I Tyskland finner vi også usedvanlig mange dialekter. I Nord-tyskland snakker de fleste høytysk,
men både i sør og i vest får befolkningen en utsatt for både Fransk og Nederlandsk. Dette kommer
av at grensene hele tiden var under endring under den andre verdenskrig, hvor befolkningen i andre
land ble tvunget til å lære seg tysk. Dialekter som Schwaben, Sveits og Øvre Alsace er alemanniske
dialekter. Sammen med bayersk, som vi også finner i Østerrike, utgjør disse den overtyske
dialektgruppen.
I Norge velger ca. 40% av ungdomsskole elevene Tysk som tilvalgsfag. Tyskland har blitt en
viktigere og viktigere nasjon på mange områder.
«Spansk og fransk er morsomt i ferien, men tysk er en fornuftig investering for fremtiden» (David V.
Krekling,2013)
Norske professorer mener at tysk er en investering for fremtiden med at jobbmulighetene ligger mer
tilrettelagt. Tyskland ligger på tredje plass når det gjelder eksport og handel. Det vil si at med et
voksende tyskland, vil også Norge vokse hvis kommunikasjon og samarbeid er tilstede.
Flagget og Våpenet
Det nåværende flaget ble innført offisielt i 1848, og var ment for å representere Det tyske forbund.
Det består av 3 form-identiske liggende striper, men med tre forskjellige farger. Svart øverst, rødt i
midten og gyllent gult nederst. Bismarck avskaffet flagget, men ble gjeninnført i 1949. Dette varte
helt frem til 1 oktober 1959, hvor både øst og vest hadde samme flagg. Det løste de ved å plassere
riksvåpenet sentralt i flagget til daværende Øst-Tyskland, dette for å skille de tyske statene. ØstTyskland endret litt på våpenet i sin tid ved å legge til en hammer og passer, som skulle symbolisere
vitenskap, arbeid og industri. Et bånd i nasjons farger ble også innlemmet rundt en kornaks.
Illustrasjonen til riksvåpenet kom til Tyskland fra Roma så sent som på 800-tallet med Kart den
store, men selve våpenet stammer fra 1100-tallet. Våpenet, som viser en svart ørn med et gult skjold
i bakgrunn og med rødt nebb og klør, ble altså brukt i 1919 og under Weimarrepublikken i 1871.
Under Hitler sin tid som rikskansler ble våpenet moderat brukt frem til det i 1949 ble brukt for
forbundsrepublikken.
Næringslivet
Tyskland som nasjon var som mange andre nasjoner ikke spesielt utvikler i forhold til England og
Frankrike, som gjennom århundrer hadde vært ledende på både krigføring, oppdagelser og slikt,
men handel og det å produsere og utvikle forbruksvarer, så er de idag verdensledende. Men del
politiske splittelsen mellom øst og vest i 1949 satte en stopper for videre utvikling. Det var en mørk
periode spesielt for den øst-Tyske staten, som lå under svært vanskelige kår økonomisk. Spesielt for
kull- og jernindustrien var det et tilbakefall. I 1990, da Tyskland igjen ble en samlet nasjon skjøt
industrien og teknologiutviklingen igjen fart for fullt. Det har resultert i at Tyskland idag er verdens
fjerde største industriland, etter Kina, USA og Japan. I Nord-Tyskland og Ruhr-området er det for
det meste jern og stål, maskinvarer, petroleums- og tekstilindustrien som råder. Leger syd er
elektronikk, motorkjøretøy, optikk og forbruksvarer av alle slag mest utbredt. Blant annet i
bilindustrien er Tyskland verdensledende med merker som BMW, Mercedes Benz, Audi, Opel,
Volkswagen, og Porsche. På elektronikkmarkedet er de også ledende med Bosch. Dette sysselsetter
rundt 42 millioner arbeidere over hele tyskland. Frem til 2002 var myntenheten DM (Deutche
Mark) frem til de fikk Euro. Dette skjedde ved at de i 1997 forhandlet frem en avtale som
innlemmet Tyskland.
De er også kjent for sine utallige bakerier , noe som gjenspeiler jordbruks-aktiviteten. Det de
produserer dekker nemlig 90% av forbruket, hvor omtrent 70% av jordbruksarealet er åker, 1 % går
til dyrkning av frukt og druer til blant annet vinproduksjon.
Samfunnet
Befolkningmønsteret i Tyskland er geografisk sett ganske store. Det område med den største
befolkningstettheten ligger sentralt i landet. Her ligger det et belte av byer som var knyttet opp mot
det gamle industrisamfunnet, og som blir kalt Ruhr-området. Til sammen består dette belte av 17,8
millioner mennesker. Blant disse er byen Dortmund den største med sine neste 600 000 innbyggere.
Lenger syd finner vi Bayern-området som er et mye tynnere befolket område, men det er også
Tyskland største delstat med hele 12 millioner innbyggere. Velstanden er også bedre i Syd-
Tyskland, noe pga den teknologiske utviklingen som landsdelen står for, som igjen genererer
arbeidsplasser og en mer forutsigbar økonomi. Etter snart 25 år under en samlet nasjon er det forsatt
dype spor etter stats-splittelsen fra 50-90-tallet. Arbeidsledigheten er større en ellers i landet og
lønningene er lavere.
Religion
Om lag 75% av det tyske folk tilhører en religion, og fleste parten av disse (90%) er kristne.
Fordelingen mellom de katolske og protestantiske er omtrentlig det samme 50/50, hvor NordTyskland har et flertall protestanter og Sør-Tyskland har et flertall katolikker. Jødene utgjør om lag
100 000 som er i overkant av 1% av befolkningen. Muslimene teller 3,7%.
Idrett
Gjennom mange titalls år har det vært briljerende og enestående idrettrepresentanter for Tyskland.
Tyskland er et allsidig land innenfor sport og idrett og kan arrangere både vinter- og
sommerarrangementer. Fotball er nasjonalsporten og toppnivået kalles Bundesliga. Både Bayern
Munchen og Borossia Dortmund hevder seg i toppen i verden. I 2013 møttes nettopp disse lagene
hverandre i finalen i Champions League, hvor Bayern Munchen gikk av med seieren.
På det kvinnelige landslaget har de dominert fotballen de siste årene, med VM-gull i 2003, og de
utklasser konkurrentene med seks av 7 mulige EM-gull fra 1989-2005.
Formel-1 føreren Michael Schumacher kommer også fra Tyskland og la karrieren på hylla i 2005
med 7 verdensmester-titler.
Også i tennis har de hatt en stor profil, Steffi Graf. Hun har blitt regnet som Tysklands beste
idrettsutøver gjennom tidene med sine 22 Grand-Slam titler.
Vinteridretten står høyt hos tyskerne som har arrangert OL hele tre ganger. Første gang var
sommerlekene i Berlin i 1936 og i Munchen i 1972. De arrangerte også vinterlekene i GarmischPartenkirchen 1936.
Kultur
Tyskland er og har gjennom lange tide vært Europas kulturhovedstad. Da nasjonalfølelsen vokste
frem på 1800-tallet hadde kulturen en viktig rolle, og måten den inspirerte folket på den tiden. Det
var nettopp i denne perioden at man så fruktene av musikere som Johann Sebastian Bach. Landet
har idag over 130 symfoniorkestre, 300 teatersaler. Overraskende nok har de ikke en egen
kulturminister, men det utnevnes en person som har ansvaret for landet kulturpolitikk.
Kilder
David V. Krekling. (2013.20.11). Økonomiprofessor: – Mitt karriereråd til ungdommen er å ære seg tysk. nrk.
Hentet fra [http://www.nrk.no/norge/professor_-_-ungdom-bor-laere-tysk-1.11367620]
Tyskland. (2014). Stor Norske leksikon. Hentet fra [http://snl.no/Tyskland]
Tysklands flagg og våpen. (2013). Stor Norske leksikon. Hentet fra [http://snl.no/Tysklands_flagg_og_v
%C3%A5pen]
DDR. (2012). Nstore Norske Leksikon. Hentet fra [http://snl.no/DDR]
Berlinmuren. (2012). Store Norske Leksikon. Hentet fra [http://snl.no/Berlinmuren]
Tysk. (2009). Store Norske Leksikon. Hentet fra [http://snl.no/tysk]
http://snl.no/Tysklands_flagg_og_v%C3%A5pen
http://snl.no/Idrett_i_Tyskland