1. No category

Hvorfor har læreren så liten kontroll på
ringfingeren?
Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal,
Oppland)
Årets nysgjerrigper 2015
Ansvarlig veileder:
Birgitta Eraker
Antall deltagere (elever): 4
Innlevert dato: 28.04.2015
Deltagere:
Ingebjørg H., Karoline M., Martin D., Andreas R.
2
Dette lurer jeg på
Hvorfor har læreren så liten kontroll på ringfingeren?
Hvorfor er det slik
Hypotese 1: Senene eller muskelene rundt ikke er lange nokk og da blir de andre
fingerene med når en beveger fingerene.
Hypotese 2: Når vi utviklet oss har vi ikke trengnt ringfingeren til noe spesielt ,så
da er den ikke så tøyelig .
Hypoteser 3: Hun har trent for lite .
Hypotese 4: Hun har arvet fra sin mor.
Hypotyese 5: Nervene fungerer ikke så godt .
Hypotese 6: Det kommer an på temperaturen
Legg en plan
Plan hypotese 1: Intervju
Plan hypotese 2: Undersøkelse
Plan hypotese 3: Intervju
Plan hypotese 4
Plan Hypotese 5
Plan hypotese 6
Ut å hente opplysninger
Hypotese 2 diagram
Hypotese 3.
Hypotese 4
Hypotese 5
Dette har jeg funnet ut
Hypotese 1. delvis riktig
Hypotese 2. Riktig
Hypotese 3. Riktig
Hypotese 4. Usikkert
Hypotese 5. Kanskje
Hypotese 6: delvis riktig
Fortell til andre
Nysgjerrigper
3
Dette lurer jeg på
Hvorfor har læreren så liten kontroll på ringfingeren?
Lærer Birgitta spiller kornett og hun har oppdaget at 3.finger, dvs ringfingeren ikke har
samme bevegelighet som de andre fingrene. Den er heller ikke så lett å styre med bare
viljen, spes ikke i fart! Hun vil gjerne at vi skal finne ut hvorfor, og om det er noe som kan
gjøres for å bedre dette.
Birgitta skulle spille i NM i brass i Bergen 7.januar og fikk ikke til takt nummer 50 og 62 på
Portrait of city. Hun øvde og øvdem, kanskje 15 min hver dag i 2 måneder men greide det
ikke.
4
Hvorfor er det slik
Hypotese 1: Senene eller muskelene rundt ikke er lange
nokk og da blir de andre fingerene med når en beveger
fingerene.
Vi tror at senene eller muskelene rundt ikke er lange nokk og da blir de andre fingerene
med når en beveger fingerene.
Fordi når vi bøyer fingeren så blir de andre dratt med.
Hypotese 2: Når vi utviklet oss har vi ikke trengnt
ringfingeren til noe spesielt ,så da er den ikke så
tøyelig .
Vi tror når vi utviklet oss har vi ikke trengnt ringfingeren til noe spesielt ,så da er den ikke
så tøyelig.
Det eneset vi har trengt 3. 4. 5. finger til er å gripe, mens 1. og 2. finger trenger vi mer
bøylige.
Hypoteser 3: Hun har trent for lite .
Vi tror man kan trene opp 3. fingeren.
Men for de som bruker veldig mye fingerene når de var små tror vi at de har bedre
kontroll med å ta den opp å ned like fort som de andre fingerene.
Hypotese 4: Hun har arvet fra sin mor.
Vi tror hun har arvet gener fra sin mor, og at denne egenskapen har gått i arv fra mor til
datter.
Hypotyese 5: Nervene fungerer ikke så godt .
Birgitta (Naturfaglæreren vår) har lagt merke til at ringfingeren ikke går like fort ned som
hjernen vill når hun spiller kornett.
Vi tror at nervene til ringfingeren ikke fungerer så godt så singnalene fra hjernen kommer
ikke like fort fram.
Hypotese 6: Det kommer an på temperaturen
Vi tror at musklene i hendene blir kalde og da blir bevegelsen langsommere
5
Legg en plan for undersøkelsen
Plan hypotese 1: Intervju
Intervjue Paal Sneve (Fysoterapaut) på Valdres fysoterapaut kl 12:00 5/2 2015.
Intervjue Kari Ødergård Hommedal (Kiropraktor) på Valdrestreningssenter kl 12:00
9/2 2015
Søke på Internett
Plan hypotese 2: Undersøkelse
Gå til 3ABC og 5ABC og ta en undersøkelse. Lage skjema med kjønn, alder, spiller
insrument (hva?), hvor lenge og hvor langt for man den opp 4/1 2015.
Plan hypotese 3: Intervju
Intervjue Birgitta (Naturfagslærer) om hvor mye hun har trent fingeren.
Plan hypotese 4
Spørre familien til Birgitta (Mor, søsken, tanter, onkler, osv...) om de har samme
probleme med fingeren.
Plan Hypotese 5
Sende e-post til noen nevrologer vi finner på internett eller noen som jobbe på universitet
og forsker på sånt.
Plan hypotese 6
Her vil vi spørre Birgitta om hun har merket noe forskjell når hun har vært kald på
fingerene eller varm.
Vi kan også gjøre forsøk med spilling ute og inne. Hvis vi har tid
6
Ut for å hente opplysninger
Paal Sneve - Manuell terapeut.
Utdanning:
• Utdannet som fysioterapeut ved høgskolen i Oslo i -92
• Veiledningspedagogikk høgskolen i Gjøvik -99
• Bevegelsesvitenskap høgskolen i Trondheim -04
• Klinisk mastergrad i manuellterapi fra Universitetet i Bergen -06.
Arbeidserfaring
Hovedsakelig jobbet innen privat praksis med ulike typer muskelskjelettplager siden-92.
Intervju med Paal Sneve
Ingebjørg leser opp alle hypotesen og vi begynner å snakke om hypotese 1.
Paal: Så jeg tror ikke det er bare det at de ikke er lange nokk men fordi det er en muskel
som gir fire sener ut, det er samme muskel. Hvis jeg skal skall bøye den sånn, (han viser
oss at han bøyer fingeren ned og forklarer) vill allikevel de andre senene bevege seg.
Muskelen den drar seg sammen, så er det fire sener som går til disse fingrene.
Ingebjørg: Så det er egentlig en samme sene som som går til hver sin finger?
Paal: Ja, så hvis jeg ikke skal bevege de andre fingrene så må jeg stramme senene på
andre siden får og holde igjen. Det fins sånne nerve sykdommer som gjør at musklene på
andre siden ikke vill virke så da blir hånda sånn. Den blir helt bøyd. Jeg tror det er sånn at
det er litt vanskelig å styre hver enkelt finger fordi det er en muskel som gir sene til disse
fire. Men så er unntaket tommelen for den har sine egne sener, helt, den kan bevege seg
veldig bra. Så er det delvis sånn til pekefingeren fordi den ene muskelen som gir disse
fire senene ut den deler seg tidlig, sånn den går fort til pekefingeren. Men hypotese 1 er
vel mer det at senene henger sammen, med en muskel, også må de motsatte musklene
må bremse akkurat de to fingrene. Så da kan det jo komme til Hypotese 3 at nervene ikke
er godt nokk trent opp. Det kan jo kanskje være mulig å trene opp sånn delvis.
Intervju Kari Ødegård Hommedal
Hun ville ikke si hvor gammel hun var
kiropraktor
spørsmål: hvorfor kan vi ikke løfte ringefingeren like høyt som de andre fingrene?
7
svar: Pekefingeren og lillefingeren har to muskler isteden for de andre som bare har en
muskel.
Derfor har du bedre kontroll på pekefingeren og lillefingeren.
Hvorfor vi har bedre kontroll på langfingeren er fordi den er lengere enn de andre.
Når alt er større blir det lengere på en måte.
du får mer bevegelse inn i en ting når det er større.
Alle har en felles muskel.
Vi fikk 3 ark av Kari, men de var på engelsk med latinske navn på musklene. Vi prøvde å
oversette det, men ingenting av det ga noe mening.
Hypotese 2 diagram
Når vi skulle måle fingerene så gjorde vi en feil når vi målte så tok vi å det fra bordet og
til negelen, men vi skulle egentilg måle fra borde til undersiden av fingeren. men vi har
målt alle fingerene likt så det blir heldig vis ikke forskjell på undersøkelsen.
Hypotese 3.
Birgitta sier selv att hun ikke har trent fingeren så mye som liten og tror det kanskje kan
være en årsak til at hun har dårligere kontroll.
Birgitta sa at ho ikke hadde spilt så mye med fingeren fort, som liten. Intervju med
Birgitta: Jeg spilte kornett i 7. og 8.klasse, men det var bare enkle ting. Ca. 30 år senere
begynte jeg å spille igjen i Aurdal musikkorps, men øvde ikke særlig mye der. Etter det
begynte jeg på Fagernes musikkorps, først på 3. kornett. Da begynte jeg å øve mye mer,
men notene på 3.kornettstemmer er ofte ikke så veldig mange løp. De 3. siste årene har
jeg spit som solokornett, og da spiller jeg masse rask musikk , mange løp opp og ned,og
det er det jeg sliter med.
Vi fant dette på nettet om å trene ringfingeren...
http://www.topacific.com/hvordan-lage-my-ring-finger-stronger/
Ha sterke fingre kan være forskjellen mellom god i en viss aktivitet og gi en middelmådig
ytelse. Enten du øve kampsport, nyte fjellklatring eller spille et instrument som piano,
klarinett eller gitar, er finger styrke avgjørende for din suksess og frIgang. Den
ringfingeren er en av de svakere fingre av hånden. Å optimalisere bruken av denne
8
finger, må trene finger selv, hånd muskler og underarm muskler.
Bruksanvisning
1
Bruk en individuell finger treningsapparat for å styrke ringfingeren. En finger mosjonist gir
motstand når du trykker ned på den med fingrene. Plasser fingrene over de utpekte finger
pads. Trykk ned på puten med ringfingeren. Hold den nede i to sekunder før du slipper
den. Gjenta trykkende bevegelse i 1 minutt før hvile fingeren. Gradvis øke lengden på
tide at du trener ringfingeren.
2
Utføre underarm krøller å styrke fingrene, inkludert ringfingeren. Sitte i en solid stol. Hold
en lys manual i neven på høyre hånd. Bøye seg frIover for å plassere din høyre albue på
høyre kne. Åpne din hånd og rulle dumbbell ned til tuppen av fingrene. Lukke hånden
tilbake opp å holde manual i neven igjen. Gjenta dette underarm trening i 1 minutt før du
bytter hender. Gradvis forlenge treningstiden som du blir sterkere, og øke vekten.
3
KlI en tennisball eller gummiball å styrke ringfingeren. Hold en tennisball i hånden. Klem
ringfingeren inn ballen. Hold spenningen i 2 sekunder før du slipper den. Gjenta øvelsen i
1 minutt før du bytter hender. Som du blir sterkere, forlenge varigheten av øvelsen, eller
hvile i 1 minutt før du legger et annet sett.
4
Utføre vegg pushups på fingrene. Stå omtrent en fot bort fra en vegg. Plasser
fingertuppene skulder-bredde på veggen. Bøy albuene og diagonalt lene inn i veggen
som om du gjør en pushup. Presse deg selv bort fra veggen med fingrene. Som du blir
sterkere, kan du bruke mindre fingre og fokusere på å bruke ringfingeren. Når du er sterk
nok, utføre øvelsen på gulvet.
Hypotese 4
Vi sendte en melding til moren til Birgitta om hun også problem med ringfingeren, men
fikk dessverre ikke bra nokk svar.
Vi spurte henne om hun kunne gjøre det samme som de på undersøkelsen hadde gjort, å
9
ta hånden på borde og se hvor langt ho fikk opp alle fingrene. Men hun var i Syden og
hadde ikke noe måle bånd så ho fikk ikke målt nøyaktig hvor langt ringfingeren gikk opp.
Men hun sa hun slet litt med og ta den opp, hun også.
Hypotese 5
Vi sendte en e-post til noen nevrologer og de svarte...
Hei,
Takk for mail!
Spennende spørsmål dere tar opp! Dr. Slapø mener at det nok har med
evolusjon/menneskets utvikling å gjøre. Dessverre har han ikke anledning til å gå
nærmere inn på dette da vi har fulle dager med pasienter.
Lykke til med prosjektet!
Med vennlig hilsen
OSLO NEVROKLINIKK
Siri Heimdal
helsesekretær
Hei. Dette er virkelig litt mystisk, og noe for nysgjerrigperer! Det er ikke godt å vite
sikkert hvorfor akkurat ringfingeren virker dårligere enn de andre fingrene, men jeg
kan jo tenke høyt sammen med dere: At det skulle være noe galt med hjernen, som
jo kontrollerer fingerbevegelsene våre, er lite sannsynlig. Da ville det nok neppe
bare vært en finger som oppførte seg dårlig. Hvis det skulle være en nerve til
fingermuskelen som er årsaken, er det også lite sannsynlig at det bare skulle
gjelde den fingeren - det samme gjelder at det skulle være noe galt med
musklene.de fleste musklene til fingrene virker ikke bare på en finger. Jeg tror det
mest sannsynlige er at bevegelsen hImes av noe slikt som knuter på senene som
beveger fingrer. På håndflatsiden går senen til fingerende i ganske trange kanaler
som holder dem på plass. Hvis senene får "knuter" på seg, hemmer bevegelsen. Da
kjenner man riktignok ofte at noe glipper ved bevegelsen - og det kan gjøre noe
vondt. En siste mulighet jeg kan tenke på er at hun har hatt en skade slik at ytterste
del av senen på oversiden (strekkesiden) av fingeren er røket, da får man
problemer med å presse fingertuppen mot for eksempel en ventil. Men en slik
skade ville vell hun vist om...
Det er vanskelig å være mer bestemt uten å ha undersøkt saken nærmere. Kanskje
det finnes andre muligheter jeg ikke kommer på.
Lykke til videre!
10
Vennlig hilsen
• Per Brodal
Institutt for medisinske basalfag
Boks 1105 Blindern
Mob. 93266956
Hei
Fint svar fra professor Brodal! Enda en forklaring, som vi nevrologer av og til ser
bla hos musikere, er "writer's/ musician's cramp". Derfor kan det være lurt å be om
henvisning fra fastlegen til den lokale nevrologiske poliklinikken, om man ønsker å
vurdere andre behandlingsmuligheter for dette.
Vennlig hilsen
Hanne Flinstad Harbo
Professor,overlege
11
Dette har jeg funnet ut
Hypotese 1. delvis riktig
Hypotese 1.
Pekefingeren og lillefingeren har to muskler isteden for de andre som bare har en muskel.
Derfor har du bedre kontroll på pekefingeren og lillefingeren.
ringfingeren følger oftest med de andre. Vanskelig å styre bare denne fingeren uavhengig
av de andre.
Birgitta sier at før hadde hun lillefingeren fast i en krok. Men dette har hun sluttet med
fordi det ble vanskelig å spille forte toner med ringfingeren. Den hengte seg liksom opp i
lillefingeren og når den var fast i kroken ville ikke ringfingeren komme skikkelig opp. Nå
har hun lillefingeren løs. Den går opp og ned og følger bevegelsen til ringfinger.
Vi hørte om en mann som er veldig flink til å spille althorn. Han brekte ringfingeren og
måtte operere. Når han skulle spille igjen etterpå, virket fingeren mye bedre!
Hypotese 2. Riktig
Hypotese 2. er riktig, fordi når vi tok undersøkelsen så vi at alle hadde litt problemer med
ringfingeren. Paal og Kari sa også at det er veldig sansynlig at det er sant.
Hypotese 3. Riktig
Hypotese 3 er riktig. Vi har funnet på nettet om at man kan trene ringfingeren med en
stressball. Vi har ikke direkte gjort noe forsøk eller forskning men tror det er mulig å
trene den opp. Birgitta startet ikke tidlig nok og hun fikk ikke skikkelig opplæring da. Paal
sa at det er noe som heter den motorisk gullalder, det gjelder å gjøre masse forskjellige
idretter og andre fysiske ting. Den motoriske gullalderen er ca. fra 10-14 år.
Hypotese 4. Usikkert
Hypotese 4 er vi veldig usikre på, fordi vi har ikke fått gjort noen undersøkelser på
hypotesen. Vi sendte en melding til moren til Birgitta, men fikk desverre ikke et ordentelig
svar. Men Paal sa at det de kan være mulig at det er arvelig.
Hypotese 5. Kanskje
På hypotese 5. er kanskje riktig, men vi vet det ikke helt sikkert. Med de svarene vi fikk av
de 2 forskeren og nevrologen kan vi ikke si noe helt konkret. Det med musiker krampe er
lite sannsynlig, fordi Birgitta er ikke yrkesmusiker og hun har ikke øvd nok til at det kan
være en mulighet. Professor Brodal sitt svar tror vi ikke er riktig fordi Birgitta vet at hun
12
ikke har noen knute på senene og det er lite sannsynlig at nesten alle har knute.
Hypotese 6: delvis riktig
Birgitta sier at det hjelper ofte med en varm dusj før øving. Da blir musklene varme og det
er lettere å styre både fingre og musklene i ansiktet ( få til fine toner)
Hvis hun må spille ute, for eksempel på 17.mai og rakfiskfestivalen i november da er det
vanskelig å få fin lyd og kaldt å holde kornetten og vanskelig å styre ALLE fingrene. Det
hjelper med hansker men da blir trykking unøyaktig kanskje.
Vi kunne ha gjort forsøk her, men hadde ikke mer tid
13
Fortell til andre
Nysgjerrigper
Vi vil sende forskningen vår til Nysgjerrigper så andre barn kanskje kan lese det og hvis vi
er heldige så kan ekte forskere se på rapporten vår og forkse enda mer på spørsmålet
vårt.
Råd til lærer Birgitta: at det hjelper å øve! Må bare øve mer og mer. Hun kan også øve
med stressball.
14
Vedlegg
Vedlegg på Internett
ponkt diagram over hvor høyt man kan løfte fingeren
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2370_20150217104658.xlsx
Microsoft World laget av karoline diagtamme for undersøkelsen
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2370_20150217124903.docx
2 eposter fra Universitetet i Oslo
http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2370_20150220141115.docx
15