Prosjektbeskrivelse - Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
Med nytt blikk på joik Utarbeidet av: Filmregissør Ellen – musikk for elever med samisk som Astri Lundby i samarbeid med Nasjonalt førstespråk -samisk læreplan. senter for kunst og kultur i opplæringen. En stor takk til Karen Anne Buljo for gjennomgang av opplegget - og for gode innspill. TITTEL Opplegget tar utgangspunkt i dokumentarfilmen Joikefeber (regi: Ellen-Astri Lundby) og musikkvideoen Tim Tam Tam som inngår i filmen. Filmen handler om sangeren og skoleeleven Ylva fra Oslo som ønsker å «Med nytt blikk på joik – Samisk lære seg å joike på tradisjonelt vis, men i undervisningsopplegg basert på musikkvideoen Tim Tam Tam går hun dokumentaren Joikefeber” sine egne veier og lager en ny versjon av en gammel joik ved å kombinere den BAKGRUNN Med nytt blikk på joik er et nyskapende undervisningsopplegg innenfor temaene samisk identitet, kultur og historie i nåtid og fortid. Opplegget kan anvendes på ungdomsskole og på videregående skole i fagene levende kulturarv (valgfag ungdomsskole), sal og scene (valgfag ungdomsskole), norsk, historie, samfunnsfag, musikk, RLE, kunst og handverk, musikk/dans og drama og med moderne popmusikk. Mens Joikefeber er en personlig fortelling om hvordan joik oppstår og blir til og hvordan man gjør det – gir undervisningsopplegget med musikkvideoen Tim Tam Tam et innblikk i hvordan man kan ta en gammel joik og aktualisere den for vår tid. Eller sagt med andre ord: Hvordan skape en levende kulturarv? medieproduksjon. Opplegget er også Joik er ofte forbundet med melodier fra tilrettelagt for norsk, samfunnsfag og det innlandssamiske området. Men 1 Med nytt blikk på joik joiken som ligger til grunn for Magrethe Oskal), nye versjoner av musikkvideoen Tim Tam Tam er en joikene, film og musikkvideo. sjøsamisk personjoik som tilhørte Karen Nilsen (f.1855) fra Snefjord, Måsøy kommune. I joiken sies det at Karen en gang var forelsket i en gutt fra reindrifta, men hun slo opp med ham. Etterpå angrer hun seg og tenker på hvor fint hun kunne hatt det, hvis hun hadde valgt Johan Mikkel til kjæreste. Filmskaper Ellen-Astri Lundby ble kjent med Snefjord-joikene da hun arbeidet med den personlige dokumentarfilmen Min mors hemmelighet (2009). Filmen handler om regissøren som oppdager at hennes mor skjulte deres samiske bakgrunn hele livet. I Joikefeber tar regissørens datter Ylva Soriano Lundby Etterkommere av Karen Nilsen har klart den samiske arven tilbake. Når Ylva å bevare joiken frem til i dag – så den er begynner på musikklinja på sikkert mer enn 135 år gammel. Men videregående skole i Oslo vil hun ha joik hadde det ikke vært for musikkforsker på pensum, men siden skolen ikke har Ola Graff ved Universitetet i Tromsø, så noen lærere som kan joike og undervise hadde nok joiken gått i glemmeboka i faget, må hun gjøre det på fritiden. De med Gjertrud Matheussen (f. 1920). Hun neste skoleferiene drar hun til Troms og er den siste gjenlevende som husker Finnmark for å lære seg og joike - og joiken og er barnebarnet til Karen med et filmteam på slep. Filmen følger Nilsen. henne over tre år. Ola Graff la ned et stort forskningsarbeid i Snefjord som resulterte i boka og doktorgradsarbeidet Om kjæresten min vil jeg joike (2004) der han dokumenterer en helt særegen sjøsamisk joiketradisjon. Han intervjuet lokalbefolkningen og tok opp det som de eldre husket av de gamle joikene på lydbånd. Dette materialet har igjen MÅLSETTING inspirert samiske kunstnere til å lage Kunnskapsdepartementet og både samisk gjøglerteater (Sara Diehtosiida (Det samiske vitenskapsbygget i Kautokeino) har 2 Med nytt blikk på joik etablert en ordning som heter kunne for eksempel joike villreinen dit «Ofelaččat/veivisere”. Dette er fire de ville ha den. Joik ble brukt til å ungdommer som reiser rundt i landet og formidle kunnskap om samefolkets underviser andre unge mennesker om historie og identitet, og den virket som samisk kunst og kultur. Til tross for et hemmelig språk for de innvidde. tiltak som dette er samisk kunst og kultur generelt sett lite kjent i Norge, og selv om joik har fått et oppsving i senere tid, er det fortsatt en del myter og misforståelser rundt joik. En av disse mytene er at man ikke kan joike i kirka. Det er flere steder hvor det er forbudt med joik i kirka, men det finnes også steder i Sápmi (den kulturelle regionen tradisjonelt bebodd av samer) hvor man joiker Gud. I Jokkmokk joiket for eksempel presten inn til nattverden. I visse områder i Sapmi var det lenge forbudt å joike på offentlige plasser. Joik var for eksempel forbudt i grunnskolene i Kautokeino helt fram til slutten av 80tallet, og det har senere også både blitt diskutert om det skal være lov med joik på pub og på offentlig sted uten polititillatelse. (Kent Valio, Nrk Sapmi: http://www.nrk.no/ytring/der-joik-ersynd-1.11305817) I Kautokeino fikk et utested en egen joikebod for ikke å forstyrre andre gjester som ikke tolererte joik. I dag brukes og formidles joik i mer varierte sammenhenger, noe som gjør at den når ut til et bredere publikum og på denne måten blir mer tilgjengelig også for folk uten samisk tilknytning. Da svensk-colombianske Jon Henrik Fjällgren, oppvokst i en samisk familie, brakte joiken til topps i svenske Talenter - var ikke et øye tørt på dommerbenken. Ei heller i salen. Målsettingen med undervisningsopplegget Nytt blikk på joik er å gi lærere en mulighet til å belyse temaene samisk identitet, kultur og historie i fortid og nåtid overfor sine elever. Joik er levende kulturarv og som filmen og opplegget viser er den ikke statisk, men like mye i endring som resten av samfunnet vi lever i. Gjennom ulike oppgaver og støttemateriell vil elevene kunne fordype seg i temaene som er beskrevet. Opplegget er ment for ungdomsskole og for videregående skole innenfor en rekke fag. I gamle tider kunne joik være noe man tydde til i krisesituasjoner. En sjaman 3 Med nytt blikk på joik og til bruk i planleggingen av undervisningen. Prosjektbeskrivelsen inneholder: Bakgrunn, målsetting og plan for gjennomføring av prosjektet, samt fordypningsoppgaver. Støttemateriell: OMFANG Undervisningsopplegget (utenom joik”: Se vedlegg 1. filmvisningen av Joikefeber), kan ta fra 1 - 4 skoletimer. Det gis også mulighet til å Informasjonstekst ”Om Karens Informasjonstekst jobbe med opplegget som et ”Bakgrunnsinformasjon om joik”: prosjektarbeid over flere dager. Se Se vedlegg 2. punktet om fordypningsoppgaver. Ark med oversikt over linker. Se vedlegg 3. RESSURSER OG STØTTEMATERIELL - ”Joikefeber” - I tilknytning til filmen, musikkvideoen og oppgavene som følger dette Link til trailer for filmen: Link til musikkvideoen: ”Tim Tam Tam” - Link til tre gamle lydopptak undervisningsopplegget, er det av joiken til Karen Nilsen, utarbeidet digitale tekster og annet (med tillatelse fra Ola fordypningsmateriale for både lærere og Graff/Tromsø Museum) elever. Andre hjelpemidler er linker til - Link til 6 musikkvideoer fra lydopptak av joiker, musikkvideoer og et Snefjord som blant annet eksklusivt video-intervju med filmens inneholder en karaoke-tekstet hovedkarakter Ylva. musikkvideo med joiken til Karen Nilsen, fremført av Her er en oversikt over hjelpemidler og Elisabeth Misvær(vokal) og støttemateriell til bruk i undervisningen Andrej Stepanov (akkordion) 4 Med nytt blikk på joik - Link til intervju med Ylva Anne Buljo ISBN 041887 Soriano Lundby som forteller 006221 om arbeidet med Tim Tam - Tam CD og sangbok som passer i barnehage og som læremiddel Dokumentarfilmen ”Joikefeber”. i skolen: “Suga, suga, su” Kan bestilles via Sangbok, Elisabeth Utsi Gaup. [email protected] Her kan Isbn: 82 9062-507-3 og CD man også bestille dokumentar- med artister: filmen «Min mors hemmelighet» Utsi/Blind/Vardagsgruppen som det refereres til. isbn: 978 82 90625 721. Linker til - Frode Fjellheim: «Med joik fordypningsmateriale om joik som utgangspunkt», en og samiske tema (Et utvalg): lærebok i musikk – med - En nettutstilling om Samisk joik som utgangspunkt. Du tro & Mytologi, Varanger lærer her å joike, men du museum: lærer også noter, musikkteori, http://www.saivu.com/web/i komponering, arrangering, ndex.php?sladja=77&vuolitsla stemmebruk og mye mer. Alt dja=130&giella1=nor med joik som utgangspunkt. Joikeside for barn med ulike Boka henvender seg til alle ressurser: www.cujaju Senter som har lyst til å lære noe om for nordlige folk. musikk. Det følger med en CD Artikkel fra NRK, bl.a om med eksempler, komp og ungdom som er redd for å lage oppgaver. Boka inneholder en nye personjoiker fordi de er del tilleggsstoff som også gjør redd for at de plagierer allerede den anvendelig i ikke-samiske - - eksisterende joikemateriale. http://www.nrk.no/sapmi/joike re-redd-for-plagiering1.7917995 - CD: “Ábifruvvá/havfrua. Mearrasámi luođit mánáide/ områder, samt i andre skoleslag (folkehøgskoler, musikklinjer v/videregående skoler m. fl.) Bok fås gratis ved henvendelse til Sametinget, kan lånes på Sjøsamisk joik for barn” Karen 5 Med nytt blikk på joik biblioteket eller ved å - Solbakk, John Trygve, red.: kontakte www.vuelie.no Samene: en håndbok, 2004 (1. CD: «Juoiggas», Johan Sara jr. utg. 1990), og Mikkel Sara. Et interaktivt - Jensen, Hege & Buljo, Karen og metodisk læremiddel i det Anne: På vei til de åtte å bruke joikestemmen. ISBN årstiders land, 2014. 978 -82-92649-12-1. For - - - Hylland Eriksen, Thomas: voksne/ ungdom. Små steder store spørsmål. «Šuoŋaid šaldi». Bok og cd Innføring i sosialantropologi, med barnesanger. Språk: 2010 (1.utg. 1993), side273 Nordsamisk. CD: ISBN om assimilasjon og 9788273747372. Bok: ISBN: integrasjon. 9788273746498. Davvi girji (2008) - Om temaet joik og dans: http://tv.nrk.no/serie/ardnasamisk-kulturmagasintv/SAPR67004613/29-082013 og http://tv.nrk.no/serie/ardnasamisk-kulturmagasintv/SAPR67004413/25-042013 ( bl.a. intervju med Elle Sofe Henriksen som er med i Joikefeber + Ola Stinnerbom som lar seg ) TILKNYTTING TIL KOMPETANSEMÅL I LÆREPLANVERKET: Det er laget en egen oversikt (se vedlegg 4) med beskrivelse av hvordan opplegget kan knyttes til ulike kompetansemål innenfor følgende fag: Ungdomsskole Valgfagene sal og scene og levende kulturarv, kunst og handverk, samt norsk, historie, musikk, RLE og samfunnsfag: 8. 9. og 10. trinn. Musikk i samisk læreplan 8. 9. og 10. trinn, norsk Litteratur: - i samisk læreplan etter 10. trinn for elever med samisk som første språk og Graff, Ola: Om kjæresten min læreplanmål etter 10 trinn i vil jeg joike, 2004. samfunnsfag – samisk. Hætta, Odd Mathis: Samene: Nordkalottens urfolk, 2002. 6 Med nytt blikk på joik Videregående skole Medieproduksjon, musikk, dans og drama programfag vg1, norsk vg1 studieforberedende, vg2 yrkesfaglig, norsk vg2 og vg3 studieforberedende utdanningsprogram, historie vg2 og vg3 studieforberedende utdanningsprogram, samfunnsfag vg1 og vg2. Samisk læreplan - Norsk for elever med samisk som førstespråk. Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Elevene vil i dette mulighet til å kunne ytre seg med begrunnende synspunkter og drøfte faglige spørsmål innenfor samisk språk, kultur og identitet. Leseferdigheter Skape mening fra tekst, få innsikt i andres erfaringer, meninger opplevelser og skaperkraft gjennom lesing. Elevene vil i dette opplegget kunne utvikle leseferdigheter innenfor det å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer også symboler og illustrasjoner som i denne sammenhengen er spesielt sentralt. Skriveferdigheter undervisningsopplegget utvikle sin Elevene vil gjennom skriftlige oppgaver kompetanse innenfor fire av de fem kunne øve seg i å ytre seg forståelig og grunnleggende ferdighetene: på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere dette med andre. Dette inkluderer å planlegge, Digitale ferdigheter Tilegne seg og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og kunne utøve utforme og bearbeide tekster som er tilpasset formålet med skrivingen. digital dømmekraft innenfor digitale TILPASSET OPPLÆRING verktøy, medier og ressurser. Undervisningsopplegget Nytt blikk på Muntlige ferdigheter Skape mening gjennom å lytte, tale og joik, kan tilrettelegges ulike elevgrupper og læringsnivå både på ungdomstrinnet og i den videregående skole. samtale, skape mestring gjennom ulike språklige handlinger. Elevene får 7 Med nytt blikk på joik Ved å ta utgangspunkt i musikkvideoen for å finne paralleller i den norske ”Tim Tam Tam”, kan hver enkelt lærer folkevisetradisjonen og kveding. tilpasse arbeidsoppgavene og aktivitetene slik at det skaper variasjon og mangfold i undervisningen. PLAN FOR GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Fordypningsoppgavene vil passe Oppskrift – hvordan gjøre det og spesielt bra for elevgrupper som ønsker hva er ingrediensene? større utfordringer i tilnærmingen til stoffet. 1) Introdusere undervisningsopplegget Nytt blikk på joik ved å vise traileren til PROSESSBESKRIVELSE Joikefeber eller selve filmen (57 min). Musikkvideoen Tim Tam Tam som er Undervisningsopplegget gir et finalenummeret i filmen, er utgangs- innblikk i: punktet for undervisningsopplegget. (Se - Hvordan joik fungerte i gammel under punktet med støttemateriell). tid og hvordan joik som Ved å se filmen eller traileren vil elevene immateriell kulturarv blir brukt, få en rask innføring i hva prosjektet ivaretatt og videreutviklet i dag. dreier seg om. Den unge hovedkarakteren Ylva Soriano Lundby er - Hvordan samiske artisters bruk dessuten en person elevene lett kan av joik i dag er en videreføring av identifisere seg med og ha sympati for. I den revitaliseringen av samisk filmen er det flere musikkvideoer av kultur som skjedde samtidig med gamle joiker hvor Ylva opptrer i noen av den samiske rettighetskampen på dem, og i Tim Tam Tam er hun i tillegg 1970-1980-tallet. delansvarlig for idé og gjennomføring av videoen. I tillegg til tradisjonsjoiker fra Finnmark er det spesielt den sjøsamiske joiketradisjonen fra Snefjord i Vest Finnmark som opplegget griper fatt i. Undervisningsopplegget vil også kunne inspirere til å hente inn eksempler fra Bruk bakgrunnsinformasjonen for prosjektet fra dette dokumentet/prosjektbeskrivelsen, samt vedleggene info-ark om Karens Joik og bakgrunnsinformasjon om joik i andre samiske områder og muligheter 8 Med nytt blikk på joik undervisningsopplegget (Se under Snefjord sluttet å dikte joik til punktet med støttemateriell). hverandre, og på 1980- og 1990-tallet 2) Undervisningsopplegget bygger på kunnskap om en personjoik fra Snefjord var det bare noen få eldre mennesker som husket de gamle joikene i Snefjord. som tilhørte Karen Nilsen(f.1855) bosatt Man må også huske at mange samiske i Snefjord i Vest Finnmark. Hennes joik kulturminner, blant annet knyttet til har levd helt opp i vår tid, og joik, forsvant da nedbrenningen av musikkvideoen Tim Tam Tam er en Finnmark fant sted på slutten av 2. modernisering av denne. Verdenskrig. Dette førte til en 2a) Fortell elevene om de vanligste former for joik, personjoik, sted- og dyre-joik. Bruk bakgrunnsinformasjon om joik og eget ark om Karens joik (Se under punktet med støttemateriell). I tillegg til dette: ytterligere fornorskning fordi man mistet mange ting som var knyttet til den samiske kulturen. Etter krigen sto man på mange måter med blanke ark, og de kunne da likegodt fylles med det norske som med det samiske. For mange ble den samiske kulturen gjennom Joik er en muntlig tradisjon og er ført fornorskningsprosessen noe man helst videre fra generasjon til generasjon, skulle skjule og glemme. men hvis det samiske samfunnet joiken hører hjemme i, går i oppløsning, forsvinner også joiken fra dagliglivet. Det skjedde bl.a. i Snefjord som en gang hadde et vitalt samisk miljø, men som i løpet av første halvdel av forrige århundre mistet mye av sin samiske identitet på grunn av fornorskningen. Barna måtte gå på internatskole, og norsk var det eneste tillatte undervisningsspråket. Det gjorde at mange samer fikk en følelse av at ens egen kultur ikke var noe verd siden man 2b) Spill av lydopptak av joiken til Karen fremført av 3 personer i Snefjord (se link til Tromsø museum under punktet med støttemateriell). De er spilt inn av musikkforsker Ola Graff. Den som husker joiken best er Gjertrud Matheussen, og det er hennes bestemor Karen som eier den. 3) Fordypning i Karens joik 3A) Elevene leser selv info-arket Om Karens joik. måtte forandre seg og bli norsk. Det var 3B) Be elevene om å diskutere hvordan nok en av grunnene til at samene i man kan oppfatte innholdet i joiken. Hva 9 Med nytt blikk på joik slags forhold hadde Karen og Johan musikkvideoen som musikksjanger, Mikkel? Hvilke tolkninger finnes det av dans og dramatiseringer. joiketeksten? Kan Karen ha lagd den selv? 4) Modernisering av joik. Til orientering for elevene: Mange samiske artister lar seg inspirere av joik Forslag til spørsmål til elevene: gamle joiken i musikkvideoen? lyttet til? (Gjertruds stemme fra joikere bruker også instrumenter i sin opptaket gjort av Ola Graff er fremføring av joik nå. Fra gammel tid var brukt av sjamanen, men tromma ble samplet inn i musikken) fra Karens joik visuelt i til joik. Det tror man ikke var vanlig i sammenhenger som for eksempel i musikkvideoen? koreografer som forsker på bevegelse og typer joik? I Joikefeber sier Ylvas grandtante at Karens joik ikke høres ut som dans knyttet til joik i dag. Se mer joik – hva skyldes det, tror du? informasjon om temaet i link under støttemateriell «Om joik og dans». Hvilke ulike musikksjangre er med i videoen og er det flere forbindelse med bjørne-jakten. Men det finnes profesjonelle dansere og Hvordan brukes innholdet/kjærlighetshistorien forbudt. I dag kan man til og med danse gamle dager med unntak av rituelle Kan dere høre en kjent stemme fra det materialet vi tidligere har og bruker det i sin musikk. Tradisjonelle tromma det eneste instrumentet som ble Hva gjenkjenner dere av den Hva er det som gjør at vi identifiserer musikkvideoen som 4A) Vis musikkvideoen Tim Tam Tam som er inspirert av Karens joik og som et samisk univers? Spiller videoen på samiske er det siste vi ser i filmen. Ylva har hatt stereotypier og benytter seg av mange av ideene til hvordan musikken klisjeer? og videoen skulle se ut. I tillegg fremfører hun joiken og korer. identitetsmarkører, f.eks i klesstil? 4B) Umiddelbare reaksjoner fra elevene på Tim Tam Tam. Oppfordre elevene til å reflektere over det samiske innholdet i I hvilken grad brukes det samiske Finnes det innslag som peker mot andre kulturer enn den samiske? 10 Med nytt blikk på joik I hvilken tid foregår samene) å beholde sin kultur og handlingen(e)? identitet samtidig som de lever i et majoritetssamfunn? 5) Vis intervjuet med Ylva der hun Hva er forskjellen på å la seg forteller hva de gjorde med den gamle assimilere og det å la seg joiken (ca. 7 minutter. Se under integrere? (Se litteratur- punktet med støttemateriell) referanse til Hylland Eriksen under punktet om Spørsmål til elevene: Hva er årsakene til at Ylva ville modernisere joiken til Karen? 6) Fra samisk religionsutøvelse via støttemateriell). Vil du si at samene er integrert i det norske samfunnet eller er de assimilert? forbud til revitalisering. Del ut arket bakgrunnsinformasjon om joik å la elevene lese det og besvare spørsmålene (To og to går sammen og arbeider med oppgavene. Enten muntlig eller skriftlig. Elevene kan også jobbe i grupper og ha en gruppepresentasjon av svarene som inneholder ulike FORDYPNINGSOPPGAVER FOR presentasjonsteknikker): UNGDOMSSKOLE Hva har skjedd med bruken av joik gjennom tidene? Og hvordan samfunnsutviklinga? Norsk/samfunnsfag/historie/valgfaget levende kulturarv Oppgave 1) Spørsmål til elevene i Går det an å beholde sin kultur, plenum eller svar i grupper på to og to: samtidig som man lar seg påvirke Hvordan er lokalhistoriske plasser brukt – eller blir påvirket av andres i videoen Tim Tam Tam? Bruk Info-arket kulturer? om Karens joik. Hvordan går det an for et Oppgave 2) Mange lokalsamfunn i minoritetsfolk (som for eksempel Norge er rik på historie, og kanskje speiler joikens historie Plukk og velg 11 Med nytt blikk på joik finnes det fortellinger, sagn, joiker og for understreke mening eller herme folkeviser som kan knyttes opp til disse. etter ganglaget til den som joikes. Motivér elevene til å gå på skattejakt på hjemstedet og ta kontakt med kulturbærere i kommunen. Kjenner elevene til kulturminner som finnes på deres egen hjemplass? Oppgaven vil da være å beskrive en lokalhistorisk plass eller kulturminne. Musikk, valgfaget sal og scene og kunst og handverk Oppgave 1) Fortell om en joik eller en tradisjonell norsk folkevise du kjenner. Hvis joiken eller visa handler om en person, hvordan blir vedkommende karakterisert gjennom tekst, melodi og rytme. Hvordan vil du selv fremføre den? Oppgave 3) Vise en tolkning av Karens joik gjort av Elisabeth Misvær(vokal) og og Andrej Stepanov (akkordion) som musikkvideo i stumfilm-stil med samiske karaoke-tekster, slik at det er mulig å joike med (det kan være spennende for norske elever å se samisk på trykk). (For samisk språklige elever bør det gjøres oppmerksom på at teksten er skrevet ned slik den ble joiket, og derfor ikke har en helt korrekt samisk skrivemåte av i dag.) Valgfaget Levende kulturarv (samt fagene musikk, valgfaget sal og scene og kunst og handverk) Oppgave 1) Skriv et forslag til hvordan man kan bruke et kulturminne i filming Oppgave 2) Om joik og dans. Be elevene og kombinere det med sang, musikk, gå sammen to og to for å diskutere dans og bevegelse. Musikkvideoen Tim følgende spørsmål: Hvilke bevegelser Tam Tam kan brukes som eksempel. var det i musikkvideoen? Hvordan ville Finn ut hvor og hvordan den er filmet. Se elevene bevege seg til joik? Søk opp joik info-arket Om Karens joik og intervjuet på Youtube og be elevene finne med Ylva Soriano Lundby der hun eksempler derfra. forteller om hvordan de lagde Det finnes tradisjonelle bevegelser til musikkvideoen. joik: Svinge med armen – joikehånden, Oppgave 2) Skriv et forslag til en egen hoppe, trampe eller banke takten, musikkvideo/spill (spel) knyttet til mimikk. Den som fremfører kan bruke kulturarv. Beskriv et egnet kulturminne bevegelser til å fremheve ord i teksten som opptakssted/scene for en musikkvideo/spill og begrunn hvorfor. 12 Med nytt blikk på joik Hva vet dere om stedet? Hva slags produksjon med utgangspunkt i aktivitet(er) var knyttet til plassen? fordypningsoppgavene under valgfaget Hvilke mennesker hadde tilholdssted Levende kulturarv på ungdomstrinnet. der? Fortell hvordan dere vil bruke det som «location» for en musikkvideo eller levende fremføring. Oppgave 2) Skriv et forslag til en egen musikkvideo/spill knyttet til lokal kulturarv. Oppgave 3) Lag musikkvideoen – Oppgave 3) Lag musikkvideoen på beskrevet i oppgave 2. Fordel klassens location for kulturminnet. Lag eventuelt elever i to team: De FORAN kamera og kulisser som supplerer «den naturlige de BAK kamera. Foran er dansere, scenen». Design og sy kostymer som skuespillere, musikere og sangere. Bak passer til musikkvideoen. Her kan man er filmteamet med fagfunksjoner som koble inn historikk og bakgrunn til produksjonsledelse, regissør, fotograf, kostymene. redigerer, musikkprodusent, kulisse, Oppgave 4) Ha en levende fremføring, kostyme og scenografi-ansvarlig. I små bruk kulturminnet som «scene». grupper må man kanskje ha flere funksjoner/roller. I større elevgrupper kan to og to gå sammen om fagfunksjonene i filmteamet. (Dette er en prosjektbasert oppgave som vil ta flere skoledager). Alternativ til oppgave 3) Ha en levende fremføring av kulturminnet som viser plassens historie. FORDYPNINGSOPPGAVER FOR VIDEREGÅENDE SKOLE Fag/linjer Fagene Medier og kommunikasjon (medieproduksjon), formgivningsfag og musikk, dans og drama kan hver for seg eller sammen inngå i en tverrfaglig 13
© Copyright 2024