– Bedre helsevesen med sterkere

Slik lykkes du
med dokumentene
Trafikken i
taket med 4G!
SIDE 21
SIDE 4
A-AVIS
COMPUTERWORLD
Nr. 31 • Uke 40
Fredag 2. oktober 2015
Datalagring, Backup &
Skytjenester
33. årgang
Vil gjøre
it enklere
Telecomputing vokser
videre med
sky-tjenester, men rådgivning er like
viktig som teknologi, mener
administrerende direktør
Sven Tore Kaasa.
SIDE 10
HP med ny
kraftplugg
HPs Superdome
X er det beste fra
Unix og det beste
fra x86. — Vi ser
en imponerende
ytelse fra vår nye
maskin, sier Christel Halsen i
Statens innkrevingssentral.
SIDE 8
FOTO: AHLERT HYSING
– Bedre helsevesen med sterkere
KOMMUNER
nn Tieto er blant de største leveran- nn — Vi samarbeider med 130 kommuner
dørene av teknologi til den norske helse- og dekker 48 prosent av befolkningen, slår
sektoren. Oppkjøpet av norske Respons i produktansvarlig Håvard Resløkken fast.
2004 er en av forklaringene på det.
IT-HELSE: SIDE 13 TIL 19
•฀
•฀
«
Å stå i
kuleregnet medfører
selvsagt
noen
sår. Men det har
aldri vært min
stil å vike unna.
Systemutvikling฀og฀systemintegrasjon
•฀ Business฀Information฀Management
NYHETSAVIS OM DATA- OG INFORMASJONSTEKNOLOGI • EPOST: [email protected]
• STILLING LEDIG SIDE 29 • DATAFORENINGEN INFORMERER SIDE 31
•฀
Virksomhetsarkitektur฀og฀prosjektledelse
Capgemini er en faglig og teknologisk pådriver i og for
helsetjenesten sammen med aktørene som leverer løsninger
til helse- og omsorgssektoren.
PER MORTEN HOFF, SIDE 2
CW.NO
COMPUTERWORLD
IT HELSE
Nr. 1 • fredag 2. oktober 2015
13
ALLE FOTO: AHLERT HYSING
VARSLER: Produktansvarlig Håvard Risløkken og kundeansvarlig Snorre Johansen viser en graisk oversikt hvor sensorer i hjemmet jobber sammen med Tietos Lifecare Esense slik at ved en alarm kan
kommunen sette i gang tiltak og varsle pårørende. Ansatte i hjemmepleien kan dermed bli sendt ut på oppdrag med støtte fra Lifecare Mobil Pleie.
Forbedrer
helsetilbudet lokalt
Med over 20.000 brukere i Oslo har Tietos applikasjoner
for helse og velferd markert seg. Utfordringen er å levere ny og
spennende funksjonalitet. Åpning av dører hos pleietrengende
med mobiltelefon er et eksempel.
Tieto er Nordens største selskap innen it-tjenester med 13.000
ansatte i 20 land. Selskapet driver betydelig egen utvikling
på applikasjoner med stor forståelse for hva det krever etter
oppkjøpet av det tidligere konsulentselskapet Enator.
Et viktig område er helse.
— Tietos mer enn 1.100 helse- og velferdsspesialister
jobber daglig med å utvikle neste generasjons helse og velferdsløsninger og har spennende prosesser på gang både i
Finland, Norge og Sverige, sier Christian Schøyen, Country
Manager i Tieto Norway.
Dominerer i kommuner
Innen kommunal helse er Tietos norske programvare dominerende. Det skyldes at de andre nordiske landene ikke
har den samme strukturen på pleie og omsorg på det lokale
planet som Norge. Kompetanse fra Spydeberg påvirker dermed nordiske løsninger.
Det er oppkjøpet av norske Respons på Spydeberg i 2004
som har lagt grunnlaget for helse og velferdsapplikasjoner
som hele tiden øker i omfang. Mesteparten av programvaren
går under navnet Gerica, men det er Lifecare som blir familienavnet for Tietos tilbud.
Av moduler kan nevnes Mobil pleie, Gerica Plan, Elås,
plassadministrasjon, Erom, og en rekke integrasjoner som
eksempelvis multidose, sykepleierprosedyrer og turnusintegrasjon. Dette er bare noen av koblingene.
Legemodul som er utviklet i samarbeid med tilsynsleger,
gir oversikt over personalia, diagnose, medisiner, cave, laboratoriesvar, årsstatus og alle journalnotat.
— For å lykkes med de utfordringene helsevesenet står
overfor og for at Helseministerens mål om «Pasientens Helsevesen» skal bli en realitet, er vi overbevist at kommunene
må sterkere på banen, sier Bjørn Myrvold, Vice president
Healthcare Scandinavia Tieto.
Ifølge Tieto er Norden og særlig Norge spesielle med hensyn til at mange helse og omsorgstjenester er lagt til kommunene. Hensikten er å være nær brukerne, pasientene og de
pårørende. Dermed blir kommunene viktige i arbeidet med
å involvere brukerne og pasientene i sine behandlingsløp.
Tre leverandører
Det er tre viktige leverandører av applikasjoner for kommunale oppgaver. Det er Acos som samarbeider med Hospital
IT, det er Tieto og det er Visma. I praksis har disse delt
markedet. Men med fremtidige Helsehus med et variert tilbud av helsetjenester, blir det nye oppgaver det skal lages
løsninger for.
— Vi har samarbeid med 130 norske kommuner og dekker 48 prosent av Norges befolkning, sier Håvard Resløkken,
Head of Product Management Welfare Tieto.
Største kommune er Oslo som har 22.000 registrerte brukere som benytter en av de 3.000 smarttelefonene kommunen
har innkjøpt når de er på arbeid.
— Tieto gjorde en vurdering på hva slags smarttelefon.
Microsoft Windows phone ble valgt på grunn av utviklingsverktøy og sikkerhet, sier Snorre
Johansen, Sales Manger Wellfare
Tieto Norway.
«
AHLERT HYSING
BLA OM!
14
«
IT HELSE
13
På andre områder innen helse Tilbyr Tieto svenske eller finske løsninger. Helt nytt er at Tieto skal sørge for å effektivisere
kreftdiagnostikk i Västre Götaland. I en ti års samarbeidsavtale skal Tieto sørge for å digitalisere og effektivisere
diagnostikk av kreftsykdommer, hjelpe til å kvalitetssikre
analyser og bidra til kortere ventetid fra henvisningen til
svaret foreligger i hele regionen.
— Et korrekt og raskt prøvesvar skaper forutsetninger
for å effektivisere kreftbehandlingen ytterligere, sier Lars
Lundgren, på avdelingen for klinisk patologi og genetikk
ved Sahlgrenska universitetssykehus.
FRA SIDE
Jobbet med siden 90
— Gerica er en pleie og omsorgsløsning. Applikasjonen ble
påbegynt i 1990. Tre til fem prosent av befolkningen er brukere av omsorgstjenester, sier Håvard Resløkken.
Programvaren har sitt opphav i it-miljøet i Spydeberg som
leverte datamaskiner til kunder. Ski kommune var interessert i en applikasjon for arbeidsplanlegging. Tre av programmererne ble utfordret til å lage arbeidsplaner.
Kommunene mottar søknader fra personer som trenger
hjelp. Disse er ofte lite spesifikke. Søknadene ender i vedtak
om hva personen skal få. Arbeidsplanleggingen er nødvendig for å realisere vedtaket.
— Arbeidsplanlegging er fortsatt kjernen i Gerica, forklarer Håvard Resløkken.
— Kravet til planlegging og dokumentasjon øker og øker,
legger Snorre Johansen til.
Plassadministrasjon sørger for best mulig utnyttelse av
tilgjengelige ressurser til enhver tid. Det skilles på langtidsopphold og kortidsopphold. For sistnevnte er det en egen
kalender hvor det kan bookes senger. I Oslo er det 5.000
senger som kan omdisponeres til korttidsplasser.
Lifecare Erom skal hjelpe den daglige ansatte med pasientbehandling på sykehjemmet. Forutsetningen er en
trykkfølsom skjerm på pasientrommet. Der får den ansatte
informasjon om tiltakene i en kalender. Journalene kan leses
i kronologisk rekkefølge for oversikt over utviklingen til pasienten.
Alternativt kan det benyttes et nettbrett som benytter
HTML5, CSS og responsive design.
Brukerskepsis
MULIGHETER: Produktansvarlig Håvard Resløkken og Bjørn Myrvold, direktør for helse i Tieto viser en oversikt over forskjellige typer skjermer,
Lifecare med en rekk moduler er et effektivt hjelpemiddel for tidsstyring i hjemmesykepleien.
Hvis ikke helseapplikasjonene kan nytte moderne verktøy
Mobil Pleie var den første modulen i fornyingen av Gerica
ses de på med skepsis av brukerne. Respons startet derfor
som nå heter Lifecare Mobil Pleie. Den nye løsningen Lifecare
med å lage en mobil løsning allerede i 1994. Det ble brukt et
Mobil Pleie brukes av et stort antall kommuner, forklarer
bærbart apparat, Pzion, hvor arbeidsoppdragene ble lastet
Snorre Johansen.
inn i fra en dokningsenhet.
Lifecare har ifølge Tieto som mål å sette innbyggerne i
— Arbeidsoppdragene ble vist på det bærbare apparatet.
sentrum med omsorg fra fødsel til alderdom, brukervennlig,
De ansatte trengte ikke papirlister. Etterpå ble apparatet
med rett informasjon til rett tid.
dokket for å få med endringene
som var notert på oppdragene,
Skrittvis fornying
forklarer Snorre Johansen.
Det blir en skrittvis fornying fra
Oppdragene var kodet for speGerica som de fleste bruker på
sifikke enheter. Nå er det Microhelse, til en blandet bruk hvor det
soft Windows Phone hvor pleimeste fortsatt er på Gerica, til et
erne får en pleieplan med beskribruksmønster hvor mesteparten
velse av hva som skal gjøres.
er på Lifecare.
For Sykepleierforbundet har
Løsningen er todelt i henhold til
utviklet et prosedyrebibliotek i
klient/tjener-arkitekturen med en
samarbeid med Gyldendal forlag.
bærbar klient koblet til en appliPraktiske prosedyrer i sykepleiChristian Schøyen, Tieto Norway kasjonsmaskin som jobber Gerica
en, PPS, og Sykepleiehåndboken,
databasen.
SHB, er integrert med Gerica.
På mobiltelefonen ser pleieren en rekke funksjoner. Øverst
Oppslag mot PPS og SHB henter opp kvalitetssikrede proligger et symbol for arbeidslisten med en angivelse av antall
sedyrer som hever kvaliteten på arbeidet.
oppdrag som skal utføres. Under er det en rutefunksjon hvor
— Arendal kommune setter stor pris på integrasjonen
pleieren henter opp den ruten det skal kjøres etter, for å få
mellom Gerica og PPS. Å kunne hente inn kvalitetssikrede
utført oppdragene.
prosedyrer direkte fra PPS når man bygger tiltaksplanen i
Nederst er det et symbol for meldinger.
Gerica, gir en helt annen arbeidsflyt enn når man må ut av
Videre er det symbol for brukerlisten i tilfelle pleieren
et program og inn i et annet, sier Irene Aune i Arendal kommå overta et oppdrag for noen andre. Ved å trykke på brumune ifølge Tietos dokumentasjon.
kerlisten kan pleieren få opp
Prosedyrene blir nærmest selve faget og brukerne vet hva
et brukerkort med oversikt
som er gjort.
over hvem den pleietrengende er, diagnoser, journaler,
Forskjeller i Norden
medisiner, tiltaksplan, ADL
— Hjemmesykepleie i Finland, Norge og Sverige er veldig
og neste besøk.
forskjellig. I Norge er sykepleien alltid kommunal, utbredt
En typisk detalj i tiltaksog strukturert, forklarer Håvard Resløkken.
planen er: litt nedsatt matI Sverige har de Vårdcentralen og noe tilsvarende i Finlyst og ønsker derfor hjelp til
land. Helsehus som mange kommuner innfører, ligner delfrokost for å komme i gang
vis på Vårdcentralen. Den norske hjemmesykepleien som
med dagen.
tjeneste oppfattes i Norden positivt med bra struktur og
For det kan oppstå komplikasjoner. Da melder en pleier at
fleksibilitet.
det trengs hjelp og antall oppdrag det trengs hjelp til, vises
— Vi jobber i et nordisk perspektiv hvor vi søker å gjeni telefonen i funksjonen Vis ledige.
bruke komponentene mellom landene der det er mulig. Vi tar
Ved å trykke på symbolet for arbeidslisten får pleieren vite
komponenter på tvers av land og tilpasser til lokale forhold.
hvem som skal betjenes. Ved å trykke en av de pleietrengende
Vi ønsker å være veldig lokale i det vi gjør samtidig som vi
på arbeidslisten vises hva som skal gjøres på hjemmebesøket.
utnytter internasjonale miljøer, fortsetter Håvard Resløkken.
Internasjonale miljøer er utvikling i land utenfor Norden,
Vanskelig med tid
eksempelvis India.
Det er angitt estimater for tid til forskjellige oppgaver på
— Innenfor mobile tjenester er vi langt fremme i Norge.
«
Tietos mer enn
1.100 helse og velferdsspesialister
jobber daglig med å utvikle
neste generasjons helse og
velferdsløsninger.
«
hjemmebesøket. Dermed er det enkelt å følge med på om
oppdraget er angitt med tilstrekkelig tid.
For tid er alltid vanskelig å vurdere. Mange som får hjemmebesøk ønsker mer tid, mer sosial tid, men det er ikke lett
å forene med alle oppgavene på arbeidslisten.
Noen kommuner benytter en servicekatalog med tidsestimater basert på erfaring med de pleietrengende.
— Pleierne kan rapportere tilbake i telefonen virkelig
forbrukt tid, forklarer Snorre Johansen.
Basert på tidsforbruket kan en pleier utlyse et behov for
å få hjelp eller at har tid for å hjelpe andre som inngår i arbeidsgruppen. Behovene kommer opp som et antall markert
med rødt i funksjonen Vis ledige.
— Funksjonen som viser ledige oppdrag setter de ansatte
veldig stor pris på, forklarer Snorre Johansen.
Avhengig av hva pleierne rapporterer tilbake kan ansatte
på kontoret følge utviklingen løpende. Det gjelder koordinator, ledelse, saksbehandler og it i tilfelle det er tekniske
problemer. Det gjøres i Gerica Plan som viser en grafisk
oversikt over total arbeidsbelastning for å planlegge tiltak.
Det gis presis informasjon om hva som skal gjøres ute
hos den pleietrengende ved hjelp av tiltak og prosedyrer.
Hensikten er å sikre god kvalitet på det utførte arbeidet og
for å gjøre det lettere å sette inn vikarer.
Kombinasjonen av Gerica Plan og Lifecare Mobil Pleie
skal sørge for direkte kommunikasjon med mobile enheter,
færre telefoner mellom ansatte og mellom kontoret og de
ansatte. Konsekvensen er bedre planlegging per dag og uke,
færre bomturer, en mer effektiv
tjeneste med håp om et bedre arbeidsmiljø med mindre stress.
Vi har samarbeid
med 130 norske kommuner og dekker 48
prosent av Norges befolkning.
Håvard Resløkken, Tieto
Under 67 år
I mange kommuner går mer enn
50 prosent av ressursene i hjemmetjenesten til personer under
67 år. Det gjelder derfor å få til
best mulig informasjonsflyt mellom velferdsteknologi og plei-
etjenestene i kommunen.
— Lifecare Esense sammenstiller data fra sensorer med
data fra Lifecare. Konsekvensen er at hjemmetjenesten kan
starte prosesser som besøk og varsle pårørende, påpeker
Snorre Johansen.
Oslo kommune installerer nå kvittering til pårørende på
sms som en ny funksjon.
Forutsetningen er definerte regelsett som er avhengig av
type sensor, tidspunkt på døgnet og bruker. En typisk leve-
Nr. 31 • fredag 2. oktober 2015
COMPUTERWORLD
15
ALLE FOTO: AHLERT HYSING
UNIVERSAL: Rådgiver Roger Renberg med Microsoft Windows Phone med funksjonen låse opp og låse igjen ved siden av universallåsen som må benyttes for å sette opp den digitale låsefunksjonen.
Låser opp med mobiltelefonen
Moss kommune disponerer rundt tusen nøkler til innbyggerne. I hjemmesykepleien sørger tilgang til elektronisk lås
at antall nøkler kan reduseres.
AHLERT HYSING
fastmontert og på mobile apparater. Tidligere Gerica som over tid endres til
«
Microsoft Windows
phone ble valgt på
grunn av utviklingsverktøy og sikkerhet.
Snorre Johansen, Tieto Norway
randør av sensorer er Telenor Objects som nok en gang er
opptatt av velferdsteknologi.
Esense skal gi kommunen mulighet til å håndtere alle
relevante hendelser fra brukers bolig integrert mot Gerica.
Et typisk eksempel er at en trygghetsalarm som utløses automatisk setter opp et arbeidsoppdrag i Lifecare Mobil Pleie
som utlyses til de som er på vakt. Alle hendelsene dokumenteres i basen til Gerica.
— Kommunen kan ha en regel for at brukere kan gå til
butikken basert på kartpunkter. Beveger brukeren seg utenfor, går det en alarm. Slik Geofencing benyttes i Hallingdal,
hevder Snorre Johansen.
— Det gjelder å få prosesser til å henge sammen. Et eksempel er integrert elektronisk lås hvor pleieren kan åpne
ytterdøren med Lifecare Elås på mobilen, påpeker Håvard
Resløkken.
I borettslag åpnes først ytterdøren, deretter døren til den
pleietrengende. Ikke alltid kan de åpne ytterdøren. Det krever
godkjenning av styreleder.
I Sverige har Elås vært brukt i mange år. Totalt 140 kommuner i Norden har tatt i bruk systemet. Hvert minutt låses
det opp 120 låser i Norden.
I Moss kommune har de tatt i bruke Elås. Det er ansatte
som jobber om natten som særlig har nytte av Elås.
Det finnes en rekke andre funksjoner som kobling til Navs
opplysning om inntekt, skanning av dokumenter, kobling
til Folkeregisteret, laboratoriemodul, turnusintegrasjon, administrasjon av fellesaktiviteter og Elink for elektroniske
meldinger.
Legemiddeladministrasjon er spesielt viktig. Alt for ofte
deles det ut feil dosering på sykehjem og de hjemmeværende
husker ikke om de har tatt medisinene eller ikke. For kommuner som har innført multidose, kan Gerica importere oppdatert medisinliste slik at disse er i samsvar med oversikten
hos fastlegen.
[email protected]
på sikt skal få en slik lås. Nå har vi satt opp 50 låser hos
brukerne. Vi håper å sette opp 50 til før jul, fortsetter
Nøkler er vanskelig for hjemmesykepleien. De må brinRoger Renberg.
ge med seg alle de nøklene til beboerne de skal besøke.
Det foreløpige målet er hundre nye låser hvert år fremAlternativt må nøkkelen låses inn i et nøkkelskap som
over. Utfordringen er at ikke alle kan få elektronisk lås på
pleieren har universalnøkgrunn av fysiske forhold.
kel til. Sistnevnte alternaKanskje må den fysiske
tiv er ikke så populært
låsen skiftes ut for at den
siden universalnøkkelen
elektroniske skal klare å
kan komme på avveie.
låse opp når hjemmehjelpen kommer.En av de stoNøkkel erstattes
re utfordringen er å få tilRoger Renberg, Moss kommune latelse for å sette opp den
I Moss kommune erstattes fysiske nøkler med
elektroniske låsen som er
digitale nøkler på smarttelefon. Det reduserer behovet
en lås som settes bak på døren over vrideren for låsingen.
for å ta med seg fysiske nøkler til de pleietrengende på
I borettslag må tillatelse også gis av styrelederen. Men
hjelperens arbeidsliste.
mange forstår verdien. Å kunne låse opp med en fysisk
— Alle våre ansatte som yter hjemmebaserte tjenester
nøkkel, alternativt med en digital nøkkel på mobiltelei Moss kommune, tar med seg en Windows Phone med
fonen kan gi store fortrinn.
låse-app når de drar på oppdrag, sier Roger Renberg,
I forbindelser med blokker må det settes opp dobbelt sett
rådgiver i Moss kommune.
med låser, en på hoveddøren ved inngangen, en på døren
Dermed reduseres behovet for åt feil fysisk nøkkel til
til den pleietrengende.
den pleietrengende.
— Elektronisk lås fungerer så godt at alle våre brukere
Sparer tid
— De ansatte sparer tid og kjøring, påpeker Roger Renberg.
Særlig på natten er det mye tid å spare. Når det går en
alarm må personen på vakt reisen inn til sentralen for å
hente en nøkkel for så å reise til den pleiende som utløste
pasienten. Også i ferietiden kan det ta lang tid på grunn
av alle bilene som skal på fergen over til Horten.
— Brukerne er veldig fornøyde. Det vil jeg gjerne ha,
sa en nitti år gammel beboer. Til nå har vi bare fått to
nei. Over nitti prosent av de mulige brukerne er positive,
forteller Roger Renberg.
En rekke av de pleietrengende er også glad i den elektroniske låsen på innsiden av døren fordi den har en stor
vrider som gjør det lettere å låse fra innsiden.
For pleierne er opplåsingen med digital nøkkel noe mer
tidkrevende enn de ønsker. Dataene sendes med Bluetooth til den elektroniske låsen som bruker flere sekunder før den reagerer. Ofte trykker da pleierne om igjen
på låsesymbolet på telefonen.
Før den kan gjøre noe må pleieren ha tatt i håndtaket for å
vekke låsen. Det er for at batteriet skal vare lengst mulig.
Det er Phoniro i Sverige som leverer de elektroniske låsene som jobber sammen med Microsoft Windows Phone.
Tieto har integrert Lifecare Mobil Pleie med den elektroniske låsen slik at pleierne kan låse opp hjemme hos
dem de skal besøke.
YTER: Avdelingsleder for hjemmesykepleiere i Moss komFør bruk må nye telefoner settes opp mot en Masterlås.
mune Trude J. Kinn, yter praktisk bistand og sørger for at
Det tar mye tid fordi Microsofts verktøykasse ikke er
pleierne og nattevaktene har telefoner med digitale nøkler
god nok. Det burde gå an å bruke en pc og deretter laste
for å låse opp hjemme hos pleietrengende, noe som er særlig
ned låsedataene på alle telefonene.
effektiviserende ved alarmanrop
[email protected]
«
Brukerne er veldig fornøyde. Det vil jeg gjerne
ha, sa en nitti år gammel beboer.