– Bedre helsevesen med sterkere
Slik lykkes du med dokumentene Trafikken i taket med 4G! SIDE 21 SIDE 4 A-AVIS COMPUTERWORLD Nr. 31 • Uke 40 Fredag 2. oktober 2015 Datalagring, Backup & Skytjenester 33. årgang Vil gjøre it enklere Telecomputing vokser videre med sky-tjenester, men rådgivning er like viktig som teknologi, mener administrerende direktør Sven Tore Kaasa. SIDE 10 HP med ny kraftplugg HPs Superdome X er det beste fra Unix og det beste fra x86. — Vi ser en imponerende ytelse fra vår nye maskin, sier Christel Halsen i Statens innkrevingssentral. SIDE 8 FOTO: AHLERT HYSING – Bedre helsevesen med sterkere KOMMUNER nn Tieto er blant de største leveran- nn — Vi samarbeider med 130 kommuner dørene av teknologi til den norske helse- og dekker 48 prosent av befolkningen, slår sektoren. Oppkjøpet av norske Respons i produktansvarlig Håvard Resløkken fast. 2004 er en av forklaringene på det. IT-HELSE: SIDE 13 TIL 19 • • « Å stå i kuleregnet medfører selvsagt noen sår. Men det har aldri vært min stil å vike unna. Systemutviklingogsystemintegrasjon • BusinessInformationManagement NYHETSAVIS OM DATA- OG INFORMASJONSTEKNOLOGI • EPOST: [email protected] • STILLING LEDIG SIDE 29 • DATAFORENINGEN INFORMERER SIDE 31 • Virksomhetsarkitekturogprosjektledelse Capgemini er en faglig og teknologisk pådriver i og for helsetjenesten sammen med aktørene som leverer løsninger til helse- og omsorgssektoren. PER MORTEN HOFF, SIDE 2 CW.NO COMPUTERWORLD IT HELSE Nr. 1 • fredag 2. oktober 2015 13 ALLE FOTO: AHLERT HYSING VARSLER: Produktansvarlig Håvard Risløkken og kundeansvarlig Snorre Johansen viser en graisk oversikt hvor sensorer i hjemmet jobber sammen med Tietos Lifecare Esense slik at ved en alarm kan kommunen sette i gang tiltak og varsle pårørende. Ansatte i hjemmepleien kan dermed bli sendt ut på oppdrag med støtte fra Lifecare Mobil Pleie. Forbedrer helsetilbudet lokalt Med over 20.000 brukere i Oslo har Tietos applikasjoner for helse og velferd markert seg. Utfordringen er å levere ny og spennende funksjonalitet. Åpning av dører hos pleietrengende med mobiltelefon er et eksempel. Tieto er Nordens største selskap innen it-tjenester med 13.000 ansatte i 20 land. Selskapet driver betydelig egen utvikling på applikasjoner med stor forståelse for hva det krever etter oppkjøpet av det tidligere konsulentselskapet Enator. Et viktig område er helse. — Tietos mer enn 1.100 helse- og velferdsspesialister jobber daglig med å utvikle neste generasjons helse og velferdsløsninger og har spennende prosesser på gang både i Finland, Norge og Sverige, sier Christian Schøyen, Country Manager i Tieto Norway. Dominerer i kommuner Innen kommunal helse er Tietos norske programvare dominerende. Det skyldes at de andre nordiske landene ikke har den samme strukturen på pleie og omsorg på det lokale planet som Norge. Kompetanse fra Spydeberg påvirker dermed nordiske løsninger. Det er oppkjøpet av norske Respons på Spydeberg i 2004 som har lagt grunnlaget for helse og velferdsapplikasjoner som hele tiden øker i omfang. Mesteparten av programvaren går under navnet Gerica, men det er Lifecare som blir familienavnet for Tietos tilbud. Av moduler kan nevnes Mobil pleie, Gerica Plan, Elås, plassadministrasjon, Erom, og en rekke integrasjoner som eksempelvis multidose, sykepleierprosedyrer og turnusintegrasjon. Dette er bare noen av koblingene. Legemodul som er utviklet i samarbeid med tilsynsleger, gir oversikt over personalia, diagnose, medisiner, cave, laboratoriesvar, årsstatus og alle journalnotat. — For å lykkes med de utfordringene helsevesenet står overfor og for at Helseministerens mål om «Pasientens Helsevesen» skal bli en realitet, er vi overbevist at kommunene må sterkere på banen, sier Bjørn Myrvold, Vice president Healthcare Scandinavia Tieto. Ifølge Tieto er Norden og særlig Norge spesielle med hensyn til at mange helse og omsorgstjenester er lagt til kommunene. Hensikten er å være nær brukerne, pasientene og de pårørende. Dermed blir kommunene viktige i arbeidet med å involvere brukerne og pasientene i sine behandlingsløp. Tre leverandører Det er tre viktige leverandører av applikasjoner for kommunale oppgaver. Det er Acos som samarbeider med Hospital IT, det er Tieto og det er Visma. I praksis har disse delt markedet. Men med fremtidige Helsehus med et variert tilbud av helsetjenester, blir det nye oppgaver det skal lages løsninger for. — Vi har samarbeid med 130 norske kommuner og dekker 48 prosent av Norges befolkning, sier Håvard Resløkken, Head of Product Management Welfare Tieto. Største kommune er Oslo som har 22.000 registrerte brukere som benytter en av de 3.000 smarttelefonene kommunen har innkjøpt når de er på arbeid. — Tieto gjorde en vurdering på hva slags smarttelefon. Microsoft Windows phone ble valgt på grunn av utviklingsverktøy og sikkerhet, sier Snorre Johansen, Sales Manger Wellfare Tieto Norway. « AHLERT HYSING BLA OM! 14 « IT HELSE 13 På andre områder innen helse Tilbyr Tieto svenske eller finske løsninger. Helt nytt er at Tieto skal sørge for å effektivisere kreftdiagnostikk i Västre Götaland. I en ti års samarbeidsavtale skal Tieto sørge for å digitalisere og effektivisere diagnostikk av kreftsykdommer, hjelpe til å kvalitetssikre analyser og bidra til kortere ventetid fra henvisningen til svaret foreligger i hele regionen. — Et korrekt og raskt prøvesvar skaper forutsetninger for å effektivisere kreftbehandlingen ytterligere, sier Lars Lundgren, på avdelingen for klinisk patologi og genetikk ved Sahlgrenska universitetssykehus. FRA SIDE Jobbet med siden 90 — Gerica er en pleie og omsorgsløsning. Applikasjonen ble påbegynt i 1990. Tre til fem prosent av befolkningen er brukere av omsorgstjenester, sier Håvard Resløkken. Programvaren har sitt opphav i it-miljøet i Spydeberg som leverte datamaskiner til kunder. Ski kommune var interessert i en applikasjon for arbeidsplanlegging. Tre av programmererne ble utfordret til å lage arbeidsplaner. Kommunene mottar søknader fra personer som trenger hjelp. Disse er ofte lite spesifikke. Søknadene ender i vedtak om hva personen skal få. Arbeidsplanleggingen er nødvendig for å realisere vedtaket. — Arbeidsplanlegging er fortsatt kjernen i Gerica, forklarer Håvard Resløkken. — Kravet til planlegging og dokumentasjon øker og øker, legger Snorre Johansen til. Plassadministrasjon sørger for best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser til enhver tid. Det skilles på langtidsopphold og kortidsopphold. For sistnevnte er det en egen kalender hvor det kan bookes senger. I Oslo er det 5.000 senger som kan omdisponeres til korttidsplasser. Lifecare Erom skal hjelpe den daglige ansatte med pasientbehandling på sykehjemmet. Forutsetningen er en trykkfølsom skjerm på pasientrommet. Der får den ansatte informasjon om tiltakene i en kalender. Journalene kan leses i kronologisk rekkefølge for oversikt over utviklingen til pasienten. Alternativt kan det benyttes et nettbrett som benytter HTML5, CSS og responsive design. Brukerskepsis MULIGHETER: Produktansvarlig Håvard Resløkken og Bjørn Myrvold, direktør for helse i Tieto viser en oversikt over forskjellige typer skjermer, Lifecare med en rekk moduler er et effektivt hjelpemiddel for tidsstyring i hjemmesykepleien. Hvis ikke helseapplikasjonene kan nytte moderne verktøy Mobil Pleie var den første modulen i fornyingen av Gerica ses de på med skepsis av brukerne. Respons startet derfor som nå heter Lifecare Mobil Pleie. Den nye løsningen Lifecare med å lage en mobil løsning allerede i 1994. Det ble brukt et Mobil Pleie brukes av et stort antall kommuner, forklarer bærbart apparat, Pzion, hvor arbeidsoppdragene ble lastet Snorre Johansen. inn i fra en dokningsenhet. Lifecare har ifølge Tieto som mål å sette innbyggerne i — Arbeidsoppdragene ble vist på det bærbare apparatet. sentrum med omsorg fra fødsel til alderdom, brukervennlig, De ansatte trengte ikke papirlister. Etterpå ble apparatet med rett informasjon til rett tid. dokket for å få med endringene som var notert på oppdragene, Skrittvis fornying forklarer Snorre Johansen. Det blir en skrittvis fornying fra Oppdragene var kodet for speGerica som de fleste bruker på sifikke enheter. Nå er det Microhelse, til en blandet bruk hvor det soft Windows Phone hvor pleimeste fortsatt er på Gerica, til et erne får en pleieplan med beskribruksmønster hvor mesteparten velse av hva som skal gjøres. er på Lifecare. For Sykepleierforbundet har Løsningen er todelt i henhold til utviklet et prosedyrebibliotek i klient/tjener-arkitekturen med en samarbeid med Gyldendal forlag. bærbar klient koblet til en appliPraktiske prosedyrer i sykepleiChristian Schøyen, Tieto Norway kasjonsmaskin som jobber Gerica en, PPS, og Sykepleiehåndboken, databasen. SHB, er integrert med Gerica. På mobiltelefonen ser pleieren en rekke funksjoner. Øverst Oppslag mot PPS og SHB henter opp kvalitetssikrede proligger et symbol for arbeidslisten med en angivelse av antall sedyrer som hever kvaliteten på arbeidet. oppdrag som skal utføres. Under er det en rutefunksjon hvor — Arendal kommune setter stor pris på integrasjonen pleieren henter opp den ruten det skal kjøres etter, for å få mellom Gerica og PPS. Å kunne hente inn kvalitetssikrede utført oppdragene. prosedyrer direkte fra PPS når man bygger tiltaksplanen i Nederst er det et symbol for meldinger. Gerica, gir en helt annen arbeidsflyt enn når man må ut av Videre er det symbol for brukerlisten i tilfelle pleieren et program og inn i et annet, sier Irene Aune i Arendal kommå overta et oppdrag for noen andre. Ved å trykke på brumune ifølge Tietos dokumentasjon. kerlisten kan pleieren få opp Prosedyrene blir nærmest selve faget og brukerne vet hva et brukerkort med oversikt som er gjort. over hvem den pleietrengende er, diagnoser, journaler, Forskjeller i Norden medisiner, tiltaksplan, ADL — Hjemmesykepleie i Finland, Norge og Sverige er veldig og neste besøk. forskjellig. I Norge er sykepleien alltid kommunal, utbredt En typisk detalj i tiltaksog strukturert, forklarer Håvard Resløkken. planen er: litt nedsatt matI Sverige har de Vårdcentralen og noe tilsvarende i Finlyst og ønsker derfor hjelp til land. Helsehus som mange kommuner innfører, ligner delfrokost for å komme i gang vis på Vårdcentralen. Den norske hjemmesykepleien som med dagen. tjeneste oppfattes i Norden positivt med bra struktur og For det kan oppstå komplikasjoner. Da melder en pleier at fleksibilitet. det trengs hjelp og antall oppdrag det trengs hjelp til, vises — Vi jobber i et nordisk perspektiv hvor vi søker å gjeni telefonen i funksjonen Vis ledige. bruke komponentene mellom landene der det er mulig. Vi tar Ved å trykke på symbolet for arbeidslisten får pleieren vite komponenter på tvers av land og tilpasser til lokale forhold. hvem som skal betjenes. Ved å trykke en av de pleietrengende Vi ønsker å være veldig lokale i det vi gjør samtidig som vi på arbeidslisten vises hva som skal gjøres på hjemmebesøket. utnytter internasjonale miljøer, fortsetter Håvard Resløkken. Internasjonale miljøer er utvikling i land utenfor Norden, Vanskelig med tid eksempelvis India. Det er angitt estimater for tid til forskjellige oppgaver på — Innenfor mobile tjenester er vi langt fremme i Norge. « Tietos mer enn 1.100 helse og velferdsspesialister jobber daglig med å utvikle neste generasjons helse og velferdsløsninger. « hjemmebesøket. Dermed er det enkelt å følge med på om oppdraget er angitt med tilstrekkelig tid. For tid er alltid vanskelig å vurdere. Mange som får hjemmebesøk ønsker mer tid, mer sosial tid, men det er ikke lett å forene med alle oppgavene på arbeidslisten. Noen kommuner benytter en servicekatalog med tidsestimater basert på erfaring med de pleietrengende. — Pleierne kan rapportere tilbake i telefonen virkelig forbrukt tid, forklarer Snorre Johansen. Basert på tidsforbruket kan en pleier utlyse et behov for å få hjelp eller at har tid for å hjelpe andre som inngår i arbeidsgruppen. Behovene kommer opp som et antall markert med rødt i funksjonen Vis ledige. — Funksjonen som viser ledige oppdrag setter de ansatte veldig stor pris på, forklarer Snorre Johansen. Avhengig av hva pleierne rapporterer tilbake kan ansatte på kontoret følge utviklingen løpende. Det gjelder koordinator, ledelse, saksbehandler og it i tilfelle det er tekniske problemer. Det gjøres i Gerica Plan som viser en grafisk oversikt over total arbeidsbelastning for å planlegge tiltak. Det gis presis informasjon om hva som skal gjøres ute hos den pleietrengende ved hjelp av tiltak og prosedyrer. Hensikten er å sikre god kvalitet på det utførte arbeidet og for å gjøre det lettere å sette inn vikarer. Kombinasjonen av Gerica Plan og Lifecare Mobil Pleie skal sørge for direkte kommunikasjon med mobile enheter, færre telefoner mellom ansatte og mellom kontoret og de ansatte. Konsekvensen er bedre planlegging per dag og uke, færre bomturer, en mer effektiv tjeneste med håp om et bedre arbeidsmiljø med mindre stress. Vi har samarbeid med 130 norske kommuner og dekker 48 prosent av Norges befolkning. Håvard Resløkken, Tieto Under 67 år I mange kommuner går mer enn 50 prosent av ressursene i hjemmetjenesten til personer under 67 år. Det gjelder derfor å få til best mulig informasjonsflyt mellom velferdsteknologi og plei- etjenestene i kommunen. — Lifecare Esense sammenstiller data fra sensorer med data fra Lifecare. Konsekvensen er at hjemmetjenesten kan starte prosesser som besøk og varsle pårørende, påpeker Snorre Johansen. Oslo kommune installerer nå kvittering til pårørende på sms som en ny funksjon. Forutsetningen er definerte regelsett som er avhengig av type sensor, tidspunkt på døgnet og bruker. En typisk leve- Nr. 31 • fredag 2. oktober 2015 COMPUTERWORLD 15 ALLE FOTO: AHLERT HYSING UNIVERSAL: Rådgiver Roger Renberg med Microsoft Windows Phone med funksjonen låse opp og låse igjen ved siden av universallåsen som må benyttes for å sette opp den digitale låsefunksjonen. Låser opp med mobiltelefonen Moss kommune disponerer rundt tusen nøkler til innbyggerne. I hjemmesykepleien sørger tilgang til elektronisk lås at antall nøkler kan reduseres. AHLERT HYSING fastmontert og på mobile apparater. Tidligere Gerica som over tid endres til « Microsoft Windows phone ble valgt på grunn av utviklingsverktøy og sikkerhet. Snorre Johansen, Tieto Norway randør av sensorer er Telenor Objects som nok en gang er opptatt av velferdsteknologi. Esense skal gi kommunen mulighet til å håndtere alle relevante hendelser fra brukers bolig integrert mot Gerica. Et typisk eksempel er at en trygghetsalarm som utløses automatisk setter opp et arbeidsoppdrag i Lifecare Mobil Pleie som utlyses til de som er på vakt. Alle hendelsene dokumenteres i basen til Gerica. — Kommunen kan ha en regel for at brukere kan gå til butikken basert på kartpunkter. Beveger brukeren seg utenfor, går det en alarm. Slik Geofencing benyttes i Hallingdal, hevder Snorre Johansen. — Det gjelder å få prosesser til å henge sammen. Et eksempel er integrert elektronisk lås hvor pleieren kan åpne ytterdøren med Lifecare Elås på mobilen, påpeker Håvard Resløkken. I borettslag åpnes først ytterdøren, deretter døren til den pleietrengende. Ikke alltid kan de åpne ytterdøren. Det krever godkjenning av styreleder. I Sverige har Elås vært brukt i mange år. Totalt 140 kommuner i Norden har tatt i bruk systemet. Hvert minutt låses det opp 120 låser i Norden. I Moss kommune har de tatt i bruke Elås. Det er ansatte som jobber om natten som særlig har nytte av Elås. Det finnes en rekke andre funksjoner som kobling til Navs opplysning om inntekt, skanning av dokumenter, kobling til Folkeregisteret, laboratoriemodul, turnusintegrasjon, administrasjon av fellesaktiviteter og Elink for elektroniske meldinger. Legemiddeladministrasjon er spesielt viktig. Alt for ofte deles det ut feil dosering på sykehjem og de hjemmeværende husker ikke om de har tatt medisinene eller ikke. For kommuner som har innført multidose, kan Gerica importere oppdatert medisinliste slik at disse er i samsvar med oversikten hos fastlegen. [email protected] på sikt skal få en slik lås. Nå har vi satt opp 50 låser hos brukerne. Vi håper å sette opp 50 til før jul, fortsetter Nøkler er vanskelig for hjemmesykepleien. De må brinRoger Renberg. ge med seg alle de nøklene til beboerne de skal besøke. Det foreløpige målet er hundre nye låser hvert år fremAlternativt må nøkkelen låses inn i et nøkkelskap som over. Utfordringen er at ikke alle kan få elektronisk lås på pleieren har universalnøkgrunn av fysiske forhold. kel til. Sistnevnte alternaKanskje må den fysiske tiv er ikke så populært låsen skiftes ut for at den siden universalnøkkelen elektroniske skal klare å kan komme på avveie. låse opp når hjemmehjelpen kommer.En av de stoNøkkel erstattes re utfordringen er å få tilRoger Renberg, Moss kommune latelse for å sette opp den I Moss kommune erstattes fysiske nøkler med elektroniske låsen som er digitale nøkler på smarttelefon. Det reduserer behovet en lås som settes bak på døren over vrideren for låsingen. for å ta med seg fysiske nøkler til de pleietrengende på I borettslag må tillatelse også gis av styrelederen. Men hjelperens arbeidsliste. mange forstår verdien. Å kunne låse opp med en fysisk — Alle våre ansatte som yter hjemmebaserte tjenester nøkkel, alternativt med en digital nøkkel på mobiltelei Moss kommune, tar med seg en Windows Phone med fonen kan gi store fortrinn. låse-app når de drar på oppdrag, sier Roger Renberg, I forbindelser med blokker må det settes opp dobbelt sett rådgiver i Moss kommune. med låser, en på hoveddøren ved inngangen, en på døren Dermed reduseres behovet for åt feil fysisk nøkkel til til den pleietrengende. den pleietrengende. — Elektronisk lås fungerer så godt at alle våre brukere Sparer tid — De ansatte sparer tid og kjøring, påpeker Roger Renberg. Særlig på natten er det mye tid å spare. Når det går en alarm må personen på vakt reisen inn til sentralen for å hente en nøkkel for så å reise til den pleiende som utløste pasienten. Også i ferietiden kan det ta lang tid på grunn av alle bilene som skal på fergen over til Horten. — Brukerne er veldig fornøyde. Det vil jeg gjerne ha, sa en nitti år gammel beboer. Til nå har vi bare fått to nei. Over nitti prosent av de mulige brukerne er positive, forteller Roger Renberg. En rekke av de pleietrengende er også glad i den elektroniske låsen på innsiden av døren fordi den har en stor vrider som gjør det lettere å låse fra innsiden. For pleierne er opplåsingen med digital nøkkel noe mer tidkrevende enn de ønsker. Dataene sendes med Bluetooth til den elektroniske låsen som bruker flere sekunder før den reagerer. Ofte trykker da pleierne om igjen på låsesymbolet på telefonen. Før den kan gjøre noe må pleieren ha tatt i håndtaket for å vekke låsen. Det er for at batteriet skal vare lengst mulig. Det er Phoniro i Sverige som leverer de elektroniske låsene som jobber sammen med Microsoft Windows Phone. Tieto har integrert Lifecare Mobil Pleie med den elektroniske låsen slik at pleierne kan låse opp hjemme hos dem de skal besøke. YTER: Avdelingsleder for hjemmesykepleiere i Moss komFør bruk må nye telefoner settes opp mot en Masterlås. mune Trude J. Kinn, yter praktisk bistand og sørger for at Det tar mye tid fordi Microsofts verktøykasse ikke er pleierne og nattevaktene har telefoner med digitale nøkler god nok. Det burde gå an å bruke en pc og deretter laste for å låse opp hjemme hos pleietrengende, noe som er særlig ned låsedataene på alle telefonene. effektiviserende ved alarmanrop [email protected] « Brukerne er veldig fornøyde. Det vil jeg gjerne ha, sa en nitti år gammel beboer.
© Copyright 2024