1. No category

Godkjent av universitetsstyret november 2009
Oppdatert av konsulent Kristina Stensen-Lotre, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, 01. september 2015
HØST 2015
Studieplan for integrert mastergradsprogram
lærerutdanning 1.–7. trinn
Master of Education year 1–7
5-årig lærerutdanning (300 studiepoeng)
Studieplanen består av den generelle studieplanen, praksisplanen
og emnebeskrivelser for de enkelte fag.
Vedtatt i universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009
Revidert etter KDs merknader mai 2010
2
INNHOLDSFORTEGELSE
STUDIEPLAN FOR INTEGRERT MASTERGRADSPROGRAM –
LÆRERUTDANNING 1.–7. TRINN ..................................................................................... 5
OBLIGATORISKE FAG .................................................................................................. 13
Profesjonsfaget ................................................................................................................. 15
Examen philosophicum .................................................................................................... 35
Norsk ................................................................................................................................ 37
Matematikk....................................................................................................................... 47
Praksis .............................................................................................................................. 59
FAGVALG .......................................................................................................................... 70
Norsk ................................................................................................................................ 72
Matematikk....................................................................................................................... 76
Engelsk ............................................................................................................................. 80
Kroppsøving ..................................................................................................................... 86
Kunst og håndverk ........................................................................................................... 90
Mat og helse ..................................................................................................................... 94
Musikk .............................................................................................................................. 98
Naturfag .......................................................................................................................... 102
Religion, livssyn og etikk ............................................................................................... 108
Samfunnsfag ................................................................................................................... 112
3
4
STUDIEPLAN FOR INTEGRERT MASTERGRADSPROGRAM
– LÆRERUTDANNING 1.–7. TRINN
Navn: Integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–7. trinn
Namn: Integrert mastergradsprogram – lærarutdanning 1.–7. trinn
Name: Master of Education year 1–7
Oppnådd grad: Master i lærerutdanning 1.–7. trinn
Undervisningsspråk: Norsk. Engelsk for fagvalg engelsk
Eksamensspråk: Norsk. Engelsk for fagvalg engelsk
Omfang: Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 30
studiepoeng pr semester. Normert studietid er 5 år.
Faglig og administrativt ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.
Godkjenning: Studieprogrammet er godkjent av universitetsstyret 19. november 2009
Innledning
Master i lærerutdanning 1.–7. trinn er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert
lærerutdanning for barnetrinnet. At studiet er integrert, innebærer at fag, fagdidaktikk og
praksis er koblet sammen gjennom hele studieløpet både organisatorisk, strukturelt og
innholdsmessig. Utdanningen gir solid profesjonskompetanse, høy kompetanse innenfor de
fagene som inngår i utdanningen, samt praksiserfaring fra skolen. Studiet danner et solid
grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen.
Den endring som skal gjøres i kompetanseforskriften (forskrift til opplæringslov § 14-2a for
tilsettings- og undervisningskompetanse på barnetrinnet) forutsettes å omfatte denne
utdanningen. Kunnskapsdepartementet vil sørge for at utdanninger KD har godkjent for 1.–7.
trinn, kvalifiserer til å undervise ifølge en endret kompetanseforskrift.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3
i matematikk, eller tilsvarende realkompetanse. Rangering av søkere med generell
studiekompetanse vil skje ut fra karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i
videregående skole. Realkompetansesøkere vil bli vurdert individuelt.
Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse
årene kan erstattes av:




Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.
5
For master i lærerutdanning regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:


Arbeid fra grunnskole (assistent, lærervikar), barnevernsinstitusjon,
skolefritidsordning eller barnehage (assistent).
Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel norsk,
engelsk og matematikk.
Videre gjelder følgende faglige krav:
 Norsk fra Vg3 (videregående kurs II fra Reform -94)
 Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
 Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i
begge norske målformer fra videregående opplæring. For studenter som velger fordypning i
norsk siste studieår er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer.
Skikkethetsvurdering
I tillegg til ovennevnte opptakskrav må søkere legge fram politiattest. Det foretas
skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen i henhold til § 3 og 8 i forskrift
for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en
helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne
fungere som lærer.
Målgruppe
Målgruppen er studenter som vil bli lærere (lektorer) på barnetrinnet. Utdanningen kan også
gi annet arbeid som skolerådgiving, informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning,
voksenopplæring og skoleledelse.
Læringsmål
Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha utviklet kunnskap og ferdigheter
innenfor følgende kompetanseområder: fag og grunnleggende ferdigheter, skolen i samfunnet,
etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse av læringsprosesser, samhandling og
kommunikasjon og endring og utvikling. Studentene skal også levere en selvstendig
mastergradsoppgave. De ulike kompetanseområdene kommer til uttrykk i emneplanene for
fagene i utdanningen, i årsplaner, i undervisningsformer og arbeidsmåter og i praksis.
Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultater:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha:
 faglige og fagdidaktiske kunnskaper i norsk, matematikk og de andre fagene som
inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring
 utviklet kunnskaper og holdninger som bidrar til å skape gode læringsresultater for
den enkelte elev, samt gode relasjoner til og mellom elever
 en inngående kunnskap om mangfoldet blant elever, både i ulike sosiale, flerkulturelle
og flerspråklige kontekster, i faglige forutsetninger og i måter å lære på
 en solid forståelse for skolens formål, mandat, handlingsrom og betydning i samfunnet
6


kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid)
med relevans for lærerprofesjonen
kunnskap om barn i vanskelige situasjoner, og om barns rettigheter i nasjonalt og
internasjonalt perspektiv
Ferdigheter:
Studenten skal
 ha god evne til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig,
uttrykke seg skriftlig, lese, regne, bruke digitale verktøy) gjennom arbeidet i og på
tvers av fag, og kunne tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene tilpasset elever
på 1.–7. trinn
 kunne foreta selvstendige yrkesetiske analyser og vurderinger i forhold til personlig og
faglig utvikling
 kunne vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både faglig,
didaktisk og organisatorisk
 kunne gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning og i tråd med gjeldende
forskningsetiske normer
 kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere elevtilpasset opplæring i samsvar
med aktuelle lærerplaner og lovverk, samt kunne analysere egne erfaringer og
videreutvikle opplæringen i samspill med elever, foresatte, kollegaer og andre
 kunne tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
 beherske norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kunne bruke
språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
 kunne legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt
arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen
Kompetanse:
Studenten skal
 kunne anvende sin faglige kunnskap i arbeidet som lærer
 kunne bruke lærerplaner som et grunnlag for å reflektere kritisk og konstruktivt over
egen lærerpraksis
 ha utviklet solid yrkesetisk bevissthet og god vurderingsevne
 ha autoritet og kompetanse til å lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt
elevgruppe med særlig vekt på målgruppen 1.–7. trinn
 ha evne og vilje til å se skole og lærerarbeid i et mer overordnet institusjonelt,
samfunnsmessig og kulturelt perspektiv
 ha utviklet et godt pedagogisk og didaktisk IKT-skjønn; være en digitalt bevisst og
kompetent aktør som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i
lærings- og undervisningssammenheng
 kunne stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk
refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
 inneha en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens
skole
7
Innhold og undervisning
Master i lærerutdanning 1.–7. trinn er satt sammen av et stort profesjonsfag, fire skolefag,
examen philosophicum (ex. phil.) samt praksis. Profesjonsfaget på 140 studiepoeng, 30
studiepoeng norsk, 30 studiepoeng matematikk og ex. phil. på 10 studiepoeng er obligatorisk
for alle studentene. Profesjonsfaget går over alle studieårene og studeres parallelt med de
andre fagene. 22 uker veiledet praksis i skolen er jevnt fordelt over de fire første årene. I
tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i fjerde og/eller femte studieår.
Praksis siste studieår dreier seg i hovedsak om feltarbeid i forbindelse med
mastergradsoppgaven.
Profesjonsfaget består av emnene: fra plan til praksis, å mestre mangfoldet, skolen som
lærende organisasjon, bacheloroppgave, skole, samfunn og kultur, metode og
mastergradsoppgave.
Alle studentene skal ha ett fag som utgjør 60 studiepoeng. Studentene kan velge mellom
følgende fag: norsk, engelsk og matematikk.
I de tre fagene som hver utgjør 30 studiepoeng, kan studentene velge mellom følgende fag:
engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, naturfag, religion, livssyn og
etikk og samfunnsfag.
Vær oppmerksom på at antall fag som starter, både fag 3 og fag 4, er avhengig av antall
studenter som velger det aktuelle faget.
Oppbygging
Profesjonsfaget
140 studiepoeng
Fag 1
60 studiepoeng
Fag 2
30 studiepoeng
Fag 3
30 studiepoeng
Fag 4
30 studiepoeng
Ex. Phil.
10 studiepoeng
Til sammen
300 studiepoeng
Studenten avlegger 60 studiepoeng (stp.) hvert studieår.
1. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng profesjonsfag og 15 studiepoeng i
norsk og 15 studiepoeng i matematikk.
2. studieår skal studentene ta eksamen i ex. phil. (10 stp.), 20 studiepoeng profesjonsfag, 15
studiepoeng i norsk og 15 studiepoeng i matematikk.
3. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng profesjonsfag (inkludert
bacheloroppgave) og 30 studiepoeng i fag nummer 3.
4. studieår skal studentene ta eksamen i 20 studiepoeng (fordypning) i profesjonsfag, 10
studiepoeng metodeemne og 30 studiepoeng i fag nummer 4.
8
5. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng i norsk, engelsk eller matematikk slik
at de har totalt 60 studiepoeng i ett av disse fagene, før de avslutter studiet med en
mastergradsoppgave i profesjonsfaget.
Semester
10 studiepoeng
10 studiepoeng
1. sem (høst)
LRU-1010 Fra plan til praksis –
Didaktisk arbeid 1.-4. trinn
2. sem (vår)
(30 stp.)
3. sem (høst)
LRU-1001
10 studiepoeng
LRU-1100 Norsk
(30 stp.)
Å mestre mangfoldet (20 stp.)
4. sem (vår)
FIL-0700 Ex. phil.
5. sem (høst)
LRU-2000 Skolen som lærende
organisasjon 1.–7. trinn (20 stp.)
6. sem (vår)
LRU-2001
Bacheloroppgave
7. sem (høst)
LRU-3000 Skole, samfunn og
kultur (20 stp.)
8. sem (vår)
LRU-1125
Matematikk
(30 stp.)
LRU-2xxx Fag 3 (30 stp.)
LRU-2xxx Fag 4 (30 stp.)
LRU-3001
Metodeemne
9. sem (høst)
LRU-2xxx Faglig påbygging (engelsk/norsk/matematikk) (30 stp.)
10. sem (vår)
LRU-3901 Mastergradsoppgaven (30 stp.)
I tillegg består utdanningen av det obligatoriske tverrfaglige prosjektet lærerrollen i møte med
skolens mangfold.
Progresjonskrav
For å kunne starte på 3. studieår må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 90
studiepoeng. For å få starte på 4. studieår må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende
120 studiepoeng. For å starte på mastergradsoppgaven og få oppnevnt veileder må studentene
ha avlagt 80 studiepoeng i profesjonsfaget samt bestått bacheloroppgaven. Studentene må
videre ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen.
9
Mastergradsoppgaven
Mastergradsoppgaven har et omfang på 30 studiepoeng og er et selvstendig arbeid. Studenten
velger et profesjonsfaglig relevant tema for arbeidet med utgangspunkt i teoriundervisning og
praksiserfaringer. Oppgaven skal fortrinnsvis bygge på empiri fra praksis, men kan i samråd
med veileder ha et mer teoretisk tilsnitt. Oppgaven skrives individuelt eller i en gruppe på to
studenter.
Undervisnings-, arbeids- og læringsformer
Studentene får gjennom utdanningen erfaring med yrkesrelevante undervisnings- og
arbeidsformer.







Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også
bacheloroppgave og mastergradsoppgave
Erfaring student – student – veiledning gjennom deltakelse i responsgrupper og
studentseminar/seminar som krever aktiv studentmedvirkning
Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
Enfaglige og tverrfaglige prosjekter som også stiller krav til samarbeid mellom
studentene
Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
I tillegg vil det legges vekt på at studentene får erfaring med andre arbeidsformer som også
benyttes i grunnskolen, inkludert lek, musikk, drama og andre kreative og estetiske uttrykk.
Obligatorisk deltakelse i undervisning
Fagene undervises i all hovedsak i to former, forelesninger og seminarer. Semesterplaner vil
vise hva som er forelesninger og hva som er seminarer. Deltakelse i undervisningen sees på
som så viktig for forberedelsen til yrket at den er gjort obligatorisk de fire første årene, også
høstsemesteret 5. studieår. Dette innebærer at studentene må være til stede i minimum 70 %
av undervisningen. I de enkelte fag vil det i tillegg være obligatoriske arbeidskrav som må
være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studenter som på grunn av tillitsverv eller
andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å
innvilge fritak.
Studenter ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) må påregne at studie - og
praksisåret organiseres etter egen årsplan for instituttet. Datoene for oppstart av studier,
samlinger og praksis annonseres i årsplanen på instituttets nettsider. Oppstart av studieåret:
kan være fra andre uke i august. Oppstart av vårsemesteret: praksis og samlinger i uke 1/første
uke av det nye året.
Forsknings og utviklingsarbeid
Forsknings og utviklingsorienteringen (FoU-orienteringen) er tilstede gjennom hele
utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i
skolen. FoU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis
10
for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av
FoU-orienteringen omfatter gjennomføringen av selvstendige arbeid gjennom
mastergradsoppgaven. Arbeidet utvikles gjennom kurs i metode og gjennom seminarer og
veiledning.
Digital kompetanse
Studentene skal gjennom utdanningen utvikle en grunnleggende digital kompetanse i tråd med
de krav som ligger til bruk av IKT i skolens planverk. Digital kompetanse i lærerutdanningen
innebærer å utvikle et godt pedagogisk og didaktisk IKT-skjønn; kandidatene skal bli digitalt
bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale
verktøy i lærings- og undervisningssammenheng.
Praksis
Praksisopplæringa foregår i barneskolen og omfatter 22 uker veiledet praksis som er jevnt
fordelt over studiets fire første år. I tilegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre
feltarbeid i fjerde og/eller femte studieår. Studentene skal møte elever både fra 1.–4. trinn og
5.–7. trinn. I praksisperioden blir studentene bedre kjent med de krav og utfordringer som
stilles til læreren. Skolepraksis er en integrert del av fagene, og oppgavene som gis i fagene,
forutsetter en sterk kobling til praksis.
Feltarbeid skjer i tett samarbeid skoleledelsen/praksislæreren og kan være av ulik art. Det kan
være en kortere undersøkelse eller utprøving, innsamling av empiri til mastergradsoppgaven
eller egne undersøkelser.
Praksisskolen/praksislærer skal gjennom sin veiledning og oppfølging bidra til utvikling av
studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med universitetslærerne på universitetet.
Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i
tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Det
legges til rette for tverrfaglige møtesteder i for- og etterkant av hver praksisperiode, det vil si
hvert år i studiet.
Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenter kan
fremstille seg til gjenværende eksamener i gjeldene studieår. Praksisstudiet er nærmere
beskrevet i plan for praksis samt i emnebeskrivelser for praksis i 1.–4. studieår.
Eksamen og vurderingsordninger
Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering,
muntlig eksamen, praktisk eksamen, bachelor- og mastergradsoppgave. Det gis
bokstavkarakter A–F (F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Muligheten for
kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene Se hver enkelt
emnebeskrivelse for nærmere informasjon.
Pensum
Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emnebeskrivelser, men
det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumsstoff.
Se den enkelte emnebeskrivelse for informasjon.
Internasjonalisering
Universitetet i Tromsø samarbeider med Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Nesna og
Universitetet i Nordland om å utvikle et internasjonaliseringsprogram for sine lærerstudenter.
11
I denne utdanningen oppfordres studentene til å reise på utveksling i 4. studieår
(høstsemesteret). Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i henhold til normert
studieprogresjon.
Kvalitetssikring
Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen, samtidig som emnene blir
jevnlig evaluert (se den enkelte emnebeskrivelse). Lærerutdanningen kvalitetssikrer og
evaluerer også praksis på flere områder. I god tid før praksis starter blir studentene informert
om kriterier og prosedyrer for vurdering av praksis, både når det gjelder vurdering av
praksisskolen og den praksis hver enkelts student skal få.
Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler universitetet har partnerskapsavtale med.
Rektor eller inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av
praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvaret for selve gjennomføringen.
Universitetslærere ved universitetet har ansvaret for den oppfølgingen som skal gjøres fra
universitetet.
12
OBLIGATORISKE FAG
Følgende fag er obligatorisk i lærerutdanningen 1.–7. trinn:
Profesjonsfaget 140 studiepoeng.
Examen Philosophicum 10 studiepoeng
Norsk 30 studiepoeng
Matematikk 30 studiepoeng
Praksis
Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.
13
14
Profesjonsfaget
Profesjonsfaget utgjør 140 studiepoeng. Følgende emneplaner inngår i faget:
LRU-1010 Fra plan til praksis: Didaktisk arbeid på 1.-7. trinn Profesjonsfag 1.
studieår. 30 studiepoeng
Godkjent av Instituttstyret ved ILP 27. januar 2015
LRU-1001 Å mestre mangfoldet. Profesjonsfag 2. studieår. 20 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 10. april 2014
LRU-2000 Skolen som lærende organisasjon 1.–7. trinn. Profesjonsfag 3. studieår.
20 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014
LRU-2001 Bacheloroppgave i profesjonsfag. 3. studieår.
Godkjent av Instituttstyret ved ILP 4. mars 2015
LRU-3000 Skole, samfunn og kultur. Profesjonsfag 4. studieår. 20 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. mai 2012
LRU-3001 Metodeemne for grunnskolelærerutdanning. 10 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 22. oktober 2013
LRU-3002 Skole, samfunn og kultur. Profesjonsfag 4. studieår. 5 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 11. juni 2013
LRU-3003 For utvekslingsstudenter: Skole, samfunn, kultur. Profesjonsfag 4.
studieår. 12 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 22. oktober 2013
LRU-3901 Mastergradsoppgave i profesjonsfag 1.–7. trinn. 30 studiepoeng
Godkjent av instituttstyret ved ILP september 2014
15
Profesjonsfag 1. studieår
Navn
Emnekode og emnenivå
Fra plan til praksis: didaktisk arbeid i 1.-7. trinn
Frå plan til praksis: didaktisk arbeid i 1.-7. trinn
From Plan to Practice: Didactic Work in Year 1-7
LRU-1010
Emnetype
Emnet er obligatorisk for studenter på integrert master i lærerutdanning 1.-7. trinn.
Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang
30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Jfr. opptakskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram – lærerutdanning
1.-7. trinn.
Hva lærer du?
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper:
Studenten skal ha kunnskap om
 skolens samfunnsmandat, læreplanverk og andre styringsdokumenter
 didaktikk som verktøy for planlegging av undervisning og læring
 betydningen av praktiske og estetiske arbeidsmåter for læring, deriblant
lek
 gruppeprosesser
 barns sosialisering i skolen
 barns læring
 betydningen av lærerens relasjonelle kompetanse som klasseleder/
gruppeleder
 betydningen av grunnleggende ferdigheter for barns læring
 lærerrollens yrkesetiske utfordringer
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
 redegjøre for og drøfte yrkesetiske utfordringer for en lærer
 planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring
 anvende praktiske og estetiske arbeidsmåter
 planlegge, gjennomføre og dokumentere observasjon
 bruke digitale verktøy i undervisning og læring
Faglig innhold
Kompetanse:
Studenten skal
 ha didaktisk kompetanse
 kunne bruke læreplaner som grunnlag for refleksjon
 kunne reflektere over egen rolle som student og kommende lærer
Emnet gir en grunnleggende oversikt over skolens samfunnsmandat i form av
opplæringslov og læreplaner. Yrkesetiske og profesjonelle krav til læreren belyses
med særlig henblikk på forholdet mellom elev og lærer.
Emnet har hovedfokus på å utvikle en grunnleggende didaktisk kompetanse.
Kunnskap om elevenes forutsetning for læring er nødvendig for å gi tilpasset
undervisning til alle. Læring og undervisning avhenger av at læreren forstår å ta i
bruk ulike arbeidsmåter, utnytte rammebetingelser og reflektere over
læringsmiljøets betydning for elevenes læring.
Emnet tar for seg læring og utvikling og det legges opp til et samarbeid med fagene
16
norsk og matematikk for å utvikle basisferdigheter. Praktiske og estetiske
arbeidsmåter inngår som vesentlige elementer. Emnet ivaretar også
begynneropplæring i akademisk skriving og informasjonskompetanse.
Studentene skal første studieår delta i et teamarbeid om lærerrollen samt om
grunnleggende ferdigheter - i samarbeid med norsk og matematikk.
Læringsformer og
aktiviteter
Det legges opp til varierte arbeidsmåter med forelesning, seminar, praktiske
oppgaver og veiledning. Både forelesninger og seminar forutsetter studentenes
aktive deltakelse.
Tilleggsinformasjon for studenter på samlingsbasert fulltidsstudium:
Spesielt for organiseringen av studiet i Alta, er at utdanningen tilbys i ulike former
for samlingsorganisering: fellessamlinger, nettsamlinger og samlinger i
basisgrupper.
Praksis
Se egen praksisplan
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum hvert tredje år.
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg for eksamen:

filmseminar/teamarbeid for å utvikle digital kompetanse, der
studentene produserer en film på 5-10 min. i grupper, med fokus på
hvordan digitale verktøy kan brukes i undervisning. Målsetningen
med filmseminaret/teamarbeidet er både knyttet til å utvikle
kompetanse i å bruke film som metode i undervisning, samt utvikle
en generell digital didaktisk kompetanse

Individuell refleksjonstekst om lærerrollen (skriftlig, ca. 1000 ord)

Individuell tekst basert på observasjon i praksis (skriftlig, ca. 1600
ord)

delta på praksiskafè etter andre praksisperiode

70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av:

Hjemmeeksamen med utgangspunkt i temaet læring. Eksamen
gjennomføres individuelt eller i grupper på inntil 3 personer.
Eksamen har et omgang på om lag 4000 ord ved individuell
innlevering eller om lag 6000 ord med innlevering i gruppe. Eksamen
teller 50 % av endelig karakter i emnet. Eksamen gjennomføres i
slutten av 1. semester.

Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i et eller flere av
læringsmålene i emneplanen. Eksamen teller 50 % av endelig
karakter i emnet.
Eksamen vurderes etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. A er
beste karakter.
Kontinuasjonseksamen
Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester
Pensum
Pensumlister vil foreligge 15. juni
17
Språk
Norsk
18
Profesjonsfag 2. studieår
Navn
Emnekode
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav
Hva lærer du?
Å mestre mangfoldet: Tilpasset undervisning og læring i grunnskolens 1.–7. trinn
Å meistre mangfaldet: Tilpassa undervisning og læring i grunnskolens 1.–7. trinn
Managing Diversity: Adapted Teaching and Learning in Primary School
LRU-1001
Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–
7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
20 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultater:
Kunnskaper:
Studenten skal ha kunnskap om:
 hvordan barns rettigheter slik disse er nedfelt i lov og rammeverk, kan
omsettes til praksis

læreplanverkets betydning for planlegging, gjennomføring og vurdering
av undervisning

sammenhengen mellom vurdering, veiledning og læring

barns utvikling, læring og lærevansker

begynneropplæring

forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning, og
muligheter og utfordringer når det gjelder elever med særskilte behov

elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn

barn i sorg og krise

hvordan læreren som leder og forbilde kan bidra til å skape et godt
læringsmiljø og betydningen av lærerens relasjonskompetanse

håndtering og forebygging av mobbing

medias påvirkning av barn og deres aktive deltakelse i ulike medier

samarbeid mellom skole og hjem i et samfunn med et mangfold av
familieformer, sosiale og kulturelle kontekster
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
 planlegge samt prøve ut undervisningsopplegg som vektlegger
differensiering i tråd med elevenes ulike forutsetninger for læring

framstå som en tydelig leder som legger til rette for elevmedvirkning i
undervisningen

delta på en profesjonell måte i et flerfaglig samarbeid rundt elever med
særskilte behov

gjøre rede for og drøfte ulike forutsetninger for å utarbeide en individuell
opplæringsplan (IOP)

samarbeide med foreldrene om planlegging og gjennomføring av et
foreldremøte som ivaretar et sosialt, kulturelt og religiøst mangfold
Kompetanse:
Studenten skal
 ha teoretisk kunnskap som gir grunnlag for en utvidet didaktisk refleksjon
knyttet til det individuelle, sosiale og kulturelle mangfoldet i elevgruppen

ha tilegnet seg praktisk og metodisk kunnskap i klasseledelse som setter
han eller henne i stand til å gjennomføre tilpasset opplæring i en
19
gruppe/klasse
Faglig innhold

være i stand til å utvikle vurderingskriterier og veilede elevene i
læringsprosessen

ha evne til å reflektere over ulike sider ved egen relasjonskompetanse
Den profesjonelle lærerens kunnskaper og ferdigheter må ha en klar
verdiforankring i tråd med læreplanens vekt på en inkluderende, likeverdig og
tilpasset opplæring. Studentene må tilegne seg kunnskap om det lovmessige
grunnlaget for yrkesutøvelsen og utvikle evnen til å ha menneskerettslige
problemstillinger slik disse er nedfelt i barnekonvensjonen som rettesnor for all
undervisning.
Emne vil gi en basiskompetanse i pedagogiske problemstillinger knyttet til barns
utvikling og læring individuelt og i samspill med andre. Sosial- og
spesialpedagogiske utfordringer gjennomgås med vekt på tilpasset opplæring samt
forebygging og håndtering av atferdsproblematikk og mobbing. Konteksten vil
være læreren som leder av et fellesskap preget av kulturelt og flerreligiøst
mangfold.
Emnet vektlegger en lærerkompetanse der skolerelaterte problemstillinger og
utfordringer knyttet til mangfold og tilpasset opplæring i stor grad vil være
utgangspunktet for studentenes arbeid med faget.
Tverrfaglig prosjekt om en fokuselev. Målet er at studenten skal lære å beskrive,
diskutere og vurdere en elev sin kompetanse og ferdighetsutvikling og kunne bruke
dette som et grunnlag for tilpasset opplæring.
Læringsformer og
Emnet krever både teoretisk kunnskap og praktisk ferdighetstrening. Dialogbaserte
aktiviteter
forelesninger og seminarer som krever aktiv studentmedvirkning, vektlegges.
Drama og rollespill er aktiviteter der studentene vil ha stor betydning for
hverandres læring. Det tverrfaglige prosjektet som inngår som arbeidskrav, stiller
krav til studentenes faglige refleksjon med utgangspunkt i praksis.
Praksis
Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
 studentene skal gjøre rede for og drøfte ulike forutsetninger for å
utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) i en individuell tekst på ca.
2000 ord
Eksamen
Kontinuasjonseksamen

deltagelse i et større tverrfaglig prosjekt om en fokuselev, seminarer og
fagtekstskriving i sammenheng med dette

elevportrett 1 i prosjektet om fokuseleven; en fagtekst på 2-3 sider/1000
ord med beskrivelse av elevens kompetanse på ulike utviklingsområder

70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av:
 En hjemmeoppgave på ca. 15 sider/6000 ord med utgangspunkt i et eller
flere av læringsmålene i læreplanen
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen enten i vårsemesteret 2. år eller i
begynnelsen av påfølgende semester.
Pensum
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Språk
Norsk
20
Profesjonsfag 3. studieår
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Hva lærer du?
Skolen som lærende organisasjon 1.–7. trinn
Skolen som lærande organisasjon 1.–7. trinn
Schools as Learning Organizations year 1–7
LRU-2000
Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–
7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
20 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha
 forståelse for sammenhengen mellom organisering, ledelse og læring på
ulike nivå

ha kunnskap om skolen som organisasjon og institusjon: arkitektur og
læring, ledelse, samarbeid og medansvar, organisasjonskulturelle særtrekk
og samspillet skole–omgivelser

kunnskap om ulike strategier for å vurdere og å utvikle skolens
virksomhet og utforming, med særlig vekt på aksjonslæring/-forskning
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
 videreutvikle sine ferdigheter i å organisere og lede læringsarbeid med
særlig vekt på målgruppen 1.–7. trinn

delta i og bidra til kollegialt samarbeid omkring planlegging,
gjennomføring og vurdering av undervisning og læring

vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både
faglig, didaktisk og organisatorisk

videreutvikle sine dramapedagogiske ferdigheter
Kompetanse:
Studenten skal ha
 evne og vilje til å samarbeide med kollegaer, ledelse, foreldre og andre
som inngår i skolens virksomhet
Faglig innhold

yrkesetisk bevissthet knyttet til rollen som organisasjonsmedlem og
lærerrollen mer generelt, inkludert normer for informasjonsforvaltning

evne og vilje til å se skole og lærerarbeid i et mer overordnet
institusjonelt, samfunnsmessig og kulturelt perspektiv
Emnet bygger på og viderefører emnet ”Å mestre mangfoldet”, og spesielt den
delen av dette som omhandler læringsmiljø på gruppe- og klassenivå. I det
foreliggende emnet vil studentene videreutvikle sin forståelse, sine ferdigheter og
sin kompetanse i å organisere, lede og utvikle undervisnings- og læringsprosesser
på gruppe- og klassenivå. Det legges særlig vekt på hvordan skolen fysisk,
organisatorisk og kulturelt kan utformes, ledes og utvikles for å ivareta sitt
samfunnsmandat.
Ulike former for teamsamarbeid vil inngå, og det vil også bli lagt vekt på strategier
for faglig, metodisk og organisatorisk utvikling av egen og kollegial virksomhet.
Kollegaveiledning, aksjonslæring/-forsking og skolebasert vurdering vil være
viktige tilnærminger til dette. Emnet vil derfor bli sett i sammenheng med
bacheloroppgaven som skal gjennomføres i 2. semester samme studieår. Her vil
studentene gjennomføre et mindre, aksjonsrettet og praksisbasert utviklingsarbeid.
21
Læringsformer og
aktiviteter
(Se emneplan for bacheloroppgaven og for praksis 3. år.)
Emnet viderefører den dramapedagogiske kvalifiseringen som inngår i de
profesjonsfagelige emnene, her særlig gjennom bruk av praksisfortelling som
redskap for individuell og kollegial læring.
Undervisningen vil bli lagt opp i en kombinasjon av forelesninger, seminarer,
gruppearbeid, øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter. Det
legges størst vekt på de studentaktive arbeidsmåtene. Emnet er knyttet opp mot
praksis gjennom observasjon, utprøving, erfaringsinnhenting og veiledning i 3.
årets praksisperioder.
Delen av emnet som inngår i vårsemesteret, består hovedsakelig av
seminarvirksomhet knyttet til bacheloroppgaven.
Praksis
Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen:
Eksamen og vurdering

Muntlig presentasjon av utkast til den individuelle oppgaven. Med
kollegarespons

En individuell skriftlig oppgave med et omfang på om lag 10 sider (4000
ord) som skrives innenfor et av følgende hovedtema:
- organisering, ledelse og læring på ulike nivå
- strategier for å vurdere og utvikle skolens virksomhet
- skolen som organisasjon og institusjon i samspill med omgivelsene

70 % deltakelse på undervisning
Eksamen i emnet består av:
 En 6-timers individuell digital skriftlig eksamen
Pensum
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Arbeidene kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller
supplert form.
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Språk
Norsk
Kontinuasjonseksamen
22
Bacheloroppgave 3. studieår
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Hva lærer du?
Bacheloroppgave i profesjonsfaget
Bacheloroppgåve i profesjonsfaget
Bachelor’s Thesis in the Profession Subject
LRU-2001
Emnet er en obligatorisk del av de integrerte mastergradsprogrammene –
lærerutdanning 1.–7. og lærerutdanning 5.–10. trinn. Emnet kan ikke tas som
enkeltemne.
10 studiepoeng.
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for de integrerte
mastergradsprogrammene – lærerutdanning 1.–7. og lærerutdanning 5.–10. trinn.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha
 videreutviklet sine kunnskaper, primært innafor det aktuelle temaet som
oppgaven omhandler, men også innafor andre områder (eksemplarisk
læring)

kjennskap til strategier og metoder for å gjennomføre et systematisk
forsøks- og utviklingsarbeid, med særlig vekt på aksjonslæring/-forskning
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
 planlegge, gjennomføre og vurdere et mindre aksjonslæringsprosjekt med
utgangspunkt i egen praksis

formidle erfaringer og resultater gjennom skriftlige og muntlige framlegg
og andre relevante uttrykksformer
Kompetanse:
Studenten skal
 kunne samhandle med studentkollegaer, veiledere og andre i praksisfeltet
for å utvikle egen og kollegial praksis
Faglig innhold
Læringsformer og
aktiviteter

kunne vurdere egen undersøkelse ut fra etiske standarder og
metodekritiske overveielser

se verdien av fornyelse og læring som viktig del av profesjonsutøvelsen
Bacheloroppgaven er et mindre, praksisforankret aksjonslæringsprosjekt der
studenten individuelt eller i gruppe på inntil 3 personer, dokumenterer, vurderer og
formidler erfaringene fra et aktuelt tema som er valgt ut på bakgrunn av
teoretisk/praktisk interesse. Temaet skal ha et fagdidaktisk utgangspunkt. I
tilknytning til oppgavearbeidet vil det bli gitt en elementær innføring i
aksjonslæring/-forskning og noen aktuelle metoder som inngår i disse strategiene.
Oppgavearbeidet er et sjølstendig arbeid individuelt eller i gruppe, og med
veiledning. Oppgaveutkast legges fram for diskusjon og respons i seminar/grupper.
Metodeinnføringen vil skje i form av tekstlesing, forelesninger og
gruppedrøftinger. Bacheloroppgaven skal integrere teori og praksis og bygger
derfor på konkrete praksiserfaringer/utprøvinger
Undervisningen avsluttes med en formidlingsdag der studentene muntlig og visuelt
formidler sine aksjonslæringsprosjekter, f.eks. som posterpresentasjoner.
Praksis
Se egen praksisplan
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg for eksamen:
 deltakelse på oppgaveseminarer med kollegarespons/veiledning

70 % deltakelse på undervisning

deltakelse på posterkurs
23
Eksamen og vurdering
Eksamen består av:
 bacheloroppgaven som er et skriftlig arbeid på om lag 25 sider/10 000 ord
hvis den skrives i gruppe (inntil 3 studenter). Som individuell tekst er
omfanget på om lag 15 sider/6 000 ord.
Pensum
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Arbeidene kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller
supplert form.
Pensumlister vil foreligge 15. juni.
Språk
Norsk
Kontinuasjonseksamen
24
Profesjonsfag 4.studieår
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Hva lærer du?
Skole, samfunn, kultur
Skole, samfunn, kultur
School, Society, Culture
LRU-3000
Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–
7. trinn. Emnet kan tas som valgemne i master i pedagogikk og master i
spesialpedagogikk.
20 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha
 forståelse for hvordan oppdragelse, undervisning og kunnskap alltid
gjenspeiler bestemte steder å se fra

forstand på skillet mellom normativt og analytisk perspektiv i forståelsen
av kulturell variasjon

innblikk i begrepet og fenomenet kulturell kapital, inkl. dets betydning for
de unges identitet

forståelse for skillet mellom formell og uformell sosialisering innenfor og
utenfor institusjonene, inkl. medienes rolle (skillet mellom skole og
”livets skole” – også livets skole i skolen)

kunnskap om historiske endringer i synet på kulturforskjell og skolens
samfunnskontakt
Ferdigheter:
Studenten skal ha evne til
 muntlig og skriftlig å formulere innsikt om ulike sider ved forholdet
mellom skole, kultur og samfunn

muntlig og skriftlig å kunne vurdere et skille mellom holdbare og
uholdbare former for profesjonell/normativ maktutøvelse

å identifisere, eksemplifisere og handtere kulturpedagogiske sider ved
skolens virksomhet
Kompetanse:
Studenten skal ha
 evne til kritisk å analysere og vurdere den instituerte oppdragelsespraksis
og kunnskapsoverføring
Faglig innhold

evne til kritisk refleksjon over egen kulturpedagogisk praksis

evne til å identifisere og reflektere over utvikling av skolens kontaktflate
med samfunnet, både som sted og på ulike regionale nettverksnivå
(interkommunalt, nasjonalt, internasjonalt/globalt – eksempelvis
Nordområdene)

kompetanse fra et skoleprosjekt hvor utøvelse av entreprenørskap er en
viktig drivkraft
4. studieår bringer inn og forstørrer den samfunnsmessige og kulturpedagogiske
utfordringen fra de foregående emnene i profesjonsfag.
Den samfunnsmessige utfordringen innbyr til refleksjon over to grunnleggende
spørsmål. Det ene er det overordnede spørsmålet om hvilken skole samfunnet
ønsker og trenger. Det andre er spørsmålet om samfunnsaktiv skole på ulike nivåer
(sted, nettverk, region, globalt).
25
Det første tar for seg skolens rolle og samfunnsmandat i lys av sosiale, kulturelle,
teknologiske og andre utviklingstrekk. Det andre er opptatt av hvordan elevene kan
rustes til å delta i utøvende virksomheter i en skole som tenker globalt og handler
lokalt.
Den kulturpedagogiske utfordringen kan fanges opp gjennom begrep som makt,
avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens målsetting er å gi elevene
kulturelle redskaper for å kunne ta ansvar for eget liv og det samfunn de tilhører.
Samtidig innebærer skole og lærerarbeid også maktutøvelse med konsekvenser
som varierer ikke bare ut fra elevenes individuelle, men også kulturelle
forutsetninger. Begrepet kulturell kapital vil være et viktig inntak til å analysere
slike konsekvenser og til å utvikle studentenes forståelse av skillet mellom
analytiske (f.eks kulturelle og relasjonelle) og normative (f.eks egenskaps- og
individorienterte) forståelsesmåter.
Læringsformer og
Forelesninger, seminarer, prosjekter, rollespill og skriftlige fagtekster som er
aktiviteter
grunnleggende for læringsresultater nevnt under punktene kunnskaper, ferdigheter
og kompetanse ovenfor. Bruk av dramafaglige metoder (rollespill) vil også inngå.
Praksis
Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
 deltakelse i et prosjekt der dramafaglige metoder brukes for å fokusere
kulturpedagogisk utfordrende situasjoner i lærerarbeidet. Det leveres et
individuelt refleksjonsnotat (5 sider/2 000 ord) i forbindelse med
prosjektet
Eksamen og vurdering

i tilknytning til steds- og /eller nettverksprosjektet (nevnt under avsnittene
”kompetanse” og ”faglig innhold” ovenfor), har hver student, som
forberedelse til eksamen, rett og plikt til å legge fram sine refleksjoner på
et eget seminar/studentseminar med veileder/universitetslærer som
deltaker

70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av:
 en rapport i form av et individuelt refleksjonsnotat (15 sider/6 000 ord)
basert på erfaringer fra arbeid i forbindelse med et – pågående eller
selvinitiert – steds- eller nettverksrettet skoleprosjekt hvor utøvelse av
entreprenørskap er en viktig drivkraft. I rapporten reflekteres spesielt over
elev-variasjonens utbytte av prosjektet
Pensum
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Arbeidet kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller
supplert form.
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Språk
Norsk
Kontinuasjonseksamen
26
Metodeemne 4. studieår ny våren 2014
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Hva lærer du?
Metodeemne for grunnskolelærerutdanning
Metodeemne for grunnskolelærarutdanning
Methodology for Master of Education
LRU-3001
Emnet er en obligatorisk del av de integrerte mastergradsprogrammene –
lærerutdanning 1.–7. og lærerutdanning 5.–10. trinn. Emnet kan ikke tas som
enkeltemne.
10 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for de integrerte
mastergradsprogrammene – lærerutdanning 1.–7 og lærerutdanning 5.–10. trinn.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal ha
 kunnskap om sentrale statistiske begreper som sannsynlighet, signifikans,
reliabilitet og validitet
 kunnskap om grunnleggende prinsipper og metodologiske forutsetninger
ved sentrale kvalitative metodiske tilnærminger, inkludert
aksjonsforskning
 kunnskap i etiske problemstillinger knyttet til de ulike metodene
Ferdigheter
Studenten skal kunne
 designe et eget forskningsopplegg med vekt på planlegging, tilgang og
gjennomføring
Kompetanse
Studenten skal
 kunne gjennomføre egne undersøkelser ved hjelp av kvantitativ og/eller
kvalitativ metode
 kunne vurdere kritisk andres forskning basert på kvantitativ og kvalitativ
metodikk
 ha høy bevissthet om etiske problemer og kunne ta etiske hensyn i
gjennomføringen av egen forskning
Faglig innhold
Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i kvantitative og kvalitative metoder
relevant for utforsking av opplæring i grunnskole og videregående skole.
Studentene skal bli kjent med hvordan en planlegger og gjennomfører ulike former
for kvantitative undersøkelser (spørreskjema og lignende), hvordan en bruker ulike
statistiske metoder til å analysere innsamlede data, samt presentere resultatene fra
kvantitative undersøkelser. De lærer å planlegge kvalitative studier og samle inn
kvalitativt materiale, analysere data og presentere studier som er gjort ved hjelp av
observasjon, kvalitative intervju, estetiske utforskende prosesser, tekster bilde/objektanalyser og andre kvalitative metoder. Etiske problemstillinger blir vektlagt.
Læringsformer og
Emnet består i en felles forelesningsrekke og separate seminar rettet mot
aktiviteter
faggrupper i programmene, der fagspesifikke metoder vektlegges. Det blir lagt vekt
på integrasjon, slik at metoder blir sett i sammenheng og slik at studentene får
utvikle en detaljert metodisk beskrivelse for sitt eget master-prosjekt i løpet av
emnet.
Praksis
Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg for eksamen:
 en oppgave i kvalitativ metode basert på klasseromsobservasjon i
tilknytning til praksis. Oppgaven skal skrives individuelt. Oppgaven skal
være på ca. 5 sider/2 000ord.
 analyse av utdelte data fra en spørreundersøkelse eller prøve i tilknytning
til praksis. Oppgaven skal inneholde en kort teoretisk innledning og
skrives individuelt. Oppgaven skal være på ca. 5 sider/2 000 ord.
 presentasjon av prosjektskisse for medstudenter. Prosjektskissen skal
27

Eksamen og vurdering
Kontinuasjonseksamen
forklare problemstilling, samt argumentere for hvilke data som skal
samles inn og hvordan disse skal analyseres.
70 % obligatorisk deltakelse på undervisning
Eksamen består av:
 En prosjektbeskrivelse som viser problemstilling og argumenterer for
metodene som skal brukes til datainnsamling og analyse.
Prosjektbeskrivelsen skal være på 5-10 sider / 2 000 – 4 000 ord.
Referanseliste kommer i tillegg .
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester
Pensum
Pensumliste vil foreligge før 1. desember
Språk
Norsk
28
Profesjonsfag 4.studieår
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
Anbefalte
forkunnskaper
Hva lærer du?
Skole, samfunn, kultur
School, Society, Culture
LRU-3002
Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.-7.
trinn. Emnet er tilpasset studenter som har gjennomført 15 studiepoeng
profesjonsfaglige emner ved et universitet i utlandet, i tilknytning til internasjonalt
semester
5 studiepoeng
Jfr. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.-7. trinn.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha



forståelse for hvordan oppdragelse, undervisning og kunnskap alltid
gjenspeiler bestemte steder å se fra
forstand på skillet mellom normativt og analytisk perspektiv i forståelsen av
kulturell variasjon
innblikk i begrepet og fenomenet kulturell kapital, inklusiv dets betydning for
unges identitet
Ferdigheter:
Studenten skal ha evne til
 muntlig og skriftlig å formulere innsikt om ulike sider ved forholdet mellom
skole, kultur og samfunn
 Muntlig og skriftlig å kunne vurdere et skille mellom holdbare og uholdbare
former for profesjonell/normativ maktutøvelse
Kompetanse:
Studenten skal ha
 Utvikle et kritisk analytisk blikk på skolens oppdragelsespraksis og
kunnskapsoverføring
 Evne til kritisk refleksjon over egen kulturpedagogisk praksis
 Kompetanse fra et skoleprosjekt hvor nettverkssamarbeid er en viktig
drivkraft
Faglig innhold
Læringsformer og
aktiviteter
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
4. studieår bringer inn og forstørrer den samfunnsmessige og kulturpedagogiske
utfordringen fra de foregående emnene i profesjonsfag.
Den kulturpedagogiske utfordringen kan fanges opp gjennom begrep som makt,
avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens målsetting er å gi elevene kulturelle
redskaper for å kunne ta ansvar for eget liv og det samfunn de tilhører. Samtidig
innebærer skole og lærerarbeid også maktutøvelse med konsekvenser som varierer ikke
bare ut fra elevenes individuelle, men også kulturelle forutsetninger. Begrepet kulturell
kapital vil være et viktig inntak til å analysere slike konsekvenser og til å utvikle
studentenes forståelse av skillet mellom analytiske (f.eks. kulturelle og relasjonelle) og
normative (f.eks. egenskaps- og individorienterte) forståelsesmåter
Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger, seminarer og
prosjektdeltakelse (praksisbasert)
Se egen praksisplan
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
29

Eksamen og vurdering
I tilknytning til nettverksprosjekt (praksis), skal hver student legge fram sine
refleksjoner på et seminar med veileder/faglærer som deltaker
 70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av:

Kontinuasjonseksamen
Pensum
Språk
En rapport i form av et individuelt refleksjonsnotat (5 sider/2000 ord) basert
på erfaringer fra et nettverksrettet skoleprosjekt (praksisprosjektet).
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått,
og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Arbeidet kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert
form.
Pensumliste vil foreligge 15. desember
Norsk
30
Profesjonsfag 4.studieår
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
Anbefalte
forkunnskaper
Hva lærer du?
For utvekslingsstudenter: Skole, samfunn, kultur
For exchange students: School, society, culture
LRU-3003
Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.-7.
trinn. Emnet er tilpasset studenter som har gjennomført 15 studiepoeng
profesjonsfaglige emner ved et universitet i utlandet, i tilknytning til internasjonalt
semester
12 studiepoeng
Jfr. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.-7. trinn.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha



forståelse for hvordan oppdragelse, undervisning og kunnskap alltid
gjenspeiler bestemte steder å se fra
forstand på skillet mellom normativt og analytisk perspektiv i forståelsen av
kulturell variasjon
innblikk i begrepet og fenomenet kulturell kapital, inklusiv dets betydning for
unges identitet
Ferdigheter:
Studenten skal ha evne til
 muntlig og skriftlig å formulere innsikt om ulike sider ved forholdet mellom
skole, kultur og samfunn
 Muntlig og skriftlig å kunne vurdere et skille mellom holdbare og uholdbare
former for profesjonell/normativ maktutøvelse
Kompetanse:
Studenten skal ha
 Utvikle et kritisk analytisk blikk på skolens oppdragelsespraksis og
kunnskapsoverføring
 Evne til kritisk refleksjon over egen kulturpedagogisk praksis
 Kompetanse fra et skoleprosjekt hvor nettverkssamarbeid er en viktig
drivkraft
Faglig innhold
Læringsformer og
aktiviteter
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
4. studieår bringer inn og forstørrer den samfunnsmessige og kulturpedagogiske
utfordringen fra de foregående emnene i profesjonsfag.
Den kulturpedagogiske utfordringen kan fanges opp gjennom begrep som makt,
avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens målsetting er å gi elevene kulturelle
redskaper for å kunne ta ansvar for eget liv og det samfunn de tilhører. Samtidig
innebærer skole og lærerarbeid også maktutøvelse med konsekvenser som varierer ikke
bare ut fra elevenes individuelle, men også kulturelle forutsetninger. Begrepet kulturell
kapital vil være et viktig inntak til å analysere slike konsekvenser og til å utvikle
studentenes forståelse av skillet mellom analytiske (f.eks. kulturelle og relasjonelle) og
normative (f.eks. egenskaps- og individorienterte) forståelsesmåter
Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger, seminarer og
prosjektdeltakelse (praksisbasert)
Se egen praksisplan
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år
31
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
 Skriftlig individuell rapport på ca. 8 sider/ 3200 ord. Refleksjoner i
forbindelse med rapporten legges fram på et studentseminar med veileder/
universitetslærer som deltaker
 I tilknytning til nettverksprosjekt (praksis), skal hver student legge fram sine
refleksjoner på et seminar med veileder/universitetslærer som deltaker
 70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av:

Kontinuasjonseksamen
Pensum
Språk
En rapport i form av et individuelt refleksjonsnotat (8 sider/3200 ord) basert
på erfaringer fra et nettverksrettet skoleprosjekt (praksisprosjektet).
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått,
og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Arbeidet kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert
form.
Pensumliste vil foreligge 15. desember
Norsk
32
Profesjonsfag 5. studieår
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Hva lærer du?
Mastergradsoppgave i profesjonsfag 1.–7. trinn
Mastergradsoppgåve i profesjonsfag 1.–7. trinn
Master’s Thesis in the Profession Subject year 1–7
LRU-3901
Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–
7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
30 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studentene skal ha
 videreutviklet sine kunnskaper, primært innafor det aktuelle temaet som
oppgaven omhandler, men også innafor andre områder (eksemplarisk
læring)

kunnskap om ulike samfunnsvitenskapelige/pedagogiske
forskningstilnærminger og de ulike metodene som inngår i disse, både
kvalitative og kvantitative

kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlaget som ulike
forskningstilnærminger og metoder bygger på
Ferdigheter:
Studentene skal kunne
 planlegge og gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt

formidle erfaringer og resultater gjennom skriftlige, evt. også andre media
og gjennom muntlige framlegg
Kompetanse:
Studentene skal
 ha utviklet evnen til å behandle et tema kritisk og på et tilfredsstillende
teoretisk og metodisk grunnlag

kunne vurdere eget forskningsarbeid ut fra forskningsetiske standarder og
metodekritiske overveielser

kunne se verdien av fornyelse og læring som viktig del av
profesjonsutøvelsen
Faglig innhold
Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studenten velger et
profesjonsfaglig relevant tema med utgangspunkt i teoriundervisning og
praksiserfaringer. Oppgaven skal fortrinnsvis bygge på empiri fra praksis, men
kan, i samråd med veileder, også ha et mer teoretisk tilsnitt.
Læringsformer og
Selvstendig arbeid med veiledning. Framlegg av oppgavearbeid og
aktiviteter
drøftinger/respons i grupper. Emnet avsluttes med en åpen masterkonferanse hvor
masterstudentene deltar med å presentere sitt masterprosjekt. Det gis
tilbakemelding på presentasjonene.
Praksis
Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
 ved starten av arbeidet med mastergradsoppgaven skal det leveres en
prosjektskisse der det klargjøres hva som er tema og problemstilling for
oppgaven, hva slags materiale den skal bygge på, hva slags teori og
metode som er tenkt brukt, hvordan oppgaven er tenkt disponert, og
33
hvordan det videre arbeidet med oppgaven er planlagt
Eksamen og vurdering

deltakelse i responsgrupper. Hver student har hovedansvar for å gi
forberedt respons til en medstudent samt delta i responsgrupper

obligatorisk veiledning
Eksamen består av:

Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i en gruppe på to
studenter. Omfang 40-50 sider/16 000-20 000 ord (60/75 sider 2400030000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Det åpnes også for
dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media
(skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med
veileder
Når eksamen i det obligatoriske emnet og valgemner er bestått, kan studenten
framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.
Kontinuasjonseksamen
Pensum
Språk
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Mastergradsoppgaven kan fremlegges for ny sensur i
bearbeidet eller supplert form.
Det er ikke lagt noe pensum til mastergradsoppgaven ut over den sjølvalgte
litteraturen studenten selv anvender i oppgavearbeidet.
Norsk
34
Examen philosophicum
Ex. phil. 2. studieår
Navn
Examen Philosophicum
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Læringsmål
FIL-0700
Bachelornivå, vanligvis første semester.
Emnet er obligatorisk på alle bachelorprogram. Kan også tas som enkeltemne.
Generell studiekompetanse
Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
 Kjennskap til de viktigste spørsmålene som kan stilles til menneskelig erkjennelse og
til moralsk og politisk praksis, slik disse er besvart i løpet av filosofiens historie og slik
de stilles i dag.
 Elementær innføring i vitenskapelig tenking og akademisk skriving.
Ferdigheter:
 Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av
vitenskapelig kunnskap, både når det gjelder vitenskapsteoretisk og etiske aspekter ved
disse virksomhetene.
Faglig innhold
Undervisning
Kompetanse:
 Et godt grunnlag for videre studier.
Hovedområdene er filosofihistorie med vitenskapsteori og etikk. Ulike tanketradisjoner og
filosofer som har formet vår vitenskapelige tradisjon. Etikk, som undersøker
forutsetningene for moralsk riktig handlig.
Læringsformer og aktiviteter
Undervisninga går over 9 - 12 uker og består av forelesninger (2t pr. uke) og seminarer (3t
pr. uke). Seminarene er innretta mot ulike fagområder, uten at det skaper noen bindinger
for seinere studier.
Kvalitetssikring av emnet
Emnet evalueres en gang pr. programperiode, med sluttevaluering. Evalueringen foretas
enten muntlig eller skriftlig. Evalueringen gjennomgås av universitetslærer og drøftes i
programstyret.
Arbeidskrav
75% oppmøte på seminarundervisning og frammøte til én oppgaveveiledning, er
forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen.
Omfang
Eksamen og
vurdering
10 studiepoeng.
En hjemmeeksamen på 5-7 sider (2000-2800 ord) og en muntlig prøve. Begge deler må
være godkjent for å få bestått karakter. Oppgaven og muntlig vurdering vurderes under ett,
og det gis en samlet karakter.
Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke
bestått.
Det blir ikke avholdt kontinuasjonseksamen.
Kontinuasjonseksamen
Pensum
Språk
400 - 500 sider
Norsk
35
36
Norsk
LRU-1100
Grunnleggende norsk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 25. februar 2013
LRU-1101
Norsk 1.–7. trinn, emne 1: Norsk på 4.-7. trinn
15 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 10. april 2014
LRU-1102
Norsk 1.–7. trinn, emne 2: Norsk på 1.-3. trinn
15 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 10. april 2014
37
Norsk 1. og 2. studieår (kull 2013)
Navn
Emnekode
Emnetype
Omfang
Forkunnskaper
Hva lærer du
Grunnleggende norsk 1.–7. trinn
Grunnleggjande norsk 1.–7. trinn
Basic Norwegian year 1–7
LRU-1100
Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–7.
trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
30 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studentene skal










kjenne sentrale tekstanalytiske begreper og særtrekk ved ulike skjønnlitterære
og sakprega sjangre i ulike medier
kunne tolke og vurdere litteratur for barn og ungdom
ha kunnskap om sammensatte tekster
ha kunnskap om barns muntlige og skriftlige språkutvikling, ordforråds- og
begrepslæring
ha kunnskap om muntlighetens betydning for læring og samhandling
ha innsikt i teori og nyere forskning om lese- og skriveprosessen, også for
elever som har et annet morsmål enn norsk
ha kunnskap om forebygging av lese- og skrivevansker
kunne gjøre rede for grunnleggende elementer i oppbyggingen av norsk språk
ha kunnskap om norsk språk i et sammenliknende perspektiv med vekt på trekk
som er vanskelige for dem som lærer norsk som et andrespråk
ha kunnskap om hvordan en kan analysere, vurdere og veilede i arbeid med
elevtekster
Ferdigheter
Studentene skal









kunne planlegge, grunngi og vurdere opplæring i norsk etter intensjonene i
læreplanen for grunnskolens 1.-7. trinn
ha god skriftlig og muntlig uttrykksevne
beherske formverket i og kunne skrive bokmål og nynorsk korrekt
kunne arbeide systematisk med forberedende, grunnleggende og
videreutviklende lese- og skriveopplæring fra 1. til 7. trinn, både for elever
med norsk som førstespråk og andrespråk
kunne kartlegge lese- og skriveferdigheter og vurdere hvordan resultatene fra
slike kartlegginger kan følges opp
kunne stimulere leselyst med tanke på kjønn, interesser og kulturell bakgrunn
kunne skape og vurdere sammensatte tekster, og kunne bruke ulike digitale
verktøy kritisk
kunne reflektere over teksters kvalitet og bruk
kunne legge til rette for variert arbeid med litteratur
Kompetanse
Studentene skal

kunne drøfte overordnede mål og prinsipper for faget, for eksempel norskfaget
som danningsfag og redskapsfag ut fra praksiserfaringer og teori
38

Faglig innhold
kunne reflektere over hvordan en kan drive innovativ og fantasifull
norskundervisning som fører til mestring og utvikling
 kunne vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i sammenheng
med elevenes læring i faget
 kunne reflektere over hvordan en i norskfaget kan medvirke til å nå de
fagoverskridende målene i rammeplaner for grunnskolelærerutdanning som
handler om grunnleggende ferdigheter, muntlig samhandling, sosial
kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse
I det 1. studieåret retter undervisning og praksis seg særlig mot begynnerundervisning i
grunnskolens 1.-3. trinn, mens undervisning og praksis i 2. studieåret retter
oppmerksomheten mot 4.-7. trinn.
Felles for hele emnet er at en nærmer seg de ulike områdene i et vekselspill mellom
fagteori, didaktisk refleksjon og praktisk arbeid med språk og tekst.
1. studieår













Seksåringens språk- og tekstkompetanse ved skolestart
Begynneropplæring i lesing og skriving: teorier og nyere forskning om lese- og
skriveutvikling for majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever
Metoder og arbeidsmåter i begynneropplæringen som sikrer alle elever en god
utvikling
Fonologisk og morfologisk kunnskap for å forstå utfordringer for
begynnerleseren
Begrepsforståelse og forebygging av lese- og skrivevansker
Analyse, vurdering og oppfølging av kartleggingsverktøy
Utvikling av fortellerglede i muntlige og skriftlige sammenhenger
Analyse av elevers tekster i ulike sjangre, med særlig vekt på fortelling
Norske, samiske og andre tradisjonsfortellinger som eventyr, myter og sagn
Nyere skjønnlitteratur for barn
Sammensatte tekster med vekt på bildebøker og digitale uttrykk
Litteraturstimulering gjennom arbeid med for eksempel andre kunstformer,
bibliotek
Tverrfaglig temaarbeid om grunnleggende ferdigheter - i samarbeid med
matematikk og profesjonsfaget
2. studieår

Læringsformer
Systematisk muntlig opplæring for enspråklige og flerspråklige elever:
klasserommet som et forum for språkhandlende og kommunikative aktiviteter
 Språklig mangfold i skrift og tale i og utenfor klasserommet
 Grammatisk kunnskap: morfologi med vekt på ordklasser, syntaks og
tekstgrammatikk
 Eldre og nyere barnelitteratur fra flere kulturer: norsk, samisk og andre samt
sakprega tekster
 Filmatiserte og dramatiserte tekster
 Videreutvikling av elevenes lesekompetanse med vekt på prosessorientert
lesing, forståelse og lesestrategier
 Videreutvikling av elevenes skrivekompetanse med vekt på prosessorientert
skriving innenfor narrative og ikke-narrative tekster
 Vurdering av elevers muntlige og skriftlige tekstproduksjon
 Digitale læremidler og digitale uttrykk; vurdering, etikk og nettbruk
 Tverrfaglig temaarbeid om lærerrollen - i samarbeid med matematikk og
profesjonsfaget
Studentene møter et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. Individuelt
arbeid, gruppearbeid og tverrfaglig samarbeid rundt språk og tekst er sentrale
arbeidsformer foruten forelesninger og seminarer. I tillegg vil det legges vekt på at
studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert
lek, musikk, drama og andre estetiske uttrykk. Studentene får anledning til å undervise i
39
områder og prøve ut opplegg som henger sammen med undervisningen i de to
studieårene.
Praksis
Kvalitetssikring
Arbeidskrav
Se egen praksisplan.
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen:
1. studieår
 1 kunnskapstest innenfor emnene fonologi og morfologi
 Deltakelse i et fortelleverksted
 3 notater (for eksempel innlegg i nettdiskusjon eller skjønnlitterær tekst), inntil
1000 ord per notat
 Produksjon av en sammensatt tekst (for eksempel en bildebok eller en
skjermtekst for barn), og påfølgende muntlig presentasjon (gruppeoppgave)
 1 empirisk undersøkelse med refleksjonsnotat (inntil 1000 ord)
 70 % deltakelse på undervisning
2. studieår
 1 kunnskapstest innenfor grammatiske emner
 Muntlig presentasjon av en bok for barn fra pensum (gruppeoppgave) og
respons til andre grupper
 1 individuell fagtekst (inntil 2000 ord) med refleksjonsnotat i tillegg
 1 notat (inntil 1000 ord)
 1 presentasjon og vurdering av en digitalt sammensatt tekst, for eksempel film,
læremiddel eller spill (gruppeoppgave)
 1 empirisk undersøkelse med refleksjonsnotat (inntil 1000 ord)
 70 % deltakelse på undervisning
I det 2. studieåret skal en av tekstene være gjenstand for et prosessorientert løp.
Begge målformer skal være representert i omtrent like stort omfang.
Eksamen og
vurdering
Eksamen består av
 en 6-timers skoleeksamen etter 1. studieår. Målform: bokmål. Tillatt
hjelpemiddel: godkjent ordbok i bokmål. Eksamen teller 40 %

en individuell hjemmeeksamen etter 2. studieår. Varighet en uke (7 dager).
Målform: nynorsk. Omfang: 2300-3000 ord. Eksamen teller 60 %
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F/ikke bestått på en av
eksamensdelene må kun denne delen tas på nytt.
Kontinuasjon
Pensum
Språk
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og
F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Norsk
40
Norsk 1. studieår
Navn
Emnekode
Emnetype
Omfang
Forkunnskaper
Hva lærer du?
Norsk 1.–7. trinn, emne 1: Norsk på 4.-7. trinn
Norsk 1.–7. trinn, emne 1: Norsk på 4.-7. trinn
Norwegian Year 1–7: Norwegian Grade 4-7
LRU-1101
Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–7.
trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
15 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper
Studentene skal ha kunnskap om









eldre og nyere barnelitteratur for 4.-7. trinn, i ulike sjangrer og medier
hva som kjennetegner muntlige, skriftlige og sammensatte tekster,
fiksjonstekster og sakprosatekster
sentrale litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begreper og perspektiver
lese- og skriveteorier med vekt på den videre lese- og skriveopplæringa, også
for elever som har et annet morsmål enn norsk
ordforrådets betydning for lese- og skriveutvikling
lese- og skrivestrategier, og om kartlegging og vurdering av lese- og
skriveferdigheter
oppbyggingen av norsk språk med vekt på morfologi, syntaks og
tekstgrammatikk
språklig mangfold, språket i bruk og innsikt i forholdet mellom
talemålsvariasjon og skriftspråksnormering i nynorsk og bokmål
de fem grunnleggende ferdighetene med vekt på lesing, skriving og muntlig
kommunikasjon
Ferdigheter
Studentene skal kunne










planlegge, grunngi og vurdere norskopplæring på 4.-7. trinn
bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget
analysere og tolke ulike typer tekster, også samiske, og formidle litteratur på
varierte måter som kan stimulere elevers leselyst og videre lesing
bruke retoriske kunnskaper i arbeidet med muntlige og skriftlige tekster
vurdere ulike undervisningsmetoder i lese- og skriveopplæringa, både for
elever med norsk som førstespråk og andrespråk
legge til rette for at elevene kan skrive i ulike sjangrer og medium på 4.-7. trinn
bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og
vurdering av muntlige og skriftlige elevtekster for å fremme læring
ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa, og skape og vurdere digitale,
sammensatte tekster
vurdere ulike typer norskfaglige læremidler med tanke på elevenes
læringsutbytte på 4.-7.trinn
eksperimentere med skriving på bokmål og nynorsk og reflektere over likheter
og ulikheter i formverk og ordvalg
41
Kompetanse
Studentene skal


Faglig innhold
Læringsformer
Praksis
Kvalitetssikring
Arbeidskrav
være sikre muntlige og skriftlige språkbrukere
kunne bruke faglige kunnskaper i emnet til kritisk og konstruktiv refleksjon
rettet inn mot 4.-7. trinn
 kunne arbeide med språk og tekst i et flerkulturelt klassemiljø på 4.-7. trinn og
utvikle språk- og kulturforståelse
 kunne reflektere over hvordan en som norsklærer kan drive innovativ og
fantasifull undervisning som fører til mestring og utvikling
 kunne arbeide selvstendig og sammen med andre med elevers læring og
utvikling i norskfaget og på tvers av fag
Emnet tar utgangspunkt i at språk og språkbruk spiller en grunnleggende rolle i all
læring, og henger tett sammen med identitetsutviklingen til den enkelte elev. I emnet
står lese- og skriveopplæring utover begynneropplæringen sentralt. Det innebærer at
studentene skal arbeide med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlig
bruk av språket i norskundervisningen. I tillegg legges det vekt på arbeid med litteratur
som kan gi åpninger for å utvide elevenes horisont så vel som vokabular, enten det
gjelder en- eller tospråklige elever. Studentene vil møte varierte arbeidsformer, også
praktisk-estetiske tilnærminger, som digital tekstskaping.
Studentene skal første studieår delta i et tverrfaglig seminar om lærerrollen samt et
tverrfaglig prosjekt om grunnleggende ferdigheter - i samarbeid med profesjonsfaget og
matematikk.
Studentene møter et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. Individuelt
arbeid, gruppearbeid, skriveverksted og tverrfaglig samarbeid er sentrale arbeidsformer,
foruten forelesninger og seminarer. Studentene skal bruke språket aktivt gjennom hele
studiet, både i muntlig og skriftlig kommunikasjon med medstudenter og lærere. Det er
en forutsetning at studentene tilegner seg fagstoffet gjennom selvstudium utenom den
organiserte studietiden, og dessuten arbeid i kollokviegrupper, fysisk og digitalt. Det er
forventet at studentene møter forberedt til undervisningen.
Se egen praksisplan.
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen:






Eksamen og
vurdering
Eksamen består av:

Kontinuasjon
Muntlig presentasjon av en bok for barn fra pensum (gruppeoppgave) og
respons til andre grupper
Produksjon av en multimodal tekst (for eksempel en bildebok eller en
skjermtekst for barn), og påfølgende muntlig presentasjon (gruppeoppgave)
1 individuell fagtekst (2000-2500 ord). Fagteksten skrives i et prosessorientert
løp som skal dokumenteres i eget skriv.
I empirisk undersøkelse med refleksjonsnotat (rundt 1000 ord)
Delta i prosjekt om grunnleggende ferdigheter
70 % deltakelse på undervisning
en 6-timers skoleeksamen.
Målform: bokmål. Tillatt hjelpemiddel er godkjent ordbok i bokmål.
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og
F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
42
Pensum
Språk
Pensumliste vil foreligge 15. juni
Norsk
43
Norsk 2. studieår
Navn
Emnekode
Emnetype
Omfang
Forkunnskaper
Hva lærer du?
Norsk 1.–7. trinn, emne 2: Norsk på 1.-3. trinn
Norsk 1.–7. trinn, emne 2: Norsk på 1.-3. trinn
Norwegian Year 1–7: Norwegian Grade 1-3
LRU-1102
Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–7.
trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
15 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
Studenten skal ha kunnskap om:
 hvordan barn utvikler språk og begreper, muntlig og skriftlig
 ulike teorier innen lese- og skriveopplæring med vekt på begynneropplæring
 utvikling av lese- og skriveferdighet på begynnerstadiet
 de deler av grammatikken som har særlig betydning for lesing og skriving på
begynnerstadiet – fonologi, morfologi og begreper
 nyere barnelitteratur for aldersgruppa 6-9 år i ulike sjangrer og medier
 hvordan en kan arbeide med litteratur, blant annet norske, samiske og andre
tradisjonstekster i lesing og skriving
 flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som andrespråk i
begynneropplæringa
 kartlegging og vurdering av lese- og skriveferdigheter på begynnerstadiet
 lese- og skrivevansker
 muntlige ferdigheter og samtale som redskap for læring
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
 planlegge, grunngi og vurdere norskopplæring på 1.-3. trinn
 vurdere ulike undervisningsmetoder og læremidler i grunnleggende lese- og
skriveopplæring og i skriftforming, både for elever med norsk som førstespråk
og andrespråk
 legge til rette for undervisning som kan stimulere elever til variert muntlig bruk
av språket
 kartlegge lese- og skriveferdigheter og vurdere relevante tiltak for tilpassa
opplæring
 bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og
vurdering av muntlige og skriftlige elevtekster for å fremme læring
 reflektere over teksters kvalitet og bruksområde, og hva som må være til stede
for å skape utforskende samtaler om litteratur på 1.-3. trinn
 skape og vurdere multimodale tekster, og bruke ulike digitale verktøy kritisk
 analysere og tolke ulike typer tekster og formidle litteratur på varierte måter
 planlegge og gjennomføre forskningsbaserte undersøkelser i skolen og se funn
i lys av relevant fagteori
Kompetanse
Studentene
 skal være sikre muntlige språkbrukere og ha god skriftlig uttrykksevne i
bokmål og nynorsk
44

Faglig innhold
Læringsformer
Praksis
Kvalitetssikring
Arbeidskrav
kan bruke faglige kunnskaper i emnet til kritisk og konstruktiv refleksjon rettet
inn mot 1.-3. trinn
 kan arbeide med språk og tekst i et flerkulturelt klassemiljø på 1.-3. trinn og
utvikle språk- og kulturforståelse
 skal kunne reflektere over hvordan en som norsklærer kan drive innovativ og
fantasifull undervisning som fører til mestring og utvikling
 kan arbeide selvstendig og sammen med andre med elevers læring og utvikling
i norskfaget og på tvers av fag
Emnet tar utgangspunkt i at språk og språkbruk spiller en grunnleggende rolle i all
læring, og henger tett sammen med identitetsutviklingen til den enkelte elev. I emnet
står begynneropplæring i lesing og skriving sentralt. Det innebærer at studentene skal
arbeide med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlig bruk av språket i
norskundervisningen. I tillegg legges det vekt på arbeid med litteratur som kan gi
åpninger for å utvide elevenes horisont så vel som vokabular, enten det gjelder en- eller
tospråklige elever. Studentene vil møte varierte arbeidsformer, også praktisk-estetiske
tilnærminger, som fortellerverksted og drama.
Studentene skal delta i et tverrfaglig prosjekt om fokuseleven – i samarbeid med
profesjonsfaget og matematikk.
Studentene møter et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. Individuelt
arbeid, gruppearbeid, skriveverksted og tverrfaglig samarbeid er sentrale arbeidsformer,
foruten forelesninger og seminarer. Studentene skal bruke språket aktivt gjennom hele
studiet, både i muntlig og skriftlig kommunikasjon med medstudenter og lærere. Det er
en forutsetning at studentene tilegner seg fagstoffet gjennom selvstudium utenom den
organiserte studietiden, og dessuten arbeid i kollokviegrupper, fysisk og digitalt. Det er
forventet at studentene møter forberedt til undervisningen.
Se egen praksisplan.
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Alle
skriftlige arbeidskrav skrives på nynorsk.


Eksamen og
vurdering
Kontinuasjon
Pensum
Språk
1 kunnskapstest innenfor emnene fonologi og morfologi
1 presentasjon og vurdering av en digital multimodal tekst, for eksempel film,
læremiddel eller spill (fortrinnsvis i grupper)
 1 notat om litteratur/litteraturdidaktikk (rundt 1000 ord)
 1 empirisk undersøkelse om språklig kompetanse ved skolestart, med
refleksjonsnotat (rundt 1000 ord)
 Fagtekst som kan ha utgangspunkt i fokuseleven (jf arbeidskravet ovenfor),
eller et annet utgangspunkt (2000-2500 ord). Fagteksten skal skrives i et
prosessorientert løp, som skal dokumenteres i eget skriv.
 70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av:
 en individuell muntlig eksamen, 30-40 minutter. Den første delen består av en
forberedt framføring, den andre av en utspørring/samtale, som kan ta
utgangspunkt i hele emneplan/pensum.
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og
F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Norsk
45
46
Matematikk
LRU-1125
Grunnleggjande matematikk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. april 2012
LRU-1126
Grunnleggjande matematikk 1.–7. trinn, emne 1
15 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 10. april 2014
LRU-1127
Grunnleggjande matematikk 1.–7. trinn, emne 2
15 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 10. april 2014
47
Matematikk 1. og 2. studieår (kull 2013)
Namn:
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskap
Kva lærer du?
Grunnleggjande matematikk 1.–7. trinn
Grunnleggende matematikk 1.–7. trinn
Basic Mathemathics year 1–7
LRU-1125
Emnet er ein obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærarutdanning
1.–7. trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.
30 studiepoeng
Jamfør opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert
mastergradsprogram – lærarutdanning 1.–7. trinn.
Kunnskap og forståing:
Kunnskap og forståing er delt inn i tre område (matematisk kunnskap, kunnskap
om elevane si matematiske tenking og kunnskap om undervisning i matematikk).
Desse tre områda skal vektast rimeleg likt i undervisninga av emnet.
Etter bestått emne skal studentane ha fylgjande læringsresultat:
1.studieår
Matematisk kunnskap
 kunnskap om oppbygginga av posisjonssystemet for heile tal, desimaltal,
og samanhengen mellom brøk, desimaltal og prosent

oppbygging og strukturar i addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjons- og
divisjonstabellen

den assosiative, kommutative og distributive lova si rolle i
grunnleggjande talrekning

forståing av fleksible og standardiserte algoritmar for dei fire rekneartane

kunnskap om korleis brøk kan illustrerast, danne grunnlag, for forståing
av brøkrekning

figurtal, primtal, faktorisering og delbarheit

talsystem, rasjonale og irrasjonale tal

prioriteringsreglar og proporsjonalitet
Kunnskap om elevane si matematiske tenking
 strategiar ved teljing og hovudrekning, og også kunnskap om ulike nivå
og viktige steg i utviklinga av desse strategiane

kunnskap om kjende problem ved overgangen frå heile tal til desimaltal
og brøk, inkludert kjende misoppfatningar.

kunnskap om vanlege feil og problem knytte til læringa av standard
algoritmar, og korleis desse kan førebyggjast
Kunnskap om undervisning i matematikk
 kunnskap om korleis ein kan undervise elevar i teljestrategiar slik at dei
kjem opp på neste nivå

konkretisering av posisjonssystemet

konkretisering av fleksible og standardiserte algoritmar

konkretisering av brøk (mengd, lengde og område) og desimaltal
(måling)

kunnskap om progresjonen i læring av brøk, frå illustrasjon via
likeverdige brøkar til brøkrekning
2.studieår
Matematisk kunnskap
 kunnskap om oppbygginga av aktuelle måleeiningar
48

transformasjonar

måling som verktøy og måleusikkerheit

mønster og generalisert aritmetikk

uformell løysing av likningar og ulikskapar

matematisering

sannsynlegheitsmodellar

konkretisering av samansette forsøk (t.d. bruk av trestruktur, tabellar,
areal, kombinatorikk)

sentralmål og spreidningsmål i statistikk, kritisk haldning til statistikk
Kunnskap om elevane si matematiske tenking
 kunnskap om korleis elevar utviklar kompetanse i måling (sentrale steg)

kunnskap om korleis elevar utviklar kompetanse i geometri (van Hiele)

kunnskap om korleis pre-algebra er avgjerande for elevar si utviklinga av
algebraisk forståing

misoppfatningar knytt til sannsynlegheitsomgrepet
Kunnskap om undervisning i matematikk
 forståing av kva det vil seie å kunne matematikk og korleis ein kan
undervise for å oppnå ulike typar kunnskap som fakta, ferdigheit,
omgrepsstrukturar, strategiar og haldningar

kunnskap om korleis ein kan bruke elevar aktivt slik at dei kan lære
matematikk av kvarandre

kunnskap om korleis ein får til problemløysing, til dømes gjennom
diskusjonar i klasserommet med fokus på argumentasjon og grunngjeving

korleis IKT kan brukast i undervisninga av tal og geometri
Ferdigheiter
Studenten skal kunne
 leie undervisning med fokus på ulike typar kunnskap

planleggje undervisning innanfor eit emne, med fokus på progresjon,
prioritering og døme

vurdere om elevane sine idear er matematisk haldbare
Kompetanse
Etter bestått emne skal kandidaten ha undervisningskompetanse i matematikk på
1.-7.trinn. For å ha slik kompetanse treng kandidaten å kunne:
 bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er
matematisk haldbart og ikkje i samtale med elevar, i diskusjonar i
klasserommet og i vurdering av lærebøker

bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er sentralt
og mindre sentralt i eit pensum, og prioritere og tilpasse undervisninga ut
frå dette

førebyggje framtidige problem og misoppfatningar

bruke kunnskapen sin om elevane si tenking til å tilpasse undervisninga
til den enkelte eleven, og til å ta tak i kjende problem og misoppfatningar

bruke kunnskapen sin om undervisning i matematikk til å legge opp til ei
fornuftig rekkefølgje og progresjon, og vere i stand til å lage matematisk
haldbare døme og konkretiseringar

bruke kunnskapen sin om læreplanar til å vurdere om lærebøker og eiga
undervisning oppfyller krava som er sette

kan legge til rette for progresjon i eleven si læring av grunnleggande
49
ferdigheiter
Faglig innhald
Følgjande element blir vektlagde: grunnleggjande talrekning, teljestrategiar,
hovudrekning, fleksible og standardiserte algoritmar, desimaltal, brøk og prosent,
grunnleggjande statistikk, geometri og måling, pre-algebra, problemløysing,
diagnostisk undervisning, sannsynlegheitsrekning og statistikk.
I løpet av første studieår skal studentane delta i eit tverrfagleg temaarbeid om
grunnleggande ferdigheter. Matematikk, norsk og pedagogikk skal bidra like
mykje i dette temaarbeidet.
Læringsformer og
aktivitetar (undervisning)
I løpet av andre studieår skal studentane delta i eit tverrfagleg temaarbeid om
lærarrollen - i samarbeid med norsk og profesjonsfaget.
Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer som
individuelt arbeid, gruppearbeid, førelesing og seminar.
Sentralt i emnet er arbeid med matematikken ein skal undervise. For å studere
korleis elevar tenkjer vil det nyttast video der elevar løyser oppgåver, spel, leikar
og diskusjonar. Det vil også fokuserast på kjende problem og misoppfatningar i
ulike emne. For å studere korleis ein planlegg og gjennomfører undervisning vil
materiell studerast og prøvast ut, video av undervisning analyserast og det vil
diskuterast kva som skil god og dårleg undervisning. For å studere matematikken
ein skal undervise vil både kompleksiteten i den grunnleggjande matematikken
studerast og det vil leitast etter nøkkelkunnskapar og sentrale element i
matematisk kunnskap.
Praksis
Kvalitetssikring av emnet
Arbeidskrav
Målet er å oppnå ei djup og detaljert forståing av kva som skal til for å lære
matematikken på 1.–7. trinn. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i
plenum og grupper stå sentralt. Undervisninga i enkelte tema vil bli undervist i
samarbeid med profesjonsfaget.
Sjå eigen praksisplan
Emnet vil evaluerast munnleg eller skriftleg minimum ein gong kvart tredje år.
Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen:
 mappe første studieår med ca. 4 oppgåver. Kvar oppgåve er på 2-4
sider/800-1 600 ord

Eksamen og vurdering
mappe andre studieår med ca. 4 oppgåver. Kvar oppgåve er på 2-4
sider/800-1 600 ord
 70 % deltaking på undervisning
Mappeoppgåvene er knytte til kunnskap om elevane si matematiske tenking og
Kunnskap om undervisning i matematikk. Oppgåvene skal gjevast i løpet av heile
studiet og er knytte opp mot avsluttande eksamen.
Eksamen består av:
 ein skoleeksamen på 6 timar (etter 1. studieår)
Denne eksamenen er todelt, og begge delane må vere bestått for å bestå
eksamen.
Del 1: Matematisk kunnskap.
Del 2: Kunnskap om elevane si matematiske tenking og kunnskap om
undervisning i matematikk.
Hjelpemiddel: To A4-ark (fire sider) med sjølvvalt innhald. Eksamen
teller 50 %

ein munnleg individuell eksamen 45 minutt (etter 2. studieår)
Denne eksamenen er i heile pensum. Første del av eksamen tek
utgangspunkt i mappa med arbeidskrav.
Hjelpemiddel: eigne notat. Eksamen teller 50 %
Det vert gjeve samla karakter i faget. Ved karakteren F/ikkje bestått på ein av
eksamensdelane må berre denne delen takast på nytt.
Ved bedømming av eksamen nyttar ein karakterar etter ein skala frå A til E for
bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter.
50
Kontinuasjonseksamen
Pensum
Språk
Ved karakteren F/ikkje bestått kan ein ta kontinuasjonseksamen i byrjinga av
påfølgjande semester.
Pensumliste vil føreligge 15. juni.
Norsk
51
Matematikk 1. studieår
Namn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskap
Kva lærer du?
Grunnleggjande matematikk 1.–7. trinn, emne 1
Grunnleggende matematikk 1.–7. trinn, emne 1
Basic Mathemathics I, Year 1–7
LRU-1126
Emnet er ein obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærarutdanning
1.–7. trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.
15 studiepoeng
Jamfør opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert
mastergradsprogram – lærarutdanning 1.–7. trinn.
Kunnskap og forståing:
Kunnskap og forståing er delt inn i tre område (matematisk kunnskap, kunnskap
om elevane si matematiske tenking og kunnskap om undervisning i matematikk).
Desse tre områda skal vektast rimeleg likt i undervisninga av emnet.
Etter bestått emne skal studentane ha fylgjande læringsresultat:
Matematisk kunnskap
 kunnskap om oppbygginga av posisjonssystemet for heile tal, desimaltal,
og samanhengen mellom brøk, desimaltal og prosent

oppbygging og strukturar i addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjons- og
divisjonstabellen

den assosiative, kommutative og distributive lova si rolle i
grunnleggjande talrekning

forståing av fleksible og standardiserte algoritmar for dei fire rekneartane

kunnskap om korleis brøk kan illustrerast, danne grunnlag, for forståing
av brøkrekning

figurtal, primtal, faktorisering og delbarheit

talsystem, rasjonale og irrasjonale tal

prioriteringsreglar
Kunnskap om elevane si matematiske tenking
 strategiar ved teljing og hovudrekning, og også kunnskap om ulike nivå
og viktige steg i utviklinga av desse strategiane

kunnskap om kjende problem ved overgangen frå heile tal til desimaltal
og brøk, inkludert kjende misoppfatningar.

kunnskap om vanlege feil og problem knytte til læringa av standard
algoritmar, og korleis desse kan førebyggjast
Kunnskap om undervisning i matematikk
 kunnskap om korleis ein kan undervise elevar i teljestrategiar slik at dei
kjem opp på neste nivå

konkretisering av posisjonssystemet

konkretisering av fleksible og standardiserte algoritmar

konkretisering av brøk (mengd, lengde og område) og desimaltal
(måling)

kunnskap om progresjonen i læring av brøk, frå illustrasjon via
likeverdige brøkar til brøkrekning
52
Ferdigheiter
Studenten skal kunne
 planleggje undervisning innanfor kunnskapsområdene i emnet, med
fokus på progresjon, prioritering og døme

vurdere om elevane sine idear er matematisk haldbare
Kompetanse
Etter bestått emne skal kandidaten ha undervisningskompetanse i matematikk på
1.-7.trinn. For å ha slik kompetanse treng kandidaten å kunne:
 bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er
matematisk haldbart og ikkje i samtale med elevar, i diskusjonar i
klasserommet og i vurdering av læreplanar og lærebøker
Faglig innhald
Læringsformer og
aktivitetar (undervisning)

bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er sentralt
og mindre sentralt i eit pensum, og prioritere og tilpasse undervisninga ut
frå dette

bruke kunnskapen sin om undervisning i matematikk til å legge opp til ei
hensiktsmessig rekkefølgje og progresjon, og vere i stand til å lage
matematisk haldbare døme og konkretiseringar

kan legge til rette for progresjon i eleven si læring av grunnleggande
ferdigheiter
Følgjande element blir vektlagde: grunnleggjande talrekning, teljestrategiar,
hovudrekning, fleksible og standardiserte algoritmar, brøk og prosent, desimaltal
og diagnostisk undervisning.
Studentane skal første studieår delta i eit tverrfagleg seminar om lærarrollen samt
et tverrfagleg prosjekt om grunnleggjande ferdighetar - i samarbeid med norsk og
profesjonsfaget.
Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer som
individuelt arbeid, gruppearbeid, førelesing og seminar.
Sentralt i emnet er arbeid med matematikken ein skal undervise. For å studere
korleis elevar tenkjer vil det nyttast video der elevar løyser oppgåver, spel, leikar
og diskusjonar. Det vil også fokuserast på kjende problem og misoppfatningar i
ulike emne. For å studere korleis ein planlegg og gjennomfører undervisning vil
materiell studerast og prøvast ut, video av undervisning analyserast og det vil
diskuterast kva som skil god og dårleg undervisning. For å studere matematikken
ein skal undervise vil både kompleksiteten i den grunnleggjande matematikken
studerast og det vil leitast etter nøkkelkunnskapar og sentrale element i
matematisk kunnskap.
Målet er å oppnå ei djup og detaljert forståing av kva som skal til for å lære
matematikken på 1.–7. trinn. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i
plenum og grupper stå sentralt. Undervisninga i enkelte tema vil bli undervist i
samarbeid med profesjonsfaget.
Tilleggsinformasjon for studentar på samlingsbasert fulltidsstudium:
Praksis
Kvalitetssikring av emnet
Arbeidskrav
Spesielt for organiseringen av studiet i Alta, er at utdanningen tilbys i ulike former
for samlingsorganisering i Alta og Kirkenes: fellessamlinger, nettsamlinger og
samlinger i basisgrupper.
Sjå eigen praksisplan
Emnet vil evaluerast munnleg eller skriftleg minimum ein gong kvart tredje år.
Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen:
 mappe med ca. 4 oppgåver. Kvar oppgåve er på 2-4 sider/800-1 600 ord

deltaking på tverrfaglig seminar om lærarrollen

70 % deltaking på undervisning
53
Eksamen og vurdering
Mappeoppgåvene er knytte til kunnskap om elevane si matematiske tenking og
Kunnskap om undervisning i matematikk. Oppgåvene skal gjevast i løpet av heile
studiet.
Eksamen består av:
 ein skoleeksamen på 6 timar
Hjelpemiddel: To A4-ark (fire sider) med sjølvvalt innhald.
Kontinuasjonseksamen
Pensum
Språk
Ved bedømming av eksamen nyttar ein karakterar etter ein skala frå A til E for
bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikkje bestått kan ein ta kontinuasjonseksamen i byrjinga av
påfølgjande semester.
Pensumliste vil føreligge 15. juni.
Norsk
54
Matematikk 2. studieår
Namn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskap
Kva lærer du?
Grunnleggjande matematikk 1.–7. trinn, emne 2
Grunnleggende matematikk 1.–7. trinn, emne 2
Basic Mathemathics II, Year 1–7
LRU-1127
Emnet er ein obligatorisk del av integrert mastergradsprogram – lærarutdanning
1.–7. trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.
15 studiepoeng
Jamfør opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert
mastergradsprogram – lærarutdanning 1.–7. trinn.
Kunnskap og forståing:
Kunnskap og forståing er delt inn i tre område (matematisk kunnskap, kunnskap
om elevane si matematiske tenking og kunnskap om undervisning i matematikk).
Desse tre områda skal vektast rimeleg likt i undervisninga av emnet.
Etter bestått emne skal studentane ha fylgjande læringsresultat:
Matematisk kunnskap
 kunnskap om oppbygginga av aktuelle måleeiningar

transformasjonar

måling som verktøy og måleusikkerheit

mønster og generalisert aritmetikk

uformell løysing av likningar og ulikskapar

matematisering

proporsjonalitet

sannsynlegheitsmodellar

konkretisering av samansette forsøk (t.d. bruk av trestruktur, tabellar,
areal, kombinatorikk)

sentralmål og spreidningsmål i statistikk, kritisk haldning til statistikk
Kunnskap om elevane si matematiske tenking
 kunnskap om korleis elevar utviklar kompetanse i måling (sentrale steg)

kunnskap om korleis elevar utviklar kompetanse i geometri (van Hiele)

kunnskap om korleis pre-algebra er avgjerande for elevar si utviklinga av
algebraisk forståing

misoppfatningar knytt til sannsynlegheitsomgrepet
Kunnskap om undervisning i matematikk
 forståing av kva det vil seie å kunne matematikk og korleis ein kan
undervise for å oppnå ulike typar kunnskap som fakta, ferdigheit,
omgrepsstrukturar, strategiar og haldningar

kunnskap om korleis ein kan bruke elevar aktivt slik at dei kan lære
matematikk av kvarandre

kunnskap om korleis ein får til problemløysing, til dømes gjennom
diskusjonar i klasserommet med fokus på argumentasjon og grunngjeving

korleis IKT kan brukast i undervisninga av tal og geometri
Ferdigheiter
Studenten skal kunne
 leie undervisning med fokus på ulike typar kunnskap

planleggje undervisning innanfor kunnskapsområdene, med fokus på
55
progresjon, prioritering og døme

vurdere om elevane sine idear er matematisk haldbare
Kompetanse
Etter bestått emne skal kandidaten ha undervisningskompetanse i matematikk på
1.-7. trinn. For å ha slik kompetanse treng kandidaten å kunne:
 førebyggje framtidige problem og misoppfatningar i matematikk
Faglig innhald
Læringsformer og
aktivitetar (undervisning)

bruke kunnskapen sin om elevane si tenking til å tilpasse undervisninga
til den enkelte eleven, og til å ta tak i kjende problem og misoppfatningar

bruke kunnskapen sin om undervisning i matematikk til å legge opp til ei
hensiktsmessig rekkefølgje og progresjon, og vere i stand til å lage
matematisk haldbare døme og konkretiseringar

bruke kunnskapen sin om læreplanar til å vurdere om lærebøker og eiga
undervisning oppfyller krava som er sette

kan legge til rette for progresjon i eleven si læring
Følgjande element blir vektlagde: geometri og måling, pre-algebra,
problemløysing, diagnostisk undervisning, sannsynlegheitsrekning og statistikk.
I løpet av andre studieår skal studentane delta i eit tverrfagleg prosjekt om
fokuseleven - i samarbeid med norsk og profesjonsfaget.
Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer som
individuelt arbeid, gruppearbeid, førelesing og seminar.
Sentralt i emnet er arbeid med matematikken ein skal undervise. For å studere
korleis elevar tenkjer vil det nyttast video der elevar løyser oppgåver, spel, leikar
og diskusjonar. Det vil også fokuserast på kjende problem og misoppfatningar i
ulike emne. For å studere korleis ein planlegg og gjennomfører undervisning vil
materiell studerast og prøvast ut, video av undervisning analyserast og det vil
diskuterast kva som skil god og dårleg undervisning. For å studere matematikken
ein skal undervise vil både kompleksiteten i den grunnleggjande matematikken
studerast og det vil leitast etter nøkkelkunnskapar og sentrale element i
matematisk kunnskap.
Målet er å oppnå ei djup og detaljert forståing av kva som skal til for å lære
matematikken på 1.–7. trinn. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i
plenum og grupper stå sentralt. Undervisninga i enkelte tema vil bli undervist i
samarbeid med profesjonsfaget.
Tilleggsinformasjon for studentar på samlingsbasert fulltidsstudium:
Praksis
Kvalitetssikring av emnet
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
Spesielt for organiseringen av studiet i Alta, er at utdanningen tilbys i ulike former
for samlingsorganisering i Alta og Kirkenes: fellessamlinger, nettsamlinger og
samlinger i basisgrupper.
Sjå eigen praksisplan
Emnet vil evaluerast munnleg eller skriftleg minimum ein gong kvart tredje år.
Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen:
 mappe med ca. 4 oppgåver. Kvar oppgåve er på 2-4 sider/800-1 600 ord.
Ein av mappeoppgåvene kan omhandle fokuseleven.
 70 % deltaking på undervisning
Mappeoppgåvene er knytte til kunnskap om elevane si matematiske tenking og
Kunnskap om undervisning i matematikk. Oppgåvene skal gjevast i løpet av heile
studiet og er knytte opp mot avsluttande eksamen.
Eksamen består av:
 ein munnleg individuell eksamen 45 minutt.
Denne eksamenen er i heile pensum. Første del av eksamen tek
utgangspunkt i mappa med arbeidskrav.
Hjelpemiddel: eigne notat.
56
Kontinuasjonseksamen
Pensum
Språk
Ved bedømming av eksamen nyttar ein karakterar etter ein skala frå A til E for
bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikkje bestått kan ein ta kontinuasjonseksamen i byrjinga av
påfølgjande semester.
Pensumliste vil føreligge 15. juni.
Norsk
57
58
Praksis
Praksisplan for lærerutdanning 1.–7. trinn
INNHOLD:
Innledning
Mål for praksisdelen av studiet
Læringsmål for de enkelte studieårene
1. studieår
2. studieår
3. studieår
4. studieår
Organisering og arbeidsformer
Praksisperiodene
Gjennomføring av praksis
Dokumentasjon/praksismappe
Gruppekontrakt i praksis
Fravær
Permisjoner
Vurdering
Egenvurdering og veiledende vurdering
Vurderingskriterier for bestått/ikke bestått
Prosedyre ved ikke bestått praksis
Klage
Skriftlig avsluttende vurdering av praksisperioden
Skikkethetsvurdering
Godkjent av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009
LRU-1270 Praksis 1. studieår Lærerutdanning 1.–7. trinn
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 27. juni 2012
LRU-1271 Praksis 2. studieår Lærerutdanning 1.–7. trinn
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 27. juni 2012
LRU-2270 Praksis 3. studieår Lærerutdanning 1.–7. trinn
Godkjent av utdanningsutvalget ved ved HSL-fakultetet 27. juni 2012
LRU-3270 Praksis 4. studieår Lærerutdanning 1.–7. trinn
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 21. juni 2013
LRU-3271 Praksis 4. studieår Lærerutdanning 1.-7. trinn
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 21. juni 2013
59
Innledning
Praksisplanen må sees i sammenheng med praksisdelen av rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen og de
enkelte emneplanene som inngår i utdanningen. Praksisopplæringen, i likhet med fagstudiene, skal utvikle
følgende kompetanseområder:

Fag og grunnleggende ferdigheter

Skolen i samfunnet

Etikk

Pedagogikk og fag didaktikk

Ledelse og læringsprosesser

Samhandling og kommunikasjon

Endring og utvikling

Forsknings- og utviklingskompetanse (FoU-kompetanse)
Kompetanseområdene utgjør de overordnede mål for praksisopplæringen, og danner grunnlag for læringsmålene
for hvert enkelt studieår. Målene for de enkelte studieår vil være identiske med de krav som stilles til studenten
for å få bestått praksis (se eget punkt om vurdering i denne planen).
Mål for praksisdelen av studiet
Praksisdelen av studiet har som mål at studentene skal utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og
bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper. Gjennom studieforløpet skal det stilles stadig mer krevende
krav til studentene.
Praksis skal være en integrert del av alle fagstudier. Det forutsettes et nært samarbeid mellom studenter,
universitetslærere, praksislærere og ledelsen ved praksisskolene om planlegging, gjennomføring og evaluering
av praksis.
Praksisskolen skal være en læringsarena for organiserte praksisperioder, men også for utprøving av spesielle
undervisningsopplegg utenom praksisperiodene. Praksisskolen skal være en arena for studentenes arbeid i
forbindelse med FoU- og mastergradsarbeid. Dessuten skal studentene kunne delta aktivt i skole-hjem-samarbeid
ved praksisskolen.
Læringsmål for de enkelte studieårene
1. studieår
Studenten skal:
 vise gode evner til kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter i forhold til elever, medstudenter og
praksislærer

vise at han/hun kan gi omsorg og støtte både til enkeltelever og elevgrupper, samt skape gode relasjoner
mellom de aktuelle parter i skolesamfunnet

finne ut hvilke muligheter skolen har til å utvikle digitale ferdigheter hos elevene, samt observere og
delta i skolens arbeid for å styrke elevenes digitale dømmekraft

få et bevisst forhold til etiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til lærerrollen

få innføring i og erfaring med skolens forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU-virksomhet)

få innsikt i hvordan skolen arbeider med klima- og miljøspørsmål

få erfaring med å planlegge og gjennomføre undervisning i norsk og matematikk i tråd med gjeldende
læreplaner

få erfaring med begynneropplæring, samt se sammenhengen mellom denne og de praktisk-estetiske
fagene

få kjennskap til grunnlaget for elevvurdering
60
2. studieår
Studenten skal i tillegg til læringsmål fra 1. studieår:
 vise evne til å tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til elevgruppa

vise evne til god ledelse av grupper og klasser

kunne planlegge et undervisningsopplegg basert på informasjonsteknologi

kunne analysere praksiserfaringer, og gjennom dette også kunne forstå konflikter

aktivt medvirke i skolens arbeid på feltet lærende organisasjon

gjennom aktiv deltakelse øke forståelsen for betydningen av samspillet mellom skole og hjem

få kjennskap i å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og kjennskap til feltet
spesialundervisning

få erfaring med ulike vurderingsmetoder
3. studieår
Studenten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår:
 kunne tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til elevenes bakgrunn, forutsetninger og
utviklingsmuligheter

være en klar og tydelig leder for elevene

kunne anvende skolens vurderingsformer

kunne planlegge og gjennomføre et avgrenset forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) sammen
med medstudenter, universitetslærer og praksislærer

vise forståelse for hvordan rammevilkår virker inn på lærerens planlegging og elevenes læring og
utvikling

vise evne til variert bruk av informasjonsteknologi i forhold til elevenes arbeid hjemme og på skolen

få erfaring i å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og innsikt i feltet spesialundervisning

få økt innsikt i skolens flerkulturelle aspekter
4. studieår
Studenten skal i tillegg til læringsmål fra tidligere studieår:
 kunne se både fagets og skolens rolle i samfunnet

kunne foreta selvstendige yrkesetiske refleksjoner og vurderinger i forhold til personlig og faglig
utvikling

kunne initiere og gjennomføre et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) der elevene aktivt
involveres

kunne vurdere sammenhengen mellom skolens bruk av digitale verktøy og læreplanens mål om digitale
ferdigheter

kunne arbeide selvstendig med ulike vurderingsformer

vise en helhetlig forståelse av læreplanverket for grunnskolen
Organisering og arbeidsformer
Praksisopplæringen er en obligatorisk del av utdanningen, og omfatter 22 uker veiledet praksis de fire første
studieårene, i tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i 4. og eller 5. studieår. Studentene,
universitetslærerne og praksisskolene har sammen ansvar for planlegging, gjennomføring og bearbeiding av
praksiserfaringene. Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler som universitetet har en samarbeidsavtale
med. Rektor/inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens
praksislærer har ansvaret for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvaret for den oppfølgingen som
skal gjøres fra universitetet.
Praksis organiseres gjennom sammenhengende uker på praksisskolen der studenten kan se helheten i elevenes
skolehverdag, men også med mulighet for punktpraksis der en følger spesielle fag. I forkant av undervisningen
leverer studenten et veiledningsdokument til praksislæreren, og dette dokumentet danner grunnlaget for den
veiledningen som blir gitt.
61
Praksisperiodene
1.studieår:
Praksis utgjør til sammen 6 uker.
2. studieår:
Praksis utgjør til sammen 6 uker.
3. studieår:
Praksis utgjør til sammen 6 uker.
4.studieår:
Praksis utgjør til sammen 4 uker.
Skoleovertakelse eller utenlandspraksis kan også legges til dette studieåret. Feltarbeid kan legges til dette
studieåret.
5. studieår
Feltarbeid kan legges til dette studieåret.
Gjennomføring av praksis
Praksis organiseres gjennom sammenhengende uker på praksisskolen, der studenten kan se helheten i elevenes
skolehverdag, men også med mulighet for punktpraksis der en følger spesielle fag. Annen type organisering av
praksis vil også være aktuell i forbindelse med studentenes bachelor- og mastergradsoppgaver.
I forkant av undervisningen leverer studenten “Dokument for undervisningsplanlegging med veiledning.”
Dokumentet danner grunnlaget for den veiledningen som blir gitt.
Studentene skal til vanlig ha 15 klokketimer praksisopplæring pr. uke. I tillegg skal praksislærer gi studentene
7,5 klokketime med veiledning pr. uke, og studentene skal delta i de oppgaver som praksislærer har på skolen i
løpet av skoledagen.
Dokumentasjon / praksismappe
Praksisperioden skal dokumenteres i en individuell, skriftlig praksismappe. Praksismappen skal være en
dokumentasjon på studentens egen læring i praksis, og skal inneholde følgende:

Forventningsnotat (1. studieår)

Egne utviklingsmål for neste praksisperiode (2.– 4. studieår)

Vurderingsrapport fra siste praksisperiode (2.– 4. studieår)
Studenten har ansvaret for praksismappen og at den blir lagt frem for praksislærer ved oppstart på ny
praksisperiode.
Praksisevaluering: Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn Institutt for lærerutdanning og pedagogikks
vurderingsskjema av praksis innen avtalt tidsfrist. Ikke innlevert skjema medfører at praksis ikke kan
godkjennes.
Taushetsplikt: Studenten er underlagt lovbestemt taushetsplikt som gjelder for grunnskolen. Før hver
praksisperiode er det rektor/inspektør ved praksisskolen sitt ansvar å påse at taushetserklæring blir undertegnet
av studenten. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, kreves det person- og
stedsanonymitet.
Gruppeavtale i praksis
Studentene på den enkelte praksisgruppe forplikter seg til å være med på å utarbeide en kontrakt i forkant av
praksis. Denne kontrakten skal beskrive hva som forventes av den enkelte student i forhold til samarbeid og
arbeidsfordeling i gruppa.
Hver enkelt student skal skrive under på kontrakten, og en kopi av denne leveres til praksislærer i begynnelsen
av praksisperioden.
62
Fravær:
Egenmelding kan brukes for inntil tre kalenderdager regnet fra første hele fraværsdag. Ved sykdom utover tre
dager skal det fremlegges sykemelding fra lege. Denne leveres praksislærer innen 48 timer fra første
sykemeldingsdag og følger siden vurderingsrapporten til praksisadministrasjonen. Samlet fravær for hele
praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær
over 10 % må en ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten. Studenter som i løpet av
praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 %, må avslutte praksisen (se prosedyrer
ved ikke bestått praksis).
Permisjoner:
Velferdspermisjoner inntil 2 dager kan innvilges på den enkelte praksisskole. Trenger studenten permisjon
utover dette, må permisjonssøknad leveres praksisadministrasjonen i god tid i forveien. Det er viktig å merke seg
at permisjoner vil bli regnet med under samlet fravær.
Studenter som har tillitsverv ved universitetet og kan dokumentere eventuelle møteinnkallinger overfor
praksislærer, har rett til inntil to dager permisjon fra praksis. Permisjonsdager gitt på grunn av studentpolitisk
arbeid må ikke tas igjen.
Vurdering
Egenvurdering og veiledende vurdering
Midtveis og i siste uke av praksisperioden leverer studenten en skriftlig egenvurdering til praksislærer. Denne
danner grunnlaget for individuelle samtaler mellom praksislærer og student. Etter endt praksis får studentene en
skriftlig vurderingsrapport, der vurderingen gjøres ut fra de læringsmål som gjelder for studieåret. Ved
midtveisevalueringen må en imidlertid ta hensyn til hvor lenge studenten har vært i praksis. Krav om
måloppnåelse på alle punkter skjer først ved endt praksis i studieåret.
Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til
denne, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til gjenværende eksamener i gjeldene studieår.
Dersom det ser ut til at studenten kan få vansker med å bestå praksis, skal også midtveisevalueringen være
skriftlig. Denne sendes praksisadministrasjonen, som igjen innkaller til et møte mellom student, praksislærer,
universitetslærer, studieleder og praksiskonsulent (se prosedyre ved ikke bestått praksis). Dersom en student i
siste del av praksisperioden viser en svært negativ utvikling, kan studenten få ikke bestått i praksis til tross for at
det ikke foreligger en skriftlig midtveisvurdering.
Vurderingskriterier for bestått/ikke bestått
Målene for hvert studieår danner grunnlaget for vurderingen, som gis ut fra følgende kriterier:
Bestått
Ikke
bestått
Har innenfor alle de 8 kompetanseområdene (fag og grunnleggende ferdigheter, skolen i samfunnet,
etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse og læringsprosesser, samhandling og kommunikasjon,
endring og utvikling, forskning og utvikling) demonstrert et kunnskaps-/ferdighetsnivå som
tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som lærer.
Har et kunnskaps-/ferdighetsnivå på minst ett av de 8 kompetanseområdene (fag og grunnleggende
ferdigheter, skolen i samfunnet, etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse og læringsprosesser,
samhandling og kommunikasjon, endring og utvikling, forskning og utvikling) som ligger under det
som kreves for å kunne praktisere som lærer.
Prosedyre ved ikke bestått praksis
Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 %, må avslutte
praksisen. Praksisperioden vil i så tilfelle bli regnet som et tellende forsøk. Praksislærer gir skriftlig beskjed til
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.
Ved mulighet for ikke bestått i praksis gjennomføres følgende:

Praksislærer skriver midtveisvurdering, jf. retningslinjer for vurdering.

Praksiskonsulent i samarbeid med studieleder innkaller til møte der student, praksislærer, studieleder,
universitetslærer og praksiskonsulent deltar, for drøfting og avklaring av midtveisvurderinga. Også
63
andre involverte parter kan innkalles til møtet. Praksiskonsulent har ansvar for å føre referat fra møtet. I
referatet må det komme klart fram hva som må forbedres for at studenten skal få karakteren bestått.
Ved ikke bestått i praksis må praksislærer skrive en sluttvurderingsrapport, som på en avklarende og
begrunnende måte redegjør for det vurderingsstandpunktet praksislærer, i samråd med universitetslærer og
studieleder, er kommet fram til. Sluttvurderingsrapporten skal følge retningslinjer for vurdering.
Sluttvurderingsrapporten må umiddelbart, og senest en uke etter praksis, sendes Institutt for lærerutdanning og
pedagogikk. Studieleder har ansvar for videre oppfølging.
Klage
Ikke bestått praksis kan bare påklages med grunnlag i formelle feil. Klage over formelle feil rettes til Institutt for
lærerutdanning og pedagogikk. Klagefristen er 3 uker fra studenten har mottatt praksisvurdering eller er/burde
vært kjent med det forhold som begrunner klagen.
Universitetets klagenemnd er klageinstans, jf. forskrift om eksamener ved Universitetet i Tromsø. Der
klagenemnda finner at det foreligger formelle feil som har hatt innvirkning på studentens prestasjon eller
bedømmelse av denne, oppheves sensurvedtaket.
Etter reglene i lov om universiteter og høgskoler § 51, 2. ledd, må praksisperioden tas på ny ved en annen
praksisskole. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk avgjør om ny praksisperiode kan legges på et alternativt
tidspunkt i årsplanen.
Skriftlig avsluttende vurdering av praksisperioden
For hver praksisperiode skal studentene vurderes etter karakteren bestått/ikke bestått. Studenten vurderes ut fra
de mål som er satt for praksis i hvert studieår. For å få karakteren bestått, må studenten ha tilfredsstilt alle de
krav som gjelder for studieåret, og som igjen representerer de åtte kompetanseområdene. Praksislærer fastsetter
karakter, men bruker universitetslærer som dialogpartner i vurderingsprosessen. Studenten må dessuten ha
godkjent eventuelle arbeidskrav som er lagt til praksis i de enkelte studieår.
Vurderingsrapporten sendes til instituttet innen en uke etter avsluttet praksis, og ved endt praksis skal studenten
få en kopi av denne hos praksislærer. Studenten må ha bestått praksis i studieåret for å kunne gå videre i
praksisopplæringen. Hvis en student har fått karakteren ikke bestått i praksis, får studenten kun 1 – ett – nytt
forsøk på å oppnå bestått karakter. Ny praksisperiode gjennomføres når ordinær praksis gjennomføres
påfølgende studieår.
Dersom studenten heller ikke da oppnår karakteren bestått, må studenten avslutte utdanningen. Studenten skal
gjøres skriftlig oppmerksom på dette før andre forsøk i praksis påbegynnes, jf. forskrift om eksamener ved
Universitetet i Tromsø. Studenter som har fått karakter ikke bestått i praksis kan ikke fremstille seg til resterende
eksamener gjeldende studieår.
Studieleder i samarbeid med praksiskonsulent innkaller studenten til møte der ny praksisperiode avklares, det
skal føres referat fra møte.
Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige
forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers rettigheter,
sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Alle parter som har med praksisfeltet å
gjøre har ansvar for å melde fra til universitetets skikkethetsnemnd, hvis det foreligger tvil om studentens
skikkethet for læreryrket (se forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene, fastsatt 16.08.99).
64
Praksis 1. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Navn
Emnekode
Emnetype
Beskrivelse og omfang
Hva lærer du
Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 1.–7. trinn
Praksis 1. studieår. Lærarutdanning 1.–7. trinn
Teaching Practice 1st academic year. Master of Education year 1–7
LRU-1270
Emnet utgjør praksisdelen i utdanninga og kan ikke tas som enkeltemne.
Emnet er obligatorisk.
Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av
samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 6 uker av studieåret.
Etter bestått praksis skal studentene ha følgende læringsresultat:
Studenten skal:
 vise gode evner til kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter i forhold
til elever, medstudenter og praksislærer
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
Kontinuasjonseksamen
Språk

vise at han/hun kan gi omsorg og støtte både til enkeltelever og
elevgrupper, samt skape gode relasjoner mellom de aktuelle parter i
skolesamfunnet

finne ut hvilke muligheter skolen har til å utvikle digitale ferdigheter hos
elevene, samt observere og delta i skolens arbeid for å styrke elevenes
digitale dømmekraft

få et bevisst forhold til etiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til
lærerrollen

få innføring i og erfaring med skolens forsknings- og
utviklingsvirksomhet (FoU-virksomhet)

få innsikt i hvordan skolen arbeider med klima- og miljøspørsmål

få erfaring med å planlegge og gjennomføre undervisning i norsk og
matematikk i tråd med gjeldende læreplaner

få erfaring med begynneropplæring, samt se sammenhengen mellom
denne og de praktisk-estetiske fagene

få kjennskap til grunnlaget for elevvurdering

Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er
uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må en
ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten.
 Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn Institutt for lærerutdanning
og pedagogikks vurderingsskjema av praksis innen oppgitt tidsfrist. Ikke
innlevert skjema medfører at praksis ikke kan godkjennes.
I praksisperioden foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å
mestre lærerrollen. Studenten vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Det er
praksislærer som fastsetter karakteren. Praksislærer skal bruke universitetslærer i
lærerutdanninga som dialogpartner i vurderingsprosessen.
En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 – ett – nytt
forsøk på å oppnå bestått karakter. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis
gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår
karakteren bestått praksis, må studenten slutte på utdanninga.
Norsk
65
Praksis 2. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Navn
Emnekode
Emnetype
Beskrivelse og omfang
Forkunnskapskrav
Hva lærer du
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
Kontinuasjonseksamen
Språk
Praksis 2. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Praksis 2. studieår lærarutdanning 1.–7. trinn
Teaching Practice 2nd academic year. Master of Education year 1–7
LRU-1271
Emnet utgjør praksisdelen i utdanninga og kan ikke tas som enkeltemne.
Emnet er obligatorisk.
Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av
samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 6 uker av studieåret.
Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre
praksis dette studieåret.
Etter bestått praksis skal studenten, i tillegg til læringsmålene fra tidligere studieår,
ha følgende læringsresultat:

vise evne til å tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til
elevgruppa

vise evne til god ledelse av grupper og klasser

kunne planlegge et undervisningsopplegg basert på informasjonsteknologi

kunne analysere praksiserfaringer, og gjennom dette også kunne forstå
konflikter

aktivt medvirke i skolens arbeid på feltet lærende organisasjon

gjennom aktiv deltakelse øke forståelsen for betydningen av samspillet
mellom skole og hjem

få kjennskap i å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og
kjennskap til feltet spesialundervisning

få erfaring med ulike vurderingsmetoder

Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er
uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må en
ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten.
 Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn Institutt for lærerutdanning
og pedagogikks vurderingsskjema av praksis innen oppgitt tidsfrist. Ikke
innlevert skjema medfører at praksis ikke kan godkjennes.
I praksisperioden foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å
mestre lærerrollen. Studenten vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Det er
praksislærer som fastsetter karakteren. Praksislærer skal bruke universitetslærer i
lærerutdanninga som dialogpartner i vurderingsprosessen.
En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 – ett – nytt
forsøk på å oppnå bestått karakter. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis
gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår
karakteren bestått praksis, må studenten slutte på utdanninga.
Norsk
66
Praksis 3. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Navn
Emnekode
Emnetype
Beskrivelse og omfang
Forkunnskapskrav
Hva lærer du
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
Kontinuasjonseksamen
Språk
Praksis 3. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Praksis 3. studieår lærarutdanning 1.–7. trinn
Teaching Practice 3rd academic year, Master of Education year 1–7
LRU-2270
Emnet utgjør praksisdelen i utdanninga og kan ikke tas som enkeltemne.
Emnet er obligatorisk.
Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av
samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 6 uker av studieåret.
Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre
praksis dette studieåret
Etter bestått praksis skal studenten, i tillegg til læringsmålene fra tidligere studieår,
ha følgende læringsresultat:

kunne tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til elevenes
bakgrunn, forutsetninger og utviklingsmuligheter

være en klar og tydelig leder for elevene

kunne anvende skolens vurderingsformer

kunne planlegge og gjennomføre et avgrenset forsknings- og
utviklingsarbeid (FoU-arbeid) sammen med medstudenter,
universitetslærer og praksislærer

vise forståelse for hvordan rammevilkår virker inn på lærerens
planlegging og elevenes læring og utvikling

vise evne til variert bruk av informasjonsteknologi i forhold til elevenes
arbeid hjemme og på skolen

få erfaring i å tilrettelegge tilpasset opplæring for enkeltelever og innsikt i
feltet spesialundervisning

få økt innsikt i skolens flerkulturelle aspekter

Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er
uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må en
ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten.
 Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn Institutt for lærerutdanning
og pedagogikks vurderingsskjema av praksis innen oppgitt tidsfrist. Ikke
innlevert skjema medfører at praksis ikke kan godkjennes.
I praksisperioden foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å
mestre lærerrollen. Studenten vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Det er
praksislærer som fastsetter karakteren. Praksislærer skal bruke universitetslærer i
lærerutdanninga som dialogpartner i vurderingsprosessen.
En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 – ett – nytt
forsøk på å oppnå bestått karakter. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis
gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår
karakteren bestått praksis, må studenten slutte på utdanninga.
Norsk
67
Praksis 4. studieår høst lærerutdanning 1.–7. trinn
Navn
Emnekode
Emnetype
Beskrivelse og omfang
Forkunnskapskrav
Hva lærer du
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
Kontinuasjonsksamen
Språk
Praksis 4. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Praksis 4. studieår lærarutdanning 1.–7. trinn
Teaching Practice 4th , academic year Master of Education year 1–7
LRU-3270
Emnet utgjør praksisdelen i utdanninga og kan ikke tas som enkeltemne.
Emnet er obligatorisk.
Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av
samlet utdanning. Praksis i dette emnet utgjør 2 av til sammen 4 uker praksis i
fjerde studieår, og legges til høstsemesteret.
Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre
praksis dette studieåret
Etter bestått praksis skal studenten, i tillegg til læringsmålene fra tidligere studieår,
ha følgende læringsresultat:

kunne se både fagets og skolens rolle i samfunnet

kunne vurdere sammenhengen mellom skolens bruk av digitale verktøy og
læreplanens mål om digitale ferdigheter

vise en helhetlig forståelse av læreplanverket for grunnskolen

Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er
uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må en
ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten.
 Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn Institutt for lærerutdanning
og pedagogikks vurderingsskjema av praksis innen oppgitt tidsfrist. Ikke
innlevert skjema medfører at praksis ikke kan godkjennes.
I praksisperioden foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å
mestre lærerrollen. Studenten gis en sluttvurdering av praksis med karakteren
bestått/ikke bestått. Det er praksislærer som fastsetter karakteren. Praksislærer kan
bruke universitetslærer i lærerutdanninga som dialogpartner i vurderingsprosessen.
En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis i 4. studieår, kan gjøre 1 –
ett – nytt forsøk på å oppnå bestått karakter. Nytt forsøk kan først gjøres når
ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke
da oppnår karakteren bestått praksis, må studenten slutte på utdanninga.
Norsk
68
Praksis 4. studieår vår lærerutdanning 1.–7. trinn
Navn
Emnekode
Emnetype
Beskrivelse og omfang
Forkunnskapskrav
Hva lærer du
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
Kontinuasjonseksamen
Språk
Praksis 4. studieår lærerutdanning 1.–7. trinn
Praksis 4. studieår lærarutdanning 1.–7. trinn
Teaching Practice 4th , academic year Master of Education year 1–7
LRU-3271
Emnet utgjør praksisdelen i utdanninga og kan ikke tas som enkeltemne.
Emnet er obligatorisk.
Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk del av
samlet utdanning. Praksis i dette emnet utgjør 2 av til sammen 4 uker praksis i
fjerde studieår, og legges til vårsemesteret.
Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre
praksis dette studieåret
Etter bestått praksis skal studenten, i tillegg til læringsmålene fra tidligere studieår,
ha følgende læringsresultat:

kunne foreta selvstendige yrkesetiske refleksjoner og vurderinger i
forhold til personlig og faglig utvikling

kunne initiere og gjennomføre et forsknings- og utviklingsarbeid (FoUarbeid) der elevene aktivt involveres

kunne arbeide selvstendig med ulike vurderingsformer

Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette
er uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 %
må en ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten.
I praksisperioden foregår det en kontinuerlig vurdering av studentens evne til å
mestre lærerrollen. Studenten gis en sluttvurdering av praksis med karakteren
bestått/ikke bestått. Det er praksislærer som fastsetter karakteren. Praksislærer kan
bruke universitetslærer i lærerutdanninga som dialogpartner i vurderingsprosessen.
En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis i 4. studieår, kan gjøre 1 –
ett – nytt forsøk på å oppnå bestått karakter. Nytt forsøk kan først gjøres når
ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke
da oppnår karakteren bestått praksis, må studenten slutte på utdanninga.
Norsk
69
FAGVALG
Alle studentene skal ha ett fag som utgjør 60 studiepoeng. Studentene kan velge mellom
følgende fag:
Norsk
Engelsk
Matematikk
De obligatoriske emnene i norsk og matematikk (30 studiepoeng hver) er beskrevet tidligere i
planen. Påbyggingen i norsk og matematikk, hver på 30 studiepoeng, beskrives på de neste
sidene. Deretter beskrives engelsk som består av to emner som hver er på 30 studiepoeng.
Studentene kan altså velge om de vil ha 30 eller 60 studiepoeng i engelsk, eller ikke ha
engelsk i det hele tatt.
Studentene skal videre velge seg ett fag nummer 3og ett fag nummer 4 som skal utgjøre 30
studiepoeng. Studentene kan i tillegg til engelsk velge mellom følgende fag:
Kroppsøving
Kunst og håndverk
Mat og helse
Musikk
Naturfag
Religion, livssyn og etikk
Samfunnsfag
Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.
70
71
Norsk
LRU-2100
Påbygning norsk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014
72
Norsk påbygning fagvalg 5. studieår
Navn
Emnekode
Emnetype
Omfang
Forkunnskaper
Hva lærer du
Påbygging norsk 1.–7. trinn
Påbygging norsk 1.–7. trinn
Supplementary Norwegian year 1–7
LRU-2100
Emnet er et fagvalg femte studieår i integrert mastergradsprogram – lærerutdanning 1.–
7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
30 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn.
Emnet videreutvikler faglig og didaktisk kompetanse for undervisning i norsk i
grunnskolens 1.–7. trinn. Arbeidet med de tre målområdene skal sikre et vekselspill
mellom teoretisk kunnskap, faglig utvikling, praksiserfaring og didaktisk refleksjon
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studentene skal ha
 innsikt i hvordan lesing og skriving i alle fag kan bidra til økt tekstforståelse

dypere kunnskap om norsk språk

videreutviklet egen tekstkompetanse og kunnskap om elevtekster på papir og
på skjerm, produsert av enspråklige og tospråklige elever

innblikk i moderne litteraturteori og litteraturdidaktikk

utdypet kunnskap om utvalgte skjønnlitterære og sakprega tekster i ulike
sjangre, med vekt på litteratur for barn og ungdom

kunnskap om multimodalitet og sammensatte tekster
Ferdigheter
Studentene skal kunne
 kommunisere trygt muntlig og skriftlig i møte med elever, foresatte og andre
som har ansvar for barns oppvekst og utvikling

legge til rette for at elever utvikler gode lese- og skrivestrategier, og at elever
utforsker språk og tekster i ulike medier

stimulere til allsidig bruk av muntlig språk og til utvikling av lese- og
skriveglede på ulike alderstrinn, med tanke på kjønn, interesser og kulturell
bakgrunn

produsere og analysere sammensatte tekster i nye medier og integrere digitale
verktøy på en hensiktsmessig måte i undervisningen
Kompetanse
Studentene skal
 kunne reflektere over norskfaget som identitetsfag og danningsfag i et
flerkulturelt og multimedialt samfunn
Faglig innhold

kunne drøfte mål, innhold og ulike tilnærmingsmåter i norskopplæringa, også
for elever fra språklige minoriteter

kunne samarbeide med kollegaer og andre om utvikling av kartleggingsformer
og veilednings- og vurderingsmåter i norskfaget

ha handlingskompetanse i forhold til elever som trenger ekstra støtte

kunne legge til rette for samarbeid om varierte norskfaglige mål i møte med
andre fag
Emnet består av fem deler som ikke må ses eller behandles atskilt. Gjennom arbeidet
med fagområdene legges det grunnlag for å beskrive og forstå endringer i norsk språk
og kultur som norsklærere må forholde seg til når de møter elever på barnetrinnet.
73
Felles for emnet er at en nærmer seg de ulike områdene i et vekselspill mellom fagteori,
didaktisk refleksjon og praktisk arbeid med språk og tekst.
Litteratur og lesing
Dette området legger vekt på det å lese, analysere og vurdere skjønnlitteratur og
sakprosa for barn og ungdom. Vekten blir lagt på nyere litteratur, men det blir også
arbeidet med eldre litterære tekster. Det blir gitt innføring i moderne fortelleteori. Et
bredt spekter av tekster vil danne grunnlag for studentenes egen kunnskap og refleksjon
samt være utgangspunkt for praktiske undervisningsopplegg som tar sikte på å fremme
leseinteresse hos elever med ulike forutsetninger.
Språk og kommunikasjon
I dette fagområdet vil studentene både få kunnskaper om språket som system og språket
i bruk. Det blir arbeidet med norsk grammatikk og tekstlingvistikk også med tanke på
andrespråkselever. Med eksempelmateriale fra barnetrinnet blir det dessuten arbeidet
med talespråklig variasjon i Norge med vekt på dagens situasjon, og talespråkets
betydning for rettskriving og skriftnormer.
Lesing og skriving
Med bakgrunn i Grunnleggende norsk 1.–7. trinn utdypes hva det vil si å lese spesielt
fagtekster med forståelse, og kompetansen til å analysere, vurdere og veilede i arbeid
med muntlig og skriftlige elevtekster i ulike sjangre videreutvikles. Forholdet mellom
eksplisitt og implisitt sjangerlæring vil være del av teorigrunnlaget. Dette området vil
også ta opp elever som strever med lesing og skriving, enten grunnen er at de lærer
norsk som et andrespråk, eller har lese- og skrivevansker. Oppfølging av
kartleggingsprøver, kunnskap om lese- og skrivevansker og støtte fra relevante instanser
er blant de temaer som blir tatt opp her.
Sammensatte tekster
I denne delen arbeider en med å analysere og vurdere læreboktekster og et utvalg av
teksttyper som er satt sammen av skrift, lyd og bilde i et samlet uttrykk i nye medier.
For å kunne veilede elevene og kunne vurdere produktene arbeider en i denne delen
med å øke kunnskapen om å lage sammensatte uttrykk ved å ta i bruk digitale verktøy.
Læringsformer
Praksis
Kvalitetssikring
Arbeidskrav
Individuell fordypning
Innenfor målområdene velger studentene ut et nærmere definert felt, jobber med dette
som selvstudium og velger ut ca 250 sider som individuelt fordypningspensum.
Undervisninga blir lagt opp som en veksling mellom forelesninger,
erfaringsutvekslinger ansikt til ansikt og på nett, studentframlegg og individuelt arbeid.
Studentene vil få erfaring med arbeidsformer som kan brukes i grunnskolen.
Tekstproduksjon og muntlig aktivitet er sentrale arbeidsformer i studiet. Her skal
studentene få varierte skriveerfaringer og skriveopplevelser. De skal få trening i å gi og
ta i mot veiledning i en skriveprosess, legge til rette for gode skrivesituasjoner, bruke
skriving i egen læreprosess og i utforskende arbeid med faget. Studentene skal skrive
tekster både individuelt og i grupper, og noe av dette skal presenteres for medstudenter.
Det blir forventet at studentene tar ansvar for og aktivt deltar i klassens læringsarbeid.
Praksiserfaringer danner sammen med faglig kunnskap og fagdidaktiske overveielser i
studiet utdypet lærerkompetanse i norskfaget.
Se egen praksisplan.
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

2 individuelle tekster som skal avspeile prosessorienterte skriveforløp.
Omfanget av tekstene skal være 2300-2500 ord. Den ene teksten skrives på
bokmål, den andre på nynorsk
 1 empirisk undersøkelse og presentasjon, individuelt eller i gruppe
74
 70 % deltakelse på undervisning
Eksamen og vurdering Eksamen består av:

En muntlig eksamen på 45 minutter som består av en presentasjonsdel og en
prøving.
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og
F for ikke bestått, med A som beste karakter
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester
Pensum
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Språk
Norsk
75
Matematikk
LRU-2125
Påbygging matematikkdidaktikk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014
76
Matematikk påbygging fagval 5. studieår
Namn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapar
Kva lærer du?
Påbygging matematikkdidaktikk 1.–7. trinn
Påbygging matematikkdidaktikk 1.–7. trinn
Supplementary Didactics of Mathematics year 1–7
LRU-2125
Emnet er eit fagval femte studieår i integrert mastergradsprogram – lærarutdanning 1.–7.
trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.
30 studiepoeng
Jamfør opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærarutdanning 1.–7. trinn.
Etter bestått emne skal studentane ha følgjande læringsresultat:
Kunnskapar og forståing
Studenten skal ha
 kjennskap til aktuelle kartleggingsverktøy og kva dei kartlegg, både lokale,
nasjonale og internasjonale

kunnskap om didaktiske strukturar si rolle når ein skal tolke resultat av
kartleggingar

kunnskap om ulike modellar for matematisk kompetanse

kunnskap om observasjon av elevar

kunnskap om ulike former for utviklingsarbeid

kjennskap til korleis ein kan forske i eige klasserom

kunnskap om ulike måtar ein kan tilpasse undervisninga i matematikk

kjennskap til aktuelle modellar for matematisk kunnskap for undervisning
Ferdigheiter
Studenten skal
 kunne gjennomføre kartleggingar

tolke elevar sin matematiske kompetanse i kvardagen

leie ei gruppe som driv utviklingsarbeid
Kompetanse
Studenten skal kunne fungere som ressurslærar i matematikk på 1.-7. trinn basert på
 evna til å velje relevant kartlegging for ulike elevar
Faglig innhald
Læringsformar og
aktivitetar

å kunne lage ein plan for kartlegging og oppfølging av resultata i eiga klasse

evna til å tolke kartleggingsresultat basert på ein didaktisk struktur

evna til å tilpasse og prioritere ulikt til ulike elevar basert på kunnskap om
matematisk kompetanse

evna til å kartleggje behovet for, og gjennomføre, utviklingsarbeid basert på
kjennskapen til modellar for matematisk kunnskap for undervisning

å klare å observere og tolke elevane sine strategiar

å kunne gjennomføre grunnleggjande forsking i eige klasserom
Følgjande element blir vektlagde:
kartlegging
utviklingsarbeid
matematisk kompetanse
tilpassa opplæring i matematikk
matematisk kunnskap for undervisning
nasjonale og internasjonale undersøkingar
Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer. Individuelt
arbeid, gruppearbeid og eventuelt tverrfagleg samarbeid rundt matematikkopplæring er
77
(undervisning)
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
sentrale arbeidsformer i tillegg til forelesingar og seminar.
Sjå egen praksisplan.
Emnet skal evaluerast munnleg eller skriftlig minimum ein gong kvart tredje år.
Eksamen og
vurdering
Eksamen består av tre delar:
 Utarbeide ein detaljert plan for kartlegging i matematikk på eit trinn (1.-4. eller
5.-7. trinn) – innlevering ca. 1. oktober. 2000 ord. Individuelt eller i små grupper

70 % deltaking på undervisning

Gjennomføre observasjon av elevar med tolking av deira kompetanse og
tenkemåtar – innlevering ca. 1. november. Rapport på 3000 ord. Individuelt.

Lage ein plan for utviklingsarbeid i praksis. Planen skal handle om å endre
praksis i skulen – innlevering ca. 15. desember. 3000 ord. Individuelt eller i små
grupper
Det blir gjeve karakter på kvar del fortløpande, og karakteren på emnet blir gjeve ved å
vekte dei tre delane likt.
Kontinuasjonseksamen
Pensum
Språk
Ved bedømming av eksamen blir karakterar nytta etter ein skala frå A til E for greidd, og
F for ikkje greidd, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikkje greidd kan ein ta kontinuasjonseksamen i begynninga av neste
semester. Eksamen kan framleggas for ny sensur i omarbeidd eller supplert form.
Pensumliste vil føreliggje 15. juni.
Norsk
78
79
Engelsk
LRU-2150
Engelsk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av Instituttstyret ved ILP 27. januar 2015
LRU-2151
Påbygging engelsk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og
lærerutdanning 26. februar 2014
80
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Engelsk 1.–7. trinn
Engelsk 1.–7. trinn
English year 1–7
LRU-2150
Omfang
Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som
videreutdanning av lærere.
30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Hva lærer du
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studentene skal
 kunne gjøre rede for grunnleggende elementer i oppbyggingen av det
engelske språket

ha kunnskap om barns språklæring og teorier om språkopplæring

ha kunnskap om engelskspråklig litteratur og kultur

kjenne til aktuelle temaer innenfor kultur og samfunn i engelskspråklige
land
Ferdigheter
Studentene skal kunne
 bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig

integrere digitale verktøy i faget på en hensiktsmessig måte
Kompetanse
Studentene skal kunne
 planlegge, grunngi og vurdere opplæring i engelsk etter intensjonene i
læreplanen for grunnskolen, inkludert begynneropplæring
Faglig innhold


bruke kreativitet og kritisk refleksjon i planlegging av opplæring i engelsk
utvikle elevenes språklæringskompetanse, kommunikative kompetanse,
kulturelle kompetanse og litteraturkompetanse

vurdere pedagogisk bruk av digitale medier i undervisningen

analysere, vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i
sammenheng med elevenes læring i faget
Emnet består av to deler:
Språklæring og kommunikasjon
Språklæring omhandler kunnskap om det engelske språket, kunnskap om ulike
former for språkbruk og om språklæringsprosesser og -strategier. Med
kommunikasjon menes kunnskaper og ferdigheter i å bruke ordforråd og idiomatiske
strukturer, rettskriving, uttale og grammatikk. De grunnleggende ferdighetene gis et
spesielt fokus i denne delen.
Kultur, samfunn og litteratur
Denne delen tar for seg utvalgte emner innenfor samfunnsliv, litteratur og andre
kulturuttrykk fra den engelskspråklige verden. Et bredt spekter av tekster (aviser,
eventyr, klassisk og moderne voksen- og barnelitteratur, film og andre digitale og
visuelle uttrykk) vil danne grunnlag for studentenes egen kunnskap og refleksjon,
samt være utgangspunkt for praktiske undervisningsopplegg.
81
Læringsformer og
aktiviteter
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Undervisningen vil i stor grad være tematisert slik at de to delene integreres når det er
naturlig.
Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til
forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med
arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert lek, drama, musikk og
andre kreative og estetiske uttrykk.
Gjennom studiet legges det opp til at både faglig kunnskap, språkferdigheter og
fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom utprøving i praksis.
Se egen praksisplan.
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg for eksamen:

70 % deltakelse på undervisning
Språklæring og kommunikasjon
 1 tekst (ca 1200 ord)

2 kortere tekster (hver på ca 400 ord)

1 sammensatt, digital tekst
Kultur, samfunn og litteratur
 1 tekst (ca 1200 ord)

2 kortere tekster (hver på ca 400 ord)

en muntlig presentasjon i gruppe
De kortere tekstene kan ha ulik utforming (for eksempel foruminnlegg, utkast til
semesteroppgaven mm.). Innhold, omfang og retningslinjer for arbeidskravene
spesifiseres nærmere ved studiestart.
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
 en 4-timers skoleeksamen knyttet til Språklæring og kommunikasjon.
Eksamen teller 30 %

en semesteroppgave knyttet til Kultur, Samfunn og litteratur (2 000-2 800
ord). Eksamen teller 30 %

en muntlig eksamen i gruppe med 3-4 studenter, med individuell
vurdering.Eksamen teller 40 %
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F på én av delene må kun denne
delen tas på nytt.
Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått,
og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester.
Pensum
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Språk
Engelsk
82
Engelsk påbygning fagvalg 5. studieår
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Påbygging engelsk 1.–7. trinn
Påbygging engelsk 1.–7. trinn
Supplementary English year 1–7
LRU-2151
Emnet er et fagvalg femte studieår i integrert mastergradsprogram – lærerutdanning
1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang
30 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Hva lærer du
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn.
Dette emnet videreutvikler faglig og didaktisk kompetanse for undervisning i engelsk
i grunnskolens 1.–7. trinn.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studentene skal
 ha kunnskap om flere utvalgte emner innenfor engelskspråklig litteratur,
herunder barnelitteratur

ha kunnskap om flere utvalgte temaer innenfor kultur- og samfunnsliv i
engelskspråklige land

kunne gjøre greie for vesentlige deler av engelsk grammatikk og fonologi

kunne anvende teori om språktilegnelse i planlegging av alderstilpasset
undervisning
Ferdigheter:
Studentene skal kunne
 bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig

bruke og integrere digitale verktøy og nye digitale læringsarenaer i
undervisningen
Kompetanse:
Studentene skal kunne
 planlegge, grunngi og vurdere opplæring engelsk etter intensjonene i
læreplanen for grunnskolen
Faglig innhold

utvikle og vurdere elevenes kommunikative kompetanse i engelsk

utvikle og vurdere elevenes språklæringskompetanse

gi elevene kjennskap til engelskspråklig barnekultur og -litteratur

analysere og reflektere over egen læring og se egen læring i sammenheng
med elevenes læring i faget
Emnet består av to deler:
Språklæring og kommunikasjon
Denne delen bygger videre på grunnlaget som legges i grunnleggende engelsk 1.–7.
trinn og går dypere inn i forhold ved det engelske språket, ulike former for språkbruk
og språklæringsprosesser og språklæringsstrategier. I denne delen videreutvikles
kunnskaper og ferdigheter i å bruke ordforråd og idiomatiske strukturer, rettskriving,
uttale og grammatikk. Tekstbygging, sjangerbevissthet og kommunikasjonsstrategier
kommer også inn under denne delen.
83
Kultur, samfunn og litteratur
Denne delen bygger videre på tekstutvalget fra grunnleggende engelsk 1.–7. trinn og
og tar for seg flere emner innenfor samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk fra
den engelskspråklige verden. Et bredt spekter av tekster vil danne grunnlag for
studentenes egen kunnskap og refleksjon samt være utgangspunkt for praktiske
undervisningsopplegg.
Læringsformer og
aktiviteter
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Undervisningen vil i stor grad være tematisert slik at de to delene integreres når det
er naturlig.
Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til
forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med
arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen. Gjennom studiet legges det opp til at
både faglig kunnskap, språkferdigheter og fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom
utprøving i praksis.
Se egen praksisplan.
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg for eksamen:


obligatorisk 2-ukers opphold ved Det norske studiesenteret ved
Universitetet i York i Storbritannia
70 % deltakelse på undervisning
Språklæring og kommunikasjon
 1 tekst (ca 1200 ord)

1 kortere tekst (ca 400 ord)

1 multimodal tekst
Kultur, samfunn og litteratur
 1 tekst (ca 1200 ord)

1 kortere tekst (ca 400 ord)
 en muntlig presentasjon
De kortere tekstene kan ha ulik utforming (for eksempel som foruminnlegg, utkast til
semesteroppgave, mm.).
Eksamen og vurdering Eksamen består av:
 en semesteroppgave knyttet til Språklæring og kommunikasjon (ca. 2 000
ord). Eksamen teller 30 %

en semesteroppgave knyttet til Kultur, samfunn og litteratur (ca. 2 000 ord).
Eksamen teller 30 %

en muntlig eksamen i gruppe med 3-4 studenter, med individuell vurdering.
Eksamen teller 40 %
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F på en av delene må kun denne
delen tas på nytt.
Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått,
og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensum
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Språk
Engelsk
84
85
Kroppsøving
LRU-2200
Kroppsøving 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014
86
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Hva lærer du?
Kroppsøving 1.–7. trinn
Kroppsøving 1.–7. trinn
Physical Education year 1–7
LRU-2200
Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som
videreutdanning av lærere.
30 studiepoeng.
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for det integrerte
mastergradsprogrammet – lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet
som videreutdanning er forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha
 kunnskap om sentrale faglige emner som er relevant for
kroppsøvingsfaget i grunnskolens 1.-7. trinn

kunnskap om barns fysiske vekst, motoriske utvikling, anatomi/ fysiologi

kunnskap om fagdidaktikk i kroppsøving

kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de
grunnleggende ferdighetene; muntlige ferdigheter, lese, uttrykke seg
skriftlig, regne, digitale ferdigheter i begynneropplæringen, og hvordan
det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
 beherske, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike aktiviteter og
undervisning som lek, idrett, dans og friluftsliv for barn

innhente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster og
styringsdokumenter

bruke språket til muntlig og skriftlig kommunikasjon i kroppsøvingsfaget
og fremme slike ferdigheter hos elevene

bruke digitale verktøy til registrering og rapportering av aktiviteter
Kompetanse:
Studenten skal kunne
 planlegge og gjennomføre undervisning i kroppsøving i grunnskolens
1.-7. trinn ut fra læreplanenes innhold og intensjoner
Faglig innhold
Læringsformer og
aktiviteter
Praksis

vurdere elevers fysiske og motoriske utvikling, læring, kompetanse,
innsats og ferdighet knyttet til læreplanen i faget

reflektere over vesentlige elementer i fysisk aktivitet, helse og
kroppsøvingsfaget for barn, i et samfunnsmessig perspektiv
 anvende problembasert læring (PBL)
Sentrale fagområder er: Motorisk og fysisk utvikling, anatomi/ fysiologi, lek, idrett
i ulike bevegelsesmiljø, friluftsliv og fagdidaktikk.
Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, tur med vekt på
nord-norske/samiske friluftselementer, praktisk arbeid og selvstudium. I formidling
av den teoretiske kunnskapen benyttes problembasert læring (PBL). Det forutsettes
at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening/
egenferdighet, gruppearbeid og lignende. Studiet omfatter flere obligatoriske
arbeid i teori og praktisk aktivitet.
Se egen praksisplan.
87
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til avsluttende eksamen:
 70 % aktiv deltakelse på undervisning
Eksamen og vurdering

to muntlige framlegg i gruppe, hver på ca. 30 minutter. Gruppestørrelse:
3-4 personer

to praktisk-metodiske oppgaver med egenferdighet, hver på ca. 30
minutter.

en skriftlig individuell oppgave i temaet motorisk utvikling, på 2000 ord/
4 sider

deltakelse på en tredagers overnattingstur

prøve i livredning og hjerte/lungeredning
Eksamen består av:
 Et 30 minutters muntlig framlegg i gruppe med påfølgende 20 minutters
muntlig eksaminering i gruppe. Det gis individuelle karakterer.
Studentene har fem arbeidsdager til forberedelse av framlegget, og
gruppestørrelsen er 3-4 studenter. På første eksamensdag skal gruppene
levere logg, gruppekontrakt og en hand-out i to eksemplarer.
Medstudenter skal være til stede på framleggene. Eksamen teller 40 %.

Individuell praktisk-didaktisk eksamen. Studentene skal levere et skriftlig
arbeid på 4-6 sider (1600-2400 ord) som inneholder et
undervisningsopplegg (hva – hvordan - hvorfor) med varighet på 3 x 60
minutter, der også vurderingskriterier for måloppnåelse til hver time
inngår. Det gis 48 timer til forberedelse. På første eksamensdag skal alle
studentene levere inn sine undervisningsopplegg i to eksemplarer.
Studentene skal gjennomføre en del av undervisningsøktene på 30
minutter. I tilknytning gjennomføres en 20 minutter muntlig samtale.
Medstudenter skal være til stede på eksamen. Eksamen teller 60 %.
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F/ ikke bestått på
gruppeeksamen, er det individuell kontinuasjonseksamen. Ved karakteren F/ ikke
bestått på en deleksamen, må denne delen tas på nytt.
Kontinuasjonseksamen
Ved bedømmelse av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensum
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Språk
Norsk
88
89
Kunst og håndverk
LRU-2210
Kunst og håndverk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014
90
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Hva lærer du?
Kunst og håndverk 1.–7. trinn
Kunst og handverk 1.–7. trinn
Art and Design year 1–7
LRU-2210
Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som
videreutdanning av lærere.
30 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for det integrerte
mastergradsprogrammet – lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som
videreutdanning er forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha kunnskap om
 betydningen av å arbeide med kunst og håndverk i grunnskolen og kjenne
læreplanens innhold med særlig vekt hovedområdene: visuell
kommunikasjon, design, kunst og arkitektur

verdien og nødvendigheten av å arbeide tverrfaglig og kunne se kunst og
håndverkfaget som likeverdig bidragsyter i tema/prosjektarbeid

samisk læreplan og ha noe kjennskap til duodji

kreativitet, skapende prosesser, estetikk, kunst og formkultur

barns formspråk og uttrykksmåter

formalestiske virkemidler
Ferdigheter:
Studenten skal
 kunne bruke estetisk kompetanse til å vurdere bruken av formalestetiske
virkemidler i eget utøvende praktisk arbeid i ulike teknikker og materialer,
samt i vurdering av andres arbeider

ha kunnskap om og kunne benytte materialer, redskaper og teknikker på en
hensiktsmessig, kreativ og estetisk måte

ha ferdigheter i bruk av digitale verktøy og virkemiddel i skapende arbeid

kunne organisere gode og estetiske arbeidsrom/verksteder og holde rom og
utstyr i orden
Kompetanse:
Studenten skal kunne
 planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen ut
fra læreplanens innhold og intensjoner
Faglig innhold

utvise estetisk skjønn i vurdering av egne og andres skapende prosesser og
produkter

ivareta den estetiske dimensjonen og benytte kunst og håndverk i tema- og
prosjektarbeid
Innholdet i studiet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan
for kunst og håndverk, Kunnskapsløftet (LK06): visuell kommunikasjon, design, kunst
og arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med
fagteori, fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene.
Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid
91
knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer og redskaper. Egne erfaringer og
ferdigheter er en forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike
nivå.
Læringsformer og
aktiviteter
Praksis
Kvalitetssikring av emnet
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling, tre,
tekstil og et av de plastiske materialene. Fagdidaktikk, teori knyttet til læreplaner og
læreplanutvikling samt kunnskapstilegnelse knyttet til kreativitet og kunst blir vektlagt.
Arbeidsformene i studiet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner,
litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, praktisk, individuelt, skapende
arbeid i ulike materialer/teknikker, tverrfaglig temaarbeid i grupper, framlegg, muntlig,
praktisk og visuelt (individuelt og i grupper), produksjon av utstillinger, ekskursjoner
og dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt.
I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i materialer en stor plass.
Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig av å gjøre egne
erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid, både i forbindelse med
rent faglige oppgaver og i forbindelse med problemstillinger i tema og prosjektarbeid.
Se egen praksisplan.
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen:
 arkitekturtema (deltakelse/presentasjon )

deltakelse i praktisk pedagogisk prosjekt, inkludert deltakelse i medstudenters
framlegg (praksisprosjekt)

utstillingsdeltakelse

verkstedorganisering

deltakelse på verktøy- og maskinopplæring

deltakelse på oppgaveintroduksjoner/materialtekniske innføringer

deltakelse i medstudenters framlegg på kunstformidlingseksamen

70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av:
 en praktisk eksamen - kunstformidling med fagdidaktisk komponent.
Muntlig/visuell framføring, utvikling av læremiddel. Eksamen teller 15 %

en 4-timers skoleeksamen. Eksamen teller 15 %

en praktisk eksamen - en avsluttende utstilling av individuelle arbeider
produsert i løpet av studieåret med logg og portefølje. Eksamen teller 70 %
Ved praktisk eksamen kan studenter innkalles til praktisk/teoretisk redegjørelse og
tekniske demonstrasjoner knyttet til sine fremlagte arbeider. Det gis én samlet karakter
for emnet. Ved stryk på en deleksamen må bare denne delen tas på nytt.
Kontinuasjonseksamen
Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester
Pensum
Språk
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Norsk
92
93
Mat og helse
LRU-2220
Mat og helse 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014
94
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Hva lærer du?
Mat og helse 1.–7. trinn
Mat og helse 1.–7. trinn
Food and Health year 1–7
LRU-2220
Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som
videreutdanning av lærere.
30 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse:
Studenten skal ha kunnskap om
 betydningen av å arbeide med mat og helse i grunnskolen og kjenne
læreplanens innhold med særlig vekt på hovedområdene: mat og livsstil,
mat og kultur og mat og forbruk

matvarer, varemerking og produksjon

matvarers innhold av næringsstoffer

næringsinnhold og anvendelsesområder for matvaregruppene

mat- og måltidstradisjoner i forhold til kultur, høytider og religioner
Ferdigheter:
Studenten skal
 beherske grunnleggende matlagingsteknikker og redskapsbruk på en
hensiktsmessig, kreativ og estetisk måte

kunne tilberede trygg mat som er i tråd med de nasjonale
kostanbefalingene

kunne organisere i gode og praktiske arbeidsrom/kjøkken og holde rom og
utstyr i orden
Kompetanse:
Studenten skal kunne
 planlegge og gjennomføre undervisning i mat og helse i grunnskolen ut
fra læreplanens innhold og intensjoner
Faglig innhold

utvise eksperimentering og estetisk skjønn knyttet til mat og måltider

ivareta helsefremmende livsstil og benytte mat og helse i tema- og
prosjektarbeid

bruke elementer fra mat og helse i aktuelle temaer i profesjonsfaget der
det er naturlig
Sentralt i emnet er hvordan kosthold inngår i helsefremmende og forebyggende
arbeid. Studiet består av tre moduler: mat og helse, mat og kultur, og mat og
forbruk. Fagdidaktikk er inkludert i alle tre modulene. Sentralt i undervisningen er:
 Å planlegge, gjennomføre og vurdere praktiske aktiviteter i faget

Å lage tradisjonelle og moderne matretter og retter fra samisk og andre
lands matkultur

Estetikk og sanseopplevelser i faget

Barns og unges kosthold og helse
Studentene skal arbeide med faget i et kulturelt perspektiv og ta opp
problemstillinger knyttet til det å være forbruker i et moderne samfunn.
95
Læringsformer og
aktiviteter
Holdningsskapende og helsefremmende arbeid og den estetiske dimensjonen vil stå
sentralt i studiet.
Studiet legges opp slik at studenter erfarer og medvirker til at teoretisk stoff
integreres i fagets praktiske del. Flere målområder og delemner overlapper
hverandre i praktiske og teoretiske deler av faget, og det er viktig med en helhetlig
tilnærming til faget. Valg av arbeidsmåter og organisering av undervisningen vil
være i tråd med planer i grunnskolen, Kunnskapsløftet (LK06).
En del av studiet legges til rette som praktisk-teoretiske aktiviteter i spesialrom
med egnet utstyr, materiell og bruk av IKT. Arbeidet i faget vil i noen grad være
tema- og problembasert og tverrfaglig. Studentene vil få kjennskap til ulike
arbeidsmåter i mat- og helsefaget og få veiledning enkeltvis og i grupper. Den
estetiske dimensjonen i faget vil bli vektlagt. Egentrening og utprøving er
virkemiddel som fører til større sikkerhet i teknikker og ferdigheter i det praktiske
arbeidet. Studentene må ha hensiktsmessig arbeidstøy i henhold til hygieniske
krav.
Praksis
Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg eksamen:
 skriftlig individuell oppgave i å planlegge ei praktisk arbeidsøkt i mat og
helse (15 sider/6 000 ord)
Eksamen og vurdering

et forslag til årsplan i mat og helse for 1.–7. trinn, gruppeoppgave (5
sider/2 000 ord)

et praktisk–metodisk undervisningsopplegg som gjennomføres for
medstudenter (individuelt eller i grupper)

70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av:
 en hjemmeeksamen (48 timer) for gjennomføring av undervisning i ett
eller flere mat- og helseemner på fastlagt klassesteg i grunnskolen. Det
redegjøres for valg og tilrettelegging av teoretisk og praktisk lærestoff,
organisering og vurdering (15 sider/6 000 ord). Eksamen teller 40 %

en individuell praktisk eksamen der studenten trekker et utvalg av
praktiske aktiviteter. Varighet 3 timer. Det gis 1 time til forbereding.
Eksamen teller 60 %
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved karakteren F/ikke bestått på en av
eksamensdelene må kun denne delen tas på nytt.
Pensum
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensumlisten vil foreligge 15. juni.
Språk
Norsk
Kontinuasjonseksamen
96
97
Musikk
LRU-2230
Musikk 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014
98
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Hva lærer du?
Musikk 1.–7. trinn
Musikk 1.–7. trinn
Music year 1–7
LRU-2230
Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som
videreutdanning av lærere.
30 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal
 kunne analysere og vurdere egen læring

kunne analysere og vurdere elevers læring

kunne grunnleggende musikkteori

kunne bruke vokalaktiviteter tilpasset barnetrinnet

forstå musikalsk utvikling hos barn og unge med ulike forutsetninger

forstå musikkfagets muligheter i tverrfaglig temaarbeid og prosjektarbeid

ha kjennskap til musikkdidaktiske problemstillinger, musikalitetsteori og
musikkestetikk

ha kjennskap til barnesangkultur, etnisk musikk med vektlegging på
samisk musikk, folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk
musikk og ulike instrumentgrupper

ha kjennskap til musikkterapi
Ferdigheter
Studenten skal kunne
 instruere og lede musikalske aktiviteter innenfor ulike sjangrer

synge og spille på et grunnleggende nivå og ha et variert repertoar
innenfor ulike musikalske sjangrer og uttrykk

arrangere og legge til rette musikalsk materiale for en gitt besetning

lede og delta i samspill i varierte besetninger

bruke digitale verktøy
Kompetanse
Studenten skal ha
 kunnskaper og ferdigheter for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere
musikalske opplæringsoppgaver i grunnskolen i samsvar med læreplanen
for grunnskolen, Kunnskapsløftet (LK06)
Faglig innhold
Læringsformer og
aktiviteter
Innholdet i studiet er knyttet nært opp til de tre hovedområdene i grunnskolens
læreplan for musikk (LK06): Musisere, komponere og lytte. Disse hovedområdene
vil være utgangspunkt for fagteori, fagdidaktikk og samspillsaktiviteter. Studenten
vil få grunnleggende musikkfaglig kompetanse for å arbeide med musikk i
grunnskolens 1.–7. trinn. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill
mellom teoretisk og praktisk kunnskap, praksiserfaring, studentens eget arbeid,
faglige oppgaver og didaktisk refleksjon.
Studiet gis som ukentlig tilbud over to semester. Studiet har varierte arbeidsformer
som forbereder til yrket som musikklærer: musikk, lek og samspill, arrangering og
99
komponering, didaktikk, musikkteori, instrumentopplæring (sang, piano eller
gitar), kor/vokalopplæring.
Arbeidsformene omfatter studentaktive læringsformer, ulik individuell og
gruppebasert undervisning, forelesninger, seminarundervisning, prosjekt- og
forestillingsarbeid, egenaktivitet og samarbeid i ulike gruppesammenhenger.
Praksis
Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

godkjent arbeidsmappe i musikk

spilleprøve på sang, piano eller gitar. Prøven har en varighet på ca.10
minutter

70 % deltakelse på undervisning
Arbeidsmappe i musikk:
 3 tverrfaglige aktiviteter med didaktisk plan (eks. musikk - matematikk,
musikk - språk)
Musisere:
 et repertoar på 15 sanger med didaktisk plan, hvorav minst 2 er prøvd ut i
studentgruppen eller i praksis

10 sanger med akkompagnement
 10 sangleker eller bevegelsesaktiviteter
Komponere:
 5 samspillsatser for klasseromsinstrumenter, hvorav minst 2 er egne
arrangement som er prøvd ut i studentgruppen eller i praksis


Lytte:


Eksamen og vurdering
3 egne komposisjoner, med didaktisk plan
3 musikkeventyr
5 lytteaktiviteter
2 aktiviteter med didaktisk plan i musikkteori
Eksamen består av:
 individuell praktisk-metodisk eksamen 1:
Studentene får utdelt et musikalsk grunnmateriale og skal bruke det som
utgangspunkt til å forberede et variert didaktisk undervisningsopplegg på
20 minutter. Det gis 48 timer forberedelse. Eksamen teller 50 %

individuell praktisk-metodisk eksamen 2:
Med utgangspunkt i studentens arbeidsmappe skal universitetslærer
utforme en oppgave der studenten skal lage et undervisningsopplegg på 20
minutter. Det gis 72 timer til forberedelse. Til eksamen leveres også et
planleggingsdokument med beskrivelse av undervisningsopplegget med
mål og didaktisk analyse. Medstudenter eller en barnegruppe fungerer
som øvingselever. Eksamen teller 50 %
Det gis én samlet karakter for emnet.Ved karakteren F/ikke bestått på en av
eksamensdelene må kun denne delen tas på nytt.
Kontinuasjonseksamen
Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala fra A til E
for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensum
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Språk
Norsk
100
101
Naturfag
LRU-2241
Naturfag I: Biologi og fysikk for 1.–7. trinn
15 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014
LRU-2242
Naturfag II: Biologi og kjemi for 1.–7. Trinn
15 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014
102
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Hva lærer du?
Naturfag I: Biologi og fysikk for 1.–7. trinn
Natural Science I: Biology and Physics year 1–7
LRU-2241
Emnet er et fagvalg i tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.-7. trinn. Studiet danner grunnlag for LRU-2242 og tilsammen
utgjør disse emnene 30 studiepoeng i naturfag. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.
15 studiepoeng.
Jf. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærutdanning 1.-7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal ha:
 utviklet et grunnlag for å gjøre reflekterte vurderinger av lærestoffet, arbeidsog organiseringsformer i faget, med særlig fokus på tilpasset opplæring
 kunnskap om naturfagdidaktiske problemstillinger
 grunnleggende kunnskaper i utvalgte temaer innen biologi, fysikk og geofag
med innretning mot nordområdene og Arktis
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
 gjennomføre praktiske aktiviteter i en undervisningssituasjon, så vel innendørs
som utendørs.
 bruke relevant litteratur, digitale verktøy og ressurser som verktøy i
undervisning og undervisningsforberedelse
 planlegge og organisere feltarbeid, og beherske innsamlings- og
prepareringsteknikker som er relevant på grunnskolens barnetrinn
Kompetanse
Studenten skal:
 ha utviklet kunnskap og refleksjon omkring planverk og didaktiske aspekter
ved det å undervise i naturfag på barnetrinnet
 kunne bruke de vanligste læremidlene og læringsressursene som brukes på
barnetrinnet i grunnskolen
 kunne vektlegge utviklingen av elevenes grunnleggende ferdigheter
Faglig innhold
Undervisningsfaget naturfag består av disiplinene fysikk, kjemi, biologi og geofag.
I dette emnet vektlegges biologi, fysikk og generell naturfagdidaktikk. En del stoff
fra geofag vil være integrert i biologidelen av studiet. Et nordområdeperspektiv vil
bli integrert i de tema der det er naturlig.
Innholdsmessig inndeling:
I. Naturfagdidaktikk
Didaktiske problemstillinger tas opp både som eget emne og sammen med det
faglige innholdet i den øvrige undervisningen.




Naturvitenskapens egenart og naturvitenskapens arbeids- og tenkemåter
Naturfagundervisning basert på opplevelse og aktiviteter
Grunnleggende ferdigheter i naturfag
Bruk av digitale verktøy og læremidler i naturfagundervisningen på
103
barnetrinnet
II. Fysikk









Treghet og forståelse av bevegelse
Stoffenes fysiske egenskaper. Tetthet, trykk og oppdrift
Temperatur og varme. Varmeoverføring, isolasjon
Lyd og lydbølger
Elektrisitet og magnetisme
Teknologi og design i grunnskolen og prinsipper for byggekonstruksjoner
Nordlys som fysisk fenomen og nordlyset i kulturhistorisk sammenheng
Stjernehimmelens skiftende utseende, stjernebilder og planetenes
bevegelse på stjernehimmelen
Solsystemet. Jorda og månens bevegelser. Fenomener som årstider, dag og
natt og formørkelser
III. Arktisk biologi
 Mangfold i naturen: kunnskap om et utvalg av naturtyper, planter og dyr i
nordområdene; økologi, livssyklus og tradisjonell bruk
 Arktisk klima og arktisk miljø, klimaforandringer
 Praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium: planlegging og organisering
av aktiviteter, innsamlingsteknikker, artsbestemmelser, digital registrering
og presentasjoner av resultater
IV. Geofag
 Mineraler og bergarter
 Kvartærgeologi med vekt på siste istid og klimaforandringer
Læringsformer og
aktiviteter
Praksis
Kvalitetssikring av emnet
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
Kontinuasjonseksamen
Pensum
Språk
Studentene vil arbeide med teori og med praktiske oppgaver som observasjon i felt,
datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet. Digitale verktøy og
digitale ressurser vil ha en viktig plass i emnet.
Se egen praksisplan.
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg for eksamen:
 Feltkurs i biologi med tilhørende rapport (maksimalt 10 sider)
 Obligatorisk skriftlig etterarbeid i tilknytning til forsøk og praktisk arbeid
(3-4 rapporter, maksimalt 3 sider pr rapport)
 en flervalgstest
 70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av
 En muntlig eksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele pensum.
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester.
Pensumliste vil foreligge 15. juni
Norsk
104
Fagvalg 3. eller 4 studieår
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Hva lærer du?
Naturfag II: Biologi og kjemi for 1.–7. trinn
Natural Science II: Biology and chemistry year 1–7
LRU-2242
Emnet er et fagvalg i tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.-7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som
videreutdanning av lærere.
15 studiepoeng.
Studiet bygger på emnet LRU-2241.
Jf. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærutdanning 1.-7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal kunne:
 ha utviklet et grunnlag for å gjøre reflekterte vurderinger av lærestoffet,
arbeids- og organiseringsformer i faget, med særlig fokus på tilpasset
opplæring
 ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper i utvalgte temaer innen biologi,
kjemi og naturfagdidaktikk
 kunnskap om regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i forbindelse med
naturfagundervisning.
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
 gjennomføre praktiske aktiviteter i kjemi og biologi i en
undervisningssituasjon
 utvikle ferdigheter til å kunne gi undervisning i naturfag som stimulerer
elevers undring og utforskning
 bruke relevant litteratur, digitale verktøy og ressurser i undervisning og
undervisningsforberedelse
Kompetanse
Studenten skal
 kunne analysere, vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i
sammenheng med elevenes læring i faget
 være i stand til å bruke forskerspire-metodikk i undervisningen på barnetrinnet,
og skape gunstige læringssituasjoner for elevene
 kunne vektlegge utviklingen av elevenes grunnleggende ferdigheter
Faglig innhold
Undervisningsfaget naturfag består av disiplinene fysikk, kjemi, biologi og geofag.
I dette emnet vektlegges biologi og kjemi men emnet vil også inneholde noe
naturfagdidaktikk. Under arbeidet med fagemnene vektlegges en praktisk
tilnærming til fagstoffet med observasjoner, undersøkelser og forsøk. Emnet
baserer seg på kompetansemål i naturfag i LK06 for barnetrinnet.
Innholdsmessig inndeling:
I. Naturfagdidaktikk
Didaktiske problemstillinger tas opp både som eget emne og sammen med det
faglige innholdet i den øvrige undervisningen.

Bruk av forskerspire-metodikk i grunnskolen
105


Bruk av modeller og rollespill i undervisningen på barnetrinnet
Etiske problemstillinger knyttet til naturfag, spesielt til helsespørsmål og
naturforvaltning
II. Kjemi








Atomets oppbygning, periodesystemet, rene stoffer og blandinger
Sentrale egenskaper ved gasser, væsker og faste stoffer
Kjemiske bindinger og oppbygging av stoff
Navnsetting av uorganiske forbindelser
Kjemiske reaksjoner
Syrer og baser og pH-begrepet
Kjemi i miljøsammenheng
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) forbindelse med naturfagundervisningen
III. Biologi



Læringsformer og
aktiviteter
Praksis
Kvalitetssikring av emnet
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
Menneskekroppens bygning og funksjon
Sykdommer, indre og ytre forsvar mot sykdommer og helsemessige
effekter av kosthold og rusmidler
Vinterbiologi med vekt på noen utvalgte naturtyper, planter og dyr
Studentene vil arbeide med teori og med praktiske oppgaver som observasjon i felt,
datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet. Digitale verktøy og
digitale ressurser vil ha en viktig plass i emnet.
Se egen praksisplan.
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg for eksamen:
 Et fagdidaktisk essay (omfang 5 sider)
 Undervisning for medstudenter: en gruppe på to studenter overtar
undervisningen i emnet i en time
 Obligatorisk skriftlig etterarbeid i tilknytning til forsøk og praktisk arbeid
(3-4 rapporter, maksimalt 3 sider pr rapport)
 En flervalgstest
 70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av
 En 4-timers skoleeksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele pensum.
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for
bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Kontinuasjonseksamen
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
Påfølgende semester.
Pensum
Språk
Pensumliste vil foreligge 15. desember
Norsk
106
107
Religion, livssyn og etikk
LRU-2250
Religion, livssyn og etikk (RLE) 1.–7. trinn
30 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014
108
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn
Emnekode og emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Hva lærer du?
Religion, livssyn og etikk (RLE) 1.–7. trinn
Religion, livssyn og etikk (RLE) 1.–7. trinn
Religion, Philosophy and Ethics year 1–7
LRU-2250
Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som
videreutdanning av lærere.
30 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram
– lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal
 ha innsikt i de store verdensreligionenes ortodoksi, ortopraksi, sentrale
skrifter/fortellinger og hovedretninger, samt historiske utviklingstrekk og
utbredelse

ha kunnskap om fortellingensdimesjonens rolle i religionene, herunder
fortelling, identitet og livstolkning

ha oversikt over nyere religiøse retninger og livssyn, blant annet Jehovas
vitner og Humanetisk forbund

ha kunnskap om hva filosofi er

kunne redegjøre for utvalgte vestlige filosofers liv og tenkning

ha kunnskap om de sentrale etiske fagtermer, etiske normative teorier og
representanter for disse

kunne anvende normative teoriene på konkrete etiske problemområder

ha prinsipiell didaktisk kunnskap innenfor religioner og livssyn og etikk
og filosofi, herunder filosofi og barn

ha kunnskap om forholdet mellom identitet og religion/livssyn
Ferdigheter
Studenten skal
 være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i RLE i
grunnskolen, herunder differensiert undervisning tilpasset den enkelte
elevs kulturelle og religiøse bakgrunn

være i stand til selvstendig innhenting og kritisk bearbeidelse av
informasjon gjennom blant annet arbeid med primærkilder og feltarbeid i
”religiøse lokalmiljø”

være i stand til å forestå undervisning der bruk av IKT og fortelling utgjør
viktige undervisningsmetodiske grep

være i stand til å bidra til økt forståelse og respekt
Kompetanse
Studenten skal
 ha gode kunnskaper og ferdigheter til å undervise i RLE i grunnskolen i
samsvar med gjeldende lover, regelverk og fagplaner, på en engasjerende
og faglig solid måte
Faglig innhold
Følgende tema er sentrale i studiet: jødedom, islam, buddhisme, hinduisme, etikk
og filosofi, nyere religioner og livssyn, samisk religion, kristen tro og livstolkning,
herunder konfesjonskunnskap og læstadianisme, kristendommens historie, bibelens
tilblivelse, innhold og funksjon som kultur- og troskilde, og religions- og
109
livssynsdidaktikk
Læringsformene vil bestå av forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid og
selvstudium. Det gis et seminar i grunnleggende samfunnsvitenskapelig og
historisk metode. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom
teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.
Praksis
Se egen praksisplan.
Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg for eksamen:
 deltagelse på metodeseminar i grunnleggende samfunnsvitenskapelig og
historisk metode rettet mot religioner og livssyn representert i lokalmiljøet
Læringsformer og
aktiviteter
Eksamen og vurdering
Kontinuasjonseksamen

innlevering av en skriftlig gruppeoppgave, med 4-5 studenter i gruppen,
der selvstendig informasjonsinnhenting i lokalmiljøet gjennom historiske
kilder eller feltarbeid står sentralt. Besvarelsen skal være på maks. 6 000
ord, inklusive innholdsfortegnelse og litteraturliste

individuell oppgave i fagdidaktikk på maks. 2 000 ord

70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av:
 en 6-timers skoleeksamen
Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala fra A til E
for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende
semester.
Pensum
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Språk
Norsk
110
111
Samfunnsfag
LRU-2261
Samfunnsfag 1.–7. trinn: samfunnskunnskap og samfunnsgeografi
15 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014
LRU-2262
Samfunnsfag 1.–7. trinn: historie og naturgeografi
15 studiepoeng
Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014
112
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Hva lærer du?
Samfunnsfag 1.–7. trinn: samfunnskunnskap og samfunnsgeografi
Samfunnsfag 1.–7. trinn: samfunnskunnskap og samfunnsgeografi
Social Studies year 1–7: Social Knowledge and Human Geography
LRU-2261
Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7 trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som
videreutdanning av lærere.
15 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal ha kunnskaper om
 sentrale samfunnsgeografiske begreper og emner som miljøforurensning,
kartkunnskap og bosettings- og migrasjonsforståelse
 sosiale system og normer, politikk og kulturelt mangfold
 skolefaget samfunnsfag sin historie og egenart
Ferdigheter
Studenten skal kunne
 knytte samfunnsgeografi og samfunnskunnskap til sentrale
undervisningsemner i barnetrinnets samfunnsfagundervisning
 aktivt bruke IKT i egen undervisning og vite hvordan en arbeider med de
grunnleggende ferdighetene, slik de er definert i følge gjeldende
læreplanverk for grunnskolen, innenfor samfunnsfagets
samfunnskunnskaps- og samfunnsgeografidisiplin
Faglig innhold
Kompetanse
Studenten skal kunne
 reflektere omkring planverk og didaktiske aspekter i relasjon til det å
undervise i samfunnsfagets samfunnskunnskaps- og
samfunnsgeografidisiplin
analysere, vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i
sammenheng med elevenes læring i faget
Undervisningsfaget samfunnsfag består av disiplinene historie, geografi og
samfunnskunnskap. Dette emnet består av samfunnskunnskap og samfunnsgeografi.
I tillegg kommer en hovedbolk, kalt samfunnsfag og didaktikk, som har fokus på
undervisningsfaget samfunnsfag.
Det faglige innholdet vil være både av disiplinfaglig (herunder bl.a. fagdisipliner
som sosiologi, sosialantropologi, statsvitenskap og samfunnsgeografi) og
samfunnsfagdidaktisk karakter. Dette innebærer en samfunnsvitenskapelig
verdensanskuelse og tilnærming i læringsarbeidet.
Læringsformer og
aktiviteter
Dette emnet er utarbeidet med særlig tanke på kompetanse for å undervise på
barnetrinnet. Emnets innhold baserer seg derfor i første rekke på Kunnskapsløftets
læreplan (LK06) for samfunnsfag sine kompetansemål for små- og mellomtrinnet. Et
nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de temaene der dette er
naturlig å gjøre.
Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Formen vil
variere fra lærerstyrt undervisning til undervisningsformer der studentene kan gjøre
individuelle og gruppemessige valg. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges.
IKT og audiovisuelle hjelpemidler vil bli utnyttet på de områder dette er
113
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
hensiktsmessig og forholdene for øvrig ligger teknisk til rette for det. Datainnsamling
og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være aktuelle arbeidsformer.
Se egen praksisplan.
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
 godkjent 15 minutters presentasjon av undervisningsopplegg i grupper på
fire studenter med oppgitt mål fra LK06
 70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av:

En semesteroppgave med oppgitt tema på 10 sider/ 4000 ord
Pensum
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått,
og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Arbeidene kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller
supplert form.
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Språk
Norsk
Kontinuasjonseksamen
114
Fagvalg 3. eller 4. studieår
Navn
Emnekode og
emnenivå
Emnetype
Omfang
Forkunnskapskrav,
anbefalte
forkunnskaper
Hva lærer du?
Samfunnsfag 1.–7. trinn: historie og naturgeografi
Samfunnsfag 1.–7. trinn: historie og naturgeografi
Social Studies year 1–7: History and Physical Geography
LRU-2262
Emnet er et fagvalg tredje eller fjerde studieår i integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7 trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som
videreutdanning av lærere.
15 studiepoeng
Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram –
lærerutdanning 1.–7. trinn. For studenter som tar emnet som videreutdanning er
forkunnskapskravet fullført lærerutdanning.
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal ha kunnskaper om
 steinaldersamfunnet, antikken, europeiske oppdagelser, norgeshistorie fram
til 1814
 samisk historie og kultur
 barndomshistorie
 sentrale naturgeografiske begreper og emner som landskapsforming,
kartkunnskap, økologi og miljøforurensning
Ferdigheter
Studenten skal kunne
 knytte historie og naturgeografi til sentrale undervisningsemner innenfor
barnetrinnets samfunnsfagsundervising
 aktivt bruke IKT i egen undervisning og vite hvordan en arbeider med de
grunnleggende ferdighetene, slik de er definert i følge gjeldende
læreplanverk for grunnskolen, innenfor samfunnsfagets historie- og
naturgeografidisiplin
Faglig innhold
Kompetanse
Studenten skal kunne
 reflektere omkring planverk og didaktiske aspekter i relasjon til det å
undervise i samfunnsfagets historie- og naturgeografidisiplin
analysere, vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i
sammenheng med elevenes læring i faget
Undervisningsfaget samfunnsfag består av disiplinene historie, geografi og
samfunnskunnskap. Dette emnet består av historie og naturgeografi. I tillegg kommer
en hovedbolk, kalt samfunnsfag og didaktikk, som har fokus på undervisningsfaget
samfunnsfag.
Det faglige innholdet vil være både av disiplinfaglig (historie og naturgeografi) og
fagdidaktisk karakter. Dette innebærer en historisk- og samfunnsvitenskapelig
verdensanskuelse og tilnærming i læringsarbeidet i historie, og naturvitenskapelig i
naturgeografi.
Læringsformer og
Dette emnet er utarbeidet med særlig tanke på kompetanse for å undervise på
barnetrinnet. Emnets innhold baserer seg derfor i første rekke på Kunnskapsløftets
læreplan (LK06) for samfunnsfag sine kompetansemål for små- og mellomtrinnet. Et
nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de temaene der dette er
naturlig å gjøre.
Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Formen vil
115
aktiviteter
Praksis
Kvalitetssikring av
emnet
Arbeidskrav
Eksamen og vurdering
variere fra lærerstyrt undervisning til undervisningsformer der studentene kan gjøre
individuelle og gruppemessige valg. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges.
IKT og audiovisuelle hjelpemidler vil bli utnyttet på de områder dette er
hensiktsmessig og forholdene for øvrig ligger teknisk til rette for det. Datainnsamling
og korte feltkurs i lokalmiljøet kan også være aktuelle arbeidsformer.
Se egen praksisplan.
Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
 godkjent deltakelse, for- og etterarbeid (en 15 minutters gruppepresentasjon
av undervisningsopplegg med oppgitt mål fra LK06) i forbindelse med et
lite feltkurs i naturgeografi
 70 % deltakelse på undervisning
Eksamen består av:

En semesteroppgave på 7½ sider/ 3000 ord, knyttet til historiedisiplinen.
Eksamen teller 50 %

En muntlig eksamen med individuell eksaminering. Kandidaten skal
gjennomføre et fremlegg med oppgitt tema og problemstilling. Eksamen
teller 50 %
Det gis én samlet karakter for emnet. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne
delen tas på nytt.
Pensum
Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått,
og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av
påfølgende semester. Arbeidene kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller
supplert form.
Pensumliste vil foreligge 15. juni.
Språk
Norsk
Kontinuasjonseksamen
116