HELT PÅ TRYNET? - Utdanningsforbundet
1000 takk for 1000 lærere Mobiliserer for flyktningene En viktig dag for norske barn Utdanningsforbundet spanderte kake på KrF – Det er tid for handling, mener Terje Skyvulstad Et langt skritt nærmere 50 prosent barnehagelærere SIDE 8 SIDE 12 SIDE 21 Forbundsnytt N R 7 // D E S E M B E R 2 0 1 5 FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET HELT PÅ TRYNET? Steffen Handal startet sin karriere i en badstue, innrømmer at han ikke er noe godt forbilde for barna – og at flere vil bli skuffet over ham. Bli bedre kjent med ham i «På tomannshånd». SIDE 5 INNHOLD 2 Takk for meg! 3 Mitt ATV-tips 4 Hektisk tariffjobbing 5-7 På tomannshånd: Fra Twitter-konge til Udf-general 8 1000 takk for 1000 lærere 10 Lærerne føler seg presset 11 De kunnskapsløse er de farlige 12 Mobiliserer for flyktningene 14 Sterke ledersignaler fra landsmøtet 15 Regjeringa på villspor 16-17 Hva skjer med pensjonen din? Kontingentsatser 2016 18 Det nye sentralstyret Kartlegging av undervisningstimetall 19 Endringer i barnehageloven 20 Barnehagedagen 2016 21 En viktig dag for norske barn! 22 God vervepraksis 23 Årets fabelaktige formidlere Nobelinstituttets lærerkurs 24 Kurs og konferanser Forbundsnytt er utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjonsavdelingen, www.udf.no Kontakt oss [email protected] Redaksjonen avsluttet 03.12.2015 Ansvarlig redaktør Utdanningsforbundet Redaktør Marius G. Vik Bidragsytere til dette nummeret Eli Kristine Korsmo, Arun Ghosh, Anne Karin S æther, Stig Kåre Brusegard, Turi Pålerud, Steinar Eggen og Marius G. Vik Forsidefoto Nina Hulthin. Takk for meg og vi sjåast! Eg er ved mi siste helsing til dykk i denne spalta i Forbundsnytt. Det kjennast kanskje litt underleg – men på inga måte så fullt av vemod som eg hadde trudd. Eg spør meg sjølv kvifor! Ein del av forklåringa på dette ligg sjølvsagt i at eg er viss på at dei som tek over roret er vel skikka og godt budd. Steffen, Terje og Hege kjenner kvarandre godt, dei har organisasjonens fulle tillit og eit godt og samlande landsmøte i ryggen. Ikkje minst har dei eit splitter nytt sentralstyre på laget, fullt av kunnskapsrike og engasjerte medlemmar. Organisasjon er på stell, sjølv om det også er utfordringar og mogeligheit for utvikling. Det er nok slik at eg ikkje kjenner at eg avsluttar ei reise, men at eg går over i eit nytt transportmiddel som vil ta meg vidare. Det som har vore viktig, og som framleis vil vere viktig, er arbeidet for å ta vare på og utvikle det samfunnet vi lever i. Fagrørsla har ein viktig plass i dette – og alle profesjonsorganisasjonane har i tillegg ansvar for innhaldet og utviklinga av viktige samfunnsinstitusjonar som utdanning, helse og politi. Det er samfunnsengasjementet som har gitt meg den største inspirasjonen og gleda i mi leiargjerning. Dette engasjementet tar eg med meg vidare. Alle organisasjonane i Unio spelar ei viktig rolle i det norske samfunnet. Eg skal dei neste vekene, månadene og åra bli betre kjent med både små og store organisasjonar som leiar for denne flotte organisasjonen. Eg gler meg! Og så vil eg takke alle dei eg har reist saman med til no. Det har vore sterke opplevingar og eg har lært mykje. Slik ein gjer på ei god reise. Og på alle lange reiser møter ein att nokon. Vi sjåast! RAGNHILD LIED leiar Ragnhild Lied hilser streikende lærere i Trøndelag udner streiken i fjor. Foto: Utdanningsforbundet/ Hans H. Bjørstad Foto: Tom Egil Jensen n ovemb e r 2015 N AV N Harald Johansen (64) HVEM ER JEG Fylkesleder Telemark M I T T B E S T E AT V - T I P S Hovedavtalen sier at tillitsvalgte og arbeidsgiver har rett og plikt til å gjøre sitt beste for å skape et godt samarbeid på den enkelte arbeidsplass, og at åpen dialog og vilje fra begge parter er avgjørende for om man lykkes. Noen steder fungerer ikke medbestemmelsen etter intensjonen i Hovedavtalen, og da er det spesielt viktig å passe på følgende: Ikke ta saker over bordet! Du har krav på å kunne forberede deg til drøftingsmøtene, og må derfor kjenne dokumenter og forslag før møtet finner sted. Be om utsettelse av saken slik at du kan snakke med varatillitsvalgt, klubbstyre eller hele klubben. La ikke rektors eller styrers frist bli ditt problem. Haster saken er det sannsynligvis fordi du er innkalt for seint og arbeidsgiver har unnlatt å informere og drøfte så tidlig som mulig. Gå ikke alene! På større arbeidsplasser kan dere kanskje stille med to i drøfting, mens det på andre arbeidsplasser er tillitsvalgte fra andre organisasjoner med på møtene. Det er viktig å være flere som hører og oppsummerer det som kommer frem i møtene. Sjekk at referatet gjengir på en ryddig måte det dere har gitt uttrykk for. Snakk med de andre tillitsvalgte på forhånd, og ikke la dere spilles ut mot hverandre. NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT 3 Hva bør være aller viktigst for Utdanningsforbundet i hoved tariffoppgjøret i 2016? Debatten pågår nå. Hektisk tariffjobbing før jul Tillitsvalgte over hele landet jobber med å diskuteredet kommende hovedtariffoppgjøret. TARIFF – Vi vurderte å avlyse jula i år, sier fylkesleder i Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik, og ler godt. 20. november gikk startskuddet for den organisasjonsmessige behandlingen av vårens oppgjør. Allerede 15. januar skal hvert fylkeslag ha oppsummert innspillene fra sitt fylke, og legge prioriteringer på bordet hos sentralleddet. – Det er jo en hektisk førjulstid, med juleavslutninger i barnehager og skoler og foreldremøter og karaktersetting, og det er lite klubbmøter i romjula og nyttårshelga, så det blir travelt, ja, sier Wiik og fortsetter: – Fristene ble veldig korte på grunn av landsmøtet i år, men slik er det nå. Store forskjeller Det er lagt opp til at fylkeslagene skal samarbeide med lokallagene om hvordan diskusjonene rundt 2016-oppgjøret skal organiseres. Noen steder holdes det klubbmøter om hva som bør prioriteres, andre steder er det medlemsmøter av ulike slag. I Nord-Trøndelag har fylkeslaget hatt et møte med alle lokallagslederne og hovedtillitsvalgte først, og så varierer opplegget fra kommune til kommune: 4 FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015 – Vi har noen små kommuner med bare én skole og én barnehage, og der legger de opp til klubb møte, mens i de større kommunene reiser noen rundt i klubbene, og så har de fellesmøter for de litt mindre tariffgruppene, forteller Wiik. Mariann Christensen, lokallagsleder i Sarpsborg Foto: privat Facebook, sier hun. Nå forbereder lokallaget i Sarpsborg en ekstra opplæring i pensjonsspørsmål. Pensjon kan bli et tema i det kommende hovedoppgjøret. Et bakgrunnsskriv om pensjon er blant dokumentene som sentralleddet sendte til fylkene i november. I tillegg ble landsmøtevedtaket om lønn og arbeidsvilkår sendt ut. Bruker Facebook Lokallaget i Sarpsborg skal i løpet av én desemberuke skolere alle arbeidsplasstillitvalgte i kommunen, arrangere Prosessen videre tre medlemsmøter og et I månedsskiftet januar/ lederforum, samle alle februar vil det bli innspill og så gjøre de arrangert regionale Bjørn Wiik, fylkesleder i endelige prioriteringene tariffkonferanser som tar Nord-Trøndelag i et styremøte. utgangspunkt i tilbakeFoto: Tom Egil Jensen – Vi liker å jobbe under meldingene fra fylkes press, sier lokallagsleder lagene. i Sarpsborg, Mariann Christensen. I midten av februar skal represenHun ler, hun også. Men hun forter tantskapet behandle Utdanningsseg å legge til at lokallaget satser på forbundets overordnede krav som å få gjort grundige vurderinger, og at gjelder for alle tariffområder. Krav for hun håper på innspill fra mange. hvert enkelt tariffområde skal sendes – Vi kommer også til å bruke Facetil Unio i mars, og i april starter forbook, og legge ut noen diskusjonspunk- handlingene. ter der. Medlemmene liker at vi bruker «Jeg er lærer i hjerte og sjel» Steffen Handal TRAVEL: Som påtroppende leder i Utdanningsforbundet går Steffen Handal en hektisk tid i møte. Foto: Marius G. Vik – Noen vil bli skuffet! «Twitterkongen» Steffen Handal (46) er blitt Utdanningsforbundets nye konge. Han tror likevel ikke alle blir fornøyd. – Noen vil bli skuffet, innrømmer Steffen Handal, uten å vike blikket. Han har ikke tenkt å snu opp ned på forbundet, ei heller varsler han noen dramatisk kursendring. Likevel, Steffen Handal kan ikke fortsette som før. Kanskje like greit. Steffen Handal har nemlig aldri vært redd for å stikke frem nesa si. Den påtroppende lederen i Utdanningsforbundet gjorde seg godt bemerket allerede på sitt første landsmøte, da han lot seg avbilde i Norsk Skoleblad: I en badstue. Kun idekket et håndklede rundt vitale kroppsorganer. – Tittelen var vel «Forlanger høyere temperatur i debattene», humrer Bærums-mannen, og erindrer den litt mer opprørske utgaven av seg selv. – Det er ikke noe jeg ville gjort i dag, og heller ikke noe jeg vil anbefale noen andre å gjøre. Men jeg stakk meg nok litt ut på den tiden, noe jeg også har fått høre fra folk rundt meg senere. Ikke mer enn at han likevel klatret hurtig oppover i Utdanningsforbundets hierarki. Etter noen år på Blinderns ødemark («det passet ikke for meg») satte han kursen mot Høyskolen i Oslo, og startet lærerstudiet. Han engasjerte seg fort i studentpolitikken, og da han begynte som lærer på Skøyen skole tok det ikke lang tid før han ble tillitsvalgt. Halvår i medvind Etter hvert kom han inn i sentralstyret, han ble andre nestleder ved forrige landsmøte – og enstemmig valgt til ny leder ved høstens landsmøte. Og det bare drøye tre måneder etter at han ble innvalgt i Education Internationals styre – hvor han overraskende ble den styrekandidaten som fikk flest stemmer. At favorittlaget Stabæk («ikke bare Norges, men verdens beste fotballag!») – nedrykkstippet før sesongen – også havnet på medaljeplass, har gjort det siste halvåret optimalt. Like mye medvind forventer han likevel ikke at han kommer til å få i tiden fremover. 46-åringen skal likevel gjøre sitt, men vet det vil koste. – Det er noen tøffe valg som må tas, innrømmer Handal. – Både privat og på jobben. Det første først. Hjemmet består foruten av ham selv av kona Anna Magnussøn, med doktorgrad i sosial NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT 5 Handal i en formiddagsmøte med Erik Brinck Wessel Løvstad (til venstre) og Anne Carlsen om arbeidstidsforhold. Foto: Eli Kristine Korsmo Mens Handal er på et av de rutinemessige morgenmøtene, holder han seg samtidig løpende orientert om hva som skjer rundt ham. Foto: Eli Kristine Korsmo antropologi, samt døtrene Vilde (13) og Maria (16) som går fortsatt på skole. De krever sitt – kanskje ikke det enkleste for en mann som nærmer seg 13.000 Twitter-meldinger og har en mobiltelefon som konstant er rødglødende. Alle, og her trengs ingen anførselstegn, som er opptatt av Utdanningspolitikk i og utenfor Norge vil ha en bit av ham. I det denne saken skrives er han sågar på Stortinget og serverer kake til politikerne som i revidert statsbudsjett vedtok å ansette tusen flere lærere på de laveste trinnene. – Ikke noe godt forbilde for barna «Passer vel best å si 1000 takk», var Handals umiddelbare kommentar til KrF og øvrige politikere på Twitter, hvor han daglig kommuniserer med utdanningsministeren, sentrale politikere, tillitsvalgte og andre samfunns aktører. – Det har kostet jæ.., unnskyld, veldig mye tid, sier Handal om sin twitring. – Jeg synes det er veldig givende, og mener det er viktig. Derfor tar jeg også belastningen det fører med seg. Prisen har tidvis vært høy. Kanskje så høy at han nå må begynne å gjøre ting noe annerledes. – Selv om jeg stort sett klarer å være rolig ved middagsbordet, er jeg ikke noe godt forbilde for barna når det gjelder dette. Vi har snakket om det flere ganger i heimen, medgir bæringen. Varsler skuffelse Presset på Handal kommer ikke til å 6 FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015 Handal på vei til Stortinget. Mens han går forbereder han seg ved å lese dokumenter på iPaden. Foto: Eli Kristine Korsmo. bli mindre nå som han tar over som forbundsleder, og han planlegger allerede grep for ikke å bli overarbeidet. – Noen vil bli skuffet, innrømmer han. – Det hjelper selvsagt at jeg bor nærme (Handal får sin tilmålte trimog avkoblingstid når han sykler «Tour de Finans» tur/retur Bærum/Oslo i snitt tre ganger i uka, en daglig etappe på en drøy time), men når jeg ser på kalenderen min fremover, så ser jeg at jeg må bli tøffere på prioriteringene mine. Hva som må bort er det ennå for tidlig å si. Men han er veldig klar på hva han mener er viktigst. – Spørsmålet er ofte om man skal prioritere det interne eller det eksterne. – Og jeg ønsker å prioritere det eksterne. Da tror jeg det er lettere å få gjennomslag for vår politikk. Jeg opplever at hele forbundet også er i en slik prosess nå, og at det er økt oppmerksomhet ut mot det politiske. Rett før denne utgaven av Forbundsnytt går i trykken er det utvilsomt lett å gi ham rett i det. I slutten av november besluttet Stortinget å satse på mer kompetanse i barnehagene. Forslaget om 50 prosent barnehagelærere skal nå vurderes av regjeringen. Samtidig ble det vedtatt økt lærertetthet i de yngste klassene i barneskolen – begge saker som Utdanningsforbundet har slåss for lenge. – Tøffere politikk Handal vil likevel ikke si at han skiller seg fra sine forgjengere i Utdanningsforbundet ved at han jobber mer aktivt politisk, ei heller hvilke forskjeller Utdanningsforbundets medlemmer vil oppleve når han tar over ledervervet ved nyttår. – Det er det for tidlig å si noe om, STEFFEN HANDAL OM SINE TRE VIKTIGSTE SAKER 1. PROFESJONSETIKK – Dette er veldig sentralt i alle læreres profesjonsutøvelse, og et arbeid som ble høyt prioritert i forrige periode. Profesjonsetikken gir positive ringvirkninger, og det blir veldig spennende å se om vi får til det med profesjonsetisk råd. 2. BYGGE LÆRERSTATUS Handal setter seg på sykkelen for å haste forbi bilpendlerene på E18. Selv om kontordagen er over, gjenstår det fortsatt mye arbeid på hjemmebane. Foto: Eli Kristine Korsmo. Steffen Handal dropper lunsjen, og driver i stedet lobbyvirksomhet på Stortinget. Foto: Eli Kristine Korsmo. men landsmøtet pekte likevel ut en tydelig kurs. – Jeg vil gjerne si at jeg, vi, skal føre en tøffere politikk, men jeg er litt usikker på hva det egentlig betyr… Handal smiler lurt. Han er i alle fall ikke redd for å slå på stortromma når det behøves. Nylig kalte han et VG-innlegg fra samfunnsdebattant Sanna Sarromaa som «Skivebom». «Sarromaa avslører mangelfulle kunnskaper om realitetene i norsk skole», skrev Handal i motinnlegget dagen etter. Hans mange Twitter- og medieutspill til tross, Handal lover likevel at han ikke vil glemme medlemmenes fokus når han skal få politikerne til å foreta gode skolepolitiske avgjørelser i årene som kommer. – Jeg tror de vil se resultater når det gjelder lønn, samtidig som det er en enorm vilje til å prege sin egen hverdag i større grad enn det de gjør nå. – Lærerne ser muligheten til å gjøre ting mer effektivt, og de vil se endringer som gjør at det får prege sin egen hverdag mer. Lykkes vi med å få politikerne til å se at vi vil vise vei.. Vel, det er noe det, sier Handal, og klør seg under haka før han blir avbrutt av nok en telefon, for deretter febrilsk å lete etter en ladningskabel. Vurderer jevnlig lærerretur Det er bare å håpe at Steffen Handals batterier ikke går tomme med det første. Om de så skulle, er han helt klar på at han vet hvor han hører hjemme. – Det er et liv etter dette, men jeg – Vi står overfor en lærermangel, og skal vi unngå det må statusen opp. Lærerlønna står sentralt i det å bygge status, og skal statusen opp, må de som har arbeidsgiveransvar for lærerne forstå at lærelønna må opp. 3. PRIVATISERING/ KOMMERSIALISERING – En ting jeg skal prate mer om, er privatisering I («og ikke nødvendigvis AV») utdanning. Det er store aktører som selger sine produkter til skoler og barnehager, og vi har sett i utlandet hvor stor rolle de får i hvordan utdanning skal drives. Det må vi være veldig oppmerksomme på. snakker jevnlig med kona mi om at jeg skal kunne gå tilbake til jobben som lærer. – Det er omtrent ni år siden jeg sist jobbet som lærer, men jeg er lærer i hjerte og sjel. Den dagen jeg stenger døra til læreryrket, slutter jeg, advarer Handal. Handal bruker mye av sin tid til å pleie de(t) eksterne. Her er han sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, samt avtroppende leder Ragnhild Lied. Foto: Tom Egil Jensen NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT 7 BU D S J E T TAV TA L E N Feiret med kake for 1000 nye lærere Kristelig Folkeparti sørget for rundt 1000 nye lærere til de minste skolebarna i neste års budsjett. Da var det grunn til å feire, mente Steffen Handal og Hege Valås. SKOLE De tok derfor turen til Stortinget med en kake til KrF dagen etter at regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre ble enige om neste års statsbudsjett. Vedtaket som ble gjort mandag 23. november, medfører 320 millioner kroner til nye lærerstillinger fra nytt skoleår, det vil si fra 1. august 2016. Detaljer kommer seinere Utdanningsforbundet hadde ordnet med kake I Stortingets lune korridorer var det til Krfs stortingsgruppe. medlem av Kirke-, utdannings- og Foto: Eli Kristine Korsmo forskningskomiteen Anders Tyvand fra KrF som tok i mot lederne i Utdanningsforbundet. Til Utdanning, nå etablert i Høyre som et viktig som også var invitert med, sier han mål i arbeidet med tidlig innsats for at hvem som får de nye lærerstillinelevene i 1. til 4. klasse, ifølge Kent gene ikke er bestemt ennå. Gudmundsen (H) i Utdanningskomi– Detaljene er ikke på plass, men teen, skriver VG. vi ønsker særlig å satse på elever fra 1. til 4. trinn. Hvilke andre kriterier Riktig prioritering som skal ligge til grunn for tildeling, Ledelsen i Utdanningsforbundet må vi komme tilbake til. Her ønsker synes KrFs prioritering var en god vi innspill fra Utdanningsgrunn til å feire. forbundet. Det fikk vi også – Dette var en svært i fjor, sier Tyvand til gledelig og riktig priori«Dette var en Utdanning. tering. KrF har gjort en svært gledelig Ifølge VG er KrFs mål veldig god jobb i disse og riktig at økt tidlig innsats i forhandlingene med å småskolen skal munne påvirke regjeringen til prioritering!» ut i to lærere i klasseromå satse på flere lærere Steffen Handal met for elevene fra 1. til 4. for de minste barna, sier klasse. Steffen Handal, påtroppende I likhet med KrF har flere av opleder i Utdanningsforbundet. posisjonspartiene lenge hatt større Midlene tilsvarer rundt 1000 flere lærertetthet – eller færre elever per lærere på 1.–4. trinn. lærer som et hovedmål. Dette er også – Det er vi svært glad for. Med de 700 nye stillingene som kom i år og med satsingen til neste år, er vi på god vei mot å sikre de minste barna Flere helsesøstre i skolehelsetjenesten I budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene KrF og Venstre, øremerkes det midler til 100 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten. – Mange sliter psykisk og skolehelsetjenesten er ikke et lavterskeltilbud når det er 8 FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015 høy terskel for å få hjelp, sier KrFs nestleder, Olaug Bolestad. Elevorganisasjonens leder, Kristoffer Hansen, er svært fornøyd med tiltaket: – Vi er en generasjon som stresser oss syke. Derfor er vi glade for at regjeringen gir opp kreativ bokføring og den prinsipielle motstanden mot øremerking. Det vil bety færre psykisk syke og færre tomme stoler i klasserommet, sier han. Illustrasjonsbilde Foto: Tom Egil Jensen Spørre undersøkelsen om arbeidstid skole Utdanningsforbundet gjennomførte i perioden 10.–22. november en spørreundersøkelse rettet mot de arbeidsplasstillitsvalgte om den nye arbeidstidsavtalen for lærere i skolen i KS-området. Den nye arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i KS-området, SFS 2213, gjelder fra 1. august 2015. Våren 2015 ble det gjennomført lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde samt omfang av arbeidstid på skolen for skoleåret 2015/2016. Formålet med undersøkelsen er å få en samlet oversikt over hvilke forhandlingsløsninger partene har kommet frem til på den enkelte skole. nok lærere i skolen. Også på grunn av flyktningesituasjonen er det nødvendig å satse mer på skole og barnehage i tiden som kommer, sier Handal videre. Skal evalueres Det er andre år på rad at KrF klarer å få gjennomslag fra flere lærere. Fra skolestarten i høst er det tilført 700 nye lærerstillinger på de samme trinnene. Disse midlene fra staten er øremer- Utdanningsforbundets påtroppende leder Steffen Handal hadde med kake til KrF på Stortinget, her representert ved Anders Tyvand, for å feire at partiet hadde fått gjennomslag for økt lærertetthet. Foto: Eli Kristine Korsmo ket, og gis til kommuner som har flere elever per lærer på 1. til 4. trinn enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittet ligger på rett under 16 elever per lærer, men hundre kommuner ligger over dette snittet. Spørreundersøkelsen er nå avsluttet. Takk til alle arbeidsplasstillitsvalgte som tok seg tid til å besvare den. Svarene vi har fått inn vil være til stor hjelp når vi skal vurdere hvordan avtalen fungerer og blir praktisert i dag, og hvordan den kan videreutvikles. Det vil bli utarbeidet en rapport som oppsummerer resultatene av under søkelsen, og som vil være viktig som grunnlag for vårt videre arbeid med arbeidstid. Rapporten vil publiseres rundt årsskiftet og vil bli tilgjengelig på våre nettsider. NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT 9 Sandefjordlærer Marius Andersen er en av dem som har følt seg presset av arbeidsgiver. Her innleder han om temaet på frokostseminaret i tilknytting til Utdanningsforbundets landsmøte i starten av måneden. Foto: Tom Egil Jensen Lærerne føler seg presset Nesten 40 prosent av lærerne er blitt presset av arbeidsgiver til å gjøre ting de mener ikke er til elevenes beste, viser en undersøkelse gjort på oppdrag av Utdanningsforbundet. SKOLE Sandefjordlærer Marius Andersen er en av dem som har kjent dette presset på kroppen. I forbindelse med det nylig avholdte landsmøtet fortalte han om hvordan han og kollega Joakim Bjerkly Volden talte skoleledelsen imot da kommunen ønsket å innføre et svært detaljert system for vurdering av elevene. De ble satt under kraftig press fra sin arbeidsgiver. – Jeg ble gang på gang kalt inn til møter hos skolemyndighetene, og ble truet både med oppsigelse og å bli nektet å undervise i forskjellige fag, men jeg fikk aldri noen faglig begrunnelse for hvorfor vi skulle gjennomføre alle vurderingene av barna, forteller Andersen. Stor undersøkelse Han er ikke alene om å ha opplevd politisk inngripen i klasserommet: En ny undersøkelse, gjennomført blant nær 7000 lærere på oppdrag fra Utdanningsforbundet, viser at 38 prosent av lærerne er blitt pålagt å gjennomføre opplegg som strider mot 10 FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015 – Lærere kan ikke styres med deres profesjonelle vurderinger. Mer ordrer. Vår jobb innebærer å stå i en enn 40 prosent oppgir at de er helt maktposisjon overfor barn og etter eller delvis uenig i at arbeidsgiver viser respekt for profesjonen eller har beste evne ta kloke beslutninger i deres interesse. I en slik situasjon er respekt for lærernes profesjonelle det veldig alvorlig når du blir vurderinger. pålagt å utøve en handling Påtroppende leder i Ut«Jeg ble truet du vet ikke er til det beste danningsforbundet Steffen Handal mener at tallene med oppsigelse» for barna, sier Handal. gir grunn til bekymring. Marius Andersen, Sandefjord-lærer – Dette viser at politikerne bryter inn i det profesjonelle handlingsrommet til lærerne. De overstyrer vurderinger gjort av det faglige fellesskapet på skolene, sier Handal. Han mener kommunene blander seg for mye i skolehverdagen. – OECD har slått fast at avgjørelser om norsk skole i større grad enn i mange andre land styres fra kommunene. Denne type avgjørelser om skolen bør heller tas av nasjonale politikere og på den enkelte skolen, sier Handal. Han har stor forståelse for at såpass mange lærere nå føler seg presset. Lojal mot barna Også Anniken Lind har opplevd sterkt press fra sin arbeidsgiver. Hun og flere andre barnehagelærere sendte brev til Oslo kommune tidligere i høst der de gikk imot å massespråkteste alle barna i barnehagen. – Obligatorisk språkkartlegging av alle barn på den måten vi skulle gjøre det handler om å lete etter feil og mangler hos barna. Vi skulle sette merkelapper på barna uten et helhetlig perspektiv. Hva gjør dette med vår måte å se dem på, spør Lind. – De kunnskapsløse er de farligste Ingenting gir større grobunn for rasisme enn mangel på kunnskap. Slik kan du forebygge radikalisering ved din skole. SKOLE – Dette var virkelig en dag til ettertanke. Vi fikk påminnelser om hva vi må bry oss om, ikke flykte fra og vi må være åpne i forhold til alle holdninger hos elevene, sier rektor Gunn Synnøve Jørstad ved Ekne skole i Levanger. Over 70 lærere og rektorer fra Trøndelag fylte Falstadsenteret, som er et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter. Utdannings forbundet var med på å stifte senteret, og sitter i rådet for stiftelsen. Kvalifisere – Vi erfarer hver dag hvor viktig det er å involvere våre nye landsmenn. Det gjør vi best med å kvalifisere voksne asylsøkere og flyktninger for dagliglivet, sier rektor Rune Leirset ved Levanger voksenopplæring. Det er en kommunal grunnskole for voksne innvandrere som har cirka 180 elever fra over 30 ulike nasjoner. Det snakkes mer enn 15 forskjellige språk på skolen, som har et nært samarbeid med flyktningetjenesten i kommunen. – Det å stenge nye landsmenn ute fra samfunnet, sørger effektivt for å lage grobunn for radikalisering, mener Leirset. Ikke asylsøkere – De kunnskapsløse er de farligste, sa den trønderske PST-lederen Tore Brenne til en lydhør forsamling. Han snakket om mulige bekymringstegn hos elever i en radikaliseringsprosess, og hva en lærer kan gjøre når slike tegn registreres. Politioverbetjenten tok utgangspunkt i at de aller fleste ekstremister i Norge er født og oppvokst her i landet – og er ikke asylsøkere. – De som søker mot dette miljøet kan ha et desperat ønske om å bli Rektor Gunn S. Jørstad flankert av Ole Briseid (t.v.) og Utdanningsforbundets leder i Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik på Falstadseminaret i Levanger. Foto: Steinar Eggen akseptert, de kan ha behov for å ivareta familiens ære, noen føler de ikke passer inn i skolen eller nærmiljøet og vil gjøre noe spektakulært for å oppnå anerkjennelse eller de er i opprør mot samfunnet, sa overbetjenten. Danning som forsvant Tidligere ekspedisjonssjef Ole Briseid snakket om danningsinstitusjonen som forsvant – og presenterte et sterkt kritisk blikk på norsk skole utvikling. – Testveldet dikterer norsk utdan- ningspolitikk på en helt urimelig måte, og brakt oss helt ute av kurs. Dette har ført til at norsk skole ikke engang tar hånd om en tredel av sitt samfunnsoppdrag, sa Briseid. Utdanningsforbundets leder i Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik, mener at skoleverket sammen med mange andre aktører har et ansvar for å forebygge radikalisering, og seminaret var et forsøk på å sette det på dagsorden. – Skolens oppdrag handler ikke bare om basisfagene, men også om danning, sier han. NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT 11 – Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet vil spille en nøkkelrolle i hvordan flyktningene blir integrert i Norge, sier Terje Skyvulstad. Foto: Russell Watkins/Department for International Development Mobiliserer for flyktningene Nestleder Terje Skyvulstad ber hovedtillitsvalgte og lokallagsledere ta kontakt med ordførere og rådmenn for å initiere et flyktningesamarbeid. LANDSMØTET Utdanningsforbundet vedtok på landsmøtet i november en enstemmig uttalelse om hvordan vi skal ta imot flyktningene som nå kommer til Norge. Nå ber nestleder Terje Skyvulstad hovedtillitsvalgte og lokallagsledere starte prosessen. – Det er nødvendig at noen tar initiativ. Vi har den kanskje best utbygde organisasjonen i hele landet. Vi har et organisasjonsapparat og tillitsvalgte i samtlige kommuner. Og vi har et verdigrunnlag som forplikter. Det er tid for handling, sier nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad. Han mener at hovedtillitsvalgte og lokallagsledere i Utdanningsforbundet kan utgjøre den store forskjellen på om mottaket av flyktninger i Norge blir vellykket eller ikke. 12 FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015 Utdanningsforbundet har en nøkkelrolle – Det er viktig at landsmøtevedtaket nå raskt drøftes i lokallagsstyrene. Vi har forpliktet oss til å ta lokale initiativ, fordi den dramatiske situasjonen bare kan løses gjennom ekstraordinær innsats. Det landsmøtet sier, er at vi skal ta initiativ til møteplasser. – Våre lokale tillitsvalgte kjenner sine kommuner og vet hvilke aktører som kan tenkes å spille en viktig rolle. Vi har tillitsvalgte i alle landets kommuner. Det gir oss en helt spesiell posisjon og en mulighet til virkelig å være en pådriver i arbeidet med å ta imot flyktninger på en skikkelig måte, sier Skyvulstad. Helt konkret ber han hovedtillitsvalgte og lokallagsledere om å ta kontakt med sin ordfører eller rådmann og initiere et samarbeid. – Det vil selvsagt handle om «våre» virksomheter, altså barnehage og skole. Men også idretten, lokalt næringsliv, kirken, helse- og sosialtjenesten, politiet, de frivillige organisasjonene – for å nevne noen – kan ta ansvar på viktige områder. Vi bør ta initiativ til at alle aktuelle parter, inkludert kommunens ledelse, kommer sammen og snakker om hvordan vi i fellesskap kan bidra til å styrke den kommunale kapasiteten. Flere av våre tillitsvalgte er allerede i gang med dette arbeidet, sier Skyvulstad. Moralsk forpliktelse På spørsmål om hvorfor akkurat Utdanningsforbundet bør stille opp er nestlederen klinkende klar: – Dette er en moralsk forpliktelse Landsmøtet var samstemte i hvordan vi bør ta imot flyktningene. for oss som jobber med utdanning. Vi skal ta menneskerettighetene på alvor og stille opp når nød og krig skaper flyktningstrømmer. Det kan bety svært mye hvordan denne situasjonen gripes an lokalt. – Får vi mange gode eksempler, der flyktninger bosettes og kommer i aktiv samhandling med lokalsamfunnet, vil det redusere faren for at det skapes frykt og usikkerhet. Det gjelder både blant dem som kommer hit og i vår egen befolkning, sier nestlederen. Foto: Tom Egil Jensen fortsette. Staten må vise kommunene at den tar regningen. Og de må stille krav om at undervisning og norskopplæring kommer i gang, sier nestlederen. Terje Skyvulstad mener Utdanningsforbundet kan være en pådriver i arbeidet med å ta imot flyktninger på en skikkelig måte Foto: Stig Weston Flyktningguide Terje Skyvulstad og kona hans har selv personlig erfaring med å stad som anbefaler alle til å melde seg hjelpe flyktninger med å finne sin som flyktningguide. plass i Norge. – Vi meldte oss som Røde Barn uten skolegang Kors-flyktningguider og fikk ansvaI november meldte TV2 og VG at ret for en kosovoalbansk familie fra 2300 barn og unge asylsøkere ikke Serbia for en del år siden. Vi møttes får den skolegangen de har rett på i en gang i måneden i ett år. I den Norge i dag. tiden lærte familien mye om – Dette er ikke akseptahvordan de skulle fungebelt. Vi mener at staten «Det er tid for må bevilge de midler som re i Norge. Ikke minst er handling!» vårt byråkratiske system trengs for at alle som har vanskelig å forstå hvis man krav på det får skolegang Terje Skyvulstad ikke får hjelp til det. og norskopplæring. Selv må – Samtidig lærte vi masse vi også være villige til å gjøre om landet deres og om baken ekstra innsats for å få dette grunnen for den krigen de flyktet fra. til, fastslår Skyvulstad. I tillegg fant mannen i familien og jeg Ansvaret for den manglende hverandre i en delt interesse for matskolegangen ser ut til å bli en kastelaging. Vi har laget mange hyggelige ball mellom kommunene og UDI. middager sammen, forteller Skyvul– Denne situasjonen kan ikke Potensielle ressurser for Norge Han mener at dersom det ikke tas grep umiddelbart vil det få store konsekvenser for barn og unge som allerede er i en vanskelig situasjon. – Det vil helt opplagt gjøre hele integreringsarbeidet vanskelig. Og det er veldig skadelig, særlig for alle dem som faktisk fratas muligheten for å skaffe seg den aller viktigste kompetansen som trengs for å bli en aktiv deltaker i lokalsamfunnet, nemlig språkforståelsen. I neste omgang taper hele samfunnet på dette. De som kommer hit kan bli en ressurs for samfunnet. Men da må de lære språket og få kontakt med det samfunnet som omgir dem, sier han. Nå trengs den samfunnsbevisste lærerstemmen, sa Ragnhild Lied da hun åpnet landsmøtet for en måned siden. – Det var utvilsomt denne situasjonen hun siktet til. Våre tillitsvalgte og medlemmer kan selvsagt ikke ta det overordnede ansvaret for håndteringen av denne situasjonen. Men vi kan og vi må bidra til å bygge den lokale kapasiteten. Det er formidable ressurser i det folkelige engasjementet. Men det må mobiliseres, avslutter Terje Skyvulstad. NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT 13 Får du ikke Skoleledernytt eller Styrernytt? Er du leder? Da skal du få de elektroniske nyhetsbrevene Skoleledernytt eller Styrernytt automatisk i innboksen din. Da må du være registrert som leder og med riktig e-postadresse. Får du likevel ikke nyhetsbrevet, men ønsker du å abonnere, kan du logge deg inn og registrere deg under Mine abonnement på Min side. Her kan du også melde deg av nyhetsbrevet hvis du ønsker det. Alle som ønsker det, kan abonnere, også de som ikke er ledere. Sterke signaler fra landsmøtet Landsmøtet vedtok at det skal settes i gang tiltak som videreutvikler Utdanningsforbundet til å bli et naturlig valg for ledere. – Lærere og ledere hører sammen i samme organisasjon, sier Grethe Hultgren. LEDELSE Landsmøtet var ikke i tvil. Delegatene ga uttrykk for at de vil at lederne skal bli synliggjort bedre i forbundet og at de skal føle seg aksep- Grethe Hultgren er medlem av sentralt lederråd og har sterke meninger om hvordan Utdanningsforbundet skal tiltrekke seg og beholde ledermedlemmer. Foto: Tom Egil Jensen tert og respektert. som profesjonsutøvere. Lederne tiltak som er gjort i landsmøteperio– Vi er ikke i tvil om at lærere trenger tid til pedagogisk ledelse, sier den 2012–2015. og ledere hører sammen i samme Hultgren. organisasjon, sa Grethe Hultgren på Når det gjelder lønns- og arbeidsNye tiltak talerstolen på Landsmøtet 2015. Hun vilkår ble det vedtatt at ledere skal Bare to uker etter landsmøtet møttes har sittet i sentralt lederråd denne tjene mer enn dem de er satt til å lede. det sentrale lederrådet for blant anlandsmøteperioden, og representerte net å snakke om landsmøtevedtakene. Lederne skal ha lønn for ansvaret, og for Buskerud. Hun fortalte at lederman skal ikke tape på å bli leder. − Vi satte oss ned og laget en lang medlemmene i Buskerud etterlyser liste med forslag til hva Utdankonkrete tiltak og en enda tydeSterkere satsing på møteplasser ningsforbundet kan gjøre for ligere politikk på hvordan Landsmøtet vedtok at det skal oppretlederne på alle nivå. Noen forbundet skal ivareta og «Lærere og tes lederråd i alle fylker. I følge Utdantiltak er allerede i gang, synliggjøre ledermedlemledere hører det planlegges for eksem- ningsforbundets egen undersøkelse mene. sammen i samme pel fellesskolering med har allerede 17 av 19 fylker lederråd, Et av innsatspunktene ledere og tillitsvalgte til men nå er det altså vedtektsfestet at i saken Organisasjonen organisasjon» våren, sier Hultgren, som alle skal ha. i utvikling ble derfor Grethe Hultgren er veldig fornøyd med at − Vi må satse mer på å videreutvikle at Utdanningsforbundet lederperspektivet kom tydelig flere møteplasser for lederne lokalt, umiddelbart skal sette i gang med i alle landsmøtesakene. gjerne i form av lederforum, der tiltak som videreutvikler oss til å lederne møter sin hovedtillitsvalgt, − Landsmøtet la vekt på at lederne, bli et naturlig valg for ledere, med sier Hultgren. og ikke bare lærerne, skal ivaretas utgangspunkt i utredningsarbeid og 14 FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015 Spørsmål om ledelse? Har du spørsmål om ledelse av skoler og barnehager? Trenger du råd og veiledning som leder? Ønsker du å drøfte lederfaglige spørsmål med organisasjonen? Ta kontakt med Lederrådgivningstjenesten enten ved å ringe Utdan- ningsforbundet på tlf.: 24 14 21 18. Telefontjenesten har åpningstider: tirsdag – torsdag kl. 09.00–15.00. Du kan også sende inn spørsmål på adressen utdanningsforbundet.no/lederhjelpen. – Regjeringa bør innsjå at ho er på villspor Etter forslag frå regjeringa har Stortinget bestemt at dei nye kompetansekrava for lærarar skal få tilbakeverkande kraft. Dette har vekt sterke reaksjonar. Debatten har blussa opp igjen på Stortinget, og no angrar fleire av partia som stemde for vedtaket. SKULE For å forstå denne saka, er det viktig å vere klår over at lærarane ikkje er motstandarar av tydelege kompetansekrav. Tvert om. Vi stiller høge krav til oss sjølve og forventar at styresmaktene skal gjere det same. Utdanningsforbundet stør òg at lærarar skal ha fagleg fordjuping i dei faga dei underviser. se i fag dei har brukt eit yrkesliv på å bli gode lærar i? Risikoen er òg stor for auka bruk av ukvalifiserte vikarar, fordi dei ikkje er omfatta av dei same kompetansekrava. Dette innlegget frå Ragnhild Lied stod på trykk i Dagbladet i november. Det er med andre ord brei semje om målsettinga om tydelege faglege kompetansekrav. Spørsmålet er korleis nye krav best kan realiserast. Etter- og vidareutdanning er utan tvil ein viktig del av løysinga. Regjeringa har prioritert dette høgt. Lærarane har følgt dette opp i så stor grad at det overgår både kapasiteten i høgare utdanning og den økonomiske ramma. Dermed har mange lærarar fått avslag på søknaden sin, og mange står i kø. Det er i denne situasjonen statsråden set seg til skrivebordet og med eit pennestrok endrar kompetansekrava slik at 40.000 norske lærarar ikkje lenger er formelt kvalifiserte til å undervise i norsk, engelsk, matematikk og samisk. Ein treng ikkje god fantasi for å skjønne korleis denne endringa blir oppfatta av dei som no ikkje lenger er formelt kvalifiserte for å gjere jobben Ragnhild Lied er ikkje fornøyd med kunnskapsministerens jobb i forbindelse med de nye kompetansekravene. Foto: Tom Egil Jensen. «Mykje av frustrasjonen er knytt til at lærarane er åført ei plikt til å etterutdanne seg men har ikkje fått ein tilsvarande rett.» sin. Dei aller fleste har lang erfaring og er profesjonelle yrkesutøvarar. Mykje av frustrasjonen er knytt til at lærarane er påført ei plikt til å etterutdanne seg men har ikkje fått ein tilsvarande rett. Statsråden si forsikring om at alle som er lærarar i dag, vil behalde jobben med same stillingsvern, er lite truverdig. For kva med dei som av ulike grunnar skal bytte arbeidsstad og møter krav om fagleg fordjuping for å bli vurdert som søkjar? Og kva med lærarar som ikkje lenger får undervi- Det er reell fare for at vi mistar erfarne og profesjonelle lærarar som melder overgang til andre yrke eller går av med AFP. Då er vi på ville vegar. Svaret på nye kompetansebehov i skulen kan ikkje vere å støyte ut lærarkompetansen som er i skulen i dag. I staden må vi vidareutvikle denne kompetansen. Dette må gjerast i samarbeid med lærarane, etter realistiske planar og med eit heilskapleg blikk for kompetansebehovet i skulen. Det finst andre fag, til dømes i dei praktiske og estetiske faga, der behovet for lærarar med fagleg fordjuping er mykje større enn i norsk, engelsk og matematikk. No gjeld det å skape ro i skulen slik at vi saman kan fortsette det viktige arbeidet med kompetanseutvikling. Då kan ikkje regjeringa lukke øyre og auge for uromeldingane frå sektoren. Det er semje om nye kompetansekrav. Men avgjerda om tilbakeverkande kraft er formulert slik at den skapar stor usikkerheit mellom lærarane og ulik tolking mellom kommunane. Når dei som kjenner terrenget best – lærarar, skuleleiarar, skulefagleg ansvarlege og lokalpolitikarar – uttrykker uro, bør regjeringa innsjå at ho er på villspor. NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT 15 Hva skjer med pensjonen din? Endringer i offentlig tjenestepensjon er på gang, men vi vet ikke hvilke. Utdanningsforbundet jobber for at det ortsatt skal være trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut. Offentlig tjenestepensjon kan bli ett av flere temaer i hovedoppgjøret til våren. PENSJON Er du en av dem som faller av etter to setninger når det er snakk om pensjon? Heng med litt til. Dette er viktig. Offentlig tjenestepensjon KAN bli et av flere temaer i hovedoppgjøret til våren. Hvorfor? Jo, fordi regjeringen har varslet at den ønsker omfattende 16 FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015 endringer av offentlig tjenestepensjon, blant annet for å tilpasse pensjonsordningen til allerede vedtatt endringer i folketrygden, og for å redusere forskjellene mellom pensjonsordningene i offentlig og privat sektor. Vi må derfor være forberedt på at det vil komme forslag til endringer som vi må forhandle om til våren. MEN; endringer trenger ikke være negativt. For de unge i dag kan endringer være nødvendig for å sikre dem pensjonsordninger som vil gi dem relativt like mye å rutte med i alderdommen som våre medlemmer med dagens ordninger har. KONTINGENTSATSER 2016 Kontingentsatsen endres for medlemmer på arbeidsgivertrekk som betaler makskontingent. Denne øker fra 668 kroner per måned til 686. Minstekontingenten økes fra 85 kroner per måned til 94 per mnd. For medlemmer ansatt ved norske skoler i utlandet reduseres kontingenten fra 170 per måned til 94 kroner, da Utdanningsforbundet ikke har mulighet til å yte bistand til disse medlemmene. Kontingenten for pensjonistmedlemmer indeksreguleres som tidligere i takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp og øker fra kr 42,- til kr 43,- per måned. Kontingentsatser fra og med 2016: KONTINGENT PER MÅNED MEDLEMSKAPSTYPE 1,35 % av brutto lønn Medlemmer med fagforeningsrettigheter Medlemmer ansatt ved norske skoler i utlandet kr 94,- Medlemmer i lønnet arbeid uten fagforeningsrettigheter kr 94,- Medlemmer med 100 % avklaringspenger fra NAV kr 94,- Medlemmer i ulønnet permisjon kr 94,- Medlemmer i svangerskapsperm. lønnet direkte av NAV kr 94,- Medlemmer uten arbeid kr 94,- Medlemmer med 100 prosent AFP/alders-/uførepensjon kr 43,- Første barnehage-/skoleår etter endt grunnutdanning Gratis Studentmedlemmer uten bistilling Gratis uavhengig av folketrygden og den skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at du får mindre i pensjon. Utvalget skulle komme med sin rapport 20. november, men departementet har meldt at denne blir forsinket. Unio og de andre hovedorganisasjonene er, og har vært, i kontinuerlig dialog med departementet om arbeidet med rapporten. Det er ventet at den vil bli klar like før jul. Først når rapporten er offentliggjort, har vi noe håndfast å vurdere. Noen endringer må komme i løpet av få år fordi det ikke foreligger et ferdig pensjonssystem for de som er født etter 1953. Foto: Flickr/SpareBank 1 Venter på anbefalinger Tidligere i år nedsatte arbeidsminister Robert Eriksson et utvalg som skal komme anbefalinger til hvordan en ny, offentlig tjenestepensjon kan se ut. Utvalget fikk som utgangspunkt at alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening, tjenestepensjonen skal beregnes Vi jobber for deg Utdanningsforbundet mener at det skal være kollektive, trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut − fortrinnsvis ytelsesbaserte ordninger som samlet sett gir et like godt ytelsesnivå for våre medlemsgrupper som dagens ordninger. Dette skal vi jobbe for i forhandlinger og i vårt påvirkningsarbeid opp mot politikere og andre aktører. Å jobbe for kollektive, trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut er et av innsatsområdene i landsmøteperioden 2016–2019. Derfor; følg med utover vinteren og våren for mer informasjon om arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon! Klarte du å henge med helt hit? Sitter du igjen med flere spørsmål enn svar? » I staten og for undervisningspersonalet er pensjonsordningen fastsatt gjennom lov om statens pensjonskasse. » I kommunal sektor og i de tariffavtalene Utdanningsforbundet har på privat område, er pensjonsordningen tariffestet. Det betyr at ordningen er fremforhandlet i et tariffoppgjør og at arbeidsgiver ikke kan endre pensjonsordningen uten at partene er blitt enige om dette. Les mer bakgrunnsstoff her: http://lm2015.udf.no/Documents/ LM-saker_2015/LM-sak_6.3.15_Bakgrunnsdokument_pensjon.pdf NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT 17 Kartlegging av undervisningstimetall i videregående opplæring skolen) kunne delta i en spørreundersøkelse med formål å kartlegge om elevene får oppfylt sitt lovfesta krav til minstetimetall i fagene. Denne henvendelsen gikk også i kopi til de arbeidsplasstillitsvalgte, såfremt Utdanningsforbundet har arbeidsplasstillitsvalgt på den aktuelle skolen. I forbindelse med dette er det viktig at fylkeslagene er oppmerksomme på og følger opp disse punktene: 1. De arbeidsplasstillitsvalgte bør vite hva denne undersøkelsen går ut på og hvorfor det er viktig at så mange skoler som mulig sier ja til å delta. 2. Arbeidsplasstillitsvalgte bør ha dialog med rektor i spørsmålet om skolen skal delta eller ikke. 3. Fylkeslaget bør kunne skaffe oversikt over skoler i fylket som har valgt å si nei til å delta i undersøkelsen. Foto: Stig Weston På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet er forskningsinstituttet NIFU i gang med en kartlegging av undervisningsomfanget i videregående skole. Nylig gikk det ut en henvendelse til 200 skoler over hele landet, der rektor ble forespurt om skolen (dvs. lærerne på Her er det nye SENTRALSTYRET Bak fra venstre: Tore Fjørtoft Siri Skjæveland Lode Thom Jambak Gro Hartveit Bjørn Christian Nilsen Terje Vilno 18 FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015 Midten fra venstre: Tormod Korpås Ingvild Aga Turid Buan Øfsti Ann Mari Milo Lorentzen Kolbjørg Ødegaard Frank Bergli Foran fra venstre: Terje Skyvulstad Steffen Handal Hege Valås Stine Christensen Holtet Torbjørn Røe Isaksen la nylig frem forslag til endringer i barnehageloven. Foto: Flickr/Morten Brakestad/Stortinget.no Foreslår endringer i barnehageloven Noen av regjeringens forslag er blitt bedre etter høringen, men det er fortsatt uenighet. BARNEHAGE 27. november la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem forslag til endringer i barnehageloven. Endringene er blant annet knyttet til tilsyn i barnehagen, dokumentasjon og vurdering. Fjernet omstridt formulering Stor spenning har vært knyttet til disse forslagene, etter at høringsnotatet i saken skapte sterke reaksjoner i fjor høst. Det skyldes spesielt forslaget som gjaldt hvilken rett barnehageeierne skal ha til å bestemme over arbeidet med dokumentasjon og vurdering. Utdanningsforbundet har advart mot å flytte retten til å velge pedagogiske verktøy og vurderingsmetodikk fra profesjonen og over til eierne. – Den aller mest omstridte formuleringen er fjernet, og det er positivt, sier påtroppende leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Utvider ikke eiers styringsrett Ifølge Kunnskapsdepartementet skal dagens rettstilstand i praksis ligge fast. – Vi er fornøyd med at Regjeringen har lyttet til profesjonen og barnehagesektoren, og ikke utvider eiers styringsrett, sier Handal. Han legger til: – Vår juridiske vurdering er at barnehagelærerprofesjonen har det pedagogiske ansvaret, det vil si retten og plikten til å avgjøre hvordan oppdraget bør løses til beste for hvert enkelt barn. Barnas beste Utdanningsforbundet mener at styrernes og barnehagelærernes ansvar for vurderingsarbeidet burde kommet bedre frem i proposisjonsteksten fra Kunnskapsdepartementet. Rammeplanen for barnehagen er tydeligere på dette området. – Barnehagelærerne har den faglige kompetansen. De kjenner barna og barnegruppen godt, og jobber tett på dem i det daglige. – Å legge en slik rett til eier ville etter vår vurdering åpne for at eierne pålegger barnehagene å drive med dokumentasjon og vurdering som ikke nødvendigvis er til barnas beste, sier Handal. Unødvendig dokumentasjon Handal reagerer på at proposisjonen omtaler dokumentasjon som en plikt, og at departementet legger opp til detaljert dokumentasjon av barns trivsel og utvikling. – Loven må åpne for en rett til å samle dokumentasjon, men ikke fremstille det som en plikt å dokumentere egenskaper eller ferdigheter til enkeltbarn. Dette var et viktig poeng i vårt høringssvar, og dette vil vi søke støtte for i Stortinget, sier han. Proposisjonen fra Regjeringen skal nå behandles av Stortinget. Regjeringen jobber også med en ny stortingsmelding om barnehagen, og en revidering av rammeplanen for barnehagen. NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT 19 Forsikringspapirene for 2016 er klare Reisekortet finner du i appen I løpet av de to første ukene i desember vil du motta dine forsikringspapirer. Har du valgt å motta de elektronisk, finner du dem på Min side. Det gjelder også for dere som har valgt å få dem tilsendt i posten. Viktig: Om du ønsker å gjøre endringer for dine forsikringer for 2016, må dette gjøres innen 31.12.2015. Gjør endringene på Min side, eller kontakt oss på mail [email protected] I år sender vi ikke ut reisekort til dere som har reiseforsikring, men du vil alltid finne det i medlemsappen «UDF Medlem» som kan lastes ned gratis fra App Store eller Google Play. Trenger du skriftlig reiseforsikringsbevis i forbindelse med visumsøknad, finner du det på Min side. I appen vil du også kunne gjøre adresseendring og se dine medlemsfordeler, samt finne viktige telefonnumre om uhellet skulle oppstå på reise. Les om alle fordelene med appen og last ned: udf.no/lastned B A R N E H AGE DAGE N 2016 Les høyt for oss! Denne gangen handler det om barnehagenes arbeid med å sikre barn en god språkutvikling med særlig vekt på å lese høyt for og med barna. Bli med og vinn et forfatterbesøk! BARNEHAGE Barnehagedagen 2016 markeres 1. mars. Formålet med dagen er å synliggjøre hva barna får oppleve, erfare og lære i barnehagen. Fortsatt er det mange, både politikere og andre, som ikke har god nok kjennskap til innholdet i det pedagogiske arbeidet i barnehagene. Det håper vi Barnehagedagen kan bidra til å gjøre noe med. Språkutvikling i barnehagen Å støtte barns språkutvikling er derfor en av barnehagens kjerneoppgaver. Det er mange forventninger til barnehagens arbeid på dette området. Regjeringen har varslet at barnehagens arbeid med språk vil få stor plass i ny stortingsmelding som ventes våren 2016. Bruk gjerne Barnehagedagen 2016 til å synliggjøre hvordan barnehagen bidrar til en god språkutvikling for barn, og hvordan det å lese høyt for barn er et ledd i dette arbeidet. Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Foreldreutvalget for barnehager håper så mange som mulig benytter anledningen den 1. mars 2016 til å løfte frem og synliggjøre denne delen av barnehagens innhold. 20 FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015 Materiell til barnehagene Barnehagedagen samarbeider i år med Lesesenteret. Senteret har god kompetanse om barns leseutvikling, og lager ressurser som blant annet barnehagene kan jobbe med. Som tidligere år vil bakgrunnsmateriale og tips bli lagt ut på www.udf.no etterhvert som det er klart, og det blir mulig å bestille gratis materiell/plakater fra midten av januar 2016. Pedagogisk opplegg: Forslag og ideer til leseaktiviteter og hvordan lage en bok sammen med barna. Plakat: Det vil bli laget en infoplakat med bilde, slagord og plass til egen tekst (A3). Maler til leserinnlegg i aviser og tips til kontakt med media blir lagt ut på nettsidene. Vinn en forfatter til barnehagen! Vi trekker ut en heldig barnehage av alle som bestiller materiell til barnehagedagen som vinner et besøk av en forfatter til sin egen barnehage. Hvem det blir, publiseres på våre nettsider i løpet av januar. FORSLAG TIL ARRANGEMENT PÅ BARNEHAGEDAGEN 1. MARS: » Inviter kommunepolitikere, eiere av barnehagen og foreldre til utstilling eller en leseopplevelse i barnehagen. » En idé er at noen inviteres til å lese høyt for barna. For eksempel ordføreren eller en forfatter. For å gjøre det ekstra morsomt kan den som leser stå på en høyde. For eksempel på en stige eller et tak. (Lese høyt for barna!) » Overrekke en bok som dere har laget sammen med barna for eksempel til ordfører i kommunene, barnehage-/ oppvekstadministrasjonen og/eller til foreldrene. » Ta med en gruppe barn og dra på besøk til rådhuset, hvor barna får treffe politikere eller gå på besøk til barnehageeier. » Presenter sammen med barna en bok eller bilder/film fra barnehagens arbeid med språk og lesing. Fortell hva barnehagen arbeider med og hvorfor: – Hva får barna ut av bok- og leseaktivitetene? – Hvorfor gjør barnehagen det på akkurat denne måten? » Dokumenter og vis frem det pedagogiske arbeidet og kunnskapen. Budsjettavtalen: Reverserer kutt og utvider kjernetid I budsjettavtalen som nå foreligger mellom regjeringspartiene og støttepartiene KrF og Venstre er tidligere foreslåtte kutt for folkehøgskolene og kutt for FN-sambandet reversert. Samtidig skal ordningen med gratis kjernetid i barnehagen for familier med lav inntekt også omfatte 3-åringer. Det settes av midler til 100 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten. Ordningen med gratis deltidsplass i SFO utvides til flere kommuner og studiestøtten økes til 11 måneder fra 2017 til 2020. – En viktig dag for norske barn! Et langt skritt nærmere 50 prosent barnehagelærere og en slutt på varige dispensasjoner. Det måtte vi feire! BARNEHAGE Utdanningsforbundet stilte med kake hos SV på Stortinget den 24. november, etter at SV fikk dratt Stortinget i retning av et kompetanseløft i barnehagen. Bemanningsnorm + pedagognorm? SV hadde foreslått at minst 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal ha utdanning som barnehagelærere. Det ble ikke oppslutning om et slikt krav, men et flertall i Stortinget samlet seg om følgende forslag fra Ap og KrF: «Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 prosent barnehagelærere bør være en del av planen». Regjeringen må dermed gjøre en konkret vurdering av behovet for en sterkere pedagognorm. Nei til varige dispensasjoner SV hadde også et forslag om å fjerne muligheten til å gi varige dispensasjoner fra kravet om barnehagelærerutdanning i ped.leder-stillinger. Dette forslaget ble det flertall for. Som Sp-politiker Anne Tingelstad Wøien sa på talerstolen er dispensasjoner en nødløsning som er blitt til en regel. Også Frp-representant Laila Marie Reiertsen pekte på at dispensasjonene kan ha blitt en sovepute i en del kommuner. Nå har Stortinget satt en stopper for praksisen. Forventninger til regjeringen Utdanningsforbundets påtroppende leder Steffen Handal er godt fornøyd: Påtroppende leder Steffen Handal kom med kake til SV-politikerne Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes. Foto: Eli Kristine Korsmo. – Dette er en viktig dag for norske Ingen endringer siden 1975 barn! Vi er ikke helt i mål, men vi SV-representant Torgeir Knag Fylkehar kommet et godt stykke på vei. snes var den ivrigste på talerstolen i Dette vedtaket viser at politikerne Stortinget under behandlingen av SVs tar de små barna på alvor, og forslag. Han argumenterte for «Dette anerkjenner behovet for at barnehagebarna fortjener kunnskap og kompetanse i vedtaket viser at både 50 prosent barnehabarnehagen. gelærere og andre ansatte politikerne tar Utdanningsforbundet med barnefaglig utdande små barna på ning i tillegg. setter nå sin lit til at Regjeringen følger opp på en Samtidig viste han til at alvor.» skikkelig måte. kravene til kompetanse i Steffen Handal – Også Høyre og Frp er barnehage har vært uendret opptatt av kompetanse, og kunnde siste 40 årene: «Det er absurd skapsministeren sa seg enig i at det at vi på skoleområdet setter strengere hastet med å styrke kompetansen i og strengere krav, mens vi i barnehabarnehagen, så vi er optimistiske, sier gen har de samme kravene som vi har Handal. hatt siden 1975!». NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT 21 Verving er viktig. Her feirer Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad medlem nummer 160.000, Mathias Olsen. Foto: Arun Ghosh I dette verveheftet er det gode tips å hente. God vervepraksis Hvordan forholder du deg til at det spres feil informasjon om medlemskap i Utdanningsforbundet? VERVING Det har over lengre tid kommet signaler fra hele landet, spesielt fra barnehagesektoren, om andre fagforeninger som ikke utøver god vervepraksis. Det vil si at de sprer feil informasjon om Utdanningsforbundet, og prøver å kapre medlemmer fra oss. Mange tillitsvalgte blir usikker på hvordan de skal forholde seg til dette. Vær saklig! Det er viktig å møte feilaktige påstander på en saklig måte, og informere om hva som er riktig. Det kan svekke andre organisasjoners verveaktivitet dersom de kommer med feil informasjon om oss. Vanlige temaer for feilinformasjon er kontingent og forsikring. Da kan det være smart at du forteller dem at ✒ sammenlignet med andre fag foreninger er Utdanningsforbundet ikke spesielt kostbart. Noen betaler mer, andre mindre. Det er viktig å møte kontingentargumenter med en beskrivelse av hva man får igjen for medlemskapet. Ingen av våre konkurrerende fagforbund har det samme tilbudet som oss. Spesielt gjelder det måten du blir ivaretatt 22 FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015 på, både som arbeidstaker og som profesjonsutøver. ✒ studenter har gratis medlemskap i Utdanningsforbundet. Dersom de har en bistilling i studietiden på 20 prosent eller mer, må de betale kontingent av inntekten fra bistillingen dersom de ønsker å bli ivaretatt av Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold. ✒ et medlemskap i Utdanningsforbundet er gratis første år etter ferdig grunnutdanning. Vår grunnforsikring koster 74 kroner måneden. Det er mulig å reservere seg mot forsikringen ved å sende e-post til [email protected]. ✒ alle våre forsikringer har konkurransedyktige vilkår i forhold til de tilbud andre fagorganisasjoner tilbyr. Bruk vervemateriellet! I vår vervepraksis bør vi unngå å omtale andre fagforbund. Du bør heller vektlegge hva Utdanningsforbundet er gode på, og tilbyr sine medlemmer, enn å sammenligne oss med andre. Det kan være lurt å ha vervebrosjyren og vervearkene lett tilgjengelig når du forsøker å få noen til å bli medlem i Utdanningsforbundet. Vervebrosjyren fokuserer på at vi skiller oss fra andre fagforeninger ved å være det desidert største fagforbundet innen utdanningssektoren. Vervearkene fokuserer på hvordan vi jobber og hva vi tilbyr av faglige nettverk og gode fagtilbud for ansatte i alle deler av sektoren. Vi skal ikke ta del i medlemskapring fra andre organisasjoner, men vi skal være offensive i vår vervearbeid. Vervetipsheftet til ATV presiserer at tillitsvalgte tidlig skal møte nye kolleger, slik at de føler at Utdanningsforbundet er et naturlig sted for dem å være medlem. Du bør også gjøre relevant informasjon fra Utdanningsforbundet lett tilgjengelig for potensielle medlemmer. Dette kan være gjennom brosjyrer og plakater, eller kanskje du vil invitere dem på et klubbmøte? Ønsker noen å bytte forening, og bli medlem i Utdanningsforbundet, skal du selvsagt være behjelpelig med det. Den individuelle organisasjonsfriheten ligger til grunn og skal respekteres av både oss og andre. Bente Åshild Halvorsen Jentoft (t.v.) og Kristin Follesø Egeland sammen med Kopinors adm. direktør Yngve Slettholm og juryens leder, Ann Britt K. Berlin. Foto: Trond Smith-Meyer ÅRETS FABELAKTIGE FORMIDLERE Prisen for fabelaktig formidling gis til norsklærere som inspirerer, motiverer, utviser kreativitet og har vært med å utvikle norskfaget. Prisen er finansiert av Kopinors formidlingsfond og er på 150.000 kroner. Den ble utdelt på et seminar i Lærernes hus 25. november. Der ble Kristin Follesø Egeland og Bente Åshild Halvorsen Jentoft, fra Sandeåsen skole i Tønsberg, tildelt Kopinors pris for fabelaktig formidling 2015. Juryen har bestått av Ann Britt K. Berlin, Utdanningsforbundet, Kari-Anne Sæther, Universitetet i Tromsø, Jørgen Moltubak, norsklærer og Hege Lunde fra Kopinor. I sin uttalelse ønsket juryen særlig å holde frem «den faglige og personlige innsatsen som er gjort over tid, systematisk innsats og inspirerende tiltak som gjør lærere til fabelaktige formidlere.» De to lærerne har gjennom målrettet samarbeid over flere år systematisert leseopplæringen og utformet metodiske opplegg for 1. til 7. trinn. Prisvinnerne sa i sin takketale at det oppleves som en stor ære å motta prisen og at noe av det viktigste med den er at de er blitt sett og verdsatt for det pedagogiske arbeidet de gjør. – Kan du lese, kan du lære alt. Og alle lærere – uansett fag – er leselærere, understreket de to prisvinnerne i sin takketale. Nobelinstituttets lærerkurs 14.-16. mars 2016 Flyktningkrisen i politisk og humanitær kontekst Det Norske Nobelinstituttet har gjennom en årrekke kunnet tilby lærere et spennende fordypningskurs i aktuelle internasjonale spørsmål. Foredragsholderne er fremtredende eksperter på sine respektive fagområder. Det er satt av tid til diskusjon etter hvert foredrag, og vi ønsker aktive og engasjerte deltakere! Kurset er beregnet på ca. 20 deltakere. Den primære målgruppen er lærere i grunnskolen (8.-10. trinn) og i videregående skole som underviser i samfunnsfagene, men lærere med interesse for kursets innhold oppfordres også til å søke. Utdanningsforbundet tar ut 16 deltakere. Nobelinstituttet dekker reiseutgifter til Oslo etter billigste reisemåte. Kurset er ikke åpent for deltakere som har deltatt på disse kursene i løpet av de siste fem årene. Vi forutsetter at de som deltar rapporterer til sine kolleger etter kurset. De som søker må være sikre på at de vil få permisjon. Informasjon om programmet, temaer, foredragsholdere og søknadsskjema finner du her www.udf.no/nobel. Søknadsfrist 15. februar 2016. NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT 23 Returadresse Forbundsnytt Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland No-0134 Oslo UTDANNINGSFORBUNDETS KURS VINTER 2016 VERDIPEDAGOGIKK I BARNEHAGEN Tid: 25. januar Sted: Lærernes hus, Oslo Forelesere: Eva Johansson, Berit Zachrisen, Berit Tofteland, Kristin Fugelsnes, Monika Röthle SKRIVEKURS FOR SPESIALISTUTDANNING I PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK RÅDGIVNING Tid: 7.–8. mars Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholdere: Arne Solli FORSKERFRØ 2016 Tid: 1–2. februar Sted: Lærernes hus, Oslo Forelesere: Petter Bøckman, Merete Økland Sortland, Nina Odegard, Magnus Svendsen Nerheim, Gunnar Christian Nyhus, Asbjørn Magnar Hov, Kari Synnes, Klaus Høiland m.fl. Arrangør: Utdanningsforbundet og Naturfagsenteret KURS I ONENOTE FOR LÆRERE Tid: 10. mars Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholdere: Wilhelm Egeland og Erik Svendsen KURS I FREMMEDSPRÅK FOR VGS Tid: 14. mars Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholder: Liv Soulère «RUSSISK MATEMATIKK» Tid: 3. mars Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholdere: Kjersti Melhus og Gerd Inger Moe LES FORBUNDSNYTT PÅ MOBIL ELLER NETTBRETT. LAST NED VÅR APP! INKLUDERING OG TILPASSET OPPLÆRING Tid: 16. mars Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholder: Terje Overland og Halvor Bjørnsrud KLASSELEDELSE I DEN DIGITALE SKOLEN Tid: 7. april (Trondheim), Stavanger (14. april) og 22. april (Tromsø) Kursholder: Rune Johan Krumsvik KURS FOR FREMMEDSPRÅKLÆRERE PÅ UNGDOMSTRINNET Tid: 4. april Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholder: Liv Soulère DIGITAL MOBBING OG NETTVETT Tid: 5. april Sted: Lærernes hus Kursholder: Janne Aasabø Johansen MER INFO OM KURS OG KONFERANSER FINNER DU PÅ UDF.NO/ KURS MELD DEG PÅ NÅ UTDANNINGSFORBUNDET PÅ TWITTER: @UTDANNINGSF PÅ FACEBOOK: FACEBOOK.COM/UTDANNINGSFORBUNDET
© Copyright 2024