1000 takk for
1000 lærere
Mobiliserer for
flyktningene
En viktig dag for
norske barn
Utdanningsforbundet
spanderte kake på KrF
– Det er tid for handling,
mener Terje Skyvulstad
Et langt skritt nærmere
50 prosent barnehagelærere
SIDE 8
SIDE 12
SIDE 21
Forbundsnytt
N R 7 // D E S E M B E R 2 0 1 5
FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET
HELT PÅ
TRYNET?
Steffen Handal startet sin karriere
i en badstue, innrømmer at han
ikke er noe godt forbilde for barna
– og at flere vil bli skuffet over
ham. Bli bedre kjent med ham i
«På tomannshånd».
SIDE 5
INNHOLD
2
Takk for meg!
3
Mitt ATV-tips
4
Hektisk tariffjobbing
5-7
På tomannshånd:
Fra Twitter-konge
til Udf-general
8
1000 takk
for 1000 lærere
10
Lærerne føler
seg presset
11
De kunnskapsløse
er de farlige
12
Mobiliserer for
flyktningene
14
Sterke ledersignaler
fra landsmøtet
15
Regjeringa på villspor
16-17
Hva skjer med
pensjonen din?
Kontingentsatser 2016
18
Det nye sentralstyret
Kartlegging av
undervisningstimetall
19
Endringer i
barnehageloven
20
Barnehagedagen 2016
21
En viktig dag for
norske barn!
22
God vervepraksis
23
Årets fabelaktige
formidlere
Nobelinstituttets
lærerkurs
24
Kurs og konferanser
Forbundsnytt er utgitt av
Utdanningsforbundet,
kommunikasjonsavdelingen,
www.udf.no Kontakt oss
[email protected]
Redaksjonen avsluttet
03.12.2015 Ansvarlig redaktør
Utdanningsforbundet
Redaktør Marius G. Vik
Bidragsytere til dette
nummeret Eli Kristine Korsmo,
Arun Ghosh, Anne Karin S
æther,
Stig Kåre Brusegard,
Turi Pålerud, Steinar Eggen
og Marius G. Vik
Forsidefoto Nina Hulthin.
Takk for meg og vi sjåast!
Eg er ved mi siste helsing til dykk i denne spalta i Forbundsnytt. Det
kjennast kanskje litt underleg – men på inga måte så fullt av vemod som eg
hadde trudd. Eg spør meg sjølv kvifor! Ein del av forklåringa på dette ligg
sjølvsagt i at eg er viss på at dei som tek over roret er vel skikka og godt
budd. Steffen, Terje og Hege kjenner kvarandre godt, dei har organisasjonens fulle tillit og eit godt og samlande landsmøte i ryggen. Ikkje minst har
dei eit splitter nytt sentralstyre på laget, fullt av kunnskapsrike og engasjerte medlemmar. Organisasjon er på stell, sjølv om det også er utfordringar og mogeligheit for utvikling.
Det er nok slik at eg ikkje kjenner at eg avsluttar ei reise, men at eg går over
i eit nytt transportmiddel som vil ta meg vidare. Det som har vore viktig, og
som framleis vil vere viktig, er arbeidet for å ta vare på og utvikle det samfunnet vi lever i. Fagrørsla har ein viktig plass i dette – og alle profesjonsorganisasjonane har i tillegg ansvar for innhaldet og utviklinga av viktige
samfunnsinstitusjonar som utdanning, helse og politi.
Det er samfunnsengasjementet som har gitt meg den største inspirasjonen
og gleda i mi leiargjerning. Dette engasjementet tar eg med meg vidare. Alle
organisasjonane i Unio spelar ei viktig rolle i det norske samfunnet. Eg skal
dei neste vekene, månadene og åra bli betre kjent med både små og store
organisasjonar som leiar for denne flotte organisasjonen. Eg gler meg!
Og så vil eg takke alle dei eg har reist saman med til no. Det har vore sterke
opplevingar og eg har lært mykje. Slik ein gjer på ei god reise. Og på alle
lange reiser møter ein att nokon. Vi sjåast!
RAGNHILD LIED
leiar
Ragnhild Lied hilser
streikende lærere i Trøndelag
udner streiken i fjor.
Foto: Utdanningsforbundet/
Hans H. Bjørstad
Foto: Tom Egil Jensen
n ovemb e r
2015
N AV N
Harald
Johansen (64)
HVEM ER JEG
Fylkesleder Telemark
M I T T B E S T E AT V - T I P S
Hovedavtalen sier at tillitsvalgte og
arbeidsgiver har rett og plikt til å gjøre
sitt beste for å skape et godt samarbeid
på den enkelte arbeidsplass, og at åpen
dialog og vilje fra begge parter er avgjørende for om man lykkes.
Noen steder fungerer ikke medbestemmelsen etter intensjonen i Hovedavtalen, og da er det spesielt viktig å passe
på følgende:
Ikke ta saker over bordet! Du har krav
på å kunne forberede deg til drøftingsmøtene, og må derfor kjenne dokumenter og forslag før møtet finner sted.
Be om utsettelse av saken slik at du kan
snakke med varatillitsvalgt, klubbstyre
eller hele klubben. La ikke rektors eller
styrers frist bli ditt problem. Haster
saken er det sannsynligvis fordi du er
innkalt for seint og arbeidsgiver har
unnlatt å informere og drøfte så tidlig
som mulig.
Gå ikke alene! På større arbeidsplasser
kan dere kanskje stille med to i drøfting,
mens det på andre arbeidsplasser er
tillitsvalgte fra andre organisasjoner
med på møtene. Det er viktig å være
flere som hører og oppsummerer det
som kommer frem i møtene. Sjekk at
referatet gjengir på en ryddig måte det
dere har gitt uttrykk for. Snakk med de
andre tillitsvalgte på forhånd, og ikke la
dere spilles ut mot hverandre.
NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT
3
Hva bør være aller viktigst for
Utdanningsforbundet i hoved
tariffoppgjøret i 2016?
Debatten pågår nå.
Hektisk tariffjobbing før jul
Tillitsvalgte over hele landet jobber med å diskuteredet kommende
hovedtariffoppgjøret.
TARIFF – Vi vurderte å avlyse jula i
år, sier fylkesleder i Nord-Trøndelag,
Bjørn Wiik, og ler godt.
20. november gikk startskuddet for
den organisasjonsmessige behandlingen av vårens oppgjør. Allerede
15. januar skal hvert fylkeslag ha
oppsummert innspillene fra sitt fylke,
og legge prioriteringer på bordet hos
sentralleddet.
– Det er jo en hektisk førjulstid,
med juleavslutninger i barnehager
og skoler og foreldremøter og karaktersetting, og det er lite klubbmøter
i romjula og nyttårshelga, så det blir
travelt, ja, sier Wiik og fortsetter:
– Fristene ble veldig korte på grunn
av landsmøtet i år, men slik er det nå.
Store forskjeller
Det er lagt opp til at fylkeslagene skal
samarbeide med lokallagene om hvordan diskusjonene rundt 2016-oppgjøret skal organiseres. Noen steder
holdes det klubbmøter om hva som
bør prioriteres, andre steder er det
medlemsmøter av ulike slag.
I Nord-Trøndelag har fylkeslaget
hatt et møte med alle lokallagslederne og hovedtillitsvalgte først, og så
varierer opplegget fra kommune til
kommune:
4
FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015
– Vi har noen små kommuner med bare én skole
og én barnehage, og der
legger de opp til klubb
møte, mens i de større
kommunene reiser noen
rundt i klubbene, og så
har de fellesmøter for de
litt mindre tariffgruppene, forteller Wiik.
Mariann Christensen, lokallagsleder i Sarpsborg
Foto: privat
Facebook, sier hun.
Nå forbereder lokallaget i Sarpsborg en ekstra
opplæring i pensjonsspørsmål. Pensjon kan bli
et tema i det kommende
hovedoppgjøret.
Et bakgrunnsskriv om
pensjon er blant dokumentene som sentralleddet sendte til fylkene
i november. I tillegg ble
landsmøtevedtaket om
lønn og arbeidsvilkår
sendt ut.
Bruker Facebook
Lokallaget i Sarpsborg
skal i løpet av én
desemberuke skolere alle
arbeidsplasstillitvalgte
i kommunen, arrangere
Prosessen videre
tre medlemsmøter og et
I månedsskiftet januar/
lederforum, samle alle
februar vil det bli
innspill og så gjøre de
arrangert regionale
Bjørn Wiik, fylkesleder i
endelige prioriteringene
tariffkonferanser som tar
Nord-Trøndelag
i et styremøte.
utgangspunkt i tilbakeFoto: Tom Egil Jensen
– Vi liker å jobbe under
meldingene fra fylkes
press, sier lokallagsleder
lagene.
i Sarpsborg, Mariann Christensen.
I midten av februar skal represenHun ler, hun også. Men hun forter
tantskapet behandle Utdanningsseg å legge til at lokallaget satser på
forbundets overordnede krav som
å få gjort grundige vurderinger, og at
gjelder for alle tariffområder. Krav for
hun håper på innspill fra mange.
hvert enkelt tariffområde skal sendes
– Vi kommer også til å bruke Facetil Unio i mars, og i april starter forbook, og legge ut noen diskusjonspunk- handlingene.
ter der. Medlemmene liker at vi bruker
«Jeg er lærer i
hjerte og sjel»
Steffen Handal
TRAVEL: Som påtroppende leder i Utdanningsforbundet går Steffen Handal en
hektisk tid i møte. Foto: Marius G. Vik
– Noen vil bli skuffet!
«Twitterkongen» Steffen Handal (46) er blitt Utdanningsforbundets nye konge.
Han tror likevel ikke alle blir fornøyd.
– Noen vil bli skuffet, innrømmer
Steffen Handal, uten å vike blikket.
Han har ikke tenkt å snu opp ned
på forbundet, ei heller varsler han
noen dramatisk kursendring. Likevel,
Steffen Handal kan ikke fortsette som
før. Kanskje like greit.
Steffen Handal har nemlig aldri
vært redd for å stikke frem nesa
si. Den påtroppende lederen i Utdanningsforbundet gjorde seg godt
bemerket allerede på sitt første landsmøte, da han lot seg avbilde i Norsk
Skoleblad:
I en badstue. Kun idekket et håndklede rundt vitale kroppsorganer.
– Tittelen var vel «Forlanger høyere
temperatur i debattene», humrer
Bærums-mannen, og erindrer den litt
mer opprørske utgaven av seg selv.
– Det er ikke noe jeg ville gjort i
dag, og heller ikke noe jeg vil anbefale
noen andre å gjøre. Men jeg stakk
meg nok litt ut på den tiden, noe jeg
også har fått høre fra folk rundt meg
senere.
Ikke mer enn at han likevel klatret
hurtig oppover i Utdanningsforbundets hierarki. Etter noen år på
Blinderns ødemark («det passet ikke
for meg») satte han kursen mot Høyskolen i Oslo, og startet lærerstudiet.
Han engasjerte seg fort i studentpolitikken, og da han begynte som lærer
på Skøyen skole tok det ikke lang tid
før han ble tillitsvalgt.
Halvår i medvind
Etter hvert kom han inn i sentralstyret, han ble andre nestleder ved forrige landsmøte – og enstemmig valgt
til ny leder ved høstens landsmøte. Og
det bare drøye tre måneder etter at
han ble innvalgt i Education Internationals styre – hvor han overraskende
ble den styrekandidaten som fikk flest
stemmer.
At favorittlaget Stabæk («ikke bare
Norges, men verdens beste fotballag!») – nedrykkstippet før sesongen –
også havnet på medaljeplass, har gjort
det siste halvåret optimalt. Like mye
medvind forventer han likevel ikke at
han kommer til å få i tiden fremover.
46-åringen skal likevel gjøre sitt, men
vet det vil koste.
– Det er noen tøffe valg som må tas,
innrømmer Handal.
– Både privat og på jobben.
Det første først. Hjemmet består
foruten av ham selv av kona Anna
Magnussøn, med doktorgrad i sosial
NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT
5
Handal i en formiddagsmøte med Erik Brinck
Wessel Løvstad (til venstre) og Anne Carlsen om
arbeidstidsforhold.
Foto: Eli Kristine Korsmo
Mens Handal er på et av de rutinemessige
morgenmøtene, holder han seg samtidig løpende orientert om hva som skjer rundt ham.
Foto: Eli Kristine Korsmo
antropologi, samt døtrene Vilde (13)
og Maria (16) som går fortsatt på
skole. De krever sitt – kanskje ikke
det enkleste for en mann som nærmer seg 13.000 Twitter-meldinger
og har en mobiltelefon som konstant
er rødglødende. Alle, og her trengs
ingen anførselstegn, som er opptatt av
Utdanningspolitikk i og utenfor Norge
vil ha en bit av ham. I det denne saken
skrives er han sågar på Stortinget
og serverer kake til politikerne som
i revidert statsbudsjett vedtok å ansette tusen flere lærere på de laveste
trinnene.
– Ikke noe godt forbilde for barna
«Passer vel best å si 1000 takk», var
Handals umiddelbare kommentar til
KrF og øvrige politikere på Twitter,
hvor han daglig kommuniserer med
utdanningsministeren, sentrale politikere, tillitsvalgte og andre samfunns
aktører.
– Det har kostet jæ.., unnskyld,
veldig mye tid, sier Handal om sin
twitring.
– Jeg synes det er veldig givende,
og mener det er viktig. Derfor tar jeg
også belastningen det fører med seg.
Prisen har tidvis vært høy. Kanskje
så høy at han nå må begynne å gjøre
ting noe annerledes.
– Selv om jeg stort sett klarer å
være rolig ved middagsbordet, er jeg
ikke noe godt forbilde for barna når
det gjelder dette. Vi har snakket om
det flere ganger i heimen, medgir
bæringen.
Varsler skuffelse
Presset på Handal kommer ikke til å
6
FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015
Handal på vei til Stortinget. Mens han går forbereder han seg ved å lese
dokumenter på iPaden. Foto: Eli Kristine Korsmo.
bli mindre nå som han tar over som
forbundsleder, og han planlegger allerede grep for ikke å bli overarbeidet.
– Noen vil bli skuffet, innrømmer
han.
– Det hjelper selvsagt at jeg bor
nærme (Handal får sin tilmålte trimog avkoblingstid når han sykler «Tour
de Finans» tur/retur Bærum/Oslo i
snitt tre ganger i uka, en daglig etappe
på en drøy time), men når jeg ser på
kalenderen min fremover, så ser jeg at
jeg må bli tøffere på prioriteringene
mine.
Hva som må bort er det ennå for
tidlig å si. Men han er veldig klar på
hva han mener er viktigst.
– Spørsmålet er ofte om man skal
prioritere det interne eller det eksterne.
– Og jeg ønsker å prioritere det
eksterne. Da tror jeg det er lettere å
få gjennomslag for vår politikk. Jeg
opplever at hele forbundet også er
i en slik prosess nå, og at det er økt
oppmerksomhet ut mot det politiske.
Rett før denne utgaven av
Forbundsnytt går i trykken er det
utvilsomt lett å gi ham rett i det. I
slutten av november besluttet Stortinget å satse på mer kompetanse i barnehagene. Forslaget om 50 prosent
barnehagelærere skal nå vurderes av
regjeringen. Samtidig ble det vedtatt
økt lærertetthet i de yngste klassene i barneskolen – begge saker som
Utdanningsforbundet har slåss for
lenge.
– Tøffere politikk
Handal vil likevel ikke si at han skiller
seg fra sine forgjengere i Utdanningsforbundet ved at han jobber
mer aktivt politisk, ei heller hvilke
forskjeller Utdanningsforbundets
medlemmer vil oppleve når han tar
over ledervervet ved nyttår.
– Det er det for tidlig å si noe om,
STEFFEN
HANDAL OM
SINE TRE
VIKTIGSTE
SAKER
1. PROFESJONSETIKK
– Dette er veldig sentralt i alle læreres
profesjonsutøvelse, og et arbeid som
ble høyt prioritert i forrige periode. Profesjonsetikken gir positive ringvirkninger,
og det blir veldig spennende å se om vi
får til det med profesjonsetisk råd.
2. BYGGE LÆRERSTATUS
Handal setter seg på sykkelen
for å haste forbi bilpendlerene på
E18. Selv om kontordagen er over, gjenstår det
fortsatt mye arbeid på hjemmebane.
Foto: Eli Kristine Korsmo.
Steffen Handal dropper lunsjen, og driver i stedet lobbyvirksomhet på Stortinget.
Foto: Eli Kristine Korsmo.
men landsmøtet pekte likevel ut en
tydelig kurs.
– Jeg vil gjerne si at jeg, vi, skal føre
en tøffere politikk, men jeg er litt
usikker på hva det egentlig betyr…
Handal smiler lurt. Han er i alle fall
ikke redd for å slå på stortromma
når det behøves. Nylig kalte han et
VG-innlegg fra samfunnsdebattant
Sanna Sarromaa som «Skivebom».
«Sarromaa avslører mangelfulle
kunnskaper om realitetene i norsk
skole», skrev Handal i motinnlegget
dagen etter.
Hans mange Twitter- og medieutspill til tross, Handal lover likevel at
han ikke vil glemme medlemmenes
fokus når han skal få politikerne til å
foreta gode skolepolitiske avgjørelser
i årene som kommer.
– Jeg tror de vil se resultater når det
gjelder lønn, samtidig som det er en
enorm vilje til å prege sin egen hverdag i større grad enn det de gjør nå.
– Lærerne ser muligheten til å
gjøre ting mer effektivt, og de vil se
endringer som gjør at det får prege
sin egen hverdag mer. Lykkes vi med
å få politikerne til å se at vi vil vise
vei.. Vel, det er noe det, sier Handal,
og klør seg under haka før han blir
avbrutt av nok en telefon, for deretter
febrilsk å lete etter en ladningskabel.
Vurderer jevnlig lærerretur
Det er bare å håpe at Steffen Handals
batterier ikke går tomme med det første. Om de så skulle, er han helt klar
på at han vet hvor han hører hjemme.
– Det er et liv etter dette, men jeg
– Vi står overfor en lærermangel, og
skal vi unngå det må statusen opp.
Lærerlønna står sentralt i det å bygge
status, og skal statusen opp, må de
som har arbeidsgiveransvar for lærerne
forstå at lærelønna må opp.
3. PRIVATISERING/
KOMMERSIALISERING
– En ting jeg skal prate mer om, er
privatisering I («og ikke nødvendigvis
AV») utdanning. Det er store aktører
som selger sine produkter til skoler og
barnehager, og vi har sett i utlandet
hvor stor rolle de får i hvordan utdanning skal drives. Det må vi være veldig
oppmerksomme på.
snakker jevnlig med kona mi om at
jeg skal kunne gå tilbake til jobben
som lærer.
– Det er omtrent ni år siden jeg sist
jobbet som lærer, men jeg er lærer i
hjerte og sjel. Den dagen jeg stenger
døra til læreryrket, slutter jeg, advarer Handal.
Handal bruker mye av sin tid til å pleie de(t) eksterne. Her er han sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, samt avtroppende leder Ragnhild Lied.
Foto: Tom Egil Jensen
NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT
7
BU D S J E T TAV TA L E N
Feiret med kake
for 1000 nye lærere
Kristelig Folkeparti sørget for rundt 1000 nye lærere til
de minste skolebarna i neste års budsjett. Da var det
grunn til å feire, mente Steffen Handal og Hege Valås.
SKOLE De tok derfor turen til Stortinget med en kake til KrF dagen etter
at regjeringen og støttepartiene KrF
og Venstre ble enige om neste års
statsbudsjett. Vedtaket som ble gjort
mandag 23. november, medfører 320
millioner kroner til nye lærerstillinger fra nytt skoleår, det vil si fra 1.
august 2016.
Detaljer kommer seinere
Utdanningsforbundet hadde ordnet med kake
I Stortingets lune korridorer var det
til Krfs stortingsgruppe.
medlem av Kirke-, utdannings- og
Foto: Eli Kristine Korsmo
forskningskomiteen Anders Tyvand
fra KrF som tok i mot lederne i
Utdanningsforbundet. Til Utdanning, nå etablert i Høyre som et viktig
som også var invitert med, sier han
mål i arbeidet med tidlig innsats for
at hvem som får de nye lærerstillinelevene i 1. til 4. klasse, ifølge Kent
gene ikke er bestemt ennå.
Gudmundsen (H) i Utdanningskomi– Detaljene er ikke på plass, men
teen, skriver VG.
vi ønsker særlig å satse på elever fra
1. til 4. trinn. Hvilke andre kriterier
Riktig prioritering
som skal ligge til grunn for tildeling,
Ledelsen i Utdanningsforbundet
må vi komme tilbake til. Her ønsker
synes KrFs prioritering var en god
vi innspill fra Utdanningsgrunn til å feire.
forbundet. Det fikk vi også
– Dette var en svært
i fjor, sier Tyvand til
gledelig
og riktig priori«Dette var en
Utdanning.
tering. KrF har gjort en
svært gledelig
Ifølge VG er KrFs mål
veldig god jobb i disse
og riktig
at økt tidlig innsats i
forhandlingene med å
småskolen skal munne
påvirke
regjeringen til
prioritering!»
ut i to lærere i klasseromå satse på flere lærere
Steffen Handal
met for elevene fra 1. til 4.
for de minste barna, sier
klasse.
Steffen Handal, påtroppende
I likhet med KrF har flere av opleder i Utdanningsforbundet.
posisjonspartiene lenge hatt større
Midlene tilsvarer rundt 1000 flere
lærertetthet – eller færre elever per
lærere på 1.–4. trinn.
lærer som et hovedmål. Dette er også
– Det er vi svært glad for. Med de
700 nye stillingene som kom i år og
med satsingen til neste år, er vi på
god vei mot å sikre de minste barna
Flere helsesøstre i skolehelsetjenesten
I budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene KrF og Venstre, øremerkes
det midler til 100 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten.
– Mange sliter psykisk og skolehelsetjenesten er ikke et lavterskeltilbud når det er
8
FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015
høy terskel for å få hjelp, sier KrFs nestleder,
Olaug Bolestad.
Elevorganisasjonens leder, Kristoffer Hansen, er svært fornøyd med tiltaket:
– Vi er en generasjon som stresser oss
syke. Derfor er vi glade for at regjeringen
gir opp kreativ bokføring og den prinsipielle
motstanden mot øremerking. Det vil bety
færre psykisk syke og færre tomme stoler i
klasserommet, sier han.
Illustrasjonsbilde
Foto: Tom Egil Jensen
Spørre
undersøkelsen
om arbeidstid
skole
Utdanningsforbundet
gjennomførte i perioden
10.–22. november en
spørreundersøkelse rettet
mot de arbeidsplasstillitsvalgte om den nye arbeidstidsavtalen for lærere
i skolen i KS-området. Den
nye arbeidstidsavtalen for
undervisningspersonalet
i KS-området, SFS 2213,
gjelder fra 1. august 2015.
Våren 2015 ble det gjennomført lokale forhandlinger om arbeidsårets
lengde samt omfang av
arbeidstid på skolen for
skoleåret 2015/2016.
Formålet med undersøkelsen er å få en samlet
oversikt over hvilke forhandlingsløsninger partene har kommet frem til på
den enkelte skole.
nok lærere i skolen.
Også på grunn av flyktningesituasjonen er det nødvendig å satse mer på
skole og barnehage i tiden som kommer,
sier Handal videre.
Skal evalueres
Det er andre år på rad at KrF klarer
å få gjennomslag fra flere lærere. Fra
skolestarten i høst er det tilført 700 nye
lærerstillinger på de samme trinnene.
Disse midlene fra staten er øremer-
Utdanningsforbundets påtroppende leder
Steffen Handal hadde med kake til KrF på
Stortinget, her representert ved Anders
Tyvand, for å feire at partiet hadde fått gjennomslag for økt lærertetthet.
Foto: Eli Kristine Korsmo
ket, og gis til kommuner som har flere
elever per lærer på 1. til 4. trinn enn
landsgjennomsnittet. Gjennomsnittet
ligger på rett under 16 elever per lærer,
men hundre kommuner ligger over
dette snittet.
Spørreundersøkelsen er
nå avsluttet. Takk til alle
arbeidsplasstillitsvalgte
som tok seg tid til å besvare den. Svarene vi har fått
inn vil være til stor hjelp
når vi skal vurdere hvordan
avtalen fungerer og blir
praktisert i dag, og hvordan den kan videreutvikles.
Det vil bli utarbeidet en
rapport som oppsummerer
resultatene av under
søkelsen, og som vil være
viktig som grunnlag for
vårt videre arbeid med
arbeidstid. Rapporten vil
publiseres rundt årsskiftet
og vil bli tilgjengelig på
våre nettsider.
NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT
9
Sandefjordlærer Marius Andersen er en av dem som har følt seg presset av arbeidsgiver. Her innleder han om temaet på frokostseminaret i tilknytting til Utdanningsforbundets landsmøte i starten av måneden. Foto: Tom Egil Jensen
Lærerne føler seg presset
Nesten 40 prosent av lærerne er blitt presset av arbeidsgiver til å gjøre
ting de mener ikke er til elevenes beste, viser en undersøkelse gjort på
oppdrag av Utdanningsforbundet.
SKOLE Sandefjordlærer Marius
Andersen er en av dem som har kjent
dette presset på kroppen. I forbindelse med det nylig avholdte landsmøtet fortalte han om hvordan han og
kollega Joakim Bjerkly Volden talte
skoleledelsen imot da kommunen
ønsket å innføre et svært detaljert
system for vurdering av elevene. De
ble satt under kraftig press fra sin
arbeidsgiver.
– Jeg ble gang på gang kalt inn til
møter hos skolemyndighetene, og
ble truet både med oppsigelse og å
bli nektet å undervise i forskjellige
fag, men jeg fikk aldri noen faglig
begrunnelse for hvorfor vi skulle gjennomføre alle vurderingene av barna,
forteller Andersen.
Stor undersøkelse
Han er ikke alene om å ha opplevd
politisk inngripen i klasserommet:
En ny undersøkelse, gjennomført
blant nær 7000 lærere på oppdrag
fra Utdanningsforbundet, viser at 38
prosent av lærerne er blitt pålagt å
gjennomføre opplegg som strider mot
10
FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015
– Lærere kan ikke styres med
deres profesjonelle vurderinger. Mer
ordrer. Vår jobb innebærer å stå i en
enn 40 prosent oppgir at de er helt
maktposisjon overfor barn og etter
eller delvis uenig i at arbeidsgiver
viser respekt for profesjonen eller har beste evne ta kloke beslutninger i
deres interesse. I en slik situasjon er
respekt for lærernes profesjonelle
det veldig alvorlig når du blir
vurderinger.
pålagt å utøve en handling
Påtroppende leder i Ut«Jeg ble truet
du vet ikke er til det beste
danningsforbundet Steffen
Handal mener at tallene
med oppsigelse» for barna, sier Handal.
gir grunn til bekymring.
Marius Andersen,
Sandefjord-lærer
– Dette viser at politikerne bryter inn i det profesjonelle handlingsrommet
til lærerne. De overstyrer vurderinger gjort av det faglige fellesskapet
på skolene, sier Handal.
Han mener kommunene blander
seg for mye i skolehverdagen.
– OECD har slått fast at avgjørelser
om norsk skole i større grad enn i
mange andre land styres fra kommunene. Denne type avgjørelser om
skolen bør heller tas av nasjonale
politikere og på den enkelte skolen,
sier Handal.
Han har stor forståelse for at såpass
mange lærere nå føler seg presset.
Lojal mot barna
Også Anniken Lind har
opplevd sterkt press fra sin
arbeidsgiver. Hun og flere andre
barnehagelærere sendte brev til Oslo
kommune tidligere i høst der de gikk
imot å massespråkteste alle barna i
barnehagen.
– Obligatorisk språkkartlegging
av alle barn på den måten vi skulle
gjøre det handler om å lete etter feil
og mangler hos barna. Vi skulle sette
merkelapper på barna uten et helhetlig perspektiv. Hva gjør dette med vår
måte å se dem på, spør Lind.
– De kunnskapsløse
er de farligste
Ingenting gir større grobunn for rasisme enn mangel på kunnskap.
Slik kan du forebygge radikalisering ved din skole.
SKOLE – Dette var virkelig en dag til
ettertanke. Vi fikk påminnelser om
hva vi må bry oss om, ikke flykte fra
og vi må være åpne i forhold til alle
holdninger hos elevene, sier rektor
Gunn Synnøve Jørstad ved Ekne skole
i Levanger.
Over 70 lærere og rektorer fra
Trøndelag fylte Falstadsenteret,
som er et nasjonalt opplærings- og
dokumentasjonssenter for krigens
fangehistorie, humanitær folkerett
og menneskerettigheter. Utdannings
forbundet var med på å stifte senteret,
og sitter i rådet for stiftelsen.
Kvalifisere
– Vi erfarer hver dag hvor viktig det er
å involvere våre nye landsmenn. Det
gjør vi best med å kvalifisere voksne
asylsøkere og flyktninger for dagliglivet, sier rektor Rune Leirset ved
Levanger voksenopplæring.
Det er en kommunal grunnskole
for voksne innvandrere som har cirka
180 elever fra over 30 ulike nasjoner.
Det snakkes mer enn 15 forskjellige
språk på skolen, som har et nært
samarbeid med flyktningetjenesten i
kommunen.
– Det å stenge nye landsmenn ute
fra samfunnet, sørger effektivt for
å lage grobunn for radikalisering,
mener Leirset.
Ikke asylsøkere
– De kunnskapsløse er de farligste,
sa den trønderske PST-lederen Tore
Brenne til en lydhør forsamling.
Han snakket om mulige bekymringstegn hos elever i en radikaliseringsprosess, og hva en lærer
kan gjøre når slike tegn registreres.
Politioverbetjenten tok utgangspunkt
i at de aller fleste ekstremister i Norge
er født og oppvokst her i landet – og
er ikke asylsøkere.
– De som søker mot dette miljøet
kan ha et desperat ønske om å bli
Rektor Gunn S. Jørstad flankert av Ole Briseid (t.v.) og Utdanningsforbundets leder i Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik på Falstadseminaret i Levanger.
Foto: Steinar Eggen
akseptert, de kan ha behov for å ivareta familiens ære, noen føler de ikke
passer inn i skolen eller nærmiljøet og
vil gjøre noe spektakulært for å oppnå
anerkjennelse eller de er i opprør mot
samfunnet, sa overbetjenten.
Danning som forsvant
Tidligere ekspedisjonssjef Ole Briseid
snakket om danningsinstitusjonen
som forsvant – og presenterte et
sterkt kritisk blikk på norsk skole
utvikling.
– Testveldet dikterer norsk utdan-
ningspolitikk på en helt urimelig
måte, og brakt oss helt ute av kurs.
Dette har ført til at norsk skole ikke
engang tar hånd om en tredel av sitt
samfunnsoppdrag, sa Briseid.
Utdanningsforbundets leder i
Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik, mener
at skoleverket sammen med mange
andre aktører har et ansvar for å forebygge radikalisering, og seminaret var
et forsøk på å sette det på dagsorden.
– Skolens oppdrag handler ikke
bare om basisfagene, men også om
danning, sier han.
NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT
11
– Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet vil spille en nøkkelrolle i hvordan flyktningene blir integrert i Norge, sier Terje Skyvulstad.
Foto: Russell Watkins/Department for International Development
Mobiliserer for flyktningene
Nestleder Terje Skyvulstad ber hovedtillitsvalgte og lokallagsledere ta kontakt med
ordførere og rådmenn for å initiere et flyktningesamarbeid.
LANDSMØTET Utdanningsforbundet
vedtok på landsmøtet i november
en enstemmig uttalelse om hvordan
vi skal ta imot flyktningene som nå
kommer til Norge. Nå ber nestleder
Terje Skyvulstad hovedtillitsvalgte
og lokallagsledere starte prosessen.
– Det er nødvendig at noen tar initiativ. Vi har den kanskje best utbygde
organisasjonen i hele landet. Vi har et
organisasjonsapparat og tillitsvalgte i
samtlige kommuner. Og vi har et verdigrunnlag som forplikter. Det er tid
for handling, sier nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad.
Han mener at hovedtillitsvalgte og
lokallagsledere i Utdanningsforbundet kan utgjøre den store forskjellen
på om mottaket av flyktninger i Norge
blir vellykket eller ikke.
12
FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015
Utdanningsforbundet har
en nøkkelrolle
– Det er viktig at landsmøtevedtaket
nå raskt drøftes i lokallagsstyrene. Vi
har forpliktet oss til å ta lokale initiativ, fordi den dramatiske situasjonen
bare kan løses gjennom ekstraordinær innsats. Det landsmøtet sier, er at
vi skal ta initiativ til møteplasser.
– Våre lokale tillitsvalgte kjenner
sine kommuner og vet hvilke aktører som kan tenkes å spille en viktig
rolle. Vi har tillitsvalgte i alle landets
kommuner. Det gir oss en helt spesiell
posisjon og en mulighet til virkelig å
være en pådriver i arbeidet med å ta
imot flyktninger på en skikkelig måte,
sier Skyvulstad.
Helt konkret ber han hovedtillitsvalgte og lokallagsledere om å ta kontakt med sin ordfører eller rådmann
og initiere et samarbeid.
– Det vil selvsagt handle om «våre»
virksomheter, altså barnehage og skole. Men også idretten, lokalt næringsliv, kirken, helse- og sosialtjenesten,
politiet, de frivillige organisasjonene
– for å nevne noen – kan ta ansvar på
viktige områder. Vi bør ta initiativ til
at alle aktuelle parter, inkludert kommunens ledelse, kommer sammen og
snakker om hvordan vi i fellesskap
kan bidra til å styrke den kommunale
kapasiteten. Flere av våre tillitsvalgte
er allerede i gang med dette arbeidet,
sier Skyvulstad.
Moralsk forpliktelse
På spørsmål om hvorfor akkurat
Utdanningsforbundet bør stille opp er
nestlederen klinkende klar:
– Dette er en moralsk forpliktelse
Landsmøtet var samstemte i hvordan vi bør ta imot flyktningene. for oss som jobber med utdanning. Vi
skal ta menneskerettighetene på alvor
og stille opp når nød og krig skaper
flyktningstrømmer. Det kan bety
svært mye hvordan denne situasjonen
gripes an lokalt.
– Får vi mange gode eksempler, der
flyktninger bosettes og kommer i aktiv samhandling med lokalsamfunnet,
vil det redusere faren for at det skapes frykt og usikkerhet. Det gjelder
både blant dem som kommer hit og i
vår egen befolkning, sier nestlederen.
Foto: Tom Egil Jensen
fortsette. Staten må vise kommunene at den tar regningen. Og de må
stille krav om at undervisning og
norskopplæring kommer i gang, sier
nestlederen.
Terje Skyvulstad mener Utdanningsforbundet
kan være en pådriver i arbeidet med å ta imot
flyktninger på en skikkelig måte
Foto: Stig Weston
Flyktningguide
Terje Skyvulstad og kona hans
har selv personlig erfaring med å
stad som anbefaler alle til å melde seg
hjelpe flyktninger med å finne sin
som flyktningguide.
plass i Norge.
– Vi meldte oss som Røde
Barn uten skolegang
Kors-flyktningguider og fikk ansvaI november meldte TV2 og VG at
ret for en kosovoalbansk familie fra
2300 barn og unge asylsøkere ikke
Serbia for en del år siden. Vi møttes
får den skolegangen de har rett på i
en gang i måneden i ett år. I den
Norge i dag.
tiden lærte familien mye om
– Dette er ikke akseptahvordan de skulle fungebelt. Vi mener at staten
«Det er tid for må bevilge de midler som
re i Norge. Ikke minst er
handling!»
vårt byråkratiske system
trengs for at alle som har
vanskelig å forstå hvis man
krav på det får skolegang
Terje Skyvulstad
ikke får hjelp til det.
og norskopplæring. Selv må
– Samtidig lærte vi masse
vi også være villige til å gjøre
om landet deres og om baken ekstra innsats for å få dette
grunnen for den krigen de flyktet fra.
til, fastslår Skyvulstad.
I tillegg fant mannen i familien og jeg
Ansvaret for den manglende
hverandre i en delt interesse for matskolegangen ser ut til å bli en kastelaging. Vi har laget mange hyggelige
ball mellom kommunene og UDI.
middager sammen, forteller Skyvul– Denne situasjonen kan ikke
Potensielle ressurser for Norge
Han mener at dersom det ikke tas
grep umiddelbart vil det få store
konsekvenser for barn og unge som
allerede er i en vanskelig situasjon.
– Det vil helt opplagt gjøre hele
integreringsarbeidet vanskelig. Og det
er veldig skadelig, særlig for alle dem
som faktisk fratas muligheten for å
skaffe seg den aller viktigste kompetansen som trengs for å bli en aktiv
deltaker i lokalsamfunnet, nemlig
språkforståelsen. I neste omgang
taper hele samfunnet på dette. De
som kommer hit kan bli en ressurs for
samfunnet. Men da må de lære språket og få kontakt med det samfunnet
som omgir dem, sier han.
Nå trengs den samfunnsbevisste lærerstemmen, sa Ragnhild Lied da hun
åpnet landsmøtet for en måned siden.
– Det var utvilsomt denne situasjonen hun siktet til. Våre tillitsvalgte og
medlemmer kan selvsagt ikke ta det
overordnede ansvaret for håndteringen av denne situasjonen. Men vi kan
og vi må bidra til å bygge den lokale
kapasiteten. Det er formidable ressurser i det folkelige engasjementet. Men
det må mobiliseres, avslutter Terje
Skyvulstad.
NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT
13
Får du ikke Skoleledernytt eller Styrernytt?
Er du leder? Da skal du få de elektroniske nyhetsbrevene Skoleledernytt eller Styrernytt automatisk i innboksen din. Da må du være
registrert som leder og med riktig e-postadresse. Får du likevel ikke
nyhetsbrevet, men ønsker du å abonnere, kan du logge deg inn og
registrere deg under Mine abonnement på Min side. Her kan du også
melde deg av nyhetsbrevet hvis du ønsker det. Alle som ønsker det,
kan abonnere, også de som ikke er ledere.
Sterke
signaler
fra landsmøtet
Landsmøtet vedtok at det
skal settes i gang tiltak som
videreutvikler Utdanningsforbundet til å bli et naturlig
valg for ledere. – Lærere
og ledere hører sammen i
samme organisasjon, sier
Grethe Hultgren.
LEDELSE Landsmøtet var ikke i tvil.
Delegatene ga uttrykk for at de vil at
lederne skal bli synliggjort bedre i
forbundet og at de skal føle seg aksep- Grethe Hultgren er medlem av sentralt lederråd og har sterke meninger om hvordan Utdanningsforbundet skal tiltrekke seg og beholde ledermedlemmer. Foto: Tom Egil Jensen
tert og respektert.
som profesjonsutøvere. Lederne
tiltak som er gjort i landsmøteperio– Vi er ikke i tvil om at lærere
trenger tid til pedagogisk ledelse, sier
den 2012–2015.
og ledere hører sammen i samme
Hultgren.
organisasjon, sa Grethe Hultgren på
Når det gjelder lønns- og arbeidsNye tiltak
talerstolen på Landsmøtet 2015. Hun
vilkår ble det vedtatt at ledere skal
Bare to uker etter landsmøtet møttes
har sittet i sentralt lederråd denne
tjene mer enn dem de er satt til å lede.
det sentrale lederrådet for blant anlandsmøteperioden, og representerte
net å snakke om landsmøtevedtakene. Lederne skal ha lønn for ansvaret, og
for Buskerud. Hun fortalte at lederman skal ikke tape på å bli leder.
− Vi satte oss ned og laget en lang
medlemmene i Buskerud etterlyser
liste med forslag til hva Utdankonkrete tiltak og en enda tydeSterkere satsing på møteplasser
ningsforbundet kan gjøre for
ligere politikk på hvordan
Landsmøtet vedtok at det skal oppretlederne
på
alle
nivå.
Noen
forbundet skal ivareta og
«Lærere og
tes lederråd i alle fylker. I følge Utdantiltak er allerede i gang,
synliggjøre ledermedlemledere hører
det planlegges for eksem- ningsforbundets egen undersøkelse
mene.
sammen i samme pel fellesskolering med
har allerede 17 av 19 fylker lederråd,
Et av innsatspunktene
ledere
og
tillitsvalgte
til
men nå er det altså vedtektsfestet at
i saken Organisasjonen
organisasjon»
våren, sier Hultgren, som
alle skal ha.
i utvikling ble derfor
Grethe Hultgren
er veldig fornøyd med at
− Vi må satse mer på å videreutvikle
at Utdanningsforbundet
lederperspektivet kom tydelig flere møteplasser for lederne lokalt,
umiddelbart skal sette i gang
med i alle landsmøtesakene.
gjerne i form av lederforum, der
tiltak som videreutvikler oss til å
lederne møter sin hovedtillitsvalgt,
− Landsmøtet la vekt på at lederne,
bli et naturlig valg for ledere, med
sier Hultgren.
og ikke bare lærerne, skal ivaretas
utgangspunkt i utredningsarbeid og
14
FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015
Spørsmål om ledelse?
Har du spørsmål om ledelse av skoler og barnehager? Trenger du råd
og veiledning som leder? Ønsker du å drøfte lederfaglige spørsmål
med organisasjonen?
Ta kontakt med Lederrådgivningstjenesten enten ved å ringe Utdan-
ningsforbundet på tlf.: 24 14 21 18. Telefontjenesten har åpningstider:
tirsdag – torsdag kl. 09.00–15.00. Du kan også sende inn spørsmål på
adressen utdanningsforbundet.no/lederhjelpen.
– Regjeringa bør innsjå
at ho er på villspor
Etter forslag frå regjeringa har Stortinget bestemt at dei nye kompetansekrava
for lærarar skal få tilbakeverkande kraft. Dette har vekt sterke reaksjonar. Debatten har blussa opp igjen på Stortinget, og no angrar fleire av partia som stemde
for vedtaket.
SKULE For å forstå denne saka, er det
viktig å vere klår over at lærarane
ikkje er motstandarar av tydelege
kompetansekrav. Tvert om. Vi stiller
høge krav til oss sjølve og forventar
at styresmaktene skal gjere det same.
Utdanningsforbundet stør òg at lærarar skal ha fagleg fordjuping i dei faga
dei underviser.
se i fag dei har brukt eit yrkesliv på å
bli gode lærar i? Risikoen er òg stor
for auka bruk av ukvalifiserte vikarar,
fordi dei ikkje er omfatta av dei same
kompetansekrava.
Dette innlegget frå Ragnhild Lied stod
på trykk i Dagbladet i november.
Det er med andre ord brei semje om
målsettinga om tydelege faglege kompetansekrav. Spørsmålet er korleis
nye krav best kan realiserast.
Etter- og vidareutdanning er utan tvil
ein viktig del av løysinga. Regjeringa
har prioritert dette høgt. Lærarane
har følgt dette opp i så stor grad at det
overgår både kapasiteten i høgare utdanning og den økonomiske ramma.
Dermed har mange lærarar fått avslag
på søknaden sin, og mange står i kø.
Det er i denne situasjonen statsråden
set seg til skrivebordet og med eit
pennestrok endrar kompetansekrava
slik at 40.000 norske lærarar ikkje
lenger er formelt kvalifiserte til å undervise i norsk, engelsk, matematikk
og samisk.
Ein treng ikkje god fantasi for å
skjønne korleis denne endringa blir
oppfatta av dei som no ikkje lenger er
formelt kvalifiserte for å gjere jobben
Ragnhild Lied er ikkje fornøyd med kunnskapsministerens jobb i forbindelse med de nye
kompetansekravene. Foto: Tom Egil Jensen.
«Mykje av frustrasjonen
er knytt til at lærarane er
åført ei plikt til å etterutdanne
seg men har ikkje fått ein
tilsvarande rett.»
sin. Dei aller fleste har lang erfaring
og er profesjonelle yrkesutøvarar.
Mykje av frustrasjonen er knytt til at
lærarane er påført ei plikt til å etterutdanne seg men har ikkje fått ein
tilsvarande rett.
Statsråden si forsikring om at alle
som er lærarar i dag, vil behalde
jobben med same stillingsvern, er lite
truverdig. For kva med dei som av ulike grunnar skal bytte arbeidsstad og
møter krav om fagleg fordjuping for
å bli vurdert som søkjar? Og kva med
lærarar som ikkje lenger får undervi-
Det er reell fare for at vi mistar
erfarne og profesjonelle lærarar som
melder overgang til andre yrke eller
går av med AFP. Då er vi på ville vegar.
Svaret på nye kompetansebehov i
skulen kan ikkje vere å støyte ut lærarkompetansen som er i skulen i dag.
I staden må vi vidareutvikle denne
kompetansen. Dette må gjerast i samarbeid med lærarane, etter realistiske
planar og med eit heilskapleg blikk
for kompetansebehovet i skulen. Det
finst andre fag, til dømes i dei praktiske og estetiske faga, der behovet
for lærarar med fagleg fordjuping er
mykje større enn i norsk, engelsk og
matematikk.
No gjeld det å skape ro i skulen slik
at vi saman kan fortsette det viktige
arbeidet med kompetanseutvikling.
Då kan ikkje regjeringa lukke øyre og
auge for uromeldingane frå sektoren.
Det er semje om nye kompetansekrav.
Men avgjerda om tilbakeverkande
kraft er formulert slik at den skapar
stor usikkerheit mellom lærarane og
ulik tolking mellom kommunane. Når
dei som kjenner terrenget best – lærarar, skuleleiarar, skulefagleg ansvarlege og lokalpolitikarar – uttrykker
uro, bør regjeringa innsjå at ho er på
villspor.
NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT
15
Hva skjer med
pensjonen din?
Endringer i offentlig tjenestepensjon er på gang,
men vi vet ikke hvilke. Utdanningsforbundet jobber
for at det ortsatt skal være trygge og forutsigbare
tjenestepensjonsordninger som varer livet ut.
Offentlig tjenestepensjon kan bli ett av flere temaer i hovedoppgjøret til våren.
PENSJON Er du en av dem som faller
av etter to setninger når det er snakk
om pensjon? Heng med litt til. Dette
er viktig. Offentlig tjenestepensjon
KAN bli et av flere temaer i hovedoppgjøret til våren.
Hvorfor? Jo, fordi regjeringen har
varslet at den ønsker omfattende
16
FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015
endringer av offentlig tjenestepensjon, blant annet for å tilpasse
pensjonsordningen til allerede vedtatt
endringer i folketrygden, og for å redusere forskjellene mellom pensjonsordningene i offentlig og privat sektor.
Vi må derfor være forberedt på at det
vil komme forslag til endringer som vi
må forhandle om til våren.
MEN; endringer trenger ikke
være negativt. For de unge i dag kan
endringer være nødvendig for å sikre
dem pensjonsordninger som vil gi
dem relativt like mye å rutte med i
alderdommen som våre medlemmer
med dagens ordninger har.
KONTINGENTSATSER 2016
Kontingentsatsen endres for medlemmer på
arbeidsgivertrekk som betaler makskontingent. Denne øker fra 668 kroner per måned
til 686.
Minstekontingenten økes fra 85 kroner per
måned til 94 per mnd.
For medlemmer ansatt ved norske skoler i
utlandet reduseres kontingenten fra 170 per
måned til 94 kroner, da Utdanningsforbundet
ikke har mulighet til å yte bistand til disse
medlemmene.
Kontingenten for pensjonistmedlemmer
indeksreguleres som tidligere i takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp og øker fra
kr 42,- til kr 43,- per måned.
Kontingentsatser fra og med 2016:
KONTINGENT
PER MÅNED
MEDLEMSKAPSTYPE
1,35 % av
brutto lønn
Medlemmer med fagforeningsrettigheter
Medlemmer ansatt ved norske skoler i utlandet
kr 94,-
Medlemmer i lønnet arbeid uten fagforeningsrettigheter
kr 94,-
Medlemmer med 100 % avklaringspenger fra NAV
kr 94,-
Medlemmer i ulønnet permisjon
kr 94,-
Medlemmer i svangerskapsperm. lønnet direkte av NAV
kr 94,-
Medlemmer uten arbeid
kr 94,-
Medlemmer med 100 prosent AFP/alders-/uførepensjon
kr 43,-
Første barnehage-/skoleår etter endt grunnutdanning
Gratis
Studentmedlemmer uten bistilling
Gratis
uavhengig av folketrygden og den skal
kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og
kombineres med arbeidsinntekt uten
at du får mindre i pensjon.
Utvalget skulle komme med sin rapport 20. november, men departementet har meldt at denne blir forsinket.
Unio og de andre hovedorganisasjonene er, og har vært, i kontinuerlig dialog med departementet om
arbeidet med rapporten. Det er ventet
at den vil bli klar like før jul. Først når
rapporten er offentliggjort, har vi noe
håndfast å vurdere.
Noen endringer må komme i løpet
av få år fordi det ikke foreligger et
ferdig pensjonssystem for de som er
født etter 1953.
Foto: Flickr/SpareBank 1
Venter på anbefalinger
Tidligere i år nedsatte arbeidsminister Robert Eriksson et utvalg som skal
komme anbefalinger til hvordan en
ny, offentlig tjenestepensjon kan se ut.
Utvalget fikk som utgangspunkt at
alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening, tjenestepensjonen skal beregnes
Vi jobber for deg
Utdanningsforbundet mener at
det skal være kollektive, trygge og
forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut − fortrinnsvis
ytelsesbaserte ordninger som samlet
sett gir et like godt ytelsesnivå for
våre medlemsgrupper som dagens
ordninger.
Dette skal vi jobbe for i forhandlinger og i vårt påvirkningsarbeid opp
mot politikere og andre aktører.
Å jobbe for kollektive, trygge og
forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut er et av innsatsområdene i landsmøteperioden
2016–2019.
Derfor; følg med utover vinteren og
våren for mer informasjon om arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon!
Klarte du å henge med helt hit? Sitter
du igjen med flere spørsmål enn svar?
» I staten og for undervisningspersonalet er pensjonsordningen fastsatt
gjennom lov om statens pensjonskasse.
» I kommunal sektor og i de tariffavtalene Utdanningsforbundet har på
privat område, er pensjonsordningen
tariffestet. Det betyr at ordningen er
fremforhandlet i et tariffoppgjør og
at arbeidsgiver ikke kan endre pensjonsordningen uten at partene er
blitt enige om dette.
Les mer bakgrunnsstoff her:
http://lm2015.udf.no/Documents/
LM-saker_2015/LM-sak_6.3.15_Bakgrunnsdokument_pensjon.pdf
NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT
17
Kartlegging av undervisningstimetall i videregående opplæring
skolen) kunne delta i en spørreundersøkelse med formål å kartlegge om elevene får oppfylt sitt
lovfesta krav til minstetimetall i
fagene. Denne henvendelsen gikk
også i kopi til de arbeidsplasstillitsvalgte, såfremt Utdanningsforbundet har arbeidsplasstillitsvalgt
på den aktuelle skolen. I forbindelse med dette er det viktig at
fylkeslagene er oppmerksomme
på og følger opp disse punktene:
1. De arbeidsplasstillitsvalgte bør
vite hva denne undersøkelsen
går ut på og hvorfor det er viktig
at så mange skoler som mulig
sier ja til å delta.
2. Arbeidsplasstillitsvalgte bør ha
dialog med rektor i spørsmålet
om skolen skal delta eller ikke.
3. Fylkeslaget bør kunne skaffe
oversikt over skoler i fylket som
har valgt å si nei til å delta i undersøkelsen.
Foto: Stig Weston
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet er forskningsinstituttet
NIFU i gang med en kartlegging av
undervisningsomfanget i videregående skole. Nylig gikk det ut en
henvendelse til 200 skoler over
hele landet, der rektor ble forespurt om skolen (dvs. lærerne på
Her er det nye
SENTRALSTYRET
Bak fra venstre:
Tore Fjørtoft
Siri Skjæveland Lode
Thom Jambak
Gro Hartveit
Bjørn Christian Nilsen
Terje Vilno
18
FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015
Midten fra venstre:
Tormod Korpås
Ingvild Aga
Turid Buan Øfsti
Ann Mari Milo Lorentzen
Kolbjørg Ødegaard
Frank Bergli
Foran fra venstre:
Terje Skyvulstad
Steffen Handal
Hege Valås
Stine Christensen Holtet
Torbjørn Røe Isaksen la nylig frem forslag til endringer i barnehageloven. Foto: Flickr/Morten Brakestad/Stortinget.no
Foreslår endringer
i barnehageloven
Noen av regjeringens forslag er blitt bedre etter høringen,
men det er fortsatt uenighet.
BARNEHAGE 27. november la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
frem forslag til endringer i barnehageloven. Endringene er blant annet
knyttet til tilsyn i barnehagen, dokumentasjon og vurdering.
Fjernet omstridt formulering
Stor spenning har vært knyttet til disse
forslagene, etter at høringsnotatet i
saken skapte sterke reaksjoner i fjor
høst. Det skyldes spesielt forslaget
som gjaldt hvilken rett barnehageeierne skal ha til å bestemme over arbeidet
med dokumentasjon og vurdering.
Utdanningsforbundet har advart
mot å flytte retten til å velge pedagogiske verktøy og vurderingsmetodikk
fra profesjonen og over til eierne.
– Den aller mest omstridte formuleringen er fjernet, og det er positivt,
sier påtroppende leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.
Utvider ikke eiers styringsrett
Ifølge Kunnskapsdepartementet skal
dagens rettstilstand i praksis ligge
fast.
– Vi er fornøyd med at Regjeringen
har lyttet til profesjonen og barnehagesektoren, og ikke utvider eiers styringsrett, sier Handal. Han legger til:
– Vår juridiske vurdering er at
barnehagelærerprofesjonen har
det pedagogiske ansvaret, det vil si
retten og plikten til å avgjøre hvordan
oppdraget bør løses til beste for hvert
enkelt barn.
Barnas beste
Utdanningsforbundet mener at styrernes og barnehagelærernes ansvar
for vurderingsarbeidet burde kommet
bedre frem i proposisjonsteksten fra
Kunnskapsdepartementet. Rammeplanen for barnehagen er tydeligere
på dette området.
– Barnehagelærerne har den faglige
kompetansen. De kjenner barna og
barnegruppen godt, og jobber tett på
dem i det daglige.
– Å legge en slik rett til eier ville
etter vår vurdering åpne for at eierne
pålegger barnehagene å drive med
dokumentasjon og vurdering som
ikke nødvendigvis er til barnas beste,
sier Handal.
Unødvendig dokumentasjon
Handal reagerer på at proposisjonen
omtaler dokumentasjon som en plikt,
og at departementet legger opp til detaljert dokumentasjon av barns trivsel
og utvikling.
– Loven må åpne for en rett til å
samle dokumentasjon, men ikke fremstille det som en plikt å dokumentere egenskaper eller ferdigheter til
enkeltbarn. Dette var et viktig poeng
i vårt høringssvar, og dette vil vi søke
støtte for i Stortinget, sier han.
Proposisjonen fra Regjeringen
skal nå behandles av Stortinget.
Regjeringen jobber også med en ny
stortingsmelding om barnehagen, og
en revidering av rammeplanen for
barnehagen.
NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT
19
Forsikringspapirene for 2016 er klare
Reisekortet finner du i appen
I løpet av de to første ukene i desember vil du motta dine
forsikringspapirer. Har du valgt å motta de elektronisk, finner du dem på Min side. Det gjelder også for dere som har
valgt å få dem tilsendt i posten. Viktig: Om du ønsker å gjøre
endringer for dine forsikringer for 2016, må dette gjøres innen
31.12.2015. Gjør endringene på Min side, eller kontakt oss på
mail [email protected]
I år sender vi ikke ut reisekort til dere som har reiseforsikring, men du vil
alltid finne det i medlemsappen «UDF Medlem» som kan lastes ned gratis fra App Store eller Google Play. Trenger du skriftlig reiseforsikringsbevis i forbindelse med visumsøknad, finner du det på Min side. I appen
vil du også kunne gjøre adresseendring og se dine medlemsfordeler,
samt finne viktige telefonnumre om uhellet skulle oppstå på reise. Les
om alle fordelene med appen og last ned: udf.no/lastned
B A R N E H AGE DAGE N
2016
Les høyt for oss!
Denne gangen handler det om barnehagenes arbeid med å sikre barn en god språkutvikling med særlig vekt på å lese høyt for og med barna. Bli med og vinn et forfatterbesøk!
BARNEHAGE Barnehagedagen 2016
markeres 1. mars. Formålet med
dagen er å synliggjøre hva barna får
oppleve, erfare og lære i barnehagen.
Fortsatt er det mange, både politikere
og andre, som ikke har god nok kjennskap til innholdet i det pedagogiske
arbeidet i barnehagene. Det håper vi
Barnehagedagen kan bidra til å gjøre
noe med.
Språkutvikling i barnehagen
Å støtte barns språkutvikling er
derfor en av barnehagens kjerneoppgaver. Det er mange forventninger til
barnehagens arbeid på dette området.
Regjeringen har varslet at barnehagens arbeid med språk vil få stor plass
i ny stortingsmelding som ventes
våren 2016. Bruk gjerne Barnehagedagen 2016 til å synliggjøre hvordan
barnehagen bidrar til en god språkutvikling for barn, og hvordan det å
lese høyt for barn er et ledd i dette
arbeidet.
Utdanningsforbundet, Fagforbundet
og Foreldreutvalget for barnehager
håper så mange som mulig benytter
anledningen den 1. mars 2016 til å
løfte frem og synliggjøre denne delen
av barnehagens innhold.
20
FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015
Materiell til barnehagene
Barnehagedagen samarbeider i år
med Lesesenteret. Senteret har god
kompetanse om barns leseutvikling,
og lager ressurser som blant annet
barnehagene kan jobbe med.
Som tidligere år vil bakgrunnsmateriale og tips bli lagt ut på www.udf.no
etterhvert som det er klart, og det blir
mulig å bestille gratis materiell/plakater fra midten av januar 2016.
Pedagogisk opplegg: Forslag og ideer
til leseaktiviteter og hvordan lage en
bok sammen med barna.
Plakat: Det vil bli laget en infoplakat
med bilde, slagord og plass til egen
tekst (A3).
Maler til leserinnlegg i aviser og tips
til kontakt med media blir lagt ut på
nettsidene.
Vinn en forfatter til barnehagen!
Vi trekker ut en heldig barnehage av
alle som bestiller materiell til barnehagedagen som vinner et besøk av en
forfatter til sin egen barnehage. Hvem
det blir, publiseres på våre nettsider i
løpet av januar.
FORSLAG TIL
ARRANGEMENT PÅ
BARNEHAGEDAGEN
1. MARS:
» Inviter kommunepolitikere, eiere av
barnehagen og foreldre til utstilling
eller en leseopplevelse i barnehagen.
» En idé er at noen inviteres til å lese
høyt for barna. For eksempel ordføreren eller en forfatter. For å gjøre det
ekstra morsomt kan den som leser stå
på en høyde. For eksempel på en stige
eller et tak. (Lese høyt for barna!)
» Overrekke en bok som dere har laget
sammen med barna for eksempel til
ordfører i kommunene, barnehage-/
oppvekstadministrasjonen og/eller til
foreldrene.
» Ta med en gruppe barn og dra på besøk til rådhuset, hvor barna får treffe
politikere eller gå på besøk til barnehageeier.
» Presenter sammen med barna en bok
eller bilder/film fra barnehagens arbeid
med språk og lesing. Fortell hva barnehagen arbeider med og hvorfor:
– Hva får barna ut av bok- og
leseaktivitetene?
– Hvorfor gjør barnehagen det
på akkurat denne måten?
» Dokumenter og vis frem det
pedagogiske arbeidet og kunnskapen.
Budsjettavtalen: Reverserer kutt og utvider kjernetid
I budsjettavtalen som nå foreligger mellom regjeringspartiene og støttepartiene KrF og
Venstre er tidligere foreslåtte kutt for folkehøgskolene og kutt for FN-sambandet reversert.
Samtidig skal ordningen med gratis kjernetid i barnehagen for familier med lav inntekt også
omfatte 3-åringer. Det settes av midler til 100 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten. Ordningen med gratis deltidsplass i SFO utvides til flere kommuner og studiestøtten økes til 11
måneder fra 2017 til 2020.
– En viktig dag
for norske barn!
Et langt skritt nærmere 50 prosent barnehagelærere og en slutt
på varige dispensasjoner. Det måtte vi feire!
BARNEHAGE Utdanningsforbundet
stilte med kake hos SV på Stortinget
den 24. november, etter at SV fikk
dratt Stortinget i retning av et kompetanseløft i barnehagen.
Bemanningsnorm + pedagognorm?
SV hadde foreslått at minst 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal ha
utdanning som barnehagelærere. Det
ble ikke oppslutning om et slikt krav,
men et flertall i Stortinget samlet seg
om følgende forslag fra Ap og KrF:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om
krav om 50 prosent barnehagelærere
bør være en del av planen».
Regjeringen må dermed gjøre en
konkret vurdering av behovet for en
sterkere pedagognorm.
Nei til varige dispensasjoner
SV hadde også et forslag om å fjerne
muligheten til å gi varige dispensasjoner fra kravet om barnehagelærerutdanning i ped.leder-stillinger. Dette
forslaget ble det flertall for.
Som Sp-politiker Anne Tingelstad
Wøien sa på talerstolen er dispensasjoner en nødløsning som er blitt til
en regel. Også Frp-representant Laila
Marie Reiertsen pekte på at dispensasjonene kan ha blitt en sovepute i en
del kommuner. Nå har Stortinget satt
en stopper for praksisen.
Forventninger til regjeringen
Utdanningsforbundets påtroppende
leder Steffen Handal er godt fornøyd:
Påtroppende leder Steffen Handal kom med kake til SV-politikerne Audun Lysbakken og Torgeir
Knag Fylkesnes. Foto: Eli Kristine Korsmo.
– Dette er en viktig dag for norske
Ingen endringer siden 1975
barn! Vi er ikke helt i mål, men vi
SV-representant Torgeir Knag Fylkehar kommet et godt stykke på vei.
snes var den ivrigste på talerstolen i
Dette vedtaket viser at politikerne
Stortinget under behandlingen av SVs
tar de små barna på alvor, og
forslag. Han argumenterte for
«Dette
anerkjenner behovet for
at barnehagebarna fortjener
kunnskap og kompetanse i vedtaket viser at både 50 prosent barnehabarnehagen.
gelærere og andre ansatte
politikerne tar
Utdanningsforbundet
med barnefaglig utdande små barna på ning i tillegg.
setter nå sin lit til at Regjeringen følger opp på en
Samtidig viste han til at
alvor.»
skikkelig måte.
kravene til kompetanse i
Steffen Handal
– Også Høyre og Frp er
barnehage har vært uendret
opptatt av kompetanse, og kunnde siste 40 årene: «Det er absurd
skapsministeren sa seg enig i at det
at vi på skoleområdet setter strengere
hastet med å styrke kompetansen i
og strengere krav, mens vi i barnehabarnehagen, så vi er optimistiske, sier gen har de samme kravene som vi har
Handal.
hatt siden 1975!».
NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT
21
Verving er viktig. Her feirer Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad medlem nummer
160.000, Mathias Olsen.
Foto: Arun Ghosh
I dette verveheftet er det gode tips å hente.
God vervepraksis
Hvordan forholder du deg til at det spres feil informasjon
om medlemskap i Utdanningsforbundet?
VERVING Det har over lengre tid kommet signaler fra hele landet, spesielt
fra barnehagesektoren, om andre
fagforeninger som ikke utøver god
vervepraksis. Det vil si at de sprer feil
informasjon om Utdanningsforbundet, og prøver å kapre medlemmer fra
oss. Mange tillitsvalgte blir usikker på
hvordan de skal forholde seg til dette.
Vær saklig!
Det er viktig å møte feilaktige påstander på en saklig måte, og informere
om hva som er riktig. Det kan svekke
andre organisasjoners verveaktivitet
dersom de kommer med feil informasjon om oss.
Vanlige temaer for feilinformasjon
er kontingent og forsikring. Da kan
det være smart at du forteller dem at
✒ sammenlignet med andre fag
foreninger er Utdanningsforbundet
ikke spesielt kostbart. Noen betaler
mer, andre mindre. Det er viktig å
møte kontingentargumenter med
en beskrivelse av hva man får igjen
for medlemskapet. Ingen av våre
konkurrerende fagforbund har det
samme tilbudet som oss. Spesielt
gjelder det måten du blir ivaretatt
22
FORBUNDSNYTT || NR 7 - 2015
på, både som arbeidstaker og som
profesjonsutøver.
✒ studenter har gratis medlemskap
i Utdanningsforbundet. Dersom de
har en bistilling i studietiden på 20
prosent eller mer, må de betale kontingent av inntekten fra bistillingen
dersom de ønsker å bli ivaretatt av
Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold.
✒ et medlemskap i Utdanningsforbundet er gratis første år etter
ferdig grunnutdanning. Vår grunnforsikring koster 74 kroner måneden. Det er mulig å reservere seg
mot forsikringen ved å sende e-post
til [email protected].
✒ alle våre forsikringer har konkurransedyktige vilkår i forhold til
de tilbud andre fagorganisasjoner
tilbyr.
Bruk vervemateriellet!
I vår vervepraksis bør vi unngå å omtale andre fagforbund. Du bør heller
vektlegge hva Utdanningsforbundet
er gode på, og tilbyr sine medlemmer,
enn å sammenligne oss med andre.
Det kan være lurt å ha vervebrosjyren og vervearkene lett tilgjengelig
når du forsøker å få noen til å bli medlem i Utdanningsforbundet. Vervebrosjyren fokuserer på at vi skiller oss fra
andre fagforeninger ved å være det
desidert største fagforbundet innen
utdanningssektoren. Vervearkene
fokuserer på hvordan vi jobber og hva
vi tilbyr av faglige nettverk og gode
fagtilbud for ansatte i alle deler av
sektoren.
Vi skal ikke ta del i medlemskapring
fra andre organisasjoner, men vi skal
være offensive i vår vervearbeid. Vervetipsheftet til ATV presiserer at tillitsvalgte tidlig skal møte nye kolleger,
slik at de føler at Utdanningsforbundet er et naturlig sted for dem å være
medlem. Du bør også gjøre relevant
informasjon fra Utdanningsforbundet lett tilgjengelig for potensielle
medlemmer. Dette kan være gjennom
brosjyrer og plakater, eller kanskje
du vil invitere dem på et klubbmøte?
Ønsker noen å bytte forening, og bli
medlem i Utdanningsforbundet, skal
du selvsagt være behjelpelig med det.
Den individuelle organisasjonsfriheten ligger til grunn og skal respekteres av både oss og andre.
Bente Åshild Halvorsen Jentoft (t.v.) og Kristin Follesø Egeland sammen med Kopinors adm. direktør Yngve Slettholm og
juryens leder, Ann Britt K. Berlin. Foto: Trond Smith-Meyer
ÅRETS FABELAKTIGE
FORMIDLERE
Prisen for fabelaktig formidling gis til norsklærere
som inspirerer, motiverer, utviser kreativitet og
har vært med å utvikle norskfaget.
Prisen er finansiert av Kopinors formidlingsfond
og er på 150.000 kroner. Den ble utdelt på et seminar i Lærernes hus 25. november. Der ble Kristin
Follesø Egeland og Bente Åshild Halvorsen Jentoft,
fra Sandeåsen skole i Tønsberg, tildelt Kopinors
pris for fabelaktig formidling 2015. Juryen har bestått av Ann Britt K. Berlin, Utdanningsforbundet,
Kari-Anne Sæther, Universitetet i Tromsø, Jørgen
Moltubak, norsklærer og Hege Lunde fra Kopinor.
I sin uttalelse ønsket juryen særlig å holde frem
«den faglige og personlige innsatsen som er gjort
over tid, systematisk innsats og inspirerende tiltak
som gjør lærere til fabelaktige formidlere.»
De to lærerne har gjennom målrettet samarbeid
over flere år systematisert leseopplæringen og
utformet metodiske opplegg for 1. til 7. trinn. Prisvinnerne sa i sin takketale at det oppleves som en
stor ære å motta prisen og at noe av det viktigste
med den er at de er blitt sett og verdsatt for det
pedagogiske arbeidet de gjør.
– Kan du lese, kan du lære alt. Og alle lærere
– uansett fag – er leselærere, understreket de to
prisvinnerne i sin takketale.
Nobelinstituttets lærerkurs 14.-16. mars 2016
Flyktningkrisen i politisk og humanitær kontekst
Det Norske Nobelinstituttet har gjennom en årrekke kunnet tilby
lærere et spennende fordypningskurs i aktuelle internasjonale
spørsmål. Foredragsholderne er fremtredende eksperter på sine
respektive fagområder. Det er satt av tid til diskusjon etter hvert
foredrag, og vi ønsker aktive og engasjerte deltakere!
Kurset er beregnet på ca. 20 deltakere. Den primære målgruppen
er lærere i grunnskolen (8.-10. trinn) og i videregående skole
som underviser i samfunnsfagene, men lærere med interesse for
kursets innhold oppfordres også til å søke.
Utdanningsforbundet tar ut 16 deltakere. Nobelinstituttet dekker
reiseutgifter til Oslo etter billigste reisemåte. Kurset er ikke åpent
for deltakere som har deltatt på disse kursene i løpet av de siste
fem årene.
Vi forutsetter at de som deltar rapporterer til sine kolleger etter
kurset. De som søker må være sikre på at de vil få permisjon.
Informasjon om programmet, temaer, foredragsholdere og
søknadsskjema finner du her www.udf.no/nobel.
Søknadsfrist 15. februar 2016.
NR 7 - 2015 || FORBUNDSNYTT
23
Returadresse
Forbundsnytt
Utdanningsforbundet
Postboks 9191 Grønland
No-0134 Oslo
UTDANNINGSFORBUNDETS KURS
VINTER 2016
VERDIPEDAGOGIKK I
BARNEHAGEN
Tid: 25. januar
Sted: Lærernes hus, Oslo
Forelesere: Eva Johansson, Berit
Zachrisen, Berit Tofteland, Kristin
Fugelsnes, Monika Röthle
SKRIVEKURS FOR
SPESIALISTUTDANNING I
PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK
RÅDGIVNING
Tid: 7.–8. mars
Sted: Lærernes hus, Oslo
Kursholdere: Arne Solli
FORSKERFRØ 2016
Tid: 1–2. februar
Sted: Lærernes hus, Oslo
Forelesere: Petter Bøckman,
Merete Økland Sortland, Nina
Odegard, Magnus Svendsen
Nerheim, Gunnar Christian Nyhus,
Asbjørn Magnar Hov, Kari Synnes,
Klaus Høiland m.fl.
Arrangør: Utdanningsforbundet
og Naturfagsenteret
KURS I ONENOTE FOR
LÆRERE
Tid: 10. mars
Sted: Lærernes hus, Oslo
Kursholdere: Wilhelm Egeland og
Erik Svendsen
KURS I FREMMEDSPRÅK
FOR VGS
Tid: 14. mars
Sted: Lærernes hus, Oslo
Kursholder: Liv Soulère
«RUSSISK MATEMATIKK»
Tid: 3. mars
Sted: Lærernes hus, Oslo
Kursholdere: Kjersti Melhus og
Gerd Inger Moe
LES FORBUNDSNYTT
PÅ MOBIL ELLER NETTBRETT.
LAST NED VÅR APP!
INKLUDERING OG
TILPASSET OPPLÆRING
Tid: 16. mars
Sted: Lærernes hus, Oslo
Kursholder: Terje Overland og
Halvor Bjørnsrud
KLASSELEDELSE I DEN
DIGITALE SKOLEN
Tid: 7. april (Trondheim),
Stavanger (14. april) og 22. april
(Tromsø)
Kursholder: Rune Johan Krumsvik
KURS FOR
FREMMEDSPRÅKLÆRERE
PÅ UNGDOMSTRINNET
Tid: 4. april
Sted: Lærernes hus, Oslo
Kursholder: Liv Soulère
DIGITAL MOBBING OG
NETTVETT
Tid: 5. april
Sted: Lærernes hus
Kursholder: Janne Aasabø
Johansen
MER
INFO OM KURS
OG KONFERANSER
FINNER DU PÅ
UDF.NO/
KURS
MELD DEG
PÅ NÅ
UTDANNINGSFORBUNDET
PÅ TWITTER: @UTDANNINGSF
PÅ FACEBOOK: FACEBOOK.COM/UTDANNINGSFORBUNDET