Forbundsnytt 6/2015 - Utdanningsforbundet
Fraværsbekjemperen Ja til profesjonsetisk råd SIDE 5 SIDE 11 Asker kommune ansatte psykologen Anneli Otnes for å få ned skolefraværet. Etter en grundig diskusjon vedtok landsmøtet med knapp margin Lærerprofesjonens etiske råd. Ber politikerne snu Landsmøtet ga klar beskjed: Kompetansekravene for lærere må ikke gis tilbakevirkende kraft. SIDE 14 Forbundsnytt N R 6 // N O V E M B E R 2 0 1 5 FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET – Stolt og takknemlig over å få representere Norges viktigste yrkesgruppe! Steffen Handal skal lede Utdanningsforbundet de fire neste årene. SIDE 4 Årets fredsprisviser viktigheita av fagforeiningar og sosial dialog Utdanningsforbundet meiner at årets fredspris tydeleg erkjenner at fagforeiningar og sosial dialog må vere til stades for at ein skal kunne utvikle og forankre demokratiske og stabile samfunn. «Den tunisiske dialogkvartetten» fekk prisen for sitt bidrag til demokratiprosessen som nå går føre seg i Tunisia. Dialogkvartetten er sett saman av fire organisasjonar frå det tunisiske sivile samfunn, inkludert fagbevegelsen UGTT. Dei andre er ein arbeidsgjevarforeining, ein menneskerettsorganisasjon og den nasjonale advokatforeininga. Dei fekk ikkje prisen som fire enkeltorganisasjonar, men for det samarbeid og den dialogen som nå muleggjer positiv utvikling og dermed større håp for varig fred i Tunisia. For Utdanningsforbundet er det spesielt viktig å framheve og understreke betydninga av at fagrørsla er med, sidan fagforeiningar innehar ein institusjonalisert rett (ILOs konvensjonar) i eit samfunns sosiale dialog. Dialog og kollektive forhandlingar fører til betre løysingar på samfunnsutfordringar og er dermed essensielle element for både å utvikle og å vidareføre gode og demokratiske samfunn. Det er ikkje berre vi som meiner dette; mellom anna OECD og IMF (Det internasjonale pengefondet) viser at der ein finn kollektive forhandlingar blir ulikskap redusert, og at redusert ulikskap fremjar økonomisk vekst. Fagforeiningars verdi for utvikling er vidare understreka i Stortinget si behandling av Meld. St.25: «Det er viktig at Norge i sitt utviklingssamarbeid støtter oppbygging av arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner». Utdanningsforbundet arbeider både nasjonalt og internasjonalt for at sosial dialog og medråderett er og må halda fram å vere grunnsteinar i våre samfunn. I tillegg til å vere ein internasjonal rettigheit er medråderett og ein vinn-vinn situasjon. Som George Bernard Shaw sa: «Viss du har eit eple og eg har eit eple og vi bytter, har vi begge framleis eit eple. Men viss du har ein idé og eg har ein idé og vi bytter, vil vi begge ha to idear.» 3 Mitt ATV-tips Dette er det nye sentralstyret 4 Utdanningsforbundets nye leder 5 På tomannshånd: Fraværsbekjemperen 8 Ønsker du internasjonale utfordringer? Isaksen snur ikke 9 Blir lederne sett og hørt? 10 Feil å øve til kartleggingsprøver 11 Ja til profesjonsetisk råd 12 Skråblikk på landsmøtet 14 Landsmøtet tydelig om kompetansekrav 15 Ber politikerne snu Stevner KS 17 Skuffet over arnehagefinansiering b 18 Barnehagelærerne trenger mer tid 19 Må ta grep for flyktningebarna 20 Støtter Ludvigsens hovedlinjer 21 Statsbudsjettet 22 Lied kan erstatte Folkestad Espira-ansatte får hovedtillisvalgt RAGNHILD LIED leiar Forbundsnytt er utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjonsavdelingen, www.udf.no Kontakt oss [email protected] || Redaksjonen avsluttet 06.11.2015 || Ansvarlig redaktør Utdanningsforbundet || Redaktør Marius G. Vik || Bidragsytere til dette nummeret Eli Kristine Krosmo, Stian Skaar, Arun Ghosh, Heidi Thaulow Harto, Anne Karin Sæther, Stig Kåre Brusegard, Rikke Bjurstrøm, Morten Solheim, Ole Otterstad og Marius G. Vik || Forsidefoto Tom Egil Jensen. 2 INNHOLD FORBUNDSNYTT || NR 6 - 2015 23 FNs mål for utdanning 24 Kurs og konferanser Foto: Flickr/Arbeiderpartiet/Bernt Sønvisen n ovemb e r 2015 N AV N Anders Folkestad (66) HVEM ER JEG Forhenværende lektor og avtroppende Unio-leder Terje Skyvulstad og Hege Valås ble enstemmig valgt inn som nestledere på Utdanningsforbundets landsmøte i Lillestrøm. Foto: Tom Egil Jensen Dette er det nye sentralstyret Leder 1. nestleder 2. nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Steffen Handal Terje Skyvulstad Hege Valås Kolbjørg Ødegaard Siri Skjæveland Lode Tore Fjørtoft Turid Buan Øfsti Ingvild Aga Ann Mari Milo Lorentzen Thom Jambak Tormod Korpås Gro Hartveit Bjørn Christian Nilsen G VGO BHG G G G (L) G (L) BHG BHG VGO VGO (L) FAS UH Oslo Østfold Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland Hedmark Sør-Trøndelag Akershus Troms Buskerud Østfold Hordaland Nordland 1. Møtende vara 2. Møtende vara 3. Møtende vara Stine Christensen Holtet Terje Vilno Frank Bergli G VGO BHG Oslo Oslo Møre og Romsdal 1. Ikke-møtende vara 2. Ikke-møtende vara 3. Ikke-møtende vara 4. Ikke-møtende vara 4. Ikke-møtende vara Gunn Lisbeth Nordstrøm Arnt-Holger Jensen Hanne Fehn Dahle Hilde Lein Asle Jahren VGO (L) BHG UH FAS G Nord-Trøndelag Finnmark Oslo Nord-Trøndelag Akershus M I T T B E S T E AT V - T I P S Det er tre punkt eller kjøreregler jeg vil trekke frem: 1. Grunnregelen er at du kan leksa di – du må ha kunnskap om lov og regelverk, og om det som regulerer den tematikken som skal behandles, enten det gjelder arbeidstidsplaner, tilsettinger eller andre forhold. Det å kunne, ha kunnskap, er helt grunnleggende! 2. Avhengig av tema, og hvis det er motpartsforhold: hva er handlingsrommet – både for deg selv og motparten, hva er det mulig eller realistisk å oppnå? Husk at de fleste løsninger finnes ved forhandlingsbordet, ikke andre plasser. 3. Pass på at du sørger for å ha forankring i klubben/blant medlemmene, spesielt i avgjørende saker. Husk at styrer og rektorer har fått større fullmakter enn før. Da må den tillitsvalgte få det samme. Det får du gjennom forankring i klubben, og det skjer gjennom punkt én og to. Pass også på at det er tid til diskusjon, særlig der det er ulike syn blant medlemmene. Husk at du alltid opptrår på vegne av medlemmene! NR 6 - 2015 || FORBUNDSNYTT 3 Steffen Handal er UDFs nye leder Steffen Handal ble valgt til å lede Utdanningsforbundet de neste fire årene på landsmøtet. Steffen Handal fikk stående applaus da han ble valgt til ny leder på landsmøtet i begynnelsen av november. Foto: Tom Egil Jensen LANDSMØTET Steffen Handal (46) har vært 2. nestleder i forbundet siden januar 2013. Han har tidligere vært lærer i Svolvær og på Skøyen skole i Oslo. Den påtroppende lederen fikk stående applaus på Utdanningsforbundets landsmøte i Lillestrøm, og ble enstemmig valgt til ny leder fra nyttår. Han gleder seg til oppgaven. – Tusen, tusen takk! Dette er veldig stort. Jeg er stolt og takknemlig over å få representere Norges viktigste yrkesgruppe, sier Handal. Utdanner fremtiden – Utdanning er viktigere enn noen gang. Ikke bare for samfunnet, men for den enkelte. – Det er våre medlemmer som utdanner Norge. Hver eneste dag står de i direkte møter med barn og unge som skal forberedes på fremtidens jobbmarked: Mange av dem vil få yrker som ennå ikke finnes. De skal jobbe med teknologi som ennå ikke er oppfunnet for å løse problemer vi i dag ikke har hørt om. Det er krevende og utfordrende. Vi lykkes når samfunnet investerer i utdanning og legger til rette for at vi kan utøve vårt fag, sier Handal. Står sammen Prioriteringene til Handal er klare: – Min oppgave er å ivareta medlemmenes interesser og arbeide for en god utdanning for alle barn og unge. Den oppgaven deler jeg med tusenvis av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet over hele Norge. Vi får gjennomslag for vår politikk når vi står sammen og kjemper for felles mål. Det at Utdanningsforbundet representerer så mange ulike grupper i utdanningssektoren gir forbundet ekstra styrke mener Handal. 4 FORBUNDSNYTT || NR 6 - 2015 – Med 165.000 lærere og ledere i hele utdanningssystemet er vi en avgjørende kraft for fremtidens utdanning i Norge. Vi skal forvalte denne makten på en klok og konstruktiv måte. Sammen utdanner vi Norge, avslutter Steffen Handal. – De aller fleste barn ønsker å være som alle andre, er et av hovedbudskapene til fraværsbekjemper Anneli Otnes. Foto: Stig Weston Fraværsbekjemperen Frafall i skolen har vært mye diskutert den siste tiden. I Asker kommune har de ansatt en egen rådgiver for bekymringsfullt fravær. SKOLE – Årsakene til fravær er komplekse, men det kan starte med en enkelt utløsende faktor – fravær i forbindelse med en brukket fot, frykt for fremføringer, dusjing etter gymmen, feil ski til skidagen. Etter hvert begynner fraværet derimot å leve sitt eget liv. Man faller stadig lengre bak sosialt og faglig, og det blir i seg selv grunn til å holde seg borte fra skolen, forteller psykolog Anneli Otnes. Hun hadde frem til september i år stillingen som rådgiver for bekymringsfullt fravær i Asker kommune. Som fraværskonsulent har hun reist rundt til skoler og barnehager i kommunen, og veiledet skoleledere og lærere i hvordan de best fanger opp og håndterer situasjoner knyttet til problematisk fravær. I tillegg har hun i jobben deltatt som rådgiver på møter mellom foreldre, skoleledelse, PPT, helsesøstre og leger. Sett inn tiltak så tidlig som mulig Et av Otnes’ viktigste råd er å ta tak i problemene så tidlig som mulig. – Ikke vent og se! Tør å stille spørsmål med en gang du ser endringer i barnets atferd – spør hvordan han eller hun har det, vis barnet at du er en du kan snakke med, sier Otnes. Hun forteller at mange lærere føler seg handlingslammet i situasjoner hvor elever strever med mye på utsiden av skolen. De sier de ikke selv føler de har det som trengs for at eleven skal få det bedre, og henvisninger til andre tar ofte tid. Men som kontaktlærer er man viktigere enn mange selv tror. – Det krever ikke en psykolog for å være den voksenpersonen barnet trenger. Elever som selv har vært igjennom slike situasjoner, trekker fram lærere som ikke ga opp, som grunnen til at de til slutt kom seg tilbake – ikke psykologen eller angstbehandlingen, sier Otnes. Hun legger til at det er helt avgjørende at kontaktlæreren ikke stepper ut når andre instanser, slik som BUP og PP-tjenesten, kommer på banen. – Man må jobbe parallelt og ikke etter hverandre, sier hun. Viktig med god relasjon til foreldrene Otnes understreker også at det er viktig å involvere foreldrene på et tidlig tidspunkt. Å etablere et tillitsforhold til dem er avgjørende for prosessen videre. NR 6 - 2015 || FORBUNDSNYTT 5 Tidlig innsats, er et av rådene fra Anneli Otnes. Det vil lønne seg på sikt, hevder hun. – Mens mange lærere er redde for å skape storm i et vannglass, sier foreldre at de helst vil vite om bekymringer så tidlig som mulig. De ser på det som et tegn på at lærerne bryr seg om barnet deres, sier Otnes. Derfor har hun arbeidet mye med nettopp dette aspektet – å få skolen og foreldrene til å se hverandres side av saken, til å forstå at de er på samme lag. – Mistillit sprer seg fort når man står fortvilet på hver sin kant og prøver så godt man kan, og ikke ser umiddelbare resultater. Når barn vegrer seg for å gå på skolen, er det helt naturlig at foreldre begynner å stille spørsmål. Det er umulig for gode foreldre å pushe barnet tilbake til skolen, dersom de er utrygge på om skolen er et godt sted for barnet. Derfor er det ekstremt 6 FORBUNDSNYTT || NR 6 - 2015 «De aller fleste barn ønsker å være som alle andre, og er veldig klar over at det å være vekk fra skolen ikke er en god ting.» viktig at skolen ikke går i forsvar, men er lydhøre og tar foreldrenes bekymring på alvor, selv når de vet at barnet egentlig trives. Ved å etablere et tillitsforhold til foreldrene tidlig, øker man sjansene for å lykkes, sier Otnes. Etabler gode registreringssystemer for fravær For å fange opp problemer tidlig kreves det på sin side at fravær registreres systematisk, og at man gjennomgår fraværslistene ofte. Det er mulig man da oppdager et mønster man ikke har sett tidligere – kanskje er fraværet alltid i engelsktimene eller på dager med svømming? I tillegg, sier Otnes, må skoleledere gi lærere mulighet til å være fleksible og sette inn ressurser så tidlig som mulig. – Dette er ikke situasjoner som bare går over. Å sette inn innsatsen tidligere vil lønne seg på sikt, både for skolens del og ikke minst for elevene det gjelder. Å hindre branner i å oppstå er mye mer effektivt – både med tanke på tid og penger – enn å skulle slukke dem i ettertid, sier hun. Små endringer kan gjøre stor forskjell Det er ikke alltid de største tiltakene som skal til for å gjøre stor forskjell. Otnes forteller om en 13 år gammel Anneli Otnes jobber mye med å få ned fraværstallene i skolen. Her i samtale med lærere ved en Oslo-skole. Foto: Stig Weston me på skolen er ikke i seg selv en nøytral handling, det er faktisk positivt. Foto: Stig Weston jente som ble sendt til BUP av fortvilte foreldre og lærere, etter å ha oppført seg utagerende, snakket stygt og kommet og gått på skolen som hun selv ville, i en lengre periode. I et møte fikk alle jentas lærere beskjed om å gjøre én ting annerledes de neste to ukene: starte med å si hei og møte jenta med et smil hver morgen. Etter tre uker kom jenta tilbake til BUP og forklarte at hun ikke lenger trengte hjelp – at alt gikk mye bedre nå, og hun trivdes bedre på skolen. Hun følte seg rett og slett sett. Otnes tror mange lærere er så drillet i å ignorere negativ oppførsel, at de står i fare for å ignorere eleven fullstendig. – Det er viktig å anerkjenne og bygge opp det som finnes av god oppførsel, selv om det er aldri så lite. Det å kom- Vanskelig å komme tilbake For mange elever blir nettopp det å komme tilbake på skolen spesielt vanskelig. For hvordan skal de forklare hvor de har vært? – De aller fleste barn ønsker å være som alle andre, og er veldig klar over at det å være vekk fra skolen ikke er en god ting. Jo lenger de er hjemme, jo mer skam- og skyldfølelse får de. Som lærer blir det viktig å bidra til disse følelsene ikke øker, forteller Otnes. Forskning viser at lærernes holdninger overfor en elev, hvordan læreren snakker om eller til en elev som strever, påvirker medelevers forhold til eleven i større grad enn elevens oppførsel i seg selv. Og gode relasjoner til medelever er også vesentlig for å redusere fravær. – I slike situasjoner er det viktig at man som lærer viser at man ikke er sint, men derimot er der for å støtte eleven. Spør heller hva som gjorde at de klarte å komme i dag, i stedet for hvorfor de ikke kom i går. Kanskje kan man sammen lage en historie man kan fortelle til resten av klassen? Man kan ikke fjerne spørsmålene, men kan hjelpe eleven med å finne svarene, sier hun. Ikke en diagnose For Otnes er det viktig å understreke at skolevegring ikke er en diagnose, men at fravær ofte er et middel for å løse en situasjon som oppleves som vanskelig. – Barn vil, som alle andre, alltid orientere seg etter å få behovene sine dekket – de har behov for tilhørighet, mestringsfølelse, anerkjennelse og så videre. Hvis ikke skolen er et sted som dekker disse behovene, vil det være lett å søke seg vekk derfra og heller oppsøke andre arenaer hvor man føler seg sett og hørt. Hun legger vekt på at skolens viktigste oppgave er å fortsette å være en god skole for eleven. Læreren må aldri signalisere «jeg har gitt deg opp», men derimot gi uttrykk for at «jeg er fortsatt din lærer og du er fortsatt min elev», selv om det har gått lang tid siden barnet har vært på skolen. – Det er ikke så mye som skal til for at læreren eller rektoren blir den personen man forbinder med håp om at ting kan bli bedre, avslutter Otnes. Fraværskonsulentens tre råd 1. S kap trygge, gode relasjoner – både mellom lærer og elev, elev og medelever og mellom lærere og foreldre. 2. Ikke vent og se! Ikke vent på at det skal gå over, eller at noen andre som du tror kan dette bedre, skal ta over. Ledelsen må gi lærerne fleksibilitet og ressurser til å ta tak i bekymringene mens de stadig er små. 3. O-hoi-prinsippet. Dette handler om samarbeid. Alle instanser må dra samtidig, og alle må dra i samme retning. Kontaktlæreren må aldri slippe taket, selv når andre hjelpere kommer på banen. NR 6 - 2015 || FORBUNDSNYTT 7 Torbjørn Røe Isaksen tok ikke utfordringen fra Ragnhild Lied på landsmøtet. Foto: Tom Egil Jensen Nå har du muligheten til å studere ved denne skolen. Foto: Laila Terese Alendal, Norges Fiskarlag GE N È V E S KOL E N 2016 : Ønsker du internasjonale utfordringer? Er du tillitsvalgt og interessert i internasjonal fagbevegelse og internasjonale spørsmål, da kan du søke om å delta på Genèveskolen i 2016. Søknadsfristen er 1. desember. Utdanningsforbundet disponerer én plass. Genèveskolen, eller Nordisk folkehøgskole i Genève, skal bidra til å øke kunnskap om globalisering og internasjonalisering innen nordiske og internasjonale fagorganisasjoner. Deltakerne følger ILO-konferansen om arbeidslivsspørsmål i Genève. Målet med oppholdet er å: » øke samarbeidet og forståelsen for det nordiske samarbeidet og fremme språkforståelsen i Norden » øke kunnskapen om ILO og andre internasjonale organisasjoner » øke kunnskapen om globalisering og internasjonalisering » stimulere til fagforeningsaktivitet nasjonalt og internasjonalt. Alle tillitsvalgte kan søke, også de unge. Tillitsvalgterfaring i Utdanningsforbundet vil bli vektlagt ved uttak. Kursplan 2016: Skolen samler deltakere fra Norden. Kurset består av tre obligatoriske deler: 8 FORBUNDSNYTT || NR 6 - 2015 Del 1: 1 4.–17. april. Forkurs i Sverige med formøte i Oslo 13. april. Del 2: April–mai. Elektronisk forkurs på nettet. Del 3: 26. mai–15. juni. Hovedkurs i Genève og Rolle i Sveits. Interesse for og erfaring fra prosjektarbeid, og interesse for nordiske, internasjonale og organisasjonsfaglige spørsmål, er en fordel. Det benyttes forelesninger, studiebesøk og prosjektarbeid. Utdanningsforbundet dekker utgifter til reise, opphold i dobbeltrom (obligatorisk) og kost. Søknadsfristen er senest 1. desember 2015, skjema finnes på www.udf. no/geneve Ved spørsmål, kontakt Berit Eliassen [email protected], mobil 900 64 810. LES MER (NB! ikke bruk linken til søknadsskjemaet som er der!) ISAKSEN SNUR IKKE Torbjørn Røe Isaksen tok ikke imot Ragnhild Lieds utfordring om å snu i kompetansekrav-saken i sin tale til landsmøtet. Men han varslet i det minste at han ville ta grep for å unngå de utilsiktede konsekvensene av lovendringene. LANDSMØTET - Vår hensikt er at kommunene skal få god tid på seg – for dette er deres ansvar, ikke den enkelte lærers – og at alle som ønsker videreutdanning skal få mulighet til dette. Vi vil vurdere om vi skal presisere dispensasjonsadgangen slik at fleksibiliteten kommer klart fram. Vi vil beholde alle engasjerte og dyktige lærere i skolen, påpekte kunnskapsministeren. Isaksen kom også med en liten finte til egne partifeller som setter kunnskapsfokus opp mot dannelsesoppdraget i skolen. - Skolen har et dobbelt oppdrag; dannelse og utdannelse. Det er ingenting «mykt» med å være opptatt av skolens dannelsesoppdrag – særlig ikke i en tid hvor demokratiet trues av ekstremisme, av mørkemenn på nettet og mørkemenn i gatene – og hvor den viktigste vaksinen vi har nettopp er det demokratiske sinnelaget i fellesskapet vårt, påpekte han. Swedbank med rekordlav boliglånsrente til medlemmer Med nominell rente på boliglån helt ned til 2,15 % tilbyr Swedbank nå den laveste renten til Utdanningsforbundets medlemmer gjennom tidene. Vi er hele tiden opptatt av å gi medlemmene best mulig tilbud, og gjennom samarbeidsavtalen med Swedbank kan man nå få en svært lav bolig lånsrente, og med det mulighet til å spare flere tusen kroner i året. Med lån på over 2 millioner får du en nominell rente på 2,15 %, og lån over 1 million gir en nominell rente på 2,30 %. Vi jobber kontinuerlig med å gi deg som medlem konkurransedyktige betingelser og priser på produktene vi tilbyr gjennom våre samarbeidspartnere. Du kan lese mer om dine medlemsfordeler her. Blir ledere sett og hørt i Utdanningsforbundet? Faforapporten tegner et bilde av at ledermedlemmene er usikre på medlemskapet sitt. LEDERE − Utdanningsforbundet tar lederne på alvor, men må bli bedre på å synliggjøre dette, mener Else Ravn. Se og bli sett heter Fafos rapport om kommunikasjon innad i Utdanningsforbundet. Den viser det samme som tidligere undersøkelser har vist, nemlig at ledermedlemmene er usikre på medlemskapet sitt. I samme forbund Forskerne har sett nærmere på hvordan ledere synes det er å være organisert i samme forbund som dem man leder. Nesten seks av ti er helt eller delvis enige i at den lederstillingen de har, godt lar seg kombinere med medlemskapet i forbundet. Samtidig opplever nesten halvparten situasjoner hvor det er vanskelig å være i samme forbund som dem man leder. Else Ravn, leder for lederråd og leder i personalnemnda i Utdanningsforbundet Akershus, mener det er viktig å stå sammen i samme forbund. − Hovedgrunnen til at jeg er medlem av Utdanningsforbundet er at jeg mener vi har et felles samfunnsoppdrag, og derfor mener jeg ledere, lærere og barnehagelærere hører sammen i samme organisasjon. Våre felles interesser blir best ivaretatt når vi er i samme organisasjon − vi er sterkere sammen. Selv om arbeidsgiverrollen er blitt tydeligere de siste årene, er vi fortsatt arbeidstakere, og hører hjemme i samme arbeidstakerorganisasjon. Jeg støtter også veldig opp om Utdanningsforbundets politikk når det gjelder utdanningsledelse, sier hun. Lite aktive ledermedlemmer Drøyt halvparten av ledermedlemme- Else Ravn, leder for lederråd og leder i personalnemnda i Utdanningsforbundet Akershus, mener det er viktig å stå sammen i samme forbund. Foto: Marthe Kragebøl Norvalls/Udf Akershus ne føler seg ikke ivaretatt i forbundet, og nesten seks av ti har vurdert å melde seg ut det siste året. To av tre ledermedlemmer beskriver seg som lite aktive eller ikke aktive medlemmer. Én av ti ledermedlemmer får ikke innkalling til klubbmøter. De som blir innkalt, forteller at de vurderer sakskartet før de deltar, viser rapporten. − Jeg mener at vi har lederperspektiv på dagsorden i Utdanningsforbundet, ledere er en gruppe som tas på alvor og det mener jeg blant annet landsmøtepapirene viser. Den største utfordringen vår er nok den vertikale kommunikasjonen. Jeg tror tiltak som kan bedre dette for eksempel er forslaget som skal opp på landsmøtet om å vedtektsfeste lederråd i alle fylker, og jeg håper landsmøtet går inn for dette. Samtidig har jeg stor tro på en felles skolering av ledermedlemmer og tillitsvalgte, hvor vi ser på dette med rolleforståelse, sier Ravn. LES MER HER: Se og bli sett. En undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer. (Fafo-rapport 2015:30) Kortversjon: Se og bli sett. En undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer. (Fafo-rapport 2015:30) Se også Fafos egen presentasjon av rapporten her. NR 6 - 2015 || FORBUNDSNYTT 9 Feil å øve til kartleggingsprøvene Dersom elevene øver til kartleggingsprøver risikerer man at elevene som trenger ekstra hjelp ikke blir oppdaget. Dette skriver Klassekampen. – Man ødelegger det verktøyet som kartleggingsprøvene er. De vil ikke fungere hvis elevene har øvd på prøven på forhånd, sier førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Lesesenteret utvikler de nasjonale kartleggingsprøvene. Flere av våre medlemmer melder også om at de blir pålagt å øve på prøvene på forhånd. I 2014 gjennomførte Utdanningsforbundet en undersøkelse blant sine tillitsvalgte, og av dem som svarte, var det 41 prosent som sa at man øvde på denne typen prøver på forhånd på sin skole. SKOLE Risikerer at de som trenger ekstra Svært mange lærere forteller at de øver til kartleggingsprøver. hjelp, ikke får det Foto: Illustrasjonsbilde, Ole Walter Jacobsen Lesesenteret er tydelig på at prøvene blir brukt feil dersom det na i Norge et resultat som er under blir oppdaget, kan eleven øves på prøvene på forhånd. bekymringsgrensen, har flere skoler falle enda lenger bak. «Kan føre til at Kartleggingsprøver er Også Utdanningsdisom målsetting at ingen av deres elever elever ikke får egentlig laget for at de 20 rektoratet er veldig skal havne under bekymringsgrensen. prosentene med svakest Det er totalt urealistisk, mener tydelig på at øving på den hjelpen de ferdigheter i lesing blir Utdanningsdirektoratet. forhånd blir feil: har krav på» identifisert. Meningen er at – Da skal det være en liten skole – Kartleggingsprøver Førsteamanuensis de skal brukes på skolene, med bare flinke elever. Det vil nesten har som mål å finne de Kjersti Lundetræ og identifisere de elevene alltid være elever som har dysleksi elevene det er grunn til som trenger ekstra hjelp. eller andre lærevansker, sier avdeå være bekymret for. Dette Lundetræ sier til Klassekampen at lingsdirektøren. er prøver det ikke skal øves til. betydelig færre elever vil havne under Hvis man øver til kartleggingsprø– Resultatene er så individavhengige, og det vil derfor være vanskelig å bekymringsgrensen når de tar testen ver, så ødelegger man muligheten sette gode og realistiske mål. Prøvene for andre gang. til å finne elever som trenger hjelp, – Derfor er det veldig alvorlig hvis sier avdelingsdirektør Kirsti Aandstad er et verktøy som skal hjelpe læreren i å identifisere de elevene som trenger de øver på prøven på forhånd. Det kan Hettasch. ekstra hjelp og hvilken hjelp de trenføre til at elever ikke får den hjelpen ger. De skal hjelpe å forebygge lese- og de har krav på. Skolen skal iverksette Urealistisk tiltak når elever får resultat under Selv om resultatet av kartleggingsprø- skrivevansker og sikre at alle barn kommer godt i gang med lesing. bekymringsgrensen, og hvis de ikke vene skal gi rundt 20 prosent av bar- Lite tid til pedagogisk ledelse BARNEHAGE 65 prosent av styrere i barnehagen bruker mer tid på administrasjon enn pedagogisk ledelse. Tallet er enda høyere for styrere med ansvar for flere barnehager, viser ny FAFO-rapport. Styrerressursen er en av få stillinger i barnehagen der det stilles krav om pedagogisk utdanning, og styreren er i mange tilfeller en knapp 10 FORBUNDSNYTT || NR 6 - 2015 faglig lederressurs. Derfor bekymrer tallene i den ferske rapporten. – Styreren er en nøkkelperson for å sikre gode prosesser rundt planlegging, refleksjon og vurdering av det pedagogiske arbeidet. Tiden til styreren må derfor ikke bli spist opp av rapportering, dokumentasjon og administrasjon, sier Ragnhild Lied. Sa ja til Lærerprofesjonens etiske råd Landsmøtet sa ja til å opprette et etisk råd for lærerprofesjonen, der hovedvekten av medlemmene skal komme fra profesjonen selv. LANDSMØTET Med et knapt flertall på 100 mot 92 stemmer gikk landsmøtet inn for å opprette Lærerprofesjonens etiske råd. Rådet skal bestå av fem representanter fra lærerprofesjonen som har sitt daglige arbeid i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanninger, og fire representanter med annen relevant fagkompetanse. Rådet skal ledes av en fra profesjonen. Det er det nyvalgte sentralstyret som skal opprette rådet. Rådets åremål er fire år, og skal evalueres i perioden 2016-2019. Evalueringen skal ferdigstilles senest i november 2018. Landsmøtet 2019 tar stilling til om rådet skal videreføres. Engasjert debatt Det ble en engasjert debatt om opprettelsen, og det var både «troende», «tvilende» og klare motstandere på talerstolen. Motstanderne mot et råd la fram argumenter som at et råd ville ta fokus vekk fra det profesjonsetiske arbeidet ute på arbeidsplassene og fra arbeidet med politikk i organisasjonen. De mente at profesjonen og organisasjonen selv må ta ansvar for at dette skal være et prioritert arbeid i Utdanningsforbundet, sier påtroppende leder Steffen Handal, som presenterte saken for landsmøtet. – Dette har vært en lang prosess, og vi er veldig glade for at landsmøtet vil at vi oppretter et etisk råd for lærerprofesjonen, sier påtroppende leder Steffen Handal. Foto: Tom Egil Jensen arbeidet med profesjonsetikk og ikke flagge dette ut til et råd. De som ønsket et råd mente at det vil kunne styrke lærerprofesjonen og lærernes kollektive profesjonsrolle, løfte etiske problemstillinger, gi profesjonen større legitimitet og være en stemme i det offentlige rom. − Dette har vært en lang prosess, og vi er veldig glade for at landsmøtet vil at vi oppretter et etisk råd for lærerprofesjonen. Vi mener at dette vil være et viktig bidrag til å styrke forståelsen av læreryrket og hvilke etiske problemstillinger vi står overfor, både i offentligheten og hos profesjonen selv. Samtidig skal vi selvfølgelig jobbe videre med å utvikle og implementere profesjonsetikken. Både de som var for og de som var imot var opptatt av Skal snakke bedre sammen LANDSMØTET Landsmøtet vedtok flere innsatsområder som skal bidra til bedre dialog og samhandling mellom alle ledd og alle tillitsvalgte i organisasjonen. Sak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling handlet i hovedsak om hvordan Utdanningsforbundet skal bygge en sterkere organisasjon i årene som kommer. I neste landsmøteperiode skal vi blant annet styrke organisasjonsdialogen med møteplasser på tvers av organisasjonsnivåene. Grundig utredet I saken Profesjonsetikk i praksis på Landsmøtet i 2012 var et av de foreslåtte tiltakene å opprette et profesjonsetisk råd. Men landsmøtet ønsket et bedre grunnlag før en beslutning om et råd kunne fattes. Det vedtok derfor i stedet at mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd skulle utredes nærmere, og at en sak om en eventuell etablering først skulle behandles på landsmøtet i 2015. Saken har vært grundig drøftet i fylkes- og lokallag og i sentralstyret. Alle landets 19 fylkeslag har hatt saken om opprettelse av et mulig råd til debatt. Det er ulike syn på rådets opprettelse, mandat og sammensetning i organisasjonen. Både Danmark, Sverige og Finland har etiske råd. L E S V E D TA K E T H E R Ikke utdanning i Tisa LANDSMØTET Siden 2013 har det pågått lukkede forhandlinger mellom regjeringen, USA, EU-landene og 21 andre land i verden om en ny, global handelsavtale om tjenester. At disse forhandlingene skjer uten innsyn er i seg selv bekymringsfullt, og en trussel mot demokratisk kontroll med samfunnsutviklingen, heter det blant annet i uttalelsen landsmøtet vedtok om Tisa. Landsmøtet krever at regjeringen holder utdanningssektoren utenfor handelsavtalen – og at regjeringen ikke går med på en avtale som senere ikke kan reverseres gjennom demokratiske vedtak. Les hele uttalelsen her. NR 6 - 2015 || FORBUNDSNYTT 11 SETT OG HØRT PÅ LANDSMØTET 2015 12 FORBUNDSNYTT || NR 6 - 2015 Det er ikke alltid delegasjonsbildet blir som planlagt.. NR 6 - 2015 || FORBUNDSNYTT 13 Tydelige om kompetansekrav Utdanningsforbundets landsmøte ga klar beskjed om at endringer av kompetansekrav for lærere ikke må gis tilbakevirkende kraft. LANDSMØTET Utdanningsforbundets politikk når det gjelder kompetansekrav ble behandlet i saken 6.1/15 Kvalitet og profesjonsutvikling. Landsmøtet var klare på at endringer i kompetansekrav ikke må gis tilbakevirkende kraft. For øvrig vedtok landsmøtet at Utdanningsforbundet de neste fire årene skal bruke vår politiske innflytelse til å sikre barnehagebarn og elevers rett til kvalifiserte lærere, og arbeide for tydelige kompetansekrav i alle fag og på alle nivå i utdanningen. Alle har rett til kvalifiserte lærere, uavhengig hvor i utdanningsløpet man befinner seg. Klar melding Det var sentralstyremedlem Kolbjørg Ødegard som innledet i saken. Hun sendte følgende signal til kunnskapsministeren: ‒ Du styrker ikke kompetansen i utdanningssystemet ved å vedta virkelighetsfjerne forordninger som i realiteten undergraver forutsetningene for at lærere kan gjøre en god jobb – og som i tillegg kan øke bruken av ufaglærte. Kompetanseheving vil si å videreutvikle kompetansen til de som arbeider i skole, barnehage, høgskole, voksenopplæring og støttesystem! Det betyr ikke å stenge denne kompetansen ute! Uttalelse om kompetansekrav I tillegg til selve saksbehandlingen Kolbjørg Ødegard presenterte den saken på landsmøtet som blant mange andre temaer også tok for seg kompetansekrav for lærere. Foto: Tom Egil Jensen laget også landsmøte en uttalelse om kompetansekrav: «Landsmøtet i Utdanningsforbundet ber politikerne på Stortinget om å snu i vedtaket om å gi krav til kompetanse for undervisning tilbakevirkende kraft. Vi mener at politikerne ikke har satt seg godt nok inn i de negative konsekvensene som lovendringen medfører.», heter det i uttalelsen, som også peker på konsekvensene av vedtaket: «Landsmøtet i Utdanningsforbundet mener vedtaket vil få negative konsekvenser både for elever, lærere og skoleeiere. Først og fremst vil det gå ut over elevenes beste. Det vil bli mer bruk av vikarer, midlertidige stillinger og større gjennomtrekk av lærere i skolen. Mangelen på trygge lærere vil kunne gå ut over elevenes behov for et trygt skolemiljø.» Uttalelsen skal sendes til politikere på Stortinget, og hele uttalelsen kan du lese her. Vil styrke profesjonens innflytelse LANDSMØTET Et av temaene på landsmøtet var det videre arbeidet med spørsmål knyttet til styring, ledelse og partssamarbeid. Landsmøtet vil at Utdanningsforbundet skal være en pådriver for at det utvikles et bedre styringssystem enn dagens. Tillitsvalgte på alle nivå i organisasjonen skal være med på å drive fram en ny praksis, som kan sikre en større profesjonsfaglig innflytelse. Les mer her. 14 FORBUNDSNYTT || NR 6 - 2015 Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal mener politikerne må gå en ny runde, og ikke gjøre kompetansekravene tilbakevirkende. Foto: Anne Karin Sæther KOM PE TA NS E K R AV: Ber politikerne snu – Politikerne må gjøre om vedtaket om tilbakevirkende kraft, krever nestleder Steffen Handal. SKOLE Den siste uka har Utdanningsforbundet tatt opp debatten om kompetansekrav til lærere i en rekke møter med politikere, blant annet i to høringer på Stortinget. Leder Ragnhild Lied har vært i Kommunal- og forvaltningskomiteen, og nestleder Steffen Handal har vært i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, på høringene om statsbudsjettet for 2016. – Vi valgte å konsentrere oss om én sak i disse høringene, og det var kompetansekravene for lærere, og problemet med at de er gitt tilbakevirkende kraft, sier Handal. Advarte politikerne Utdanningsforbundet støtter opp om kompetansekrav for lærere, og er i utgangspunktet fornøyd med Regjeringens tiårige videreutdanningsstrategi for lærere. Utdanningsforbundet har derimot advart mot at de nye kompetansekravene er gitt tilbakevirkende kraft for en rekke fag. I juni vedtok Stortinget likevel endringen, og de nye reglene trådte i kraft allerede i august i år. Enkel løsning Handal oppfordret stortingspolitikerne til å gå tilbake til ordningen med en unntaksbestemmelse for lærerne som allerede jobber i skolen. Han viste til at mange lærere nå er usikre og frustrerte, og at det er en risiko for at mange lærere slutter i jobben. – Det er en ganske enkel løsning på dette. Dere kan sørge for at vi fortsetter med den praksisen vi har hatt tidligere, og videreføre unntaksbestemmelsene som har vært knyttet til loven. Da har vi tid til å løse dette i samarbeid, sa Handal til komitemedlemmene. Får ikke videreutdanning Konsekvensene av de nye kravene er at en rekke lærere – mange av dem med årelang erfaring og stor realkompetanse – er diskvalifisert fra å undervise i fagene de underviser i. Samtidig står flere av disse lærerne uten tilbud om videreutdanningen de trenger etter innføringen av nye krav. – Det er en enorm forskjell på tilbud og etterspørsel her. Det står tusenvis av lærere i kø. Mange får ikke anledning til å ta utdanningen de selv NR 6 - 2015 || FORBUNDSNYTT 15 «Det vil ikke være mulig å gjennomføre dette for alle lærerne som trenger det.» ønsker og som de er motivert for, sa Handal til stortingspolitikerne. Mangel på penger og kapasitet Forslaget til bevilgninger til kompetanseutvikling for lærere er ikke i nærheten av å møte det ekstra behovet som regjeringen nå har skapt. Kommunenes interesseorganisasjon KS har også vært i Stortinget og understreket at kommunene ønsker lærere med best mulig kompetanse, men at de er sterkt bekymret for den voldsomme økningen i utgifter. Utdanningsforbundets nestleder understreker at så lenge arbeidsgiverne pålegger lærerne videreutdanning, skal det dekkes fullt ut av arbeidsgiver, i tråd med hovedavtalen, og ikke gjennom videreutdanningsstrategien. I høringen på Stortinget viste Handal til at de enorme kostnadene bare er én av flere store utfordringer med regjeringens framgangsmåte: – Den viktigste utfordringen er kapasiteten i høyskolene. Det vil ikke være mulig å gjennomføre dette for alle lærerne som trenger det. Husk at vi nå også skal innføre en masterutdanning, sa Handal. Skaper problemer Politikerne har gitt skoleeierne en dispensasjonsordning i 10 år framover, og flere av dem mener dette forsvarer vedtaket om tilbakevirkende kraft. Det er imidlertid ikke lærerne, men skoleeierne som har rett til å få dispensasjon. Utdanningsforbundet erfarer at enkelte kommuner allerede nå bruker de nye reglene til å ansette folk i midlertidige stillinger i stedet for faste stillinger, og noen får også lønn som ufaglært i de fagene som er omfattet av regelendringen. Utdanningsforbundet ser også at flere lærere har problemer med å få ny fast jobb hvis de flytter mellom kommuner. De som blir stående uten ny fast jobb har heller ingen rett til å få den videreutdanningen de trenger. Aftenposten: «Hun har vært norsklærer i 10 år. Nå er ikke utdannelsen hennes god nok lenger» 16 FORBUNDSNYTT || NR 6 - 2015 Ragnhild Lied og Utdanningsforbundet stevner KS, her representert ved Per Kristian Sundnes. Foto: Eli Kristine Korsmo UDF stevner KS Utdanningsforbundet og KS er uenige i hvordan bestemmelsene om overtid i arbeidstidsavtalen for lærere i skolen skal forstås. Nå havner saken i Arbeidsretten. SKOLE Utdanningsforbundet har tatt ut stevning mot KS og Østfold fylkeskommune angående forståelsen av bestemmelsene om overtidsgodtgjøring i særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonale (SFS 2213). Saken ble sendt til Arbeidsretten den 27. oktober. Vi er uenige med KS om hvordan overtidsbestemmelsene i særavtalen skal forstås. Det gjelder både avtalte undervisningstimer utover årsrammen for undervisning og pålagte undervisningstimer utover det som fremgår av arbeidsplanen. Overtidsgodtgjøring Utdanningsforbundet mener at lærere har krav på overtidsgodtgjøring for undervisningstimer utover den årsrammen som gjelder for den enkelte lærer det enkelte skoleår, for eksempel når læreren har fått redusert årsrammen som følge av kontaktlærertjeneste. Utdanningsforbundet mener også at pålagte undervisningstimer utover det som fremgår av arbeidsplanen gir rett til overtidsgodtgjøring, uavhengig av om den pålagte undervisningstimen skal gjennomføres innenfor eller utenfor den del av arbeidstiden som i arbeidsplanen er lagt til skolen. Uenigheten om forståelsen av overtidsbestemmelsene har utgangspunkt i en lokal uenighet i Østfold fylkeskommune. Hva er Arbeidsretten? Arbeidsretten er en særdomstol for saker om arbeidstvister, opprettet i 1915. Domstolen behandler tvister om forståelsen, gyldigheten og eksistensen av tariffavtaler, samt brudd på bestemmelsene om fredsplikt og tvister om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp. Arbeidsretten har hele landet som rettskrets og er den øverste domstol på sitt saksfelt. To vinnere fikk klimaprisen Vinnerne fra Bakklandet barnehage og Eide skole sammen med juryen. FOTO: Tom Egil Jensen LANDSMØTET Utdanningsforbundets klimapris 2015 gikk til Bakklandet barnehage i Trondheim og Eide skole i Grimstad. Prisen ble delt ut til strålende glade vinnere under Utdanningsforbundets landsmøte. De to vinnerne jobber med klima- og miljøspørsmål på en grundig og gjennomført måte, og har også spesielle prosjekter som en egen bikube og en miljøopera. Les mer her. Skuffet over privat finansieringsordning Til tross for at 85 prosent ønsket en endring, har regjeringen valgt å videreføre den kommunale finansieringsordningen av private barnehager. – Vi er skuffet, sier Terje Skyvulstad. BARNEHAGE Det var en tydelig tilbakemelding regjeringen fikk da de hadde høringsrunde om finansiering av private barnehager. Av de 1170 høringsuttalelsene som kom inn, anbefalte hele 980 høringsinstanser ny modell med en nasjonal beregnet sats. Bare 156 høringsinstanser anbefalte en videreføring av dagens system med kommunal sats. Likevel endte regjeringen med en finansieringsordning som innebærer kommunale satser. − Vi er skuffet over at regjeringen ikke velger å gjøre noe med de store kvalitetsforskjellene mellom barnehagene, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad. Gir incitamenter til å spare penger Utdanningsforbundet frykter dette kan øke kvalitetsforskjellene mellom barnehager, samtidig som en kommunal finansieringsordning vil kunne medføre at kommunene blir opptatt av å begrense ressursbruken i egne barnehager. – Vi har mange ganger sett at når det er en direkte kobling mellom utgiftene i kommunens egne barnehager og tilskuddet til de private, så gir det sterke incentiver i kommunene for å spare penger i egne barnehager. – Det gir en dobbel spareeffekt, og bidrar ikke til kvalitetsøkning, understreker Skyvulstad. Krever tydelige kvalitetskrav De store forskjellene mellom norske – Denne løsningen øker behovet for klare og tydelige kvalitetskrav i barnehageloven, mener Skyvulstad. Selv om Utdanningsforbundet ikke mener at noen av de to forslagene som forelå, var ideelle, ville en ordning med statlige satser vært å foretrekke. Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad er lite fornøyd med måten regjeringen velger å finansiere barnehagene på. Foto: Stig Weston. «Dette gir sterke incentiver i kommunene for å spare penger i egne barnehager.» Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet. barnehager er grundig dokumentert. Ved å videreføre eksisterende ordning med kommunale satser velger regjeringen ikke å gjøre noe med disse, mener Utdanningsforbundets nestleder. – Regjeringen velger ikke å gjøre noe med de dokumenterte, store kvalitetsforskjellene i norske barnehager. Fortsatt privat usikkerhet For private barnehager vil den nye ordningen fortsatt gi usikkerhet. – Bakgrunnen for vårt ønske om nasjonal sats er at vi har et nasjonalt perspektiv og ønsker et likeverdig tilbud i hele landet, ikke bare innad i hver enkelt kommune. Dette mener vi best kan oppnås gjennom en nasjonal sats og nasjonale kvalitetskrav til alle barnehager. – Vi mener det er uheldig at regjeringen ikke bruker muligheten for å fjerne usikkerheten og manglende forutsigbarhet for de private barnehageaktørene som ligger i dagens tilskuddsordning. Et grunnlag med nasjonalt beregnet sats, med lokal justering for bemanningen i den enkelte kommune, kunne enkelt ha gjort noe med dette, poengterer Skyvulstad. Også PBL er kraftig skuffet over vedtaket. LES OGSÅ: Her kan du lese Utdanningsforbundets høringssvar. Her kan du lese regjeringens pressemelding om den nye finansieringsmodellen. NR 6 - 2015 || FORBUNDSNYTT 17 Master LANDSMØTET Styresmaktene må sjå alvoret i at innføringa av ny masterutdanning krev ei gjennomgåande kompetanseheving av fagmiljøa. Det må setjast av meir midlar både til nye stillingar og midlar som finansierer kvalifisering til førstestillingkompetanse av universitets- og høgskulelektorar. Styresmaktene må også bremse andre pågåande prosessar som gjer at omstillinga for lærarutdanningsinstitusjonane vert enda vanskelegare, krev landsmøtet i Utdanningsforbundet. Lærarutdanningar på mastergradnivå er eit godt grep. Med utgangspunkt i dagens situasjon vil ei ny femårig utdanning innan 2017 bli svært utfordrande. Lat sektoren få tid til å omstille seg og gje han tillit til å nytte den faglege autonomien til det beste for studentane og fagmiljøa sjølve, oppfordrar landsmøtet i eit brev til kunnskapsdepartementet. Les heile uttalen her. Barnehagelærere trenger tid til faglighet En undersøkelse viser at barnehagelærere og styrere i kommunale barnehager trenger mer tid og større råderett over tiden – både til planlegging og forberedelser. BARNEHAGE Medlemsundersøkelsen er gjort blant barnehagelærere og styrere i barnehager på KS-området, det vil si alle kommunale barnehager med unntak av Oslo, og resultatene er presentert i rapporten «Tid til faglighet». Bekymringsfulle resultater Resultatene fra undersøkelsen sett under ett er bekymringsfulle med tanke på pedagogenes mulighet til refleksjon og til å gjøre et kvalitativt godt nok planleggingsarbeid til beste for det enkelte barn, barnegruppen, annet personale og for barnehagen. Avtalen som regulerer blant annet arbeidstid og ledelsesressurs i barnehagen i dag, SFS 2201, gjelder fram til 31. desember i år. Forhandlinger om ny avtale skal skje mot slutten av året. Formålet med undersøkelsen har vært; » å kartlegge og sette søkelyset på hvordan avtalen fungerer når det gjelder å utføre et profesjonelt og kvalitativt godt arbeid » å se hvilken virkning avtalen har på pedagogenes arbeidsvilkår Avbrytelser i arbeidet Om lag to tredeler svarer i undersøkelsen at de har avsatt tid til planlegging tilsvarende det som er lagt til grunn i særavtalen, det vil si fire timer, og i noen tilfeller mer. Samtidig viser undersøkelsen at det for mange kan være vanskelig å få brukt den avsatte tiden som planlagt, på en 18 FORBUNDSNYTT || NR 6 - 2015 Barnehagelærerne trenger råderett over tiden de har til planlegging og forberedelser. Mange blir ofte avbrutt i dette arbeidet. Foto: Tom Egil Jensen effektiv og faglig god måte. En stor andel rapporterer at de svært ofte eller ofte blir avbrutt når de arbeider med planlegging og forberedelser. Mange svarer også at de i liten grad kan utføre dette arbeidet sammenhengende og at planleggingsarbeidet blir stykket opp. En av fire rapporterer at de blir brukt som vikar i planleggings- og forberedelsestiden. For lite tid Tre av fire mener at den avsatte tiden til planlegging og forberedelse ikke er tilstrekkelig, særlig gjelder det pedagogiske personale. Det kan se ut som medlemmenes erfaring med avtalen særlig har tydeliggjort behovet for å sikre tiden til individuell planlegging i større grad enn det dagens avtale gir rammer for. Et viktig forbedringstiltak vil være større råderett over tiden for når og hvor det pedagogiske personalet skal forberede seg og planlegge. Fortsatt mangel på gode kontorplasser Nesten halvparten svarer at deres mulighet til å styre egen planleggingstid svekkes av avtalen. Mange rapporterer også at manglende fasiliteter gjør at planleggings- og forberedelsestiden ikke blir brukt på en god nok måte. Om lag to av tre av det pedagogiske personale svarer at planleggings- og forberedelsestiden i barnehagen ikke gir nok fleksibilitet. Fire av ti oppgir at det skyldes mangel på tilfredsstillende kontorarbeidsplasser. Flyktningkrisa kallar på nasjonalt ansvar og lokale løysingar LANDSMØTET Landsmøtet til Utdanningsforbundet sendte ei klar melding til regjeringa om flytningkrisa. I uttala heiter det at vi må legge best mogleg til rette for at dei som kjem hit, vert ein del av samfunnet gjennom utdanning og arbeid. Det er ein viktig føresetnad at alle vaksne får rask tilgang til norskopplæring med kvalifiserte lærarar og til meiningsfullt arbeid. Det er avgjerande at det siste føregår i samspel med fagrørsla, slik at situasjonen ikkje vert utnytta av arbeidsgjevarar på ein måte som undergrev den norske modellen. Les heile uttala her. Foto: Joel Carillet/iStock.com – Erna må ta grep for flyktningbarna Utdanningsforbundet har bedt Erna Solberg og regjeringa mobilisere betre for flyktningane som kjem til Noreg. INTERNASJONALT Mange lærarar og andre medlemmar i Utdanningsforbundet har engasjert seg i høve til flyktningkrisa. Leiar i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, har no bede regjeringa ta grep for å sikre at flyktningane, og ikkje minst barna, får eit forsvarleg tilbod når dei kjem til Noreg. Vi vil hjelpe – Vi meiner at utdanningssystemet i Noreg kan stille opp med meir hjelp enn det som er situasjonen i dag. Vi vil med dette gi eit sterkt signal til regjeringa om at den norske lærarprofesjonen vil stille opp i ein slik dugnad, men vi ventar at regjeringa sjølv legg rammer for dei tiltaka som skal gjennomførast og stiller opp med nødvendige økonomiske bidrag. – Utdanningsforbundet ønskjer at styresmaktane skal mobilisere for at det norske mottaksapparatet skal opplevast trygt og imøtekomande for alle flyktningar som kjem til landet vårt. Og det er særleg viktig at det fungerer slik overfor barn og unge, seier Lied. Dårleg statsbudsjett for flyktningbarna Utdanningsforbundet meiner statsbudsjettet som blei lagt nyleg ikkje tar høgde sjølv for dei elementære behova til flyktningbarna som no kjem hit. – Uroa vår for barn og unge som no kjem til Noreg er ikkje blitt mindre med dette statsbudsjettet. Eg forven- Borgerkrigen i Syria har sendt nærmere ti millioner på flukt. Her fra Kawergosk flyktningleir i Erbil i Nord-Irak. Foto: NCR tar at regjeringa i den varsla pakka for å handtere flyktningkrisa har inne ei vesentleg styrking av flyktningbarna sin rett og mulegheit til utdanning, seier Lied. Ho lover at lærarprofesjonen i heile landet er klare til å ta dugnaden og forventar at regjeringa tar grep. Krev sterk leiing – Staten må ta ei tydeleg leiarrolle for å koordinere lokale krefter. Ledig kapasitet må takast i bruk, til dømes tomme skulebygg på kveldstid. Utdanningsforbundet vil gjerne gi sitt bidrag i dette arbeidet, seier Lied. Utdanningsforbundet er uroa for at barna som no kjem ikkje får den hjelpen dei treng i Noreg. I dag får ikkje barn på asylmottak barnehagetilbod før dei er fire år, og retten til skule for dei eldre barna slår ikkje inn før etter tre månader. – Skule- og barnehage kan hjelpe barna slik at dei kan arbeide seg gjennom traumane som fleire av dei har. For foreldra som har følt seg tvungne til å ta familien med på farefull flukt bort frå krig og vald, vil eit godt barnehage- og skuletilbod vere ei viktig handsrekning, meiner Lied. Samstundes minner Lied om at det i barnekonvensjonen heiter at barn på flukt har rett til ekstra vern. – Utdanningsforbundet meiner det ekstra vernet i alle høve må bety at skule- og barnehageplassar organiserast med ein gong registreringa av flyktningane har funne stad. Dette må gjelde både for dei som allereie er i mottak og for dei som no er i ferd med å krysse norskegrensa. Også dei minste barna må få rett til ein betre kvardag, og vi meiner difor at dei må få rett til barnehage, slår Lied fast. NR 6 - 2015 || FORBUNDSNYTT 19 Støtter hovedlinjene til Ludvigsen-utvalget – Vi mener utvalgets anbefalinger peker i riktig retning, sier Steffen Handal. SKOLE Etter en omfattende og bred prosess i organisasjonen, har Utdanningsforbundet nå levert sin høringsuttalelse om «NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fag og fagfornyelse» til Kunnskapsdepartementet. Utvalget har vurdert og gitt anbefalinger til videre utvikling av norsk grunnskole og fellesfagene i videregående opplæring. – Utdanningsforbundet støtter den retningen utvalget peker. Vi ser at det er behov for endringer i den norske skolen, og mener at både retning, prosess og tidsperspektivet utvalget trekker opp er positivt, sier nestleder Steffen Handal. Bred kompetanse Utvalget legger til grunn et bredt kompetansebegrep, som omfatter både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. – Vi støtter det brede kompetansebegrepet som legges til grunn i utvalgets utredning, og er glade for at dette knyttes til skolens brede dannings- og kvalifiseringsoppdrag. Utdanningsforbundet ønsker en fellesskole med rom for alle, understreker Handal. Utdanningsforbundet støtter utvalgets anbefaling om at dagens grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlighet reformuleres som kompetanser, samt vektleggingen av sosiale og emosjonelle kompetanser. – Men disse må ikke skilles ut og vurderes separat med karakter, sier nestlederen. Læreplaner og fagområder Utvalget ønsker at læreplanene skal legge mer til rette for dybdelæring. Dette støtter Utdanningsforbundet. Når det gjelder fornyelse av fag ønsker utvalget å dele fagene inn i fire fagområder. – Vi ser visse svakheter ved hvordan disse fagområdene er tenkt inndelt, samtidig som vi ser at det er mye å 20 FORBUNDSNYTT || NR 6 - 2015 Steffen Handal er fornøyd med mye i Ludvigsens-utvalgets innstilling. Foto: Stig Weston. hente på å se fag, eller faggrupper, i utvikle en overordnet strategi for innsammenheng når fagene skal videreføring av fornyet innhold i skolen, og utvikles, sier Handal. forventer at denne utarbeides i nært – Vi tror derfor at en mer fleksamarbeid med lærerprofesjonen. sibel gruppering av fag vil Vi ser frem til å bli invitert ta bedre vare på fagenes til dialog om en storegenart, mener Handal. tingsmelding som skal – Lærerprofesjonen Når det gjelder konkretisere retning fellesfagene i viderefor arbeidet med står klar til å gående skole, støtter hele meldingen. samarbeide om UtdanningsforbunHandal advarer fremtidens skole. det anbefalingen om samtidig mot å tenke at læreplanene i disat man kan bare Steffen Handal. se fagene i større grad plukke en anbefaling skal tilpasses elevenes her og en der, dette er et utdanningsprogram. solid arbeid hvor helheten i meldingen er dens styrke. Lærerprofesjonens rolle – Lærerprofesjonen står klar til Utdanningsforbundet er opptatt av å samarbeide om fremtidens skole, den videre oppfølgingen av NOU-en. avslutter han. – Vi støtter utvalgets forslag om å Unio med app om inkluderende arbeidsliv (IA) Målgruppen for appen er Unios tillitsvalgte, medlemmer og andre som er involvert i IA-arbeid. I appen finner en systematisert de forskjellige temaene en møter i arbeidet med IA. Vi håper appen vil være et nyttig verktøy i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv i Norge, sier Unio-leder Anders Folkestad. Unios IA-app kan lastes ned gratis fra Google Play og App Store. Søk på Unio IA. Utdanning ingen budsjettvinner Regjeringen peker på mange viktige utfordringer i statsbudsjettet, men Utdanningsforbundet mener det ikke er nok kraft i tiltakene som foreslås for å løse disse. STATSBUDSJETTET Regjeringen peker særskilt på kunnskap som en forutsetning for en vellykket omstilling av norsk økonomi. Utdanningsforbundet klarer ikke å se tydelige tegn til hvordan dette skal realiseres i forslaget til budsjett for 2016. Barnehage Utdanningsforbundet mener det er bra at regjeringen øker satsingen på etter- og videreutdanning for ansatte i barnehagene. Men dette løser ikke problemet med å rekruttere barnehagelærere. I dag mangler vi i underkant av 4000 barnehagelærere. Samlet sett er det ingen reell kvalitetssatsing på barnehagesektoren. Regjeringen har lagt inn de store pengene innenfor barnehage på fleksible opptak (400 millioner). – Vi synes dette er positivt, men det løser ikke utfordringene med å heve kvaliteten i barnehagen. Vi mener den store innsatsen burde kommet i form av midler til å rekruttere flere barnehagelærere, sier nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal. Regjeringen foreslår at kommunale og private barnehager nå skal få like mye i støtte. – Barn i private og kommunale barnehager skal ha et like godt tilbud. Regjeringens forslag må følges opp av tydelige lovkrav for å sikre lik kvalitet i alle barnehager, sier Handal. Med regjeringens forslag til endringer av finansieringen av private barnehager er det stor risiko for at barnehager med høye pensjonskostnader ikke får dekket sine faktiske kostnader. – Dette kan bidra til å svekke pen- Siv Jensen la i oktober frem statsbudsjettet for 2016, uten at det skapte voldsom entusiasme hos Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal. Foto: Flickr/Gjermund Nordtug/Stortinget. sjonsordningene for de ansatte i disse barnehagene, sier Handal. Skole Utdanningsforbundet er glad for at regjeringen viderefører ungdomstrinnssatsingen, som blant annet innebærer 600 øremerkede lærerstillinger til et utvalg skoler. – Vi synes det er bra at regjeringen viderefører KrFs lærersatsning på 1.–4. trinn. Dette bør bli starten på en forpliktende nasjonal norm for lærertetthet, sier Handal. Regjeringen viderefører satsingen på etter- og videreutdanning på omlag samme nivå som i 2015. Samtidig har de, mot Utdanningsforbundets klare råd, gitt strengere kompetanse- krav tilbakevirkende kraft. – De nye og strengere kompetansekravene som er innført, vil kreve betydelig større satsing enn det som ligger inne i regjeringens forslag. Vi er redd for at dette i praksis kan føre til en avskilting av mange lærere. Det har ikke skolen råd til og derfor etterlyser vi en klarere plan og avsetting av nok økonomiske ressurser til å sikre lærere mulighet til kompetanseheving. 20 millioner kroner settes av i dette budsjettet til videreutdanning av yrkesfaglærere, noe Utdanningsforbundet håper er starten på en solid og langvarig satsing på yrkesfaglærerne. «Vi etterlyser en klarere plan.» Steffen Handal, nestleder Utdanningsforbundet. NR 6 - 2015 || FORBUNDSNYTT 21 Lied kandidat til å bli ny Unio-leder Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, har takket ja til å være kandidat til oppgaven som ny leder i Unio. – Jeg er glad for å bli spurt om å ta ansvaret for å lede arbeidet i Unio videre, sier Ragnhild Lied. – Jeg har tenkt meg grundig om og vet at det blir krevende, men først og fremst er det en unik posisjon for innflytelse og påvirkning innenfor arbeidslivs- og samfunnspolitikk på bred basis, legger hun til. Trekker seg fra ledervervet i Utdanningsforbundet Lied takker nå ja til å etterfølge Anders Folkestad, som har sittet som leder siden 2001, og lede landets nest største hovedorganisasjon. Samtidig trekker hun seg fra ledervervet i Utdanningsforbundet. – Jeg har stor respekt for at et stort flertall av fylkeslagene nominerte meg til ledervervet i Utdanningsforbundet, men jeg velger likevel å trekke meg for å gå til nye oppgaver i Unio, sier Lied. Ragnhild Lied har vært leder i Utdanningsforbundet siden 2013. Ønsket av Unios medlemsforbund Leder av Unios valgkomité, Kolbjørg Ragnhild Lied kan erstatte Anders Folkestad som Unio-leder. Ødegaard, sier at Lied er ønsket som ny leder både av valgkomiteen og Unios medlemsforbund. – Forbundene i Unio pekte helt klart på Lied og ønsket seg henne som ny leder etter Anders Folkestad. Derfor Foto: Nora Sørensen, Unio. setter vi stor pris på at hun har valgt å si ja til å være kandidat, sier Ødegaard, som presiserer at det er Unios representantskap som i desember formelt skal avgjøre valget. ESPIRA-ANSATTE FÅR HOVEDTILLITSVALGT Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Espira-gruppen er enige om en Særavtale i Espira-gruppen AS. BARNEHAGE Særavtalen innebærer at det etableres et partsforhold i bedriften og at det velges en Hovedtillitsvalgt fra hvert av forbundene. Espira er medlem av PBL og særavtalen bygger på tariffavtalen som er inngått mellom partene. – Espira er en stor aktør med 81 barnehager med 7500 barn og 2000 ansatte. For oss er det viktig å ha et konstruktivt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og de ansattes representanter. Vi er derfor svært glade for at vi er blitt enige med Utdanningsforbundet og Fagfor22 FORBUNDSNYTT || NR 6 - 2015 bundet om en Særavtale i bedriften i tråd med Hovedavtalens § 2.2. Vi ser også fram til at det blir etablert en ordning med Hovedtillitsvalgte fra hvert av forbundene. Vi tror og håper at Særavtalen gir et godt grunnlag for et konstruktivt samarbeid til nytte for alle parter, sier Jens Schei Hansen, kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira. HTV på plass i januar – Utdanningsforbundet ser også frem til et godt samarbeid og er glad for at det nå er på plass en særavtale. Våre medlemmer har lenge etterspurt en slik ordning, og vi er glade for at vi nå har mulighet for medvirkning og medbestemmelse i konsernets virksomhet, sier nesteleder Terje Skyvulstad. – Fagforbundet ønsker et godt og konstruktivt forhold til Espira. Denne særavtalen legger forholdene til rette for en god dialog som er en forutsetning for det, sier Mette Henriksen Aas. Ny hovedtillitsvalgt vil være på plass 1. januar 2016. Veien til FNs mål for utdanning – Regjeringens innsats så langt fortjener ros. Nå står en stor oppgave foran oss, sier Steffen Handal. INTERNASJONALT 25. september ble FNs nye mål for bærekraftig utvikling vedtatt. Disse 17 målene erstatter de tidligere tusenårsmålene, og skal gjelde fram til 2030. Den norske regjeringen har valgt å satse tungt på utdanning i den internasjonale politikken, og statsminister Erna Solberg har hatt en framtredende rolle i dette arbeidet. Norge har tatt det globale lederskapet for utdanning og utvikling. – Alle barn må få minst tolv års gratis, trygg og god utdanning, sa Solberg foran 60 000 tilhørere i Central Park i New York i slutten av september. Ernas hjertesak Det fjerde bærekraftmålet er dette: «Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring». Utdanningsforbundet har lenge jobbet med å gi innspill til norske myndigheter i arbeidet med dette målet. Vi jobber også gjennom den verdensomspennende lærerorganisasjonen Education International. Education International har laget en presentasjon av delmålene som tilhører utdanningsmålet, og lagt til sine kommentarer. – Vi er fornøyd med den sentrale rollen utdanning har fått, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, som nylig ble valgt inn i styret til Education International (EI). – Det er mange gode krefter som har bidratt her, men jeg vil spesielt rose Regjeringens innsats. At Erna Solberg har utdanning for jenter som en hjertesak har stor betydning, sier Handal, som selv har frontet det samme overfor EI. Veien videre Målet om god utdanning for alle gjelder for både fattige og rike land, som Norge. I tida framover må det gjøres mange valg for å kunne sette målet ut i livet i alle deler av verden. I november skal medlemslandene møtes i Unes- Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og klima- og miljøminister Tina Sundtoft hos FNs generalsekretær Ban ki-Moon. Foto: Flickr/Frode Overland Andersen/DU sjonen er nødt til å spille en sentral rolle her, og vi ønsker både å utfordre og samarbeide med norske myndigheter, sier Handal. Nestleder Steffen Handal er fornøyd med FNs nye. Foto: Stig Weston. co for å vedta en handlingsplan for 2015–2030, for implementering av utdanningsmålet. – Det kreves et stort krafttak verden over for å nå målet. Vi er klare for å gjøre vår del av jobben. Lærerprofe- Utdanning for utvikling Regjeringens innsats startet med stortingsmeldingen «Utdanning for utvikling», som ble lagt fram i 2014. Der skriver regjeringen blant annet at «Selv om alle barn har rett til utdanning, er tilgangen til og kvaliteten på utdanning svært ujevnt fordelt. 57 millioner barn i barneskolealder og 70 millioner ungdommer går ikke på skole». I Utdanningsforbundets innspill til det videre arbeidet la vi vekt på lærerens rolle for å sikre kvalitet i utdanningen, og vi pekte på at retten til god og gratis grunnutdanning best ivaretas innen det offentlige. NR 6 - 2015 || FORBUNDSNYTT 23 Returadresse Forbundsnytt Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland No-0134 Oslo UTDANNINGSFORBUNDETS KURS HØST 2015 NORSKFAGET – HUMANISTISKE TRADISJONER OG NY LITERACYFORSKNING Tid: 19. november Sted: Radisson Blu, Kristiansand S Kursholder: Førsteamanuensis Henning Fjørtoft KURS I ONENOTE FOR LÆRERE Tid: 19. november Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholdere: Wilhelm Egeland og Erik Svendsen ETIKK OG RÅDGIVNING (FOR RÅDGIVERE OG SPESIALPEDAGOGER) Tid: 23. og 24. november Sted: Norges Røde Kors konferansesenter, Oslo Kursholdere: Dosent Lars Gunnar Lingås HATEFULLE YTRINGAR I SOSIALE MEDIER Tid: 26. november Sted: Quality Sogndal Hotel, Sogndal Kursholdere: Zakia Akkouh frå Det Europeiske Wergelandsenteret TILPASSET OPPLÆRING I VIDEREGÅENDE – HVORDAN? Tid: 1. desember Sted: Radisson BLU Hotel, Tromsø Kursholdere: Dosent Hilde Larsen Damsgaard og Cecilie Isaksen Eftedal fra FYR-prosjektet NY I NORSKFAGET Tid: 30. november Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholdere: Kommer senere MUSIKK I ET SKAPENDE FELLESSKAP (BARNEHAGE) Tid: 30. november Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholdere: Førsteamanuensis Tony Valberg TILPASSET OPPLÆRING I BARNESKOLEN – HVORDAN? Tid: 30. november Sted: Radisson BLU Hotel, Tromsø Kursholdere: Dosent Hilde Larsen Damsgaard og Cecilie Isaksen Eftedal fra FYR-prosjektet LES FORBUNDSNYTT PÅ MOBIL ELLER NETTBRETT. LAST NED VÅR APP! MER INFO OM KURS OG KONFERANSER FINNER DU PÅ UDF.NO/ KURS MELD DEG PÅ NÅ UTDANNINGSFORBUNDET PÅ TWITTER: @UTDANNINGSF PÅ FACEBOOK: FACEBOOK.COM/UTDANNINGSFORBUNDET
© Copyright 2024