Arbeid med ord-og begrepsutvikling

29.11.2015
Kompetanse for mangfold
Stavanger 26.11.15
Arbeid med ord- og begrepsutvikling
Språkstimulerende arbeidsmåter
Kirsten Palm, Høgskolen i Oslo og Akershus
1
Andrespråkslæring
— Språklig interaksjon har stor betydning
— Det muntlige språket er grunnlag for videre
andrespråkslæring
— Den gode sirkelen i skolen: fagene læres gjennom
språk – og språk læres gjennom fagene
— Ny kunnskap må bygge på det elevene har med
seg fra før
— Elevene må få være aktive i kommunikasjon med
andre – både lærer og medelever
— De må få mange anledninger til samhandling
— De må være språklig aktive i varierte situasjoner
[email protected]
2
1
29.11.2015
Å lære ord
(Wold 2008, )
3
—Ordforrådet er sentralt for alle de fire
språklige områdene
— lytte, tale, lese, skrive
—Språkets base
—Det språket elevene har med seg ved
skolestart i morsmålet
—Språkets utbygging
—Den videreutviklingen som skjer gjennom
skole og utdanning
[email protected]
Ordforråd – kvantitativt sett
—Tospråklige barn må utvikle ordforråd på to språk
—Tospråkligheten kan være balansert eller ikkebalansert
—En skolestarter mestrer (vanligvis) morsmålets
fonemer og har et ordforråd på mellom 5000 og
8000 ord
—Ordforrådet øker med ca 3000 ord pr år fra 7- 15 år
(undersøkelser av danske og engelskspråklige barn
[email protected]
4
2
29.11.2015
Ordforråd – kvalitativt sett - Hva vil det si å kunne et ord?
— Ordets form
— Kunne uttale
— Kunne lytte ut – kjenne igjen i tale
— Ev skriftbilde
— Grammatiske forhold: bøying/plassering i
setning osv
— Ordets innhold/det semantiske/Hva ordet
refererer til
— Ulik intensjonsdybde
— Overflatisk kjennskap eller sterkt nyansert og
dypt
— Assossiasjoner knyttet til ordet
— Bruksområder
[email protected]
5
Ord eller begrep?
”trollet bodde i det
vannet
med fart i”
«Ordet tilhører språketBegrepet tilhører tanken»
[email protected]
6
3
29.11.2015
Hjemmespråk og skolespråk
Utdanningsdomenet
Dagliglivets domener
–Språkbruken knyttet til
familie- og vennemiljø
–Den systematiske
faginnlæringen
–Blomstene på enga
–Plantefamilier
–Proteiner i forhold til
karbohydrater
–Ulike
kommunikasjonsmidler
–Kjøttkakene til middag
–Bilen på
parkeringsplassen
7
[email protected]
Fagspråk - Ordforråd
— Terminologi (det spesielle)
— Ord (det allmenne)
— Allmenne ord i fagtekster:
— Ofte lavfrekvente
— Mange abstrakte
— Noen ord forekommer ofte i bestemte fag
— Ord kan ha egen betydning innenfor
bestemte fag
—«Arbeid», «masse», «oppløsning»
— ”Førfaglige” begrep – ligger til grunn for
fagbegrepene
— «jordskorpeplate»
[email protected]
8
4
29.11.2015
Fagspråk og språket i lærebøker
— Kompakt, høy informasjonstetthet
— Ordforrådet
—Terminologi
—Sammensatte ord
—Nominaliseringer
—Mange metaforer
—Ofte mye passiv
9
[email protected]
Sammensatte ord
—Gir stor informasjonstetthet
—Siste ledd er hovedord på norsk
—Kan bygges opp på svært ulike måter
—Barskoggrense
—Jordskorpeplate
—Ferskvann, Kystlinje
[email protected]
10
5
29.11.2015
Taksonomier
– Klassifisering og systematisering
av fenomen basert på over- og
underordning
– Taksonomier er et fundamentalt
prinsipp i for å forstå verden –
også i dagliglivet
– Hverdagstaksonomiene
samsvarer ikke alltid med de
vitenskapelige
[email protected]
11
Nominaliseringer
—Fra verb til substantiv
—Å lokalisere
—Å løse opp
—Å undersøke
—Å forenkle
lokalisering
oppløsning
undersøkelse
forenkling
Fra adjektiv til substantiv
— skjønn
— grundig
[email protected]
skjønnhet
grundighet
12
6
29.11.2015
Eksempler - nominaliseringer
13
— Vaksinasjon, snøsmelting, fløting, vanningsanlegg,
romforskning… (4. kl.)
— Demning, tettbebyggelse, næring, kobling, stoffblandinger,
vannløsning… (5. kl.)
— Spalteåpning, omgivelse, vitenskapelig, vibrasjon,
forurensing, vassdragsutbygging… (7. kl.)
[email protected]
Metaforer – språklige bilder
14
— Idemyldring
— Bryte ned maten
— Medaljens bakside
— Å treffe et ømt punkt
— Temperaturen kan stige
— Gå på lufta
— Tekster som vandrer
— Språkfamilier
[email protected]
7
29.11.2015
I pedagogisk sammenheng
— Fagtermer kan være metaforiske
—Datavirus
— Lærebøker inneholder mange metaforer
—Biosfæren – livets tumleplass
— Planeter, stjerner og galakser – brikker i det
store puslespillet
—Urtiden – jordas lange barndom
— Ofte for å hjelpe elevene
— Men forstår alle elevene metaforene?
15
[email protected]
Gode (ord-)læringssituasjoner
— Er i tråd med elevens kompetansenivå
— Samhandling der den voksne er sensitiv for elevens bidrag
— Kommunikasjonen handler om noe som er sentralt i elevens
hverdag
— Lærere må planlegge og tenke gjennom hvordan ordlæring
kan foregå
— Utnytte alle situasjoner som oppstår
[email protected]
16
8
29.11.2015
Direkte ordforrådsundervisning (Kulbrandstad 2008)
— Introduserer ordet i en
sammenheng
— Gir ordet oppmerksomhet
gjennom metakommentarer
— Konkretiserer
— Framhever ordet i uttale
— Viser skriftbildet – lyderer
— Utforsker begrepsinnholdet
— Aktiviserer elevene i samtale
— Gjentar
17
[email protected]
Ukas ord i tredje klasse: Smittsom (Palm og Stokke 2015)
L: Hva tenker du når du hører ordet smittsom?
Alle elever i ringen får komme med et svar, og alle svar skrives
opp.
L: Kan du si hva det har noe med å gjøre?
E: Man smitter noen andre
L: Så når man blir syk så smitter man noen andre
E: Mens man er syk, kan man smitte andre.
E: Det er åtte bokstaver
E: Det er sammensatt ord
E: Er å ha noe og gi det for eksempel til andre
L: Hva kan det være man har?
[email protected]
18
9
29.11.2015
Oppgaver som kan være språk- og fagutviklende
— Ved reell kommunikasjon er det en informasjonskløft
mellom partene (Gibbons 2009)
— La elever snakke i par eller grupper før de skal
snakke/svare i full klasse
— Bruke læringspartner i ulike situasjoner
— Lage aktiviteter som krever samarbeid og samtale
mellom elever – og et mer eksplisitt språk
—La grupper av elever gjøre ulike oppgaver som siden
presenteres for de andre
[email protected]
19
Bildesekvenser
— Bilder som forteller en enkel og forutsigbar historie
— Hver elev får ett bilde som de ikke skal vise til de
andre
— Hver elev beskriver sitt bilde
— Elevene diskuterer rekkefølgen på bildene – uten
at de ser hverandres bilder
— Bildene legges i den rekkefølgen som elevene blir
enige om
— Kan være en fortelling eller et faglig emne
[email protected]
20
10
29.11.2015
Ekspertgrupper og hjemmegrupper
21
Utgangspunkt: Informasjonskløft: medlemmer av en gruppe har ulik
informasjon, og den eneste måten de kan løse oppgaven på, er å dele
informasjon.
1. Klassen deles i ”hjemmegrupper”
2. En deltaker fra hver hjemmegruppe danner ekspertgrupper som
jobber med hvert sitt tema. Hver ekspertgruppene fordyper seg i ett
aspekt ved et tema.
3. Hver ekspert går etterpå til hjemmegruppa og ”underviser” og
presenterer sitt tema. De andre på gruppa kan gjerne notere mens
eksperten forteller. Notatene danner utgangspunkt for hver enkeltes
individuelle tekst eller et annet produkt
[email protected]
Lærerens sjekkliste for øvelser i par eller grupper
22
— Må elevene snakke med hverandre for å utføre
oppgaven?
— Får elevene befestet kunnskapen om et spesifikt
tema?
— Uttrykker elevene seg i lengre sekvenser?
— Krever oppgaven at elevene må tenke og
resonnere?
— Er alle elevene på gruppa involvert?
[email protected]
11
29.11.2015
Faktorer som fremmer andrepråkslæring i samtaler
«Input» – forståelig språk – men som utvider
innlærerspråket
— «Output» – dvs innlærerens egen språkbruk
—
— Alle slags anledninger til å delta i utvidete samtaler –
ikke bare korte svar på enkle spørsmål
— Utprøving av hypoteser om andrespråket
— «Pushed language» (Swain 2005) – «å strekke
språket»
— Situasjoner der innlæreren har behov eller ønsker å si
noe som egentlig er for språklig komplisert
— I den ytre delen av den proksimale utviklingssonen
23
[email protected]
Hva er intellektuelt krevende og engasjerende undervisning for
flerspråklige elever med begrenset andrespråkskompetanse?
Gibbons 2009
Høy utfordring
Læring og
engasjement
Frustrasjon/
engstelse
Høy støtte
Lav støtte
Komfortsone
Kjedsomhet
Lav utfordring
[email protected]
24
12
29.11.2015
Den klassiske lærerstyrte samtalen
25
— Læreren har ordet 2/3 av tida
— IRE –struktur
—I = initiativ
—R = respons
—E =evaluering
— Mange kontrollspørsmål
— «overføring av kunnskap» ikke
utforsking av faglige temaer
[email protected]
Hvordan kan slike samtaler utvikles og forbedres?
26
— Bruke autentiske spørsmål, opptak og høy verdsetting (Nystrand/ Dysthe 2012)
— Vente med å evaluere elevutsagn – utsette «E»
— Bruke flere åpne spørsmål
— Fortell hva du har lært
— Fortell hva du har gjort
— Hva kom du fram til?
— Hva syns du var mest interessant?
— Gi elevene oppfølgingsspørsmål og be om begrunnelser og utdyping (Mercer og
Dawes 2008/ Gibbons 2008)
— Kjenner du noen flere slike dyr? - Kan du forklare hva du mener med dette?
[email protected]
13
29.11.2015
Bruk av bildebøker i andrespråksopplæring
–Bilder kommuniserer
uavhengig av verbalspråk
–Bildebøker og fortellinger om
fremmede verdener
utfordrer leserne kognitivt
på særlige måter
27
[email protected]
Bruk av bildebøker
— Vi fikk bekreftet at boka Ordfabrikken var svært
engasjerende for de aktuelle elevgruppene
— Elevene ble utfordret kognitivt når de skulle
utforske bokas innhold
— Vi så flere eksempler på at elevene forsøkte å sette
seg inn i hovedpersonens følelser
— Andrespråkselevene ønsket tydelig å ytre seg i
samtalene og måtte strekke seg språklig for å
gjøre dette
[email protected]
28
14
29.11.2015
TIL SLUTT
— Barn må både lære ord og få anledning til å
bruke dem
— Ord må læres i en sammenheng
— Skolen må legge til rette for språklig aktivitet
— Både samarbeid mellom elever og den gode
klassesamtalen er viktig for språklæringen
— Skape trygghet for utprøving og ulike meninger
— La elever få tid til å tenke – sett ned tempoet i
samtalene
— Lag gode regler for deltakelse
— Det krever trening å lede gode klassesamtaler
29
[email protected]
Litteratur
Gibbons, P. (2009). English Learners Academic Literacy and
Thinking. Learning in the challenging zone. Portsmouth:
Heinemann
Kulbrandstad, L. (2008):Å se språklæring som en aktiv prosess.En
studie av systematisk ordforrådsundervisning i en flerkulturell
elevgruppe. I Nordand 1/2008.
Palm, K (2013): Elever på mellomtrinnet med norsk som
andrespråk. I Traavik, H. og Jansson, B.(red.) Norskboka 1. Norsk
for grunnskolelærerutdanning. Universitetsforlaget
Palm, K. og R. S. Stokke (2015): Utforskende samtaler i
flerspråklige klasserom i Christensen, H. og R.S. Stokke (red):
Samtalens didaktiske muligheter. Gyldendal Akademisk
Wold, A. H (2008): Utvikling av ordforråd med fokus på norsk som
andrespråk i Selj.e og E. Ryen (red): Med språklige minoriteter i
klassen. Språklige og faglige utfordringer. Cappelen Akademisk
[email protected]
30
15