Arbeid med ord-og begrepsutvikling
29.11.2015 Kompetanse for mangfold Stavanger 26.11.15 Arbeid med ord- og begrepsutvikling Språkstimulerende arbeidsmåter Kirsten Palm, Høgskolen i Oslo og Akershus 1 Andrespråkslæring — Språklig interaksjon har stor betydning — Det muntlige språket er grunnlag for videre andrespråkslæring — Den gode sirkelen i skolen: fagene læres gjennom språk – og språk læres gjennom fagene — Ny kunnskap må bygge på det elevene har med seg fra før — Elevene må få være aktive i kommunikasjon med andre – både lærer og medelever — De må få mange anledninger til samhandling — De må være språklig aktive i varierte situasjoner [email protected] 2 1 29.11.2015 Å lære ord (Wold 2008, ) 3 —Ordforrådet er sentralt for alle de fire språklige områdene — lytte, tale, lese, skrive —Språkets base —Det språket elevene har med seg ved skolestart i morsmålet —Språkets utbygging —Den videreutviklingen som skjer gjennom skole og utdanning [email protected] Ordforråd – kvantitativt sett —Tospråklige barn må utvikle ordforråd på to språk —Tospråkligheten kan være balansert eller ikkebalansert —En skolestarter mestrer (vanligvis) morsmålets fonemer og har et ordforråd på mellom 5000 og 8000 ord —Ordforrådet øker med ca 3000 ord pr år fra 7- 15 år (undersøkelser av danske og engelskspråklige barn [email protected] 4 2 29.11.2015 Ordforråd – kvalitativt sett - Hva vil det si å kunne et ord? — Ordets form — Kunne uttale — Kunne lytte ut – kjenne igjen i tale — Ev skriftbilde — Grammatiske forhold: bøying/plassering i setning osv — Ordets innhold/det semantiske/Hva ordet refererer til — Ulik intensjonsdybde — Overflatisk kjennskap eller sterkt nyansert og dypt — Assossiasjoner knyttet til ordet — Bruksområder [email protected] 5 Ord eller begrep? ”trollet bodde i det vannet med fart i” «Ordet tilhører språketBegrepet tilhører tanken» [email protected] 6 3 29.11.2015 Hjemmespråk og skolespråk Utdanningsdomenet Dagliglivets domener –Språkbruken knyttet til familie- og vennemiljø –Den systematiske faginnlæringen –Blomstene på enga –Plantefamilier –Proteiner i forhold til karbohydrater –Ulike kommunikasjonsmidler –Kjøttkakene til middag –Bilen på parkeringsplassen 7 [email protected] Fagspråk - Ordforråd — Terminologi (det spesielle) — Ord (det allmenne) — Allmenne ord i fagtekster: — Ofte lavfrekvente — Mange abstrakte — Noen ord forekommer ofte i bestemte fag — Ord kan ha egen betydning innenfor bestemte fag —«Arbeid», «masse», «oppløsning» — ”Førfaglige” begrep – ligger til grunn for fagbegrepene — «jordskorpeplate» [email protected] 8 4 29.11.2015 Fagspråk og språket i lærebøker — Kompakt, høy informasjonstetthet — Ordforrådet —Terminologi —Sammensatte ord —Nominaliseringer —Mange metaforer —Ofte mye passiv 9 [email protected] Sammensatte ord —Gir stor informasjonstetthet —Siste ledd er hovedord på norsk —Kan bygges opp på svært ulike måter —Barskoggrense —Jordskorpeplate —Ferskvann, Kystlinje [email protected] 10 5 29.11.2015 Taksonomier – Klassifisering og systematisering av fenomen basert på over- og underordning – Taksonomier er et fundamentalt prinsipp i for å forstå verden – også i dagliglivet – Hverdagstaksonomiene samsvarer ikke alltid med de vitenskapelige [email protected] 11 Nominaliseringer —Fra verb til substantiv —Å lokalisere —Å løse opp —Å undersøke —Å forenkle lokalisering oppløsning undersøkelse forenkling Fra adjektiv til substantiv — skjønn — grundig [email protected] skjønnhet grundighet 12 6 29.11.2015 Eksempler - nominaliseringer 13 — Vaksinasjon, snøsmelting, fløting, vanningsanlegg, romforskning… (4. kl.) — Demning, tettbebyggelse, næring, kobling, stoffblandinger, vannløsning… (5. kl.) — Spalteåpning, omgivelse, vitenskapelig, vibrasjon, forurensing, vassdragsutbygging… (7. kl.) [email protected] Metaforer – språklige bilder 14 — Idemyldring — Bryte ned maten — Medaljens bakside — Å treffe et ømt punkt — Temperaturen kan stige — Gå på lufta — Tekster som vandrer — Språkfamilier [email protected] 7 29.11.2015 I pedagogisk sammenheng — Fagtermer kan være metaforiske —Datavirus — Lærebøker inneholder mange metaforer —Biosfæren – livets tumleplass — Planeter, stjerner og galakser – brikker i det store puslespillet —Urtiden – jordas lange barndom — Ofte for å hjelpe elevene — Men forstår alle elevene metaforene? 15 [email protected] Gode (ord-)læringssituasjoner — Er i tråd med elevens kompetansenivå — Samhandling der den voksne er sensitiv for elevens bidrag — Kommunikasjonen handler om noe som er sentralt i elevens hverdag — Lærere må planlegge og tenke gjennom hvordan ordlæring kan foregå — Utnytte alle situasjoner som oppstår [email protected] 16 8 29.11.2015 Direkte ordforrådsundervisning (Kulbrandstad 2008) — Introduserer ordet i en sammenheng — Gir ordet oppmerksomhet gjennom metakommentarer — Konkretiserer — Framhever ordet i uttale — Viser skriftbildet – lyderer — Utforsker begrepsinnholdet — Aktiviserer elevene i samtale — Gjentar 17 [email protected] Ukas ord i tredje klasse: Smittsom (Palm og Stokke 2015) L: Hva tenker du når du hører ordet smittsom? Alle elever i ringen får komme med et svar, og alle svar skrives opp. L: Kan du si hva det har noe med å gjøre? E: Man smitter noen andre L: Så når man blir syk så smitter man noen andre E: Mens man er syk, kan man smitte andre. E: Det er åtte bokstaver E: Det er sammensatt ord E: Er å ha noe og gi det for eksempel til andre L: Hva kan det være man har? [email protected] 18 9 29.11.2015 Oppgaver som kan være språk- og fagutviklende — Ved reell kommunikasjon er det en informasjonskløft mellom partene (Gibbons 2009) — La elever snakke i par eller grupper før de skal snakke/svare i full klasse — Bruke læringspartner i ulike situasjoner — Lage aktiviteter som krever samarbeid og samtale mellom elever – og et mer eksplisitt språk —La grupper av elever gjøre ulike oppgaver som siden presenteres for de andre [email protected] 19 Bildesekvenser — Bilder som forteller en enkel og forutsigbar historie — Hver elev får ett bilde som de ikke skal vise til de andre — Hver elev beskriver sitt bilde — Elevene diskuterer rekkefølgen på bildene – uten at de ser hverandres bilder — Bildene legges i den rekkefølgen som elevene blir enige om — Kan være en fortelling eller et faglig emne [email protected] 20 10 29.11.2015 Ekspertgrupper og hjemmegrupper 21 Utgangspunkt: Informasjonskløft: medlemmer av en gruppe har ulik informasjon, og den eneste måten de kan løse oppgaven på, er å dele informasjon. 1. Klassen deles i ”hjemmegrupper” 2. En deltaker fra hver hjemmegruppe danner ekspertgrupper som jobber med hvert sitt tema. Hver ekspertgruppene fordyper seg i ett aspekt ved et tema. 3. Hver ekspert går etterpå til hjemmegruppa og ”underviser” og presenterer sitt tema. De andre på gruppa kan gjerne notere mens eksperten forteller. Notatene danner utgangspunkt for hver enkeltes individuelle tekst eller et annet produkt [email protected] Lærerens sjekkliste for øvelser i par eller grupper 22 — Må elevene snakke med hverandre for å utføre oppgaven? — Får elevene befestet kunnskapen om et spesifikt tema? — Uttrykker elevene seg i lengre sekvenser? — Krever oppgaven at elevene må tenke og resonnere? — Er alle elevene på gruppa involvert? [email protected] 11 29.11.2015 Faktorer som fremmer andrepråkslæring i samtaler «Input» – forståelig språk – men som utvider innlærerspråket — «Output» – dvs innlærerens egen språkbruk — — Alle slags anledninger til å delta i utvidete samtaler – ikke bare korte svar på enkle spørsmål — Utprøving av hypoteser om andrespråket — «Pushed language» (Swain 2005) – «å strekke språket» — Situasjoner der innlæreren har behov eller ønsker å si noe som egentlig er for språklig komplisert — I den ytre delen av den proksimale utviklingssonen 23 [email protected] Hva er intellektuelt krevende og engasjerende undervisning for flerspråklige elever med begrenset andrespråkskompetanse? Gibbons 2009 Høy utfordring Læring og engasjement Frustrasjon/ engstelse Høy støtte Lav støtte Komfortsone Kjedsomhet Lav utfordring [email protected] 24 12 29.11.2015 Den klassiske lærerstyrte samtalen 25 — Læreren har ordet 2/3 av tida — IRE –struktur —I = initiativ —R = respons —E =evaluering — Mange kontrollspørsmål — «overføring av kunnskap» ikke utforsking av faglige temaer [email protected] Hvordan kan slike samtaler utvikles og forbedres? 26 — Bruke autentiske spørsmål, opptak og høy verdsetting (Nystrand/ Dysthe 2012) — Vente med å evaluere elevutsagn – utsette «E» — Bruke flere åpne spørsmål — Fortell hva du har lært — Fortell hva du har gjort — Hva kom du fram til? — Hva syns du var mest interessant? — Gi elevene oppfølgingsspørsmål og be om begrunnelser og utdyping (Mercer og Dawes 2008/ Gibbons 2008) — Kjenner du noen flere slike dyr? - Kan du forklare hva du mener med dette? [email protected] 13 29.11.2015 Bruk av bildebøker i andrespråksopplæring –Bilder kommuniserer uavhengig av verbalspråk –Bildebøker og fortellinger om fremmede verdener utfordrer leserne kognitivt på særlige måter 27 [email protected] Bruk av bildebøker — Vi fikk bekreftet at boka Ordfabrikken var svært engasjerende for de aktuelle elevgruppene — Elevene ble utfordret kognitivt når de skulle utforske bokas innhold — Vi så flere eksempler på at elevene forsøkte å sette seg inn i hovedpersonens følelser — Andrespråkselevene ønsket tydelig å ytre seg i samtalene og måtte strekke seg språklig for å gjøre dette [email protected] 28 14 29.11.2015 TIL SLUTT — Barn må både lære ord og få anledning til å bruke dem — Ord må læres i en sammenheng — Skolen må legge til rette for språklig aktivitet — Både samarbeid mellom elever og den gode klassesamtalen er viktig for språklæringen — Skape trygghet for utprøving og ulike meninger — La elever få tid til å tenke – sett ned tempoet i samtalene — Lag gode regler for deltakelse — Det krever trening å lede gode klassesamtaler 29 [email protected] Litteratur Gibbons, P. (2009). English Learners Academic Literacy and Thinking. Learning in the challenging zone. Portsmouth: Heinemann Kulbrandstad, L. (2008):Å se språklæring som en aktiv prosess.En studie av systematisk ordforrådsundervisning i en flerkulturell elevgruppe. I Nordand 1/2008. Palm, K (2013): Elever på mellomtrinnet med norsk som andrespråk. I Traavik, H. og Jansson, B.(red.) Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærerutdanning. Universitetsforlaget Palm, K. og R. S. Stokke (2015): Utforskende samtaler i flerspråklige klasserom i Christensen, H. og R.S. Stokke (red): Samtalens didaktiske muligheter. Gyldendal Akademisk Wold, A. H (2008): Utvikling av ordforråd med fokus på norsk som andrespråk i Selj.e og E. Ryen (red): Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer. Cappelen Akademisk [email protected] 30 15
© Copyright 2024