din egen framtid - Aktuelt
U T DA N N I N G 2 0 1 5 Form din egen framtid ALT OM DE VIDEREGÅENDE SKOLETILBUDENE I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDALEN 2 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Innhold: SKOLESTUGU: Nå er det din tur til å velge vegen mot framtida. I dette utdanningsmagasinet får du bakgrunns-kunnskapen du trenger. Dette bildet er fra den videregående skolen i Lom. Foto: Anne Stokke Nå må du velge. Nå må du ta de riktige valgene. Hørt ’n før? Å velge retning i videregående skole er kanskje det første store valget du tar i livet? Som de fleste nok tar i forståelse med de voksne, men likevel. Til sjuende og sist er du som trykker på send-knappen med de tre skoleønskene. Du skal gå opp ei løype du skal følge neste skoleår, og som også kan gi en retning for de to- tre påfølgende år i videregående. – Men det er så vanskelig, og jeg vil ikke velge feil, tenker du. Sant nok. Tenk deg godt om: Hva er du interessert i, kan noe av dette friste: Teoretiske fag, praktiske fag, idrett, yrkessjåfør, pleie- og omsorg, musikk, dans, design? Og det finnes mange andre alternativer. Tenk også på studie- og jobbmuligheter etter videregående. I dette magasinet forteller elever og lærlinger fra Lillehammer og dalen om valgene de har gjort, om hvordan de har den skolen og som lærlinger. Du finner også to sider med praktisk informasjon for deg som skal søke og som må følge ekstra godt med ut over sommeren etter hvert som opptakene skjer. Dette kommer du til å klare fint. LILLEHAMMER NORD: Yrkesfag: Murer – for deg som er praktisk Gausdal: Idrett i bredde og på topp Musikk, dans og drama Lillehammer Sør: For deg som er glad i teori Lom: Friluft på timeplanen Mesna: Mange helsefag Lykke til! Den skapende skolen Vinstra: 4 Kjekt å vite: Alt du trenger for å søke Ut for å lære: 6 Jørgen er i Østerrike 8 De gode, gamle håndverksfagene Hjerleid: Otta: Alt fra data til samferdsel 10 12 14 18 20 22 26 28 NTG: Best når det gjelder Vea: Si det med blomster De andre skolene: 32 35 38 De øvrige tilbudene i Oppland. GDs utdanningsmagasin 2014 Utgitt av Gudbrandsdølen Dagningen februar 2014 Ansvarlig redaktør: Kristian Skullerud Magasinredaktør: Anne Stokke Design: Hans Petter Eide/Armand Skjærvik Annonser: GD Reklame Trykk: Nr1 Trykk Innlandet UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Geir Wangen Daglig leder [email protected] Mob. 906 90 123 Velkommen til trafikkskolen for bil, bil/tilhenger, traktor, moped og MC Mopedopplæring Mopedopplæring foregår i tidsrommet mellom april og oktober. Vi har kurs på Vinstra og Otta. MC-opplæring Håvard L. Wangen Trafikklærer [email protected] Mob. 975 72 393 MC-sesongen starter opp igjen i april 2015. Meld deg på MC-kurs og kom i gang så tidlig som mulig når snøen har forsvunnet. Traktoropplæring Marthe Sletta Trafikklærer [email protected] Mob. 971 20 055 Traktoropplæringen foregår året rundt, og kjøretimene blir i sin helhet gjennomført på Otta. Opplæring kl. BE og B96 tilhørende lastsikringskurs for kl. T og BE og B96 opplæring blir gjennomført etter behov på Otta. Bilopplæring Bilpplæringen foregår året rundt og starter med trafikalt grunnkurs. Vi starter dine kjørtimer fra Vinstra, Otta og Dovre/Dombås og Sør-Fron. Vi kjører med Subaru, Volvo V50 og Volvo V60. Jan Erik Lien Trafikklærer [email protected] Mob. 482 21 880 BE OG B96-OPPLÆRING Opplæring i førerkortklassene Klasse M146 Klasse A1 Klasse A2 Klasse A Klasse B Klasse BE/B96 Klasse T 40 km/t og 50 Anders Masseng Sylte Trafikklærer [email protected] Mob. 906 17 384 Per Arne Klashaugen Anders Sylte Geir Wangen Per Arne Klashaugen Trafikklærer [email protected] Mob. 913 27 767 Edel Sørlie Kontormedarbeider [email protected] Mob. 971 08 830 Kontakt Geir på 906 90 123 For påmelding kontor: Tlf. 61 29 10 77 / 971 08 830 Åpningstid kontor: Mandag - onsdag 08.30-14.30 Fredag 08.30-13.30 Moped Lett MC Mellomtung MC Tung MC Personbil Bil med henger Traktor med henger km/t Teoriundervisning Trafikalt grunnkurs MC-teori Mopedteori Bil Lastsikringskurs TRAFIKKSKOLEN www.gwangen.no 3 4 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen KULT: Ingenting overlatt til tilfeldighetene, eller? Negler og hårstrikker i samme farge, og kjevle og leire hører med – fra en helt vanlig dag hos design og håndverkelevene. Alle foto: Anne Stokke Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 5 Lillehammer vgs, avd Nord: Den skapende skolen Kreative hender med kreative negler. Bli med inn og se hva kreative ungdommer utretter på Lillehammer videregående, nord i byen. Av Anne Stokke [email protected] Mobil 976 76 343 LILLEHAMMER: For det første: Mange har sikkert hørt om Vargstad videregående. Skolen har skiftet navn – men ikke innhold – og heter nå altså Lillehammer videregående skole, avd. Nord. Skolen er førstevalget for mange som vil bruke hender og hode til å lage, skape. Det kan være å tegne, forme i leire, sy, designe, innrede, planlegge, dekorere. Disse interessene og evnene får du utvikle om du velger Design og håndverk. Velger du dette, kan du bli frisør, blomsterdekoratør, kjole-, og draktsyer, kostymesyer, interiørkonsulent, utstillingsdesigner og profileringsdesigner. Skapende hender Jenta med de gullakkerte neglene heter Terese Strømme. Hun sitter rundt et romslig arbeidsbord sammen med klassekamerater i Vg1 design og håndverk. De former i leire, det er en del av det som i fagplanen heter «grunnleggende teknikker». – Jeg liker å skape ting, være kreativ, og det får jeg utløp for her. Vi arbeider mye praktisk, planlegger, gjennomfører, stiller ut, evaluerer – i tillegg til teori, da, sier Terese. – En av grunnene til at jeg går her, er at jeg vil lære å være mer kreativ, åpne opp for flere muligheter i meg sjøl, sier klassevenninne Mari Sundby. Øvelse gjør mester Praten går rundt bordet. Det arbeides med leire, den er ikke alltid like lett å få dreisen på. Men det nytter å øve og øve og... – Hva som er så bra med nettopp denne skolen? – Det er mye det, men det viktigste er nok at du kan være som du vil, kle deg som du vil. Det er lite uniformering her, toleranse er viktig på alle måter, både i forhold til hvem du er og hva du gjør. Slik er konklusjonen rundt bordet. KREATIVE: Karen Anna Bakke (til venstre) og Mari Sundby skaper med leire. Godt for store drømmer På systua finner vi Netta Catharina Gauslaa Ring blant stoffer, symaskiner, og modelldukker. Hun er lærling, i juni avlegger hun fagprøven som vil gi henne fagbrev som kjole- og draktsyer. – Min store drøm er å etablere egen systue, bygge et navn, sier Netta Catharina. – Jeg lærer så mye her som lærling. Lærlingtida er ni måneder, det er mye en skal gjennom på den tida. Dyktige veiledere gir meg ro til å lære, utvikle meg, prøve og feile. Etter fagbrevet har jeg lyst til å videreutdanne meg. Da må jeg til Oslo, søke plass hos Esmod kanskje, eller Kunsthøgskolen. På catwalk Oppunder jul er det moteshow på skolen. På catwalken vises høstens kolleksjon fra elevene. Det er ikke småtteri det som vises! I år ble det faktisk to show. Arrangementet samler hele skolen: Designelevene har laget kolleksjonen. Lyd og lys hadde elever fra elektro ansvaret for, interiørklassen sto bak dekoren på scenen, som byggfagelever hadde snekret. Førsteklassingene ved Design og håndverk sto for styling og sminke av skolens egne elever, som stilte som modeller. «Proft og fritt for dødpunkter», skrev GDs journalist som satt ringside! FAKTA LILLEHAMMER VGS, AVD NORD Bygg- og anleggsteknikk Design- og håndverksfag Elektrofag Teknikk og industriell produksjon NÅL OG TRÅD: Til sommeren skal lærling Netta Catharina Gaula Ring fra Lillehammer opp til svenneprøven i kjole- og draktsyerfaget. 6 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen LATTER:- Mureryrket er for mannfolk som vil være mannfolk, ikke sant, spøker Geirr Ove Halvorsen i Murmester Halvorsen i Ringebu.- Du må i hvertfal l tåle å fryse på fingra, mener lærlingene Knut Ola Kvalvik (til venstre) og Christoffer Næss. Foto: Anne Stokke Smart å bli murer Det er gode jobbmuligheter i distriktet for den som vil bli murer. Av Anne Stokke RINGEBU: Daglig leder Geirr Halvorsen i firmaet Murmester Halvorsen i Ringebu er vant til å ha lærlinger. Han har utdannet nesten et dusin murere, nå er det lærlingene Christoffer Næss fra Otta og Knut Ola Kvalvik fra Venabygd som får praksis, jobb og opplæring i firmaet som Geiirrs bestefar startet. Tunge tak – Det er ikke sant at murerfaget bare passer for gutter? – Hoi,hoi, her gjelder det å passe tunga. Mureryrket er et fysisk tungt yrke. Mange store løft, slik har det alltid vært, og det er ikke lett å modernisere dette faget. Selv om mange moderne hjelpemidler er tatt i bruk, er det fortsatt tradisjonelle håndverksmessige metoder som fortsatt dominerer faget. Jeg vil jenter skal vite dette. Min erfaring er at de fleste jentene på murerutdanning blir flisleggere. Og dem er det god bruk for, sier Geiirr Halvorsen. Mange arbeidsområder Det er bruk for mureren til så mangt: Muring av nytt murverk, restaurering og rehabilitering av gammelt murverk, bygging og oppussing av våtrom som bad, dusjanlegg og svømmebasseng. Mureren kan arbeide med teglsteinsmuring, blokkmuring, flislegging/ våtromsabeider, skifer- og natursteinmuring, puss og overflatebehandling, muring og montering av peis og andre ildsteder, piper og pipeelementer. – Som du ser, mureren trengs til så mangt. Og det stilles krav til at arbeidet tilfredsstiller reglene til helse, miljø og sikkerhet. Mureren må være pinlig nøyaktig, sier Geiirr Halvorsen. Kreativt yrke Å være murer i et distrikt med store hytteområder på alle kanter byr ofte på store og interessante oppgaver for et trent og kreativt murerøye. – Mureryrket bør være midt i blinken for den som vil skape noe av varig verdi. Å se løsninger og komme med innspill er gode egenskaper å ha for en murer. Å mure en stor flott peis, er et stort stykke arbeid. Vi har hatt peis-oppdrag i Hafjell og Kvitfjell av det virkelig store slaget, der oppdragsgiveren har kommet til oss med sine ideer, planer og bilder av pipe han har sett og vil ha maken til. Det er så flott å få slike oppdrag, sier Halvorsen. Uten gjeld Murerlærlingene hans klager ikke: – Vi har lønn under utdanning, og får fagbrev uten studiegjeld. Det er to store fordeler ved å skaffe seg fagutdanning, sier Christoffer og Knut Ola. – Lønna? – En sjølgående, faglært murer bør ha 200 kroner timen, sier Geirr Halvorsen. Han har hatt både norske og utenlandske ansatte, på like betingelser. Det skulle bare mangle, mener han. Og han har tatt inn lærlinger i alle år. – Det følger stort ansvar med å ha lærlinger. Vi prøver å legge best mulig til rette for dem, og krever innsatsvilje og vilje til å lære tilbake. Vi prøver for eksempel å unngå mye utearbeid om vinteren. – Men du må tåle å fryse på fingra hvis du vil være murer, legger lærling Knut Ola til. Du må tåle å fryse på fingra hvis du vil være murer. Knut Ola Kvalvik, murerlærling UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Er du lærling i Oppland eller Hedmark? Er du vår nEstE lærling? Vi ønsker å komme i kontakt med elever som ønsker oss som sin lærebedrift. Gausdal kommune kan tilby to læreplasser i helsefagarbeiderfaget høsten 2015. Lærlingene får arbeide sammen med dyktige fagfolk i et godt læringsmiljø. Ønsker du mer informasjon kontakt personalkonsulent Frode Frydenlund, telefon 61 22 44 00. Send gjerne en elektronisk søknad, frist 13.03.15. Gå inn på www.gausdal.kommune.no og ledige stillinger. Ta tre måneder i læretida i et land i Europa, da vel! • Lær språk! • Få noe skikkelig «gromt» på CV`en! • Bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet • Få nye venner! • Bli mer selvstendig! • Opplev en ny kultur! Les mer her: www.reisut.no Du kan også ringe eller sende oss en e-post: Gausdal kommune, Vestringsvegen 8, 2651 Østre Gausdal Tlf. 61 22 44 00 • [email protected] Oppland (Hege B. Kalvsjøhagen): Tlf. 481 71139 E-post: [email protected]. Hedmark (Pål V. Tvete): Tlf. 97 67 95 99 E-post: [email protected] www.gausdal.kommune.no Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer AS Er du mellom 13 og 18 år? Når idrett og utdanning teller, da velger du NTG, så klart! Gjennom tre år på NTG oppnår du full studiekompetanse, og du kan velge mellom programområdene realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Resultatene elevene oppnår hos oss, viser at de lykkes med sine skolefaglige mål, og eksamensresultatene ligger på eller over landsgjennomsnittet i de fleste skriftlige og muntlige fag. Vi gjør alt vi kan for at du skal lykkes – både idrettslig og på skolen. Vil du gjøre resten? Vi har fordeler for deg! Ta kontroll over pengene dine med egen brukskonto og bankkort som er tilpasset deg som er ung. Du kan også sjekke kontoen din på Internett når det passer deg. Det er også lurt å spare litt til noe du ønsker deg, for eksempel førerkort, PC eller ny mobil. Ta kontakt med oss eller les mer på nordea.no/ungdom Ikke alle liker utfordringer. Vi søker de som gjør det! Gjør det mulig STIFTELSEN NORGES TOPPIDRETTSGYMNAS NTG Lillehammer, Birkebeinerveien 124, 2618 Lillehammer. Tlf: 61 27 01 30, Fax: 61 27 01 43, www.ntg.no Lillehammer Kirkegt 62 Tlf. 06001 nordea.no 7 8 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Dyrker idrettsgleden i Gausdal Idrettsfag i Gausdal er for alle, uavhengig av interesser, nivå og ambisjoner. Av Anne Stokke GAUSDAL: Elevene kan velge idrettsfag med breddeidrett eller med toppidrett. I tillegg har alle elever på idrettslinja, enten de går toppidrett eller breddeidrett, fire andre obligatoriske idrettsfag. Disse er treningslære, aktivitetslære, treningsledelse og idrett og samfunn. Dermed har idrettsfagelevene i alt fem spesialfag relatert til fysisk aktivitet eller idrett. I tredje klasse, Vg3, tar idrettsfagene 20 timer av ukas 35 skoletimer. Halvparten av de 22 standpunktkarakterene kommer fra idrettsfag. På toppidrett kan elevene velge fotball, håndball, langrenn, sykling og løping, SWAT (snøbrett, alpint, telemark, twin-tip) og dans. På breddeidrett er det dans, ballspill 61 grader nord (friluftsliv) Stor variasjon Tredjeklassingene Ingrid Øihaugen, Gunder Nordgården og Mats Jevne Jota synes ikke det blir for mange idrettstimer. – Vi er innom mange forskjellige emner og aktiviteter, det er sjelden kjedelig på idrettslinja, mener de tre. – Hva er så spesielt med linja, da? – For det første: Du må like å røre på deg, være i aktivitet! Idrettslinja er så bra fordi den kombinerer trening med fag som gir studiekompetanse. Bare det å få trene gratis i skoletida i tre år! Idrettslinja er et godt valg både for dem som sikter mot toppen og for dem som er glad i friluftsliv og som driver med idrett mest for å ha det moro, sier de tre. Har valgt ulikt Det er mange som tror at idrettslinja ikke gir studiekompetanse, men den gjør den altså. – Få med det, ber Ingrid. Selv har hun valgt bort toppidrett (håndball) til fordel for realfag dette siste året i videregående. Mats holder fast ved toppidrett (fotball) og har planer om å studere ved et college i USA der han kan kombinere studier med fotball. Men først er det russetid og eksamen til våren og deretter et jobbår, før turen går til Statene. Gunder går på breddeidrett. Breddeidrett i Gausdal ligner litt på programfaget friluftsliv i Lom, tror Gunder. Etter at videregående er unnagjort, tenker Gunder å ta et år på Toneheim folkehøgskole ved Hamar. – Vi som går breddeidrett, er veldig mye ute, det er helt topp, fortsetter Gunder. Han forteller om elvepadling i Augga og i Jøra og fine turer i skog og fjell. Godt kjent En blir godt kjent med hverandre når en er på tur, sier de tre, og forteller om ukes-turen i Jotunheimen for hele idrettsklassen. – Må det til mye kostbart treningstøy, turklær og annet utstyr? – Vi har ikke inntrykk av at det er noe utstyrspress her, men vi trenger jo klær og utstyr til utebruk. Som elev på idrettsfag får vi såkalt» forhøyet utstyrsstipend» på 3.500 kroner per år. Også er vi heldige som får rabatt hos en sportsforhandler. Til slutt: Gode trenere, gode lærere og et skolemiljø det er lett å bli en del av - det er Gausdal, det! AKTIVE: Mats Jevne Jota (fra venstre) Gunder Nordgården og Ingrid Øihaugen mener at idretts FAKTA GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Studiespesialisering Idrettsfag m/toppidrett eller breddeidrett Medier og kommunikasjon Naturbruk Det er noen som tror at idrettslinja ikke gir studiekompetanse. Men det gjør den! Ingrid Øihaugen, Vg3 I FARTA: Skolegården kan brukes til trening også. Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen sfag i Gausdal er et smart valg for dem som liker å være i aktivitet. UTDANNING Alle foto: Anne Stokke Pierre de Coubertin-skole Gausdal vgs er medlem av det internasjonale Pierre de Coubertinskolenettverket. GAUSDAL: Coubertin er de moderne olympiske lekers grunnlegger, og den internasjonale olympiske komite (IOC) er skolenettverkets høye beskytter. Gausdal vgs er den eneste skandinaviske skolen som har fått plass i nettverket, som teller 23 skoler fra fem kontinenter. Alle elever ved Gausdal som ønsker det, kan få en spesiell utdanning som kvalifiserer til å bli «Coubertin-ambassadør» Elever fra skolen deltar jevnlig i internasjonale samlinger og fora. Som Coubertin-skole forplikter Gausdal seg til å gi undervisning i Coubertins ånd: Internasjonal forbrødring på tvers av etniske, kulturelle og religiøse skillelinjer. 9 MERKET: Ingen tvil om hvilken retning Gunder har valgt. 10 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Vinstra vidaregåande skole: Musikk og dans på KREATIVT: Simen Fostås, Eline Martens og Mari Midtlien stortrives på skolen og som hybelboere. Foto: Anne Stokke Noen bor på hybel mens de går videregående. Møt Eline, Mari og Simen. Av Anne Stokke VINSTRA: For Eline Martens og Simen Fostås fra Lillehammer og Mari Midtlien fra Sel var valget enkelt: Det måtte bli Musikk, dans og drama på Vinstra. Det innebar tre år på hybel. Fort voksen Disse erfaringene har de gjort: – Du blir fort voksen, du må lage deg egne rutiner og vaner, du får mye ansvar, du må lære deg å lage mat, du får ansvar for økonomien, du kommer tett innpå andre mennesker – og du lærer deg sjøl å kjenne. Og det er veldig godt å komme hjem på helgebesøk! Bare det å få servert mat, smiler Eline. – Og treffe gamle venner, sier Mari. Som oftest reiser de hjem hver helg. – Som hybelboer blir en vant til å gjøre ting på sin måte, så det er greit å reise tilbake til sitt eget etter trivelig helgebesøk hjemme, forteller Mari. – Det er enkelt å skaffe hybel på Vinstra, det er trivelig å bo her og en klarer seg ganske godt på borteboerstipendet. Men litt støtte fra foreldre er godt å ha, og jeg tror de fleste får det. Det er ikke meningen at foreldre skal slippe ansvaret helt om barna flytter på hybel som 16-åringer, sier Simen. Alle tre bor i bofelleskap med andre. Supert miljø Alle tre er rause med rosen til skolen: – Skolemiljøet er godt, det er lett å bli kjent med andre og lærerstaben er både dyktig og hyggelig! Mari er elev ved landslinja for folkemusikk. Det er bare Vinstra som har denne linja, det betyr at ungdom fra hele landet søker seg hit. Mari, som har fele som instrument, går sammen med ungdom fra Agder og Vestlandet i tillegg til folkemusikkungdom fra dalen. Mari har spilt fele i mange år, var med i spelemannslag hjemme og er nå med i Kampen spelmannslag mens hun bor på Vinstra. Hun er usikker på om hun velger musikk etter videregående men folkemusikken vil alltid være en stor hobby. – Det er ikke enkelt å ha folkemusikk som levebrød. Men jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å lære mer gjennom tre år her på Vinstra. Nyttige erfaringer Simen som også går på musikk, og har saksofon som hovedinstrument. Han har lyst til å bli arkitekt. – Musikk er en viktig del av meg, og det har vært helt strålende å få bruke så mye tid på nettopp musikkteori og praktiske øvelser. Erfaringene fra skolen og fra hybellivet er nyttige å ta med seg videre, sier han. Elever som velger dans, får opplæring i klassisk, moderne og jazz. Det betyr mye teori og mye trening. – Vi synes det krever stor innsats å gå på musikk, dans og drama. Det er mye å henge fingrene i – men det er verdt det, sier Eline. Simen og Mari nikker, du må stå på når du velger denne retningen. Eline har dans som spesialfelt, og vil gjerne fortsette med det i årene framover. Hun er ferdig i videregående til sommeren, og har søkt opptak ved flere danseinstitutter og skoler i Oslo til høsten. – Jeg har hatt fine, krevende og lærerike år på Vinstra, sier hun. ØVER SEG: Den som velger musikk, dans og drama får mange muligheter til å vise seg fram. F.v FAKTA VINSTRA VIDAREGÅANDE SKOLE Musikk, dans og drama, folkemusikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag TAF-HO (4-årig Helse- og oppvekstfag med (landslinje) yrkes- og studiekompetanse) Studiespesialisering med realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Teknikk og industriell produksjon Påbyggingsår. Du blir fort voksen, du må lage deg egne rutiner og vaner, du får mye ansvar. Eline Martens, hybelboer Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 11 timeplanen v: Eline Martens, Vilde Fagermoen og Anne Lene Brendløkken. Arkivfoto: Knut Storvik LANDSLINJE: Vinstra vidaregåande skole har landslinje i folkemusikk. Det betyr at ungdom fra hele landet kan søke hit. 12 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen FRITIME: Emma Korsbakken fra Mesnali bruker fritimen til å gjøre lekser i bliblioteket. Foto: Anne Stokke Lillehammer vgs, avd Sør: – Står fritt med studiespesialisering – Du har så mange muligheter om du tar studiespesialisering, sier Emma (16). Neste år fyller hun opp timeplanen med psykologi, spansk og engelsk. Av Anne Stokke LILLEHAMMER: Vi treffer Emma Korsbakken i skolens bibliotek. Hun går i første klasse. Nå har hun fritime, og den bruker hun til skolearbeid foran pcèn. Står fritt Emma har valgt studiespesialisering med samfunnsfag. – Det er veldig greit å ha med seg, for det åpner for så mange muligheter etterpå. Du kan søke direkte til høgskoler og universitet, sier Emma – som i likhet med mange andre 16-åringer ikke har bestemt seg for hva hun vil satse på etter videregående. Lillehammer avd Sør tilbyr mange programfag. Internasjonal engelsk Vg2 er ett av dem, innenfor programområdet samfunnsfag, språk og økonomi. Krav til utenlandsstudier Du har kanskje ikke hørt om dette faget? Internasjional engelsk er et krav til noen utenlandsstudier og er velegnet som programfag for påbygging og fullføring av vitnemål. Bedre engelskkunnskaper er også personlig nyttig, står det i planen for faget. Internasjonal engelsk er nyttig for den som vil forbedre engelsken sin, og som vil lære mer om internasjonale forhold. Engelsk er blitt universalspråket man bruker for å kommunisere i internasjonale miljøer og mellom forskjellige kulturer, heter det videre. Nytte av alle Engelsk, spansk og psykologi blir Emmas miks av programfag neste år. – Jeg tenker at jeg kan ha nytte av alle disse fagene. FAKTA LILLEHAMMER VGS, AVD SØR Studiespesialisering med kultur Realfag Samfunnsfag og økonomi Språk Mange programfag å velge mellom innen realfag og innen språk, samfunnsfag og økonomi. Som for eksempel toppidrett De tre videregående skolene på Lilleham mer ble i fjor slått sammen til en felles skole, og består i dag av tre avdelinger – Sør, Nord (tidligere Vargstad) og Mesna. I sum har skolen et bredt utdanningstilbud, og er samlet Opplands største videregående skole. Det er veldig greit å ta studiespesialisering, for det åpner for så mange muligheter etterpå. Emma Korsbakken UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen 13 VINTERENS Oppland fylkeskommune KURS VALDRES vidaregåande skule VElKommEN til Trafikkskolen Dahlsveen - Olsen TRafIKalT gRUNNKURS: • . februar • . mars • 3. mars Gausdal Odd Magne Olsen Daglig leder Eit begeistra skolesamfunn! ● ● ● ● ● ● rkesfag Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Studiespesialisering ● Studiespesialisering ● Studiespesialisering med kulturaktivitet mC-KURS: Torger Moen Trafikklærer Idrettsfag ● Idrettsfag med breiddeidrett ● Idrettsfag med toppidrett – fotball, ski og skiskyting ng i aldres ● Ver med i oppsettinga av ein musikal ● Ver med på spennande og utfordrande aktivitetar gjennom Fjelleik • • . februar fullt . mars laSTSIKRINgSKURS: Lars Pettersen Trafikklærer • • enche Moldal Kontor Stein Glimsdal Trafikklærer . februar . mars mØRKEKJØRINgSKURS: • 4. februar • 4. mars Fåberggt. 115, 2615 Lillehammer. Tlf. 61 25 74 36 Sj www.valdres.vgs.no eller www.fa ebook. om aldresvgs www.dahlsveenolsen.no LANDSLINJE TILBUD VED SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE Avd. Våler, 2435 Braskereidfoss Tlf: 62 42 16 00 LANDSLINJE TILBUD Aktuelle linjer hvor vi tar inn elever fra hele landet. Kontakt skolen for søknadsskjema og nærmere opplysninger. VG2 ANLEGGSTEKNIKK Inntaktskrav: VG1 Bygg- og anleggsteknikk og TIP. Søknadsfrist 01.03.15 VG3 YRKSSJÅFØR Flere alternativer, også kurs for voksne elever. 19 ukers varighet. Inntakskrav: Eleven må være 21 år eller eldre, og må ha vitnemål fra ett av grunnkursene VG1 Service og samferdsel eller VG1 Teknikk og industriell produksjon i Kunnskapsløftet eller tilsvarende fra ett av grunnkursene som ga inntak til VK1 Transportfag i Reform 94. Oppstart januar og august 2015. 19 ukers kurs for lærlinger - elever fra VG1 Service og samferdsel. VG2 Transport og logistikk. Søknadsfrist 01.06.15. VG3 ANLEGGSMASKINREPARATØR Inntakskrav: VG2 Arbeidsmaskiner. Søknadsfrist: 01.03.15. Etter gjennomført VG2 Anleggsteknikk kan du velge mellom 5 forskjellige fagretninger når du skal ut i lære. Skolen samarbeider med bl.a. Statens Vegvesen. Alle kurs gir rett til søknad og lån fra Lånekassen. Undervisningen er gratis - kopier av attester og vitnemål vedlegges søknaden og sendes skolen. Vi hjelper deg med å skaffe hybel. Besøk vår hjemmeside: www.soloer.vgs.no 14 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Nord Gudbrandsdal vgs, avd Lom: Frilusliv – læ TUR: Elevene ved friluftslivslinja ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avdeling Lom, er ofte på tur. – Skoledagen vår er ganske spesiell, mener Marit, Erik og Estin. De har friluftsliv som programfag. Av Anne Stokke LOM: De tre elevene i Lom beskriver det nesten som en drømmetilværelse: Være elev på en ny, moderne og flott skole som i Utgard i Lom, et steinkast fra Lomskyrkja, og i tillegg å få mulighet til å delta i organisert friluftsliv av alle slag. I Lom, som har alt! Av vidder og fjell, fiskevann og elver, stier og klatremuligheter, Klimapark og nasjonalparker. Sammen om mye – Friluftsliv er et roté populært fag, sier trioen. Og et fag som nok skaper mer samhold og fellesskap enn andre fag. Fordi hele gjengen er så mye sammen. Sammen om forberedelser, sammen om turen, sammen om å lage maten, sammen i hverdagen og på helgetur. godt å ha om uhellet skulle være ute. En god tur krever planlegging, det lærer elevene i Lom: Hvilket utstyr kreves? Klær? Hva med maten – hva skal vi lage og hvem lager den? Hva skal vi undersøke på turen – geologi, snøforhold, miljø? Etter turen er det tid for oppsummering og rapportskriving. Ut på tur Den første turen da skoleåret startet i fjor høst, gikk til Langvatnet. Det resulterte i fisk, som ble røkt og rakt og fortært ved juleavslutningen i Presthaugen. Elevene forteller også om den opplevelsesrike turen til Dummdalsgrottene i Sognefjellet senhøstes der de gikk Fiskegrotta, Elvegrotta og Spiralen Og om førstehjelpskurset som det er så Karaktersetting – Hvordan settes karakterer i et slikt fag? – Lærerne følger godt med på hvordan vi opptrer som enkeltpersoner og som medlemmer av gruppa, hvordan vi deltar i planlegging og gjennomføring, innsatsvilje og slike ting, forklarer de. – Ikke dyrt dette faget? – På friluftsliv trenger vi stort sett bare klær og utstyr som vi har fra før: Tjukke klær, gode sko, ski, ryggsekk og slikt. Og så låner vi av hverandre om det noe vi mangler, det ordner seg alltid. Det er ikke noe utstyrshysteri her! Velger du friluftsliv i videregående, har du gjerne det meste av det som trengs av klær fra før, sier Marit. FAKTA NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD LOM Studiespesialisering med realfag Språk Samfunnsfag Økonomi Bygg og anleggsteknikk Friluftsliv 1 og Friluftsliv 2 er et program fag med fem timer hver uke. Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 15 ærerikt og moro Foto: Bjørg Lund FLOTT: Turen til Dummdalsgrottene på Sognefjellet var en høstens høydepunkter for elevene i lom. Foto: Privat FRISKT: Marit Sandviken, Erik Aurmo og Estin Kleiven i Lom har friluftsliv på timeplanen. Foto: Anne Stokke 16 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Mange yrker - Mange Muligheter! Opplæringskontor Opplæringskontor for trefag for trefag SØKER LÆRLINGER! www.tresenterost.no Trevare- og møbelbransjen i Oppland trenger dyktige lærlinger/fagarbeidere i moderne bedrifter - med moderne teknologi som CNC-styrte maskiner. For mer informasjon: Mobil: 995 06 650 - www.tresenterost.no Matbransjens Opplæringskontor er representert gjennom en lang rekke store bedrifter. Her finner du aktører som har brede karrieretilbud og den faglige variasjonen er stor. iNNLANdeT sysselsetter flere tusen arbeidstakere i matbransjen! Vi produserer kjente merkevarer alle har et forhold til! Vi TiLBYr mange læreplasser innen fagområder! soM LÆrLiNG i matbransjen får du god opplæring, tett oppfølging og tilbud om mange kurs! Vil du jobbe med mat og teknologi? For oversikt over lærefag og læreplasser, se www.matbransjen.no Oppland fylkeskommune NORD-GUDBRANDSDAL Tilbod 2015/2016 Avd. Lom Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Avd. Hjerleid Studiespesialisering (vg1) Helse- og oppvekstfag (vg1) Service og samferdsel (vg1) Avd. Otta Studiespesialisering Studiespesialisering m/toppidrett badminton Idrettsfag med fleire toppidrettstilbod Design og handverk Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Foto: Nord-Gudbrandsdal vgs., Einar Almehagen/GD vidaregåande skule www.n-g.vgs.no www.facebook.com/ngvgs Internasjonalisering - Entreprenørskap - Klimalab - Friluftsliv Mange moglegheiter i nasjonalparkriket UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Bli med på laget - vi trenger din arbeidskraft Du kan jobbe innen en næring som tilbyr gode betingelser og utviklingsmuligheter. Velg mellom: • Tømrer • Betongarbeider • Asfaltarbeider • Anleggsmaskinfører • Maler Dette er spennende jobber og interessante fag som gir deg gode fremtidsutsikter. Storgata 150 - 2390 Moelv - Tlf. 62 34 69 00 - Mob. 958 53 950 e-post: [email protected] - www.byggopp.no bedriftene nedenfor er medlemmer av byggOPP AS Miljøbygg Kontrollveien 1 Postboks 4 2807 Hunndalen Telefon: 61 13 10 50 Kontor Lillehammer Fåberggaten 116 Postboks 728 2604 Lillehammer Telefon: 61 13 10 50 Kontor Hadeland Garveriveien 4 Postboks 28 2713 Roa Telefon: 61 13 10 50 www.miljobygg.no Hamarvn. 45, 2613 Lillehammer Tlf. 61 25 21 47 - Faks 61 25 16 12 E-post: [email protected] www.ee.no Kallerudlia 15, 2816 Gjøvik Tlf. 61 14 50 80 [email protected] www.syljuaasen.no BETONMAST TOTEN - tar lærlinger på alvor [email protected] • www.betonmast.no Hovemovegen 33, 2624 Lillehammer Tlf. 468 46 000 Fax 32 12 06 15 [email protected] www.tronrudgruppen.no Strandgata 13C, 2815 GJØVIK Tlf. 61 14 65 65 / mobil 926 15 940 [email protected] www.opplandentreprenor.no et trygt valg - velg byggfag! betonmast.no 17 18 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Lillehammer vgs, avd Mesna: De trives på lab Helsesekretærene kommer tett på pasientene, enten på legekontoret, hos tannlegen, på apoteket, sykehjemmet eller på laben. Les hva Ingrid og Lisbeth sier om faget. Av Anne Stokke LILLEHAMMER: Før i verden var en sekretær en kontordame som satt ved pulten og skrev og snakket i telefonen. Slik er det ikke nå. En helsesekretær jobber med og for pasientene, og er ofte et bindeledd mellom pasient og lege/sykepleier. Ulike oppgaver Ingrid-Elisabeth Storm Olsen fra Lillehammer og Lisbeth Aamot Brodalen fra Brøttum, studerer et prøveglass i skole- laboratoriet på Mesna. Her får elevene øve seg på oppgaver som venter dem i arbeidslivet. – Vi tar blodprøver, tar sårskift, tar i mot pasienten som kommer til behandling eller time, telefontjeneste, ramser jentene opp. Helsesekretæren har en variert arbeidsdag, sier jentene. – Vi har mange praktiske prøver, og det er jo nyttig i et fag som vårt. Teorien er også allsidig, sykdomslære er et viktig fag her Legespråket er latin, og det blir mye pugging av latinske begreper. Det er veldig viktig å lære dette! Legesekretæren skriver diktat fra legene, og det må være 100 prosent riktig! Utdanningen går over tre år, og elevene har praksisperioder alle tre årene. Første året er det vanlig å ha praksis i barnehage og på sykehjem, etter hvert utvides praksisen til andre områder i helse- og omsorgstjenesten. Den som tar tre-årig utdanning, slik Ingrid og Lisbeth gjør, slipper lærlingtid. Ette tre år er de ferdig utdannet og klar for arbeidslivet. Påbygging til studiekompetanse er mulig, og kvalifiserer for eksempel til opptak ved sykepleierutdanningen. Omsorg og nøyaktighet – Hva kjennetegner en dyktig helsesekretær? – En god helsesekretær er en person som vil hjelpe folk på en best mulig måte, en som har evne til å sette seg inn i pasientens behov. Den som vil bli helsesekretær bør vær glad i mennesker, være ryddig, nøyaktig kunne organisere arbeidet og mestre stress. – Også må en trives med varierte oppgaver, pendle mellom kontorarbeid og labarbeid, sier Ingrid og Lisbeth. PRØVE: Helsesekretærelevene Lisbeth Aamot Brodalen (til venstre) og Ingrid-Elisabeth Strøm Olsen i skolelaboratoriet på Mesna. Mange hender trengs i omsorg På Mesna kan du også utdanne deg til helsefagarbeider. LILLEHAMMER: Sunniva Mathiesen og Tekle Tesfamichael har redd opp noen senger i løpet av skoletida. – Det er viktig å kunne det i et yrke som vårt. Vi skal jo vise omsorg og legge til rette for at pasienter, klienter og beboere har det godt, sier de. Pleie-og omsorg Sunniva (17) og Tekle (24) har valgt denne utdanningen fordi de vil stå godt rustet til et yrkesliv i pleie-og omsorgssektoren. Skoletiden består av en blanding av teori på skolen og praksis ved institusjoner, som bokollektiv og sykehjem. – Vi har mye praksis – det er kjempebra! Det gjør at vi får innblikk i mange deler av faget, forteller Sunniva. – En må like å jobbe med mennesker som trenger hjelp i hverdagen, enten det er pasienter på sykehus, i rehabilitering, gamle mennesker på sykehjem eller ungdom og voksne med fysisk eller psykisk utviklingshemming. Et godt sted å lære – Mange tunge løft? – Ja, det er det jo, men vi har utstyr som letter arbeidet og lærer teknikker som reduserer belastningen, forteller Sunniva. Med påbygging får en studiekompetanse, og kan fortsette på høyere utdanning som sykepleien, for eksempel. – Få med at Mesna har et veldig godt miljø – det er flott å være elev her! UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen 19 boratoriet Begge foto: Anne Stokke FAKTA LILLEHAMMER VGS, AVD MESNA Helse- og oppvekstfag Restaurant-og matfag Service og samferdsel Påbygging til generell studiekompetanse I ORDEN: Det er mange ting å lære for den som skal bli helsefagarbeider, re senger for eksempel. Sunniva Mathiesen og Tekle Tesfamichael er blitt noen kløppere! 20 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Kjekt å vite for de Fylkesopplæringssjefen har det overord nede ansvar for å innfri målsettingen med videregående opplæring: Elever som starter et opplæringsløp, skal få gjennomført utdanningen med yrkeskompetanse, studiekompetanse eller grunnkompetanse, jfr. Opplæringslova prgr 3-3. Utlysing og dimensjoneringsprosessen startet i juli, og ble avsluttet med vedtak 7. nov 2014. Vedtaket er tilgjengelig på nettsiden www.oppland.no/vgo. Der gis det blant annet informasjon om rammer og føringer fra nasjonale myndigheter, skoleeier og fylkesopplæringssjefen i prosessen rundt utlysing og dimensjonering av tilbud for skoleåret 2015/2016, og gir begrunnelse for behov for endring innen enkelte utdanningsprogram. WWW.OPPLAND.NO/VGO Du søker via nettstedet vigo.no (logg inn med MinID). Nettstedet er åpent hele døgnet fram til søknadsfristen. Det stenger kl 23.59 den dagen det er søknadsfrist. 1.FEBRUAR Søknadsfrist for: Søknad om individuell behandling Søknad om fortrinnsrett Formidling til opplæringskontrakt 1 .MARS Søknadsfrist for: Ordinært inntak Formidling til lærekontrakt 15. APRIL Frist for endring av søknad med et personlig besøk i bedriften. Sjekk også annonser om ledige stillinger. Det er viktig at du står på selv! Ingen har rett på læreplass. Det er bedriftene selv som bestemmer hvem de vil ansette. Gode råd finner du på www.nav. no. Lenke til godkjente lærebedrifter i aktuelt fag finner du på www.oppland.no/bedrift. Bruk kontaktnettet ditt, dine foresatte eller skolens. Er du usikker på hva du skal velge eller trenger hjelp med søknaden, diskuter med foreldre/foresatte, kontaktlærer eller rådgivningstjenesten på din skole. NYTTIGE LINKER www.oppland.no/inntak www.oppland.no/bedrift www.vilbli.no www.nav.no www.udir.no ANSVAR OG RETTIGHETER Som lærling har du selv ansvar for å lære mest mulig i løpet av læretiden. I tillegg skal du bidra i produksjonen. Du bør dokumentere opplæringen du får ved å lage en oversikt over hva du gjør, for eksempel ved å skrive det ned eller ta bilder som lagres i mappe på din pc. Mange bedrifter har opplæringspermer og annet dokumentasjonssystem. Det er viktig at du bruker dette. Som lærling er du arbeidstaker med tidsbegrenset arbeidsavtale under opplæring i bedriften. I tillegg til at du er underlagt de lover og regler som er nedfelt i opplæringsloven, er du også underlagt samme regler som gjelder for alle andre arbeidstakere, blant annet arbeidsmiljøloven og ferieloven. 1.MAI - 1.JULi I denne perioden kan du registrere LØNN forhåndssvar Som lærling/ lærekandidat har du rett på 1. JULI Frist for: Endring av mobilnummer Endring av e-postadresse Frist for innsending av bekreftet dokumen tasjon på flytting lønn i læretida. Hovedregelen er at du skal ha en fagarbeiderlønn fordelt på to år. Du har rett til å søke støtte fra Statens lånekasse www.lanekassen.no CA. 7. JULI En lærebedrift må være godkjent for å gi Første inntak ferdig, melding sendes på sms opplæring rettet mot et fag- eller svennebrev. Fylkeskommunen godkjenner bedriftene. Noen lærebedrifter organiserer seg i et opplæringskontor eller en opplæringsring. Det er en god løsning for bedrifter som ikke ønsker å stå for opplæringen alene. Opplæringskontoret er et samarbeidsorgan mellom bedrifter som sammen påtar seg ansvar for opplæringen. og e-post. Tilbudet finner du på www.vigo.no Svarfrist er ei uke. CA. 7. AUGUST Andre inntak ferdig, melding sendes på sms og e-post. Tilbudet finner du på www.vigo.no. Minner om at hvis du har takket ja til å stå på venteliste til høyere ønske og er så heldig at du i andreinntaket rykker opp til et av dine høyere ønsker, mister du automatisk tilbudet du først fikk. CA. 10. AUGUST Skolene overtar inntaket etter gjeldende ventelister. SLIK SKAFFER DU DEG LÆREPLASS Du skal alltid søke om formidling til læreplass via www.vigo.no. Fylkeskommunen vil på grunnlag av din søknad formidle deg til bedrifter som fylkeskommunen (fag- og yrkesopplæringen) har godkjent i det faget du søker læreplass i. NB! I tillegg må du sende jobbsøknad direkte til den /de bedriftene du kunne tenke deg å jobbe i. Det er lurt å følge opp søknaden HVA ER EN LÆREBEDRIFT? BEDRIFTENS ANSVAR Lage en intern plan for opplæringen. Gi deg personlig støtte, instruksjon og veiledning. Ha et system for planlegging, gjennomfø ring og vurdering av opplæringen du får. Ha vurderingssamtale med deg minst hvert halvår. Utbetale lønn som avtalt. Melde deg opp til fag- eller svenneprøve ved læretidens slutt, og legge til rette for gjennomføring av prøven. HVORDAN SØKER DU TIL SKOLE? Du må søke tre utdanningsprogram i prioritert rekkefølge på Vg1 LÆRE: Til høsten er det du som skal finne plassen din i et klasserom i videregående. Dette er fr Du har rett til komme inn på ett av dem. Du kan søke om fortrinnsrett til inntak om du har spesielle behov som gjør at du må følge et bestemt program. Hvis du mangler karaktergrunnlag, kan det hende at du tas inn til utdanningsprogram på Vg1 etter individuell vurdering. Du må søke om plass hvert år, både til Vg2 og Vg3 HVA KAN DU SØKE? På www.oppland.no/inntak finner du oversikt over skoler og tilbud i Oppland. Som hovedregel skal du søke plass i hjemfylket ditt. I noen fag er det landslinjer. Det betyr at du kan søke uavhengig av hvor du bor i landet. I helt spesielle tilfeller kan du søke plass i et annet fylke hvis Oppland ikke har et slikt tilbud. Du kan da søke om gjesteelevsgaranti, se www.vilbli.no – skolegang i andre fylker. Inntakskontoret gir nærmere informasjon. Fylkesopplærings Å velge utda Det viktigste er at du velger noe du er interessert i, og har evner og anlegg for. Hva er ditt talent? Kom i gang, bestem deg for å fullføre og bestå! Det er i skolen og bedriften læringen foregår, og da må du være til stede. Møt opp og engasjer deg i undervisningen. Forskning viser klar sammenheng mellom resultater, fravær og motivasjon til å fullføre videregående opplæring. Jeg vil også oppfordre foreldre/foresatte til å engasjere seg i sine ungdommers skolegang. De ungdommene som har noen som er interessert i hva de holder på med på skolen, UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen 21 eg som skal søke ra skolen i Lom. Foto: Anne Stokke ssjef Inge Myklebust: anning er viktig og spennende og er med å dytte og motivere når det butter imot, har større sjanse til å fullføre. Utregning og analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på fagarbeidernivå. Spesielt innenfor tekniske fag og helsefag vil det bli ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med utdanning fra videregående skole. Både for ufaglærte og for mange yrkesgrupper med høyere utdanning blir det derimot overskudd på arbeidskraft ifølge prognosene. I Oppland har bygg-og anleggsfagene vært store. Tømrerfaget er faget med flest lærekontrakter, og med E6-utbyggingen i dalen bør det ligge til rette for både læreplass og seinere arbeid. Det er stor etterspørsel etter lærlinger i kontor- og administrasjonsfaget, restaurantog matfag og flere industrifag. VEGEN VIDERE Med fag- og svennebrev har du rett til inntak til halvårig påbyggingskurs hvis du ønsker studiekompetanse. Husk at en god del studier ikke krever dette! FAGSKOLE Med fag- og svennebrev kan du søke inntak til fagskole. Y-VEIEN Du kan søke opptak på enkelte universite ter- og høgskolestudier uten generell studiekompetanse eller forkurs. Opptak forutsetter at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole. Studiene er tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn. Tilbud om y-veistudier er vanligst innen realfag og ingeniørutdanningene. Flere universiteter og høgskoler har oversikt over hvilke fagbrev som er relevante for utdanninger via y-veien. FYLKESOPPLÆRINGSSJEF: Inge Myklebust. 22 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen LÆRLING PÅ TYSK: Nå er Jørgen Noreng på plass i Graz. Der er han lærling i et reisebyrå. Foto: Anne Stokke Internasjonalt servicekontor: Ut i verden for å lære mer Her står Jørgen Noreng, spent og forventningsfull. For det er dagen før han skal på 14 ukers lærlingopphold i Østerrike. Av Anne Stokke LILLEHAMMER: Når du leser dette, har 20-åringen vært i sving noen uker i et reisebyrå i den østerrikske skole- og universitetsbyen Graz. Der har han 11 kolleger, av dem skal han lære, med dem skal han arbeide. Han skal snakke tysk og han skal snakke engelsk, han skal bli kjent med mange nye mennesker og han skal lære nye miljøer å kjenne. Lærling-pensjonat I Graz bor Jørgen sammen med 180 andre unge voksne på et pensjonat for lærlinger. I helgene står han nok på ski i fjellet. Skibagen hans var i hvert fall pakket og klar ved avreise! Jørgen er glad i å være ute, særlig i fjellet. I Østerrike får han mange muligheter til å dyrke friluftslivet. I tillegg, altså, til å få en periode av lærlingetida utenfor Norges grenser. Sammen med Jørgen har tre andre unge menn fått muligheten til lærlingopphold i Graz i vår. Bare Jørgen er reiselivs-lærling. innlandsfylkene. Det er dette kontoret som administrerer hele utvekslingsordningen. Kontoret har i dag samarbeidsavtale med ni land i Europa, blant dem Danmark, Irland og Østerrike. Noen bor på studenthjem og pensjonater, som Jørgen, mens andre innkvarteres privat. Bostedet avhenger av hvilke byer lærlingene havner i. Alle boalternativer er godkjent av Servicekontoret. kjent med nye mennesker og miljøer. Jeg er ikke så redd for tysken heller. Jeg har gått et kurs allerede, og starter Graz-oppholdet med tre nye uker på skolebenken. Det går seg nok til! Heldiggriser? Trygg ordning I alt reiser rundt 60 lærlinger fra Hedmark og Oppland ut hvert år. Det er opptak to ganger i året, alle ute i 14 uker – med tre ukers språkkurs som en del av oppholdet. Det er et gratis tilbud, alle kostnader er dekket, lærlingene opprettholder lærlinglønnen sin mens de er ute, og de blir ivaretatt av Internasjonalt servicekontor for de to Alle opplysninger på www.oppland.no/ De kan kanskje kalles heldiggriser, de som takker ja til tilbudet om uteopphold? Lærlinger fra Oppland og Hedmark kan Jørgen er ikke i tvil om at det er kjempefint tilbud. Han er lærling på andre året hos nettopp Internasjonalt servicekontor. – Hittil har jeg vært med på å sende andre lærlinger ut, nå er det plutselig min tur! Jeg har noen sommerfugler i magen – men ikke så mange – mest av alt ser jeg fram til å bli FAKTA VEGEN UT internasjonalt-servicekontor søke Kontaktperson for Oppland er Hege Brekke Kalvsjøhagen To opptak i året. Etter hjemkomst møtes lærlingene til fellessamling. Alle leverer en sluttrapport Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen arriereveiledning og oppl ring for voksne isste du at voksne over 2 r som ikke ar fullf rt videreg ende skole, kan a rett til gratis oppl ring i tilb r: arriereveiledning idereg ende oppl ring agskoleutdanning gskoleutdanning www.karriereoppland.no UTDANNING Elektrofag En av Norges mest populære utdanningsveier Interessert? Ta kontakt med Sør-Fron kommune ligger midt i Gudbrandsdalen og har ca 3200 innbyggere. Kommunens næringsliv er i hovedsak landbruk, reiseliv, industri og offentlige tjenester. Avstand til Lillehammer er ca 70 km. Vil du være lærling i Sør-Fron kommune fra høsten 2015? Vi har læreplasser i fagene: • Helsefagarbeider • Barne- og ungdomsarbeider • IKT Vi kan tilby: • Opplæring etter individuell læreplan • Erfarne og fagdyktige veiledere • Godt og trygt arbeidsmiljø Vil du vite mer om læreplassen ta kontakt med personalkonsulent Sissel Hegde, tlf. 61 29 90 30, [email protected] Sør-Fron kommune oppfordrer alle søkere til å bruke elektronisk søknadsskjema. Skjemaet finner du på kommunens hjemmeside: www.sor-fron.kommune.no Søknadsfrist: 13. mars 2015 Merk søknad: 15/29 Dersom du ikke har mulighet til å søke elektronisk, kan du sende søknad med relevante vedlegg til Sør-Fron kommune, Kommunevegen 1, 2647 Sør-Fron. OEG OPPLÆRINGSKONTORET FOR ELEKTROFAG I GUDBRANDSDALEN Gamle Skåbuveg 8, 2640 Vinstra Liv Ellen Espnes, 951 80 556, [email protected] 23 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen ÅR SP RIS 0,- GE H for Hvitt Kort BY R 0,- For studenter mellom 18 og 33 år Kostnad ved bruk av kreditt på MasterCard: Nom. Rente 18,60%/eff. Rente 20,27%, kr 15.000 0/12 mnd. Totalt kr 16.321. Kurspåslag ved bruk i utlandet 1,75%. Prisen er per 01.01.14 og kan bli endret. dnb.no Reis så mye du vil... i 30 dager med Innlandskortet ungdom for 250,Kjøpes på Lillehammer skysstasjon, Otta skysstasjon eller våre regionbusser. Sjekk rutetider på www.opplandstrafikk.no STUDENTØKONOMI Slik trygger du studentøkonomien Studenttilværelsen byr på mange gode opplevelser. Studiene kan også preges av litt trange budsjetter. Med litt planlegging kan du trygge økonomien. - Forskudd på studielånet. - Lån til depositum - Uføreforsikring - BSU gir årlig skattefradrag - Boliglån for Unge - Visakort - Mobilbank - Nettbank Kontakt oss på 61 21 90 00 eller [email protected] for gode råd og tilbud www.sb1ls.no Ferskvann • Foto: Jens Haugen 24 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Steinshågån 4 - 2651 Østre Gausdal BRUK DINE LOKALE FAGFOLK! -et spennende valg! • Håndverksfag med tradisoner • Bredt fag med mange muligheter • Miljøvennlig bygging • Allsidig og selvstendig Medlemsoversikt: Bygg Øst AS, Industrigata 54, 2619 Lillehammer Byggmester Helge Slettmoen, Turistveien 1154, 2372 Brøttum Byggmester Torgeir Staum AS, Solevegen 6, 2656 Follebu Byggtjenester Sør-Gudbrandsdal AS, Bjørndalsvollen 1, 2651 Østre Gausdal Gausdal Byggservice AS, Heggesveien 20, 2656 Follebu Haugen & Stenen Bygg AS, Skogvegen 17, 2636 Øyer InnlandsBYGG AS, Landbruksvegen 1, 2619 Lillehammer Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 Follebu Mesnali Bygg og Blikkenslager AS, Åsmarkvegen 2149, 2616 Lismarka Murern og Snekkern AS, Rugdeveien 1C, 2609 Lillehammer Nordbohus Vinstra AS avd. Lillehammer, Storgata 120, 2615 Lillehammer Pass Bygg AS, Landåsvegen 2, 2636 Øyer Sjusjøen Byggeservice AS, Sjusjøvegen 1256, 2610 Mesnali Vingrom Bygg AS, Postboks 52, 2607 Vingrom Wayne Rodwell AS, Kløverenga 9, 2611 Lillehammer GAUSDAL BYGGSERVICE AS har 12 ansatte og oppfører alle typer bygg - eneboliger, leiligheter, hytter, næringsbygg, offentlige bygg og industrianlegg. Er du interessert? Spør oss vi utfører det meste! Ta kontakt med ringens sekretær Jens Martin Holme mob. 995 24 411 E-post: jens.martin.holme@ oppland.org Tlf. 958 00 014 Vi ønsker lærlinger på kontrakt for fremtidig rekruttering. - kundetilpassede hytter i god norsk kvalitet Leverer både moderne og tradisjonelle hytter. vi utfører nyBygg - tilBygg og restaurering av hus og hytter. snakk med oss om byggeplanene, foruten å levere Jøra hytta tilbyr vi også hyttetomter. Ta kontakt for katalog! 2656 Follebu • Tlf. 61 22 46 10 [email protected] • www.jora-bygg.no Vår bedrift har 30 ansatte med en årlig omsetning på 50 mill. Vi har solid økonomi og en meget stabil arbeidsstokk med høyt faglig nivå. Alt innen bygg www.vingrombygg.no Vi er spesialister på rehabilitering, tilbygg og nybygg med kompetanse innen tegning, prosjektering, byggeledelse og administrasjon. Vi innehar sentral godkjenning innen prosjektering og utførelse. Har du et byggeprosjekt, ta kontakt med våre fagfolk. Vi garanterer et bra sluttresultat. NORDBOHUS VINSTRA VINSTRA Tlf 61 29 21 70 - LILLEHAMMER Tlf 61 22 18 70 www.nordbohus.no/vinstra BYGGTJENESTER SØR-GUDBRANDSDAL AS Forhandler av VestlandsHus www.btsg.no Telefon: 95 83 58 48 2607 Vingrom - Tlf. 61 05 43 80 VELGER DU BYGGFAG - VELGER DU FORNUFTIG! 25 26 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen GLØDENDE: Cathrine Bru Guldberg er glad for at hun oppdaget smedskolen på Dovre. Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid: Gløder for hånd – Forskning utøves som regel av teoretikere. Derfor er det nødvendig med en ny tilnærming. Av Ove Kirkestuen HJERLEID: – Jeg er veldig glad for at jeg kom til Handverksskolen på Dovre, sier arkeolog Cathrine Bru Guldberg (26) fra Stavanger. For den unge kvinnen med masteroppgave om jernaldersmeden er elev ved smedskolen på Hjerleid. og praksis er helt nødvendig, sier Cathrine, som håper at håndverksfag får et løft i kommende år. For hun er misfornøyd med dagens norske skole. Sikter mot doktorgraden Målet er doktorgrad om norsk jernalder med fokus på smiing og håndverk. – Det er problematisk at mange av dem som forsker på håndverk, mangler praktisk erfaring. For jeg mener kombinasjonen teori Ny vår – Både grunnskolen og videregående er altfor teoretiske, og frafallet i praktiske fag på videregående er derfor ikke overraskende. Dagens syn om at kunnskap skal være teoretisk, har skapt en endring av status, der de som velger håndverksutdanning ofte blir sett på som skolens tapere. Da er det interessant å merke seg at man i oldtidens Hellas sidestilte håndverkere med intellektuelle. Det er heller ikke miljø- og samfunnsmessig bærekraftig at alle utdanner seg til teoretikere. Derfor håper jeg på en ny vår for praktiske fag, sier Cathrine Bru Guldberg. Karrieren startet med å slå spiker i hagemøblene Njål Andreassen, møbelsnekker-lærling UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen 27 PORTAL: Det er dimensjoner over arbeidet som Njål Andreassen utfører. – Trearbeid er gøy Det sier Njål Andreassen (21) fra Nord-Torpa som i disse dager trolig har nok et svennebrev i lomma. Denne gangen i møbelsnekring. Alle foto: Ove Kirkestuen dverket For etter fem år ved Hjerleid på Dovre har han også svennebrev i treskjæring. Og mye taler for at den siste testen bør gå greitt, siden Njål er Norgesmester i møbelsnekring! Det skjedde i fjor høst der skoleelever, lærlinger og andre under opplæring i trearbeidsfagene deltok. Stor stas – Tanken med NM er å øke interessen for faget og bidra til å høyne kompetansen, og det var selvsagt stor stas å gå helt til topps, sier Njål som koser seg ved høvelbenken på Dovre. – Veldig gøy med svært varierte oppgaver, både i treskjæring og møbelsnekring. Som for eksempel da vi laget drakehode i jellingestil til verdens største vikingskip bygget i vår tid, forteller Njål mens han krummer nakken over en gedigen portal til Stoltz’ reperbane i Bergen fra 1819. Startet tidlig – Vi lager en kopi siden originalen ikke kunne restaureres. Så her er det rikelig med utfordringer både som møbelsnekker og treskjærer, sier Njål, som allerede i to-års alderen visste hva han skulle bli. – Karrieren startet med å slå spiker i hagemøblene! FAKTA GLOVARMT: Nøyaktighet er en dyd for den som vil mestre smedfaget. HANDVERKSSKOLEN PÅ DOVRE Vgs i små håndverksfag: Vg2 Smed og Vg2 Design og trearbeid med vekt på treskjæring. Elever fra hele landet, ungdom og voksne. Godkjent av Lånekassen Verkstedundervisning med grunnleggende opplæring i materialer, teknikker, verktøy, maskiner, tegning og stillære. Etter vg2: Lærlingeplass eller grunnlag for andre yrker: snekker, Karierreinstrumentmaker, mekaniker, formingslærer, kunstner, konservator, arkeolog m.m. SENTER FOR BYGDEKULTUR Lærlingebedrift i møbelsnekring og treskjæring. Kurs i mange håndverks teknikker. Næmingeordning og høgskole-utdanning i restaurering av hus. Overnatting, hybelutleie, besøkssenter, håndverksutsalg. 28 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Nord-Gudbrandsdal VGS, avd Otta: De er spesialiste VELKOMMEN: Kreative fingre har sitt sitt preg på kantina på skolen. Stine Sørlien og Rikard Næss er gode å ha når PC-en streiker. For de utdanner seg til IKT-servicemedarbeidere. Av Anne Stokke OTTA: Etter skolegang på IKT-servicefag ved Nord-Gudbrandsdal videregående avd. Otta er begge nå godt i gang som lærlinger. IKT-servicefag er en del av utdanningsprogrammet Service og samferdsel. Rikard er andreårs lærling i Dovre kommune (og skal avlegge fagprøven til sommeren) mens Stine er førsteårs lærling i Vågå kommune. Lærerike år Det er ikke bare når maskina slår krøll på seg at IKT-folket blir tilkalt. Men det er kanskje da de er mest synlige: Når kommunelegen på Dombås ikke får skrevet ut resepter fordi PCen står eller når maskinene i femteklasse på Lalm skole ikke funker – ja, da er IKT-spesialistene på pletten. For å undersøke, ordne, fikse, veilede, forklare. – Men vi jobber med det meste fra brukerstøtte til ettersyn med servere. Dovre kommune har over 400 maskiner, så det er jo en del å holde styr på, forteller Rikard. – Da jeg var på intervju i forbindelse med lærlingsøknaden, ble jeg spurt om jeg hadde sertifikat. Nå skjønner jeg veldig godt hvorfor! Kommunen har virksomhet mange steder, og når det «brenner» er det bare å komme seg i bilen så fort som mulig. Mens Rikard har hele kommunen som arbeidsfelt, arbeider Stine med IKT i skolesektoren. Det betyr mye kontakt både med elever og personale på skolene i Vågå og Lalm. – Vågå er langt framme når det gjelder bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og det er jo kjempefint for meg som er her for lære mer og utvikle meg. I kommunen er det rundt 500 maskiner, sier hun. Stine har base på ungdomsskolen i Vågå, og pendler mellom skolene i kommunen. – Tålmodighet er bra – Hvilke egenskaper er gode å ha for den som vil bli IKT-medarbeider? – Først og fremst interesse for faget, naturligvis. En bør være nysgjerrig, være interessert i å finne løsninger. Nøyaktighet er også viktig, sier Rikard. – Også må en være tålmodig, legger Stine til. For det er nå en gang slik at ikke alle tar den nye teknologien like lett. Det er bare å forklare, om att og om att, og så sitter det plutselig, sier Stine. – Så du må være flink til å forklare og instruere? – Ja, det er riktig. Og vi har funnet ut at det ikke er så smart å bruke for mange faguttrykk. Det er bedre å forklare med enkle ord. Lønn som lærling Lærlingene arbeider under veiledning på arbeidsplassen. Lærlingene følger arbeidslivets regler når det gjelder oppmøte, arbeidstid, ferie og slike ting. Det betyr at de har ordinær ferie på linje med de reglene som SE HER: – Sånn kan du gjøre det! Lærlingene Stine Sørlien og Rikard Næss viser lærer Jan Frode Lindsø hva de har lært i praksis. Alle foto: Anne Stokke gjelder på den enkelte arbeidsplass. Den lange skoleferien gjelder altså ikke for lærlinger. De får lønn i hele opplæringstida, - én årslønn som fagutdannet fordelt over to år. Lærlingene har jevnlig møte med veilederne sine. Da snakker de om arbeidet som er gjort og hvilke oppgaver de skal til med det neste halvåret. Etter to år er det tid for fagprøven. Når den er i havn, vil Rikard reise til Trondheim og ingeniørstudier der. Stine har et år til å tenke på, og hun er ikke helt sikker på hvor veien går videre. Begge sier: Som lærling får du lære, du får vise hva du kan og du får en forsmak på arbeidslivet. Til dem som vurderer å velge IKT-servicefag sier faglærer Jan Frode Lindsø: – Alle kan søke IKT på Vg2 – uavhengig av hvilken Vg1 de tok. UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen 29 er i IKT FAKTA NORD- GUDBRANDSDAL VGS, AVD OTTA TRIVES: Stine Sørlien, førsteårs lærling, og Rikard Næss, andre års lærling, trives med lærlingkontrakt i kommune. Idrettsfag – med toppidrett badminton Studiespesialisering med realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Design og håndverksfag Helse-og oppvekstfag TAF-HO 4-årig (helse – og oppvekstfag med yrkes- og studiekompetanse) TAF – HO (Barne- og ungdomsarbeiderfag med yrkes- og studiekompetanse) Restaurant – og matfag Service og samferdsel Design og håndverksfag Teknikk og industriell produksjon Påbygging til generell studiekompetanse 30 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Oppland fylkeskommune GAUSDAL videregående skole - Pierre de Coubertin Kva er viktig FOR DEG når du skal VELJE SKULE til hausten? Som elev hos oss vil du bli ein del av eit trygt miljø prega av trivsel og kunnskap, med energiske og glade lærarar som vil vere med på å gjere deg klar for framtida. Våre opplæringstilbod: • Elektrofag • Bygg- og anleggsteknikk • Helse- og oppvekstfag • Musikk, dans og drama • Teknikk og industriell produksjon • Studiespesialisering – ein skule med glede – energi – fellesskap ! Idrett, Naturbruk Medier og kommunikasjon og Studiespesialisering www.gausdal.vgs.no Tlf: 61 22 42 00 Vi ønsker deg velkommen som elev ved Vinstra vidaregåande skule! www.vinstra.vgs.no DYKTIG FAGARBEIDER? Opplæringskontoret kan hjelpe med læreplasser i de fleste fag. • • • • • • • • Yrkessjåfør Logistikkarbeider Platearbeider Sveisearbeider Salgsfaget Kontor og administrasjon Resepsjonist IKT- servicefaget SALG Vi bruker godkjente lære bedrifter som tilbyr meningsfylt opplæring med kvalitet. YRKESSJÅFØR/LOGISTIKKFAGET per steinar brendløkken SVEISE/PLATEARBEIDERFAGET Skansen 7 - 2670 Otta. Tlf. 913 82 950 Per Steinar Brendløkken [email protected] www.opplaering.no UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen 31 VIL DU BLI LÆRLING? Opplæringskontoret Brimikjøken ynskjer å skape attraktive plassar for kokk- og bakarlærlingar på bedriftene i området. Vi legg til rette for at ungdom frå heile landet skal kunne utdanne seg innan kokk- og bakarfaget med tanke på eit yrkesliv i regionen. Arne Brimi på Vianvang og vertskap på dei andre bedriftene opnar dørene og tilbyr ei aktiv og variert læretid - for den som vil gjera ein innsats. Du kjem til å lære om saus og suppe, om rein og rype, men også om fjell og natur – og kanskje finn du vegen til «det gode kokkeliv». Aktuelle lærlingbedrifter: VIANVANG Arne Brimi ynskjer at du «skal oppleve Vianvang ikkje berre for å bli mett, men for å kunne reise heim med kunnskap om samanhengar som knyter kvar og ein inn i den naturlege veven som vi er ein del av». Vianvang høver for grupper frå 2 til 80 personar. BAKeRIeT I LOM Tlf. 61 21 18 60 Tlf. 41 93 11 11 www.bakerietilom.no BeSSHeIM FJeLLSTUe Tlf. 61 23 89 13 BRIMI FJeLLSTUGU Tlf. 61 23 98 12 LeMONSJØ FJeLLSTUe & HYTTeGReND www.bessheim.no www.brimiland.no Tlf. 61 23 87 22 Opplæringskontoret Brimi-Kjøken www.lemonsjoe.no NORLANDIA OTTA HOTeLL Tlf. 61 21 08 00 www.ottahotell.no.no Skansen 7, 2670 Otta. Tlf. 971 78 996 e-post: [email protected] www.brimikjoken.no HINDSÆTeR Tlf. 61 23 89 16 www.hindseter.no O.R.ØDeGåRDeN Tlf. 61 29 04 06 http://odegaardenbakeri.no 32 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Norges Toppidrettsgymnas (NTG): Gir alt for å nå id Mathea Tofte og Petter Stakston valgte NTG, skolen på toppen av byen. Av Anne Stokke LILLEHAMMER: Du har kanskje sett bilder av dem på sportssidene i GD? Skiskytteren Mathea, som går for Vingrom IL, og langrennsløperen Petter, som går for Søre Ål IL, er blant Lillehammers fremste yngre utøvere. Gir alt De var ikke i tvil da de skulle velge videregående. Det måtte bli NTG. – Fordi jeg satser maksimalt på idretten min nå. Samtidig som jeg vil ta videregående. NTG legger til rette for at vi skal kunne kombinere trening på toppidrettsnivå med skolegang. Skolen har gode trenere og gode lærere – det er proft her, sier Petter. – Det var sånn for meg også, sier Mathea. – Hadde jeg ikke kommet inn på Lillehammer, hadde jeg søkt NTG på Geilo, der har de også skiskyting. Jeg vil bli så god som mulig i skiskyting. NTG legger til rette for oss som satser på toppnivå – kjempeflott! Rom for variasjon Det er rift om de rundt 270 plassene. Det starter ca. 90 elever i 1. klasse hvert år. Vanligvis er det tre-fire søkere til hver plass. Søknadsfristen er 1. mars. Ved opptak er det satt en grense på fire i snittkarakter. Timeplanen og skolehverdagen er ikke som ved andre skoler. Det er fordi det tas hensyn til elevenes treningstider og treningsbehov, samlinger, reiser og deltakelse i konkurranser. Og de varierer fra sesong til sesong. Timeplanen endres tre ganger i løpet av skoleåret. Mye av undervisningen er IT-basert. Når elevene har lengre skolefravær på grunn av treningsopphold, konkurranser etc, følger de undervisningsopplegget via nettet. De leverer oppgaver og kommuniserer med lærerne via plattformen Fronter (som noen vil kjenne til fra ungdomsskolen) og på mail. – Samtlige elever skal jo gjennom pensum i henhold til læreplanen, og egenstudium er nødvendig i perioder da elevene er borte fra Lillehammer, forklarer skolekoordinator Helene Nesje-Haugli. Leksehjelp Skolen har for øvrig en leksehjelpordning, den er frivillig for elever med over fire i karakter, men obligatorisk for dem som ligger under fire. Mange av elevene er hybelboere. Idrettene er behjelpelige med å skaffe husvære og følger også opp ungdommene som bor på hybel. Skolen holder også ekstra tak i hybelboerne, for eksempel ved å tilby middagsmåltid tre ganger i uka i skolens kantine. NTG har spesialavtaler med leger og TOPPFORM: Mathea Tofte og Petter Stakston kombinerer skole og toppidrett på NTG. fysioterapeuter som gjør at elevene kommer raskere til behandling ved sykdom og skader. Med Norge på brystet NTG-elevene deltar i konkurranser i inn- og utland. Både Mathea og Petter ble tatt ut til troppen til Europeisk ungdoms-OL (EYOF) i Lichtenstein og Østerrike i slutten av januar. 11 av de 35 norske utøverne kom fra NTG på Lillehammer. – Det er vi stolte av, sier Nesje-Haugli. EYOF er den største fleridrettskonkurransen i Europa, med 924 utøver fordelt på 45 nasjoner. – Å bli tatt ut betyr jo at en regnes for å være blant de beste i Norge, klart det er fint å få representere Norge, sier Petter. – Det er veldig fint å konkurrere med Norge på brystet. Det er mange om plassen i vinteridrettene, så det er en anerkjennelse å være blant de utvalgte, sier Mathea. Jeg vil bli så god som mulig. Andrea Toe, skiskyting UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen 33 drettstoppen I FARTA: Skiskytteren Mathea går for Vingrom IL. Foto: Anne Stokke FAKTA NORGES TOPPIDRETTSGYMNAS Studietilbud Ishockey Langrenn Skiskyting Hopp Terrengsykkel Klatring Alpint Freeski Håndball Kombinert Skyting Arkivfoto FORNØYD: Det største jeg har vært med på, sier Petter stakston. Han tok nylig gull i Europeisk ungdoms-OL. Arkivfoto dyrest) Aking/Skeleton To programområder: Språk, samfunnsfag Elever som bor på hybel, får borteboersti og økonomi og realfag pend Det betales en skoleavgift på ca. 24 000 kroner per år. I tillegg kommer en utvidet toppidretts-avgift som varierer fra idrett til idrett, ca. 20.000 – 95.000 kr (alpint er Jeg satser maksimalt på idretten min nå. Petter Stakston, langrenn 34 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Nord-Fron kommune - Midt i Peer Gynts rike - LÆRLINGEPLASS 4 lærlingeplasser i Nord-Fron kommune i faga: Skjåk kommune ligg i Oppland fylke. Vi kan tilby deg ein god og solid læreplass med mange ulike utfordringar. Sjå www.skjaak.kommune.no Vi ynskjer å ta inn inntil 3 nye lærlingar i 2015 Aktuelle fag 1 IKT-servicefag 1 Barne- og ungdomsarbeidar 2 Helsefag - helsefagarbeidar - barne- og ungdomsarbeidar - kontor- og administrasjonsfag - ikt-servicefag Søknadsfrist 13. februar. Søknadsfrist 13. mars 2015 Sjå www.nord-fron kommune.no eller ta kontakt på [email protected] Kommunen vil annonsere i GD og Dølen i eiga annonse 29.01.15. Lærling i Skjåk kommune Kontakt: Telefon: Adresse: E-post: Følg oss på Facebook Nord-Fron kommune, Nedregt 50, 2640 Vinstra. Tlf 61 21 61 00 Opningstid servicetorget: Måndag – fredag kl. 08.00-15.30 www.nord-fron.kommune.no epost: [email protected] Elin Bakke 61217000 Skjåk kommune, Moavegen 30, 2690 Skjåk [email protected] Send søknad på e-post til Skjåk kommune Skjåk kommune, Moavegen 30, 2690 Skjåk skjaak.kommune.no Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen UTDANNING 35 Drømmejobb blant blomster Hanne Skaret angrer ikke på at hun utdannet seg til blomsterdekoratør. – Et spennende og kreativt yrke, sier 20-åringen. Av Dorte Finstad MOELV: Hanne Skaret var elev ved Vg2 blomsterdekoratør på Vea. Nå er hun i full sving i en blomsterforretning i Bogstadveien i Oslo. – Når bestemte du deg for å bli blomsterdekoratør? – Jeg bestemte meg da jeg gikk i 10. klasse. Jeg valgte blomsterdekoratørutdanning da jeg var i utplassering hos Floriss. Året på Vea var lærerikt, elevene lærer alt innen blomsterdekoratørfaget og det er dyktige lærere som veileder og gir råd når det trengs. Skolen er generelt bra! Dette fordi man selv kan høste varer som brukes under opplæringen. Det gir en følelse av hvordan «det virkelige liv» fungerer. Sammensveiset – Jeg trivdes bra på Vea. Vi var få elever, slik at vi ble en godt sammensveiset gjeng som holdt sammen hele året. Det gjorde også at året ble utfordrende, siden vi var så få, med tanke på konkurransen internt i klassen. Men det gjorde arbeidet mye morsommere også! – Hvordan var det å få lærlingplass? – Jeg var utplassert hos Floriss i ett år før jeg begynte som lærling. Så jeg hadde en avtale der før jeg begynte lærlingtiden. Det gjorde det lett for meg. – Hvordan trivdes du med å være lærling? – Det er først når man kommer seg ut i butikk og begynner på læretiden at man skjønner om man faktisk vil arbeide med blomsterdekoratørfaget eller ikke. Det er en forskjell på skolehverdagen og arbeidsdagen, men generelt trivdes jeg veldig bra som lærling Fagprøve – Senere gikk jeg opp til fagprøven, det var krevende. Men jeg føler at jeg vokste mye faglig på de to ukene det tok å avlegge prøven. Jeg fikk testet ut hva jeg kunne faglig, og det ga meg selvtillit. Prosessen gikk egentlig veldig smertefritt. Det tok ikke lang tid før jeg var i jobb. – Trives du med yrket ditt? – Jeg trives fortsatt med å være blomsterdekoratør, og jeg vil fortsette i dette yrket. Etter hvert vil jeg ta mesterbrevet, men jeg vil ha litt erfaring fra yrkeslivet før jeg går videre med fagskoleutdanning. – Hva tenker du om lønna? – Du blir ikke blomsterdekoratør for pengenes skyld. Du blir blomsterdekoratør fordi du vil uttrykke deg kreativt gjennom blomster, og fordi du elsker det du driver med. Men når det er sagt, det er ikke god lønn som blomsterdekoratør! SIER DET MED BLOMSTER: Hanne Skaret er utdannet blomsterdekoratør. Du blir blomsterdekoratør fordi du vil uttrykke deg kreativt gjennom blomster, og fordi du elsker det du driver med. Foto: Dorte Finstad Hanne Skaret 36 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen LÆRLING Velger du BILFAG kan du jobbe innenfor ✔ Bilmekaniker (lette og tunge kjøretøy) ✔ Biloppretter (bilskade) ✔ Billakkerer ✔ Reservedel (delelager) ✔ Hjulutrustning ✔ Motorsykkel Som RØRLEGGER bør du ✔ Ha teknisk innsikt ✔ Jobbe nøyaktig ✔ Være serviceinnstilt Du kan få jobb i større og mindre bedrifter, på plattform eller skip. Rørleggerfaget er variert og innebærer mye kontakt med kunden. FRISØRFAG Har du ✔ Kreative evner? ✔ Lyst til å jobbe med moter og trender? ✔ Lyst til å jobbe med mennesker? Da bør du passe som frisør! Et spennende yrke med varierte oppgaver innen bl.a. klipp, styling, farge, sminke og moter for både dame og herre. I tillegg er OHHI godkjent og har lærebedrifter innen bl.a. SALGSFAG, IKT SERvIcEFAG, KonToRFAG, vEnTILASjonSoG BLIKKEnSLAGERFAG, dATAELEKTRonIKERFAG, vERKTØymAKERFAG Alle fagene setter krav til ✔ At man må jobbe selvstendig og sammen med andre ✔ At man må jobbe effektivt, vise lærevillighet, ta initiativ og yte god service KonTAKT oSS FoR mER InFoRmASjon om læreplass, læretid og fag-/svenneprøve eller besøk vår hjemmeside www.ohhi.no Per Arne Narvestad, daglig leder Tlf. 995 24 427 E-post: [email protected] Vibeke Bruun de Neergaard, fagkonsulent Tlf. 986 08 641 E-post: [email protected] UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Sammenfor fårviviting tingtiltilååskje skje Sammen UNGDOM 18 + Fordelspakken for deg mellom 18 og 30 år. Vi gir deg full tilgang til alle tjenester som banken tilbyr, og det finnes mange fordeler for deg som er ung! Valgene du tar i dag er avgjørende for hvordan du får det videre i livet SpareBank 1 Gudbransdal ønsker å tilby deg gode produkter og god rådgivning etter som behovene endrer seg. Kom innom banken og få informasjon om vår ungdomspakke 18+ Kontakt oss på: www.s1g.no E-post: [email protected] Tlf: 612 18000 Bank. Forsikring. Og deg. Velg anleggs- eller skogsutdanning! du vil oppleve Spennende utdannings og jobb-muligheter innen anleggs- og skogfagene. søk deg inn på et av disse tre utdanningsløpene • VG1 Bygg- og anleggsteknikk • VG1 Naturbruk • VG1 Teknikk- og industriell produksjon For mer info om fagene og bransjen -Se hjemmesiden www.OKAB.no og www.mef.no E-post: [email protected] - Tlf. 47 64 01 11/mob. 95 78 79 87 ta kontakt så kan Vi hjelpe deg med nærmere informasjon 37 38 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Noen velger Våler VÅLER: Våler i Solør har landslinjer som elever fra Oppland kan søke på. Skolen har landslinjer, det betyr at elever fra hele landet kan søke, innen Vg2 Anleggsteknikk, Vg3 Yrkessjåfør og Vg3 Anleggsmaskinmekaniker. Mange av elevene bor på hybel, og skolen har egen hybelformidling for studenter. Studiestedet er en del av Solør videregående skole, har ca. 300 elever og 70 ansatte, kantine og idrettshall. Flere ungdommer fra Gudbrandsdalen har tatt videregående på landslinjene der. Landbruk på Valle og i Gausdal Du som vil søke naturbruk eller landbruk, har to muligheter. Valle på Lena har disse linjene: Vg1 Naturbruk Vg2 landbruk og gartneri tilbyr Vg2 Skogbruk Vg2 Hest- og hovslager Vg2 Anleggsgartner- og idrettsan leggsfag Vg3 Studieforberedende naturbruk Vg3 Landbruk Her er de andre I dette magasinet har vi besøkt elever ved de videregående skolene i Lillehammer og Gudbrandsdalen, og vi har gjort en liten sveip innom Vea ved Moelv. Her er en oversikt over de andre videregående skolene i Oppland og deres tilbud. HADELAND Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Gausdal vgs har Vg1 naturbruk Støtte til Brimi RAUFOSS VÅGÅ: Brimikjøkenet opplæringskontor har fått 350 000 kroner i støtte fra Utdanningsdirektoratet. Det er behov for flere lærlinger og flere lærlingplasser, og midlene er tiltenkt et samarbeidsprosjekt mellom skole og næringsliv. Målet er å få fart på rekrutteringen. Brimikjøkenet er inne i si tredje periode med lærlinger, og en ny runde med kokkekamp mellom ungdomsskolene vil forhåpentligvis stimulere ungdom til å tenke matfag som mulig retning i videregående. Restaurant- og matfag Elektrofag Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering m/fotball Teknikk og industriell produksjon TAF teknikk og industriell produksjon TAF helse- og oppvekstfag TAF restaurant-og matfag GJØVIK Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Service og samferdsel Studiespesialisering ELEVER: Monica Nybråten (til venstre) Ida Martine Bekkelund og Thomas Røysheim valgte hels Studiespesialisering, formgivning International Baccalaureate (IB) Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Teknikk og industriell produksjon DOKKA Husk at: Videregående opplæring er inngangsporten til yrkeslivet og til videre studier. Videregående opplæring fører fram til studiekompetanse, fag-/ svennebrev eller grunnkompetanse. Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag IKT servicefag Restaurant-og matfag Fra høsten 2015 har Lillehammer kommune ledige læreplasser. For fullstendig annonsetekst og for å søke læreplass brukes Lillehammer kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter, se www.lillehammer.kommune.no og ”ledige stillinger” Søknadsfrist: 13. mars 2015 ! Mulighetene er der - valget er ditt! OBG er godkjent i disse fagene: Kontakt oss: Mob. 951 80 556 • E-post: [email protected] www.o-b-g.no • • • • • Tømrerfaget Murerfaget Malerfaget Betongfaget Anleggsmaskinførerfaget UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen 39 e skolene Vil du bli lærling i Sel?? Sel kommune med ca. 6000 innbyggere ligger midt i Gudbrandsdalen med kort avstand til nasjonalparker og elver. Kommune- og regionsenteret Otta, er et viktig samferdselsknutepunkt for vei og jernbane. Otta har et godt fritids- og kulturtilbud. Sel kommune har i 2015 ledige læreplasser innen fagene: • Barne- og ungdomsarbeiderfaget • Helsearbeiderfaget • IKT – servicefag • Feierfaget Kontaktperson: Personalrådgiver Thomas Lie, tlf 61 70 07 22 E-post: [email protected] Søknadsfrist: 13.03.15. Elektronisk søknadsskjema og mer informasjon om lærlingeplassene finner du på www.sel.kommune.no www.sel.kommune.no sefagarbeider-utdanning ved Lena videregående skole. Arkivfoto kommune BLI LÆRLING I RINGEBU KOMMUNE - KOMMUNEN HVOR DET ER LOV Å LYKKES! Ringebu kommune ligger i hjertet av Gudbrandsdalen og har ca. 4.500 innbyggere. Kommunesenteret ligger 6 mil nord for Lillehammer. Kommunen ligger i naturskjønne omgivelser, har et variert næringsliv og et rikt kulturliv. Liker du heftige naturopplevelser og setter pris på nærhet til naturen, er Ringebu stedet for deg. Her ligger det vakre Ringebu- og Venabygdsfjellet, kun en liten halvtimes kjøring fra sentrum. Er du mer glad i fart og spenning? Da bør Kvitfjell utforskes nøyere. OL arenaen fra 1994 brukes årlig til World Cup- renn i utfor og super-G. I landsbyen Ringebu er det stor aktivitet og vi har et godt utvalg av nisjebutikker, som du ikke finner andre plasser. Ringebu er også kjent for å ha et rikt kulturliv, med små og spennende arrangement, en godt utviklet kulturskole og musikkmiljø. World Cup i Kvitfjell arrangeres fra 7. til 8. mars. Vil du bli lærling i ringebu? Ringebu kommune tilbyr fagopplæring av høy standard og store utfordringer i læretiden. Når læretiden er over vil du ha gode praktiske og teoretiske kunnskaper innen faget ditt. Fra høsten 2015 kan vi tilby følgende lærlingeplasser: IKT OG HELSEFAGARBEIDER Vi søker etter motiverte og nysgjerrige elever som ønsker å bidra aktivt til vårt utviklingsarbeid. Krav: Fullført og bestått VG1 og VG2 innen respektive fagfelt. Nærmere opplysninger kan fås ved å kontakte: Helsefag: Mona Fæste Knudsen på telefon: 61283302 eller på epost: [email protected] IKT: Magnus Rønningen på telefon: 97548198, eller på epost: [email protected] Søknadsfrist: 4. mai 2015 og tiltredelse fra 1.august 2015 Vi ber deg søke elektronisk på www.ringebu.kommune.no Merk søknadene med gjeldende saksnummer: 15/175 IKT lærling 15/176 Helsefagarbeider Ringebu kommune Hanstadgata 4, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 30 00 | [email protected] www.ringebu.kommune.no Foto: Kvitfjell Valentinefeiring på Ringebu ungdomshus. Fredag 13. februar kl. 18.00. Gratis inngang Arr.: Ringebu kommune, kultur. Ungdommens kulturmønstring for Midt-Gudbrandsdal. Lørdag 14. februar kl. 18.00 på Inntunet Vinstra vidaregående skole. Inngang kr 50 for voksne, ungdom under 20 år gratis. Arr.: Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner og Ung i Midtdalen Åpent hus på Ringebu ungdomshus Fredag 6. mars etter arrangement i Kaupangerparken. Film, quiz, salg av mat og åpen kiosk. Gratis inngang Arr.: Ung i Midtalen og Ringebu kommune 40 UTDANNING Fredag 30. januar 2015 Gudbrandsdølen Dagningen Utdanning for jobb i Tine besluttet våren 2014 å investere over 450 millioner kroner på anleggene på Frya og Tretten. Tine satser i Gudbrandsdalen gjennom å bygge for vekst, og har behov for å ha flinke medarbeidere. Vi har to høyteknologiske bedrifter med høyt faglig nivå fordelt på mange fagretninger. Disse fagretningene: • Mat og prosessteknologi • Forskning og utvikling • Automasjon • Husdyrfag • Merkevarebygging • Økonomi • Finans • Innovasjon • Markedsføring • Regnskap • Mekaniske fag • IKT • Logistikkfag Vi kan tilby: • Utfordrende og spennende arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø • Karriereutvikling • Lederutvikling • Gode utviklings- og karrieremuligheter i et stort konsern. • Sikre, forutsigbare og konkurransedyktige betingelser • Gode pensjons- og forsikringsordninger Uansett om du er lærling, markedsfører, matviter, økonom, ernæringsfysiolog eller ingeniør, er det din innsikt, motiva- sjon, samarbeidsevne og skaperkraft som fortsetter å gjøre Tine til en viktig aktør. i Tine ser vi på mennesker på samme måte e som råvaren. Vi vil at våre medarbeidere skal utvikles og skape noe større enn seg selv gjennom å bli tatt vare på og få muligheter. Derfor er arbeidsdagen i et av landets største industri, forsknings – og innovasjonsmiljø preget av mening, mestring, spennende utfordringer, samarbeid, raushet og kompetanseutvikling. Lærling i TINE? Hvem skal jeg kontakte? Du kan enten kontakte Matbransjens Opplæringskontor for Hedmark & Opplæringsk Oppland, tlf. 62 54 40 60, mob. 957 39 110, hjemmeside: www.matbransjen.no link: http://jobbimatbransjen.no/ eller henvende deg direkte til Tine ell Tretten/ TINE Meieriet Frya. Meieriet Trett Hvilke kvalifikasjoner må jeg ha? Du må ha fullført og bestått Vg1 og Vg2 i faget ditt. Det kan være en fordel å ha gjennomført «prosjekt til fordypning» på et meierianlegg. Det er også mulig å få lærekontrakt direkte etter fullført grunnskole. Læretiden er da 4 år, og teoriundervisningen må foregå under eller etter læretiden. Hvordan er læretiden lagt opp? Læretiden Vg3 gjennomføres i de fleste fag i løpet av 2 år. Du er i hovedsak på ett Tineanlegg, men det kan være aktuelt å hospitere på andre anlegg for å få allsidighet i opplæringen. • Du vil ha en faglig leder som er din kontaktperson • Du vil få tett oppfølging fra Opplæringskontoret Med lærekontrakt har du alle rettigheter og plikter som en vanlig ansatt har, i tillegg til de spesielle forhold som lov- og avtaleverket regulerer med hensyn til lærlinger. Som lærling kan du også søke om deltagelse i Leonardo da Vinci-programmet, som er en mulighet til bedrifts- eller yrkesfaglig opplæring i et annet europeisk land. Stipendet gir tilskudd til kost, losji og reise. Les mer om Leonardo da Vinci-programmet på SIU. Høyere utdanning, veien videre: • Generell studiekompetanse, evt. Godkjent fagbrev og tilpasningskurs. • Teknisk fagskole i næringsmiddelteknikk • Mat-teknoligutdanning i Trondheim • Matvitenskapsstudiet på Ås • NTNU, Norges Teknisk – naturvitenskaplige universitet • BI, Handelshøyskolen BI • NHH, Norges Handelshøyskole Tlf. 03080 Tine Meieriet Tretten Tine Meieriet Frya Tine Meieriet Dovre • Tine Meieriet Lom og Skjåk For mer informasjon: www.tine.no
© Copyright 2024