1. No category

Møteinnkalling
Til
Kopi til
Styret
Stein Racin Grødem, Kurt Ove Østrem,
Bjørn Hildre
Møtedato og tid
Møtested
Dato skrevet
Side:
04.06.2015
Kl. 09:30-12:30
Møterom Einstein,
Bygg i2, Ipark
26.05.2015
1 av 1
Innkalt av
Referanse
Direkte telefonnr.
Direkte telefaksnr.
Erling Brox
/EB
95 25 99 55
Innkalling til styremøte 04. juni 2015
Sak 14 – 2015
Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. mars 2015
Sak 15 – 2015
Oppdatert regional næringsarealstrategi
Sak 16 – 2015
Tertialrapport og regnskap januar - april
Sak 17 – 2015
Innspill til energimeldingen
Sak 18 – 2015
Invitasjon fra Massachusetts Institute of Technology om
programdeltakelse
Sak 19 – 2015
Digitale næringer (IKT)
Sak 20 – 2015
Perspektivanalyse av næringstransporten
Sak 21 – 2015
Invitasjon til deltakelse i TØI-prosjekt
Sak 22 – 2015
Søknader om større kompetanseprosjekter
Sak 23 – 2015
Beredskap for høsten
Christine Sagen Helgø
Styrets leder
Kristin Reitan Husebø
Adm. dir.
1
www.greaterstavanger.com
srn.møteinnkalling.doc
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
26.05.2015
1 av 1
Ansvarlig saksbehandler
Referanse
Direkte telefonnr.
Erling Brox
/EB
95 25 99 55
Sak 14 – 2015 Godkjenning av protokoll fra styremøte 11.
mars 2015
Forslag til vedtak:
Protokoll fra styremøte 11. mars 2015 godkjennes.
Kristin Reitan Husebø
Adm. dir.
Erling Brox
Mulighetsutvikler
Vedlegg:
Protokollforslaget
www.greaterstavanger.com
2
Protokoll
Til stede
Dessuten møtte
Christine Sagen Helgø, Stanley Wirak, Cecilie
Bjelland, Reinert Kverneland, Tove Frantzen, Ane
Mari Braut Nese, Per A. Thorbjørnsen, Ellen
Solheim, Ole Ueland, Bjørn Kahrs
Kristin Reitan Husebø, Felix Laate, Kurt
Ove Østrem (t.o.m. sak 10), Erling Brox
(ref.)
Møtedato
Forfall
11.03.2015
Kl. 12:00 – 14:30
Ole Tom Guse
Møtested
Dato skrevet
Side
Bygg I2, Ipark
12.03.2015
1 av 4
Protokoll fra styremøte 11. mars 2015
Sak 07 – 2015
Godkjenning av protokoll fra styremøte 28. januar 2015
Det ble enighet om å legge evaluering av
Vedtak:
Protokoll fra styremøte 28. januar 2015 godkjennes.
Sak 08 – 2015
Årshjul for styret
Vedtak:
Styret slutter seg til forslag til årshjul.
Sak 09 – 2015
Årsrapport for 2014
Det ble kommentert at administrasjonen har framlagt en meget god og
grundig årsrapport, og at denne dokumentasjonen av aktivitetene vil
være verdifull ved kommunenes vurdering av fornyet partnerskap. Ordet
«replikere» på s. 4 vil bli erstattet med et mer kjent uttrykk.
Vedtak:
Styret tar årsrapport for 2014 til orientering.
Sak 10 – 2015
Årsberetning og regnskap for 2014
Direktøren ga en muntlig orientering om bl.a. avvik fra budsjett. I den
etterfølgende diskusjonen framkom bl.a. merknader til noter
(tilskudd/salgsinntekter, skatt). Revisor kommenterte at de ønskete
presiseringene ville bli ivaretatt for ettertiden. Det ble også kommentert
at årsregnskapet viser en nøktern drift, ved at det er tatt ut en begrenset
del av rammen for konsernbidrag.
www.greaterstavanger.com
3
Protokoll
Side 2 av 4
Revisor Kurt Ove Østrem, KPMG, orienterte styret om bestemmelser i
aksjeloven, vesentlige revisjonsområder, nye endringer mht. regnskap og
skatt mv. Presentasjonen vedlegges ved utsendelse av protokollen.
Årsberetning og regnskap underskrives av styret nå, og framlegges for
styret i Forus Næringspark som gjør beslutning om dekking av Greater
Stavangers underskudd. Når vedtak om dette foreligger, avgir revisor sin
beretning.
Vedtak:
Styret godkjenner årsberetning og regnskap for 2014 under forutsetning
av at det framlagte regnskapet ikke endres ved behandlingen i
generalforsamlingen for Forus Næringspark AS.
Styret ber styrelederen kalle inn til generalforsamling.
Sak 11 – 2015
Oppdrag fra Sandnes kommune og fra eierne av Forus
Næringspark
Styrelederen orienterte om formalitetene i saken, og understreket at
denne saken bare omfattet forhold for datterselskapet Greater Stavanger,
dvs. ikke for morselskapet. Det framkom enkelte spørsmål om f.eks.
forholdet mellom konsernbidraget og toprissystemet for partnerbidraget.
Slike spørsmål ble besvart i møtet.
I debatten ble det framholdt at enkelte kommuner ønsker å endre
eierstrukturene. Det ble også vist til at det avlagte regnskapet viser at
reduksjon av konsernbidrag til 5 mill. kr ikke vil få særlige konsekvenser
for driften. Det ble på den andre siden framholdt at korrigert for øvrige
forhold (personelloverføring mv.) er reduksjonen større enn fra 7 til 5
mill. kr. Videre ble det hevdet at det reduserte konsernbidraget burde
sammenliknes med dagens budsjetterte bidrag, da det er budsjettet og
handlingsplanen som avspeiler kommunenes ambisjonsnivå.
Representanter utenfor Næringsparkens eierkommuner understreket at
det haster med å komme til en konklusjon, da de øvrige kommunene må
vite de økonomiske forpliktelsene som følger av positivt svar på
invitasjonen til fornyet partnerskap.
Det ble enighet om å endre siste setning i nest siste avsnitt før forslag til
vedtak til følgende: «Dette forventes å medføre endringer i forhold til
vedtatte planer for Greater Stavanger.»
Innstillingen ble vedtatt med den ovennevnte endringen i saken.
Vedtak:
Styret tar saken til orientering og vedtar oversendelse av denne
utredningen til kommunene Stavanger, Sandnes og Sola.
4
sak 14 vedlegg protokoll 11mar2015
Protokoll
Side 3 av 4
Sak 12 – 2015
Opplegg for ny partnerskapsperiode
Direktøren orienterte om framdriften. Den omforente planen fra forrige
møte innebærer at det arbeides ut fra målsettingen om å få flest mulig
avklaringer før høstens valg. De viktigste endringene i forslagene til
partnerskapsavtaler og vedtekter er:
-
Eierskapsnøytralitet
Økt fokus på næringsmessig omstilling
Bedre forankring i kommunene, både administrativt og politisk
Styrelederen berømmet nytilsatt direktør for å ha gjort en god jobb med
svært krevende og komplekse saker. Det ble i diskusjonen understreket
at tempoet i saken må holdes oppe, av hensyn til ansatte, inngåtte
avtaler mv. Alternativ styresammensetting ble nevnt. Det ble ikke
framsatt konkrete forslag om dette, utover understrekingen av
betydningen av å ivareta også næringslivsperspektivet. Flere understreket
behovet for tettere koblinger til kommunene, samt at en må være aktiv i
letingen etter nye næringsområder, hvor det allerede gjøres en god jobb.
Det var enighet om at de fire stifterkommunene må gå foran og tidlig vise
hva de ønsker. Det var derimot ulike syn på om styret skulle ta saken til
orientering og oversende den til kommunene for videre behandling, eller
om styret også skulle slutte seg til forslagene om betalingssatser.
Styremedlem Cecilie Bjelland, Stavanger, framsatte forslag om at
innstillingens punkt 2 endres til «Styret sender forslag til avtale til de
respektive kommuner for behandling».
Ved voteringen fikk forslaget to stemmer (Cecilie Bjelland og Stanley
Wirak) og innstillingen åtte stemmer.
Vedtak:
1. Styret tar redegjørelsen om framdriften til orientering.
2. Styret slutter seg til forslaget om partnerskapsavtaler for 2016-2019,
herunder betalingssatser.
3. Styret slutter seg til forslaget om styresammensetting.
4. Styret slutter seg til forslaget om nye vedtekter, og anbefaler
årsmøtet og generalforsamlingen å vedta disse.
Sak 13 – 2015
Studietur for styret
Det ble kort orientert om begrunnelsen for reisemålet. Mht. deltakelsen
opplyste Stanley Wirak og Ellen Solheim at de ikke har anledning til å
delta. Utover dette ble det en drøfting i forbindelse med anledning til
deltakelse ved andre næringsrelaterte reiser i regi av Greater Stavanger.
Vedtak:
Saken tas til orientering.
5
sak 14 vedlegg protokoll 11mar2015
Protokoll
Side 4 av 4
Stavanger 04.06.2015
6
sak 14 vedlegg protokoll 11mar2015
Til
Kopi til
Styret
Ansvarlig saksbehandler
Referanse
Dato skrevet
Side
26.05.2015
1 av 1
Direkte telefonnr.
Ola Saua Førland
47232318
Sak 15 – 2015 Oppdatert regional næringsarealstrategi
1. Bakgrunn for saken
Kommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger ba i 2013 Greater Stavanger om å
oppdatere og videreutvikle Strategi for næringsarealer fra 2007. De fire kommunene hadde i
felleskap utarbeidet en «planstrategi for samarbeidsoppgaver i storbyområdet» hvor dette
inngikk som en av samarbeidsoppgavene.
Styret ble mars 2013 forelagt en sak som skisserte hvordan arbeidet med næringsarealstrategien samt regionens behov og kapasitet for boligbygging skulle ses i sammenheng i et
samlet prosjekt. Styret sluttet seg til opplegget.
Rapport om «Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavanger-regionen» ble lagt fram
for styret juni 2014. Nå legges oppdatert og videreutviklet næringsarealstrategi fram for
styret, hvor også noen vesentlige forutsetninger fra boligrapporten inngår.
2. Innretning av arbeidet
Arbeidet er blitt gjennomført av en arbeidsgruppe bestående av nærings- og planfaglig
kompetanse i kommunene. Greater Stavanger har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært
avholdt om lag 15 møter i arbeidsgruppen. Underveis har det vært tre drøftingsmøter med en
referansegruppe hvor også fylkeskommunen og Forus Næringspark har vært representert.
Under arbeidet har det blitt bestilt og utarbeidet tre utredninger av eksterne konsulentfirmaer:
•
•
•
Innspill til næringsarealstrategi for Stavanger-regionen: Økt verdiskaping gjennom
strategisk arealbruk (Cowi AS)
Boligbehov og potensialet for boligbygging i Stavanger-regionen (Samfunnsøkonomisk
Analyse AS)
Utredning av behov for nye næringsarealer (Asplan/Viak)
Fylkeskommunen har bidratt med 250.000 kr til støtte for kjøp av konsulenttjenester.
3. Resultat av arbeidet
Strategien som nå legges fram, tar utgangpunkt i strategien fra 2007, men har større fokus på
bærekraftig byutvikling og kapasitet i transformasjonsområdene enn hva strategien fra 2007
hadde.
www.greaterstavanger.com
7
Sak 15 – 2015 Oppdatert regional
næringsarealstrategi
Behovet for næringsarealer er analysert med utgangspunkt i hovedscenarioet i rapporten fra
Samfunnsøkonomisk analyse om behov og kapasitet for boligbygging, hvor det legges til grunn
en vekst på 50.000 arbeidsplasser fram mot 2040. I tråd med forventete nasjonale trender
legges det til grunn at sysselsettingen innenfor husholdningsrettede næringer og offentlig
tjenesteproduksjon vil øke framover, blant annet som følge av eldrebølgen. Det legges videre
til grunn at veksten i nye arbeidsplasser i stor grad vil rettes mot kontorarbeidsplasser og
dermed næringsområder med høy urbaniseringsgrad (kategori I). Behovet for nye
kontorarbeidsplasser fram mot 2040 anslås til 1.300.000 m2 BRA.
En sentral konklusjon i grunnlagsarbeidet for strategien er at framtidig behov for næringsarealer med høy urbaniseringsgrad (kategori I) kan dekkes gjennom fortetting i eksisterende
næringsarealer. Når det gjelder næringsarealer for plasskrevende virksomhet (kategori III),
forventes det ikke at sysselsettingsvekst vil medføre behov for mer næringsareal. Det
forventes imidlertid et arealbehov for arealkrevende virksomhet som følge av at disse
relokaliseres for å gi plass til fortetting og transformasjon i kategori I-områdene. Det forventes
også at effektivisering og omstruktureringer i arealkrevende bedriftene for å opprettholde
eksisterende arbeidsplasser kan medføre et begrenset behov for arealer.
I tillegg til å fokusere på at regionen må ha tilstrekkelig mengde næringsarealer, har det i
strategiarbeidet også vært fokusert på de kvalitative aspektene ved regionens næringsarealer.
I enda større grad enn tidligere er det viktig at regionens næringsområder framstår som
attraktive og kan bidra til å tiltrekke ny virksomhet til regionen, samt bidra til å beholde
eksisterende virksomhet. Næringsarealstrategien må støtte opp om målsettingen i strategisk
næringsplan om å tiltrekke kunnskaps- og teknologi-intensive næringer.
Samtidig er en av styrkene i vår region de tette koplingene mellom teoretisk kunnskap og den
praktiske delen av næringslivet. Våre to næringsklynger mat og energi kjennetegnes av at alle
delene av verdikjedene er til stede i regionen, og at kunnskapsutviklingen i stor grad skjer i
tett kopling til produksjonen. For å ta høyde for at regionen skal kunne være vertskap for hele
verdikjeder innenfor nye områder, hvor synergier mellom produksjonsmiljøer og kunnskapsutvikling skal kunne utnyttes, bør det sikres at regionen har arealer som møter alle ledd i
verdikjeden.
Næringsarealstrategien skal støtte opp under en bærekraftig byutvikling. Hovedgrepet i
strategien, som går ut på å fortette framfor å ta i bruk nye arealer, er et viktig bidrag i denne
sammenheng. Videre har strategien som målsetting å sikre balansert arbeidsplassvekst for å
bidra til å redusere transportbehovet i regionen.
Hovedgrepet i strategien, å fortette i allerede utbygde områder og å utnytte kapasiteten i
transformasjonsområdene, er mer krevende enn å bygge ut nye områder. Derfor vil det være
viktig å sikre strategien gjennomføringskraft gjennom prioritering av offentlig
planleggingsinnsats og finansiering, samt bruk av hensiktsmessige organisasjonsmodeller.
Strategien i kortform:
Overordnet mål:
Stavanger-regionen skal være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet
(Strategisk næringsplan 2013-2025)
Dette innebærer at regionen må sikre næringslivet gode rammebetingelser gjennom tilgang på
næringsarealer som styrker konkurransekraften, underbygger et kunnskaps- og teknologibasert næringsliv og fremmer bærekraftig regionutvikling gjennom høy miljøstandard og rett
lokalisering. Næringsarealene skal dekke næringslivets behov i et langsiktig perspektiv, og det
skal i alle deler av regionen være rimelig samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Arealene skal
oppleves som attraktive, og bør særlig legge til rette for kunnskapsintensive næringer og
8
sak 15 regional næringsarealstrategi
Sak 15 – 2015 Oppdatert regional
næringsarealstrategi
helhetlige verdikjeder. Tilbudet av næringsarealer må være robust for konjunktursvingninger
og gi rom for det ukjente. Lokalisering og utnyttelse skal bidra til redusert transport og ta
hensyn til hensiktsmessige infrastrukturløsninger.
Delmål 1: Attraktivitet
Øke de regionale næringsarealenes attraktivitet for kunnskaps- og teknologi-intensive
næringer.
Delmål 2: Tilstrekkelig mengde
Sikre eksisterende og nødvendige nye næringsarealer i et langsiktig perspektiv som er robust
for konjunktursvingninger og tar høyde for det ukjente.
Delmål 3: Hele verdikjeder
Ta vare på og sikre at regionen har varierte næringsarealer som møter etterspørsel fra alle
ledd i verdikjedene.
Delmål 4: Bærekraft
Utvikle næringsarealer som fremmer bærekraftig regionutvikling og redusert transportarbeid
gjennom rett lokalisering og høy miljøstandard.
Delmål 5: Gjennomføringskraft
Sikre utvikling, sysselsettingsvekst og gode infrastrukturløsninger i prioriterte regionale
næringsområder.
4. Oppfølging og gjennomføring
Den oppdaterte næringsarealstrategien er utarbeidet i et bredt samarbeid mellom nærings- og
planfaglig kompetanse i kommunene og fylkeskommunen, og bygger på kunnskap,
oppfatninger av utfordringsbilde og forslag til løsninger som er utviklet i dette felleskapet.
Det er imidlertid viktig å understreke at kommunene er selvstendige og uavhengige med
hensyn til arealdisponeringen, og at samarbeidet om en felles næringsarealstrategi er frivillig.
Strategiens suksess er derfor avhengig av at de involverte kommunene ser verdi i å legge den
til grunn i eget planarbeid.
Forslag til vedtak:
1. Styret vedtar regional strategi for næringsarealer
2. Strategien oversendes kommunene og fylkeskommunene for gjennomføring slik disse
finner det hensiktsmessig
Kristin Reitan Husebø
Adm. dir.
Ola Saua Førland
Mulighetsutvikler
Vedlegg:
Regional næringsarealstrategi for Stavanger-regionen
9
sak 15 regional næringsarealstrategi
Til
Kopi til
Styret
Ansvarlig saksbehandler
Referanse
Kristin Reitan Husebø
/KRH
Dato skrevet
Side
27.05.2015
1 av 1
Direkte telefonnr.
Sak 16 – 2015 Tertialrapport og regnskap januar - april
Tertialrapporten gir en oversikt over Greater Stavangers aktiviteter i perioden januar – april
2015. Organisasjonens økonomiske status framgår av følgende tabell:
Direktøren vil gi en muntlig orientering i møtet.
Forslag til vedtak:
Saken tas til orientering.
Kristin Reitan Husebø
Adm. dir.
Vedlegg:
Tertialrapporten
www.greaterstavanger.com
10
Til
Kopi til
Styret
Ansvarlig saksbehandler
Referanse
Dato skrevet
Side
18.05.2014
1 av 1
Direkte telefonnr.
Birger Haraldseid/Geir Haug
Sak 17 – 2015 Innspill til regjeringens energimelding
1. Bakgrunn for saken
Regjeringen har varslet en helhetlig Energimelding som omfatter energiforsyning (elkraft og
olje/gass), miljø og næringsutvikling. Det er ikke satt noen frist for å levere innspill. Meldingen
er varslet lagt fram våren 2016. Oversikt over allerede gitte innspill finnes her.
Direktøren ønsker å gi innspill fordi energiproduksjon har en enorm betydning for utviklingen
av næringslivet i Stavanger-regionen. Det er derfor viktig å påvirke så tidlig som mulig når
rammebetingelsene for industrien endres.
2. Erfaringer fra liknende prosesser
Greater Stavanger har tidligere erfaringer med å gi innspill til nasjonale politiske prosesser. I
2010 spilte vi inn argumenter til Stortingsmelding nr. 28 (2010-2011) ”En næring for framtida
- Om petroleumsvirksomheten”. Senere deltok vi også på høring for Energi- og miljøkomiteen
på Stortinget. I innspillet argumenterte vi bl.a. for satsing på FoU innen økt oljeutvinning, som
i 2014 materialiserte seg i form av IOR-senteret på UiS (Increased Oil Recovery).
Innspillene den gang ble av Greater Stavanger gjort på vegne av Petroleumsnettverket som
består av 13 næringsutviklingsorganisasjoner langs kysten fra Kristiansand i sør til
Hammerfest i nord.
Organisasjonene i nettverket har ikke tatt stilling til om de vil gi innspill i denne saken. Men
dersom de velger å gjøre dette, foretrekker de denne gang å sende egne innspill.
I februar i år utarbeidet vi kommentarer til Konsekvensutredningen for Johan Sverdrup-feltet.
Denne saken angikk kommunene Stavanger, Sandnes og Sola direkte. Av den grunn valgte
kommunene hver for seg å sende selvstendige innspill til Olje- og energidepartementet. Våre
kommentarer inngikk som en del av disse.
Da ingen av kommunene i regionen er direkte berørt av den kommende meldingen er det
heller ikke naturlig å bruke denne type prosess til innspill om energimeldingen.
Direktøren ønsker å sende vedlegget som et innspill fra Greater Stavanger til Olje- og
energidepartementet.
3. Rammene for innspillet
Greater Stavanger har utarbeidet dette innspillet fordi Stavanger-regionen og Sør-Vestlandet
www.greaterstavanger.com
11
Sak 17 – Innspill til Energimeldingen
utgjør tyngdepunktet i den norske energiproduksjonen Først og fremst når det gjelder olje og
gass, men i tillegg står regionen for ca. 20 % av landets elkraftproduksjon. Regionen har også
sterk tilknytning til markedene i Europa med utvekslingskabler for elkraft og rørledninger for
olje og gass.
Direktøren legger til grunn at regionen ønsker å videreføre og utvikle den verdiskapingen som
energieksporten representerer. Da er det viktig at energimeldingen omhandler både
produksjon av olje- og gassressursene og av elkraften, og videre ser produksjonen i
sammenheng med utviklingen av markedene i Europa. For begge deler gjelder det å se denne
utviklingen i et perspektiv over flere tiår.
Fram til nå har markedene for energi vært dominert av kommersielle aktører. EUs forslag om
energiunion viser at rammebetingelsene for energimarkedene er i endring. Endringene vil få
store konsekvenser for vår energiproduksjon og verdiskaping. Framtiden for industrien vil i
større grad enn tidligere bli påvirket av politiske beslutninger tatt av EU. Det er derfor viktig at
Norge i størst mulig grad ikke bare tilpasser seg utviklingen i EU, men i størst mulig grad også
påvirker den. Energimeldingen bør ha dette som en av målsettingene.
Forholdet til klimautfordringene er blitt en integrert del av energipolitikken. EU er ledende i
utviklingen av den globale energi- og klimapolitikken. I energimeldingen må målsettingene
om energitiltak og klimatiltak behandles som to sider av samme sak.
For å kunne sikre framtidige generasjoner tilstrekkelig tilgang på energi, samtidig som en
oppfyller nødvendige klimamål, er det nødvendig med målrettet satsning på forskning og
utvikling. Satsing på kompetanseutvikling må bli en sentral del av energimeldingen.
Forslag til vedtak:
Styret vedtar at det vedlagte innspillet til energimeldingen oversendes Olje- og
energidepartementet.
Kristin Reitan Husebø
Adm. dir.
Birger Haraldseid
Mulighetsutvikler
Geir Haug
Rådgiver
Vedlegg:
Innspill til energimeldingen
12
sak 17 innspill til energimeldingen
Sak 17 – Innspill til Energimeldingen
Innspill til Energimeldingen
Europakommisjonen har lagt frem en melding om EUs energiunion. Med energiunionen tar
Kommisjonen grep for å etablere en helhetlig og langsiktig energipolitikk for EU. Den norske
Energimeldingen må speile meldingen om EUs energiunion og gi retningslinjer og
rammebetingelser for hvordan Norge skal forholde seg til EU i framtiden når det gjelder både
energi og klima.
I 2013 gikk 92% av all olje som ble eksportert til EU og mer enn 98% av all gass. All eksport
av el kraft går til markedet i EU som balansekraft. EU er vårt viktigste marked og mye av EUs
energiregelverk berører oss direkte gjennom EØS-avtalen. Norge er allerede en stor og
pålitelig leverandør av energi til EU, av fornybar elektrisk kraft og gass enten i rørledninger
eller som LNG.
Norge har olje- og gassreserver samt elektrisk kraft
EU ser på Norge som en sikker leverandør av olje, gass og elkraft. Norge har ikke muligheten
til øke leveransene på kort sikt og trenger i tillegg sikkerhet for at det finnes et fremtidig
marked for å sette i gang nye prosjekter. I henhold til Oljedirektoratets prognoser er det
muligheter for å finne store mengder gass både i Norskehavet og Barentshavet. Norge har
også et potensiale for å øke el kraft produksjonen.
Dersom Norge får sikkerhet i fremtidige markeder kan det tas beslutning om utbygging av
nødvendig infrastruktur, noe som vil øke leteaktiviteten i Norskehavet og i Barentshavet.
Samtidig kan langsiktige elkraft-kontrakter realisere nye eksportledninger. Norge bør i sitt
innspill til EU legge vekt på de lange ledetider i infrastrukturprosjekter for gass og elkraft, og
det tilhørende behovet for langsiktige salgskontrakter. Norge bør innlede forhandlinger med EU
om langsiktig forpliktende avtaler som kan understøtte fremtidige gass- og elkraftleveranser.
Energimeldingen må beskrive fremtidige produksjonsmuligheter for olje, gass og elkraft.
EU har behov for sikre leveranser av energi
EU har behov for olje og gass i sin energimiks fram til 2050 og EU vil i uoverskuelig fremtid
være nettoimportør av energi. I så måte er det et uttrykt mål i EU å få størst mulig sikkerhet
for at unionen kan få tilgang på nødvendig energi i fremtiden fra sikre leverandører. Norge har
vært, er, og vil i fremtiden være, en sikker leverandør av energi til EU. Norge bør ha som mål
å forhandle med EU om forpliktende langsiktige energileveranser som dekker både fornybar
energi og gass.
Energimeldingen bør inneholde flere scenarier av det fremtidige energikonsumet i EU inkludert
sannsynlig energimiks.
Norsk olje- og gasspolitikk må bli markedsrettet
Tradisjonelt har norsk olje- og gassindustri dreid seg om produksjon til markeder som per
definisjon var selgers marked. I tiden som kommer vil det være markedene for spesielt gass
som avgjør utviklingen av norsk olje- og gassindustri. Norge må influere utvikling av EUs
rammeverk for å sikre forutsigbarhet for norsk olje- og gassindustri. Sett med norske øyne er
ikke oppretting av en felles innkjøpsordning for gass i EU, veien å gå.
Utslipps- og klimamål
Norge ønsker velkommen en modernisering av systemet for omsettbare klimakvoter (ETS). En
økning i prisen som industri og kraftprodusenter vil måtte betale for utslipp, vil være en god
løsning for klimaet, så vel som det vil framtvinge en omstilling av industri og kraftproduksjon.
I forslag til energiunion blir målsettingene både for energi- og klimatiltak behandlet som to
sider av samme sak. Norsk gass kan i stor grad erstatte kull som føde til el-kraft verk.
Derigjennom kan Norge både bidra med sikker energi og lavere utslipp. Norge må i større grad
engasjere seg politisk i dette arbeidet og ikke overlate rammebetingelsene for gass salg kun til
de kommersielle aktørene.
13
sak 17 innspill til energimeldingen
Sak 17 – Innspill til Energimeldingen
En forutsetning for at kull byttes ut med gass er at prisen på CO 2 utslipp blir brukt som
virkemiddel for å gjøre de mest forurensende kullkraftverk ulønnsomme. For at vi skal nå våre
klimamål mot 2030 og EU sine mål, er vi avhengige av å ha et fungerende handelssystem for
CO 2 kvoter. Norge kan gjennom ETS bidra til at prisen på CO 2 kvoter økes slik at prisen blir
høy nok til å få i gang omstillingen fra kull til gass. Igjen er det nødvendig at Norge engasjerer
seg sterkere i arbeidet med å heve prisene på CO 2 utslipp. Vi mener at ETS fortsatt skal være
det primære klimavirkemiddel i Norge.
At Norge ønsker å samordne sitt regelverk for utslippsmål og klima vil være positivt for alle
parter og dermed styrke EU sitt indre marked, som Norge er en del av, som det mest
fremtidsrettede i verden med hensyn til klimatiltak. Av den grunn må Energimeldingen også
inneholde klare klima- og utslippsmål og omtale av mekanismene som kan bidra til at de nås.
Forskning og innovasjon
Det vil kreves en stor innsats for å sikre at Norge skal kunne nå de energi- og klimamål som er
satt fram mot 2030. Derfor vil målrettet satsing på forskning og utvikling være avgjørende.
Norge kan i enda større grad legge til rette for å styrke egen posisjon på de områdene hvor vi
har komparative fordeler som kan være med å gjøre en forskjell på sikt. Norge sin lange
tradisjon innen petromaritim sektor kan være ett av disse områdene. Her kan overgang av
kunnskap og kompetanse fra olje og gass sektoren inn mot blant annet havenergi være ett
mulighetsområde.
14
sak 17 innspill til energimeldingen
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
21.05.2015
1 av 1
Ansvarlig saksbehandler
Referanse
Direkte telefonnr.
Birger Haraldseid
/BH
90 89 31 86
Sak 18 - 2015 Invitasjon fra Massachusetts Institute of
Technology om programdeltakelse
1. Bakgrunn for saken
Greater Stavanger er invitert med på en norsk søknad som omfatter Agder, Stavangerregionen, Bergensregionen og Ålesundregionen, representert hhv. ved Sørlandets
Kompetansefond, Greater Stavanger, Business Region Bergen og Global Centre of Expertise Ålesund Kunnskapspark. Disse organisasjonene skal sammen etablere Region South West
Norway for å kunne inngå et programsamarbeid med Massachusetts Institute of Technology
(MIT) som har utviklet et program for utvikling av regionalt entreprenørskap - Regional
Entrepreneurship Acceleration Program (MIT REAP).
Programmet går ut på at åtte regioner med minst 3 mill. innbyggere deltar i et utviklingsprogram hvor hovedtemaene er relatert til økonomisk vekst og jobbskaping gjennom
innovasjonsdrevet entreprenørskap i regionen. Dette er en unik hybrid mellom utdannings – og
næringsutviklingsprogram. Programmet omtales slik på MITs nettsider:
«The MIT Regional Entrepreneurship Acceleration Program (MIT REAP) is a capstone
global initiative at MIT designed to help regions accelerate economic growth and job
creation through innovation-driven entrepreneurship (IDE). Partner regions form multidisciplinary teams and commit to a two-year learning engagement with MIT. During this
engagement, teams work with world-renowned MIT faculty and the broader REAP
community through a series of action-learning activities to build and implement a
custom regional strategy for enhancing their IDE ecosystems.»
http://reap.mit.edu/about/
Programmet startet opp i 2012 og inkluderte regioner og byer som Skottland, Finland, New
Zealand, Andalucia, Hangzhou, Veracruz og Istanbul. De oppmeldte regionene for 2015-2017
er Wales, Beijing, Tokyo, Al Madinah (Saudi Arabia), Santiago (Chile) og Bangkok sammen
med Sør-Vestlandet. En region mangler fortsatt for å få fullt lag.
Programmet går over to år og er en kombinasjon av to samlinger ved MIT og to samlinger i
deltakerregioner. Mellom disse hovedsamlingene er det oppgaver og arbeid i de respektive
regionene og operasjonalisering av strategier og konsepter.
Hver region blir representert av et kjerneteam som med 8-9 personer som skal representere
sektorene/aktørene/institusjonene myndigheter, entreprenører, risikokapital, større selskaper
samt universitet/akademia.
Hensikten med programmet er å gjøre regionene i stand til å:
www.greaterstavanger.com
15
Sak 18 - 2015 Invitasjon fra Massachusetts Institute
of Technology om programdeltakelse
-
Forstå hva som skjer i deres regionale innovasjonsdrevne entreprenørskap.
Styrker, svakheter og muligheter i henhold til den måten MIT jobber på.
Utvikle en regional strategi for hvordan basert på MIT erfaringen
Knytte kontakter og samarbeid på tvers internasjonal og nasjonalt
Implementere et program i sin hjemmeregion for å styrke innovasjons drevet
entreprenørskap
2. Det norske teamet: Deltakere, organisering, finansiering
Initiativtaker er Torger Reve, som også er styreleder i Sørlandets Kompetansefond. Sørlandet
er for lite til å delta i programmet alene. Torger har avklart med MIT at det er akseptabelt
å lage en Sør-Vestlandsregion fra Kristiansand til Ålesund som også omfatter byregionene
Stavanger og Bergen. Den norske søknaden frontes av Professor Torger Reve som skal lede
det norske teamet gjennom hele toårsperioden.
I Kristiansand og Ålesund er det de Globale Centers of Expertise som blir kontaktpunktene. I
Stavanger og Bergen er det hhv. Greater Stavanger og Business Region Bergen som er
forespurt. Forankringen vil være i to klynger knyttet til petromaritim virksomhet på hver sin
kant, og med Stavanger og Bergen i midten hvor tilnærmingen er et bredere næringsutviklingsperspektiv.
Organisering
Torger Reve tar på seg rollen som Champion, med bistand fra prosjektleder Kjell O.
Johannessen (tidligere leder i Node). Sørlandets Kompetansefond står for administrativ
koordinering.
Kjerneteam
Det etableres et kjerneteam med med inntil to fra hver region som til sammen dekker godt
opp for de fem områdene. Dvs. at hovedgruppa blir maks 10 personer som må sette av tid til
å delta på de nødvendige samlingene ved MIT og lede de lokale teamene som bygges opp på
samme måte. Dette kjerneteamet følger et program med undervisning og samlinger ved MIT
hvor de forskjellige regionene møtes og skal jobbe sammen. Her vil plassene bli fordelt mellom
regionene.
Lokalt team
Det blir også et team for vår region som skal speile de samme aktørgruppene, da gjerne med
to fra hver aktørgruppe. De lokale teamene fungerer som referansegruppe for kjerneteamet
og viderefører/operasjonaliserer den kunnskapen/oppgavene som kjerneteamet har fått via
sine MIT-samlinger.
Det vil bli samlinger for de fire lokalteamene så vel som arbeid i den enkelte av de fire norske
regionene som er involvert.
Økonomi
Totalkostnad for hele prosjektet blir i størrelsesorden 4 mill kr fordelt på de fire regionene og
fordelt over to år. For Stavanger-regionen betyr dette 500.000 kr per år i to år. I tillegg må
hver region bekoste reise og opphold til sine representanter i kjerneteamet.
Utover dette må det lages en plan og et budsjett for det lokale teamet. Hovedregelen er at
deltakerne i størst mulig grad dekker kostander relatert til egen tid og reise, fellesbudsjettet
skal bare omfatte tilrettelegging og fellesaktiviteter
16
sak 18 invitasjon fra mit
Sak 18 - 2015 Invitasjon fra Massachusetts Institute
of Technology om programdeltakelse
3. Milepæler i 2015
Juni:
Juni – september:
September:
Oktober:
November:
Forankring og vedtak i Greater Stavanger sitt styre.
Etablering av lokalt team og søke tredjepart samarbeidspartnere
for finansiering.
Lokal samling og samling av Sør-Vestlandet-teamet.
Første samling hos MIT for kjerneteamet for Region South West Norway.
Samling for de lokale Sør-Vestlandet-teamene
4. Oppsummering og konklusjon
Regionen vår er i en fase hvor det er behov for å tenke nytt, og styret har også gitt føringer
for at Greater Stavanger bør søke samarbeid og se på muligheter utover energisektoren.
Vi får her anledning til å jobbe med og lære av et av de fremste miljøene på innovasjon og
entreprenørskap i verden. Boston kan vel sies å være stedet hvor klyngeteoriene først ble
beskrevet av Professor Michael Porter ved Harvard Business School. MIT/Harvard har i dag har
et av verdens ledende miljø innen dette området.
Prosjektet gir også en unik mulighet til å bygge samarbeid mellom de fire byregionene på
Sør-Vestlandet på en helt annen måte enn tidligere. Her samles aktørene i Norges mest
verdiskapende region uten å konkurrere med hverandre, her er hensikten felles læring og
legge ytterligere grunnlag for verdiskaping.
Strukturen med et kjerneteam for Sør-Vestlandet, felles samlinger mellom byregionene og
aktivitet på lokalt nivå gjør at mange blir involvert og det kan skapes bred forankring.
Forslag til vedtak:
1. Styret i Greater Stavanger slutter seg til at Greater Stavanger blir en del av Region South
West-teamet i MITs Regional Entreprenurship Accelleration Program (REAP) som har
oppstart høsten 2015 og en varighet på to år.
2. Direktøren gis fullmakt til å nominere deltakere og lokalt team for Stavanger-regionen.
Kristin Reitan Husebø
Adm. dir.
Birger Haraldseid
Mulighetsutvikler
Vedlegg:
Utskrift fra programmets nettside
17
sak 18 invitasjon fra mit
MIT REAP
Application deadline has passed, but if you are still interested please contact us
About REAP
sa
k

18
The MIT Regional Entrepreneurship Acceleration Program (MIT REAP) is a capstone global initiative at MIT designed to
help regions accelerate economic growth and job creation through innovation-driven entrepreneurship (IDE). Partner regions
form multi-disciplinary teams and commit to a two-year learning engagement with MIT. During this engagement, teams
work with world-renowned MIT faculty and the broader REAP community through a series of action-learning activities to
build and implement a custom regional strategy for enhancing their IDE ecosystems. Download a REAP brochure here.
g
Who?
Ve
dl
eg
MIT REAP admits 8-10 partner regions annually to participate in the two-year engagement. A typical REAP region
has a population of 3-10 million people. Each partner region has a team comprised of 5-7 highly driven and
influential regional members and is headed by a regional champion. All 5 major stakeholder groups are represented in
an MIT REAP team: government, corporate, academia, risk capital, and the entrepreneurial community.
18
http://reap.mit.edu/about/[28.05.2015 13:04:01]
sa
k
18
MIT REAP
Ve
dl
eg
g

Why?
During this two-year engagement, regional teams are empowered to:
Deploy MIT rigor and use data-driven frameworks to deepen analysis and evaluate their current entrepreneurial
ecosystems
Catalyze action through the development of a common agenda and set of shared measurements to support the
construction and implementation of a strategic framework for driving regional IDE impact
Leverage understanding of key drivers of successful IDE ecosystems to design and implement key programs and
policies
Share best practice from world-renowned MIT faculty and partner regions
Build bridges internally across regional stakeholders to drive regional strategy development and implementation
Exchange ideas externally with the partner regions and MIT REAP community
Cultivate a global community of regions and individuals interested in ecosystem development
Partner Region Case studies coming soon
19
http://reap.mit.edu/about/[28.05.2015 13:04:01]
MIT REAP

How?
18
MIT REAP involves four action-learning cycles over a two-year period. These cycles involve highly interactive
workshops every 6 months, which are interspersed by action phases:
sa
k
(1) A typical workshop is 2.5 days and consists of lecture & discussion, case study analysis, ecosystem engagement
tours, programmatic deep dives, group work report-outs, and preparation for action phases. 2 workshops are hosted at
MIT and 2 workshops are hosted by selected partner regions.
(2) Action phases are active time between workshops where teams return home to deepen analysis, validate
assumptions with a broad network, and implement new programs and policies. See here for example program
launched
Ve
dl
eg
g
Tentative Agenda coming soon.
20
http://reap.mit.edu/about/[28.05.2015 13:04:01]
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
20.05.2015
1 av 1
Ansvarlig saksbehandler
Referanse
Direkte telefonnr.
Felix Laate
/FL
99 32 90 91
Sak 19 – Digitale næringer (IKT)
1. Bakgrunn
EU lanserte i 2010 Digital Agenda for Europe (DAE). Målsettingen var å bidra til å få Europas
økonomi til å skyte fart og hjelpe bedrifter og innbyggere til å få maksimalt utbytte av digital
teknologi.
I Stortingsmelding 23 (2012-13) introduserte regjeringen Digital Agenda for Norge (DAN).
Meldingen er en ledesnor for hvordan Norge som samfunn kan utnytte mulighetene
digitaliseringen gir for verdiskaping og innovasjon. I 2013 la Innovasjon Norge igjen inn IKT
som satsningsområde, noe som viser at det satses på dette nasjonalt.
IKT Norge anslår at det finnes nærmere 200.000 arbeidsplasser i den norske IKT-næringen.
Også i vår region er næringen godt representert. Undersøkelser viser at regionen allerede
huser mer enn 190 IKT-selskaper med omlag 3.500 ansatte. Selskapene sto i 2013 for mer
enn 8 mrd. kr i omsetning. Da er ikke store og viktige IKT-miljøer som f.eks. Statoil IT eller
Helse Vest IKT tatt med, så de reelle tallene vil være betraktelig høyere.
Stavanger-regionen har en rekke konkurransefordeler som taler for en satsing på dette
området:
Infrastruktur
Mens Norge som nasjon ikke er fremst i verden når det gjelder bredbåndsdekning, så er
Stavanger-regionen det. De sentrale delene av regionen har en digital infrastruktur helt på
høyde med de beste i verden. I tillegg har vi verdens grønneste datasenter på Rennesøy. I
sum er dette infrastruktur som inviterer til næringsutvikling.
Internasjonale nettverk
Regionen har gjennom historien vært blant de fremste i Norge når det gjelder kontakt med
verden utenfor. Dette har ikke minst vært tydelig i tiårene med oljeutvinning, som har gitt
regionen verdifull kompetanse som også kan brukes på andre næringsområder. IKT-næringen
opererer i en globalisert økonomi, med globale priser og globale muligheter. Slik kompetanse
kan komme godt med her.
Rimelig arbeidskraft
Den nordiske modellen, med relativt små forskjeller på rik og fattig, betyr at høy kompetanse
lønnes lavere her enn i de fleste andre land. Det gjør at norske ingeniører, også innen IKTområdet, er rimelig arbeidskraft. Dette er et klart konkurransefortrinn.
www.greaterstavanger.com
21
Sak 19 – 2015 Digitale næringer (IKT)
Innovasjonsfremende kultur
I store deler av verden er sjefen ansett som den smarteste. Og sjefen til sjefen er enda
smartere. Det er en hindring for nye idéer, både når det gjelder forbedringer av eksisterende
teknologi og nye konsepter. I vår egalitære kultur er det jevnt over annerledes. Gode idéer er
velkomne. Dette er innovasjonsfremmende. Det er tankevekkende at Google bruker store
summer på å etterligne vår kultur fordi de mener det gir klare resultater.
I sum tilsier dette at forholdene ligger til rette for å kunne utvikle næringen i vår region.
2. Forprosjekt
Lyse, Green Mountain og Smedvig Eiendom avsluttet våren 2015 et forprosjekt som ga
innblikk i IKT-miljøet i Stavanger-regionen: Hva som kjennetegner det, om den har
utfordringer som bør møtes i fellesskap og hvilke aktiviteter eller prosjekter som bør
prioriteres for å styrke det.
I likhet med mange andre næringer i vår region, preges også IKT-næringen av petroleumssektoren. Til tross for urolige tider i regionens næringsliv, mener mange at IKT-næringen vil
styrkes i omstillingsfasene vi er inne i. Dette fordi et forsterket fokus på kostnader stimulerer
til at teknologi tas i bruk for å erstatte manuelt arbeid og forbedre ulike arbeidsprosesser. Vi
ser en framvekst av selskaper som driver med fjernstyring og automatisering. Disse har en
sterk IKT-komponent.
Regionen oppfattes å ha viktige og sterke aktører i IKT-miljøet, men later til å mangle et
tydelig «flaggskip». Lyse er kanskje det selskapet som kommer nærmest.
Mens det rundt petroleumsklyngen finnes mye risikovillig kapital, finnes det relativt få innen
software/IKT. Mange mener at det vil være mulig å stimulere investeringer innen dette
området, dersom man kan gjøre miljøet og mulighetene bedre kjent.
Den typiske IT-ansatte i regionen er en hjemflyttet rogalending som har vært ute og tatt
utdanning. Det er også tilflyttere, men da er det ofte snakk om utlendinger snarere enn
kandidater fra andre deler av Norge.
For mange små og mellomstore selskap har det vært vanskelig å konkurrere med vilkårene i
olje- og gassnæringen. Lavt antall ansatte med riktig kompetanse i konsulentselskapene har
ført til at mange ansatte «shopper rundt» etter best vilkår, noe som igjen har presset opp
lønnsnivået blant IT-kandidater.
Internasjonale aktører vi har snakket med, sier at vår region har så mye å tilby, at dersom
arbeidsplassene er spennende nok faglig sett, vil det ikke være vanskelig å tiltrekke de beste
hodene i verden.
Rapporten fra forprosjektet anbefalte å jobbe med følgende områder: Støtte opp om
eksisterende prosjekter (som f.eks. ARENA Velferdsteknologi), nettverksaktiviteter (samle
bransjen) og internasjonalisering. I tillegg er det selvsagt alltid viktig å jobbe med
kompetanse.
3. Internasjonalisering
Internasjonalisering handler om flere ting. Det handler om å hente inspirasjon og lærdom
utenfor landets grenser, så vel for bedriftene som for offentlige tilretteleggere. Det handler
også om internasjonalt tankesett og det å forstå og våge å delta i det globale markedet.
22
sak 19 digitale næringer (ikt)
Sak 19 – 2015 Digitale næringer (IKT)
Lærdom og inspirasjon
Når det gjelder lærdom og inspirasjon, er det Greater Stavanger sin intensjon å etablere interregionale nettverk med samme metodikk som er gjort innen områdene olje og gass samt mat.
Ved å knytte bånd til relevante regioner, i samarbeid med andre aktører som for eksempel
Innovasjon Norge og IKT Norge, kan man tilby en plattform for bedrifter som ønsker å etablere
seg globalt.
Mange regioner, både i Norge og i verden ellers, drømmer å bli et nytt Silicon Valley. Ute i
verden er Stavanger-regionen lite kjent. Oslo har det ikke stort bedre. Selv Norge er ukjent for
mange. I noen tilfeller er Skandinavia det nærmeste begrepet som er kjent. Dette taler for
samarbeid der hvor det er hensiktsmessig. Et eksempel på et slikt samarbeid kan være å
samarbeide med Business Region Oslo under SXSW (South by South West) i Austin. Det
jobbes med å kartlegge muligheten for dette.
Det planlegges også aktiviteter mot viktige teknologimetropoler som San Fransisco (Silicon
Valley) og New York. Dette er aktiviteter som etterspørres av næringslivet.
Globalt tankesett og markedsforståelse
Når det gjelder globalt tankesett og markedsforståelse, så er målet å hjelpe næringen til å
lykkes i det internasjonale markedet.
Mens prisene for software (f.eks. apper for smarttelefoner) er internasjonale, er de regionale
(og for så vidt nasjonale) volumene ofte så lave at det er vanskelig å oppnå lønnsomhet.
Derimot er det globale markedet så enormt at selv et lite kakestykke kan gi stor avkastning.
Globalt sett finnes det selvsagt også veldig mange aktører, og konkurransen er hard. Derfor er
det viktig at man forstår mekanismene og sine egne muligheter og begrensninger.
4. Bransjenettverk (klynge)
Forprosjektet avdekket at det blant selskapene er relativt lav forståelse av og kjennskap til
andre aktører i bransjen. Dette gjelder mellom selskapene i næringen, men også overfor
entreprenører, investorer og andre samfunnsaktører. Dette er en begrensende faktor for videre
vekst.
Selv om regionen allerede har en rekke arrangementer innen og rundt bransjen, preges de av
å være innrettet mot relasjonen mellom leverandør og kunder. Det mangler møteplasser på
tvers av konkurranse- og faggrenser.
Det finnes mange gode initiativ i Stavanger-regionen, men initiativene mangler et nav. Det
navet akter Greater Stavanger å være. Ved å bruke etablert metodikk for klyngedannelse,
ønsker Greater Stavanger å samle bedrifter og aktører i og rundt næringen i en klynge med
felles aktiviteter og målsetninger.
Greater Stavanger har tatt initiativ til og gjennomført et første møte med viktige aktører i
bransjen. På møtet møtte representanter fra bla Lyse, Cegal, Knowit, Zoaring, ARENA
Velferdsteknologi og Ipark. Aktørene er tiltenkt en rolle som referansegruppe for videre arbeid.
Greater Stavanger planlegger, gjerne i samarbeid med for eksempel IKT Norge og regionale
aktører som f.eks. Mess & Order, å etablere faglige og sosiale møteplasser. Dette kan f.eks.
være konferanser eller uformelle arenaer. Erfaring fra Silicon Valley understreker viktigheten
av å skape arenaer hvor mennesker kommer sammen og nye forbindelser oppstår knyttet til
nye ideer. Innovasjon skjer sjelden på bestilling, men oppstår snarere ved at problemstillinger
luftes i nye miljøer.
23
sak 19 digitale næringer (ikt)
Sak 19 – 2015 Digitale næringer (IKT)
Vår forståelse av IKT-næringen går langt ut over det tradisjonelle IT-begrepet, og derfor har vi
valgt navnet «Stavanger Tech Cluster» for den nye satsingen.
Det er Greater Stavanger sin ambisjon å utvikle denne, etter mønster og med kompetanse fra
andre klynger i regionen, til å bli en drivende kraft i næringen framover.
Forslag til vedtak:
Saken tas til orientering.
Kristin Reitan Husebø
Adm. dir.
Felix Laate
Mulighetsutvikler
24
sak 19 digitale næringer (ikt)
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
21.05.2015
1 av 7
Ansvarlig saksbehandler
Referanse
Direkte telefonnr.
Birger Haraldseid
/BH
90893186
Sak 20 – 2015 Perspektivanalyse av næringstransporten
1. Bakgrunn
I 2001 ble en perspektivanalyse av utvikling av transport- og logistikk-knutepunkt i Stavangerregionen gjennomført av daværende Rogalandsforskning (nå IRIS). ARNE-prosjektet (nå
Greater Stavanger) var oppdragsgiver for analysen. Perspektivanalysen ble oppdatert i 2006,
2010 og 2012 med Greater Stavanger som oppdragsgiver.
Med tanke på de regionforstørrende effektene Rogfast og Ryfast forventes å få, anses det ikke
lengre tilstrekkelig å kun fokusere på Sør-Rogaland. Derfor er det denne gang utarbeidet tre
rapporter som utfyller hverandre.
Den foreliggende rapporten er en videreføring av perspektivanalysen for utvikling av transportog logistikk-knutepunkt i Sør-Rogaland.
Den andre har fokus Haugalandet, inkl. deler av Sunnhordaland. Den tredje er en
oversiktsrapport som ser på de store linjene for Rogaland. Store deler av faktagrunnlaget
bygger på den tidligere rapporten Oppdatering av godsundersøkelsen i Rogaland, samt intervju
med viktige logistikkaktører på Haugalandet.
Som følge av at undersøkelsesområdet er utvidet, er Haugaland Vekst inkludert som en av tre
oppdragsgivere i prosjektet, de to andre er Rogaland fylkeskommune og som tidligere Greater
Stavanger. Arbeidet er utført av IRIS. Fra oppdragsgivers side ble det opprettet en
styringsgruppe som har bistått med utforming av prosjektets problemstillinger, samt
kommentarer underveis. Denne har bestått av:
Birger Haraldseid – Greater Stavanger
Tormod Karlsen – Haugaland Vekst
Joachim Weisser – Rogaland Fylkeskommune
Bjarte Børtveit – Statens Vegvesen, Region Vest
Sigurd Ur – Logistikkforeningen og Nor Lines
Jan Håvard Hatteland – NHO Transport og Logistikk og Freja Transport & Logistics
David Ottesen – Risavika Havn
Kurt Ommundsen – Logistikkforeningen og Risavika Havn
Magnus Hodnefjell – Risavika Havn
Thor Thingbø – Sandnes Havn
Kjell S. Hauge – Terminaldrift Ganddal
Børge Skårdal – E134 Haukelivegen
www.greaterstavanger.com
25
Sak 20 – 2015 Perspektivanalyse av
næringstransporten
2. Rapportens innhold
Fokuset i denne rapporten er særlig på den forventete situasjonen etter Rogfast og Ryfast,
samt de tiltagende kapasitetsutfordringene på vegnettet i byområdet på Nord Jæren. Et annet
viktig fokus er på tiltak som tar sikte på å overføre gods fra veg til sjø og bane, samt andre
tiltak som er av betydning for å videreutvikle Nord Jæren som et transport- og
logistikknutepunkt.
Utviklingstrekk
Fra 2008 og fram til i dag har regionen tatt flere viktige grep for å forbedre forholdene for
næringstransporten og støtte opp under Stavanger-regionen som et nasjonalt logistikkknutepunkt. De to viktigste tiltakene var å etablere en ny trafikkhavn i Risavika og flytting av
utenriksferjeterminalen, og flytting og samlokalisering av de to tidligere godsjernbaneterminalene ved Stavanger sentrum og Sandnes sentrum til Ganddal.
Rogfast, som øker kapasiteten i vegnettet på strekningen Harestad-Arsvågen kraftig, løftes
fram som det viktigste enkeltprosjektet for regionen. I dagens situasjon innebærer kryssing av
Boknafjorden en betydelig barriere i form av redusert gjennomsnittshastighet på strekningen,
ventetid på ferjer og risiko for innstilling av ferjeavganger på grunn av værforhold.
Flere av aktørene peker også på at Rogfast i kombinasjon med oppgradert E134 over Haukeli
vil gjøre dette til raskeste rutealternativ mellom Nord-Jæren og Østlandet. Om det faktisk blir
foretrukket rutevalg, vil avhenge av andre kostnader som bompenger og drivstofforbruk.
Rogfast forventes å øke terminalomlandet for både jernbaneterminalen på Ganddal og Risavika
havn, og av den grunn er dette prosjektet også viktig for å forbedre konkurransevilkårene for
sjø- og jernbanetransport.
Ryfast, som vil forbinde deler av Ryfylke med resten av regionen, utgjør ikke på samme måte
en trafikkorridor for næringstrafikk og er ikke antatt å ha tilsvarende virkninger på gjennomgående næringstrafikk.
Aktørbildet
Samtlige av de store logistikkaktørene i Norge er etablert med egne godsterminaler i SørRogaland. PostNord og DB Schenker er lokalisert på Ganddal, like utenfor jernbaneterminalen.
Bring sin terminal er i dag lokalisert i Risavika Nord, men vil innen kort tid etablere en ny felles
gods- og postterminal for Bring og Posten i tilknytning til jernbaneterminalen på Ganddal.
Nor Lines flyttet i 2012 til en ny terminal ved Sandnes havn. DHL og Freja Transport &
Logistics holder til i Lagerveien på Forus, i samme terminalbygg som Godsterminalen. DHL har
planer om å flytte sin terminal fra Forus til til Stavanger Lufthavn, Sola.
Godsterminalen er en felles terminal for logistikkaktører for å betjene perifere områder hvor
det ikke er hensiktsmessig å sette opp egne distribusjonsruter, som Finnøy, Kvitsøy og
Ryfylke.
Kuehne + Nagel sin terminal ligger i Risavika.
SR-transport er lokalisert i Risavika.
Logi Trans etablert i Risavika.
D. Danielsen har flyttet sin terminal til Forus vest.
Håkull transport er etablert med ny terminal på Lura,
DSV er etablert på Lura.
Nortemp, som i hovedsak betjener thermosegmentet, bygger ny terminal i Ørnatua
næringspark i nærheten av Bryne.
Andre viktige endringer med betydning for logistikksektoren er:
26
sak 20 perspektivanalyse næringstransport
Sak 20 – 2015 Perspektivanalyse av
næringstransporten
-
-
-
Fjordline har introdusert to nye fartøy på utenriksferjeruten Bergen-Risavika-Hirtshals, som
innebærer kraftig kapasitetsøkning og daglig frekvens på denne ruten.
All rutegående godstransport på sjø med container- og roroskip er flyttet til Risavika havn.
Sandnes havn flytter fra Sandnes sentrum til Somaneset i 2016.
To nye direkte fraktflyruter er etablert med ukentlige avganger.
Post Nord har i samarbeid med Cargolink satt opp en egen daglig togavgang mellom
Ganddal og Alnabru.
Aktiviteten øker og forventes å øke ytterligere på de to forsyningsbasene i Tananger og
Dusavik.
Utover forbedret ferjeforbindelse mot Danmark har det vært relativt få endringer som påvirker
forholdene for logistikkaktørene i nevneverdig grad den siste tre-årsperioden. Det jobbes
fortsatt med å få re-etablert ferjerute mellom Sør-Vestlandet og UK.
Utvikling i godstransport til og fra Sør-Rogaland
Den sterke økonomiske veksten de siste tiårene i befolkning, sysselsetting og personinntekt
har resultert i at godsmengdene som transporteres til og fra regionen har økt betydelig i
perioden 2002-2012, fra 6,5 millioner tonn i 2002 til 9 millioner tonn i 2012.
I 2013 var det en viss reduksjon til 8,5 millioner tonn. Årsaken til reduksjonen er nedgang i
sjøtransport, i hovedsak innen bulk (korn og dyre-/fiskefôr).
10 000 000
9 000 000
Godsmenge transportert (tonn)
8 000 000
7 000 000
Sola Lufthavn
6 000 000
Stavanger Interkommunale Havn IKS
Sandnes Havn KF
5 000 000
Eigersund Havnevesen KF
4 000 000
Jernbaneterminal Ganddal
E39 sør (Krossmoen)
3 000 000
E39 Nord (Mortavika-Arsvågen)
2 000 000
1 000 000
0
Utvikling i gods transportert til og fra Sør-Rogaland 2002-2013, etter hvor godset ankom regionen. Rødt
= vegtransport, grønt = jernbanetransport, blått = sjøtransport og oransje = lufttransport (knapt synlig)
Kilder: SVV - Trafikkdata, SBB - Havnestatistikk, Avinor/SSB og Terminaldrift AS.
Fra 2009 og utover har utviklingen i godstransport til og fra Sør-Rogaland vist sterk vekst på
veg, nedadgående trend innen sjøtransport og tilnærmet nullvekst på jernbane.
Denne utviklingen tilsier at markedsforholdet mellom ulike framføringsformer er i endring.
Mellom 2002 og 2009 har vegtransport gradvis økt markedsandelen for transport inn og ut av
Sør-Rogaland, fra 33 til 43 % 2009. Fra 2009 opplevde sjøtransporten en betydelig nedgang,
samtidig som den positive utviklingen på jernbane, som økte markedsandelen fra 8 til 9 % fra
27
sak 20 perspektivanalyse næringstransport
Sak 20 – 2015 Perspektivanalyse av
næringstransporten
2002 til 2011, stoppet opp. Dette har bidratt til at markedsandelen til godstransport på veg
har økt med 7 prosentpoeng fra 43 til 50 % på kun fire år fra 2009 til 2013. På grunnlag av
figuren foran kan en slå fast at utviklingen har gått i feil retning, og at vegtransport har vist
seg betydelig mer konkurransedyktig etter 2009 sammenliknet med sjø- og jernbanetransport.
100%
90%
80%
70%
59%
57%
58%
56%
53%
52%
50%
48%
52%
44%
47%
60%
50%
40%
8%
8%
8%
9%
8%
9%
8%
9%
9%
40%
41%
43%
40%
2007
2008
2009
2010
8%
8%
30%
20%
33%
35%
34%
36%
38%
2002
2003
2004
2005
2006
47%
45%
2011
2012
41%
9%
50%
10%
0%
Veg
Jernbane
Sjø
2013
Fly
Utvikling i transportmiddelfordeling mellom veg, sjø og bane i perioden 2002-2013 for transport til og fra
Sør-Rogaland.
Dette er en utvikling som strider mot den politiske målsettingen om at en større andel av
godset skal overføres til sjø og jernbane. Slik utviklingen har vært i perioden 2002-2013, går
det i dag rundt 2 millioner tonn mer gods på vegene til/fra Sør-Rogaland enn i 2002.
På tross av relativt store investeringer i de to bimodale terminalene i Stavanger-regionen,
Risavika havn og jernbaneterminalen på Ganddal, har ikke dette resultert i en betydelig vekst i
godstransporten, verken på sjø eller bane. Årsakene til at veksten er uteblitt skyldes i liten
grad forhold ved terminalene 1, som er blant de mest moderne i Norge, men heller at satsingen
ikke er tilstrekkelig støttet opp under fra andre aktører. På Ganddal er det f.eks. kapasitetsproblemer i jernbanenettet samt ved godsterminalen på Alnabru som i stor grad er årsaken til
at det ikke er vekst i godsvolumene. For sjøtransport er forklaringen for den svake veksten
sammensatt av flere faktorer som bidrar til en reduksjon, der de viktigste er:
-
-
-
-
Forverrete rammevilkår som følge av økt satsing på landbasert infrastruktur i kombinasjon
med generell avgiftsøkning for nærsjøsektoren.
Flytting av nasjonale sentrallager for møbelimport ut av regionen.
Kort avstand mot kontinentet og dermed større konkurranseflate mot vegtransport
sammenlignet med regioner lengre nord.
Mindre behov for bulktransport til regionen, bl.a. som følge av redusert aktivitet ved
havnesiloen og mottakskaien for asfalt på Forus.
Avindustrialisering av Stavanger-regionen, med unntak av petroleums- og
matvareindustrien.
Den sistnevnte faktoren gjør at det produseres relativt lite varer i Sør-Rogaland for eksport,
som er et viktig markedsgrunnlag for nærsjømarkedet siden eksportindustrien som regel
etterspør sjøtransport både for inn- og uttransporten. Dette kommer fram i figuren under, som
Vi har fått tilbakemeldinger om at terminaltjenestene som leveres på Ganddal og i Risavika har et noe
høyere prisnivå enn ved andre terminaler i Norge
1
28
sak 20 perspektivanalyse næringstransport
Sak 20 – 2015 Perspektivanalyse av
næringstransporten
viser godstransport til og fra Sør-Rogaland fordelt etter retning over vegpunkt og havnedistrikt
i regionen, samt Stavanger Lufthavn, Sola og Ganddal jernbaneterminal.
Krossmoen
1 031 135
Mortavika-Arsvågen
1 226 857
856 853
497 193
Sola Lufthavn
2 201
3 570
Ganddal jernbaneterminal
1 789 828
290 714
436 071
Stavanger Interkommunale Havn IKS
885 632
Sandnes havn
192 029
Eigersund Havnevesen KF
2 000 000
Gjennomgangstrafikk
44 952
127 409
1 000 000
Ut av området
430 420
0
Gjennomgangstrafikk
1 000 000
2 000 000
Inn til området
Godsmengde transportert inn og ut av Sør-Rogaland i 2013, fordelt på retning, transportmiddel og hvilket
sted godset ankom.
52 % av total godsmengde transporteres ut fra Sør-Rogaland og 48 % transporteres inn.
Vegtransport dominerer godstransporten ut av undersøkelsesområdet, mens sjøtransport
dominerer inntransporten. Felleskjøpet sin virksomhet er et eksempel på en bedrift som bidrar
til dette mønsteret ved å ta inn gods fra sjø og transportere deler av det ut fra undersøkelsesområdet på veg. Jernbanetransport bidrar med mer gods inn til Sør-Rogaland enn ut. På bane
er retningsbalansen anslått å være 60 % til og 40 % fra.
En viktig årsak til at det transporteres mer gods ut fra enn inn til undersøkelsesområdet, er at
det distribueres mye gods fra sentrallager i Sør-Rogaland til områder utenfor undersøkelsesområdet, hovedsakelig Haugalandet, Lund og Sokndal, samt vestlige deler av Vest-Agder. I
tillegg bidrar transport av matvarer produsert i Rogaland til andre deler av landet, som kjøtt,
meieriprodukter og fisk, til at det sendes betydelige godsmengder ut av Sør-Rogaland,
samtidig som behovet for inntransport av denne typen varer reduseres. Gods på sjø ut av
undersøkelsesområdet er i hovedsak fiskemel fra Skretting i Hillevåg og leveranser med utstyr
offshore.
Planer for infrastrukturforbedringer i Sør-Rogaland
Det er igangsatt og foreligger planer for større investeringer i samferdselsinfrastruktur som er
av stor betydning for logistikkaktørene i regionen. De viktigste er:
-
E39 Eiganestunellen/Rv 13 Ryfast
E39 – Rogfast
E39 – Ålgård-Søgne
E134 Haugesund-Drammen
Dobbeltspor på strekningen Sandnes-Egersund
Bypakke Nord-Jæren:
o E39 Smiene – Harestad
o E39 Ålgård – Hove
29
sak 20 perspektivanalyse næringstransport
Sak 20 – 2015 Perspektivanalyse av
næringstransporten
o
o
o
o
o
o
o
Fv. 505 Skjæveland – Foss Eikeland (mulig oppstart i Jæren pakke 1)
Fv. 505 Foss Eikeland – E39
E39/Fv. 44 krysstiltak/vegutvidelse Stangeland
Fv. 409 Transportkorridor vest, Kvernevik – E39 i Randaberg
Rv. 509 Transportkorridor vest, E39 Solasplitten – Jåsund: Kombinert kollektiv og
tungbilfelt
Bussvei 2020
Kollektivfelt E39 Schancheholen – Solasplitten
Vegprosjektene som ligger inne i Bypakke Nord Jæren vil i kombinasjon med de andre
vegprosjektene sikre gjennomgående 4-feltsveg fra Kristiansand til Arsvågen. Samtidig vil
Tananger/Risavika og Ganddal knyttes langt bedre opp mot E39 enn de planlagte
samferdselsinfrastrukturtiltakene nevnt over kan potensielt utløse betydelig regionale effekter
for Rogaland. Tabellen under gir en samlet oversikt over betydningen infrastrukturtiltakene
forventes å få for hhv. bo- og arbeidsmarkedet i Rogaland og logistikksektoren, basert på
vurderinger som er nærmere grunngitt i kapittel 9.
Strekning
E39 – Rogfast
Betydning for
Bo- og
Logistikksektoren
arbeidsmarked
Moderat
Stor
E39 – Ålgård-Søgne
E134 Haugesund-Drammen
Rv 13 Ryfast
Lav/Moderat 2
Lav
Stor
Stor
Stor
Lav
Dobbeltspor på strekningen
Sandnes-Egersund
Bypakke Nord-Jæren
Moderat
Lav
Stor
Moderat
Trafikantnytte
Ferjeavløsning og 30
minutters reduksjon
2 timers reduksjon
3-4 timers reduksjon
Ferjeavløsning og 50
minutters reduksjon
Økt regularitet og
kapasitet
Økt kapasitet i
transportnettet
Vurdering av planlagte infrastrukturprosjekt etter betydning for bo- og arbeidsmarkedet og
logistikksektoren i Sør-Rogaland.
Oppsummering
Veginfrastruktur
Standardheving av vegstrekninger som utgjør hovedkorridorene for godstransport til og fra
Sør-Rogaland som er mest betydningsfull for logistikksektoren:
-
-
E39 er den desidert viktigste transportkorridoren både sør- og nordover.
E134 kan få stor betydning for logistikksektoren i Sør-Rogaland, da E134 i kombinasjon
med Rogfast kan bli korteste rutevalg mellom regionen og Østlandet.
Transportkorridor Vest blir viktig som omkjøringsveg og tilkomst til Tananger/Risavika.
Ryfast vil i hovedsak få betydning for bo- og arbeidsmarkedet i Sør-Rogaland.
Bypakke Nord-Jæren spiller en viktig rolle for hvordan situasjonen for logistikkaktørene i
Sør-Rogaland vil utvikle seg i framtiden.
Jernbane
- Dobbeltspor på strekningen Sandnes-Egersund vil ikke bedre dagens situasjon for
godstransport i vesentlig grad, da det er få og korte krysningsspor på denne strekningen.
- Utvidet kapasitet ved Jernbaneterminalen på Alnabru, økt kapasitet på jernbanenettet
gjennom Oslo, samt oppgradering av Sørlandsbanen på strekningen Egersund2
Dersom traseen over Høg-Jæren velges
30
sak 20 perspektivanalyse næringstransport
Sak 20 – 2015 Perspektivanalyse av
næringstransporten
-
Kristiansand, er viktigst for å forbedre forholdene for godstransport med jernbane. Det er
mulig for jernbanen å ta en betydelig del av den forventede veksten i godstransport
mellom Sør-Rogaland og Østlandet. Dette avhenger imidlertid av at det ikke er
kapasitetsbegrensninger verken i jernbanenettet eller ved terminalene, samtidig som
regulariteten kommer opp på et akseptabelt nivå.
Jernbaneterminalen på Ganddal har ledig kapasitet til å kunne øke godsmengden betydelig.
Sjøtransport
For sjøtransport er det først og fremst volumvekst og omlegging av dagens logistikkmønster,
slik at en større andel av godset ankommer direkte til regionen i stedet for å rutes om havner
på Østlandet eller Sverige, samt større og mer effektive skip, som vil bidra til å øke
konkurranseevnen mot landtransport. For sjøtransport er det først og fremst volumvekst og
omlegging av dagens logistikkmønster, slik at en større andel av godset ankommer direkte til
regionen i stedet for å rutes om havner på Østlandet eller Sverige, samt større og mer
effektive skip, som vil bidra til å øke konkurranseevnen mot landtransport.
Risavika har betydelig uutnyttet kapasitet som gir en muligheter for vekst i
trafikk/godsmengde.
Utfordringer
Dersom tiltakene viser seg å ikke være tilstrekkelige for å ta unna trafikkveksten med
alternative transportformer til bil, vil regionen få en betydelig utfordring med køproblematikk,
som i særlig stor grad vil gå utover logistikkaktørene når godset skal distribueres.
Investeringene i veginfrastruktur fører imidlertid til uønskede effekter som at godstransport på
veg blir betydelig mer konkurransedyktig mot sjø- og jernbanetransport over stadig lengre
avstander, som forsterker trenden med at det meste av veksten i godstransporten til og fra
Sør-Rogaland kommer på vegnettet. Samtidig bidrar reduserte transportkostnader til en mer
spredt vekst, ved at det blir mer hensiktsmessig å ta i bruk rimeligere landområder i større
avstand fra eksisterende sentrumsområder. Vi ser allerede spor av at distribusjonsterminalene
flyttes ut til mot den urbane randsonen med tydelige konsentrasjoner rundt Ganddal, Risavika,
Skurve og for den matindustrielle klyngen ved eller nær Kviamarka i Hå.
Et våkent blikk for disse endringene og tett samhandling med regionale planprosesser vil være
viktig når en ser dette bildet.
3. Videre bruk av rapporten og publisering
Styringsgruppen forbereder nå et presentasjonsmøte for rapporten i Sør-Rogaland i uke 25.
I dette møtet vil rapporten bli presentert, og det vil også være forberedte kommentarer/
innspill fra aktørene på havne-/sjøtransport, vegtransport, jernbane og lufttransport.
Invitasjonene vil gå ut bredt til målgrupper som interessenter i segmentet næringstransport,
inklusive kommunene sine transportplan ansvarlige.
Videre bruk av denne rapporten sammen med Rogaland fylkeskommune/Statens Vegvesen sin
rapport om Godsstrømmer vil være med å gi et fakta- og situasjonsbeskrivende grunnlag for
det kommende arbeidet og innspill til neste rullering av Nasjonal Transportplan.
31
sak 20 perspektivanalyse næringstransport
Sak 20 – 2015 Perspektivanalyse av
næringstransporten
Forslag til vedtak:
1. Styret tar rapporten til orientering.
2. Styret ønsker at Greater Stavanger arbeider videre med de involverte for å sikre god
forståelse og beskrivelse av utfordringene og mulighetene for næringstransportaktørene.
Kristin Reitan Husebø
Adm. dir.
Birger Haraldseid
Mulighetsutvikler
Vedlegg:
Link til IRIS-rapport 2015/105 Perspektivanalyse for utvikling av transport- og logistikk‐
knutepunkt i Sør-Rogaland:
http://www.greaterstavanger.no/content/download/2632/21810/file/Perspektivanalyse%20S%
C3%B8r-Rogaland.pdf
32
sak 20 perspektivanalyse næringstransport
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
21.05.2015
1 av 7
Ansvarlig saksbehandler
Referanse
Direkte telefonnr.
Birger Haraldseid
/BH
90893186
Sak 21 – 2015 Invitasjon til deltakelse i TØI-prosjekt
1. Bakgrunn for saken
Transportøkonomisk Institutt (TØI) har invitert Greater Stavanger, de tre andre
storbyregionene (Osloregionen, Business Region Bergen og Trondheimsregionen) samt
transportetatene Statens Vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket til å delta som partnere om
en prosjektsøknad. Søknaden vil bli fremmet i forbindelse med den nye utlysningen fra
Forskningsrådet «Transport 2025». De øvrige aktørene har allerede gitt tilsagn om deltakelse.
Programmet Transport 2025 er omtalt slik på Forskningsrådets hjemmesider:
http://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/TRANSPORT/1254007797516/p1173268235938?
progId=1254000734898&visAktive=true
2. Prosjektets innhold
Søknaden skal fokusere på «Bærekraftig transport og næringsutvikling i storbyområder». I
Forskningsrådets programutlysning framgår bl.a. følgende:
«Prosjektene skal bidra til en helhetlig forståelse av transportsystemet og/eller endring
i transportsystemet. Helhetlig forståelse betyr i denne utlysningen at søkere må
relatere sitt prosjekt til transportsystemet og beskrive hvordan prosjektet vil bidra til
mer helhetlige løsninger for transportsystemet.
Endring innebærer at prosjektet på sikt vil bidra til nye transportløsninger til nytte for
næringslivet, offentlig sektor og/eller samfunnet for øvrig. Slike løsninger kan for
eksempel være nye tjenester eller produkter, prototyper, forretningsmodeller eller nye
organiseringsformer».
Det finnes mange makroanalyser om økonomiske effekter av transport, men disse dekker ofte
over variasjon i næringsstruktur og geografiske/regionale kjennetegn. Dette prosjektet vil
belyse samspillet mellom transport og næringsutvikling, og hvordan næringslivet påvirker og
tilpasser seg nye og forbedrete transportmønstre. Næringslivets framtidige behov analyseres
også, bl.a. hva som skal til når det gjelder transport for at næringslivet fortsatt kan være
konkurransedyktig.
Prosjektet vil gjøre bruk av registerdata, surveydata og transportmodeller som TØI allerede
besitter, vil analysere både person- og godstransport. TØI ønsker å søke et kompetanseprosjekt, og må da ha med partnere fra næringsliv og/eller offentlig sektor.
www.greaterstavanger.com
33
Sak 21 – 2015 Invitasjon til deltakelse i TØI-prosjekt
3. Finansiering og kostnader
Partnerne må bidra med kontantfinansiering som dekker 20 prosent av totalkostnaden for
prosjektet. Beløpet vil variere med antall partnere og totalt søknadsbeløp. Det vil være 5-7
partnere, og en medfinansiering på kr 50.000 per år per partner i tre år fra 2016. Dette vil
være innenfor de rammer som Greater Stavanger til nå har budsjettert med for næringstransportanalyser.
4. Direktørens kommentarer
Dette er en unik mulighet til å få videreført i en nasjonal sammenheng det arbeidet som til nå
er gjort i en regional sammenheng med Perspektivanalysen og rapporten om Næringstransport. Det forutsettes at vi kan bygge videre på det nær ti år lange regionale samarbeidet
om denne rapporten.
Henvendelsen fra TØI har vært drøftet i den regionale styringsgruppa for næringstransport,
ref. styresak 20 – 2015 om perspektivanalysen, og gruppa går sterkt inn for at vi må ta imot
TØI sin invitasjon. Styringsgruppa er for tiden slik sammensatt:
Birger Haraldseid – Greater Stavanger
Tormod Karlsen – Haugaland Vekst
Joachim Weisser – Rogaland Fylkeskommune
Bjarte Børtveit – Statens Vegvesen, Region Vest
Sigurd Ur – Logistikkforeningen og Nor Lines
Jan Håvard Hatteland – NHO Transport og Logistikk og Freja Transport & Logistics
David Ottesen – Risavika Havn
Kurt Ommundsen – Logistikkforeningen og Risavika Havn
Magnus Hodnefjell – Risavika Havn
Thor Thingbø – Sandnes Havn
Kjell S. Hauge – Terminaldrift Ganddal
Når vi får bedre kjennskap til hva som er prosjektets mer konkrete innretning og grenseflater
mot f.eks. kollektivtransport, vil styringsgruppa bli utvidet for å reflektere dette.
Styringsgruppa ønsket videre at TØI skal inkludere IRIS som en samarbeidspartner og
lokalkjent forskningspartner, noe som TØI allerede har stilt seg positive til å legge til rette for.
Forslag til vedtak:
1. Styret slutter seg til at Greater Stavanger deltar som partner i TØI sin søknad til
Forskningsrådet hvor innretningen er bærekraftig transport og næringsutvikling i
storbyområder.
2. Prosjektplan og budsjett innarbeides i Greater Stavangers handlingsplan og budsjett for
2016.
Kristin Reitan Husebø
Adm. dir.
Birger Haraldseid
Mulighetsutvikler
34
sak 21 deltakelse tøi forskningsprosjekt
Til
Kopi til
Styret
Dato skrevet
Side
20.05.2015
1 av 1
Ansvarlig saksbehandler
Referanse
Direkte telefonnr.
Tone Grindland
/TG
45 69 99 09
Sak 22 – 2015 Søknader om større kompetanseprosjekter
1. Bakgrunn for saken
Styret holdes løpende orientert om søknader som er sendt og utfallet av disse. Våren 2015 er
det sendt tre større søknader som et ledd i Greater Stavangers økte satsing innen kompetanse
og nyskaping. Søknadene bidrar til å nå målet om å gjøre Stavanger-regionen til en av Europas
fremste kompetanseregioner, samt bidra til nyskaping og innovasjon. Søknadene har sitt
utgangspunkt i følgende strategiske grep i Strategisk Næringsplan 2013-2025:
Kompetanse
- Utvikle samarbeidet mellom offentlig og privat sektor innen undervisning og opplæring
- Utvikle utdannings- og forskningsinstitusjoner av høy kvalitet
Nyskaping
- Stimulere til strategiske teknologisatsinger
- Etablere og videreutvikle vekstkraftige kompetansemiljø innen fremragende forskning
Internasjonalisering
- Fremme internasjonaliseringen av regionens næringsliv
- Videreutvikle internasjonale strategiske allianser
I denne saken redegjøres det både for programramme og for søknadene.
2. Tre programmer - tre søknader
De tre søknadene er sendt til ulike programrammer, nemlig Horisont 2020, ERASMUS+, og
Forskningsrådets mobiliseringsprosjekt for Horisont 2020.
Horisont 2020
Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på
drøye 80 milliarder euro i perioden 2014-20. Norge deltar som fullt medlem. Programmet
fokuserer innsatsen på tre felter:
-
-
-
Fremragende vitenskap: det europeiske forskningsrådet ERC, mobilitetsprogrammer,
fremtidsteknologier og infrastruktur.
Konkurransedyktig næringsliv: nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og
romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital, samt innovasjon i små og
mellomstore bedriftene (SMB).
Innovasjons- og forskning knyttet til samfunnsutfordringer:
www.greaterstavanger.com
35
Sak 22 – 2015 Søknader om større
kompetanseprosjekter
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Helse og demografisk endring
Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk og bioøkonomi
Sikker, ren og effektiv energi
Smarte, grønne og integrerte transportløsninger
Klima, miljø, ressursutnyttelse og råmaterialer
Inkluderende, innovative og reflekterende samfunn
Sikre samfunn
I tillegg til disse tre feltene kommer:
-
Science with and for Society
Spreading Excellence and Widening Participation
European Institute of Innovation and Technology
Prosjektet Greater Stavanger har søkt, er under feltet Fremragende forskning –
mobilitetsprogram. Prosjektet heter The Role of Universities in Innovation and Regional
Development. Prosjektsøknaden er et stort samarbeidsprosjekt mellom flere av universitetene
i The European Consortium of Innovative Universities, som UiS er del av. Kontaktpunkt på UiS
er Innovasjonssenteret ved professor Rune Dahl Fitjar. Greater Stavangers tiltenkte rolle i
prosjektet er å ha en PhD-kandidat sittende hos Greater Stavanger en dag uka for å forske på
hvordan Triangulum-prosjektet påvirker regionalutvikling og strategiske valg i regionen.
Søknaden ble levert i januar 2015, men ble avslått i mai samme år. Som den øverst rangerte
søknaden etter de som fikk finansiering har prosjektet blitt oppfordret av EU-kommisjonen til å
søke på nytt neste år. Om dette blir aktuelt kan Greater Stavanger vurdere deltakelse i ny
søknad.
ERASMUS+
EU lanserte høsten 2013 sitt nye utdanningsprogram Erasmus+. Programmet har et budsjett
på 14,7 milliarder euro for perioden 2014-2020, som er en økning på 40 prosent
sammenlignet med forrige periodes programmer. I budsjettet vil 77,5 prosent gå til utdanning
og opplæring, 10 prosent til ungdom, 1,8 prosent til sport og 3,5 prosent til en europeisk
lånegarantiordning for masterstudenter. En stor del av budsjettet for utdanning og opplæring
vil gå til mobilitet og læring utenlands for enkeltpersoner. Samarbeid mellom utdannings- og
opplæringsinstitusjoner, ungdomsorganisasjoner, bedrifter, lokale og regionale myndigheter,
samt tiltak for å modernisere utdanning og opplæring og fremme innovasjon, entreprenørskap
og sysselsetting er også prioriterte tiltak.
Erasmus+ samler EUs tidligere programmer for utdanning, ungdom og idrett i ett integrert
program. Sammenlignet med de foregående programmene har Erasmus+ en mer
tverrsektoriell tilnærming på tvers av utdanningsnivå, men også mellom utdanning og andre
sektorer. I Erasmus+ blir alle programaktivitetene organisert under tre hovedtiltak:
-
Mobilitet
Samarbeid
Policy
Greater Stavangers søknad, eMINDS, er en videreføring av prosjektsøknaden som ble avslått i 2014:
Entrepreneurship Living Labs for Business and Students. Prosjektfasilitator er tyske ATeNe KOM
GmbH. Partnerne i prosjektet er Universitetene i Stavanger, Karlstad, Aalborg, Barcelona, samt
Greater Stavanger. Prosjektet er tenkt som et 3-årig prosjekt. Prosjektet har til hensikt å
utvikle gode modeller for økt grad av kontakt og interaksjon mellom næringsliv og
universiteter.
Greater Stavangers rolle i prosjektet er å tilrettelegge for kontakt mellom næringsliv og
utdanningsmiljøer på universitetet. Aktuelle tema å ta opp er næringslivets bidrag i
36
sak 22 søknader kompetanseprosjekter 2015
Sak 22 – 2015 Søknader om større
kompetanseprosjekter
undervisning, dialog og hvilken kompetanse næringsliv etterspør og universitetet utdanner til,
samt næringslivets mulighet til å påvirke utforming og valg av pensum. Dersom prosjektet får
tilsagn, vil Greater Stavanger motta midler tilsvarende en 30 prosent stilling i tre år.
Tilbakemelding på søknaden ventes i juni 2015, og styret vil holdes orientert om utfallet.
Forskningsrådet PES2020 EU-nettverk
Forskningsrådet støtter etablering og drift av EU-nettverk. Åtte nettverk er godkjent og
starter opp arbeidet i 2015. Et mål med nettverkene er å bidra til økt mobilisering og
deltakelse fra norsk side i Horisont2020, gjennom økt kompetanse, bedre samarbeid mellom
nøkkelaktører, læring og deling av "good practice" og utvikling av allianser.
UiS ved EU-enheten UiS/IRIS/SUS/HSH/Polytec/MHS har sammen med en rekke samarbeidspartnere søkt og fått innvilget et nettverkssamarbeid for å mobilisere søknader til H2020
innen utvalgte klyngeområder på Vestlandet: energi, maritimt, mat, velferdsteknologi.
Greater Stavanger er partner i prosjektet og sitter i styringsgruppen. Greater Stavanger er
dessuten indirekte involvert gjennom The Norwegian Smart Care Cluster (ARENA), som også
deltar i samarbeidet. I Greater Stavangers handlingsplan for matrelatert arbeid 2014-2016
inngår dessuten mobilisering til H2020-søknad som ett av fire hovedmål.
I tillegg til UiS, Greater Stavanger og Norwegian Smart Care Cluster deltar også Måltidets
Hus, Blue Planet, IRIS, Høgskolen Stord/Haugesund, Business Region Bergen,
fylkeskommunene i Rogaland og Hordaland, Europakontorene for Vest-Norge og Stavangerregionen, samt flere andre aktører. Forskningsdirektøren ved UiS er prosjektansvarlig for
dette treårige prosjektet, hvor det skal fremmes årlige søknader om finansiering. Det tilfaller
ingen midler til Greater Stavanger gjennom prosjektet.
Hensikten med arbeidet er å posisjonere Stavanger-regionen i Europa, hente og dele
kompetanse, sikre finansiering samt få nettverks- og markedstilgang på den europeiske
arenaen. Greater Stavanger jobber nært med Stavangerregionens Europakontor både i dette
prosjektet og mer generelt i arbeidet med mobilisering til H2020.
Nettverket blir sentralt for at Greater Stavanger skal nå målene om å bidra til å sikre økt
mobilisering til Horisont 2020 spesielt innen mat, velferdsteknologi og smart-området.
Forslag til vedtak:
Styret tar informasjonen om de tre større søknadene som er sendt våren 2015 til
orientering.
Kristin Reitan Husebø
Administrerende direktør
Tone Grindland
Mulighetsutvikler – Kompetanse
37
sak 22 søknader kompetanseprosjekter 2015
Til
Kopi til
Styret
Ansvarlig saksbehandler
Referanse
Kristin Reitan Husebø
/KRH
Dato skrevet
Side
26.05.2015
1 av 1
Direkte telefonnr.
Sak 23 – 2015 Beredskap for høsten
1. Bakgrunn for saken
Saken er relatert til reforhandling av partnerskapsavtaler for Greater Stavanger og er tidligere
varslet i selskapets årshjul for 2015.
Formålet er å etablere en enkel oversikt over selskapets avtalemessige forpliktelser og at
denne, om nødvendig, skal kunne anvendes som beslutningsstøtte ved eventuell vesentlig
endret tilslutning til partnerskapsavtale for 2016-2019. Dette gjøres av forsiktighetshensyn,
som en administrativ beredskap.
2. Tilnærming
Greater Stavangers regnskapsfører, Kjell Haver Regnskapsservice AS, vil være ansvarlig for å
kartlegge avtalemessige forpliktelser innen følgende områder:
-
ekstern finansiering
kontorhold
samarbeidsprosjekter
konsulentoppdrag
tjenesteleveranser
m.v.
Oversikten som utarbeides vil inneholde informasjon om: avtalepart, økonomisk forpliktelse,
tidspunkt for inngåelse og vilkår for endring og/eller terminering, samt om det er andre
forpliktelser eller forhold av vesentlig betydning knyttet til avtalen.
Forslag til vedtak:
Saken tas til orientering.
Kristin Reitan Husebø
Adm. dir.
www.greaterstavanger.com
38